røde kors avisa nr 2 - 2012

Nr. 2 – 2012 – årgang 23 – INFORMASJONSAVIS

SOG

N O

G FJO

RD

AN

E

GRETE FAREMO PÅ NATTE-VANDRINGSide 11

JUBILEUMx 3Side 28

TIL TOPPSSide 12 og 13

FERIE FOR ALLESide 6 og 7

BEREDSKAP BASERT PÅ EIT PRINSIPP OM SAMVIRKETEMA

Samvirke

2 RØDE KORS AVISA 2012

Tilsette ved distriktskontoret:

Dag Hovland Dagleg leiar57 72 31 32908 94 [email protected]

Lis Maria MunkvoldOpplæring57 72 31 33

[email protected]

Reidun SørefjordLokalforeiningar57 72 31 34917 47 [email protected]

Christian VikUngdom57 72 31 35906 19 [email protected]

Bente NilsenHalvorsenOmsorg57 72 31 36481 42 [email protected]

Henning Hellebust

Hjelpekorps57 72 31 37900 58 [email protected]

Margunn MasdalInformasjon ogkommunikasjon57 72 31 38952 07 [email protected]

904 74 445

Beredskap/

RØDE KORS AVISA SOGN OG FJORDANEAnsvarleg utgjevar: Sogn og Fjordane Røde Kors, Langebruvegen 28, 6800 Førde. Tlf. 05003. I redaksjonen: Dag Hovland, LisMaria Munkvold, Reidun Sørefjord, HenningHellebust, Bente Halvorsen, Christian Vik, ogMargunn Masdal. Annonsar: Fakturerings-service Sør AS. Layout/produksjon: FirdaMedia AS Sats, repro og trykk: Sogn ogFjordane Avistrykk. AS. Opplag: 42 000.

EINSKILDPERSONAR sitt initiativ og vilje tilhandling basert på frivillig innsats viser seglike viktig i dagens samfunn som det var då

Henry Dunant i 1859 påeige initiativ organiserteredningsarbeid oghumanitær hjelp påslagmarkene omkringSolferino i nord Italia.Dette vart og starten påden internasjonale RødeKors-bevegelsen. Hen-dingar som 22. juli 2011og orkanen «Dagmar» 2.juledag har på nytt vistkor sårbart samfunnet

vårt er, og kor avhengige vi er av eit godtsamarbeid mellom frivillige og profesjonellehjelpeapparat.

VI HAR TRULEG eit av verdas beste helsevesenkombinert med effektive nasjonale og kom-munale redningstenester. På tross av detteser vi at disse raskt kjem til kort når størresituasjonar oppstår. Ei av erfaringane ein kantrekke frå disse hendingane er at det handlarom samarbeid. Det er dette vi har valt som

tema for denne utgåva av Røde Kors avisa -samvirke.

BEREDSKAP I VID FORSTAND er det dettehandlar om. Det handlar om å vera førebuddog handle dersom ein kjem ut for større ellermindre hendingar. Med rett førebuing ogkunnskap kan ein redusere skade og bergeliv. Uansett kor gode offentlege tenester vihar, vil disse bruke tid på å nå fram. I praksiser det dei som tilfeldigvis er på staden somkan gjere ein forskjell ved for eksempel åkunna livreddande førstehjelp. Det er eit målfor organisasjonar som Røde Kors å lære flestmuleg opp til grunnleggjande førstehjelp ogorganisering av lokal, frivillig beredskapgjennom våre hjelpekorps og omsorgstenes-ter.

EI VIKTIG ERFARING etter orkanen i julehelgaer at varslings, og kommunikasjonssystemavåre er sårbare. Telefon og mobiltelefon varnede over lengre tid. Denne erfaringa tek vino konsekvensen av og styrkar våre interneradiosamband. Brot i kraft-, telenett og veg-samband må vi rekne kan skje spesielt i eks-treme vêrsituasjonar.

Også dette året har hjelpekorpsa i fylket vårtdelteke i mange rednings og leiteoppdrag.Ettersøk etter sakna personar er aukande og iaukande grad kan det ha samanheng medkorleis vi løyser behova innan psykisk helse-vern.

JULEFEIRING STÅR FOR DØRA og «Einsemdtek ikkje juleferie». Det er dessverre eitaukande fenomen ikkje berre blant eldre,men også blant barn. Dette siste er ei utvik-ling som utfordrar oss alle. Fattigdom er og ihøgste grad tilstade i vårt samfunn. Eit signalom dette viser behovet for Røde Kors sitt til-bod «Ferie for alle», som no har langt fleiresom ynskjer å delta, i forhold til kva vi har res-sursar til å gjennomføre.

VI ER GODT INNE i adventstida og førebuingtil Jul er for mange av oss godt i gang. Ei spe-siell takk til alle aktive som kvar dag tek av sifritid og gjer ein fantastisk frivillig innsats. Påvegne av Sogn og Fjordane Røde Kors ynskjereg alle ei riktig god jul!

Odd Erik LoftesnesDistriktsleiar Sogn og Fjordane Røde Kors

Beredskap – det handlar om «samvirke»

Nye tal frå forskingsstiftinga FAFO syner attal fattige barn aukar i Noreg. Frå 50 000 i2005 til 100 000 i 2011. Det er eit trekk isamfunnsutviklinga som uroar Røde Kors.

Barn som er i familiar som slit økonomisk, ogsom har vore fattige lenge, får ofte ikkje veremed på arena som jamn aldringar får, slik burdedet ikkje vere. Nyttårs ønskje frå Røde KorsOmsorg i Sogn og Fjordane er at fleire må sjådesse barna.

Det er kommunane som har ansvar for å hin-dre fattigdom mellom sine innbyggarar. Einsle-ge forsørgjarar, og familiar med låg eller ingainntekt er dei mest utsette gruppene. Behova ermange og ulike. Det kan vere ein PC til bruk iskulearbeid, det kan vere medlemskontingentog treningsavgift i idrettslaget, eller vere med

på aktivitetar som kino, symjehall, klatring, skiog skøyter.

Gjensidigestiftinga sine «Julegleder forbarn» skal gje ei ekstra merksemd til barn somav ulike årsaker lev i ein vanskeleg livssituasjon.Det å kunne oppleve ei heilt vanleg jul er ikkjesjølvsagt for alle.

Røde Kors i Sogn og Fjordane har søkt ommidlar for 300 barn og lokalforeiningane harmotteke 174 000,- som berre skal gå til barn.Det kan vere ei fin julegåve, eit julearrangementeller ein romjulstur til eit badeland o.a.

Lokalforeiningane tar kontakt med kommu-nar og institusjonar for å avdekke kvensom har mest behov i sin kommune. Deter 3. året at «Julegleder for barn» erarrangert og det er kun positivt at barnblir sett og gjort stas på.

Nyttårsønskje

LEIAR

Christmas Tree and Gifts

RØDE KORS AVISA 2012 3

Norsk beredskap er basert på eit samvirkeprinsipp. Alle relevanteetatar, verksemder og organisasjonar skal stille tilgjengelegmannskap og ressursar til disposisjon i ein krisesituasjon.I det daglege fungerer denne modellen godt. Røde Kors Hjelpekorp iSogn og Fjordane har kvart år omlag 50 redningsaksjonar, som normaltvert leia av politiet og som ofte òg involverer helsevesenet. Her er detklare roller, etablerte rutinar og god samhandling.

Òg ved krevjande hendingar, som orkanen Dagmar, ser vi eit godtsamarbeid mellom Røde Kors, kommunar og andre beredskapsetatar.Men 22. juli blei ifølgje kommisjonen «historia om ressursar som ikkjefant kvarandre». Kvifor vart det slik?

- Eg skal vere forsiktig med å gje bastante svar, men éin av grunnanevar trulig at 22. juli for lenge blei ein rein politioperasjon, og ikkje someit samvirke av ulike delar av beredskapen. Dersom svara etter kommi-sjonsrapporten kun blir å styrke politiet sin beredskapsevne, risikerer viå gjere den same feilen om igjen, seier Sven Mollekleiv, president i Nor-ges Røde Kors.

Samvirke mellom frivillig og offentlegSamvirkeprinsippet kan bli like naturleg i den humanitære beredskapen,om det offentlege opnar seg for dette. I ein forskingsrapport frå Trønde-lag Forskning og Utvikling (TFoU) slær dei fast at praktisk tilretteleg-ging er det viktigaste kommunane kan gjere dersom dei vil auke den fri-villige innsatsen på pleie- og omsorgsområdet.

- Tilrettelegging kan gjerast på mange ulike måtar i kommunanerundt omkring, seier seniorforskar Marit Solbjør, TFoU. - Men mykjehandlar om å organisere og koordinere arbeidet, tilby ein fysisk stad åvere og gje eit visst økonomisk handlingsrom.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har gjennom sitt embetsprosjektSjumilssteget, invitert kommunane til auka samarbeid med frivillige lagog organisasjonar i lokalmiljøet. Problem som barn og unge opplever, erikkje delt inn i fagområde, forvaltningsnivå eller kontor. Utfordringa erå sjå heile barnet, 24 timar i døgnet. Gjennom gode samarbeid kan òglag og organisasjonar bidra til barns beste.

Samvirke mellom organisasjonarDet er naturleg i eit fylke som vårt å tenkje at det kan bli eit større sam-virke mellom dei frivillige organisasjonane. Samarbeidet mellom lokaleturlag og Røde Kors i å integrere gjennom felles turarrangment, er eitgodt døme. Turlaga sin unike kompetanse på gode turar i nærnatur,saman med Røde Kors sitt humanitære engasjement gir begge organisa-sjonane noko meir.

Frivillig kraftDet er ikkje muleg, særleg ikkje i eit fylke som vårt, å bygge ut eit offent-leg beredskaps apparat slik at det til ein kvar tid kan møte alle situasjo-

nar. Dei første minutta er kritisk for å redde liv, i desse minuttane er detvanlege folk som er tilstade. Når eit hjarte stoggar, kan næraste ambu-lanse tidelgast vere framme etter 10 minutt. Liv kan reddast om nokonav dei som tilfeldigvis er tilstade kan gi nødvendig førstehjelp.

God omsorg for barn og eldre er òg ein del av vårt felles samvirke. Nårhjelpebehova aukar, og det offentlege tilbodet ikkje strekk til, må detmedmenneskelege og humanitære engasjementet hos folk flest utløy-sast.

Dette er kjernen i det frivillige, og som var ideen bak Røde Kors sidan1859, nemleg kvar einskild si evne og vilje til å stille opp for medmennes-ke som treng det.

[email protected]

Samvirke

Fakta | Tiltak for å auke samvirket■ Beredskap i redning og søk, humanitære beredskap for medmenneske er viktig for trygge og gode samfunn. Her er nokre tiltak som aukar sjansane til at ressursane finn kvarandre:

■ Bruke både offentlege og frivillige ressursar. Det er den samla responskapasiteten som tel, og god kommunikasjon mellom einingane er avgjerande. Det er eit paradoks at det framleis ikkje føreligg planarfor når og korleis dei frivillige organisasjonane skal inn i det nye naudnettet.

■ Tydeleg rolleavklaring. Røde Kors skal kunne gje ein heilskapleg respons – med både søk, redning ogomsorg – men skal uansett finne rolla si gjennom avklaring med relevante styresmakter.

■ Frivillige organisasjonar må gå inn i alle kommunale beredskapsplanar. Røde Kors har allereie eit sliktsamarbeid med mange kommunar, men framleis er det fleire av våre 28 lokalforeiningar som ikkje har eitslikt samarbeid.

■ Samarbeid krev samhandling. Skal frivillige organisasjonar vere ein del av kommunen sin beredskap,må det også vere felles øvingar – slik at den samla responsen blir god.

■ Satsing på førstehjelpsopplæring. Fleire av oss bør kunne det grunnleggande som er naudsynt for åredde liv.

■ Kommunal koordinering. Kommunane bør samarbeide med dei frivillige og koordinere tiltak og leggertil rette for kontor og møteplassar.

De frivilliges organisasjoner er en bære-bjelke i norsk beredskapsarbeid. Sjelden

har verdien av frivillig engasjement og enkelt-personers initiativ vært vist tydeligere enn iminuttene etter eksplosjonen i regjerings-kvartalet og på og ved Tyrifjorden 22/7

22. juli komminsjonen


Fakta | Barnekonvensjonen■ FN sin konvensjon om barn sine rettar var vedteken av deiForeinte Nasjonar i november 1989. Noreg signerte denne kon-vensjonen 8. januar i 1991.

■ FN sin barnekonvensjon inneheld 42 punkt som seier kva forrettar alle barn har. Konvensjonen går utanpå nasjonale loverog det er difor interessant at Fylkesmannen i Sogn og Fjordanevil bruke barnekonvensjonen som eit instrument som kan nyt-tast i kommunal planlegging for barn generelt og for barn somhar særskilde behov.

■ Gjennomføring av konvensjonen vert overvaka av FN sinbarnekomité, som jamleg evaluerer tilstanden i dei einskildemedlemslanda og kjem med tilrådingar og observasjonar. Kon-vensjonen er svært omfattande, og dekker dei fleste aspekt inn-anfor barn sine rettar til liv, utvikling, vern og deltaking.

■ Dei sju stega i fylkesmannen sitt embetsprosjekt:

Medverknad ......................................................................art 12

God omsorg ......................................................................art 18

Særskild vern og støtte ......................................................art 20

Vern mot overgrep ............................................art 19, 34 og 36

Fullverdig liv ......................................................................art 23

God helse ..........................................................................art 24

God utdanning ........................................................art 28 og 29

7milssteget – barnekonvensjonen i pra- Sjumilssteget, seier fylkesmannen i Sognog Fjordane, Anne Karin Hamre – handlarom å setje i verk FN sin barnekonvensjon ikommunane i Sogn og Fjordane. Verdser-klæringa om menneskerettane seier at barnhar rett til spesiell omsorg og hjelp.Fylkesmannen har utfordra alle dei 26 kommu-nane om å bli med i Sjumilssteget. Dette prosjek-tet kan hjelpe kommunane med å gjere artiklanei konvensjonen til konkrete planar og til å kvali-tetssikre tenestene til barn og unge.

Vaktarar av Genève konvensjonaneFrå Røde Kors si side, og som vaktarar av alleGenève konvensjonane, er dette oppløftande.Barnekonvensjonen gir barn særlege rettar i kraftav å vere barn. Konvensjonen er teken inn i lovaom menneskerettane og gjeld som norsk lov. Detbetyr at Sogn og Fjordane også må følgje konven-sjonen sine plikter i å ta vare på barn sine rettar.Sjølvsagt, men ikkje alltid

I følgje barnekonvensjonen har alle barn retttil å gå på skule, rett til kvile, fritid og leik og retttil å seie si meining i alt som vedkjem dei. Kom-munane er i gong med å kartlegge status innanforsju hovudområde og resultata blir verdfulle ividare arbeid. Gjennomføring

Eit døme på sjumilsstegarbeid er i følgje fyl-kesmannen ”Det tverrfaglege møtet”. Problemsom barn og unge opplever, er ikkje delt inn i fag-område, forvaltningsnivå eller i kontor. Utfor-dringa er difor å sjå heile barnet. Frivillige orga-nisasjonar

Sjumilssteget inviterer til å auke samarbeidetmellom kommunane og frivillige lag og organisa-sjonar i lokalmiljøet. Fritida er ein stor og viktigdel av barn og unge sitt liv. Og fritida er svært ofteorganisert gjennom frivilligheit i organisasjonar.

[email protected]

EIT FULLVERDIG LIV: Fritidaer ein stor del av borns liv.

Sara Gjertsen på tur med Barnas Røde Kors i Olden.

BARNEKONVENSJONEN: Seier at barn har krav på særskilt vern fordi dei er barn.


- Barnekonvensjonen er verdssamfunnet sine mål om korleis barnskal vekse opp, seier Berit Flæte Arntsen, leiar i Distriktsrådomsorg i Sogn og Fjordane.

- Konvensjonen er det dokumentet som er aller best eigna til å måle segmot. Det er viktig at mange stiller seg spørsmålet, har barn og unge i vårkommune ein oppvekst som er i tråd med måla i konvensjonen, seierArntsen.

- Barnekonvensjonen i praksis er ein unik sjanse vi som samfunn hartil prioritere, organisere og legge til rette for at allebarn skal få ein god oppvekst, seier Arntsen. For RødeKors er sjølve verdigrunnlaget i konvensjonen sværtviktig. Verdigrunnlaget gjeld ikkje berre for stat, fylkeog kommunane sine tenester. Verdiane er universelle,dei vedkjem oss alle og noko vi som einskildmenneskei våre ulike roller i samfunnet kan bruke til å guide ossi prioriteringar og val.

Å vekse opp i Sogn og Fjordane har mange fasettar.Dei mange gode skuleresultata syner at det er godelæremiljø barn og unge er ein del av. Mange syner ogsågode prestasjonar i idrett og kultur, noko som forteloss at det er kvalitet og mangfald i fritidstilbodet. Påden andre sida aukar tal barn som veks opp i økono-misk fattigdom, einsemd mellom unge aukar og psy-kiske problem hos unge påverkar livskvalitet og helse.

- Røde Kors sitt utgangspunkt er å hjelpe sårbare barn og unge, seierArntsen. Vårt spesielle fokus på oppvekst er eit døme på det. I Sogn ogFjordane er ofte det å gi hjelp til ein, å gi eit tilbod til fleire. Leirane og«Ferie for alle» på Haugland har lært oss kor viktig det er at alle barn fåroppleve fritid og leik gjennom ferie.

Kva sa dei?Kommunepolitikken har eit stort ansvar i å legge føringar og standardarfor dei mange som i sitt arbeid skal forme hjelp til sårbare barn og unge.Røde Kors opplever at fylkesmannen har gitt politikarane ein sjanse til åstadfeste Barnekonvensjonen sine mål som eit verdigrunnlag i sin kom-mune.

Kor viktig er det at Sjumilssteget vert politisk forankra i kommunane?- Vi ser det som viktig med politisk forankring for det vidare arbeidet

med barnekonvensjonen, seier fylkesmannen. Vi erfarer at politisk for-ankring legg føringar for kommunen som tenesteytar til innbyggarane. -I kva grad den politiske forankringa er gjort i arbeidet med kartleggingavil vere avgjerande for vidare kommunal satsing på barn og unge.

På samling av Sjumilssteg-koordinatorane i kommunane, var føl-gjande spørsmål stilt til nokre av deltakarane.

Er barnekonvensjonen eit godt utgangspunkt for å arbeide med barnog unge?

– Ja svarte dei, samstundes er sjansane våre til å fylle målsettinga blittmindre dei seinare åra. Når kommunane treng å spare pengar, er det res-sursar som ungdomskoordinatorane som forsvinn. Kanskje den som harbest oversikt over livs-vilkåra hos barn og unge i kommunen.

Frå Røde Kors sin ståstad

RK BINGO

Ein utløysandefaktor for å

engasjere seg som fri-villig i humanistiskarbeid er: Slik kan viikkje ha det. Dette måeg gjere noko med.

aksis

SJUMILSSTEGET: Fylkesmann Anne Karin Hamre.


Elleville ungar kappast om å gjere karstykkje frå badebryg-ga på Haugland. Det er ikkje strålande sol og flust med var-megrader, men på ferieleir er det ikkje så viktig med sol-steik, berre ein har det moro saman med gode vener.

Ferieleiren har mykje meir å by på enn badebrygga. Haugland kanby på det meste når det gjeld sommaraktivitetar på land og sjø.Her skal det jaktast på fisken i fjorden og kappast i kano. På kvel-dane skal det dansast på diskoen, hyggje seg med sommarkino oglure seg til eit slag kort på romma etter rosignalet.

Ferie er å finne ein besteven- Vi likar å vere i lag heile tida, seier Johanne frå Hyllestad ogKamilla frå Florø. Desse to jentene har blitt hjertevener på ferie-leiren. Det var ein ”bli kjent leik” som starta denne spesielle venn-

skapen og påferieleiren er deisom Tuppen ogLillemor. – Detfinaste er å veremed Johannekvar einaste dag,seier Kamilla. –Kamilla er så

grei, seier Johanne. – Vi likar å spele brettspel og sånn og så likarvi å padle kano. Kamilla og Johanne gler seg til laurdag, då skaldei få kjøre tube etter båt.

Ikkje har dei tid til å bli kjende med gutane heller, for tida i lagmå nyttast godt. Dei frivillige ferievertane er populære. – Dei erkjekke og finn på så mange morosame ting, det er jentene einigeom. – Per Inge er vår favoritt, seier Kamilla og Johanne. – Han tul-lar med oss og det er moro. Johanne Nord Løland og KamillaIndredavik

Moro på ferieleir

HJERTEVENER: Johanne Nord Løland og Kamilla Indredavik fann kvarandre på ferieleir.

BINGOKVELD: Røde Kors sin generalsekretær, Åsne Havnelid, vitja Ferie for alle på Haugland og fekkmed seg fine opplevingar. Haugland og vestlandet baud seg fram på sitt aller beste, med strålande sol ogskyfri himmel. Åsne fekk møte gjestar og frivillige ferievertar.

Fakta | Ferie for alle■ Ferieleir for barn på Haugland starta i 1985. I snart 30 år harbarn i alderen 7 til 15 år frå heile fylket vore Røde Kors sinegjestar ei veke om sommaren. I år var det 36 barn som deltok,mange saman med følgje.


Ellinor er ein av mange som år etter år stiller opp som frivillig ferievert på ein av Sogn og Fjordane Røde Kors sine humanitæreferietilbod.

Det er slike som henne som gjer at Røde Kors kan skape ekte feriegledeog - minne for så mange.

Tre veker med humanitære ferietilbod er gjennomført. Dei frivilligeferievertane har gjort jobben. Timevis med ferieglede har dei skapt forgodt over 200 personar. Dei aller fleste barn og unge, men også foreldreog følgjepersonar har fått dele gleder med sine.

Kor mange barneleirar har du Ellinor vore frivillig på?- Åtte, seier Ellinor Espedal, som berre er 23 år. - Får eg lov å komme

attende, er målet å vere frivillig ferievert i minst 10 år.Kvifor?- Det er koseleg og spennande å møte nye folk, seier Ellinor. Leir-

leiinga er alltid greie folk og eg vert møtt på ein god måte av kollegiet avfrivillige. Så er det ungane då. – Dette er deira ferie. - Det er viktig formeg at dei har det godt.

- I år brukar eg ikkje av ferienmin, seier Ellinor. - Eg er helsefag-arbeidar i Fjaler kommune og nohar eg sovande nattevakt. - Diforkan eg kombinere, på jobb omnatta og frivillig ferievert på dagen.

Frivillig magi

DET GODE VERTSKAPET: Ellinor Espedal. Etterå ha vitja leirene og «Ferie for alle» nokre år, ser

ein tydelegare denne frivillige magien. Alledesse som kjem att som frivillige år etter år, som

bruker av ferie og fritid til å vere vertskap forgjestane på dei humanitære ferietilboda våre.

Slik svarte trillingane Ytrøy Viborg, somblei skulejenter no i haust..

MALIN: Ferie det er fri frå barnehagenog reise vekk frå huset vårt. Kjekt på ferieer å bade i det store bassenget, perling,sove på hotellet, stå opp om morgonen,og så likar eg sol og varme. Eg er blittkjent med ei anna jente. Mamma synesdet er kjekt med snille barn.

SILJE: Ferie er å gå på musikkverkstadog reise bort frå huset vårt. Kjekt på ferieer å symje i bassenget. Eg kan å symje.Mamma lærte meg det i går. Det allerkjekkaste er å vere i bassenget. Eg harikkje blitt kjent med nokon gutar. Eg vilikkje ha kjærast, eg vil ha mamma.

ANJA: Ferie er å reise vekk. Reise på tur itelt. Når det er ferie låser vi døra i barne-hagen, men først hadde vi kosekveld ogpizza. Det er mykje grining i barnehagen,no har eg slutta der. Det er kjekt å verehøgt oppe i stigen ved senga mi påhotellet. Eg har ikkje fått nokon kjærastpå ferie, men eg har ein i barnehagen.. Eger blitt litt ven med ei anna jente. Eg harbegynt med fotball og skal nok begynnepå Sogndalslaget.

12 år gamle NIGINA USBEK (t.v) fråFlorø svarte slik: Ferie det er å møte nyefolk. Eg har blitt ven med RAHINAMALI. Ferie er å komme til nye plassar ogsove i andre senger. Lyset, sola og var-men er også ferie. Å gjere nye ting erogså ferie, eg har aldri vore i kano før. Herpå Haugland blir nok min ferie i år, restenblir å satse på Sørstranda. Det er kjekt åvere saman med familien, samstundessom det er fint at vi ikkje er saman heiletida. Male T-skjorte er supert, men kjek-kast er det å bade i bassenget. Gutar ..kanskje, eg seier ikkje meir.

MICHAEL OLEKA 6 år og skulegut ihaust: Ferie er å vere på tur og ikkje vere ibarnehagen. Det er å sove i ei anna sengog sleppe å legge seg tidleg. Det er littskummelt å ligge i øvste senga og måtteklatre opp i stigen. Det er kjekt å ete godmat, symje og ro. Det er vanskeleg å ro,men eg klarte det til slutt. Eg er blitt kjentmed nokre jenter, dei er ikkje så veldigfine, men det er kjekt å leike med dei. Detkjekkaste var å vinne i bingo!

Kva er ferieog kva er det som er moropå ferie?

Når måsen held spetakkel, sjøen ligg blank og flat og unganekjem saman i fjæra for å spele fotball i sommarnatta, då er detverkeleg ferie.

Tysdag 26. juni enda dagen med ein vakker solnedgang, lun kveld ognærgåande mygg. Men myggen fekk det travelt med å følgje ivrige ungarsom sparka fotball. Litt irriterande er det å vasse ut i sjøen for å henteballen. Det blir fort nokre sleivspark, når fotballbana hallar ned motfjæra. Men det gjer ingenting, for sokkar og sko tørkar over natta.

Det er mykje å vere med på. Fisking, padling og bogeskyting for densom likar å røre på seg. For dei som vil ha ei stille stund, freistar det åmale si eiga ferie T-skjorte, lage seg eit smykke, eller pusle med lego.

Kjekt og kjekkastDei aller fleste tykkjer at noko av det kjekkaste er å bade i bassenget.Kvar ettermiddag kan alle nyte det flotte badeanlegget. Vassklia får dettil å kitle i magen og fleire har som mål å lære seg å symje. På slutten avveka lokkar det ein tur med hest og vogn og på avsluttingsfesten fredagskal dei grille heile fiskefangsten frå tolmodige timar på brygga med fis-kestang.

Fotball i sommarnatt


Amal Ibrahim er ny i Førde. Medarabisk som utganspunkt, er detlett å førestille seg at ting kan ta tidfør ein får oversikt. Men Amal harfått sin eigen guide inn i det sær-norske.

Amal Ibrahim er 20 år, elev på Øyranevidaregåande skule. Ho bur saman medmor og er ein av sju søsken og ser opti-mistisk på framtida. Ho og familienhennar kom til Førde for knappe to årsidan. Det var gjennom skulen at hovart kjent med ordninga flyktninggui-de. Guiden hennar er Dunia Abdi fråSvelgen og saman er dette full klaff. Detstogga ikkje der. Kvifor vere to når deikan vere tre, tenkte Dunia og invitertesøstera til Amal, Halima på 23 år medpå laget.

- Vi snakkar masse, går på tur og gjerandre heilt vanlege ting, seier Amal. - Vihar mange spørsmål og Dunia prøver åsvare oss så godt ho kan. - Ho er tolmo-dig og veldig snill. – I starten hadde vimange spørsmål om mat. – Eg hugsarat vi lurte på om vi kunne ete iskrem..Heldig vis kan vi det! – Det er ein delmat vi ikkje kan ete. - Mat som inne-held svinekjøt eller spor av svin, kjøtsom ikkje er slakta på vår måte. – MenDunia har synt oss korleis vi kan lese påemballasjen og finne ut dette på eigahand.

Amal og Halima sitt morsmål er ara-bisk, det kan ikkje Dunia. Difor må deisnakke norsk saman. Det er både på iltog godt. Det kan ta tid før dei forstårkvarandre, men i følgje Dunia så plardei alltid finne ut av det.

- Eg brukar 2-3 timar kvar dag pålekse, seier Amal. – Det gjer at eg ikkjehar så mykje fritid som eg kunne, om eghadde vore flinkare i norsk. – Både egog syster mi likare å lese, ja vi likare ågår tur også, du skjønar, vi er vel vandemed å gå. – Å vere saman som vener erdet aller beste og Dunia er ei morosamog grei jente å vere med, seier Amla.

- Førde er ein god plass å bu, seierAmal og fortel om mange nye vener påskulen. Begge systrene drøymer omyrke innan helse og omsorg, om åkunne studere og om å høyre til i Førde.

Ein flottintro

- Eg såg ein plakat om Flyktningguide i Førdesentrum og tenkte at det kan eg jammenvere.Slik vart Dunia Abdi, frå Svelgen frivillig flyktnig-guide i Røde Kors. Ho er 19 år gamal, skuleelev ogbur på hybel i Førde saman med systera si. Duniaer flyktningguide for 20 år gamle Amal som komtil Noreg for knappe to år sidan.

– Heime hos oss i Svelgen har vi alltid hattvidopne dører for folk som er nye i Noreg, seierDunia. – Spesielt far min, han er til sine tider vel-dig open og imøtekommande. – Du kan seie at deter ein tradisjon heimafrå som eg fører vidare.

- I starten av jobben min som flyktningguidetrudde eg at vi måtte møtast heilt etter oppskrifta,men no har vi det litt lausare og meir spontant,seier Dunia. - Det hender at Amal har for mykje ågjere så vi må finne ein annan dag.

- Når vi skal vere tre saman må vi tilpasse ossendå meir.

– Vi snakkar berre norsk med kvarandre, detgår heilt greitt.

- Eg kan ikkje eitt ord arabisk, seier Dunia.- Det tek tid å finne ut av ting, anten det er mat,

framgangsmåte eller ord og utrykk på norsk, seierDunia. - Eg hugsar ei historie som far min fortal-de, frå då han for lenge sidan kom til Noreg. Han

Lagar dørstokkane lågareI SOFAKROKEN: Det er fint å vere to, men kjekkare å vere tre. Flyktningguide Dunia saman med Halima og Amal.


Fakta | Flyktningeguiden

■ Flyktningguiden er ein bærebjelke i Røde Korssitt migrasjonsarbeid i Noreg. Aktiviteten harvore drive i over 10 år og driven på om lag 90 sta-dar over heile landet. Flyktningguiden er òg defi-nert som ein nasjonal kjerneaktivitet i Røde Kors.

■ Aktiviteten sitt formål er å fremje inkluderingav nyleg busette migrantar i norske lokalsam-funn.

KVA ER EIN FLYKTNINGGUIDE?

■ Flyktningguiden skal fremje sosial inkluderingav nyleg busette migrantar i Noreg.

■ Aktiviteten gir deltakarane ein sjanse til: Åpraktisere norsk Å utvide sosiale nettverk Fåkunnskap om lokalsamfunnet På sikt, engasjereseg i frivillig aktivitet i lokalsamfunnet

■ Aktiviteten bør som hovudregel omfatte éin-til-éin kopling mellom deltakar og frivillig og kani tillegg innehalde fellesarrangement.

■ Koplinga har eit avgrensa tidsperspektiv, van-legvis 9-12 månader, der guide og deltakarmøtast jamleg etter nærare avtale.

KVEN KAN FÅ FLYKTNINGGUIDE?

■ Aktiviteten bør i første rekke gjevast til nylegbusette flyktningar og personar som er foreinamed familien sin. Aktiviteten kan òg gjevast tilarbeidsinnvandrarar.

FLYKTNINGGUIDE:

■ Alle guidar må gjennomføre obligatorisk opp-læring for frivillige i Røde Kors og i fleirkultureltarbeid. Det er utarbeidd instruks for Flyktning-guide

■ Alle guidar får tilbod om minst éi samlingmed andre guidar i løp av guideperioden for åsikre fagleg oppdatering og erfaringsutveksling.

■ Alle deltakarar får informasjon om Flyktning-guiden direkte av Røde Kors i forkant avkoplingsmøtet

■ Flyktningguiden blir drifta gjennom RødeKors lokalforeining

FRIVILLIG: DuniaAbdi (t.h) frå Svel-gen jobbar somflyktningeguide iFørde. Her samanmed Flyktningegui-de-koordinatorTorun Lucassen.

og nokre kompisar kjøpte eit krydder som deitykte smakte så godt. Men dei kom i stuss på kvakrydderet heitte på norsk. Etter å ha diskutert littkom dei fram til at krydderet heitte «Vil du ha»for det hadde kjøpmannen sagt då dei betalte sist.Men du veit dette vart heilt feil, så krydder komdei ikkje heim med den dagen.

– Det gir meining å bruke tid på andre, seierDunia

- Planen min er å utdanne meg innan sjuke-pleie, seier Dunia. – Så vonar eg at det er jobb tilmeg heime i Svelgen. – Familien min er viktig formeg og folk i Svelgen er svært inkluderande, såheim vil eg , avsluttar Dunia.


ASKVOLL

AskvollVeterinærkontor

6980 ASKVOLLTlf. 481 27 075

ASKVOLL

5745 AURLANDTlf. 57 63 20 80

BrødreneSønnerheim A/S

5745 AURLANDTlf. 57 63 34 74

VatnahalsenHøyfjellshotell

5718 MYRDALTlf. 57 63 37 22

BALESTRAND

Balestrandkommune

Helse og Sosial6898 BALESTRAND

Tlf. 57 65 12 00

Midtnes Hotel6898 BALESTRAND

Tlf. 57 69 42 40E-mail: [email protected]

www.midtnes.no

Nessemaskin A/S6899 BALESTRAND

Tlf. 57 69 48 00

6848 FJÆRLANDTlf. 57 69 32 88

Sæle Sag A/SSæle

6899 BALESTRANDTlf. 57 69 29 40

BREMANGER

Spar BremangerO. Håvardstun AS 6727 BREMANGER

Tlf. 57 79 13 08

K. StrømmenLakseoppdrett A/S

6734 RUGSUNDTlf. 57 79 60 40

EID

Chatlet SportMoengården

6770 NORDFJORDEIDTlf. 57 86 13 71

Langeland6770 NORDFJORDEID

Tlf. 57 88 51 20

EID

EidServicesenter AS6770 NORDFJORDEID

Tlf. 57 86 13 13

TannlegeJon-Reidar Eikås6771 NORDFJORDEID

Tlf. 57 86 06 71

Espe BjarneTrevarefabrikk

Espe6770 NORDFJORDEID

Tlf. 57 86 23 11

Hulebyggaren ASEidsgata 34


Lenco Gulvog Maling A/S


Norsk Cellulose-isolasjon A/S

Øyane 136770 NORDFJORDEID

Tlf. 57 86 11 33

FJALER

Coop Dale BA6963 DALE I SUNNFJORD

Tlf. 57 73 99 30

Enoro AS Fabrikkgata

6963 DALE I SUNNFJORDTlf. 57 73 99 70

Fjalerhuset6961 DALE I SUNNFJORD

Tlf. 57 73 80 00

MaskinentreprenørKåre Haaland A/S

Håland6963 DALE I SUNNFJORD

Tlf. 57 73 66 06

IPM Teknikk A/S 6963 DALE I SUNNFJORD

Tlf. 57 73 61 05

FLORA

BB ServiceSystemSogn og Fjordane AS Øyrane 1, 6800 FLORØ

Tlf. 971 67 000

Bygg Service A/S Markeg. 636900 FLORØ

Tlf. 57 74 07 30

Markeg 656900 FLORØ

Tlf. 57 75 73 00

Florakommune

Markg 516900 FLORØ

Tlf. 57 75 60 00

FLORA

FloraVidaregåande Skule

6900 FLORØTlf. 57 75 79 00www.flora.vgs.no

Innvandrersentereti Flora KF

Professor Gjelsvikv.6900 FLORØ

Tlf. 57 75 66 60

Strandgata 156900 FLORØ

Tlf. 966 27 983www.ivestconsult.no

MarøHavbruk AS

6914 SVANØYBUKTTlf. 57 74 87 41

Botnaneset6900 FLORØ

Tlf. 57 74 93 65

Odin PartnerFlorø Stål AS

Leirvåggata 36900 FLORØ

Tlf. 57 74 45 80

PluscampKrokane Camping

6900 FLORØTlf. 57 75 22 50www.krocamp.no

Hamneg 36900 FLORØ

Tlf. 57 75 88 00

AdvokateneAtle og Arild StandalMagnus Thingnæsg. 20

6900 FLORØTlf. 57 74 09 30

SteinvikFiskefarm AS

Steinhovden6940 EIKEFJORDTlf. 57 75 25 90

VestnesOcean AS

Leirvågg. 16900 FLORØ

Tlf. 57 75 20 70

Fanøy, 6917 BATALDENTlf. 57 74 55 20

FØRDE

ADComFjordData6801 FØRDE

Tlf. 57 72 35 00www.adcomdata.no

arkiTlf. 57 72 22 50

www.arki.no

Storehagen 46800 FØRDE

Tlf. 57 72 50 80www.avis.no

FØRDE

BrillelandHandelshusetNaustdalsvegen 4

6800 FØRDETlf. 57 72 04 00

Naustdalsv 1 B6802 FØRDE

Tlf. 57 82 16 65

BYGGMAKKERBruland Bygg ASBruland, 6800 FØRDE

Tlf. 57 72 22 30www.byggmakker.no

Coop MegaFørde

Langebruv. 226801 FØRDE

Tlf. 57 83 07 40

BrødreneDahl A/S

Flov 3, 6800 FØRDETlf. 57 82 99 40

Dale Rør ASFlovegen 4

6800 FØRDE

Tlf. 57 72 55 90

Hafstadv 256801 FØRDE

Tlf. 57 72 13 80

Tlf. 948 65 510

Sanderpl. 146800 FØRDE

Tlf. 57 72 51 30

Bilberging ASHalbrendslia 246800 FØRDE

Tlf. 911 18 080 970 08 082

www.fordebilberging.no

Firdav. 126801 FØRDE

Tlf. 57 83 33 00

TannlegeTerje Fjellestad


Tlf. 57 82 62 09

FØRDE

Førdekommune

Hafstadv. 216800 FØRDE

Tlf. 57 72 20 00

Førde MekaniskeIndustri A/S

Halbrendsøyra 26801 FØRDE

Tlf. 57 82 17 55

FørdeMotorsport AS


Tlf. 57 82 10 54

Førde Stål ASSteinav. 10

6802 FØRDETlf. 57 82 26 30

Førde Vulk ASHalbrendsøyra 9

6800 FØRDETlf. 57 83 08 00

avd. FørdeØyrane 7, 6800 FØRDE

Tlf. 57 72 11 00

Magne Hafstad ASHafstad

6800 FØRDETlf. 57 82 40 30

HafstadTrevare A/S

Kronborg6800 FØRDE

Tlf. 57 82 18 82

Hafstadvidaregåande skule

6800 FØRDETlf. 57 72 13 00

www.hafstad.vgs.no

GlassmeisterJohn Holvik AS

Halbrendsøyra 76800 FØRDE

Tlf. 57 83 08 50

Kontorsenteret ASHafstadv 44 -Fokusgården

6800 FØRDETlf. 57 82 67 00

AdvokatfirmaetGunnar Lunde

6800 FØRDETlf. 57 82 37 99

www.advokat-lunde.no

MestergullSunnfjord AS


Tlf. 57 72 04 44

Mo og Jølstervidaregåande skule

Mo, 6800 FØRDETlf. 57 65 64 40

Øyrane, 6801 FØRDETlf. 57 82 30 00

FØRDE

BygningsingeniørNils J. NordangFirdav 6, 6800 FØRDE

Tlf. 57 83 24 00

Norli Førde Naustdalsvegen 1 a

6800 FØRDETlf. 57 82 00 44

FØRDE

Opus AS Halbrendsøyra 7

6800 FØRDETlf. 57 82 99 00www.opusas.no

Quality HotelFørde

Hafstadvegen 266800 FØRDE

Tlf. 57 82 81 10

Statoil FørdeServicesenter A/S

Hafstadv 32 a6800 FØRDE

Tlf. 57 82 11 28

Sund Rune ByggBrendeholten 64

6800 FØRDETlf. 992 60 962

SunnfjordBetong A/S

Hornes6800 FØRDE

Tlf. 57 82 25 00

SunnfjordBilpleie og Bilvask Naustdalsvegen 5

6800 FØRDETlf. 57 72 54 33

Sunnfjordrenhold ANS6800 FØRDE

Tlf. 473 75 965Tilbud på vask: kr. 40,- pr. kvmwww.sunnfjordrenhold.no

Sæle AS -byggteknisk

konsulentNaustdalsv. 6800 FØRDE

Tlf. 57 82 70 70

Total Data ASHafstadv 28 a Angedalen

6800 FØRDETlf. 57 82 28 88www.totaldata.no

Steinav. 106800 FØRDE

Tlf. 57 72 10 00

Trapp NedHafstadvegen 31

6800 FØRDETlf. 57 82 24 33

VeidekkeIndustri AS

Øyrane 126800 FØRDE

Tlf. 483 01 900

Zoo SenteretFørde AS6800 FØRDE

Tlf. 57 82 22 42www.zoo1.no

FØRDE

Magne Aase A/S6801 FØRDE

Tlf. 57 82 86 00

GAULAR

Gaularkommune

Vadheimsvegen 156973 SANDE I SUNNFJORD

Tlf. 57 71 85 00

AaseLandbruk AS

Steia 36973 SANDE I SUNNFJORD

Tlf. 57 71 64 40

GLOPPEN

Industriv. 46823 SANDANETlf. 57 86 80 00

Byrkjelo Bygg ogSnikkarverksemd

6826 BYRKJELOTlf. 57 86 73 49

Evebø Blikken-slagerverksted

6823 SANDANETlf. 57 86 61 35

Gloppen Campingog Fritidssenter A/S

6823 SANDANETlf. 57 86 62 14

Gloppenkommune

Firdav. 66823 SANDANETlf. 57 88 38 00

MøbelringenSandane AS6823 SANDANETlf. 57 86 56 66

Trucknor Sognog Fjordane AS

6821 SANDANETlf. 951 36 014

Vest OptikkSandane Senter6823 SANDANETlf. 57 86 52 66

GULEN

Johny BirkelandTransport AS

Sløvågen 325960 DALSØYRATlf. 57 78 11 70

TransportforretningMagnar Brosvik

5960 DALSØYRATlf. 57 78 31 55

HORNINDAL

Coop markedHornindal

6761 HORNINDALTlf. 57 87 84 10

J. E. Ekornes ASavd. Grodås

Tlf. 70 25 52 00

Haugen Motor ASGrodås


HornindalRekneskapslag


Pe Be Klær A/S6763 HORNINDALTlf. 57 87 95 05

DyrlegeJan Valheim 6761 HORNINDAL

Tlf. 57 87 96 00

HYLLESTAD

Hyllestadkommune

6957 HYLLESTADTlf. 57 78 95 00

HØYANGER

Egil Førde6949 BJORDALTlf. 415 00 325

T. FrivikTaubanedrift AS

6995 KYRKJEBØTlf. 906 53 200

Høyangerkommune

6991 HØYANGERTlf. 57 71 15 00

Lavik AutoSenter A/S

6947 LAVIKTlf. 57 70 75 00

Sørsida Sag AS -Bygg og Anlegg

5962 BJORDALTlf. 958 98 084

[email protected] av byggevarer, landsbruksartikler, biler, båter m.m.

Herjedalskjøkken ASFØRDE

www.herjedalskjokken.noKenneth Elvebakk - mob. 970 53 162

VERE DER UNGDOMMANE ER: Geir Solheim, Charlotte Bringe og OleGeir Alme gjekk nattevandring natt til 1. mai.

Fakta | Nattevandrar■ Ordninga med «Nattuglene» i Sogndal vert administrert avFrivilligsentralen i Sogndal. Aktiviteten er eit samarbeid mellomSogndal Idrettslag, Kaupanger Idrettslag, Sogndal Røde Kors,Luster Røde Kors, Sogndal Næringssamskipnad, Sogndal kom-mune, Sogndal Politistasjon, Studentsamskipnaden i Sogn ogFjordane og Luster kommune.

■ Kva skal ein nattevandrar gjere:

Røde Kors Nattevandring er frivillige vaksne, edru personar somstiller opp for ungdommen. Målet er å skape eit tryggare gate-bilde og gje ungdommane eit betre utemiljø å ferdast i.

Nattevandrarar skal: vere tilstade oppføre seg som medmen-neske vere opne for kontakt med ungdom sjå til at ungdomsom treng akutt hjelp får det melde frå til politi dersom dei sernoko som kan vere trugande, td. slagsmål, mobbing, overgrep,herverk eller anna.


- Når alle ungdommane er i Sogndal, vil vi også vere her, seierCharlotte Bringe, Geir Solheim og Ole Geir Alme. Dei er merka med«Stopp vald» logoen og er godt synlege denne natta til 1. mai.

Denne første av to store festkveldar for russen var det mange vaksne somstilte opp for å gjere gatene tryggare og vennlegare for dei mange ungesom var ute i sogndalsnatta.

- Vi vart oppmoda gjennom skulen å stille opp for ungdommane våredesse kveldane då det er mykje ungdom i Sogndal, seier Charlotte Bringe,miljøkoordinator ved Luster vidaregåande skule, Geir Solheim, ordførari Lærdal og Ole Geir Alme frå Luster. – Det er interessant å vere her, seierdei. - Vi opplever positiv ungdom, ungdom som gjerne vil ha oss her.Godt samarbeid med Politiet – Vi har eit kjempebra samarbeid med Nat-tevandrarane, eller Nattuglene som dei heiter her i Sogndal, seier SveinInge Harberg ved Sogndalspolitiet. - Vi har hatt ein briefing med det før-ste skiftet og skal ha det med dei som kjem på seinare også. I briefingasnakkar vi litt om korleis vi kjem i kontakt med kvarandre, om det skulleoppstå noko og korleis dei skal oppføre seg andsynes dei unge.

Etter nokre timar ute i den kalde vårkvelden, samlar dei frivillige seg ikjellaren på Rådhuset for varm kaffi og pizza. Endå er det stille ute, ung-dommane er ikkje komne skikkeleg ut. 15-16 vaksne hyggar seg rundtbordet. – Alle kjenner alle, seier Kai Lille-Homb, leiar for aktiviteten. –Det sosiale er viktig for oss, og eg kan anbefale å bli med dersom einønskjer seg eit lokalt nettverk.

Vaksne frå heile regionen- Vi ønskjer at alle foreldre som har ungar i skulane skal delta i ord-

ninga, seier Tove Janne Hagerup i Luster Røde Kors. – Det er over 200namn på lista vår og det er vaksne frå heile regionen med.

– Denne natta er litt spesiell, seier Hagerup. – I kveld er ordførarane iSogndal og Lærdal ute og går og seinare skal justisminister Grete Faremoogså ut å gå. – Politikarar som går nattevandring gir gode signal til bådeunge og vaksne.

Liv Anny Barsnes og Tone Merete Hagen i Sogndal Røde Kors er to avpionerane i etablering av nattevandringa i Sogndal attende i 1996. – Viville at dei unge i dag skal oppleve å ha det like trygt som vi hadde det dåvi var unge, seier dei. – Ungdommane fortel oss at dei kjenner seg tryg-gare når nattevandrarane er tilstade.

Vi vandrar saman

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo var nattevandrar iSogndal natt til 1. mai. - Det er mange unge samla i Sogndal ogdet er viktig at det er vaksne her som vil ta vare på ungdommen,sa Grete Faremo, då ho saman med frivillige gikk nattevandrarnatt til 1. mai.

Grete Faremo har både som forelder og politikar vore ute på nattevan-dring tidlegare. Ho har sjølv hatt ein tenåring i Oslo. – Det var meinings-fullt for meg å med eigne auge sjå kva min ungdom farta i, sa Faremo, ogdet var også ein tryggleik for meg som mor.

Rosar nattevandring- Tryggleik, rusførebygging, beredskap, eit Røde Kors som spelar på lagmed mange andre i eit nettverk som jobbar tett saman, er viktig å stimu-

lere, sa Faremo. – Nattevandring er bra, ideen om edru vaksne som van-drande forbilde for unge er grunnleggande. – Eg trur at ungdom set prispå det.

Ministeren tok seg tid til å møte og snakke med dei frivillige, då homøtte opp på basen i kommunehuset. Mellom to skift fekk mange eithyggeleg møte med Faremo. Ute i Sogndal sentrum sette ungdommaneogså pris på besøket.

[email protected]

Ministerenpå natte-vandring

UTE I SOGNDALSNATT: Grete Faremo saman med Røde Korsarane Liv Anny Barsnes og Tone Merete Hagen.

SPANDABEL UNGDOM: Desse ungdommane steikte sveler og spander-te på den som ville ha. Svelene var like gratis for ministeren som for alledei andre ungdommane denne natta.

Ein eventyrleg interesse for å delta på Noregs sprekaste integrerings arrangement, turen til opp på Galdhøpiggen.

Til Topps er eit årleg arrangement som går over to dagar i juni. I 2012var det femte gongen. Til saman har over 4000 menneske frå mangeulike nasjonar vore med Røde Kors på tur! Til Topps er meint å markereintegreringsarbeidet i Noreg, og målsettingane for arrangementet er atdet skal medverke til å skape varige lokale nettverk gjennom natur-, kul-tur- og relasjonsopplevingar.

Aylar og Fizah frå Florø både gledde seg og grua seg. – Vi har gått tre-ningsturar, ein av dei var på Hatlesetnipa, og så trenar vi sumba 2 gongeri veka, så vi er klar! - Sko og kle er i orden. – Eg gler meg til å gå denneturen saman med Kari Anne Søreide, seier Aylar og tok eit godt tak i tur-kameraten. – Det eg ser mest fram til er kulturfesten i kveld og kva format vi får.

Laurentiy, også frå Florø, gledde seg storleg til ein real internasjonaldag. – Kulturfesten i kveld blir sikkert flott, kanskje eg får meg ein dans,seier han og vinkar frå bussen.

Det frivillige og fleirkulturelle Noreg går saman!Fordelt på to bussar reiste deltakarane til Lom, innlosjerte seg på fjellvis,i lavo og hytter. Fredag kveld deltok dei på ei stor kulturmarkering i Lom

med artistar som Amina Sewali og Sarah Ramin Osmundsen, Igor Dun-derovic, Fannaråken og Sisi med band.

Berre fem valde å snuLaurdag morgon starta våre 88 deltakarar saman med dei over 1100andre som hadde Galdhøpiggen som mål. Ingen fylke hadde fleire delta-karar enn frå Sogn og Fjordane. Det dårlege vêret vart ei utfordring formange, men vilje og pågangsmot gjorde at dei til slutt nådde toppen.Det gikk veldig bra, seier Lars Sagvold, frivillig turguide. - Vi har brukttid på å planlegge både sko og kle på førehand. – Eg er imponert overden innsatsen og den viljen alle synte for å komme seg til topps. – Eghøyrde ikkje at nokon klaga.

På bussen heim etter ein vel gjennomført tur vart det ei fantastiskstemning, seier Bente Halvorsen, tilretteleggar omsorg i Sogn og Fjor-dane Røde Kors. - Gleda over den flotte bragda denne gjengen hargjennomført og alt det vi har opplevd i lag, gjorde heimturen til ein fest.

Imponerande – 88 ville T

Fakta | Til Topps

■ Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Norges Røde Kors var ansvarlege for dei tre før-ste arrangementa. I 2011 ble i tillegg KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisa-sjon og Den norske Turistforening (DNT) med på samarbeidet.

Vi snur ikkje,

vi går på!Hosanna Tekle

og Azmera Beyene


Foto: Lars Sagvold


Ho kjenner ei sterk kjensle av fridom når ho går til fjells på dennemåten. Hosanna Tekle har to gonger gått turen opp på Noregshøgste, Galdhøpiggen.

Hosanna Tekle ogAzmera Beyene frå Jøl-ster var to av 88 fråSogn og Fjordane somdeltok på Noregs spre-kaste integreringsarrangement laurdag 2.juni. Dei kom seg tiltopps på Galdhøpiggennesten alle, berre femvalde å snu. Turen i årvar den 5. i rekkja ogkanskje den mest krev-jande. Minusgrader,snø og vind gjordeturen tøff og utfor-drande for turgåarane.

Medan Hosanna vartrygg på at dette skullegå greitt, var Azmeralitt meir skeptisk. – Eghadde sett for meg eintur i grei oppoverbakke, at vi skulle gå i tau over isbreen og i steinur komsom ei overrasking, seier Azmera. – Men det vart faktisk både spennandeog moro, ler Azmera. – De skjønar, eg gikk midt i taulaget og glei og dattoverende. - Det enda med at alle i taulaget datt og det vart det komikkav.

- Vi takla det dårlege vêret ganske godt, seier Hosanna. – Gode kle ogsko hadde vi og all moroa undervegs gjorde det lettare å gå.

- Desse turane er noko heilt nytt i liva våre, seier Hosanna. – Det erdårleg med snø i Afrika, og aldri i Eritrea. - Turen gir oss eit kick bådefysisk og mentalt. - Dessutan er fjellfolk hyggelege folk å vere samanmed.

Dei er glade for at Røde Kors miksar folk frå mange kulturar i dettearrangementet, det gjer opplevinga spennande. Kulturarrangementetfredag kveld lagar òg god stemning og turinspirasjon.

- For meg, seier Azmera er det eit poeng å gjere det beste norske, menogså det som er heilt annleis frå det Eritreiske. – Vi oppmodar vener ogkjende om å gjere det same og planane er klare for neste år, vi skal tiltopps igjen.

Sterk og fri til fjells

HOSANNA OG AZMERA, SAMAN MED LARS PÅ TOPPEN: Deltaka-rane er kjenneteikna av kolossal viljestyrke. Eg trur meistringskjensladeira var stor. Dei fleste dei kjenner har nok aldri vore på Galdhøpiggen,seier Lars Sagvold.

Galdhøpiggen utfordrar dei fleste så det kan vere lurt å førebuseg. Førde Røde Kors og Indre Sunnfjord Turlag hadde fine tre-ningsturar før sjølvaste Galdhøpiggen.Mostien rundt er ein finettermiddagstur i nær-naturen. Turen ermerka og tilrettelagt oggår på sti gjennomskog, over mark ogklukkande bekkar,langs vatn og gardstun.Den er enkel å gå og harstor [email protected]

Treningstur på MostienTil Topps

KULTURFEST: Kvelden før turen til Norges tak vart det dans for alle som ville. Foto: Lars Sagvold

UT PÅ TUR: Azmera Bajene pgRagna Renne (IST). På Bruahåjen

vart det tent opp i bålpanna. Astrid Kalstveit, dagleg leiar i Sogn

og Fjordane Turlag, hadde med ved,Maria Torheim Bjelkarøy laga turmat

som vart grilla.

Rekord mange på Sogn og Fjordane RødeKors hjelpekorps si opplæringshelg på Nes-holmen 27. – 28. april, om lag 180 deltokDet høge talet på deltakarar fortel at det er eigod rekruttering til hjelpekorpsa i fylket.

- Best ever, seier Stian Antonsen, distrikts-rådsleiar i Sogn og Fjordane Hjelpekorps. Aldrihar vi samla så mange til Nesholmen-helga somi år. Det lovar bra for den framtidige beredska-pen og tryggleiken i fylket.

Nær 120 personar deltok på kurs og opplæ-ring. Det er eit imponerande tal. Det størstekurset var «Operativt grunnkurs barmark C»,med 80 deltakarar. Hjelpekorpsarar somønskjer å vere med i søk og redning må startemed dette kurset. Kursdeltakarane får lære åleite etter sakna i vatn og i terreng, gå mann-gard, surre og heise bårer, lære å bruke kart og

kompas, og bruke VHF radio i samband. Kursainnan vassredning hadde 21 deltakarar, søk ogredning i krevjande lende, med 12 deltakarar,og «Klart KO» med 10 deltakarar.

Har eigen instruktør kompetanseDet er berre for kurset i «Søk og redning i krev-jande lende», ein har henta inn eksterneinstruktørar. Dei andre kursa er gjennomførtved hjelp av eigne instruktørar. Frå Brcko RødeKors i Bosnia kom fire personar som òggjennomførte opplæring i «Operativt grunn-kurs barmark C».

Ekte friluftslivDei er på ingen måte avhengige av komfortso-nar for å få gode opplevingar deltakarane påNesholmen denne helga. Dei fekk ei svært sårealistisk ramme kring opplæringa si laurdag,

gråsurt vårvêr og knapt med varmegrader. Allekursdeltakarane har overnatta i teltgammar ogfått kjenne smaken av ekte friluftsliv.

[email protected]

Hjelpekorps freistarFRÅ KURSET PÅ NESHOLMEN: Det er krevjande å frakte pasientar i bratt og ulent terreng. Det krev god samordning og samhandling mellom hjelparane og ikkje minst, kompetanse om korleis ein sikrar pasienten på båra.

Fakta | Hjelpekorps■ Trass i vårt velutvikla velferdssamfunn og eit framifrå offent-leg hjelpeapparat, er dei frivillige i hjelpekorpsa nødvendige forberedskapen og tryggheita i samfunnet. Rekruttering og opp-læring av nye hjelpekorpsarar fører denne tradisjonen vidare ivårt fylke.

■ Hjelpekorps er i direkte line frå Røde Kors grunnleggarenHenry Dunant sin idé for over 150 år sidan. Å hjelpe eit med-menneske i nød, frå ein nøytral, upartisk og ueigennyttig stå-stad er like viktig i vår tid som for 150 år sidan.

■ Rekruttering til hjelpekorpsa er aukande ■ Bra for beredskap og tryggleik i fylket



Humoristiske replikkar haglar inn imellom sukk og stønn over vanskelegeknutar, høge hinder, rotne røter og våtemyrar. Inne er det rikeleg tilgang på fer-ske sveler og rykande varm kaffi. Hjelpe-korpsa er på Nesholmen i Gloppen kom-mune.

Denne siste helga i april møtest dei alle, deivaksne erfarne hjelpekorpsarane og dei ungenye. Kunnskap og erfaringar som møysomme-leg er bygt opp hos veteranane, blir overleverttil dei unge.

Kurset med flest unge deltakarar er det ope-rative grunnkurset i søk og redning på bar-mark. Alle som ønskjer å bli med i søk- og red-ningsaksjonar, startar si utdanning her.

Dei lærer å ta seg fram i ulikt terreng og påvatn. Dei skal lære å bruke utstyr i redning,erfare korleis det er å vere ute i all slags stygge-vêr og korleis dei skal kle seg. Dei må også læreå bruke Røde Kors sitt sambandsutstyr ogikkje minst lære korleis ein skal opptre i eikommandokjede og korleis ein skal leie eitmannskap.

Det føregår noko overalt på Nesholmen. Detunike området kan tilby alle slags utfordringar,frå vatn, strand og holmar, gardstun med byg-ningar som er ideelle for å øve søk i, bratte fjell-veggar og ulent terreng. Her er oppgåver somgir sug i magen og adrenalinkick. Raude kledeog refleksar lyser opp over alt. Kvifor samleheile fylket?

- Vi må bygge nettverk, bli kjende med kvar-andre på tvers av kommunar og regionar. Vihar allereie samhandla, øvd saman og delt telt.Ingen er ukjende med kvarandre og det er einstor fordel når det verkeleg gjeld og vi skal ioperativ teneste, seier Stian Antonsen dis-triktsleiar hjelpekorps

- Eg kan ikkje hjelpe det, seier AsbjørnSande «the grand old man» i hjelpekorpset.Når eg kjem inn i aulaen og det sit folk på allestolar og står opp etter veggar, og det er varmtsom i ein god gamaldags bedehus basar, då blireg rørt til tårer. Du kjenner på heile deg atdette er ein god måte å halde fram den langegode tradisjonen med hjelpekorps i Sogn ogFjordane.

Nesholmen som øvingsarena, med realistis-ke utfordringar og hjelpekorpset sin kompe-tanse, gjer det muleg for både den einskilde oghjelpekorpset å vurdere på ein sikker måte koreigna ein er og kven som er gode leiaremne.Systemet gjer dei dyktige synlege for mange.Det er mange veteranar som gjev mykje av segsjølv denne helga.

Dei kjenner seg inkluderte, trygge og vel-komne dei som skal bli den nye generasjonenhjelpekorpsarar. Dette er «alt på ei helg» mednye vener, fagleg fellesskap. Karl Martin,Monica og Marianne, frå Vågsøy, Thomas fråStryn og Monika frå Florø meiner at dette erden beste helga i året.

- Vi hadde prata naturleg saman lenge før vikom på at vi skulle presentere oss, ler ungdom-mane.

– Her går praten lett sjølv om vi ikkje kjen-ner kvarandre frå før. – Røde Korsarar er fan-tastiske folk og svelene til Synøve Sande er ver-dens beste.

Nesholmen – eit klekkjeri for hjelpekorpsarar

Vi må bygge nettverk,bli kjende med kvaran-

dre på tvers av kommunar ogregionar. Stian Antonsen

BEST EVER: Stian Antonsen, distriktsleiar Hjelpekorps.

1: Operativt grunnkurs med søk i tun og hus. 2: Søk og redning i krevjande lende. 3: Svelene til Synøve Sande er verdas beste! 4: Overnatting i teltgammar.

1 2

43


JØLSTER

Jølster Bil ASÅrdal

6841 SKEI I JØLSTERTlf. 57 72 68 90

JølsterRekneskapslag

Årdal6843 SKEI I JØLSTER

Tlf. 57 72 78 50

Jølster Rør A/S6843 SKEI I JØLSTER

Tlf. 57 72 83 50

6847 VASSENDENTlf. 57 72 75 50

Frivikwww.jolsterskisenter.no

SkeiOmsorgssenter 6843 SKEI I JØLSTER

Tlf. 57 72 61 62

SkeiServicenter

6843 SKEI I JØLSTERTlf. 57 72 82 34

LEIKANGER

LeikangerSjukeheim

Ohnstadhaugen 156863 LEIKANGERTlf. 57 65 56 54

Fylkeshuset6863 LEIKANGERTlf. 57 65 61 00

LUSTER

Buene 3, 6869 HAFSLOTlf. 57 68 06 00

Fortuna Kafeog Pensjonat

6877 FORTUNTlf. 57 68 61 51

LusterRekneskapslag

Pyramiden6868 GAUPNETlf. 57 68 27 70

Pedagogisk-Psykologisk

Teneste Luster6868 GAUPNETlf. 57 68 55 19

Røyrleggjar-service AS6879 SOLVORNTlf. 57 68 42 72Mobil 977 91 800

Sogn AluDesing ANS

6869 HAFSLOTlf. 57 68 42 43

Markiser - Persienner - Flagg

Sogn Rekne-skapskontor A/S

6868 GAUPNETlf. 57 68 10 18

TangHyttegrend6869 HAFSLO

Tlf. 57 68 66 19

LÆRDAL

Lærdalkommune

Psykisk HelsevernLærdal Helsesenter

Tlf. 57 66 95 00

LÆRDAL

6889 MARISTOVATlf. 57 66 87 11

www.maristuen.no

VitusapotekLærdalØyrapl. 7

6887 LÆRDALTlf. 57 66 99 66

NAUSTDAL

NaustdalElektro AS

Øyrav. 36817 NAUSTDALTlf. 57 81 93 69

Naustdalkommune

Kommunehuset6806 NAUSTDALTlf. 57 81 61 00

ANONYMSTØTTE

ReiakvamRørservice

Reiakvam6817 NAUSTDALTlf. 57 81 95 70

MaskinentreprenørRøyseth Maskin AS

6817 NAUSTDALTlf. 57 81 85 88

SunnfjordGolv og Maling

6817 NAUSTDALTlf. 57 81 91 40

SELJE

Selje Auto DA6740 SELJE

Tlf. 57 85 65 45

SOGNDAL

Arkitektkkontoret 4 b ASKyrkjev 6

6856 SOGNDALTlf. 57 62 77 50

E-post: [email protected]

ByggsenteretAudun Hundere A/S

6851 SOGNDALTlf. 57 62 79 79

EineteigTransportHaukåsv. 1

6854 KAUPANGERTlf. 57 67 83 15

HjelmelandByggforretning A/S

Storebruv 76854 KAUPANGER

Tlf. 57 67 83 00

NettbussSogn Bilag AS

Dalavegen 16856 SOGNDALTlf. 57 67 66 00

NordbohusSogn AS

Almenningen 126856 SOGNDALTlf. 57 67 23 44

SOGNDAL

Opus ASGranden 23

6856 SOGNDALTlf. 57 62 57 57

SOGNDAL

SkadesenteretSogn AS

Skrapeteigvegen 16854 KAUPANGER

Tlf. 57 62 70 60

SognGravferdshjelp AS

6856 SOGNDALTlf. 57 68 14 77

[email protected]

SognKjøleservice AS

Bordvegen 66854 KAUPANGER

Tlf. 57 67 11 11

Stiv Kuling ASFjørevegen 5 b6856 SOGNDALTlf. 415 08 180

SOLUND

SkyssbåterEinar Losnegård

6926 KRAKHELLATlf. 57 78 79 28/42Mobil 957 43 602

STRYN

Fjordingen ASMyrane 7

6783 STRYNTlf. 57 87 45 00

HotelLoenfjord AS

6789 LOENTlf. 57 87 57 00

STRYN

Olden Rør AS6788 OLDEN

Tlf. 57 87 31 85

6793 INNVIKTlf. 57 87 67 70

StrynElektro A/S Tonningsg. 246783 STRYN

Tlf. 57 87 29 20

Strynkommune

Tonningsgata 46783 STRYN

Tlf. 57 87 47 00

StrynTrelast A/S

Grandev. 46783 STRYN

Tlf. 57 87 16 80

Vipeveien 86783 STRYN

Tlf. 57 87 28 00

Visnesv. 15, 6783 STRYNTlf. 57 87 69 00

TermoPartner A/STonningsg. 336783 STRYN

Tlf. 57 87 64 75

Yri Sand AS6789 LOEN

Tlf. 57 87 60 40

VIK

Midtre SognGravferdsbyrå AS 6893 VIK I SOGN

Tlf. 57 69 57 55

VIK

SolvangCamping

6894 VANGSNESTlf. 57 69 66 20

Vik Bil A/S6891 VIK I SOGNTlf. 57 69 84 00

6893 VIK I SOGNTlf. 57 69 65 00

6891 VIK I SOGNTlf. 57 69 80 70

6893 VIK I SOGNTlf. 57 69 86 50

VÅGSØY

Bil Body A/SSæternes

6700 MÅLØYTlf. 57 85 05 34

VÅGSØY

6713 ALMENNINGENTlf. 57 85 09 89

MåløyRadioforretning a.s

6701 MÅLØYTlf. 57 85 26 00

Måløy Sildoljefabrikk AS6718 DEKNEPOLLEN

Tlf. 57 85 35 00

Måløy Smie &Mek Verksted ANS

Gate 1 nr 926700 MÅLØY

Tlf. 57 85 15 40

VÅGSØY

NordfjordElektro ASGate 1 nr 186700 MÅLØY

Tlf. 57 85 23 00

U N U A/S Gate 2 nr 16700 MÅLØY

Tlf. 57 84 88 00

Din økonomiske samarbeidspartnerVisma Services

Norge ASavd. NordfjordTlf. 57 84 95 00

Gate 1 nr 64, 6700 MÅLØYTlf. 57 84 50 00

ÅRDAL

Kleiven Sogn A/STorget 2

6885 ÅRDALSTANGENTlf. 57 66 48 80

Prosess-Elektro A/S Meierig. 1


Sitla Hotel A/STyinv 3

6884 ØVRE ÅRDALTlf. 57 66 58 80

Årdal Blikken-slagerservice AS

Sandgota 96881 ÅRDALSTANGEN

Tlf. 57 66 01 36


Årdal Reinhalds-service AS

Jens Davidsonsveg 26882 ØVRE ÅRDAL

Tlf. 57 66 30 68

Fjørev. 4, 6856 SOGNDALTlf. 57 67 28 95

6852 SOGNDALTlf. 57 67 69 30

Han har noko han vil sei, men ingen å sei det til.

rodekors.no

”GODJUL” 2272

DifsameE

øde Kors einsame i fylket vor besøkjer RDife seg sjølv å prrange har ber. Msame

eg seier dei kjenner seg eine i Norv firEin a

.tårøde Kors einsame i fylket v. e medtae seg sjølv å pr

-eg seier dei kjenner seg ein

S

M

2272 til ”GODJULL” ”endSde Kan Røed di hjelp kM

.onerrg gje 50 ko

. eesøkje fleirors bKK

RØDE KORS: Eit alternativ for dei som vi gjere ein innsats når noko alvorleg hender i eige nærmiljø. Foto: Joacim Vie


22. juli kommisjonen sin rapport peikar påsvikt og manglar i samfunnet sin bered-skap. Samtidig uttrykkjer alle som blirspurt om det, at vi må bruke denne hen-dinga og rapporten til å lære å bli betre,slik at vi står meir rusta ved neste hen-ding.

Kommisjonen utfordrar oss alle; «Storsamfun-net må ta sin del av ansvaret for manglenderisikoforståelse og dermed de nedprioritering-ene vi har dokumentert. Kommisjonens opp-fordring etter 22/7 er at befolkningen må visestørre årvåkenhet og forholde seg mer nyan-sert, og interessert, til spørsmål om risiko oghva som er gode, men avbalanserte tiltak for åbeskytte samfunnets verdier».

Beredskap, eit samansett omgrepKva inneber beredskap for meg og minenæraste – kva kan eg ta ansvar for sjølv og kvarkjem eg til kort? Kor flinke er vi i kvardagen åta høgde for det utenkjelege? Halde fartsgren-sa og avstand i trafikken, ha nødvendige fer-digheiter på førstehjelp om det skjer ei ulykkeder eg er? Når sjekka du brannsløkkjaren dinsist?

Kvar dag skjer det krise og ulykke som ikkjeblir omtalt i media med anna enn ein litennotis. For dei som vert råka er dette også trage-die – sjølv om dei er få. 22. juli var ein nasjonal

tragedie som råka mange direkte, og heilenasjonen indirekte. Alle dei uskuldige liva somgikk tapt denne dagen forpliktar oss andre til åanstrenge oss, for å stå betre rusta. Beredskaper jo nettopp å vere budd på det utenkjelege.Då orkanen Dagmar isolerte heile Stryn kom-mune nokre dagar, var det ikkje eit offentleghjelpeapparat som sto klart til å rykke inn. Detvar bygdefolk, Røde Kors og kommunen somsaman løyste sine utfordringar. Det viser atkvar einskild kan gjere mykje. Men det erbehov for felles løysingar og felles innsats.Difor har eg vore aktiv i Røde Kors nokre årno.

Kva må til i ein god beredskap?Det er heile tida ein diskusjon om kva som måtil av ressursar, organisering og kompetanse iein god beredskap. Røde Kors sin utfordring erogså at den viktigaste ressursen – den frivillige– skal vere godt teken vare på. I tillegg til å gåinn i ein forpliktande beredskap, må det verespanande og meiningsfylt. Belastninga på deneinskilde frivillig må stemme overeins medden einskilde sitt ønske og samstundes skal eininnfri forventningane i samfunnet.

22. juli kommisjonen peikar på at vi alle hareit ansvar når det gjeld å vere budd på alvorle-ge hendingar – at vi alle tenkjer og handlar forå trygge liv og viktige verdiar i samfunnet. Fri-villige humanitære organisasjonar som RødeKors, utgjer ein viktig del av denne beredska-pen, og er eit godt alternativ for dei som vilgjere ein innsats når noko alvorleg hender ieige nærmiljø. Og det er plass til mange fleire!

BEREDSKAP – berre eit offentleg ansvar?

Kronikk | Pål A. Dahl

Fakta | Pål A. Dahl54 år, korpsleiar i Førde Røde Kors Hjelpekorps

■ Gift, bestefar til to og far til tre. Trives med friluftsliv og anna«uteliv», og kjenner at Røde Kors gir tilbake mykje for innsat-sen. Spesielt interessert i søk og redning.

■ Har utdanna seg i Røde Kors og Norske Redningshunder inn-anfor søk og redning.

■ Utfordringar, nettverk og mange flotte opplevingar i møtemed ulike menneske i ulike situasjonar er hans motivasjon for åforsette å bruke mykje tid i Røde Kors.

Befolkninga må visestørre interesse for å

verne verdiar i samfunnet


Røde Kors Ungdom i Sogn ogFjordane stiller seg bak under-skriftskampanjen «Dropp Bom-ben» for å få til eit totalforbodmot atomvåpen i framtida.

Dei sa det ikkje var muleg, men vifikk det til på miner og klasevåpen.No utfordrar Røde Kors det størstevåpenet av alle, atomvåpenet. Avalle verdas land er det ni, 9 landsom er i stand til å utslette alt livpå jorda. Atomvåpen utgjer eitalvorleg trugsmål mot menneske-slekta. Underskriftskampanjen ereit viktig steg mot ei verd utanatomvåpen.

Målet med kampanjen er å fåfolk over heile landet til å stille segbak eit opprop til stortingspoliti-karane om at dei må gå fremst ikampen mot atomvåpen. RødeKors i Noreg har vore ein pådrivari den internasjonale Røde Kors-rørsla i arbeidet for eit forbod motatomvåpen.

Resolusjon om eit forbodMed utgangspunkt i det mestgrunnleggande prinsippet i Inter-nasjonal humanitær rett, vern avsivile i krig og konflikt, har detinternasjonale samfunnet dei siste

åra vedteke forbod mot antiperso-nell-mine og klasevåpen.

Med tilsvarande argumenta-sjon, ønskjer Røde Kors å arbeidefor eit liknande forbod mot atom-våpen. Atomvåpen råkar først ogfremst sivile, barn, kvinner, eldreog svake og ikkje soldatar.

Den internasjonale Røde Kors-rørsla har allereie vedteke ein reso-lusjon som forpliktar 187 nasjona-le Røde Kors- og RødeHalvmåneforeiningar til å arbeideopp mot sine styresmakter for åoppnå eit forbod mot atomvåpen.

Nasjonalforeiningar over heileverda vil bruke resolusjonen somgrunnlag for arbeid opp mot sineregjeringar. Saman er Røde KorsUngdom overtydde om at vi skalklare å sikre internasjonal politiskstøtte for eit totalforbod motatomvåpen. Røde Kors-rørsla sihumanitære stemme vil gjere einforskjell.

[email protected]

Droppbomben.no

Dei var tverrpolitisk einigeungdomspolitikarane som sig-nerte Røde Kors sitt opprop omeit forbod mot atomvåpenutanfor Stortinget onsdag 13.november.

Leiar for Røde Kors Ungdom,Charlott Nordstrøm, meiner attida er inne for å få gjennom for-bodet politisk. Leiarane i AUF,Unge Høgre, Sosialistisk Ungdom,Rød Ungdom, Senterungdommen,Unge Venstre og Kristelig Folke-parti Ungdom blir oppmoda om ålegge press på sine respektivemoderparti for å fremje eit inter-nasjonalt forbod mot atomvåpen.

Ungdomspartia i Sogn og Fjor-dane er også oppmoda om å støtteRøde Kors Ungdom. - Atomvåpenvedkjem oss lokalt og regionalt ivårt fylke, seier Mads Masdal, dis-triktsleiar i Røde Kors Ungdom iSogn og Fjordane. - Atomkraft-verkeksplosjonen i Tsjernobyl i

1986, spreidde store mengder avradioaktivt støv ut i atmosfæren.Mengda var mange gangar størreenn utsleppet i samband medatombombene i Hiroshima ogNagasaki i 1945. Radioaktivt ned-fall fekk konsekvensar for landbru-ket òg i vårt fylke.

- Skal ungdom lukkast i å endreverda, må grunnlaget, haldning-ane og standpunkta, forankrasthos kvar einskild av oss, seier Mas-dal. - Å sette seg eit mål om eiatomvåpenfri verd vedkjem ung-dom i Sogn og Fjordane kanskjemeir enn nokon, fordi vi kan løftesaka fram i demokratiske politiskeprosessar, vi kan rydde veg slik atungdommar i samfunn som ikkjehar våre mulegheiter også kanmøte ei framtid, utan frykt foratomvåpen, avsluttar Masdal.

Sitat: Denne saka handlar omdei humanitære konsekvensaneatomvåpen har, ikkje om tryg-gleikspolitikk og politisk usemje.

Vil ha eit forbo

Signer oppropet på

www.droppbomben.no

- Ikkje naivt og urealistisk

Hva har du på ?Røde Kors-telefonen for barn og ungdom800 333 21 / www.korspahalsen.noLivet er lettere når du har noen å snakke med.

Ho har noko ho vil dele, men har ingen å dele det med

rodekors.no

”samtale” 2272

(korspahalsen.no

n og unge gjennom tale med barsamivillige i Rar mange fror brukDif

kje har nokon å snakt dei ikmange unge ae vi ktt fleiri har vi haldrA

“Kors på halsenn og unge gjennom øde Kors tida si på å ivillige i R

ke medkje har nokon å snakel kjen. Likevenerallar ve vi k

. ”“Kors på halsenøde Kors tida si på å

. ke mednner

2272 til ”talesam””sendSe få nokan fleired di hjelp kM

)(korspahalsen.no

.onerrg gje 50 ko2272 e medkkon å snake få nokko

e med:

Kjære stortingsrepresentant

■ Eit internasjonalt totalforbod mot atomvåpen kan ikkjevente!

■ Av dei over 20 000 stridshovuda som finns, er fleire tuseni høg beredskap og kan takast i bruk på få sekundar. Fleireatomvåpenstatar, terroristgrupper og nye konfliktar aukarfaren for bruk av våpenet. Å leve med atomvåpen inneberogså å leve med faren for ulykke og menneskelege feil i heilelivsløpet til atomvåpenet.

■ I over 40 år har dei tradisjonelle atomvåpenforhandling-ane vore fastlåste og prega av nedturar. Det er på tide å gånye vegar for å hindre ei framtidig global humanitær kata-strofe.

■ Det hastar! Eg ber om di støtte slik at eit samla Storting iinneverande sesjon pliktar seg til å jobbe for eit internasjo-nalt forbod mot atomvåpen. Humanitære omsyn og men-neskeleg tryggleik må vege tyngre enn utdaterte tryggleiks-politiske argument.

■ Norge og Stortinget spelte ei avgjerande rolle i arbeidetsom sikra eit forbod mot klasebomber. Stortinget kan igjengå framom og legge grunnlag for eit forbod mot atomvå-pen, før det er for seint!

bod mot atomvåpen

SIGNERING: f.v. Seher Aydar (RU), Paul Joakim Sandøy (Unge Høgre), Nils Ramsøy (Senterungdommen), Tord Hustveit (Unge Venstre), Eskil Pedersen (AUF), Elisabeth Løland (KrFU)og Andreas Christiansen Hasle (SU), Foto: Øyvind Stedal/Røde Kors

FEKK STØTTE: Røde Kors Ungdom i Sogn og Fjordane har vore ute og samla støtte til arbeidet med å forby atomvåpen. På Hafstad vidaregåande skule iFørde, har Aida Saracevic og Ole Masdal frå Førde Røde Kors Ungdom stilt seg opp i foajeen under den internasjonale dagen på skulen. Dei ville samle under-skrifter frå medelevar. Frå yst ute i Vågsøy, gjennom Førde og inn til Luster, har ungdom samla underskrifter, på papir eller elektronisk. Målet var 1000 sig-naturar frå Sogn og Fjordane.


Fakta | Oppropet


Avd. Førde - tlf. 57 83 71 00* Adv. Thomas C. Jarning* Adv. Øystein Ørjasæter* Adv. flm. Kristin Aspevik

www.harris.no/forde

- Alt innan kjøre- og rideutstyr- Ryttarklede, støvlar og sko

- PIAB- ELDONOR- HEIMER- MOUNTAIN HORSE

- Alt innan hund- ogkatteutstyr

- EUKANUBA- IAMS- ROYAL CANIN

- Alt innan smågnagarutstyr

- WITTE MOLEN- PRESTIGE

- Alt innan fisk og akvarieutstyr

- AKVASTABIL- RENA- EHEIM- JUWEL

Zoo Senteret Førde ASHandelshuset - Tlf. 57 82 22 42

StiftingaKRISESENTERETi Sogn og Fjordane- Døgnopne bu- og støttetil-

bod til kvinner utsett formishandling/voldtekt.

- Du kan ta med barn påsenteret.

- Du kan nytte vår gratisadvokatteneste

- Råd og rettleiing på telefonheile døgnet tlf.

57 74 36 00www.krisesenteret.sf.no

Mobil 948 65 510


HAFSElektro AS

6953 LEIRVIK I SOGN

Tlf. 57 78 89 00

Øyrane 126800 FØRDE

Tlf. 483 01 900www.veidekke.no

6713 ALMENNINGENTlf. 57 85 09 89

ByggerietAndor Hovden AS6771 NORDFJORDEID

Tlf. 57 86 20 90Fax. 57 86 20 91

Coop MegaFørde

6801 FØRDE

Tlf. 57 83 07 40Fax. 57 83 07 41

LusterRekneskapslag

Pyramiden6868 GAUPNETlf. 57 68 27 70

Fax. 57 68 27 71

StrynCamping

Bøav. 116783 STRYN

Tlf. 57 87 11 36Fax. 57 87 20 25

Brandsøy - 6900 FlorøTelefon 57 74 42 49Faks 57 74 46 79Mobil 911 60 641

Vi holder kurs innen:

Trucker - Kraner - PersonlifterMasseforflytningsmaskiner

Innføring i sikkerhet,ansvar og kontroll

6871 JOSTEDAL

Tlf. 57 68 31 11

Internett: www.bfl.no

E-post:[email protected]

NorskCelluloseisolasjon A/S

Øyane 136770 NORDFJORDEID

Tlf. 57 86 11 33Fax. 57 86 06 49

-RØRLEGGERFORRETNING-

Alt innen varmepumperÅpen: man.-fre. 08.00-16.00

avd. Høyanger Tlf. 950 43 918avd. Florø Tlf. 971 99 685avd. Førde Tlf. 918 22 115

Sletteland6963 DALE I SUNNFJORD

tlf. 57 73 63 40 - fax. 57 73 63 80www.skaar-vvs.no

Mesta Verkstedavd. Leikanger

Hagane 36863 LEIKANGER

Tlf. 951 91 842avd. Grodås


6801 FØRDETlf. 57 72 50 70

Fax. 57 72 50 71

www.fjordanereisebyra.no

AaseLandbruk AS

Steia 36973 SANDE I SUNNFJORD

Tlf. 57 71 64 40

Salg og service av traktorerog landbruksmaskiner

siden 1974Ta kontakt!

Maskinsenteret A/Savd. Sogndal6851 SOGNDALTlf. 57 67 16 22

avd. FørdeFjærev 15, 6800 FØRDE

Tlf. 57 83 70 90

Der kjentfolk møtast

KronborgHafstadgården

Elvegården

Tlf. 57 72 41 40 - [email protected]

Førde Bil ogRekvisita AS

Naustdalvegen6800 FØRDE

Tlf. 57 82 14 44

BlomdalsOpelhøgg AS

Kjempeutvalg av Opel-deler!

Tlf. 55 24 03 40 - 55 24 25 55

Storaneset Indre Område5660 INDRE ARNAwww.opelhugg.no

NordfjordPsykiatrisenter

Sjukehusv. 96770 NORDFJORDEID

Tlf. 57 86 43 30Fax. 57 86 43 26

Gaularkommune

Helse- og Sosialetaten

Førdevegen 156973 SANDE I SUNNFJORD

Tlf. 57 71 82 00

www.gaular.kommune.no

K. StrømmenLakseoppdrett A/S

6734 RUGSUNDTlf. 57 79 60 40

Fax. 57 79 60 50

NaustdalElektro AS

Øyrav. 36817 NAUSTDALTlf. 57 81 93 69

LeikangerSjukeheimOhnstadhaugen 156863 LEIKANGER

Tlf. 57 65 56 54

Bygstad Taxi6977 BYGSTADTlf. 57 71 72 01

- Maxitaxi- Handicap-drosje- Førde Lufthavn

Røyrleggaren ASHalbrendsøyra 4

6800 FØRDE

Alt innen røyrleggararbeid!Nybygg/rehabilitering

BaderomVarmeanleggServicearbeid

Per Tore MeierMobil: 415 05 600

E-mail: [email protected]

Har du byggeplaner?

www.hedalm-anebyhus.noHus og hyttebygginger en tillitsprosess.

Hedalm Anebyhus ASEkornlia, 6800 Førde

Tlf. 907 86 422

Din Peugeotforhandlar i Nordfjord.

Øyane 8, 6770 NORD-FJORDEID

Tlf. 57 88 98 00 - Fax. 57 8898 01 - Mobil. 970 19 800

www.vestauto.no

Sandane ASKrånavegen 156823 SANDANETlf. 57 86 56 66

Fax. 57 86 59 95


Steinav. 10, 6801 FØRDE - Tlf. 57 72 10 00

FØRDE TLF.: 57 82 85 00 - KAUPANGER TLF.: 57 82 85 01

Vik Fengsel6893 VIK I SOGNTlf. 57 69 65 00

Fax. 57 69 65 01

Arkitektkontoret 4B AS Postboks 244 6852 SogndalTelefon: 57 62 77 50E-mail: [email protected]

Sygna Transport AS6973 SANDE I SUNNFJORD

Tlf. 57 71 64 32 - Fax. 57 71 65 10 - Mobil 970 53 000

Rådhusveien 43, 6770 NORDFJORDEIDTlf. 57 88 98 00 - Fax. 57 88 98 01

www.vestauto.no- Din Peugot forhandler i Nordfjordeid -

Førde Elektro og Rør ASFirdavegen 16, 6800 FØRDE

Tlf. 57 72 39 90 - Fax. 57 72 39 99

- Din lokale elektrikar og rørleggar

Førde Vulk ASHalbrendsøyra 9

6800 FØRDE

Tlf. 57 83 08 00

Nordbohus Sogn ASAlmenningen 126856 SOGNDALTlf. 57 67 23 44

Økonor FørdeTlf. 57 82 58 60

Epost: [email protected]

6893 VIK I SOGN - Tlf. 57 69 86 50www.vikorsta.no

LOEN - STRYN

Tlf. 57 87 50 00

E-mail: [email protected]

Hva er det gode liv?

Bulandet -det vestligstefiskevær med 365 øyer,

holmer og skjær.

Fiske, sykkeltur, ro og fred,solnedgang.

BULANDSFERIEtilbyr trivelige rorbu- og

sjøhusleiligheter-2/6 pers.Båtutleie og servering av

god lokal mat.

Båt, krabbeteine,gjestebrygge, sykkelutleie

Tlf. 57 73 21 72 / 916 47 196

www.bulandsferie.no

Bryggja..........57 85 32 02Byrkjelo .........957 06 000Fortun............57 68 61 57Fortun...........57 68 61 57

Sogndal.............57 67 66 65

Stryn...................970 82 373

Stårheim ...........57 86 37 30

Sogn og Fjordane

Førde..............950 49 800

Eikefjord........905 78 788

Lærdal ..........57 66 66 88

ANONYM STØTTEVi støtter Røde Kors Sogn og Fjordane

Mange internt fordrivne syrarar dreg no attende til heimbyanesine. Dei finn ikkje lenger trygge stader i eige land å søke tilflukt.

30 år gamle Zahra flykta frå Homs til Damaskus med mannen og dei firebarna for 8 månader sida. Dei fleste rundt henne har reist attende tilHoms.

- Det er ikkje trygt der, men det er ikkje trygt nokon andre stadar hel-ler. Om vi må døy så er det betre å døy der du kjem frå, sier Zahra.

Konflikta i landet har i følgje syriske styresmakter ført til at over 3millionar menneske er på flukt, over 360.000 av dei har flykta til nabo-landa. For kvar dag som går inne i Syria blir det vanskelegare for famili-ane å klare seg.

- Vi er svært urolege for sivilbefolkninga i Syria. Konflikta har vart sålenge at folk sine ressursar er i ferd med å bli brukte opp, både psykiskog fysisk. Dei er i ein fortvila situasjon, seier utenlandssjef i Røde Kors,Leni Stenseth.

Zahra fortel at det ikkje lenger er lett å få hjelp av mennesker rundtseg.

- Vi har levd på bryllupsgåvene så langt. Eg selde alle gullsmykkamine, men no er det ikkje meir igjen selje. Vi er avhengige av at mannenmin kan jobbe. Då problema starta kunne vi låne av andre. Men no er detingen som vil hjelpe lenger, alle har nok med seg sjølve, forklarer Zahra.

Ho og mannen snakkar mykje om kva som kjem til å skje. - Vi er ikkjeoptimistar, vi har aldri sett syrarar behandle kvarandre slik før. Det erheilt uverkeleg og vi trur dette går mot eit samanbrot i det sivile samfun-net, fortel Zahra.

Medisinsk hjelpSyria Røde Halvmåne, Røde Kors sin søsterorganisasjon, driv ambulan-seteneste og har mobile helseklinikkar mange stader i landet.

- Det er vanskeleg for dei frivillige helsearbeidarane å ta seg fram tilområde som har regelbundne kampar. Difor har Røde Halvmåne opp-retta små helsestasjonar i fleire nabolag slik at ein ikkje er avhengige avå frakte pasientar ut for behandling. Ofte blir vegen stengt og dei frivil-lige må vere på klinikken i fleire dagar før dei kjem seg derifrå, seierStenseth.

Klinikkane og helsestasjonane tek i mot eit aukande tal såra, i tilleggtil pasientar med kroniske sjukdomar.

- Befolkninga får ikkje livsnødvendig helsehjelp fordi dei ikkje kjemseg til sjukehus. Anten på grunn av kampar i området eller fordi sjuke-huset er blitt øydelagt. Frivillige risikerer dagleg livet for å redde andre,heldigvis er det stor pågang frå unge helsearbeidarar og studentar somvil bli frivillige, avsluttar Stenseth.

Syria Røde Halvmåne, med støtte frå Den internasjonale Røde Kors-rørsla og Røde Kors i Norge, har fram til no i år sørga for reint drikke-vatn til over 1 million menneske, dei har distribuert mat, teppe, hushold-ningsartiklar og medisinsk utstyr til fleire hundretusen menneske.

[email protected]

BULDAN, SYRIA: Frivillige legar i Syrisk Røde Halvmåne fekk reise i konvoi frå Damaskus med forsyningar avmedisinar, mat og andre nødvendige varer. Dei frivillige legane undersøkjer hundrevis innbyggarar - her i byenBuldan tidlegare dette året. Løyve til å komme inn i byen og verke, var gitt av lokale styresmakter og gjorde detmuleg å etablere eit medisinsk tilbod. På biletet vert eit lite barn undersøkt for ein skade.

EIT HÅP FORSVINN I SYRIA: Syria Røde Kors Halvmåne, med støtte frå den Internasjonale Røde Kors Komiteen og Norges Røde Kors gir livsnødvendig hjelp til eit folk som ser nasjonen sin gå i oppløysing. (Foto: Ibrahim Malla/ICRC)


Manglar framtidshåp i Syria

Dei er medmenneske i ordetsrette forstand, å donere bloder bokstaveleg talt å reddeandre sitt liv.

Noreg er mellom dei dårlegaststilte i Europa, med omsyn til talblodgjevarar i høve til folketalet.God grunn til å gjere litt ekstrastas på blodgjevarane dennedagen - 14. juni – Blodgjevarda-gen . I blodbanken på Sentralsju-kehuset i Førde sto rosene raudeog flotte og venta på å bli plukka.

Unge Silje Knapstad frå Florø,tok seg tid til å kvile etter si tap-ping og kunne fortelje at ho haddegitt blod allereie som 19 åring. –Vi pusja på kvarandre på jobbenmed oppmoding om å gi blodminst ein gong i året.

For Silje sin del, var dørstokk-mila svært låg. – Far min er ogsåblodgjevar, så eg visste kva eg gikktil. – Det er ingen tingå kvi seg til, ubehagetgår fort over.

Silje har også opp-levd kor viktig det er ågi blod. – Eg har einsambuar som måtte hablod, seier Silje. - Eghar fått stadfesta at deteg gjer er rett. – Det ergreitt å kjenne på atdet blodet eg donererkjem til nytte.

- Vi har blodgjevararsom har gitt blod hososs sidan sjukehuset opna i 1979,seier Irene Vange overbioingeniøri Blodbanken ved Førde sentral-

sjukehus. – Vi har også blodgjeva-rar som har gitt blod over 100gonger. Her hos oss har vi ganske

god tilgang på blodgje-varar, men vi trengheile tida nye, seierVange.

Harald Senneset erein av veteranane somblodgjevar. Dennegongen er det den59ande gongen. I heiletretti år har han besøktblodbanken.– Eg tenk-jer ikkje på at det eggjer er å redde liv, seierSenneset. Avslappa ogtrygg let han persona-

let rigge til utstyret, dette har hangjort før.

Turid Vik frå Førde, er på plass

etter å ha hatt nokre års pause. –Eg ga ikkje blod då eg fekk ung-ane seier ho. – Eg vart inspirert avein kollega til å starte opp att ogno er eg her, seier Vik og er gladfor å komme i gong att. – Førstegongen, heilt attende til 1979-80var det gjennom jobben her påsjukehuset at det vart sett stortfokus på å bli blodgjevar.

[email protected]

BLI BLODGJEVAR: Silje Knapstad oppmodar andre unge om å bli blodgjevarar! Her saman med Reidun Skaflestad.


Blodgjevarane

er spesielt

flotte folkReidun Skaflestad,

ved blodbanken

Det er rundt 2200 aktive blod-gjevarar i Helse Førde i dag.

I GONG ETTER EIN PAUSE: Turid Vik vart inspirert av ein kollega til å bli blodgjevar.

BLODGJEVAR I 30 ÅR: Denne gongen er det 59. gongen, seier Harald Senneset.

Ei rose verdt

FLITTIGE BRUKARAR: Søskenparet Olav og Sigrid Flaten hygga seg saman med gode vener på tysdagskafeen sin avsluttning på Borgja.


Det er eit ganske så vanlegfenomen på denne tida at einavsluttar aktivitetar forsesongen med ei ekstra flottsamling, slik også for gjestanepå Tysdagskafeen i Jølster.

Tysdagskafeen er Besøksvenene iJølster Røde Kors sin faste akti-vitet for dei eldre på omsorgssen-teret på Vassenden og i bygda.Mellom 40-45 gjestar var inviter-te til Borgja på Ålhus for å avslut-te sesongen med stil. Borda varnydeleg dekka og på menyen vardet rømmegraut, spekemat, kaffiog kake.

- Tysdagskafeen er eg ein flittigbrukar av seier Olav Flaten. Vieldre treng slike stader der vi kantreffe jamaldringar og vener. - Deter så kjekt å komme på tysdagska-feen, denne eine gongen kvarmånad. – Vi eldre har eit stortbehov for det sosiale, kafeen ermidt i blinken, seier han. - Eg plarha med meg kona mi Sanna ogsyster mi Sigrid, seier Flaten ogsmiler breitt.

- Det er godt ti år sidan RødeKors starta med denne aktivite-ten, seier Kjellaug Grimsbø, Jøl-ster Røde Kors.

- Tysdagskafeen føregår i

arbeidsstova på omsorgssenteretog den er veldig populær. Sist tys-dag var det stapp fullt. - Vi hargjort det til tradisjon at den sistekafeen i sesongen held vi ein annastad og vi har vore mange stader ikommunen.

Åse Ripe er ein av dei som bru-kar tysdagskafeen. - Det er kose-leg å komme ut av si eiga leileg-heit, seier Ripe og rosar dei flinkebesøksvenene. – Det er ikkje såmange som har aktivitetar for osspå omsorgssenteret, så det er

greitt med denne kafeen kvarmånad.

Musikk og song er ein fast delav programmet på tysdagskafeen.Då Olav Grimsbø tok opp tonenpå trekkspelet sitt og alle songmed vart det ekstra hyggeleg ogvarmt i Borgja. – Det er jammenmeir lyd i dykk enn i den menig-heita eg nyst var i, sa kjømeisterKjellaug Grimsbø om gjestanesine songprestasjonar.

[email protected]

Sommaravslutting på Borgja

GODT VERTSKAP: Besøksvenene i Jølster Røde Kors laga det hyggeleg på sesongavsluttinga. Th. Inger JohanneKlakegg, Johanna Steinheim, Ragnhild Kvammen, Norunn B. Hjellbrekke og med ryggen til, Ruth Eikås.

TEK OPP TONEN: Olav Grimsbø

SOSIALT: Åse Ripe synes det er koseleg å kommeseg ut av leilegheita.

HER ER DAGMAR OG MAGNE: Mons, Irene og barnebarna Ronja og Ruben viser fram kalvane Dagmar og Magne. Foto: Harald Vartdal


Odd Erik Loftesnes

6858 Sogndal951 91 [email protected]

Jorunn Ringstad

6980 Askvoll992 45 [email protected]

Gerd Dvergsdal

Dvergsdal6743 Skei i Jølster941 73 [email protected]

Synøve Sande

Boks 1356721 Svelgen907 26 [email protected]

Tone MereteHagen

Granden 436856 Sogndal918 47 [email protected]

Anita Hjønnevåg

Britamarki 16899 Balestrand412 34 039 [email protected]

Sigurd Strand

6784 Olden915 97 [email protected]

Berit Flæte Arntsen

6947 Lavik481 28 [email protected]

Stian Antonen

Postboks 3206901 Florø915 89 [email protected]

Mads Masdal

Sunndsdalen6800 Førde909 36 [email protected]

Distriktsstyret i Sognog Fjordane Røde Kors

Veterinær Magne Vathne let segikkje stogge av juleorkanen sineherjingar då Flo-bonden MonsBreidablik fekk behov for inse-minør. Ni månader seinare komto velskapte kalvar til verda. Deifekk naturlegvis namna Dagmarog Magne...

– Det kom heldigvis noko godt ut avDagmar, smiler Mons Breidablik.Juleorkanen og ein serie av store rasførte til at Flo var utan vegsambandi romjula. Noko som skapte pro-blem for både to- og firebeinte.Bonde Mons Breidablik ante uråd

då han 4. juledag fekk behov forinseminør til to kyr. – Veterinæranehar ikkje plikt til å kome når detikkje er vegsamband. Eg ringdelikevel til Magne Wathne for å høyreom det var mogeleg få hjelp til nokosom hasta, fortel Mons Breidabliktil Fjordingen.

– Og hjelp fekk du?– Ja, Magne Vathne sa seg villig

til å ta Røde Kors-båten fråTunoldsvika til Flo. Nede ved Opp-strynsvatnet blei veterinæren hentaog køyrd til fjøsen, der han fekkinseminert dei to kyrne.

– Jobben gav resultat? – Ja, detvart full klaff. 28. september og komkvigekalven til verda, og to dagar

seinare fekk ho selskap av ein vel-skapt stutekalv.

– Namna gav seg sjølv? – Kvige-kalven måtte få namnet Dagmar.Det var også naturleg å honorereveterinæren som på sporty vis utfør-te oppdraget under vanskelege for-hold. Slikt står det respekt av.

– Kva skjer vidare med Dagmar ogMagne?

– Dagmar skal bli ku på gardenvår, medan stutekalven Magne skalforast opp i Markane, sluttar MonsBreidablik.

Harald Vartdal [email protected]

Fruktbar bruk avRøde Kors-båt

Olga E. F


Vil du engasjere deg lokalt som aktiv eller støttemedlem – ta kontakt!

NELLY BOONSTRAAskvoll Røde Kors 6980 Askvoll 900 57 [email protected]

STEINAR GRØNSBERGAurland Røde Kors Hjelpekorps5745 Aurland959 79 [email protected]

ANITA HJØNNEVÅGBalestrand Røde KorsBritamarki 16899 Balestrand412 34 039 [email protected]

INGFRID SOLHEIM VARPEBremanger Røde Kors6727 Bremanger901 82 [email protected]

JOFRED ÅSNESFjaler Røde Kors6969 Straumsnes911 72 [email protected]

HARALD ENGEVIKFlora Røde KorsNonskarveien 1, 6901 Florø911 77 [email protected]

ASBJØRN STEENFørde Røde KorsLangebruvegen 28, 6801 Førde90 99 33 [email protected]

AUD JENSINE LUNDEGaular Røde Kors HjelpekorpsLunde, 6973 Sande915 93 [email protected]

MERETE MINDRESUNDEGloppen Røde KorsNordåsen 78, 6821 Sandane473 03 [email protected]

MARGRETHE SKÅDENGulen Røde KorsØvre Stølen 25, 5966 Eivindvik 481 20 [email protected]

KRISTI MULDSVORHornindal Røde Kors6763 Hornindal991 68 [email protected]

CHARLOTTE KVELLESTAD AKSEHyllestad Røde Kors Hjelpekorps6953 Leirvik902 09 [email protected]

RANDI RUSTIHøyanger Røde KorsKyrre Grepp gt. 37, 6993 Høyanger975 02 [email protected]

ELSE DRAGESET GJESDALJølster Røde Kors6847 Vassenden975 93 [email protected]

SVEIN RØYSUMLeikanger Røde Kors HjelpekorpsSilåta 3, 6863 Leikanger901 26 [email protected]

BRITT OPTUNLuster Røde KorsNondal, 6869 Hafslo995 14 [email protected]

BJØRN SKALLELærdal Røde KorsPostboks 25, 6886 Lærdal970 29 [email protected]

ALF ERIK RØYRVIKNaustdal Røde Kors HjelpekorpsHornnesvegen 21 b, 6800 Førde958 89 [email protected]

HILDEGUNN MÅGEEid Røde Kors Postboks 246, 6772 Nordfjordeid975 83 [email protected]

SIGURD STRANDOlden Raude KrossPostboks 39, 6784 Olden915 97 [email protected]

ARNE HELGE SELJENSelje Røde Kors HjelpekorpsPostboks 94, 6741 Selje975 41 [email protected]

ODD RUNE VIKHEIM Sogndal Røde KorsGranden 43, 6856 Sogndal908 91 [email protected]

OLGA E. FRØHOLMStryn Røde KorsKiparvegen 35 b, 6783 Stryn907 60 [email protected]

INGER VALBERGSvelgen Røde KorsSkogvn. 3, 6723 Svelgen915 72 [email protected]

JACOB HORNNESVik Røde KorsPrestvegen 38, 6893 Vik i Sogn913 40 [email protected]

OLAV RUNE MYKLEBUSTVikane Røde Kors6797 Utvik906 95 [email protected]

LEIF ARNE REFVIKVågsøy Røde KorsPostboks 78, 6791 Måløy952 12 [email protected]

MAREN INGER VALAKER(kontakt)Årdal Røde Kors besøksteneste6885 Årdalstangen906 06 212

- Noreg sitt økonomiske bidragtil CAR sentra (Child Advocacyand Rehabilitation Project) iVest Afrika har betydd mykje,seier Abu Bakar Jalloh, frå Sier-ra Leone Røde Kors/Den Inter-nasjonale Røde Kors Føderasjo-nen.Røde Kors Ungdom i Sogn ogFjordane har vore aktive i kam-panjen mot barnesoldatar. Kam-panjen «Red Hand Day» har hattfleire mål, fyrst og fremst å infor-mere om bruken av barnesoldatarog dei svært negative konsekven-sane det har for barna, og ei opp-moding om å følgje Barnekonven-sjonen som seier at ingen barnunder 18 år skal ta direkte del istridshandlingar.

Røde Kors Ungdom i Vikane tokkampanjen vidare og samla innpengar som gikk direkte til CARsenter i Vest Afrika. Dei 15 000kronene som vart samla inn avInnvik, vart det største einskildbi-draget i innsamlingsaksjonen iNoreg. Dei norske bidraga vartkommentert av Abu Bakar Jalloh,då han heldt eit føredrag om«Youth Action and VolunteerDevelopment» for Røde KorsSogn og Fjordane.– Problema barnesoldatane sit attmed etter krigen, seier Jalloh, erfysiske skadar, rusmisbruk, mang-lande skulering og eit vaklandeverdi- og menneskesyn.Etter ti år med krig i Sierra Leonevar Røde Kors den einaste huma-nitære organisasjonen som varoperative i landet. Det vart ei stor

oppgåve å rehabilitere barnesolda-tar. Tusenvis av barn er teken handom av Røde Kors. Gjennom sam-taleterapi og fellesaktivitetar,

utdanning og yrkesopplæring, erdei fleste av desse tidligare barne-soldatane i dag vel integrerte bor-garar av samfunnet.

Hjelp verkar

HJELP VERKAR: Det fekk tilretteleggarane Lis Maria Munkvold og Cristian Vik i Sogn og Fjordane Røde Korshøyre då Abu Bakar Jalloh, fortalde om arbeidet i CAR-sentra og ga ros til Noreg for pengestøtta til Røde Kors iSierra Leone.

ga E. Frøholm

Dei har det til felles Røde Kors i Gloppen,Eid og Flora, at dei har markert og feirakvart sitt 50 årsjubileum. Frå 1962 til 2012har uendeleg mykje endra seg, men men-neske treng framleis menneske.

Gloppen Røde Kors OmsorgGloppen Røde Kors Omsorg feira sitt jubileumfor medlemmar og aktive i Stilstova på San-dane 3. november, på sjølve skipingsdagen for50 år sidan. Inviterte gjester var aktive frå star-ten av, tidlegare leiarar, Ordførar, distriktsrå-det, Eid og Vikane omsorgsråd, dei mest aktivepå den internasjonale strikkeklubben og Glop-pen Røde Kors, vel 40 personar var til stades.Anni Felde, leiar av Gloppen Røde KorsOmsorg leia festen. Gjestane vart tekne med påeit historisk attersyn og det vart framsett hel-singar frå ordfører, frå naboråd og distriktet.President og generalsekretær i Norges RødeKors, Svein Mollekleiv og Åsne Havnelid sendesine helsingar, det gjorde også kommunalmi-nister Liv Signe Navarsete.

To av dei som var med i det første styret eraktive enno, Sigfrid Høgalmen og DagfinnHolvik. Begge har fått Røde Kors sin fortene-stemedalje med nål, og det har òg Dag Fosst-vedt.

- Men først og fremst har det vore å ytetenester, sa Anni Felde, om arbeidet gjennom50 år. Å gje ei hjelpande hand, vere eit med-menneske, det å løfte einskild menneske littopp i kvardagen, det er dette som har voreinspirasjon og drivkraft.

Eid Røde Kors HjelpekorpsLaurdag 17. november feira Eid Røde KorsHjelpekorps sitt 50-års jubileum på Expeditio-

nen. Mange feststemde personar frå den storeRøde Kors-familien møttest til jubileumsfei-ring. Inviterte gjester, lokalstyret i Eid RødeKors og hjelpekorpsarar. Korpsleiar Ove Hau-gen leia samkome.

Lensmann Vebjørn Moa helsa frå politi- oglensmannsetaten, der han poengterte Hjelpe-korpset si viktige rolle i situasjonar der einførebyggjer skade eller det er fare for liv oghelse. Høgt utdanna personell og førsteklassesredningsmateriell og sambandsutstyr gjerHjelpekorpset til ein av lensmannen sin vikti-gaste samarbeidspartnarar.

Berge Bjørkedal helsa også jubilanten, ogoverrekte ei blomehelsing frå lokalstyret i EidRøde Kors og lokalrådet for omsorg. Bjørkedalformidla også ei helsing til jubilanten frå presi-denten i Norges Røde Kors, Svein Mollekleiv.

Veteran frå dei første åra i Hjelpekorpset,Aslak Lefdal, fortalte om den første tida i EidRøde Kors Hjelpekorps og korleis Hjelpekorp-set vart bygt opp. Mangeårig korpsleiar og tid-legare sentralstyremedlem i Norges RødeKors, Børre Jacobsen, gav gjestane eit historiskattersyn.

Flora Røde Kors OmsorgFredag 2. november heldt Flora Røde KorsOmsorg sin jubileumsfest på Havglytt med omlag 40 gjestar, i hovudsak besøksvener av i dag,tidlegare aktive og representantar frå ulikegruppe i Flora Røde Kors.

Mellom gjestane var 88 år gamle KristineSkarstein, som er ein av pionerane frå stiftingaav Besøkstenesta i 1962. – Det var Bjørg Sandesom i si tid var ansvarleg for etableringa avBesøkstenesta her i Florø, fortel Liv SundalTrettevik, som leia festen, Sunde var også denførste formann. Astrid Greta Hammerseth ga

gjestane eit historikk attersyn frå besøkstenes-ta gjennom 50 år.

Kveldens hovudtalar var Rolf Endestad, somhar og har hatt sentrale tillitsverv i NorgesRøde Kors. I talen sin la han mellom anna lavekt på viktigheita av «omsorg i beredskap» ogframheva den evna hos frivillige i Flora RødeKors.

Leiar av lokalforeininga Harald Engevikhelsa jubilanten og frå distriktet helsa BenteNilsen Halvorsen. Leiar av lokalråd Omsorg,Marit Gjerstad, orienterte om Besøkstenesta idag, korleis aktiviteten er organisert under dennye paraplyen «omsorg» og verdien av RødeKors sitt arbeid..

Jubileet vart markert ved å gje ei gåve påkroner 50 000,- til dei institusjonane Besøk-stenesta har vore aktive overfor gjennommange år.

Gåvedryss tileldreomsorgI 2009 arva Flora Røde Kors Besøkstenestepengar etter Edle Nordal.

I samband med 50 årsjubileet vart 50 000av desse pangane fordelte på institusjonanesom Besøkstenesta er aktive overfor.

Institusjonane som fekk gåve er FloraOmsorgssenter, Furuhaugane Omsorgssenter,Flora Dagtilbod, Docen Omsorgsbustad ogEikefjord Dagtilbod med kr. 10.000,- på kvar.Pengane skal nyttast til felles glede og nytte forbebuarar og brukarar av institusjonane.

Jubel og jubileum50 ÅR: På Eid feira dei etableringa av hjelpekorpset, i Gloppen og i Flora etableringa av besøkstenesta. I foreiningane sitt attersyn er det to forhold som står fram. Viktigheita av eldsjelene og opplæring av dei frivillige. Her frå feiringai Flora Røde Kors omsorg.


røde kors avisa nr 2 - 2012

Documents