LIV REDDET 12 FARTØY BERGET 57 SØK ETTER SAVNET PERSON 230 FARTØY ASSISTERT 5819 FARTØY SLEPT 2364 REDNINGSSELSKAPETS ÅRSRAPPORT 2013

INNHOLD

GENERALSEKRETÆREN

SENTRALSTYRETS MEDLEMMER

ÅRETS HENDELSER

STYRETS ÅRSBERETNING

TALL FRA 2013

REGNSKAPNOTER

REVISORS BERETNING

HISTORISK TILBAKEBLIKK

KONTAKTADRESSEROPERASJONSSTATISTIKK

04 08 10 20 22

24 28 39 40 42 43

DRIVE OPPLYSNINGSARBEID OG FORE-BYGGENDE VIRKSOMHET FOR Å BEDRE

SIKKERHETEN FOR SJØFARENDE

VERNEKYSTMILJØET

BERGE VERDIER

REDDE LIV

REDNINGSSELSKAPETS FORMÅL

ÅRSRAPPORT 2013

4

REDNINGSSELSKAPET har som ambisjon å

skape mest mulig beredskap for hver krone

som brukes. Givere, medlemmer, donatorer

og myndigheter skal stole på at vi gjør alt

vi kan for å oppfylle denne ambisjonen – og

at vi har orden i økonomien. Derfor er jeg

glad for at Redningsselskapet for første

gang siden 2009 leverer et resultat med

driftsoverskudd.

Ryddig økonomi og kostnadskontroll gjør

at vi kan fokusere på det vi kan aller best:

Skape beredskap og øke tryggheten langs

kysten. Det gjør vi med hjelp av vår viktigste

ressurs: Menneskene i organisasjonen - alle

våre fantastiske frivillige, mannskapene og

personalet ellers.

Flere mennesker enn noen gang bruker

sjøen og kystområdene våre som levebrød

og til rekreasjon. I takt med at ferdselen på

sjøen øker, trenger stadig fl ere vår hjelp.

Antallet oppdrag har økt med 50 prosent de

siste 10 årene. 2013 var et nytt rekordår –

aldri før har så mange trengt vår assistanse.

Hele 80 prosent av Norges befolkning bor

under 10 kilometer fra sjøen. 279 kommuner

har kystlinje. Ifølge Båtlivundersøkelsen

fra 2012, har 25 % av befolkningen båt og

over 50 prosent ferdes på sjøen i løpet

av et år. Uansett tidspunkt på året, er det

høysesong for båtferdsel et eller annet sted

i Norge. I Sør-Norge og på Østlandet er

sommerhalvåret høysesong for både ferdsel

og ulykker, da fritidsbåtsesongen er på

høyden. Når høsten kommer tiltar trafi kken

i vest og nord, der fi skefl åten har sin

høysesong i vinterhalvåret. I tillegg strekker

fritidsbåteierne sesongen stadig lengre, og

fl ere og fl ere får øynene opp for båtlivets

gleder også vinterstid.

Resultatet er at Redningsselskapets

tjenester blir mer etterspurt for hvert år

som går. Som en høyt kvalifi sert, frivillig og

hovedsakelig privatfi nansiert humanitær

organisasjon, bidrar vi med essensielle

redningstjenester. I 2013 dekket den

direkte statsstøtten 12 prosent av våre

kostnader. Helt siden stiftelsen i 1891,

har Redningsselskapet i stor grad vært et

folkelig spleiselag. Vårt formål er å være

tilgjengelig for alle som ferdes på sjøen.

Redningsselskapet redder liv, berger

verdier og hindrer miljøkatastrofer langs

Norges kyst – hver dag. I tillegg driver

vi utstrakt forebyggende arbeid. Mer

hurtiggående redningsskøyter, bedre utstyr

og stadig mer kvalifi sert mannskap, har

de siste årene gitt alle som ferdes langs

kysten vår, samt på de største innsjøene,

økt sikkerhet. Men fortsatt omkommer

for mange på sjøen. I 2013 druknet 113

mennesker i Norge. Det er 113 for mange.

Redningsselskapet jobber kontinuerlig for

å øke kapasiteten og kompetansen, slik at

vi når frem i tide når mennesker, verdier og

Mer beredskap for hver krone

2

5

kystmiljø er truet.

Vi har et ambisiøst mål om å nå

frem til alle som trenger oss innen 60

minutter (i alle områder sør for Nord-

Troms), nå frem til alle i Oslofjorden og

på Sørlandet innen 20 minutter – samt å

sikre spesialberedskap i Nord-Norge, som

møter de krevende behovene i landsdelen.

For å styrke beredskapen ønsker vi å

investere i nye topp moderne, raske

redningsskøyter. I tillegg ønsker vi å utvide

det forebyggende arbeidet betydelig.

Til å bemanne nye skøyter og øke den

forebyggende innsatsen, har vi dessuten

behov for å rekruttere og lære opp 1000

nye frivillige. Dette representerer et

nødvendig kjempeløft, som kommer på

toppen av den innsatsen vi allerede gjør

for å opprettholde og videreutvikle den

eksisterende beredskapen. Norge er en

stolt kystnasjon, og sjøen er arbeidsplass

og rekreasjonsarena for en stor andel av

befolkningen. Hver fjerde husstand i Norge

eier båt, og halvparten av alle nordmenn

ferdes på sjøen i løpet av et år. 100 000

nordmenn har sin arbeidsplass på sjøen.

Sikkerhet til sjøs – og Redningsselskapets

rolle i beredskapen – engasjerer.

I fjor fi kk vi to nye skøyter. RS «UNI

Røros» og RS «Kystvekteren». Begge med

frivillig mannskap. Nye redningsskøyter

er på vei og det står fl ere hundre frivillige

i kø for å delta i sjøredningskorpsene og

andre aktiviteter. Samtidig ser vi at antallet

medlemmer og givere øker.

Årsrapporten du nå holder i hånden

forteller om et Redningsselskap med sunn

økonomi og god vekst. Jeg er imponert

over innsatsen som fi nner sted på

redningsskøyter og i lokalmiljø over hele

kysten, og ydmyk i rollen som leder for en

slik fantastisk organisasjon!

Tusen takk til alle ansatte, frivillige,

tillitsvalgte og sentralstyret for stort

engasjement og godt samarbeid.

Rikke Lind

Generalsekretær

Hele 80 prosent av Norges befolkning bor under 10 kilometer fra sjøen, og over 50 prosent ferdes på sjøen i løpet av et år.

ÅRSRAPPORT 2013

6

Billig beredskap for samfunnet Statens bidrag til Redningsselskapet de siste 20 årene (beløp i 1000 kr)

År Totale inntekterTotale

driftskostnader StatsbidragStatsbidrag i 2013-kroner

Statsbidrag i prosent av

driftskostnader

Fast bemannede redningsskøyter i helårstjenester

1994 134 192 197 365 54 000 78 900 28 271995 251 467 244 068 54 000 76 900 22 271996 306 460 307 980 54 000 76 000 18 29

1997 311 984 336 096 50 000 68 600 15 301998 328 734 351 493 50 000 67 100 14 281999 318 182 357 864 58 000 76 100 16 272000 388 590 391 062 52 000 66 100 13 272001 483 527 450 663 53 300 65 800 12 262002 626 504 501 532 54 500 66 400 11 272003 718 419 625 518 56 000 66 600 9 282004 779 256 624 008 57 500 68 100 9 282005 785 372 524 134 60 100 70 100 11 26

2006 674 000 524 199 50 000 57 000 10 262007 404 000 412 938 40 000 45 300 10 262008 323 000 382 679 40 000 43 600 10 262009 412 301 395 000 41 000 43 800 10 242010 369 855 428 279 42 000 43 700 10 252011 395 608 434 567 43 300 44 500 10 252012 466 261 494 578 54 400 55 500 11 252013 498 528 501 763 56 200 56 200 11 26

ÅrRammetilskudd fra Fiskeri- og

kystdepartementetOverskudd

fra automatdriftenKompensasjon fra Norsk

Tipping*

2005 60,1 355 02006 50,0 251 02007 40,0 72 02008 40,0 0 71,4 2009 41,0 0 132,52010 42,0 0 132,52011 43,3 0 132,52012 54,4 0 132,52013 56,2 0 167,3

Overgang fra automatinntekter Tall i millioner kroner

* Kompensasjon for tapte inntekter etter at Norsk Tipping overtok Redningsselskapets automatvirksomhet** Inkl. kompensasjon for opphør av spillrettigheter

**

I 2013 dekket den direkte statsstøtten 12 prosent av våre kostnader. Helt siden stiftelsen i 1891, har Redningsselskapet i stor grad vært et folkelig spleiselag. Vårt formål er å være tilgjengelig for alle som ferdes på sjøen.

7

H.M. Kong Harald V er Redningsselskapets høye beskytter.

Foto

: And

ers

Ødh

man

ÅRSRAPPORT 2013

Forberedt på å dø26. januar, mellom Sandnessjøen

og Kilvær: Harry Benjaminsen (72) grunnstøter på vei hjem og blir meldt savnet. RS «Ruth Opsahl» finner ham

etter å ha søkt i to timer. Da sitter han med vann opp til hodet inne i båten. – Jeg begynte å forberede

meg på å dø, forteller han.

Brann om bord13. april, Svolvær: RS «Stormbull» slukker brann om bord i fritidsbåt.

Forkomne kajakkpadlere11. juli, Nyksund: RS «Knut Hoem» redder to tyske kajakkpadlere som har veltet i liten kuling og høye bølger. – De var kalde, våte og veldig forkomne. De knakk nesten i hop da de kom om bord i skøyta, sier skipsfører Eirik Johnsen.

Havarert fiskebåtJuni, utenfor Rørvik: Terje Breivik og sønnen måtte hoppe i vannet da sjarken deres gikk ned. De ble reddet av noen fiskere i nærheten før RS «Harald V» kom til unnsetning. Skipper: Tor Hugo Jensen

Noen av åretshendelser

8

Fisker med vann opp til knærne 9. november, Hvaler: En fisker reddes av RS «Horn Flyer» etter å ha fått mo-torstopp. − Da vi kom frem til båten, sto

han med vann helt opp til knærne. Det var naturlig nok en lykkelig mann vi fikk om bord i skøyta, sier maritim redningsmann Jim Forås.

I aller siste liten 11. november, Tromøya: I stiv kuling og tre meter høye bølger får Tom Johansen, sønnen Henrik (9) og kameraten Bjørn motorstopp og driver mot et skjær. RS «Inge Steensland» kommer til assistanse. Da er båten kun to meter fra brenningene. – Hadde vi kommet et par minutter senere, vil jeg ikke tenke på hvordan dette kunne ha gått, sier skipperen på redningsskøyta.

Glad og lettet seiler18. september, Askøy: Martin Maschek (36) faller over bord fra seilbåten sin. − Jeg var glad og lettet da jeg så dere komme. Jeg var i en fortvilet situasjon, sier Martin Maschek og takker skipper Alfred Aastrøm på redningsskøyta «K.G. Jebsen» for rask utrykning og redning.

ÅRSRAPPORT 2013

9

REDNINGSSELSKAPETS formål er å redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet i norske farvann og å drive opplysnings- og ulykkes-forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for de som ferdes på sjøen.

Redningsvirksomheten

I 2013 ble 12 personer reddet fra livs-

truende situasjoner på havet, og 57 fartøyer

ble berget fra forlis. Våre redningsskøyter

ga assistanse av ulik art til 5 819 fartøyer.

Redningsselskapet assisterte 14 213

mennesker i 2013. Det er 2252 fl ere enn i

2012. Aldri før i moderne tid har vi assistert

like mange som i 2013.

SKØYTER OG BEMANNING

Redningsselskapet hadde ved utgangen av

2013 en fl åte på 50 fartøyer;

• 26 redningsskøyter

• 20 RSRK skøyter inkludert reserveskøyte i

Oslofjorden

• 4 ambulansefartøyer, inkludert

«Eyr Åsvær» som reservefartøy.

Redningsselskapet sysselsetter over

180 mannskaper, og gjennom våre 19 sjø-

redningskorps er mer enn 1200 frivillige

involvert i helårs vakt og bemanning. De fast

bemannede skøytene og de frivillige ressur-

sene våre utfyller hverandre til beste for kyst-

beredskapen. De ekstreme situasjoner som

våre mannskaper skal være trent for å møte,

krever det beste materiell. Dagens rednings-

skøyter er avanserte fartøyer med fokus på

driftsstabilitet, HMS og funksjonalitet, og det

er hele tiden behov for fornying av fl åten.

OPPDRAG

Redningsselskapets kapasiteter inngår i

hverdagsberedskapen langs kysten. Våre

skøyter er ofte første fartøy til stede ved en

hendelse. Dette har stor samfunnsmessig

verdi i form av liv reddet, og ikke minst å

avverge store materielle og miljømessige

katastrofer. Uten redningsskøytenes assi-

stanse ville mange av hendelsene hatt større

og mer alvorlige konsekvenser.

Det er store geografi ske og sesongmessige

variasjoner i oppdragsmengde og type opp-

drag. Eksempelvis hadde Redningsselskapet

87 prosent fl ere oppdrag i juli enn i januar

måned. Redningsselskapet har hovedaktivi-

teten på Sør- og Østlandet i sommerhalvåret,

mens de nordligste fylkene har høy aktivitet i

vintermånedene.

I Sør-Norge er det i hovedsak fritids-

fartøyer som berges eller assisteres, mens

næringsfartøy dominerer i Nord-Norge.

Totalt sett utgjør assistanse til fritidsfartøy

majoriteten av oppdragene. 82 prosent av

fartøyene Redningsselskapet berget eller

assisterte i 2013 var fritidsfartøy.

Fritidsfartøy blir i all hovedsak assistert

ved utrykning, mens assistanse til laste- og

passasjerfartøy i hovedsak omfatter plan-

lagte oppdrag, som for eksempel lostil-

bringertjeneste.

Av Redningsselskapets årlige opp-

dragsmengde er 1 250 (25 prosent) kritiske

oppdrag, hvor det er stor risiko for tap av liv

eller andre alvorlige konsekvenser. Andelen

kritiske oppdrag er størst i Midt-Norge og

Nord-Norge, der 33 prosent av alle utryknin-

ger er kritiske. Dette henger sammen med

vanskelige vær- og lysforhold.

Sentralstyretsårsberetning

10

1111

BRANNBEREDSKAP

Redningsskøytene bisto med innsats i 60

branner på sjø og land i 2013. Rednings-

skøytene har både faste og transportable

brannpumper om bord; en kapasitet som gjør

oss i stand til både å slukke brann i fartøyer

og til å bistå lokale brannvesen med slukking

i nærheten av sjøen.

Våre skøyter har godt samband og gode

fasiliteter for å kunne understøtte skade-

stedsledelse. En havnebrann bekjempes

ofte best fra sjøsiden, og ved bruk av våre

varmesøkende kameraer kan man lett følge

spredning av brannen. Det trenes jevnlig med

brann- og redningsvesenets RITS-grupper

(redningsinnsats til sjøs) for brannbekjem-

pelse om bord ved større skipsbranner.

Mange av våre skøyter kan også etterfylle

luftflasker for å ivareta kontinuerlig røyk-

dykking.

Alle våre mannskaper får opplæring

innen fagfeltet brann. Redningsselskapet

er en operativ beredskapsorganisasjon med

lokal kunnskap og tilstedeværelse langs

mesteparten av kysten. Vi dekker flere av de

ressurs- og kompetansebehov som de 280

kystkommunene har, og vi utfyller kapasi-

tetene til det mer «landorienterte» brann- og

redningsvesenet. Gjennom hurtig respons,

høy fart og stor mobilitet er redningsskøyte-

ne en uvurderlig ressurs ved brannbekjem-

pelse i kystnære områder og infrastruktur.

ØVINGS- OG SAMHANDLINGSPROSJEKT

Redningsselskapet har besluttet å sette i

gang et samhandlingsprosjekt med formål å

ta ansvar for at samhandling og øving styrkes

mellom Redningsselskapet og andre bered-

skapsressurser. Som oppfølging av funn i

Gjørv-kommisjonens 22. juli-rapport, skal

Redningsselskapet fokusere på følgende:

• Kjenne hverandres kultur – vi vil

gjennomføre fylkesvise samhandlings-

møter med fylkesmenn, politi, helse-,

brann- og andre beredskapsaktører

• Øving – vi vil ta initiativ til å gjennomføre

lokale samhandlingsøvelser der vi har

redningsskøyter

• Vite om – vi vil arbeide for å inkludere

Redningsselskapet i planverket til

andre nødetater og i kommunenes

beredskapsplaner

• Finne ressursene – vi vil posisjonere

redningsskøytene i nødetatene sine

kartsystemer

• Læring – vi vil ta i bruk SAR-rapportering

mot HRS og andre beredskapsaktører

• IKT – vi skal være pådriver for at

det øves på bruk av nødnettet i et

samhandlingsperspektiv

FOREBYGGENDE MILJØVERN

Redningsskøytene driver aktivt

miljøvern langs kysten, for eksempel ved

å slepe havarister til land. Eventuelt å

holde havaristen fra land inntil tilstrekkelig

slepekapasitet er på plass. I 2013 har red-

ningsskøytene flere ganger berget fartøyer

med miljøfarlig last, tungolje og bunkers fra

havari.

Redningsselskapet har for eksempel

miljølektere, lektere med oljelenser og

annet utstyr om bord, som kan slepes i høy

hastighet fram til skadested med oljeutslipp.

Disse er stasjonert i Skjærhalden ved Hvaler

og i Kragerø. Det er i 2013 gjennomført større

øvelser med disse lekterne i samarbeid med

Kystverket.

Redningsskøytene bisto

med innsats i 60 branner

på sjø og land i 2013.

ÅRSRAPPORT 2013

12

AMBULANSETJENESTE

Redningsselskapet opererer fire ambulanse-

fartøyer på vegne av helseforetak i Nordland

og på Helgeland. Fartøyene yter en uvur-

derlig tjeneste for kystbefolkningen og er i

mange tilfeller eneste alternativ ved akutt

syketransport.

De fire ambulansebåtene har til sammen

i gjennomsnitt ca. 2 300 oppdrag og tilbake-

legger en distanse på over 70 000 nautiske

mil pr. år.

Høsten 2013 ble det inngått avtale med

Nordlandssykehuset om et nytt ambulanse-

fartøy i Meløy-Gildeskål kommune. Avtalen

trådte i kraft 1. januar 2014.

Ambulansetjenesten ivaretar en grunn-

leggende kystberedskap og oppleves som

en trygghetsfaktor for dem som bor og

virker i øysamfunnene på Helgelandskysten.

For Redningsselskapet bidrar ambulanse-

tjenesten til å heve den medisinskfaglige

kompetansen i selskapet.

Sjøredningsskolen

Redningsselskapet stiller strenge krav til

kvalitet og kompetanse hos våre mann-

skaper. Både fast ansatte og frivillige

mannskaper må gjennom opplæring for

å tilfredsstille kravene. Dette gjelder for

eksempel hurtigbåtkurs, redningstekniske

kurs, overflateredning og annen opplæring

som er nødvendig for de mange og krevende

oppdragene de skal løse. Mange hundre,

både fast ansatte og frivillige mannskaper,

har gjennomført kurs for å opprettholde eller

øke sin maritime og/eller redningstekniske

kompetanse.

Vi arbeider også målrettet for å styrke

kompetansen hos våre frivillige og ansat-

te på land. Dette for å sikre at alle som er

knyttet til Redningsselskapets arbeid, ikke

bare mannskap som bemanner våre skøyter,

har nødvendig kunnskap om førstehjelp og

sjøvett.

Sjøredningsskolen i Stavern er Rednings-

selskapets eget kurs- og kompetansesenter.

I 2013 hadde skolen 2 238 kursdøgn og en

stor del av dette var eksterne kunder.

Skolen gjennomfører alle typer maritim

sikkerhetsopplæring i henhold til internasjo-

nale krav. I 2013 fikk skolen montert godkjent

lab for ECDIS (Electronic Chart Display &

Information System), og skolen gjennomførte

sitt første ECDIS-kurs. Dette er et lovpålagt

kurs for offiserer på sjøgående fartøyer.

Skolens viktigste oppgave er å utdanne

maritime redningsmenn. Samtidig med

dette gjennomføres andre interne kurs samt

lovpålagte sikkerhetskurs for interne og

eksterne kunder. Dette er spesialopplæring

med utgangspunkt i «Nasjonal standard for

redningsmenn», gjennom teori og øvelser

knyttet til sjøredning og akuttmedisinsk

behandling. I 2013 ble det utdannet ca. 70 nye

maritime redningsmenn.

De frivillige mannskapene (Sjøred-

ningskorpsene) har egne utdanningstilbud

ved skolen, blant annet hurtigbåtoperasjoner,

SAR (Search and Rescue), førstehjelp, sjø-

sikkerhet og sjøredningsteknikk. Noe av kur-

singen skjer lokalt hos sjøredningskorpsene,

slik at flest mulige av de frivillige kan delta. I

2013 gjennomførte vi 18 sikkerhetskurs ute i

sjøredningskorpsene med 225 deltakere.

Sjøredningsskolen har hurtigbåtsimulator

som er sertifisert av Det norske Veritas. Her

kurses våre mannskaper – faste og frivilli-

ge – og eksterne kunder. Hurtigbåtkurset er

myndighetspålagt, med krav til regelmessig

vedlikehold av kunnskaper og ferdigheter.

Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid

Redningsselskapet er ledende i Norge innen

opplysnings- og ulykkesforebyggende virk-

somhet for å gi bedre sikkerhet til sjøs. Mål-

gruppene strekker seg fra de aller yngste til

voksne som bruker sjøen som rekreasjons-

område, eller har sjøen som arbeidsplass.

Mye takket være våre frivillige rundt i

helt landet, har Redningsselskapet økt sine

kurs- og opplæringsaktiviteter totalt sett.

Antall sommerskoler ble noe redusert, mens

deltakerantallet derimot økte. Ungdomsleir

og seilaser ble videreført på 2012-nivå, og

Forebyggende Seilas for femte til syvende

klassetrinn besøkte mange flere havner.

Totalt deltok så mange som 35 000 barn og

unge i Redningsselskapets ulike tilbud og

aktiviteter gjennom året.

Redningsselskapet lanserte et nytt

praktisk undervisningsopplegg for kvinneli-

ge båtførere, «Ta roret, kjerring». Dette ble

svært godt mottatt av målgruppen, og over

350 kvinner har blitt bedre kjent med rollen

som gode og trygge båtførere. I tillegg har

1 370 unge kvinner og menn gjennomført og

bestått båtførerprøven gjennom Rednings-

selskapet i 2013.

Forebyggende arbeid mot de yngre

målgruppene er styrket gjennom ny satsing

på den populære figuren Redningsskøyta

«Elias». I 2013 ble det inngått ny samar-

beidsavtale om Elias, og det sendes 52 nye

episoder på NRK Super fra mars 2014. Som

13

del av denne satsingen har Redningsselska-

pet, i samarbeid med Eker Design, utviklet og

bygd en helt ny Elias-båt.

De nye Elias-båtene og aktivitetene rundt

dem vil bli en viktig del i Redningsselskapets

målrettede arbeide når det gjelder å redde liv

og drive forebyggende arbeid om sikkerhet

til sjøs.

Redningsselskapet har, som i tidligere år,

deltatt i kampanjen «Klar for Sjøen». Kam-

panjen når over 3 millioner mennesker med

hovedbudskapet om at man skal være edru

når man fører båt.

For å redusere antall omkomne på sjøen,

jobber Redningsselskapet aktivt for å frem-

me bruken av redningsvest om bord i fritids-

båter. Vi mener det vil være riktig å innføre

påbud om bruk av redningsvest i åpen båt i

fart. De siste somrene har vi hatt kampanjer

for å øke bruken av redningsvest, bl.a. med

Alex Rosén som vestambassadør.

Distriktskontorene

Redningsselskapets distriktskontorer er

viktige for organisasjonen. Det er her den

landbaserte aktiviteten koordineres og den

lokale tilhørigheten bygges. Distriktskontore-

ne jobber aktivt med å bistå og legge til rette

for hele organisasjonens virksomhet.

2013 har vært et år med fornying for Red-

ningsselskapets distriktskontorer. Rednings-

selskapet har prioritert å fokusere på hvordan

vi administrerer oss bedre for å styrke akti-

vitetsnivået innen det forebyggende arbeidet.

Sommerskoler, leirskoler på land og til sjøs,

forebyggende seilas, kursvirksomhet og eta-

blering av flere Ung-lag er noen av områdene

som har blitt prioritert gjennom året.

Fornyet satsing på frivillighet

I Redningsselskapets strategi og langtids-

plan er fokuset på frivillig arbeid styrket.

Uten den frivillige innsatsen ville mye av

beredskapsarbeidet og de forebyggende

aktivitetene ikke latt seg gjennomføre.

Sjøredningskorpsene er Redningssel-

skapets største frivillige ressurs. Over 1

200 kvinner og menn la ned betydelig antall

timer med frivillig arbeid, ikke bare i operativ

tjeneste og aksjoner, men også i forbindelse

med kurs og opplæring. Videre øves det mye

− både internt og i samarbeid med rednings-

skøyter, 330 skvadron, nødetater og andre

organisasjoner.

Frivillige i distriktene har lagt ned tusen-

vis av timer i annet arbeid for Redningssel-

skapet i forebyggende arbeid og opplysnings-

virksomhet.

RS Ung er et av organisasjonens aktivi-

tetstilbud til barn og ungdom og har fått et

solid fotfeste i 2013. Formålet med RS Ung

er å få engasjerte unge inn i organisasjonen,

slik at de kan bidra til å utvikle Redningssel-

skapets frivillige arbeid så vi blir en aktiv, og

ikke minst attraktiv medlemsorganisasjon.

RS Ung bidrar aktivt når det gjelder sommer-

skoler, ungdomsleire, seilaser, kurs/opplæ-

ring og aktiviteter knyttet til redningsskøyta

Elias og RS Sommerpatrulje og deltar også

aktivt i sosiale medier som for eksempel

Facebook. RS Ung er organisert med egne

styrer som har ansvar for egne aktivitetspla-

ner og budsjetter.

Nytt i 2013 er opprettelsen av RS

«Sommerpatrulje», et tilbud til frivillige i

alle aldre. Målet for RS Sommerpatruljer

er oppsøkende forbyggende arbeid og å

avholde ulike kurs, som for eksempel «Ta

roret, kjerring». Med Sommerpatruljen har

Redningsselskapet også kunnet gi et tilbud

til bevegelseshemmede og andre som ikke

så ofte får mulighetene til å tilbringe en dag

ved, og på sjøen. RS Sommerpatrulje er også

en fantastisk arena hvor unge og eldre møtes

og gir en glimrende mulighet til å formidle

livslang erfaring til våre unge. RS Sommer-

patrulje tar sikte på å styrke sin rolle som

rekrutteringsplattform for Sjøredningskorp-

sene.

I august åpnet Redningsselskapet sitt

første «RS Fyrtårn» i Marvika i Kristiansand.

RS Fyrtårn er et ressurssenter som samler

og gjenspeiler Redningsselskapets kjer-

nevirksomhet, beredskap, redning, vern av

kystmiljøet og forebyggende virksomhet.

Gjennom RS Fyrtårn skal vi gi et fornyet og

forbedret tilbud til våre frivillige og medlem-

mer. Det er vårt mål at RS Fyrtårn skal gi

Redningsselskapet større synlighet, høyere

aktivitet og økte inntekter i distriktene.

Ved utgangen av 2013 var 25 Ung-lag i

virksomhet over hele landet, med ungdom-

mer mellom 14 og 26 år. I tillegg var det 12

Elias-lag med voksne frivillige som ledere.

Lagene får midler til driften gjennom til-

skudd fra FriFond og BufDir.

Salgs- og markedsarbeid

STOR GIVERGLEDE

Redningsselskapet gjennomfører en rekke

innsamlingsaktiviteter og har mange gode

støttespillere som ønsker å bidra til økt

sikkerhet på sjøen. Stort fokus på rekruttering

av totalmedlemmer har også gitt mange nye

Redningsselskapet er ledende i Norge innen opplysnings- og ulykkes-forebyggende virksomhet for å gi bedre sikkerhet til sjøs.

ÅRSRAPPORT 2013

14

medlemmer. Innsamlingsarbeidet rettes både

mot næringsliv og det private givermarkedet.

Sommeren 2013 ble kampanjen «Nautisk

mil» lansert. Hele Redningsselskapet deltok

i dette arbeidet, og det ga gode resultater på

slutten av året. I alt ble ca 2 millioner kroner

samlet inn gjennom kampanjen.

I tillegg fi kk vi inn en rekke større beløp

fra fl ere samarbeidspartnere. Ut over gaver

og donasjoner får Redningsselskapet øko-

nomisk støtte fra faste givere (støttemann-

skaper), Landslotteriet og kalendersalg er

viktige aktiviteter rettet mot privatmarkedet.

I 2013 økte både antall givere og resul-

tatene fra kampanjene. Det var i alt 80 000

privatpersoner som ga et bidrag til Red-

ningsselskapet. Antall faste givere økte med

vel 10 prosent og fl ere givere valgte å øke

sine faste bidrag. Flere loddkjøpere førte til

økte inntekter på Landslotteriet i 2013.

Et nytt og spennende tiltak i 2013 var en

egen sending på TV2 på Sankthansaften. Det

var høyt seertall, og sendingen presenterte

Redningsselskapet på en fi n og positiv måte.

Vi vil fortsette dette samarbeidet med TV2 i

2014.

Medlemsaktiviteten

I 2013 har det vært gjennomført nye, målret-

tede og vellykkete kampanjer. En stor innsats

er også lagt ned i digital markedsføring.

Dette har bidratt til å øke antallet medlem-

mer fra 68 307 i 2012 til 78 564 i 2013. Figuren

til venstre viser hvordan antall medlemmer

fordeler seg.

I 2013 hadde vi særlig fokus på salg av

Totalmedlemskap. Sammenliknet med året

før ga det en økning på rundt 17 000 nye total-

medlemmer i 2013, tilsvarende en økning på

ca. 29 prosent, mens ca. 6 000 meldte seg ut.

Ved utgangen av 2013 var antallet totalmed-

lemmer 67 300.

I tillegg til Totalmedlemmene hadde

Redningsselskapet ved årsskiftet mer enn

11 000 andre medlemmer, hvorav 2 473 var

Ung-medlemmer og 1 438 medlemmer i

Elias-klubben.

Totalt sett har medlemsinntektene økt fra

47 millioner kroner i 2012 til 53,5 millioner

kroner i 2013. I alt 7 400 aktive støttemann-

skaper ga verdifulle bidrag til vårt sjøred-

nings- og ulykkesforebyggende arbeid i 2013.

121 bedriftsmedlemmer bidro med sin støtte

til virksomheten.

Småbåtregisteret

Småbåtregisteret har i 2013 jobbet videre

med effektivisering av driften og økt kunde-

service.

Registrerings- og dokumentasjonsreglene

ble forenklet og et nytt kundeoppfølgings-

system ble tatt i bruk. Dette systemet gir

bedre oversikt over, og bedre kontroll med

kundedialogen. Nye og brukervennlige

nettsider er utviklet, og et målrettet arbeid er

lagt ned i annonsering og optimalisering mot

søkemotorer på internett.

Målrettet arbeid mot forhandlere og båt-

foreninger og et samarbeid med Finn.no har

gitt fl ere registreringer i 2013. Det er imid-

lertid også fl ere som velger å avregistrere

båten, noe som betyr at det må jobbes hardt

for å beholde dagens antall båter i registeret.

I 2013 er det sammen med Securmark

Scandinavia AS iverksatt et samarbeid med

forsikringsselskapene.

Donasjoner til redningsskøyter

Redningsselskapet mottok også i 2013

betydelig støtte til bygging av nye rednings-

skøyter.

Stiftelsen UNI ga i 2013 midler til en ny

redningsskøyte på Femunden, og RS «UNI

Røros» ble døpt 18. juni 2013. Denne red-

ningsskøyta bemannes av frivillige. Stiftel-

sen UNI har gjennom en årrekke gitt midler

til et betydelig antall redningsskøyter.

Også Gjensidigestiftelsen donerte i fjor

midler til ny redningsskøyte, og RS «Kyst-

vekteren» ble døpt 26. juni 2013 i Tønsberg.

Gjensidigestiftelsen har de siste årene gitt

Redningsselskapet store gaver og nye skøy-

ter, som alle er bemannet av frivillige.

I juni 2013 ble det offentliggjort at Ulstein-

gruppen donerer en stor gave til fi nansiering

av en havgående og hurtig redningsskøyte i

en ny skøyteklasse på vel 20 meter. Fartøyet

RS «158 TBN» vil bli døpt og satt inn i red-

Antallet medlemmer økte fra

68 307 i 2012 til78 564 i 2013.

Tota

lmed

lem

mer

7 35

3

67 3

00

Med

lem

mer

1 43

8E

lias-

klub

ben

2 47

3U

ng-m

edle

mm

er

7 40

0S

tøtt

eman

nska

per

121

Bed

rift

smed

lem

mer

RS 153 «KYSTVEKTEREN»

RS 149 «UNI RØROS»

18. j

uni 2

013

26. j

uni 2

013

ningstjenesten i 2015.

Det Norske Veritas ga i 2013 tilsagn

om fullfi nansiering av ny redningsskøyte i

Bergesen-klassen. Skøyta vil bli levert og

døpt i 2014 i forbindelse med Det Norske

Veritas’ 150-års jubileum.

Det ble også i 2013 kjent at Rednings-

selskapets mangeårige støttespiller og

æresmedlem, Hans Herman Horn, igjen

donerer midler til en ny redningsskøyte.

Horn har tidligere bidratt med fi nansiering til

skøytene RS «Hvaler» og RS «Horn Flyer».

Redningsselskapet er svært takknemlig

for denne støtten som muliggjør en nødven-

dig fornyelse av redningsskøytene.

Opplysningsarbeid og kommunikasjon

2013 har vært et godt år for informasjons- og

kommunikasjonsvirksomheten i Rednings-

selskapet.

En av mange storsatsinger i fjor var vårt nye

RS-magasin. Første nummer ble presentert

for leserne og allmennheten i juni i fjor, og

ytterligere tre utgaver ble utgitt i løpet av året.

Opplaget er på ca 175 000, og magasinet

distribueres til alle våre medlemmer og ulike

støttegrupper samt til kundene i Småbåtre-

gisteret. Også politikere, nødetater og presse

får magasinet, og vi legger inn stadig nye

grupper mottakere. Profi len på magasinet

er endret, og våre redningsskøyter er viktige

innholdsleverandører.

«Kystguiden» utgis én gang i året. Dette

er et rent annonseorgan, der så mange

fritidsbåthavner som mulig i Norge blir

presentert. Magasinet ble en god inntekts-

kilde for oss i fjor.

NYE NETTSIDER

Vi lanserte nye nettsider i juni 2013

med fokus på «mitt farvann» og salg av

medlemskap.

SOSIALE MEDIER

Facebook-siden doblet antall følgere i fjor-

året. Ved utgangen av 2013 hadde vi over 20

000 følgere. Saker vi har lagt ut har generert

over 80 000 lesere, og det fi nnes eksempler på

at mer enn 5000 har trykt «liker» på to døgn.

Analyseverktøyet «LikeAlyzer» gir oss

88 av 100 poeng når det gjelder vår totale

«standing» på Facebook. Det gir oss en topp-

plassering i forhold til organisasjoner vi kan

sammenlikne oss med.

Også på Twitter er vi blitt habile. Alle de

faste skøytene legger ut oppdragsmelding

via Twitter når ting skjer. Dette har fungert

godt, og antallet følgere på Twitter har vokst.

Redningsselskapet fi kk stor oppmerk-

somhet under fjorårets «Sommeråpent» i

regi av NRK. Vi fulgte hurtigruteskipet kysten

rundt og lot våre skøyter ta dette som en

stafett, noe som resulterte i et fokus vi aldri

tidligere har opplevd. I tillegg til å ivareta

sikkerheten rundt skip og sendinger, hadde vi

mange innslag om arbeidet vårt.

Redningsselskapet fi kk stor oppmerksomhet under fjorårets «Sommeråpent» i regi av NRK. Vi fulgte det tidligere hurtigruteskipet kysten rundt, noe som resulterte i et fokus vi aldri tidligere har opplevd.

En av mange storsatsninger i 2013 var vårt nye RS-magasin med et opplag på 175 000 eksemplarer.

15

ÅRSRAPPORT 2013

16

Organisasjon

REPRESENTANTSKAPET

Redningsselskapets øverste organ er Repre-

sentantskapet. Det består av de 12 distrikts-

styrelederne pluss én representant fra hvert

av distriktene, to representanter valgt av og

blant de ansatte, og tolv personer opp-

nevnt av eksterne organisasjoner. Følgende

eksterne organisasjoner er representert:

Norges Rederiforbund, Rederienes Lands-

forening, Fraktefartøyenes Rederiforening,

Kongelig Norsk Båtforbund, Norges Fiskar-

lag, Finansnæringens Hovedorganisasjon,

Det Norske Veritas, Norges Kystfiskarlag,

Norsk Luftambulanse, Forbundet Kysten og

Norsk Havneforening. Norges Fiskarlag har

to representanter, de andre organisasjonene

én hver.

Representantskapsmøtet for 2013 ble

avholdt i Tromsø 24. mai, der det valgte nytt

sentralstyre.

Representantskapet utnevnte Jorunn

Nilsen fra Troms som æresmedlem i

Redningsselskapet.

OMDØMME

Redningsselskapet er en landsdekkende,

humanitær og frivillig organisasjon. For å nå

våre mål, er vi avhengige av frivillig innsats,

gaver og offentlige overføringer. Å ha sam-

funnets tillit er derfor særlig viktig.

I 2013 har Redningsselskapet hatt et

særlig fokus på etiske forhold, og Repre-

sentantskapet vedtok også nye verdier og

etiske retningslinjer som gjelder både for de

ansatte i administrasjonen og den frivillige

del av organisasjonen. Det er viktig med en

felles forståelse knyttet til etikk.

Følgende etiske retningslinjer ble vedtatt:• Vi skal ta godt vare på innsamlede midler

• Vi er lojale mot selskapet, dets vedtekter

og verdier

• Vi skal ha respekt for hverandre uavhengig

av kjønn, legning eller kultur

• Vi er åpne og ærlige innad og utad,

og har plikt til å varsle ved kritikkverdige

forhold

Følgende verdier ble vedtatt:• Profesjonelle: RS skal være kunnskapsrik,

ærlig, kompetent og serviceinnstilt

• Til stede: RS skal være hovedressurs

innen sjøredning i Norge

• Inspirerende: RS skal være et forbilde

innen sjøsikkerhet og beredskap

• Modige: RS skal vise besluttsomhet,

stolthet, mot og handlekraft

Våre verdier og etiske retningslinjer

benyttes i medarbeidersamtaler, og det er

fokusert på disse i en rekke sammenhenger

i 2013. De er også publisert på internett og

vårt intranett.

Synligheten i sosiale medier har også en

positiv effekt, men det viktigste for Rednings-

selskapets omdømme er at organisasjonen

er fokusert på å gi mest og best mulig av

Redningsselskapets formål tilbake til sam-

funnet.

Målinger på slutten av 2013 viser at den

omfattende innsatsen som hele organisa-

sjonen har gjort de siste årene har ført til

at Redningsselskapet nå er én av de syv

frivillige organisasjonene her i landet med

best omdømme.

SENTRALSTYRET

Sentralstyret består av åtte representanter.

Seks velges av Representantskapet og to av

de ansatte. Sentralstyret velges annethvert

år, og i 2013 var det valg av nytt Sentralstyre.

President Lars Hellandsjø gikk av på

Representantskapsmøtet 2013 og ble avløst

av tidligere visepresident Nicolai Jarlsby.

Anders Gundersen ble valgt til ny visepresi-

dent. Som ordinære sentralstyremedlemmer

ble Eva Torill Strand, Per Hindenes og Fritz

Fredriksen valgt. Irene Valstad Simonsen ble

valgt inn som distriktsstyrerepresentant. De

ansattes styremedlemmer var ikke på valg.

De ansattes styremedlemmer var Anne Grete

Ødegården og Tor Hugo Jensen. Sentral-

styret har hatt seks ordinære møter og to

e-postmøter i 2013.

BEMANNING

Vi gjennomførte en nedbemanningsprosess

i 2012/2013 fra 118 landansatte høsten 2012

til 86 landansatte pr. 31.12.2013. Rednings-

selskapet hadde ved utgangen av året totalt

269 fast ansatte (278 i 2012), herav 183 (183

årsverk) sjøansatte som bemanner 26 red-

ningsskøyter og 4 ambulansebåter, samt 86

landansatte (82 årsverk). Til sammen utgjør

dette 265 årsverk. Det er fortsatt vanskelig

å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte

mannskap til skøytene, særlig maskinister.

Vi er stolte av å være én av de syv frivillige organisasjonene her i landet med best omdømme.

17

De 86 landansatte fordelte seg som følger:

• 54 ved Hovedkontoret på Sollerud

• 12 ved de 10 distriktskontorene

• 13 ved Småbåtregisteret i Trondheim

• 7 ved Sjøredningsskolen i Stavern

ARBEIDSMILJØ

Det er gjennomført medarbeiderunder-

søkelse blant ansatte på land som viser

fremgang i de ansattes oppfatning av

arbeidsmiljøet. Resultatene blir gjenstand

for nøye bearbeiding i hver avdeling, med

påfølgende vurdering av tiltak som kan bedre

forholdene ytterligere. Det vil bli gjennom-

ført en tilsvarende undersøkelse blant sjøan-

satte i løpet av 2014 med fokus på sikkerhet.

Redningsselskapet jobber kontinuerlig

med et godt arbeidsmiljø, og gjennomfører

jevnlig personalsamlinger for de ansatte.

LOKALISERING

I 2013 er hovedkontoret flyttet fra Høvik i

Bærum til Sollerud i Oslo, hvor det har

midlertidig tilholdssted i 5 etasje inntil nye

lokaler i 2. etasje ferdigstilles av gårdei-

er i juni 2014. Vi forventer at innflytting i

nyoppussede lokaler skal bidra positivt til

arbeidsmiljøet blant annet gjennom at det

velges funksjonell utforming av kontorplas-

sene og at lys- og lydforholdene blir gode.

SYKEFRAVÆR

Redningsselskapet er en IA-bedrift som

følger opp sykemeldte i samarbeid med NAV

og bedriftshelsetjenesten. Det er etablert

hospiteringsordning som gjør det mulig for

delvis sykemeldte sjøansatte å hospitere i

stillinger på land. Dette har fungert godt og

virket positivt på samhandling og gjensidig

forståelse av de ulike roller og oppgaver. Det

er etablert helseforsikring for alle ansatte

som tiltak for å holde sykefraværet lavt.

I 2013 var sykefraværet for landansatte

på 4,3 prosent mot 4,7 prosent i 2012. For

sjøansatte var sykefraværet i 2013 på 10,44

prosent. Dette er en økning fra 2012 da syke-

fraværet var på 6,83 prosent. Det er iverksatt

tiltak for å redusere sykefraværet blant våre

sjøansatte.

SKADER OG ULYKKER

Det er rapportert to mindre alvorlige

arbeidsrelaterte skader og ulykker om

bord på redningsskøytene i 2013. I den

landbaserte virksomheten var det ingen

arbeidsrelaterte skader og ulykker i

løpet av året.

Redningsselskapet har etablert faste

støtteprosedyrer for ansatte etter drama-

tiske hendelser, og vi arbeider aktivt for å

redusere risikoen for skader og ulykker i

virksomheten.

Det er utarbeidet Sikker Jobb Analyser,

SJA, for å finne fram til tiltak som reduserer

risiko, og det er laget prosedyrer for sikker

utførelse av operasjoner. Videre er Personlig

Sikkerhets Involvering (PSI) under utvikling.

Metoden skal motivere og sikre engasjement

for egen sikkerhet.

YTRE MILJØ

Redningsselskapets aktivitet påvirker i liten

grad det ytre miljø, men gjennom driften av

redningsskøytene vil forbruk av drivstoff og

bunnmaling i noen grad føre til utslipp til luft

og vann.

Gjennom fornyelse av redningsskøyte-

flåten og bruk av ny teknologi, arbeider

organisasjonen aktivt for å redusere virk-

somhetens miljøpåvirkning.

Ved byggingen av de tre ambulansebåtene

til Helgeland, ble det tatt i bruk ny teknologi i

motor- og framdriftssystem.

ARBEID MOT DISKRIMINERING I VIRKSOMHETEN

Redningsselskapet arbeider aktivt og mål-

rettet for å fremme lovens formål.

LIKESTILLING

Redningsselskapet tilstreber balanse

mellom ansatte menn og kvinner. Blant de

landansatte er forholdet ca. 50/50. I 2013 har

vi hatt 3 kvinnelige ansatte på redningsskøy-

tene, og det arbeides videre for å rekruttere

flere. Sammen med Sjøoffisersforbundet,

Maskinistforbundet, Sjømannsforbundet og

Maritimt forum arrangerte vi kvinnekonfe-

ransen «På sjøen!» i oktober. Konferansens

mål var å styrke kvinners rolle i sjøfarten.

Våre ansatte er i hovedsak norske. Blant de

sjøansatte har vi noen fra Færøyene, Sverige,

Finland, Island og Danmark.

SAMFUNNSANSVAR

Utover at Redningsselskapet i kraft

av egen aktivitet tar samfunnsansvar,

er vi sterkt engasjert i hvordan vi kan

benytte ressursene våre for å inkludere

mennesker med unike behov.

Vi har samarbeidet med Maritimt kom-

petansesenter om et lærlingprogram for

Redningsselskapet. Gjennom programmet

fikk 3 ungdommer lærlingplass på rednings-

skøytene våre.

Redningsselskapet ønsker å bidra til et

inkluderende arbeidsliv og samarbeider

med NAV om engasjement for personer med

behov for arbeidstrening. Vi er opptatt av å

kunne gi et tilbud til personer som har behov

for støtte og hjelp i forhold til de utfordringer

man vil møte på en ordinær arbeidsplass

etter langt fravær fra arbeidslivet. Etter en

periode med arbeidstrening øker muligheten

for annet arbeid eller overgang til ordninger

med mindre støtteapparat, eller eventuelt å

søke egen jobb.

Redningsselskapet har dialog med

Fontenehuset i Oslo, et profesjonelt selv-

hjelpsprogram for mennesker med psykiske

helseplager. Dette har resultert i at Red-

ningsselskapet til sommeren arrangerer

sommertur for medlemmer av Fontenehuset.

Videre etablerer vi samarbeid med

organisasjonen UngOslo om aktiviteter for

barnevernsbarn. UngOslo jobber for å skape

en morsom, trygg og aktiv oppvekst for barn

og unge, med spesiell vekt på dem som ikke

har dette i sin hverdag. Redningsselskapet

skal hjelpe UngOslo med vedlikehold av

opplæringsskøyten deres og delta på tokt der

vi blant annet skal kurse dem i sjøsikkerhet.

UngOslo har også tilgang til våre skøyter

langs kysten. De kan ta kontakt når det er be-

hov og får tilbud om å være med på oppdrag.

Vi ser også på muligheten for å tilby kurs og

opplæring gjennom Sjøredningsskolen.

ÅRSRAPPORT 2013

18

Sjøredningsfondet styrker Redningsselskapets evne til å håndtere svingninger i andre inntektskilder.

Aktivitetsresultatet for 2013 viser at

Redningsselskapet har en ryddig økonomi og at beredskapsevnen

er styrket.

19

Økonomi

REGNSKAP

Redningsselskapet er en humanitær forening

uten økonomisk vinning som formål, og års-

regnskapet er satt opp etter regnskapsstan-

darden for ideelle organisasjoner. Konsern-

regnskapet omfatter foreningsregnskapet og

datterselskapet Norsk Kystvern AS.

Aktivitetsresultatet for 2013 viser at

Redningsselskapet har en ryddig økonomi og

at beredskapsevnen er styrket. Vi yter mer

beredskap for hver krone som brukes.

Vi leverer et overskudd på kr. 66,7 milli-

oner for foreningen og kr. 63,8 millioner for

konsernet. Etter artsbasert oppsett viser

regnskapet et driftsoverskudd på kr. 6,5

millioner og kr. 4,6 millioner for henholdsvis

foreningen og konsernet.

Redningsselskapet har i 2013 fokusert på

kostnadskontroll, med mål om å få en drift

i balanse. Det ble iverksatt en omorganise-

ring av landorganisasjonen høsten 2012 som

ble sluttført i 2013. Dette, sammen med et

aktivt arbeid i å forbedre leverandøravtaler,

analysere kostnadsdrivere, økt innsats på

giverkampanjer og rekruttering av nye med-

lemmer og faste givere har gitt resultater.

Det er første gangen siden 2009 at Rednings-

selskapet har et driftsoverskudd.

Brutto anskaffede midler var kr. 568,5

millioner og kr. 581,2 millioner for konsernet.

Sammenlignet med 2012, var det en

økning i tilskudd fra Fiskeri- og Kystdepar-

tementet på kr. 1,8 millioner, mens andre

tilskudd og innsamlede midler ble redusert

med kr. 15,7 millioner. Tilskudd til investe-

ringsaktiviteter (donasjoner) økte med kr. 9,5

millioner. Norsk Tipping ved Kulturdeparte-

mentet utbetalte en engangskompensasjon

til organisasjonene i 10H da samarbeidsav-

talen mellom 10H AS og Norsk Tipping ble

avsluttet. Av dette ble det utbetalt kr. 34,8

millioner til Redningsselskapet.

Forbruk av midler var kr. 501,8 millioner,

ned kr. 11,5 millioner sammenlignet med

2012. For konsernet var forbruk av midler kr.

517,4 millioner.

Kostnader knyttet til formålsaktiviteter

utgjorde kr. 389,8 millioner. Av samlede

kostnader utgjorde formålskostnadene 77,7

prosent mot 75,5 prosent året før.

Til administrasjon av organisasjonen ble

det brukt kr. 37,7 millioner, som gir en admi-

nistrasjonsprosent på 7,5.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3

bekrefter styret at forutsetningen om fort-

satt drift er lagt til grunn og er til stede ved

utarbeidelsen av regnskapet.

FINANSPORTEFØLJE

For å sikre Redningsselskapet en trygg og

forutsigbar økonomi, ble Redningsselskapets

Sjøredningsfond opprettet. Dette skjedde

samtidig som spilleautomatene ga betydelige

inntekter på 2000-tallet, i påvente av at

automatvirksomheten skulle avvikles. Til

sammen forvalter Redningsselskapet ca.

kr. 767 millioner i Sjøredningsfondet. Disse

midlene er organisasjonens «oljefond», hvor

vi har et selvpålagt mål om ikke å bruke mer

enn 4 prosent av fondet pr. år til ordinær

drift.

Sjøredningsfondet styrker

Redningsselskapets evne til å håndtere

svingninger i andre inntektskilder. Dette

reduserer risikoen for at eventuell reduksjon

i en eller flere inntektsilder får konsekvenser

får vår beredskapsevne. Avkastning fra

Sjøredningsfondet og andre markedsbaserte

plasseringer utgjorde i 2013 kr. 71,4

millioner, opp kr. 11,9 millioner fra 2012.

Midlene i fondet er plassert

i markedsbaserte, finansielle

omløpsmidler gjennom anerkjente norske

forvalterselskaper. Investeringene består i

ulike aktivaklasser for å ivareta sikkerhet,

likviditet og risikospredning. Fondet skal

forvaltes på en forsvarlig måte. Videre

skal foreningens verdier reflekteres i

forvaltningen.

Basert på Redningsselskapets

humanitære verdigrunnlag er det

utarbeidet eget finansreglement og etiske

retningslinjer for hvordan midlene skal

forvaltes. Redningsselskapet skal følge

vurderingene som Etikkrådet kommer

frem til, og som Finansdepartementet

velger å følge. Redningsselskapet benytter

ekstern rådgiverkompetanse i plassering og

overvåkning av finansporteføljen.

FINANSIELL RISIKO

Redningsselskapets plasseringsstrategi

er langsiktig, og ved plasseringer i

markedsbaserte verdipapirer må det

forventes at avkastning og markedsverdier

vil fluktuere. Ved å benytte flere forvaltere,

og ved å ha en balansert diversifisering av

forvaltningsporteføljen, søkes det å ha lav

finansiell risiko i denne.

ÅRSRAPPORT 2013

20

Framtid

I 2014 skal vi fokusere på følgende:

1. Økt satsing på samhandling og

øvelse i beredskapen

2. Ny giv i det forebyggende

arbeidet med økt satsing på

frivillige, RS fyrtårn og ny

Elias-satsning

3. Fornyelser i skøytefl åten

4. Videreutvikle

Sjøredningsskolen med

offensive nye strategier

5. Ha en bærekraftig drift, en

økonomi i balanse og forankre

Redningsselskapets andel av

spillemidlene

Sentralstyret takker

Redningsselskapet takker H.M. Kong Harald V og

Hans familie for den interessen de viser og for

støtten de gir til Redningsselskapets arbeid.

Sentralstyret ønsker å rette en stor takk til alle våre

frivillige medarbeidere, som legger ned utallige

timer for organisasjonen. En stor takk også til våre

medlemmer, givere og andre som støtter vårt arbeid.

Vi takker myndigheter, næringsliv og private

organisasjoner som har gitt oss økonomisk støtte

og på annet vis bidratt til vår virksomhet.

Sentralstyretsmedlemmer

President Nicolay Jarlsby, Kristiansand Siviløkonom

Visepresident Anders Gundersen, NøtterøySeniorrådgiver, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapBåtfører i RSRK Vestfold

Styremedlem Eva Torill Strand, AverøyFisker/fi skebåteier

Styremedlem Per Hindenes, Alta Spesialrådgiver, Alta kommune

21

Styremedlem Fritz Fredriksen, Østerås

Stasjonssjef, DNV Petroleum Services AS

Båtfører i RSRK Oslo

Styremedlem Irene Valstad Simonsen, Tromsø

Daglig leder, EMS Consult ASLeder av distriktsstyret i Troms

Styremedlem Tom Osnes Svellingen, Disenå

Landansattes representant og IT-sjef

Styremedlem Magnar Opdal, Fevik

Sjøansattes representant og skipsfører

Nicolay Jarlsby President

Tom Osnes Svellingen Styremedlem

Irene Valstad Simonsen Styremedlem

Fritz Fredriksen Styremedlem

Magnar Opdal Styremedlem

Per Hindenes Styremedlem

Eva Torill Strand Styremedlem

Anders Gundersen Visepresident

Rikke Lind Generalsekretær

Anders Gundersen

Fritz FredriksenStyremedlem

Per Hindenes

Magnar Opdal

ÅRSRAPPORT 2013

22

Redningsskøytenes oppdrag de siste 10 årene

TYPE OPPDRAG 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt

Liv reddet 40 32 43 50 26 11 18 12 11 12 255Fartøy berget 108 101 136 144 84 88 77 67 46 57 908Søk etter savnet person 193 138 137 129 129 232 229 225 331 230 1 973Fartøy assistert 5 442 5 864 5 595 6 269 6 130 6 201 6 222 6 054 7 394 5 819 60 990Fartøy slept 1 941 1 877 2 026 2 370 2 399 2 330 2 264 2 293 2 202 2 364 22 066Dykkeroppdrag 1 413 1 472 1 377 1 399 1 350 1 303 1 304 1 304 1 292 1 267 13 481Syketransport 115 55 118 130 111 134 124 136 205 174 1 302Skyss av los 1 872 2 166 1 753 1 938 2 030 1 759 1 779 1 697 3 482 1 286 19 762

12

57

230

5819

14213

liv reddet

fartøyerberget

Søk ettersavnedepersoner

fartøyer assistert

personer assistert

Redningsskøytenes innsats i 2011

Hovedredningssentralens mobilisering av ressurser til redning, berging, søk og assistanser på sjøen

RESSURSER2013: HRSNord+Sør

2013: Andel %

2012: HRSNord+Sør

2012: Andel %

Redningsselskapet 1 963 68,8 1 668 67,0330-skvadronen (sjø) 286 10,0 307 12,3Kystvakt 168 5,9 183 7,3

Røde Kors-båt 144 5,0 97 3,9Brannbåt 113 4,0 96 3,9Losbåt 69 2,4 46 1,8Politibåt 65 2,3 59 2,4Ambulansebåt 45 1,6 34 1,4Totalt 2 853 100 2 490 100

Nor

d-N

orge

Trøn

dela

g

Vest

land

et

Sørl

ande

t

Øst

land

et

Tota

lt

Liv reddet - - - 1 - 1Søk etter savnet person 6 1 2 - - 9Fiskefartøy berget 6 - 1 - - 7Søk etter savnet fi skefartøy 7 1 3 - - 11Fiskefartøy assistert 620 62 141 15 19 857Personer assistert 1 541 117 443 23 27 2151Fiskefartøy slept 309 23 61 3 14 410Dykkeroppdrag 360 37 80 5 9 491

Fisk

efar

tøy

Last

efar

tøy

Pass

asje

rfar

tøy

Friti

dsbå

ter

Ann

et

Tota

lt

Liv reddet 1 - - 7 4 12Søk etter savnet person 9 - - 91 130 230Fartøy berget 7 1 - 44 5 57Søk etter savnet fartøy 11 - 2 54 58 125Fartøy assistert 857 1 268 158 3 354 182 5 819Personer assistert 2 151 540 3625 7146 751 14213Fartøy slept 410 28 21 1829 76 2364Dykkeroppdrag 491 46 74 565 91 1267Syketransport 2 - - 3 126 1286Los-skyss 19 1105 36 - 126 1286

Oppdrag for fi skefl åten i 2013, fordelt på landsdelene

Oppdrag i 2013, fordelt på båttyper

Tall fra 2013RS «Horn Flyer» i storm ved Hvaler. Foto: Anders Ødman

23

* Eksemplet er basert på budsjettall 2014 for RS «Halfdan Grieg» med en besetning på tre

Dette koster en redningsskøyte pr. år *

Teknisk utstyr og vedlikehold 1,8Hyrer, pensjon, sosiale utgifter mm. 5,0Reiseutgifter mannskapsbytte 0,2Drivstoff og smøreolje 1,0Diverse utgifter til stasjon 0,2Avskriving på fartøyet 2,8Inntekter assistanse, slep, dykking mm. − 1,5

Totalt, netto kostnader 9,5

Millioner kroner

Redningsselskapets finansieringskilder i 2013

Rammetilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet 56,2Maritime inntekter - berging, assistanser, oppdrag 96,6Medlemsinntekter 53,5Lotteri og bingo 5,6Testamentariske gaver og donasjoner 15,9Støtte og gaver 14,1Samarbeidsavtaler og sponsorinntekter 7,9Kompensasjon fra Norsk Tipping 167,3Annonse-/varesalg og kursinntekter 18,1Innsamlingsaksjoner og andre inntekter 37,0Småbåtregisteret 26,3

Sum inntekter og tilskudd 498,5

Millioner kroner

Medlemsutviklingen de siste fem årene

Kategori 2009 2010 2011 2012 2013Totalmedlemmer 52 411 52 411 53 660 57 745 67 300 Medlemmer 6 076 6 080 6 527 6 188 7 353Elias-klubben 6 693 4 374 3 167 1 635 1 438Ung-medlemmer - - - 2 739 2 473Støttemannskaper 5 384 5 952 6 796 7 016 7 400Bedriftsmedlemmer 89 116 132 150 121

Donasjoner over kr 100 000 inntektsført 2013

Gjensidigestiftelsen 2 700 000

Stiftelsen UNI 1 250 000Det norske Veritas 9 800 000

Kroner

Testamentariske gaver 2013

Navn StedAnton Antonsen Gullesfjord 67 521Johanna Elisabeth Kleiberg Bergen 375 000Ruth Doris Nilsen Stathelle 190 989Ludvig Haslund Nøtterøy 50 000

Sum 683 510

Kroner

ÅRSRAPPORT 2013

24

Redningsselskapetsregnskap

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 ANSKAFFELSE AV MIDLER Noter 2013 2012

21 920 20 048 Medlemsinntekter 21 920 20 048

57 983 56 582 Tilskudd - offentlig 2 57 983 56 582296 1 105 Tilskudd - andre 296 1 105

167 351 132 548 Tilskudd - kompensasjon fra Norsk Tipping 167 351 132 54813 550 4 055 Tilskudd - donasjoner 13 550 4 05536 277 40 715 Innsamlede midler, gaver, m.v. 3 36 277 40 715

Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt på:141 691 155 123 - aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål 4 141 691 155 123

53 037 51 596 - aktiviteter som skaper inntekt 5 66 295 65 431

69 962 58 290 Finans- og investeringsinntekter 69 459 57 798

6 406 4 489 Andre inntekter 6 407 4 489

568 473 524 551 SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER 581 228 537 894

FORBRUK AV MIDLERKostnader til anskaffelse av midler:

13 852 14 184 Kostnader til innsamling av midler 6 13 852 14 18460 423 60 315 Andre kostnader til anskaffelse av midler 7 76 065 76 235

Kostnader knyttet til aktiviteter som oppfyller389 753 382 644 selskapet formål 8 389 753 382 644

37 735 56 113 Administrasjon 9, 10 37 735 56 113

501 763 513 256 SUM FORBRUK AV MIDLER 517 405 529 176

66 710 11 295 AKTIVITETSRESULTAT 63 823 8 718

TILLEGG/REDUKSJON FORMÅLSKAPITAL33 312 0 Formålskapital med selvpålagt restriksjon 33 312 0

6 442 0 Formålskapital med ekstern restriksjon 6 442 026 956 11 295 Annen formålskapital 24 069 8 71866 710 11 295 SUM DISPONERT 63 823 8 718

Aktivitetsregnskap (Alle tall i 1 000 kr)

25

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 EIENDELER Noter 2013 2012

ANLEGGSMIDLERIMATERIELLE EIENDELER

0 0 Goodwill 12 4 233 8 4680 0 SUM IMATERIELLE EIENDELER 4 233 8 468

VARIGE DRIFTSMIDLER2 654 137 Eiendommer 12 2 654 546

259 833 292 882 Rednings- og ambulansefartøy 12 265 556 299 28511 307 3 802 Fartøy under bygging 12 11 307 3 802

4 253 2 853 Inventar etc 12 5 103 3 4733 691 2 498 Simulator 12 3 691 2 498

281 738 302 172 SUM VARIGE DRIFTSMIDLER 288 312 309 604

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER4 500 4 500 Investeringer i datterselskap 14 0 0

23 081 24 909 Lån til datterselskap 15 0 0250 1 000 Investeringer i tilknyttede selskap 14 250 1 000

32 32 Andre investeringer 14 32 3224 948 20 663 Pensjonsmidler 17 24 948 20 66352 811 51 104 SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 25 229 21 695

334 549 353 276 SUM ANLEGGSMIDLER 317 775 339 767

OMLØPSMIDLER982 2 452 Lagervarer 1 544 3 029982 2 452 SUM VARELAGER 1 544 3 029

13 103 10 374 Kundefordringer 18 13 309 10 42218 814 22 275 Andre kortsiktige fordringer 18 967 24 09631 917 32 649 SUM FORDRINGER 32 277 34 518

INVESTERINGER767 828 697 784 Markedsbaserte investeringer 19 767 828 697 784

17 565 23 681 Kasse, bank 20 29 585 34 535785 393 721 465 SUM INVESTERINGER 797 413 732 319

818 292 756 566 SUM OMLØPSMIDLER 831 234 769 866

1 152 841 1 109 842 SUM EIENDELER 1 149 009 1 109 633

Balanse pr. 31.12 (Alle tall i 1 000 kr)

ÅRSRAPPORT 2013

26

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Noter 2013 2012

FORMÅLSKAPITAL

34 962 1 650 Formålskapital med selvpålagt restriksjon 21 34 962 1 6506 442 0 Formålskapital med ekstern restriksjon 21 6 442 0

1 013 098 986 143 Fri formålskapital/annen egenkapital 21 1 006 510 982 3931 054 502 987 793 SUM OPPTJENT FORMÅLSKAPITAL 1 047 914 984 043

GJELD985 1 254 Netto pensjonsforpliktelser 17 985 1 254

0 0 Utsatt skatt 675 8010 0 Andre forpliktelser 123 115

985 1 254 SUM AVSETNING FOR FORPLIKTELSER 1 783 2 170

LANGSIKTIG GJELD38 000 41 000 Pantelån 38 000 41 00038 000 41 000 SUM LANGSIKTIG GJELD 38 000 41 000

KORTSIKTIG GJELD16 314 20 882 Leverandørgjeld 16 156 20 42113 617 14 039 Skyldig off.trekk 14 131 14 47529 423 44 874 Annen kortsiktig gjeld 30 356 46 702

0 0 Betalbar skatt 668 82259 354 79 795 SUM KORTSIKTIG GJELD 61 311 82 420

1 152 841 1 109 842 SUM GJELD OG FORMÅLSKAPITAL 1 149 009 1 109 633

Balanse pr. 31.12

Lysaker, 7. april 2014

(Alle tall i 1 000 kr)

Nicolay Jarlsby President

Tom Osnes Svellingen Styremedlem

Irene Valstad Simonsen Styremedlem

Fritz Fredriksen Styremedlem

Magnar Opdal Styremedlem

Per Hindenes Styremedlem

Eva Torill Strand Styremedlem

Anders Gundersen Visepresident

Rikke Lind Generalsekretær

Anders Gundersen

Fritz FredriksenStyremedlem

Per Hindenes

Magnar Opdal

27

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 2013 2012

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER66 710 11 295 Aktivitetsresultat 63 823 8 718

0 0 Skattekostnad 542 7630 0 Periodens betalte skatter -822 -712

49 255 45 558 Ordinære avskrivninger 54 711 50 693-4 554 794 Pensjonskostnad uten kontanteffekt -4 554 794

-73 -1 000 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler -73 -1 000-5 827 1 083 Endring i lager, kundefordringer og lev.gjeld -5 668 433

-12 413 20 761 Endringer i andre omløpsmidler, kortsiktig gjeld eks likvider -11 561 18 3210 0 Andre endringer 57 0

-70 044 -62 610 Endring i markedsbaserte investeringer -70 044 -62 61023 054 15 881 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 26 412 15 400

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER6 397 80 317 Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler 6 397 80 317

-35 145 -115 988 Utbetalinger fra kjøp av varige driftsmidler -35 508 -123 4211 828 -10 557 Utbetaling - lån til datterselskap 0 0

750 0 Nedskrivning aksjer 750 00 -2 500 Utbetalinger fra kjøp av anleggsaksjer 0 0

-26 170 -48 728 NETTO KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER -28 361 -43 104

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER0 41 000 Innbetaling - opptak langsiktig gjeld 0 41 000

-3 000 0 Utbetaling - reduksjon langsiktig gjeld -3 000 0-3 000 41 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -3 000 41 000

-6 116 8 153 Netto endringer i bankinnskudd, kontanter og lignende -4 950 13 29623 681 15 528 Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. 34 535 21 23917 565 23 681 Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 29 585 34 535

Balanse pr. 31.12 (Alle tall i 1 000 kr)

Redningsskøytene hadde nesten 500 dykkeroppdrag for fiskeflåten i 2013. Oftest var oppdraget å skjære løs bruk fra propell og ror, slik at fiskefartøyet kunne fortsette fisket uten vesentlig avbrudd.

ÅRSRAPPORT 2013

28

ÅRSREGNSKAPET er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998

og foreløpig regnskapsstandard ’God regnskapsskikk for ideelle

organisasjoner’.

Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Selskab

til Skibbrudnes Redning - Redningsselskapet, som er en humanitær

forening uten økonomisk vinning som formål.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med

datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet er utarbeidet

som om konsernet er en økonomisk enhet. Transaksjoner og

mellomværende mellom selskapene er eliminert.

Konsernregnskapet omfatter foreningsregnskapet og datter-

selskapet Norsk Kystvern AS. Dette eier Securmark Scandinavia AS

som eier datterselskapene Securmark AB (75%) og Securmark

Finland OY (100%).

Det finske selskapet har avvikende regnskapsår og er konsolidert

inn med regnskapstall pr. 30.11.2013. Det er ikke korrigert for

minoritetsandel i Securmark AB. Denne vises kun i egenkapitalnoten

til konsernet. Selskapene i Sverige og Finland har liten virksomhet i

forhold til resten av konsernet, og omarbeiding av tallmaterialet anses

uvesentlig for å bedømme konsernet som helhet.

Resultatposter i valuta er omregnet med årets snittkurs og

balanseposter er omregnet med kurs pr 31.12.

Omregnings- og valutadifferanser er resultatført mot annen

formålskapital.

HOVEDREGEL FOR VURDERING AV INNTEKTER OG KOSTNADER

Medlemsinntekter, statstilskudd og automatkompensasjon fra Norsk

Tipping regnskapsføres når de mottas og periodiseres over kalender-

året. Innsamlede midler, gaver og likvide midler ved arv inntektsføres

når de mottas. Fast eiendom og løsøre mottatt ved arv inntektsføres

ved realisasjon. Samarbeidsavtaler, private tilskudd og donasjoner

inntektsføres når organisasjonen har juridisk rett til midlene.

PRINSIPPER OG METODER VED FORDELING AV KOSTNADER PÅ

AKTIVITETER

Kostnader til fordeling på aktiviteter fordeles ut fra fordelingsnøkler

knyttet til aktivitetene. Fordelingsnøklene er satt opp på basis av tids-

bruken de respektive avdelinger bruker knyttet til aktivitetene.

HOVEDREGEL FOR VURDERING OG KLASSIFISERING AV EIENDELER

OG GJELD

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggs-

midler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.

Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifi-

sert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig

gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til

virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående.

Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives plan-

messig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på

etableringstidspunktet.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig

verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på

etableringstidspunktet.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler avskrives lineært over antatt økonomisk levetid.

VARELAGER

Varebeholdningen består av salgs- og bekledningsartikler. Beholdnin-

gen er vurdert til den laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

AKSJER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAP

Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap er vurdert til kostpris

med mindre det har vært nødvendig med nedskrivning. Det er fore-

tatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som

ikke vurderes som forbigående og det må anses nødvendig etter god

regnskapsskikk.

NOTE 1Regnskapsprinsipper

29

AKSJER OG ANDELER I ANDRE FORETAK

Anleggsaksjer og mindre investeringer hvor selskapet ikke har bety-

delig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringer blir

nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående.

Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntekts-

føres som finans- og investeringsinntekter.

FINANSIELLE INSTRUMENTER OG PLASSERINGER

Finansielle instrumenter og plasseringer vurderes til markedsverdi

på balansedagen. Avkastningen klassifiseres som finans- og investe-

ringsinntekter.

FORDRINGER

Fordringer er ført i balansen etter fradrag for avsetning til dekning

av påregnelig tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell

vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrig

påregnelig tapsrisiko.

EIENDELER OG GJELD I UTENLANDSK VALUTA

I den grad selskapet har pengeposter i utenlandsk valuta omregnes disse

til balansedagens kurs.

PENSJONER

Redningsselskapet har kollektive pensjonsordninger for sine ansatte,

og disse tilfredsstiller lov om tjenestepensjon (OTP).

Ordningene er en etablert ytelsesplan for tidligere ansatte, og en

innskuddsplan for sjøansatte og alle nyansatte fra 2007.

En ytelsesplan vil si at selskapet har det økonomiske ansvaret for at

de ansatte får de avtalte ytelsene. Pensjonsforpliktelsene er vurdert til

nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som er opptjent på balan-

sedagen. Fremtidige pensjonsytelser er beregnet med utgangspunkt

i forventet lønn på pensjonstidspunktet. Netto pensjonsforpliktelser

balanseføres som langsiktig gjeld etter korrigering for estimatavvik.

Pensjonsmidler balanseføres tilsvarende som finansielle anleggsmidler.

Periodens netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad fratruk-

ket estimert avkasting på pensjonsmidler) inngår i lønnskostnader.

2013 2012

Giverkampanjer 16 163 17 057Gaver 6 387 5 122Støttemannskap 10 913 9 504Foreningsbidrag 634 462Testamentariske gaver 2 180 8 570

36 277 40 715

Tilskudd - morselskap og konsern Note 2

Innsamlede midler, gaver m.v. morselskap og konsern Note 3

Inntekter som oppfyller organisasjonens formål - morselskap og konsern Note 4

Offentlige 2013 2012

Tilskudd fra Fiskeri- og Kystdepartementet 56 200 54 400Fra andre offentlige etater 1 783 2 182

57983 56582

2013 2012

Fra rednings- og ambulansefartøy 91 286 103 496Fra forebyggende arbeid 18 341 23 636Fra medlemsaktiviteter 32 064 27 991

141 691 155 123

Brutto pensjonskostnad består av nåverdien av periodens

opptjening, rentekostnad av pensjonsforpliktelser og resultat-

ført virkning av estimatendringer. Selskapet har også en usikret

pensjonsordning i form av tariffestet avtalefestet førtidspensjon

(AFP). For pensjonsordningen med innskuddsplan inngår tilskud-

det i lønn og andre personalkostnader.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte

metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter,

bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som

umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til

kjente kontantbeløp.

ÅRSRAPPORT 2013

30

Aktiviteter som skaper inntekt Note 5

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 2013 2012

Samarbeidsavtaler 5 866 4 884 5 866 4 884Småbåtregisteret 26 296 26 505 26 296 26 505Salg av artikler 8 396 8 387 21 624 21 492Bingo 596 943 596 943Annonsesalg 4 794 5 095 4 794 5 095Lotteri 4 923 4 533 4 923 4 533Andre aktiviteter 2 166 1 249 2 196 1 979

53 037 51 596 66 295 65 431

MORSELSKAP2013 2012

Kampanjekostnader 11 928 11 742Andel admin. kostnader 1 907 2 384Andre kostnader 17 58

13 852 14 184

Kostnader til innsamling av midler Note 6

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 2013 2012

Medlemskostnader 6 706 5 362 6 706 5 362Småbåtregisteret 14 452 15 386 14 452 15 386Salg av artikler 7 251 5 861 8 640 6 685Publikasjoner 1 710 1 775 1 710 1 775Samarbeidsavtaler 1 219 179 1 219 179Lotteri 3 36 3 37Direkte admin. kostnader 14 633 16 906 28 886 32 000Andel felleskostnader 7 496 7 997 7 496 7 997Andre kostnader 6 953 6 814 6 953 6 814

60 423 60 315 76 065 76 235

Andre kostnader til anskaffelse av midler Note 7

Kostnader anvendt til organisasjonens formål - morselskap Note 8

MORSELSKAP2013 2012

Drift av rednings- og ambulansefartøy 340 556 327 102Forebyggende sjøsikkerhets- og opplysningsarbeid 32 528 36 761Fordeling av felleskostnader 16 669 18 781

389 753 382 644

Formålsprosenten er et mål på hvor stor andel formålkostnadene utgjør av totalt forbruk av midler.

2013 2012 2011 2010 2009

Formålsprosent 77,7 % 75,5 % 73,6 % 72,9 % 74,3 %

31

Fordeling General- sekretær

Personal-og admin IKT

Komm. og informasjon

Regnskap/ lønn SUM

Formålsaktiviteter 2 885 3 015 2 737 3 226 4 805 16 668 41,9 %Inntektsbringende aktiviteter 2 885 1 005 609 1 076 1 922 7 497 18,8 %Generell administrasjon 2 885 6 030 2 737 1 076 2 883 15 611 39,2 %SUM 8 655 10 050 6 083 5 378 9 610 39 776 100,0 %

Kostnadene er fordelt ut fra beregnet antall årsverk knyttet til aktivitetene.

Felleskostnader Note 9

MORSELSKAP2013 2012

Generalsekreteriat / stab 8 655 8 275Personal og administrasjon 10 050 14 869IKT 6 083 7 937Kommunikasjon og informasjon 5 378 5 941Regnskap / lønn 9 610 8 851

39 776 45 873

Administrasjonskostnader er definert som kostnader knyttet til å drifte organisasjonen og som ikke kan henføres til bestemte aktiviteter. Årets administrasjonskostnader omfatter også ekstraordinære omstillingskostnader ifbm. omorganiseringav landbaserte aktiviteter i selskapet.

Administrasjonskostnader - morselskap Note 10

Administrasjonskostnader omfatter: 2013 2012 2011 2010 2009

- kostnader knyttet til medlems- og organisasjonsarbeid, lands- og distriktsmøter, samfunnskontakt 12 425 18 340 19 635 23 032 17 778- andel av felleskostnader 15 611 19 095 20 555 19 322 18 438

28 036 37 435 40 190 42 354 36 216- omstillingskostnader 9 699 18 678 0 0 0

37 735 56 113 40 190 42 354 36 216

Administrasjonsprosent 7,5 % 10,9 % 9,2 % 10,3 % 9,0 %Administrasjonsprosent uten omstillingskostnader 5,6 % 7,3 % 9,2 % 10,3 % 9,0 %

Innsamlingsprosent - morselskap Note 11

Denne viser hvor stor andel av innsamlede midler fra innsamlingsaktiviteter som går til formålet

2013 2012 2011 2010

Innsamlede midler, gaver, m.v. 36 277 40 715 38 281 30 801Kostnader knyttet til innsamlingsaktiviteter -13 852 -14 184 -12 133 -11 042Til formål 22 425 26 531 26 148 19 759Innsamlingsprosent 61,8 % 65,2 % 68,3 % 64,2 %

Nedgang i innsamlede midler, ref. note 3, er reduksjon i testamentariske gaver.Redningsselskapet mottar betydelige beløp i donasjoner hvert år 13 550 4 055 23 099 19 884Innsamlingsprosent når også donasjoner er tatt med 72,2 % 68,3 % 80,2 % 78,2 %

ÅRSRAPPORT 2013

32

Varige driftsmidler - konsern Note 12 b

Varige driftsmidler - morselskap Note 12 a

Latente forpliktelser - morselskap Note 13

Redningsselskapet har løpende husleiekontrakter flere steder i Norge. Leiekontraktene er av ulik varighet og størrelse. Av betydning er leiekontrakten til hovedkontoret som utløper i 2023. Øvrige kontrakter dekker distriktskontorene, og hver for seg er disse av mindre betydning. Kostnadsført husleie i 2013 utgjør kr. 9 867 400.

Eien-dommer

Inventar,biler etc. Simulator

Mod.skøyter Fartøy Nybygg

SUMfartøy TOTAL

Anskaffelseskost 01.01 709 11 126 4 648 97 156 616 044 3 802 717 003 733 486 Tilgang 2 613 3 250 1 804 7 337 6 317 13 822 27 477 35 144 Avgang 0 114 0 0 0 6 317 6 317 6 431 Anskaffelseskost 31.12 3 322 14 262 6 452 104 493 622 361 11 307 738 163 762 199

Akk.avskrivninger 31.12 -668 -10 008 -2 761 -84 942 -382 080 0 -467 022 -480 459 Avskr., nedskr. og reverseringer -668 -10 008 -2 761 -84 942 -382 080 0 -467 022 -480 459

Bokført verdi 31.12 2 654 4 253 3 691 19 552 240 281 11 307 271 140 281 738

Årets avskrivninger 95 1 846 610 7 347 39 357 0 46 704 49 255 Økonomisk levetid 5 - 20 år 3 - 5 år 10 år 5 år 12 år

Avskrivningsplan er lineær for alle grupper. Skøyter avskrives først etter at de er levert. Dette innebærer at nybygg ikke avskrives.

GoodwillEien-

dommerInventar, biler etc. Simulator Fartøy Nybygg

SUM fartøy TOTAL

Anskaffelseskost 01.01 21 167 709 14 176 4 648 720 000 3 802 723 802 764 502 Tilgang 0 2 613 3 883 1 804 13 654 13 822 27 476 35 776 Avgang 0 0 114 0 0 6 317 6 317 6 431 Anskaffelseskost 31.12 21 167 3 322 17 945 6 452 733 654 11 307 744 961 793 847

Akk.avskrivninger 31.12 -16 934 -668 -12 842 -2 761 -468 099 0 -468 099 -501 304 Avskr., nedskr. og reverseringer -16 934 -668 -12 842 -2 761 -468 099 0 -468 099 -501 304

Bokført verdi 31.12 4 233 2 654 5 103 3 691 265 556 11 307 276 862 292 543

Årets avskrivninger 4 233 95 2 389 610 47 384 0 47 384 54 711 Økonomisk levetid 5 år 5 - 20 år 3 - 5 år 10 år 5 - 12 år

Avskrivningsplan er lineær for alle grupper.

3333

Aksjer og andeler i andre foretak m.v. Note 14

Fordringer og gjeld Note 15

Pantstillelser og garantier Note 16

Eierandel Stemmer Ansk.kost Bal.f.verdi Egenkap. Årets res.

DATTERSELSKAPNorsk Kystvern AS, Oslo 100,0 % 100,0 % 4 500 4 500 11 558 723SUM 4 500 4 500 11 558 723

TILKNYTTET SELSKAPArtPlant AS, Oslo 34,9 % 40,0 % 15 008 250 2 527SUM 15 008 250 2 527

ANDRE SELSKAPDe 10 Humanitære AS, Oslo 10,0 % 10,0 % 32 32 186SUM 32 32 186

MORSELSKAP KONSERNFORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR 2013 2012 2013 2012

Lån til datterselskap 22 518 23 207 0 0SUM 22 518 23 207 0 0

MORSELSKAP KONSERNLANGSIKTIG GJELD MED FORFALL SENERE ENN FEM ÅR 2013 2012 2013 2012

Gjeld til kredittinstitusjoner 21 000 21 000 21 000 21 000SUM 21 000 21 000 21 000 21 000

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 2013 2012

Balanseført verdi av pantsatte eiendeler 140 209 140 209 140 209 140 209 Bankgaranti stillet som sikkerhet for lotteriaktiviteter 6 000 6 000 6 000 6 000Ansattes skattetrekk 12 000 12 000 12 000 12 000Tollkreditt 1 000 1 000 1 000 1 000Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 0 800

Redningsselskapet har nå fire Rescuerunnere i tjeneste, så langt med gode erfaringer. Som et supplement i spesialoperasjoner gjør de stor nytt for seg. De trenger ikke mer enn 30 cm vann under kjølen for å gjøre jobben.

ÅRSRAPPORT 2013

34

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Note 17

Kundefordringer Note 18

SUM Sikret Usikret Sjømenn2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012

Årets pensjonsopptjening 5 394 6 052 3 572 4 294 0 0 1 822 1 758Rentekostnad på pensjonsforpliktelse 613 2 023 0 1 508 49 40 564 475Pensjonskostnad (brutto) 6 007 8 075 3 572 5 802 49 40 2 386 2 233Forventet avkastning på pensjonsmidlene 1 407 3 181 893 2 688 0 0 514 493Pensjonskostnad (netto) 4 600 4 894 2 679 3 114 49 40 1 872 1 740Administrasjonskostnader 1 067 705 865 600 0 0 202 105Resultatført planendring, estimatendring eller avvik 563 912 0 245 0 0 563 667Periodisert arbeidsgiveravgift 293 260 0 0 0 0 293 260Pensjonskostnad 6 523 6 771 3 544 3 959 49 40 2 930 2 772Pensjonsforpliktelse (PBO) 75 766 64 022 57 864 49 087 1 444 1 434 16 458 13 501Pensjonsmidler -84 872 -78 942 -70 714 -67 114 0 0 -14 158 -11 828Estimert underdekning (overdekning) 31.12 -9 106 -14 920 -12 850 -18 027 1 444 1 434 2 300 1 673Ikke resultatført planendringer, estimatendringer og avvik -15 181 -4 726 -5 247 4 426 -459 -180 -9 475 -8 972Periodisert arbeidsgiveravgift 324 236 0 0 0 0 324 236Balanseførte pensjonsmidler -24 948 -20 664 -18 097 -13 601 -6 851 -7 063Balanseført pensjonsforpliktelse 985 1 254 985 1 254

Antall yrkesaktive 174 181 36 50 0 0 138 131Antall pensjonister 70 68 34 34 6 8 30 26Gjennomsnittsalder 55 52 43 43

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: 2013 2012

Avkastning på pensjonsmidler 4,00 % 4,00 %Diskonteringsrente 4,20 % 3,90 %Årlig lønnsvekst 3,50 % 3,25 %Årlig økning i G (folketrygdens grunnbeløp) 3,25 % 3,25 %Årlig regulering i pensjoner 0,20 % 0,20 %

Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8 % for aldersgruppen 20-24 år og ned til 0% for 51-åringer og eldre.Ansatte etter 1. januar 2007 er dekket ved en innskuddsordning. Premien kostnadsføres, og er inkludert i pensjonskostnader, note 22.

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 2013 2012

Kundefordringer til pålydende 15 455 12 761 15 666 12 814 Avsetning til mulig tap -2 352 -2 387 -2 357 -2 392 SUM 13 103 10 374 13 309 10 422

35

Markedsbaserte investeringer Note 19

Kasse, bank og postgiro Note 20

2013 2012Ansk.

kostBal.ført

verdiBokført

verdiendrAnsk.

kostBal.ført

verdi

Forsikringsplassering 0 0 0 20 4 Bankinnskudd 0 0 0 1 238 1 238 Humanfond 500 836 131 500 704 Pengemarkedsfond 80 160 80 095 1 317 72 581 72 524 Aksjefond 172 645 240 566 52 764 179 772 214 860 Obligasjonsfond 378 592 375 418 9 795 342 953 345 623 Eiendomsfond og -aksjer 97 525 70 913 -489 88 511 62 830 Sum 729 422 767 828 63 518 685 575 697 783

Forvaltning av markedsbaserte investeringer skjer innenfor rammer trukket opp i eget finansreglement.

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 2013 2012

Skattetrekksforpliktelse 31.12 9 484 9 135 9 653 9 258Bankinnskudd skattetrekkskonto 31.12 0 0 176 123

Fra 2010 er foreningens skattetrekksforpliktelse sikret med bankgaranti.

Redningsselskapet driver fire ambulansebåter i et samarbeidsprosjekt med Helgelands-sykehuset i Nordland: «Eyr Bremstein» på Vega, «Eyr Ytterholmen» på Dønna og «Eyr Myken» på Rødøya og «Eyr Åsvær» som reservefartøy.

ÅRSRAPPORT 2013

36

Formålskapital Note 21

Lønnskostnader Note 22

MORSELSKAPAnnen

formåls-kapital

Formåls-kap. egen

restriksjon

Formålskap. ekstern

restriksjon

Total formåls-

kapital

Egenkapital 01.01 986 143 1 650 0 987 793Midler overført til egenkapital m/selvpålagtrestriksjon -33 312 33 312 0Midler overført til egenkapital m/eksternrestriksjon -6 442 6 442 0Årets aktivitetsresultat 66 710 66 710Egenkapital 31.12 1 013 099 34 962 6 442 1 054 503

Formålskapital med egen restriksjon er vedtatt av, og blir fulgt opp av sentralstyret i Redningsselskapet.

KONSERNAnnen

formåls-kapital

Formåls-kap. egen

restriksjon

Formålskap. ekstern

restriksjonMinoritets-interesser

Total formåls-

kapital

Egenkapital 01.01 982 341 1 650 0 52 984 043Midler overført til egenkapital m/selvpålagtrestriksjon -33 312 33 312 0Midler overført til egenkapital m/eksternrestriksjon -6 442 6 442 0Minoritetsinteresser -74 74 0Årets aktivitetsresultat 63 823 63 823Eliminering mot formålskapital 48 48Egenkapital 31.12 1 006 384 34 962 6 442 126 1 047 914

MORSELSKAP KONSERN2013 2012 2013 2012

Lønninger 65 599 65 300 70 421 68 533 Hyrer sjø 117 820 113 762 117 820 113 762 Folketrygdavgift 21 720 20 444 22 652 20 951 Pensjonskostnader 12 275 13 961 12 986 14 422 Andre ytelser 13 236 14 570 13 457 14 673 Sum lønnskostnader 230 650 228 037 237 336 232 341

Antall årsverk/ansatte pr. 31.12 263 278 272 294

37

AKTIVITETSREGNSKAPET KONVERTERT TIL ARTSBASERT MORSELSKAP KONSERNRESULTATREGNSKAP 2013 2012 2013 2012

Inntekter 440 545 409 679 454 723 423 529Offentlige tilskudd 57 983 56 582 57 983 56 582SUM INNTEKTER OG TILSKUDD 498 528 466 261 512 706 480 111

Drift og vedlikehold rednings- og ambulansefartøy 91 213 98 466 91 213 98 466Varekostnad 5 739 5 656 5 734 6 480Lønns- og hyrekostnader 230 651 228 037 237 336 233 591Avskrivninger 49 255 45 558 54 711 50 693Andre driftskostnader 115 206 116 861 119 085 120 532SUM KOSTNADER 492 064 494 578 508 080 509 762

DRIFTSRESULTAT 6 464 -28 317 4 626 -29 651

Finansinntekter 72 233 59 415 72 431 60 269Renteinntekter fra datterselskap 702 673 0 0Finanskostnader 2 990 1 798 2 993 2 487NETTO FINANSPOSTER 69 945 58 290 69 438 57 782

ANDRE POSTEROmstillingskostnader 9 699 18 678 9 699 18 678

RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 66 710 11 295 64 365 9 453

Skattekostnad 0 0 542 732

ÅRSRESULTAT 66 710 11 295 63 823 8 721

MORSELSKAP KONSERN

2013 2012 2013 2012

Revisjon 590 661 659 747 Attestasjonsoppgaver 53 34 53 54 Avgiftsrådgivning 21 22 21 22 Verdifastsettelser, regnskapsbistand, avstemminger etc. 268 210 304 237 Sum 931 927 1 060 1 060

Ytelser til ledende personer - morselskap Note 22

Artbasert resultatregnskap Note 23

Revisor - honorar for revisjon og bistand

Generalsekretær Ansatte i styret2013 2012 2013 2012

Lønn 1 355 1 352 1 432 1 397 Pensjonskostnader 34 123 70 60 Andre godtgjørelser 4 28 90 123 Sum 1 393 1 503 1 592 1 580

Styrehonorar utbetales kun til eksterne medlemmer og utgjør for 2013 kr. 227 000. Tidligere generalsekretær har en to-årig sluttavtale som sikrer 80 % av samlede ytelser ved fratedelsen. Avtalen utløper august 2014.Inntekt og ytelser fra andre oppdragsgivere skal motregnes mot ytelsene fra Redningsselskapet.

ÅRSRAPPORT 2013

38

Skattemessig resultat 2013 2012Regnskapsmessig resultat før skatt 2 572 4 605Endring midlertidige forskjeller 394 79Permanente forskjeller -609 -1 990Skattemessig resultat 2 358 2 694Fremførbart underskudd -27 -242Grunnlag beregning betalbar skatt, 28% 2 385 2 936Betalbar skatt i balansen 668 822

Årets skattekostnad består av:Betalbar skatt 668 822Endring utsatt skatt -126 -90Årets skattekostnad 542 732

Midlertidige forskjeller består av: 2013 2012 EndringGevinst- og tapskonto 2 127 2 658 532Anleggsmidler -31 -91 60Omløpsmidler 674 535 -139Sum midlertidige forskjeller 2 770 3 102 453Underskudd til fremføring -270 -242

2 500 2 860 453

Balanseført utsatt skatt med 27% / 28% 675 801 126

Skattekostnad Note 24

Nærstående parter Note 25

Mellomværende 2013 2012

Fordring på datterselskap Norsk Kystvern AS 22 518 24 909Leverandørgjeld til datterselskap Norsk Kystvern AS 562 912

23 080 25 821

Nærstående parter for Redningsselskapet er datterselskap med underliggende datterselskap.Redningsselskapet har kjøpt tjenester fra datterselskap for kr. 920 136 og underliggende selskap for kr. 1 416 143.

39

ÅRSRAPPORT 2013

40

Historisktilbakeblikk

1861 Eilert Sundt publiserer en artikkel i «Folkevennen» med oppfordring om å danne et helhetlig redningsselskap til sjøs.

1880-årene Lege Oscar Tybring reiser rundt i Norge og agiterer for dannelsen av et norsk redningsselskap. Til sine kritikere, som mente norske kysten var uegnet for et redningsvesen slik det i årtier hadde vært drevet i andre europeiske land, var hans kommentar: ”Nei, det er vel litt for meget forlangt av vor Klippekyst, at den skal føye og bøye seg efter Redningsvesenet. Vi får heller se til at finne et Redningsvesen det passer til kysten.” Han får involvert Colin Archer, allerede kjent for sine losskøyter, som har sterke og realistiske idéer for hvordan redningsskøyter tilpasset norskekysten kan bygges.

1891 Store innsamlingsaksjoner til redningssaken holdes i Oslo og Bergen, og allerede ved stift-ing er det samlet inn nesten 100.000 kroner. Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) stiftes i Oslo Børs’ lokaler 9. juli ”under Hans Majestæt Kongens høie Beskyttelse”. Hans Majestet Kongen gir 1.000 kroner.

2010 RS «Inge Steensland» donert og oppkalt etter en av Norges høyest dekorerte krigshelter, døpes. Den Norske Krigsforsikring for Skib fullfinansierer den så langt dyreste redningsskøyta, RS «Odin».

1892 Redningsselskapets generalmøte innbyr til konkurranse blant landets båtbyggere om tegning til en redningsskøyte. Førstepremien på 150 kr gikk til C. L. Stephansen fra Arendal. Colin Archer var en av tre medlemmer i juryen. Etter konkurransen fikk Colin Archer i oppdrag å tegne sitt eget forslag. Selskapet besluttet deretter å bygge en skøyte av Colin Archers og en av Stephansens konstruksjon. De ble RS 1 «Colin Archer» og RS 5 «Liv».

2011 RS «Uni Kragerø», nok en redningsskøyte donert av Uni- stiftelsen, døpes og blir driftet av nyetablert sjøredningskorps i Kragerø. For første gang benyttes karbonsandwich som bygge- materiale. Hurtigruta «Nordlys» med 262 om bord slepes til kai, og to omkommer som følge av brann.

2012 RS «Mjøsvekteren» leveres til sjøredningskorpset på Mjøsa. RS «Sjømann», nr. 2 i Bergesen-klassen, sjøsettes for utprøving hos sjøred-ningskorpset i Stavanger. Den 3. skøyta i Bergesen-klassen, RS «Bergesen d.y» blir sjøsatt, spesialdesignet for oppdrag i indre Oslofjord. Alle fast be-mannede redningsskøyter har nå fått varmesøkende kamera, takket være lokale initiativ og pengegaver.

2013 RS «Kystvekteren» leveres for tjeneste som reserve- og opplæringsfartøy langs kysten. RS «Uni Røros» døpes og stasjoneres på Femunden. Redningsselskapet får stor oppmerksomhet da våre redningsskøyter følger det tidligere hurtigruteskipet MS «Sjøkurs» kysten rundt under NRKs «Sommeråpent».

COLIN ARCHER

HURTIGRUTA NORDLYS I BRANN

”Skjænk derfor vor Sag den rette Kjærlighed og brug ethvert Middel til at fremme den til Velsignelse for dem, der færdes paa Sjøen, og til Ære og Hæder vort land.”

KILDE: Beretning om stiftelsen fra Hovedbestyrelsen, Kristiania den 11. august 1891

41

ÅRSRAPPORT 2013

1894 RS 5 «Liv»blir sjøsatt. Redningsdåden i Hamningsberg: 20. mai redder RS «Colin Archer» 36 mennesker på en eneste natt. Ingen andre, heller ikke større dampskip, klarte å gå mot været. Bragden blir landskjent, skepsis blir overvunnet. Redningsforeninger startes over hele landet.

1930 Første vellykkede motoriserte rednings- skøyte RS 36 «Andreas Aarø» settes i drift. Colin Archers linjeteg-ninger til russiske redningsskøyter ble modi-fisert av båtbyggerne.

1973 Første hurtiggående 45’ skøyte, bygget i alumini-um, introduseres med RS 86 «Nanki Bergesen». Det blir bygget åtte av denne nye klassen.

1986 RS 99 «Skomvær III» sjøsettes. Skøyta er på 64 fot med toppfart på 25 knop, og er den første redningsskøyta bygget i glassfiberarmert polyester i sandwichkonstruksjon.

1895 Det gjøres et forsøk med en motorisert rednings- skøyte, RS 7 «Fritjov». Det gjøres et forsøk med en motorisert redningsskøyte, RS 7 «Fritjov». Etter mange forsøk blir skøyta ansett som uegnet. Den selges og strykes fra skøyteregisteret.

1938 ”Rokta”-forliset og påføl-gende redningsaksjon fra bl.a. RS 41 ”Christian Bugge” blir fulgt i radioen over hele landet. Om forliset og bergingen skrev Arnulf Øverland diktet «Sjøfolkene på Hustadvika». Skipper John Bakken og mannskapet blir for innsatsen dekorert av H.M. Kongen.

1974 Det innføres helårs drift av redningsskøytene og helårs ansettelse av mannskaper. Fiskeridepartementet krever at antallet redningsskøyter reduseres fra 30 til 25, til store protester fra kystbefolkningen.

1991 100-års jubileum for stiftelsen av Rednings-selskapet. I løpet av 100 år var 5 301 menneskeliv reddet og 1 780 fartøyer berget. Ca 93 000 fartøyer og 330 000 personer hadde fått assistanse.

1896 Diskusjoner om uavhengighet av offentlig støtte og å sikre lokalt engasjement til innsamling av midler. 25 % av budsjettet fra staten.

1941 50-års jubileum. Over 3 100 mennesker er reddet og nesten 150 000 assistert siden oppstart-en. Redningsselskapet fortsetter driften gjennom 2. verdenskrig, og som nøytral aktør redder skibbrudne uavhengig av om de er norske, allierte eller tyske.

1982 Første forsøk med eskortetjeneste over de værharde kyststrek- ningene sommerstid.

2003 Redningsselskapets første landsomfattende bøsseaksjon avholdes i samarbeid med TV2.

1897 Colin Archer har forandret og forbedret skøytekonstruksjonen, og RS 12 «Svolvær» blir bygget etter denne.

1949RS 53 «J.M. Johansen», den første «rednings- krysseren», kommer i drift. Skøyta er helt motordreven, med to Wichmann dieselmotorer på100/120 hk. Skroget er av tre.

1893 De første redningskøytene RS 1 «Colin Archer», RS 2 «Langesund», RS 3 «Tordenskjold» og RS 5«Feie» blir satt i drift. RS 2, 3 og 4 er én-mastere, tidligere losskøyter eller bygd på losskøytetegninger.

1900 Selskapet har allerede 13 skøyter i tjeneste. Etter syv års drift med redningsskøyter viser statistikken at nesten 900 mennesker er reddet, 250 fartøyer er berget og 4 000 fartøyer med 11 000 personer har fått assistanse.

1967 Redningsselskapet sliter med trang økonomi. Staten forplikter seg til å betale for 50 prosent av kostnadene ved Rednings-selskapets sjørednings- tjeneste.

1984 Forebyggende arbeid tas inn i Redningsselskapets formålsparagraf.

2008 Seks redningsskøyter kontraheres. Sjørednings- skolen i Stavern åpnes. En ny redningsskøyteklasse etableres ved leveringen av «Sundt Flyer», Petter C. G. Sundt-klassen viser seg å være en suksess.

2009 «Horn Flyer» og «Stormbull» sjøsettes. Represent-antskapsmøtet etableres som øverste styringsorgan med 24 representanter fra distriktene, to fra ansatte og tolv fra brukerorgani-sasjoner. «Vern av kystmiljøet» blir nytt formål. 100 ÅR MED REDNING

CHRISTIAN BUGGE

42

FINNMARKHonningsvåg: Holmen 2

Postadresse: Boks 144, 9751 Honningsvåg

TROMSTromsø: Fredrik Langes gate 13

Postadresse: Boks 824, 9258 Tromsø

NORDLANDBodø: Sjøgata 1, 8006 Bodø

TRØNDELAGTrondheim: Vestre kanalkai 19, 7010 Trondheim

MØRE OG ROMSDALÅlesund: Notnesgata 5

Postadresse: Boks 240, 6001 Ålesund

SOGN OG FJORDANEFlorø: Hamnegt. 9

Postadresse: Boks 183, 6901 Florø

HORDALANDBergen: Strandgata 199

Postadresse: Boks 1964 Nordnes, 5817 Bergen

ROGALANDStavanger: Skansegaten 15, 4006 Stavanger

AUST- OG VEST AGDERArendal: Kystveien 118, 4842 Arendal

TELEMARK, VESTFOLD OG ØSTFOLDTønsberg: Nedre Langgate 36, 3126 Tønsberg

OSLO, AKERSHUS, BUSKERUD,

HEDMARK OG OPPLANDOslo: Drammensveien 288, 0283 Lysaker

01. Lysaker02. Oscarsborg03. Moss04. Skjærhalden05. Tønsberg06. Stavern07. Kragerø08. Arendal09. Kristiansand10. Mandal11. Farsund12. Egersund13. Stavanger14. Haugesund15. Hjellestad16. Kleppestø17. Gjøvik18. Eivindvik19. Hardbakke20. Florø21. Måløy22. Fosnavåg23. Femunden24. Ålesund25. Aukra26. Harøysund27. Hitra28. Trondheim29. Rørvik30. Brønnøysund31. Sandnessjøen32. Træna33. Bodø34. Røst35. Værøy36. Ballstad37. Svolvær38. Myre39. Andesnes40. Senjahopen41. Husøy42. Tromsø43. Kristoffervalen44. Skjervøy45. Alta46. Sørvær47. Havøysund48. Honningsvåg49. Mehamn50. Berlevåg51. Båtsfjord52. Vardø53. Vadsø

HOVEDKONTOR: Besøksadresse: Drammensveien 288,

0283 Lysaker

Postadresse: Postboks 103, 1325 Lysaker

T 06757 F 67577750

E-post: post@redningsselskapet.no

SJØREDNINGSSKOLENStavern: Kadettbrakka, Fredriksvern Verft

Postboks 19, 3291 Stavern

SMÅBÅTREGISTERETTrondheim: Veste Kanalkai 19

Postboks 1213 Sluppen, 7462 Trondheim

T 815 44 055 F 73 54 63 91

E-post: sbr@redningsselskapet.no

01

17

23

29

35

36

4243

44

48

46

50

53

51

03

07

15

18

2425

26

31

32

19

20

09

10

1305

02

06

08

11

12

14

16

21

22

27

28

30

33

3738

39

4041

45

47

4952

54

34

04

DISTRIKTSKONTORER

REDNINGSSELSKAPETS STASJONERINGER

HOVEDSTASJON

SEDUNDÆRSTASJON /SJØREDNINGSKORPS (RSRK)

Operasjonsstatistikk

Fartøy Nr Navn

Oppdrag totalt Liv reddet Søk

Fartøy berget

Fartøy assistert Slep Dykkeroppdrag

88 Odd Fellow 0 0 0 0 0 0 089 Ragni Berg 0 0 0 0 0 0 090 Odd Fellow II 0 0 0 0 0 0 099 Skomvær III 151 0 1 1 139 36 60100 Ægir 68 0 6 1 59 20 19101 Nils C.P.Aure 0 0 0 0 0 0 0102 Askerbæringen 253 0 5 1 200 100 67103 Dagfinn Paust 162 0 0 0 141 25 23104 Oscar Tybring IV 66 0 4 0 58 29 24105 Ruth Opsahl 331 1 3 0 310 45 35106 Skuld 262 0 0 0 247 24 18107 Knut Hoem 211 2 2 1 190 52 70108 Kaptein Skaugen 85 0 0 0 68 31 34110 Reidar von Koss 53 0 2 0 49 22 28111 Peter Henry von Koss 98 0 3 2 75 36 28112 Emmy Dyvi 128 0 9 0 117 50 65113 Erik Bye 98 0 4 1 81 40 27114 Bergen Kreds 166 0 9 2 140 46 52115 Ulabrand 80 0 5 1 60 29 29125 Det Norske Veritas 110 0 0 1 66 29 28126 Harald V 278 0 4 1 268 45 48132 Gjert Wilhelmsen 49 0 0 0 46 26 15136 Halfdan Grieg 115 0 3 0 92 29 40137 Kristian Gerhard Jebsen 297 1 10 0 254 153 73138 Sundt Flyer 178 0 5 0 150 51 56142 Horn Flyer 410 1 10 3 332 143 110147 Inge Steensland 417 3 22 1 372 78 82152 Bergesen d.y. 451 0 18 15 398 181 115150 Odin 131 0 3 0 63 32 43146 Stormbull 259 0 1 1 176 57 77 Sum 4 907 8 129 32 4 151 1 409 1 266

Fartøy Nr Navn

Oppdrag totalt Liv reddet Søk

Fartøy berget

Fartøy assistert Slep Dykkeroppdrag

117 Arcturus SRK 0 0 0 0 0 0 0118 Rauna SRK 0 0 0 0 0 0 0119 Erna Olsen SRK 0 0 0 0 0 0 0120 Sundt SRK 185 0 12 5 169 104 0122 Simrad Færder SRK 5 0 0 0 5 4 0123 Simrad Buholmen SRK 68 0 2 0 46 40 0124 Hvaler SRK 35 0 1 2 31 22 0127 Ryfylke SRK 186 0 4 1 172 129 0128 Gideon SRK 34 0 6 0 24 16 0129 Kjøpstad SRK 9 0 1 1 8 7 1130 Utvær SRK 39 1 2 1 34 21 0131 Uni SRK 62 0 6 0 39 33 0134 UNI Femunden SRK 0 0 0 0 0 0 0135 Kaptein Egil J. Nygård SRK 156 1 3 1 140 41 0139 UNI Oslofjord SRK 278 0 5 1 263 151 0140 Bjarne Kyrkjebø SRK 132 0 12 4 120 90 0900 Lise SRK losskyss 182 0 0 0 179 0 0902 RIB 2010 SRK 0 0 0 0 0 0 0141 Mærsk SRK 34 1 0 2 32 23 0148 Mjøsvekteren SRK 52 0 5 1 41 28 0151 Sjømann SRK 249 0 13 1 216 151 0144 Uni Helgeland SRK 41 1 5 0 29 18 0145 Vekteren SRK 26 0 8 2 22 10 0143 Uni Kragerø SRK 112 0 4 3 98 67 0149 UNI Røros SRK 3 0 1 0 0 0 0153 Kystvekteren SRK 0 0 0 0 0 0 0901 Tormod SRK 0 0 0 0 0 0 0 Sum 1 888 4 90 25 1 668 955 1

Fast bemannede skøyter

RSRK-skøyter

RedningsselskapetDrammensveien 288, LysakerPostboks 103, 1325 LysakerTelefon: 06757E-post: post@rs.no

www.redningsselskapet.no

LE

ON

BE

RG