2005Årsrapport

StyretSelskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret bestårav 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Styret har i 2005 hatt nedenståendesammensetningen. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt avansatte er rangert i nummerorden.

2

Styremedlemmer: Varamedlemmer: Valgt av:John Ekroll, styreleder Marit Thorstensen Rauma KommuneHeidi Skaug, nestleder Morten Leergaard Rauma KommuneEva Karin Gråberg Per Arne Skomsø Rauma KommuneTorbjørn Rødstøl Svanhild Dahle Rauma Kommune

Kjell Brevik 1. Terje Stensland Ansatte2. Kristin Lossius Ansatte3. Erik Mittet Ansatte

Observatør: Varamedlemmer: Valgt av:Terje Stensland 1. Kristin Lossius Ansatte

2. Erik Mittet Ansatte

John Ekroll

Torbjørn Rødstøl

Heidi Skaug

Kjell Brevik

Eva Karin Gråberg

Terje Stensland

Foto forsidebilde: Leren Design

Styrets beretning

3

VIRKSOMHETENS ARTRauma Energi AS har avsluttet sitt tolvte årsom aksjeselskap etter at det ble omorganisert1. januar 1994. Selskapet driver nettvirksomhetsom er drift og vedlikehold av høy- og lavspentdistribusjonsnettet i Rauma kommune, i tilleggtil kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon ogBerild Kraftverk. Administrasjon, driftsentral ogmontør-stasjon er lokalisert på Øran påÅndalsnes. Rauma Energi AS har tre datter-selskap. Rauma Energi Kraft AS opprettet01.07.94, Rauma Energi Bredbånd AS opprettet23.06.2003. Disse selskapene skal dekkekundenes behov for kraft, kommunikasjon ogsamhandling gjennom en fremtidsretta ogsikker struktur. Rauma Energi Eiendom ASopprettet 01.12.1998, driv eiendomsselskap ogleier ut lokaler til Åndalsnes Bilistsenter ShellMarketing AS, Posten Norge BA - ÅndalsnesOmdeling, Sæther Transport, og ÅndalsnesBiljard og Underholdning.

FORTSATT DRIFTRegnskapet er avlagt under forutsetning omfortsatt drift.

ARBEIDSMILJØ OG PERSONALERauma Energi har et godt arbeidsmiljø, somblir ivaretatt gjennom målbevisst oppfølging.Sykefraværet var registrert til 3,5 %. Selskapeter medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. Bedriftshelsetjenesten er aktiv iselskapet og bidrar blant annet med informa-sjonsmøter, risikokartlegging, kurs og for-bedring av HMS- rutiner. Det har ikke værtulykker eller skader i selskapet. Sammen medledelsen og verneombud blir det utarbeidetårsplan for HMS. Rauma Energi inngikk i 2003samarbeidsavtale med Trygdeetaten om IA.(Inkluderende Arbeidsliv).Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av torepresentanter fra arbeidstakerne og to fraarbeidsgiver. Det er holdt valg til nytt arbeids-miljøutvalg i 2005. Arbeidsmiljø-utvalget erengasjert med internkontroll-system (IK) somer tilpasset virksomhetens art, aktiviteter,risikoforhold og størrelse.

YTRE MILJØSelve hovedproduktet elektrisitet forurenserikke det ytre miljø, men virksomheten med åprodusere og transportere produktet frem tilsluttbruker har miljømessige konsekvensermed hensyn til berøringsfare. Aktivitetendrives og holdes innenfor de krav som myndig-hetene stiller og selvpålagt internkontroll-system.

LIKESTILLINGSelskapet har som mål å være en arbeidsplassder det er full likestilling mellom kvinner ogmenn. Bransjen har historisk sett hatt etovertall av menn blant de ansatte. Ved ny-ansettelser er en nå bevisst på dette forholdet .

Av selskapets 28 ansatte er 4 kvinner. Av styrets5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av likemange varamedlemmer er det 2 kvinner.

MILJØRAPPORTSelve hovedproduktet elektrisitet forurenserikke det ytre miljø, men virksomheten med åprodusere og transportere produktet frem tilsluttbruker har miljømessige konsekvensermed hensyn til berøringsfare. Aktivitetendrives og holdes innenfor de krav sommyndighetene stiller og selvpålagt intern-kontrollsystem.

FREMTIDIG UTVIKLINGKonsesjonssøknad for opprustning av VermaKraftverk er sendt til NVE. Det er avklart medmyndighetene om å sende søknad medStorhaugen som nytt inntaksmagasin. Konse-kvensutredningen som er utført, tilsier at detburde være mulig å få konsesjon medStorhaugen som nytt inntaksmagasin. Det erogså søkt konsesjon på bygging av HerjeKraftverk med en årlig produksjon på 17,5 GWh.NVE har sendt søknaden på høring, med enhøringsfrist til 13. mai 2006. Søknaden er lagtut til offentlig gjennomsyn på servicetorget ogbiblioteket i Åndalsnes.Rauma Energi har en gjennomsnittårsproduksjon på ca 115 GWh. Ved å ivareta deforvaltningsmessige ressurser og gjennom-føre en fornuftig opprustning av eksisterendeanlegg, kan produksjonen mer enn dobles.Produksjonen i dag tilsvarer årlig kraftforbruk ieget området. Det er opprettet intensjons-avtale mellom Rauma Energi og Samarbeids-utvalget for elvene i Rauma kommune, derpartene er enig om å samarbeide for å oppnåde beste tekniske, økonomiske og miljø-messige løsninger innenfor hver sinefagområder. Rauma Energi bidrar medøkonomisk støtte for sykdomsfrie elver i indredel av Romsdalsfjorden.Selskapet deltar i utbyggingsprosjekter forsmåkraftverk, og tilbyr drift og vedlikehold.Selskapet vurderer om det er lønnsomhet i bio-og fjernvarmeanlegg på Åndalsnes. Utbygging av bredbånd til industribedrifter ogprivatkunder med fiber er hovedmål-setningen, men ADSL og radiokommunikasjonvil være et vesentlig satsningsområde frem-over. Det blir lagt til grunn at utbyggings-prosjektene skal være lønnsomme og gi etpositivt bidrag over tid. Avtalen med Raumakommune om full bredbånd-utbygging tilkommunens lokasjoner er sluttført. Arbeidetmed utskifting av det eldste 22 kV nettet vilfortsette i årene som kommer i følge årsplan.Fremdriften vil avhenge av andre prioriterteoppgaver. Det foreligger strenge krav fra DSB(direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap) om bedre skogrydding langs kraftled-ningene, både lavspent og høgspent. Dette eret omfattende og ressurskrevende arbeid.

STILLING OG RESULTAT Driftsresultatet ble for 2005 på 20,958 mill kr.Dette er 2 mill. bedre enn i 2004. Bådedriftsinntekter og driftskostnader viser økning,men økningen er størst i drifts-inntektene pga.økning i egenproduksjon og oppnådd pris. I2005 er det også aktivert (inntektsført) 1,5 millkr av akkumulert mindreinntekt for KILE(Kompensasjon for ikke levert energi).Netto finansposter er høyere enn året før pågrunn av høyere konsernbidrag fra RaumaEnergi Kraft AS og lavere konsernbidrag tilRauma Energi Bredbånd AS. Renteinntekter påbankinnskudd er den samme som 2004 ogrenteutgifter på lån er kun endret på grunn avårlig avdrag. Nettariffen har i 2005 tatt inn kr989 000,- mer enn den tillatte ramme. Beløpeter ført som inntektsreduksjon og er tatt hensyntil ved endringer av nettariffen per 01.01.2006.Den langsiktige lånegjelden i konsernet er påkr. 50,91 mill. Investeringene i varige drifts-midler med i alt 4,064 mill i 2005 mot 11,568mill i 2004 er finansiert uten å ta opp lån.Driftsmidlene i konsernet er bokført med kr.196,47 mill pr. 31.12.2005 mot 199,749 mill pr.31.12.2004. Omløpsmidlene i konsernet har øktmed 3,6 mill i forhold til 2004. Likviditets-grad 1har økt til 1,5 i 2005 mot 1,4 i 2004.Produksjonen er solgt i henhold til vedtattprissikringsstrategi for egenproduksjonen.Regnskapet er ført i henhold til prinsippene igjeldende regnskapslov. Revisjonen er utført avstatsautorisert revisor Nils-Kristian Synes iPricewaterhouseCoopers AS.

FINANSIELL RISIKO:Markedsrisiko:Selskapet er eksponert for endringer i mar-kedsprisen på kraft, da ca 40 % av egen-produksjonen blir solgt i spotmarkedet.Resterende mengde blir prissikret somterminkontrakter hos Nordpool før en går inn ileveringsåret.Kredittrisiko:Risiko for at motparten ikke har økonomiskevne til å oppfylle sine forpliktelser anses somlav, da det historisk sett har vært lite tap påfordringer. Det er budsjettert tap på fordringermed kr 100 000,-.

DISPONERING AV ÅRSRESULTATStyret foreslår følgende disponering avoverskuddet for regnskapsåret 2005. Den frieegenkapitalen på kr. 16 846 789,- endres til kr.20 965 553,- etter disponering:

Årsresultat kr. 8 875 196

Foreslått utbytte kr. 4 400 000

Avsatt konsernbidragtil Rauma Bredbånd kr. 356 432

Overført fraannen egenkapital kr. 4 118 764

Åndalsnes, den 31.12.0520.04.2006

4

Resultatregnskap - mor/konsern

Rauma Energi

Morselskap Konsern

2005 2004 Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004

52.721.370 49.851.611 Salgsinntekter 72.584.871 66.853.79147.825 35.152 Leieinntekter 47.825 35.152

8.719.492 5.668 625 Andre driftsinntekter 4.071.274 2.224.01761.488.687 55.555 388 Sum driftsinntekter 2,6 76.703.970 69.112.960

-972.628 -1.298.318 End.beh. egentilv. anl.midl -972.628 -1.298.3186.855.976 7.300.044 Kjøp av overf.tj/elkraft 16.488.321 16.842.036

13.944.694 13.224.723 Lønnskostnader 3,4 14.102.863 13.350.5368.631.633 8.373.773 Avskrivning på driftsmidler 12 8.918.072 8.649.487

229.412 0 Nedskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler 229 412 011.841.318 8.996.767 Annen driftskostnad 12.722.273 9.863.105

40.530.404 36.596.990 Sum driftskostnader 51.488.268 47.406.846

20.958.283 18.958.398 Driftsresultat 25.215.702 21.706.115

Finansinntekter og finanskostnader3.460.571 2.972.874 Inntekt på investering i datterselskaper 0 0

319.046 290.551 Annen renteinntekt 591.041 463.6361.632 3.794 Annen finansinntekt 58.206 77.782

361.432 1.106.753 Nedskriving av aksjer i datterselskaper 7 5.000 07.953.686 8.088.888 Annen rentekostnad 8.028.531 8.174.617

0 0 Annen finanskostnad 1 133 424-4.533.869 -5.928.422 Resultat av finanskostnader -7.385.416 -7.633.623

16.424.414 13.029.975 Resultat før skattekostnad 17.830.286 14.072.492

7.549.219 7.227.586 Skattekostnad på ordinært resultat 5 7.841.924 7.205.455

8.875.196 5.802.389 Årsoverskudd 9.988.362 6.867.037

Overføringer4.400.000 5.800.000 Avsatt til utbytte

0 0 Mottatt konsernbidrag356.432 1.106.753 Avsatt konsernbidrag

4.118.763 0 Avsatt til annen egenkapital0 0 Overført til udekket tap0 1.104.364 Overført fra annen egenkapital

8.875.196 5.802.389 Sum disponert

Balanse - mor/konsern

5

Rauma Energi

Morselskap Konsern

2005 2004 Eiendeler Note 2005 2004

AnleggsmidlerImmaterielle eiendeler

8.000.000 8.000.000 Fallrettigheter 12 8.000.000 8.000.0005.294.466 3.622.069 Utsatt skattefordel 5 5.488.495 3.791.081

13.294.466 11.622.069 Sum immaterielle eiendeler 13.488.495 11.791.081

Varige driftsmidler173.958.538 177.914.979 Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 10,12 177.695.080 181.926.958

3.030.525 3.641.378 Maskiner og anlegg/driftsløsøre 12 3.030.525 3.641.378176.989.062 181.556.357 Sum varige driftsmidler 180.725.605 185.568.336

Finansielle driftsmidler2.185.340 2.185.340 Investeringer i datterselskap 7 0 0

950.414 204.434 Investeringer i aksjer og andeler 8 950.414 204.4343.135.754 2.389.774 Sum finansielle anleggsmidler 950.414 204.434

193.419.283 195.568.200 Sum anleggsmidler 195.164.514 197.563.852

Omløpsmidler

1.310.786 1.015.025 Lager av varer og annen beholdning 1.310.786 1.015.025

Fordringer8.297.306 7.558.509 Kundefordringer 9 18.190.524 17.075.052

19.617.806 7.461.137 Andre fordringer 9 9.612.452 4.361.6350 1.000.000 Akkumulert mindreinntekt 6 0 1.000.000

27.915.112 16.019.645 Sum fordringer 27.802.976 22.436.687

Investeringer0 1.005.000 Markedsbaserte obligasjoner 8 0 1.005.0000 1.005.000 Sum investeringer 0 1.005.000

544.722 12.346.117 Bankinnskudd, kontanter o.l. 11 23.435.674 26.544.943

29.770.619 30.385.787 Sum omløpsmidler 52.549.435 51.001.655

223.189.902 225.953.988 Sum eiendeler 247.713.950 248.565.507

Balanse - mor/konsern

6

Rauma Energi

Morselskap Konsern

2005 2004 Egenkapital og gjeld Note 2005 2004

EgenkapitalInnskutt egenkapital

60.000.000 60.000.000 Aksjekapital 6000 á 10000 15 60.000.000 60.000.0000 0 Annen innskutt egenkapital 12.677 12.677

60.000.000 60.000.000 Sum innskutt egenkapital 60.012.677 60.012.677

Opptjent egenkapital20.965.553 18.490.357 Annen egenkapital 41.728.030 38.139.67020.965.553 18.490.357 Sum opptjent egenkapital 41.728.030 38.139.670

80.965.553 78.490.357 Sum egenkapital 16 101.740.708 98.152.347

GjeldAvsetning for forpliktelser

2.917.044 703.481 Pensjonsforpliktelser 4 2.917.044 703.4810 0 Andre avsetninger for forpliktelser 1.500 0

2.917.044 703.481 Sum avsetning for forpliktelser 2.918.544 703.481

Annen langsiktig gjeld60.000.000 60.000.000 Ansvarlig lån 14 60.000.000 60.000.00048.750.000 52.000.000 Gjeld til kredittinstitusjoner 10,14 50.910.000 54.480.000

108.750.000 112.000.000 Sum annen langsiktig gjeld 110.910.000 114.480.000

Kortsiktig gjeld2.463.127 4.277.084 Leverandørgjeld 3.760.260 5.217.500

9.234.661 7.073.627 Betalbar skatt 5 9.690.998 7.505.8598.525.715 7.451.075 Skyldige offentlige avgifter 8.525.715 7.451.075

0 0 Skyldig konsernbidrag 0 04.400.000 5.800.000 Utbytte 4.400.000 5.800.000

5.933.801 10.158.363 Annen kortsiktig gjeld 6,9 5.767.725 9.255.24430.557.305 34.760.150 Sum kortsiktig gjeld 32.144.698 35.229.679

142.224.349 147.463.631 Sum gjeld 145.973.242 150.413.160

223.189.902 225.953.988 Sum egenkapital og gjeld 247.713.950 248.565.507

Åndalsnes, den 31.12.0520.04.2006

Kontantstrømanalyse

7

Morselskap Konsern

2005 2004 2005 2004

Kontantstrømoppstilling fra operasjonelle aktiviteter

16 424 414 13 029 975 Resultat før skattekostnad 17 830 286 14 072 492-6 392 939 -5 346 694 Betalte skatter -6 825 172 -6 428 6988 861 045 8 373 773 Ordinære avskrivninger 9 147 439 8 649 487

361 432 Nedskrivning aksjer 213 563 -417 519 Endring pensjonsforpliktelser 213 563 -417 519

-529 032 Korrigert skatt 2003 -529 032 0Endring investering i aksjer og andeler 0

-295 761 210 634 Endring varelager -295 760 210 634-738 797 952 598 Endring kundefordringer -1 115 472 1 586 744

-1 813 957 482 220 Endring leverandørgjeld -1 457 240 72 583-14 536 499 -1 330 220 Endring i andre tidsavgrensingsposter -6 887 105 4 259 199

1 553 469 15 954 767 = Netto kontantstrøm fra operasjonelle akt. 10 081 507 22 004 922

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

-4 063 839 -11 568 556 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler -4 074 796 -11 764 4620 0 Innbetalinger ved salg av driftsmidler 0 0

1 000 000 0 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler 1 000 000 0-745 980 0 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler -745 980 0

-3 809 819 -11 568 556 = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -3 820 776 -11 764 462

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

0 0 Opptak av ny gjeld 0 0-3 250 000 -3 250 000 Nedbetaling av langsiktig gjeld -3 570 000 -3 570 000

0 0 Nedsettelse av overkursfond 0 0-495 045 -1 537 157 Konsernbidrag 0 0

-5 800 000 -5 800 000 Utbetaling av utbytte -5 800 000 -5 800 000

-9 545 045 -10 587 157 = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -9 370 000 -9 370 000

-11 801 395 -6 200 946 = Netto endring likvider -3 109 269 870 460

12 346 117 17 440 310 Likviditetsbeholdning 1.1 26 544 943 25 674 483

544 722 12 346 117 Likviditetsbeholdning 31.12 23 435 674 26 544 943

Noter

8

Note nr 1 - Regnskapsprinsipper

GenereltRegnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold avenergiloven. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med.Interne transaksjoner og mellomværende er eliminert i konsernregnskapet.

KlassifiseringEiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt somanleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etterregnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktiggjeld.

Varige driftsmidler og avskrivningerVarige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet pågrunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid.

VarelagerVarelager er vurdert til anskaffelseskost for innkjøpte ferdigvarer.

Aksjer m.mOmløpsaksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Andre aksjer som er oppført i regnskapet er ført til kostpris.Bokført verdi på obligasjoner er vurdert til kostpris. Obligasjoner er såkalte aksjeindekserte obligasjonslån hvor det er gittgaranti for hele det investerte beløpet (hovedstolen).

Fordringer /KundefordringerFordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap.

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelserSelskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg harselskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antattfremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppspartepensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4.

Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består avnåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning påpensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene.

Skattekostnad og utsatt skattSkattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt.

Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, ognaturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen iden korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger ogfriinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friintekt utgjør for 2005 7,4 % av skattemessigverdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 27% av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er enoverskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3øre pr kWh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten.

Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige ogregnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffektensom en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordeloverstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen iht god regnskapsskikk.

Konsernbidrag Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt.

Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet.Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd ASog Rauma Energi Eiendom AS hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner ogmellomværende mellom konsernselskapene er eliminert.

Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og konsernet (Rauma Energi konsern).

Noter

9

Note nr. 2- Inntekter

Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelderhvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/mindreinntekt.

Kraftsalg Produksjon Monopol Øvrig Interne Totaltransaksj.

1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 krDRIFTSINNTEKTERSalg energi -50 562 -29 630 -1 552 34 976 -46 768Salg overføringstjenester -23 091 -23 091Andre inntekter -46 -7 -161 -7 308 2 789 -4 733Fordelte driftsinntekter -577 -3 424 -124 1 525 -2 600Sum driftsinntekter -50 608 -30 215 -26 676 -8 983 39 290 -77 192

Rauma Energi AS - resultat pr. virksomhetsområde -2005Felles Produksjon Monopol Øvrig Interne Total

virksomhet transaksj.1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr

DRIFTSINNTEKTERSalg energi -29 630 -29 630Salg overf.tjenester -22 580 109 -22 471Tilb.f. mindreinnt. KILE -1 500 -1 500Merinntekt 2004 989 989Andre inntekter -4 125 -7 -161 -4 474 -8 767Sum driftsinntekter -4 125 -29 637 -23 252 -4 474 109 61 379

DRIFTSKOSTNADERKjøp av energi 4 204 631 4 835Kjøp overf.tj/varekjøp 109 1 911 -109 1911Personalkostnader 5 053 951 5 503 1 465 12 972Andre driftskostnader 4 426 2 674 3 091 492 10 683Eiendomsskatter 11 519 807 1 337Avskrivinger 1 261 2 341 3 567 1 462 8 631Tap på fordringer -1 52 51Sum driftskostnader 10 750 6 594 19 135 4 050 -109 40 420

Overf./felleskostnader 9 958 945 5 466 214 0

Driftsresultat 0 -22 098 1 350 -210 0 20 958

Noter

10

Note nr 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm

Lønnskostnader består av følgende poster:

Lønnskostnader 2005 2004Lønninger 10 610 844 10 293 430Arb.g.avgift 1 408 937 1 413 029Pensjonskostnader 1 541 733 1 236 748Andre ytelser 383 180 281 516Sum 13 944 694 13 224 723

Gjennomsnittlig antall ansatte 29 28,5

DagligYtelser til ledende personer leder StyretLønn 780 270PensjonsutgifterAnnen godtgjørelse 176 196Sum 176 196

RevisorKostnadsført revisjonshonorar for 2005 utgjør kr 147 300,- inkl. konsulentbistand på kr 54 800,- eks. mva.

Note nr 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 29 personer.

Kollektiv pensjonsforsikring/AFP-ordningForetakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennompensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen ikommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene ogfylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer plan.

Utviklingen i internasjonale regnskapsstandarder har gått i retning av at "Multiemployer plans" regnskapsføres i tråd medregler som gjelder for ytelsesplaner med balanseføring av netto pensjonsforpliktelse eller netto pensjonsmidler ogkostnadsføring av periodens opptjening. De enkelte foretaks forpliktelser og kostander beregnes da somideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle "Multiemployer plan". En slik beregning inneholderbåde kollektiv pensjonsforsikring og AFP-ordningen, men uten spesifikasjon av forpliktelsen, eventuelt midlene, mellom de toordningene.

Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2005: kr 2 917 044,-Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2004: kr 703 481,-Økning i 2005 kr 2 213 563,-

Kr. 213 563,- er ført mot resultatregnskapet. Kr. 2 000 000,- gjelder tidligere manglende avsetning på pensjonsforpliktelseifølge arbeidsavtale adm.dir. Beløpet er ført mot annen egenkapital da dette ansees å være en korreksjon av tidligere førtavsetning.

Sammensetning av årets pensjonskostnad: 2005Kollektiv pensjonsforsikring/AFP-kostnad 1 519 803Årets pensjonskostnad 1 519 803

Økonomiske forutsetninger:Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,0 %Diskonteringsrente 5,0 %Årlig lønnsvekst 3,0 %Årlig økning i grunnbeløpet 3,0 %

Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene 62-66 år.

Noter

11

Note nr. 5- Skattekostnad og utsatt skattefordel

Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra 01.01.1997. I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skalenergiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Skatt for grunnrenteinntektgjelder bare for Verma kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, er det beregnet negativgrunnrenteinntekt over en beregningsperiode på 25 år. Det vil derfor ikke være noen skatt på grunnrenteinntekt å hensynta.

Årets skattekostnad (Rauma Energi AS): 2005 2004

Resultatført skatt på ordinært resultat:Betalbar skatt 5 939 722 3 590 334Grunnrenteskatt 3 281 893 3 233 007Naturressursskatt 1 383 644 1 275 858Endring i utsatt skatt / utsatt skattefordel -1 672 398 404 245(-) Benyttet utbyttegodtgjørelse(-) Naturresursskatt(fratrekkes fellesskatt til staten) -1 383 644 -1 275 858Total skattekostnad resultat 7 549 219 7 227 586

Betalbar skatt i årets skattekostnad: 2005 2004

Ordinært resultat før skatt 16 424 414 13 029 975Endring i midlertidige forskjeller 5 972 849 -1 443 735Permanente forskjeller -1 183 967 1 236 383

Grunnlag betalbar skatt 21 213 296 12 822 623

Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) 5 939 722 3 590 334

Betalbar skatt i balansen:Betalbar skatt på årets resultat 5 939 722 3 590 334Grunnrenteskatt 3 281 893 3 233 007Skatt av avgitt konsernbidrag -138 612 -430 404Ekstra avsetning fra tidligere år 151 658 680 690

Sum betalbar skatt i balansen 9 234 661 7 073 627

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt ogutsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller:

2005 2004 EndringDriftsmidler inkl. forr.verdi -16 058 127 -12 345 526 -3 712 600Utestående fordringer -129 918 -132 303 2 384Gevinst- og tapskonto 196 280 245 350 -49 070Pensjonspremie/- forpliktelse -2 917 044 -703 481 -2 213 563Grunnlag for beregning av utsatt skatt -18 908 809 -12 935 960 -5 972 849

Anvendt skattesats: 28% 28%

Utsatt skattefordel/skatt: -5 294 466 - 3 622 068 -1 672 398

Utsatt skattefordel/skatt 2005

Skatt vedr. innarbeiding av ligningssakPå grunnlag av vedtak fra Romsdal Likningskontor vedr. for lave timepriser ved inntektsføring/- aktivering av påkostning ognyoppføring av driftsmidler ved bruk av egne ansatte har selskapet innarbeidet en økning i formuen. Dette medfører enøkning i skattepliktig inntekt for 2005.

Noter

12

Årets skattekostnad (konsern): 2005 2004

Betalbar skatt Rauma Energi AS 9 221 615 6 823 341Betalbar skatt Rauma Energi Kraft AS 1 341 277 1 151 741Endring utsatt skattefordel Rauma Energi AS -1 672 398 404 245Endring utsatt skattefordel Rauma Energi Kraft AS 2 796 -1 735Betalbar skatt Rauma Energi Eiendom AS 84 019 112 885Endring utsatt skattefordel Rauma Energi Eiendom AS -27 813 -22 213Utsatt skattefordel Rauma Energi Bredbånd AS -138 622 -430 404Årets skattekostnad 8 810 874 8 037 860

Note nr. 6 - Mer/mindreinntekt

Den faktiske inntekt i eget nett for 2005 er mer enn den tillatte inntekt fastsatt av NVE. Denne merinntekten for 2005 er påkr. 989 585,-. Merinntekt skal tas hensyn til ved fremtidig regulering av nettariff. Årets merinntekt er balanseført som gjeld ogfremkommer som følger:

Inntektsramme for 2005 19 022 000- Nettinntekter fra kunder 23 768 538- Nettinntekt fra produksjon 109 093- Nettinntekt fra minikraftverk -23 051- Gebyr 160 873+ Kostnader fra overliggende nett 1 911 687+ Eiendomsskatt 817 582+ ENOVA (tidligere ENØK) 1 274 599Merinntekt 2005 989 585

Nedenfor vises posteringer i regnskap og i NVE-rapport for 2005.

Mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE-rapportMerinntekt pr 01.01.2005 3 645 000 3 645 000Merinntekt 2005 989 000 989 000Aktivering KILE 2005 1 500 000 1 500 000Merinntekt pr. 31.12.2005 3 134 000 3 134 000

Renter mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE-rapportRenter mer-/mindreinntekt 01.01.2005 102 000 102 000Utgiftsført renter merinntekt 2005 114 000 114 000Utgiftsført rentesrente merintekt 2005 3 000 3 000Renter merinntekt 31.12.2005 219 000 219 000

Mer/mindreinntekt KILEMindreinntekt i forbindelse med KILE (Kompensasjon for ikke levert energi) er registrert i vedlegg til NVE-rapporten.Mindreinntekt KILE må aktiveres fullt innen utgangen av 2006.

Mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapportMer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapportMindreinntekt pr 01.01.2005 1 000 000 1 806 000Mindreinntekt 2005 316 000Aktivering KILE 2005 1 500 000 1 500 000Mindreinntekt KILE pr. 31.12.2005 -500 000 622 000

Renter mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapportRenter mer-/mindreinntekt KILE 01.01.2005 0 152 000Påløpte renter merinntekt KILE 2005 0 40 000Renter mindreinntekt KILE pr. 31.12.2005 0 192 000

Note nr 7 - Datterselskap

Rauma Energi AS har eierandeler i:

Anskaffelses- Forretnings- Eierandel Selskapets SelskapetsFirma tidspunkt kontor stemmeandel egenkap. resultatRauma Energi Kraft AS 01.07.1994 Åndalsnes 100% 20 938 692 3 460 571Rauma Energi Eiendom AS 01.12.1998 Åndalsnes 100% 1 859 125 144 205Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 Åndalsnes 100% 162 677 -356 432

Avgitt konsernbidrag til Rauma Energi Bredbånd AS, kr. 356 432 er balanseført som egenkapitaltilskudd og nedskrevetigjen med kr. 356 432 via resultatet.

Noter

13

Note nr 8 - Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v.

Anskaffelses Balanseført Markedskost verdi verdi

ANLEGGSMIDLERDiverse aksjer 950 414 950 414 950 414Sum 950 414 950 414 950 414

Note nr 9 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v.

Kundefordringer Andre fordringer2005 2004 2005 2004

Foretak i samme konsern 28 671 17 324 416 5 539 040

Øvrig kortsiktig gjeld Leverandørgjeld2005 2004 2005 2004

Foretak i samme konsern 495 045 3 407 137 6 062

Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v.

Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.:Konsern

2005 2004 2005Gjeld til kredittinstitusjoner 48 750 000 52 000 000 50 910 000

Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for bokført gjeld:2005 2004 2005

Bygninger, maskiner m.m. 185 286 367 189 114 865 189 022 911

Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr. 10.000.000,-, med pant i fast eiendom, fordringer ogdriftstilbehør.

Note nr. 11- Bundne midler

Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr. 608.557,- og depot konto, som sikkerhet for salg avegenproduksjon, på kr. 424.762,36 for Rauma Energi AS.Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående påkonto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkontomed et sperret beløp på kr. 200.000,- som sikkerhet for handel med regulerkraft.

Note nr.12- Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler

Rauma Energi Rauma Energi Rauma Energi Datterselskap KonsernFall Maskin, inv. Anlegg & Bygning totalt

rettigheter og lignende bygninger løsøre m.m (1000 kr)Ansk.kost 01.01.2005 8 000 000 13 000 614 230 973 265 5 648 381 257 622Tilgang i året 0 395 317 3 668 522 10 957 4 075Avgang i året 0 0 0 0 0Ansk.kost 31.12.2005 8 000 000 13 395 931 234 641 787 5 659 338 261 697

Samlede av og nedskr. 0 10 365 407 60 683 250 1 922 795 72 971Bokf. verdier pr. 31.12.2005 8 000 000 3 030 525 173 958 537 3 736 543 188 726Årets ordinære avskrivinger 0 1 006 170 7 624 963 286 394 8 917

Økonomisk levetid Evigvarende 5 - 15 år 20 - 75 år 5 - 20 årAvskrivingsplan ingen avskr lineær lineær lineær

Eget arbeid (anl. bygninger) 972 628

14

Investeringer (tall i tusen)

Driftsmiddel/investering 2005 2004 2003 2002 2001

Maskin, inventar og lignende 395 835 597 361 1 670Anlegg og bygninger 3 679 10 930 5 223 3 775 15 876Sum 4 075 11 765 5 820 4 136 17 546

Av bokført verdi anlegg og bygninger pr. 31.12.2005 utgjør investeringer i bredbånd kr. 9.088.239,- som leies ut tildatterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS. Det er usikkerhet knyttet til fremtidige kontantstrømmer av virksomheten idette selskapet. Investeringen må sees i sammenheng med fiberutbygging som på sikt vil gi inntjening. Dette er lagt tilgrunn ved vurdering av at det ikke foretas nedskrivinger av driftsmidlene i 2005.

Note nr.13- Forhold med betinget utfall

ErstatningssakDet er mottatt ny stevning til Romsdal Tingrett, fra advokat, på vegne av 6 grunneiere på Berild, Innfjorden. Saken går i storetrekk på uenighet om utbetaling av årlige vederlag og erstatninger for utbygging av Berild Kraftverk. Saken skal opp itingretten våren 2006. Kravet gjelder både perioden fra utbygging til i dag og fremtidig vederlag. Saken og kravets størrelseer så usikkert at det ikke avsettes for mulig forpliktelse i regnskapet.

Note nr.14- Langsiktig gjeld

Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt

2005 2004Rauma EnergiGjeld til kredittinstitusjoner 32 500 000 35 750 000Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000

KonsernGjeld til kredittinstitusjoner 33 060 000 36 630 000Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000

Finansielle instrumenterNår det gjelder finansiering av Berild Kraftverk har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet.Dette er gjort for å sikre en fast rente på lånet.

Note nr.15- Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjonærene i Rauma Energi AS pr. 31.12.2005 var:

Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Pålydende pr.aksjeRauma kommune 6 000 100 % 100 % 10.000,-

Note nr. 16 -Egenkapitalen for konsernet

Tall i tusen kronerAksjekapital Annen Annen EK Sum

innsk. EKEgenkapital 01.01.2005 60 000 13 38 139 98 152

ÅRETS ENDRING I EKÅrsresultat 9 988 9 988Avsatt utbytte -4 400 -4 400Pensjonsforpl. Note 4 -2 000 -2 000Egenkapital 31.12.2005 60 000 13 41 728 101 740

Noter

15

Nøkkeltall - Virksomhetsområde

16

Rauma Energi AS - 2005Bokført verdi på driftsmidlene- fordelt på virksomhetsområdene.

Felles Distribusjonsnett Produksjon Øvrig Totalt

01.01.05 31.12.05 01.01.05 31.12.05 01.01.05 31.12.05 01.01.05 31.12.05 01.01.05 31.12.05

Kraftstasjoner 100 347 98 437 100 347,05 98 437,00Høyspenningsnett 29 913 29 233 29 913,28 29 233,00Nettstasjoner 21 106 20 602 21 106,39 20 602,00Lavspenningsnett 11 005 11 099 11 004,94 11 099,00Transportmidler 1 276 960 1 276,29 960,00Maskiner 243 207 242,93 207,00Tariffapparater 1 341 1 298 1 341,20 1 298,00Inventar og utstyr 781 564 780,97 564,00Bygninger 11 561 11 293 11 560,75 11 293,00Andre driftsmidler 1 074 1 041 10 909 10 250 11 982,57 11 291,00Ford. felles dr.midler -14 935 -14 065 12 469 11 743 2 079 1 958 387 364 0,00 0,00

- - 75 835 73 975 102 426 100 395 11 296 10 614 189 556,36 184 984,00

Konsern 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Totalrentabilitet 8,5 6,8 6,3 12,2 8,3 6,0 10,4 Res før skatte.kost+finanskostnad i % av gj.sn.tot.kap

Egenkapitalrentabilitet 8,2 5,7 3,7 12,8 6,0 7,0 10,0 Res før skattekost - skattekost i % av gj.sn.egenkap

Egenkapitalprosent 60,2 61,5 50,9 37,2 40,3 39,5 41,1 Egenkapital i % av totalkapital

Driftsmargin 30,2 26,9 19,9 38,1 24,4 31,4 32,9 Driftsres i % av salgsinntekt

Resultatgrad 37,2 31,3 21,7 38,7 25,3 32,2 33,7 Res før skattekost+finanskost i % av driftsinntekter

Kapitalens omløpstid 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3 Driftsinntekter dividert med gjennomsnittlig totalkapital

Lividitetsgrad 1 2,0 1,9 1,8 1,5 1,8 1,4 1,7 Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld

Lividitetsgrad 2 1,9 1,8 1,7 1,5 1,7 1,4 1,7 Omløpsmidler - varebeh dividert med kortsiktig gjeld

Organisasjon og aktiviteter

17

Rauma Energi AS er organisert somaksjeselskap, med tre datterselskaper.Rauma Energi Kraft, Rauma EnergiBredbånd, og Rauma Energi Eiendom.Styret består av 5 medlemmer ogobservatør. Ett styremedlem ogobservatør er valgt av og blant deansatte. Adm.dir er daglig leder iselskapet.Selskapet er resultatorientert ogprosjektstyrt. Alle ansatte harmedansvar. Det er utarbeidet arbeids-avtale og stillingsbeskrivelse for allestillingene. Det går frem av stillings-beskrivelsen hvilke funksjoner og

ansvar de ansatte har.Som det går frem av organisasjons-kartet er marked, nett/drift, bredbåndog produksjon plassert i linje, ogøkonomi/adm som stabsfunksjon. Selskapet har som mål å oppnå enavkastning på investert kapital på 5,5%, gjennom effektiv og kostnadsriktigdrift.

VISJON* Gjøre kunden fornøyd.

HMS* Ivareta medarbeiderne på en best

mulig måte, og i sin adferd tilstrebeå unngå ulykker og skader. Hensynettil det ytre miljø skal ivaretasgjennom valg av miljøriktigeløsninger.

FORRETNINGSIDE* Produsere, transportere og omsette

kraft mest mulig effektivt.* Drive annen virksomhet i naturlig

tilknytning til de nevnte formål.* Framstå som den klart beste kraft-

og energileverandør i Rauma kom-mune, og framstå som ennisjeleverandør i andre områder.

HOVEDMÅLSETTINGER* Beholde og styrke den selvstendige

stillingen som energiverk, utvikle

kompetanse og arbeidsplasser.* Oppnå effektivisering og rasjonalise-

ring på alle arbeidsområder gjen-nom internt samarbeid.

* Søke strategisk samarbeid medandre energiverk på naturligeområder.

* Utnytte våre produksjonspotensialerpå en best mulig teknisk, økonomiskog miljømessig måte ut fra enlønnsomhets-vurdering.

* Utnytte eksisterende infrastruktur ikombinasjon med produktutviklingog ny teknologi i forbindelse medbredbånd.

* Eiendomselskapet skal eie og driveutleie av lokaler som gir en merverdifor selskapet.

* Utnytte ressursene i selskapet på enbest mulig måte, og utføre selv det vier mest effektive og best til, og leietjenester der det er mer hensikts-messig.

* Selskapet stiller krav til med-arbeiderne, og vil legge til rette forhver enkelt sin arbeidssituasjon, iform av trivsel, gjensidig respekt ogtillit, for i fellesskap å oppnå detbeste resultatet.

Bjørn Dybhavn, adm.direktør.

GENERALFORSAMLINGGeneralforsamling i selskapet erRauma kommunestyre. Gjennomgeneralforsamlingen utøver aksje-eieren den øverste myndighet iselskapet. Forvaltningen av selskapet

hører under styret, og styret skal sørgefor forsvarlig organisering av virk-somheten. Forsyningsområdet er på1610 km2, og antall innbyggere ikommunen er ca. 7300.

Ledergruppen består av:Bjørn Dybhavn Adm.direktørEllinor Grytten ØkonomisjefHelge Gjerde NettsjefAlf Vee Midtun MarkedssjefSkjalg Hostad Tele- og IT-sjef

Produksjon

18

Verma Kraftstasjon:Produksjonen i 2005 ble i Verma 79 787MWh.I 2004 ble det oppdaget defektkjølespiral i mellomlager for generator1, dette førte til vann i smøreoljen. For åkunne skifte kjølespiralen måttelagerskål demonteres og innsendes tilverksted for omstøping. For å slippeover en uke stans på aggregatet iforbindelse med dette arbeidet, har vi istede montert en utvendig oljepumpemed kjøler. Det blir stadig strengere krav tilkontroll og ettersyn av anleggene. Forå få en bedre overvåking og kontroll avoverløpet ved inntaket på Verma, erdet i år montert 2 kamera. Bilder fradisse kan hentes ut fra PC veddriftsentralen.Konsesjon for regulering av Vermevatnog Langvatn går ut i 2006. Det ble

sendt ny konsesjonssøknad for dissereguleringene Olje og energi dep inovember 2005. Det har nesten ikkevært avbrudd grunnet feil vedkraftstasjonen i 2005 og det gamleutstyret har også fungert bra.Tilstanden særlig til generator 2, trafo 1og 2 og kontrollanlegget er av en slikforfatning at lengre driftsavbruddgrunnet havari kan oppstå når somhelst, det haster derfor med å få enavklaring av byggeplanene for Verma.Tidligere år har inntaksdammen blitttømt hvert år for rensk av varegrind. Iår ble det kjøpt inn et undervanns-kamera som vi monterte på enselvkonstruert skrape. Skrapen fung-erte utmerket for rengjøring av fin-varegrinden ved full dam, så derfor bledet ikke driftsstans på grunn avtømming av dam i år.

Planer Verma KraftverkKonsulentfirmaet Norconsult AS harutarbeidet konsesjonssøknad for nyttVerma Kraftverk. Rauma Energi haddeinformasjonsmøte med grunneierneden 22. juni 2005 om opprustnings-planene for Verma. Leren Design fra Romsdalshorn harlaget videofilm over utbyggings-planene. Hele vassdraget fraÅndalsnes til Langvatnet/Vermevatnethar blitt filmet fra helikopter. Filmenbelyser på en god måte planene mednytt inntak ved Storhaugen og utløppå Hersel eller Løkra. Det kommersærlig godt fram de miljømessigefordelene med et nytt inntak vedStorhaugen. Det 35 km2 storenedbørsfeltet nedenfor inntaket blitilbakeført til Vermefossen og føre tilsjeldnere tørrlegging av fossen.Møre og Romsdal Fylke oversendte

Verneplan for Reinheimen tilDirektoratet for Naturforvaltning (DN)høsten 2005. Saksbehandlerne på fylkehar ikke tatt hensyn til klage fra RaumaEnergi og grunneierne på Verma om åflytte LV-grensen. På grunn avverneplanen var det befaring tilStorhaugen med Rauma Energi ogsaksbehandler fra DN. Ferdig utarbeidet konsesjonssøknadvar klar på slutten av året og bleinnsendt i januar 2006. NVEbehandler søknaden videre.

Berild Kraftverk:Produksjon i 2005 ble i Berild 51 730MWh.I april var det ikke mulig å få full last påaggregat i Berild, ved inspeksjon avturbin viste det seg at et trestykkestengte en av lederibbene inn tilløpehjulet. Siste rest av utstyret i Berildfoss harblitt revet. Ny trafo har blitt montert iBerild Kraftverk for strømforsyning tilBerildvatn 1000 volt. Eide & Frilund ASfikk arbeidet og har revet inntaks-dammen på Hersla og kraftstasjons-bygningen for Berildfoss. Det er fore-

tatt forskjønning av området over ogrundt tunnelpåhugget ved BerildKraftverk og langs med veien vedBerildvatn etter pålegg fra NVE.Utenom dårlig samband for fjern-styring av reguleringsanleggene iSjøbolet og Taskedalen og problemermed litt støy på overvåkingsanleggetfor Berild Kraftverk, har utstyret foranlegg i tilknytning til Berild fungertgodt.

Planer Herje Kraftverk:Rauma Energi eier fallrettene iHerjeelva. Etter de nye retningslinjene

GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I VERMA KRAFTSTASJONI ÅR 2000, 2001, 2002, 2003, 2004 OG 2005.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

Jan

ua

r

Fe

bru

ar

Ma

rs

Apr

il

Mai

Jun

i

Juli

Au

gu

st

Se

pte

mb

er

Okt

ob

er

No

vem

be

r

De

sem

be

r

Måned

MW

h

Verma 2000 MWh

Verma 2001 MWh

Verma 2002 MWh

Verma 2003 MWh

Verma 2004 MWh

Verma 2005 MWh

Produksjon

19

som kom i 2005, kan Rauma Energi nåsøke konsesjon på Herje Kraftverk. Deter derfor vært innhentet tilbud ogNorconsult ble engasjert for åutarbeide konsesjonssøknad for HerjeKraftverk. Miljøfaglig Utredning AS harforetatt konsekvensutredninger somkreves for konsesjonssøknaden.For å registrere vannføringen i Herje-elva er det oppsatt en vannstands-måler ved Herjebrua.Styret i RE har vært på befaring og settpå de nye utbyggingsplanene. Det harvært avholdt møte med fylkesmannenv/Sættem og Haukebø fra fylket og

ansatte ved Herje smoltanleggangående vannforsyning til smolt-anlegget. Ved slutten av året var konsesjons-søknad ferdig utarbeid og ble sendtNVE i januar 2006 for viderebehandling. Høringsfristen er satt til13. mai 2006. Planene går ut på åbygge en reguleringsdam i Herje-vatnet og overføre Tverrelva, Slemme-elva og Geitbekken til Herjevatnet.Bygge en inntaksdam i Herjeelva påkote 373 med nedgravd rør til fjordnivåhvor kraftstasjonen plasseres. Årlig produksjon er bereknet til 17,5

GWh med installert effekt på 4,5 MW.

Aktiviteter:I henhold til konsesjonsvilkår ogfrivillige avtaler er det utsatt settefisk iVermevatn, elv i Langfjelldalen,Berildvatn og Taskedalen. I tillegg til vanlig drift og vedlikehold erstrømforsyning til Berildvatn ombygd isamarbeid med drift.Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) fraTafjord Kraftproduksjon har utførtårlig kontroll av vassdragsanleggenebåde i Verma og Berild. Stort sett seranleggene bra ut. For Verma kan

GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I BERILD KRAFTVERK I ÅR 2000, 2001, 2002, 2003,2004 OG 2005.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

Jan

ua

r

Fe

bru

ar

Ma

rs

Apr

il

Mai

Jun

i

Juli

Au

gu

st

Se

pte

mb

er

Okt

ob

er

No

vem

be

r

De

sem

be

r

Måned

MW

h

Berild 2000 MWh

Berild 2001 MWh

Berild 2002 MWh

Berild 2003 MWh

Berild 2004 MWh

Berild 2005 MWh

nevnes at hvis det ikke blir bygd nyttkraftverk, bør sandblåsing og malingav stålrøret innvendig vurderes snart,dette for å forlenge levetiden på røret.For dam Taskedalsvatn bør myrtettingheves til samme nivå somtretettekjerne og lekkasje gjennomdam undersøkes.Hydrolog fra Tafjord KraftproduksjonAS har vært innleid for vannførings-målinger i Innfjordelva, Herjeelva ogkanal ved Langvatn. Dette for åutarbeide vannføringskurver vedforskjellige vannstander.De 2 ansatte ved produksjon har ogsådeltatt på over/underordnet vakt. Ioktober 2004 fikk overordnet vaktansvaret for styring av regulerings-anleggene etter ordinær arbeidstidmed en prøveordning på et år.Det ble innkjøpt en ny snøscooter likefør jul, denne erstatter den gamle Lynx

fra 1989 og skal brukes på produksjonog drift.

Sammendrag:Bra med snø i fjellet vinteren2004/2005 og mye nedbør i 2005 gaogså i år produksjonsrekord vedkraftstasjonene på Verma og Berild,der samlet produksjon ble på 131,5GWh. Den høye produksjonen skyldesogså at det nesten ikke har værtavbrudd pga. feil og at sykefravær iavdelingen har ført til at noe avvedlikeholdet har blitt flyttet til 2006.Ved kontroll på anlegget påVermevatn før påske var det ca 3 metersnø der oppe. Naustet til GryttenFjellstyre var helt ned snødd, så barelitt av pipa var synlig. På felleshytta vardet bare taket som var synlig,inngangspartiet var helt dekt av snø.Sein vårsmelting i Vermedalen førte til

at luken i Vermevatn ikke ble stengtfør 23. mai, vannstanden var da 0,42meter over LRV og det var ca. 2,5 metersnø der oppe. Ved magasinene iSjøbolet og Taskedalen fikk vi stigningi slutten av mars, vannstanden var dahelt ned mot LRV, så her begyntevårsmeltingen tidlig. 11.mai var det ca.0,5 meter snø ved Sjøbolet.Ved årsskiftet var beholdningen i allemagasiner høyere en på flere år.Vannstander (– fra HRV.) 01.01.06:Vermevatn – 1,63, Langvatn -0,25,Sjøbolet -0,30 og Taskedalen -0,70meter.

Produksjon

20

Vermevatnet 22. mars 2005. Hele 3 meter snø denne dagen,bare pipa er synlig på Grytten Fjellstyre sitt naust.

Berild Kraftstasjon. Innspeksjon av generator innvendig.

Demontering av utstyr ved Berildfoss. Stasjonsbygningen blerevet i 2005.

Montering av vannstandsmåler ved Herjebrua.

Langvatnet filmet fra helikopter. Inntaksdam på Hersla, revet i 2005.

Distribusjon - drift Driftsavdelingen har ansvar for drift ogvedlikehold av distribusjonsnettet iRauma kommune. 233 km luftlinje og71 km jordkabel forsyner 368 for-delingstransformatorer med en samletytelse på 66 MW. Lavspentnettetbestår av 227 km luftledning og 229km jordkabel. Skogrydding i linjenettet krever stadigstørre resurser, og utføres i stor gradav innleide mannskaper. I 2005 fikk viflere perioder med nedising avlinjenett som førte til avbrudd og storereparasjonsomkostninger med myeovertidsbruk. Tilstandskontroll og befaringer ergjennomført i henhold til forskriftskravog egne rutiner. Vedlikehold i nettetutføres på basis av tilstandskontroll.Driftsavdelingen hadde i 2004 12stillinger, hvorav 7 på montasje. Itillegg kommer 2 lærlinger på kontrakt.Bemanningen er dimensjonert ut fraberedskapshensyn. Det benyttesentreprenørtjenester for egnede opp-gaver som avdelingens egne mann-skaper ikke har kapasitet til å utføre.Drift og beredskap samordnes medproduksjonsavdeling for rasjonellutnyttelse av tilgjengelige resurser. Avdelingens administrative personellhar, i tillegg til drifts- og planoppgaveri nett, gatelys og bredbåndsutbygging,ansvar for en stor del av bedriftensfellesfunksjoner, som internkontroll,lager/innkjøp og bygningsvedlikehold.

Lokal kraftproduksjonLokal kraftproduksjon i distribusjons-nettet er nå større enn uttak til kunder,og det er stor interesse for videreutbygging av småkraftverk i Raumakommune. I deler av nettet vil øktinnmating kreve forsterkninger for åopprettholde krav til leveringskvalitetog akseptable overføringstap. Pådenne bakgrunn ble lokal kraft-systemplan oppdatert i 2005.Beregningene viser som eksempel atlinjenettet mot Innfjorden må opp-graderes for ca 6 mill. for å kunneoverføre ny produksjon som nå erunder konsesjonsbehandling.

Prosjekt/nyanlegg 2004Antall nytilknytninger og utvidelser ibestående anlegg både til bedrifter ogprivate har økt sterkt i forhold til desiste år.Lokale bedrifter investerer i nyemaskiner med økt effektbehov, ogønske om 400 V forsyning. Dettesamstemmer med Rauma Energi sinstrategi om at nye trafokretser skalbygges med 400 V spenning. I løpet av

året er det montert 800 kVA trafoermed 400 V spenning i to bedrifter, og islutten av året er det underplanlegging levering av 400V medsamlet trafokapasitet på 2400 KVA tilto andre bedrifter. Utfasing avbestående 230 V anlegg for dissebedriftene vil skje over noe tid.På strekningen Mittet sentrum til Daleer det bygd ny 22 kV linje og to nyenettstasjoner. Gammel linje på 2,7 kmvar i dårlig stand, og stål line førte tilstore tap etter at Tverrå Kraft startetlevering i 2004. I forbindelse med bygging av ny riksveiEV-136 i Romsdalen måtte ca 2 kmhøyspent luft og kabelnett med tonettstasjoner flyttes. Oppgaven erhovedsakelig utført som regnings-arbeider, og det er fakturert i overkantav 2 mill.Resten av avdelingens montasje-kapasitet har blitt prioritert tilrehabilitering av eldre nettanlegg for åøke leverings- og personsikkerhet.Enkelte oppgaver ble utsatt ellerredusert en del i forhold til budsjett pågrunn av mangel på kapasitet.

Annen virksomhetEn stadig økende del av drifts-avdelingens resurser styres motoppdrag utenom tradisjonell nettdrift.Gatelys driftes for Rauma kommunesregning. Infrastruktur innen bredbåndeies av morselskapet Rauma Energi, ogutbyggingsoppgaver blir i hovedsakutført av driftsavdelingens mann-skaper. I løpet av 2005 har avdelingenbrukt ca 4 månedsverk på fiber ogantennemontasje.

Feil og avbruddForsyningsområdet strekker seg frakystklima til innland. Nettet er dermedutsatt for varierende klimapå-kjenninger. Vanligvis oppstår skaderpå linjenettet derfor i et begrensetområde under uvær. Vinteren 2005ble store deler av linjenettet gjentatteganger utsatt for kraftig nedising, noesom i flere tilfeller førte til trådbruddpå kraftig dimensjonert line. En goddel skog falt også over linjene grunnetsnølast. Dette førte til lange avbruddfor en del kunder, og derav høye KILE-kostnader.

Montasj etid 2002 - 2005

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

1 2 3 4

Vedl. nett

Feilretting

Kontroller

Annen virks.

Produksjon

Invest.nett

Nettdriften

21

KILE

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2001 2002 2003 2004 2005

1000

kro

ner

Ramme REEget nettAndre nett

Montasjetid 2002 - 2005

Nettdriften

22

Pressing av rør for 22 kV kabel Montasje av nytt koblingsanlegg i forbindelse med utvidelseav Rauma Element.

Nedlegging av korrosjonsbeskyttelse på sjøkabel ved Kammen.

Skade på mast somfølge av steinskred iUrkleiva i Innfjorden.

Strekking av linje.

Marked

23

KRAFTOMSETNING 2005

Omsetningsselskapet Rauma EnergiKraft AS har vært gjennom sitt tolvtedriftsår. Foretaket er rent kraft-omsetningsselskap, med forretnings-kontor i Rauma kommune. Selskapetsformål er å drive kjøp og salg av energi.

Rauma Energi Kraft AS fikk resultat førskatt på kr 4,8 mill i 2005. Sett i lys avbransjens virkelige avkastning, er detteet meget godt resultat. Selskapet harfortsatt godt fotfeste i andre for-syningsområder som gir en positivavkastning. Salg utenfor eget områdeutgjør 25,6 GWh siste år, en økning pårundt 10 % sett i forhold til i fjor. Andreaktører leverte inn til vår kommune16,7 GWh, en reduksjon på 8 %.

Selskapets totale driftsinntekter var påkr 50,6 mill, mens de totale drifts-kostnadene var på kr 46,1 mill.Rauma Energi Kraft AS baserer sininntjening på marginen mellom kjøp-og salg av kraft. Risikomessig be-handles innkjøp- og salg i engros-markedet etter tidligere utarbeidetrisikodokument.

Transportert energi i vår kommuneøkte siste året med 3,6 GWh til 122,2GWh, etter et forholdsvis lavt forbruk i2004. Inkludert overføring til pumperhos Statkraft ble den samlet over-føring på 153,2 GWh.

Kraftoppdekningen skjer for det mestegjennom kjøp i den Nordiske kraftbørsog kjøp av egenproduksjon til gjeld-ende markedspriser.

Rauma Energi Kraft AS har som mål åvære den klart beste kraftleverandøreni Rauma kommune og fremstå som ennisjeleverandør i andre områder.Kundetilfredshet og kundedialog -sammen med aktiv produktutvikling ervesentlige virkemidler for å nå målet.

Den totale kraftproduksjonen i Norgefor 2005 utgjorde 138 073 GWh. Detteer 24,8 prosent mer enn i 2004, og denhøyeste totalproduksjonen siden 2000. Den høye produksjonen gav også storeksport, med et netto eksport-overskudd på 12 042 Gwh i 2005.Bruttoforbruket for året totalt var på126 030 GWh, en økning på 3,2 %. Avdette utgjorde forbruk i kraftintensivindustri 33 640 GWh og annet forbruk92 390 GWh. Gjennomsnittlig spotprisble 23,6 øre/ kWh, dvs. en spotpris-nedgangen på 0,7 øre sett i forhold til2004.

NorNed-kabelen fra Norge til Neder-land blir verdens lengste likestrømssjøkabelforbindelse for overføring avelektrisk kraft. Den vil bidra til endatryggere og sikrere levering av strøm iNorge. Kabelen vil også skape bedrebalanse i elkraft-systemet, noe som ersærlig viktig i tørre år, hvor Norge kan

ha behov for betydelig import avelektrisk kraft. Kabelen blir 580 km lang, koster 4,3mrd kroner og kan overføre 700megawatt. I løpet av ett år kanNorNed-kabelen frakte like mye strømsom energiforbruket til halve Oslosbefolkning. Kabelen skal tas i bruk vedårsskiftet 2007/2008.

KundeserviceKraftprisen har vært relativt stabil ihele 2005. Det har derfor vært etrelativt rolig år med tanke påleverandørbytter. Det har heller ikkevært stor etterspørsel etterfastprisavtaler. Det samme gjenspeilerseg på landsbasis, antallet leverandør-skifter totalt for 2005 kom opp i kun198.000. Dette er 42.000 færre enn foråret før. Det høyeste antalletleverandørskifter var i 2003, antalletkom opp i hele 440.000.

Det er i 2005 montert ca. 50 fjern-avleste målere levert av Kamstrup-EMS. Dette er et test-prosjekt basert påkommunikasjon via bredbånd og radio.De fleste målerne er montert hosbedriftskunder på Øran-området.

Rauma Energi gjennomførte også i2005 en KTI ( kunde-tilfredshet )–undersøkelse i samarbeid med deandre Energi1- verkene. Undersøkelsenvar basert på telefonintervju og bleutført av Norfakta. Resultaet var svært

Diagrammet nedenfor viser utviklingen av overført energi i Rauma kommune fra 1992-2005 (gigawattimer).

100,0

105,0

110,0

115,0

120,0

125,0

130,0

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Marked

24

positivt for Rauma Energi, en litenforbedring i forhold til 2004 –undersøkelsen.

Norges vassdrags- og energidirektorat ,NVE, har fremmet flere forslag for å fået sterkere skille mellom nett-selskapene og kraftomsetnings-selskapene. Et av forslagene var at detikke skulle bli tillatt med såkaltsamfakturering, dvs fakturering avkraft og nett på samme regning.Forslaget ga imidlertid tillatelse til åsende regningene i samme konvolutt.Forslaget ble møtt med en massivkritikk fra everk som har både nett- ogkraftomsetning. Forslaget ble seneretrukket tilbake, men vi ser at det stadigstilles krav om klarere skille mellommonopoldelen og den konkurranse-utsatte delen av vår virksomhet.

Det lokale eltilsynSpørsmålet om fremtidig organiseringav DLE har vært vurdert over lengre tid.Nå er beslutningen tatt. Justisdeparte-mentets beslutning, som ble offentlig-gjort i Revidert nasjonalbudsjett 13. mai2005 innebærer at:

* DLE i hovedsak blir videreført som det er i dag, men med noen forbedringer.

* Nettselskapene blir - som i dag – myndighet og ansvarlig for at planlagte oppgaver utføres, men de kan velge om de vil

* utføre oppgavene i egenregi, eller kjøpe dem av andre.

* Nyordningen med DLE skal iverksettes senest 1. januar 2007.

Tilsynsavdelingen ved Rauma Energibestår av en inspektør, det har i 2005gått med ca 8 månedsverk tilvirksomheten. I 2005 har det blittskrevet ut 208 rapporter, disse fordelerseg på boliger, kirker, forsamlings-lokaler, andre virksomheter, drifts-bygninger og nyanlegg.Videre så er det sendt ut 45 jord-feilrapporter til abonnenter, hvordriftsavdelingen har lokalisert jord-feilene.Typegodkjenninger og enkeltgodkjen-ninger på campingvogner og camping-biler for Kroken Caravan er utført somtidligere.Tilsynsavdelingen har utført sin virk-somhet etter de føringer som står i DLEsitt rammebrev for 2005.

1 Mottaksantenne for signaler fra målere.

2 Svein Grøvdal monterer måler for to-veis kommunikasjon. Antenne for radiosignal oppe til venstre på skapet.

3 Arne Lervold bearbeider innkomne data.

1 2

3

Bredbånd

25

2005 har vært et godt år for RaumaEnergi Bredbånd (REB). REB har i 2005hatt et godt tilsig av nye kunder ogresultatet i selskapet har blitt vesentligbedre enn budsjettert.

I forbindelse med vegomleggingen iRomsdalen i 2005, har vi bygd ut etfiberanlegg til private kunder påRomsdalshorn og Venge. Utbyggingenav fiber til kundene ble utført som etspleiselag, hvor kundene selv gravdegrøftene inn til sine hus, mens REB larør og fiber inn til de 14 husstandenesom valgte å bli kunder av oss. Dermedble husstandene på Romsdalshorn avde første i Rauma som fikk en direktefiberforbindelse inn i sine hus.

I 2005 har vi også bygd ut bredbånd tilSogge og Isterdalen. Det nevnteområdet ble bygd ut med ViMaxradiosystem i 3,5 GHz båndet. ViMax eren helt ny radioteknologi hvor signaletkan forsere hindre på en langt bedremåte enn tidligere radiosystemer,samt at systemet kan kjøre i langtstørre hastighet enn vi kunne gjøremed tidligere radiosystemer.

Til tross for den harde konkurransenfra de landsomfattende bredbånds-leverandørene, har vi økt vårtkundevolum. Vi har blant annet nestendoblet antallet bedriftskunder fra 2005i forhold til 2004. Mye av grunnen tildenne trenden, er at folk ser mangeandre fordeler enn kun prisen påproduktet de får. Prisene er relativt likefor alle selskapene, mens vi har andrekonkurransefortrinn. Disse er hoved-saklig rask og god kundebehandling,god support, god tigjengelighet og godlokalkunnskap.

Vi leverer bredbånd og telefoni tilRauma kommune. Pr. 31.12.2005 vardet tilkoblet følgende antall brukere ikommunen. I administrasjonen fordeltpå 21 lokasjoner var det tilkoblet 225brukere av bredbånd og 304 IP-telefoner. På skoler og barnehager vardet tilkoblet 228 elev PC-er.

Høsten 2005 fikk REB tilbud om å blimed i et midt-norsk samarbeid ombredbånd sammen med ni andrebredbåndsleverandører i Trøndelag ogMøre og Romsdal. De ti selskapenedekker et område med ca. 250 000mennesker. REB ble valgt inn i eiarbeidsgruppe som skal stå fororganiseringen av oppstarten avsamarbeidet, som skal skje våren2006.

Vi ønsker også i fremtiden å satse påvidere utbygging av fiber. Planen i2006 er å bygge fiber inn til 10bedrifter i Strandgata på Åndalsnes.Våren 2006 skal vi også bygge fiber inntil telenorsentralen på Øran. Samtidigmed dette skal det etableres en DSLAMtilknyttet telenorsentralen. Dermedkan vi tilby ADSL til bedrifter og privatepå Åndalsnes.

I grafen ser vi at det i 2005 har vært en jevn økning av kunder som bruker REB somleverandør av bredbånd. De fleste nye kundene kobles til via ADSL.

I 2006 forventer REB en god økning i kundevolumet. Grunnen til dette er at REB påforsommeren 2006 etablerer ADSL leveranse på Åndalsnes.

0

50

100

150

200

250

300

Kvartal 1

Kvartal 2

Kvartal 3

Kvartal 4

Kvartal 1 8 199

Kvartal 2 11 208

Kvartal 3 13 229

Kvartal 4 14 251

Bedrif ter Private

Fiberskjøting og rørlegging i Romsdalen.

Avgang og tilgang

26

Erling Dahle takkes for lang og tro tjeneste i Rauma Energi AS.Han var ansatt i over 46 år.

Levi Bårdsnes Mikalsen ble ansatt som ny økonomikonsulenti oktober 2005.

Kjell Annar Ugedal (t.h.) tok over som lærling etter Olav Kristian Vik.

KraftuttrykkLRVLaveste regulerte vannstand.Den laveste vannstand som et magasiner godkjent å tappes ned til.

HRVHøyeste regulerte vannstand.Den høyeste vannstand som et magasiner tillatt demt opp til.

Distribusjonsnetteller fordelingsnettNett for fordeling av kraft helt fram tilbrukerne (høyspenningsnett opptil 22 kV,lav-spenningsnett 230 og 400 V).

Alminnelig forbruk til sluttbruker Forbruk av elektrisk energi i husholdning,oppvarming, vanlige bedrifter etc. Det vilsi alt forbruk utenom kraftintensivindustri.

KILEKompensasjon for ikke levert energiNettselskapene skal dekke den sam-funnsmessige kostnad ved avbrudd ileveringen. NVE gir det enkelte selskap enramme for avbruddskostnad. Blir virkeligavbrudd høyere skal nettkunder mottakompensasjon i form av redusertnettariff. Ved lavere avbrudd kannettselskapet øke tariffen.

Fibernett/bredbåndsnettKabelnett av kabel med optiske fiber somkan overføre store datamengder. Ogsåbetegnet som bredbåndsnett.

NVE Norges vassdrags og energidirektorat.NVE er underlagt Olje- og energi-departementet med ansvar for å forvaltelandets vann- og energiressurser.

Nord PoolNordisk kraftbørs.Verdens første internasjonale markeds-plass for organisert omsetning avelektrisk kraft.

KonsesjonskraftKraft som leveres i henhold til

konsesjonsbetingelser i medhold av lovsom kompensasjon til kommune somberøres av utbygging.

EBLEnergibedriftenes LandsforeningEBL er en interesse- og arbeidsgiver-organisasjon tilsluttet NHO.

KS Kommunenes SentralforbundArbeidsgiverorganisasjon som store delerav bransjen er tilknyttet.

EnergilovenLov som regulerer skille mellom konkur-ranseutsatt virksomhet som produksjon ogsalg, og monopolvirksomheten distri-busjon. Hensikten med loven er å gi alleforbrukere valgfrihet når det gjelder leve-randør av kraft til markedsbestemtepriser, og sikre lik tilgang til detmonopolbaserte nettet for alle aktører.Energiloven trådde i kraft i 1991, og gir detrettslige grunn-lag for en mer økonomiskog markedsor-ientert organisering avkraftforsyningen.

ElterminmarkedetFinansielt kraftmarked med handelinnenfor en tidshorisont på tre år. Det erkontinuerlig handel med finansiellekraftkontrakter hver dag iElterminmarkedet.

ElspotmarkedetStartet som omsetningsplass for tilfeldigkraft i regi av Samkjøringen i 1973. Nå blirdet omsatt elektrisk kraft hver dag fortimevis fysisk levering den påfølgendedag i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

MagasinNaturlig eller kunstig innsjø hvor en sam-ler vann i perioder med høyt tilsig og lavtforbruk, for å nyttiggjøre seg vannet nårforbruket er stort.

MagasinkapasitetDen totale mengde vann som det er plasstil i et reguleringsmagasin. Oppgis ogsåofte som den mengde elektrisk energi

som kan produseres av det lagrede vann.

Grønn EnergiSveriges Naturvernforbund (SNF) serti-fiserer i dag energileveranser i Norden.Kjøp av Bra Miljöval er et bevis på at dinbedrift oppfyller kravene til en annerkjentstandard. Dette kan også brukes i forbin-delse med EMAS- og ISO sertifisering.

DSBDirektoratet for Samfunnssikkerhet ogBeredskap er den sentrale myndighetsom forvalter områdene elsikkerhet ogsikkerhet ved produkter ogforbrukertjenester.

EnergiøkonomiseringTiltak som bidrar til en mersamfunnsøkonomisk, rasjonellhåndtering av energi ved såvel utvinningsom omforming, transport og bruk.

KRAFTENHETER

Spenning måles i volt (V). Spenningenkan beskrives som elektrisk «trykk».

Strøm måles i ampere (A). Strømmen er etmål for den mengde elektrisitet somstrømmer gjennom ledningen.

Effekt måles i watt (W).Effekten = strøm x spenning

EnheterV = volt (spenning)kV = kilovolt (1000 volt)A = ampere (strøm)W = watt (effekt)kW = kilowatt (1000 watt)kWh = kilowattime (energi - 1000W i entime)MW = megawatt (1000 kW)MWh = megawattime (1000 kWh)GW = gigawatt (1 000 000 kW)GWh = gigawattime (1 mill. kWh)TW = terrawatt (1 000 000 000 kW)TWh =terrawattime (1 mrd kWh)

27ØRAN VEST • 6300 ÅNDALSNES • TLF 71 22 25 95 • FAX 71 22 60 06

Denne årsrapporten er laget av:

HØ

GTRY

KK A

S - Å

NDA

LSN

ES

Tidlig vinter med -4 grader og snø ved Vermevatnet - 22.oktober 2005.Fyllingsgraden denne dagen var på ca. 77%.

Rauma Energi, postboks 214, 6301 Åndalsnes.Tlf.: 71 22 67 00

www.rauma-energi.no