1

S U N N M Ø R E O G R O M S D A L F I S K E S A L S L A G F I S K E R N E S E G E N S A L G S O R G A N I S A S J O N

ÅRSRAPPORT 2012

2 3

SHETLAND FRØYATRÆNA STOREGGA VESTERÅLEN RØST NORDKAPP VIKING

HJELMSØY SKOLPEN HALTEN SØRKAPP

06 Leder ved Adm. direktør Sveinung Flem

12 Styret, Årsmøteutsendinger og andre tillitsvalgte

15 Representantskapsmøte

22 Styrets beretning

29 Regnskap og noter

30 Nøkkeltall - grafisk

32 Resultatregnskap og balanse

34 Noter

40 Revisjonsberetning

42 Sunnmøre og Romsdal fiskesalslags hjelpefond

43 Tilskuddsregnskap

45 Driftsrapport

InnholdsfortegnelseGi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. Lær noen å fiske, og han blir mett hele livet.

KINESISK ORDTAK

76 At bismaken som jeg omtalte i fjorårets leder

skulle fordufte som dugg for solen, kunne

ikke forventes. De økonomiske problemene i

våre viktige markeder i «euroland» lar seg ikke

løse med et knips i lufta. Synkende kjøpekraft,

økende arbeidsledighet og innstramming

i offentlige budsjetter har gått igjen siden

finanskrisen satte inn høsten 2008. Som en

stor eksportnasjon av alle slags produkter,

ikke minst sjømatprodukter, kommer vi ikke

unna krisen. Men derfra til at markedsprisene

skulle kollapse fra sommeren 2012 – fra alle-

rede lave nivåer – lar seg ikke alene forklare

av markedssvikt i «euroland». Det må riktig-

nok tilføyes at eksportørene også har møtt

utfordringer i andre viktige markeder, som

Kina og Brasil, men prisfallet som oppstod

sommeren 2012, skyldes nok først og fremst

tilbudssiden – signalene om fortsatt betydelig

vekst i torskekvotene i 2013. Tilsynelatende

skapte dette panikk blant aktørene. Fokus ble

rettet mot å få fisk ut av lager uten (for store)

tap, og i alle fall ikke «kjøpe på seg» mer fisk

før prisen har kommet ned på et trygt nivå

(hvis et slikt finnes).

Fra torsk smittet dette over på hele hvit-

fiskmarkedet, og kollapsen var et faktum.

Dermed ble det et trist 2. halvår. For å si det

med et populært uttrykk – et råttent marked.

Det eneste lyspunktet jeg finner, er at prisene

på hyse løftet seg på slutten av året og kom til-

bake til nivået ved begynnelsen av året. Større

interesse igjen fra kinesisk foredlingsindustri

kombinert med kvotenedgang i 2013 er sann-

synligvis hovedårsakene.

Den andre bismaken fra fjorårets leder –

synkende seikvantum – har heller ikke forduf-

tet. Snarere tvert om. Nedgangen i 2012 ble på

ytterligere 18 000 tonn, og omsatt seikvantum

i 2012 var mer enn 40 000 tonn (35%) lavere

enn i toppåret 2008. Vi har lenge stilt oss

kritisk til forvaltningen av seibestanden og

Surt og råttent

har ingen grunn til å skifte mening. Samtidig

fortsetter Fiskeri- og kystdepartementet å

refordele kvoter fra konvensjonell til not – mot

råd fra alle faginstanser. Noe som flerdobler

beskatningen av bestanden. Forstå det den

som kan – jeg gjør det ikke. Særlig ikke når

vi ellers ønsker å fremstå som verdensmester

i fiskeriforvaltning. Det gir ikke bare bismak

– det smaker direkte surt.

Å oppsummere 2012 som råttent og surt

er ikke hyggelig, men dessverre sant. Kanskje

kunne ordbruken vært en annen om vi kunne

se lyset etter inngangen til 2013. Etterspørse-

len og prisen på hyse er et svakt bluss. Om

vi er litt ukritisk kan vi kanskje driste oss til

å mene at seimarkedet ser litt bedre ut, men

det vet vi egentlig ikke før til høsten når klipp-

fisken skal selges til Brasil. Mørkest er det for

torsken, og aller mørkest for den litt større

fisken som tradisjonelt benyttes til klippfisk.

Ikke rart det. Det store markedet for klipp-

fisktorsk er Portugal. Men det er et lite land i

økonomisk krise. Det kan ikke absorbere den

store tilførselen av torsk som kommer med

økte kvoter. Det har definitivt vært en styrke at

klippfiskindustrien historisk har stått seg godt

i konkurransen om råstoffet. Klippfisken kan

nok fortsatt få større utbredelse i eksisterende

markeder, men potensialet er trolig begren-

set. Det er også et beklagelig faktum at norsk

klippfiskindustri taper markedsandeler. Høyt

norsk kostnadsnivå kombinert med at yngre

forbrukere ønsker mer bearbeidede produkter

er hovedårsakene. Kanskje har fokus på «hel

fisk» også vært for stor hos norske klippfisk-

produsenter på bekostning av nytenkning og

produktutvikling?

Utfordringen er at vi trenger nye markeder

og nye anvendelser for torsk, men de bygges

ikke over natten. Hørt det før, sa du? Ja, blant

annet i 2009 rett etter at finanskrisen slo inn

over oss. Da ble det gjennomført en harmo-

nisering av markedsavgiften som medførte

at Sjømatrådet fikk til disposisjon ca 20 mill.

kr. mer pr. år til markedsføring av hvitfisk. Vi

mente da som nå at økningen var for liten,

og tiden er inne for på nytt å vurdere om det

brukes nok penger til generisk markedsføring

av villfanget fisk. Men både vi og andre mente

den gangen at midler måtte øremerkes også til

å utvikle nye markeder. Som jeg skrev i tilsva-

rende leder for 3 år siden: «Markedsrisikoen

må reduseres, vi må se og lære av det de har

fått til med laksen». Jeg tror alle er enige i at

det har skjedd for lite, vi har sovet i timen!

Men nå er torskeprisen på en historisk bunn

til fiskernes lett forståelige fortvilelse, likevel,

muligheten til å gjøre torsken kjent blant nye

kjøpergrupper har heller aldri vært større!

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Om markedsvurderinger skal tillegges

vekt ved de årlige kvotefastsettelser, er en

interessant, men fremmed diskusjon. Jeg

husker at dette så vidt var luftet allerede i

2009 etter at finanskrisen slo inn for fullt og

vi fikk det første krakket i torskeprisene. Hva

om vi allerede da hadde satt kvotene lavere

av markedsmessige grunner? Hvordan ville

de påfølgende årene da ha blitt? Det er også

ganske sikkert at vi isolert sett ville tjene på å

gjemme kvoteøkningen for 2013 i havet, men

hva skulle vi da ha gjort i 2014, 2015? Det er

besnærende å tenke seg at vi sammen med

russerne kunne regulere torskemarkedet fra

tilbudssiden ved å la deler av den potensielle

kvoten stå igjen i havet. Og for torsk ville dette

antagelig ha virket, i alle fall på kort sikt. Men

jeg tror likevel det er et blindspor. Utfordrin-

gene må løses på markedssiden. Vi må glede

oss over at vi har en stor bærekraftig bestand

som vi må høste optimalt. Så må vi kanskje

heller leve med at torskens eksklusivitet og

prisfortrinn i markedet ikke blir like stor som

den har vært.

SVEINUNG FLEM

ADM. DIREKTØR

10 11

SUROFI 2012

Det er med store hjerter som med store hav; de fryser aldri til.

UKJENT

ORDFØRER

Jan Ole Stokke, Langevåg

v.m. Eivind Gaugstad, Øyvind Stokke

VARAORDFØRER

Hallgeir Holmeset, Grytastranda

ØVRIGE

Magne Grytten, Vatne

v.m. Lidvar Bjørnøy, Ronald Dyb

Christer Remø Leinebø, Fosnavåg

v.m. Halvard Leine, Leif-Richard Sande

Bjørn Giske, Giske

v.m. Jarle Valderhaug, Kurt Skjong

Frode Kvalsvik, Fosnavåg

v.m. Willy Andre Kvalsvik, Kjell Inge Hole

Ståle Otto Dyb, Godøy

v.m Per Morten Aarseth, Kai Ytterland

Kjetil Måløy, Ålesund

v.m. Kåre Giske, Ivar Bjørnevik

Martin Leinebø, Leinøy

v.m. Tore Hauge, Hans Kvalsvik

Tormund Grimstad, Valderøy

v.m. Stian Skjong, Pål Arne Roaldsnes

Hans Ole Inderhaug, Bud

v.m. Roy Gjerstad, Karl Otto Risbakk

Ingmund Pedersen, Elnesvågen

v.m. Stig Jansen, Kai Even Solheim

Runar J. Kvalsund , Nerlandsøy

v.m. Svein Tore Sætre, Arve Teige Geir Arve

Sandøy, Sandøy

v.m. Kjell Ove Solheim, Kjell Ragnar Risbakk

Bernt Åsbø, Hustad

v.m. Rune Janbu, Svein Ole Myrbø

Ståle Vidar Gjerde, Bud

v.m. Svein Tormod Pedersen, Kåre Håksnes

Sindre Johan Dyb, Godøy

v.m. Per Oscar Rotnes, Kåre Egil Dyb

Tore Roaldsnes, Vigra

Janne Grethe Strand Aasnæs, Oslo

Leif Steinar Alnes, Godøy

Fred Ove Urkedal, Vatne

Jack Remøy, Fosnavåg

Dag A. Gjøsund, Valderøy

Eivind Volstad, Ålesund

Nummeriske vararepresentanter:

Magne Dyb, Pål Roaldsnes, Kjell Lorgen,

Knut Grønnevet, Jan Erik Fiskerstrand,

Atle Vartdal, Per Kjell Vågsholm, Jørn Remøy,

Ole Edvardsen d.y. Olav K. Remøy, Øystein

Hurlen, Kjell Arve Grytten, Lise Strand,

Kjetil Holmeset, Arild Alnes, Ronald Dyb

Helge Lønes, Hareid

Vidar Hareide, Nerlandsøy

Steinar Krøvel, Fiskåbygd

Erling Viseth, Ørskog

Nummeriske vararepresentanter: Vebjørn

Hellton, Inge Henden Førde, Jarle Østringen,

Tracy Hichey, Knut Åge Sandnes

KONTROLLNEMNDA

LEDER

Kjetil Holmeset, Vatne

v.m. Jørgen Ervik, Knut Vartdal

ØVRIGE MEDLEMMER

Per Jan Giske, Ellingsøy

v.m. Vidar Alnes, Øyvind Stokke

Remi Teistklubb, Vevang

v.m. Reidar Finnøy, Kjell Ove Solheim

LØNS- OG VALGNEMND

LEDER

Hans Sande, Bølandet

v.m Leif Midtflø, Tore Hauge

Øvrige medlemmer:

Helge Lønes, Hareid

v.m. Fridtjov Vorren, Jermund Hide Ståle

Vidar Gjerde, Bud

v.m. Ronny Groven, Arthur Sølvik

Ståle Dyb, Godøy

v.m. Sindre Dyb, Leif Steinar Alnes

Jarle Valderhaug, Vigra

v.m. Bjørn Giske, Tormund Grimstad

Fred O. Urkedal, Grytastranda

v.m. Magne Grytten, Ole Edvardsen d.y.

Tore Roaldsnes, Vigra

v.m. Lise Strand, Dag Arne Gjøsund

HJELPEFONDET

Fredd Nilsen, Skodje

v.m. Jermund Hide

Oddvar Urkedal, Vatne

v.m. Narve Engeseth

Vigdis Torheim, Ålesund

v.m. Janita Arhaug

REVISOR

KPGM Ålesund

v/Statsautorisert revisor Rune Grøvdal

LAGERS OFFENTLIGE KONTROLLØR

Tingrettsdommer Bjørn Inge Rørstad

Styret 2012

Årsmøteutsendinger og andre tillitsvalgte 2012

ARVE TEIGE

Bølandet

Varamedlem:

Tore Hauge

Martin Leinebø

OLA INGE GRØNNEVET

Hareid

Varamedlem:

Webjørn Barstad

Knut Grønnevet

BODVAR ÅSBØ

Bud

Varamedlem:

Hans Ole Inderhaug

Arthur Sølvik

KJELL LORGEN

Ellingsøy

Varamedlem:

Leif Steinar Alnes

Leif-Egil Grytten

TERJE BLOMVIK

Fiskarstrand

Varamedlem:

Leif Midtflø

Helge Remøy

EVA SØVIK URI

(Ansatte representant), Ellingsøy

Varamedlem:

Marit Furnes

Ragnhild Skog

KNUT STØBAKK, STYRELEDER

Giske

Varamann:

Svein Giske

Kåre Giske

FRIDTJOV VORREN

Hjørungavåg

Varamedlem:

Helge Lønes

Vidar Hareide

EINAR REMØY, NESTLEDER

Ålesund

Varamedlem:

Dag Arne Gjøsund

Bjørn Giske

TROND H. MAGNUSSEN

Ålesund

Varamedlem:

Leif-Richard Sande

Ola Engeset

1312

14 15Møtet ble avholdt på Quality Hotell Waterfront

i Ålesund. Møtet startet kl 10.00. Åpning med

klarinettsolo av Terje Tafjord. Til åpningen ble

«Mellom bakkar og berg ut mot havet» sunget.

Styrelederen bad om ett minutt stillhet til minne

om de som har gått bort siden siste årsmøtet.

Styreleder Knut Støbakk hilste alle velkommen.

Sak 1 ÅPNING AV ÅRSMØTET

- TALE VED STYRELEDER.

Styreleder Knut Støbakk holdt åpningstalen.

Sak 2A GODKJENNING AV

INNKALLING

Møtet satt kl. 10.30

Sak 2B FORRETNINGSORDEN

Styreleder refererte forretningsorden sålydende:

FORRETNINGSORDEN

1. Årsmøtets forhandlinger er offentlige i

den utstrekning årsmøtet ikke selv vedtar

noe annet.

2. Årsmøtets forhandlinger ledes av møtele-

der og andre møteleder. Disse ordner selv

innbyrdes fordelingen av arbeidet.

3. Møteleder skal, når han finner det påkre-

vet, foreslå at taletiden blir innskrenket

og likeledes foreslå strek satt med de

inntegnede talere.

4. Forslag må innleveres skriftlig til møte-

leder og undertegnes av forslagstilleren.

Forslag til vedtak kan ikke fremsettes,

eller trekkes tilbake, etter at strek er satt.

5. Alle saker avgjøres med alminnelig fler-

tall, med mindre lagets vedtekter bestem-

mer noe annet.

6. Hvis noen av utsendingene forlanger det,

skal valgene foregå skriftlig.

7. Gjester har talerett.

8. Mobiltelefoner skal være avslått i møtesa-

len. Forretningsorden godkjent.

Sak 2C OPPROP AV UTSENDINGER/

GJESTER

REPRESENTANTSKAPET 2012

Øvrige:MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG:

Bernt Åsbø, Hustad

Bjørn Giske, Giske Geir Arve Sandøy, Sandøy

Halvard Leine, Fosnavåg

Hans Ole Inderhaug, Bud

Jarle Valderhaug, Valderøy

Kai Even Solheim, Hustad

Kai Ytterland, Valderøy

Kåre Giske, Ellingsøy

Leif Richard Sande, Martin Leinebø, Leinøy

Rune Janbu, Bud

Ståle Otto Dyb, Godøy Ståle Vidar Gjerde, Bud

Tormund Grimstad, Valderøy

Jan Ole Stokke

AALESUND REDERIFORENING:

Atle Vartdal

Dag A Gjøsund, Valderøy

Jack Remøy, Fosnavåg

Jan Erik Fiskerstrand

Jørn Remøy

Magne Dyb

Ole Edvardsen d.y

Tore Roaldsnes, Vigra

NORSK SJØMANNSFORBUND:

Helge Lønes, Hareid

Steinar Krøvel, Fiskåbygd

Vidar Hareide, Nerlandsøy

I følge Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag

sine vedtekter skal årsmøtet bestå av 28 med-

lemmer med personlige eller nummererte

varamedlemmer.

GJESTELISTE

Fiskeri- og kystdepartementet Geir Evensen

Fiskeridirektoratet, region M & RKristin Skarbøvik

Terje Sørland

Aalesund Rederiforening Paul Gustav Remøy

Petter Geir Smådal

Øystein Hurlen

Fiskebåtredernes Forbund Beate Nørvåg

Norges Fiskarlag Reidar Nilsen

Møre og Romsdal Fiskarlag Ole Morten Sorthe

Janita Arhaug

Leif Midtflø

Havforskningsinstituttet Tore Jakobsen

Norges Sjømatråd Karin Olsen

KPMG Rune Grøvdal

Sparebanken Møre Einar Fiskerstrand

Johnny Dyb

Inge Furre

Vest-Norges Fiskesalslag Magnar Aasebø

Norges Råfisklag Jan Erik Strøm

Norges Sildesalgslag Lena Brungot

NSL Jon Lennart/Per Mjelva

FHL Jorulf Straume

FHF Rita Maråk

Presse:Norsk Fiskerinæring Hans Morten Sundnes

Fiskeribladet/Fiskaren

Årsmøte i Surofi11.05.12

1716 Einar Lindbæk

Sunnmørsposten Svein Aam

Norsk SjømatJurgen Meinert

SUROFI

Sveinung Flem, Jon Jarlson Grimstad, Ragn-

hild Skog, Marit Furnes, Vigdis Torheim.

KONTROLLNEMDA

Leder: Anders Solheim, Bud

Øvrige medlemmer: Per Jan Giske, Ellingsøy

LØNNS- OG VALGNEMD

Formann: Hans Sande, Bølandet

HJELPEFONDET

Fredd Nilsen, Skodje

REVISOR

KPGM Ålesund

V/Statsautorisert revisor Rune Grøvdal

LAGETS OFFENTLIGE KONTROLLØR

Tingrettsdommer Bjørn Inge Rørstad

STYRET

Styreleder:

Knut Støbakk, Giske

Nestleder:

Einar Remøy, Ålesund

Øvrige styremedlemmer:

Leif Steinar Alnes

Fridtjov Vorren, Hjørungavåg

Terje Blomvik, Fiskarstrand

Arve Teige, Bølandet

Trond Magnussen, Ålesund

Bodvar Åsbø, Bud

Eva Søvik Uri, Ellingsøy

(Ansatte representant)

HILSNINGSTALER

Fiskeridepartementet ved Geir Evensen

han hilste også fra Kystdepartementet og

Embetsverket.

Norges Fiskarlag ved Reidar Nilsen han hilste

og fra Møre og Romsdal Fiskarlag og Norges

Fiskarlag i Trondheim. Vestnorges Fiskesalgs-

lag ved MagnarAasbø takket for innbydelsen.

Han hilste også fra de ansatte og styreforman-

nen. Han hilste også fra Norges Sildesalgslag

Og Norges Råfisklag.

Aalesund Rederiforening ved Petter Geir Smådal.

Sak 2E VALG AV FØRSTE OG ANDRE

MØTELEDER

Jan Ole Stokke og Atle Vartdal

Sak 2D GODKJENNING AV

SAKLISTEN

Saklista godkjent

SAKLISTE

Sak 1: ÅPNING AV ÅRSMØTET

– TALE VED STYRELEDER

Sak 2 KONSTITUERING

A. Godkjenning av innkallingen.

B. Forretningsorden.

C. Opprop av utsendinger og gjester.

D. Godkjenning av sakliste.

E. Valg av møteleder.

F. Valg av utsending til å medunderskrive

protokollen.

G. Valg av redaksjonsnemnda.

Sak 3 ÅRSMELDING OG REGN-

SKAP FOR ÅR 2011.

A. Revisors beretning.

B. Melding fra kontrollnemnda.

Sak 4 PRIS- OG

OMSETNINGSFORHOLD

– PRISOPPLEGG FOR 2012.

Sak 5 VALG

A. Valg av styreleder og nestleder.

B. Valg av styremedlemmer.

C. Valg av valgnemd/lønnsnemd

D. Valg av kontrollnemnd.

Sak 6 LØNNSNEMNDAS

INNSTILLING FOR 2012.

Møtelederen refererte saklisten.

Sak 2F VALG AV UTSENDINGER

TIL Å MEDUNDERSKRIVE

PROTOKOLLEN.

Til å underskrive protokollen: Tore Roaldsnes

Sak 2G VALG AV

REDAKSJONSNEMND.

Representantskapet forslo: Martin Leinebø,

leder Bjørn Giske, Vidar Hareide, Jan-Erik

Fiskerstrand og Tormod Grimstad. Sakslisten

ble godkjent.

Pause ble tatt fra 10.50

Møtet satt kl 11.00 KJØREPLAN

Kl. 10.00

Sak 1: Åpning av årsmøtet

Tale ved styreleder

Sak 2: Konstituering

Kl. 11.00

Fagseminar:

Erfaringer etter seisesongen – hva tror forskerne

om bestanden?

Innleder: Seniorforsker Tore Jakobsen, Hav-

forskningsinstituttet Markedet for norsk hvitfisk

– status og forventninger.

Innleder: Ingrid Hansen, Norges Sjømatråd

Kl. 13.00 Lunsj

Kl. 14.00

Den økonomiske utvikling internationalt og i Nor-

ge. Hva skjer med den norske kronen og renten?

Innleder: Sjeføkonom Inge Furre, Spareban-

ken Møre Sak 4: Pris og omsetningforhold

- Prisopplegg for 2012. Jon Grimstad

Sak 3: Årsmelding og regnskap 2011

Sak 5: Valg

Sak 6: Lønnemndas innstilling for år 2012.

Ca. kl. 16.30-17.00: Middag

FAGSEMINAR

Salgssjef Jon Grimstad hadde en kort innled-

ning om seikvantum landet i SUROFI.

Erfaring etter seisesongen – hva tror forskerne om bestanden?Innleder: Seniorforsker Tore Jakobsen, Hav-

forsknings instituttet.

Møteleder ga ordet fritt.

Kommentarer og spørsmål ble stilt av Jan Ivar

Maråk og Hans Sande. Tore Jakobsen svarte

på spørsmål.

Styreleder overrekte «klippfiskgave» og takket

for innlegget.

Møtet hevet kl 11.50

Møtet satt kl 12.07 Marked for norsk hvitfiskstatus og forventninger.Innleder: Ingrid Hansen, Norsk Sjømatråd

Møteleder gav ordet fritt

Ole Morten Sorthe, Audun Maråk og Fredd

Nilsen kommenterte og takket for ett meget

godt innlegg. Jon Grimstad og Vidar Hareide

fortsatte med kommentarer.

Jorulf Straume kommenterte og stilte spørs-

mål til Jon Grimstad og Geir Evensen. Jon

Grimstad 2.gang og Geir Evensen kommen-

terte. Styreleder overrakte «klippfiskgave» til

Ingrid Hansen og takket for innledningen.

Tormund Grimstad søkte om permisjon pga

reise fra kl 14.30.

Møtet hevet for lunsj kl. 12.50

Møtet satt kl 14.00 Den økonomiske utviklingen internationalt og i Norge. Hva skjer med den norske kronen og renten?Innleder: Sjefsøkonom Inge Furre, Spareban-

ken Møre.

Inge Furre informerte om at det kunne stilles

spørsmål underveis i innledningen.

Knut Støbakk, Geir Evensen, Sveinung Flem,

Paul Gustav Remøy, Jorulf Straume, Jon Grim-

stad, Fredd Nilsen og Ole Morten Sorthe, stilte

spørsmål underveis og Sveinung Flem 2.gang.

Styrelederen takket for innlegget og overrekte

Inge Furre gave med «Klippfiskpakke».

Sak 4: PRIS- OG OMSETNINGSFOR-

HOLD – PRISOPPLEGG FOR

2012.

Salgssjef Jon Grimstad holdt innledningen:

Styret vil tilrå representantskapet å gjøre føl-

gende vedtak:

Hovedtrekkene i det etablerte pris- og omset-

ningssystemet i salgslaget opprettholdes.

Salgslaget bør til en hver tid arbeide for å

finne de mest formålstjenlige omsetningsfor-

mene for de ulike flåtegrupper, fiskeslag og

anvendelser

Møteleder ga ordet fritt: Ingen spørsmål.

Styrets forslag enstemmig vedtatt.

Møtet hevet kl 15.15

Møtet satt kl 15.27

SAK 3: ÅRSMELDING OG REGNSKAP

FOR 2011.

Møteleder gikk gjennom årsberetningen vedr

omsetning og priser etc fra punkt 1 til punkt

12 i årsmeldinga.

Jorulf Straume hadde kommentar til provisjo-

nen på Russefisk.

Regnskap. Adm.dir. Sveinung Flem gikk

gjennom regnskapet for SUROFI for 2011, og

utviklingen i første kvartal 2012.

Statsautorisert revisor Rune Grøvdal kom-

menterte regnskapet.

Sak 3A: REVISORS BERETNING

UTTALELSE OM ÅRSREGNSKAPET

Vi har revidert årsregnskapet for Sunnmøre

og Romsdal Fiskesalslag SA som viser et

overskudd på kr 3 008 371. Årsregnskapet

består av balanse per 31. desember 2011,

resultatregnskap og kontantstrømoppstilling

for regnskapsåret avsluttet per denne datoen,

og en beskrivelse av vesentlige anvendte regn-

skapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utar-

beide årsregnskapet og for at det gir et rettvi-

sende bilde i samsvar med regnskapslovens

regler og god regnskapsskikk i Norge, og for

slik intern kontroll som styret og daglig leder

finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidel-

sen av et årsregnskap som ikke inneholder

vesentlig feilinformasjon, verken som følge

av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikterVår oppgave er å gi uttrykk for en mening om

dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revi-

sjon. Vi har gjennomført revisjonen i sam-

svar med lov, forskrift og god revisjonsskikk

i Norge, herunder International Standards on

Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi

etterlever etiske krav, og planlegger og gjen-

nomfører revisjonen for å oppnå betryggende

sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder

vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av

handlinger for å innhente revisjonsbevis for

beløpene og opplysningene i årsregnskapet.

De valgte handlingene avhenger av revisors

18 19skjønn, herunder vurderingen av risikoene

for at årsregnskapet inneholder vesentlig feil-

informasjon, enten det skyldes misligheter

eller feil. Ved en slik risikovurdering tar

revisor hensyn til den interne kontrollen som

er relevant for selskapets utarbeidelse av et

årsregnskap som gir et rettvisende bilde. For-

målet er å utforme revisjonshandlinger som

er hensiktsmessige etter omstendighetene,

men ikke for å gi uttrykk for en mening om

effektiviteten av selskapets interne kontroll.

En revisjon omfatter også en vurdering av om

de anvendte regnskapsestimatene utarbeidet

av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av

den samlede presentasjon av årsregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjons-

bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som

grunnlag for vår konklusjon.

KonklusjonEtter vår mening er årsregnskapet avgitt i sam-

svar med lov og forskrifter, og gir et rettvisende

bilde av den finansielle stillingen til Sunnmøre

og Romsdal Fiskesalslag SA per 31. desember

2011 og av resultater og kontantstrømmer for

regnskapsåret, som ble avsluttet per denne

datoen i samsvar med regnskapslovens regler

og god regnskapsskikk i Norge.

UTTALELSE OM ØVRIGE FORHOLD

Konklusjon om årsberetningenBasert på vår revisjon av årsregnskapet som

beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene

i årsberetningen om årsregnskapet og for-

utsetningen om fortsatt drift er konsistente

med årsregnskapet og er i samsvar med lov

og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjonBasert på vår revisjon av årsregnskapet som

beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi

har funnet nødvendig i henhold til internasjo-

nal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE)

3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revi-

sjon eller forenklet revisorkontroll av historisk

finansiell informasjon», mener vi at ledelsen

har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og

oversiktlig registrering og dokumentasjon av

selskapets regnskapsopplysninger i samsvar

med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Ålesund, 16. mars 2012

KPMG AS

Rune I Grøvdal

Statsautorisert revisor

Sak 3B: MELDING FRA KONTROLL-

NEMNDA FOR ÅRET 2011.

Formann Anders Solheim leste opp meldinga

fra Kontrollnemnda:

Kontrollnemnda har hatt 2 møter og det var

på kontoret i Ålesund. Vi har hatt samtaler

med adm dir og tillitsvalgte for de ansatte.

Medlemmene i nemnda har også snakket med

styreformannen. Alle spørsmål som ble stilt av

nemnda fikk vi svar på. Regnskapet for 2011

ble gått igjennom av adm dir. Alle spørsmål av

nemnda ble tilfredsstillende besvart.

Revisor gikk gjennom revisjonsrapporten

for 2011 og revisjonsberetning for 2011 ble

fremlagt. Vi har ingen merknader til drifta av

salslaget og meiner: «Drifta i Sunnmøre og

Romsdal Fiskesalslag er etter vårt syn i sam-

svar med gjeldende lover og regler og at vedtak

og retningslinjer fra representantskapet og

styret, er gjennomført av administrasjonen».

Vi viser til revisjonsberetningen for 2011 og

godkjenner det fremlagte årsregnskapet.

Ålesund 28.03.2012.

Vidar Alnes

Anders Solheim

Jørgen Ervik

Vidar Alnes Anders Solheim Jørgen Ervik

Møteleder gav ordet fritt til kommentarer

Ingen kommentarer. Møteleder

Sak 3C: REGNSKAP HJELPEFONDET

Adm.dir Sveinung Flem redegjorde for regn-

skapet til Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags

Hjelpefond for 2010. Ordføreren gav ordet

fritt, og følgende hadde ordet:

Ingen merknader til regnskapet Ordføreren

refererte styrets forslag til vedtak. C:

Representantskapet godkjenner det frem-

lagte årsregnskapet for 2010 for Sunnmøre og

Romsdal Fiskesalslags Hjelpefond. Enstem-

mig godkjent.

Sak 5: VALG: MØTE I VAL- OG

LØNNSNEMNDA

Formann Hans Sande refererte meldinga fra

Val- og Lønnsnemnda:

Møtet vart halde på lagets kontor fredag 27.

april og disse møtte: Tore Roaldsens, Fredd

Ove Urkedal, Ståle Vidar Gjerde, Jarle Valder-

haug og Hans Sande.

VALG AV STYRELEDER

Knut Støbakk

VALG AV NESTLEDER

Einar Remøy

VALG AV STYREMEDLEMMER

Knut Støbakk

v.m Svein Giske, Kåre Giske

Einar Remøy

v.m Dag Arne Gjøsund, Bjørn Giske

Fridtjov Vorren

v.m Helge Lønes, Vidar Hareide

Terje Blomvik

v.m Leif Midtflø, Helge Remøy

Trond H Magnussen

v.m Leif Richard Sande, Ola Engeset

Solveig Strand har bedt om fritak som første

varamedlem i styret. Ny varamedlem Webjørn

Barstad.

Møteleder kommenterte at stedfortreder for

Solveig Strand gjelder for ett år.

VALG AV VAL- OG LØNNSNEMND

Helge Lønes

v.m Fridtjov Vorren, Gjermund Hide

Ståle Vidar Gjerde

v.m Ronny Groven, Arthur Sølvik

Ståle Dyb

v.m Sindre Dyb, Leif Steinar Alnes

Jarle Valderhaug

v.m Bjørn Giske, Tormund Grimstad

Fredd Ove Urkedal

v.m Magne Grytten, Ole Edvardsen d.y

SAK 6 LØNNSNEMDAS INNSTILLING FOR ÅRET 2012

Formann Hans Sande refererte Lønnsnemndas innstilling:

Styreformann kr 55.000

Nestformann ” 20.000

Styremedlemmer ” 15.000

1. Møteleder ” 5.000

2. Møteleder ” 3.000

Møtegodtgjørelse

representantskapets medlemmer ” 3.000

Møtegodtgjørelse

styremedlemmer og nemnder ” 3.000

Sekretær årsmøtet ” 3.000

Reise- og kostgodtgjørelse dekkes etter statens reiseregulativ.

Spesielt inviterte gjester uten organisasjon bak seg, dekkes reise og opp-

hold av salgslaget.

Styreleder Knut Støbakk takket for tilliten ved å bli gjenvalgt som styre-

formann. Han takket også styret for godt samarbeid i året som gikk,

møteleder og nestleder for vel utført møte. Og han takket sektærene for

godt utført arbeid.

Jan Ole Stokke Tore Roaldsnes

20 21

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og driver førstehåndsomsetning av hvitfisk og skalldyr med hjemmel i Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av 1952. I tillegg til salgsvirk-somheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt knyttet til ressurskontroll og innkreving av offentlige avgifter. Surofi driver også en betydelig informasjonsvirksomhet.

22 23VIRKSOMHETEN

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA

(Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og har

som formål å drive førstehåndsomsetning av

viltlevende marine ressurser med hjemmel i

Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av

1952. Surofi er et samvirkeforetak i henhold

til bestemmelser i samvirkeloven.

I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar

Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt

knyttet til ressurskontroll og innkreving av

offentlige avgifter. Surofi driver også en bety-

delig informasjonsvirksomhet.

Fisker, fanger eller oppdretter som leverer

viltlevende marine ressurser gjennom Surofi

og som har bolig eller forretningsadresse i

Sunnmøre og Romsdal, kan være medlem av

foretaket. Virksomheten drives fra kontorer i

Ålesund sentrum.

Styret bekrefter at det er grunnlag for

fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under

den forutsetning.

OMSETNING OG MARKED

Omsetningen i 2012 var 2,018 mill. kr. Dette

er en nedgang på 293 mill. kr. eller nærmere

13% fra rekordåret 2011. Likevel er en omset-

ning på over 2 mrd. kr. tilfredsstillende sett i et

historisk perspektiv. Omsatt kvantum av fisk

og skalldyr gikk ned med nær 24 000 tonn

(11%) til 189 000 tonn.

Dette er det laveste kvantum Surofi har

hatt siden 2004. Av den totale omsetningsver-

di utgjorde landinger fra utenlandske fartøy 37

mill. kr. (1,8%). Tilsvarende i 2011 var 34 mill.

kr. (1,5%). I tillegg til fisk og skalldyr omsatte

Surofi 23 000 tonn alger (tare). Volumet er

nær halvert sammenlignet med 2011.

Verdien av landingene utgjorde ca 4 mill. kr.

og utgjør således en ubetydelig del av den

totale omsetning. Nedgangen i omsetningen

av fisk og skalldyr skyldes først og fremst ned-

gang i kvantum. Og det er særlig seien som har

sviktet. Omsatt kvantum av sei var i 2012 78

000 tonn (rund vekt), en nedgang på 18 000

tonn. Siden toppåret 2008, da Surofi omsatte

120 000 tonn sei, har det vært kontinuerlig

nedgang, og det bratteste fallet var i 2012.

Omsatt kvantum i 2012 er det laveste på 10 år.

Styret er bekymret for utviklingen i seifisket,

og spørsmålet om seibestanden og forvaltnin-

gen av denne var også tema under salgslagets

årsmøte i mai 2012. Mesteparten av seifisket

foregår under sesongfiskeriet utenfor Møre i

første del av året. I denne perioden var det gode

omsetningsforhold med stor etterspørsel og

prisene steg videre sammenlignet med 2011.

I andre halvår falt prisene på sei som følge av

en generell svikt i hvitfiskmarkedet. For året

som helhet var gjennomsnittsprisen på sei

omsatt i Surofi likevel ca 2% høyere enn året

før, og nær 50% høyere enn den var i 2008.

Som følge av fallet gjennom andre halvår 2012

kan det fastslås at deler av denne oppgangen

er i ferd med å bli reversert.

Omsetningen av torsk passerte 50 000

tonn i 2012, en økning på 3% fra 2011. I takt

med økte torskekvoter er torskekvantumet i

Surofi nær fordoblet siden 2008. Høye kvoter

medfører imidlertid at havfiskeflåten får dår-

ligere tid til å ta kvotene, og andre endringer

i driftsmønsteret har gjort det mindre aktuelt

å ta en lengre tur til Møre for å losse, selv om

prisene normalt er høyere her. Selv om kvantu-

met har økt noe også siste år, har Surofi derfor

ikke fått full uttelling for de økte torskekvotene

i 2012. Det samme gjelder for hyse hvor lan-

dingene i Surofi sitt distrikt er omtrent uen-

dret. For lange og brosme fortsatte kvantumet

å gå ned i 2012. Lineflåten finner dette fisket

i liten grad regningssvarende med de prisene

og fangstratene de har oppnådd de senere år.

For brosme var omsatt kvantum i 2012 på vel

4 000 tonn det laveste som er registrert på svært

mange år. Styret er tilfreds med at året 2012

totalt sett ga en tilfredsstillende omsetning for

Surofi. Omsetningssituasjonen i første halvår

var gjennomgående positiv med priser som

var stabile eller svakt stigende. Andre halvår

var imidlertid en skuffelse. Svikten i markedet

og et sterkt fall i prisene kom overraskende.

En utløsende faktor var utsiktene til fortsatt

stor økning i torskekvotene for 2013, som ble

kjent rundt halvårsskiftet. Dette falt sammen

med fortsatt dårlige økonomiske utsikter i

viktige markedsland og midlertidige proble-

mer i foredlingsindustrien i Kina. Sammen

utløste dette et prisfall på torsk, som også dro

andre arter med seg. Etter at minsteprisene

på torsk først ble satt ned i Nord-Norge måtte

Surofi følge etter, og omsetningssituasjonen

utover høsten var vanskelig og foregikk

på klart lavere priser enn tidligere på året.

Denne situasjonen har vedvart inn i 2013

med økt styrke.

Styrets beretning

ØKONOMISK STILLING OG RESULTAT

Som følge av lavere omsetning gikk provi-

sjonsinntektene ned fra 16,7 mill. kr. i 2011

til 14,6 mill. kr. i 2012. Dette utgjorde 0,72%

av omsetningen, det samme som året før.

Andre driftsinntekter kom på 2,5 mill. kr.

mot 2,3 mill. kr i 2011. Den største enkelt-

posten er inntektsføring av inndratte midler.

Disse inntektene benyttes til å finansiere

kontrollvirksomheten som salgslaget utfører

i henhold til bestemmelser i havressursloven.

Driftskostnadene var i 2012 på 17,8 mill. kr.,

en nedgang fra 18,0 mill. kr. året før. Av de

totale driftskostnader utgjorde personalkost-

nadene 8,9 mill. kr. en nedgang på 0,2 mill.

kr. fra 2011. Én stilling har vært delvis ubesatt

i forbindelse med permisjon.

Andre driftskostnader kom på totalt 7,2

mill. kr., litt lavere enn året før. Kostnadene

til kontrollvirksomheten er den største posten

og utgjorde i 2012 1,6 mill. kr., en økning på

0,2 mill. kr. fra 2011. Denne kostnaden har

en motpost under andre driftsinntekter (inn-

tekter fra inndratte midler). Inntektene dekket

denne kostnaden fullt ut, mens det har vært

underdekning i de foregående år.

Styret konstaterer at usikkerheten i marke-

det er større og at flere kjøpere har økonomiske

problemer. Selv om det heller ikke i 2012 har

vært kredittap av betydning, har styret besluttet

å avsette ytterligere 1 mill. kr. til å møte mulige

kredittap i kundefordringene i fremtiden, slik

det også ble gjort i 2011. Avsetningen ligger i

posten andre driftskostnader.

Surofi har besluttet å delta i et spleiselag

sammen med Fiskeri- og kystdepartementet,

Sjømatrådet og Norges Råfisklag for å øke

markedsinnsatsen på torsk i 2013. Surofi

deltar med et beløp på 0,5 mill. kr., som er

belastet regnskapet for 2012 under posten

andre driftskostnader. Avskrivninger i varige

driftsmidler var i 2012 på knapt 1,7 mill. kr., en

økning på vel 0,1 mill. kr. fra 2011.

Som følge av fallet i inntektene, ble driftsre-

sultatet negativt med 0,8 mill. kr., mot et positivt

driftsresultat på 1,1 mill. kr. i 2011. Svikten i

driftsresultatet ble kompensert av større netto

finansinntekter, som økte fra 4,0 til 5,8 mill.

kr. Økningen skyldes at kjøpere har betalt etter

forfall og som følge av det blitt belastet med

forsinkelsesrenter. Resultatet før skatt utgjorde

5,0 mill. kr. i 2012, det samme som året før. Med

fradrag av skattekostnaden på 2,2 mill. kr. kom

årsresultatet på 2,8 mill. kr. mot 3,0 mill. kr. i

2011. Surofi hadde pr. 31.12.2012 en egenkapital

på 69,2 mill. kr., tilsvarende 47% av totalkapita-

len. Totalkapitalen svinger mye gjennom året i

takt med salget og utestående kundefordringer.

På grunn av den vanskelige markedssituasjo-

nen i slutten av året og synkende prisnivå, var

totalkapitalen unormalt lav ved årsskiftet. Styret

understreker betydningen av å ha en høy egen-

kapital og en god likviditet i den utfordrende

markedssituasjonen vi nå står overfor.

FINANSIELL RISIKO

Risikoen i utestående kundefordringer er den

største finansielle risikoen i Surofi. Risikoen

er først og fremst knyttet til de kjøpere som

stiller sikkerhet i form av kredittforsikring,

hvor Surofi har 10% egenrisiko. Endringer

i markeds- og finansielle forhold skjer fort,

noe utviklingen i 2012 er et godt eksempel på.

Styret vurderer risikoen for å bli påført kredit-

tap som større nå enn hva tilfellet har vært de

foregående år. Styret har både nå og tidligere

vært opptatt av å ta forholdsregler for å møte

en slik utvikling. Det er derfor besluttet å øke

avsetningen til mulige fremtidige kredittap

med ytterligere 1 mill. kr. i 2012, slik at denne

avsetningen pr. 31.12.2012 utgjør 4 mill. kr.

Surofi har ved årets slutt en arbeidskapital på

61,6 mill. kr., en forbedring på 2,3 mill. kr.

fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen

benyttes til å finansiere utestående fordringer

til kjøperne. I tillegg har Surofi en driftsfi-

nansieringsramme på 150 mill. kr. hos vår

bankforbindelse. Driftskreditten har vært

benyttet i store deler av året. Trekkbehovet

varierer med aktiviteten, med en topp i slut-

ten av vintersesongen (mars/april).

Surofi er direkte utsatt for markedssving-

ninger, siden provisjonsinntektene beregnes

som prosent av omsetningsverdien. Endrin-

ger i landet kvantum og prisnivå har derfor

stor betydning for inntekter og resultat.

ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ.

Surofi hadde i 2012 13 ansatte, tilsvarende 12,6

årsverk. På grunn av permisjon har en stilling i

salgsavdelingen ikke vært besatt i 2012. I 2012

var sykefraværet 1,0%, en nedgang fra 7,1%

året før. Det ble ikke registrert noen person-

skader. Surofis virksomhet forurenser ikke det

ytre miljø.

LIKESTILLING

Pr 31.12.2012 består bemanningen av 9 kvin-

ner og 4 menn. Av styrets 10 medlemmer er én

kvinne (representant for de ansatte). Den lave

kvinneandelen i næringen gjør det vanskelig

å få en god kjønnsmessig balanse i styret.

Styret vil likevel anmode eierorganisasjonene

om å oppnevne flere kvinnelige medlemmer til

ulike tillitsverv i Surofi.

DISKRIMINERING

Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i

Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og

tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av

arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser

bestreber selskapet seg på å legge til rette for

personer med nedsatt funksjonsevne. Sel-

skapet har som mål at ansatte uavhengig av

etnisitet, religion mv gis like rettigheter og

muligheter for utvikling.

Styret konstaterer at usikkerhe-

ten i markedet er større og at

flere kjøpere har økonomiske

problemer. Selv om det heller

ikke i 2012 har vært kredittap

av betydning, har styret beslut-

tet å avsette ytterligere 1 mill.

kr. til å møte mulige kredittap i

kundefordringene i fremtiden,

slik det også ble gjort i 2011.

25

FREMTIDSUTSIKTER

Bestands- og kvotesituasjonen for de tre artene sei, torsk og hyse er samlet sett

fortsatt tilfredsstillende, der en økning i torskekvoten på ca 100 000 tonn (30 %)

kompenserer for nedgang i hyse- og seikvoten. For Surofi har imidlertid nedgang

i seikvantum større betydning enn oppgangen i torskekvoten på grunn av at

torsken i stor utstrekning landes i Nord-Norge. Styret forventer derfor totalt sett

ytterligere nedgang i kvantum av disse artene i 2013. Ved inngangen til 2013 er

prisnivået vesentlig lavere enn ved inngangen til 2012 på de fleste hvitfiskarter

og omsetningssituasjonen er vanskelig, særlig på torsk. Dette er forårsaket av

stor kvoteøkning samtidig som viktige markedsland fortsatt er i økonomisk

krise. Styret forventer at vi vil ha utfordrende markedsforhold utover i 2013 og

at prisnivået vil forbli lavt i tiden fremover. Styret forventer at omsetningen i

2013 vil bli klart lavere enn i 2012, og at dette også vil avspeile seg i et vesentlig

svakere økonomisk resultat for Surofi. Styret vil takke fiskere, kjøpere og offent-

lige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2012.

Knut Støbakk Einar Remøy Terje Blomvik Ola Inge GrønnevetStyreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Kjell Lorgen Trond H. Magnussen Arve Teige Fridtjov Vorren Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Bodvar Åsbø Eva Søvik Uri Sveinung Flem Styremedlem Ansattes representant Adm. dir.

Ålesund, 26. februar 2013

26 27

2928

Regnskap og noter2012

Vi som er fiskere, vet at etter en høy bølgetopp, kommer det en større bølgedal.

KJELL INGE RØKKE

3130

-1500

-1000

-500

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

20112011201020092008

TU

SE

N

KR

ON

ER

NETTO FINANSINNTEKTER

DRIFTSRESULTAT

ÅRSRESULTAT

-1500

-1000

-500

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

20112011201020092008

TU

SE

N

KR

ON

ER

NETTO FINANSINNTEKTER

DRIFTSRESULTAT

ÅRSRESULTAT

RESULTATUTVIKLING I SUROFI DE SISTE 5 ÅROMSETNING I KVANTUM (HØYRE AKSE) OG VERDI (VENSTRE AKSE) DE SISTE 5 ÅR

PRISUTVIKLING PR KG RUNDFISK

OMSATT I SUROFI DE SISTE 5 ÅR

KR

ON

ER

0

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

201220112010200920080

25000

50000

75000

100000

125000

150000

175000

200000

225000

250000

TU

SE

N

KR

ON

ER

TO

NN

RU

ND

VE

KT

VERDI

KVANTUM

0

2

4

6

8

10

12

20122011201020092008

3332 2012 2011

Kr Kr

Driftsinntekter og driftskostnader

Brutto omsetning note 2 2 018 083 061,00 2 310 901 200,00

-Brutto fiskekjøp -2 018 083 061,00 -2 310 901 200,00

Provisjon note 3 14 576 168,00 16 709 353,00

Andre driftsinntekter 2 450 343,00 2 333 873,00

Sum driftsinntekter 17 026 511,00 19 043 226,00

Lønn og sosiale kostnader note 4 8 894 682,00 9 061 875,00

Andre driftskostnader 7 220 357,00 7 335 797,00

Ordinære avskrivninger note 5 1 663 453,00 1 554 405,00

Sum driftskostnader 17 778 492,00 17 952 077,00

Driftsresultat -751 981,00 1 091 149,00

Finansinntekter/finanskostnader

Finansinntekter note 6 6 723 421,00 4 440 045,00

Finanskostnader note 7 942 897,00 487 666,00

Netto finansposter 5 780 524,00 3 952 379,00

Resultat før skattekostnader 5 028 543,00 5 043 528,00

Skattekostnader note 8 2 178 636,00 2 035 157,00

Årsoverskudd 2 849 907,00 3 008 371,00

Overføringer

Annen egenkapital 2 849 907,00 3 008 371,00

0,00 0,00

RESULTATREGNSKAP

EIENDELER

2012 2011

ANLEGGSMIDLER

Varige driftsmidler

Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner etc note 5 5 609 437,00 5 360 648,00

Sum varige driftsmidler 5 609 437,00 5 360 648,00

Finansielle driftsmidler

Investeringer i aksjer note 12 1 164 540,00 1 164 540,00

Andre langsiktige fordringer note 4 840 006,00 679 903,00

Sum finansielle driftsmidler 2 004 546,00 1 844 443,00

Sum anleggsmidler 7 613 983,00 7 205 091,00

OMLØPSMIDLER

Fordringer

Kundefordringer note 11 96 268 725,00 136 162 067,00

Andre fordringer 3 335 958,00 410 816,00

Sum fordringer 99 604 683,00 136 572 883,00

Bankinnskudd og kontanter note 9 39 713 217,00 36 761 404,00

Sum omløpsmidler 139 317 900,00 173 334 287,00

Sum eiendeler 146 931 883,00 180 539 378,00

EGENKAPITAL note 10

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital 69 172 011,00 66 322 103,00

Sum opptjent egenkapital 69 172 011,00 66 322 103,00

Sum egenkapital 69 172 011,00 66 322 103,00

KORTSIKTIG GJELD

Skyldig fiskere og andre leverandører 53 846 701,00 84 896 129,00

Betalbar skatt note 8 2 150 666,00 2 035 186,00

Skyldig offentlige avgifter 10 245 214,00 11 606 633,00

Annen kortsiktig gjeld 11 517 290,00 15 679 327,00

Sum kortsiktig gjeld 77 759 871,00 114 217 275,00

Sum gjeld og egenkapital 146 931 883,00 180 539 378,00

Knut Støbakk Einar Remøy Terje Blomvik Ola Inge GrønnevetStyreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Kjell Lorgen Trond H. Magnussen Arve Teige Fridtjov Vorren Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Bodvar Åsbø Eva Søvik Uri Sveinung Flem Ragnhild SkogStyremedlem Ansattes representant Adm. dir. Regnskapssjef

BALANSE

Ålesund, 26. februar 2013

LØNNSKOSTNADER/ANTALL ANSATTE/GODTGJØRELSER/

LÅN TIL ANSATTE/NÆRSTÅENDE PARTER.

Antall årsverk i år 2012 var 11,6.

Lønnskostnader på 5 mill kr er redusert med kr 294.864,- som er

belastet kontrollvirksomheten i tråd med brev fra Fiskeri- og kystde-

partementet av 18.jan 2008.

Lønn til daglig leder kr 1.110.503,- er inkludert skattepliktig del av grup-

pelivsforsikring, IPA, behandlingsfors.og elektronisk kommunikasjon.

Annen godtgjørelse som bil, diett etc utgjør kr 3.589,-. Kostnader til

foretakspensjon var kr 121.590,-.

Godtgjørelse til styret kr 567.440.- hvorav kr 55.000.- er lønn til styrets

formann. Revisjonshonorar utgjør kr 229.888,- hvorav kr 131.688,-

gjelder bistand og rapportering ved møter og annet arbeid.

Daglig leder har ett langsiktig lån hos selskapet, stort kr 20.480,-.

Rentesatsen har vært 2,75% tom april mnd og 2,25% resten av

året. Restløpetid er 2 år og 4 mnd. Samlede lån til øvrige ansatte

utgjør kr 769.526,-.

Selskapet har ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som ikke

er balanseført. Samtlige ansatte er med i ordningen. Selskapet

er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tje-

nestepensjon. Selskapet har en foretakspensjon som oppfyller

kravene til denne lov. Kostnadene til foretakspensjon var i år

2012 kr 463.046,-. Foretakspensjonens premiefond pr. 31.12.12

var kr 840.585,- Selskapet tar del i den generelle AFP ordningen

med de plikter og rettigheter dette medfører. Premie til IPA inn-

skuddspensjonsavtale utgjorde kr 304.887,-. Som nærstående

parter regnes selskapets ledelse og styremedlemmer.

34 35NOTE 1

REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlign-

barhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av

vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostna-

der sammenstilles med opptjente inntekter. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når

faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskaps-

skikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det

kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall.

Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år

etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmid-

ler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskost-

nader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer

til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Tilsvarende prinsipper legges

normalt til grunn for gjeldsposter.

Enkelte poster er vurdert etter andre regler, og redegjøres for nedenfor:

FORDRINGER

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til

forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte

fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke

antatt tap.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Avskrivningene er fordelt

linært over antatt økonomisk levetid.

PENSJONER

Selskapet har etablert foretakspensjon i samsvar med gjeldende regelverk.

SKATTER

Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det

renskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av inntekts- og formueskatt.

NOTE 2 2012 2011

Omsetning kr kr

Avgiftspliktig omsetning 1 942 727 630,00 2 233 738 665,00

Avgiftsfri omsetning 37 096 592,00 34 172 397,00

Eksport 33 967 901,00 35 277 763,00

Tare 4 290 938,00 7 712 375,00

2 018 083 061,00 2 310 901 200,00

NOTE 3 2012 2011

Provisjonsinntekter

Provisjon av avgiftspliktig omsetning 14 010 197,00 16 095 928,00

Provisjon av avgiftsfri omsetning 259 721,00 256 291,00

Provisjon av eksport 254 760,00 264 585,00

Provisjon Tare 51 490,00 92 549,00

14 576 168,00 16 709 353,00

Gjennomsnitt provisjonsats 0,72 0,72

NOTE 4

36 37NOTE 5

Varige driftsmiddel Omb. Kontorlokalet Edb-utstyr Sum kr kr kr

Anskaff.kost 01.01.12 1 009 386 18 600 782 19 610 168

Tilgang 0 2 467 330 2 467 330

Avgang 0 0 0

Anskaff.kost 31.12.12 1 009 386 21 068 112 22 077 498

Samlede avskrivinger -526 600 -15 941 261 -16 467 861

Bokført verdi 31.12.12 482 786 5 126 651 5 609 437

Årets avskrivninger 53 643 2 164 698 2 218 341

Permanente avskrivningsdifferanser gjelder kontrollinvesteringer, år 2012 pålydende kr 554 888,-

NOTE 6 2012 2011

Finansinntekter kr kr

Rente fra kjøpere -6 465 034,00

Rente til kjøpere 667 466,00 -5 797 568,00 -2 937 451,00

Rente bank m.m -573 550,00 -581 095,00

Rente ved forskudd til fiskere -352 303,00 -921 499,00

Sum -6 723 421,00 -4 440 045,00

NOTE 7 2012 2011

Finanskostnader kr kr

Renter kassekreditt 934 541,00 485 467,00

Div.renteutgifter/gebyrer 8 356,00 2 199,00

Sum 942 897,00 487 666,00

NOTE 8 2012 2011

Betalbar skatt kr kr

Resultat før skattekostnad 5 028 543,00 5 043 528,00

Permanente forskjeller 319 156,00 587 249,00

Endring midlertidig tidsforskjeller 1 570 386,00 909 140,00

Grunnlag betalbar skatt 6 918 085,00 6 539 917,00

Inntektsskatt 1 937 064,00 1 831 177,00

Formuesskatt 213 602,00 204 009,00

Sum skattegjeld pr 31.12. 2 150 666,00 2 035 186,00

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Betalbar skatt på årets resultat 2 150 666,00 2 035 186,00

Feil tidligere år 28 000,00

Avsatt for mye/lite tidligere år -30,00 -29,00

Årets totale skattekostnad 2 178 636,00 2 035 157,00

Betalbar skatt i balansen fremkommer slik:

Betalbar skatt på årets resultat og formue 2 150 666,00 2 035 157,00

Sum betalbar skatt 2 150 666,00 2 035 157,00

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt:

Anleggsmidler 253 457,00 254 638,00

Fordringer m.m -3 986 614,00 -2 917 409,00

Regnskapsm avsetning til Markedsfond og Miljømerking -1 095 482,00 -595 482,00

Sum -4 828 639,00 -3 258 253,00

Utsatt skattefordel som ikke balanseføres -1 352 019,00 -912 311,00

NOTE 9 2012 2011

Bankinnskudd og kontanter kr kr

Inklusive i regnskapslinjen er det bundne bankinnskudd:

Skattetrekk 355 359,00 381 628,00

Sum 355 359,00 381 628,00

Selskapet er innvilget en kassakreditt på 150 mill. kr pr 31.12.12

Som sikkerhet er det pantsatt kundefordringer med kr 150 mill.

38 39NOTE 10

EgenkapitalEgenkapital 31.12.11

Årets resultat Årets resultat Egenkapital 31.12.12

66.322.103 2 849 907 69 172 010

Sum 66.322.103 2 849 907 69 172 010

NOTE 11: 2012 2011

Kundefordringer

Tilgode kjøpere o.a........................... 96 268 725,00 136 162 067,00

Overtakelse av egne fangster m.v........ 3 335 958,00 410 816,00

Sum 99 604 683,00 136 572 883,00

Kundefordringer er redusert med en samlet regnskapsmessig nedskrivning på 4 mill kr.

Nedskrivningen utgjør ca 4,02% av samlede kundefordringer.

NOTE 12 2012 2011

Antall Pålydende

Fiskernes Hus AS 90 aksjer kr 1000.- 599 400,00 599 400,00

Sunnmørshallen-Ålesund AS 500 aksjer kr 1000.- 500 000,00 500 000,00

Den Norske Matfestival 2 aksjer kr 10.000,- 20 000,00 20 000,00

Unidos AS 1 aksje kr 13.140.- 13 140,00 13 140,00

Andel CatchCertificate SA 1 andel kr 32.000,- 32 000,00 32 000,00

Sum 1 164 540,00 1 164 540,00

NOTE 13: LEIEKONTRAKTER:

Leieperiode Årlig leie

Selskapet leier kontorlokaler i Ålesund 1/6 1994 ==> 360.784,00

NOTE 14 2012

DRIFTSKOSTNADER

Kontrollvirksomhet

Selskapet er pålagt kontrolloppgaver i henhold til havressursloven og råfiskloven.

Verdien av inndratte midler kan benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten.

Inntekter fra kontrollvirksomheten -1 642 605,00

Kostnader i forbindelse med kontrollvirksomheten 1 642 605,00

Inndratte midler var i 2012 kr 700.465,- høyere enn kostnadene for kontrollvirk-

somheten. Inntektene bokføres i samme størrelsesorden som utgiftene. Inndratte

midler som ikke er benyttet til kontrollvirksomhet i 2012, kan brukes til å dekke

kontrollkostnader i senere år.

Transaksjoner med faglag/eierorganisasjoner kr

Møre og Romsdal Fiskarlag 30 000,00

Norges Kystfiskarlag 10 000,00

Sjømatfestivalen/Kystens dag 5 000,00

Totalt 45 000,00

KONTANTSTRØMOPPSTILLING 2012 2011

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Resultat før skattekostnad 5 028 543 5 043 528

Periodens betalte skatt -2 063 186 -1 146 866

Ordinære avskrivninger 1 663 453 1 554 405

Ordinære avskrivninger kontrollvirksomheten 554 888 547 768

Endring i kundefordringer og leverandørgjeld 8 843 915 -10 185 716

Endring i andre tidsavgrensningsposter -4 446 635 2 475 789

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 9 580 978 -1 711 092

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -2 467 130 -2 627 226

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -2 467 130 -2 627 226

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld -4 162 037 4 051 868

Tilbakebet. av andelskapital 0 -900

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -4 162 037 4 050 968

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 2 951 811 -287 350

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 01.01 36 761 404 37 048 754

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31.12 39 713 218 36 761 404

40 41

42 43

44 45RESULTATREGNSKAP NOTE 2012 2011

Utbetalt stønad -30 000,00 0

Andre omkostninger -1 600,00 -15 480,00

Opptjente renter 11 850,00 -12 629,00

Årets resultat -19 750,00 -2 851,00BALANSE

Eiendeler – –

Bankinnskudd 480 154,51 499 904,51

Sum eiendeler 1 480 154,51 499 904,51

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Grunnkapital 2 100 000,00 100 000,00

Annen egenkapital 2 380 154,51 399 904,51

Sum Egenkapital 2 480 154,51 499 904,51

Ålesund, 14.01.2013

Styret i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag Hjelpefond

Fredd Eldnor Nilsen Oddvar Urkedal Vigdis Torheim

Styreleder Styremedlem Nestleder

Tildelt i fiskeriavtalen for 2012 400.000,00

Føringsmidler fra år 2011 62.284,00

Til disposisjon i år 2012 462.284,00

Midlene er brukt som følger

Føring av fersk fisk 50.000,00

Føring av krabbe til produksjon 356.436,00

Rest føringstilskudd overført til år 2013 55.848,00

Totalt 462.284,00

I tillegg er det utbetalt 30 øre pr kilo krabbe som er belastet fiskerne.

SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAGS HJELPEFOND REGNSKAP 2012

TILSKUDDSREGNSKAP ÅR 2012

REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regn-

skapskikk for små selskaper. Årsregnskapet består av resultat og

balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet er basert på de grunn-

leggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger

regnskapslovens definisjoner.

NOTE 2

Egenkapital Grunnkapital Annen egenkapital Sum egenkapital

Egenkapital 1.1 100 000,00 399 904,51 499 904,51

Årets resultat -19 750,00 -19 750,00

Egenkapital 31.12 100 000,00 380 154,51 480 154,51

NOTE 1

46 47

50 Omsetningsstatistikk (1)

62 Markedsutvikling (2)

63 Minstepriser (3)

65 Omsetningssystemet – auksjoner og kontrakter (4)

65 Nøytrale fryselagre (5)

66 Kvalitet (6)

66 Miljødokumentasjon (7)

66 Føringsordninger (8)

66 Kontrollvirksomhet (9)

67 Systemutvikling (10)

67 Organisasjon og bemanning (11)

67 Informasjon og markedsføring (12)

Driftsrapport 2012Det fins ingen elv og intet hav som ikke folk har hatt lyst til å krysse.

HANNE SOPHIE GREVE

48 49

50 51

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2200

2400

0 20 40 60 80 100

120

140

160

180

200

220

20122011

20102009

20082007

20062005

20042003

20022001

20001999

19981997

19961995

19941993

19921991

19891988

19871986

19761966

19561946

VERDI

VERDI I MILL KR / GJ.PRIS I ØRE

KVANTUM I 1000 TONN SLØYD KAPPET VEKT

KVANTUM

GJ.PRISER

HIS

TO

RIK

K 1

94

6-2

01

1

ÅR

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2200

2400

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

220

201220112010200920082007200620052004200320022001200019991998199719961995199419931992199119891988198719861976196619561946

VE

RD

I

VE

RD

I I

MIL

L K

R /

GJ.

PR

IS I

ØR

E

KV

AN

TU

M I

10

00

TO

NN

SL

ØY

D K

AP

PE

T V

EK

T

KV

AN

TU

M

GJ.

PR

ISE

R

HISTORIKK 1946-2011

ÅR

1. OMSETNINGSSTATISTIKK

1.1 KVANTUM I TONN (RUNDVEKT) OG PROSENTANDEL TIL ULIKE ANVELDELSER

Den delen av råstoffet som landes fersk og som går videre til fersk anvendelse, er fortsatt liten.

Det har ikke vært noe tegn til at denne andelen stiger, tvert imot falt andelen litt igjen i 2012. Dette

skyldes delvis at det kystnære ferskfisket har et svært begrenset omfang i vårt distrikt, og i stor

grad består av sei, som bare i svært liten grad har fersk anvendelse. I forholdet mellom frysing og

salting, som er de to viktigste anvendelsene, var forholdet også i fjor relativt stabilt. 60% av råstoffet

gikk til frysing, marginalt lavere enn i 2011. Dette er produkter som i all hovedsak landes fryst og

ikke bearbeides i Norge. Andelen som gikk til salting (i hovedsak klippfiskproduksjon) holdt

stand og økte litt i 2012. «Mel/olje» og «Annen anvendelse» må ses sammen og er i hovedsak

ulike krillprodukter.

Til anvendelse 2010 2011 2012

Fersk 8 080 3,78% 8 790 4,04 % 7 229 3,75 %

Frysing 123 861 57,93 % 133 036 61,22 % 116 350 60,33 %

Salting 79 304 37,09 % 69 713 32,08 % 66 574 34,52 %

Hermetikk 0 0,00 % 0 0,00 % 0 0,00 %

Farse 64 0,03 % 43 0,02 % 0 0,00 %

Mel/Olje 2 368 1,11 % 4 715 2,17 % -73 -0,04 %

Annen Anvendelse 146 0,07 % 1 022 0,47 % 2 762 1,43 %

Totalt 213 825 217 321 192 842

1.2 KVANTUM I TONN (RUNDVEKT) OG PROSENTANDEL FOR ULIKE FANGSTREDSKAPER

Den største endringen fra 2011 til 2012 er fallet i andelen fra autoline. Etter en del år der andelen

har ligget på ca 13%, falt denne i fjor til 11% av totalt kvantum. Nedgangen i landingene fra

autoline var ca 27% fra 2011. Det er grunn til å peke på tre årsaker til dette: Fisket etter lange og

brosme, som normalt landes i vårt distrikt, er betydelig redusert. Flere linebåter har i større grad

brukt garn som redskap. Og for det tredje landes mer av fangstene i Nord-Norge på grunn av de

store kvotene på torsk og hyse. Selv om også landingene fra trålflåten er redusert, får trålflåten

større og større betydning for omsetningen i Surofi, med en andel på over 71% i 2012. Dette er

klart høyere enn den historisk har vært.

Redskap brukt 2010 2011 2012

Not 4 337 2,03 % 7 790 3,58 % 6 418 3,33 %

Garn 28 641 13,39 % 28 542 13,13 % 24 185 12,54 %

Liner 1 105 0,52 % 1 196 0,55 % 1 132 0,59 %

Autoliner 28 332 13,25 % 28 999 13,34 % 21 307 11,05 %

Teiner 362 0,17 % 330 0,15 % 445 0,23 %

Juksa 1 679 0,79 % 1 130 0,52 % 635 0,33 %

Trål 145 941 68,25 % 148 311 68,25 % 137 284 71,19 %

Reketrål 2 579 1,21 % 88 0,04 % 693 0,36 %

Snurrevad 777 0,36 % 687 0,32 % 691 0,36 %

Oppdrett 0 0,00 % 0 0,00 % 0 0,00 %

Annen Redskap 70 0,03 % 245 0,11 % 52 0,03 %

Totalt 213 826 217 320 192 842

1.3 HISTORISK OVERSIKT

For den nære historie oppgir Surofi vanligvis kvantum i rund vekt. Grafen her viser imidlertid

kvantum i produktvekt (blå søyler), fordi vår eldre statistikk ikke inneholder rundvekt-kvantum.

Det fremgår at kvantumet på midten av 1990-tallet var vesentlig høyere enn i de senere år.

Gjennomsnittsprisen pr produktkilo (rød graf) gikk i gjennomsnitt for året opp også i 2012. Dette

i motsetning til prisen pr kilo rund, som gikk litt ned. Denne forskjellen skyldes marginale end-

ringer i produktmiks (bearbeidingsgrad) på landingene fra det ene året til det andre. For øvrig

snudde prisutviklingen sterkt i negativ retning fra 1. til 2. halvår, noe som ikke avspeiles i denne

grafen. Det grønne feltet i grafen viser verdiutviklingen. Total omsetningsverdi gikk ned med nær

300 mill. kr. I en historisk sammenligning er omsetning på over 2 mrd. kr. fortsatt et høyt nivå.

HISTORIKK 1946 – 2012

52 53

TON

N

0

30000

60000

90000

120000

BREIFLABBKVEITELYSINGUERKRILLREKERBROSMESNABELUER

LANGEBLÅKVEITEHYSETORSKSEI

20

11

20

10

20

12

KVANTUMSUTVIKLING 2010-2012. TONN I RUND VEKT

1.4 OMSATT I KVANTUM PR FISKESLAG, UTVIKLING 2010 – 2012

Grafene nedenfor viser omsatt kvantum av alle fiskeslag med omsetningsverdi større enn 10

mill. kr. i 2012. Tilsvarende spesifikasjon er benyttet i pkt 1.5 og 1.6 nedenfor.

Alle kvantum i de to grafene ovenfor er i rund vekt. Omsatt kvantum av sei gikk mye ned i 2012,

og var mer enn 40 000 tonn lavere enn det var i rekordåret 2008. Samtidig har kvantum av torsk

og hyse gått opp. Kvantumet av torsk økte også i 2012, mens kvantumet av hyse var tilnærmet

uendret. Seiens andel av det totale kvantum var i fjor så vidt over 40%, mens den var over 60%

om vi går noen år tilbake. De tre «store» artene, sei, torsk og hyse utgjorde i fjor 84% av det

totale kvantum, noe mer enn året før. De øvrige artene utgjør hver for seg relativt små kvantum,

og det er særlig verdt å nevne den fortsatte tilbakegangen for lange og brosme. Fisket begrenses

av dårlig lønnsomhet. Landingene av brosme var i fjor på et historisk lavt nivå, mens vi må ti år

tilbake for å finne like lave landinger på lange.

KVANTUMSUTVIKLING 2010 – 2012. TONN I RUNDT VEKT

OMSETNINGSVERDI I 2011. TOTALT 2 311 MILL. KR.

SEI 77 913 41,3 %

TORSK 50 217 26,6 %

HYSE 31 243 16,6 %

BLÅKVEITE 4 274 2,3 %

LANGE 5 808 3,1 %

SNABELUER 4 427 2,3 %

BROSME 4 369 2,3 %

REKE 769 0,4 %

KRILL 2 134 1,1 %

UER 1 270 0,7 %

LYSING 1 557 0,8 %

KVEITE 236 0,1 %

BREIFLABB 500 0,3 %

DIV.FISK 4 435 2,4 %

OMSATT KVANTUM I 2012. TOTALT 188 680 TONN I RUND VEKT. (BIPRODUKT ER IKKE MED)

2011

2010

2012

SEI

TORSK

DIV. FISK

LANGE

KRILL

LYSING

BREIFLABB

KVEITE

BLÅKVEITE

BROSME

SNABELUER

HYSE

REKE

UER

OMSETNINGSVERDI I 2011. TOTALT 2 311 MILL. KR.

SEI 77 913 41,3 %

TORSK 50 217 26,6 %

HYSE 31 243 16,6 %

BLÅKVEITE 4 274 2,3 %

LANGE 5 808 3,1 %

SNABELUER 4 427 2,3 %

BROSME 4 369 2,3 %

REKE

769 0,4 %KRILL

2 134 1,1 %UER

1 270 0,7 %LYSING

1 557 0,8 %KVEITE

236 0,1 %BREIFLABB

500 0,3 %DIV.FISK

4 435 2,4 %

54 55

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

800000

900000

BREIFLABBKVEITE LYSING UERKRILLREKE BROSME SNABELUER LANGE BLÅKVEITE HYSE TORSK SEI

20

11

20

10

20

12

OMSETNINGSVERDI I 2012. TOTAL 2 013 MILL KR. (EX. TARE)

SEI 710 291 35,3 %

TORSK 589 564 29,3 %

HYSE 283 788 14,1 %

BLÅKVEITE 98 331 4,9 %

LANGE 66 893 3,3 %

SNABELUER 48 367 2,4 %

BROSME 37 241 1,8 %

REKE 24 182 1,2 %

KRILL 20 676 1,0 %

UER 12 976 0,6 %

LYSING 12 389 0,6 %

KVEITE 11 491 0,6 %

BREIFLABB 11 019 0,5 %

DIV.FISK 31 837 1,6 %

BIPROD. 54 747 2,7 %

TU

SE

N K

RO

NE

R

1.5 OMSATT VERDI PR FISKESLAG, UTVIKLING 2010 – 2012

Omsetningsverdien av sei fulgte i fjor i stor grad nedgangen i kvantum og kom på vel 700 mill.

kr., en nedgang på 17%. Sei utgjorde 36% av total omsetningsverdi. Verdien av torsk gikk også

ned ( -7%), men på grunn av noe økt kvantum, steg andelen av total omsetningsverdi til vel 30%.

Det var også relativt mange andre fiskeslag som hadde tilbakegang i omsetningsverdi. Både

prisfall og kvantumsnedgang bidro til dette. Unntakene var snabeluer, reke og lysing.

VERDIUTVIKLING 2010 – 2012

2011

2010

2012

SEI

TORSK

DIV. FISK

BIPROD.

LANGE

KRILL

LYSING

BREIFLABB

KVEITE

BLÅKVEITE

BROSME

SNABELUER

HYSE

REKE

UER

SEI 710 291 35,3 %

TORSK 589 564 29,3 %

HYSE 283 788 14,1 %

BLÅKVEITE 98 331 4,9 %

LANGE 66 893 3,3 %

SNABELUER 48 367 2,4 %

BROSME 37 241 1,8 %

REKE 24 182 1,2 %

KRILL 20 676 1,0 %

UER 12 976 0,6 %

LYSING 12 389 0,6 %

KVEITE 11 491 0,6 %

BREIFLABB 11 019 0,5 %

DIV.FISK 31 837 1,6 %

BIPROD. 54 747 2,7 %

56 57

0

10

20

30

40

50

BREIFLABBKVEITE LYSING UER KRILLREKE BROSME SNABELUER

LANGE BLÅKVEITE HYSE TORSK SEI

20

11

20

10

20

12

PRISUTVIKLING 2009-2011

KR

ON

ER

PR

KG

I R

UN

D V

EK

T

1.6 PRISUTVIKLING PR. FISKESLAG 2010 – 2012

Grafen viser pris pr kg (rundvekt) for viktige fiskeslag de tre siste år. Prisene gikk i 2012 ned

med i gjennomsnitt 1,4% på årsbasis. Som det fremgår av grafen, varierer prisutviklingen mye

fra art til art. Prisen på sei steg på årsbasis med 2%, mens prisen på torsk sank med 10%.

Siden grafen viser gjennomsnittsprisene for året, avspeiler den bare i en viss grad effekten

av det kraftige prisfallet i andre halvår. Eksempelvis landes det meste av seien i første halvår,

derfor slår ikke prisfallet mot slutten av året nevneverdig ut i gjennomsnittsprisen. Nærmere

gjennomgang viser at prisen på sei sank med ca 2 kr/kg (rund) fra 1. til 2. halvår, det vil si 20%. På

torsk er sesongmønsteret mer fordelt mellom 1. og 2. halvår. Effekten av prisfallet slår derfor mer

ut i gjennomsnittsprisen. Fra 1. til 2. halvår gikk prisen på torsk også ned med 2 kr/kg (rund),

det vil si 16%. Hyse har, selv om det var betydelige svingninger på høsten, stort sett holdt seg i

pris gjennom 2012.

PRISUTVIKLING 2010 – 2012

2011

2010

2012

58 59

20

11

20

10

20

12

OMSETNINGSKVANTUM RUND VEKT I TONN PR PROVISJONSGRUPPE

0

18750

37500

56250

75000

93750

112500

131250

150000

FERSKFRYSTOMBORDTILVIRKET

20

11

20

10

20

12

OMSETNINGSVERDI PR PROVISJONSGRUPPE

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

1400000

1600000

FERSKFRYSTOMBORDTILVIRKET

TU

SE

N K

RO

NE

R

1.7 PROVISJONSSATSER – OMSETNINGSFORDELING

Det var nedgang både i kvantum og verdi for både fersk, fryst og ombordtilvirket i 2012. Fryst

HG gikk ned med 12%, mens det var noe større nedgang for fersk (- 15%) og ombordtilvirket

(- 17%, skyldes nedgang i krill). I verdi var det minst nedgang for fersk (- 10%), noe som skyldes

at fersklandingene i hovedsak skjer i vintersesongen, og dermed ikke ble påvirket av prisfallet

senere på året. De ferske landingene utgjorde i 2012 15% av kvantum og 12% av verdi. Andelen

av ombordtilvirket var i fjor 18% målt både i kvantum og verdi. Ombordtilvirket filét viste en

liten nedgang i fjor (se omsetningsstatistikk helt bak i rapporten), men med den flåtefornyelsen

som nå pågår i trålflåten forventes denne andelen å gå ned til fordel for HG. I 2012 utgjorde

fryst HG 67% av kvantum og 70% i verdi.

Følgende provisjonssatser gjelder ved omsetning gjennom Surofi

Fersk 1,20 %

Frysing 0,75 %

Ombordtilvirket 0,30 %

Satsene har vært uendret siden 01.05.2005

OMSETNINGSVERDI PR PROVISJONSGRUPPEOMSETNINGSKVANTUM RUND VEKT I TONN PR PROVISJONSGRUPPE

2011

2010

2012

2011

2010

2012

60 61

62 63

2 MARKEDSUTVIKLING

2.1 ETTERSPØRSEL OG PRISER

Sesongfiskeriet etter sei vinteren 2012 ga

vesentlig mindre fangster enn året før, og alle-

rede ved utgangen av 1. kvartal lå landingene

i Surofi 10.000 tonn bak 2011. Fersklandin-

gene alene gikk ned med nær 3000 tonn. For

fersk torsk var kvantumet litt høyere enn året

før, og dermed også høyere enn det som har

vært normalt i vårt distrikt tidligere. På sei var

prisene gode. Dette må ses i sammenheng

med klart lavere kvantum enn tidligere, som

også førte til at eksportprisene både på fryst sei

og klippfisksei holdt seg godt oppe utover vin-

teren og våren. For øvrige viktige arter var det

generelt stabile priser gjennom vinteren. På

torsk var det tendens til noe fallende priser helt

i starten av vintersesongen, men disse kom

opp igjen og stabiliserte seg på et litt høyere

nivå utover senvinteren og våren. Med denne

prisutviklingen gikk også omsetningen greitt

unna gjennom sesongen. For notfanget sei

fikk vi utover våren problemer med omsetnin-

gen. Få kjøpere og flere av disse i en vanskelig

økonomisk situasjon gjorde det vanskelig for

båtene å gjennomføre fisket.

Prisene falt på trålhyse og på den minste

fryste seien utover våren. Dette er et vanlig

mønster, men vi kunne observere at mindre

etterspørsel fra foredlingsindustrien i Kina var

en sterkt medvirkende årsak, som var nytt i

forhold til tidligere år. På torsk var klippfisk-

og saltfisklagrene relativt store, og da rådene

om sterkt stigende torskekvote for 2013 kom,

var det utløsende for et kraftig prisfall i torske-

markedet. Dette dro med seg prisene også på

andre arter nedover, og det var generelt svak

etterspørsel etter de fleste fiskeslag utover

sommeren og høsten. Prisene på fryst sei,

torsk og hyse var ved utgangen av 3. kvartal

+/- 4 kr/kg lavere enn det var ved avslutnin-

gen av vintersesongen. Prisene på linefanget

torsk holdt seg noe lenger på et høyere nivå,

men fikk en skikkelig knekk mot slutten av

året. Lyspunktet var linefanget hyse, som

gjennom hele året holdt seg på et akseptabelt

nivå. Grunnen til det er at linefanget hyse i

større grad er et nisjeprodukt, med mindre

prisfølsomme markeder. Utover i 4. kvartal

var førstehåndsmarkedet fortsatt nervøst,

men prisene stabiliserte seg, i alle fall i første

omgang. Prisen på sei holdt seg, unntatt for

0,9-, som i denne perioden i vesentlig grad

gikk til ryggseiproduksjon. Prisen på tråltorsk

var stabil, mens prisene på linetorsk falt bety-

delig. Lyspunktet var hyseprisen, der prisene på

trålfanget hyse frem mot jul steg og kom tilbake

til samme nivå som i begynnelsen av året.

Også prisene for andre arter var preget

av den negative prisutviklingen, men i varier-

ende omfang. Prisene på lange og brosme

viste således en moderat nedgang. Fisket etter

disse artene har også vært begrenset og kvan-

tumet har fortsatt å gå nedover. Etterspørselen

etter fryst blåkveite, som målt i verdi var det

fjerde viktigste fiskeslaget i Surofi i 2012, er

generelt god. Også der har det vært et merkbart

prisfall, men prisene må fortsatt anses som

tilfredsstillende.

Ferskmarkedet for andre arter har også

i 2012 vært utfordrende. Markedet for lysing

har vært svakt med fortsatt laber etterspørsel

fra det viktigste enkeltmarkedet, Spania. Pri-

sen har holdt seg på et lavt nivå. Markedet etter

breiflabb har også vært dårlig og prisen var

lavere enn i 2011. Omsetningen av hummer

ble gjennomført på en tilfredsstillende måte,

men det er en utfordring å selge hummeren

i førjulstida da den konkurrerer med lutefisk

og julemat på menyen. Vi kan også konsta-

tere at MSC-merking har stor betydning for

førstehåndsomsetningen. Det er generelt

vanskelig å selge sei, torsk og hyse som ikke

er miljøsertifisert.

2.2 KJØPERKORPSET – GARANTIER

Det var til sammen 75 kjøpere som handlet for

mer enn 1 mill. kr. hos Surofi (egenovertakelser

holdt utenfor) i fjor, 9 færre enn foregående

år. Det har de senere år vært en tendens at de

aller største kjøperne har kjøpt en stadig større

andel av det volum Surofi omsetter. Selv om

endringene fra det ene året til det andre er små,

ser vi at denne tendensen fortsatte også i 2012.

Den andelen som gikk til klippfiskindustrien

endret seg lite i fjor. Andelen i begge de to siste

årene er imidlertid klart lavere enn årene før

der igjen. Dette må ses i sammenheng med

at klippfiskindustrien har møtt vanskelige

markedsforhold i sine hovedmarkeder, men

kanskje også at norske klippfiskprodusenter

har tapt markedsandeler til lavkostland, først

og fremst Kina. Nedgangen i kvantum av sei,

som er en typisk «klippfiskart» forklarer nok

også noe av denne nedgangen.

Kjøperne stiller sikkerhet for sine kjøp

gjennom kredittforsikring og bankgarantier.

Surofi har en kredittforsikringspolise med

Giek Kredittforsikring AS. De fleste kjøperne

har etter hvert valgt å benytte seg av denne

ordningen, blant annet fordi den gir kjø-

perne en bedre likviditetssituasjon. De totale

kredittforsikringsrammer og bankgarantier

varierer gjennom året fra 250 til 400 mill.

kr., avhengig av sesong. Rammene er høyest

i siste del av vintersesongen. Utnyttelsen av

rammene varierer gjennom året fra ca 30 til

60% av innvilget ramme for kjøperkorpset

samlet. Surofi har et godt forhold til Giek

Kredittforsikring. Søknader om nye rammer,

utvidelser eller fornyelser av eksisterende

rammer behandles på en rask og kompetent

måte. Ved utgangen av 2012 var tre kjøpere i

mislighold overfor Gieks polisevilkår. Likvidi-

tetssituasjonen hos noen kjøpere synes å være

strammere og trolig påvirket av den vanskelige

markedssituasjonen i andre halvår i fjor. Ser vi

isolert på omsetningen av ferskfisk, var mottaks-

kapasiteten i 2012 på linje med tidligere år med

unntak av notsei. Det er bare for krabbe at fangst

må føres ut av distriktet til produksjonsanlegg.

Dette har imidlertid fungert fint med tre lokale

mottaksstasjoner og større volum enn tidligere.

3. MINSTEPRISER

Prisforhandlingene for 2012 ble gjennomført den

23.01.2012. Heller ikke denne gangen lyktes det

å bli enig på alle punkt. Det ble oppnådd enighet

om prisene på alle fiskeslag og produkter med

unntak av de tre største sorteringene på torsk.

Minsteprisen på sei økte. For øvrig var minstepri-

sene på de fleste fiskeslag og produkter uendret.

På de tre sorteringene av torsk hvor det ikke ble

oppnådd enighet, fastsatte Surofi minsteprisen,

for øvrig uendret fra året før.

På grunn av den negative markedsutvik-

lingen utover i andre halvår satte Surofi ned

minsteprisen på torsk fra 28.09.2012. Prisene

på mindre partier av tråltorsk og torsk som

ikke var MSC-godkjent var på dette tidspunkt

64 65ikke mulig å få solgt til de tidligere gjeldende

minsteprisene, og markedsutviklingen videre

viste at en slik tilpasning av minsteprisene

var nødvendig. Utover dette ble det gjort en

endring i minsteprisen fra 30.11.2012, da den

egne minsteprisen for krokfanga lange ble

suspendert.

Minsteprisene på hummer for sesongen

2012 ble holdt uendret fra 2011: 190 kr/kg for

hummer mindre enn 1 kg, 150 kr for 1 – 2 kg

og 90 kr for 2 kg +.

På bakgrunn av det store prisfallet i

andre halvår 2012 og nervøsiteten i markedet,

spesielt på torsk, innhentet Surofi en relativt

omfattende markedsrapport på torsk og sei i

forkant av prisforhandlingene for 2013. Usik-

kerheten om markedsutviklingen var på tross

av dette uvanlig stor, og vi lyktes ikke å bli enig

med kjøperorganisasjonene om minstepris-

ene da forhandlingene ble gjennomført den

17.01.2013. Ved starten av seisesongen viste

det seg vanskelig å få omsetningen i gang, og

Surofi besluttet derfor den 18.02.2013 å redu-

sere minsteprisen på sei. For at de båtene som

ønsket å levere sei og torsk rund ble minste-

prisen på rund sei og torsk suspendert i løpet

av sesongen. Det ble også innført ei fisker-

finansiert føringsordning for å muliggjøre

lokale leveringer for videre transport til klipp-

fiskindustrien i Ålesunds-området. Den egne

prisen for blankisa lyr til fersk anvendelse ble

også suspendert på grunn av svak etterspørsel

i ferskmarkedet i Europa.

Vintersesongen 2013 har således vist seg

å bli mer utfordrende enn det som kunne for-

ventes, og det er primært stor tilførsel av torsk

kombinert med vanskelige markedsforhold

som er årsaken, og som også smitter over på

andre arter.

4. OMSETNINGSSYSTEMET – AUKSJONER

OG KONTRAKTER

Av Surofis totale omsetning målt i verdi ble i

2012 73% (80% av totalt kvantum) omsatt gjen-

nom vår egen salgsavdeling, mens 27% (20% av

totalt kvantum) ble overtatt og solgt videre direkte

av rederiene. Fordelingen har vært svært stabil

de senere år, og endret seg bare marginalt også

i 2012. Egenovertatt fangst omfatter i hovedsak

filétprodukter, reke og produkter av krill. For

egenovertatt fangst ivaretar Surofi rapporte-

rings- og kontrolloppgaver samt innkreving av

ulike offentlige avgifter. Det er fortsatt auksjon

som er basisen i omsetningssystemet. Av det

som ble omsatt gjennom vår salgsavdeling, ble

77% auksjonert i 2012 målt i verdi (78% målt

i kvantum). Det auksjoneres hele fangster, eller

for havfiskeflåten pakker hvor fangsten er for-

delt på fiskeslag og sorteringer som auksjoneres

enkeltvis. Auksjonen foregår dels på telefon, dels

elektronisk. Telefonauksjon benyttes for pro-

dukter som vanligvis selges til industrien, mens

tradingvarer (dvs. produkter som normalt vide-

reselges uten bearbeiding) omsettes elektronisk

(via internett). Vårt elektroniske auksjonssystem

(Surofi Web), som nå har vært i drift i over t0 år,

er enkelt i bruk og har stor driftsstabilitet. Surofi

flyttet flere arter/produkter over fra telefon- til

webauksjon også i 2012. Kjøperorganisasjonene

har anmodet om at alle auksjoner flyttes over på

elektronisk auksjon, og dette er en anmodning

som Surofi vurderer. Utenom auksjonen, som

delvis skjer etter landing ved nøytrale fryselagre

(lagerauksjon) og delvis mens fangsten fortsatt

er ombord (kjølauksjon), er det etablert ulike ord-

ninger med kortsiktige forhåndskontrakter. For

kystflåten kan det inngås kontrakter pr uke og

for havfiskeflåten turkontrakter. I 2012 utgjorde

omsetning gjennom kortsiktige forhåndskon-

trakter ca 330 mill. kr. (23% av det som totalt ble

omsatt gjennom salgsavdelingen), som er ca 120

mill. kr. lavere enn i 2011. Andelen gikk litt ned

i 2012, mens auksjon økte. Surofi har siden 2005

hatt en ordning som gjør det mulig å inngå langsik-

tige kontrakter, det vil si kontrakter med mer enn

2 måneders varighet og faste priser. Langsiktige

kontrakter har vært lite benyttet. Omsetningen ved

langsiktige kontrakter var i fjor bare 7 mill. kr.

5. NØYTRALE FRYSELAGRE

Andelen som landes ved nøytrale lagre har vært

svakt økende gjennom de senere år. Så også i

2012 da 85% av totalt landet kvantum (rundvekt)

i Surofi ble landet ved nøytrale fryselagre, mens

bare 15% ble levert direkte på kjøpers kai. Øverst

på siden er en oversikt over nøytrale lagre som

p.t. er godkjent i henhold til Surofis regelverk.

Noen av de godkjente lagrene har liten

aktivitet som nøytrale fryselagre. Samarbeidet

med lagrene fungerer svært bra. Det webba-

serte systemet for utfylling av landingssedler

har vært i drift i mange år og er godt innarbeid-

et. Kapasiteten ved lagrene er god, og det er

bare unntaksvis at det er problem for båtene å

få losseplass. Auksjoner fra nøytrale lagre gjør

det mulig å splitte opp fangstene i enkeltpak-

ker på en måte som optimaliserer verdien av

fangsten, samtidig som reder kan lande hele

fangsten på samme sted.

Det har vært og er fortsatt et problem at

det er en god del feilsortering og feilmerking

av varer under lossing. Vi sammen med

aktørene i bransjen har hatt fokus på dette, og

inntrykket er at antall reklamasjoner som følge

av feilsortering/feilmerking har gått noe ned

gjennom det siste året. Det er viktig at losse-

arbeiderne og de som arbeider på lagrene får

god opplæring og har erfaring slik at denne

type feil kan unngås. Nye større havfiskefartøy

satser på palletering om bord. Dette vil bidra

til å redusere denne type feil under lossing.

3. MINSTEPRISER

Følgende minstepriser ble gjort gjeldende fra 24.01.2012: Følgende minstepriser ble gjort gjeldende fra 17.01.2013:

Kr/kg Kr/kg

Torsk – sløyd uten hode – o/6 kg 19,50 Torsk – sløyd uten hode – o/6,0 kg 14,50

Torsk – sløyd uten hode – 2,5 – 6 kg 16,50 Torsk – sløyd uten hode – 2,5 – 6,0 kg 12,00

Torsk – sløyd uten hode – 1 – 2,5 kg 14,75 Torsk – sløyd uten hode – 1 – 2,5 kg 11,00

Torsk – sløyd uten hode – 1 kg - 10,50 Torsk – sløyd uten hode – 1 kg - 10,00

Storsei – sløyd uten hode – o/2,3 kg 10,75 Storsei – sløyd uten hode – o/2,3 kg 10,50

Sei – rund u/1,6 kg (notfanget) 4,33 Hyse - sløyd uten hode – o/0,8 kg 10,00

Lyr - sløyd u/hode (salting) - o/2,3 kg 10,75 Lyr sløyd u/hode (salting)o/2,3 kg 10,50

Lyr - sløyd u/hode blankisa, fersk anv - o/2,3 kg 14,00 Sei – rund u/1,6 kg (notfanget) 4,33

Hyse - sløyd uten hode – o/0,8 kg 10,00 Lyr sløyd u/hode blankisa, fersk anv o/2,3 kg 12,00

Hyse - sløyd u/hode - fisket med garn - o/0,8 kg 6,00 Hyse - sløyd u/hode - fisket med garn o/0,8 kg 5,00

Kvitlange - sløyd uten hode - o/2,0 kg krokfanget 14,00 Kvitlange - sløyd uten hode - o/2,0 kg krokfanget 10,50

Kvitlange – sløyd uten hode – o/2,0 kg annet redskap 10,00

Kvitlange – sløyd uten hode – o/2,0 kg annet redskap 8,00

Blålange - sløyd uten hode - o/2,0 kg 8,00 Blålange - sløyd uten hode- o/2,0 kg 6,00

Brosme - sløyd uten hode - 0/1,5 kg 11,00 Brosme - sløyd uten hode- 0/1,0 kg 8,00

Breiflabb - haler - o/1,0 kg 55,00 Breiflabb-haler - o/1,0 kg 55,00

” - frosne haler – o/1,0 kg 35,00 Breiflabb m/hode - o/4,0 kg 20,00

Breiflabb m/hode - o/4,0 kg 20,00 Kveite uten hode over 4 kg 30,00

Kveite uten hode over 4 kg 30,00 Blåkveite over 2 kg 23,00

Blåkveite o/5kg Japsekutt u/spor 25,00 ” ” 1 – 2 kg 18,00

” ” 3 – 5 kg ” 23,00 ” under 1 kg ” 13,00

” ” 2 – 3 kg ” 21,00 Torskerogn (hel) 7,00

” ” 1 – 2 kg ” 19,00 Seirogn (hel) 5,00

” ” under 1 kg ” 15,00

Torskerogn (hel) 7,00

Torskerogn (sund) 3,50

Seirogn (hel) 5,00

Seirogn (sund) 2,50

Nøytrale fryselagre Besøksadresse

Atlantic Industrier AS Tonningsgt, Ålesund

Ellingsøyterminalen AS Ellingsøy

Ellingsøyterminalen AS, avd Vest Skarbøvika

Norway Pelagic ASA, avd. Liavåg Hareid kai, Hareid

Frigocare Ålesund AS Breivika, Ålesund

Longvagruppen AS Gangstøvika, Ålesund

Sperre Fryseterminal AS Ellingsøy

Sunnmøre Fiskeindustri AS Brogata, Ålesund

Tyrholm & Farstad AS Skutvika, Ålesund

Vartdal Fryseri AS Vartdal

6766 6. KVALITET

Opplæring i fangstbehandling om bord er vik-

tig for å sikre god kvalitet på fisken som føres

i land. Dette må ha kontinuerlig fokus, og det

er særlig viktig at nytt mannskap har et tilbud

om god opplæring i fangstbehandling. Surofi

har arrangert kvalitetskurs i samarbeid med Åle-

sund Videregående Skole siden 2004. Kursene

arrangeres dels eksklusivt for hele mannskap/

skift, dels med deltakere fra ulike fartøy/rederier.

Kursene fokuserer på behandling av fangsten om

bord og da særlig på rengjøring og kutt. Surofi

dekker kursavgift og utgifter til råstoff.

I 2012 var det imidlertid ingen slike kurs,

selv om det var tilbud om det. En god grunn

kan være at det har vært god stabilitet i mann-

skap om bord i fartøyene de siste årene, slik

at behovet for opplæring har vært mindre.

Vi er også kjent med at enkeltrederi selv har

organisert og avholdt kvalitetskurs for sine

mannskaper.

Etter Surofis vurdering har kvalitet blitt

mer fokusert om bord i båtene, og antallet

reklamasjoner på grunn av kvalitetsmangler

er relativt lite. Vi har imidlertid sett noen

eksempler på trålere med for store hal der

kvaliteten har blitt forringet før prosessering.

Feilkutt er det også en del eksempler på.

Det er stadig flere rederier som nå selv

fremlegger kvalitetsdokumentasjon før fisken

selges. Dette er positivt, fordi det reduserer

grunnlaget for etterfølgende reklamasjoner.

7. MILJØDOKUMENTASJON

Fokuset på å dokumentere at produkter av vill-

fanget fisk er høstet fra bærekraftige bestander,

har gjennom de siste årene blitt stadig større.

Den ledende standarden på dette området er utvi-

klet av Marine Stewardship Council (MSC). Det

er i dag ca 190 fiskerier over hele verden som er

sertifisert etter MSC-standarden, herunder flere

av verdens største fiskerier av hvitfisk, som pol-

lock i Beringsjøen og hoki utenfor New Zealand.

Det første norske fiskeriet som ble sertifisert

etter denne standarden, var sei, som ble godkjent

i juni 2008. Senere har det norske fisket etter

norsk vårgytende sild, nordsjøsild, makrell (p.t.

suspendert), nordøst arktisk torsk og hyse samt

rekefiske i Barentshavet blitt godkjent.

Det er nå besluttet å søke om resertifise-

ring av det norske seifisket siden den første

5-års sertifiseringsperioden utløper i 2013.

Selv om det er en relativt liten andel av produktene

som faktisk merkes med MSC-merket i butikk,

er handelskjedene opptatt av at fisket skal være

sertifisert. Surofi ser dette tydelig på auksjonene

når det skal omsettes fisk fra ikke-sertifiserte

fiskeri. Det er merkbar mindre deltagelse på

disse auksjonene, og prisene blir normalt lavere.

Salgslagene og Norges Sjømatråd ble i

2012 enig om en felles finansieringsmodell

for resertifisering og årlige revisjoner. Denne

består i at Sjømatrådet dekker 50% av kost-

nadene mens salgslagene dekker den andre

halvparten forholdsmessig etter omsetning

av de aktuelle fiskeslag. Denne fordelingen vil

således gjelde for resertifiseringen av sei.

Sjømatrådet, salgslagene og Norges Fis-

karlag diskuterer også hvordan oppfølgning

knyttet til vilkår for de ulike MSC-sertifikater

skal følges opp, men disse diskusjonene er

ikke fullført.

8. FØRINGSORDNINGER

Også i 2012 ble det i statsbudsjettet bevilget

33 mill.kr. til føringsordninger. Bevilgningen har

ikke blitt økt de senere år, på tross av at behovet

for føring har blitt større de senere år.

Surofi har historisk sett fått tildelt en svært

liten andel av de årlige bevilgningene, noe som

skyldes distriktets begrensede geografiske

størrelse og en god dekning av fiskemottak

i ulike deler av distriktet. Surofi fikk tildelt

0,4 mill. kr. av rammen for 2012, tilsvarende

1,3% av totalrammen. Dette var 0,05 mill. kr.

mindre enn året før. I tillegg ble et mindre

beløp av restmidler fra 2011 godkjent overført

til 2012.

Mesteparten av midlene er brukt til å føre

krabbe ut av distriktet. Krabbefisket har tatt

seg opp de siste årene, men det er dessverre

ingen aktive produksjonsanlegg innenfor dis-

triktet. I tillegg fikk aktuelle ferskfiskmottak/-

produsenter føringstilskudd for videre trans-

port av fisk til klippfiskanlegg i distriktet. Dette

ble gjort for å sikre den minste flåten lokal

avsetning av hele fangsten. Behovet for denne

ordningen er økende, men dessverre er til-

gjengelige midler for små til å dekke behovet.

9. KONTROLLVIRKSOMHET.

Surofi ivaretar kontrolloppgaver med hjemmel i

råfiskloven og havressursloven. Kontrollplikten

var frem til 2010 særlig knyttet til at fastlagte

kvoter ble overholdt. Ved forskrift av 12. mars

2010 om inndragning av fangst og anvendelse

av inndratte midler ble salgslagene pålagt en

betydelig utvidet inndragningskompetanse på

områder hvor kompetansen tidligere lå hos Fis-

keridirektoratet. Dette gjelder ulovlig bifangst,

fangst høstet i fredningstid, fangst i strid med

reglene for sports- og rekreasjonsfiske og fangst

utover turkvote.

Surofi har tilstrekkelige ressurser og god

kompetanse til å ivareta pålagte kontrolloppga-

ver. Vi gjør kontinuerlige forbedringer i våre

IT-system for å forenkle kontrollarbeidet og

har også nødvendig tilgang til Fiskeridirekto-

ratets system.

I 2012 ble det gjennom ei egen forskrift

innført ei nasjonal, obligatorisk merkeord-

ning for hummer. Ordningen ble etablert

etter en prøveordning som Surofi innførte i

2011. Merkingen innebærer at det settes på

et taggmerke på all lovlig omsatt hummer.

Merket følger hummeren helt ut til forbruker.

Hvert merke har et løpenummer som gjør det

mulig å spore hummeren tilbake til sluttsed-

del. Målet med ordningen er å begrense den

ulovlige omsetningen av hummer. Selv om

ordningen foreløpig har en for kort historie

til å trekke bastante konklusjoner, er det god

grunn til å hevde at ordningen har vært vellyk-

ket. Kostnadene med ordningen er også små.

10. SYSTEMUTVIKLING

Surofi igangsatte høsten 2010 et forprosjekt med

sikte på å utvikle et nytt faktura- og avregnings-

system til erstatning for et gammelt system som

var i ferd med å gå ut på dato. Forprosjektet ga

som resultat en beskrivelse av funksjonskrav,

løsningsforslag, omfang og kostnader. Etter at

styret godkjente utviklingsprosjektet og bevilget

nødvendige midler i juni 2011, ble prosjektav-

talen med leverandørene inngått 27.09.2011.

Utviklingsarbeidet har pågått gjennom 2012 og

systemet ble satt i drift i henhold til plan og innen-

for budsjett fra 01.01.2013. Det nye faktura- og

avregningssystemet er fullt integrert med våre

øvrige system og gir langt bedre muligheter for

å forbedre utvekslingen av data med våre kunder.

Vårt elektroniske auksjonssystem Surofi

Webauksjon har nå vært i full drift i mer enn

to år, og har fungert svært bra. Surofi har så

langt ventet med å tilpasse systemet til bruk fra

smarttelefon og nettbrett, men har dette under

løpende vurdering. Vi planlegger en videreut-

vikling av auksjonssystemet som er tilpasset til

salg av små partier, der auksjon ikke alltid er

det mest hensiktsmessige. Arbeidet med dette

vil starte, og om mulig fullføres, i 2013. Surofi

har gjennomført en sikkerhetssjekk av auk-

sjonssystemet med assistanse fra et eksternt

selskap som er spesialister på området. Som

følge av dette gjennomføres noen endringer

for å gjøre systemet enda mer robust.

2010 var første driftsår med utstedelse av

fangstsertifikater i henhold til en ny forord-

ning ved eksport av fisk til EU. Fangstserti-

fikatene på norsk fisk utstedes elektronisk av

CatchCertificate SA, som salgslagene etablerte

i fellesskap i 2009. Sluttseddeldata fra Surofi

har blitt rapportert løpende og uten problemer

også gjennom 2012.

Rapportering av seddeldata til Fiskeridi-

rektoratet er under omlegging til ny plattform.

Denne endringen gjennomføres i løpet av 2013.

Mange kunder, både på kjøper- og fiskersiden,

etterspør mer utveksling av data elektronisk.

Dette er et arbeid som vil få ytterligere prioritet

utover i 2013 og en videreutvikling av våre

hjemmesider www.surofi.no, vil stå sentralt i å

forbedre grensesnittet mot våre brukere.

11. ORGANISASJON OG BEMANNING

Det er ikke gjort endringer i organisasjonen i

2012 og bemanningen er den samme. Beman-

ningsplanen er således fortsatt på totalt 12,6

årsverk, men på grunn av permisjon har den

faktiske bemanningen vært noe lavere.

Hele salgsavdelingen inngår i et rotasjons-

system for å sikre størst mulig fleksibilitet i

forhold til varierende behov gjennom ulike

sesonger og også for å gi variasjon i arbeids-

oppgavene. Alle salgskonsulentene inngår i

turnus med vakt utenom ordinær arbeidstid.

12. INFORMASJON OG MARKEDSFØRING

Surofi har i mange år vært en av hovedsponso-

rene for Den norske Matfestivalen i Ålesund.

Slik også i 2012. Målet er å bidra til en sterkere

profilering av sjømatnæringen under festivalen.

Rekrutteringsseminaret som Surofi arrangerer i

samarbeid med Aalesunds Rederiforening, Opp-

læringskontoret for Fisk og Møre og Romsdal

Fiskarlag har vært svært vellykket og har fått stadig

større oppslutning blant 9. klassingene i distriktet.

Surofi har også bidratt med råvarer til

andre festivaler i Ålesund i 2012. Dette bidrar

til å markedsføre god sjømat overfor et stort

publikum. Avtalen Fiskesprell, som har som

mål å fremme bruk av sjømat blant norske

barn og ungdommer, er fornyet for ytterli-

gere tre år, det vil si frem til 2015. Gjennom

avtalen, som er et samarbeid mellom Sjø-

matrådet, flere departementer og de norske

fiskesalgslagene, finansieres innkjøp av fisk

og fiskeprodukter som råstoff til svært mange

barnehager og til heimkunnskapstimene i

norske ungdomsskoler.

Surofi er en av stifterne av Klippfiskaka-

demiet, som ble åpnet i 2012. Formålet til

stiftelsen er å fremme og markedsføre norsk

mat fra sjø og land. Det er bygget et undervis-

ningskjøkken, som benyttes til restaurant- og

kokeopplevelser, eventmiddager og matkurs/

kompetanseformidling. Det har vært stor akti-

vitet i Klippfiskakademiet siden dette ble åpnet.

Surofi deltok i finansieringen av en film om

norsk klippfisk, som ble sendt på TV 2 i januar

2013. Filmen viste et bredt bilde av norsk klipp-

fisk både historisk, produksjon, markeder og

ikke minst anvendelser.

Avtalen om bedriftsmedlemskap og spon-

soravtale med Redningsselskapet ble videre

forlenget i 2012. Begrunnelsen for avtalen er

at Redningsselskapets virksomhet er av uvur-

derlig betydning for fiskere og andre som har

sitt yrke på havet.

D E N G J E L D E N D E O R G A N I S A S J O N S P L A N E N S E R S L I K U T:

A D M . D I R E K T Ø R

K ONTROLLANSVARLIGS A K S B E H A N D L E R

O P P G J Ø RO P P G J Ø R S -

A N V S VA R L I GR E G N S K A P S S J E F

S A L G S S J E F

S A L G S -K O N S U L E N T E R ( 6 , 6 )

68 69

KVANTUM I TONN RUND VEKT VERDI I 1000 KR PRIS KR/KG

fiskeslag 2011 2012 (+/-) (+/- %) 2011 2012 (+/-) (+/- %) 2011 2012 (+/-) (+/- %)

sei 96 310 77 913 -18 397 -19 % 860 787 710 291 -150 496 -17 % 8,94 9,12 0,18 2,0 %

torsk 48 595 50 217 1 622 3 % 632 684 589 564 -43 120 -7 % 13,02 11,74 -1,28 -9,8 %

hyse 31 978 31 243 -735 -2 % 299 995 283 788 -16 207 -5 % 9,38 9,08 -0,30 -3,2 %

blåkveite 4 528 4 274 -254 -6 % 121 200 98 331 -22 869 -19 % 26,77 23,01 -3,76 -14,0 %

lange 7 799 5 808 -1 990 -26 % 90 614 66 893 -23 721 -26 % 11,62 11,52 -0,10 -0,9 %

snabeluer 2 341 4 427 2 086 89 % 29 562 48 367 18 805 64 % 12,63 10,93 -1,70 -13,5 %

brosme 6 423 4 369 -2 054 -32 % 55 257 37 241 -18 016 -33 % 8,60 8,52 -0,08 -0,9 %

reke 663 769 105 16 % 11 023 24 182 13 159 119 % 16,62 31,45 14,84 89,3 %

krill 5 539 2 134 -3 405 -61% 43 479 20 676 -22 803 -52 % 7,85 9,69 1,84 23,4 %

uer 2 049 1 270 -779 -38 % 24 936 12 976 -11 960 -48 % 12,17 10,22 -1,95 -16,0 %

lysing 1 299 1 557 258 20 % 9 945 12 389 2 444 25 % 7,65 7,95 0,30 3,9 %

kveite 287 236 -51 -18 % 11 922 11 491 -432 -4 % 41,51 48,65 7,15 17,2 %

breiflabb 458 500 42 9 % 11 383 11 019 -364 -3 % 24,83 22,02 -2,81 -11,3 %

flekksteinbit 715 730 15 2 % 7 153 6 738 -415 -6 % 10,00 9,23 -0,77 -7,7 %

lyr 558 362 -195 -35 % 6 695 4 650 -2 045 -31 % 12,01 12,83 0,82 6,8 %

vassild 1 312 1 343 31 2 % 5 091 4 386 -705 -14 % 3,88 3,27 -0,62 -15,9 %

blålange 246 249 3 1 % 1 725 1 639 -86 -5 % 7,00 6,58 -0,42 -6,0 %

gråsteinbit 172 160 -12 -7 % 1 261 958 -303 -24 % 7,34 5,99 -1,35 -18,4 %

skjellbrosme 160 126 -33 -21 % 944 721 -223 -24% 5,92 5,71 -0,20 -3,5 %

blåsteinbit 214 171 -43 -20 % 929 553 -376 -40 % 4,34 3,23 -1,10 -25,5 %

annet 676 820 144 21 % 10 140 12 192 2 052 20 % 15,00 14,87 -0,13 -0,9 %

totalt fisk og skalldyr 212 323 188 680 -23 644 -11 % 2 236 724 1 959 045 -277 679 -12 % 10,53 10,38 -0,15 -1,4 %

biprodukt 4 997 4 162 -835 -17 % 65 982 54 747 -11 235 -17 % 13,20 13,15 -0,05 -0,4 %

verdi fisk og skalldyr 2 302 706 2 013 792 -288 914 -13 %

alger 41 274 22 617 -18 657 -45 % 7 811 4 291 -3 520 -45 % 0,19 0,19 0,00 0,3 %

totalt 253 597 211 296 -42 301 2 310 517 2 018 083 -292 434 9,11 9,55 0,44 4,8 %

HERAV FILÉTPRODUKTER

torsk 12 143 11 002 -1 141 -9,4 % 141 702 121 279 -20 423 -14,4 % 11,67 11,02 -0,65 -5,5 %

hyse 10 721 11 373 652 6,1 % 102 759 107 061 4 302 4,2 % 9,58 9,41 -0,17 -1,8 %

sei 9 274 8 995 -279 -3,0 % 90 736 80 082 -10 654 -11,7 % 9,78 8,90 -0,88 -9,0 %

totalt 32 138 31 370 -768 -2,4 % 335 197 308 422 -26 775 -8,0 % 10,43 9,83 -0,60 -5,7 %

OMSETNINGSSTATISTIKK 2012

Natt og dag, vinter og sommer er den over meg - denne dragen-de hjemlengsel etter havet.

HENRIK IBSEN

70 71

SHETLAND FRØYATRÆNA STOREGGA VESTERÅLEN RØST NORDKAPP VIKING

HJELMSØY SKOLPEN HALTEN SØRKAPP

72

SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG

Besøksadr.: Nedre Strandgate 4, 6004 Ålesund, Postadr.: Postboks 408, 6001 Ålesund

Tel 70 10 24 00, Fax 70 10 24 51 www.surofi.no

HA

VN

EVIK

FO

TO

: T

ON

Y H

ALL

, E

RLE

ND

VA

RT

DA

L O

G S

CA

NP

IX