senja som sjømatregionsenjanh.custompublish.com/getfile.php/2279877.1676... · 2021. 1. 29. ·...

Berg kommune

Lenvik kommune

Torsken kommune

Tranøy kommune

Senja som sjømatregion - Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner

3. mai 2013

1

RAPPORT

Rapportens tittel: Senja som sjømatregion –

Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner

Utgitt: Mai 2013

Utgitt av: Senja Næringshage AS

Oppdragsgivere: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner

Kontakt: Martin Lyngstad eller Gro Lamark

Postadresse: Pb. 117, 9305 Finnsnes

Rapporten kan bestilles hos: Senja Næringshage AS

(kan sendes på e-post som .pdf-fil)

Forfatter: Martin Lyngstad

Utgitt i samarbeid med: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner

Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i sjømatnæringen i sjømatregionen Senja. Verdien på fangst landet i sjømatregionen Senja utgjør 820 millioner kroner i 2011 og 700 millioner kroner i 2012. Utvalgte bedrifter hadde en omsetning på nærmere 2,7 milliarder kroner i 2011. Samlet sett kan en anta at disse bedriftene tilfører sjømatregionen Senja ca. 340 millioner kroner i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 530 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 350 registrerte fiskere i sjømatregionen Senja. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt ca. 900 personer innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i sjømatregionen Senja. Det er fortsatt en økende transport med trailer. Tallene i rapporten viser kun transport, verdiskaping og sysselsetting innen sjømatnæringen. Tungtrafikk langs vegene i Senjaregionen kan tallfestes til å være betydelig større hvis alle næringer i regionen belyses.

Fire norske emneord Fire engelske emneord

1. Fiskerinæringen 1. Fishery 2. Havbruksnæringen 2. Aquaculture 3. Sysselsetting 3. Employment 4. Transport 4. Transport

03.05.2013 Gro Lamark (s.) Martin Lyngstad (s.) daglig leder Senja Næringshage AS prosjektleder Senja Næringshage AS

2

Forord De fire Senja-kommunene ønsker å samarbeide om saker som har felles betydning for sjømatnæringen. Hver av kommunene har derfor besluttet å inngå et samarbeid om å oppdatere rapporten fra 2009 som gir en samlet status innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken. Kartleggingen skal brukes til flere områder som har betydning for fiskeri og havbruksnæringa i sjømatregionen Senja, og være et grunnlag for å etablere et samarbeid om saker som har felles betydning for sjømatnæringen og tilknyttede næringer. Vi ser et betydelig potensiale for at leverandørnæringen til sjømatnæringen kan få økt både sysselsetting, omsetning og verdiskaping i vår region. Formålet med utredningsarbeidet er å synliggjøre sjømatregionen Senja, og synliggjøre dette tyngdepunktet for alle beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå. Et annet mål er å viske ut noen grenser for å gjøre oss mer attraktive, og for å bli mer synlige hos de aktører som finnes både på flåtesida og markedssida. Dette skal gjøre alle kommunene og næringslivet sterkere. I tillegg vil de fire kommunene ta stilling til samarbeid på flere sjømatrelaterte områder, for eksempel infrastruktur og utviklingsmuligheter innenfor både sjømatnæringen og leverandører til sjømatnæringen. Sjømatnæringen er en betydelig næring i Norge, og Senja Næringshage AS har fått oppdraget med å oppdatere en felles dokumentasjon av betydningen av Senja som sjømatregion som omfatter kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. Rapporten skal brukes i ulike beslutningsprosesser, og som grunnlag til innspill i utarbeidelse av Nasjonal Transport Plan, og annet lokalt og regionalt planarbeid. De marine næringene er en vekstnæring som i verdens fremste sjømatnasjon spås en vekst fra dagens 90 milliarder kroner til 550 milliarder kroner i 2050. Sjømatregionen Senja vil fortsatt posisjonere seg for å være med på denne veksten. Ordfører Guttorm Nergård, Berg kommune Ordfører Geir-Inge Sivertsen, Lenvik kommune (sign.) (sign.) Ordfører Fred Flakstad, Torsken kommune Ordfører Odd Arne Andreassen, Tranøy kommune (sign.) (sign.)

3

Innholdsfortegnelse

Forord ...................................................................................................................................................... 2

Sammendrag ........................................................................................................................................... 4

1 Innledning ............................................................................................................................................. 5

1.1 Bakgrunn kommuner ..................................................................................................................... 6

1.1.1 Berg kommune ....................................................................................................................... 7

1.1.2 Lenvik kommune .................................................................................................................... 7

1.1.3 Torsken kommune ................................................................................................................. 7

1.1.4 Tranøy kommune ................................................................................................................... 8

1.2 Metode .......................................................................................................................................... 8

2 Vegnett og havner ................................................................................................................................ 9

2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT) ........................................................................... 12

2.2 Fiskerihavner .......................................................................................................................... 15

2.3 Andre havner .......................................................................................................................... 16

3 Bedrifter og arbeidsplasser ................................................................................................................. 17

3.1 Fiskerirelaterte bedrifter – antall ansatte ..................................................................................... 17

3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling ....................................................................................... 18

3.1.2 Utvalgte bedrifter – driftsinntekter og antall ansatte ............................................................. 19

3.1.3 Antall fiskere ........................................................................................................................ 21

3.1.4 Sysselsetting og pendling i sjømatregionen Senja ............................................................... 22

3.2 Fartøy/båter pr. kommune ........................................................................................................... 23

3.3 Tall over antall konsesjoner ......................................................................................................... 26

3.3.1 Konsesjoner og deltakende fartøyer ......................................................................................... 26

3.3.2 Oppdrettskonsesjoner .............................................................................................................. 26

3.4 Lakseslakterier ............................................................................................................................ 28

3.5 Logistikk ...................................................................................................................................... 29

3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune 2005-2012 ........................ 30

3.5.2 Fangst av laks og sjøørret .................................................................................................... 32

3.5.3 Transport .............................................................................................................................. 33

4 Ringvirkninger og verdiskaping fra sjømatnæringen i Senjaregion ..................................................... 35

Vedlegg: ................................................................................................................................................ 38

Kart .................................................................................................................................................... 38

Kilder ..................................................................................................................................................... 39

4

Sammendrag Samlet sett har et utvalg bedrifter i sjømatregionen Senja en omsetning på 2,7 milliarder kroner i 2011 – opp 1 milliard fra 2007. Det utgjør kr. 180000,- pr. innbygger i sjømatregionen Senja. Når en regner med både fiskere og produksjonsleddet i fiskerinæringen og havbruksnæringen, så er det rimelig å anta at det totalt er sysselsatt nesten 900 personer i tilknytning til sjømatnæringen i Senja. Sysselsatte innenfor sjømatnæringen i Senjaregionen genererer i tillegg ca. 630 årsverk i andre næringer. Verdiskaping i form av samlet driftsresultat (193 millioner kroner) pluss lønn (261 millioner kroner) fra utvalgte bedrifter i Senjaregionen er på 454 millioner kroner i 2011. I tillegg gir utvalgte bedrifter i sjømatregionen Senja en verdiskapning på 320 millioner kroner i andre næringer for 2011. I Troms var fangstmengden og fangstverdien etter landingskommune henholdsvis 409 000 tonn og 3,4 milliarder kroner i 2012. I kommunene i sjømatregionen Senja ble det totalt landet ca. 91 000 tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på ca. 0,7 milliarder kroner i 2012. Fartøy tilhørende kommunene i sjømatregionen Senja landet fisk til en verdi av 300 millioner kroner i 2012, ca. 43 % av den totale landingen i sjømatregionen Senja. Antall fiskere i sjømatregionen Senja holder seg stabilt rundt ca. 20 % av totalt antall fiskere i Troms, men har hatt en nedgang på ca. 80 fiskere fra 2007, til 320 fiskere i 2012. Sjømatregionen Senja har 186 fiskefartøy i 2012. Det er ca. 20 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i 2012, mot ca. 23 % i 2007. I sjømatregionen Senja er det sysselsatt ca. 126 personer innenfor produksjon av matfisk, og over 20 personer innenfor klekkerier/settefisk. I Troms i 2011 var 350 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk og ca. 50 personer innenfor klekkerier/settefisk. Det er 27 tillatelser for oppdrett i Senja-regionen, herav 3 tillatelser for settefisk. I 2012 var antall tillatelser for matfiskproduksjon av laks 95 i Troms fordelt på 18 selskaper, samt 11 tillatelser fordelt på 10 selskaper for settefiskanlegg. Senja-regionen har ¼ av akvakulturtillatelsene i Troms fylke. 3 anlegg for slakting av oppdrettet fisk av totalt 9 anlegg i Troms, er lokalisert i sjømatregionen Senja. Samlet sett har oppdrettsselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på 19000 tonn matfisk laks og 4.500.000 settefisk laks. Salmar Nord AS søker om å øke kapasiteten slik at de kan produsere 10 millioner settefisk. Innenfor fiskeforedling var det i 2010 24 bedrifter i Senja-regionen av totalt 94 bedrifter i Troms, og 618 personer sysselsatt av totalt 1438 personer i Troms – det vil si ca. 43 % av antall sysselsatte i Troms (tall for 2011/2012 er ennå ikke publisert). I 2012 er det identifisert en sysselsetting på over 530 personer i 27 utvalgte bedrifter i sjømatregionen Senja. Alle disse bedriftene generer transport inn og ut til bedriftene. Uttransport av fiskeprodukter på veg er økende. Antall vogntogekvivalenter har økt fra 2800 i 2008 til over 4000 i 2011.

5

1 Innledning På oppdrag fra Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner har Senja Næringshage AS utarbeidet denne rapporten som er en sammenfatting av følgende opplysninger fra disse kommunene – sjømatregion Senja;

Antall havner, fiskerirelaterte bedrifter, fartøy/båter pr kommune

Tall over antall konsesjoner og arbeidsplasser

Kart med beskrivelse

Logistikkmaterialer med hensyn på sesongens innvirkninger eller sesongvariasjoner (i tonn og vogntogekvivalenter)

Flyt av råstoff, varer og tjenester

Ringvirkninger med hensyn på arbeidsplasser i tilstøtende næringer Rapporten gir et lite tilbakeblikk og øyeblikksbilde av nå-situasjonen innenfor sjømatnæringen i Senja-regionen basert på statistisk tallmateriale fra 2005-2011/12, og tall hentet inn fra utvalgte bedrifter for 2012. Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy med samlet innbyggertall på 14773 pr. 01.01.2013, utgjør Senja-regionen og fylkets sterkeste sjømatregion. For forvaltning av og utvikling av kystnæringer, er godkjente kystsoneplaner en viktig premissgiver – alle kommunene i Senja-regionen er med i et 3-årig samarbeidsprosjekt for å utarbeide kystsoneplaner. Nord-Norge er den største sjømatregionen i Norge – målt i verdiskaping og årsverk, men skaper minst ringvirkninger i egen region. Dette har med hvor leverandørindustrien befinner seg rent geografisk, og hvordan sammensetningen av øvrig næringsliv er. For Nord-Norges del oppstår 29 % av ringvirkningene i egen region. Figur 1 Illustrasjon av norsk sjømatnæring (SINTEF 2012)

Den totale norske sjømatproduksjonen (fangst og oppdrett) var på rundt 3,4 millioner tonn i 2012. Mellom 35 % og 40 % av det tilgjengelige råstoffet blir bearbeidet i Norge før eksport. 95 % av all sjømat som produseres i Norge, eksporteres. Ca. 3 millioner tonn sjømat til en verdi på 51,6 milliarder kroner ble eksportert til om lag 130 land i 2012.

6

Norske fiskefartøyer leverte 2,1 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 14,1 milliarder kroner i 2012. Antall personer i Norge med fiske som hovedyrke utgjorde 9806 personer, og antall fiskefartøy var 6219. Omtrent 12500 personer har fiske som hoved- eller tilleggsyrke i Norge. Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten var 22 % i 2011, som er en markant økning fra 2010. Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009 og 16 % i 2010. Den langsiktige trenden viser en positiv utvikling i driftsmarginen for fiskeflåten i Norge. I Troms ble det landet 349 500 tonn fisk og skalldyr til en verdi av nesten 2,9 milliarder kroner i 2012. Det ble produsert 1,26 millioner tonn oppdrettsfisk i Norge i 2012, hvor 1,2 million tonn av dette var laks. Førstehåndsverdien i 2011 var 29, 3 milliarder kroner. Totalt var det 5430 ansatte i havbruksnæringen i 2011. Antall tillatelser i drift (matfiskoppdrett) er i dag rundt 1000 på landsbasis. Gjennomsnittlig driftsmargin på landsbasis for matfiskproduksjon gikk ned fra 32,9 prosent i 2010 til 16,7 prosent i 2011. Havbruksnæringen i Troms solgte over 110000 tonn laks og regnbueørret i 2011 til en førstehåndsverdi på 2,9 milliarder kroner. Det er 10 settefiskanlegg i Troms med en samlet produksjon på 16,2 millioner settefisk av laks og ørret i 2011 til en verdi på ca. 150 millioner kroner. I Troms var 348 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk (laks/regnbueørret) i 2011 og ca. 53 personer innenfor klekkerier/settefisk. Gjennomsnittlig driftsmargin for matfiskproduksjon i Troms og Finnmark var 17,3 % i 2009, 29,9 % i 2010 og 14,4 % i 2011. I Troms var driftsmarginen for settefiskanlegg 15,2 % i 2011, ned fra 16,2 % i 2010 og 26,4 % i 2009. Antall tillatelser for matfiskproduksjon var 95 i Troms i 2012. I tillegg 30 tillatelser for andre marine fiskearter, og 30 tillatelser for skalldyr. I Troms var det 9 godkjente lakseslakterier i 2012, herav 3 i sjømatregionen Senja. Slakteri- og foredlingsaktivitet gir 258 årsverk i Troms. Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med rundt 42500 sysselsatte fra 1995 til rundt 76500 sysselsatte i 2010. I Troms er sysselsettingen i disse næringene i samme periode redusert med nær 2850 sysselsatte, til 3580 sysselsatte i slutten av 2010. Fiskeindustrien sysselsetter betydelig færre i dag enn for få år tilbake. I løpet av de siste åtte åra er tallet på sysselsatte redusert med nærmere 3400, fra rundt 14000 i 2001 til ca. 10600 i 2010. Fiskeri- og havbruksnæringen er globale næringer hvor utviklingen påvirkes av internasjonale trender, og sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av blant annet økende internasjonal konkurranse.

1.1 Bakgrunn kommuner

Senja er Norges nest største øy med et areal på 1586,3 km². Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett ned i havet, fiskevær, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger bygder og småbruk. Øya har i underkant av 8000 innbyggere, og omfatter kommunene Berg, Torsken, Tranøy og ca. 60 % av arealet i Lenvik kommune. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Finnsnes i Lenvik kommune er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele Midt-Troms regionen, Senja inkludert. Finnsnes har i overkant av 4000 innbyggere (2012), men når man regner med tettstedet Silsand, har byen totalt ca. 5400 innbyggere. Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i Troms på 6020 km. Fiskeindustrien er dominerende på Senja, og spesielt Nergårdkonsernets anlegg i Senjahopen sysselsetter mange. Også Brødrene Karlsen på Husøya er en betydelig aktør. I Torsken kommune er det flere oppdrettsselskaper, lakseslakteri og fiskebruk som tar mot sild og hvitfisk. Høsten 2013

7

kommer Arctic Filet AS i gang med produksjon i Torsken. I Gryllefjord er Nergård Senja AS stedets hjørnesteinsbedrift med mange arbeidsplasser. På Stonglandseidet i Tranøy kommune er Troms Stamfiskstasjon AS etablert, samt Salmar Nord AS. På Rubbestad, ca. 3 km øst for sentrum av Vangsvik, er det tilrettelagt for landbaserte oppdrettsanlegg. Her har Senja Akvakultursenter AS etablert seg i 2012. Nord-Senja Laks AS og Nord-Senja Fisk AS i Botnhamn er også betydelige aktør innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Nygård på Finnsnes er kjent for sitt maritime miljø. Her ligger hovedkontoret til Refa Frøystad Group samt kjøpesenteret Refa Brygge. På fastlandet nord for Finnsnes, i Kårvikhamn, er rekefabrikken Stella Polaris AS en stor arbeidsgiver. Annen viktig industri som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, som spesialiserer seg på potet og potetprodukter, Nicopan AS og Solli Trappefabrikk AS i Sollia. På Skaland er det gruvedrift, hvor man utvinner grafitt. På fastlandet i Lenvik kommune i Finnfjord, ligger smelteverket Finnfjord AS. Alle disse bedriftene har betydelig inn- og uttransport av gods langs veiene. Alle kommunene tilhører en felles arbeidsmarkedsregion, med høy andel innpendlere til arbeidsplasser i egen kommune. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, da det gir innbyggerne større pendlingsmuligheter, og flere muligheter for valg av arbeidsplasser.

1.1.1 Berg kommune

Berg kommune (924 innbyggere 01.01.2013), er sterk på industri og sysselsetting innenfor fiskerinæringen. Sysselsettingen i fiske og fiskeindustri og offentlig tjenesteyting utgjør nesten tre fjerdedeler av samlet sysselsetting. Det er 0,28 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Næringstettheten (arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger) er relativt høy. Nyetableringsrate i Berg kommune i 2009-2010 er over 2 % for foretak med ansatte og 11 % for foretak uten ansatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon har økt i kommunen siden 2005, noe som skyldes økt utpendling til Lenvik og Torsken kommuner. Berg kommune hadde netto utpendling på 31 % av antall sysselsatte i 2010. Berg kommune har økt innpendlingsandel siden 2005. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 13 %. Berg kommune har hatt en tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom 2003-05 er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år over 40 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Berg kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 534.000,-.

1.1.2 Lenvik kommune

Lenvik kommune (11455 innbyggere 01.01.2013), har hatt relativt sterk vekst i sysselsettingen fra 2005, og er en av kommunene i Troms med bredde i sysselsettingen. Sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på ca. 7 % av andel sysselsatte i kommunen. Lenvik ligger på andreplass i Troms fylke målt etter næringstetthet, med 0,33 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Lenvik kommune hadde netto utpendling på 17 % av antall sysselsatte i 2010, mens andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 22 %. Lenvik kommune har den største nedgangen i arbeidsmarkedsintegrasjon i Troms fra 2005, hovedsakelig grunnet nedgang i utpendlingsandelen. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er 2 % i gjennomsnitt i 2009-2010, og ca. 18 % for foretak uten ansatte. Lenvik kommune har hatt vekst i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom 2003-05 er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år nesten 50 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Lenvik kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 80.000,-.

1.1.3 Torsken kommune

Torsken kommune (880 innbyggere 01.01.2013) er også sterk på industri og sysselsetting innenfor fiskerinæringen, hvor fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør over tre fjerdedeler av

8

samlet sysselsetting i kommunen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er nesten 40 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,28 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Torsken har høyest vekst av Troms kommunene i selvstendig næringsdrivende kvinner fra 2002 til 2007, men i 2010 var det ingen kvinnelige næringsdrivende utenom primærnæringene. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 14 %, mens netto utpendling i forhold til sysselsatte i kommunen er på rundt 19 %. Kommunen har økning i arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2005 grunnet økt innpendling, særlig fra Berg kommune. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er ca. 3 % i gjennomsnitt i 2009-2010, og ca. 16 % for foretak uten ansatte. Torsken kommune har hatt en tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom 2003-05 er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år over 50 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Torsken kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 799.000,-.

1.1.4 Tranøy kommune

Tranøy kommuner (1514 innbyggere 01.01.2013) har også stor bredde i sysselsettingen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på nesten 7 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,18 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Tranøy kommune hadde netto utpendling på 48 % av antall sysselsatte i 2010. Kommunen utpreger seg blant kommunene i Troms med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 26 %. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er nesten 2 % i gjennomsnitt i 2009-2010, og ca. 21 % for foretak uten ansatte. Tranøy kommune har hatt en tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom 2003-05 er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år over 40 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Tranøy kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 368.000,-. Tabell 1 Situasjon på arbeidsmarkedet 2009, 2010 og antall innbyggere pr. 01.01.2013

Kommune:

Inn-

byggere

01.01.2013

Andel

sysselsatte

fiskeri- og

havbruks-

næringen (og

landbruk)

2010

Arbeids-

plasser

privat

sektor pr.

innbygger

2010

Netto

utpendling

av antall

sysselsatte

2010

Arbeids-

plasser

dekket ved

innpendling

2010

Nyetablerings-

rate foretak

med ansatte

2009-2010

Nyetablerings-

rate foretak

uten ansatte

2009-2010

Berg 924 25,3 % 0,28 31 % 13 % 2,4 % 11,0 %

Lenvik 11455 7,1 % 0,33 17 % 22 % 2,0 % 17,9 %

Torsken 880 38,4 % 0,28 19 % 14 % 3,1 % 16,4 %

Tranøy 1514 6,7 % 0,18 48 % 26 % 1,7 % 20,9 %

1.2 Metode

Tall i rapporten er i hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrå, Fiskeridirektoratet sin statistikk og offentlige rapporter i henhold til oppgitte kilder. Det ble også sendt ut spørreskjema til utvalgte bedrifter innenfor sjømatnæringen i Senja-regionen, hvor det ble spurt etter mengde råstoff transportert inn per bil og båt, antall tonn ferdige fiskeprodukter transportert ut per bil og båt, antall tonn materiell transportert inn og ut per bil og båt, antall traileranløp og antall båtanløp. Det ble også spurt om antall sysselsatte i utvalgte bedrifter. På grunn av for lite utvalg i svarene er det valgt å ikke bruke informasjon fra bedrifter med hensyn på antall transport i sjømatregionen og sysselsetting. Basert på innhentet informasjon mener vi imidlertid at rapporten likevel gir et øyeblikksbilde av trafikken langs fylkesvegene i 2011, og antall sysselsatte i sjømatregionen Senja i 2011/2012. Rapporten er en oppdatering av rapport utgitt i januar 2009 – «Senja som fiskeriregion» - og er sammenlignbar med denne.

9

2 Vegnett og havner Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i Troms på 6020 km. Samlet lengde på europa- og riksvegnettet i Troms er 603 km. I Senjaregionen er det 0 km europa- og riksvegnett, mens fylkesveg omfatter 516 km (totalt fylkesveg i Troms 2908). Fra første januar 2010 overtok fylkeskommunene en betydelig større del av ansvaret for riksveier med tilhørende fergesamband. Tabell 2 Kystlinje og veglengder

Europaveg og Riksveg Fylkesveg Europaveg og Riksveg Fylkesveg

Berg 211 73 13 0 86

Lenvik 393 104 143 0 248

Tranøy 273 51 70 0 121

Torsken 192 19 42 0 61

Troms 6020 1783* 268 603 2908

lengde i kilometer

fom 20101tom 2009

lengde i kilometer

Kystlinje

totalt kmFylke/kommuner:

1 Fra og med 2010 overtok fylkene ansvaret for om lag 17 000 kilometer øvrig riksvei, som et ledd i forvaltningsreformen. *603 km er beholdt som riksveg f.o.m. 2010, 1180 km overføres til fylkesveg f.o.m. 2010.

De tidligere riksveiene på Senja er nå fylkesveger fra 2010. Hovedveien, riksvei 86 kommer via Gisundbrua fra Finnsnes, Sørreisa og Bardufoss. Den strekker seg tvers over øya fram til Torsken og Gryllefjord på "Yttersia". Fra Silsand går riksvei 861 nordover langs Gisundet til Gibostad og Nord-Senja. Sørover fra Islandsbotn går riksvei 860 til Stonglandseidet. Og langs Nordvestsiden av øya går riksvei 862 fra Straumsbotn i Berg, via Senjahopen til Botnhamn i Lenvik. Fv 232 Grunnfarnes-Svanelvmo, Fv 243 Flakstadvåg-Sifjordbotn, Fv 277 Husøy-Huselv og Fv 263 Kårvikhamn-Gisundbrua er også viktige samferdselsårer i Senja-regionen i tilknytning til fiskeritransporter inn på riksvegene og Ev 6, og videre transport til markedene. Riksveg 855 Buktamo-Finnfjordbotn er den tredje mest ulykkesbelastende vegstrekning i Troms målt i antall ulykker pr. km. i en fem-årsperiode, med 0,8 ulykker per kilometer. Ved Rv 86 innkjøringen til Finnsnes et det definert et ulykkespunkt (som er en strekning på maksimalt 100 m hvor det har skjedd minst 4 personskadeulykker i løpet av de fem siste årene), med 6 personskader ulykker. For Finnsnes arbeides det med finansiering av vegprosjekter med bompenger. Torskenpakken er igangsatt som beskrevet i rassikringsplan for riks- og fylkesveger i region nord. De fleste av 20 enkeltprosjektene ligger i Torsken kommune, men det er også noen i Berg, Tranøy og Lenvik kommuner fordi vegen mellom sør og nord i Torsken kommune går gjennom disse kommunene. Sjømatnæringen er avhengig av transport i flere ledd avhengig av produktets utviklingsfase fordi anleggene er lokalisert på ulike steder. Eksempelvis er det underdekning på smolt i Troms fylke, inkludert Senjaregionen. Transport av smolt kan gjennomføres både med brønnbåt og lastebil, men transport av levendefisk primært må foregå med brønnbåt. Fiskefor kan også transporteres både med lastebil og sjøveien. I rapporten «Ferskfisktransporter fra Norge til kontinentet» fra 2009 vises det til at både fersk og frossen fisk i all hovedsak transporteres med russiske og estiske transportører til markeder i øst Europa, og med norske og danske trailere til markeder i vest Europa. Andre transportmåter er jernbane fra Bodø/Narvik med omlasting i Oslo, og flyfrakt til Asia. Transport av fersk fisk fra nord med jernbane er økende. Hovedtyngden av eksporten av laks fra Troms synes å gå med bil fram til Narvik der den omlastes til tog. En andel går direkte til kontinentet med bil via grenseovergangene, eks. Kilpisjærvi. En av de viktigste flaksehalsene i Troms er ikke overraskende knyttet til standarden på de lokale vegene som knytter slakteriene til E6, samt standarden på deler av E6. En undersøkelse av lastebil, vogntog og semitrailer transporter ble gjennomført av Statens vegvesen i 2003/2004 – ” Næringstransporter i Region nord”. For transport ved transportlengde over 300 km dominerer vogntog og semitrailere. For

10

transport over 1500 km utgjør semitrailerne største delen. Gjennomsnitt transportlengde for de som er med i undersøkelsen er 750 km. Det er ”fisk” som transporteres lengst (ca1200 km). Trafikk med vogntog og semitrailere antas å kjennetegne trafikken på vegene i Senja-regionen med hensyn på transport av fisk, og vegstandarden er en flaskehals også i Senjaregionen. De fire kommunene har et omfattende vegnett med til dels stor andel av tungtransport til alle fiskerihavnene, lakseslakteriene og oppdrettsanleggene langs kystlinjen. Tungtransport på smale og kronglete veger på Senja med rasutsatte strekninger, og tunneler som ikke har kapasitet til møte mellom tungtransport og personbiler, medfører store utfordringer for både transport- og sjømatnæringen. Sjømatnæringen har krav om regularitet og forutsigbarhet for godstransport året rundt. Generelt er det beregnet at kostnader ved ras kan eks. variere fra kr. 2500 pr. time til kr. 87.000 pr. time avhengig av trafikkvolum og omkjøringsmuligheter. Økt sikkerhet, regularitet og fleksibilitet i transportene kan være en nødvendig forutsetning for videre satsning og omstilling i sjømatnæringen. Virkningen av veginvesteringer vil gi størst effekt når flaksehalser forsvinner, og det er et dermed et utviklingspotensial i Senjaregionen. Gjeldende Nasjonal transportplan er for perioden 2014-2023. Nasjonal Transportplan (NTP) setter rammebetingelsene for arbeid med stamvegnettet - rute 8a: E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger. Ruta har forbindelse med Finnsnes havn fra Ev 6 på Buktamo via Rv 855 til Finnfjordbotn, og derfra Rv 86 til Finnsnes. Inn til Ev 6 foregår all landbasert næringstransport fra produksjonsstedene ute på kysten i Senja-regionen, som i det alt vesentlige leverer fiske- og skalldyrprodukter. Fra Ev 6 fortsetter de fleste av disse transportene til utlandet via Ev 8 over Kilpisjärvi (rute 8b) og Ev 10 over Bjørnefjell, eller omlastes til ARE-togene i Narvik. Nasjonal Transportplan har en planperiode på 10 år, men revideres hvert 4. år. Et nytt satsningsområde fra Regjeringen å stimulere til overføring av gods fra veg til sjø. Det er øremerket tre milliarder kroner de neste ti åra til tiltak som skal gjøre sjøtransporten mer effektiv og konkurransedyktig. Planlagte investeringer i fiskerihavner i Troms og Finnmark er 600 millioner kroner de neste 10 årene, og 750 millioner kroner til ulike farledstiltak. Et av de særskilte regionale målsettingene i fylkesvegplan for Troms 2010-2019 er:

Videre utbygging og oppgradering av fylkesvegnettet slik at det dekker næringslivets transportbehov.

Fylkesvegplan for Troms 2010-2019 klassifiserer fylkesvegene i Troms: Kl. I: Høytrafikkveger. Denne klassen har veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) >1000. Veger der personbiltrafikken har et omfang som påvirker standardkrav ut over ren minstestandard. Kl. II: Viktige fylkesveger for næringstransporter. Klassifiseringen av disse vegene bygger i stor grad på de utredninger som Troms fylkeskommune har foretatt i de senere årene om godsstrømmer og maritim infrastruktur i fylket, supplert med enkeltopplysninger om nye utviklingstrekk. Kl. III: Omfatter alle fylkesveger som ikke er nevnt i kl. I og kl. II. Se kapittel 2.1 for nærmere beskrivelse av årsdøgntrafikken på vegene i regionen. Det er registrert et samlet behov på om lag 5,8 milliarder kroner for å fjerne forfall og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Troms. Det største behovet er knyttet til vegoverbygningen med om lag 2,3 milliarder kroner. Det er et behov på om lag 990 millioner kroner knyttet til tunneler, herav tiltak i Sifjordura tunnel på Fv 232 med om lag 80 millioner kroner. Om lag 820 millioner kroner er knyttet til bruer og om lag 115 millioner kroner gjelder fergekaier, herav et behov ved Gryllefjord fergekai på Fv 86 med om lag 35 millioner kroner. Det er registrert behov for tiltak i alle tunnelene. I Senjaregionen er det 17 tuneller og rasoverbygg som har behov for tiltak. Det er også betydelige behov knyttet til drens- og avløpsanlegg med om lag 1,1 milliarder kroner og vegutstyr og miljøtiltak med om lag 530 millioner kroner.

11

Figur 2 Vegnett i Senja-regionen

Tabell 3 De viktigste fylkesveger for fiske- og havbrukstransportene i Senja-regionen - Fylkesvegplan for Troms 2010-2019 og antall vogntogekvivalenter (VTE) i 2008 fra rapport «Senja som fiskeriregion».

Vegstrekninger VTE 2008 Akkumulert VTE 2008

Fv 862 Senjahopen-Stønnesbotn 460

Fv 277 Husøy– Huselv 544

Fv 274 Botnhamn – Stønnesbotn 310

Fv 862 Stønnesbotn – X Fv 862/Fv 861 854 Fv 277 og Fv 274

Fv 861 – Silsand XFv 86 1314 Fv 862, Fv 277 og Fv 274

Fv 862 Skaland – Straumsbotn/XFv 86 12

Fv 243/232 – Svanelmo/XFv 86 258

Fv 860 Stonglandseidet – XFv 86 57

Fv 86 Torsken/Gryllefjord-Svanelvmo 618

Fv 86 Svanelvmo-Silsand 945 Fv 862, Fv 243/232, Fv 860, Fv 86

Fv 86 på Gisundbrua 2259 Fv 86 og Fv 861

Fv 263 Kårvikhamn - Finnsnes 635

Fv 86/Fv 885 Finnsnes- Finnfjordbotn – Buktamo XE6 2894 Akkumulert all trafikk

2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT)

Figur 3 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) Finnsnes-Silsand

Strekningen Buktamoen-Finnsnes har en ÅDT på mellom 2000 og 4000. Finnsnes og Silsand/Laukhella (Fv 855) har ÅDT fra 4000 til 8000 biler. Lokaltrafikk i Finnsnes sentrum gjør at tallet her stiger til mellom 8000 og 16000. På strekningen Finnsnes-Trollvik (Fv 263) er ÅDT mellom 2000 og 4000 synkende til mellom 500 og 1000 fra Trollvik mot Bjorelvnes. Det er en ÅDT under 500 fra Bjorelvnes til Kårvikhamn. Fra Silsand og nordover til Gibostad (Fv 861) ligger ÅDT mellom 1000 til 2000. Ved Ytre Laukhella (Fv 229) er ÅDT mellom 2000 og 4000, og mot Russevåg (Fv 227) er ÅDT under 500. Fra Vasshaug/Stormoen til Svanelvmo er ÅDT mellom 1000 og 2000.

Figur 4 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) nord-Senja

Figur 5 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) sør-Senja

Strekningen Lysnes-Gibostad har en ÅDT på mellom 500 og 1000. Trafikkmengden fra Gibostad (Fv 861) til Husøy (Fv 277)) og Senjahopen (Fv 862) tilsvarer en ÅDT på under 500. I Botnhamn er det lokalt en ÅDT på mellom 500 og 1000, synkende til under 500 i retning Laukvik/Huselv. På Strekningen Huselv – XFv 82 er det en ÅDT på mellom 500 og 1000. Vegen videre fra Senjahopen (Fv 862) mot Bøvær, Skaland (Fv 251) og Gryllefjord (Fv 86) har en ÅDT på mellom 500 og 1000.

Lokalt i Senjahopen er det en ÅDT på mellom 500 og 1000.

Figur 5 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) sør-Senja

Fra Laukhella mot Svanelvmoen og Vangsvik (Fv 860) ligger ÅDT mellom 1000 og 2000. Strekningen Svanelvmoen – Straumsbotn har en ÅDT på mellom 500 og 1000. Fra Stormoen til Vesterfjell er det en ÅDT på mellom 500 og 1000. Videre mot vest- og sør-Senja (Fv 232, Fv 243, Fv 221, Fv 223 og Fv 224), er ÅDT under 500. Lokalt i Gryllefjord er det en ÅDT på mellom 500 og 1000.

15

2.2 Fiskerihavner

Figur 6 Fiskerihavner

Om en definerer en fiskerihavn til å ha mottak og kaiplass for båter er det 9 fiskerihavner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner; En i Berg kommune: Senjahopen Fire i Lenvik kommune: Kårvik, Botnhamn, Husøy og Fjordgård Tre i Torsken kommune: Grunnfarnes, Torsken og Gryllefjord En i Tranøy kommune: Rødsand, men her er bare båthavn – ikke mottak

16

2.3 Andre havner

Figur 7 Andre havner

Kommunale trafikkhavner kjennetegnes ved at kommunen har et godkjent havnedistrikt, og stiller en infrastruktur til rådighet for betjening av allmenn sjøverts trafikk, primært nyttetrafikk som bidrar til gode transportløsninger for lokalt og regionalt næringsliv. Ingen havner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner har status som norske offentlige havner hos kystverket. Lenvik havn KF består av Lenvik havnedistrikt, som geografisk tilsvarer Lenvik kommune. I havnedistriktet er det 22 private og offentlige havner.

17

3 Bedrifter og arbeidsplasser

3.1 Fiskerirelaterte bedrifter – antall ansatte Figur 8 Antall bedrifter - fiske, fangst og fiskeoppdrett, og ansatte. 2006-2012

Figur 9 Antall bedrifter – produksjon av nærings- og nytelsesmidler. 2006-2012

Figur 10 Antall bedrifter innenfor transport. 2006-2012

Figuren viser at det i 2008 (3. kv.) var 235 bedrifter innenfor fiske, fangst og oppdrett, og 17 bedrifter innenfor produksjon av næringsmidler i Senja-regionen. I 2012 er det sammenlignbare tallet 194 bedrifter. Her kan en i tillegg til fiskere finne igjen de store betydningsfulle arbeidsgiverne i forhold til sysselsetting og omsetning innenfor sjømatnæringen i de fire kommunene:

- Tranøy kommune – Troms Stamfiskstasjon AS og Salmar Nord AS.

- Torsken kommune – Flakstadvåg Laks AS, Kvalitetsfisk AS, Torsken Havprodukter AS, Eidsfjord Sjøfarm AS, Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Nor Seafood AS og Nergård Senja AS.

- Berg kommune – Akvafarm AS Nergård Sild AS, Aksel Hansen AS og Coldwater Prawns of Norway AS, Mi Eiendom AS og Chitnor AS.

- Lenvik kommune – Nord Senja Fisk AS, Nord Senja Laks AS, Brødrene Karlsen AS, Brødrene Karlsen Sales AS, Akvaprins AS, Finnsnes Dykk & Anleggservice AS, Stella Polaris AS og Refa Frøystad Group AS.

Kapittel 3.1.2 viser utvalgte bedrifter med driftsresultat 2011, driftsinntekter 2009-2011 og antall ansatte. Antall ansatte varierer nok noe med sesongene det tas inn ekstra arbeidskraft - hovedsakelig i vintersesongen.

3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling Tabell 4 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilvirking m.v. innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke. 2005- 2010 Næringsundergruppe

Fylke/region

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Produksjon av

saltfisk, tørrfisk og

klippfisk

Berg 1 1 1 1 1 1 8 9 7 7 7 10 : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Lenvik 3 3 4 3 2 2 67 73 77 81 92 98 2 3 16 27 2 153 167 223 241 220 263 55 86 50 43 23 53

Torsken 2 2 2 1 1 1 14 10 10 3 4 5 : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Tranøy - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Senjaregion totalt 6 6 7 5 4 4 89 92 94 91 103 113 2 3 16 27 2 0 153 167 223 241 220 263 55 86 50 43 23 53

Troms 19 16 18 21 15 13 296 292 282 240 274 278 6 5 25 40 9 3 675 757 831 715 520 655 205 331 131 90 66 139

Frysing av fisk,

fiskefileter, skalldyr

og bløtdyr

Berg 1 2 2 2 3 3 41 55 53 57 148 133 : 8 : : 32 5 : 263 : : 505 541 : 87 : : 40 41

Lenvik 2 1 1 1 1 1 71 51 46 49 53 49 : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Torsken 1 1 1 54 48 59 : 6 : : 228 : : 27 :

Tranøy - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Troms 14 13 13 11 12 12 359 270 281 242 350 327 7 41 27 76 66 20 1089 1061 1063 1166 1397 1383 151 206 143 201 181 129

Bearbeiding og

konservering av fisk,

skalldyr og bløtdyr

Berg 2 3 3 4 5 6 49 64 60 66 157 146 : 9 2 29 32 6 : 310 300 404 552 584 : 130 22 57 41 51

Lenvik 6 5 6 5 5 5 140 126 125 132 149 158 5 7 22 31 38 8 496 376 424 497 466 514 99 121 57 85 58 88

Torsken 3 3 3 1 1 1 68 58 69 3 4 5 2 6 7 : : : 195 289 353 : : : 81 83 52 : : :

Tranøy - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Troms 53 49 52 55 48 47 841 711 715 613 752 719 21 46 52 122 112 40 2094 2024 2057 2047 2122 2260 420 639 314 314 314 312

Produksjon av

fiskehermetikk

Lenvik 1 1 2 9 : : : : : :

Senjaregion totalt 1 1 2 9

Troms fylke 1 1 2 9 : : : : : :

Slakting, bearbeiding

og konservering av

fisk og fiskevarer

ellers

Berg 1 1 2 2 2 3 : : : : : : : : :

Lenvik 1 1 1 1 1 1 2 2 1 2 2 2 : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Torsken

Tranøy - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Senjaregion totalt 1 1 1 2 2 3 2 2 1 4 4 5

Troms 10 20 21 23 20 21 186 149 152 131 126 105 8 0 0 6 11 11 330 206 163 166 202 205 64 102 40 23 67 41


Troms 96 98 104 110 96 94 1682 1422 1430 1226 1504 1438 42 92 104 244 198 74 4188 4048 4114 4094 4241 4503 840 1278 628 628 628 621

Bedrifter Sysselsetting Brutto investeringer

(Mill)

Produksjonsverdi

(Mill)

Bearbeidingsverdi i faktorpriser

(Mill)

19

3.1.2 Utvalgte bedrifter – driftsinntekter og antall ansatte

Tabell 5 Utvalgte bedrifter i Torsken kommune – driftsinntekter og antall ansatte Bedrift Torsken kommune Driftsinntekter % Lønn ansatte Lønn % Type Antall

NOK 1000 % NOK 100 2011 NOK 100 2011 ansatte

2011 2011 2010 2009 2011 2010 2009 2011

Eidsfjord Sjøfarm, avd. Kaldfarnes (Sortland) 15540 12,92 120295 172658 85137 100 4903 4970 3497 4,08 Matfisk og 9

(tall fra Roger Simonsen) skalldyr

Flakstadvåg Laks AS, Kaldfarnes/Husøy 35385 19,71 179548 238395 141058 100 10075 8749 8210 5,61 Matfisk og 13

skalldyr

Torsken Havprodukter AS, Torsken 257 0,40 63899 65212 43507 100 5128 5355 4471 8,03 Saltfisk, tørrfisk 8

og klippfisk

Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Torsken 2047 3,18 64308 77069 61352 100 11645 9616 9151 18,11 Matfisk og 30

skalldyr

Nor Seafood AS, Torsken 5685 10,55 53881 59583 39471 100 124 189 0 0,23 Oppdrett, 0

foredling/salg

Nergård Senja AS, Gryllefjord -6219 -2,90 214368 234193 197438 100 34509 29751 24820 16,10 Frysing, 74

fiskefileter mv

Kvalitetsfisk AS, Flakstadvåg 2 0,03 6980 6478 4226 100 6770 6259 4011 96,99 Bearbeiding 15

Konservering

Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter 149

Driftsresultat

Tabell 6 Utvalgte bedrifter i Tranøy kommune - driftsinntekter og antall ansatte Bedrift Tranøy kommune Driftsinntekter % Lønn ansatte Lønn % Type Antall


2011 2011 2010 2009 2011 2010 2009 2011

Troms Stamfiskstasjon AS, Stonglandseidet 1806 14,35 12588 12577 11806 100 2608 2250 2313 20,72 Yngel og 4

settefisk

Salmar Nord AS, Stonglandseidet 99778 18,35 543827 506438 407647 100 29468 26842 26232 5,42 Matfisk og 59

skalldyr


Driftsresultat

Tabell 7 Utvalgte bedrifter i Berg kommune - driftsinntekter og antall ansatte Bedrift Berg kommune Driftsinntekter % Lønn ansatte Lønn % Type Antall


2011 2011 2010 2009 2011 2010 2009 2011

Aksel Hansen AS, Senjahopen 983 1,48 66205 63722 43763 100 5116 3949 3218 7,73 Saltfisk, tørrfisk 9

og klippfisk

Akvafarm AS, Skaland 18450 32,50 56764 53298 51406 100 10009 9058 8198 17,63 Yngel og 16

settefisk

Nergård Sild AS, Senjahopen -5660 -3,07 184658 198062 198966 100 14916 14980 18586 8,08 Frysing/bear- 8

beiding av fisk

Chitinor AS, Senjahopen -890 -19,05 4673 5274 3657 100 1719 1433 859 36,79 Konservering 4

Coldwater Prawns of Norway AS, Senjahopen -2814 -1,61 174873 - - 100 14602 - - 8,35 Frysing/prod. 31

Mi Eiendom AS, Senjahopen -102 -2,94 3468 4803 5418 100 1200 1512 1740 34,60 Rep./vedl. 5

skip og båter

Senja Samdriftskontor AS, Senjahopen 178 9,84 1809 2301 2052 100 1248 1281 1240 68,99 Regnskap og 2

konsulent

Maritime Management And Technology AS 623 68,84 905 789 699 100 202 216 216 22,32 Rådgivning 0

Fiskeriservice Senja AS, Senjahopen 60 16,44 365 100 0 Handel, skips- 1

utstyr/fiskered.


Driftsresultat

20

Tabell 8 Utvalgte bedrifter i Lenvik kommune - driftsinntekter og antall ansatte Bedrift Lenvik kommune Driftsinntekter % Lønn ansatte Lønn % Type Antall


2011 2011 2010 2009 2011 2010 2009 2011

Refa Frøystad Group AS, Finnsnes 31442 19,05 165065 176080 181842 100 31442 33242 36649 19,05 Produksjon av 71

tauverk og nett

Nord Senja Laks, Botnhamn 1790 3,05 58754 57288 81134 100 7193 6952 7949 12,24 Oppdrett og 16

skalldyr

Nord Senja Fisk AS, Botnhamn 2450 5,69 43047 6986 100 3657 802 8,50 Engroshandel 9

fisk og skalldyr

Brødrene Karlsen Sales AS, Husøy 224 0,25 88779 57084 49290 100 1210 600 350 1,36 Engroshandel 0

fisk og skalldyr

Brødrene Karlsen AS, Husøy 6937 3,54 196055 186030 151841 100 32236 28732 24546 16,44 Saltfisk, tørrfisk 87

og klippfisk

Senja Canning AS, Fjordgård -15040 -90,54 16612 13786 2742 100 4336 5752 1912 26,10 Hermetikk- 0

fabrikk

Finnsnes Dykk&Anleggservice AS 1850 28,58 6473 6084 2563 100 1685 1178 454 26,03 Dykkertjenester, 10

servicebåt

Senja Fiskehelsetjeneste AS, Finnsnes 18 1,60 1126 1050 1063 100 830 716 540 73,71 Veterinær- 2

tjenester

Stella Polaris AS, Kårvikhamn -1276 -0,37 341681 406646 413073 100 24503 25712 24402 7,17 Produksjon og 53

salg skalldyr

Akvaprins AS, Husøy -79 -32,51 243 100 0 0 Brønnbåt 0


Driftsresultat

21

3.1.3 Antall fiskere Tabell 9 Antall fiskere blad A og B - 2005-2012

Kommune 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Berg 64 59 61 56 56 56 47 41

Lenvik 252 230 233 239 233 235 205 208

Torsken 79 73 72 66 64 58 60 49

Tranøy 40 38 38 37 37 34 34 23

Senjaregion 435 400 404 398 390 383 346 321

Troms 2311 2193 2171 2127 2073 1948 1767 1515 Figur 11 Antall fiskere blad B 1983-2011

Antall fiskere er nedadgående i Senjaregionen. Tabellen viser at fra 2005 til 2012 er det ca. 110 færre fiskere i manntallet i Senja-regionen. I forhold til antall fiskere i Troms er forholdstallet stabilt i hele perioden. En person har rett til å stå i fiskermanntallet dersom vedkommende er fylt 15 år, bosatt i Norge, og arbeider om bord på fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. For blad B må man også ha en inntekt på minst kr. 100.000 på årsbasis fra fiske eller fangst som er minst to ganger så høy som inntekt fra annet arbeid. Figur 12 Antall fiskere blad B 1983-2011

For å bli opptatt på blad A kreves at vedkommende ikke er fullt ut sysselsatt i annen næring, driver fiske yrkesmessig, og antas å få en inntekt av fiske oppgitt til beskatning på over kr. 50.000 samtidig som inntekter fra annet yrke ikke overstiger kr. 350.000

22

3.1.4 Sysselsetting og pendling i sjømatregionen Senja

Figur 13 Sysselsatte per 4. kvartal 2007-2011. I alt, alle næringer og alle sektorer

Tabell 10 Sysselsatte per 4. kvartal 2005-2011, etter arbeidsstedskommune og bostedskommune. Pendlingsstrømmer Senja-regionen

Bosteds- Arbeids- 2005 Ny 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kommune kommune Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte

personer personer personer personer personer personer personer

Tranøy Tranøy 408 416 394 390 393 350 326

Torsken 4 4 3 6 8 7 4

Berg 11 13 6 7 10 3 5

Lenvik 77 70 83 89 93 87 92

Torsken Tranøy 1 3 4 3 4 8 6

Torsken 376 366 372 353 359 356 335

Berg 5 13 17 12 25 26 3

Lenvik 11 20 18 17 15 12 12

Berg Tranøy 2 2 2 5 3 4 3

Torsken 1 1 3 4 0 0 0

Berg 359 364 385 405 379 332 386

Lenvik 12 14 21 31 24 23 34

Lenvik Tranøy 199 207 226 228 225 223 231

Torsken 18 24 29 25 24 28 28

Berg 52 25 38 36 40 49 35

Lenvik 4127 4240 4375 4445 4511 4452 4548 Av tabellen ser en at en relativt en stor andel av sysselsatte personer i Tranøy kommuner arbeider i Lenvik kommune, samtidig som Tranøy kommune har stor innpendling fra Lenvik kommune. Pendlere i utvalgte bedrifter: Salmar Nord AS oppgir at 5 personer er ukependlere. Stella Polaris har 44 dagpendlere og 1 ukependler. Wilsgård Fiskeoppdrett AS har 4 dagpendlere. Flakstadvåg Laks AS har 6 dagpendlere.

23

3.2 Fartøy/båter pr. kommune

Figur 12 Registrerte fiskefartøy, etter kommuner og fylke. 2005-2011

Senja-regionen har 23 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i perioden 2005-07. Fra 2008 er andelen redusert til ca. 20 % med 185 båter i 2011. Trenden er en nedgang i antall fiskefartøy i alle kommunene. Nedgangen kan ha sammenheng med innføring av strukturkvoteordningen i fiskeflåten fra 2004 og kondemneringsordningen fra sommeren 2003 for å redusere overkapasitet og bedre lønnsomheten. Adgangen til å tildele strukturkvote gjelder fartøy med en hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 27,9 meter. Det er imidlertid ikke mulig å overføre kvoter mellom fartøygrupper 11-14,9 meter, 15-20,9 meter eller 21-27,9 meter, med visse unntak. Strukturkvoteordning innebærer at fartøyeier kan kjøpe fartøy med fiskerettigheter for å samle flere fiskerettigheter (kvoter) på sitt eksisterende fartøy. En slik overføring medfører et styrket driftsgrunnlag for det gjenværende fartøy. Det innebærer at 80 % av kvotegrunnlaget fra avgivende fartøy kan overføres til eksisterende fartøy, mens 20 % trekkes inn og refordeles på alle fartøy i vedkommende fartøygruppe. Fartøyet som fiskerettighetene hentes fra skal tas permanent ut av fiske og destrueres. Kondemneringsordning fungerer slik at det etter søknad utbetales et kondemneringstilskudd til fartøyeier som velger å ta fartøyet permanent ut av fisket, og samtlige fiskerettigheter knyttet til fartøyet opphøres. Disse rettighetene fordeles så til gjenværende fartøy i den reguleringsgruppen som det uttatte fartøyet tilhørte. Ordningen gjelder fartøy med hjemmelslengder under 15 meter. Fiskeri- og kystdepartementet har i 2009 evaluert strukturkvoteordninga for fiskefartøy mellom 11 og 15 meter. Noe av konklusjon var;

Strukturkvoteordningen har gitt svært små omfordelingsmessige konsekvenser på kommunenivå.

Strukturkvoteordningen har hatt mye større effekt enn kondemneringsordningen for denne gruppen.

At gruppen av fartøy med hjemmelslengde 11-15 meter per i dag er mindre strukturert enn gruppen med hjemmelslengde 15-21, kan være et tegn på at målet om varsom strukturering så langt har vært vellykket.

Fartøy med deltakeradganger med hjemmelslengde 11-15 meter har hatt forholdsvis minst reduksjon både i Troms generelt og i Senjaregionen. Fra 2005 til 2011 har Berg en reduksjon i antall båter på 20 stk. samlet sett. Nedgangen er størst for båter opp til 10 meter med total nedgang på 20 båter, mens det er en økning på 1 båt mellom 10 og 15 meter.

24

Lenvik har en nedgang på 56 båter totalt i perioden, og har en nedgang på 54 båter under 10 meter. Torsken har en nedgang på 29 båter i perioden, herav 22 båter under 10 meter. Tranøy har fra 2008 en nedgang på 10 båter, alle under 10 meter. Totalt var det 300 registrerte båter i Senjaregionen i 2005, 276 i 2007 og 184 i 2011. I perioden er det en nedgang på 116 båter totalt, herav 108 båter under 10 meter, og 7 båter over 15 meter. Senjaregionen har prosentvis en større nedgang i antall båter enn totalt for Troms. Se tabellen under for detaljert oversikt. For å drive yrkesmessig fiske og fangst med merkeregistrert fartøy kreves det såkalt ervervstillatelse. I deltakerloven er det fastsatt krav om at ervervstillatelse bare kan gis til aktive fiskere. For å delta i deltakerregulerte fiskerier er det fastsatt krav om at eier er ført i fiskermanntallet.

Tabell 11 Registrerte fiskefartøy, etter lengde, fylke og kommuner. 2005-2012.

Verdier

SSBKODE KOMMUNENAAVN Lengdegruppe Sum av 2005 Sum av 2006 Sum av 2007 Sum av 2008 Sum av 2009 Sum av 2010 Sum av 2011 Sum av 20121)

1927 TRANØY 1. Under 10 meter største lengde 13 13 10 9 3 2 2 1

2. 10-10,99 meter største lengde 5 7 7 6 4 4 4 6


4. 15-20,99 meter største lengde

5. 21-27,99 meter største lengde 1 1 1 1

6. 28 meter største lengde og over

Totalt 1927 TRANØY 21 23 22 20 11 10 9 10

1928 TORSKEN 1. Under 10 meter største lengde 39 35 28 27 21 17 15 17





6. 28 meter største lengde og over 1 1 1 1 1

Totalt 1928 TORSKEN 62 55 50 47 40 36 32 33

1929 BERG 1. Under 10 meter største lengde 38 33 30 24 25 21 18 18





6. 28 meter største lengde og over 1 1

Totalt 1929 BERG 53 48 49 42 42 39 34 33

1931 LENVIK 1. Under 10 meter største lengde 104 100 88 79 76 65 48 50





6. 28 meter største lengde og over 2 1 1 3 3

Totalt 1931 LENVIK 164 161 155 143 136 123 110 108

TROMS - totalt 1. Under 10 meter største lengde 885 820 772 740 695 614 554 539





6. 28 meter største lengde og over 18 18 15 16 20 21 26 27

Totalt TROMS - totalt 1301 1239 1199 1158 1095 1006 936 919

Senjaregion totalt 1. Under 10 meter største lengde 194 181 156 139 125 105 83 86





6. 28 meter største lengde og over 3 1 1 0 1 1 5 5

Senjaregion totalt 300 287 276 252 229 208 185 184

26

3.3 Tall over antall konsesjoner

3.3.1 Konsesjoner og deltakende fartøyer

Tabell 12 Antall fartøy og tilhørende kvote, november 2012

Kvoter totalt (tonn): Berg Lenvik Torsken Tranøy Sum

Hyse 1040 3515 757 113 5425

Sei 2100 8106 2393 117 12716

Torsk 2924 10831 2243 389 16387

NVG-sild 486 5978 3386 0 9850

Kongekrabbe 0 2 0 0 2

Reke 0 104 0 0 104

Makrell 0 91 0 0 91

Sum tonn 44575

Antall båter totalt: 33 109 33 10 185

Antall båter med kvote: 15 57 16 3 91 I 2008 hadde 94 av 248 båter i Senja-regionen konsesjon med total kvote på ca. 55000 tonn fisk, og 26900 tonn ble landet av disse båtene. I 2012 hadde 91 av 185 båter en total kvote på 44500 tonn, og 37500 tonn ble landet av disse båtene.

3.3.2 Oppdrettskonsesjoner Figur 13 Oppdrettskonsesjoner

27

Tabell 13 Tillatelser i Senja-regionen

Berg

Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert

T BG0002 945 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 30.08.1985


T BG0004 2.500.000,00 STK Kommersiell Settefisk Laksefisk 22.04.1987


Total kapasitet: 2835 TN

Lenvik


T LK0003 945 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 19.08.1983

T LK0013 500 TN Kommersiell Matfisk Sei 04.05.1988


T LK0029 45 TN Slaktemerd Matfisk Laksefisk 24.02.2004



Torsken


T TK0001 945 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 11.08.1986






T TK0015 260 TN Slaktemerd Matfisk Laksefisk 30.06.2004

T TK0016 150 TN Slaktemerd Matfisk Laksefisk 01.07.2004




Tranøy


T TN0001 945 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 05.11.1981


T TN0003 2.000.000 STK Kommersiell Settefisk Laksefisk 25.04.1986




T TN0016 2.500.000 STK Kommersiell Settefisk Torsk 18.04.2007

T TN0017 780 TN Kommersiell Matfisk Laks 16.10.2012

Total kapasitet: 5505 TN Samlet sett har oppdrettsselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på 19000 tonn matfisk laks som er en økning på ca. 4500 tonn matfisk laks i 2009. Antall settefisk laks er den samme som i 2009 - 4.500.000 stk. settefisk laks. Norsk Marin Settefisk AS har tillatelse for å produsere 2.500.000 settefisk for torsk, og Troms Stamfiskstasjon AS 780 tonn stamfisk for laks i Tranøy kommune. Fra 2011 er det ikke lengere knyttet bestemmelser til produksjon av antall smolt. Det er nå bestemmelser knyttet til rammer for vannforbruk, utslipp med videre som bestemmer produksjonskapasiteten.

28

Antall akvakulturtillatelser med eget tillatelsesnummer er totalt 27 sjømatregionen Senja (av totalt 143 i Troms) – 4 i Berg kommune, 5 i Lenvik kommune, 10 i Torsken kommune og 8 i Tranøy kommune. Hver tillatelse har i tillegg flere lokaliteter: 5 i Berg kommune, 9 i Lenvik kommune, 11 i Torsken kommune og 10 i Tranøy kommune inkludert Rubbestad på land. Akvaplan Niva AS har i 2012 etablert seg med en tillatelse til Senja Akvakultursenter AS på land på Rubbestad med formål å utvikle bærekraftig landbasert akvakultur, samt bidra til kommersialisering av konsepter avledet av dette. Det er et lakseslakteri i Botnhamn, et lakseslakteri i Torsken og et lakseslakteri i Flakstadvåg. MTB (maksimal tillatt biomasse) ble fra 1. januar 2005 det nye avgrensningssystemet for oppdrettskonsesjoner. MTB skal ivareta behovet for avgrensning av hensyn til miljø og helse. MTB setter en grense for maksimal biomasse i oppdrettsanlegget. Grensen vil slå inn på det tidspunktet på året biomassen er høyest. MTB pr. tillatelse i Troms er 945 tonn. Troms fylkeskommune har fra 01.01.2010 overtatt ansvaret for akvakulturforvaltningen i Troms. I 2011 ble det gitt anledning til å øke biomassen med 5 % av tidligere tillatte biomasse i sjøvann etter søknad. Det vil bli utdelt 45 nye laksekonsesjoner i 2013, benevnt som ”grønne laksekonsesjoner”. De blir ikke gratis for de aktørene som vil konkurrere om konsesjonene. Fordelingen av de 45 konsesjonene vil skje slik:

35 vil bli tildelt oppdrettere som samtidig ”innløser” en eksisterende konsesjon og forplikter seg til at også den innløste konsesjonen disponeres etter tilsvarende ”grønne” kriterier som konsesjonen som blir tildelt.

10 av disse 35 vil bli fordelt til Troms fylke til et fast konsesjonsvederlag på 10 millioner kroner for hver konsesjon. 5 av konsesjonene som tildeles i Troms blir reservert ”mindre aktører” – resten kan også tildeles større aktører.

Det skal i tillegg tildeles 10 nye grønne tillatelser over hele landet uten krav om innløsning.

3.4 Lakseslakterier

Etablering, drift, utvidelse, flytting og endring av drift ved lakseslakteri skal godkjennes av Mattilsynet. Slakting av laks er underlagt en rekke lover og forskrifter, og anleggene og produksjonen blir jevnlig kontrollert av myndighetene. Det er et lakseslakteri i Botnhamn (Nord-Senja Fiskeindustri A/S), et lakseslakteri i Torsken (Wilsgård Fiskeoppdrett A/S) og et lakseslakteri i Flakstadvåg/Kaldfarnes. Eidsfjord Sjøfarm AS sender fisken til Nordlaks på Børøya for slakting, og Salmar Nord AS sender laks nordover til Skjervøy og sørover til Frøya for slakting. Sysselsettingstall og omsetning for de tre lakseslakteriene i Senjaregionen for 2009-2011 ligger inkludert i tallene for selskapene i kap. 3.1.2. Totaleksporten av fisk hadde en verdi på over 51 milliarder kroner i 2012 med en mengde på 2,36 milliarder tonn. Nær 1 milliard tonn laks ble eksportert til en verdi på ca. 29,6 milliarder kroner. Ørreteksporten hadde en verdi på rundt 1,7 milliarder samme år. Dette er en økning på ca. 10 milliarder kroner fra 2008 for eksport av laksefisk.

29

3.5 Logistikk

Silde/lodde og torskefisket foregår til dels på samme tid av året. Sesongen for hvitfisk/torsk strekker seg fra november/desember til april/mai, mens sildefisken starter i august/september til februar. Seifisket strekker seg fra ettersommeren til oktober. Torsk er viktigste råstoff økonomisk, mens silda har også stort volum. Berg kommune har klart størst landing av fisk. Som en kan se av tabell 15 så landes det ikke fisk i Tranøy kommune. Berg kommune har høyest ilandføringsdel med ca. 3/4 av total mengde i Senja-regionen til en verdi på i underkant av 400 millioner kroner i 2012 fulgt av Lenvik kommune og Torsken kommune. Verdien på ilandført fangstmengde har økt betydelig siden 2007. Norske fiskefartøyer leverte totalt 2,34 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 11,9 milliarder kroner i 2007, mens tilsvarende tall i 2012 er 2,1 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 14,1 milliarder kroner. 7 % av dette ble landet av fiskere fra Troms i 2007, herav ca. 1 % av fiskere fra sjømatregionen Senja. I 2012 ble nesten 9 % av årets norske fangst landet av fiskere fra Troms, herav nesten 2 % av fiskere fra sjømatregionen Senja. Av total fangstmengde landet i Troms-kommunene i 2007 og 2012, så ble ca. 26 % landet i Senja-regionen, tilsvarende ca. 25 % av verdien av landet fisk i 2007 og 2012 i Troms-kommunene. I Berg kommune ble det landet 46000 tonn fisk i 2007 – det tilsvarer ca. 2 % av fangsten norske fiskefartøy leverte dette året. I 2012 ble det landet 63000 tonn fisk i Berg kommune, tilsvarende 3 % av fangsten norske fiskefartøy leverte dette året. Totalt utgjør fangsten i Senja-regionen etter landingskommune 93930 tonn fisk til en totalverdi på nesten 820 millioner kroner for 2011 – 33000 tonn mer enn i 2007, og til en verdi på 320 millioner kroner mer enn i 2007. I 2012 utgjør fangstverdien på fisk landet i sjømatregionen Senja nesten 700 millioner kroner – og ca. 30 000 tonn mer enn i 2007. Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009, 16 % i 2010 og 22 % i 2011. Hvis man legger til grunn en driftsmargin på 10 % i 2007, så utgjorde dette et samlet driftsresultat for fartøyene fra sjømatregionen Senja på ca. 23 millioner kroner i 2007. Hvis man i 2012 legger til grunn en driftsmargin på 15 %, så det utgjør et samlet driftsresultat for fartøyene i sjømatregionen Senja på ca. 45 millioner kroner. En del fartøy har leveringsplikt for hele eller deler av sitt kvotegrunnlag, som følge av konsesjonsvilkår og de generelle reglene i forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. En viktig intensjon med leveringsplikten er å sørge for at landanleggene får kontinuerlig tilgang på råstoff i store perioder av året hvor fisken ikke er tilgjengelig for kystflåten. Leveringsplikten skal søke å sikre jevn tilgang av ferdigvarer til markedet og stabil sysselsetting, gjennom jevne leveranser av råstoff til industrien - uavhengig av værforhold og fiskens sesongvandringer. Fartøy med leveringsplikt klarer bare i begrenset grad å dempe de svingningene som genereres av kystflåtens sesongmessige fiskerier. Fiskerne må fiske når fisken er på fiskefeltene.

3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune 2005-2012 Tabell 14 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og fangstarter 2005-2012

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Mengde (to nn) Verdi (1 000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1 000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1 000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1 000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1 000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1 000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1 000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1 000 kr)

Tranø y Fis k i a lt 1902 11085 1890 11789 1456 13091 637 9512 408 5092 464 4791 427 4676 469 4977

P elagis k fis k : : : : : : 0 0 0 0 0 0 0 0

To rs k o g to rs kearta r 554 5246 898 7152 827 9774 543 8050 330 3627 392 3270 388 3753 421 4003

Fla tfis k o g bo tnfis k 86 1122 78 1386 75 1843 85 1349 : : : 38 923 48 974

Djupvas s fis k 0 0 : : : : : : 0 0 0 0 0 0

Annan fis k, us pes ifis e rt : : : : : : 0 0 0 0 0 0 0 0

Skaldyr o g blautdyr 0 0 0 0 0 0 : : : : : : 0 0

To rs ken Fis k i a lt 5972 49688 3128 27805 2702 25916 5944 36476 7901 29294 9661 37095 8554 51316 7986 53609

P elagis k fis k : : : : 829 1742 4029 10833 6389 12606 6463 14605 5158 21360 3656 18299


Fla tfis k o g bo tnfis k 404 4964 224 3417 209 2748 : : 152 1964 : : : : 169 3231

Djupvas s fis k 0 1 : : : : : : : : 0 0 0 0

Annan fis k, us pes ifis e rt : : 0 11 : : 0 0 : : : : : :

Ska ldyr o g blautdyr 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Berg Fis k i a lt 2100 21646 2654 31732 2361 29428 2685 36875 3000 32063 3771 33399 3795 35721 5280 48888

P elagis k fis k 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 : : : : 529 2502


Fla tfis k o g bo tnfis k 204 2671 173 2589 171 2275 247 3041 166 2099 198 2802 111 1915 210 3653

Djupvas s fis k 1 3 2 10 1 5 1 4 0 3 1 3 : :

Annan fis k, us pes ifis e rt 0 0 0 23 0 15 0 0 : : : : 0 0

Skaldyr o g blautdyr 0 0 0 0 0 0 0 0 : : : : 0 0

Lenvik Fis k i a lt 27082 207555 23294 187312 20169 161795 17643 129682 16652 108948 20546 120082 21440 170993 23834 193996

P elagis k fis k 8110 30105 7174 21301 7997 18582 9027 21560 8383 17937 8375 19418 7537 36319 7128 37533


Fla tfis k o g bo tnfis k 947 11702 1093 15098 756 8171 922 9277 775 8882 1013 14450 922 13985 748 11684

Djupvas s fis k 0 1 2 8 0 2 : : : : 1 3 0 2 1 2

Annan fis k, us pes ifis e rt 7 0 8 100 0 128 2 : 0 0 1 1 0 0

Skaldyr o g blautdyr 3390 29081 204 2890 60 1620 : 0 : : 73 2230 71 2441 85 2908

Senja-regio nen to ta lt 37056 289974 30966 258638 26688 230230 26909 212545 27961 175397 34442 195367 34216 262706 37569 301470

Tro ms Fis k i a lt 158106 1118783 180341 1453894

P elagis k fis k 80318 202702 60145 298569

To rs k o g to rs kearta r 70720 824295 113113 1026044

Fla tfis k o g bo tnfis k 5279 60151 4886 77905

Djupvas s fis k 4 26 8 38

Annan fis k, us pes ifis e rt 19 261 5 100

Skaldyr o g blautdyr 1766 31347 2184 51238

31

Tabell 15 Fangstmengde, etter ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007-2012. Rundvekt i tonn Kommunenavn Fartøyland Totalt 2007 Totalt 2008 Totalt 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012

Berg Norske og utenlandske fiskere 45 751 59 350 79 633 79 004 65 451 62 764

Lenvik Norske og utenlandske fiskere 6 746 13 125 11 608 11 571 17 660 17 819

Torsken Norske og utenlandske fiskere 9 081 9 626 11 535 12 430 10 819 10 356

Tranøy Norske og utenlandske fiskere 1 0 0 0 0 0

Totalt Senjaregion Norske og utenlandske fiskere 61 579 82 101 102 776 103 005 93 930 90 945

Troms Norske og utenlandske fiskere 233 400 266 419 320 542 312 179 325 881 349 543 Tabell 16 Fangstverdi, etter ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007-2012. Verdi i tusen kroner Kommunenavn Fartøyland Totalt 2007 Totalt 2008 Totalt 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012

Berg Norske og utenlandske fiskere 320 460 335 598 366 377 432 707 491 008 385 697

Lenvik Norske og utenlandske fiskere 86 908 161 725 133 858 117 776 235 381 215 819

Torsken Norske og utenlandske fiskere 90 660 100 747 81 195 86 017 94 514 92 150

Tranøy Norske og utenlandske fiskere 0 0 0 0 0 0

Totalt Senjaregion Norske og utenlandske fiskere 498 028 598 070 581 430 636 500 820 903 693 667

Troms Norske og utenlandske fiskere 1 985 119 1 955 599 1 864 942 2 115 781 2 869 514 2 878 326

32

3.5.2 Fangst av laks og sjøørret

Tabell 17 Fangst av laks og sjøørret, sjøfiske (kg) – 2005-2012 Kommune/ 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

region/fylke Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst

Tranøy Laks 673 1787 1347 316 344 65 166 0

Sjøørret 21 9 0 0 5 0 0 0

Torsken Laks 4056 4504 4225 1746 4063 1466 2804 1460

Sjøørret 21 16 14 0 0 0 0 0

Berg Laks 152 0 0 0 0 0 0 0

Sjøørret 0 0 0 0 0 0 0 0

Lenvik Laks 12114 11769 13821 5954 3795 3277 5767 5433

Sjøørret 224 237 234 31 34 84 45 118

Senjaregionen Laks 16995 18060 19393 8016 8202 4808 8737 6893

Sjøørret 266 262 248 31 39 84 45 118

Troms Laks 37567 47731 46539 20143 17112 16029 24276 17880

Sjøørret 457 670 526 150 518 1096 212 322 Tabell 18 Fangst av laks, sjøørret og sjørøye i elv – avlivet fisk 2005-2012

Laukhelle (Lakselvvassdraget) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 3645 2499 2508 2560 1379 1503 1006 2304

Fangst i alt (stk) 3695 2264 2261 2064 1318 1256 1073 1652

Herav laks i alt (kg) 1076 733 668 990 272 336 172 1034

Herav laks i alt (stk) 359 250 190 237 118 165 80 329

Lysbotnvassdraget 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 1102 860 750 682 614 1200 969 1137

Fangst i alt (stk) 1119 779 669 522 401 610 710 699



Grasmyrvassdraget 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 447 275 250 366 246 236 325 601

Fangst i alt (stk) 404 258 255 247 224 238 381 786



Åndervassdraget 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 174 86 79 128 45 65 22 59

Fangst i alt (stk) 127 47 85 111 23 38 17 30



Vardnesvassdraget 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 86 105 73 25 24 123 4 0

Fangst i alt (stk) 158 197 136 38 39 143 5 0



Å-vassdraget (i Tranøy) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 30 126 64 16 3 8 4 1

Fangst i alt (stk) 63 271 151 40 12 21 9 4



Bunkanvassdraget 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 237 257 100 20 0 94 120 113

Fangst i alt (stk) 472 454 199 60 0 124 231 236



Ballesvikvassdraget 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 141 49 119 115 82 107 104 0

Fangst i alt (stk) 157 56 157 106 91 106 114 0



Finnsætervassdraget 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fangst i alt (kg) 137 168 114 93 118 118 168 120

Fangst i alt (stk) 140 150 104 79 105 115 188 127



33

3.5.3 Transport

Rapporten «Sjømattransportene i Troms og naboregioner 2011» gir for sjømatregionen Senja et øyeblikksbilde med hensyn på transport langs veiene i 2011. Transportutvikling AS multipliserer i sin rapport antall utgående biler med to for å gi et mest mulig reelt bilde av trafikkbelastningen på den enkelte vegstrekning. De tyngst trafikkerte fylkesvegene knytter sjømatregionen Senja til E6. Som figur 14 viser, ledes hovedstrømmen av trafikk over Gisundbrua via Finnsnes til Buktamoen via Fv 855. Tabell 19 under skal vise sammenlignende tall for 2008 og 2011 når det brukes samme strekninger og akkumulering som i 2008. Tabell 19 Sjømattransporter i Senjaregionen. Tall fra 2007/2008 (Senja Næringshage AS) og 2011 (Transportutvikling AS)

Vegstrekninger VTE 2008 Akkumulert VTE 2008 VTE 2011 - sammenligning i TU-rapport

Fv 862 Senjahopen-Stønnesbotn 460 1159

Fv 277 Husøy– Huselv 544 410

Fv 274 Botnhamn – Stønnesbotn 310 225

Fv 862 Stønnesbotn – X Fv 862/Fv 861 854 Fv 277 og Fv 274 1009

Fv 861 – Silsand XFv 86 1314 Fv 862, Fv 277 og Fv 274 1794

Fv 862 Skaland – Straumsbotn/XFv 86 12 -

Fv 243/232 – Svanelmo/XFv 86 258 367

Fv 860 Stonglandseidet – XFv 86 57 -

Fv 86 Torsken/Gryllefjord-Svanelvmo 618 707

Fv 86 Svanelvmo-Silsand 945 Fv 862, Fv 243/232, Fv 860, Fv 86 1074

Fv 86 på Gisundbrua 2259 Fv 86 og Fv 861 2868

Fv 263 Kårvikhamn - Finnsnes 635 1220

Fv 86/Fv 885 Finnsnes- Finnfjordbotn – Buktamo XE6 2894 Akkumulert all trafikk mot E6 4088 Tallene fra 2008 baserer seg på bedriftenes oppgitte tall for råstoff og materiell inn og ut. Antall VET i 2008 ble kalkulert som totalt antall tonn last inn og ut dividert på 20 tonn (fulle vogntog) pr. trailer som gir antall vogntogekvivalenter langs vegstrekningen. Eksempelvis strekningen Fv 263 Kårvikhamn-Finnsnes som utelukkende baserer seg på tall fra Stella Polaris AS. Sammenligner vi tallene fra 2008 med innhentede tall fra 2012 fra Stella Polaris AS, er antall VET 635 (12000 tonn) i 2008 og 650 (13000 tonn) i 2012. Samtidig har Stella Polaris AS nesten halvert sjøtransport av råstoff, produkter og materiell i 2012 sammenlignet med 2008. Figur 14 Kart - antall vogntogekvivalenter (VET) på vegnettet i Senja-regionen. Etter Transportutvikling AS, 2012

Husøy

Mefjordvær Senjahopen

Fv 252 Fjordgård 410 VTE

Fv 275 Fv 277

Fv 862 Fv 274 Botnhamn

1159 VTE Fv 862

225 VTE Kårvikhamn

Skaland Fv 862 Fv 861

1794 VTE Fv 263

Torsken/Gryllefjord Fv 86 738 VE Silsand 1220 VTE

707 VTE Finnsnes

Fv 232 367 VTE 1074 VTE2869 VTE 4088 VTE

Grunnfarnes/Kaldfarnes Fv 243 Fv 86

Finnfjordbotn

Flakstadvåg Fv 860 Fv 225 4088 VTE

Fv 221 Vangsvik Fv 855

Skrolsvik Stonglandseidet Buktamo

34

Transportutvikling har i sin rapport fra 2012 korrigert sine tall for å sammenligne med tall fra Senja Næringshage AS sin rapport fra 2009, og sammenlignende tall for Fv 263 Kårvikhamn-Finnsnes blir da 635 fra 2008 og 1220 fra 2011. Med variasjoner i fiske og fangst, etterspørsel med videre, så vil både produksjon og transport variere fra år til år. Men man kan trygt konkludere med at tungtrafikken på vegene i sjømatregionen Senja er økende fra år til år. De marine næringene er spådd en vekst fra dagens 90 milliarder kroner til 550 milliarder kroner i 2050. Skal sjømatregionen Senja ta del i denne veksten vil transportmengdene øke formidabelt langs vegene hvis ikke sjøtransporten blir valgt. Forbruket av hjelpestoffer som salt, paller, emballasje og lignende øker i takt med produksjonen. Transport av søppel, papiravfall og brukte/ødelagte paller ut, skjer med lastebil/trailer. Det samme gjelder en del varer ut – spesielt fersk fisk og reker. Planlagt vekst hos Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Salmar Nord AS vil medføre økt behov for transport. Salmar Nord AS planlegger å bygge ut settefiskanlegget i Jøvika i 2014 til 10 millioner smolt. Wilsgård AS sier de vil ha en vekst de neste tre år som også gir 25 % økning i transportbehov langs veiene i Senjaregionen. Coldwater Prawns Production AS vil øke produksjonen til to skift syv dager i uka. Aksel Hansen AS regner med en økning på 30 – 40 % i produksjon i 2013, noe som øker volumet på både råvarer, hjelpestoffer og emballasje inn og ferdigvarer ut. Flakstadvåg Laks AS utnytter ikke kapasiteten på lakseslakteriet fullt ut, de kan produsere 50 % mer. Høsten 2013 starter Artic Filet AS opp produksjon i Torsken med 13 nye arbeidsplasser i den gamle kassefabrikken. 06.12.2012 krever Fylkestinget i Troms at sentrale myndigheter kommer på banen på grunn av bekymring over vegsituasjonen: Samferdsel og veier er det mest elementære og viktigste av all infrastruktur i Troms i dag. Uten et godt tilbud på dette området, noe som er en forutsetning for likeverdige tilbud i hele fylket, rammes alle former for verdiskapning, beredskap, helsetilbud og mulighet for samhandling. Vi har mange eksempler på at dårlig samferdselstilbud medfører en negativ utvikling for næringsutvikling og bedriftsetableringer. Investering i samferdsel er en investering i verdiskapning og likeverdige tilbud. Troms har i dag flere tunge og viktige samferdselsutfordringer som det er påkrevd at sentrale myndigheter kjenner til, og aktivt bidrar til å løse. Noen av de viktigste er (utdrag):

Betydelig utfordringer knyttet til at Staten overførte ansvar for mange riksveier til fylket i 2010, med etterslep både på investering og vedlikehold.

Finansiering av vedtatte planer knyttet til Torskenpakken.

Forventede store utgifter til vedlikehold av bruer.

Staten må bevilge tilstrekkelig midler til riksveiprosjekter i fylket som står i forhold til total antall km vei og fylkets samlede betydning for verdiskapningen i landet.

Troms fylkesting vil også påpeke at fylket ikke har jernbane, og at dette medfører det økt slitasje pga. at en større andel av godstransporten går over vei. Dette må gi grunnlag for ekstra kompensasjon til fylket.

Et enstemmig fylkesting stilte seg bak dette.

35

4 Ringvirkninger og verdiskaping fra sjømatnæringen i Senjaregion Totalt utgjør fangsten for fartøy som har tilhørighet i sjømatregionen Senja 37578 tonn fisk til en totalverdi på 300 millioner kroner for 2012 – en økning på 70 millioner kroner fra 2007. Fartøy med tilhørighet i Lenvik kommune landet 23,8 tonn til en verdi av 194 millioner kroner – ca. 2/3 av verdien av landingene til fartøyene fra sjømatregion Senja. Hvis man legger til grunn en driftsmargin på 15 %1, så utgjør det et samlet driftsresultat for fartøyene i sjømatregionen Senja på ca. 45 millioner kroner for 2012. Tabell 21 Mengde, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke, 2012. Mengde i tonn Kommune Fartøyland Pelagisk fisk Torsk og torskeartet fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk Skalldyr og bløtdyr Annet og uspesifisert fisk Totalt

Berg Norske fiskere 529 4541 210 9 0 0 5289

Lenv ik Norske fiskere 7128 15872 748 1 85 0 23834

Torsken Norske fiskere 3656 4161 169 0 0 0 7986

Tranøy Norske fiskere 0 421 48 0 0 0 469

Totalt 11 313 24 995 1 175 10 85 0 37 578 Tabell 22 Fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke, 2012. Verdi i tusen kroner Kommune Fartøy land Pelagisk fisk Torsk og torskeartet fisk Flatfisk og bunnfisk Dy pv annsfisk Skalldy r og bløtdy r Annet og uspesifisert fisk Totalt

Berg Norske fiskere 2502 42733 3653 0 0 0 48888

Lenv ik Norske fiskere 37533 141869 11684 2 2908 0 193996

Torsken Norske fiskere 18299 32079 3231 0 0 1 53610

Tranøy Norske fiskere 0 4003 974 0 0 0 4977

Totalt 58 334 220 684 19 542 2 2 908 1 301 471 Totalt utgjør verdien på alle landinger i sjømatregionen 694 millioner kroner i 2012 (820 millioner kroner i 2011). Det er en økning på 200 millioner kroner fra 2007 til 2012. Kostnadene er den eneste faktoren fiskebedriftene kan påvirke. Kvoter, kronekurs, strømpriser og tilgang til likviditet er mer usikkert. Utvalgte fiskeri- og havbruksbedrifter omsatte (produksjonsverdi) for nærmere 2,67 milliarder kroner i 2012. Det utgjør kr. 180000,- pr. innbygger i Senja-regionen (totalt 14773 innbyggere pr. 01.01.2013). Dette er en økning på 1 milliard kroner sammenlignet med tallene fra 2007.

1 Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009, 16 % i 2010 og 22 % i 2011.

Det er identifisert en sysselsetting på over 540 personer i utvalgte bedrifter, herav 147 i den havbruksbaserte verdikjeden. I Senja-regionen er det registrert rundt 320 fiskere i manntallet. Når en tar med fiskere, produksjons-leddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt ca. 860 i sjømatregionen – en økning på ca. 60 personer fra 2007. Dette selv om antall fiskere er redusert med 80 personer i perioden, herav 40 personer på blad B.

36

Et fiskefartøy er et komplisert redskap med utstyr som blir produsert og vedlikehold, og er resultat av flere årsverk. I tillegg leveres det varer og tjenester til de ulike ledd i sjømatnæringen; emballasje, utstyr, reparasjoner, strømleveranser, utstyr, reklame- og markedsføringstjenester, havforsking/FoU-virksomhet, fiskeriadministrasjon, bank, forsikring, regnskapstjenester, varehandel generelt og lignende. Bedriftene og arbeidsplassene på land generer også flere arbeidsplasser. I 2010 skapte hvert årsverk i norsk sjømatnæring 0,8 årsverk i andre næringer (ringvirkninger) i Norge. Hvert årsverk i kjerneaktivitetene i den havbruksbaserte verdikjeden skapte ca. 1,4 årsverk i andre næringer i 2010. Hvert årsverk i kjerneaktivitetene i den fiskeribaserte verdikjeden skapte ca. 0,6 årsverk i andre næringer i 2010. Om vi benytter disse forholdstallene for 2011, skulle det tilsi at sysselsatte innenfor sjømatnæringen i Senjaregionen genererer 206 årsverk fra havbruk og 428 årsverk i fra den fiskeribaserte verdikjeden – totalt over 630 årsverk i tillegg til direkte sysselsetting på 860 personer. Sysselsatte havbruksbaserte verdikjede fra utvalgte bedrifter: 147 * 1,4 =206 Sysselsatte fiskeribaserte verdikjede fra utvalgte bedrifter: 393 * 0,6 =236 Sysselsatte fiskeribaserte verdikjede – fiskere i fiskermanntallet: 320 * 0,6 =192 Verdiskaping i form av samlet driftsresultat (193 millioner kroner) pluss lønn (261 millioner kroner) for utvalgte bedrifter i Senjaregionen er på 454 millioner kroner i 2011. Hver krone i verdiskaping i norsk sjømatnæring skapte kr. 0,70 i verdiskaping i andre næringer i 2010. Ved å bruke denne faktoren gir utvalgte bedrifter i sjømatregionen Senja en verdiskaping på 320 millioner kroner i andre næringer for 2011. Ved å bruke et annet eksempel fra Nord-Senja Fiskeindustri AS sitt regnskap for 2006, hvor det anslås at øvrig lokalt næringsliv mottar ca. 4 % av omsetningen i selskapet dette året, kan en ved å bruke 3 % på utvalgte bedrifters driftsinntekter, få et regnestykke som skissert i tabellen under. Samlet sett kan en, basert på pengestrømmen i eksempelet fra Nord Senja Fiskeindustri AS i 2006, anta at utvalgte bedrifter tilfører sjømatregionen Senja 340 millioner kroner i form av lønn (261 millioner kroner) til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv (80 millioner kroner). Det er en økning på 130 millioner kroner sammenlignet med tallene fra 2007 i rapporten "Senja som fiskeriregion fra" 2009. Nofima AS viser i sin rapport «Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms» fra 2012, at havbruksnæringen (ekskl. fiskerinæringen) i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken handlet for 60 millioner kroner i Senjaregionen i 2011 – det er eksklusivt innkjøp av fôr.

37

Tabell 23 Driftsinntekter og lønn ansatte 2011, utvalgte bedrifter. Ringvirkninger for lokalt næringsliv. Alle tall NOK 1000

Selskap 2011 Drifts- Lønn Lønn % Antall Næringsliv

Torsken kommune resultat inntekter ansatte ansatte lokalt - 3 %

Eidsfjord Sjøfarm, avd. Kaldfarnes (Sortland)* 15 540 120 295 4 903 4,08 9 3 609

Flakstadvåg Laks AS, Kaldfarnes/Husøy 35 385 179 548 10 075 5,61 13 5 386

Torsken Havprodukter AS, Torsken 257 63 899 5 128 8,03 8 1 917

Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Torsken 2 047 64 308 11 645 18,11 30 1 929

Nor Seafood AS, Torsken 5 685 53 881 124 0,23 0 1 616

Nergård Senja AS, Gryllefjord -6 219 214 368 34 509 16,10 74 6 431

Kvalitetsfisk AS, Flakstadvåg 2 6 980 6 770 96,99 15 209

Sum Torsken kommune 52 697 703 279 73 154 149 21 098

Berg kommune

Aksel Hansen AS, Senjahopen 983 66 205 5 116 7,73 9 1 986

Akvafarm AS, Skaland 18 450 56 764 10 009 17,63 16 1 703

Nergård Sild AS, Senjahopen -5 660 184 658 14 916 8,08 8 5 540

Chitinor AS, Senjahopen -890 4 673 1 719 36,79 4 140

Coldwater Prawns of Norway AS, Senjahopen -2 814 174 873 14 602 8,35 31 5 246

Mi Eiendom AS, Senjahopen -102 3 468 1 200 34,60 5 104

Senja Samdriftskontor AS, Senjahopen 178 1 809 1 248 68,99 2 54

Maritime Management And Technology AS 623 905 202 22,32 0 27

Fiskeriservice Senja AS, Senjahopen 60 365 0 1 11

Sum Berg kommune 10 828 493 720 49 012 76 14 812

Tranøy kommune

Troms Stamfiskstasjon AS, Stonglandseidet 1 806 12 588 2 608 20,72 4 378

Salmar Nord AS, Stonglandseidet 99 778 543 827 29 468 5,42 59 16 315

Sum Tranøy kommune 101 584 556 415 32 076 63 16 692

Lenvik kommune

Refa Frøystad Group AS, Finnsnes 31 442 165 065 31 442 19,05 71 4 952

Nord Senja Laks, Botnhamn 1 790 58 754 7 193 12,24 16 1 763

Nord Senja Fisk AS, Botnhamn 2 450 43 047 3 657 8,50 9 1 291

Brødrene Karlsen Sales AS, Husøy 224 88 779 1 210 1,36 0 2 663

Brødrene Karlsen AS, Husøy 6 937 196 055 32 236 16,44 87 5 882

Senja Canning AS, Fjordgård -15 040 16 612 4 336 26,10 0 498

Finnsnes Dykk&Anleggservice AS 1 850 6 473 1 685 26,03 10 194

Senja Fiskehelsetjeneste AS, Finnsnes 18 1 126 830 73,71 2 34

Stella Polaris AS, Kårvikhamn -1 276 341 681 24 503 7,17 53 10 250

Akvaprins AS, Husøy -79 243 0 0 7

Sum Lenvik kommune 28 316 917 835 107 092 248 27 535

Sum totalt sjømatregionen Senja 193 425 2 671 249 261 334 536 80 137

* tall fra Roger Simonsen. Øvrige tall fra purehelp.no.

Drifts-

Totalt omsatte utvalgte selskap i

Senja-regionen for nærmere 1,7

milliarder kroner i 2007.

Dette tilsvarer ca. kr. 116 000,- pr.

innbygger i de fire kommunene:

Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy.

38

Vedlegg:

Kart

Figur 15 Oversiktskart (fra fiskeridir.no)

39

Kilder Evaluering av strukturkvoteordningen for fartøy med hjemmelslengde 11-15 meter. Fiskeri- og kystdepartementet 2009. Ferskfisktransporter fra Norge til kontinentet. Transportstrømmer og utfordringer ved bruk av intermodale transportopplegg. Sib rapport 2/2009. Handelshøgskolen i Bodø. Fiskeridirektoratet – www.fiskeridir.no Fylkesvegplan for Troms 2010-2019. Troms fylkeskommune. Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms. Rapport 28/2012. Nofima AS. http://kart.kystverket.no/ http://kart.fiskeridir.no http://svvgw.vegvesen.no/http:/svvnvdbappp.vegvesen.no:7778/webinnsyn/anon/index http://www.lenvikhavn.no/ Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet ? Resultat av kartlegging. Statens vegvesen . Rapport nr. 183 – 2013. Norges sjømatråd - www.seafood.no/Markedsinformasjon/Statistikk/ Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 – med et utvidet leverandørperspektiv. Sintef Fiskeri og havbruk AS. Rapport A23113, 2012 Samferdsel og regional utvikling. Bistand til nasjonal transportplan 2014-2023: Arbeidsgruppe for regional utvikling. Møreforskning. TØI rapport 1106/2010 Sjømattransportene i Troms og naboregioner 2011. Transportutvikling AS. 2012 Statistisk sentralbyrå – www.ssb.no St. melding 22 (2012-2013): Verdens fremste sjømatnasjon. Fiskeri- og kystdepartementet. Stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023. Samferdselsdepartementet 2013. Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011. Troms fylkeskommune (Norut rapport 2011:7) Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring i 2010 – en ringvirkningsanalyse. Sintef Fiskeri og havbruk AS. Rapport A23089, 2012 Verdsetting av Nord-Senja Fiskeindustri AS. Mastergradsoppgave i økonomi og administrasjon. Karlstad, Terje A. og Espen D. Øverås (2008). Institutt for økonomi Norges fiskerihøgskole. Universitetet i Tromsø, mai 2008

http://www.fiskeridir.no/

http://kart.kystverket.no/

http://kart.fiskeridir.no/

http://svvgw.vegvesen.no/http:/svvnvdbappp.vegvesen.no:7778/webinnsyn/anon/index

http://www.lenvikhavn.no/

http://www.ssb.no/

senja som sjømatregionsenjanh.custompublish.com/getfile.php/2279877.1676... · 2021. 1. 29. ·...

Documents