Severdigheter og turtips i Nannestad kommune

2

Severdigheter

Nannestad bygdemuseum

Museet ble åpnet i 2007 og ligger sentralt i Midtbygda, ved siden av Biblioteket og

Servicekontoret. Historielaget har fått et moderne museum med mange gamle gjenstander og

flotte samlinger, takket være en unik gave fra Tore Solheim. Museet har en fast utstilling, og

varierende temautsillinger.

Nannestad historielag bruker museet til å utvikle sin interesse og aktivitet innenfor

lokalhistorien i bygda, og gir befolkningen mulighet til å bli kjent med sin egen historie.

Den mystiske Vigsteinen

På garden Vigstein nord for Kneppe i Moreppen, står den mystiske Vigsteinen. Litt lenger øst

er det flere gravhauger. Vig betydde på gammalnorsk: strid, kamp. Steinen kan være reist til

minne om en strid. Mye tyder på at stedet også kan ha vært gravplass for et større distrikt i et

småkongerike før vikingtiden. Det skal ha skjedd mystiske tildragelser i forrige århundre i

forbindelse med Vigsteinen. Fjerning av steinen betydde ulykke, ifølge et sagn. Den ble

likevel fjernet. Buskapen ble syk og flere dyr døde. En mystisk skikkelse påla bonden å sette

steinen på plass. Det ble sett lysglimt rundt steinen i flere netter etter at den kom tilbake på

plassen sin. Siden har vigsteinen fått stå i fred med sin mystikk og skjulte historie.

Råsjøen

Historien om skogssamfunnet er 300 år tilbake i tid. Området var en viktig arbeidsplass med

seter, skogbruk, egen kraftstasjon, skoghusvære og staller. I dag er stedet knutepunkt for

friluftsliv med sommer- og vinteraktiviteter.

Borhaugkampen

Ved garden Borhaug i Bjerke på nordsiden av den eldgamle ferdselsvegen mellom Nannestad

og Hadeland, ligger bygdeborgen Borhaugkampen fra folkevandringstiden (ca. 300-600

3

e.Kr.). Nannestadsokningene søkte tilflukt her når omstreifende folkegrupper plyndret og

herjet i bygda. De tok da med seg husdyr, fôr og mat opp i borgen. Oppholdet kunne vare i

lang tid. Ved angrep forsvarte de seg med rullestein og enkle våpen. Borhaugkampen er

skiltet fra Gamle Hadelandsveg.

Økrisetra

Økrisetra ligger på Romeriksåsen. En 7 km lang seterveg starter fra Økern gård. Økrivegen

(skiltet). Det er skiltet til gravrøyser, kølgroper og setertufter langs veien.

Gruvene ved Engelstadvangen

Bergverksaktieselskapet Norge hadde flere gruver i området ved Engelstadvangen i

Romeriksåsen. Forekomster av sink var kjent fra slutten av 1800-tallet. Gruvedriften startet i

1907 og opphørte i 1913, mye på grunn av første verdenskrig. På det meste arbeidet 150 mann

i gruvene.

Fritid

Landskapet i Nannestad er variert og gir gode muligheter for friluftsliv både sommer og

vinter.

Romeriksåsen/Nordåsen

Romeriksåsen ligger langs hele vestsiden av kommunen. Her finnes et rolig skoglandskap

med bølgende åser og med innslag av innsjøer. Romeriksåsen byr på rike muligheter for

friluftsliv sommer og vinter. Her finnes gamle setre, setervanger og ruiner. Gravrøyser fra

bronse- og jernalder, rester og kølmiler, kølgroper og slagg hauger fra jernutvinning med

myrmalm kan man også se. Fremfor alt – en allsidig natur med storlagen utsikt i alle

himmelretninger. Områdene er rike på både bær og sopp, og det er mange fiskevann.

Stier og veger gir fine turmuligheter sommerstid, og vinterstid gir stabile snøforhold og et

godt utviklet løypenett gode muligheter for skiturer. DNT har hytte ved Bekkestua, Råbjørn

og på Snellingen. Vinterstid er Råsjøstua og Bekkestua åpen for servering. I Nordåsen er det

flere merkede stier, mange fiskevann og elver. Her finner du Honsjøhytta og Marifjellhytta

som begge er åpne året rundt.

4

Fiske

Områdene i

Romeriksåsen/Nordåsen er rike

på små og store fiskevann. De

fleste vann har både ørret og

abbor. Leira har over 20

fiskearter.

Tangetjernet og Fløyta har

fiskerampe for rullestolbrukere.

Adkomst Tangetjernet:

Avkjøring til Sjonken fra

Åsvegen, veg opp mot Råbjørn

- skiltet.

Adkomst Fløyta: bomveg fra

Gamle Hadelandsveg - skiltet.

Turmuligheter

Bading

Lima i sørenden av Hurdalsjøen har en langgrunn badeplass velegnet for barn. Plassen har

toalettbygg. Det finnes flere fine badeplasser i Leira mellom Stråtjern og Hombledalen.

Lenger nede i elva ligger de beste badeplassene ved Krokfoss og Fossfossen. Stordammen i

Åsgreina har også badeplass.

Kano og båt

Leira er godt egnet for kanopadling på hele strekningen mellom Vålaug og utløpet. Kanoen

må bæres forbi en del av fossene i elva. Noen steder lager trær som henger ut i elva, en ekstra

utfordring.

Det er tilrettelagt for padling i Leira fra Hombledalen bru og ned til Krokfoss. Det er også

mulig å starte fra Eksvad bru (lengre syd), da unngår man de største strykene. Strekningen tar

omtrent tre timer å padle. Det kan være krevende å padle ved høy vannstand. Kanoen må

5

bæres noen ganger, men det er kun korte strekninger, og lett terreng. Husk godkjent

redningsvest.

I de sørlige delene av Leira er det mulig å bruke mindre båter.

Hurdalsjøen byr på gode muligheter for båtliv.

Sykkel på Romeriksåsen

Utgangspunkt: Øyungsvegen i Holter/Eltonåsen. Turen går langs skogsbilveg inn i Holter

almenning. Etter ca 10 km kommer man forbi Storøyungen, hvor det er fint å bade og fiske.

Derfra lett stigning opp mot Engelstadvangen. I området rundt Engelstadvangen er det rester

etter gruvedrift.

Hvis det er ønskelig med en kort sykkelrunde kan man ta til høyre like før Engelstadvangen

og ned Gruvelia. ”Veien” ned Gruvelia er bratt og dårlig slik at sykkelen må trilles i perioder.

To gruver kan sees fra veien.

Ønsker man en lengre tur – kan man sykle

mot Hakkim. Der er det flere fine hus og

hytter. Ved Hakkim er det to muligheter: for

de som vil sykle ekstra langt, ta vestover mot

vestenden av Råsjøen (forbi flere fine vann)

eller langs Råsjøen til østenden.

Man kan også sykle rett nordover fra Hakkim til Råsjøen – forbi flere idylliske vann med bra

fiskemuligheter.

Ved Råsjøen ligger ”Jaktslottet” og Råsjøstua – en serveringshytte i vinterhalvåret, Her

anbefales en liten stopp, men det er privat eiendom, så vis respekt. (Ønsker man en spesiell

opplevelse kan man ta kontakt med eier: Sissel og Thomas Fearnley).

For noen år tilbake ble filmen Bør Børson spilt inn her.

Videre ned til Bjertnessjøen (drikkevannskilde), langs vestsiden og forbi Sjonken til

Nannestad allmenning. Fylkesveien sørover mot Eltonåsen igjen. Turene er fine for

overnatting i telt.

Rundtur på sykkel i Maura:

Lang runde

Fra Maura sykler man vestover mot Roa/Lunner. Ta av fra Hadelandsvegen mot høyre

– Kvennsjøvegen, forbi Asakskogen (bomveg) og videre til Kvennsjøen. Det er en del

stigning forbi Kvennsjøen. Videre i lett terreng utover mot Øyangen og ned til

Sandsnesseter.

Fra Sandsnesseter er det to muligheter tilbake:

FV 120 langs Hurdalssjøen tilbake til Maura.

6

Skogsbilveg fra Sandsnesseter og sørover opp til Nordåsen (en del stigning) forbi

Dansehella ned til Maura sentrum. Begge ca 45 km.

Kort runde

Turen starter i Maura sentrum følger Holkebyvegen oppover forbi Sollia, Dansehella

og ned til Sandsnesseter. Derfra følger man FV 120 sørover langs Hurdalsjøen til

Stensgård kirke og sykler inn til høyre mot Pettersbråten. Da kommer man inn igjen på

FV 120 ved Herstua. Videre går turen vestover, tilbake til utgangspunktet i Maura

sentrum. Ca 27 km.

Vi henviser også til Skiforeningen sine nettsider for mange flere turtips på sykkel.

www.skiforeningen.no/marka/sykkel

Fotturer:

Raudfjellet/Bekkestua

Utgangspunkt: Øyungsvegen-Eltonåsen.

Turen starter på en liten skogsbilvei mot

Raudfjell (424 moh), hvor det er god utsikt fra

flere steder utover mot Nannestad, Gjerdrum

og Ullensaker. På den rette årstiden finnes det

vanligvis mye bær i dette området.

Skogsbilveien går ikke helt til toppen, men

man kan ta en avstikker på en sti opp hvis det

er ønskelig. Fra enden av veien fortsetter det

en sti nordvestover som treffer blåmerket sti.

Her tar man til venstre (vestover) og følger

blåmerkene til Bekkestua. Fra Raudfjell til

Bekkestua og videre er det småkupert fint

terreng. På Raudfjell har det tidligere vært

krigsvarde. Bonnmyra -Raudfjell - 3 km.

Bonnmyra - Bekkestua - 8 km.

Kringlervangen-Håkensbrenna-Økrisætra- Råbjørn

Utgangspunkt: Eskerud på Åsvegen ca. 1,5 km nord for Nannestad almenning (avkjøring til

Sjonken), 4,4 km syd-vest fra Bjørke kirke (langs fylkesvegen). Blåmerket sti fra fylkesvegen

ved Eskerud. Stien går oppover i lia (vestover). Etter ca 4 km kommer man til Kringlervangen

og etter 6,5 km til Økrisætra, hvor det er foretatt en omfattende restaurering av bygninger. Fra

Kringlervangen via Håkensbrenna til Økrisætra er det utsiktspunkt. Fra Økrisætra kan man

fortsette stien videre til Råbjørn eller ned til Vombakken. Her er det flere muligheter. Bruk

kart! Eskerud - Kringlervangen 4 km Eskerud - Råbjørn 9 km. Ekskerud - Økrisætra 6,5 km.

7

Rondanestien

På grunn av en beverdemning i Hæra og også ellers en del meget blaute partier langs Hæra,

legges Rondanestien gjennom Nannestad midlertidig. Dette for at brukere av stien skal slippe

ubehagelige opplevelser med vanskelig fremkommelighet på deler av stien. For å kunne bruke

litt tid på en eventuell ny rute gjennom Nannestad er det derfor laget en «kriseløsning».

Den nye traséen Grindaker-Nordmokorset beskrives her. Disse endringene gjør at

Rondanestien gjennom Nannestad blir ca. 5 km kortere.

Grindaker- Laumbkrysset (1800m). Videre rett frem på Breenvegen til gml. Morud skole

(1500 m). Sving til høgre og følg Vollaugvegen 550 m til RV 120, Nannestadvegen, ved

Coop X-tra. Derfra følger du gang/sykkelveg til venstre langs miljøgata i Maura 500 m til

rundkjøring og videre på gang/sykkelveg nordover langs Mauravegen mot Nordmokorset.

Etter 1100 er det slutt på gang/sykkelveger og en må derfor gå langs asfaltert veg 2700 m. Fra

Nordmokorset fortsetter en 300 meter mot Dal. Her kommer du inn på den opprinnelige

Rondanestien mot Eidsvoll grense.

Ravineområdet - Romerike landskapsvernområde

Opparbeidet P-plass 100 meter øst for Scandic Oslo Airport hotell – følg skilting.

Landskapsvernområdet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 01.11.85. Verneområdet er på

5000 dekar og ligger i kommunene Nannestad og Ullensaker. Her har elver og bekker skåret

seg dypt ned i løsmassene og laget et landskap med særlig markerte raviner. I 1993 ble det

åpnet en ca 5 km lang tursti gjennom deler av området. Stien følger en gammel kjerrevei fra

Mastejordet sør for flyplassen. Veien var i bruk inntil for 30-35 år siden, men var nesten helt

nedgrodd og lite farbar. Sommeren 1991 startet prosjekt ”Kulturlandskap i leirjordområder”,

et omfattende arbeid med å rydde en tursti gjennom deler av området. Stien går fra

Gardermoen til elva Sogna. Her er det opparbeidet en rasteplass. Herfra er det laget sti ned til

en minnelund og vrakrester etter en flystyrt 10. mai 1945, hvor 20 mann omkom. Stien

krysser Sogna to steder hvor det er bygget broer. Deler av stien går i bratte leirbakker. Det er

en stigning på 70 m opp og ned to ganger.

Det er en opplevelse å ferdes langs turstien fra tidlig vår til sen høst. Den gamle mosegrodde

løvskogen, bratte raviner, fuglekvitring, bregner, hvitveistepper om våren og elva Sogna gjør

turen til en eksotisk opplevelse. Det er utarbeidet informasjonsplakater i samråd med

Miljøvernavdelingen i Akershus fylkeskommune. Det er generelle opplysninger om

verneområdet, samt kulturhistorisk forhold, flora og fauna, samt kvartærgeologiske forhold.

Klofjell på Nordåsen

Utgangspunkt: Maura sentrum ved Esso bensinstasjon.

Sykkel eller bil til nordover Holkebyvegen til Honsjøhytta.

1. Honsjøhytta: Følge stien nordvestover ca 4 km fra Honsjøhytta på østsiden langs

Honsjøen til Kjønstadsetra. Det er fiskemuligheter i Honsjøen.

2. Storvikka. Blåmerket sti via Engersetra opp til Klofjell

3. Følg vegen rett fram ved grustaket til bommen 2 km nord for Dansehella. Veien går i

slak stigning til Kjønstadsetra ca 4,5 km.

4. Med sykkel fra Maura sentrum til Kjønstadsetra ca 12 km.

5. Med sykkel fra Sandsnesseter til Kjønstadsetra ca. 4 km. Videre er det rødmerket sti

opp til Klofjell. Fra Honsjøen og opp til Klofjell er det 200 m stigning.

8

Langerud

Mellom Langerud ved Åsvegen og Leira ved Låkefossen er det et spesielt kulturlandskap. Det

er karakteristisk ravinelandskap med bekke/elveskjæringer i leiravsetninger. Denne

landskapstypen er typisk for store deler av landbruksområdene på Romerike. I dette området

ser man fortsatt tydelige trekk av historisk beitelandskap. Det er ryddet en tursti i området.

Turstien går i gamle beitedyrstier fra Låkedal bru og følger elvebredden på vestsiden av Leira

ned til munningen av Rotua. Videre over en høy hengebru som er laget på grunn av stor

vannføring om våren. Leira har mange gode fiskemuligheter samt mange fine bade- og

rasteplasser!. Det er informasjonstavle ved starten i Låkedalen og ved nedgangen fra Åsvegen

ved Langerud. Skilt langs stien forteller om kulturhistorien og vegetasjonene.

Helleren-steinen

Helleren-steinen er en gammel delestein mellom Nannestad og Hadeland. Fra gammelt av

brukte folk og fe steinen til ly for uvær. Sti inn til steinen, ca 2 km, er merket fra

Hadelandsvegen – avkjøring på sørsiden av vegen, ved fylkesgrensen mellom Akershus og

Oppland.

Gardlimyra slipp-plass

Under krigen 1940-45 ble det sluppet våpen og utstyr fra allierte fly. En av disse slipp-

plassene ligger i Nannestad kommune på Gardlimyra nord for Aurtjern på Nordåsen. I 1992

ble det satt opp en minneplate på denne slipp-plassen. Det er også en hytte som står åpen for

overnatting. Adkomst er via Kvensjøvegen fra Kvernsjøen eller Gamle Hadelandsveg. Følg

Aurtjernsvegen vest for Stråtjern (bomveg) 3 km oppover til Aurtjern. Herfra er det merket sti

til Gardlimyra.

9

Jotunheimstien

Jotunheimstien strekker seg fra Oslo sentrum, gjennom marka, over fjellet, og helt til

Gjendesheim i Jotunheimen. Dette er en opplevelse for deg som liker å gå langt, men turen

kan like gjerne deles opp i etapper.

Hele ruta går innom 12 kommuner og tre fylker, og er 320 kilometer lang. Dette inkluderer

overnatting i 15 ulike hytter og i to lavvoer. DNT Oslo og Omegn, Hadeland Turlag,

Lillehammer og Omland Turistforening og Gjøvik og Toten Turlag har i skjønn forening lagt

til rette, slik at det er en berikende opplevelse å gå denne turen. Du følger i Henrik Wergeland

og Phillipe Pope sine fotspor fra 1832, da de gikk fra hovedstaden (den gang Christiania),

forbi Kvitningen, opp langs Mjøsa, og etterhvert innover mot Jotunheimen og Gjendesheim.

Beregnet tidsbruk på hele turen er 17 dager.

Bekkestua – Bruvoll

Deler av Jotunheimstien går i Nannestad kommune. Du kan starte fra Bekkestua i Holter sør i

Nannestad. Fra Bekkestua går du over Erpestadvangen, og rett vest til Storøyungen. Stien går

nå rett nord langs vannets østlige bredd. Etter ca 5 km kommer stien frem til Bjertnessjøen.

Bekkestua

Stien krysser elva fra Bjertnessjøen sør for sjøen. Til tider er det ca 20 cm vannstand i elva.

For de som ikke ønsker å vade anbefales det å gå rundt sjøen på veien: Når du kommer sørfra,

gå veien på vestsiden og nord for Bjertnessjøen til du finner merkingen til stiene igjen på

nordsiden av vannet.

I Nordenden av vannet passerer den gjennom Bjertnessetra, og passerer tett inntil selve

Rudskampen (585 m.o.h.) Hvis du har tid anbefaler vi varmt en tur om toppen. Den kan by på

flott utsikt over Romeriksåsene. Stien fortsetter over Mattismyra, og videre til østenden av

Råbjørn. Her skiller stien lag med Rondanestien og du må foreta et valg; Rondane eller

Jotunheimen. Vi antar at du skal til Gjendesheim i leveggen av Besseggen for å dyppe tærne i

Gjende. Da fortsetter du stien rett nord over en kolle ca 2 km til Ingelsrudsetra. Rett nord for

10

Breidsortungen knekker stien bratt av mot nordvest og du går inn i et småkupert landskap på

Nordsiden av vannet Store Snellingen. I det nordøstre hjørnet av vannet oppe på en topp

merket av på kartet som Snelligsrøysene kan vi finne levninger av gamle gravrøyser. Jamfør

Elisabeth Skjelsvik i Årbok for Hadeland antas disse å være fra så langt tilbake i tid som

yngre jernalder.

Har du tid anbefales et besøk i yngre

jernalders fotefar. Nord for vannet går stien

svakt sørvest og inn på tunet til Snellingen.

Her anbefaler vi en overnatting på denne

ubetjente koia, før turen går ned den gamle

kjerreveien rett nordvest mot Bruvoll, ca ½

times marsj fra Snellingen. Som en eventuell

kveldstur fra Snellingen, uten sekk, anbefaler

vi et besøk på Snellingshøgda som er et av de

beste utsiktspunktene i Romeriksåsene.

For andre turmuligheter henviser vi til turplanleggeren på www.ut.no