side 1 av 16

Søknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker

i henhold til Energilovens § 5-1

Varme- og kjøleleveransen på Fornebu/Lysaker/Lilleaker er basert på varmepumper og bruk av sjøvann som varmekilde.

Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2, 1338 Sandvika Telefon: 67 80 49 70 Dato: 2009-11-10

side 2 av 16

INNHOLD

1.  Sammendrag ................................................................................................................................... 3 

2.  Generelle opplysninger .................................................................................................................. 4 

3.  Kundegrunnlag ............................................................................................................................... 4 

4.  Beskrivelse av anlegget .................................................................................................................. 7 

5.  Tilknytningsplikt .......................................................................................................................... 10 

6.  Utbyggingsplaner / Fremdrift ..................................................................................................... 11 

7.  Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget .............................................................................. 12 

8.  Beredskap - Leveringssikkerhet ................................................................................................. 13 

9.  Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ..................................................................... 13 

10.  Private interesser ...................................................................................................................... 15 

VEDLEGG

1 Samfunnsøkonomisk beregning av fjernvarmeutbyggingen 2 Område, hovedtrasé og dimensjoner for fjernvarmenett

Utarbeidet av Bioen as

side 3 av 16

1. Sammendrag Fortum fjernvarme viser til tildelte fjernvarmekonsesjoner for Fornebu og Lysaker. Fortum fjernvarme har i kontakter med NVE og et vesentlig kundearbeid kommet frem til at man ønsker å søke fjernvarmekonsesjon for et større konsesjonsområde med flere varmesentraler. Fortum fjernvarme AS søker med dette om en samlet fjernvarmekonsesjon for fjernvarmeutbygging på Fornebu/Lysaker/Lilleaker i Bærum og Oslo kommuner i henhold til Energilovens §5.1. Aktuelle kunder er i hovedsak boliger, servicebygg, næringsbygg og lettere industri.

Fornebu nord, Telenor (eksisterende energisentral) • Sjøvannbaserte varmepumper (2 stk)

o Varmeytelse: 5 400 + 8 300 kW o Kjøleytelse: 8 000 + 10 200 kW

• Oljekjeler: 10 000 kW er installert 10 000 kW er en ny installasjon

Lysaker energisentral (eksisterende energisentral)

• Sjøvannbasert varmepumpe o Varmeytelse: 4 500 kW o Kjøleytelse: 3 500 kW

• Oljekjel: 10 000 kW

Rolfsbukta (ny energisentral)

• Sjøvannbasert varmepumper o Varmeytelse: 2 * 6 000 kW o Kjøleytelse: 2* 8 000 kW

• Oljekjeler: 2 * 13 000 kW

På Fornebu vil det bli ytterligere økning i produksjonskapasiteten som en følge av utbyggingen av boliger og næringsbygg. Bærum kommune har i reguleringsbestemmelsene for Fornebu, felt 4.1.c ”Hotell” regulert inn 1000 m² spesifikt til varmesentral. Fortum fjernvarme er i ferd med å inngå en avtale med IT-Fornebu vedrørende plasseringen av energisentralen i tilknytning til parkeringsanlegget for et nytt hotell bygg som planlegges her. Byggestart er satt til 2010. Forbruket av fjernvarme i området i dag er ca 60 GWh, dette forventes å øke med ytterligere 60 GWh i løpet av ca 10 ăr. Nye investeringer vil beløpe seg til ca 140 mill. kr Fortum fjernvarme AS søker om konsesjon for et område som er begrenset av Fornebuhalvøya, samt følgende gater: Prof.Kohts vei/Nordliveien/Solliveien, Vollsveien og Lilleakerveien. Det omsøkte fjernvarmekonsesjonsområdet ligger hovedsakelig i Bærum, men delvis i Oslo. Området er vist i vedlegg 2 – Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme. Bærum kommune og Oslo kommune har innført kommunal vedtekt for tilknytningsplikt innenfor de områder der NVE har tildelt en aktør fjernvarmekonsesjon.

side 4 av 16

2. Generelle opplysninger Navn: Fortum fjernvarme AS Org.nr.: 980 258 165 Adresse: Brynsveien 2, 1338 Sandvika Telefon/telefaks: 67 80 49 60 / 67 80 49 79 E-mail: firmapost@fortum.no Kontaktpersoner:

Navn: Claus Heen Atle Nørstebø Stilling: prosjekt ledere Adm. dir. Telefon: + 47 67 80 49 67 +47 67 80 49 66 E-postadresse: claus.heen@fortum.no atle.norstebo@fortum.no

2.1. Søkers virksomhet Fortum er Nordens største leverandør av varme og kjøling gjennom fjernvarmeanlegg og ved separate løsninger for industri og næringsliv. Fortum kan designe, bygge og drifte varme- og kjøleanlegg for nye, større bygg. Selskapet kan også overta og drifte eksisterende varmeanlegg og eventuelt bygge de om til mer miljøvennlige energikilder som biobrensel, spillvarme, gass eller ved å bruke varmepumper. Fortum fjernvarme AS bygger og driver varme- og kjøleanlegg for industri og større bygg samt fjernvarme- og fjernkjølenett.

Fortum har landets største varmepumpeanlegg som totalt omfatter seks varmepumper på til sammen 35 MW og er installert i anleggene Sandvika, Lysaker og Fornebu.

Det brukes sjøvann og avløpsvann som energikilder, og det leveres ca 120 GWh varme og 50 GWh kjøling. Fortum fjernvarme har meget høy kompetanse på planlegging og drift av varmepumpeanlegg. I Fortums anlegg på Lysaker og Fornebu benyttes sjøvann fra ca. 30 meters dyp, og dette er normalt kaldere enn fjernkjølevannet som kommer i retur.

2.2. Forarbeid Utbyggingen av fjernvarme på Lysaker ble påbegynt i 1990. Fjernvarme leveres fra sjøvannsbaserte varmepumper plassert i Lysaker (Strandkanten) energisentral. Energisentralen er integrert i eksisterende kontorbygg. Utbyggingen av fjernvarme/fjernkjøling på Fornebu startet i år 2000. Den første energisentralen (Fornebu Nord) er plassert som en del av Telenors sitt hovedkontor på Fornebu. Fortum fjernvarme har fjernvarmekonsesjon for Lysaker bevilget første gang av NVE 12.12.1988 og for Fornebu, bevilget av NVE 03.03.2000. Ønsket fra Mustad Eiendom på Lilleaker har medført at Fortum fjernvarme har bygget ut fjernvarmenettet fra Lysaker mot nord og til Lilleakerområdet som ligger i Oslo kommune.

3. Kundegrunnlag I forbindelse med realiseringen av en videre fjernvarmeutbygging er det gjennomført en grundig gjennomgang av kundegrunnlaget. Dette har medført et økt varmebehov og at det er behov for en ny energisentral for å møte kundenes behov. Forenbu er under utvikling, men utbyggingen tar lengre tid enn først antatt. Varmegrunnlaget i eksisterende fjernvarmesystem er per januar 2009 ca 27 GWh for Fornebu og ca 30 GWh for Lysaker/Lilleaker.

side 5 av 16

Fortum fjernvarme har dokumentert de utbygginger som er aktuelle de nærmeste 10 årene. Dette for å utvikle fjernvarmenettet på en samfunnsøkonomisk optimal måte. De områder som er aktuelle å utvikle de nærmeste årene fremgår av tabellen under. På grunnlag av oppvarmet areal er effekt- og varmebehov beregnede basert på grunnlag fra TEK-07. I den følgende tabellen fremgår aktuelle effekter og årlige varmebehov som er underlaget for fjernvarmekonsesjonssøknaden.

Tabell 1, Oppsummering av effekt og varmebehov

Bygg Effekt (MW)

Energi (GWh/år)

Fremdrift

Eksisterende fjernvarme Fornebu 18 27 Levering pågår Eksisterende fjernvarme Lysaker / Lilleaker 20 30 Levering pågår Ny fjernvarme Fornebu 28 48 Til 2020 Ny fjernvarme Lysaker / Lilleaker 11 19 Til 2016 Sum 77 124

Sammenlagret effektbehov 69

Totalt effektbehov for flere bygg som knyttes sammen i et varmesystem ligger lavere enn summen av effektbehovene for de enkelte byggene (sammenlagring). Dette fordi maksimalt effektbehov for de enkelte byggene opptrer på ulike tidspunkter. Ensartet bygningsmasse gir en høy sammenlagringsfaktor (0,9 - 1,0) og uensartet bygningsmasse gir lav sammenlagringsfaktor (0,7 - 0,9). For området er det antatt en sammenlagring på 0,9 hvilket medfør et totalt effektbehov på ca 69 MW.

I tabellen fremgår data for maksimal effekt og varmebehov hos kundene. Levering av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året.

3.1. Fornebu Kundegrunnlaget er basert på arealutnyttelsesplaner i kommunedeleplan 2 for Fornebu der videre utvikling av området er i hovedsak knyttet til nye utbygginger på området. Basert på status for utbygging og normtall på varme og kjølebehov i henhold til TEK 07 er potesialet for varme beregnet basert på de arealer og den fremdriften som er oppgitt i kommunedeleplanen.

side 6 av 16

Figur 1, Kart over Fornebu hentet fra kommunedeleplan 2.

I kommunedeleplanen er det nevnt et område for den fremtidige energisentralen, Rolfsbukta, se rød pil.

3.1. Lysaker / Lilleaker På Lysaker / Lilleaker pågår en kontinuerlig utbygging og der det oppføres nye bygg. Fortum fjernvarme har utført en vurdering av den videre utviklingen på området og der utbyggingen kan oppsummeres i følgende figur der varmebehovet er basert på normtall for varme i henhold til TEK 07.

Figur 2, Utvikling i fjernvarmeleveranse for Lysaker / Lilleaker

side 7 av 16

4. Beskrivelse av anlegget

4.1. Oppbygging av varmesentraler Investeringer knyttet til varmepumper er relativt høye, mens produksjonskostnaden er forholdsvis lav. For oljekjeler er det omvendt, med en relativt lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Det optimale er derfor å installere varmepumper som grunnlast slik at disse får en lang utnyttelsestid og dekker mesteparten av energibehovet. Oljekjeler installeres som toppeffekt og brukes kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis grunnlastenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten i oljekjeler er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av største varmepumpeenhet eller oljekjel (N-1). Tabell 2 Varmeproduksjonsenheter i fjernvarmesystemet

Kjeler Grunnlast Spiss/reserve Totalt Lysaker, eksisterende 4 500 kW 10 000 kW 14 500 kW Fornebu Nord (Telenor), eksisterende 13 700 kW 10 000 kW 23 700 kW Fornebu Nord (Telenor), ny enhet - 10 000 kW 10 000 kW Rolfsbukta, nye enheter 12 000 kW 26 000 kW 38 000 kW

Sum 30 200 kW 56 000 kW 86 200 kW Største enhet - 13 000 kW - 13 000 kW

Sum uten største enhet 30 200 kW 43 000 kW 73 200 kW

Totalt installert effekt med bortfall av største enhet på 13 MW medfør en tilgjengelig effekt på ca 73,2 MW for å dekke det beregnede effektbehovet på 69 MW.

Figuren under viser hvordan de ulike kjelene er tenkt bruk i ulike perioder av året. Det årlige forbruket av oljekjeler vil være maksimalt 5-10 % prosent av den totale varmemengden.

Figur 3, Varighetsdiagram fordelt på ulike varmekilder

side 8 av 16

4.2. Fornebu varme/kjølesentral Energisentralen i Telenors nye hovedbygg på Fornebu, Fornebu nord, ble oppført i nært samarbeid med Telenor og er integrert i bygningsmassen.

Figur 4 viser inngangen til Telenors bygg, med skorsteinene fra oljekjelen(e) innebygget i bygget.

I energisentralen er det installert følgende enheter: • Varmepumper med en varme effekt på 5400 kW + 8300 kW og

en kjøleeffekt på 8000 kW + 10200 kW. • En oljekjel på 10 000 kW • Det er satt av plass og installert skorstein for en oljekjel nr. 2 på 10 000 kW.

Det som er synbart fra utsiden er bare toppen av skorsteinene, øvrige installasjoner er plassert i underetasjen til bygget, hvorfra sjøvannsledningen går ca 270 meter ut i fjorden.

4.3. Lysaker varme/kjølesentral Varmepumpa som er installert på Lysaker er av samme fabrikat som varmepumpene i Sandvika, men av et noe mindre "format". Varmepumpen trekker varme fra sjøvannet for leveranse til fjernvarmenettet, samtidig som sjøvannet kjøler ned fjernkjølevannet. I sommersesongen kjøres varmepumpen for å produsere kjøling når det ikke lenger er tilstrekkelig med varmeveksling mot sjøvannet. Sjøvann hentes på 35 meters dyp, 400 meter fra land via en plastledning som ligger på sjøbunnen. I energisentralen er det installert følgende enheter:

• Varmepumper med en varme effekt på 3500 kW en kjøleeffekt på 4500 kW.

• En oljekjel på 10 000 kW Det er ikke aktuelt med noen nye installasjoner.

side 9 av 16

4.4. Rolfsbukta varme/kjølesentral Fortum fjernvarme er i forhandlinger med IT_Fornebu Eiendom om etablering av en ny energisentral i tilknytning til kjelleren/P-hus på et hotell som IT-Fornebu planlegger. Denne varmesentralen er plassert lengre sør på Fornebu og er en del av de nybygginger som kommer i området.

Energisentralen er regulert inn i Bærum kommunes planer for området og fremgår på arkitekttegninger under som er av hotellet. Tilsvarende som for energisentralene Lysaker og Forenbu nord så er planen å plassere varmepumper og oljekjeler i underetasjen på det nye bygget og det som synes er i prinsipp bare skorsteinen.

Figur 5, Fasade mot sjøen og der skorsteinen fremtreder midt i bilde.

Figur 6, Fasade mot Fornebupromenaden.

4.5. Fjernvarmenettet Det vil legges preisolerte fjernvarmerør og fjernkjølerør i fellesgrøft i mesteparten av traseen. For forsyning og innstikk til boligområdene er det ikke medtatt kjøling, men for alle næringsbygg er både ledning for varme og kjøling medtatt. Så langt det er mulig vil Fortum fjernvarme prøve å samordne utbyggingen med øvrige etaters utbygging, det være seg kommunen, fylkeskommunen, Vegvesenet, Hafslund Nett, Telenor osv.

side 10 av 16

Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 2. Fjernvarmeledningen består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og et med nedkjølt returvann fra kundene (retur-ledning). Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1 meter brede. Tilsvarende gjelder for fjernkjølerørene som plasseres ved siden av fjernvarmerørene.

Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, fortau og gateelementer sammen med øvrig infrastruktur og der grøftearbeidene i størst mulig grad vil bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer ulempene med fjernvarmeutbyggingen. Det antas at fjernvarmenettet inklusive kundesentraler for å tilknytte de aktuelle byggene kan bygges til en total kostnad på ca 60 MNOK. Varmetapet for traseen er beregnet til å utgjøre 8 % av årlig levert energi grunnet høy varmetetthet og godt isolerte rør.

4.6. Konsesjonsområde Konsesjonsområdet er begrenset av Fornebuhalvøya, samt følgende gater Prof.Kohts vei/Nordliveien/Solliveien, Vollsveien og Lilleakerveien. Dette er vist i vedlegg 2.

5. Tilknytningsplikt

Bærum kommune har vedtatt tilknytningsplikt for alle nye bygg og hovedombygginger i områder hvor det er fjernvarme. Tilknytningsplikten praktiseres i dialog med aktuell utbygger og Fortum fjernvarme AS, mens det er bygningsmyndighetene som eventuell gir pålegg om tilknytning med hjemmel i følgende bestemmelse i vedtekt til Plan- og Bygningsloven i Bærum kommune:

Figur 7, Utbygging av fjernvarme/fjernkjøling på Fornebu

Der tykke røret til venstre er søppelsug. Deretter kommer fjernkjølerør og fjernvarme

side 11 av 16

” Til § 66a”

Bygningsrådet kan kreve at bygninger som oppføres innenfor områder i Bærum som omfattes av konsesjon gitt etter lov om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, tilknyttes fjernvarmeanlegget

For konsesjonsområder i Oslo kommune så har Oslo kommune vedtatt følgende tilsvarende bestemmelse: ”Kommunen kan kreve at bygninger som oppføres innenfor områder i Oslo som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven, tilknyttes fjernvarmeanlegget.”

Fjernvarme selges til markedspris og det vil bli forhandlinger med den enkelte kunde. Fjernvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til det alternativ kunden selv kan etablere. Energiloven setter begrensninger for fjernvarmeprisen sammenlignet med elektrisk oppvarming slik at fjernvarme er konkurransedyktig med kundens alternativ. På bakgrunn av dette vil fjernvarmeprisen være gunstig økonomisk, praktisk og miljømessig for eksisterende og nye bygg.

6. Utbyggingsplaner / Fremdrift Prosjektet er bevilget støtte fra Enova i 2009. Utbyggingen av fjernvarmesystemet må tilpasses utbygging av øvrig infrastruktur og det er forventet at det skjer en gradvis øking av varmesalget fra de eksisterende ca 60 GWh/år til 120 GWh/år i løpet av 10 år.

Planlagt byggestart av den nye energisentralen er sommeren 2010 eller 2011 og med oppstart av varmelevering i løpet av 2012 eller 2013.

Figur 8, Antatt utvikling av fjernvarmesalget

side 12 av 16

7. Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget

Fjernvarmeutbyggingen har betydelig positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sammenlignet med alternative energikilder som er tilgjengelige lokalt.

7.1. Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Tabell 3 Investeringer

Investeringer

Utførte investeringer Lysaker/Fornebu, varmesentraler 90 MNOK

Utførte investeringer Lysaker/Fornebu, fjernvarmenett 128 MNOK

Investering i Rolfsbukta energisentral 80 MNOK

Nye fjernvarmeledninger 60 MNOK

Sum (ekskl mva og støtte) 358 MNOK

Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 10 øre/kWh. Dette tilsvarer 7,6 millioner kroner per år i 2020. Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet til 8 % av salget ved fullt utbygget fjernvarmesystem. Det er antatt at for produksjon av fjernvarme så brukes følgende brensel:

• Varmepumper, 90 % av varmen, til en pris på 45 øre/kWh og en virkningsgrad på 270 %. • Olje, 10 % av varmen, til en pris på 50 øre/kWh og en virkningsgrad på 88 %.

7.2. Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene i området er både eksisterende og nye bygg. Noen har både olje- og elkjeler mens andre har enten el- eller oljekjeler. Alder på installasjoner og de årlige driftskostnadene varierer mellom kundene. Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende: Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % oljekjel og 70 % elektrokjel for kunden:

Oljepris med rabatt og transport tillegg: 50 øre/kWh Kjelvirkningsgrad: 75 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kWh

Kraftpris med overføring og avgift: 55 øre/kWh Virkningsgrad elkjel : 95 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kWh

7.3. Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom.

side 13 av 16

Tabell 4 oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad

Oppvarmingsmåte Nåverdi kostnader

Differanse

A Fjernvarme basert på varmepumper 731 mill - B Kjelkraft med umiddelbar utkobling –

kombinert med 30 % energi fra oljekjel 925 mill +193 mill

Fra tabellen over fremgår den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for fjernvarme basert på varmepumper har en lavere nåverdi sammenlignet med de lokale løsningene. Fjernvarmeutbyggingen har dermed positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 1 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen.

I investeringene for varmepumpene ligger også investeringer i fjernkjøling, hvilket er et produkt som næringsbyggene er meget interessert i. Hvis man regner med investeringene i fjernkjølenettet og driftskostnad for kjøling sammenlignet med inntektene (kundenes alternativ kostnad) så kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten i fjernvarmeprosjektet til å øke betydelig.

8. Beredskap - Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Varmepumper har høy driftssikkerhet. Effektreserven i oljekjeler og varmepumper er så stor at de kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk. For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fjernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er meget uvanlig. Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. Fortum fjernvarme har bygget opp en driftssentral med kompetent driftspersonell i Sandvika for å drifte de energisentraler som man har i dag. Energisentralene har døgnkontinuerlig vaktberedskap, og i dag består virksomheten av fem personer som tar av seg driften; i tillegg inngår ytterliggere to personer i vaktstyrken. På kontoret som er lokalisert i Sandvika er det i 2009 ansatt i alt13 personer. Fortum fjernvarme har lager med reservedeler for raskt å kunne reparere de feil som kan opptre i anleggene.

9. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

9.1. Bærum og Oslo kommune Bygging av varmesentraler krever et nært samarbeid med kommunen når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Fortum fjernvarme har i dag et positivt samarbeid med Bærum kommune og Fylkeskommunen der foreløpige ideer og løsninger blir presentert og diskutert.

9.2. Utslipp til luft og vann Energisentralene oppfyller de krav som til enhver tid er gjeldende for slike anlegg når det gjelder sikring av kuldemedium og emisjoner fra oljekjeler.

9.3. Støy fra utbygging og anlegg Under byggeperioden kommer det til å bli en del støy fra gravemaskiner og montasje av energisentralene. Senere fra driftsperioden så er der litt støy varmepumpene, pumper etc.. Fortum

side 14 av 16

fjernvarme kommer til å begrense støy fra varmesentralene til et minimum og nivåene kommer ikke overstiger grensene i retningslinjene om støy fastsatt av SFT.

9.4. Konflikt med kulturminner og vernede områder Så langt Fortum fjernvarme kjenner til berøres ikke tomt eller hovedledningsnettet av kommunale, fylkeskommunale eller nasjonale planer i forbindelse med automatisk fredede kulturminner eller lignende.

Når det gjelder sjøvannsledningene så er Fortum fjernvarme i kontakt med Fylkesmannen i Oslo/Akershus

Ytterst på Fornebu er det avsatt et vernet område. Fjernvarmeledningene kommer bare til å plasseres i regulerte områder og legges samtidig med øvrig infrastruktur. Det er ikke aktuelt å plassere fjernvarme i de vernede områdene.

9.5. Brann og sikkerhet I forbindelse med byggeprosjektet må det utarbeides brann- o g ROS-analyse for energisentralen. (ROS = risiko og sårbarhet). Beredskapsplaner vil bli utarbeidet i forbindelse med prosjektgjennomføringen.

9.6. Transport Varmepumpene henter sin energi fra sjøvann og har ikke behov for transport, mer enn for tilsyn og vedlikehold. Oljekjelene trenger olje og det kommer til å bli en del transport av olje til de ulike energisentralene under vintermånedene (november-mars). Oljebehovet ved fullt utbygget fjernvarmesystem (124 GWh) er beregnet til cirka 10 GWh i tilført olje, eller tilsvarende 1000 m3. En leveranse av olje omfatter ca 30 m3 i bil med henger. Til hver av de tre sentralene er det forventet cirka 10-12 transporter per år.

9.7. Virkninger for miljø

En fjernvarmeutbygging i området Forenbu-Lysaker-Lilleaker er et riktig tiltak i arbeidet for å redusere klimagasser. Ved full produksjon på 124 GWh vil fjernvarmeanlegget kunne redusere utslippet av CO2 med ca 25 000 tonn i året.

Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medføre mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO2. Utslipp til luft er i figuren under sammenliknet med bruk av eksisterende lokale oljekjeler, lokale elkjeler og innføring av fjernvarme basert på varmepumper og olje.

side 15 av 16

Figur 9 Utslipp av CO2 fra lokale varmesentraler sammenlignet med fjernvarmeutbygging

Under forutsetning av at fjernvarme basert på varmepumper erstatter elektrisk oppvarming der elektrisiteten blir eksportert til Europa, så er besparelsen over 30 000 tonn CO2 per år. Det er her brukt 415 kg CO2/MWh-el som er et gjennomsnitt for Europa. Hvis fjernvarme erstatter kullkondenskraftverk blir CO2 besparelsen dobbelt så stor (ca 850 kg CO2/MWh) eller nesten 70 000 tonn CO2 per år.

10. Private interesser Mesteparten av fjernvarmenettet kommer til å legges på kommunal grunn langs veier etc. Dersom det må legges fjernvarmetrasé over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. Rent praktisk løser dette seg oftest uten problem ettersom fjernvarmeledningen er en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget og ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at disse er kunder, lages det egne avtaler. Det er per dato ikke avdekket områder hvor det er aktuelt med ekspropriasjon .

I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden. Kunden må betale et anleggsbidrag som skal dekke kostnadene fra avgrening på hovedledning t.o.m kundesentral. Grensesnitt mellom fjernvarmeselskap og kunde går ved tilkoplingstusser på veksler på kundens side.

side 16 av 16

Figur 10 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming

I forbindelse med tilknytning til et fjernvarmeanlegg blir de positive konsekvensene for kundene betydelige og man vil få flere fordeler:

Ikke behov for egne kjeler. Hvilket gir enklere vedlikehold og ledig plass i fyrrom. Nybygg får lavere byggekostnader.

Kundene vil redusere kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg. Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk:

Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker. Ingen binding av kapital i olje på tank. Ingen fare for oljelekkasjer til grunn. Oljetransport til byggene forsvinner.

Ingen skorsteinsfeiing. Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av klimagassen CO2.

Ulempene for kundene kan oppsummeres i følgende punkter: Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fjernvarmerørene legges. Ved en eventuell tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte

seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer. Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig.

Vedlegg 1

Målestokk 1:12000 04.11.2009A3

Fjernvarmeledning

Eksisterende konsesjonsgrense

Ny konsesjonsgrense

KONSESJONSOMRÅDER

Fjernkjøleledning

Varmesentral

Sjøvannsledning

eksisterende/planlagt120 480 m0