Skolebasert kompetanseutvikling

Grunnskolesjef i Hamar kommuneAnne-Grete Melby

HamarÅpen PåModig Hel

Hamarskolen som merkevare

Framoverlent i Hamarskolen

•Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem• Utviklingsplaner• Ståstedsanalyse

• Kvalitetsvurdering• Grunnskolesjefens dialogmøte• Utviklingssamtale med lederne

•Deltagelse i Utdanningsdirektoratets veilederkorps

•Ekstern skolevurdering / regionalt•Deltagelse i ulike prosjekter – gjerne pilot

•Fra ord til handling•Vurdering for læring

•Ungdomsskolesatsing•Klasseledelse

Satsing på ungdomstrinnetNedfelt i strategidokumentet

• Klasseledelse i samarbeid med SePU – Høgskolen i Hedmark

• Valgfag• Arbeidslivsfag• Utdanningsvalg• NY GIV

• Vurdering for læring -pulje 3

• Mulighet for å ta fag på videregående

• LOS-prosjekt• Comenius Regio -

Slagelse• Regionale nettverk

på ulike nivåer

ComeniusRegio Partnerships

• MÅL-identifisere og dele “best practice” når det

gjelder å motivere elever for å redusere drop out i videregående utd. og sikre gode

overganger mellom skolene

Øke kunnskapen om metoder som virker og finne en kunnskapsbasert modell for å hindre

frafall i vgs.

• AKTIVITETER- 4 prosjekt- og 4 styringsgruppemøter

- 2 lærere fra hver skole i “jobshadowing” med lærere fra X-class – fokus på relasjoner elev-lærer, klasseledelse og bruk av LP-modellen

som verktøy- 2 lærerseminar (Hedmark + Slagelse)

- undersøkelser på elevmotivasjon

• Slagelse• X-class

• Hedmark• Stange

-koordinator• Ringsaker

• Løten• Hamar

• Universitet i Ålb

KLASSELEDELSE

Økt kunnskap og bedre ferdigheter

Utvikle lærernes klasseledelse

Øker læringsutbyttet for elevene.

Moduler:1.God læringskultur

2.Forventning, mestring og motivasjon3. Positive og støttende relasjoner

Start: •Ståstedsanalyse – hver lærer

•Refleksjonsgrupper med hvert sitt område•Erfaringsdeling. Læring i egen

organisasjon.Suksess-kriterier:

• Satt av tid annenhver uke ++• Ressurspersoner fra høyskolen

• Positiv følelse da man får diskutere egen praksis- det man er opptatt av

Pilot avsluttet til jul 2013• Kompetansedag november – alle

lærerne

Fra pilot til videre satsing på skolebasert kompetanseutvikling

• Alle 3 ungdomsskolene er med – alle lærerne

• Samarbeid med SePU – Høgskolen i Hedmark

• Klasseledelse + regning / skriving• Ressurslærere ved hver skole• Utviklingsveiledere ( 2 i fylket )

Forutsetninger for å lykkes

• Systematisk utvikling på organisasjons-og individnivå over tid

• Kompetanseutviklingen er forankret i skoleeiers planer og målsettinger

• Forpliktende samarbeid på alle nivåer og med kompetansemiljøer

Samarbeid og læring i nettverk

• Fra prat til resultat – Hvorfor nettverk som kompetansestrategi?

• Læreres profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende fellesskap på egen skole, og fellesskap mellom lærere styrkes ytterlige når lærere kan delta i nettverk med lærere på andre skoler

• Skolebasert kompetanseutvikling• Nettverksarbeid for alle

Nettverk – best practice

• Rektormøter – 1 gang pr. måned • Refleksjonsforum – 4 rektorer + grunnskolesjef

• Skoleledernettverk – 3 nettverk• Fagnettverk – ledes av ped.rådgiver

•Norsk•Matematikk

•Engelsk•Spes.ped

•ØLU• IKT-nettverk – Strategisk IKT-plan

• SFO-møte • SFO-nettverk ( SFO-lederne )

• Regionale nettverk• Konsulentnettverk

Låg intensjonalitet

Høgintensjonalitet

Individ Fellesskap

Erfaring Informasjon

Innsikt Kunnskaps-bygging

Wells læringssyklus (1999)(Knut Roald)

1 2

3 4

Bra?

Kan bli bedre?

Hvorfor?

Hvordan?

Hva er skoleeiernes viktigste oppgave? Jan S. Jøsendal

Skoler som kunnskaps-

organisasjoner

Skoleledernes kompetanse

og læring

Lærernes kompetanse

og læring

Elevens læring

Ambisjoner (Standardisere)

Kontrollere og følge opp

AnsvarliggjøreVeilede og tilbakemelde

Evaluere Støtte

Bygge kapasitet

Utvikle systematikk

Ajer - et godt sted å være,et godt sted å lære – for alle

Grunnskolesjef Anne-Grete Melby

Rektor Sølvi Aas Hallem

Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus

Hamar

Åpen PåliteligModig Helhetlig

Hamar

Åpen PåliteligModig Helhetlig

HVEM ER VI?- 360 elever - ca. 50 ansatte

- 120 på hvert trinn- delt i to grupper a 60 elever- teamstrukturen vår

- Musikk, dans og dramasom skolens profil

UNGDOMSSKOLE-SATSINGEN

EN GAVE:• Skolebasert kompetanseheving• Klare forventninger og forpliktelser• Gjelder alle - løft for hele skolen • Skape bedre læring for den enkelte elev

Klasseledelse på Ajer HAMAR2012-2013 Pilotskole (kommune) på del 1:

• Modul 1: God læringskultur• Modul 2: Forventning, mestring og motivasjon• Modul 3: Støttende faglige og sosiale

relasjoner

Videreføring over til fullskalaprosjekt med fokus på SKRIVING i 2013-2014

HVORDAN DRIVE SKOLEBASERT

KOMPETANSEUTVIKLING PÅ EGEN SKOLE?

VIKTIGE FAKTORERDet handler om bevissthet rundt • Skoleeier• Skolekultur• Endringsledelse• Organisering• Ressurser• Forankring• Nytteverdi

SKOLEEIERNIVÅ

• Skoleeier og grunnskolesjef- som er tett på i oppfølgingen - som legger føringer - som stiller krav- som er tydelig i forventninger

SKOLEKULTUR – SKOLENS INDRE LIV?

• Utvikling eller stagnasjon?• Individuell eller kollektiv kultur?• Kollektiv på skoleutvikling eller bare fag?• Felles praksis? Felles mål?• Felles pedagogisk plattform?

ENDRINGSLEDELSE

Målet er endret praksis.• Forankring i personalet – få med alle• Involvere og motivere de ansatte i prosessen

med utviklingsplan/satsingsområder • Tydelige beslutningslinjer• Tydelig i krav og forventninger

ENDRINGSLEDELSE forts.

• Plan for jobbing på alle nivåer• Erfaringsdeling – evaluering - læringssløyfe –

tydeliggjøre nytteverdien• Skolevandring – fokusområde

ORGANISERING - Teamorganisert skole – tydelig struktur- Teammandat - felles ansvar for måloppnåelse- Prosjektgruppe (3 lærere + rektor + ressurslærer) (strategi) - Skrivegruppe (min. en fra hvert team) (drift)- Plenumsmøter (forelesninger –erfaringsdeling)

RESSURSER – tid og penger

• Ressurslærer• Prosjektgruppa• Bruk av fellestid • Skriveøkt (en time pr uke pr team)

SUKSESSFAKTORER

- Skolekultur for utvikling –endringskompetanse, vilje, evne

- Stabilitet og kontinuitet i personalet- Forankring i ledelsen og i personalet - Kultur for erfaringsdeling - Engasjerte og dyktige lærere- Teamorganiseringen vår – involverer alle

Suksessfaktorer for å kunne bli (en god) ressurslærer

• Skoleleder er prosjektleder – det er skoleleder som skal ha det overordnete ansvar – og ressurslærer må merke og erfare at skoleleder vil dette – da kan ressurslærer få være ressurslærer

• Skoleleder og skoleeier som tar skoleutvikling på ”det dypeste alvor”

– Ser de ulike utviklingsprosjektene i sammenheng med hverandre (Vfl + skriving som grunnleggende ferdighet ’ en åpenbar sammenheng)

Ressurslærer på Ajer

10.1 10.2

9.1 – Ressurslærer (teamleder,kontaktlærer, underviser i norsk og naturfag)

9.2

8.1 8.2

Prosjektgruppe: Rektor,

ressurslærer, tre andre lærere

Ressursgruppe;Ressurslærer +

en fra hvert team

Mitt ”oppdrag” ble:

• Kompetanseheving – jeg leser alt jeg kommer over om god skriveopplæring – (Heia Skrivesenteret!)

• Sammen med skoleleder, prosjektgruppe og kompetansemiljø fra høyskolen legge planer ( form, innhold og tidsramme) – og veien vår blir litt til mens vi går

• Et ressurslæreransvar å utvikle gode ideer, stjele gode ideer; prøve og tørre ting jeg ellers ikke ville gjort

• Viktigst av alt; jeg må få gjøre alt selv, prøve alt, erfare og eie, dele og spre – nærhet til alt som skjer

Hvorfor velge skriving?

• Fordi gjennom skriving utvikles tanken

• Skriving fører til dybdelæring i det man skriver om

• Fordi kunnskap måles ved skriftlige arbeid

• Essensielt å gjøre elevene i stand til å kunne uttrykke skriftlig den kunnskap og kompetanse de har ervervet seg

Når skriving blir knyttet til fag og faginnhold, er sjansen større for at flere

vil finne noe interessant og viktig å skrive om (Lorentzen, 2006)

• Fokus på å videreutvikle det vi allerede gjør av god skriveopplæring – bare enda mer systematisk, mer bevisst, mer av det vi vet har god effekt på elevenes skriveutvikling(”Writing next”- Graham/Perin)

• Skriving er en mer eksplisitt og naturlig grunnleggende ferdighet i noen fag enn i andre – ivareta målsettingen om å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og variert

• ”Vurdering for læring” – prinsipp 4 – ”elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling”’ Elevenes egenvurderinger har fått en sentral plass i skriveopplæringen –av verdi for skriveutvikling og for faglig utvikling

”Lite, men lækkert”

Praksisendringer på Ajer

• Ny skriveprosess

• Ny norskplan ved Ajer ungdomsskole”…Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge,

utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker…” (Kunnskapsløftet, Grunnleggende ferdigheter)

• SKRIVERAMME_FOR_DEBATTARTIKKEL_med_forslag_til_tekstbindere.docx

Hvordan vet man om man lykkes?

• Elevenes egenvurderinger

• Opplevelse av motivasjon og interesse hos elevene

• Opplevelse av nytteverdi hos lærerne

Et elevalibi : Hils på Tobias.docx

Takk for oppmerksomheten!