TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

Utgave 18 | 4. desember - 15. januar 2014 | www.smis.no

«Rent objektivt sett er det vel ikke så galt å bruke mye penger på klær om det er noe man brenner eller interesserer seg for.»

«Fagbøker kan være dritkjedelige til tider. Sett deg derfor delmål og gi deg en liten belønning når du når målet.»

Debatten side 13

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

“Les om SiS-instruktørens treningsregime: side 21 Les hvordan du kan beskytte sykkelen din mot tyveri: side 10

News in English page 15

Den store

juletestenSmiS har testet julebrus,

julesnacks og juleøl. Les mer på side 32 - 36.

ansvarlig redaktørMari Løvås

nyhetsredaktørRebecca H. Münster

kulturredaktørMarte Antonesen

nettredaktørAnders Rage Johnsen

tv-redaktørAnette Mjeldheim

radioredaktørAnita Skjæveland

grafisk utformingStine SerigstadKristine Onarheim

deskjournalistAne Undhjem

journalisterErik Sergio Auklend, Joachim Harestad, Fredrick Aakhus-Østrem, Jens Bessesen, Martha Wersland Nag, Marte Henriksen, Henrik Høyland, Sverre P. Jonassen, Gustav Levang Iversen, Hein Georg Ferkingstad Haram, Marianne Berg Skår, Bjørn Harald Lye, Piotr Tepka, Ane Undhjem, Morten Sandtveit, Kevin Blytt, Christian Oseassen, Robert Ellefsrød, Morten Solberg, Anders Rage Johnsen, Tor-Arne Vikingstad, Jone Ramnefjell, Gyda Nesje, William B. Engvig, Stine Serigstad, Linn Slåttedal Jacobsen fotograferGyda Nesje, Erik Sergio Auklend, Jens Bessesen, Joachim Harestad, Julie Renée Buene, Ane Undhjem, Martha Wersland Nag, Anette Mjeldheim, Stine Serigstad, Kim Goksøyr Strande

administrativ lederStian S. Kiese

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag4000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: post@smis.noAnnonseansvarlig: 951 60 612www.smis.no

nyheter2

SmiS

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

designmal avSYDNES JACOBSEN

medieproduksjon

Det er jul. Det første adventslys er tent og de første kvalme kalender-sjokoladene er fortært. Snart skal vi samles, spise middag og åpne presanger. Det er jo veldig kjekt. Men når vi sitter der med stua full av innpakningspapir og magen full av ribbefett, må vi huske på én mann. Han er eldgammel og feit som en julegris. Julenissen.

Nissefar er en herlig type. Uten å skulle skryte altfor mye av en falsk person, så går det ikke an å gi den skjeggete fylliken nok hyllest. Han er rettferdig når han skal dele ut sine pakker. De slemme barna får ingenting, mens de snille får det kjekt. En deilig mentalitet, som det norske skolesystemet kunne hatt godt av å ta en titt på. Det er nissen som avgjør hvem som er snill. Enkelt og greit.

Vi trenger ikke ha folkeavstemning om Siv Jensen har vært snill eller ei hvis julenissen er til stede. Det samme gjelder Else Kåss Furuseth. Begge er nok i tvilsom-boka til nissefar, og vil sannsynligvis bli oversett når den store kvelden kommer. Jeg tror egentlig store deler av Nydalen i Oslo står i fare for å føle nissefars vrede i form av fravær.

Julenissen er symbolet på alt som kunne vært godt her i verden. Han har et mer eller mindre sunt forhold til alkohol. Han gjør mer frivillig

kommentartekst Jens Bessesen S

arbeid enn de fleste andre. Det er jo ikke bare på julaften han er på jobb. Resten av året, spesielt nå i innspurten, må han gjøre ferdig snill/slem-lista. I mellomtiden sitter vi rundt frokostbordet og synger til et stearin-lys. Julenissen er miljøvennlig. Han reiser jorda rundt på én aften uten å slippe ut noen farlige gasser eller eksos og Co2. Dersom julenissen hadde eksistert, skulle han vært president over hele verden og fikset alt.

Nissefar er ikke ekte, men symbolet er ekte og grunn nok til å oppføre seg godt. Alle skulle jo ønske at det deiset en overvektig uteligger med rød kappe ned pipa en eller annen gang i løpet av julaften. Dessverre begynner de fleste å få sånne moderne piper, og allerede der har vi et problem julenissen ville ordnet opp i som president i verden. Angående alkoholen, så mener jeg det bør være lov å nippe til en og annen alkohol-bærende enhet når du reiser jorda rundt på åtte timer, og i tillegg har vært på jobb i over tusen år. Alderdom er heller ikke noe problem for nissefar. Spenn fast setebeltene, folkens. Julenissen kommer til byen.

LEDER

Ting vi tar for gittÅret nærmer seg slutten. Vi har slitt og kjempet, mens mørket har blitt tettere og tettere rundt oss. Eksamener og lesesaler har tatt over hverdagen, men langt der framme har det alltid vært et lys. Et lys som er juleferie, med mengder av fettete mat, gaver og reiser. Det som er typisk norsk, og som gjenspeiler rikdommen vi har her.

Som studenter er vi vant til å kjenne på en viss form for fattigdom. Vi har ikke alltid råd til alt vi ønsker oss, og mange er avhengige av deltids-jobber og støtte fra foreldrene for å klare oss. De sterkeste overlever. Og det er nettopp dette som skiller studenters fattigdom fra andres. De fleste norske studenter har et nettverk rundt seg, som er klar til å hjelpe dersom det blir krise.

I vår egen konstante misnøye er det lett å glemme at det finnes folk som ikke har det like godt som oss. Dels for å gjøre en god gjerning, og dels for å utføre et eksperiment la jeg to uker før desember ut en annonse på finn.no. Jeg har en pc som jeg ikke bruker, og som kan forandre hverdagen til noen som virkelig trenger det. I løpet av to uker hadde jeg fått nærmere 500 eposter fra personer som ønsket seg pcen, enten til seg selv, eller til noen de kjenner.

Små gjerninger kan bety alt for noen andre. Pcen jeg gir bort har bodd i en skuff de siste to årene, og jeg har ingen nytte av den. Jeg kunne solgt den, og kanskje tjent et par tusenlapper som jeg kunne brukt på en ny kjole til nyttår, nye sko, eller kanskje et par spill til kjærestens Playstation

4. Men det hadde ikke betydd like mye som den forskjellen en pc kan gjøre for en familie som faktisk er fattig. Jeg har fått eposter fra studenter, fra desperate foreldre, fra barn som vil glede besteforeldre, fra naboer og venner. Variasjonen er enorm, men kjennetegnet er like-vel at nesten alle som har kontaktet meg vil få en bedre hverdag av en gjenstand som jeg bare har hatt liggende i en skuff.

Grunnen til at jeg deler denne historien med dere er for å vise hvor lett det er å gjøre en forskjell. Jeg redder kanskje ikke liv, men i en god og naiv juleånd forsøker jeg å gjøre en forskjell, og det kan dere også. Det skal ikke så mye til. Noen ganger tar vi rikdommen vi lever i for gitt, og tenker ikke over at det ikke er likt for alle. Vi burde uansett ta en pause og tenke over hvor mye vi faktisk har, og til å være takknemlige.

Til slutt vil jeg si takk for at dere leser SmiS. På vegne av alle oss i Studentmediene: god jul og godt nytt år.

God jul

«Noen ganger tar vi rikdommen vi lever i for gitt, og tenker ikke over at det ikke er

likt for alle. Vi burde uansett ta en pause og tenke over hvor mye vi faktisk har, og til å

være takknemlige. »

nyheter 3nyheter 3

Ledelsen ved UiS har en visjon om at campus Ullandhaug, i løpet av de neste 30 årene, skal fordoble antallet studenter. Campus i 2040 vil ha fasiliteter som gjør at studentene ikke vil trenge å reise til byen for å få noe utrettet. Men hvordan universitetet vil se ut om 30 år har liten betydning for oss som er fer-dig innen tre år. SmiS har tatt en prat med ressursdirektøren som kan fortelle om hvilke byggeprosjekter som er planlagt i løpet av nærmeste fremtid. Det første vi som studenter kan vente oss er at 104 parkeringsplasser i hjertet av campus vil bli borte som følge av byggingen av det nye SV-bygget. Hvor de nye parkeringsplassene vil dukke opp kan du lese mer om på side 6-9.

Innafor...

CAMPUS ULLANDHAUG: I løpet av nærmeste fremtid vil det settes i gang flere byg-geprosjekter på campus.

SmiS.no

Pensum:Fag kuttessom følge av dårlig økonomi4Byggeprosjekt på campusLedelsens planer8

SmiS har testetjuleprodukter34

14

UiS har fått egenstudentpastor30

Damelag i fotballstarter opp etter jul20

Musikkspaltistenedeler sine topp 5 album fra 201340

43

12

32

28

Rebecca H. Münster nyhetsredaktørS

TESTER JULEBRUSEN: SmiS sitt testpanel har funnet julebrusen som virkelig ringer julen inn.

STØTTE TIL FOLKEN: Stavanger SV vil gi mer penger til Folken enn rådmannen har foreslått.

6Schulzeferdig i Viking21

foto Marte Antonesen

foto Kim Goksøyr Strande

foto Mari Løvås

foto Anders Rage Johnsen

Studentsvindelav lånekassen

SISTE MØTE: Tirsdag 26. november ble det avholdt møte i Velferdstinget. Budsjettet til SiS for 2014 var blant sakene som ble tatt opp.

Vinspaltisten har testetde beste eksamensvinene

«Etter hvert må vi begynne å tenke på å bygge et parkeringshus her ved UiS. I tillegg må

kollektivtilbudet opp til campus bli mye bedre.»

– Rolf RingdahlRessursdirektør ved uis

nyheter4

Fag kuttes to måneder før oppstart – mastergradsstudentene fortviler

Faget biomedisin, som skulle blitt tilbudt til bachelor- og masterstudenter innen biologisk kjemi i 2014, kuttes fra studieplanen. Studentene er skuffet over manglende informasjon, og tror studiet taper søkere på masternivå som følge av situasjonen.Håkon Kaspersen (24) og Christine Horneland (25) er mastergradsstudenter på biologisk kjemi ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet. Ett av to valgfag de kunne velge til våren, grunnleggende biomedisin, tas nå bort fra studieplanen for 2014. Dette skjer to måneder før faget egentlig skulle startet opp i januar. – Faget biomedisin var en av hovedgrunnene til at jeg valgte å ta mastergraden min ved UiS. Uten faget i studieplanen min føler jeg ikke at jeg får spesialisert meg i det jeg ønsker, sier Horneland. Håkon Kaspersen er skuffet over manglende valgmuligheter fra instituttets side. – Det virker som om instituttet legger opp til at man skal peile seg inn mot kjemidelen av faget vårt. For veldig mange, inkludert sånne som meg, som tar mastergraden ved sykehuset, blir dette litt for snevert og vi savner muligheter i forhold til å kunne styre utdanningsløpet vårt bedre.

manglende informasjon I læringsplanen for biologisk kjemi står det at studentene skal bli tilbudt spesialiserte fagområder innen blant annet biomedisin. Dette faget er igjen spesielt relatert rundt Sjøgrens syndrom, Parkinsons syndrom og kolorektal kreft (tykktarms- og endetarmskreft). Inntrykket de to mastergrads- studentene sitter igjen med er at interessen for faget var stor og at flere

revurderer sine studieløp hvis behandlingen biomedisin-faget har fått bli en vane. – På grunn av behandlingen vi har fått har det blitt satt i gang en masse rykter om hva som egentlig har skjedd. Dette skader faget vårt og vi opplever at det mangler en konkret plan i forhold til hva som skjer videre. Vi vet ikke om dette faget kommer tilbake i nåværende form, og når dette eventuelt skjer, sier Kaspersen.

forstår studentenes frustrasjon Gro Johnsen er leder ved institutt for matematikk og naturvitenskap ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet. Hun har hovedansvar for emnene som tilbys ved studieretningen til Kaspersen og Horneland, og forstår studentenes frustrasjon. – Dessverre er dette en situasjon som gjentar seg hver høst. Bio- medisin var tiltenkt som et valgfag ved studieretningen biologisk kjemi, men på grunn av en stram økonomisk hverdag og utilstrekkelig organisering av faget har vi sett oss nødt til å ikke tilby faget nå til våren, sier Johnsen. – Dette er selvfølgelig veldig beklagelig overfor de berørte studentene, sier hun.

«Faget biomedisin var en av hovedgrunnene til at jeg valgte å ta mastergraden min ved UiS.»– Christine Hornelandmastergradstudenter på biologisk kjemi

FORTVILER: Håkon Kaspersen (24) mener kuttingen av faget sprer mye sinne og rykter.

5nyheter

tar selvkritikk Johnsen innrømmer at manglende ressurser og organisering burde blitt informert om tidligere i semesteret. Hun er klar over frustrasjonen blant studenter som allerede har meldt seg opp i faget eller planla å melde seg opp i faget. – Vi prøver så klart å ta lærdom av studentenes reaksjoner. Dette er ikke en situasjon vi ønsker oss i fremtiden. Biomedisin er et satsings- område for instituttet vårt i årene som kommer. Faget vil komme tilbake, enten i nåværende form eller som noe bredere anlagt, sier Johnsen.I et strateginotat fra UiS for perioden 2009-2020 blir det tatt opp liknende problemstillinger angående fag ved universitetet generelt. Her står det at:«…en innvending mot strategier og planer har ofte vært at de ikke blir lest og heller ikke fulgt. Det er derfor viktig å se på strategi som praksis, som noe en gjør og ikke bare som noe en har» Det nevnes også at «…i strategiarbeidet bør vi spille på og trekke inn våre samarbeidspartnere» før Stavanger Universitetssjukehus nevnes.

mener samarbeid med sykehuset svekkesStrategien om større samarbeid med sykehuset svekkes som følge av kutting av fag som biomedisin, mener student Håkon Kaspersen. – Ikke bare er kommunikasjonen for dårlig fra instituttets side. Her er det også tydelige mangler i langsiktig tenkning og gjennomføring av nedsatte mål, både fra instituttet og fra høyere hold. At dette er en ren økonomi er noe vi for så vidt har forståelse for, og instituttet var svært imøtekommende da vi snakket med dem for litt siden. Likevel må ting endres om ikke omdømmet til UiS skal svekkes innen vårt fagområde, sier Kaspersen.Gro Johnsen spiller ballen videre til studentorganisasjonen StOr når det

gjelder bedring av kommunikasjonen mellom institutt og studenter. – Vi har åpne instituttmøter der studentrepresentasjon er utrolig viktig for demokratiseringsprosessen. Likevel har ikke StOr vært til stede på noen av disse. Hvordan forventer de å bedre kommunikasjonen med studentene hvis de ikke møter oss selv?

viktig med representasjon fra studentorganisasjonenLeder for StOr, Håkon Ohren, kjenner ikke til den aktuelle situasjonen men mener det er viktig med representasjon i instituttstyrene. – For oss er det veldig viktig med representasjon i institutt- styrene. Det gjelder uansett hvilket fag man studerer ved UiS. Vi ønsker alltid en dialog i forhold til oppfølging av strategi og vedtak, selv om det her ser ut til at kommunikasjonen har vært for dårlig fra begge sider. Dette skal vi få orden på i samarbeid med det aktuelle instituttet, sier Ohren.

skjev pengefordelingDe to mastergradsstudentene Håkon Kaspersen og Christine Horneland er skuffet over det de mener er skjev pengefordeling ved UiS. De mener mang-fold er viktig. – Slik vi ser det er faget grunnleggende biomedisin en basis for mange når man søker på biologisk kjemi. At det nå ikke skal tilbys på grunn av ren økonomi er skuffende. Vi hadde begge vurdert å søke andre steder enn i Stavanger hvis vi visste at dette faget ikke ville bli tilbudt.

tekst & foto Erik Auklend S

dette er biomedisin• Faget relaterer seg til

genteknologi som er brukt i biomedisinsk forsking.

• Kurset gjennomgår de grunnleggende konseptene i biomedisin, som humangenetikk, utviklingsbiologi, nevrobiologi og sykdoms-mekanismer.

• Skulle starte opp januar 2014 for bachelor- studenter på 6. semester og masterstudenter på 2. semester.

LÆRDOM: Guro Johnsen sier de vil ta lærdom av studentenes reaksjoner for å unngå lignende tilfeller i fremtiden.

nyheter6

Kjøpesenter, helsehus, svømmehall og et stort utvalg av sosiale møteplasser, er bare noen av fasilitetene vi vil finne på Campus Ullandhaug i år 2040, dersom UiS-ledelsens visjon blir oppfylt. Visjonen og utviklingsplanene for de neste 30 årene viser også et fordoblet antall studieplasser, i likhet med et redusert antall parkeringsplasser. Ressursdirektøren ved UiS, Rolf L. Ringdahl tror derimot at en økning i antall parkeringsplasser er det vi kan vente oss i fremtiden. – Etter hvert må vi begynne å tenke på å bygge et parkeringshus her ved UiS. I tillegg må kollektivtilbudet opp til campus bli mye bedre, sier Ringdahl.

ikke et oljeuniversitetRessursdirektøren tror det faktum at UiS ble tildelt det internasjonale senteret for økt oljeutvinning tidligere i høst, vil være av vesentlig betydning for fremtiden. – Med de nye sentrene som er lagt til UiS tror jeg at offshore- teknologi er området med størst potensial, sier Ringdahl. Han er likevel

ikke bekymret for at universitetet i fremtiden vil få status som et rent olje- universitet. – Vi har både helse- og lærerutdanning som jeg både tror og håper vil vokse i fremtiden. I tillegg har vi jo senteret for leseforskning, og med den nye betonglabben vil også byggingeniørene få mye bedre fasiliteter. Jeg ser ikke for meg at det vil bli et rent offshore-universitet, sier han. Når det kommer til hva studentene anser for å være det største potensialet ved Campus Ullandhaug, pekte alle listetoppene under årets studentvalg på Campus Ullandhaug sin plassering, og potensialet til å bli et campusområde hvor studentene ville ha tilgang til alt de trenger av fasiliteter.

flerbrukshallKarl Magnus Horpestad, listeleder for Moderat Liste, forteller at det er et flerhusbygg som nå står øverst på ønskelisten til valgvinnerne. – Vi ønsker at det blir bygget et flerhusbygg med omfattende aktiviteter på universitetet, sier Horpestad. Til tross for at dette er et prosjekt de er klar over er en del av et langsiktig

Listen over storslåtte fremtidsplaner for Campus Ullandhaug er lang hos ledelsen ved UiS. Ressursdirektør, Rolf L. Ringdahl, forteller hva vi kan vente oss av nye byggeprosjekter i nærmeste fremtid

Campusområde i utvikling

«Etter hvert må vi begynne å tenke på å bygge et parkerings-hus her ved UiS.»– Rolf L. Ringdahlressursdirektør

Campus i fremtiden

nyheter 7

perspektiv, mener Horpestad at det er viktig å satse på prosjekter som samler campus. Ringdahl kan fortelle om et lignende bygg på ledelsens liste over planlagte byggeprosjekter. En flerbrukshall er nå i planleggingsfasen. – Flerbrukshallen blir en svær hall med blant annet tre håndball-baner, kontor og hybler, sier Ringdahl. Hallen er verken tatt opp i UiS-styret eller blitt prosjektert, men Ringdahl sier at dette er en hall de har ambisjoner om å bygge i samarbeid med blant annet Rogaland idrettskrets.

-studenten bor på campus– I 2040, og lenge før det, har vi et flott uteidrettsanlegg med tribuner, en utendørsscene og et glassoverbygg mellom flere av byggene på campusen. Dette er en campus som lever, og det skal være kjekt å ta bybanen opp til Ullandhaug på kveldstid for å få med seg intellektuell føde. Her skal det skje noe hele tiden, sa SiS direktør, Ellinor Svela, til magasinet Univers i 2011.Svela sier til SmiS at hun fortsatt tror det samme, men at hun nå også håper at to tusen studenter bor i studentboliger på campus. I visjonen står det at SiS, i løpet av de neste 30 årene, skal ha bygget 2500 student-boliger. Av disse bør 1600 bygges på Ullandhaug, fordelt på 3-4 områder. SiS har i dag totalt 1164 studentboliger, en tredjedel av disse er plassert på Campus, dette informerer assisterende direktør, og ansvarlig for SiS bolig og helse, Øyvind Lorentzen. Han forteller videre om planene for

utbygging av bolig for studentene. – Vi har to prosjekter, Sandnes, med 73 senger, og Bjergsted, 227 senger, som vi har som mål å starte byggingen av i 2014 og ha klar til utleie til semesterstart i august 2015, sier Lorentzen.

prosjekter i gangDet pågående byggeprosjektet ved Kjølv Egelands hus skal etter planen stå klart til høsten. Det neste store byggeprosjektet på Campus er det lenge etter-spurte bygget tilegnet det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV). Bygget er foreløpig satt til å stå klart januar 2015, og vil bli plassert der det i dag er parkeringsplasser til venstre for studentenes hus. 104 parkeringsplasser vil bli borte sammen med det nye bygget. Ringdahl informerer om at det er lagt planer om å legge til rette for et tilsvarende antall parkeringsplasser nedenfor Kjell Arholms hus (helsefag). – Ja, det vil bli et stykke å gå, men jeg tror ingen vil ha vondt av den ekstra mosjonen, legger han til med et glimt i øyet. Bla om for å se hvilke områder på campus som vil bli preget av bygnings- arbeid i løpet av de neste årene.

tekst & foto Rebecca H. Münster S

visjon 2040• 18 000 studenter

• 3-4000 ansatte

• 1600 nye studentboliger på campus

• Hotell

• Utvidelse av SiS sports-senter

• Svømmehall

• Uteidrettsanlegg

• Service/butikksenter

• Helsehus

STORE PLANER: Ressursdirektør Rolf L. Ringdahl informerer mer enn gjerne om ledelsens store planer om utbygging på campus. Her blar han i utviklingsplanene for de neste 30 årene.

caMpus i fReMtiden

Studentmediene i Stavanger (SmiS) søker teknisk ansvarlig

nyheter8campus i fremtiden

fremtidige byggeprosjeker på campusDette er stedene på campus som i løpet av de neste årene vil bli preget av

bygningsarbeid. Parkeringsplassen ved Studentenes hus vil bli det første, da Ringdahl gledelig kunne fortelle at den siste tillatelsen de trengte for å starte

byggingen kom sist torsdag.

Hva: Forelesningsrom, laboratorium hovedsakelig for byggingenørene.status: Pågående byggeprosjekt.stå klart: 01.08.2014Kostandsramme: 69, 3 millioner.

ny betonglab

Hva: Senter som samler de ulike forskningssentrene ved UiS, deriblant det nye senteret for øktoljeutvinning. status: Planleggingsfasen, foreløpige skisser er lagt frem. stå klart: Uvisst. størrelse: 9000kvm Kostnadsramme: 293 millioner

teknologisenter

status: Godkjent og prosjektert. stå klart: Uvisst, men planen er at rundkjøringen skal bygges parallelt med det nye teknologisenteret.

rundkjøring

Hva: Et hus på campus med både tannlege-, lege-, helsesøster- og psykologtilbud for studentene. status: Planleggingsfasen. stå klart: Uvisst.

Helsehus (SiS-bygg)

nyheter 9campus i fremtiden

fremtidige byggeprosjeker på campus

tekst rebecca H. münster S

Hva: Bygg tilegnet det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det vil hoved-sakelig bli Handelshøgskolen UiS og IMKS som skal inn der. status: Planene godkjent, klart til å starte bygging. stå klart: 01.01.2015 størrelse: 4800 kvm Kostnadsramme: 170,9 millioner

sV-bygg

Hva: Stor hall med blant annet tre håndballbaner, kontorer og hybler. status: Planleggingsfasen. stå klart: Uvisst. størrelse: 10 000 kvm Kostnadsramme: 320 millioner

flerbrukshall (i samarbeid med Rogaland idrettskrets)

Hva: Varmesentral under bakken som skal varme opp vannet. Hensikt: Redusere det totale strømforbruket til UiS. status: Veldig tidlig i planleggingsfasen . stå klart: Uvisst. størrelse: 1500 kvm Kostnadsramme: 50 millioner

Varmesentral

Disse vil komme på plass så snart byggingen av SV-bygget settes i gang.

nye parkeringsplasser

nyheter10

Iselin Kvams sykler ble stjålet utenfor studentboligens hovedinngang ved Madlamarkveien, hvor hun bor. Da hun politianmeldte det første tyveriet kunne ikke politiet hjelpe henne fordi hun manglet rammenummer- informasjon på sykkelen. Kvam kommer ikke til å kjøpe ny sykkel med det første. – Da den første og dyreste sykkelen ble stjålet sto det kun et hjul igjen som var låst. Den andre sykkelen ble jeg gitt i gave, den hadde to låser, men også den ble stjålet, sier hun oppgitt.

rammenummeretFolk som blir frastjålet syklene sine får problemer dersom de mangler ramme-nummer eller kvittering for den stjålne sykkelen. Et rammenummer er en sykkels id-nummer, og ligger ofte stemplet under krankhuset på sykkelen. Uten rammenummer er det svært vanskelig å politianmelde et sykkeltyveri. Administasjonssjef i sykkelbutikken Bike Brothers Madla, Ketil Nygaard anbefaler å registrere sykkel og rammenummer i Falck-registeret. Da øker du nemlig sjansen for at sykkelen kommer til rette, og du slipper unna med mindre egenandel. – Ofte ser vi at våre kunder ikke er så flinke til å ta vare på ramme-nummer, og da kommer de til oss for å få hjelp med å finne sitt nummer og vi prøver å hjelpe så langt det lar seg gjøre, sier Nygaard.

nesten dagligNygaard sier at sykkelbutikken på Madla har fått mange henvendelser etter sykkeltyveri de siste tre månedene og har inntrykk av at sykkeltyveriene

utgjør et stort problem i Stavanger-regionen. –Vi merker at tyveriene har tiltatt noe den siste tiden. Nesten daglig har vi kunder innom som har blitt frastjålet sin sykkel, sier Nygaard.

forsikringInnboforsikringen hos de fleste norske banker og forsikringsselskaper dekker normalt inntil 5000 kroner ved sykkeltyveri. Nygaard sier at få kunder kjøper egen forsikring for sin sykkel fordi kostnaden på en verdigjenstands-forsikring er dyr. – Jo dyrere sykkelen er, desto viktigere er det å passe godt på den. Jeg har inntrykk av at eiere av dyre sykler ikke bare tar sykkelen med seg inn i boligen eller på jobb, men også tenker seg ekstra godt om når de skal parkere sykkelen sin, sier Nygaard

innendørsBomiljøkoordinator for SiS bolig, Claus Thorske anbefaler studenter som bor i studentboligene å parkere og låse syklene innendørs i garasjeanleggene. – Vi har ikke mottatt tilbakemeldinger fra beboere eller vaktmester som tilsier at sykkeltyveri er et stort problem hos oss, sier Thorske.

UiS-student, Iselin Kvam har allerede blitt frastjålet to sykler i år. Som mange andre var hun ikke klar over hvor viktig det er å vite rammenummeret på sykkelen sin.

Frastjålet to sykler på under ett år

tekst & foto Joachim Harestad og Fredrick Aakhus-Østrem S

slik låser du sykkelen din riktig

• Lås med bøylelås i stedet for vaierlås.

• Bruk to låser når du låser sykkelen din.

• Lås også sykkelen sykkelen innendørs.

• Ta av det som er lett for en tyv å ta med seg – en sykkel uten sete er ikke så interessant for tyven å ta med seg.

• En god tommelregel er å bruke cirka 10 prosent av sykkelens verdi på lås.

annonse

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT

I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG

Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE

MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT

DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

MELD DEG INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

nyheter12

Både humøret og julebrusen var på plass da Velferdstinget var samlet til årets siste møte tirsdag 26. november. Ordstyrer Eirik Faret Sakariassen styrte tinget gjennom vedtekter, debatter og avstemninger. Blant sakene som ble diskutert var neste års budsjettforslag fra SiS det mest hete.

økning i boligpriseneI budsjettet som ble lagt fram tidligere i år, foreslo SiS å øke boligprisene gjennomsnittlig 4,5 prosent. I sitt høringssvar til SiS, ønsker derimot Velferds- tinget endringer i budsjettet. – Velferdstinget mener at økningen i husleie ikke skal overstige den prosentvise økningen på 3,65 prosent. Dette er økningen i studiestøtte gitt av den borgerlige regjeringen i det reviderte statsbudsjettet. Vi vil at bolig-prisene skal følge kjøpekraften til studentene i stedet for markedsutviklingen i resten av landet, sier leder i Velferdstinget, Caroline Seim Midtlien.SiS forsvarer på sin side den foreslåtte økningen av boligprisene.

– Når vi øker prisen på studentboliger, er det ikke bare for å øke bolig-prisene. Vi bygger mange boliger og må tenke langsiktig, sier Siv Una hagen, leder i SiS-styret. Hun forteller videre at det er viktig å henge med på kostnadsnivået, for å få en god inntjening. SiS bygger ikke studentboliger for å få tilskudd; tilskudd er tilskudd, og så må resten finansiere av SiS, forklarer hun. – Når argumentet er at studiestøtten ikke følger prisutviklingen i markedet, er det vanskelig for oss å forholde oss til dette. Vi må prise boligene slik at vi fortsatt klarer å drifte, forteller Hagen.

arrangementsstøttePå tirsdagens møte ble det også diskutert endring av arrangementsstøtten. Velferdstinget støtter en egenandel på 50 kroner ved bruk avarrangements-støtte. De stilte seg likevel kritiske til at grupper under 15 personer ikke får søke støtte, og vedtok at grensen burde skiftes til 8 personer. Det ble også

SiS’ budsjett for 2014 viser både en prisøkning når det kommer til husleie og varer i diverse kaféer på campus. Velferdstinget stiller seg derimot negative til denne utviklingen. Tirsdag 26. november var de samlet til årets siste møte.

Dyrere for studentene

«Når vi øker prisen på studentboliger, så er det ikke bare for å øke boligprisene. Vi bygger mange boliger og må tenke langsiktig.»– Siv Una Hagenleder i sis-styret

nyheter 13

foreslått et endringsforslag for å sette ned grensen til 5 personer, men dette forslaget ble nedstemt.

semesteravgiftDen nåværende semesteravgiften er på 410 kroner per semester, og må blant annet være betalt for å få adgang til forelesninger, øvinger og eksamen ved studiestedet. Velferdstinget vedtok på møtet å øke denne avgiften med 100 kroner. Midtlien forklarer at selv om Velferdstinget nå har vedtatt dette, er det en lang prosess for et eventuelt gjennomslag. – Prosessen med å øke semesteravgiften pleier vanligvis å starte med en forespørsel fra SiS-styret til Velferdstinget. Denne oppfordringen blir tatt med tilbake til SiS-styret, som da sender inn en søknad til Kunnskaps- departementet. Departementet bestemmer så om dette er greit. Om det blir vedtatt å øke med 100 kroner, vil økningen skje, forklarer Midtlien.

dyrere kaféerSiS ønsker at kaféene ved UiS blir dyrere. SiS Kafé legger opp til en prisøkning på 4 prosent med effekt fra august 2014. Grunnen til dette er for å kunne nå den omsetningen som det er budsjettert for. Velferdstinget stiller seg derimot kritiske til forslaget. – Velferdstinget mener at prisene allerede er høye nok i kaféene. Vi

ønsker heller at det skal ses på muligheter for å få billigere innkjøpsavtaler som resulterer i en prisreduksjon i løpet av 2014. Velferdstinget har i tillegg et ønske om å se nærmere på driften til de forskjellige kaféene. Dette for å se om det er andre alternativer for å holde prisnivået nede, sier Midtlien.Siv Una Hagen mener at prisøkningen ikke er drastisk, og at kaféene er av god nok kvalitet til å skynde fram en slik økning. – Historisk sett kan vi ikke si at våre priser løper løpsk. Vi ligger langt under det prisnivået en kafé av tilsvarende kvalitet har. Jeg vil være freidig nok til å påstå at jeg aldri har vært på en kafé i Stavanger som er like billig og har like god mat som de kaféene vi har her på campus, sier Hagen.

sis og velferds- tinget

• Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) er en servicebedrift for studentene i Stavanger, som har som oppgave å legge til rette slik at studentene i regionen får en best mulig studietid. Velferdstinget i Stavanger er det øverste student-politiske organet for alle studentene i Stavanger og Sandnes som er tilknyttet SiS. Dette gjøres blant annet gjennom å regulere budsjettendringer, og sende endringsforslag til SiS.

tekst & foto Anders Rage S

UENIG: Velferdstinget er ikke enig i SiS’ forslag om å øke husleien på studentboliger med 4,5 prosent.

nyheter14

For å finne ut om borteboende studenter oppgir riktig adresse har Lånekassen jevnlige bokontroller. Bare studenter som bor borte som har rett til å få deler av lånet sitt omgjort til stipend etter bestått eksamen. I den siste bokontrollen, som ble gjort for studieåret 2011–2012, viste det seg at 4,5 prosent av studentene som ble kontrollert oppga uriktig informasjon om bostatus til Lånekassen, og dermed svindlet til seg stipend de ikke skulle hatt.

basert på tillit For å ha rett på utdanningsstipend må studenter bo borte fra sine foreldre. Bostatus blir oppgitt når studentene søker om stipend og lån. Lånekassen krever ikke dokumentasjon om bostatus, og det er ikke krav om å melde flytting til Folkeregisteret som student. Det er med andre ord en ordning basert på tillit. Borteboere får inntil 40 prosent av lånet fra Lånekassen omgjort til stipend etter bestått eksamen. Hjemmeboere får like mye i støtte, men de har ikke rett på omgjøring til stipend. – Det er bare studentene selv som vet om de er hjemmeboere eller borteboere. Vi krever at studentene må oppgi en bostedsadresse, men vi krever ikke fremlagt dokumentasjon på dette i forbindelse med søknads- behandlingen, sier Liv Simonsen, fagdirektør i Lånekassen.

– et holdningsproblem56 000 av studentene som oppga at de bodde borte i 2011-2012, bodde så nærme foreldrene sine at de kunne bodd hjemme. – Om alle studenter i denne gruppen oppfører seg som studentene i denne bokontrollen gjorde, kan Lånekassen ha blitt svindlet for nærmere 72 millioner kroner mellom 2011–2012, sier Simonsen. Simonsen mener det er et holdningsproblem som er årsaken til at noen velger å jukse til seg stipend de ikke har rett på. Hun synes det er trist at en liten gruppe misbruker samfunnets velferdsgoder på denne måten, og gjør at noen stiller spørsmål til studiestøtten.

slår hardt ned på bedrag De som blir tatt i kontrollen, mister retten til støtte, betalingsutsettelse og rentefritak i like mange semestre som de har gitt uriktige opplysninger. I de alvorligste tilfellene kan studentene miste retten til studiestøtte for alltid. I grove saker, hvor studenter har gitt feil informasjon over mange år, kan de bli anmeldt for bedrageri. I media har det kommet frem tilfeller hvor en del

studenter har forståelse for at noen lyver til seg penger på grunn av studentenes økonomiske situasjon. Simonsen mener det ikke er en unnskyldning for å misbruke studiestøtten. – Det er uakseptabelt å misbruke velferdsordningene på grunn av misnøye av statens ordninger, og kan ikke brukes som argument, sier hun.

sjokkert over medstudenter Camilla Søvig er student ved UiS. Hun mener at de som svindler Lånekassa ikke kan unnskyldes. – Det er ikke bra i det hele tatt. Det ødelegger for oss som trenger, og har rett på pengene, sier Søvig. Studenten Tina Johansen er sjokkert over hvor mye penger som kan ha blitt gitt til studenter som ikke har rett på dem. – Det er jo helt sykt at folk gjør det, sier Johansen. Begge studentene mener at Lånekassens ordninger er bra, men at det burde vært mer penger. – Spesielt her i Stavanger, hvor alt er så dyrt, sier Søvig.

Noen studenter som oppgir at de bor borte, jukser til seg stipend de ikke har rett på. Lånekassen kan ha blitt svindlet for 72 millioner kroner.

Studenter svindler Lånekassen for millioner

tekst Marte Antonesen | foto Mari Løvås S

lånekassen• Statens stipendordning for studenter og elever.

• I løpet av undervisningsåret 2012-2013 delte Lånekassen ut 23 milliarder kroner i stipend og lån til elever og studenter.

• Bokontroll utført i 2011-2012 viste at 4-5 prosent av studentene som mottok stipend de ikke hadde rett på.

• Lånekassen kan ha blitt svindlet for 72 millioner kroner i 2011–2012.

• 192 000 studenter fikk støtte fra Lånekassen til utdanning i Norge i 2011–2012.

«Det er uakseptabelt å misbruke velferds-ordningene på grunn av misnøye av statens ordninger.»

– Liv Simonsenfagdirektør i lånekassen

SVINDLING: Den siste bokontrollen viste at 4,5 prosent av studentene oppga uriktig informasjon om bostatus.

news in english 15

Subject cut two months prior to start – master students are in despair

Major focus on Folken

The subject, biomedicin, which were going to be offered bachelor and master students within biological chemistry in 2014, has been removed from the study plan. Students are disappointed by the lack of information and believe the subject will lose applicants to the master level as a consequence of this situation. – I am not certain if I would have chosen to do my master studies in Stavanger without the subject of biomedicine, says Christine Horneland (25). Fellow student, Håkon Kaspersen (24), believes removing the subject creates a lot of anger and rumors. – The subject of biomedicine is one of the main reasons I decided to take a masters degree at UiS. Without that subject in my study plan, I feel I do not get to specialize in the field that I want, says Horneland. Gro Johnsen is the leader of the department of mathematics and natural science at the faculty of science and technology. – Unfortunately this is a situation that repeats itself every fall. Biomedicine was considered an elective subject within the study of biological chemistry, but due to a tight financial situation and insufficient organization of the subject, we found it necessary not to offer this subject this coming spring, says Johnsen.

In the alternative budget of 2014, the Socialist Left Party (SV) in Stavanger wants to give 700 000 NOK to Folken. The cultural house of Folken is ready for the future after a difficult time with financial challenges.  In the proposal of the city manager to municipal budget, which was announced on November 1st, an increase of 100 000 NOK in operational support to Folken is suggested. Børre Jacobsen, chairman of the student society in Stavanger believes this sends out a positive signal of the loyality politicians have to Folken. – It is a small increase that means a lot to us at Folken and our future plans, says Jacobsen.In the alternative budget of Stavanger Socialist Left Party (SV), they suggest to support Folken with 700  000 NOK. Folken pays a rent of one million NOK and SV believes by covering such a big part of the rent, Folken will have the opportunity to use their funds towards being a cultural house for students, and reduce the risk of a deficit. – This way we can help Folken to turn the numbers from a deficit to a surplus, says Eirik Faret Sakariassen, city council representative from Stavanger Socialist Left Party.

UiS-student, Iselin Kvam has already experienced her bike being stolen twice this year. As many others, she was unaware of how important it is to know the frame number on the bike. The bikes of Iselin Kvam were stolen outside the main entrance of the student accommodation in Madlamark- veien where she lives. When she filed a report at the police station, the police was unable to help her due to the missing information about the frame number on the bike. Kvam will not buy a new bike any time soon. – When the first and most expensive bike was stolen, only the wheel that was locked remained. The other bike was a gift and it had two locks, but also that bike was stolen, she says. Administration manager at the bike shop, Bike Brothers Madla, Ketil Nygaard, recommends people to register the bike and the frame number in the Falck – register. By doing this, you will increase your chances of getting the bike back and you get away with a lower deductible. – We often see customers not being very good at saving the frame number, and then they come to us to get help finding the frame number and we try as well as we can to help, says Nygaard.

Two bikes stolen in less than a year

A summary of SmiS’ latest news

translated by Bjørn Harald Lye S

debatt16

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debatt

Det nærmer seg nyttår og tiden da vi ser tilbake på året som har gått. Mange kan gjøre det med stolthet og være glade over viktige hendelser og begivenheter. Stoltheten kan være forankret i resultater på jobb og studier, fysiske prestasjoner innen en eller annen idrettsgren eller den kan være forankret i mellompersonlige forhold som å vinne sin største kjærlighet, bli foreldre til et barn eller flere, eller kanskje overvinne en sykdom.

Likevel er nyttår også den tiden vi ser fremover og bestemmer oss for nye mål som definerer vår innsats i starten på det nye året. Jeg har også erfaring med slike nyttårsforsetter. Og min erfaring har gjort meg noe trassig. Ja, jeg har etterhvert utviklet en aldri så liten aversjon mot nyttårsforsettene.

Aversjonen er ikke rettet mot bestemmelsen i seg selv. Det er dette nå eller aldri perspektivet jeg stritter imot. Det finnes et ord som beskriver dette ganske godt. Despotisme. Hvis nyttårsforsettene dine utløser rigide regler med absolutte resultatmål, representerer de mer en tvang og en begrensning for deg enn nye muligheter. Bestemmer du deg for eksempel for at du aldri mer skal spise sjokolade, og håndhever denne regelen på en rigid måte, risikerer du å bryte med forsettet ganske raskt. Mange opplever dette som kontrolltap. Forsettet er vokst seg til en representant for despotismen og hersker over deg.

Om du derimot velger en mer fleksibel strategi hvor du spiser litt sjokolade til kaffen hver dag, øver du opp evnen til å begrense deg. Det er ikke gjennom skippertak vi lager oss i januar, at vi kommer noen vei med bestemmelsene våre. Vi kommer nærmere målene våre om vi jobber jevnt og trutt mot dem og øver oss opp til å tåle eventuelle tilbakesteg og avsporinger. For avsporingene vil komme. Og vi må la avsporingene komme uten at de utløser straffetiltak og ny næring til en sterkere despotisme.

Altså - nyttårsforsetter er bra de! De er like bra som alle andre bestemmelser, - om de bare legger til grunn at du er ok uansett hvor langt du er kommet på veien mot målet ditt. Da vil du tåle eventuelle tilbakesteg og du vil likevel fortsette arbeidet mot å nå målene dine. Om du derimot er sint på deg selv for tilbakestegene som kommer, blir det som om du klatrer i et tre og sager av den greina du sitter på.

Og jeg forstår de som benytter seg av sjansen til å bestemme seg for et mål å jobbe mot på selveste nyttårsaften. Høytider og festdager representerer en magi som påvirker oss alle så sterkt at vi tror vi kan flytte fjell.

Det er likevel gjennom magien i den daglige beslutningen at vi finner styrken til å nå målene våre. Og husk: Vær stolt av deg selv og de frem- skrittene du gjør! Legg merke til hva det er du har i deg som hjalp deg til å ta akkurat det ene steget på veien mot målet ditt. Minn deg selv om hva det er du har som kan hjelpe deg til det neste steget på veien mot målet. Og finn

tekst Marianne Berge Skår psykologspesialist ved sis S

Nyttårsforsetter

«Vi kommer nærmere målene våre om vi jobber jevnt og trutt mot dem og øver oss opp

til å tåle eventuelle tilbakesteg og avsporinger. »

debatt 17

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debattPicture perfectFlere mer eller mindre interessante saker preger nyhetsbildet før jula kommer deisende inn i bakhodene våre. Kanskje har du allerede tatt juleferie med ferdige eksamener, eller lar deg rive med av den kollektive panikken som preger diverse studieretninger.

Noe som vekker sterke reaksjoner er foreldre som kler barn opp i merke-klær. Dyre klær, kanskje til og med såpass dyre at foreldrene ikke bruker det selv. Rent objektivt sett er det vel ikke så galt å bruke mye penger på klær om det er noe man brenner eller interesserer seg for. Men med barn blir det med en gang et minefelt, for der sender man med en gang ut rimelig sterke signaler. Når det er sagt, synes jeg personlig signalene er så sterke at jeg reagerer på det selv. Det blir en del av fasaden om at vi skal være så forbanna perfekte og her kommer de sosiale mediene inn i bildet, med sine «selfies», perfekte måltider, perfekte antall repetisjoner på treningssenteret, perfekte morgen, perfekte dag i det hele tatt.

Kjipe greier, er bare fornavnet. Likevel har nok moralistene noe for seg, når de hyler og bærer seg over barn i merkeklær. For det sier jo noe om hvor godt vi har det her – og at «for godt» dessverre kan bikke over til å bli noe negativt. Det kan ikke være lett å være foreldrene til vesle Daniel på 8 år, som ikke kan kjøpe dyre merkeklær, mens mange av de andre elevene i Daniels klasse går i de samme dyre merkeklærne. Vi kjenner vel alle den ubehagelige, triste og vonde følelsen av å være såpass annerledes at det går ut over humøret?

Utilstrekkelighet er kanskje neste stikkord, for den ligger aldri langt unna om man føler seg utenfor. Professor Kai A. Olsen skrev i en kronikk på NRK ytring at ikke alle burde ta høyere utdannelse siden kravene kan være litt gjemte, men likevel være tilstede. Hans beste eksempel var «Per» som ikke brydde seg om at hans fremtidige studium krevde en ganske grunnleggende forståelse for matematikk, men heller sikta seg inn på minimumskravet som var karakteren 2 for å få grunnleggende studiekompetanse. Dette er likevel er

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

langt fra en god og grunnleggende forståelse for matematikk. De fleste av oss har kjent på følelsen av utilstrekkelighet når vi får en dårligere karakter enn forventet, eller stryker.

Kanskje stryker du på eksamenen – og selv om noen barneskoleelever vasser rundt i merkeklær og det ligger langt unna studentbudsjettet ditt og prioriteringslista for den saks skyld, er du ikke håpløs. Snarere tvert om. Det er bare samfunnet vårt som er som det er, på godt og vondt. Sannsynligvis er fasaden kun en fasade, mens det som foregår bak, ligger mer i skyggene. En jakke til 5000 kroner sier ikke noe mer enn at den beskytter deg mot vær og vind og at eieren er villig til å betale latterlig mye penger for det klesplagget.

Jula er som nevnt rundt hjørnet og det er ikke meningen å sprute ut med dommedagsprofetier i hytt og gevær – men det er verdt å kanskje stoppe opp og tenke litt over ting – spesielt i jula hvor ting skal være enda litt bedre, penere, vakrere og mer perfekt enn til vanlig. Kos deg i jula – og når de forbanna tabloidene skriker om «slik blir du kvitt ribbefettet» i januar – drit i dem. Neste dag skriver de uansett at Tone Damli Aaberge er kjørt på tjukken – for det er jo skikkelig viktige nyheter…

«Lifehacks» til eksamensperiodenstUdeNtrådetsverre P. JoNasseN oG heNrIK høyLaNd

studentlivet har mange oppturer og to nedturer ofte kalt eksamensperioder. Ettersom du kanskje leser denne avisen for å få et avbrekk fra eksamen, tenkte vi i studentrådet å slenge ut noen «lifehacks» som visstnok skal hjelpe deg å lese til eksamen.

Bruk en ukjent lukt eller smak mens du leser. Det oppstår en kobling mellom smaken og det du leser. Gjerne i form av en ny type tyggis. Rett før du tar eksamen tar du samme type tyggis og på magisk vis skal du få frem en god del av fagstoffet.

Før en prøve kan det også være smart å skrive ned den viktigste informasjonen på et ark som om du fikk ta det med på eksamen. Dette er en skriveøvelse som får deg til å huske de viktigste tingene og får deg på samme tid til å gå igjennom fagstoffet på ny. Særlig kjekt i fag med mye svada.

hvis du er typen som tar opp forelesninger for så å høre på de i etterkant kan du ganske enkelt doble farten på båndet for raskere gjennomgang. Dersom du allikevel kjeder deg vil instrumentell musikk i bakgrunnen hjelpe deg til å holde fokus. Yiruma er personlig favoritt.

Fagbøker kan være dritkjedelige til tider. Sett deg derfor delmål og gi deg en liten belønning når du når målet. For eksempel en kopp kakao etter et kapittel. Du bør ta pauser omtrent hvert 25. minutt for å holde fokus på topp, slik at du ikke ender opp som den personen som satt i biblioteket hver dag men egentlig ikke fikk noe ut av prosessen.

Formelbaserte fag har typisk 10-20 formler du har pugget. Skriv disse ned med en gang du får lov til å begynne. Det gir både oversikt i forbindelse med problemløsning og hindrer

deg fra å få jernteppe senere.

skrive- og lesevansker er ikke til å tulle med. Hvis du har dysleksi så har jeg et tips til deg. Bruk fonten «Dyslexie» den skal visstnok hjelpe deg til å lese bedre. På den andre siden er «Times New Roman» den raskeste fonten å lese dersom du ikke har dysleksi.

tidstyven Facebook og andre kjente programmer kan være noe skit i eksamens- perioden. Ved å bruke programmene «Cold Turkey« (PC), eller «Self Control» (Mac) kan du blokkere distraherende sider og programmer i de tidsrommene du ønsker, så slipper du å gi en venninne muligheten til å holde Facebook-passordet ditt til eksamen er over.

ofte finnes det vesentlig kjekkere input enn fagbøkene. Ta gjerne en titt på dokumentarer, YouTube eller Ted for å se om du finner noe snadder. Kjekt med litt sofa- tid mens du studerer. Kanskje du får en annen vinkling enn det fagboken fremstiller, noe som er et definitivt pluss.

er du som meg og hater å ta notater kan du late som du tar notater for noen andre. Bruk gjerne tankekart og fine farger. Ikke bare vil notatene dine se ryddigere ut, du vil legge mer arbeid ned i å gjøre notatene gode. Fargene hjelper deg til å huske gjennom og virker som et visuelt que.

til slutt er det viktig å ha det kjekt i eksamensperioden. Litt trening, lunsj med venner og god stemning skaper motivasjonen du trenger for å komme deg gjennom. Lag deg en ekstra god matpakke, det har du fortjent!

«En jakke til 5000 kroner sier ikke noe mer enn at den beskytter deg mot vær og vind og at eieren er villig til å betale latterlig mye penger

for det klesplagget. »

balløya18

Tottenhams sesonginnledning har vært fryktelig skremmende. Noe skurrer i London-klubben, men er manager André Villas-Boas roten til alt vondt?

Allerede fra første stund Gareth Bale tok sin første spansktime og fløy til Spania for å spille for Real Madrid, begynte nok de små grå til manageren og styreformann Daniel Levy å tenke hardt.

Hvordan skulle de erstatte mannen som var et helt Tottenham-lag alene i forrige sesong? Etter så vidt en tredjedel av sesongen er det kanskje for tidlig å konkludere med at de ikke har klart det, men likevel drister under-tegnende seg til å gi et rødt kort til London-laget for hvordan de har hånd-tert overgangen over i den nye sesongen. Og det var den første spikeren i kisten for Tottenham denne sesongen. Det har også vært flere.

Hele syv mann har kommet inn portene på White Hart Lane denne sesongen. Folk som Paulinho, Erik Lamela, Roberto Soldado, Christian Eriksen, Etienne Capoute, Vlad Chiriches og Nader Chadli ble hentet inn for totalt 110 millioner pund. 110 millioner pund. Smak på det. Det er nok til en kvikklunsj pluss sju spillere som har vist seg som middelmådige siden sommeren.

Jeg har ikke verdens klokeste fotballhode, men noe sier meg at når laget består av syv friske, nye spillere i en tropp som er nokså blandet, så skaper det en tilvenningsperiode for laget. Jeg er forberedt på å gi Tottenham anledningen til å vise at de duger fram til jul, så må det kanskje skje noe. Men ikke nødvendigvis på managerfronten.

Tottenham har de siste årene manglet det helt store for å nå toppen i engelsk fotball. Alltid er det et eller annet som sørger for at de havner like bak. Da er det viktig å ha et lag som fungerer sammen. Det har ikke Tottenham for øyeblikket.

Den engelske avisen The Guardian skriver at Villas-Boas den siste tiden skal ha lagt skylden på alle andre enn seg for den siste tids problemer. Alle fra det medisinske apparatet til spillere skal ha fått skylden. Ansvars- fraskrivelse, kaller vi slikt.

Likevel er det ikke å komme bort fra at arbeidsforholdene i Tottenham aldri er enkle, med en nærmest frenetisk kontrollerende Daniel Levy i bakgrunnen som skal analysere hvert skritt du tar, og helst ha alt å gjøre med spillersalg og spillerkjøp. Levy satt nok strålende fornøyd i kontor- stolen etter å ha solgt Bale til Real Madrid for en astronomisk sum, men se nå, nå svetter godeste Levy litt.

6-0-tap mot Manchester City borte og 0-3-tap mot West Ham hjemme. Resultatene mot erkerivalene Chelsea og Arsenal har heller ikke vært tilfredstillende. Det lukter råttent. I tilegg til dette kommer håndteringen av keeper Hugo Lloris’ hodeskade.

For øyeblikket framstår en av Londons storheter som en Mikke Mus-klubb. Det finnes ikke kontinuitet. Det finnes ikke harmoni. Det finnes ikke en tydelig spillestil.

Kanskje er tiden inne for Levy og andre innenfor Tottenhams store vegger å se at Tottenham bør framstå som et kollektiv, mer enn et lag avhengig av enkeltspillere. Først da nærmer du deg muligheten til å få suksess.

Sju angivelige klassespillere hentet inn på én gang. Det blir for mye, og Levy fortsetter i samme spor som manager Harry Redknapp i sin tid. Han kjøper et lass med spillere og håper det går bra.

André Villas-Boas er manager og får unødvendig mye tyn. Det er nemlig innenfor lagets hovedkvarter det virkelig skurrer.

av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter

Alt annet enn harmoni i London

S

sport

EneståendeOla Kwang Omholt har et mål om å trene 100

timer i måneden. UiS-studenten har blant annet stått 2,5 timer i planke. Les mer om SiS-

instruktørens imponerende rekorder på side 21.

sport20

Karoline Solend og Rakel Ljung har begge spilt fotball aktivt i mange år, og hadde lyst til å fortsette med dette også som studenter. – Jeg har tenkt på det helt siden jeg begynte ved UiS, at det hadde vært gøy med et eget studentlag for oss jenter, sier Solend. Bergensjenta går nå sitt andre år ved UiS hvor hun studerer til å bli sosionom. Heldigvis for henne var det flere som delte ønsket om et damelag, og sammen med Rakel Ljung og Gunhild Gundersen har de nå klart å få med nok jenter til å starte et lag.

stor responsJentene hadde snakket om å starte et lag lenge, men det var først for noen uker siden at de bestemte seg for å gjøre alvor av det. De la ut forslaget om et eget studentlag i damefotball på Universitetet i Stavangers egen gruppe på Facebook. Responsen de fikk var over all forventning. –Vi var litt nervøse for at det ikke var noen som kom til å ville være med, men etter bare to dager hadde jeg fått over ti henvendelser, forteller Solend. Nå er det hele 30 personer som har meldt sin interesse for å være med på laget. – Vi visste at vi minst måtte ha 15 spillere for å kunne opprette et lag, men nå er vi 30, og det er mye mer enn vi en vi hadde håpet på, sier Solend fornøyd.

ingen trenerSolend og Ljung forteller at de foreløpig ikke har planer om å ansette en trener. – Vi har tenkt at vi skal klare oss uten trener i første omgang. Vi kan lære av hverandre, og hjelpe hverandre, sier Solend. De har vært i kontakt med SiS både med tanke på treningstider og støtte til

innkjøp av utstyr. Jentene kan fortelle at den foreløpige planen er å ha treninger minst to ganger i uken, men at det er veldig avhengig av når SiS-hallen er ledig. – Det blir mye enklere når vi kan trene ute, da kan vi kanskje til og med få muligheten til å ha treninger oftere, sier Ljung.

mest for gøy Jentene forteller at det er mest for gøy nå til å begynne med, men de er begge enige om at det overordnede målet er å kunne bli med i en serie. – Vi har hele tiden tenkt at det bare skal være for moro skyld, og at det hadde vært gøy om vi var nok jenter til å kanskje kunne trene og spille sammen, men når vi har sett hvor god responsen har vært, så gir jo det et lite håp om å kanskje kunne spille seriespill, sier Solend. Jentene er enige om at dette er beslutninger som må bli tatt mellom alle spillerne på laget. – Vi må bare ta det som det kommer. Vi er fortsatt veldig tidlig i planleggingsfasen. Det første vi må gjøre er å få samlet alle jentene som har lyst til å være med, og bli enige om hvordan vi skal gjøre det, sier Ljung.

-alle er velkomneTil tross for at de allerede er mer enn nok jenter til å starte et lag, ønsker de mer en gjerne flere velkommen. – Vi stiller ingen krav til hverken ferdigheter eller alder, her er alle velkomne, sier Ljung.

Savnet etter et studentlag i damefotball ble etter hvert så stort at UiS- studentene Karoline Solend, Gunhild Gundersen og Rakel Ljung tok intiativet i egne hender. Etter overveldende respons er de nå klare til å starte opp med treninger på nyåret.

Starter studentlag i

damefotball

tekst Rebecca H. Münster | foto Erik Auklend S

«Vi stiller ingen krav til hverken ferdigheter eller alder, her er alle velkomne.»– Rakel Ljunguis-student

IVRIGE: Rakel Ljung (fra venstre) og Karoline Solend håper at de kan starte med treninger allerede rett etter juleferien.

sport 2321

Vi finner en sprudlende Omholt på treningssenteret, omringet av bakgrunns-musikk som får adrenalinet til å pumpe. En stram gymlukt er óg til stede, noe som for Omholt er en del av hverdagen. Sandvikagutten legger ikke skjul på at vi befinner oss i hans rette element.

startet med taekwondo Treningseventyret til SiS-instruktøren startet i åtteårsalderen med taek- wondo. En gjeng på fem stykker prøvde ut kampsporten, som for Omholts del endte med VM-deltakelse i 2007. – Jeg startet med taekwondo da jeg var åtte år. Vi startet som fem, men det var kun to stykker som holdt fast. Og til slutt var det bare jeg som stod igjen, sier han. Videre gikk rollen som læregutt over til instruktør, noe han nå har gjort i 14 år. Med gruppetimene på SiS sportssenter er Omholt oppe i overkant av 20 treningstimer i uken, med et mål om å trene 100 timer i måneden. Når SmiS nevner at helsedirektoratet har skrevet på sine hjemmesider at 30 minutter trening med moderat intensitet er nok, smiler Omholt. – Da kan jeg ta pause til jeg er 50 år, sier han.

treningshverdagOmholt studerer idrett på fjerde året, og jobber på SiS sportssenter hvor han som oftest har seks gruppetimer i uken. I løpet av oktober og november var han ansvarlig for et treningsprosjekt som hadde det passende navnet, «Insanity». – Ingen timer er like, slik forhindrer vi skader på deltakerne pluss at timene ikke blir så uforutsigbare. Prosjektet er både morsomt og utfordrende, og i overkant av 1000 stykker har prøvd seg under perioden. – Det er et veldig vellykket prosjekt, og jeg ser en klar forbedring på deltakerne, selv om de ikke helt ser det selv, sier Omholt.

motivasjon og målOmholt kaller treningen sin for utradisjonell, sammenlignet med andre. Han har for eksempel aldri trent med vekter. – Jeg bruker kun kroppen, eller så legger jeg på andre elementer, som bildekk, bind for øynene eller finner et kosteskaft å leke med.

Han nevner en filosofi som blant annet handler om å finne noe han ikke kan, for deretter å prøve å lære det. Da har han funnet et mål. – Noen trener jo bare på det de kan fra før av, mens jeg liker å trene på det jeg ikke kan.Et av Omholts største mål innenfor trening er å imponere seg selv. Han sier at det er ingen som kjenner din egen kropp bedre enn deg selv. – Hvis rekorden din i situps er 50, imponerer du ikke deg selv hvis du tar 52. Du må nesten opp til 100 før du virkelig kan tenke «wow» om deg selv, sier Omholt.Med et slik mål er det ikke rart at hans personlige rekorder overgår manges villeste fantasier: 270 armhevinger, 5200 sit-ups og utrolige to og en halv time i planke.

lever av å motivereEtter endt studium vil Omholt blir kroppsøvingslærer, hovedsakelig på videregående skole, ettersom det er der mange elever allerede har mistet motivasjonen til å være fysisk aktive. – Min største motivasjon er å få andre til å motivere seg til å like å bevege seg. Det er derfor jeg også er instruktør, fordi jeg syns det er veldig gøy å få andre til å innse gleden av å bevege seg, sier Omholt.

Treningsinstruktør og student ved UiS, Ola Kwang Omholt, har en livsstil utenom det vanlige. Han lever av å trene og motivere andre.

tekst Marte Henriksen | foto Julie René Buene S

treningsinstruktør og student • 23 år gammel.

• Fant treningsgleden allerede som åtteåring.

• Vært instruktør i 14 år.

• Har som mål å trene 100 timer i måneden.

• Personlige treningsrekorder på 270 armhevinger, 5200 sit-ups og to og en halv time i planken.

• Ønsker å bli kroppsøvingslærer.

«Min største motivasjon er å få andre til å motivere seg til å like å bevege seg.»

– Ola Kwang Omholttreningsinstruktør og student ved uis

Gleden av bevegelse

sport22

Målrettet moroSTiLs damelag i håndball har i år som mål å havne blant de fire beste i 4. divisjon. Det er likevel det sosiale rundt laget som settes høyest.Joachim Vorkinn, håndballtreneren til STiL-jentene, er fornøyd med sesongen til nå, både med tanke på spillet og det sosiale. – Jeg er imponert over innsatsen til jentene. Vi har ett tap borte mot Flekkefjord som fremdeles irriterer meg veldig mye. Ellers syns jeg sesongen har vært bra. Vi har slått lag vi er jevngode med og vi har slått lag vi skal slå, sier Vorkinn. Etter ni kamper ligger de på 6. plass. Forrige sesong endte laget på 5. plass, derfor er målet å havne høyere opp denne sesongen.

bra miljøSTiLs midtback Heidi Bringedal trives med studenthåndball. Hun peker på viktigheten av det sosiale aspektet, i tillegg til gleden av å drive med idretten. – Å spille på STiL er helt fantastisk! Vi har et veldig bra miljø både innad i damelaget, men også sammen med herrelaget. Sammen reiser de på turneringer, arrangerer fester og julebord. Vorkinn er enig i at det er et bra samhold i laget. – Vi har det veldig gøy, og det er en viktig del av hele opplegget. Samtidig vet de at når de først er på trening, så er de der for å trene, ikke for å bli trent, sier han.På det meste er det 18 spillere som møter opp til trening, men litt færre nå før jul i den hektiske eksamensperioden. – Det er bra oppmøte på treningene. Nå i eksamensperioden er det ikke alle som kan komme, men det er akseptert innad i laget. Så lenge man sier i fra på forhånd, sier treneren.

fordel med studentlagBringedal studerer master i spesialpedagogikk. Hun har ingen problemer med å kombinere håndball med studiene.

– Det er veldig greit at vi trener her på campus, for da er det lett for oss og gå rett fra forelesning til trening, sier hun.De fleste spillerne studerer ved UiS, men noen av spillerne er tidligere studenter. – Fordelen med å være et studentlag er at vi får nye spillere hvert år. Det gjør at det ikke er så blodseriøst, sier Vorkinn. Han sier videre at det kan være vanskelig å rykke opp til høyere divisjoner, fordi nivået kan variere veldig fra år til år. – Dette avhenger av hvem som spiller, og hvor stor lagets innsats er, sier Vorkinn.

rask fremgangSTiL-laget er åpent for alle som ønsker å spille håndball, og dette fører med seg en viss nivåforskjell. Trener Vorkinn mener dette er litt av moroa. – Det er veldig gøy å se fremgangen til de som aldri har spilt hånd-ball før, sier han. Hvert år kommer det nye spillere, og av de er det alltid noen som prøver seg innen idretten for første gang. – Har du lyst å spille håndball så er det bare å komme, avslutter han.

tekst Martha Wersland Nag | foto Gyda Nesje S

«Det er veldig greit at vi trener her på campus, da er det lett for oss å gå rett fra forelesning til trening.»– Heidi Bringedalmidtback for stil-laget

sport 2323

Nå starter håndball-VM!Det 21. håndball-VM for kvinner arrangeres i Serbia fra 6.-22. desember. 24 nasjoner er med og kjemper om VM-gullet. Norge er med i kampen og skal

forsøke å forsvare verdensmestertittelen fra forrige VM.

tekst Martha Wersland Nag S

Montenegro

Sør-Korea

Gruppe A

Nederland

DR Kongo

Frankrike

Den Dominkanske Republikk

Danmark

China

Gruppe B

Brasil

Japan

Serbia

Algerie

Norge

Spania

Gruppe C

Polen

Argentina

Angola

Paraguay

Ungarn

Tsjekkia

Gruppe D 

Tyskland

Tunisia

Romania

Australia

Grupper VM i Serbia 2013

Viktige datoer i VM-programmet

Tilbakeblikk fra tidligere VM

Laget

7.12. Norge - Spania9.12. Argentina - Norge10.12. Norge - Paraguay12.12. Angola - Norge13.12. Norge – Polen

15./16.12. Åttendelsfinale18.12. Kvartfinale20.12. Semifinale22.12. Finale

Målvakter: Silje Solberg, Katrine Lunde

Bakspillere: Mari Molid, Ida Alstad, Veronica Kristiansen, Anja Hammerseng Edin, Stine Bredal Oftedal, Karoline Dyhre Breivang, Linn Jørum Sulland, Nora Mørk

Kantspillere: Camilla Herrem, Sanna Solberg, Linn-Kristin Riegelhuth Koren

Linjespillere: Heidi Løke, Isabel Blanco

År Arrangør land GULL Stilling SØLV1999 Norge/Danmark Norge 25-24 Frankrike2001 Italia Russland 30-25 Norge2003 Kroatia Frankrike 32-29 Ungarn2005 Russland Russland 28-23 Romania2007 Frankrike Russland 29-24 Norge2009 Kina Russland 25-22 Frankrike2011 Brasil Norge 32-24 Frankrike

sport24

Sommeren 2011 meldte midtbanespiller Eirik Schulze overgang fra Mandals-kameratene (MK) til Viking, men han klarte aldri å spille seg inn i første- elleveren til de mørkeblå. Det har lenge vært klart at kontrakten, som går ut ved utgangen av året, ikke blir forlenget. – Det ble kanskje ikke som jeg forestilte meg, men det har ikke vært bortkasta, sier 20-åringen, som studerer sosiologi ved UiS.

stor konkurranse– Det er vanskelig å si hvorfor det ikke gikk helt som forventet. Det tar tid å finne sin plass i en toppklubb, sier Schulze. Han legger ikke skjul på at det var stort å gå fra lille MK, som da var i andre divisjon, til Viking i Tippeligaen. – Jeg ble kanskje revet litt med, og det er fort gjort å tenke at man er bedre enn det man egentlig er. – I tillegg er det stor konkurranse om plassene. Det er mange bra midtbanespillere i klubben, sier mandalitten. Schulze har bare fått starte i noen cup- og treningskamper, mens det bare har blitt med noen få og små innhopp i ligaen. – Da er jeg kanskje ikke god nok. Likevel føler jeg ikke jeg har gjort meg bort. Jeg har gjort det jeg kan og stått på hver dag på trening.

fornøydTil tross for lite spilletid, angrer ikke Schulze på at han gikk til Viking i 2011. – Jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å være en del av en så stor klubb, som mange bryr seg om. Jeg har tatt store steg sportslig og lært mye om trening og fotball generelt, sier han. Han har blandede følelser når han nå forlater klubben. – Det føles rart. Jeg har bygget relasjoner til plassen og folkene her. Men det føles også riktig med tanke på det sportslige og hva som er best for min egen del. signert for strømmenI slutten av november ble Schulze enig med Strømmen om en ettårskontrakt. Det betyr at han flytter til hovedstaden så snart vi skriver 2014. I Oslo skal 20-åringen fortsette på sosiologistudiene i tillegg til å spille fotball. – Jeg ser veldig fram til å starte i en ny klubb. Det gir en ny motivasjon og en ny tro, sier han.

At han går fra en eliteserie- til en førstedivisjonsklubb er ikke nødvendigvis et steg ned, mener Schulze. – I utgangspunktet er det et steg ned, med tanke på økonomi, fasiliteter og interesse. Men det er på en måte et steg opp for meg. Jeg har stort sett spilt i andre- og tredjedivisjon med Viking 2. Jeg har jo trent med tippeligaspillere hver dag, men kamper er det viktigste. Det er ett skritt tilbake, men to skritt frem, sier han. vil vise seg– Jeg forventer at jeg fortsetter å utvikle meg, sier Schulze om forventninger til det neste året. – Jeg håper å spille regelmessig, og å sette mitt preg på at laget gjør en god sesong. Mandalitten tror det kan være en utfordring mentalt å tilpasse seg hverdagen han går i vente. – Ting kommer til å være annerledes, og det kan by på en vanskelig start. Likevel har Schulze tro på at overgangen til Strømmen blir en suksess. – Jeg håper å få vist fram det jeg er god for, noe jeg ikke fikk gjort i Viking, sier han.

tekst & foto Jens S Bessesen S

Eirik Schulze (20) er ferdig etter to og et halvt år i Viking. Nå reiser han til Oslo og prøver lykken i Adeccoligaen.

Ferdig i Viking – klar for Strømmen

«Jeg ser veldig fram til å starte i en ny klubb. Det gir en ny motivasjon og en ny tro.»– Eirik Schulzeuis-student og fotballspiller

eirik schulze• Alder: 20

• Fra: Mandal

• Posisjon: Midtbane

• Klubb: Strømmen

• Tidligere klubber: Mandalskameratene, Viking

FLYTTER: Etter ett år i Viking ser Erik Schulze frem til å flytte til hovedstaden, og starte å spille for Strømmen.

foto Gøril Synnøve Johansen

kultur

Er du lei av eksamen? SmiS har testet produkter til den

kommende juletiden. Les mer på side 32.

#UiS#Eksamenstid

SmiS-studentcribs

SmiS vil hjem til deg! Bor du i en flott leilighet?

Eller kanskje en leilighet med sykt mye rare ting i?

Da ønsker SmiS-studentcribs å besøke deg!

Kontaktinfo: Telefon: 47419999

E-post: smis@smis.no

SmiS | Studentmediene i Stavanger

FOLKEN.NOBILLETTSALG, INFO, MER PROGRAM

Høykulturelle Stavanger

leder

Marte Antonesenkulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Stavanger bruker mest penger på

kultur per hode i landet. Men er det slik at alle hodene i Stavanger får se disse pengene?»

exam Guideline PiotrS corner

«Congratulations - you’ve just wasted another day.»

Som ny i Stavanger var det lett å ha visse forventninger til byen. Hva jeg så for meg var en blanding av en live versjon av tore renbergs bøker og dress-kledde menn som jobbet i oljen. Mest av alt var det alt oppstyret om Stavanger som kulturby. Selv kommer jeg fra et lite øysamfunn og kulturtilbudet der er som man kan forvente seg fra et vestlandsk bygdesamfunn. Nemlig to tredjedeler bedehus, og det resterende en blanding av grusbaner, skolekorps og alt som kan få plass i gymsalen på barneskolen.

derfor kan jeg ikke legge skjul på at jeg hadde ganske store forventninger til hva som en gang ble kalt den europeiske kulturbyen. Det var her heltene Kaizers orchestra, Kvelertak og Skambankt kom fra. På mange måter trodde jeg det var det faktum at de kom fra Stavanger som gjorde dem så bra. Dette var jo kulturbyen og sånn var det bare.

I min naive tro på Stavanger som kulturby, har jeg alltid sett for meg at det var her jeg skulle tilbringe studietiden min. Det, og et middelmådig karaktersnitt. Jeg så for meg en pulserende by, med noe for alle. Lokale band som blomstret i dette musikalske og kunstneriske paradiset. igjen, jeg har nok lest litt for mye av tore renberg. Derfor kom det som et sjokk at den virkeligheten finnes mest mellom sidene i en bok.

Ikke misforstå. Stavanger har et kulturtilbud. Men er det bedre her enn andre steder? Stavanger kan forsvare seg med å si: «Så klart vi har bedre kultur her, din uvitende bergenser! Du har bare ikke peiling!» Jeg skal heller ikke si at det er feil. Vi vet alle om det flotte nye konserthuset, som huser de store og etablerte artistene. Stavanger bruker mest penger på kultur per hode

i landet. Men er det slik at alle hodene i Stavanger får se disse pengene? Kan enhver person i Stavanger si seg enig at de får kultur til 2979 kroner hver?

I følge Kvelertak er det slettes ikke tilfellet. De sa i et krasst innlegg i Aftenbladet: «Thanks, but no thanks. Puh-leeeze!», og stakk av til oslo. For alle siddiser vet jeg dette er old news. Men har det skjedd noe mer? Får håpefulle musikere og kunstere den støtten SSB tilsier? Jeg tror ikke det. Derimot kan de store etablerte meske seg i støtten fra kommunen, og StAr. For er det en ting jeg har lært i min tid i Stavanger, så er det at byen liker å støtte opp om ting som virkelig kan håve inn penger. Et stikkord her er Spellemansprisen som flyttet til Stavanger, selv om det kanskje ikke hadde noe med kvaliteten å gjøre.

Jeg håper dette er i endring. Den lange hetsen rundt øvingslokaler for band, kan ha gitt resultater. Som for eksempel organisasjonen Stavanger rockeri som har tatt initativet til å gjøre noe med saken. Det er viktig å tenke på at selv om kanskje Stavanger bruker mest penger per hode på kultur, burde det det også bli fordelt både høyt og lavt. Det hjelper ikke å spytte så mange penger inn i Stavanger Symfoniorkester og allerede etablerte artister og kalle det kulturby. Først når midlene og sponsingen blir utdelt med «variert tilbud» i bakhodet kan Stavanger kulturby nok en gang leve opp til navnet.

I know that on this latitude the sun rises very late. Assuming that you are a very committed student and every exam is extremely important to you, you can go a day without sun.

Get up at 7:30am, eat a quick breakfast, take a cup of coffee with you and rush to the library. Be careful and use a torch app because Helios probably had a party last night and forgot to turn on the lights. Let’s assume you’ve made it to the library, but just remember that if you come even a few minutes after 8am, you won’t find a spot. Congratulations - you’ve just wasted another day. But one of these days you’ll be successful and make it in time. You’ll place your backside on a comfy chair, plug in your computer and open Facebook.

Before the big day comes, you have to survive the night. Even if you don’t need to revise, you can’t sleep because your neighbors are having a very passionate night. Even if you sleep, you won’t be rested in the morning because the alarm will ring in the middle of your rEM phase. Hopefully you’ve bought a lot of energy drinks to actuate your mind. one disadvantage is that you will probably have to go to the restroom very often.

one glance at your exam and you know you’re gonna nail it. At least the first part. it’s not as bad as you thought, «even kids could solve these problems». Bang! Then you see that there is a second part that totally surprises you. it takes a couple of minutes to get control over the stress. Calm down, you still have a plan, don’t you? The first thing you do is count the points and assessing how many of them will be required to get an E. Your friends used to say you are smart, so it’s time to use your skills. trying to find an answer for a question you see the first time may be profitable, you honestly have no idea whether your answer is right or wrong.

You are a warrior, after four hours of a documented effort it’s time to reward yourself. With a little nap of course. it’s only three weeks to christmas and one week until your next exam, so all you have to do is repeat all the steps and hope everything will be ok. And hopefully you won’t need to repeat the exam. And if you do, who cares? At least that way you know already how to spend February!

tekst Piotr Tepka S

This is the nice part of the story, the rest is up to the course that you’ve taken. to do a good job, you’ll need 8-10 hours of reading news, writing comments and thinking about kittens. Don’t even think about going back to your room, your bed is in there – the worst enemy! The smell and atmosphere that made you sleepy yesterday when you promised yourself to read one more chapter. to be efficient you need a sterile environment with excellent Wi-Fi connection. Thank God it’s not your dorm where guys who’s already completed their learning agreements, celebrate their last days of exchange.

kultur 27

kultur28

Storsatsing på FolkenI Stavanger SV sitt alternative

budsjett for 2014 ønsker de å gi 700 000 kroner til Folken. Kulturhuset

Folken på sin side er klar for fremtiden etter en tung periode med

økonomiske utfordringer.I rådmannens første forslag til det kommunale budsjettet, som ble lagt ut 1. november, foreslås det en økning på hundre tusen kroner i driftsstøtte til Folken. Børre Jacobsen, styreleder i studentersamfunnet i Stavanger mener det sender et positivt signal om politikernes lojalitet til Folken. – Det er en liten økning, som betyr mye for oss på Folken og våre fremtidsplaner, sier Jacobsen.I Stavanger SV sitt alternative budsjett for 2014, foreslår SV å støtte Folken med 700 000 kroner. Folken har i dag en leie på en million kroner og SV mener at ved å dekke en så stor del av leien vil Folken få mulighet til å bruke sine midler til arbeidet som et kulturhus for studenter, og dermed redusere

risikoen for underskudd. – På denne måten kan vi hjelpe Folken til å snu regnskapet fra minus til pluss, sier Eirik Faret Sakariassen, bystyrerepresentant for Stavanger SV. Det skal snart komme en melding om universitetsbyen Stavanger, og Sakariassen mener at for at det skal være mer enn bare ord i en melding trengs det konkrete tiltak. Det er et viktig mål, ikke bare for SV, men også for Stavanger som studentby, forteller han.

målet er å inspirereDet er et ambisiøst forslag og Sakariassen vet det mest sannsynlig ikke vil gå gjennom i første omgang. – Ingen av de andre partiene har satt av så mye til Folken. Mest av alt er målet å inspirere de andre partiene og at forslaget vil bli tatt med etter hvert. Ingen har i sine alternative budsjetter kuttet ned på støtten og det er en bred enighet blant partiene om at Folken er viktig for studentsamfunnet.Det vakte oppsikt og reaksjoner etter at studentenes eget Velferdsting tidligere i år valgte å kutte støtten til Folken. Folken, som hadde søkt om hundre tusen, endte opp uten en eneste krone. – I sommer og høst har vi hatt en snuoperasjon og holder på å få kontroll på økonomien. Vi er klare til å videreutvikle oss. Forslaget til SV passer til våre visjoner og planer, sier Jacobsen. Det er alt planer om blant annet oppussing og renovering av bygget. Forslaget gjenspeiler fremtiden styret ønsker og er helt i tråd med hva styret nå jobber med.

«Etter den litt tunge tiden vi har vært gjennom er vi nå klare for å se fremover»

– Børre Jacobsenstyreleder i studentersamfunnet i stavanger

29kultur

– Etter den litt tunge tiden vi har vært gjennom er vi nå klare for å se fremover, sier Jacobsen.

på tide med en revisjonStudentsamskipnaden har tradisjonelt sammen med Stavanger kommune og universitetet vært én av de tre hovedpilarene som Folken har bygd sin økonomi på, og de ønsker at samskipnaden skal være med videre. – En slik uforutsigbar ordning som er med Velferdstinget i dag er ikke holdbart for en så stor og tung institusjon som Folken. Det har vi argumentert for hele veien, og er i diskusjon med studentsamskipnaden om, sier Jacobsen, som mener det er tid for en revisjon av formen de har valgt av fordeling av velferdsmidlene sine.

fordelingen av velferdsmidlene er en prioriteringssakFør Velferdstinget kom opp, fikk Folken direkte støtte fra budsjettet fra samskipnaden. Folken ønsker en økonomisk støtte på størrelse med hva det var før kuttene begynte. – Vi ser fra budsjettet at de har nok penger, så dette er en prioriteringssak, sier Jacobsen. Han mener studentsamskipnaden må se sitt ansvar for den langsiktige studentpolitikken og tilrettelegge for student-kultur. Sakariassen mener at en så stor institusjon som Folken bør ha faste økonomiske rammer. På den måten vil ikke Folken bli rammet av svingningene som er der og da, men ha noe stabilt å forholde seg til økonomisk.

vil fortsette å være studentenes kulturhusI senere år har Folken fått sterk konkurranse om studentenes oppmerksomheten med blant annet Stavanger Konserthus og student- tilbudene på Ullandhaug. – Vi må innse at vi har konkurranse og se på studentenes ønsker og

forventinger som har forandret på seg de 25 årene vi har vært i drift. Vi har en fordoblet studentmasse og må ha et tilbud for fremtidens studenter. Vi vil være studenthuset de neste 25 årene også, og for å bli det må vi gjøre noen grep, sier Jacobsen.

vil redusere forskjelleneSakariassen har flere grunner for at akkurat Folken trenger disse midlene. – Jeg mener som student, og som politiker, at Folken er viktig. Jeg mener det burde skje mye på Ullandhaug, men at studentene også trenger noe sentrumsnært. Folken har helt andre vilkår enn for eksempel Tappetårnet, som har fristasjon. De betaler ingenting for lokalet sitt. Folken har én million i leie og Sakariassen mener at støtten til Folken vil være med på å redusere forskjellene.

meldingen om universitetsbyen må være mer enn bare ordFor at den store økningen i støtten skal bli en realitet, er det flere ting som må til. – For det første må vi i SV argumentere godt for forslaget slik at de andre partiene ønsker å stille seg bak det. Folken på sin side må vise at det er behov for dette, og at det er noe de trenger og ønsker. Hvis politikerne viser vilje til dette og mener at en melding om universitetsbyen i Stavanger skal være mer enn bare ord, så mener vi at handlinger som å støtte opp om tiltak som Folken, er en god måte å vise det på.

«Hvis politikerne viser vilje til dette og mener at en melding om universitetsbyen i Stavanger skal være mer enn bare ord, så mener vi at handlinger som å støtte opp om tiltak som Folken, er en god måte å vise det på.»– Eirik Faret Sakariassenbystyrerepresentant for stavanger sv

tekst & foto Marte Antonesen S

Stavanger SV ønsker å støtte Folken med 700 000 kroner. Eirik Faret Sakariassen mener det vil hjelpe Folken til å forbedre kulturtilbudet i sentrum.

kultur30

tekst & foto Ane Undhjem S

Fra bartender til studentpastorThomas Pedersen ser på seg selv som en sosial og livsglad person. De sosiale ferdighetene strekker langt og det er kanskje derfor han jobbet som både bartender og nå som studentpastor.

Thomas Pedersen sitter smilende og imøtekommende på Topplokket. Han har arbeidet som studentpastor ved Universitetet i Stavanger siden 1. august og forteller at han trives særdeles godt i sin stilling. – Jeg ser på meg selv som en veldig sosial person. Det har vært det mest spennende med jobben så langt. Det å treffe mennesker og særlig da mennesker man vanligvis ikke møter, sier Pedersen.Han forklarer videre at han ofte omgås kristne mennesker som pastor, og at det har vært forfriskende og lærerikt å møte folk med andre trosretninger, livssyn og bakgrunner.

tidligere bartenderFør Pedersen ble pastor jobbet han rundt fire år som bartender. Han studerte også teologi, og tok sin bachelorgrad i 2003. Han forteller at bartenderyrket var en sosial arena, og at han likte å jobbe med, og for folk. Hans stilling som pastor har også vist seg å by på sosiale sammenkomster han ikke ville vært foruten. Pedersen jobber blant annet med gudstjenester som blir holdt hver mandag på Tappetårnet, og «Coffee Around the World», som er en samling for internasjonale studenter, hver torsdag. – Jeg vil gjerne skryte av de som styrer og planlegger «Coffee Around the World», de har gjort en super jobb. Ved hvert møte så blir et land presentert, deretter har vi en quiz om det som har blitt sagt. Da lærer man jo mye om andre land. Til slutt kårer vi noen vinnere som da får dra på kino sammen. Det er jo et kjempegodt initiativ for å bli kjent med andre, sier Pedersen. Selv om «Coffee Around the World» hovedsakelig er for internasjonale

studenter forteller Pedersen at alle er velkomne, men at alt går på engelsk. – Jeg anbefaler folk å møte opp. Det er veldig kjekt og hyggelig. Vi har den siste tiden vært så mange som femti stykker, sier Pedersen.

pastor i et sekularisert samfunnPedersen har valgt sitt arbeid til tross for at det har vært mangel på folk som vil utdanne seg til å bli pastorer og prester i dagens samfunn. Han sier at han gjerne skulle sett flere unge og engasjerte mennesker gå samme vei, fordi det er et stort behov for unge pastorer og prester rundt om i Norge. – Vi trenger unge mennesker med nye tanker og nytt pågangsmot. Jeg håper flere ønsker å gå den veien i fremtiden, sier Pedersen. Han sier at mangel på folk innen sitt yrke kan komme av at Norge har blitt et mer sekularisert land. – Færre og færre folk velger å gå i kirken. Det er jo en av utfordringene som kommer med å være et sekularisert land, sier Pedersen.

planer framoverPedersen forteller at det er planlagt mye hygge fram mot jul. Det skal blant annet holdes en julelunsj for internasjonale studenter 12. desember. I løpet av julen vil det også legges til rette for julemiddager. Noen ansatte åpner da hjemmene sine for internasjonale studenter som ikke reiser hjem, og inviterer dem hjem til seg i julen. I tillegg forteller Pedersen at det kanskje blir noen besøk rundt på lesesaler, slik at det kan deles ut litt mandariner og sjokolade til flittige studenter. Pedersen vet at ensomhet kan være tungt for studenter, både norske og internasjonale, og at julen ofte trigger følelser rundt det å være alene. Han sier dette er noe han gjerne vil hjelpe til med, og legger igjen vekt på at «Coffe Around the World» kan være et bra sted å være hvis man føler seg litt ensom. – Jeg ønsker folk en god jul, og som studentpastor vil jeg si at jeg er tilgjengelig. Julen kan være utfordrende for folk. Det kan være mange følelser som dukker opp under slike høytider. Jeg sier ikke at jeg har svarene på alt, men hvis noen ønsker å prate, så vil jeg veldig gjerne lytte, avslutter Pedersen.

«Man får møte mange mennesker man ikke hadde fått møtt ellers. Det er lærerikt og engasjerende.»

– Thomas Pedersenstudentpastor ved uis

På denne siden kan du og din

På denne siden kan du og din

På denne siden kan du og din

På denne siden kan du og din

studentorganisasjon

få annonse

studentorganisasjon

få annonse

studentorganisasjon

få annonse

studentorganisasjon

få annonse

–helt

–helt

–helt

–helt

gratis!

gratis!

gratis!

gratis!

På denne siden gir sis og smis bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

Stavanger Studentsangforening ønsker deg velkommen til en stemningsfull musikkopplevelse i førjulstiden. Sammen med pianist Anders Brunvær Hauge søker vi magien i julemusikken. I Bethels vakre kirkerom vil dirigent Åsta Willumsen Sirnes lede an på en vei av forlokkende klanger. En vei som både er kjent og som byr på overraskelser.

BETHELLøkkeveien 59Mandag 9. des. kl. 20Tirsdag 10. des. kl. 20

PRISOrdinær 170 krBarn/Student/Honnør 120 kr (+ kr 30 ved kjøp i døra)

BILLETTER Bestilles via e-post:billett@stavangersang.no(eller kontant i døren)

Vil du være ansvarlig for faddere med

barn?

Har du lyst å bidra til at Studenter med barn også får en knallstart på semesteret 2014/2015?

Fadderuken på UiS er en ukes lang festival som arrangeres på starten av studiene hvert år i August. Festivalen avholdes på campus, og er et arrangement som åpner for at gamle og nye studenter skal få en positiv opplevelse, knytte bekjentskap og bli kjent med Campus UiS og Stavanger sentrum.

I disse dager jobber leder i fadderutvalget med å sette sammen styret som skal arrangere fadderuken 2014. i tillegg til arrangementene som vil foregå på Campus, ønsker vi også å fylle et verv som skal ha ansvar for aktiviteter tilpasset de studentene som har barn.

Vervet vil i korte trekk innebære;

Planlegge og arrangere minst 3 aktiviteter/opplegg på dagtid under fadderuken, tilpasset ulike aldersgrupper av både voksne og barn.

Være kontaktsøkende og sosial, og nå ut til de studentene dette kan være interessant for Være behjelpelig, samt sende ut relevant informasjon om opplegg i forkant

Du som tiltrer stillingen får en gyllen mulighet til å møte andre studenter i din situasjon, samt skape nye relasjoner for deg og barna dine.

Kunne du tenke deg å bidra til studentmiljøet gjennom et slikt verv?

Interesse og spørsmål kan rettes til Andrea Sørbøe Aarsæther, på tlf. 473 13 010, eller mail fadder@stor.uis.no

Mvh

Andrea Sørbøe Aarsæther

Leder for fadderutvalget 2014

tekst & foto Mari Løvås S

32 kultur

SmiS tester julebrus

I panelet finner vi: Marte Antonesen, en høylytt bergenser som på forhånd

sverger til Hansa julebrus, men siden den var dårlig representert i testen utvider standpunkt til at julebrus i det minste skal være rød. Jens Bessesen, mandalitt,

tidligere deskjournalist i SmiS og Hamar julebrus-fanboy. Stian Skjerping, trønder og SmiS-veteran. Stian støtter hjemlandet Trondheim og Dahls julebrus.

Siden alle deltakerne i panelet allerede har sin favoritt var blindtest det beste alternativet for å finne best julesmak. Totalt elleve brus skulle testes, og

rekkefølgen var stort sett tilfeldig.

CB julebrusMarte: Jeg er jo egentlig mot brun julebrus, det ødelegger jo julestemningen! ..men den var jo litt god, da. Stian: Denne var jo god! En fruktig brus med mye bobler. Jens: Den har store bobler, men virker litt sukkerløs, kanskje?

CB lettMarte: Mye kullsyre! Den svir nesten i nesen.Stian: Den hadde rar ettersmak. Ikke spesielt god.Jens: Denne var tam og kjip. Den var ikke noe god.

GransMarte: Den smaker som om den har stått en stund. Litt som gammel, utvannet saft kanskje?Stian: Den var skikkelig tam i smaken. Skvip. Det er ingenting som minner om jul med denne brusen.Jens: Smaken var litt bitter. I tillegg var smaken veldig svak.

Julen skal ringes inn med å skåle med julebrus. SmiS satte sammen et veldig

forutinntatt panel, som skulle gå gjennom 11 ulike typer julebrus for å finne ut hvilken som smaker mest som jul.

kultur 33

LerumMarte: Denne lukter skikkelig som julebrus! Men du får litt belegg på tunga av den.. Stian: Den er skikkelig rosa i fargen, og har veldig små bobler. Den er søt, og smaker som en barnebrus. Tror jeg kunne drukket mye av denne!Jens: Den er veldig søt i smaken.

DahlsMarte: Denne minner meg om noe, men jeg er ikke helt sikker på hva det er. Boblene forsvinner fort, og jeg får litt Villa-følelse av den. Eller litt eplemost kanskje. Stian: Jeg er enig i at det kan være litt eple- eller pæresmak i denne. Litt mozellsmak. Jens: Den er fruktig, men ikke spesielt god. Veldig søt i smaken.

Berentsen (brun)Marte: Denne hadde også litt fruktig smak. Den har lang ettersmak og mye bobler.Stian: Den har en fruktig smak. Den er veldig god til å begynne med, men så blir den bare rar. Men den har store fine bobler. Jens: Den er litt tam i smaken, og har en kjip ettersmak.

HamarMarte: Den lukter godt, og den smaker jul, selv om den ikke er rød. Litt konditorfarge fikser det! Stian: Den smaker slik jul skal smake.Jens: Dette er den beste til nå. Små og fine bobler, og god smak.

Berentsen (rød)Marte: Den har fin farge, og smaker som skikkelig rød julebrus. En søt godteri-aktig smak. Stian: Den har veldig god lukt, som minner om jul. Den har en ekte smak, eller, så ekte som en julebrus kan bli. Jens: En klassisk rød julebrus!

Julebrus (Norges gruppen)Marte: Denne går under kategorien «saft med kullsyre». Den skummer mer enn den bobler. Stian: Billig skvip. Smakte som lettbrus. Jens: Mislykka forsøk på julefarge. En dritkjip brus, rett og slett.

Hansa (lett)Marte: Denne smakte ikke noe godt. Stian: Nei, æsj. Jens: Jeg er litt kvalm nå. Den dårligste i testen.

AassMarte: Det var sykt mye skum i denne! Og den smaker skikkelig jul. Stemningsbrus! Stian: Den er frisk og god, men veldig søtlig. Men slik en julebrus skal være. Jens: Den smaker som godteri.

«Den har veldig god lukt, som minner om jul. Den har en ekte smak, eller, så ekte som en jule-brus kan bli.»

– Stian Skjerping

Testenstaper

Testensvinner

34 kultur

SmiS tester juleprodukterJulen ringes snart inn, og for dem som ikke liker

å slave på kjøkkenet, bake syv sorter og er lei av at grøten svir seg i gryten, har SmiS testet

ut en rekke varer som hevder de bringer ut julestemningen.

grøtFjordland, 26 kronerRent estetisk ser det mer som en pudding, den har har en limete og seig konsistens. Vi ble tørre i munnen, men den har et potensiale med sukker og kanel.

Terningkast:

Coop, 19.90 kronerSer estetisk mye bedre ut og smaker mye bedre. Konsistensen er god, litt tynnere enn forrige grøt. Det har en litt salt smak med et hint av smør, akkurat som mors. Vi ble sjokkert over den lave prisen og det er både mer kvantitet og kvalitet for pengene. En soleklar vinner.

Terningkast:

gløggHarlem, 12 kroner + pantSer veldig ut som cola og smaker som krydret te og litt som neglelakkfjerner. Det er en slik gløgg som bringer tilbake følelsen av jul i barnehagen.

Terningkast:

Tomtegløgg, 39.90 kronerDen har en skarp lukt av lær og plastelina som minner svært om cherrox-støvler. Heldigvis var det ikke slik den smakte, selv om den hadde et hint av plastikksmak og var litt bitter. Likevel går den av som vinneren.

Terningkast:

marsipanIca, 13.40 kronerEstetisk ser den helt grusom ut og kan ikke klassifiseres som en vellykket skulptur av en gris. Den var veldig seig, men en god konsistens som biter tilbake når du setter tennene i den. Smaken var derimot ikke noe å skryte av.

Terningkast:

Nidar, 21.90 kronerEn mye bedre smak og en gris verdig navnet. En veldig søt smak som man kan

«Den var veldig seig, men en god konsistens som biter tilbake når du setter tennene i den.»– SmiS testpanel

kultur 3935

assosiere med diabetes type to. Ellers en god konsistens, men dessverre biter ikke denne grisen tilbake på den måten marsipan helst skal. Også en helt ok pris for en ok gris.

Terningkast:

kakemennBjørken, 32 kronerSå altfor bløte ut og var veldig myke. Heldigvis smaker de bedre enn de ser ut. Smakte litt tomt og søtt. Uheldigvis var konsistensen så myk og deigete at de setter seg fast i gebisset. Kunsten på disse kakemennene var en katastrofe og i tillegg var det latterlig dyrt.

Terningkast:

Coop, 25.90 kronerSmaker som søt loff, men var ikke så bløt. Dessuten går den av som vinner ettersom den ser mye finere ut kunstmessig. Men det må nok sies at de som maler kakemennene mest sannsynlig mottar minstelønn. En grei pris som var helt coop, men altså ikke «mindblowing».

Terningkast:

pepperkakerSætre 31 kronerVeldig knasende kaker som minner om potetgull. Den er veldig rik på smak, men ikke spesielt søt. Man kan si det var ganske kjedelige kaker og det føles som om boksen har stått en stund. Var slettes ikke verdt prisen. Et skuffende bidrag fra Sætre.

Terningkast:

Berthas, 20 kronerPerfekt konsistens som ikke er for knasende og smaker litt som deig. For la oss være ærlige, deigen er best. Det var derimot en veldig sukrete smak og det føles som man tygger sukker.

Terningkast:

Bjørken, 39.90 kronerSå veldig finere og mye tjukkere ut enn de store pepperkakene på boks. Her tar vi gjerne en bit til. Nå mangler bare klementinen. Smaken var søt og ikke for peprete. Man kan til og med kjenne et hint av ovnsmak som gir illusjonen av at det er hjemmebakst.

Terningkast:

«For la oss være ærlige, deigen er best.»– SmiS testpanel

tekst Marte Antonesen| foto Martha Wersland Nag S

kultur36

SmiS tester juleøl Juleølen har lengre tradisjoner i Norge enn det folk kanskje tror, helt tilbake til før vikingtiden. Selve ordet jul kommer fra «å drikka jol» hvor det ble drukket sterk og god øl til vinterfesten «julabot» for å feire solens tilbakekomst. For 1500 år siden var det faktisk påbudt å komme til drikkelag for å drikke jul, og de som ikke møtte ble bøtelagt.

Det som gjør juleølen til nettopp juleøl er at det brukes mange ulike malttyper som gir deg en opplevelse av julens herligheter. Spesialmalt, karamellmalt og fargemalt leker seg fint i munnen når du lengter etter at julematen skal komme på bordet, og at første pakke blir åpnet. Alt som minner om jul er hjertelig velkommen. Ulike krydder og andre julenyanser fører deg tilbake til barndommen, magisk og fantastisk.

Ølspalten

Vinmonopolet

Kinn Julefred 6,7 prosentHint av rosin og svisker, mild og sukkersøt. Lys og tynn med lite bitterhet, minner litt om julebakst. En litt spesiell juleøl som gir en annerledes juleopplevelse. Det føles rett og slett som man står på kjøkkenet og lukter på rosinbollene som står og heves. Terningkast:

CB Juleøl 6,5 prosentSkuffende lite lukt og smak, men kan karakteriseres som en litt mer vennlig juleøl som ikke skal være hovedrollen i enhver sammenheng. Den vil passe godt til salt mat, som en god tørsteslukker. Men CB, for å være en sterkøl så kan dere levere bedre enn dette!Terningkast:

nøgne Ø Underlig Jul 6,5 prosentDra meg i nisseskjegget! De første tankene jeg får er TV-jul, «plastic fantastic» og syre fra en annen dimensjon. Men hvor godt er det å drikke smeltede julekuler? Denne minner rett og slett om gløgg med kullsyre, med en utrolig nellik- og ingefærlukt. Den er rett og slett underlig med store bokstaver. Hvis du har gått glipp av julen, ta en sipp av dette underlige brygget så har du opplevd alt.Terningkast:

atna Julenisseøl 7,5 prosentEn ganske ordinær juleøl. Potensialet for en god øl er der, men smaken kommer ikke helt fram. Den er ikke så utfordrende, og kunne passet til mat. Terningkast:

Haandbryggeriet nissefar 7,0 prosentSterk sjokolademalt, karamellmalt og hint av tre, med en hard og røykfylt ettersmak. Den har en god balanse som ikke gir for mye brent smak. Terningkast:

Haandbryggeriet Bestefar 9,0 prosentEn fyldig øl med smak av tydelig brent malt, en øl for dem som liker mørk og smaksrik øl. Den mangler litt krydder, men stort sett en mørk og mystisk smaksopplevelse.Terningkast:

Berentsens stellinger Dium Juleøl 19,0 prosentÅrets nissestrek! Det første som må sies er at den er slående sterk, med sine hele 19 prosent er det som om Rudolf «himself» sparket deg i bjellene. En rødsvart øl som passer best som drikke til søt dessert. Rett og slett en syk karakter, med en stikkende aroma med mye sødme. Tykk og silkemyk før det kommer en bitende bitterhet. En øl som fort kan smelle i ethvert topplokk. Terningkast:

nøgne Ø God Jul 8,5 prosentDette er testens vinner, nisselicious! Den er søt og mild, med en smak av lett brent malt. Den har en fyldig konsistens med en gjennomført sødme og bitterhet som drar langt ut i ettersmaken, og som rett og slett gir deg lyst til å fullføre flasken. Nissens koseøl (HO HO HO)! Terningkast:

Butikkøl

Berentsens Rogaland Juleøl 4,7 prosentNissemors favorittøl, lett og ledig, sprudlende og ikke så krevende. Litt utvannet, men veldig lettdrikkelig.Terningkast:

lervig Juleøl 4,7 prosentEt litt spesielt førsteinntrykk, men stort sett en god juleøl. Hint av humle i ettersmaken som gir en grei avslutning. Ikke den mest spesielle, men for smånisser passer denne bra.Terningkast:

Hansa Julebrygg ekstra Vellagret 4,5 prosentEn gjennomgående karamellsmak, frisk med en liten syrlighet. Uheldigvis kjøpte vi ølen på boks, kjøp den helst på flaske, da er den mye bedre. Terningkast:

Ægir Julebrygg 4,7 prosentDette er testens beste butikkøl. En lett og lys juleøl med en god balanse av karamell og humle. Kanskje litt mye humle for å være en juleøl, dette gjør den fruktig og lett. En øl som passer godt til dem som ikke liker ølen så mørk, men inneholder mye smak. En annerledes juleøl.Terningkast:

Det vi sitter igjen med etter å ha sniffet og slurpet oss igjennom alle de tolv ølene som stod på menyen, passer butikkølen litt bedre til den mektige julematen. Det går absolutt fint å drikke en Nøgne-Ø «god jul» for å gi deg mer smak å bryne deg på. Men skal du ta sjansen på å prøve deg på Berentsens «Stellinger Dium Juleøl», bør du ha noe søtt på siden, fordi den biter godt. God jul!

tekst Morten sandtveit, Kevin Blytt og Christian Oseassen | foto anette Mjeldheim S

kultur 37

SmiS tester juleøl film

For de fleste er ikke julen komplett uten en visning av «Home Alone» eller Disneys julekavalkade. For meg er «Blackadders Christmas Carol», en parodi på den kjente Charles Dickens-romanen, en «must-see» under denne festlige høytiden.

Filmen baserer seg riktignok på den velkjente historien om Ebenezer Scrooge, men her er alt snudd på hodet. Hovedpersonen starter som en relativt fattig, godhjertet mann som går utav sin vei for å glede de som omgås ham. Men en natt får han besøk av en skikkelse som vil vise ham hvor ondsinnede hans forfedre var.

Morsomheter oppstår når Ebenezer Blackadder innser hvordan en kynisk disposisjon kan føre til mer profitt og fremgang enn hva han har i dag - mye til juleåndenes misnøye. Dette er vittig engelsk humor på sitt beste, og som Blackadder sier i løpet av filmens 45 minutter med latterbomber: «I hope christmas brings you its traditional mix of good food and violent stomach cramp.»

Dette er kanskje ikke en fullverdig julefilm, da den egentlig tar utgangspunkt i karakterene som bor i det mørke og skumle Halloweentown. Likevel synes jeg at den fortjener en plass i enhver peisvarm stue rundt juletider.

Skjelettet Jack Skellington er lei av å skremme. Han lengter etter noe mer, men vet ikke hva eller hvor det kan være. Alt endrer seg når han snubler over en dør som transporterer han til Juleland. Her er alle glade og fornøyde, noe hans eget folk har en distinkt mangel av. Han tar derfor på seg oppgaven av å spre litt god gammeldags julestemning til Halloweentown.

Men ting går meget galt når selveste julenissen (eller som Jack kaller ham, «Sandy Claws) blir kidnappet av en den spesielt ondsinnede Oogie Boogie. Jack Skellington må dermed steppe inn som julenissens erstatter. Dette går ikke helt etter planen, og Jacks lojalitet mellom jul og halloween blir satt på prøve. Denne fantastiske animasjonsfilmen har et godt budskap og er spekket av sjarm og stemningsfull musikk.

Nok en julefortelling Skremmende jul

anbefalt av Morten Solberg S

«Blackadder Christmas Carol» «The Nightmare Before Christmas»Regi: Richard Boden Skuespillere: Rowan Atkinson, Tony Robinson, Miranda Richardson

Regi: Henry Selick Skuespillere/stemmer: Danny Elfman, Chris Sarandon, Catherine O’Hara

anbefalt av Morten Solberg S

Flere liker å komme i julestemning ved å se på en av de mange «Christmas Carol»-versjonene der ute, som handler om Ebenezer Scrooge og hans møte med tre julespøkelser som får ham til å innse hva slags menneske han har vært. For meg er den definitive versjonen «Scrooged» fra 1988, med Bill Murray og Karen Allen. Denne moderne varianten er virkelig ikke hva Charles Dickens så for seg at novellen hans skulle bli 150 år etter at han skrev den. «Scrooged» er en forvridd julefortelling som ikke er redd for å være litt for slem, litt for mørk og litt for dyster. Likevel tar den til slutt vare på de verdiene vi liker så godt i desember.

«Scrooged» starter som en temmelig mørk komedie, og ingen spesialiserer seg på mørk komedie som Bill Murray. Hans gjerrige, grådige og egentlig ganske avskyelig tolkning av Frank Cross, en fjernsynssjef uten hensyn, er en av Bill Murrays mange fantastiske roller. Gullkornene kommer på løpende bånd, og alt sammen sagt med et bevisst ubevegelig ansikt. Rett etter at de bestemmer seg for å sette i gang en direktevisning av Charles Dickens «Christmas Carol» på første juledag, får han besøk av noen groteske spøkelser som ønsker å vise ham tidligere episoder fra livet hans, nåværende tilstander og hvordan ting kommer til å bli. Andre roller i filmen er Bobcat Goldthwaite, bedre kjent som «han med den irriterende stemmen» fra «Politiskolen», og Karen Allen, som spiller Franks tidligere kjæreste. Hun har blitt hans rake motsetning opp gjennom årene ettersom Frank aldri tok vare på den barnslige lysten han hadde før.

Selv om filmen er en gjenfortelling av muligens den mest sentimentale av alle julefortellinger, klarer den å få det fram uten å bli altfor suppete. Noen av scenene er av den typiske julesorten, men samtidig holder filmen alltid et grep på det kyniske som gjør at filmen får en mørk undertone. Humoren kan virke litt gammeldags til tider, og slutten kan bli litt for mye for noen av oss, men når alt kommer til alt er dette en av mine favorittjulefilmer, om bare på grunn av den mørke humoren. Og Bill Murray, da, dere. Han er en gud.

En mørkere julefortelling

«Scrooged»Regi: Richard DonnerSkuespillere: Bill Murray, Karen AllenUSA, 1 t, 41 min, 1988

anbefalt av Robert Ellefsrød S

Husker dere da sesongens første snø falt og dere løp ut for å lage snømenn da dere var små? Det håper jeg inderlig. Jeg gjorde nok dette selv flere ganger, men jeg var mer opptatt av å grave snøhuler, ake kjelke og ha snøballkrig enn å trille snømenn. Eventuelt ha snøballkrig med snøballmennene jeg lagde. Jeg vant hver gang.

«The Snowman» er en britisk animert kortfilm fra 1982 som er basert på Raymond Briggs barnebok med samme navn. Den tar for seg en ensom gutts ønske om en venn rundt juletider. Han lager en ganske alminnelig snømann så fort snøen gir ham muligheten, som på natta plutselig blir levende. Sammen har de et eventyr i lokalområdet, og til slutt tar snømannen med gutten på en flytur rundt i England og videre til Nordpolen hvor en kjekkas med røtter i Coca Cola-selskapet spiller en liten rolle.

Dette var muligens en av de første julefilmene jeg så. Utenom introduksjonen som blir fortalt av David Bowie, er kortfilmen uten et eneste talt ord. Animasjonen er vakker, men samtidig enkel, på den gamle tradisjonelle måten da antall bilder i sekundet ikke var så fryktelig viktig. Filmen blir derimot levende gjennom en fantastisk bruk av musikk gjennom alle de 26 minuttene den varer. Spesielt scenen hvor snømannen tar gutten med på en flytur er ekstremt minneverdig, og «Walking in the Air» er fremdeles en av de mest julete låtene jeg vet om.

Denne kortfilmen får meg til å føle meg som en femåring igjen, og ettersom jula egentlig er mest for barna så er dette perfekt. Selv om filmen virkelig knuser barnet i meg på slutten, er det bare vakre snøkrystalltårer jeg gråter, så det er liksom lov. Ikke se på meg sånn. Slutt!

«The Snowman» kan man enkelt finne på din lokale YouTube, så det er bare å finne frem klementinene og gløggen og sette i gang! Husk lommetørkle.

Magisk julenostalgi

«The Snowman»Regi: Dianne JacksonSkuespillere: David Bowie (stemme)Storbritannia / 26 min / 1982

anbefalt av Robert Ellefsrød S

kultur38

Filmansvarlig Morten Johnsen Solberg

film@smis.no

«På lik linje som George Lucas

konverterte til den onde keiseren når han laget de nye

Star Wars-filmene, har Peter Jackson blitt korrumpert av Ringens makt

og blindende despotisme.»

Med Hobbit-skritt mot avgrunnen..Det største problemet med den første «Hobbit»-inkarnasjonen, og noe som utvilsomt vil være en vedvarende byrde for de to neste filmene, er den nærmest uforståelige beslutningen å gjøre en barnebok på tre hundre sider om til en episk, ni timer lang trilogi. Det er ikke nok materiale i bøkene til å rettferdiggjøre tre filmer, og det faktum at vi allerede vet hva som skjer i slutten på historien hjelper ikke på dette. Jeg orker ikke engang å snakke om alle dvergene i filmen, da de gjennomgår mindre karakterutvikling enn Bilbos ponni.

Peter Jackson og Co. prøver å etablere et subplot som tar for seg konflikten mellom dvergene og alvene i prologen til filmen, men vi vet jo at rasene misliker hverandre like mye i starten på «Ringenes Herre», så hvorfor gidde? Når Guillermo Del Toro ble satt til å regissere «Hobbiten» så skulle det kun være to filmer. Jeg syntes til og med dette var overflødig. I ettertid ville det nok vært best om det kun var én film som kunne stått som en koselig forhistorie til «Ringenes Herre»-filmene. Men stormannsgalskapen til Peter Jackson tok overhånd. Det blir som Bilbo sier til Gandalf i starten av «Ringens Brorskap»: «..like butter scraped over too much bread.» Right on.

Det visuelle er også noe som irriterer meg med «Hobbiten»-filmene, og er en trend som jeg liker å kalle «George Lucas-effekten». Det som definerte «Ringenes Herre»-filmene var hvor autentiske og realistiske de var. Skuespillerne var virkelig nede i møkka, og man kunne faktisk føle at Midgard var et sted som kunne eksistert på likt med vår egen. Dette er det slutt på nå, og inn kommer green-screens og nok dataanimasjon til å fylle Googles serverbaser. Den «nye» Midgard

er myk og super-fargerik, noe som minner mer om «Teletubbies» enn det universet vi har blitt så glad i de siste ti årene. Her lyser det latskap på lang vei, og jeg kan ikke forstå at regissør Peter Jackson, som faktisk kommer fra en lang fortid med fysiske spesialeffekter, kunne synke så dypt som dette.

På lik linje som George Lucas konverterte til den onde keiseren når han laget de nye «Star Wars»-filmene, har Peter Jackson blitt korrumpert av Ringens makt og blindende despotisme. Han har fått kontroll over alt, og ingen kan si ham imot. Jeg er overbevist om at denne typen kontroll bare leder til produkter som mater egoet til den som sitter på makten, og ikke den generelle fornøyelsen til kinopublikummet. Vi ser effekten av dette nå, og resultatet er en film som ikke har et gram av den ydmykheten og lysten til å imponere som vi fikk med «Ringenes Herre».

Det gjenstår å se om den andre installasjonen som premierer på kino den 10. desember vil tenne en ny flamme i det nåværende tomrommet. I mellomtiden skal jeg sjekke ut for tusende gang den fantastiske remiksen av Legolas’ «They’re taking the hobbits to Isengard», som faktisk er langt mer underholdende enn alt jeg har sett av «Hobbiten» hittil.

«The Hunger Games: Catching Fire» er den andre filmen i serien, og begynner hvor forrige film sluttet, etter at Katniss Everdeen (Lawrence) og Peeta Mallark (Hutcherson) vant lekene. Den diktatoriske President Snow (Sutherland) lukter at massene er på randen av opprør, og innser at for å kontrollere befolkningen, må han kontrollere Katniss. Snow inviterer tidligere vinnere av dødslekene til å delta i den 75. utgaven, for å påminne den gemene hop at ingen er mektigere enn staten.

I stedet for å være en original sci-fi/action-film, tettpakket med spennende sekvenser og flotte visuelle effekter, prøver filmen å være dyp og omfattende. Plottet er filmens bane, og et relativt svakt filmmanus gjør at man må slite seg igjennom mesteparten av de over to timene filmen varer. Klippingen er ofte merkverdig, og tempoet i filmen er urovekkende tregt. Det tar blant annet hele 80 minutter før de faktiske lekene i det hele tatt starter. Og når de endelig er i gang, får vi actionsekvenser som er veike og lite engasjerende. Katniss er fremdeles den mest interessante rollefiguren, noe som ikke er særlig til kompliment. Den avstumpede tolkningen av Katniss er skuffende, spesielt fordi Lawrence tidligere har vist sitt skuespillertalent i andre filmer. Hennes bleke prestasjon i rollen som Katniss er utrolig skuffende, og man får et inntrykk av at Katniss har like mye personlighet som en klump med leire.

«The Hunger Games: Catching Fire» er kanskje ikke en forferderlig film, og den kommer nok til å gi fansen det de vil ha. For alle andre er den nok kun en erstatter for «Twilight-serien», som baserer seg på like kjedelig stoff. Det er en sjelløs, generisk actionfilm som ikke en gang tør å gi hovedpersonen en interessant personlighet. Jeg er ikke sulten på mer, jeg er mett.

I snart førti år har publikum mast om å se en film som slår sammen de to største actionheltene fra 80-tallet i et stort adrenalinsmørbrød. Sylvester Stallones «Expendables» gjorde dette nesten, men problemet da var at Stallone hadde rollen som hovedretten, mens Arnold Schwarzenegger så vidt var en appetittvekker. Denne gangen har de derimot fokusert på begge Hollywood-legendene, og resultatet fungerer!

Sylvester Stallone spiller Sylvester Stallone i rollen som seg selv, med en bakgrunn i fengselsrømming. Som en profesjonell fengelsrømling får han i oppgave å bryte seg ut av et fengsel som sies å være umulig å rømme fra. Ting går sørvest, og det hele viser seg å være et plott for å bli kvitt Stallone. I fengselet møter han Arnold Schwarzenegger, som her spiller Arnold Schwarzenegger i rollen som seg selv. Etter mye om og men går de sammen for å gjøre livet som fengselssjef hardt for Hobbes, spilt av Jesus Kristus, også kjent som Jim Caviezal. Andre festlige biroller er det blide ansiktet til Vinnie Jones som en fangevokter med hjerte av pur vold, Sam Neill som fengselslege, og 50 Cent som datanerd. Denne typen film er vanskelig for meg å se uten å koble fra hjernen min – det er Arnold og Sly, liksom. Jeg bare tenker tilbake til barndommen da jeg tok storebroren min sin Rambo-actionfigur og Terminator-figur i badekaret hvor de slåss med hverandre til hendene mine ble sviskete. Derfor ble jeg ikke overrasket, men samtidig veldig forbauset over at jeg faktisk likte denne filmen. Selv om begge var store actionstjerner på 80-tallet, lagde de ganske forskjellige typer actionfilmer. Stallone har alltid vært en smule sårbar i sine roller til tross for å være en muskelbunt, mens Arnold har alltid vært en uskadelig harding med mye sjarm. Heldigvis lar ikke regissør Mikael Hafström filmen lene seg på disse to superstjernene. Filmen går på en fin balanse mellom dramatikken og de lyse øyeblikkene hvor Sly og Arnold bokstavelig talt smiler og blunker til kameraet. På et punkt plukker Arnold opp et gigantisk maskingevær, og da var det akkurat som å se «Commando» igjen! Plottet var også interessant nok til at jeg faktisk fulgte med, og det faktum at jeg tidligere hadde skrudd av hjernen gjorde at det var en twist av den åpenbare sorten som jeg rett og slett ikke klarte å se komme. Småklein følelse.

Mettheten brer seg Sly/Arnold-smørbrød

anmeldt av Anders Rage S

anmeldt av Robert Ellefsrød S

«Catching Fire» «Escape Plan»Regi: Francis Lawrence Skuespillere: Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Donald SutherlandKarakter:

Regi: Mikael HafströmSkuespillere: Sylvester Stallone, Arnold Schwarzenegger, Jim CaviezalKarakter: D C

kultur 39

SpillansvarligAnders Rage

«Jeg håper inderlig at Nintendo ikke

lar seg skremme av konkurrentene, og

kjører sitt eget løp.»

The Future is NowNår vi mot slutten av november, og julens kapitalistiske hånd trekker oss inn, sier vi takk og farvel til forrige konsollgenerasjon og ser framover mot mange år med fantastiske spillopplevelser på de nye konsollene. Når PS4 og Xbox One nå fortsetter rivaliseringen fra PS3 og Xbox 360, har begge firmaene mye å tape, men samtidig mye å vinne. Og så har vi jo også Nintendo som sliter med sine egne greier. Her er noen tanker om den nye generasjonen og tiden videre for bransjen. I skrivende stund har ikke Playstation 4 blitt lansert i Norge, selv om lanseringsdatoen ikke er langt unna. Hvis du vil ha en Xbox One må du nok smøre deg med tålmodighet, for konsollen blir ikke lansert i Skandinavia før i 2014. Så hvilken bør du velge? På overflaten er PS4 og Xbox One ganske like hverandre. De har samme prosessor, like mye RAM, like store harddisker, et lignende design, relativt like grafikkort og begge bruker Blu-ray.

Sony har siden de annonserte Playstation 4 gjort det meste riktig. De kom ut av E3 som den store vinneren, og strødde salt i såret som Microsoft påførte seg selv. Smarte valg, konsise pressemeldinger og bra dialog med publikum har gjort hypen rundt PS4 enda større. PSN er fremdeles ikke like bra som Xbox Live, men for å være en gratisløsning, så er det jaggu meg ikke dårlig heller. PS4 virker som en interessant maskin som har mye å by på. Spillene er lovende, og jeg tror de eksklusive spillene på konsollen kan bidra sterkt til et overtak over Xbox One. PS4 har en lekker ny Dual-shock kontroller som

endrer måten folk spiller på. Ergonomien er bedre, analogspakene er lavere, presisjonen er forbedret og skulderknappene har blitt fikset.

Microsoft ligger foreløpig litt etter med tanke på PR. Xbox One er dyrere, en faktor som kan ha en voldsom effekt på salgstallene. At Microsoft begrunner dette med Kinect, er nok en vanskelig karamell å svelge for mange fans. Men man kan ikke avskrive firmaet. Microsoft er en gigant som vet hvordan de skal markedsføre produkter, selv om de ikke har gjort den beste jobben med Xbox One. Jeg gjetter at Microsoft kommer til å senke prisen på Xbox One rimelig kjapt, for å ikke miste for mange nølere over til rivalen Sony. Brukergrensesnittet til konsollen er veldig vakkert og dynamisk, og tanken bak å bruke konsollen som et mediesenter er et interessant prospekt.

Nintendo har det siste året slitt med dårlige salgstall av Wii U siden de lanserte den i slutten av 2012. Jeg håper inderlig at Nintendo ikke lar seg skremme av konkurrentene, og kjører sitt eget løp. Det burde være tre store konsoller på markedet, og det skaper en nødvendig variasjon. Nintendo må fri til tredjeparts-utviklerne, for å kunne tilby. I tillegg bør firmaet begynne å bruke sin verdensberømte kreativitet igjen, hva med å kanskje lage noen nye Ip-er? Firmaet har hatt mer hell med den håndholdte 3DS-en, og med mange gode spill i anmarsj er dette en konsoll du burde ta en titt på.

Her har vi en obskur tittel som få ha hørt om. Det er synd, fordi «Comix Zone» er en gjemt skatt i spill-biblioteket til Sega Genesis. Spillet har i de siste årene blomstret på ny på grunn av sin kult-status. «Comix Zone» var et av de beste spillene sluppet i slutten av konsollens livstid, og fordi det ble utgitt så sent, har kun et fåtall faktisk prøvd det.

Comix Zone følger Sketch Turner, kunstner og frilans rockestjerne. Mens han arbeider på sin nyeste kreasjon, en tegneserie kalt «Comix Zone», blir han sugd inn i sitt eget tegneserieunivers, og må kjempe mot den onde mutanten Mortus i en post-apokalyptisk verden.

Comix Zone er en stilfull ansamling av ideer og interessant spillmekanikk. Spillet integrerer på en perfekt måte både gameplay og presentasjon. I «Comix Zone» spiller man seg gjennom ulike tegneserieruter som forandrer seg i hver side. Dette er fiffig på en visuell måte, fungerer utmerket, og bringer virkelig innovative aspekter til denne «beat-em-up» sidescrolleren.

Ta en tur til Tegneserieland

«Comix Zone»Plattform: Sega GenesisUtgiver: SegaUtgivelsesår: 1995

tekst Anders Rage S

En ting skal være sikkert, dette er ikke et lett spill. På papiret høres det kanskje enkelt ut. En enkel sidescroller med en tegneserie-gimmick? Mens man spiller mister man konstant HP, fordi Sketch er laget av papir og når han er i «The Zone» tar man skade av å slå ned fiender. På toppen av det, så har man ingen ekstra liv i «Comix Zone». Ingen ekstraliv og få ekstra sjanser, betyr at hvis du bommer på et hopp, så er du ferdig. Game over. Tilbake til start.

Hvis du har lyst å spille et interessant spill med mange originale ideer, kult visuelt uttrykk og bra gameplay er «Comix Zone» et ypperlig valg. Forbered deg derimot på å måtte jobbe virkelig hardt for å komme deg i gjennom spillet. «Comix Zone» er å finne på både Playstation Network og Xbox Live Arcade.

Ragesretrohjørne

musikkkultur40

Josh Homme er i sin reneste form i denne bandsammensetningen. Selv om både Them Crooked Vultures og Eagles of Death Metal er fantastiske band, så er det QOTSA som er pinnekjøttet på julaften. Velkomponerte låter både i god og ny manér, og et lydbilde fullstendig egenartet. Josh Hommes gitarspilling, låtskriving og sangstemme kommer til å bli studert i århundrer av de eldre skriftlærde etter apokalypsen. Groovy, absurd kreativt, hardtslående, ja, rett og slett gjennomført. Årets beste plate? Ja!Beste låt: «Smooth Sailing»

Etter seks altfor lange år, sideprosjektet «Them Crooked Vultures», og en periode med livstruende sykdom, er Josh Homme tilbake i bandet der han er sjefen. Og mannskapet han har med seg er det samme som forrige gang. Neida, så klart ikke, bare nesten. Medlemsrekken i «Queens of the Stone Age» endrer seg stadig, og det samme gjør sounden. Den utvikler seg i flere retninger på en gang, for dette er deres mest varierte plate. Og deres mest unike. Nesten på nivå med «Songs for the Deaf». Nesten. Beste låt: «Smooth Sailing»

Arcade Fire – Reflektor Nick Cave and the Bad Seeds - Push the Sky Away

Etter 132 gjennomlyttinger av albumet kan jeg endelig si: Denne har vokst på meg. Det som startet som en vag fascinasjon for et indierock-band som hopper ut i det elektroniske hav har nå blitt daglig kost i streamingvanene. Med bistre rockelåter, forgjengelige elektronicasymfonier og pretensiøs dicsowave skaper Arcade Fire en egenartet tilstand som gjør seg best til alle anledninger. Platen har tidligere blitt beskrevet som bandets «OK Computer», og jeg kunne ikke vært mer enig.Beste låt: «It’s Never Over (Oh Orpheus)»

Det australske bandets femtende plate er en roligere affære enn de to foregående utgivelsene. I tillegg har Cave skreket fra seg i sideprosjektet Grinderman. Men at plata er rolig, betyr ikke at den består av melankolske supper. «Water’s Edge» og «We Real Cool» er truende og aggressive, uten at Cave noen sinne hever stemmen, noe som bare forsterker uhyggen. Plata får ekstra poeng for linja «Miley Cyrus floats in a swimming pool». «Floats», og ikke «swims». Beste låt: «Wide Lovely Eyes»

Vi lo nok alle litt av hun svenske som sang at hun kom i 2011, og etter en uheldig konsert på RxR datt jeg helt av. Men nå har Veronica Maggio levert en pop-plate så fantastisk skreddersydd og søt (ja, søt) at jeg ikke kan unngå å elske det. Sårt og samtidig litt tøft, men heldigvis ikke for glatt og polert. Original tilnærming til popsjangeren, som hun viser med fantasifull instrumentbruk og stilige sjangerinnspill. En dame som absolutt har vist seg verdig all hype etter tidligere utgivelser, og som fremdeles viser at hun holder det gående.Beste låt: «Va kvar»

Første studioplate fra sideprosjektet til Thom Yorke (aka. Mr. Radiohead). Verdens beste låtskriver har ledet an denne gjengen i noen år, og fremført materiale fra hans soloalbum «The Eraser». I likhet med denne, består lydbildet her av mye elektroniske rytmer, men det føles aldri som en reprise. Bandets bassist, Flea fra Red Hot Chili Peppers, setter sitt eget preg på det. Dette holder ikke stand mot Radioheads beste utgivelser, men det er ingen kritikk.Beste låt: «Judge Jury and Executioner»

Honningbarnas oppfølgeralbum fyrer ironisk nok i gang med «Ikke la deg rive med» som andrelåt. Nominert til årets liveband av p3, med god grunn. Bittebittelitt bedre lyd enn «La alarmene gå», og energien er skrudd hakket opp fra et allerede balstyrig nivå. Et band som garantert hadde vært store hvis de hadde sunget på engelsk, men vi får et privilegium av å beholde dem for oss selv. Heldigvis(!), for dette er en gjeng som er et av (om ikke DET beste) livebandet jeg har opplevd. Og hvis du ikke har det, er det absolutt å anbefale.Beste låt: «Dødtid»

Bare ett år etter deres forrige plate, «Valtari», kommer Sigur Rós med «Kveikur», en fullstendig annerledes musikkopplevelse. «Valtari» bygger på lydlandskap heller enn melodier. På «Kveikur» savner man aldri melodiene, og samtidig bidrar denne plata med noe nytt: Mørke. Stemningen på Sigur Rós sine tidligere plater er som regel forsiktig heller enn pågående, søt heller enn aggressiv, men på «Kveikur» får vi en god del av det islendingene har nedprioritert tidligere.Beste låt: «Brennisteinn»

Det har vært et bra år for unge, norske band. Surfrockerne fra Bergen har laget en egenartet og eiendommelig plate, med røttene godt festet i det glade 60-tall. Hvitmalt Gjerde klarer å gjøre noe spesielt med sine referanser, og skaper en energi som er helt unik og eksepsjonell. Sett dem live 2-3 ganger, og hver gang er bedre enn den forrige. En av de absolutt beste norske platene på lenge. Et modig band med mange bra låter inklusiv låtene fra Svimmel EP, som også er fra tidligere i år. Spiss gitarspilling, trommespill utav dimensjoner, og ikke minst tidløse låter.Beste låt: «Magasin»

Jeg startet å høre på «The National» først i år, og sommeren min ble definert av dem. «Trouble Will Find Me» er en av deres beste plater, og kvaliteten på låtene blir bare bedre og bedre mot slutten av plata. Høydepunktene hoper seg opp med «Graceless», «Slipped», og den spesielt vakre «Pink Rabbits». Men disse blekner i forhold til avslutningslåta «Hard to Find». Årets beste låt, og jeg tør påstå at den har blitt en av mine favoritter noensinne. Beste låt: «Hard to Find»

Veronica Maggio – Handen i fickan fast jag bryr mig Atoms for Peace – Amok

Honningbarna – Fuck kunst, dans dans Sigur Rós – Kveikur

Hvitmalt Gjerde – Hvitmalt Gjerde The National – Trouble Will Find Me

Queens of the Stone Age - …Like Clockwork Queens of the Stone Age - …Like Clockwork

Beste album fra 2013

5 5

4 4

3 3

2 2

1 1tekst Tor-Arne Vikingstad S

SmiS sine musikkansvarlige har laget hver sin topp fem albumliste for 2013.

tekst Jone Ramnefjell S

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell

musikk@smis.no

«Det har blitt gjort tusen ganger før, det er ingenting

nyskapende eller progressivt ved det

lenger.»

kultur 41musikk

Uoppfinnsom oppfinnsomhetNå går vi mot tida der mange av oss låser oss inne med musikk som handler om eksotiske hendelser for lenge siden, dyr som kan fly, og andre overnaturlige ting. Jeg snakker selvfølgelig om progrock. Og det er visse ting jeg synes er litt snodig når det kommer til hva man velger å karakterisere som «prog».

Først og fremst er det paradoksalt at mange av prog-bandene i dag spiller ting som høres mistenkelig mye ut som det man kalte prog for 10-20 år siden. Hvorfor det? Fordi hele konseptet med denne sjangeren er at man skal være oppfinnsom og nyskapende. Prog er jo kort for «progressive», noe du sikkert visste, eventuelt klarte å tenke deg frem til på egen hånd. Men gjennom årene har sjangerens særtrekk blitt satt mer og mer i stein, og dermed har også prog fått sine egne klisjéer. Hvem som helst kan skrive en låt der (grunnleggende musikkteoretiske begreper forut) verset går i en 7/8-rytme, refrenget går i 9/8, og bridgen går i 5/4. Det har blitt gjort tusen ganger før, det er ingenting nyskapende eller progressivt ved det lenger. Det er også rart at ting som faktisk er eksperimentelt ikke blir klassifisert som prog. Det finnes artister der ute som har mer oppfinnsomme måter å være oppfinnsomme på. Radiohead er langt mer progressive enn for eksempel

Dream Theater. Jo, det er de, for Radiohead har gitt ut musikk som ikke høres ut som noe som kom før dem. Dream Theater finner på ingen måte opp hjulet på nytt, de spiller en type rock som har blitt spilt av mange før dem. De har laget sine egne sanger, ikke sin egen sjanger. Og det er helt greit.

For det blir urettferdig å stille høyere krav om oppfinnsomhet til utøvere innen akkurat prog. De har ikke selv gitt sjangeren det navnet, og at den med tid har utviklet sine egne konvensjoner, og sine egne brytbare regler, må man bare regne med. De fleste som liker prog-rock liker musikken for det den er, og har ikke noe problem med at den ikke er i like drivende utvikling som navnet lover. La meg også slutte fred med prog-entusiastene, og si at jeg har ingenting imot intrikate rytmer og tids-signaturer. Det er ikke så nyskapende og unikt som mange prog-band ser ut til å tro at det er, men det betyr jo ikke at man trenger å kjøre 4/4-takter hele tida av den grunn. I jul skal jeg høre på flere av mine favoritt-prog-band, som Genesis, Jethro Tull og Focus. Og Radiohead. Spesielt Radiohead.

Quiz

1. 82. «Chilled on sunday»3. Hanson4. Michelle Williams5. «Batman Forever»6. Sverige 7. Toy-box 8. «Crossroads»9. Happy Nation10. «Prince Igor» 11. Peter André 12. Los Angeles 13. «Deep blue sea» (1999)14. Garth Brooks, 45 millioner solgte album15. Trine Rein

SVAR:

1. Hvor mange album har Backstreet Boys sluppet ut?2. Hva gjorde artisten Craig David på søndagen i sin sang «7 days»?3. Hvilket band er best kjent for sin hit «MMMBop» fra 1997?4. Destiny’s Child bestod av superduoen Beyoncé og Kelly Rowland, men hva heter det siste medlemmet?5. Hvilken film fra 1995 hadde Seals «Kiss by a Rose» som kjenningssang?6. Hvilket land var Dr. Bombay opprinnelig fra?7. Hvem hadde hiten «Tarzan & Jane»?8. I hvilken spillefilm hadde Britney Spears sin første hovedrolle? 9. Hvilket album gjorde bandet Ace of Base verdenskjente?10. Hva heter sangen som Sissel Kyrkjebø lagde sammen med rapartisten Warren-G?11. Hva heter 90-tallsartisten med sangen «Mysterious Girl», som gjorde glamourmodellen Jordan gravid?12. I hvilken by ble George Michael arrestert på et offentlig herretoalett i 1998?13. I hvilken spillefilm overlever artisten «LL Cool J» et angrep fra superintelligente haier?14. Hvem var 90-tallets mestselgende artist?15. Hvem hadde opprinnelig sangen «Torn» av Natalie Imbruglia?

kultur42

#OnTheInterWebs

For dere som ikke visste det, har Norges kjente blogger, «Fotballfrue» nettopp født sitt første barn. Graviditeten, som tusenvis av blogglesere, instagram- og facebookfølgere/venner(?) har fulgt i nærmere ni måneder, endte på mandag med en liten jente. På torsdag postet Caroline Berg Eriksen, fotballfruen, et bilde i undertøy på Instagram, med teksten: «I feel so empty, and still not. 4 days after birth». Dette har skapt stor oppsikt, i form av jublende fans og rasende mødre. «Det er ikke sunt sånn hun har holdt på med barnet», «Selvfølgelig er det sunt», «Du ser smashing ut» og «Fortsett å være stolt over deg selv og din kropp», er eksempler på kommentarer. Det er mange meninger, både for og imot. Det jeg finner oppsiktsvekkende er all den peilingen folk plutselig har på graviditet, kosthold, og spesielt fødsel, nå som fruen har født. Enten har hun gjort alt «helt perfekt», eller så er dette absolutt helt galt for barnet. Om bildet har inspirert mer enn det har provosert, vet jeg ikke. Men det har hvert fall fått hundrevis til å uttale seg som om de var jordmødre.

Fra én persons livs første dager, til en annen persons siste. Hva er det greit å poste av personer som har gått bort?

Jeg fikk i dag opp på Facebook- og Instagram-feeden min samme bilde av to foldede, gamle hender med en rose plassert mellom, tillagt en tekst: «Hvil i fred, verdens beste bestefar!» I går hadde en annen Facebook-venn hyllet sin avdøde bestefar, og fått 104 «likes». Daglig ser jeg lignende bilder og statuser, så uvanlig er det ikke. Men likevel stusser jeg over det hver gang. Jeg synes det vanskeligste er å vite hvordan jeg skal reagere. Personene vil dele dette med verden, eller vennene sine – den saken er grei. Men hva med alle de ørten personene som «liker»? Skal man like en persons død? Eller liker man for å vise at man føler med personen? Som man kanskje har pratet med tre eller fem ganger på en fest. Og hvorfor poster man dette? For å få kommentarer og oppmerksomhet, eller er det for å informere folk? Kampen om Ylva Helanders kreft har også lenge vært i mediene. Faren postet jevnlige kommentarer, bilder og videoer mot slutten av Ylvas liv. Det endte 6. november med statusen «Da har jeg blitt pappa til en nydelig engel». Kanskje denne kampen, som til de grader ble delt på sosiale medier, har åpnet enda mer for posting av dødsfall.

Skal vi bli postet på Facebook når vi dør, et bilde med kommentar: «Hvil i fred, Gyda Nesje?» Jeg, for min del, hadde nøyd meg med en status.

Fotballfrue føder, besteforeldre dør – alt skal publiseres

@gydanesje

Pålogget:Gyda Nesje

BILDETEKST: «Fotballfrue» aka Caroline Berg Eriksen på Instagram og Facebook, med teksten: «I feel so empty, and

still not. 4 days after birth.»

«Skal man «like» en persons død?»

åpningstider• Cementen Pub – alle

dager: 22.00-03.00

• Cementen Scene – tors-dag – lørdag: 22.00-03.00

• 21 års aldersgrense

Cementen

A

• Toalettvurdering: Toalettene er helt kurant. Lite kø.

• Negativt: lommetyver, for mye folk til tider.

• Positivt: bra musikk, dei-lige menn, alltid åpent, herlige dørvakter.

• Klientell: 20-50.

Karakter:

Hold på lommene – vi er på Cementen. Det er siste dag i movember. Menn med bart og hipsterbriller står som sild i tønner rundt baren. Det er ingen ledige sitteplasser og vi blir tvunget til å stå langs den ene veg-gen med fremmede. «Har du hilst på kameraten min?» sier han ene, ges-tikulerer at Linn skal hilse på den litt sjenerte kompisen, og går inn i folkemassen. Linn og kompisen hilser høflig før de forsvinner i hver sin retning.

Cementen har to avdelinger. I den ene delen er det bord med stearin-lys mellom bokhyller fylt med lesestoff og diverse brettspill. I den andre delen finner man dansegulvet under en svær discokule. De spiller «feel good»-disco-musikk og det virker som om hele Stavanger har presset seg inn for å svinge seg. Du blir kastet hit og dit, skosålene får et ekstra lag med glasskår og en ukjent hånd eller to finner veien til rumpa di. Det gjør ingenting. Du bryr deg ikke. Det er lørdag og folk er så glade!

Cementen har mange stamkunder. De samme trynene står i kø, kjøper øl og smyger seg rundt på utestedet hver helg. Det virker som om mange er blitt glad i Cementen. Det blir vi også.

Nå, dere! Nå må dere klare dere på egenhånd. Linn og Stine legger ute-stedstestingen på hylla. Nå vet vi hvor vi trives best. Vi snakkes på Alf & Werner, Backstage eller Cementen.

Linn og Stine tester byen: Cementen

tekst & foto Linn Slåttedal Jacobsen & Stine Serigstad

priser• Øl: 73,-

• Vin: 76,-

43kultur

I dagens samfunn er likestilling og kjønnsroller et gjennomgående tema. Vi snakker om likestilling i fordelingen av oppgaver i hjemmet og om stillinger i yrkeslivet. Vi skal være likeverdige i alle hverdagens oppgaver, og den typiske kvinnen i 2013 nekter å underlegge seg en mann av den grunn at det er en mann. Men ligger likestillingsprinsippet like sentralt i hodene våre når vi hopper til køys?

Som småfeminist med et tillært syn på menn som skapninger med utovervrengt innovertiss, må jeg innrømme at det gjør det ikke. Denne likeverdstenkningen er et moderne fenomen, ikke et resultat av naturlig menneskelig utvikling. Bortsett fra visse biologiske forskjeller vi ikke kan endre på, skal det tradisjonelle rollemønsteret i så stor grad som mulig utjevnes. Det er nok der grunnen ligger. Våre seksuelle lyster kan ikke på samme måte styres til å endre seg i en retning av kjønnsfordeling, fordi det ligger i vår natur. Vi har konstante behov som er sterkere enn at vi selv kan klare å snu på dem.

Det er ikke nødvendigvis snakk om hvem som fysisk sett bidrar mest. Det er et spørsmål

om hvem som dominerer i senga, hvem som bestemmer. Som regel har vi klare roller ut ifra våre behov, selv om vi ikke nødvendigvis har definert dem. Mange har et behov for å bli dominert, eller for å dominere. Det vanligste er kvinnenes behov for å bli dominert, og mannens behov for å dominere, men det kan også være motsatt. Uansett hva tilfellet er, så ønsker vi å få utløp for det, og våre hverdagslige idealer setter ingen stopper for det.

Kanskje er det slik at vi i sexlivet søker det motsatte av det vi får ellers. Seksuelle preferanser kan komme av frustrasjon i hverdagslivet. De som føler seg undertrykt i samfunnet kan ha et behov for å ta igjen for det når de har sex, for å tilfredsstille sitt behov for kontroll og makt. Så kan vi undre på om det er en utvikling i motsatt retning av samfunnsutviklingen når det kommer til det seksuelle, og om kvinner før likestillingsdebatten startet hadde en mer dominerende rolle i senga. Kanskje blir senga til en arena for å få utløp for de kjønnsrollene som ellers stadig viskes bort, men som likevel på mange måter strider mot menneskets natur?

SexSpaltenav JulIe Renée Buene

likestilling også i senga?

vInSpalteav WIllIam B. engvIg

la meg vise deg noe av det jeg har funnet frem. Som SmiS´ nye vinanmelder har jeg plukket frem viner som passer til de fleste ganer og lommebøker. Så når noe skal feires så synes jeg bobler i glasset er gøy. Siden sjampanjen gjør fattige studenter fattigere, har jeg valgt ut noe i lavere prisklasse, selv om de ikke kommer fra Champagne-distriktet. Med disse kan vi slukke tørsten etter en lang tid med pugging. comte de ninot crémant de bourgogne brut Crémant er kanskje noe nytt for de fleste, enkelt forklart er det fransk musserende vin fra andre distrikter enn Champagne. Denne crémanten er altså fra distriktet, Burgund. land: FrankrikeDruene: 48 prosent Pinot Noir, 25 prosent Chardonnay, 20 prosent Gamay og 7 prosent Aligoté.lyd, lukt & farge: Forførende gode bobler. Floral lukt og delikat farge som minner om leppestift og fersken. Oh la la.Smak: Merker litt tørkede røde bær her. Tørr. Fin syre og elegant kropp. Lang ettersmak. pris: 129,90 kroner.Konklusjon: Mademoiselle forførte meg, ledet meg inn i fristelsen og ga mye for pengene. Hun virker voksen for alderen

• navn: William B. Engvig

• alder: 22 år

• Fødested: Kristiansund

• erfaring: Utdannet kelner. Seks års erfaring i restaurant- og hotell-bransjen. Jobber som kelner på Restaurant Nero i Stavanger.

• Studie: Restaurant-ledelse (årsstudium), Norsk Hotellhøgskole, UiS.

SmiS´ nye vinanmelder

og er klar for å bli tatt. Men hun kan godt bli lagt i kjelleren for de neste to til tre årene og vente til du har tatt bacheloren/masteren. Må hun vente til Phd-en så kan hun kanskje bli sur.Karakter: A

giol prosecco Prosecco er jo poppis. Antageligvis fordi den har blandet seg litt med moteindustrien i Milano. Høyst sannsynlig siden det drives prosecco-produksjon i samme distrikt.

land: ItaliaDruene: 100 prosent Proseccolyd, lukt & farge: Markante bobler som lover sus og dus. Hyllebærblomst-saftfarge og lukter litt våt stein. Smak: Preg av brød. Hint av grønt eple. Litt røff kropp her og middels ettersmak der. «Good shit.» pris: 144,90 kronerKonklusjon: Flasken er 99 prosent resirkulerbar og innholdet er økologisk. Ikke verst! Sjenert lukt. Boblene var tydelige, men fargen var litt utydelig. Stor kropp, ikke lurt å styrte denne gitt! Da er det bare å sprette den og se hvor langt korken flyver, null vits i å vente.Karakter: C

eksamensvinene

Til høyre: En fransk, sprudlende rosé-crémant fra Burgund hos produsenten Comte de Ninot. Til venstre: En økologisk prosecco fra Tenuta Giol.

For tidsperioden 4. desember – 14. januar

KULTURKALENDER

KONSERTER

SCENE/ANNET

Zoid: Frode Gjerstad TrioOnsdag 4. desember kl 21:00 i Maskinhallen på Tou scene

STAR Jukebox presenterer: The Coffinheads, Escape Pod og I Shot Alice Fredag 6. desember, kl 20:00 på Checkpoint Charlie

Aasland Bros og Olav LarsenFredag 6. desember, kl 21:00 på Martinique

FOLDFredag 6. desember, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

KAL-EL + Wolf On FireLørdag 7. desember, kl 21:30 på Checkpoint Charlie

World At Large + SkogmusFredag 13. desember, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Tristiania + ArtifactLørdag 14. desember, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Sissel KyrkjebøSøndag 15. desember, kl 18:00 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

BigbangOnsdag 18. desember kl 21:00 i Storsalen på Folken

foto Presse

TrollspeiletOnsdag 11.desember, kl 16:30 på Hovedscenen på Rogaland Teater

Fruen fra HavetTorsdag 12. desember, kl 19:00 på Intimscenen på Rogaland Teater

Teaterkonsert BeethovenFredag 13. desember, kl 19:30 på Hovedsakelig på Rogaland Teater

Dagfinn Lyngbø – StereoLørdag 14. desember, kl 19:00 i Zetlitz i Stavanger Konserthus

Skamfett Julaparty: Kriminell Kunst & Bvis, B.O.M.B og Våland RockersLørdag 21. desember, kl 20:00 i Storsalen på Folken