Corina Bomann

SommerfuglyaOversatt av Miriam Claire Lane

Corina BomannOriginalens tittel: Die Schmetterlingsinsel

Oversatt av Miriam Claire Lane

by Ullstein Buchverlage GmbH, Berlin. Published in 2012 byUllstein Taschenbuch Verlag

Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2015

ISBN 978-82-02-44608-6

1. utgave, 1. opplag 2015

Sats: Type-it AS, TrondheimTrykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015

Satt i Sabon 10/12 og trykt p 70 g Enso Lux Cream 1,8.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovensbestemmelser. Uten srskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med

Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

15. februar 1888Kjre Grace

Jeg vet ikke om du har tilgitt meg. Jeg gr ut fra at detikke er tilfellet. Men jeg kan ikke annet, s jeg skriver tildeg likevel.Jeg kan se deg for meg der du sitter ved vinduet p

rommet ditt, ser ut over den tkete parken og grublerover alt som har skjedd. Du er i din fulle rett, og jeg kanbare si at jeg er fryktelig lei for det.Her har ting forandret seg siden du dro. Jeg savner deg

snn! Og jeg tror far ogs gjr det, selv om han aldri villeinnrmme det. Han forsvinner inn p arbeidsrommet sitti flere timer i strekk og vil ikke snakke med noen. Morhar allerede begynt bekymre seg for at han holder p bli spr. (Du vet jo hvordan hun pleier overdrive!)Selv er hun travelt opptatt med arrangere en fest for oppmuntre ham. Men egentlig er hun nok bare nysgjer-rig etter finne ut hvor mye skandalen har bredt om seg.N smiler du sikkert bittert, hvis du i det hele tatt leser

brevet og ikke overlater det til flammene i peisen meddet samme. Jeg hper av hele mitt hjerte at du gir meg ensjanse, for jeg har en nyhet som kanskje kan gi deg hp.Like etter at du dro, dukket han opp utenfor vinduet

mitt og fortalte at han snart skulle komme til deg. Sombevis ga han meg noe jeg skulle passe p for deg, sidenhan ikke lenger har et fast sted bo. Han kommer helt

5

sikkert til bortfre deg fra det gamle huset, og s vil dereleve lykkelig sammen, akkurat som i eventyrene.Kjreste sster, jeg sverger at jeg alltid vil vre der

for deg og dine, uansett hva som skjer. Om dere skullekomme i vanskeligheter, vil dren min st pen for dere,det skylder jeg dere.

Med kjrlig hilsenVictoria

prolog

Tremayne House1945

En regntung ettermiddag i oktober dukket den unge kvin-nen opp foran herskapshuset. Tken l over parken og fikksrgepilene, med grener som grt regndrper, til virkeenda mer trsteslse. Forvitret hstlv l langs de en gangs velstelte gangveiene og hang som lo i gresset, som ikkevar sltt p evigheter.Den fremmende kvinnen kikket inn gjennom den todelte

ruten i inngangsdren med et anspent uttrykk i ansiktet ogignorerte sitt eget avmagrede speilbilde. Hun hadde allerederingt p to ganger, men ingen dukket opp, selv om hun ty-delig kunne hre folk inne i huset. Den hektiske aktivitetenhindret dem tydeligvis i komme til dren.Etter at hun forgjeves hadde ringt p for tredje gang,

var hun klar til snu seg og g. Da hrte hun skritt, ogikke lenge etter dukket en tjenestepike i uniform opp, mednavnet Linda skrevet p navneskiltet. Med strengt blikkmlte hun nykommeren, som lignet s mange andre kvin-ner som hadde havnet i nd p grunn av krigen. Flo-kete, svart hr, bleke kinn. De bl skyggene under y-nene vitnet om sult og savn. De grove arbeidsskoene, somvar flere strrelser for store, gapte i smmene. Under deskitne klrne og den hullete kpen stakk en liten magefrem.Jeg beklager, her er det overfylt, mumlet Linda kjlig.Da rakte den bleke skikkelsen henne en slitt og skitten

konvolutt. Vr s snill gi denne til fruen i huset. Or-

7

dene ld famlende, som om hun ikke var vant til snakkeengelsk. Men hun hadde en besluttsomhet i stemmen somikke passet til en som ville avfinne seg med et liv p gaten.Linda s underskende p kvinnen, som hadde noe frem-medartet ved seg, men da hun ikke sa mer og nesten trassigmtte tjenestepikens blikk, tok Linda imot konvolutten.Et yeblikk.Det ene yeblikket ble til mange, men den unge kvinnen

ble stende foran dren som om hun var forvandlet til stein.Hun flyttet ikke vekten fra den ene foten til den andre oghun satte seg ikke ned, selv om det lave rekkverket i steininnbd til det. Hun strk seg bare forsiktig over magen,som skjulte den mest verdifulle skatten hennes. Barnet somvokste i henne var verdt alle anstrengelser og all ydmykelse.I stedet for tjenestepiken dukket to kvinner opp. Den

ene var rundt femti, med mrkeblondt hr, den andre, somhadde rdblondt hr, var p hennes egen alder. Selv om kri-gen hadde satt sine spor hos dem ogs, virket det som omde hadde det forholdsvis bra, etter den friske fargen i ansik-tene og de avrundede ansiktstrekkene dmme.Er du Beatrice? Beatrice Jungblut?Den unge kvinnen nikket. Ja, Helenas datter. Dere til-

hrer Stanwick-familien, ikke sant?Jeg heter Deidre Stanwick og dette er datteren min, Em-

mely Woodhouse, svarte den eldste av kvinnene, som dat-teren lignet p en prikk.Beatrice nikket beklemt, hun merket at hun ikke var vel-

kommen.Men hun hadde ikke noe valg. Sitt eget liv var hunikke opptatt av, hun hadde vrt i livsfare s ofte at ddenikke lenger skremte henne. Men barnet skulle f sjansen til f se solen og nyte freden, som bare hadde vart i noen m-neder.De s megetsigende p hverandre, s spurte den eldste:

Hvor er Helena?Hunmistet livet i et angrep, akkurat sommannen min,

svarte kvinnen.Og du? spurte Emmely forskrekket.

8

Jeg klarte gjemme meg. Hun la hendene beskyttendep magen. Mor sa til meg at jeg skulle henvende meg tildere dersom noe skulle skje henne.Igjen s de p hverandre. Har du papirer som beviser

hvem du er? spurte Deidre.Beatrice ristet p hodet. De brant opp da bombeflyene

skjt mot oss.Det var det, tenkte hun. N sender de meg bort. Hvorfor

skulle de tro meg? Alt sammen er nyttelst, og papiret jegholder i hnden er ikke mer enn et tomt lfte som for lengster glemt.Ja, ja, du fr komme inn, da, s kan vi snakke sammen.Lukten av desinfeksjonsmidler og dd slo imot den gra-

vide da de to husfruene viste vei gjennom en lang gang. Be-tente sr s ut til g hnd i hnd med mangel p medisi-ner og desinfeksjonsmidler.De siste tre rene har huset vrt et lasarett, forklarte

Emmely, som tydelig flte seg beklemt av tausheten. Rom-mene er fylt til bristepunktet. Vr s snill, ikke ta det illeopp at Linda ville sende deg bort. For yeblikket blir vipraktisk talt nedrent av hjemvendte fra krigen og av sul-tende.Beatrice kikket forlegen p de skitne skoene sine. Det

var trist hre.Vi klarer oss nok, sa Emmely vennlig og la hnden p

Beatrices skulder et yeblikk. Du har kommet til riktigsted.Ordene fikk det til svimle for Beatrice. Fantes det i det

hele tatt et riktig sted for henne og barnet? Det hun haddekalt hjemmet sitt, var nettopp forsvunnet i blod og ruiner.Til tross for at kjkkenet var ganske stort, var det trangt

om plassen der inne, fordi hver eneste centimeter med gulv-plass ble benyttet som lagringsplass for kister, skap ogandre mbler. Der det var mulig, sto flere ting stablet opphverandre. I midten var det s vidt plass til komfyren og etbord med fire stoler.Fryktelige tilstander, men man venner seg til det, suk-

9

ket Deidre og fant frem tre kopper. Fr hadde vi tjeneste-folk til gjre dette, men krigen tar ikke bare fra en frihe-ten, den tar ogs alle privilegier. N spiser vi sammen medtjenestefolkene, som egentlig ikke engang jobber for osslenger, ved samme bord.Beatrice mintes s vidt at hennes egen familie ogs hadde

hatt en tjenestepike. Bildet av huset, rommet hennes ogklrne hun en gang hadde brukt, var s sterkt farget av sor-gen hun hadde opplevd at hun knapt nok husket hvordanlivet hadde vrt den gang, fr galskapen brt ls.Hva med hun som pnet dren? spurte Beatrice og

satte seg forsiktig p plassen hun ble tilbudt.Linda er hushjelpen min, men det at hun gr kledd i

uniform er bare gammel vane, for vi bruker henne p lasa-rettet. Datteren min og jeg hjelper ogs til s godt vi kan.Blikket til Deidre streifet magen hennes.Jeg kunne ogs hjelpe til, tilbd Beatrice seg, men tan-

ten ristet p hodet.Du kunne til nd hjelpe til p kjkkenet, men ikke hos

de syke. Dersom du ble smittet av noe, kunne du risikere miste barnet.Det heftige tonefallet hennes overrasket Beatrice og vek-

ket tvilen i henne igjen. Selv om du har ftt sitte sammenmed dem p et kjkken fullt av skrot, s er det langt derfratil vre en del av familien.Deidre skulle til fortsette, men vannkjelen p komfy-

ren ga fra seg et skarpt ul. Hun reiste seg og laget en kannete. Den krydrete duften virket beroligende p Beatrice. Hunhadde alltid likt den; selv i flyktningleiren hun kom til etter ha krysset elven Oder, hadde den gitt henne en hjem-lig flelse. I noen korte yeblikk hadde hun derfor klart drmme seg hjem igjen, til bestemoren Graces rosehage, tildet lille drivhuset der bestemoren prvde dyrke eksotiskeblomster. Der Grace kunne sitte i flere timer og fravrendebetrakte en frangipanibusk, med en papirlapp i hnden sommoren alltid hadde sagt var horoskopet hennes.Dette er bare en stakkarslig Assam, men den er dess-

10

verre det eneste vi har, sa Deidre og rev henne ut av tan-kene idet hun satte en tekopp foran henne. Fargestoffet iteen hadde ftt frem de fine sprekkene i glasuren som lignetmrke rer langs innsiden av koppen.Assam. Darjeeling. Ceylon. Plutselig s hun for seg de

pertentlige etikettene p kjkkenet hos bestemoren igjen.Bestemoren hadde formet bokstavene med omhu og ut-smykket etikettene med en liten vignett som forestilte stili-serte teblader og blomster. N l de vel i grus sammen medkapteinhuset ved stersjen, med hagen og drivhuset.Kvinnene satt tause med tekoppene sine, alle i egne tan-

ker. Deidres blikk virket med ett som om det fortapte segi det fjerne, som om hun lette etter noe. Ettertenksomt be-traktet Emmely Beatrice, som ikke lot seg merke med det,mens hun i tankene s for seg bestemorens ansikt.Merkelig at det er henne jeg husker n og ikke mor,

tenkte hun. I tankene fulgte hun de fine linjene i ansiktethennes, lot blikket gli over det rdblonde hret, den skot-ske arven, og den hvite huden som lett fikk fregner. S mis-unnelig hun som barn hadde vrt p den strlende, lysebestemoren! Hun selv og moren, Helena, var begge mr-kere, med svarte lokker og fremmedartede yne, som beste-moren sa var arven etter mannen hennes. Dessverre ddebestefaren, kapteinen, allerede fr hun selv kom til verden.Du fr bli her for i dag, kunngjorde Deidre da hun

hadde vendt tilbake fra tankeflukten. Du fr sove p rom-met til datteren min, s sover Emmely hos meg i natt.Men begynte Emmely, som tydeligvis hadde mer

lyst til dele rom med nykommeren.Ingen protester, gjesten vr skal f sitt eget rom. Et

skarpt blikk fra Deidre stoppet diskusjonen. G ovenp ogvis Beatrice rommet. S steller du alt i stand. Jeg gr inn psykestuen igjen.S reiste hun seg og skyndte seg ut med stive skritt. De to

unge kvinnene s sjenert p hverandre.Det var trist hre om det som skjedde med moren

og mannen din, sa Emmely til slutt og la hnden forsik-

11

tig over de skitne fingrene til Beatrice. Det er alltid tungt miste mennesker man er glad i.Har du ogs mistet noen i krigen? spurte Beatrice, for

Emmely virket egentlig riktig s sunn og tilfreds. N stivnetsmilet hennes.Ja, det har jeg, svarte hun og s anstrengt ned i tekop-

pen sin. Barnet mitt.I et angrep?Beatrice hadde hrt at London var blitt bombet.Emmely ristet p hodet. Spontanabort i femte mned.

Mannen min hadde akkurat reist til fronten. Jeg vet ikkeengang om han fortsatt er i live. Han tror sikkert at barnetvrt allerede kan g.Og s trster hun meg? tenkte Beatrice. Byrden hun

brer, er like tung.Det kan vi snakke mer om en annen gang. Emmely

reiste seg og tvang bort minnene med et bittert smil. Kom,s skal jeg vise deg rommet. Det er veldig fint og hadde vrtmer enn stort nok for oss begge, men hvis mor vil at jeg skalplage henne med snorkingen min i natt Emmely viste vei gjennom en labyrint av ganger, forbi

den forhenvrende ballsalen, der senger og madrasser pgulvet var plassert p rekke og rad, og deretter opp entrapp. I gangene oppe sto ogs mbler og kister lagret somhadde mttet vike plassen i andre rom. Da hun streifet bortien av kistene med armen, hrte hun en svak klirring, som avglass eller krystall. Sannsynligvis ventet alle de nedpakkedeog lagrede tingene p at freden skulle komme, akkurat sommenneskene gjorde.Her er vi. Emmely pnet en stor dobbeltdr. Rommet

innenfor var varmt og virket enn ganske ryddig. Bloms-termnstrene p tapetet var falmet, men hun kunne fortsattane at dette hadde vrt et vakkert rom. Under de hye vin-duene som var dekket av lett gulnede gardiner sto maleriermed baksiden ut. Rammene skimret gyllent i lyset.Det som gjorde strst inntrykk p Beatrice, var sengen.

Hun hadde aldri sett en s stor og bred seng, den opptok

12

en stor del av rommet. Over rygglenet p to stoler hang dekjolene Emmely sannsynligvis brukte mest, for klesskapetmed halvpne drer var fylt av andre ting.Om du vil, kan du f en kjole, tilbd Emmely. Den

du har p deg n, gr det ikke engang an reparere len-ger.Takk, jeg Kom! Emmely gikk bort til en av kommodene og pnet

den. Den var fylt av forskjellige klesplagg, alt fra underty,bluser og skjrt til gensere og sjal. Hva har du lyst p?Jeg Ikke vr beskjeden!Men jeg vet jo ikke engang om jeg fr bli. Moren

din , mor kommer nok til gi etter, det kan jeg love deg.

Emmely fisket frem en lyserosa bluse fra skuffen, med ma-troskrage og fine broderier. Jeg tror denne her vil kle degbedre enn den kler meg. Jeg skjnner egentlig ikke hvorforjeg ville ha den engang, bare se p hret mitt. Rdt og rosa,det kolliderer jo.Fr Beatrice rakk protestere, holdt Emmely blusen opp

foran henne. Jeg visste det! Med det mrke hret og dengylne huden din kler du denne fargen mye bedre.Men magen, da! protesterte Beatrice. Om noen uker

kommer jeg ikke til passe inn i den lenger.Innen den tid har jeg strikket en genser til deg. Dessuten

er du uansett mer spedbygd enn meg. Sammenlignet meddeg ser jeg ut som en elefant!De s p hverandre, s begynte de le.Emmely gikk ikke fr hun ogs hadde funnet frem et

skjrt, en strikkejakke, underty og sokker til Beatrice.Nye sko skal jeg ogs klare oppdrive, vi holder akkuratp organisere en veldedighetsinnsamling. Dersom vi frinn et par som passer, skal jeg f lagt dem av til deg.Beatrice sank ned p sengen, forblffet over all omsor-

gen. Den myke madrassen ga etter under henne og lakeneneduftet av lavendelspe. Hun strakte seg ut p sengen og nt

13

for frste gang flelsen av vre i sikkerhet. Selv om hunikke visste hvor lenge hun ville f bli.Fr Emmely kom tilbake med vaskevannet, hadde hun

lukket ynene og merket ikke engang at noen kom inn.

Midt p natten vknet Beatrice vettskremt av en frykteligdrm. Hun hadde gjenopplevd hvordan moren og mannenkom bort fra henne, at hun i den fryktelige trengselen nes-ten ble trampet i hjel og deretter ble dratt opp av fremmedehender og trukket inn i buskene, mens bombeflyene drn-net over dem. Hjelpelst mtte hun se p at prosjektilenetraff gruppen av flyktninger og at moren og mannen hen-nes, som p grunn av astmaen sin ikke var blitt innkalt tilfronten, forsvant i en haug av lik.Hun satte seg opp og trodde at hun fortsatt var i den ame-

rikanske flyktningleiren, men s kjente hun varmen og sglrne i peisen. Utenfor de hye vinduene var alt fredelig.En nesten fullkommen fullmne prvde bryte gjennomslret av dis og skyer som bar bud om regn.Ute i gangen hrte hun forsiktige skritt. En dr ble pnet.

Ikke lenge etter hrte hun lyden av dempede stemmer gjen-nom veggen. Beatrice kunne ikke hre hva de snakket om,men en indre uro tvang henne til flytte seg nrmere veg-gen og legge ret mot det falmede tapetet, som ga fra seg ensregen lukt.Hvordan skal vi kunne vite at det virkelig er henne?

Hun kan jo ha funnet brevet. Deidre hrtes oppbrakt ut.Hadde hun ombestemt seg? Hvor skulle Beatrice dra da?Her i England kjente hun ingen.Jeg tror ikke hun har funnet brevet, forsvarte den

yngre kvinnen henne. Det inneholdt ikke penger. Tror duen landstryker ville vre interessert i det?Brevet gir et lfte om hjelp Ja, men hun m jo g ut fra at vi kjenner dem! inn-

vendte Emmely. S du hret hennes? Og ansiktet?Det finnes mange svarthrede jenter, kanskje hun utnyt-

ter sammentreffet.

14

Mor! utbrt Emmely anklagende. S du ikke godtnok etter? Det er penbart. Selv om hun er barnebarnet, ser det helt tydelig.Hva var det som var s tydelig? undret Beatrice og igno-

rerte trsten som fikk tungen til klistre seg fast til ganen.Plutselig banket hjertet febrilsk og gjorde at stemmene bleenda mer utydelige. Hun flte at de to kvinnene visste noeom henne som hun ikke visste selv. Men hva?Det ble en lang pause. Du vet at maten vr er rasjonert,

sa Deidre til slutt.Du vet hva bestemor Victoria alltid sa, svarte datteren.Ja, at Det var som om hun hadde satt noe i halsen,

noe som ville ut, men som ikke fikk lov. Tull og tys!Likevel lovet du henne p ddsleiet at du skulle flge

anvisningene hennes og hjelpe Graces etterkommere om devar i nd, slik hun en gang hadde lovet ssteren, svartedatteren rolig.Kanskje hun ikke burde ha gjort det sa Deidre bit-

tert og ble taus. S hrte hun skritt som gikk gjennom rom-met. Greit, hun fr bli til hun har ftt barnet. S fr vi se.Vi gjr vr plikt om vi finner et trygt sted bo for henne ogbarnet ogs. De kan ikke bli vrende her midt i dette kao-set srlig lenge.Kaoset vil ikke vare evig S virket det som om Deidre gjorde noe som fikk datte-

ren til tie.Har de oppdaget at jeg lytter? tenkte Beatrice bekymret.

Nei, det var umulig, for hun pustet bare s vidt og lente segmot veggen som en statue veltet av vinden.Vi lar henne f bli, vi lar henne fde barnet, s fr vi se.

Som du har merket, er alle planene vre lagt i grus, og der-for br vi i hvert fall ikke legge nye nr det gjelder dette.S ble det stille. N hadde de tydeligvis lagt seg begge

to, uten nske hverandre god natt. Det kunne ha opplstuenigheten mellom dem.Da anspentheten i kroppen ga seg, kjente Beatrice igjen

at det sved i halsen. Vann. Hun mtte ha litt vann.

15

Med sammenbitte tenner rettet hun seg opp. Den ube-hagelige sittestillingen hadde ftt ryggen til verke og dethamret i anklene, som den siste mneden hadde vrt kon-stant hovne. Hadde det ikke vrt for den intense trsten,ville hun ha lagt seg ned igjen og ventet p f sove. Menom hun skulle klare falle til ro, mtte hun frst f noe drikke.Utenfor lette hun etter lysbryteren, men lyset ble ikke

tent. Var strmmen borte, eller ble den bare rasjonert? Be-atrice husket det store sikringsskapet p kjkkenet, der sik-ringene fra tid til annen ble skrudd ut for passe p at detikke ble brukt strm.De bleke flekkene av mneskinn hjalp henne orientere

seg. Bortover gangen, ned trappen, s andre dr til hyre.Gjennom en ny gang mot duften av te.Trinnene knirket lavt under fttene hennes, til tross for at

hun ikke veide stort og nrmest holdt pusten da hun gikkned. P nederste trinn ble hun stende, for trsten forvand-let seg til et fysisk ubehag som gjorde henne svimmel. Forynene hennes flakket lys som ikke var der. De forsvantikke da hun lukket ynene heller.Med hamrende hjerte klamret hun seg til trappegelen-

deret. I yekroken s hun en bevegelse. En skikkelse i detsvake lyset som falt inn gjennom glassdrene fra ballsalen.Er alt i orden, miss?Beatrice skulle til svare et automatisk ja, men klarte det

ikke. Ordene ville ikke ut.Miss, jeg er doktor Sayers, fortsatte mannen som i

neste yeblikk kom inn i synsfeltet hennes. Jeg skal hjelpedeg.S ga knrne etter og hun sank ned i mrket.