09Årsrapport

Innh

old

3InnholdSpareBank 1 NordvestAdministrerende direktørs beretning............................................................. 5

Finansielle resultaterStyrets beretning ...................................................................................... 6

Resultatregnskap ...................................................................................... 18

Balanse ................................................................................................... 19

Endring i egenkapital ................................................................................. 20

Kontantstømsanalyse ................................................................................ 21

Noter til regnskapet .................................................................................. 23Note 1 Generell informasjon 24

Note 2 Regnskapsprinsipper IFRS 25

Note 3 Finansiell risiko 29

Note 4 Kristiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper 31

Note 5 Segmentinformasjon 32

Note 6 Netto renteinntekter 34

Note 7 Netto provisjonsinntekter 35

Note 8 Inntekter fra finansiell virksomhet 36

Note 9 Andre driftsinntekter 36

Note 10 Driftskostnader 37

Note 11 Skatt 38

Nore 12 Øvrige eiendeler 39

Note 13 Eiendom, anlegg og utstyr 39

Note 14 Goodwill 40

Note 15 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 40

Note 16 Aksjer 41

Note 17 Obligasjoner og sertifikater 41

Note 18 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 42

Note 19 Utlån til og fordringer på kunder 42

Note 20 Tap på utlån, garantier m.v. 46

Note 21 Innskudd fra kunder 49

Note 22 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 50

Note 23 Ansvarlig lånekapital 51

Note 24 Andre forpliktelser 51

Note 25 Pensjoner 52

Note 26 Kapitaldekning 54

Note 27 Nærstående parter 55

Note 28 Hendelser etter balansedagen 56

Note 29 Oppkjøp av virksomhet 56

Note 30 Virkelig verdi på finansielle instrumenter 57

Note 31 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser 58

Note 32 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantstillelser 59

Note 33 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler 60

Note 34 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån 61

Note 35 Balanseført verdi av finansielle eiendeler, som er blitt reforhandlet 61

Note 36 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 61

Revisonsberetning .................................................................................... 62

Kontrollkomiteens beretning ...................................................................... 63

TillitsvalgteTillitsvalgte ............................................................................................. 64

Foto: Fotograf Hasselø AS

Nær deg – i 175 år

”Nær deg” er tittelen på SpareBank 1 Nordvest sin jubile-umsbok. Den lanseres på bankens ”bursdag” 5.april 2010 og har samme omslagsbilde som denne elektroniske årsrap-porten. Boka dokumenterer at SpareBank 1 Nordvest er ”en sprell levende bank etter 175 år”, og dette forsterkes av sterke resultater i 2009.

”Nær deg” av Helge Hegerberg skildrer 25 begivenhetsrike år da Nordmøre Sparebank utviklet seg fra lokalbank på ytre Nordmøre til å bli regionbank for hele Møre og Roms-dal under navnet SpareBank 1 Nordvest. Forfatteren har i boka funnet frem til berøringspunkter mellom finanshus og samfunnet. Ekstra hyggelig er det derfor at banken for 2009 kan legge frem sitt beste resultat noensinne. I starten av året var det nok kun de største optimistene som trodde på dette. Det var mange ”finanskriseskyer” på himmelen og få signaler som tydet på en markedsmessig ”friskmelding” i løpet av året. Denne kom, og selv om rentenettoen ble presset også dette året, ble 2009 ”landet” med et solid resultat.

Det er 3 hovedgrunner til at SpareBank 1 Nordvest har utviklet seg fra å være en tradisjonell lokalbank til å bli en sterk regionbank. Markedet i Møre og Romsdal har hatt en sterk utvikling og gitt banken mulighet til ekspansjon. En vekst de siste 5 årene fra en forretningskapital på 4 mrd i 2004 til 11 mrd i 2009, hadde ikke vært mulig uten et næringsliv som har utviklet seg gjennom god inntjening og økt sysselsetting. Veksten hadde heller ikke vært mulig uten dyktige og ambisiøse medarbeidere som har stått på for kundene og banken. Alliansedeltagelsen i SpareBank 1 er også en sterk bidrags-yter til suksessen. Uten en velutviklet ”verktøykasse” fra Alliansen ville banken hatt store utfordringer både på tekno-logi og kompetanseområdet.

For som forfatter Helge Hegerberg skriver:”SpareBank 1 Nordvest er blant de eldste i landet og den vil være selvstendig og uavhengig, men er likevel havnet i en

allianse med andre regionbanker. Å finne frem til 1-allian-sen, er den største beslutning som er gjort av tillitsmenn og styrende organer de siste 25 år”.

SpareBank 1 Nordvest har fortsatt som mål å videreutvikle seg som en selvstendig sparebank. Dette sikres best gjen-nom gode resultater – noe banken nå har oppnådd gjennom flere år. Banken er solid og har jobbet sterkt de siste årene for å bli mer kostnadseffektiv og prestasjonsorientert. ”Spa-reBank 1 Nordvest er det mest verdifulle finansinstrument nordmøringer spiller på og en viktig utfordrer i det regionale markedet”, skriver forfatteren. ”Den er en tradisjonell spa-rebank for folk flest som har lønnskonto, plasserer innskudd og som tar lån til bolig eller bil. Banken er også der for bonden, fiskeren, oppdretteren, servicebedriften, industri-lederen og kulturarbeideren. Banken griper inn i våre liv og har mange særpreg”, sier Helge Hegerberg.

Mørekysten er inne i en sterk utvikling på områder som næringsliv, samferdsel og kultur – og her vil SpareBank 1 Nordvest spille en betydelig rolle. Banken skal fortsatt ha et stort samfunnsengasjement, og vi skal videreutvikle mange av de verdiskapende regionale prosjektene der banken er en aktiv støttespiller. Selv om man holder på tradisjoner og ved første øyekast kan virke forsiktig og påpasselig, er bankhuset raskere, smi-digere og mer handlingsorientert enn før.

Lokal forankring og korte beslutningslinjer skal fortsatt være vårt fingeravtrykk i markedet.

Vi skal fortsette å dyrke og levere på vår visjon:Vi skaper verdier – der DU er.

Odd Einar FollandAdm. direktør

Administrerende direktør

Sty

rets

ber

etni

ng6

Styrets beretning

Virksomhetsområde og marked

Konsernet SpareBank 1 Nordvest består av morbanken og de tre heleide datterselskapene AS NordmørsData Regnskaps- og databehandling, NordmørsNett AS og Nordmøre Eiendom AS.

SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal fylke. Banken har siden 1999 vært medlem i SpareBank 1-alliansen, og har et godt utbygd kontornett med totalt 11 kontorer i kommunene Smøla, Aure, Halsa, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Eide, Gjem-nes, Molde og Ålesund. Vi er totalleverandør av produk-ter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler1 Midt-Norge AS som tilbyr eiendoms-megling i hele fylket.

Banken kan 5. april 2010 feire at det er hele 175 år siden banken startet sin virksomhet. Dette vil bli behørig markert.

SpareBank 1 Nordvest føler et særskilt ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatperso-ner i Møre og Romsdal. Banken har sin største mar-kedsandel på Nordmøre. I Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon.

Banken søker å leve opp til visjonen: ”Vi skaper verdier – der du er.” og forretningsideen: ”SpareBank 1 Nordvest skal gjennom god rådgivning levere finansielle produkter og tjenester for å oppnå god lønnsomhet for kunde og bank.”

Økonomiske hovedtrekk i 2009

Forvaltningskapitalen er 9.731 millioner.•Utlånsvekst 3,0 %.•Innskuddsvekst 6,9 %.•Finansiering fra markedet økte fra 3.340 til 4.022 •millioner. Samtidig har banken svært god likviditet.Resultat av ordinær drift før skatt ble på 82,7 •millioner.

Nye regler - IFRS, Basel II

Fra 1. kvartal 2006 har SpareBank 1 Nordvest som konsern med børsnoterte lån avlagt sitt regnskap etter regelverket i internasjonale regnskapsstandarder, IFRS, tilsvarende også for morbanken og datterselskaper. Dette innebærer at finansielle instrumenter hovedsakelig regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og at bankens utlån regnskapsføres til amorti-sert kost ved bruk av effektiv rente. For øvrig regnskaps-føres de enkelte balanseposter i henhold til de enkelte

regnskapsstandarder. Bankens system for risikostyring er videreført gjennom implementering av Basel II fra 01.01.2008.

Generelle rammebetingelser

Den internasjonale økonomi var i 2009 preget av stor ubalanse, lav vekst og perioder med resesjon og store underskudd i USA, Japan og mange europeiske land – og høy vekst og store overskudd spesielt i Kina. EU-kom-misjonen har definert halvparten av de 16 eurolandene som ”høyrisikoland” på grunn av svake statsfinanser. Finansmarkedene var fortsatt preget av høy grad av usikkerhet og mangel på tillit mellom de ulike aktørene. Bildet ble langsomt forbedret utover våren etter hvert som myndighetene i de ulike landene gjennomførte tiltak for å styrke tilliten til finanssektoren.

Selv om Norge relativt sett har en stor utenriksøkonomi, bidrar petroleumssektoren til å skjerme oss fra destørste økonomiske svingningene. Staten førte en ekspansiv finanspolitikk og statlige tiltakspakker stabili-serte finansmarkedet.

På norsk kontinentalsokkel ble det i de ni første måne-dene av 2009 produsert 177,4 millioner Sm3 olje-ekvivalenter (+ 0,4 % fra 2008). Det ble produsertmindre olje og NGL, mens gass- og kondensatproduk-sjonen økte noe. I 2008 varierte oljeprisen sterkt, fra toppnotering 147 dollar i juli til vel 42 dollar ved års-skiftet 2008/2009. I løpet av 2009 økte igjen prisen med hele 77 %. Dette har stor betydningen for aktivite-ten innen de petroleumsrelaterte næringene i vårt fylke.

Det norske finansmarkedet kan igjen nyte godt av mer stabile forhold, basert på tillit mellom finansinstitusjo-nene. Myndighetenes inngripen for å sikre spesielt de større bankenes finansiering/ likviditet var av stor betydning for at markedet ble mer normalisert. Norges Banks styringsrente var ved inngangen til året 3 %. Renten ble regulert ned fire ganger slik at den nådde 1,25 % i juni. Deretter ble den justert opp to ganger til slik at den var 1,75 % fra 17.12.

Oslo Børs` hovedindeks hadde ved inngangen til 2008 vist en solid oppgang i fem år på rad. Det året ble ille for investorene, og nedgangen varte til mars 2009. Fra bunnen har indeksen imidlertid steget nær 90 %, og for året som helhet med 64,8 %, betydelig mer enn det vi har vært vitne til i de globale markedene.

Privat konsum steg ca. 0,2 % i 2009. Årsveksten i konsumprisindeksen var 2,1 prosent i 2009 (2,6 % justert for avgiftsendringer og uten energivarer). Et fort-satt relativt sterkt arbeidsmarked, en reallønnsvekst på

Aktiviteten i bankens datterselskap er ubetydelig og tall i beretningen er derfor knyttet til morbanken dersom ikke annet er opplyst.

Sty

rets

ber

etni

ng

nesten 2 % og lave boliglånsrenter førte til en sterk økning i disponibel realinntekt etter renter. Ved utgangen av november var tolvmånedsveksten i husholdningenes innenlandske bruttogjeld 7,0 %, og for de ikke-finansielle foretakene -0,3 % (K2).

Møre og Romsdal

Møre og Romsdal har et variert næringsliv med en stor andel eksportrettet virksomhet, spesielt innen olje, gass, aluminium, møbel, fiske/fiskeforedling samt havbruk og mekanisk industri/ skipsverft. Industrien påvirkes negativt av dårlige internasjonale konjunkturer, men stort sett har næ-ringslivet i fylket klart seg rimelig bra i 2009. Høy aktivitet innen petroleumsbaserte næringer bidrar til å holde aktivite-ten oppe. Arbeidsledigheten i fylket var i desember på 2,2 % (2,7 % på landsbasis) etter en økning på 53 % (39 %) fra samme periode i fjor.

Gass- og petroleumsbasert virksomhet er av avgjørende betydning for Møre og Romsdal. Det er skapt mange arbeidsplasser knyttet til virksomheten ved Vestbase i Kris-tiansund og petroleumsrettet leverandør- og serviceindustri i regionen, anleggene på Nyhamna i Aukra og Tjeldbergod-den i Aure samt i en stor leverandørindustri/ offshoreflåte. Store industriutbygginger har medført et stort importbehov for kraft til fylket. Det arbeides for å bedre forsyningssitua-sjonen gjennom nye overføringslinjer samt ny produksjon. Flere av prosjektene er omstridt, enten det gjelder gass, vindmøller eller traseer for overføringslinjer.

For Statens vegvesen og hovedentreprenøren Mesta ble den 5.727 meter lange, hovedsakelig bompengefinansierte undersjøiske Atlanterhavstunnelen et krevende prosjekt. Raset 29. februar 2008 førte til at åpningen av tunnelen ble nesten ett år forsinket, men 19. desember 2009 kunne veidirektør Terje Moe Gustavsen klippe snora for den nye forbindelsen mellom Averøy og Kristiansund. SpareBank 1 Nordvest er inne med et større beløp som aksjekapital i tunnelselskapet.

Kristiansunds første undersjøiske fastlandsforbindelse, Krifast, gjennomgår nå en sårt tiltrengt rehabilitering. Samtidig sikrer forlenget bompengeinnkreving utbygging av E39 Knutset-Høgset (vei og tunnel) og Rv. 70 Øydegard-Bronneset (vei og tunnel). I tillegg pågår arbeidet med å sikre en videreføring av E39 inn mot Batnfjordsøra på strekningen Astad-Knutset – også her er det snakk om et bompengeprosjekt.

Ålesunds-tunnelene er ferdig oppgradert og bompengefri. Utbedringen av den 15 kilometer lange strekningen av E39 mellom Renndalen og Staurset langs Vinjefjorden ventes fullført i 2010. Etter lang tids stengning er veien nå igjen åpnet for trafikk. I en pressemelding 18.06.2009 meddelte Samferdselsminister Liv Signe Navarsete at hun vil fram-skynde rassikring av Rv. 70 Oppdølstranda med bygging av ny tunnel, og tunnelen kan stå ferdig i 2012/2013.

Striden om ett eller to sykehus innen Helse Nordmøre og Romsdal (funksjonsdeling/ lokalisering) er fortsatt intens. Styret i Helse Midt-Norge har imidlertid sluttet seg til Helse Nordmøre og Romsdals beslutning om å bygge nye Molde sjukehus på Eikrem.

Arbeidet med å utvide rullebanen på Kristiansund Lufthavn, Kvernberget har så vidt kommet i gang. Rullebanen skal utvides til 2000 effektive banemeter innen 2012. Gjennom selskapet Rullebaneutvidelse AS har banken tegnet aksje-kapital på 4 millioner kroner. Utvidelsen av Molde Lufthavn, Årø ble fullført i 2008.

Bankstruktur

SpareBank 1-alliansen står sterkt i fylket. Da SpareBank 1 SMN kjøpte Romsdals Fellesbank ASA i 2005 ble bankstrukturen i fylket betydelig endret. Tre år senere ble det tatt et nytt strategisk grep da SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nordvest, SpareBank 1 Søre Sunnmøre og de andre bankene i Alliansen kjøpte aksjene i Glitnir bank ASA (nå BN Bank ASA).

Vår alliansepartner SpareBank 1 SMN har valgt å satse sterkt i fylket og dette medfører at bankene møtes som konkurrenter i Romsdal, på Sunnmøre samt deler av Nordmøre (Aure, Averøy og Eide).Det er stor konkurranse mellom bankene i fylket. Alle de landsdekkende bankene er representert, fortrinnsvis i de største byene.

Strategisk samarbeid

SpareBank 1 Nordvest er en aktiv deltaker i SpareBank 1-alliansen – et bredt samarbeid mellom 20 selvstendige norske sparebanker. SpareBank 1-alliansens formål er å anskaffe og levere konkurransedyktige finansielle tjenes-ter og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler i form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Alliansen bidrar på denne måten til at privatpersoner og bedrifter opplever lokal forankring, dyktighet og en enklere hverdag. Videre skal Alliansen bidra til å sikre bankenes verdiskaping til glede for regionen.

SpareBank 1-bankene driver alliansesamarbeidet og utvikling av produktselskaper gjennom de felleseide sel-skapene SpareBank 1 Utvikling DA og holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS.

SpareBank 1 Gruppen AS eies av SpareBank 1 SR-Bank (19,5 %), SpareBank 1 Nord-Norge (19,5 %), SpareBank 1 SMN (19,5 %), Sparebanken Hedmark (12,0 %), Sam-arbeidende Sparebanker AS (19,5 %), samt Landsorgani-sasjonen/fagforbund tilknyttet LO (10,0 %). SpareBank 1 Nordvest er en av 16 banker i Samarbeidende Spareban-ker AS.

Styrene i Gran Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Ringerikes Sparebank vedtok 15.11.2009 å gå inn for en avtale om sammenslutning til SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Antall banker i Samarbeidende Sparebanker AS blir etter dette 14 og i hele Alliansen 20 banker (inkl. SpareBank 1 Oslo og BN Bank ASA).

SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 % av aksjene i Spa-reBank 1 Livsforsikring, SpareBank 1 Skadeforsikring AS, Bank 1 Oslo AS, ODIN Forvaltning AS, SpareBank 1 Medlemskort AS og SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS samt 75 % av aksjene i Argo Securities AS. SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS eier SpareBank 1 Factoring AS, Actor Fordringsforvaltning AS, Actor Portefølje AS og Actor Verdigjenvinning AS . SpareBank 1 Gruppen AS er i tillegg deltaker i SpareBank 1 Utvikling DA. Aksjene i First Securities AS ble solgt i 2009.

SpareBank 1 Gruppen har også administrativt ansvar for samarbeidsprosessene i SpareBank 1-alliansen, der teknologi, merkevare, kompetanse, felles prosesser/utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt.Alliansen driver også utviklingsarbeid gjennom trekompetansesentra innenfor Læring (Tromsø), Betaling (Trondheim) og Kreditt (Stavanger).

7

Sty

rets

ber

etni

ngSpareBank 1–alliansen har et langsiktig strategisk samarbeid med EDB Business Partner ASA om levering og utvikling av kjernebankløsning.

Bank 1 Oslo AS skilles ut fra SpareBank Gruppen AS og blir direkte eid av SpareBank 1-bankene (90 %) og LO (10 %). SpareBank 1 SR-bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS vil erverve 19,5 % hver av aksjene i Bank 1 Oslo, mens Sparebanken Hedmark og LO/forbund tilknyttet LO vil erverve hhv. 12 % og 10 %. Banken har mottatt konse-sjon for en slik endring og beslutningen om utskillelse ble fattet av representantskaps-møtet 13. oktober 2009. Det arbeides med å få gjennomført eierskifte med virkning fra 1. januar 2010. Banken vil fortsatt være en del av SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Gruppen AS vil etter utskillelsen bli et finanskonsern utelukkende medproduktselskaper.

Produktselskapene leverer gode og konkurransedyktige produkter innenfor spare-, pensjons- og forsikringsområ-det. Dette gir muligheter for å kunne videreutvikle Spare-Bank 1 Nordvest sin markedsposisjon i fylket.

SpareBank 1 Nordvest er i likhet med de øvrige Spare-Bank 1-bankene medeier i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette selskapet tilbyr finansiell avlastning for aksjonær-bankene gjennom overtakelse av godt sikrede boliglån. Vi er også aksjonær i SpareBank 1 Næringskreditt AS og vil her få mulighet til avlasting av godt sikrede lån mot pant i næringseiendommer.

Kjøpet av Glitnir ASA (nå BN Bank ASA) ble mulig på grunn av det tette samarbeidet mellom bankene i Allian-sen. Kjøpet ble i første omgang definert som en finansiell investering. Den merverdi som ble identifisert i oppkjøps-analysen medførte en inntektsføring i regnskapet for SpareBank 1 Nordvest for 2008. Vår eierandel i banken går via eierskap i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS.

Eiersammensetningen i BN Bank endret seg i løpet av september 2009. Sparebanken Hedmark ønsket å selge sin eierposisjon på 15 prosent av aksjene og inngikk avtale om salg av aksjene til SpareBank 1 SMN i august 2009. SpareBank 1 SR-bank og SpareBank 1 Nord-Norge valgte å benytte forkjøpsretten og har søkt om konsesjon for å overta 3,5 prosent hver av aksjene i BN Bank. Forutsatt konsesjon vil SpareBank 1 SR-bank og SpareBank 1 Nord-Norge eie 23,5 prosent hver, mens SpareBank 1 SMN vil eie 33 prosent. De siste 20 prosent av aksjene eies av Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS.

BN Bank og SpareBank 1 SMN har inngått avtale om overføring av BN Banks næringslivs-portefølje i Ålesund til SpareBank 1 SMN. Forløperen til denne virksomheten var Kredittbanken i Ålesund. Privat-kundene fortsetter sitt kundeforhold i BN Bank.

SpareBank 1 Gruppen AS sitt resultat før skatt utgjør 1.192 millioner kroner for 2009. Dette er en stor resul-tatforbedring fra 2008 da resultatet var -732 millioner kroner.

SpareBank 1 Gruppen AS gjennomfører et større omstil-lingsprosjekt innen 31.12.10. Lønnsomhets-prosjektet Delta har som mål å gjennomføre tiltak som skal skape varig og forbedret lønnsomhet i SpareBank 1 Gruppen AS. Målet er en årlig lønnsomhetsforbedring i størrelsesorden 450 mill. kroner. Prosjektet forventes å medføre nedbe-manning på 177 årsverk innen 31.12.10.

Bankens virksomhet i 2009

2009 har gitt resultater i form av fortsatt god vekst og et historisk godt driftsresultat.

SpareBank 1 Nordvest har sitt markedsmessige tyngde-punkt på ytre Nordmøre. Kundemassen på Nordmøre er primært bankkunder og det arbeides aktivt med kryssalg av forsikrings- og plasseringsprodukter. I kommunene Eide og Averøy er SpareBank 1 SMN vår største konkurrent.

I Molde konkurrerer vi bl.a. med vår alliansepartner Spa-reBank 1 SMN. I Ålesund er samlokal-iseringen mellom SpareBank 1-bankene opphørt idet SpareBank 1 SMN gjennom oppkjøpet av deler av virksomheten til BN Bank satser videre fra egne lokaler. EiendomsMegler 1 vil fortsatt ha virksomhet samlokalisert med vår bank i Ålesund sen-trum og på Moa. I Romsdal og på Sunnmøre har vi mange forsikringskunder, men bankporteføljen er i stadig vekst. Spesielt er samarbeidet med LO og dets medlemmer av svært stor betydning.

Vi mener å leve opp til vår visjon om at ”Vi skaper verdier – der du er.” Banken tilbyr et godt utbygd distribusjonsnett. Vårt kundesenter håndterer små og store henvendelser, enten det skjer gjennom telefon, i en oppgradert NettBank eller gjennom elektronisk post. Våre spesialister er tilgjen-gelig når viktige avgjørelser skal tas, enten det gjelder beta-lingsformidling, finansiering, plassering eller forsikring.

Banken ønsker gjennom gaver og sponsorvirksomhet å bidra til en positiv utvikling innenfor det utvidede kulturbegrepet. En lang rekke lag og foreninger i hele fylket er støttet i 2009.

SpareBank 1-prisen for 2008 ble i februar utdelt til Ting-vollost i Tingvoll samt Derinngarden i Eide. Begge bedrifter mottok 50.000 kroner. Prisen for 2009 ble tildelt Tahiti-festivalen med 100.000 kroner.

Verdiskaperen 2009 er et samarbeid med avisen Tidens Krav. Vinneren vil få prisbeløpet på 250.000 kroner ogdiplom utdelt på bankens egen Finans- og nærings-konferanse 09.04.2010.

Samarbeidsklubben Kristiansund Ballklubb (KBK) klarte dessverre ikke opprykk til 1. divisjon i 2009, men satser på opprykk i 2010 med finansiell støtte fra banken. Vi gratulerer vår samarbeidspartner Norodd Svømmegruppe med et meget godt gjennomført NM senior kortbane iAtlanterhavsbadet i mars 2009. En nysatsing for banken var støtte til Norway Events som gjennomførte Toppidretts-veka 2009 med arrangementer både i Aure og Kristiansund. Vi ser fram til august 2010 da det bl.a. skal arrangeres World Cup rulleski i Kristiansund. Som generalsponsor for Kristiansund Volleyballklubb (KVBK) ønsker vi lykke til med spillet i eliteserien.

Johan Remen Evensen har vist stabil form og satte person-lige rekord i skiflyging med 224,5 meter, i kvalifiserings-rennet i Oberstdorf 29. januar 2010. Nils-Erik Ulset mottok prisen som årets funksjonshemmede utøver 2009 under Idrettsgallaen i Lillehammer. Med sine tre VM-gull i 2009 var han en verdig vinner. Som sponsor gratulerer vi begge og ønsker lykke til i OL/ Paraolympics i Vancouver!

I juli kunne statssekretær Jan-Erik Larsen åpne det nyeGurisenteret på Edøya. Senteret har blitt en realitet gjennom et spleiselag av Kultur- og Kirkedepartementet, Statkraft, Møre og Romsdal Fylke, SpareBank1 Nordvest, NEAS og Smøla kommune. Det historiske spelet “Fru Guri

8

Sty

rets

ber

etni

ng

av Edøy” ble skrevet til 800 årsjubileumet til Edøy gamle kirke og det ble ny-premiere i eget tun.

Som viktig støttespiller ser vi med forventning frem til den femte fotofestivalen Nordic Light 27.04-01.05 2010. Tahiti-festivalen 23.-28.06 2010 har blitt en tradisjon og en viktig bærebjelke for kulturlivet på Nordmøre. Andre av våre mange viktige samarbeidspartnere er Opera-en i Kristiansund, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Kristiansund Håndballklubb, flerbrukshallen NordvestHall 1, Fossekonserten i Valsøyfjord m.fl.

SpareBank 1 Nordvest legger stor vekt på å skape mulighe-ter for lokal kompetansebygging. Styret gir derfor tilskudd over en treårsperiode for å sikre et permanent høyskole-tilbud i Kristiansund.

Resultatutvikling, inntekter og kostnader

Resultatet av ordinær drift før skatt viser et overskudd på 82,7 millioner kroner, mot 50,4 millioner kroner året før.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (rentenettoen) utgjorde 178,4 millioner kroner, en økning på 9,5 millioner kroner fra 2008. Rentenettoen er redusert fra 2,11 % i 2008 til 1,97 % i 2009.

Netto andre driftsinntekter ble økt fra 37,6 millioner kroner i 2008 til 85,2 millioner kroner i 2009. Et særlig forhold her er oppskrivninger som følge av verdiøkning på bankens beholdning av aksjer og obligasjoner.

Driftskostnadene økte fra 138,6 millioner kroner i 2008 til 152,7 millioner kroner i 2009. Vesentlige årsaker finner en i økte lønns- og pensjonskostnader som følge av genera-sjonsskifte i staben samt økt satsing i bankens kontornett.

Driftsresultatet før tap ble et overskudd på 110,9 millioner kroner, mot 67,9 millioner kroner i 2008.

Det er bokført tap og tapsnedskrivninger med netto 27,3 millioner kroner. Pr. 31.12.2009 utgjør bankens nedskriv-ninger på utlån:

Nedskrivninger på individuelle utlån 38,2 millioner kronerNedskrivninger på grupper av utlån 35,9 millioner kronerTotalt 74,1 millioner kroner

Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen. For 2010 forventes en noe økt tapsrisiko, og banken har derfor økt de gruppevise nedskriv-ningene. Det er i 2009 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling.

Datterselskaper og konsernregnskapstall

AS NordmørsData Regnskaps- og databehandling, Nord-mørsNett AS og Nordmøre Eiendom AS er alle heleidedatterselskaper av banken. Datterselskapene har lav aktivitet og påvirker i liten grad konsernets resultat.

Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeid-ende Sparebanker Bankinvest AS. Begge disse eierpostene er vurdert å inngå i såkalt felles kontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapital-metoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksje-

postene bestemmes av utvikling i egenkapital i de under-liggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser.

Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjen-speiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS, og her har banken regnskapsført et positivt resultat-element på 10,6 millioner kroner. Fra eierposten i Samar-beidende Sparebanker Bankinvest AS (kjøpet av BN Bank ASA) kommer tilsvarende et positivt resultatelement på 3 millioner kroner. Netto effekt av disse resultatelementene på -13,6 millioner kroner representerer forskjellen mellom resultat etter skatt for morbank og konsernet, samt at bruk av egenkapitalmetoden også forklarer en høyere forvalt-ningskapital i konsernbalansen.

Disponering av årets overskudd

Som nevnt ble resultatet av ordinær drift før skatt et over-skudd på 82,7 millioner kroner. Etter samlet skattekostnad på 18,3 millioner kroner fremkommer et overskudd på 64,4 millioner kroner i 2009. Overskuddet er anvendt som følger: Gaver 6.000.000 kronerOverført til sparebankens fond 58.429.970 kronerTotalt 64.429.970 kroner

Balanseutvikling

Bankens forvaltningskapital var ved årsskiftet 9.731 millioner kroner. Årets økning er på 1.161 millioner kroner eller 13,6 %. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS) er 11.002 millioner kroner.

Brutto utlån til kunder økte med 228 millioner kroner eller 3,0 % til totalt 7.867 millioner kroner. I tillegg har banken behandlet lån på til sammen 1.271 millioner kroner (herav utgjør årets økning 621 millioner) som er formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Banken har arbeidet målret-tet for å imøtekomme kredittetterspørselen i sitt mar-kedsområde. Kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2008.

Innskudd fra kunder økte med 299 millioner kroner eller 6,9 % til totalt 4.652 millioner kroner.

Banken har tilført regionen betydelige midler via inter-bankmarkedet. Ved årsskiftet beløp dette seg til 4.022 millioner kroner. Samtidig har banken svært god likviditet med en beholdning av kontanter og innskudd i Norges Bank på 1.055 millioner.

Bankens beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 667 millioner kroner, mot 548 millioner kroner i 2008. Av dette var aksjeporteføljen 188 millioner kroner, hvorav 135 millioner kroner føres til virkelig verdi. Av obligasjons-porteføljen på 479 millioner kroner føres alt til virkelig verdi.

Soliditet – kapitaldekning

Som en følge av Basel II-regelverket ble beregningen av kapitaldekning endret. Vår bank omfattes av det nye regel-verket fra 2008.

9

Sty

rets

ber

etni

ngKapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer:

Pilar 1 Minstekrav til ansvarlig kapital •Pilar 2 Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og •tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 Markedsdisiplin/offentliggjøring av informa-•sjon

I Pilar 2 stilles det krav både til bankene og til tilsynsmyn-dighetene. Tilsynsmyndighetene skal ha et system for å vurdere de ulike risikoer som institusjonene er eksponert for. Vurderingene skal omfatte institusjonenes ekspo-nering mot de viktigste risikoer, samt styring og kontroll med disse. Tilsynsmyndighetenes metoder og vurderings-kriterier offentliggjøres.

Tidligere var det kun satt krav til kapitaldekning for risiko i utlånsporteføljen samt til dekning av markedsrisiko. Grunnlaget for beregning av kapitaldekning ble utvidet slik at alle former for risiki som banken utsettes for, nå er en del av beregningen. Kravet til kapitaldekning for risiko i utlånsporteføljen ble også lagt om, kravet er mer tilpasset risikoen i de forskjellige deler av porteføljen. Kravet for godt sikrede boliglån ble redusert, mens det økte for de mest utsatte lån til næringslivet.

SpareBank 1 Nordvest beregner kapitaldekning etter standardmetoden.

Den ansvarlige kapitalen i morbanken var 866 millioner kroner pr. 31.12.2009. Dette tilsvarer 16,4 % av bereg-ningsgrunnlaget. Pr. 31.12.08 var kapitaldekningen 14,1 %. Kjernekapital-dekningen for morbanken var 12,1 % mot 11,6 % i 2008. Banken har i løpet av året opptatt et ansvarlig lån på 100 millioner kroner. Konsernets ansvar-lige kapital er 1.005 millioner kroner, tilsvarende 19,0 % av beregningsgrunnlaget. Pr. 31.12.08 var kapitaldek-ningen for konsernet 14,9 %. Kjernekapitaldekningen for konsernet var 13,0 % mot 13,3 % i 2008.

Den ansvarlige kapitalen i morbanken består av spareban-kens fond 617 millioner kroner og gavefond 5 millioner kroner, til sammen 622 millioner kroner med tillegg av fondsobligasjon og ansvarlige lån på til sammen 300 millioner kroner. Til fradrag kommer utsatt skattefordel samt pålegg om kapitaldekningsreserve til sammen 56 millioner kroner slik at netto ansvarlig kapital blir 866 millioner kroner. Styrets målsetting er en kapitaldekning for morbanken på minimum13,0 %. Myndighetenes krav er 8 %.

Det forventes skjerpede krav til bankenes kapitaldekning i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen. Banken er godt forberedt på å møte et slikt krav, og vil vurdere måltall for kapitaldekningen i 2010.

Risikostyring

Styret i SpareBank 1 Nordvest har gjennom sin Strategi-plan 2010-2014 vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift. Rammebetingelsene medfører at banken skal drives med et relativt lavt risikonivå innenfor bankens forretningsområder.

Vurderingen av de forskjellige risiki banken utsettes for gjennom sin drift skjer gjennom den interne årlige ICAAP-beregningen. Nedenfor omtales de forskjellige former for risiko banken eksponeres for – og som er hensyntatt i beregningen. Denne munner ut i en årlig rapport til Finanstilsynet (det tidligere Kredittilsynet). For 2010 er ikke banken pålagt krav om slik rapport.

Basel II/ Pilar II er den regulatoriske standardmetoden for å beregne kapitalkrav, mens ICAAP er risikoen slik banken selv vurdere denne. Forskjellen finner en i første rekke på kredittrisiko hvor det etter Pilar II går på sikkerhetene og formålet bak hvert objekt, mens en i ICAAP går mer på misligholdssannsynlighet, tapsrisiko osv ut fra et statistisk sammenligningsbilde.

ICAAP-beregningen av kapitalbehovet viser at banken kan ta et tap i størrelsesorden 320 millioner kroner uten at dette kommer i konflikt med lovpålagte minimumskrav til kapitaldekning, men minstekrav til kjernekapital tilsier at banken må minst ha 7 % kjernekapital slik at tapet ikke kan være større enn 228 millioner kroner. Tap i en slik størrel-sesorden kan inntreffe, men vurderes som lite sannsynlig. Disse beregningene har en stor grad av usikkerhet knyttet til seg og erfarings-grunnlaget er foreløpig lite.

Banken har besluttet å opprette en egen enhet for risi-kostyring. Denne enheten vil være en del av seksjonen Forretningsstøtte som ledes av Finansdirektør Steinar Sogn. Elisabeth Strømsholm er ansatt som Risk Controller og vil tiltre i løpet av første tertial 2010.

KredittrisikoKonsentrasjonsrisikoKonjunkturbuffer (kredittrisiko)

Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.

Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier vurderes å være det vesentligste risikoområdet i banken.

Kredittrisikoen styres gjennom bankens kredittstrategi, kredittpolitiske retningslinjer og bevilgningsreglement. Kredittstrategien fastsettes minimum årlig av styret. Ban-kens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer, som er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres i første rekke ved å knytte måltall og rammer opp til henholdsvis risikojustert kapital, risikojustert avkastning og forventet tap. I tillegg setter kredittstrategien begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder.

Styret er ansvarlig for bankens låne- og kredittinnvilgelser. Styret delegerer innenfor fastlagte rammer fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i låne- og kredittsaker. Administrerendedirektør kan innenfor sine fullmakter videredelegere full-makter. De delegerte fullmaktene er knyttet opp mot et engasjements forventede tap og dets misligholds-sannsyn-lighet.

I beregningene av risikojustert kapital for kredittområdet er alle vesentlige porteføljer tatt med.

En betydelig del av bankens utlån, både i person- og be-driftsmarkedet, er sikret med pant i fast eiendom, hovedsa-kelig innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag.

Kredittrisikoen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av mislig-holdssannsynlighet, forventet tap, tap gitt mislighold og uventet tap. Risiko-modellene som ligger til grunn for risik-ostyringssystemene, tar utgangspunkt i statistiske beregnin-ger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing.

10

Sty

rets

ber

etni

ng

Den relative kredittrisikoen i bankens egen utlånsportefølje påvirkes av at deler av de best sikrede boliglånene er over-ført til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Ved årsskiftet utgjorde dette 1271 millioner kroner, etter en økning i 2009 på 621 millioner kroner.

Konsentrasjonsrisiko defineres som risiko for tap som følge av konsentrasjon om: store enkeltkunder, enkelte bransjer, geografiske områder, sikkerheter med samme risikoegen-skaper og motparter i interbankoperasjoner eller handel med finansielle derivater.

Kredittporteføljen er vurdert med hensyn til konsentra-sjonsrisiko på bransje, størrelse og geografi. I tilfeller hvor konsentrasjonsrisiko er avdekket, er det beregnet et kapi-talbehov som settes av i tillegg til kapital avsatt etter den ordinære kredittrisikoberegningen nevnt over.

Modellberegninger av uventet tap kan ha svakheter i forhold til mulig svakere konjunkturer.Det gjøres derfor et påslag på modellens beregninger for å hensynta dette.

Reglene for rapportering av mislighold ble vesentlig endret fra 31.12.2009 ved at definisjonen av mislighold ble gjort strengere. Mens et lån tidligere ble regnet som misligholdt først etter 90 dager og skulle rapporteres som misligholdt etter ytterligere 90 dager, regnes nå mislighold fra dag 1 og skal rapporteres etter 30 dager. Dermed vil det rapporterte tall for mislighold øke sterkt. Mislighold etter ny definisjon var pr. 31.12.2009 på 250 mill. Sammenligningstall for tidligere år mangler, men etter tidligere definisjon av mislig-hold er det en økning fra 78 til 89 millioner kroner.

I 2009 er det bokført tap og tapsnedskrivninger med netto 27,3 millioner kroner. For kommende år er det prognostisert tap på 25,7 millioner.

Bankens utlån er i hovedsak bevilget til kunder hjemmehø-rende i Møre og Romsdal. I 2009 var bankens utlånsvekst i bedriftsmarkedet 6,2 % og i personmarkedet 1,4 %, etter fradrag for lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS.

Endring i risikoprofilen i utlånsporteføljen fra 2008 til 2009 er begrenset for privatmarkedet. For bedriftsmarkedet vil det generelt være en noe høyere risiko ved utgangen av året, og dette er hensyntatt i årsregnskapet gjennom økede avsetninger.

Banken har ved årsskiftet fem bedriftsengasjement som overstiger 10 % av bankens netto ansvarlige kapital.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko.

Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 Nordvest hovedsake-lig fra konsernets investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å under-støtte bankdriften.

Bankens renterisiko knyttet til en mindre portefølje av fastrenteinnskudd samt fastrentelån er beskjeden. Renteri-sikoen er hovedsakelig knyttet til finansielle instrumenter, plassering i obligasjoner samt innlån i form av obligasjoner og sertifikater.

SpareBank 1 Nordvest har minimal risiko i fremmed va-luta, hovedsakelig knyttet til en beholdning av reisevaluta.Bankens beholdning av aksjer og grunnfondsbevis, defi-nert som omløpsmidler, er ubetydelig i forhold til bankens totale virksomhet. Bankens beregning av risikojustert kapital for markedsrisi-ko tar høyde for en 2 % endring i markedsrentene. Mar-kedsrisikoen rapporteres regelmessig til styret.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter også juridisk risiko.

Operasjonell risiko representerer både på kort og lang sikt en trussel som kan representere en vesentlig kostnad. Det er foreløpig ikke utviklet noen gode modeller for beregning av operasjonell risiko.

Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. En observerer in-gen indikasjoner på at underliggende eksponering er større enn normalt i bransjen.

Eiendomsprisrisiko

Eiendomsprisrisiko defineres som risiko for uventet ver-difall på institusjonens eiendommer eller porteføljer av eiendomsinvesteringer, eller uventet tap på datterselskaper som eier eiendommer.

Eksponeringen i eiendom er lav. I bankens eiendommer utføres det i hovedsak bank-, forsikrings- og eiendoms-meglervirksomhet. Risikoen vurderes å være lav. Ved de fleste filialer og avdelingskontorer er banken leietaker.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/ eller finansi-ere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.

Styret har vedtatt rammer for hvordan banken skal være finansiert i form av langsiktige og kortsiktige innlån. Likvi-ditetsindikator I er ved årssskiftet 104,9 % og II på 112,2 %. Våre måltall er henholdsvis 95 % og 100 %.

Arbeidet med å sikre og styrke bankens likviditet og finansiering har vært en prioritert oppgave også i 2009. Interbankmarkedet har etter den internasjonale finansielle uroen blitt tilnærmet normalisert, og de høye risikopre-mier i forhold til NIBOR er redusert. Banken har ikke hatt vansker med å få refinansiert obligasjonslån. Banken tok i 2008 opp et F-lån på 240 millioner i Norges Bank mot deponering av obligasjoner, og ytterligere et lån på 130 millioner ble tatt opp i 2009. Gjennom hele 2009 har banken holdt ekstra likvider på konto i Norges Bank.

Innskuddsdekningen er på 59,7 % av netto utlån, mens den ved utgangen av 2008 var 57,4 %.

Finansieringen fra interbankmarkedet har en langsiktig forfallstruktur. Banken har kommitterte trekkrettigheter i FöreningsSparbanken AB på 250 millioner kroner, DnB NOR ASA på 200 millioner kroner og Nordea Bank Norge ASA på 100 millioner kroner. Banken har i tillegg en

11

Sty

rets

ber

etni

ngbetydelig ukommittert trekkrettighet gjennom SpareBank 1-alliansen.

I 2010 har banken forfall på to obligasjonslån, 300 mill. i mai og 300 mill. i september. I tillegg forfaller F-lån 240 millioner i november. Banken har likviditet til å innfri lånene, men det vil fortløpende bli vurdert opptak av nye obligasjonslån.

Banken er aksjonær i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Gjen-nom dette selskapet har banken fra 2007 fått en alterna-tiv kilde for finansiering av deler av utlånsporteføljen. Ved årsskiftet var boliglån for 1.271 millioner kroner overført. Fra 2010 vil det også bli aktuelt å overføre en andel av lånene med pant i næringseiendommer til SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Styret mener at bankens likviditetsrisiko er moderat og under god kontroll.

Forretningsrisiko

Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inn-tekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeatferd.

Ved beregning av risikojustert kapital hensyntas en mode-rat risiko for mulige inntekts- og kostnadssvingninger.

Omdømmerisiko

Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere av egenkapi-talinstrumenter og myndigheter.

Ufordringen med beregning av risikojustert kapital for omdømmerisiko er at det ikke foreligger noen anerkjent metodikk eller tilnærming for kvantifisering av denne type risiko.

SpareBank 1 Nordvest har gode og kvalitetssikrede rutiner hvor etikk står sentralt. Banken måler jevnlig omdømme i form av kundetilfredshet. Det vurderes også mulige omdømmerisiki for banken og konsekvenser av deltagelse i SpareBank 1-alliansen. Tillit og troverdighet i markedet er god.

Det beregnes f.t. ikke risikojustert kapital for omdømme-risiko.

Eierrisiko

Kapitalbehovet knyttet til nærmere definerte eierposter er definert som eierrisiko.SpareBank 1 Nordvest beregner eierrisiko for investeringer i følgende selskaper:

SpareBank 1 Gruppen AS gjennom Samarbeidende •Sparebanker ASSamarbeidende Sparebanker Bankinvest AS•SpareBank 1 Boligkreditt AS•SpareBank 1 Næringskreditt AS•

Eierrisikoen i SpareBank 1 Gruppen AS knyttes til innskutt aksjekapital i Samarbeidende Sparebanker AS. Oppstår økt behov for kapital, finansieres dette av medlems-bankene. Aksjene i Samarbeidende Sparebanker AS er i dag delt likt mellom eierbankene, uavhengig av størrelse.

Denne eiermodellen er under diskusjon.

Eierrisikoen i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS knyttes til innskutt aksjekapital i forbindelse med Spare-Bank 1 sitt kjøp av Glitnir Bank ASA (BNbank ASA). Det forventes ikke økt behov for aksjekapital.

Porteføljen av boliglån som overføres til SpareBank 1 Boligkreditt AS har SpareBank 1 Boligkreditt AS det juridiske ansvar for. Vår risiko er knyttet til innskutt aksje-kapital. Ved økt aktivitet i dette selskapet, kan behovet for nye aksjeinnskudd oppstå. Vår bank har økt sin bruk av selskapet for avlastning av boliglånsportefølje – og vil foreta ytterligere avlastningsforretninger i 2010. Tilsvarende vil gjelde for SpareBank 1 Næringskreditt AS; her vil de første avlastningsforretninger ventelig skje i annet halvår 2010.

Strategisk risiko

Strategisk risiko defineres som risikoen for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder, forretnings-områder eller oppkjøp.

SpareBank 1 Nordvest skal primært betjene personmar-kedet og små- og mellomstore bedrifter innenfor bankens definerte markedsområde Møre og Romsdal.

Banken har ikke til hensikt å tre inn i nye markeder i 2010 og har valgt å konsolidere eller vokse i sitt markedsområde.

Vekst

I beregning av kapitalbehovet gjøres et påslag for kapitalbe-hov knyttet til beregnet vekst i utlån kommende år på 12 % i personmarkedet og 8 % i næringsmarkedet.

Andre risikoer

I beregningen av kapitalbehov er det ikke gjort påslag for kapitalbehov knyttet til andre risikoer enn de som er spesifisert ovenfor.

Når det totale kapitalbehovet beregnes, tar en hensyn til en diversifiseringseffekt, dvs. at ikke alle risikofaktorer vil slå til på samme tid.

Organisasjon og arbeidsmiljø

Det ble utført 110,0 årsverk i morbanken i 2009. Dette er en økning på 1,3 årsverk fra 2008.

I 2009 er en ansatt med mer enn 30 års ansiennitet tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Kompetanseheving har fått økt fokus. 01.01.2009 ble Autorisasjonsordningen etablert av FNH, Sparebankforenin-gen, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet. Målet med denne ordningen er å styrke kvaliteten på den finansi-elle rådgivningen overfor kunder gjennom en felles autorisa-sjonsordning som fremmer nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere. Alle medarbeidere i finansbedriftene som gir råd om finansielle spareprodukter til ikke-profesjonelle kunder i personmarkedet, skal være autorisert i den felles ordningen innen 01.04.2011. I SpareBank 1 Nordvest er målsetningen at alle kunderåd-givere og bedriftsrådgivere skal autoriseres. I tillegg skal de lederne som har faglig oppfølgingsansvar for disse rådgi-verne autoriseres slik at lederne kan veilede i forhold til den kunnskap, holdninger og ferdigheter som kreves, samt

12

Sty

rets

ber

etni

ng

kvalitetssikre rådgivningsprosessen til medarbeiderne. Denne målsetningen viderefører vår satsing på kompe-tanse og sertifisering av våre kunderådgivere til SpareBank 1-rådgivere. Gjennom å bygge kompetanse vil våre kunde-rådgivere være dyktige og kompetente og kunne og gi god rådgivning. Ni medarbeidere har gjennomført Læringshuset og blitt SpareBank 1 Rådgiver i 2009.

Gjennom samarbeidet Kom Trainee søker SpareBank 1 Nordvest og andre bedrifter å trekke personer med høy fag-lig kompetanse til Nordmøre.

Det utøves internkontroll i banken i henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksom-heter. Sykefraværet var 6,8 % i 2009 mot 8,1 % året før. Fravær ut over arbeidsgiverperioden utgjorde 4,7 %. Det forekom ingen rapporterte arbeidsskader i banken siste året.

Styret har vedtatt en egen livsfasepolitikk der personalpoli-tikken er tilpasset arbeidstakernes ulike livsfaser. Banken er tilsluttet samarbeidsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. IA-avtalens overordnede mål er

å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærvær og •hindre «utstøting» fra arbeidslivetå øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som •ikke har et arbeidsforhold.

Bankens samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg har avholdt to møter i løpet av året.

Det ble ikke gjennomført en egen arbeidsmiljøundersøkelse i 2009. Ny undersøkelse vil bli foretatt i løpet av første halvår 2010. Tidligere erfaringer viser at det kan være pas-sende med halvannet års opphold mellom undersøkelsene. Målingene foretas i nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte.

SpareBank 1 Nordvest ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling, både i lokalmiljøet og nasjonalt. Det er vår oppfat-ning at bankdriften i begrenset grad påvirker det ytre miljø. Vår virksomhet påvirker det ytre miljø i hovedsak gjennom kontordrift og reisevirksomhet, på linje med andre finansin-stitusjoner. Miljøpåvirkningen fra kontordriften består blant annet i strømforbruk, innkjøp og forbruk av kontormateriell og avfall. Reisevirksomheten inkluderer blant annet ansattes flyreiser og bilkjøring.

Banken har tatt i bruk videokonferanseutstyr ved hoved-kontoret samt ved våre avdelinger i Molde og Ålesund for å redusere reisevirksomheten. Bruken av internettløsninger som nettbank medfører redusert ressursbruk. Avfall kilde-sorteres. En del varmepumper er installert.

Styret har vedtatt at banken skal sertifiseres som miljøfyr-tårnbedrift. Kontorene i Ålesund og Molde ble sertifisert i 2009. På grunn av at Nordmøre har manglet noen til å sertifisere banken på vegne av Stiftelsen Miljøfyrtårn, er sertifisering av kontorene på Nordmøre sterkt forsinket. Det ser ut til at dette kan gjennomføres i 1. kvartal 2010.

Banken hadde en generell ytelsesbasert pensjonsordning der pensjonen ved fylte 67 år utgjorde ca. 70 % av sluttløn-nen. Forstanderskapet vedtok i 2009 at den ytelsesbaserte ordningen lukkes fra 30.04.2009. Nye ansatte tilbys en innskuddsbasert pensjonsordning. Den gamle ordningens medlemmer ble gitt valget mellom å bli i den gamle ordnin-gen eller å gå over til den nye innskuddsbaserte ordningen. Ved utløpet av 2009 var 22 ansatte medlemmer i inn-skuddsordningen.

Bankens ansatte har anledning til å gå av med AFP ved

fylte 62 år. Rettigheten til AFP baserer seg på de generelle ordninger som myndighetene til enhver tidstøtter opp om.

Diskriminering. Likestilling.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighets-loven) og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) pålegger arbeidsgivere et spesielt ansvar for å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og hindre diskriminering. I likestillingslovens formålsparagraf står det at kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling.

SpareBank 1 Nordvest tilstreber at forskjeller som grun-ner seg i nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller kjønn ikke skal ha betydning for rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter. Trakassering av medarbeidere av disse eller andre årsaker tolereres ikke. SpareBank 1 Nordvest tilrettelegger for lik mulighet for kvinner og menn til kompetanseheving og videreutdanning samt like muligheter ved all nyrekrutte-ring/intern utlysing av stillinger. Ut over dette er det ikke iverksatt spesielle tiltak for å nå lovenes mål.

Ved utgangen av 2009 hadde banken 122 medarbeidere, hvorav 60 var kvinner og 62 menn. I bankens strategiske ledergruppe er det fire menn. Bankens styre består av fire menn og tre kvinner.

Mens gjennomsnittslønnen for heltidsansatte kvinner utgjorde 377.381 kroner, var den 433.400 kroner for menn. Syv kvinner og en mann hadde redusert arbeidstid.

Bankens personalsjef Bernt Golmen gikk av med AFP i 2009 og Kathrine Gjestad ble ansatt som HR-leder.

Ledelsen

Bankens strategiske ledergruppe består av administre-rende direktør Odd Einar Folland, banksjef for person-markedet og administrerende direktørs stedfortreder Olav Rugset, banksjef for bedriftsmarkedet Rune Solli og finansdirektør Steinar Sogn.

Bankens operative ledergruppe består av den strategiske ledergruppen med tillegg av tre regionledere, HR-leder samt økonomisjef.

Corporate governance

Corporate governance eller god virksomhetsstyring, mfat-ter de mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre innskyternes og andre gruppers interesser i banken.

SpareBank 1 Nordvest legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit i markedet. Markedet holdes orientert om utviklingen i banken gjennom årsrapporter, kvartalsrapporter og pressemeldinger. Relevant informa-sjon finnes på bankens hjemmeside www.snv.no. Overhol-delse av lover, regler og etiske standarder tillegges meget stor vekt og er viktige forutsetninger for langsiktig lønn-somhet og måloppnåelse.

Banken har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på

13

Sty

rets

ber

etni

ngbankens egenkapital, og grunnlag for bidrag til utvikling av lokalsamfunnet. Det vesentligste av overskuddet tillegges bankens fond.

SpareBank 1 Nordvest er en selveiende institusjon uten eksterne eiere. Bankens styrings- og kontrollorganer har hver sine oppgaver og formål, der de ulike organers roller og ansvar på øverste nivå er definert gjennom lovgivning, forskrifter og vedtekter.

Forstanderskapet er bankens øverste organ og skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, ved-tekter og forstanderskapets vedtak. Det har 24 medlem-mer hvorav 9 velges av bankens innskytere, 9 av fylket samt 6 av bankens ansatte. Forstanderskapet fastsetter regnskapet og velger bankens styre. Forstanderskapets leder er Sverre Jansen.

For å kontrollere at banken drives på en hensiktsmes-sig og betryggende måte, har forstanderskapet valgt en egen kontrollkomité på fire medlemmer. Leder er Asbjørn Røvik.

Regnskapet revideres av revisjonsselskapet KPMG ved statsautorisert revisor Sverre Einersen. Hovedoppgaven er å vurdere hvorvidt bankens årsregnskap er gitt i samsvar med lov og forskrifter. Videre skal ekstern revisor vurdere om formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte med forsvarlig kontroll. Ekstern revisor velges av forstanderskapet.

Banken er ikke pålagt å ha egen intern revisjon, menstyret har valgt å ha en intern revisor som overvåker at bankens egen internkontroll fungerer etter bestemmelse-ne i Finanstilsynets forskrift om risikostyring og internkon-troll. Banken har de siste årene hatt vekst i forretningsvo-lumet og vil innen kort tid passere en forvaltningskapital på 10 milliarder kroner. Kravet om intern revisjon blir da skjerpet og styret vil vurdere den fremtidige organisering av internrevisjonsfunksjonen.

Styret har det overordnede ansvar for forvaltning og organisering av banken i tråd med lover, vedtekter og forskrifter. I tillegg fastsetter styret instruks for adminis-trerende direktør samt fastsetter de overordnede mål for virksomheten. Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Administrerende direktør er ikke medlem av styret, men har møte- og talerett. Styret har sju medlemmer.

Styring og kontroll foregår gjennom forskjellige prosesser, hvor de forskjellige organene i banken enten alene eller sammen med andre er involvert.

Administrerende direktør står for den daglige ledelsen av bankens virksomhet i tråd med lover, vedtekter, fullmak-ter og instrukser. Saker som etter bankens forhold er av uvanlig art eller har stor betydning, legges frem for styret.

Det ble i 2007 arbeidet med en gjennomgang av bankens organisasjon, og det ble fokusert på å tydeliggjøre roller og ansvar, samt å få til prosesser som er strømlinjeforme-de og effektive. En ny organisasjonsmodell ble implemen-tert fra 01.01.2008. De viktigste endringer var:

En endring av regioninndelingen for privatkunde- 1. markedet.Et eget område kalt Forretningsstøtte erstatter tidli-2. gere stabs- og støttefunksjoner. Under Forretnings-støtte vil det bli arbeidet videre med organisering av en egen gruppe for Risikostyring.

Fagansvarlige i banken organiseres i et eget område 3. kalt Salgsstøtte. Disse vil ha konsernfunksjoner.

Fortsatt driftStyret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning.

Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet.

Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet.

Utsiktene for 2010Ambisjonsnivået for banken ved inngangen til 2010 er høyt, med fortsatt vekst langs regionaksen Kristiansund – Molde – Ålesund. Banken står godt rustet til å lykkes selv om det hefter en viss usikkerhet til utviklingen i den interna-sjonale og nasjonale økonomi.

Styret fastholder bankens selvstendighetslinje. Deltakelse i SpareBank 1-alliansen bidrar til å sikre bankens selvsten-dige og uavhengige stilling. Banken vil bidra aktivt til at SpareBank 1 skal bli en enda sterkere merkevare i Møre og Romsdal.

Bankens gode omdømme er et viktig suksesskriterium. Vi vil gjennom all vår atferd arbeide for å opprettholde og styrke det tillitsforholdet vi i dag har til våre kunder, myn-digheter og omverdenen forøvrig. Vi satser tungt på at våre medarbeidere skal bli autoriserte finansielle rådgivere.

Banken skal være synlig til stede i de nye sosiale mediene og ha en bred kanalstrategi for distribusjon av produkter og tjenester.

Banken er aktiv på innovasjons- og nyskapingsarenaen sammen med bl.a. Knudtzon Senteret AS, Bølgen Invest AS og Møre og Romsdal Såkornfond. Vi har stort fokus på å delta med egenkapital i bedrifter med vekst- og utviklings-potensial.

Jubileumsåret 2010SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av fusjons-banken Nordmøre Sparebank som ble dannet i 1973 ved sammenslutning av Kristiansunds Sparebank, Kristiansunds Spareskillingsbank, Øre Sparebank og Smølen Sparebank. Flere lokale sparebanker var tidligere blitt en del av Kristiansunds Sparebank: Tustna Sparebank, Frei Spare-bank, Bremsnes Sparebank og Kvernes Sparebank. Etter 1973 har banken fusjonert med Straumsnes Sparebank, Valsøfjord Sparebank og Halsa Sparebank.

Christianssunds Sparebank fikk konsesjon i 1834 og startet sin virksomhet søndag 5. april 1835, som den første banken mellom Bergen og Trondheim. Ved jubileet i 1985 utga banken boken ”En bank for bygd og by. Nordmøre Sparebank 150 år, 1835-1985” skrevet av lektor Egil Husby. Historien blir nå videreført i en ny bok som blir utgitt til 175-årsdagen. Journalist Helge Hegerberg vil her presentere bankens nyere historie og fortelle om bankens plass i og betydning for lokalsamfunnet.

Markeringen av jubileet startet nyttårsaften ved at ordfører Per Kristian Øyen i Kristiansund tente en ”evig ild” i form av en fakkel utenfor bankens hovedkontor. Senere på kvelden ble det tradisjonsrike fakkeltoget til utsiktspunktet Varden avsluttet ved at banken bekostet oppskyting av et himmel-

14

Sty

rets

ber

etni

ng

sprakende fyrverkeri.

Jubileumsfeiringen vil fortsette ut over året med markeringer i alle kommuner banken har kontor.

SpareBank 1 Nordvest kan markere en lang og innholdsrik historie, men det er en sprek jubilant som nå retter blikket framover.

Styret ser fram til at 2010 og årene deretter skal bli gode og fremgangsrike år for kundene, for banken og dens med-arbeidere. Det skal merkes at vi deltar som støttespiller for små og store begivenheter rundt omkring i hele fylket!

TakkStyret takker bankens kunder for god oppslutning om ban-ken i året som er gått. Styret vil også takke bankens ansatte og tillitsmenn for god innsats til beste for banken i 2009.

Kristiansund, 17. februar 2010I styret for SpareBank 1 Nordvest

Johnny Holmen Ole Tennfjord Nanna Eriksen Røe Arne F. LillevikFormann Nestformann

Turid Strøm Ingunn Golmen Bjørn Rød

Odd Einar Folland Administrerende direktør

15

Sty

rets

ber

etni

ng

Erklæring fra styret og adm. direktør i SpareBank 1 Nordvest

Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for SpareBank 1 Nordvest, konsern og morbank, pr. 31. desember 2009.

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS regler og tilhørende fortolknings-uttalelser, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes pr. 31.12.2009. Årsregnskapet for morbanken er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god norsk regnskapsskikk pr. 31.12.2009. Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og god norsk regnskapsskikk.

Etter vår beste overbevisning:er årsregnskapet 2009 for morbanken og konsernet utarbeidet i samsvar med gjeldende regn-•skapsstandardergir opplysningene i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld og finansielle •stilling og resultat som helhet pr. 31. desember 2009gir årsberetningen for konsernet og morbanken en rettvisende oversikt over •

- utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morbanken - de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morbanken står overfor.

Kristiansund, 17.02.2010

Johnny Holmen Ole Tennfjord Ingunn Golmen Arne F. Lillevik

Formann Nestformann

Nanna Eriksen Røe Turid Strøm Bjørn Rød Odd Einar Folland

Administrerende direktør

16

Årsregnskap

Års

regn

skap

ResultatregnskapMorbank Konsern

2009 2008 (Tall i hele tusen kroner) Noter 2009 2008

438.255 574.426 Renteinntekter 6 438.255 574.425

259.834 405.543 Rentekostnader 6 259.830 405.523

178.421 168.883 Netto renteinntekter 178.425 168.902

66.653 52.844 Provisjonsinntekter 7 66.653 52.844

7.537 7.037 Provisjonskostnader 7 7.537 7.037

4.096 3.935 Andre driftsinntekter 9 4.096 4.316

63.212 49.742 Netto provisjons- og andre inntekter 63.212 50.123

6.169 1.955 Utbytte 6.169 1.955

0 46 Inntekt av eierinteresser 13.620 15.886

15.819 -14.183 Netto verdiendring på finansielle eiendeler 8 15.819 -14.183

21.988 -12.182 Netto avk. på finansielle investeringer 35.608 3.658

263.621 206.443 Sum inntekter 277.245 222.683

86.876 74.374 Personalkostnader 86.876 74.374

30.612 34.009 Administrasjonskostnader 30.612 34.009

8.155 9.283 Avskrivninger av varige driftsmidler 8.155 9.296

27.046 20.895 Andre driftskostnader 27.049 21.217

152.689 138.561 Sum driftskostnader 10 152.692 138.896

110.932 67.882 Resultat før tap 124.553 83.787

27.300 17.525 Tap på utlån, garantier 20 27.300 17.525

910 0 Tap på anleggsmidler 20 910 0

82.722 50.357 Resultat etter tap 96.343 66.262

18.291 18.775 Skatt på ordinært resultat 11 18.292 18.794

0 0 Øvrige resultatelementer 0 0

64.431 31.582 Resultat etter skatt, men før minoritetsinteresser 78.051 47.468

0 0 Utvidede resultatposter 0 0

0 0 Skatt på utvide resultatposter 0 0

0 0 Netto utvidede resultatposter 0 0

64.431 31.582 Årets totalresultat 0 78.051 47.468

4.672 0 Overført til gaver 4.672 0

5.545 0 Overført fra gavefond 5.545 0

65.304 31.582 Til disposisjon 78.924 47.468

Disponeringer av årsresultat:

0 0 Overført til fonds for vurderingsforskjeller 13.620 15.886

58.430 27.582 Overført til Sparebankens fond 58.430 27.582

2.000 0 Overført til gaver 2.000 0

4.874 4.000 Overført til gavefond 4.874 4.000

65.304 31.582 Sum disponeringer 78.924 47.468

18

Års

regn

skap

BalanseMorbank Konsern

31.12.2009 31.12.2008 Noter 31.12.2009 31.12.2008

Eiendeler

1.055.233 280.452 Kontanter og fordringer på sentralbanker 1.055.233 280.452

95.326 43.661 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 18 95.326 43.661

7.867.198 7.639.344 Utlån til og fordringer på kunder 19 7.867.198 7.639.344

38.156 29.056 Individuelle nedskrivninger 20 38.156 29.056

35.940 33.810 Nedskrivning på grupper av utlån 20 35.940 33.810

7.793.102 7.576.478 Netto utlån til kunder 20 7.793.102 7.576.478

479.034 415.314 Sertifikater og obligasjoner med fast avkast. til virkelig verdi 17 479.034 415.314

135.344 80.211 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 16 135.350 80.217

51.185 51.185 Investeringer i eierinteresser 15 100.941 85.925

985 985 Investering i konsernselskaper 0 0

- 3.500 Goodwill 14 0 3.500

11.521 7.293 Utsatt skattefordel 11.521 7.293

109.221 110.654 Øvrige eiendeler 12 109.224 110.654

9.730.951 8.569.733 Eiendeler 9.779.731 8.603.494

Gjeld

372.124 240.000 Innskudd fra kredittinstitusjoner 18 372.124 240.000

4.652.093 4.352.955 Innskudd fra og gjeld til kunder 21 4.651.116 4.351.954

3.649.409 3.100.000 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 22 3.649.409 3.100.000

135.208 112.254 Annen gjeld 11,24,25 135.209 112.276

299.835 200.000 Ansvarlig lånekapital 23 299.835 200.000

9.108.669 8.005.209 Sum gjeld 9.107.693 8.004.230

Egenkapital

617.408 558.979 Sparebankens fond 617.408 558.979

- - Fond for urealiserte gevinster 0 0

- Annen egenkapital 49.756 34.740

4.874 5.545 Gavefond 4.874 5.545

- - Minoritetsinteresser 0 0

622.282 564.524 Sum egenkapital 672.038 599.264

9.730.951 8.569.733 Gjeld og egenkapital 9.779.731 8.603.494

161.009 150.125 Betingede forpliktelser 161.009 150.125

410.916 390.566 Deponert i Norges Bank 410.916 390.566

Kristiansund N., 17.02.2010

I styret for SpareBank 1 Nordvest

Johnny Holmen Ole Tennfjord Ingunn Golmen Arne F. Lillevik

Formann Nestformann

Nanna Eriksen Røe Turid Strøm Bjørn Rød

Odd Einar Folland

Administrerende direktør

19

Års

regn

skap

Endring i egenkapital

Sparebankens fond

Fond for urealiserte gevinster

Annen egenkapital

Gavefond Sum egenkapital

MORBANK

Egenkapital 31.12.2008 558.979 0 0 5.545 564.524

0

Brukt av gavefond 2009 -4.671 -4.671

Overført til Sparebankens fond 58.430 0 58.430

Overføring fra gaveavsetning til gavefond 0 0 4.000 4.000

Overført til gaver 0

Verdiendring ført direkte mot egenkapitalen 0 0 0

Egenkapital per 31.12.2009 617.409 0 0 4.874 622.283

KONSERN

Egenkapital 31.12.2008 558.979 0 34.740 5.545 599.264

0

Brukt av gavefond 2009 -4.671 -4.671

Overført til Sparebankens fond 58.430 0 0 0 58.430

Overføring fra gaveavsetning til gavefond 0 0 4.000 4.000

Overført til gaver 0 0

Verdiendring ført direkte mot egenkapitalen vedr. FKV 0 0 15.015 15.015

Egenkapital per 31.12.2009 617.409 0 49.755 4.874 672.038

20

Års

regn

skap

Kontantstrømoppstilling

MORBANK KONSERN

2009 2008 (tusen kroner) 2009 2008

82.722 50.357 Årsoverskudd før skatt 96.343 66.262

0 0 -/+ Gevinst/Tap ved salg av anleggsmidler 0 0

8.155 9.283 + Av- og nedskrivninger 8.155 9.296

11.230 0 + Tap på utlån/garantier 11.230 0

-6.671 0 -Gaver -6.671 0

-18.291 -19.302 - Betalbar skatt -18.292 -19.321

77.145 40.338 Tilført fra årets virksomhet 90.765 56.237

-3.444 -16.348 Reduksjon/(økning) øvrige fordringer -3.447 -16.342

22.954 -7.894 Økning/(reduksjon) annen kortsiktig gjeld 22.933 -7.911

96.655 16.096 Likviditetsendring i resultatregnskapet 110.251 -24.253

-227.854 -886.964 Reduksjon/(økning) utlån -227.854 -886.964

-51.666 103.483 Reduksjon/(økning) utlån kredittinstitusjoner -51.665 103.483

299.138 360.817 Økning/(reduksjon) innskudd kunder 299.162 360.775

132.124 239.904 Økning/(reduksjon) innskudd kredittinst. 132.124 239.904

-63.720 30.261 Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner -63.720 30.261

184.677 -136.403 A) Netto likviditetsendring fra virksomhet 198.298 -120.557

-4.007 -8.933 Brutto investeringer bygninger/driftsmidler -4.007 -8.933

0 259 Avgang bygninger/driftsmidler 0 259

0 0 Netto innbetalt kap tilkn. selskaper/datterselsk 1395 0

-55.133 -2.008 Reduksjon/(økning) aksjer og eierinteresser -70.149 -36.708

-59.140 -10.682 B) Netto likviditetsendring investeringer -72.761 -45.382

99.835 50.000 Økning ansvarlig lånekapital 99.835 50.000

0 -15.368 Endringer direkte mot egenkapital 0 3.486

549.409 300.000 Økning/(reduksjon) annen langsiktig gjeld 549.409 300.000

649.244 334.632 C) Netto likviditetsendringer finansiering 649.244 353.486

774.781 187.547 A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året 774.781 187.547

280.452 92.905 Likviditetsbeholdning per 01.01 280.452 92.905

1.055.233 280.452 Likviditetsbeholdning per 31.12 1.055.233 280.452

774.781 187.547 Endring 774.781 187.547

21

Noter

Not

er

Note 1 Generell informasjon

Konsernet SpareBank 1 NordvestKonsernet består av morbanken SpareBank 1 Nordvest og de tre datterselskapene AS Nordmørsdata, Nordmørsnett AS og Nordmøre Eiendom AS. Driften i datterselskapene er liten og påvirker regnskapene bare i ubetydelig grad. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter egenkapitalmetoden, mens de fult ut er konsolidert inn i konsernregnskapet. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollert virksomhet og som påvirker konsernregn-skapet for 2009.

Beskrivelse av virksomhetenSpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal Fylke. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i kommunene Smøla, Aure, Halsa, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Eide, Gjemnes, Molde og Ålesund.

Banken deltar i SpareBank 1-alliansen.

SpareBank 1 Nordvest er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele fylket.

SpareBank 1 Nordvest har røtter tilbake til 05.04.1835 da Christianssunds Sparebank startet sin virksomhet. Banken føler et særskilt ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatpersoner i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. I Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon. Årsregnskapet og konsernregnskapet for 2009 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordvest den 17.02.2010.

24

Not

er

Note 2 Regnskapsprinsipper

og dette gjelder også de banker som indirekte har sitt eierskap gjennom deltagelse i Samarbeidende Spareban-ker Bankinvest AS. I konsernregnskapet til SpareBank 1 Nordvest klassifiserer den indirekte eierposten i BN Bank ASA, gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS,som en investering i et felleskontrollert foretak og banken vurderer denne etter egenkapitalmeto-den.

Utlån og tap på utlånUtlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39.9. Utlån vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter ved første gangs måling. Utlån skal i senere perioder etter etableringstidspunktet vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumu-lativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatt-het. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller ut-betalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid. Individuelle og gruppenedskrivningerNedskrivninger for tap skal foretas når det foreligger ob-jektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån harverdifall. Som objektive bevis regnes blant annet vesent-lige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer ned-diskontert med effektiv rente. Det foretas ikke nedskriv-ning basert på forventninger om tap. Hendelsene som medfører eventuell nedskrivning skal være inntrådt på balansedagen. Individuell nedskrivning foretas på enkeltengasjementer med bakgrunn i tapshendelse som gir estimerte reduksjoner i utlånets fremtidige kontantstrømmer. Gruppenedskrivninger foretas med tilsvarende bakgrunn, men hvor tapshendelsene ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Analyseverktøy og statistiskmetode med utgangspunkt i tapserfaring legges til grunn for beregningene. Nedskrivning for tap innebærer bruk av skjønn, og det kan hefte usikkerhet rundt beregningene.Nedskrevne engasjementer har særskilt oppfølging.Reversering av tidligere nedskrivninger skjer i den utstrekning tap er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Tapsvurdering blir foretatt kontinuerlig gjennom året, og engasjementer hvor det tidligere er foretatt tapsnedskrivning, blir revurdert periodisk. Friskmelding av tidligere tapsnedskrevne engasjementer skjer når detteer brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og engasjementet ikke lenger er tapsutsatt.

Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapetÅrsregnskapet for morbanken og konsernet er avlagt i sam-svar med EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkningsut-talelser fra den internasjonale tolkningskomite for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, tolkningskomite (SIC). Årsregnskapet skal behandles av forstanderskapet 3. mars 2010 for endelig godkjennelse. Frem til endelig god-kjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.

Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med unntak for investeringer klassifisert som tilgjengelig for salg, finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat, som har blitt vurdert til virkelig verdi.

PresentasjonsvalutaPresentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i 1.000 kroner med mindre noe annet er angitt. KonsolideringKonsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterfo-retak. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt Banken gir fra seg kontroll.

Felles kontrollert virksomhetFelles kontrollert virksomhet kan bestå av fells kontrol-lert drift, felles kontrollerte eiendeler og felles kontrol-lerte foretak. Felles kontroll innebærer at banken gjennom avtale utøver kontroll sammen med andre deltakere. Felles kontrollert drift og felles kontrollerte eiendeler regnskaps-føres ved at bankens forholdsmessige andel av eiendeler, forpliktelser og balanseposter innregnes i bankens regnskap. Felles kontrollert foretak regnskapsføres ved egenkapital-metoden i bankens konsernregnskap.

SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av Spa-reBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er Sparebanken Hedemark (12 prosent) og LO (10 prosent). Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne, og dette gjelder også de banker som indirekte har sitt eierskap gjennom delta-gelse i Samarbeidende Sparebanker AS. I konsernregnska-pet til SpareBank 1 Nordvest klassifiseres den indirekte eierposten i SpareBank 1 Gruppen AS, gjennom sin aksje-post i Samarbeidende Sparebanker AS,som en investering i et felleskontrollert foretak og banken vurderer denne etter egenkapitalmetoden.

BN Bank ASA ble i 2008 kjøpt av de islandske myndigh-tene og eies nå med henholdsvis 23,5 % av Sparebank 1 SR-Bank, 23,5 % av SpareBank 1 Nord-Norge, 50 % Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS og med 33 % av SpareBank 1 Midt-Norge. Styringsstrukturen i forbin-delse med oppkjøpet er regulert i en avtale mellom eierne,

25

Not

er

Utlån med fast renteFastrente utlån til kunder måles til virkelig verdi. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi, innregnes over resultatregnskapet.

Verdipapirer og derivaterVerdipapirer og derivater består av aksjer og andeler, serti-fikater og obligasjoner samt opsjoner og rentebytteavtaler. Ved første gangs innregning blir finan-sielle eiendeler klassifisert i en av følgende kategorier avhengig av formålet med investeringen. Ledelsenbestemmer hvordan investeringen skal klassifiseres ved første gangs innregning.

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat-•regnskapet Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg •

Finansielle eiendeler og forpliktelser (beskrevet nedenfor) klassifisert i kategorien virkelig verdi over resultat utpekes av ledelsen ved første gangs innregning når følgendekriterier er oppfylt:

Eiendelen eller forpliktelsen eliminerer eller i vesentlig •grad reduserer inkonsistens i måling eller innregning (accounting mismatch) som ellers ville oppstå av må-ling av eiendeler eller forpliktelser eller av innregning av gevinster etter tap på disse på ulikt grunnlag, eller

en gruppe av finansielle eiendeler, forpliktelser eller •begge deler forvaltes, og deres inntjening vurderes på grunnlag av virkelig verdi, i samsvar med dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi, og infor-masjonen om konsernet gis internt på dette grunnlag til foretakets nøkkelpersoner i ledelsen, eller

dersom det finansielle instrumentet inneholder ett •eller flere innebygde derivater, med mindre de inne-bygde derivatene ikke har evne til vesentlig å påvirke kontantstrømmene i den sammensatte kontrakten eller det klart fremgår at det innebygde derivatet må anses som uatskillelig fra hovedkontrakten.

Eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg inkluderer de eiendeler som ikke faller inn under kategorien lån og fordringer, eiendeler til virkelig verdi over resultat og holde til forfall investeringer. Etter førstegangs innregning av eiendeler tilgjengelig for salg vurderes disse til virkelig verdi. Urealiserte verdiendringer innregnes løpende i egen-kapitalen. Når verdipapirer selges eller nedskrives, fjernes akkumulerte verdijusteringer fra egenkapitalen og innreg-nes i resultatregnskapet. Bokført verdi etter nedskrivning anses som ny kostpris. Ved senere verdiøkninger vil dif-feransen mellom ny kostpris etter nedskrivning og virkelig verdi føres mot egenkapitalen. Kjøp og salg av finansielle eiendeler bokføres på handels-dato, dvs. den dato da konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge instrumentet. Alle finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet, innregnes første gang til virkelig verdi inkludert transaksjonskostnader. Instrumentet fjernes fra regnskapet når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen er utløpt, overført til andre og konsernet har overført en vesentlig del av risiko og eiendomsrett til andre. Realisert og urealisert gevinst og tap som oppstår som følge av endringer i virkelig verdi på finansielle eiendelertil virkelig verdi over resultatregnskapet, er inkludert i

resultatregnskapet i den perioden hvor de oppstår. Urealisert gevinst og tap som oppstår som følge av endrin-ger i virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, innregnes i egenkapitalen, bortsett fra tap ved verdifall som innregnes i resultatet. Virkelig verdi på noterte instrumenter tar utgangspunkt i gjeldende børskurs. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmodeller. Hvis eiendelen ikke lar seg måle pålitelig vurderes eiendelen til kost, jfr. IAS 39.46.

Immaterielle eiendelerImmaterielle eiendeler består i bankens balanse kun av goodwill. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for årlig nedskriv-ningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36.

Eiendom, anlegg og utstyrEiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Bygninger og driftsløsøre førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over for-ventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i kompo-nenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorut-styr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henførbare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen. Levetid på ulike klasser av eiendom, anlegg og utstyr er:

Råbygg avskrives over 50 år•Fasade avskrives over 25 år•Andre komponenter i eiendommen avskrives over 20 år•Innredning 10 %•Inventar 15 %•Transportmidler og maskiner 20 %•PC-maskiner 25 %•Edb-programmer 30 % •

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighe-tene indikerer det.

Nedskrivning av ikke finansielle eiendelerBalanseført beløp av Bankens eiendeler med enkelte unn-tak, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubegrenset utnyttbar levetid, og øvrige immaterielle eiendeler som enda ikke er tilgjenge-lig for bruk. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinn-bart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er

26

Not

er

benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.

Renteinntekter og – kostnaderRenteinntekter og – kostnader knyttet til eiendeler og for-pliktelser som måles til amortisert kost resultatføresløpende basert på en effektiv rentemetode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregnin-gen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid.For rentebærende instrumenter, som måles til virkelig verdi, vil amortiseringseffekten klassifiseres som renteinntekt eller – kostnad, mens effekten av renteendringer klassifise-res som inntekt fra andre finansielle investeringer.

Provisjonsinntekter og -kostnaderProvisjonsinntekter og – kostnader blir generelt periodi-sert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltnings-tjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investe-ringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valutaTransaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennom-førte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen, innregnes i resultatet.

SkattResultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemes-sige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innreg-nes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Langsiktige lån Innlån med flytende renteLån førstegangs innregnes til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transak-sjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Fastrente innlånFastrente innlån føres til amortisert kost.

Pensjoner

Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor deansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som gjeld (hvis negativ) eller eiendel (hvis positiv). Periodens pensjonskostnad består av periodens opptjente rettigheter og rentekostnader på tidligere opptjente rettigheter fratrukket forventet avkastning på pensjons-midlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjons-midlene er vurdert til virkelig verdi fratrukket forventede transaksjonskostnader. Forventet avkastning på pensjons-midlene tar utgangspunkt i historisk avkastning på ulike aktivaklasser korrigert for det faktiske rentenivået. Diskon-teringsrenten fastsettes med utgangspunkt i markedsren-ten på stats-obligasjoner og en løpetid tilsvarende forven-tet løpetid for forpliktelsene. I tillegg har banken pensjonsavtaler finansiert direkte over driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper bereg-nes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Disse pensjonsforpliktelsene er avsatt som langsiktig gjeld i regnskapet. Endring i netto pensjonsforpliktelse inngår i posten pen-sjoner under sum lønn og generelle administrasjonskost-nader. Usikkerheten i beregningene er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. Estimatavviket som oppstår resultatføres systematisk over gjennomsnittlig gjenvæ-rende opptjeningstid i den grad det overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene. Arbeidsgiveravgiften er inkludert i tallene. Planendringene resultatføres systematisk over gjennomsnittlig opptje-ningstid. Eventuelle endringer basert på tidligere opptje-ning resultatføres når de vedtas.

Usikre forpliktelserBanken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forplik-telser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige. Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.

Ansvarlige lån og fondsobligasjoner Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Tidsbe-grenset ansvarlig lån kan telle med 50 % av kjernekapita-len i kapitaldekningen, mens evigvarende ansvarlige lån kan telle med inntil 100 % av kjernekapitalen. Ansvarlige lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og måles til amortisert kost. Fondsobligasjon er godkjent som et element i kjernekapi-talen innen en ramme på 15 prosent av samlet kjerneka-pital. Kredittilsynet kan kreve at fondsobligasjonene skri-ves ned proporsjonalt med egenkapitalen dersom bankens kjernekapitaldekning faller under 5 prosent eller samlet kapitaldekning faller under 6 prosent. Fondsobligasjoner føres som annen langsiktig gjeld til amortisert kost.

27

Not

er

SegmentrapporteringBanken har forretningsområde som sitt primære rapporte-ringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, anser banken å operere innenfor ett og samme geogra-fiske marked. Banken rapporter derfor kun segmentinfor-masjon knyttet til forretningsområdene, som er definert å være personmarked og bedriftsmarked.

Hendelser etter balansedagenRegnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regu-lerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å god-kjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balanse-dagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Endring IFRS 2 Aksjebasert avlønning: Inntjeningsbetingelser ogkanselleringerEndringen gir klarere veiledning til hva som er innvin-ningsbetingelser og hva som ikke er det. Videre reguleres også regnskapsføring av bortfalte rettigheter i opsjonsord-ninger som skyldes at andre betingelser enn innvinnings-betingelser, ikke oppfylles. Det antas at endringen ikke vil medføre vesentlige effekter på konsernets resultatregn-skap, balanse eller noteopplysninger.

IFRS 3 VirksomhetssammenslutningerI forhold til gjeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som gjelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres er blant annet goodwill ved trinnvis oppkjøp, mi-noritetsinteresser, betingede vederlag og oppkjøpsutgifter. Konsernet planlegger å anvende IFRS 3 (R) fra og med 1. januar 2010.

IFRS 7 Fastrentelån og virkelig verdiAv bankens utlån er det utlån med avtalt fastrente som vil ha en markedsverdi som kan avvike vesentlig fra bokført verdi. For øvrige utlån med flytende rente anses bokført verdi å tilsvare markedsverdi. Fastrenteutlån til kunder regnskapsføres også til amortisert kost som øvrige utlån. Informasjon om beregnet markedsverdi på utlånene opplyses i egen note.

IFRS 8 VirksomhetssegmenterIFRS 8 erstatter IAS 14 – Segmentrapportering. Stan-darden krever at konsernet bruker en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Generelt skal informa-sjonen som rapporteres være det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å be-stemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene. IFRS 8 krever opplysninger om grunnlaget segmentinfor-masjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produk-ter og tjenester hvert segment har inntekter. Konsernet anvender IFRS 8 fra og med 1. januar 2009.

IAS 1 (revidert) Presentasjon av finansregnskapDen reviderte standarden medfører endringer i oppstillings-planene, særlig i egenkapitaloppstillingen, og innfører en oppstilling av ikke-eier transaksjoner ”Oppstilling over Sum Innregnede Kostnader og Inntekter”. Konsernet anvender IAS 1 (R) fra og med 1. januar 2009.

IAS 23 (revidert) LåneutgifterDet vil blant annet ikke lenger være tillatt å løpende kost-nadsføre låneutgifter som relaterer seg til en kvalifiserende eiendel. Balanseføring av låneutgifter vil dermed være eneste tillatte løsning. Standarden har ikke vært aktuell for konsernet å anvende og endringene vil således ikke få ef-fekter på konsernets resultatregnskap, balanse eller note-opplysninger.

IAS 27 (revidert) Konsernregnskap og separat finansregnskapI forhold til dagens IAS 27 gir den reviderte standarden mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterselskap og av utgang datterselskap. Videre endres dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet og minoritet til at underskudd skal belastes minoritet selv om denne blir negativ. Konsernet planlegger å anvende IAS 27 (R) fra og med 1. januar 2010.

IFRIC 13 Customer loyalty programmesTolkningen omhandler hvordan lojalitetsprogrammer som et foretak har mot sine kunder for å belønne disse for tidligere kjøp samt gi intensiver for ytterligere kjøp, skal innregnes og måles. Det antas at endringen ikke vil medføre vesent-lige effekter på på konsernets resultatregnskap, balanse eller noteopplysninger.

28

Not

er

Note 3 Finansiell risikostyring

OverordnetDe iboende risikoforhold innenfor bankens virksomhet blir nøye håndtert gjennom kontinuerlig identifisering, måling og overvåkning i forhold til gitte risikogrenser. Denne risikostyringen er kritisk for bankens lønnsomhet, og den enkelte ansatte blir holdt ansvarlig for risikoeksponeringen relatert til hans eller hennes ansvarsområde. Banken er eksponert for kredittrisiko, markedsrisiko, valuta-risiko, renterisiko og likviditets- og oppgjørsrisiko.

Struktur for risikostyringStyret er ansvarlig for overordnet tilnærming til risikostyring og for å godkjenne risikostrategier og prinsipper. Lederne for PM og BM har det overordnede ansvaret for å utvikle risikostrategien og implementere prinsipper, ramme-verk, retningslinjer og risikogrenser. Videre har disse ansva-ret for grunnleggende risikoforhold og styrer og overvåker sentrale risikobeslutninger. Internrevisjonen foretar en årlig gjennomgang av riskosty-ringsprosessene. Dette omfatter både en vurdering av hen-siktsmessigheten av etablerte prosedyrer og overholdelse av disse. Internrevisjonen kommuniserer resultatene av gjen-nomgangene med ledelsen og rapporterer til styret. Bankens økonomiavdeling styrer bankens egne plasseringer på en slik måte at riskoen er minimalisert hva gjelder rente og kredittriski, men p.t. uten å gjøre bruk av derivater. Ty-pisk er det at banken for det meste har flytende rente både på utlån og innskudd. Innenfor løpetiden av 0-3 mnd. er detrimelig grad av balanse. Samme avdeling styrer også likvi-diteten.

Risikomålings- og rapporteringssystemerBanken foretar måling og kvantifisering av risiko ved bruk av forskjellige metoder, både statistiske og ikke-statistiske. Hver metode er basert på forskjellige nivåer av usikkerhet. Banken har risikorapportering for strategisk, kreditt-, likvidi-tet-, rente- og valutarisiko til styret hver mnd. Ut over dette er det en mer dyptgående analyse hvert kvartal utarbeidet av økonomiavdelingen og minimum en kvalitets- og sikker-hetsrapportering årlig ved internrevisor.

Risikoreduserende tiltakBanken er sammenlignet med en del andre banker, lite risikoeksponert da det er svært lite volum av lån til kunder i valuta, lite volum av fastrenteinnskudd og -utlån, samt at likviditetsbufferen er plassert i svært konservative papirer med liten kredittrisiko. Samtidig er fundingen langsiktig og med flytende rente. Likevel gjør banken bruk av deri-vater for ytterligere å redusere eksponeringen som skyldes endringer i rentenivået, valutakurser, egenkapitalrisiko transaksjoner og eventuell eksponering knyttet til fremtidige transaksjoner. Strategi knyttet til bruken av finansielle instrumenterBanken har i ubetydelig grad valuta, fastrenteutlån og fast-renteinnskudd og bare i den grad

kundene etterspør produktene. Banken følger fortlø-pende opp behovet for økonomisk sikring, men på grunn av beskjedene volum av usikrede posisjoner praktiseres ikke sikringsbokføring. Innen aksjer har banken en mindre portefølje, og styret har satt en øvre grense for slike inves-teringer. Porteføljen av andre verdipapirer har banken kun for å tilfredstille de gjeldene krav til likvider. Verdipapi-rene består i hovedsak av verdipapirer som kan deponeres som sikkerhet for lån i Norges Bank, dvs spesielt sikre og likvide verdipapirer.

Konsentrasjon av risikoKonsentrasjon oppstår når flere av bankens motparter opererer innenfor samme bransje, geografisk område eller har andre sammenfallende økonomiske egenskaper som gjør at deres evne til å oppfylle forpliktelsene blir samtidig påvirket av endringer i økonomiske, politiske eller andre forhold. Under prosessen med etterleving av intensjonene og implementeringen av risikostyring etter Basel II og ICAAP er ledelsen sammen med styret, godt i gang med utarbei-delse av måltall for ytterligere å identifisere og redusere risiki. Det er også gjort ansettelese av RISK Controller, som tiltrer 01.04.2010. Den geografiske lokaliseringen av eiendeler og forpliktelser er spesifisert i noter til relevante balanseposter. Banken søker å oppnå en forsvarlig geografisk spredning av lån innenfor sitt lokale marked, men lokal økonomisk utvikling og særlig eiendomsprisene vil kunne ha betydelig innvirk-ning på kundenes evne til å tilbakebetale lån og på verdien av de underliggende sikkerheter. Banken vil i første rekke søke å begrense denne type risiko gjennom høy kvalitet i kredittarbeidet, å utnytte sin lokalkunnskap og gjennom å operere innenfor trygge marginer med hensyn tillåntakernes betalingsevne og kvaliteten på stiltesikkerheter.

KredittrisikoKredittrisiko er risiko for tap på utlån og plasserin-ger (hovedstol og rentekrav) som følge av manglende betalingsevne/-vilje hos bankens kunder. Begrepet dek-ker også tap som følge av svikaktig opptreden av kunder i forbindelse med slike lån/plasseringer. Det omfatter også risiko for at realisering pantsatte sikkerheter/kausjoner ikke gir den forutsatte dekning for bankens krav. Kredittrisikoen for utlån og mulighet for tap overvåkes nøye gjennom utviklingen i betalingsmislighold g overtrekk samt jevnlig vurdering av alle større nærings- og personlån etter fast-satte retningslinjer. At bankens vedtatte retningslinjer for kredittgivning etterleves, følges gjennom internkontroll. All plassering av midler kredittvurderes og styres gjennom de regler som finnes for deponeringsmulighet i Norges Bank. Kan verdipapirene ikke deponeres, er det heller ikke anledning til investering i disse papirene. Bankens verdipa-pirportefølje består i hovedsak av spesielt sikre sertifikater og obligasjoner. Styret vurderer kredittrisikoen for våre verdipapirer som liten.

29

Not

er

MarkedsrisikoMarkedsrisiko påvirker banken særlig indirekte gjen-nom utlånene. Det er grunn til å anta en ikke ubetydelig samvariasjon mellom rentemarginer, tap på utlån og den generelle markedsutviklingen (konjunkturene). Bankensøker å holde sin markedsrisiko knyttet til egenkapital-investeringer innenfor snevre rammer. Markedsrisiko knyttet til overtatte eiendeler søkes likeledes begrenset gjennom å realisere slike så fort dette lar seg gjennom-føre på en forsvarlig måte. Den viktigste markedsrisikoen er knyttet til eiendomsmarkedet der banken i tillegg til porteføljen av egne bankbygg er eksponert gjennom at en betydelig andel av utlånene er sikret i fast eiendom. Banken har i sin kreditthåndbok satt en grense for utlån i eiendomsmarkedet på 40 % av BM-porteføljen.

ValutarisikoBanken styrer sin valutarisiko med henblikk på at denne skal være liten. Ut over det som har med turistvaluta kan det likevel gjøres valutaforretninger, men da samarbeider banken med andre banker i SpareBank 1 -alliansen.

RenterisikoUtlån og innskudd der banken har adgang til å endre ren-ten, medfører en renterisiko som ikke fullt ut lar seg sikre. Typisk vil banken ha en innskuddsportefølje med flytende rente som langt overstiger eiendeler som lar seg reprise innenfor 1 måned. Innenfor løpetidsbåndet 0-3 måneder vil det imidlertid være en rimelig grad av balanse. Sensitivitets-analyse er innarbeidet. Bankens målsetting er at rente-risikoen ikke skal overstige 4 millioner kroner ved 1 % endring i rentenivået. P.t. er dette tallet beregnet på bankens balanse 2,2 millioner kroner.

Likviditets- og oppgjørsrisikoLikviditetskriser i norske banker har primært oppstått som et resultat av store kredittap. Banken har en målsetning om en kjernekapitaldekning på minimum 10 prosent. Bankens styre vil vurdere nødvendige tiltak dersom disse målsetningene underskrides. Likviditetsrisiko er primært knyttet til bankens evne til å refinansiere innlån i verdipapirmarkedet og innlån fra andre finansinstitusjoner. Risikoen vil delvis være knyttet til det norske rentemarkedet der det f. eks. kan oppstå en kortsiktig ubalanse som gjør det umulig å refinansiere til akseptable vilkår. Banken søker å minimere denne type risiko gjennom å definere rammer for forfallstruktur i hvert løpetidsbånd. I tillegg er det definert minimumskrav til likviditetsreserver for å sikre at banken har tilstrekkelige likviditetsreserver til å kunne håndtere et stresscenario. Banken foretar minimum årlig stresstesting for å vurdere om likviditetsrisikoen ligger innenfor de styrevedtatte rammene. Ut over dette har banken kommitterte trekkfasiliteter som skal kunne dekke forfallet for minimum en av bankens obligasjoner. Banken er også medlem i SpareBank 1-alliansen som også skulle tilsi ytterligere trygghet. Banken har som policy å aldri sette seg i en situasjon der man er avhengig av å motta en eller et fåtall innbetalinger for å dekke utbetalinger samme dag.

30

Not

er

Note 4 Kritiske etimater og vurderinger vedrørende bruk av regnakapsprinsipper

Tap på utlån og garantierBanken rescorer sin utlånsportefølje månedlig. Kunder med svak risikoklasse, betalingsmislighold, negativ migreringeller andre objektive kriterier vurderes med tanke på behov for individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning bereg-nes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nå-verdien av diskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle nedskrivninger.

Vurdering av behov for nedskrivning gjøres for eksponerin-ger større enn 250.000 kroner som er misligholdt, eller hvor banken har annen objektiv informasjon.

Gruppevise nedskrivninger beregnes for grupper av enga-sjement som har økende kredittrisiko, men hvor det ikke er mulig å identifisere hvilket engasjement som vil medføre tap. Beregning foretas med utgangspunkt i økning i for-ventet tap for porteføljer som har migrert negativt siden innvilgelsestidspunktet.

Virkelig verdi egenkapitalinteresser Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregn-skapet, vil i hovedsak være verdipapir som omsettes i et aktivt marked. Noen vesentlige aksjer vil være basert på interne verdivurderinger, transaksjonspriser eller eksterne analyser av selskapet. Slike vurderinger vil kunne være beheftet med usikkerhet. Eiendeler som klassifiseres som tilgjengelig for salg, vil også vurderes til virkelig verdi med føring mot egenkapitalen. Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen. De aksjene som ikke lar seg verdivurdere med rimelig stor sikkerhet, blir videreført til kostpris.

Virkelig verdi derivater Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende størrelser, eksempelvis renter og valuta, innhentes i marke-det. For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på histo-riske kursbevegelser for underliggende papirer. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjonen.

For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere en underliggende kredittrisiko. I den utstrekning markedspriser innhentes med utgangspunkt i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas ved at den opprinnelige prisdifferansen målt mot slike trans-aksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over løpetiden.

Pr. 31.12.2009 har banken kun en rentesikringsforretning/derivat. Denne er ført til virkelig verdi.

Immaterielle eiendeler Nedskrivningstester av immaterielle eiendeler er i hoved-sak basert på neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det vil alltid være betydelig usikkerhet knyttet til kontantstrømestimater, og i noen tilfeller vil også metodene for tilordning av kontantstrømmer til ulike eiendeler være beheftet med usikkerhet.

Vesentlige oppkjøp i 2008 - oppkjøpsanalyse

(PPA)

SpareBank 1 - bankene inngikk 21. oktober 2008 avtale om erverv av samtlige aksjer i BN Bank ASA (Glitnir Bank ASA) for til sammen 300 mill. kroner. Transaksjonen ble gjennomført 5.12.08 SpareBank 1 Nordvest ble gjennom sin aksjepost i Sam-arbeidende Sparebanker Bankinvest AS, indirekte eier av aksjene i BN Bank ASA. Ved et slikt oppkjøp av et annet selskap skal dette regnskapsføres etter oppkjøpsmeto-den. Ved oppkjøpsmetoden skal det foretas en fullstendig merverdiallokering (Purchase Price Allocation - PPA) hvor kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forpliktel-ser i det oppkjøpte selskap. Merverdier utover de som er allokert til identifiserte eiendeler og forpliktelser regn-skapsføres som goodwill. Eventuelle mindreverdier skal, etter grundig vurdering, inntektsføres i resultatregnskapet i oppkjøpsåret (badwill). Oppkjøpsanalysen kan i henhold til IFRS 3 pkt 62 anses som foreløpig eller endelig. I forbindelse med kjøpet av BN Bank ASA har SpareBank 1 - bankene i henhold til IFRS 3 gjennomført slik opp-kjøpsanalyse med bistand fra eksterne fagmiljøer. Totalt er det i oppkjøpsanalysen identifisert netto mindreverdier med 2.077 mill. kroner. Sparebank 1 Nordvest sin indi-rekte andel av dette utgjør 25,6 mill. kroner. Disse mer- og mindreverdiene er knyttet til BN Bank utlånsportefølje, portefølje av innlån, pensjonsforpliktelser og betingede forpliktelser. Analysen inneholder både konkrete beregninger og bruk av beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig virkelig verdi av BN Bank ASA på oppkjøpstidspunktet. Som følge av at oppkjøpstransaksjonen ble gjort tett opptil avslutning av årsregnskapet for 2008 valgte alle de overtakende SpareBank 1 - bankene å anse oppkjøpsa-nalysen som foreløpig. I løpet av 2009 er det foretatt en endelig oppkjøpsanalyse, og den har ikke avdekket feil eller mangler i den foreløpige oppkjøpsanalysen fra 2009.

Pensjoner Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater, herunder avkastning på pen-sjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønns-utvikling, turnover, utvikling i den generelle utviklingen i antall uføretrygdede og levealder. Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til dennettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. Estima-tendringer som følge av endringer i nevnte parametere

31

Not

ervil i stor utstrekning periodiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid og ikke belaste resultat-regnskapet umiddelbart slik som andre estimatendringer.

GoodwillGoodwill var knyttet til overtakelse av SpareBank 1 Midt-Norge avdeling i Gjemnes kommune og bergnet ut fra snitt inntjening i markedsområdet. Etter en gjennomgang med bakgrunn i de samme prinsipper kan banken ikke finne at goodwill lenger er til stede. Den er derfornedskrevet i sin helhet.

Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og kunder. Det primære rapporteringsformatet tar utgangs-punkt i eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp i privatmarked inkl selvstendige næringsdrivende og bedriftsmarked. Bankens egne investeringsaktiviteter er ikke et separat rapporterbart segment og fremkommer under

Note 5 Segmentinformasjon

posten ufordelt sammen med aktiviteter som ikke lar seg allokere til privat eller bedriftsmarked. Banken opererer i et geografisk avgrenset område og rapportering på geogra-fiske sekundærsegmenter gir lite tilleggsinformasjon. Viktige eiendelsklasser (utlån) er imidlertid fordelt geogra-fisk i egen note under utlån.

32

Not

er

Konsern

2009 PM BM Øvrig Totalt

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 184.020 126.186 1.364 311.570

Renter av allokert kapital -89.268 -52.866 8.989 -133.145

Sum renteinntekter 94.752 73.320 10.353 178.425

Netto provisjonsinntekter 52.478 40.608 5.734 98.820

Driftskostnader -97.630 -54.714 -348 -152.692

Netto avkastning på finansielle investeringer *) 0 0 -910 -910

Tap på utlån og garantier -2.314 -17.097 -7.889 -27.300

Resultat før skatt 47.286 42.117 6.940 96.343

EK-avkastning 11,73% 19,23%

Balanse

Utlån til kunder 5.030.216 2.819.065 17.917 7.867.198

Individuell nedskrivning utlån -1.244 -36.912 0 -38.156

Gruppenedskrivning utlån -2.500 -33.440 0 -35.940

Andre eiendeler 0 0 1.986.629 1.986.629

Sum eiendeler pr segment 5.026.472 2.748.713 2.004.546 9.779.731

Innskudd fra og gjeld til kunder 2.874.665 1.542.497 233.954 4.651.116

Annen gjeld og egenkapital 0 0 5.128.615 5.128.615

Sum egenkapital og gjeld pr segment 2.874.665 1.542.497 5.362.569 9.779.731

Konsern

2008 PM BM Øvrig Totalt

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 227.717 123.502 -587 350.632

Renter av allokert kapital -117.779 -66.973 3.022 -181.730

Sum renteinntekter 109.938 56.529 2.435 168.902

Netto provisjonsinntekter 24.411 13.076 16.021 53.824

Driftskostnader -90.167 -48.299 -430 -138.896

Netto avkastning på finansielle investeringer *) 0 0 -43 -43

Tap på utlån og garantier -691 -11.454 -5.380 -17.525

Resultat før skatt 43.491 9.852 12.603 66.262

EK-avkastning 12,34% 5,50%

Balanse

Utlån til kunder 4.959.238 2.656.481 23.625 7.639.344

Individuell nedskrivning utlån -820 -28.236 0 -29.056

Gruppenedskrivning utlån 0 -33.810 0 -33.810

Andre eiendeler 0 0 1.027.016 1.027.016

Sum eiendeler pr segment 4.958.418 2.594.435 1.050.641 8.603.494

Innskudd fra og gjeld til kunder 2.674.789 1.514.242 163.924 4.352.955

Annen gjeld og egenkapital 0 0 4.250.539 4.250.539

Sum egenkapital og gjeld pr segment 2.674.789 1.514.242 4.414.463 8.603.494

*)Spesifikasjon av netto avkastning på finansielle investeringer

2009 2008

Resultatandel SpareBank 1 Gruppen 0 0

Utbytte verdipapirer 0 0

Kursgevinst aksjer -910 -43

Netto gevister andre finansielle eiendeler 0 0

Netto avkastning på finansielle investeringer -910 -43

33

Not

er

Note 6 Netto renteinntekter

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

Renteinntekter

7.868 7.348 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7.868 7.348

404.224 539.210 Renter av utlån til og fordringer på kunder 404.224 539.209

14.932 27.868 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 14.932 27.868

Renteinntekter på nedskrevet finansielle eiendeler 0 0

0 0 -Utlån og fordringer på kunder 0 0

0 0 -Andre finansielle instrumenter 0 0

11.231 0 Andre renteinntekter og lignende inntekter 11.231 0

438.255 574.426 Sum renteinntekter 438.255 574.425

Rentekostnader

389 2.226 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 389 2.226

105.005 195.908 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 105.001 195.888

125.494 190.278 Renter på utstedte verdipapirer 125.494 190.278

8.988 14.543 Renter på ansvarlig lånekapital 8.988 14.543

4.852 1.365 Avgifter til bankenes sikringsfond 4.852 1.365

15.106 1.223 Andre rentekostnader og lignende kostnader 15.106 1.223

259.834 405.543 Sum rentekostnader 259.830 405.523

178.421 168.883 Netto renteinntekter 178.425 168.902

2009 2008 Gj. snittsrenter og gj.snittlig rentebærende eiendeler og gjeld 2009 2008

Eiendeler

7.867.087 7.155.568 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 7.866.110 7.155.568

5,14% 7,54% Gjennomsnittsrente utlån til kunder 5,14% 7,54%

Gjeld

4.441.486 4.105.161 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 4.441.486 4.105.161

2,36% 4,77% Gjennomsnittsrente innskudd 2,36% 4,77%

404.225 539.210 Utlån 404.225 539.210

105.005 195.908 Innskudd 105.005 195.908

34

Not

er

Note 7 Netto provisjonsinntekter

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

Provisjonsinntekter

1.736 1.521 Garantiprovisjon 1.736 1.521

1.284 1.620 Verdipapiromsetning 1.284 1.620

276 300 Forvaltning 276 300

0 0 Formidlingsprovisjon 0 0

10.505 1.507 Provisjon fra Boligkreditt 10.505 1.507

30.759 29.403 Betalingsformidling 30.759 29.403

21.966 18.493 Forsikringstjenester 21.966 18.493

127 0 Andre provisjonsinntekter 127 0

66.653 52.844 Sum provisjonsinntekter 66.653 52.844

143 211 Provisjonskostnader 143 211

7.394 6.826 Betalingsformidling 7.394 6.826

0 0 Andre provisjonskostnader 0 0

7.537 7.037 Sum provisjonskostnader 7.537 7.037

59.116 45.807 Sum netto provisjon 59.116 45.807

35

Not

er

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat

10.682 -9.946 Verdiendring på renteinstrumenter 10.682 -9.946

10.682 -9.946 - Obligasjoner og sertifikater - holdt for trading 10.682 -9.946

0 0 - Obligasjoner og sertifikater - til virkelig verdi 0 0

10.017 -4.439 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter 10.017 -4.387

6.169 2.001 - Utbytte fra egenkapitalinstrumenter 6.169 2.053

3.848 -6.440 - Egenkapitalinstrumenter - holdt for trading 3.848 -6.440

0 0 - Egenkapitalinstrumenter - til virkelig verdi 0 0

387 740 Verdiendring på Øvrige derivater 387 740

0 0 Netto verdiendring på sikrede obligasjoner og derivater 0 0

0 0 Netto verdiendring på sikrede fastrenteutlån og derivater 0 0

21.086 -13.645 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 21.086 -13.593

Netto inntekter fra finansielle eiendeler tilgjengelig for salg eller regnskapsført etter egenkapitalmetoden

0 0 Utbytte fra egenkapitalinstrumenter 0 0

0 0 Inntekter av andre eierinteresser 13.620 15.788

910 44 Realiserte tilgjengelig for salg instrumenter 910 44

0 0 Nedskrivning/oppskrivning av tilgjengelig for salg instrumenter 0 0

910 44 Sum netto inntekter fra verdipapirer tilgjengelig for salg eller regnskapsført etter egenkapitalmetoden

14.530 15.832

0 0 Netto inntekter fra obligasjoner hold-til-forfall 0 0

0 0 Verdiendringer på renteinstrumenter 0 0

0 0 Obligasjoner 0 0

0 0 Sum netto inntekter fra obligasjoner holde-til-forfall 0 0

Valutahandel

901 1.506 - Netto omregningsgevinst 901 1.506

0 0 - Netto transaksjonsgevinst 0 0

901 1.506 Sum netto inntekter fra valutahandel 901 1.506

22.897 -12.095 Sum netto inntekter fra andre finansielle investeringer over resultat 36.517 3.745

Note 8 Inntekter fra finansiell virksomhet

Note 9 Andre driftsinntekterMorbank Konsern

2009 2008 2009 2008

1.816 1.711 Driftsinntekter fast eiendom 1.816 1.711

2.280 2.224 Andre driftsinntekter 2.280 2.605

4.096 3.935 Sum andre driftsinntekter 4.096 4.316

36

Not

er

Note 10 Driftskostnader

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

86.876 74.374 Personalkostnader 86.876 74.374

30.612 34.009 Administrasjonskostnader 30.612 34.009

8.155 9.283 Ordinære avskrivninger (note 13 og 14) 8.155 9.296

0 0 Nedskrivning av anleggsmidler (note 13 og 14) 0 0

27.046 20.895 Andre driftskostnader 27.049 21.217

152.689 138.561 Sum driftskostnader 152.692 138.896

Godtgjørelse til revisor (i 1000 kroner)

482 362 Ordinær revisjon 485 362

107 82 Regnskapsrelatert bistand inkl. styremøter

107 82

24 18 Andre tjenester utenfor revisjon 24 18

2009 2008 Personalkostnader 2009 2008

55.595 49.546 Lønn 55.595 49.546

15.092 8.425 Pensjonskostnader 15.092 8.425

0 0 - tilskuddsplaner 0 0

0 0 - ytelsesplaner (note 25) 0 0

16.189 16.403 Sosiale kostnader 16.189 16.403

86.876 74.374 Sum personalkostnader 86.876 74.374

119 117 Antall årsverk pr 31.12 119 117

122 126 Antall medarbeidere pr 31.12 122 126

548 546 Godtgjørelse til styret 548 546

150 150 Herav godgjørelse til styrets leder 150 150

110 110 Godtgjørelse til kontrollkomite 110 110

101 100 Godtgjørelse til forstanderskap 101 100

25 25 Herav godgjørelse til forstanderskap. formann 25 25

37

Not

erNote 11 SkattNedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad, årets skattegrunnlag og årets skattekostnad.

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

82.721.088 50.378.227 Resultat før skattekostnad 82.721.665 50.412.333

-11.239.757 18.455.000 +/-permanente forskjeller -11.236.900 18.534.848

15.099.490 1.881.035 +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon 15.099.490 1.881.035

0 +/- endringer midlertidige forskjeller ført direkte i balansen 0 0

86.580.821 70.714.262 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 86.584.255 70.828.216

24.242.630 19.799.993 Herav betalbar skatt 28% 24.243.582 19.833.677

-1.727.343 -547.423 - godtgjørelse på mottatt utbytte -1.727.343 -547.423

1.680.000 1.701.420 Formuesskatt 0,3% 1.680.000 1.701.420

24.195.287 20.953.990 Betalbar skatt i balansen 24.196.239 20.987.674

43.715 49.077 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år 43.726 49.077

24.239.002 21.003.067 Årets endring i betalbar skatt 24.239.965 21.036.751

0 0 +/- endringer midlertidige forskjeller ført direkte i balansen 0 0

-4.227.857 -526.690 +/- endring i utsatt skatt -4.227.857 -526.690

20.011.145 20.476.377 Årets skattekostnad inklusive formueskatt 20.012.108 20.510.061

Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt

Resultatført utsatt skatt -4.227.857 -526.690

Utsatt skatt ført mot egenkapital

- På verdipapirer tilgjengelig for salg 0 0

- prinsippendringer ført direkte mot EK 0 0

Sum endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt -4.227.857 -526.690

Balanseført Balanseført Balanseført Balanseført

2009 2008 Sammensetning av balanseført og resultatført utsatt skatt 2009 2008

Midlertidige forskjeller på:

6.517.000 13.033.000 - Utlån 6.517.000 13.033.000

6.517.000 13.033.000 Sum midlertidige forskjeller 6.517.000 13.033.000

1.824.760 3.649.240 Utsatt skatt 1.824.760 3.649.240

Midlertidige forskjeller på:

-14.465.476 -9.422.758 - Driftsmidler -14.465.476 -9.422.758

-32.650.727 -29.109.955 - Netto pensjonsforpliktelse -32.650.727 -29.109.955

-545.939 -545.939 - Andre midlertidige forskjeller -545.939 -545.939

-47.662.142 -39.078.652 Sum midlertidige forskjeller -47.662.142 -39.078.652

-13.345.400 -10.942.023 Utsatt skattefordel -13.345.400 -10.942.023

-11.520.640 -7.292.783 Netto -11.520.640 -7.292.783

Resultatført Resultatført Resultatført Resultatført

2009 2008 Sammensetning av balanseført og resultatført utsatt skatt 2009 2008

Midlertidige forskjeller på:

-6.516.000 -6.516.000 - Utlån -6.516.000 -6.516.000

-6.516.000 -6.516.000 Sum midlertidige forskjeller -6.516.000 -6.516.000

-1.824.480 -1.824.480 Utsatt skatt -1.824.480 -1.824.480

Midlertidige forskjeller på:

-5.042.718 -1.970.498 - Driftsmidler -5.042.718 -1.970.498

-3.540.772 6.489.879 - Netto pensjonsforpliktelse -3.540.772 6.489.879

0 115.584 - Andre midlertidige forskjeller 0 115.584

-8.583.490 4.634.965 Sum midlertidige forskjeller -8.583.490 4.634.965

-2.403.377 1.297.790 Utsatt skattefordel -2.403.377 1.297.790

-4.227.857 -526.690 Netto -4.227.857 -526.690

38

Not

er

Note 12 Øvrige eiendeler

Note 13 Eiendom, anlegg og utstyr

2009 2008 Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt 2009 2008

23.161.905 14.105.904 28% av resultat før skatt 23.162.857 14.105.904

-3.147.132 5.167.400 Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) -3.147.132 5.167.400

-1.727.343 -547.423 Godtgjørelse på utbytte -1.727.343 -547.423

1.680.000 1.701.420 Formueskatt 1.680.000 1.701.420

43.715 49.077 For mye/lite avsatt skatt tidligere år 43.726 49.077

20.011.145 20.476.377 Resultatført periodeskatt inklusive formueskatt 20.012.108 20.476.377

24,2% 40,6% Effektiv skattesats i % 24,2% 40,6%

Formueskatten er i 2008 og 2009 ført under driftskostnader.

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

45.597 49.746 Varige driftsmidler 45.597 49.746

8.641 10.488 - maskiner, inventar og transportmidler 8.641 10.488

36.956 39.258 - bygninger og andre faste eiendommer 36.956 39.258

2.684 3.574 Andre eiendeler 2.684 3.574

107 107 - leieboerinnskudd 107 107

2.577 3.467 - øvrige debitorer 2.577 3.467

60.941 57.334 Forsk.bet. ikke påløpte kostnader og opptj. inntekter 60.943 57.334

56.006 53.199 - opptjente ikke mottatte inntekter 56.006 53.199

4.935 4.135 - forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 4.937 4.135

109.222 110.654 Sum øvrige eiendeler 109.224 110.654

Morbank Konsern

Bygg, tomter og annen fast eiendom

Maskiner, inventar og transport-midler Totalt

Bygg, tomter og annen fast eiendom

Maskiner, inventar og transport-midler Totalt

80.144 80.535 160.679 Anskaffelseskost pr 1.1.2009 80.144 80.535 160.679

2.154 1.853 4.007 Tilgang 2.154 1.853 4.007

0 0 0 Avgang 0 0 0

13.734 0 13.734 Verdiregulering 13.734 0 13.734

96.032 82.388 178.420 Anskaffelseskost pr 31.12.2009 96.032 82.388 178.420

54.620 70.048 124.668 Akk. av-og nedskrivning 1.1.2009 54.620 70.048 124.668

4.368 3.787 8.155 Årets avskrivning 4.368 3.787 8.155

0 0 0 Årets nedskrivning 0 0 0

58.988 73.835 132.823 Akk. av-og nedskrivning 31.12.2009 58.988 73.835 132.823

37.044 8.553 45.597 Balanseført verdi pr 31.12.2009 37.044 8.553 45.597

Sikkerhetsstillelse Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.

39

Not

er

Note 14 Goodwill

Note 15 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet

Morbank Konsern

2009 2008 (mill kroner) 2009 2008

Goodwill

3.500 0 Anskaffelsekost pr 1.1 3.500 0

0 3.500 Tilgang 0 3.500

0 0 Avgang 0 0

3.500 3.500 Anskaffelsekost pr 31.12 3.500 3.500

0 0 Akkumulerte nedskrivninger 1.1 0 0

3.500 0 Årets nedskrivninger 3.500 0

3.500 0 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 3.500 0

0 3.500 Balanseført goodwill pr 31.12. 0 3.500

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

51.185 50.602 Per 01.01. 85.925 50.602

0 17.497 Tilgang/avgang 0 17.497

0 -16.914 EK endringer 1.396 1.940

0 0 Resultatandel 13.620 15.886

51.185 51.185 Balanseført verdi per 31.12. 100.941 85.925

Spesifikasjon av årets endring på konsern:

Land Tilgang/ avgang

EK Endring Utbet. utbytte

Resultat-andel

Samarbeidende Sparebanker AS Norge 0 6.880 -5.484 10.621

Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS Norge 0 2.999

Eiendomsmegler 1 Midt-Norge 1) Norge 0 0 0 0

Sum 0 6.880 -5.484 13.620

Konsernets eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskap:

2008 Land Eierandel

Samarbeidende Sparebanker AS Norge 6,25%

Samarbeidene Sparebanker Bankinvest AS Norge 6,15%

Eiendomsmegler 1 Midt-Norge 1) Norge 7,60%

Finansiell informasjon om felleskontrollerte selskaper 31.12.2009 ( tkr ) Eiendeler Gjeld Resultat Inntekter Eierandel

Samarbeidende Sparebanker AS 1.094.659 48.665 169.937 2.090 6,25%

Samarbeidene Sparebanker Bankinvest AS 526.132 0 48.766 48.766 6,15%

1) Eierposten i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge regnskapsføres så vel i morbank som konsern etter kostmetoden

40

Not

er

Note 16 Aksjer

Note 17 Obligasjoner og sertifikater

Spesifikasjon av årets endring på konsern:

Land Tilgang/ avgang

EK Endring Utbet. utbytte

Resultat-andel

Samarbeidende Sparebanker AS Norge 0 6.880 -5.484 10.621

Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS Norge 0 2.999

Eiendomsmegler 1 Midt-Norge 1) Norge 0 0 0 0

Sum 0 6.880 -5.484 13.620

Konsernets eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskap:

2008 Land Eierandel

Samarbeidende Sparebanker AS Norge 6,25%

Samarbeidene Sparebanker Bankinvest AS Norge 6,15%

Eiendomsmegler 1 Midt-Norge 1) Norge 7,60%

Finansiell informasjon om felleskontrollerte selskaper 31.12.2009 ( tkr ) Eiendeler Gjeld Resultat Inntekter Eierandel

Samarbeidende Sparebanker AS 1.094.659 48.665 169.937 2.090 6,25%

Samarbeidene Sparebanker Bankinvest AS 526.132 0 48.766 48.766 6,15%

1) Eierposten i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge regnskapsføres så vel i morbank som konsern etter kostmetoden

Generell beskrivelse Banken klassifiserer aksjer innenfor kategoriene virkelig verdi og tilgjengelig for salg. Verdipapirer som kan måles pålitelig og som rapporteres internt til virkelig verdi klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Øvrige aksjer klassifiseres som tilgjengelig for salg.

Morbank Aksjer, grunnfondsbevis og andeler Konsern

2009 2008 (mill kroner) 2009 2008

Til virkelig verdi over resultat

1.777 1.230 - Børsnoterte 1.777 1.230

12.990 9.688 - Unoterte 12.990 9.688

Tilgjengelig for salg 0 0

0 0 - Børsnoterte 0 0

123.786 72.983 - Unoterte 123.792 72.989

138.553 83.901 Sum aksjer og andeler 138.559 83.907

Morbank

Spesifikasjon av Vår beholdning Ansk.kost Markedsverdi/

bokf. verdi

(antall) (1000 kr) (1000 kr)

Børsnotert 1 som kun er i mor 24.300 1.744 1.777

Børsnotert 2 som kun er i mor 0 0 0

Unotert 1 20.272 12.417 12.990

Unotert 2 2.987.254 99.234 123.786

Sum morbank 3.031.826 113.395 138.553

Konsern

Spesifikasjon av Vår beholdning Ansk.kost Markedsverdi/

bokf. verdi

(antall) (1000 kr) (1000 kr)

Børsnoterte selskaper

Børsnotert 1 som ikke er i mor 24.300 1.744 1.777

Børsnotert 2 som ikke er i mor 0 0 0

Unotert 1 som ikke er i mor 20.272 12.417 12.990

Unotert 2 som ikker er i mor 2.986.940 96.025 120.583

Sum konsernplasseringer 3.031.512 110.186 135.350

Morbank Konsern

Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor

2009 2008 2009 2008

Stat

0 120.000 - pålydende 0 120.000

0 118.223 - virkelig verdi 0 118.223

Annen offentlig utsteder

20.000 25.000 - pålydende 20.000 25.000

19.965 25.005 - virkelig verdi 19.965 25.005

Finansielle foretak

303.000 100.081 - pålydende 303.000 100.081

304.558 97.564 - virkelig verdi 304.558 97.564

Ikke-finansielle foretak

155.062 180.211 - pålydende 155.062 180.211

154.512 174.522 - virkelig verdi 154.512 174.522

479.035 415.314 Sum sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 479.035 415.314

GenereltAlle obligasjoner og sertifikater måles til virkelig verdi over resultatet.

41

Not

er

Note 18 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld

Note 19 Utlån til og fordringer på kunder

Morbank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Konsern

2009 2008 2009 2008

95.326 43.661 Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 95.326 43.661

0 0 Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 0 0

95.326 43.661 Sum 95.326 43.661

Spesifikasjon av utlån og fordringer på de vesentligste valutasorter

95.326 43.661 NOK 95.326 43.661

95.326 43.661 Sum 95.326 43.661

1,8 % 5,6 % Gjennomsnittsrente utlån til kredittinstitusjoner 1,8 % 5,6 %

Gjeld til kredittinstitusjoner

2009 2008 (mill kroner) 2009 2008

2.124 240.000 Lån og innskudd kredittinst. uten avt. løpetid eller oppsigelsestid 2.124 240.000

370.000 0 Lån og innskudd kredittinst. med avt. løpetid eller oppsigelsestid 370.000 0

372.124 240.000 Sum 372.124 240.000

Spesifikasjon av gjeld på de vesentligste valutasorter

372.124 240.000 NOK 372.124 240.000

372.124 240.000 Sum 372.124 240.000

4,0 % 3,4 % Gjennomsnittsrente utlån fra kredittinstitusjoner 4,0 % 3,4 %

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

Utlån fordelt på fordringstype

620.519 665.813 Kasse-/drifts- og brukskreditter 620.519 665.813

182.367 169.558 Byggelån 182.367 169.558

7.064.311 6.803.973 Nedbetalingslån 7.064.311 6.803.973

7.867.197 7.639.344 Brutto utlån og fordringer på kunder 7.867.197 7.639.344

-74.096 -62.866 Nedskrivninger -74.096 -62.866

7.793.101 7.576.478 Netto utlån og fordringer på kunder 7.793.101 7.576.478

Utlån fordelt på markeder

5.029.768 4.962.606 Lønnstakere 5.029.768 4.962.606

2.819.064 2.655.161 Næringsfordelt 2.819.064 2.655.161

18.366 21.577 Offentlig 18.366 21.577

7.867.198 7.639.344 Brutto utlån og fordringer 7.867.198 7.639.344

-74.096 -62.866 Nedskrivninger -74.096 -62.866

7.793.102 7.576.478 Netto utlån og fordringer 7.793.102 7.576.478

Herav ansvarlig lånekapital

0 0 Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner 0 0

2.546 2.547 Øvrig ansvarlig kapital 2.546 2.547

2.546 2.547 Ansvarlig lånekapital bokført under utlån 2.546 2.547

42

Not

er

Morbank Konsern

Totale engasjement = Brutto utlån + Ubenyttede kreditter + tilsagn + garantier

2009 2008 Fordeling på risikogruppe 2009 2008

3.434.972 4.205.707 Svært lav risiko 3.434.972 4.205.707

1.267.448 1.224.465 Lav risiko 1.267.448 1.224.465

2.664.810 2.501.186 Middels risiko 2.664.810 2.501.186

485.172 468.974 Høy risiko 485.172 468.974

402.370 300.471 Svært høy risiko 402.370 300.471

215.109 160.355 Mislighold 215.109 160.355

8.469.883 8.861.158 Totalt 8.469.883 8.861.158

Brutto utlån

2009 2008 Fordeling på risikogruppe 2009 2008

3.208.562 3.699.185 Svært lav risiko 3.208.562 3.699.185

1.186.056 1.022.200 Lav risiko 1.186.056 1.022.200

2.471.100 2.126.617 Middels risiko 2.471.100 2.126.617

437.725 410.833 Høy risiko 437.725 410.833

369.543 227.866 Svært høy risiko 369.543 227.866

194.212 152.643 Mislighold 194.212 152.643

7.867.198 7.639.344 Totalt 7.867.198 7.639.344

Individuelle nedskrivninger

2009 2008 Fordeling på risikogruppe 2009 2008

0 0 Svært lav risiko 0 0

0 0 Lav risiko 0 0

0 0 Middels risiko 0 0

0 0 Høy risiko 0 0

0 0 Svært høy risiko 0 0

38.156 29.056 Mislighold 38.156 29.056

38.156 29.056 Totalt 38.156 29.056

Forventet årlig gj.snittlig netto tap

2009 2008 Fordeling på risikogruppe 2009 2008

0 0 Svært lav risiko 0 0

0 0 Lav risiko 0 0

0 0 Middels risiko 0 0

8.978 7.755 Høy risiko 8.978 7.755

7.217 6.234 Svært høy risiko 7.217 6.234

9.505 8.211 Mislighold 9.505 8.211

25.700 22.200 Totalt 25.700 22.200

43

Not

er

Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynlighetenberegnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag avnøkkeltall for risikoklassifisering av kunden.I tillegg benyttes sikkerhetsverdier for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelteengasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 måneder. Forventet tap ligger på nivå med de styrevedtatterammene for maks forventet tap. Volumveksten i 2009 har ikke påvirket forventet tap i kroner i vesentlig grad, og den relative risikoen i porteføljen er redusert. Gruppevise nedskrivninger beregnes med utgangspunkt i kunder som har migrert negativt siden innvilgelsestidspunktet, men hvor det ikke er foretatt individuell nedskrivning.

Morbank Konsern

Totalt engasjement

2009 2008 Utlån fordelt på sektor og næring 2009 2008

5.236.342 5.927.429 Lønnstakere o.l 5.236.342 5.927.429

32.239 24.290 Offentlig forvaltning 32.239 24.290

170.568 193.305 Jordbruk/skogbruk 170.568 193.305

303.873 318.455 Fiske/fangst 303.873 318.455

67.122 43.274 Havbruk 67.122 43.274

208.313 195.152 Industri og bergverk 208.313 195.152

447.433 185.028 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 447.433 185.028

362.855 423.593 Hotell og handel 362.855 423.593

134.358 202.574 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 134.358 202.574

1.051.318 1.052.182 Eiendomsdrift 1.051.318 1.052.182

282.824 253.732 Forretningsmessig tjenesteyting 282.824 253.732

172.638 42.144 Tjenesteytende næringer ellers 172.638 42.144

0 0 Øvrige sektorer 0 0

8.469.883 8.861.158 Totalt 8.469.883 8.861.158

Brutto utlån

2009 2008 Utlån fordelt på sektor og næring 2009 2008

5.029.768 4.962.606 Lønnstakere o.l 5.029.768 4.962.606

18.366 21.577 Offentlig forvaltning 18.366 21.577

150.035 174.066 Jordbruk/skogbruk 150.035 174.066

299.589 272.362 Fiske/fangst 299.589 272.362

45.770 33.220 Havbruk 45.770 33.220

165.706 207.501 Industri og bergverk 165.706 207.501

367.640 137.218 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 367.640 137.218

358.980 346.539 Hotell og handel 358.980 346.539

117.659 181.259 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 117.659 181.259

984.236 989.135 Eiendomsdrift 984.236 989.135

175.435 197.045 Forretningsmessig tjenesteyting 175.435 197.045

154.014 116.816 Tjenesteytende næringer ellers 154.014 116.816

0 0 Øvrige sektorer 0 0

7.867.198 7.639.344 Totalt 7.867.198 7.639.344

44

Not

er

Brutto utlån

2009 2008 Utlån fordelt på geografiske områder 2009 2008

3.544.156 3.402.319 Kristiansund 3.544.156 3.402.319

2.077.887 2.266.292 Øvrige kommuner på Nordmøre 2.077.887 2.266.292

648.095 569.807 Molde 648.095 569.807

176.223 186.806 Øvrige kommuner i Romsdal 176.223 186.806

459.257 386.683 Ålesund 459.257 386.683

204.716 158.112 Øvrige kommuner på Sunnmøre 204.716 158.112

756.864 669.325 Kommuner utenfor Møre og Romsdal 756.864 669.325

7.867.198 7.639.344 Totalt 7.867.198 7.639.344

Individuelle nedskrivninger

2009 2008 Utlån fordelt på sektor og næring 2008 2008

1.811 991 Lønnstakere o.l 1.811 991

0 0 Offentlig forvaltning 0 0

0 0 Jordbruk/skogbruk 0 0

0 0 Fiske/fangst 0 0

9.541 2.725 Havbruk 9.541 2.725

0 12.000 Industri og bergverk 0 12.000

15.452 5.265 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 15.452 5.265

308 3.734 Hotell og handel 308 3.734

5.490 3.740 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 5.490 3.740

5.554 601 Eiendomsdrift 5.554 601

0 0 Forretningsmessig tjenesteyting 0 0

0 0 Tjenesteytende næringer ellers 0 0

0 0 Øvrige sektorer 0 0

38.156 29.056 Totalt 38.156 29.056

Forventet årlig gj.snittlig netto tap

2009 2008 Utlån fordelt på sektor og næring 2009 2008

4.000 4.000 Lønnstakere o.l 4.000 4.000

0 0 Offentlig forvaltning 0 0

909 958 Jordbruk/skogbruk 909 958

2.430 2.366 Fiske/fangst 2.430 2.366

1.073 643 Havbruk 1.073 643

1.943 1.692 Industri og bergverk 1.943 1.692

4.174 1.604 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 4.174 1.604

2.418 3.148 Hotell og handel 2.418 3.148

895 1.004 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 895 1.004

3.923 3.649 Eiendomsdrift 3.923 3.649

3.015 2.932 Forretningsmessig tjenesteyting 3.015 2.932

920 204 Tjenesteytende næringer ellers 920 204

0 0 Øvrige sektorer 0 0

25.700 22.200 Totalt 25.700 22.200

45

Not

erNote 20 Tap på utlån, garantier m.v.

Morbank Konsern

2009 Tap i resultatregnskapet 2009

PM BM Totalt PM BM Totalt

407 6.787 7.194 Periodens endring i individuelle nedskrivninger 407 6.787 7.194

2.500 -370 2.130 Periodens endring i gruppenedskrivninger 2.500 -370 2.130

49 4.665 4.714 Amortisert utlån 49 4.665 4.714

380 5.831 6.211 Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet 380 5.831 6.211

1.817 5.814 7.631 Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet 1.817 5.814 7.631

-563 -17 -580 Inngang på tidligere nedskrevet utlån, garantier m.v. -563 -17 -580

4.590 22.710 27.300 Sum tap på utlån, garantier m.v. 4.590 22.710 27.300

Bruttobeløp på lån som er individuelt vurdert for nedskrivning, før fradrag for tapsavsetning

2009 2009

PM BM Totalt Individuelle nedskrivninger PM BM Totalt

991 28.065 29.056 Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. pr. 01.01.

991 28.065 29.056

- Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v.

0 -2.603 -2.603 hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 0 -2.603 -2.603

0 -4.990 -4.990 - Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger 0 -4.990 -4.990

254 2.302 2.556 + Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger

254 2.302 2.556

0 15.137 15.137 + Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivinger

0 15.137 15.137

0 0 0 - Inngang på tidligere konstaterte tap 0 0 0

1.245 37.911 39.156 = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap 1.245 37.911 39.156

2009 2009

PM BM Totalt Gruppevise nedskrivninger PM BM Totalt

Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån,

0 33.810 33.810 garantier, m.v. per 01.01. 0 33.810 33.810

0 0 0 Red. pr. 01.01. implementeringeffekt utlånsforskrift 0 0 0

2.500 -370 2.130 + Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån, garantier, m.v.

2.500 -370 2.130

= Gruppenedskrivning for deknig av tap på utlån, garantier, m.v. pr. 31.12.

2.500 33.440 35.940 2.500 33.440 35.940

2009 2009

PM BM Totalt Tap fordelt på sektor og næring PM BM Totalt

0 0 0 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 0 0 0

0 10.700 10.700 Havbruk 0 10.700 10.700

0 993 993 Industri og bergverk 0 993 993

0 25 25 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 0 25 25

0 609 609 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 0 609 609

0 10.799 10.799 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 0 10.799 10.799

0 0 0 Finansier., eiendomsdr. og forretningsm. tjenestey. 0 0 0

0 0 0 Utland og andre 0 0 0

2.044 0 2.044 Personmarked 2.044 0 2.044

0 -370 -370 Gruppenedskrivning næring 0 -370 -370

2.500 0 2.500 Gruppenedskrivning person 2.500 0 2.500

0 0 0 Gruppenedskrivning (tap overtatte eiendommer) 0 0 0

4.544 22.756 27.300 Tap på utlån til kunder 4.544 22.756 27.300

46

Not

er

Morbank Konsern

2009 Tap i resultatregnskapet 2009

PM BM Totalt PM BM Totalt

407 6.787 7.194 Periodens endring i individuelle nedskrivninger 407 6.787 7.194

2.500 -370 2.130 Periodens endring i gruppenedskrivninger 2.500 -370 2.130

49 4.665 4.714 Amortisert utlån 49 4.665 4.714

380 5.831 6.211 Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet 380 5.831 6.211

1.817 5.814 7.631 Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet 1.817 5.814 7.631

-563 -17 -580 Inngang på tidligere nedskrevet utlån, garantier m.v. -563 -17 -580

4.590 22.710 27.300 Sum tap på utlån, garantier m.v. 4.590 22.710 27.300

Bruttobeløp på lån som er individuelt vurdert for nedskrivning, før fradrag for tapsavsetning

2009 2009

PM BM Totalt Individuelle nedskrivninger PM BM Totalt

991 28.065 29.056 Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. pr. 01.01.

991 28.065 29.056

- Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v.

0 -2.603 -2.603 hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 0 -2.603 -2.603

0 -4.990 -4.990 - Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger 0 -4.990 -4.990

254 2.302 2.556 + Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger

254 2.302 2.556

0 15.137 15.137 + Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivinger

0 15.137 15.137

0 0 0 - Inngang på tidligere konstaterte tap 0 0 0

1.245 37.911 39.156 = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap 1.245 37.911 39.156

2009 2009

PM BM Totalt Gruppevise nedskrivninger PM BM Totalt

Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån,

0 33.810 33.810 garantier, m.v. per 01.01. 0 33.810 33.810

0 0 0 Red. pr. 01.01. implementeringeffekt utlånsforskrift 0 0 0

2.500 -370 2.130 + Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån, garantier, m.v.

2.500 -370 2.130

= Gruppenedskrivning for deknig av tap på utlån, garantier, m.v. pr. 31.12.

2.500 33.440 35.940 2.500 33.440 35.940

2009 2009

PM BM Totalt Tap fordelt på sektor og næring PM BM Totalt

0 0 0 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 0 0 0

0 10.700 10.700 Havbruk 0 10.700 10.700

0 993 993 Industri og bergverk 0 993 993

0 25 25 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 0 25 25

0 609 609 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 0 609 609

0 10.799 10.799 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 0 10.799 10.799

0 0 0 Finansier., eiendomsdr. og forretningsm. tjenestey. 0 0 0

0 0 0 Utland og andre 0 0 0

2.044 0 2.044 Personmarked 2.044 0 2.044

0 -370 -370 Gruppenedskrivning næring 0 -370 -370

2.500 0 2.500 Gruppenedskrivning person 2.500 0 2.500

0 0 0 Gruppenedskrivning (tap overtatte eiendommer) 0 0 0

4.544 22.756 27.300 Tap på utlån til kunder 4.544 22.756 27.300

Mislighold

5.12.2009 bestemte Finanstilsynet ( Kredittilsynet ) at mislighold skal bestemmes etter nye regler, d.v.s mislighold regnes fra dag 1 og skal rapporteres etter 30 dager. Hensikten er å få en raskere oppfølging enn tidligere.

Misligholdte og tapsutsatte engasjement 2009

Misligholdte engasjement 250

Øvrige tapsutsatte engasjement 46

Totalt tapsutsatte engasjement 296

Individuelle nedskrivninger 38

Netto tapsutsatte engasjement 258

Misligholdte og tapsutsatte engasjement

etter gammelt regelverk 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003

Misligholdte engasjement 89 86 62 31 27 60 101

Øvrige tapsutsatte engasjement 46 27 27 33 34 37 41

Totalt tapsutsatte engasjement 135 113 89 64 61 97 142

Individuelle nedskrivninger 38 29 19 16 36 59 64

Netto tapsutsatte engasjement 97 84 70 48 25 38 78

Morbank Konsern

2008 Tap i resultatregnskapet 2008

PM BM Totalt PM BM Totalt

-119 10.112 9.993 Periodens endring i individuelle nedskrivninger -119 10.112 9.993

0 4.530 4.530 Periodens endring i gruppenedskrivninger 0 4.530 4.530

-187 0 -187 Konstaterte tap på engasjem. som tidli. er nedskrevet -187 0 -187

1.589 2.721 4.310 Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskre-vet

1.589 2.721 4.310

-1.082 -39 -1.121 Inngang på tidligere nedskrevet utlån, garantier m.v. -1.082 -39 -1.121

201 17.324 17.525 Sum tap på utlån, garantier m.v. 201 17.324 17.525

Bruttobeløp på lån som er individuelt vurdert for nedskrivning, før fradrag for tapsavsetning

2008 2008

PM BM Totalt Individuelle nedskrivninger PM BM Totalt

Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på

1.052 18.001 19.053 utlån, garantier, m.v. pr. 01.01. 1.052 18.001 19.053

- Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v.

0 -453 -453 hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivning. 0 -453 -453

-581 -1.684 -2.265 - Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger -581 -1.684 -2.265

+ Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det

520 685 1.205 tidligere er gjort individuelle nedskrivninger 520 685 1.205

+ Nedskrivninger på engasjementer hvor det

0 11.516 11.516 tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivinger 0 11.516 11.516

0 0 0 - nngang på tidligere konstaterte tap 0 0 0

= Individuelle nedskrivninger til dekning av tap

991 28.065 29.056 på utlån, garantier, m.v. per 31.12. 991 28.065 29.056

Gruppenedskrivninger

Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån, garantier,

0 29.280 29.280 m.v. per 01.01. 0 29.280 29.280

0 0 0 Red. pr. 01.01. implementeringeffekt utlånsforskrift 0 0 0

Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån, garantier, m.v.

0 4.530 4.530 + garantier, m.v. 0 4.530 4.530

Gruppenedskrivning for deknig av tap på utlån, garantier,

0 33.810 33.810 = m.v. per 31.12. 0 33.810 33.810

47

Not

er

2008 Tap fordelt på sektor og næring 2008

0 1.040 1.040 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 0 1.040 1.040

0 0 0 Havbruk 0 0 0

0 0 0 Industri og bergverk 0 0 0

0 4.724 4.724 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 0 4.724 4.724

0 609 609 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 0 609 609

0 3.877 3.877 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 0 3.877 3.877

0 2.544 2.544 Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenestyting 0 2.544 2.544

0 0 0 Utland og andre 0 0 0

201 0 201 Personmarked 201 0 201

0 4.530 4.530 Gruppenedskrivning næring 0 4.530 4.530

0 0 0 Gruppenedskrivning person 0 0 0

0 0 0 Gruppenedskrivning (tap overtatte eiendommer) 0 0 0

201 17.324 17.525 Tap på utlån til kunder 201 17.324 17.525

48

Not

er

Note 21 Innskudd fra kunder

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

Innskudd Innskudd Innskudd fordelt på løpetid Innskudd Innskudd

3.686.131 3.150.299 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 3.685.154 3.149.298

965.962 1.202.656 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 965.962 1.202.656

4.652.093 4.352.955 Sum innskudd fra kunder 4.651.116 4.351.954

2,36% 4,50% Gjennomsnittlig rente 2,36% 4,50%

190.397 468.156 Fastrenteinnskudd 190.397 468.156

4,1 % 10,8 % Andel av totale innskudd 4,1 % 10,8 %

2009 2008 2009 2008

Innskudd Innskudd Innskudd fordelt på sektor og næring Innskudd Innskudd

2.874.665 2.674.788 Lønnstakere o.l 2.874.665 2.674.788

210.927 137.184 Offentlig forvaltning 210.927 137.184

104.782 110.116 Jordbruk/skogbruk 104.782 110.116

87.627 114.441 Fiske/fangst 87.627 114.441

3.449 3.724 Havbruk 3.449 3.724

110.440 92.729 Industri og bergverk 110.440 92.729

204.884 95.176 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 204.884 95.176

254.516 106.238 Hotell og handel 254.516 106.238

162.624 214.376 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 162.624 214.376

299.377 389.416 Eiendomsdrift 299.377 389.416

88.431 78.647 Forretningsmessig tjenesteyting 88.431 78.647

226.364 309.380 Tjenesteytende næringer ellers 225.387 308.379

24.007 26.740 Øvrige sektorer 24.007 26.740

4.652.093 4.352.955 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 4.651.116 4.351.954

2009 2008 2009 2008

Innskudd Innskudd Innskudd fordelt på geografiske områder Innskudd Innskudd

2.129.586 1.915.246 Kristiansund 2.128.609 1.914.245

1.939.463 1.762.544 Øvrige kommuner på Nordmøre 1.939.463 1.762.544

179.421 134.072 Molde 179.421 134.072

56.215 26.513 Øvrige kommuner i Romsdal 56.215 26.513

179.200 125.050 Ålesund 179.200 125.050

56.849 57.266 Øvrige kommuner på Sunnmøre 56.849 57.266

111.359 332.264 Kommuner utenfor Møre og Romsdal 111.359 332.264

4.652.093 4.352.955 Totalt 4.651.116 4.351.954

49

Not

erNote 22 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

- - Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak - -

3.649.409 3.100.000 Obligasjonsgjeld 3.649.409 3.100.000

3.649.409 3.100.000 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3.649.409 3.100.000

0,0 % 0,0 % Gjennomsnittlig renter sertifikater 0,0 % 0,0 %

3,5 % 6,1 % Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld 3,5 % 6,1 %

Beløp Beløp Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt Beløp Beløp

600.000 600.000 2009 600.000 600.000

600.000 600.000 2010 600.000 600.000

900.000 900.000 2011 900.000 900.000

700.000 700.000 2012 700.000 700.000

600.000 300.000 2013 600.000 300.000

600.000 0 2014 600.000 0

250.000 0 2016 250.000 0

-591 0 Underkurs -591 0

0 0 Markedsverdi strukturerte obligasjoner 0 0

0 0 Egenbeholdning til markedsverdi 0 0

3.649.409 3.100.000 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak 3.649.409 3.100.000

Beløp Beløp Obligasjons ansv. lånekap. etter forfallstids. Beløp Beløp

75.000 75.000 Forfaller i 2015 75.000 75.000

75.000 75.000 Forfaller i 2017 75.000 75.000

100.000 0 Forfaller i 2019 100.000 0

250.000 150.000 Obligasjonslån ansv. lånekapital 250.000 150.000

2,9 % 7,2 % Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital 2,9 % 7,2 %

Beløp Beløp Fondsobligasjon ansv. Lånekap. Etter forfalls. Beløp Beløp

50.000 50.000 Forfaller i 2018, og har rente lik 3 mnd. nib. + 180 punkter 50.000 50.000

6,0 % 9,1 % Gjennomsnittlig rente fondsobligasjon 6,0 % 9,1 %

Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året inkludert eventeulle rente og valutaswapper i prosent av gjennomsnittlig verdipapirbeholdning.

50

Not

er

Note 23 Ansvarlig lånekapital (Kjernekapital og Tillegskapital)

Note 24 Andre forpliktelser

Konsern

2009 2008 2009 2008

Fondsobligasjoner:

50 50 Evigvarende 3 mnd Nibor + 1,80% (Call opsjon 2018) 50 50

50 50 Fondsobligasjon (Kjernekapital) 50 50

Evigvarende:

75 75 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,72% (Call opsjon 2010) 75 75

75 75 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,82% (Call opsjon 2012) 75 75

100 0 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,270% (Call opsjon 2014) 100 0

250 150 Sum evigvarende 250 150

Tidsbegrenset:

0 0 0 0

0 0 Sum tidsbegrenset 0 0

250 150 Ansvarlig lånekapital (Tilleggskapital) 250 150

Morbank Konsern

2009 2008 Andre forpliktelser 2009 2008

33.651 29.110 Pensjonsforpliktelser (note 25) 33.651 29.110

39.708 46.509 Annen gjeld 39.709 46.509

2.828 4.642 Leverandørgjeld 2.828 4.642

2.710 0 Gjeld verdipapirer 2.710 0

56.311 31.993 Påløpne kostnader 56.311 32.015

0 0 Tidsavgrensninger 0 0

135.208 112.254 Sum andre forpliktelser 135.209 112.276

Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp)

55.326 51.100 Betalingsgarantier 55.326 51.100

35.680 20.288 Kontraktsgarantier 35.680 20.288

0 4.039 Lånegarantier 0 4.039

0 0 Garantier for skatt 0 0

70.003 74.698 Andre garantier 70.003 74.698

0 0 Garanti ovenfor Bankenes Sikringsfond 0 0

161.009 150.125 Sum stilte garantier 161.009 150.125

Andre Forpliktelser

441.676 324.749 Ubenyttede kreditter 441.676 324.749

204.786 170.988 Innvilgede lånetilsagn 204.786 170.988

646.462 495.737 Sum andre forpliktelser 646.462 495.737

942.679 758.116 Totale forpliktelser 942.680 758.138

Bygg Verdipapir Sum Pantstillelser Bygg Verdipapir Sum

0 479 479 Pantstillelse 2009 0 479 479

0 388 388 Tilhørende forpliktelse 2009 0 388 388

Pågående rettstvister

Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for rettstvister.

51

Not

er

Note 25 Pensjoner

Generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser SpareBank 1 Nordvest har tegnet kollektiv pensjonsforsikring, som tilfredstiller kravet til obligatorisk tjenestepensjonsforsikring, Ord-ningen dekker bankens 126 ansatte og 30 alderspensjonister og uføre. pr. 01.01.2009. I tillegg kommer 11 helt eller delvis uføre-pensjonerte medarbeidere. Ordningen sikrer de fleste ansatte en pensjon på 70% av sluttlønn opptil 12 G. For en person er det tegnet gavepensjon for den andel av lønn som er ut over 12 G. Banken har også pensjonsforpliktelser ut over den kollektive pensjonsordnin-gen. AFP ble innført i banken fra 01.01.95 og kan tas ut fra fylte 62 år. Denne ordningen omfatter 5 personer.Fra 31.03.2009 er den ytelsesbaserte ordningen lukket for nye medlemmer. Fra samme tidspunkt fikk både nye og tidligere ansatte tilbud om innskuddsbasert pensjonsordning. Ved årskiftet omfattet ordningen 22 av 126 ansatte. Premien til innskuddsbasert ordning kostnadsføres løpende etter hvert som den påløper. Kostnadnene til innskuddsordningen er inkludert i aktuarberegnet pensjonskostnad nedenfor. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er beregnet etter internasjonal standard for regnskapsføringav ansatte ytelser, IAS 19.

I henhold til regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan.Netto pensjonskostnad føres i sin helhet under lønnskostnader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening og rente-kostnad på pensjonsforpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tillegsavsetninger og pen-sjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi.

Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte forpliktelser ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med en uavhengig aktuarberegning over påløpte pensjonsforpliktelser. Endring i pensjonsfor-pliktelsen som skyldes endrede økonomiske eller aktuarmessige forutsetninger fordeles over den gjennomsnittlige resterende opptje-ningstid. Selskapets pensjonsforpliktelse er større enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er vist i balansen som en avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser. Pensjonsordningene tilfredstiller kravfene om obligatorisk tjenestepensjon.

2009 2008

Økonomiske forutsetninger Kostnader Forpliktelser Kostnader Forpliktelser

Diskonteringsrente 4,40% 4,40% 4,30% 4,30%

Forventet avkastning på midlene 5,70% 5,70% 6,30% 6,30%

Forventet fremtidig lønnsutvikling 4,25% 4,25% 4,50% 4,50%

Forventet G-regulering 4,00% 4,00% 4,25% 4,25%

Forventet pensjonsregulering 4,00% 4,00% 2,00% 2,00%

Arbeidsgiveravgift 14,10% 14,10% 14,10% 14,10%

Forventet frivillig avgang (etter 50år) 50,00% 50,00% 50,00% 50,00%

Forventet AFP-uttak fra 62 år 50,00% 50,00% 50,00% 50,00%

2009 2008 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 2008 2008

158.051 132.673 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 158.051 132.673

-102.275 -96.925 Virkelig verdi av pensjonsmidler (102.275) (96.925)

55.776 35.748 Netto pensjonsf.pliktelse i fondsbaserte ordninger 55.776 35.748

27.728 27.439 Nåverdi pensjonsforpliktelse i usikrede ordninger 27.728 27.439

Ikke-innregnede estimatavvik

-61.930 -44.572 (evt. Aktuarielle gevinster og tap) (61.930) (44.572)

-697 -1.046 Ikke-innregnede tidligere perioders opptjening (697) (1.046)

20.877 17.569 Netto pensjonsforpl. i balansen før arbeidsg.avgift 20.877 17.569

0 1.552 Arbeidsgiveravgift betalte pensjoner - 1.552

11.774 9.989 Arbeidsgiveravgift 11.774 9.989

32.651 29.110 Netto pensjonsforpliktelse i balanse etter arbeidsgiveravgift 32.651 29.110

52

Not

er

2009 2008 Periodens pensjonskostnad 2009 2008

7.964 5.351 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden 7.964 5.351

7.039 6.365 Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse 7.039 6.365

(5.858) (4.968) Forventet avkastning på pensjonsmidler (5.858) (4.968)

3.001 933 Estimatavvik innregnet i perioden 3.001 933

349 349 Tidligere perioders opptjening innregnet i perioden 349 349

0 0 Netto ytelsesbasert pensjonsk. uten arbeidsgiverav. 0 0

1.290 952 Periodisert arbeidsgiveravgift 1.290 952

- - Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad - -

258 - Innskuddsbasert pensjonskostnad 258 -

14.043 8.982 Periodens pensjonskostnad 14.043 8.982

4.269 3.161 Herav usikret pensjonskostnad 4.269 3.161

0 0 Faktisk avkastning på pensjonsmidler 0 0

2009 2008 Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen 2009 2008

29.110 35.599 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 29.110 35.599

3.689 -157 Curtailment,settlement, betaling over drift -157 -157

13.785 13.872 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 13.785 13.872

-13.933 -20.204 Innbetalt pensjonspremie ytelsesbaserte ordninger -13.933 -20.204

32.651 29.110 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 32.651 29.110

2008 2008 Medlemmer 2008 2008

167 162 Antall personer som er med i pensjonsordningen 167 162

126 120 herav aktive 126 120

41 42 herav pensjonister og uføre 41 42

22 - av de aktive har innskuddsbasert pensjonsordn. 22 -

53

Not

erNote 26 Kapitaldekning

Morbank Konsern

2009 2008 Ansvarlig kapital 2009 2008

617.409 558.979 Sparebankens fond 617.409 558.979

4.874 5.545 Gavefond 4.874 5.545

0 0 Konsolidert egenkapital tilknyttede selskap 0 0

0 0 Annen egenkapital 49.756 34.740

622.283 564.524 Sum balanseført egenkapital 672.039 599.264

-11.521 -10.793 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler -11.521 -10.793

50.000 50.000 Fondsobligasjon 50.000 50.000

0 0 Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 0 0

660.762 603.731 Sum kjernekapital 710.518 638.471

22.143 23.748 Fradrag i kjernekapital for pålagt kapitaldekningsreserve 48.626 -23.748

638.619 579.984 Netto kjernekapital 661.892 662.219

Tilleggskapital utover kjernekapital

250.000 150.000 Evigvarende ansvarlig kapital 250.000 150.000

0 0 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 0 0

0 0 Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner 0 0

0 0 Kapitaldekningsreserve 0 0

250.000 150.000 Tilleggskapital 250.000 150.000

Fradrag

44.286 47.495 Pålegg om kapitaldekningsreserve -97.251 -47.495

44.286 47.495 Grunnlag for fradrag i kjernekapital -97.251 -47.495

866.476 706.236 Netto ansvarlig kapital 863.267 740.976

Kapitalkrav

423.456 400.083 Samlet kapitalkrav for kreditt-,motparts-,og forringelsesrisiko 422.929 400.083

6.364 6.364 Samlet kapitalkrav for operasjonell risiko 7.780 6.364

Fradrag for :

-6.418 -6.496 Andel av gruppevise nedskrivninger og lignende -6.418 -6.496

423.402 399.951 Kapitalkrav 8% 424.291 399.951

5.292.525 4.999.388 Beregningsgrunlag 5.303.638 4.999.388

16,37% 14,13% Kapitaldekning 16,28% 14,82%

12,07% 11,60% herav kjernekapital 12,48% 13,25%

4,31% 2,53% herav tilleggskapital 3,80% 1,58%

54

Not

er

Note 27 Nærstående parter

Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken. Det stilles strenge krav til sikkerhet for slike lån. Rentesubsidieringen for år 2009 er totalt beregnet til 1,5 mill.kr. mot den rentesats som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte. Det er ikke gjort vesentligetransaksjoner mellom banken, styret, og ledende ansatte.

Utlån til ansatte

Lån ( Lånerenten er 70 % av laveste utlånsrente til kunder.) 138.669 162.678

Innskudd fra ansatte

Innskudd 2009 2008

Innskudd pr 1.1. 31.942 38.438

Innskudd mottatt i løpet av perioden 7.236 -6.496

Uttak

Innskudd pr 31.12. 39.178 31.942

Andreinntekter / kostnader

kjøpte tjenester 0 0

Solgt tjenester 0 0

Annen inntekt - provisjonsinntekt 0 0

Utstedte garantier 0 0

Styret og ledende ansatte

Lån 2009 2008

Lån utestående pr 1.1. 15.464 7.270

Lån innvilget i løpet av perioden 2.980 11.950

Tilbakebetaling 1.789 3.756

Utestående lån pr 31.12. 16.655 15.464

Styrets leder 2009 2008

Styrets leder har verken bonus-avtale eller avtale om etterlønn.

Godtgjørelse til ledelsen 2009 2008

Godtgjørelse til Adm. Dir.

Lønn 1.331 1.216

Andre kortsiktige ytelser 183 157

Sluttvederlag 0 0

Andre langsiktige ytelser 0 0

Aksjebasert avlønning 0 0

Sum 1.514 1.373

Banksjef privat marked ( Adm. dir. stedfortreder)

Lønn 919 881

Andre kortsiktige ytelser 151 153

Banksjef bedriftsmarked

Lønn 870 825

Andre kortsiktige ytelser 43 40

Finansdirektør

Lønn og andre kortsiktige ytelser (fra 16.06.2008) 792 406

Andre kortsiktige ytelser 203 22

55

Not

er

Adm. dir. og banksjefene inngår i bankens ordinære pensjons og forsikringsordning.Alle har bonusavtale på like linje med øvrige ansatte. Bonusavtalen fastsettes hvert år av styret.Ved en eventuell oppsigelse har administrende direktør avtale om etterlønn i 18 måneder.

Note 28 Hendelser etter balansedagen

Note 29 Oppkjøp av virksomheter

Det er ikke registert vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker banken regnskap.

Banken har gjennom 2009 ikke foretatt noen form for oppkjøp av virksomheter for egen regning.

56

Not

er

Note 30 Virkelig verdi på finansielle instrumenterMorbank Konsern

2009 2009

Virkelig Verdi Bokført verdi Bokført verdi Virkelig Verdi

EIENDELER

95.326 95.326 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95.326 95.326

7.793.102 7.793.102 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 7.793.102 7.793.102

104.370 104.370 - Herav fastrentelån 104.370 104.370

142.243 142.243 Aksjer, andeler og andre vp med variabel avkastning 142.249 142.249

44.286 44.286 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 44.286 44.286

985 985 Eierinteresser i konsernselskaper 0 0

479.034 479.034 Obligasjoner til virkelig verdi 479.034 479.034

0 0 Obligasjoner holde til forfall 0 0

8.659.346 8.659.346 Sum eiendeler 8.658.367 8.658.367

FORPLIKTELSER

372.124 372.124 Gjeld til kredittinstitusjoner 372.124 372.124

4.652.093 4.652.093 Innskudd fra og gjeld til kunder 4.651.116 4.651.134

3.649.409 3.649.409 Verdipapirgjeld til virkelig verdi 3.649.409 3.649.409

299.835 299.835 Ansvarlig lånekapital virkelig verdi 299.835 299.835

8.973.461 8.973.461 Sum forpliktelser 8.972.484 8.972.502

161.009 161.009 Betingede forpliktelser 161.009 161.009

410.916 410.916 Pantst. For D- og F-lånsadgang i Norges Bank 410.916 410.916

Prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som ikke er regnskapsført til virkelig verdi: - Eiendeler som anses å ha virkelig verdi lik bokført verdi.- Bokført verdi anses å tilsvare virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser som er likvide eller har kort tid til forfall (mindre enn tre måneder). - Finansielle instrumenter med fastrente.- Virkelig verdi blir estimert ved å sammenligne markedsrente fra første gangs innregning med markedsrente som blir tilbudt ved lignende finansielle instrumenter ved balansedagens slutt. Virkelig verdi for vår bank regnes på bakgrunn av data levert av EDB ASA til datafirmaet Simcorps AS.

Morbank Konsern

2008 2008

Virkelig Verdi Bokført verdi Bokført verdi Virkelig Verdi

EIENDELER

43.661 43.661 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 43.661 43.661

7.576.478 7.576.478 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 7.576.478 7.576.478

83.901 83.901 Aksjer, andeler og andre vp med variabel avkastn. 83.907 83.907

47.495 47.495 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 47.495 47.495

985 985 Eierinteresser i konsernselskaper 0 0

395.315 395.315 Obligasjoner til virkelig verdi 395.315 395.315

20.000 20.000 Obligasjoner holde til forfall 20.000 20.000

8.167.835 8.167.835 Sum eiendeler 8.166.856 8.166.856

FORPLIKTELSER

240.000 240.000 Gjeld til kredittinstitusjoner 240.000 240.000

4.352.955 4.352.955 Innskudd fra og gjeld til kunder 4.351.996 4.351.996

3.100.000 3.100.000 Verdipapirgjeld til virkelig verdi 3.100.000 3.100.000

200.000 200.000 Ansvarlig lånekapital virkelig verdi 200.000 200.000

7.892.955 7.892.955 Sum forpliktelser 7.891.996 7.891.996

150.125 150.125 Betingede forpliktelser 150.125 150.125

390.566 390.566 Pantst. For D- og F-lånsadgang i Norges Bank 390.566 390.566

57

Not

er

Note 31 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Restløpetid på viktige balanseposter (alle tall i mill.kroner)

LøpetidMindre enn 1 mnd.

Mellom 1 og 3 mndr.

Mellom 3 mndr. og 1 år

Mellom 1 og 5 år

Over 5 år

Øvrige poster

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 1.055 1.055

Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 95 95

Utlån til kunder etter tapsavsetninger 840 63 290 1.244 5.430 -74 7.793

Rentebærende verdipapirer 0 10 93 366 10 0 479

Aksjer 187 187

Øvrige eiendeler 122 122

Sum eiendeler 1.990 73 383 1.610 5.440 235 9.731

Gjeld og egenkapital

Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 372 372

Innskudd fra kunder 3.794 689 169 0 4.652

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 600 3.049 0 0 3.649

Øvrig gjeld og egenkapital 45 300 713 1.058

Sum gjeld og egenkapital 4.211 689 769 3.049 300 713 9.731

Kasse-, drifts- og rammekreditter er klassifiserte som lån med løpetid under 1 måned. Rentenivået blir vurdert fortlø-

pende. Normalt vil banken endre sine utlåns- og innskuddsbetingelser i tråd med utviklingen i det generelle rentenivået.

Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser

Løpetid Mindre enn 1 mnd.

Mellom 1 og 3 mndr.

Mellom 3 mndr. og 1 år

Mellom 1 og 5 år

Over 5 år

Øvrige poster

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 1.055 1.055

Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 95 95

Utlån til kunder etter tapsavsetninger 0 7.781 0 86 0 -74 7.793

Rentebærende verdipapirer 170 201 108 0 0 0 479

Aksjer 187 187

Øvrige eiendeler 122 122

Sum eiendeler 1.320 7.982 108 86 0 235 9.731

Gjeld og egenkapital

Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 372 372

Innskudd fra kunder 3.794 689 169 0 4.652

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.149 2.500 0 0 0 0 3.649

Øvrig gjeld og egenkapital 120 225 0 0 0 713 1.058

Sum gjeld og egenkapital 5.435 3.414 169 0 0 713 9.731

58

Not

er

Note 32 Maks kredittrisikovurdering, ikke hensyntatt pantestillelser

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.

Morbank Konsern

Brutto eksponering

Brutto eksponering

Brutto eksponering

Brutto eksponering

2009 2008 2009 2008

EIENDELER

1.055.233 280.452 Kontanter og fordringer på sentralbanker 1.055.233 280.452

95.326 43.661 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95.326 43.661

7.793.102 7.576.478 Utlån til og fordringer på kunder 7.793.102 7.576.478

Verdipapirer - utpekt til virkelig verdi over 0 0

479.034 395.303 resultatregnskapet 479.034 395.303

0 20.012 Verdipapirer - holde til forfall 0 20.012

56.006 53.199 Andre eiendeler 56.006 53.199

9.478.701 8.369.105 Sum eiendeler 9.478.701 8.369.105

FORPLIKTELSER

161.009 150.125 Betingete forpliktelser 161.009 150.125

441.676 324.749 Ubenyttede kreditter 441.676 324.749

204.786 170.988 Lånetilsagn 204.786 170.988

0 0 Andre engasjement 0 0

807.471 645.862 Sum finansielle garantistillelser 807.471 645.862

10.286.172 9.014.967 Total kredittrisikoeksponering 10.286.172 9.014.967

Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på geografiske områder

Bankaktiviteter2009

Bankaktiviteter2008

Bank aktiviteter Bankaktiviteter2009

Bankaktiviteter2008

0 0 Møre og Romsdal 0 0

41.025 141.571 Sør-Trønderlag 41.025 141.571

54.301 -97.910 Andre fylker 54.301 -97.910

95.326 43.661 Totalt 95.326 43.661

Markedsaktiviteter

Markedsaktiviteter

Markedsaktiviteter

Markedsaktiviteter

2009 2008 Markedsaktiviteter 2009 2008

0 0 Utlandet 0 0

479.034 415.315 Norge 479.034 415.315

479.034 415.315 Totalt 479.034 415.315

59

Not

erNote 33 Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendelerKredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens egetkredittratingsystem.

Morbank Verken forfalt eller nedskrevet

(mill. kroner) Svært lavrisiko

Lav risiko

Middels risiko

Høy risiko

Svært høy risiko

Forfalt eller

individueltnedskrevet

Sum

Utlån 2009 2009 2009 2009 2009 2009 2009

Utlån til og fordringer på 0 95 0 0 0 0 95

kredittinstitusjoner

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked 2.248 854 1.535 139 190 63 5.029

Bedriftsmarked 960 332 936 299 179 131 2.837

Sum 3.208 1.186 2.471 438 369 194 7.961

Finansielle investeringer note

Noterte statsobligasjoner 17 0 0 0 0 0 0 0

Noterte andre obligasjoner 17 159 196 125 0 0 0 480

Unoterte obligasjoner 17 0 0 0 0 0 0 0

Sum 159 196 125 0 0 0 480

Totalt 3.367 1.382 2.596 438 369 194 8.441

Konsernet har en tilsvarende oppstilling.

Morbank Verken forfalt eller nedskrevet

(mill. kroner) Sværtlav

risiko

Lav risiko

Middels risiko

Høy risiko

Svært høy risiko

Forfalt eller

individueltnedskrevet

Sum

Utlån 2008 2008 2008 2008 2008 2008 2008

Utlån til og fordringer påkredittinstitusjoner

0 44 0 0 0 0 44

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked 2.514 791 1.341 126 151 39 4.962

Bedriftsmarked 1.184 231 786 285 77 114 2.677

Sum 3.698 1.022 2.127 411 228 153 7.683

Finansielle investeringer note

Noterte statsobligasjoner 17 118 0 0 0 0 0 118

Noterte andre obligasjoner 17 0 197 100 0 0 0 297

Unoterte obligasjoner 17 0 0 0 0 0 0 0

Sum 118 197 100 0 0 0 415

Totalt 3.816 1.219 2.227 411 228 153 8.098

Konsernet har en tilsvarende oppstilling.

60

Not

er

Note 34 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån

Note 36 Markedsrisiko knyttet til renterisiko

Note 35 Balanseført verdi av finansielle eiendeler som er blitt reforhandlet

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/inskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldesforsinkelser i betalingsformidlingen.

Morbank

Under 30 dager 2009

31 - 60 dager2009

61 - 90 dager2009

Over 91 dager2009

> 12 mnd2009

Totalt2009

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95.326 0 0 0 0 95.326

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked - 43.898 41.947 11.357 16.326 113.528

Bedrifsmarked - 14.126 31.235 9.822 51.835 107.018

Sum 95.326 58.024 73.182 21.179 68.161 315.872

Av det totale beløp av brutto forfalte, men ikke nedskrevet, utlån til kredittinstitusjoner og kunder var virkelig verdi påtilhørende pantestillelser per 31.12.2009 mill. nok 220

Konsern

Under 30 dager 2008

31 - 60 dager2009

61 - 90 dager2009

Over 91 dager2009

> 12 mnd2009

Totalt2009

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95.326 0 0 0 0 95.326

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked - 43.898 41.947 11.357 16.326 113.528

Bedrifsmarked - 14.126 0 9.822 51.835 107.018

Sum 95.326 58.024 41.947 21.179 68.161 315.872

Etter omlegging for løpetid har en ikke sammenlignbare tall for 2008, men omleggingen har minimum medført at totalbeløpet har økt med 100 mill.kr.

2009 2008 2009 2008

Banken fører sine utlån til amortisert kost og beløpet er derfor ubetydelig og gjelder noen få PM-kunder.

Banken har som formål å begrense sin renterisiko og har derfor som policy å ikke binde renten på sin finansiering. Samtidig har også banken priset risiko i det å gi fastrenteutlån. Fastsatte måltall for bankens sensitivitet for rente er 4 mill.kr. ved 1 % endring i marked-srenten. Banken har gjennom flere år målt sin renterisiko gjennom program utviklet for å måle følsomheteni yield-kurven og forfallstruktur i forvaltningen.

Morbank Konsern

2009 2008 2009 2008

Sensitivitet på netto rentekost

Sensitivitet på netto rentekost

(mill.kroner) Endring i basis punkter

Sensitivitet på netto rentekost

Sensitivitet på netto rentekost

Valuta

2,4 2,2 NOK +100 2,4 2,2

61

Rev

isjo

nsbe

retn

ing

Revisjonsberetning62

Kon

trol

lkom

itee

ns m

eldi

ng

Kontrollkomiteens melding63

Till

itsv

algt

e

Tillitsvalgte

Forstanderskapet

Innskytervalgte:

Medlemmer:Ahtola, GerdAndersen, Per ØrnulfBotten, Else-MayFlataukan, JoralfGjelsten, SonjaJansen, Sverre, formannLiabø, LarsMølgaard, MagnarNielsen, Rut

Varamedlemmer:1. Hoem, Jan-Erik 2. Oddstøl, Liv3. Michelsen, Bjørn4. Lie, Kari5. Vaagland, Martinus

Fylkestingsvalgte 2008 - 2012

Medlemmer:1. Kalvøy, Steve Runar2. Austnes, Cine Finstad3. Røsand, Toril4. Ripnes, Dagfinn5. Rutgerson, Asbjørn6. Betten, Ivar7. Rokstad, Eli8. Skaret, Laila - nestformann9. Ohrstrand, Maritta

Varamedlemmer:1. Austheim, Åge2. Blindheimsvik, Ina B.3. Farstad, Torhild4. Hansen, Per Atle5. Riise, Anders6. Viseth, Ingrid Helene7. Bjørshol, Ivarna Palma8. Hildre, Ewa9. Greve, Wenke

Funksjonærvalgte

Medlemmer:Johansen, ArildAakre, RoySvoren, LeifVik, TorillRøbech, AtleBjerkestrand, Odleif

Varamedlemmer:1. Jensen, Grethe2. Fredrickson, Marit3. ---4. ---

64

Till

itsv

algt

e

Styret

Kontrollkomiteen

MEDLEMMER:

Holmen, Johnny, formann Tennfjord, Ole, nestformann Lillevik, ArneRøe, Nanna EriksenStrøm, TuridGolmen, Ingunn OldervikRød, Bjørn, ansattes representant Nordal, Linda, fast møtende varamedlem

Styrets varamedlemmer:

1. Liabø, Lars2. Kalvøy, Steve3. Skuseth, Britt Mari4. Hovde, Christina

Ansattes 2. varemedlem:Enzenbach, Jørund

Røvik, Asbjørn, formannSjømæling, Nils A., nestformannDahle, KarenWårle, Nora Korsnes

Varamedlemmer:1. Røsand, Toril2. Stokke, Harald3. Ahtola, Gerd4. Røsandhaug, Ellinor

65

Telefon: 03930www.snv.no

Foto: Hans Ohrstrand