Språkutvikling Tidlig Registrering av Språk hos barn

Drammen23.11-2009

Ellen Strand

Spesialpedagog/logoped MNLL

1

PROGRAM

Bakgrunnen for TRAS

SpråkutviklingSpråkkompetansePragmatisk

kompetanse2

PROGRAM forts…….

SpråkvanskerSpesifikke språkvanskerPraktisk bruk av TRAS

Tiltak

3

BAKGRUNN

SamarbeidsprosjektSpråkforsinkelserSpesifikke språkvanskerSpørreundersøkelse - 10% av barnehagerStor mangel på systematisk observasjonMålsettingen til prosjektgruppa

4

BAKGRUNN

StandardiseringNormeringValiditetReliabilitetFlere måter å bruke TRAS på

5

BAKGRUNN

Beregnet til bruk i barnehagen Samarbeid med helsestasjonen Veiledning og oppfølging av foreldre Personalmessig felles anliggende Selve utfyllingen - ansvaret Supplement til andre observasjoner

6

MÅLSETTING…….

Øke kunnskap om språkutviklingRegistrere barns språkevne i samspillRedskap for å kartlegge språkIdentifisere mulige risikobarnTidlig innsats – færre barn med vanskerForebygging av lese – og skrive vanskerBetydningen av tidlig intervensjon (ref:

Ingvar Lundberg Bornholmsmodellen) 7

OMRÅDENE PÅ TRAS - SKJEMAET

8

Rødt område på TRASSpråkforståelseSpråklig bevissthet

Grønt område på TRASUttaleOrdproduksjonSetningsproduksjon

Blått område på TRASSamspillKommunikasjonOppmerksomhet

SPRÅKUTVIKLING

9

Det sentrale ved språkutvikling…Samspill med nære omsorgspersoner Å ha et språkÅ bruke et språk - talespråk

SPRÅKUTVIKLING

Viktige forutsetninger for språkinnlæring Blikkontakt og turtakingIntersubjektivitet - IntrasubjektivitetBarnerettet taleBetydningen av kontekst for forståelse

10

SPRÅKUTVIKLING

11

30. svangerskapsuke :Hørselen er utviklet 6 mndr: Mentale representasjoner av

objekt8-12 mnd: Fra situasjon til signal 12 mnd: Ettordsytringer og

situasjonsforståelse av enkle ord /uttrykkKrumtappord/ord-samlerstadiet

SPRÅKUTVIKLING.

2 årTo-ords-ytringer (20-50 aktive ord

2,5 år3-4 ords setninger, substantiv og verb

3 årFunksjonsord

4år Det grunnleggende i språket er på plassImitasjon/Analyse Overgeneralisering 12

SPRÅKUTVIKLING.

Alle områdene i språket henger sammen. Språkforståelse Språklig bevissthet Ordproduksjon Setningsproduksjon Uttale Samspill og sosial kompetanse

Noen tiltak bidrar til å fremme flere av disse områdene.

13

SPRÅKUTVIKLING.

14

Gi barna anledning til å få egne erfaringer Bevar barnas nysgjerrighet Sørg for å ha barnas oppmerksomhet Lytt til barna Snakk med barna Svar utdypende på det de spør om

SPRÅKUTVIKLING.

Delta i og gi fornyelse til barnas lekForbered barna på ny opplevelse,

bearbeid den i etterkantHøytlesning, sanger, bevegelsesleker,

rim, regler og rytmeHjelp barna til å sette ord på sine

følelser15

SPRÅKKOMPETANSE

16

Språkkompetanse - et isfjellDagligspråket – dypere språkforståelseSpråkforståelse og ordforråd utover

dagligspråketFortellerkompetanse og konversasjons -

ferdighet

SPRÅKKOMPETANSE

Opprettholde en samtaleFortelle slik at lytteren får sammenhengen Å kunne bruke språket uavhengig av

situasjonÅ kunne ta mottakers perspektivPragmatikk……..

17

PRAGMATIKK ( HVA SKAL MAN SI NÅR ?)

18

Språk i bruk Hvordan ytringer

får innhold i sammenhengen

Er mening + utenom språklige slutninger

Senderen har en hensikt med å bruke språket

Kropp Oppmerksomhet Stemme Artikulasjon Rytme

PRAGMATISK KOMPETANSE(BOWEN 2001)

19

Svare eller begynne en samtale

Ta tur og tolke humør og kroppsspråk

Få frem tema. Holde passende øyekontakt

Skille mellom språk og oppførsel i ulike sammenhenger

Pragmatiske vansker:Konkret

språkforståelseGjentar et emneInitiativ og fokusMangler samsvar

mellom ytring og situasjon

Holde sammenhengen i en fortelling

TRAS – SKJEMAET Språkforståelse

Spørsmål med økende vanskegrad Språkforståelse, 2-3 år

Kombinere to gjenstander og utføre små handlinger

Språkforståelse, 3-4 årSe om barnet har en dypere forståelse av alle

ordene de har tilegnet seg, relasjonsforståelse Språkforståelse, 4-5 år

Se om barnet har begynt å sortere ting i kategorier, mat, klær etc. 20

SPRÅKFORSTÅELSE ERNA HORN

Ordenes betydning må forstås Språk - arv og miljø Interessen til barnet Situasjonsavhengig Kommer før talespråket Språkforståelse ved 2 år Grunnlag for videre språkutvikling

21

UTVIKLING AV SPRÅKFORSTÅELSE

Dialog i tidlig kommunikasjon4-5 mnd : Begrepsutviklingen begynner1-år: De første ”ordene”.Hva betyr ordene og hvordan de brukesForståelse og tale - påvirker hverandreHvordan tilegner barn seg nye ord og

begreper?Lærer gjennom visuelle kjennetegn 22

UTVIKLING…FørstehåndserfaringAndrehåndserfaringMå gripe for å begripe!Hva utvider barnas erfaringsbakgrunn?Bli bevisst sine følelser - løse konflikter

ved hjelp av språketØrebetennelse i førskolealderen

23

TRAS – SKJEMAET Språklig bevissthet

2-3 år Interesse for rim, regler og sangleker

3-4 årHuske rim og reglerTøyse med språket på egen hånd Høre forskjell på ord som høres nesten like ut,

pil-bil 4-5 år

Rime på egen håndIdentifisere enkeltlyder (over 5 år)lekeskriving 24

SPRÅKLIG BEVISSTHETJØRGEN FROST

Å kunne reflektere over språket, lyd/formHva kan den voksne gjøre for å inspirere?Sammenheng mellom lettere lesestart og:

Ved 3 ½ år -evne til å huske reglerVed 4 ½ år evne til å kunne rimeVed 5 år - evne til å kunne legge merke

til enkeltlyder i ord25

SPRÅKLIG BEVISSTHET…

SpråklekerGjenta over tid og gjør aktivitetene

systematisk som en daglig aktivitetPerioderRegler før rim, og rim før man eventuelt

begynner å ”smake” på lyder i ordetAldri bli kjedeligMindre grupper 26

Oppmuntre og inspirereI lekBarnet skriver på ”barnemåten”Krusseduller eller tegnBokstavliknende former, bokstaver i

tilfeldig ordenBokstaver i rekke – lese og

skriveretning 27

SPRÅKLIG BEVISSTHETLEKESKRIVING

TRAS – SKJEMAET Ordproduksjon

2-3 år: Ord fra dagliglivet, verb og personlig

pronomen

3-4 år: Spørreord, overbegreper og farger

4-5 år: Flertallsform og fortidsform, form størrelse

og antall 28

ORDPRODUKSJON Åse Kari H. Wagner

29

Ordproduksjon Gradvis læring av

hvordan ord lages og bøyes

Utvikling av det produktive ordforrådet

Ordforrådet korrelerer med videre lese – og skriveutvikling

Bøyning av ordImitasjonOvergeneraliseringTilpasningFokuser på hva barnet

sier og ikke på bøyningen av ordene

ORDPRODUKSJON

Ordforråd ved 2-år Innholdsord: refererer til personer, gjenstander

og hendelser ”hoppe seng” Utpekende: her, der Pronomen: jeg…. Funksjonsord/preposisjoner: på, til, og i Hjelpeverb: skal, vil kan Konjunksjoner: og, eller, men, for

30

STIMULERING AV ORDPRODUKSJON

Bruk sansene/Samtal Sjekk at barnet har forstått Sett ord på abstrakte fenomener Lek med ord og lag ord Funder – og finn like/ulike ord Synonymer Del opp bilder og sett sammen ord La barnet bade i språk

31

TRAS – SKJEMAET Setningsproduksjon

2-3 årGrunnleggende utvikling av setninger og

kompleksitet

3-4 årInntil 4 ord i riktig rekkefølge

4-5 årHvordan? Hvorfor? Kausalitet og tid

32

SETNINGSPRODUKSJON Inger Kristine Løge

33

De første to-ords-kombinasjonene:

Subjekt og verb, uten tydelig pause

Ordforråd og setningslengde hører sammen

OBS: de som ikke spør

Telegramstil og krumtappord

Imitasjon/reduksjon/EkspensjonUtpekingGjentakelseForsvinningLokalisering

Spørreform og nekting Kognitiv utvikling og

minnekapasitet

SETNINGSPRODUKSJON

34

Ta utgangspunkt i barnets språklige nivå og læringsstil

Utnytt naturlige lekestunderTa utgangspunkt i felles forståelseBruk bøker til samtale og lesingSett ord på det dere ser, hører og gjør

TRAS – SKJEMAET Uttale

2-3 årTydelig uttale, artikulasjon; m, n, p, b, t, d

3-4 årAlle stavelser i ord, artikulasjon; k, g, s, f, v

4-5 årKonsonantsammenhenger, artikulasjon; s, r

(obs dialekt)35

UTTALE OG LYDUTVIKLING Unni Espenakk

BablingLydutvikling

Kjenne igjen lyderSkille lyder fra hverandreProdusere lyder

Fonologi Læren om språkets lydsystemer

36

UTTALE OG UTTALEVANSKER

37

Uttalevansker kan skyldes:Nedsatt hørselFysiologi MotorikkFeilinnlæringEn fonologisk

vanske

Fonologiske vansker er:En vanske med

språklydsystemetForståelse, lagring

og gjenhentingVanskelig å høre

ut forskjeller

UTTALE OG UTTALEVANSKER

38

Fonologiske vansker Barnet har ikke oppfattet

lydsystemet eller språkets struktur

Artikulatoriske vansker Vansker med

programmering

Barnehagen skal ikke behandle eller korrigere barnets uttale

Fonologiske vansker krever varsomhet, idet barnet ikke hører egne feil (metafon)

Artikulasjon:Munn -motriske øvelser

TRAS –SKJEMAET Samspill

Forstå svarene i forhold til situasjonen!

2-3 årBarnets interesse for og initiativ til å gjøre noe

sammen med andre

3-4 årFølger regler, imiterer andres atferd, får positiv

oppmerksomhet?

4-5 årDeltar i samlek, rollelek, følger sosiale spilleregler? 39

SAMSPILL Margaret Klepstad Færevaag

Sammenheng samspill, språk og oppmerksomhet

Fokus på relasjonenSpråk og samspillTRAS - skjemaet gir ikke et fullgodt bilde

av barnets samspills - kompetanse! Bør i tillegg observere og notere seg

situasjonen og relasjonen som påvirker samspillet 40

SAMSPILL SOM GRUNNLAG FOR LÆRING

Gjennom samspill lærer barnet først og fremst om fellesskap – hvordan det er å være sammen med andre mennesker

Bruner (1972): dialoger er samarbeid mellom barn og voksne, og kaller hjelpen voksne gir for ”stillas”

Samspill er med på å styre barnets oppmerksomhet mot forhold i omverdenen som gjør det mulig å få kunnskap om ”det ytre”

41

SOSIAL KOMPETANSE

Barn utvikler oppfattelse av seg selv gjennom samhandling med andre mennesker

Forstå barnas atferd ut fra den bakgrunnen barna har!

Venner er viktig for utviklingen av selvbildet

42

SPRÅK OG SAMSPILL I LEK

Vygotsky ”språket er et kommunikasjons - hjelpemiddel, et

sosialt og kulturelt medium og redskap for tanken”

2-3 år Samværet med andre er grunnlaget for læring av

ord

3 år Samlek utvikles

4-5 år Regellek utvikles 43

TRAS-SKJEMAET Kommunikasjon

2-3årTar barnet initiativ til kontakt ved hjelp av

gester, mimikk, ord osv?

3-4 årBruker barnet språket relevant? Kan barnet

være i dialog?

4-5 årGjør barnet seg lett forståelig, forteller

historier, gåter og vitser? 44

KOMMUNIKASJON Hans Grove

Communicare = gjøre noe sammenMennesket kommuniserer fra fødselen avKommunikasjonen er vellykket dersom

det er samsvar mellom verbalspråket, kroppsspråket og de nonverbale formene for kommunikasjon

Turtaking45

Å MESTRE KOMMUNIKASJON

Lære barnet grunnleggende kommunikasjonsregler

Gjenta barnets ytringerLek er viktig – man lærer av erfaringer”Late som lek” og ”fantasireiser!La barnet fortelle, vær en god lytterLek med språketGi barnet tid til å kommunisere!

Elle

n S

tran

d L

og

op

ed

MN

LL

Vå

ren

20

08

46

TRAS –SKJEMAET Oppmerksomhet

2-3 år Kan barnet rette oppmerksomheten og holde

oppmerksomheten mot noe i kortere tid? Bli lest for?

3-4 år Kan barnet holde på en selvvalgt aktivitet, sitte i

ro - vente på tur uten å miste oppmerksomheten?4-5 år Kan barnet holde oppmerksomheten over lengre

tid, leke uten å forstyrre andre og delta i lek på en aldersadekvat måte? 47

OPPMERKSOMHET Ragnar Gees Solheim

Hva er oppmerksomhet?Oppmerksomhet vs konsentrasjonOppmerksomhet vs bevissthetOm vi kan styre vår oppmerksomhet

avhenger av:Evnen til å velge ut stimuliEvnen til å holde fast på stimuli

48

OPPMERKSOMHET…

Mengden av stimuliHjelp barn til å konsentrere seg ved å

begrense irrelevant stimulering i læringssituasjonen

Konsentrerte barn er ikke vrange

49

TIDLIGE TEGN PÅ OPPMERKSOMHET

Oppmerksomhet for å skaffe informasjon

Leter etter orden og system Habituering/Dishabituering Barn som blir ”sittende fast” –

stereotyp atferd. Bevisst styring krever psykisk energi Automatisering av ferdigheter frigjør

energi 50

BEGRENSNINGER I OPPMERKSOMHET

Oppmerksomhetsspenn Hva styrer oppmerksomheten?Å rette oppmerksomheten mot

flere ting samtidigKognitive skjema

51

OPPMERKSOMHET OG LÆRING

MotivasjonEngasjement/lystForventningerHumør/sinnsstemningYtre egenskaper

Bevegelse/kontrasterFarge/lyd

52

TRAS – PRAKTISK BRUK

Hvor ofte? Høst og vår? eller ……Før overføring til skolen ? eller…….Ved bekymring ? eller……Når barnet fyller år ?Ikke i det hele tatt?Dynamisk eller statisk observasjonNB! Noter det du gjør!!!!!!!!! 53

TRAS – PRAKTISK BRUK

Begynn ALLTID i innerste sirkelVær nøye med å registrer dato etc på baksidenVelg en ny farge for hver gang du registrerer.

Eks. mai 2008 – rød farge og oktober 2008 blå farge

Felter som ble skravert første gang kan kanskje fylles ut helt med ny farge

Denne metoden gir et visuelt inntrykk av barnets utvikling over tid.

54

TRAS – PRAKTISK BRUK

Tras kartlegger på tre nivåerDet barnet mestrer (fargelagt)Det barnet er i gang med å lære seg (skravert)Det barnet ennå ikke er i gang med (hvitt)

Vi ønsker å finne barnets styrker i tillegg til det barnet eventuelt strever medGå derfor så langt ut i sirkelen som du

kommer – uansett barnets alder

55

GRUPPEARBEIDE

Sett dere sammen Fra samme barnehageFra samme avdelingEller lag en gruppe

Tenk på et barn dere kjenner eller en forteller om et barnFyll ut det dere kanDrøft hva dere legger i spørsmålene 56

TRASPRAKTISK BRUK

Tanker?Refleksjoner?

57

BARN MED SPRÅKVANSKER

Økt forekomst av lese- og skrivevansker,lærevanskersosiale vansker hos barn som har sen

språkutvikling

58

VÆR OPPMERKSOM HVIS…

0-1 årVansker med blikkontaktIkke deler felles oppmerksomhetStrever med å ta og gi turBabler lite Ikke babler, lytter og gjentar med varierende

tonefallIkke bruker gjenkjennede ord (ca 1år)Ikke forstår flere ord enn dem de selv bruker 59

VÆR OPPMERKSOM HVIS…

2 årHar vansker med å forstå språkHar færre enn 50 aktive ordIkke setter sammen ord til toords -setningerIkke stiller spørsmål eller uttrykker ønskerStore variasjoner i når barn begynner å snakkeHovedregel: Vær oppmerksom på barn som

ikke snakker/snakker lite ved 2 år!Språkforståelsen? 60

VÆR OPPMERKSOM HVIS…

3 årIkke har setninger på minst 3 ordIkke følger enkle oppfordringer knyttet til

situasjonenEr vanskelig å forstå Glemmer fort/vansker med å lære nye ordLite ordforrådLite interessert i å bli lest forEr urolig eller passiv i samlinger 61

VÆR OPPMERKSOM HVIS…

Leker bare med yngre barnEr lite interessert i lekStrever med oppmerksomhet,

konsentrasjon og utholdenhetEr ofte i konfliktEr lite fleksibelForetrekker voksne fremfor barn

62

4-ÅRINGEN

Passivt ordforråd – ca 8000 ord! Aktivt ordforråd – ca 2000 ord! Stiller mange spørsmål Kan bruke ”fordi”… Bøyer verb i fortid og fremtid Bruker relasjonsbegrepene størst /minst Kan mange flertallsbøyninger og gradbøyninger Har setninger på minst 4 ord i riktig rekkefølge

63

4-ÅRINGEN…

Kan fortelle en liten historie i sammenheng Kan fortelle hva ting er Bruker overbegrep og kan sortere i kategorier God uttale av de fleste språklydene 4-5år: Hvordan lages ord? Kan si ord med flere konsonanter Leker gjerne med språket

64

SPRÅKVANSKER

Problemer med å forstå og/eller produsere språk Kan opptre sammen med eller som en

konsekvens av andre vansker eller ervervede skader

Nedsatt hørsel – ørebetennelse Ulike syndromer Psykisk utviklingshemning Forsinket språkutvikling Prematuritet

65

SPRÅKVANSKER….

66

Ervervede skader Understimulering Kulturelle forhold (Ref: Bredtvet kompetansesenter)

Alle disse kan ha språkvansker av ulikt omfang Ingen av disse har språkvansker som sin primære

vanske

BARN MED SPRÅKVANSKER…

Blir lett misforstått Oppfattes som vrange, vegrer seg når de blir bedt om

å forklare seg Vanskelig for å forstå regler i lek Kan ha forsinket lekeutvikling Vanskelig for å etablere vennskap Tilbaketrukne eller ”løper mye rundt”

67

SPESIFIKKE SPRÅKVANSKERBARNETS PRIMÆRE VANSKE

68

Utviklingsmessige/spesifikke språkvansker Forsinket/avvikende språkutvikling 5-7% av alle barn Ukjent årsak Problemer med å forstå og/eller uttrykke språk En iboende vanske Eksklusjonsdiagnose

SPESIFIKKE SPRÅKVANSKER

Reseptive og ekspressive vanskerStrever både med å forstå og uttrykke språk

Ekspressive vanskerVansker med å produsere eller uttrykke språk.

Kan ha vansker med språklydene, grammatikk, setnings -bygning,ordleting

Fonologiske vanskerVansker med å tilegne seg og bruke

språklydsystemet69

ALLMENPEDAGOGISKE TILTAKUttalevansker

TaletempoBlikkontaktTurtakingGi visuell støtteFokusere på kontrasterSpillMunnmotorikk

70

ALLMENPEDAGOGISKE TILTAKSamspill

Gi voksenstøtte i samspilletGi positiv respons på barnets utspillLær barnet å leke, og delta i leken selvGi hjelp slik at barnet får være med i lekenHjelp barnet til å fange de andres

oppmerksomhetLær barnet hensiktsmessige verbale ytringerSe til at leken ikke begynner for avansert! 71

ALLMENPEDAGOGISKE TILTAKKommunikasjon

Lære barnet grunnleggende kommunikasjon

Gjenta barnets ytringer Lek er viktig – man lærer av erfaringer ”Late som lek” og ”fantasireiser! La barnet fortelle, vær en god lytter Lek med språket Gi barnet tid til å kommunisere!

72

ALLMENPEDAGOGISKE TILTAKOppmerksomhet og konsentrasjon

Skjerm barnet Velg riktig tidspunkt på dagen Start i en-til-en situasjon Fjern unødvendig ”støy og staffasje” Gi barnet den tiden det trenger Lære barnet til å ”minne seg selv

om” Vis at du ser de gode periodene

73

TRAS Erfaringer i barnehagene

Et godt og konkret verktøyViser barnas sterke siderKrever systematisk jobbingAvdekker hull i det pedagogiske oppleggetPåvirker observasjoner og refleksjonerForebyggende

74

TRAS Erfaringer i barnehagene

Konkret grunnlag for å sette i gang tiltakHva mestrer barnet alene?Hva mestrer barnet med hjelp?Er det flere i gruppen som trenger å øve ?

Viktig å diskutere hva man legger i ord og uttrykk (”over tid”,”adekvat”)

Evaluering75

TRASForeldrearbeide

Bør settes inn i årsplanenViktig med informasjon til foreldreneForeldre er stort sett positiveLa motstand komme frem Kvalitetssikring Kan brukes i foreldresamtaler

76

TRAS Etiske betraktninger

Hvis vi velger å kartlegge får vi kunnskapHar vi kunnskap plikter vi å bruke denEn kartlegging som bekrefter eller fører til en

bekymring skal IKKE puttes i skuffenEn kartlegging skal føre til tiltak

77

SPRÅKARBEIDE HOS OSS!

HVOR GÅR VEIEN VIDERE?

78

SPRÅKARBEIDE

TAKK FOR MEG!

LYKKE TIL!!!!!

79

Aktuelle nettadresser:

www.statped.no www.statped.no/tras www.tras.org www.norliten.no www.dop.se www.spf-herning.dk www.nav.no

80

Aktuelle nettadresser:

www.hvamedoss.no www.bufetat.no www.barnehageforum.no www.pedagogiskforum.no

81

GRUPPEDISKUSJON

82

Erfaringer:Hvordan var det å bruke TRAS?Tolkning av spørsmål lett/vanskelig?Reaksjoner fra barnehagen?Har TRAS påvirket refleksjoner og

observasjoner?