statoil sluggregulering john-morten godhavn statoil f&t prosesskontroll
DESCRIPTION
Statoil sluggregulering John-Morten Godhavn Statoil F&T Prosesskontroll. Innhold. Innledning Hva er slugging? Ulemper ved slugging Sluggregulering Resultater fra drift på Heidrun Eksperimentelle resultater fra Sintefs flerfaseanlegg på Tiller 2001 Tordis sluggregulering. Innledning. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Statoil sluggreguleringJohn-Morten Godhavn
Statoil F&T Prosesskontroll
Innhold
• Innledning
• Hva er slugging?
• Ulemper ved slugging
• Sluggregulering
• Resultater fra drift på Heidrun
• Eksperimentelle resultater fra Sintefs flerfaseanlegg på Tiller 2001
• Tordis sluggregulering
Innledning
• Slugging er ujevn strømning med væske og gass i flerfaserør.
• To typer slugging: – korte slugger (1-5 minutters periode, hydrodynamiske) – lange slugger (10-180 minutters periode, også kalt riserslugger og
terrengslugger)
• Senket mottakstrykk og færre nedstengninger kan oppnås enkel regulering.
• Shell, ABB og flere andre har sine egne sluggreguleringssystemer, men få er i drift.
• Pilotinstallasjon av Statoils (Gunleiv Skoftelands) løsning på Heidrun i 2001 har vært en suksess.
• Eksperimentelle mellomskalaforsøk på Sintefs flerfaseanlegg på Tiller 2001/2002.
Hva er slugging?
Slugging i riserTettheten varierer
Med sluggreguleringBoblestrømJevn tetthet
Fra eksperimenter på Tiller
Riserslugging
Syklisk: Væskelås i bunnen av riser, trykkoppbygging, utblåsing Store trykkvariasjoner (vekten av væskesøyla)Typisk ved lave rater og lave trykkSpesielt aktuelt i slutten av feltets levetid
Hydrodynamiske slugger
Dannes ved at bølger slår opp i taket på røret; væsken blokkerer røret, bølgene slår seg sammen
Korte slugger med høy frekvens
Gassrate, væskerate, trykk, topografi bestemmer grad av slugging
Trigger riserslugging
Eksempel fra flerfaseanlegget på Tiller.
Ulemper med slugging
• Variasjoner i væskerate inn på 1. trinns separator– Nivåsvingninger, dårlig separasjon,
nedstengninger– Trykkstøt, vibrasjoner og utmatting av utstyr – Ratemålingsproblemer
• Variasjoner i gassrate– Trykksvingninger– Væskemedrivning i gassutløp– Fakling– Ratemålingsproblemer
Metoder for å redusere og håndtere slugging
Design forandringer– Øke prosesskapasitet, f.eks. størrelse på 1. trinn separator (kostbart)– Slug Catcher (kostbart og plasskrevende)– Øke hastighetene ved lavere rørdiameter – Gassløft i riser-fot eller i brønn
Operasjonelle forandringer og prosedyrer– Forandre driftsbetingelser i rørledningen, f.eks. trykk/rate/GOR– Struping topside: øker mottakstrykket, reduserer produksjon– Optimalisere brønnproduksjon– Pigging for å fjerne væske i gass/kondensat rørledninger– Bruk av flyt-forbedrer (usikker effekt)
Avansert regulering av mottaksanlegget for å begrense konsekvenser av slugging– Modellbasert regulering (MPC)
Sluggregulering der aktiv bruk av plattform strupeventil brukes til å– Dempe og unngå slugging
Sluggregulering med enkel PI-regulator som stabiliserer bunntrykket
Innløps-separator
PICSP
D
PT
MV
PT
•Demper lange slugger
Brukes som reguleringsventil
•Reduserer sluggstørrelsen ved at den åpner ventilen i det sluggen bygger seg opp i riseren (trykkøkning)
•Trykksettpunktet velges så lavt som mulig uten at det slugger.
•Automatisk oppstart og nedstengning av enkeltbrønner uten at strupeventil må justeres manuelt.
Sluggregulering med kaskaderegulator
•Demper lange riserslugger
•Demper også kortere slugger
SPFIC
FT
MV
PICSP
D
PT
MV
PT
•Trykkregulator gir settpunkt til volumrateregulator
•Regulerer trykket på bunnramma
•Regulerer volumraten inn på anlegget (lineariserer ventil)
Innløps-separator
Brukes som reguleringsventil
Sluggregulering med kaskaderegulator uten ratemåling
•Ofte har vi ikke flerfase volumratemåling.
•Estimerer rate med forenklet ventillikning:Volumrate=
Konstant*ventilposisjon*sqrt(difftrykk/tetthet).
•Difftrykk over ventilen måles med to trykktransmittere så nærme ventilen som mulig hhv. opp- og nedstrøms.
•Tetthet i flerfasestrømningen måles med gammadensitometer så nært ventilen som mulig.
•Trykkregulatoren kan styre ventilen direkte eller gi settpunkt til rateregulator i en kaskadekobling.
SPFC
DT
MV
PC
D
PT
P2
P1
SP
MV
Tetthet
PPventilposK
21**
4700m
Sluggregulering Heidrun Nordflanken
Simuleringer før oppstart indikerte sluggingForbedring av Olga og PetraFeltmålinger ved oppstart viste det sammeSluggregulering på D-linja startet opp 25/4-2001 med kraftig
redusert slugging og mindre mottakstrykk.Sluggregulering på E-linja startet opp ca 1/10-01 med like
stor suksess.Kontinuerlig sluggregulering siden oppstart.Brukes også når enkeltbrønner startes opp.Tverrfaglig samarbeid Stavanger/Trondheim
D
Elevation -355m
Sluggregulering på D-linja har vært i kontinuerlig drift fra 25. april 2001- Trykksettpunkt ca. 38 bar på bunnramma- Ankomsttrykk redusert fra 55 barg til 30 barg.
Feltdata D-linja 1. april- 2. mai o Bunnrammetrykk o Tetthet topp av riser
Sluggregulering i drift 25.april
Bunnrammetrykk
tetthetsmåling
Sluggregulering Heidrun Nordflanken D-linja
Riserslugg (terrengslugg) Heidrun D-linje
Trykk toppside oppstrøms choke
•Store trykkvariasjoner•Periode ca. 17 minutter.•Forsvinner ved struping topside
Tetthet toppside
Sluggregulering Heidrun Nordflanken E-linja
•Heidrun E-linje 4. oktober 2001. 6 timers utsnitt (12:00-17:40).•Sluggene dempes ved aktiv bruk av choke. •Sluggene kommer tilbake når choken settes i manuell.•Sluggregulering: mulighet for lavere ankomsttrykk.
gassratevæskerateTrykk før choke
Ventilpådrag
Tetthet topp av riser
Trykk ved bunnramma
•Heidrun E-linje 4. oktober 2001. 15 minutters utsnitt (17:10-17:25). •Ventil i manuell •Jevn slugging med ca 3 minutters periode.
gassratevæskerate
Trykk oppstrøms choke
Ventilpådrag
Tetthet topp av riser
Trykk ved bunnramma
Sluggregulering Heidrun Nordflanken E-linja
•Heidrun E-linje 4. oktober 2001. 15 minutters utsnitt (15:15 - 15:30).•Ventil i auto. •Sluggingen effektivt dempet.
gassratevæskerate
Trykk oppstrøms chokeVentilpådrag
Tetthet topp av riser
Trykk ved bunnramma
Sluggregulering Heidrun Nordflanken E-linja
Eksperimenter på flerfaseanlegget på Tiller 2001
Laboppsett3" rør, 200m, 15 m riserReguleringsventil på toppen av riserRiser og flere rørstrekk i PVC (gjennomsiktig)9 tetthetsmåler, 6 trykktransmittereXoil, SF6.sluggtyper (tyngdedominert, hydrodynamisk, transient)
Sluggregulering – Eksperimenter på Tiller
Tetthet i toppen av riser
Ventilpådrag
Trykk i bunnen av riser
Sluggregulering - eksperimenter på Tiller
Tetthet i toppen av riser
Ventilpådrag
Trykk i bunnen av riser
Tiller 2002
Installasjon på Gullfaks C sommeren/høsten 2002Mål:
–redusere ankomsttrykket for å øke produksjonen–hindre følgetripper ved tripp av en av Tordislinjene
Metode:– basisregulatorer bruker ventil aktivt til sluggdemping
Nåverdi ca. 200 MNOK (Hydros estimat med 8 bar lavere ankomsttrykk)
Investering ca. 7 MNOK
Tordis Sluggregulering
Tordis A sluggregulering oversikt
***21-FT460A
Settpunkt
Settpunkt
Tordis Abrønnramme
manifold
Innløpsseparator20-VA06A
Tordis Asluggkontroll
Oljevarmer21-HA02
Boosterpumper20-PA01A/B
18-PI201M
Slugcontroller
20-DT01A
20-HV628
20-DT02A
20-PT603A
20-FIC628
20-PIC628
20-PI629 20-
PT821
20-PIC821
20-LIC834
20-LT828
20-FQ628
20-LIC828
Produsertvann
*20-FGS784
20-LT834
Gass
Olje
20-LV561
20-LV828
27-PT050A
Ventil?
**21-FT87XA?
Settpunkt
Settpunkt
Settpunkt
215 m stigerør
12 km flerfasetransport
Resirkulasjon
Ventil?
* Gjelder for måling gjennom 3" rør. Ved myevann vil man bruke måling 20FGS839 gjennom 8"rør.** Gjelder når boosterpumpe 20-PA01A brukes.Noen ganger brukes 20-PA01B til Tordis A. Etmål for oljerate ut av Tordis A blir da 21-FT460A +21-ZSH446 * 21-FT461A.*** Fiskalmåling. Kan ikke brukes som nåverdi tilregulering. Gjelder når måleløp 1 brukes.
Oppsummering
• Gode resultater oppnådd på Heidrun ved bruk av enkel PI-regulator som regulerer bunntrykket ved aktiv bruk av plattform strupeventil.
• Oppnår jevnere strømning ved lavere ankomsttrykk.
• Kan redusere mottakstrykk og dermed produsere mer fra hver brønn.
• Kortere slugger kan dempes ved å bruke en kaskaderegulator som regulerer volumraten gjennom ventilen i tillegg til bunntrykket.
• Flere prosjekter på gang: Tordis, Kristin.
• Samarbeid med Norsk Hydro om årets eksperimenter på Tiller.
• Ser for oss at dette blir en del av standard instrumentering på nye utbygginger. Krever minimalt med ekstra utstyr - evt bytte ventil, tilgang på trykkmåling fra bunnen og evt en tetthetsmåling på plattformen.
• Regulering legges inn i plattformens kontrollsystemløsning.