storetveit 4-17 fellesfellesmenighetsblad.no/arkiv/storetveit_4-17.pdfstoretveit 4-17_felles.qxp...

04

Jostein inntarorgelkrakken

side 2-3

Storetveit blir sete i Bergensdalen prosti

side 4

FOTO

: TH

OM

AS

AD

RIA

AN

MO

REL

storetveit 4-17_felles.qxp 05.09.17 16:12 Side 1

REFLEKSJON: Bjarte Holme

Selv om Norge er kåret til det lykkeligste landet i verden å bo i,er der forhold som kan forbedres. Vilever så visst ikke i en fullkommenverden. Men hva tenker vi på medbedre forhold – tenker vi da bare påøkonomiske og materielle forhold?

Hvem av dere kan vel med all sin be-kymring legge en eneste alen til sinlivslengde?»

Slik spør Jesus i sin berømte preken,bergprekenen. Hvis noe kan kjøpesfor penger, er det høyst trolig verdi-løst. Dette ordet fikk jeg som enkommentar til dette bibelordet. Ja,hva er det som har umistelig verdi?Hva er det som har fokus i våre liv?Hva er det som kommer først?

I Bergprekenen tydeliggjør JesusGuds vilje – en grensesprengendekjærlighet – en kjærlighet som skalmotivere alt som sies, gjøres og skjer. Å etterleve denne kjærligheten kreverlangt med enn en dose med Møllerstran hver dag.

Men så lever vi i en verden hvor dennekjærligheten ikke er enerådende – sålangt derifra. Vi preges av en verdender mennesker bruker religion, brukerGudstro, til å oppnå makt, kontroll,posisjon, status med å undertrykke,mishandle, torturere, henrette. Skrem-mende bilder velter innover oss somtydelig vitner om det. Det skjer i allereligioners navn og kan fylle noen ogenhver av oss med bekymringer ogtvil.

Når Gudstroen blir brukt til å tjene ogdyrke seg selv, da synliggjøres det at

det ikke er mulig å tjene to herrer. Detgår ikke an å bruke Gud til å tjene segselv. Det har gjennom historien blittsynliggjort gang på gang. For det re-sulterer i en grumsete og fryktinngyt-ende verden – en verden som menn-eskeheten har vært preget av i årtus-ener.

Hva kommer først av alt i våre liv –karriere, posisjon, makt, ære, eien-dom, penger – det som kan samles iuttrykket å gjøre det godt? Eller er det å bruke evner og krefter til bestefor alle - bringe glede og trygghet -vise omsorg og kjærlighet – det somkan samles i uttrykket å gjøre godtfremfor å gjøre det godt?

«La oss vandre i lyset» er en sangsom synges i kirken. Å vandre i lysethøres flott ut, men samtidig kan detvære svært utfordrende. For lyset avslører det skjulte – det som vi kanvære redde for blir avslørt, fordi detrøper hvordan vi egentlig er og hardet. Samtidig er det det skjulte somhindrer et åpent og trygt samfunn –hindrer bedre forhold for alle.

Lyset som sangen handler om, er ikkehvilket som helst lys, men Guds kjær-lighets lys. Frykten for å leve i lysetkan gå på det at vi frykter å bli avvistog satt utenfor. Det blir gjerne situa-sjonen der et menneske blir avslørt av et annet menneske. For ofte er detnådeløst. Men helt annerledes er dethos Gud. Jesus viste at Gud elskermed en kjærlighet som utholder alt,tror alt, håper alt, toler alt – medkjærligheten som aldri faller bort – en kjærlighet som gjør at vi hos Gudblir møtt med tilgivelse og nåde.

Når Jesus utfordrer: Søk først Guds

rike og hans rettferdighet handlerdet nettopp om å søke kjærlighetenskilde, Gud. Gud som er kjærlighetenskilde – kjærligheten som gjør fri oglangt overgår menneskets syn på rett-ferdighet. Kjærligheten som gjør ossfri til å tåle å vandre i lyset. Kjærlig-heten som gjør oss fri til å leve åpent,sant, ekte og sårbart. Kjærlighetensom gjør oss fri til å bruke våre evnerog krefter - det vi eier, er og har - på å gjøre godt fremfor å gjøre det godt -ja, på å leve Gud til ære og menn-esket til gavn. Det blir aldri verdiløst.Det kan hjelpe oss å gripe mer av på-standen: Hvis noe kan kjøpes forpenger, er det mest sannsynligverdiløst.

Hva kommer først av alt?Vi er utfordret til å svare: Å søkeGuds rike og hans rettferdighet –eller sagt på en annen måte: å søkeGuds kjærlighet – kjærligheten somaldri faller bort. Denne kjærlighet har gitt verden to konkrete seierstegn– et nakent kors og en åpen grav –Jesu kors og Jesu grav.

Denne kjærligheten gir grunn til åslippe bekymringene og til å kunnegripe dagen. Denne kjærligheten kan det aldri bli nok av i et samfunn– denne kjærligheten er det som kanskape stadig bedre forhold i et sam-funn.

Velkommen

i kirken til

å stadig bli

minnet om

dette. Det

trenger

vi. ●

Først av altDet har vært stortingsvalg.Vi har vært gjennom en tidmed mange løfter om bed-rede forhold i landet vårt.

2 • 4/17

Hverdag og HelgUtgis av menighetsrådet i samarbeidmed BKF og fem andre menigheter iFana prosti. Bladet er et informasjonsor-gan som sendes alle hjem og regnesikke som uadressert reklame.

Levering av stoff:Leveres menighetskontoret eller sendes [email protected]

Lokalredaksjon: Redaktør: Bjarte Holme. Kasserer: Ove Meyer. Kontaktinfo: Side 17

Annonser side 5 -16: Frode Høyte - [email protected]

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor 922 94 877 - [email protected] Kun henvendelser ang. «fellesstoff» side5-12. All annen kontakt: Se lokalredaksjon

Grafisk produksjon: Dragefjellet Media AS 55 23 25 47 - [email protected]

Trykk: Molvik Grafisk

Deadline neste nummer: Kontakt lokal-redaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 21. november

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 69

9


4/17 • 3

TEKST: Mette MæhleFOTO: Thomas Adriaan Morel

-J eg husker ennå det gamle trø-orgelet i huset til bestemoren min.Det var nok med på å vekke interessenog fasinasjonen min for orgel, smilerhan.

Noen annen forklaring på den tidligeorgelinteressen har han ikke. Det varingen i familien på Baldersheim, der hanvokste opp, som hadde musikkbak-grunn. Men fra han var liten fikk hanfølge faren til gudstjeneste i Sundvorkirke. Dette ble veien til musikken forden unge organistspiren.

– Selv om jeg ikke skjønte så mye, tokjeg nok inn rommet og orgelmusikkenpå en måte som lagret seg i underbe-visstheten. Notene lærte jeg senere. Vihadde ikke piano hjemme, så jeg gikkrett på orgellære.

Første gang han fikk prøve seg som organist, var i Eide kirke i Hålandsdalender den lokale organisten lot ham spille.

– Far var med, og jeg husker ennå atdet var et stort øyeblikk, forteller han.

Fra han var 14 år gammel fikk hanundervisning i orgelspill hos SigmundSkage, organisten i Fana kirke. Siden

gikk turen til Oslo, Frankfurt og Parisder han studerte i tre år. Siste del av ut-danningen fant sted på Bergen musikk-onservatorium (nå Griegakademiet) førhan startet sin yrkeskarriere. Gjennomårene har han vært organist i en rekkemenigheter og holdt orgelkonserter ibåde inn- og utland. De siste årene om-fatter 15 år som organist og kantor iFana menighet og fem år i Sandvikenmenighet. I september begynner han iStoretveit menighet, og gleder seg til åbli kjent med nye medarbeidere.

Glad i norsk salmetradisjonDet er i den franske orgelmusikken (fra 1850 til moderne tid) han har sittkjernerepertoar. Og Bach har alltid fulgtham. Men også den norske salmetradi-sjonen har en stor plass i Josteinshjerte.

– Vi er heldige i Norge som har et såvidt salmetilfang med stor musikalskespennvidde. Det gjøre det mulig å nå uttil flere mennesker og til å bruke mus-ikken i mange anledninger.

Noen programerklæringer for den nyejobben vil han ikke komme med.

– Jeg er glad for at jeg har fått rom tilå forme stillingen. Jeg trenger å bli kjent

med de nye medarbeiderne mine for åse hvordan jeg kan bruke mine erfar-inger og beste sider. Inntrykket mitt avStoretveit menighet er at det er en åpenmenighet med et godt tilbud der detskjer mye. Dessuten er det et flott kirke-rom med et stort flott orgel, sier han en-tusiastisk.

Vil trekke folk til kirkenHan synes det er viktig at kirken blirmer synlig – med alle sine tilbud. Ogsom kantor ser han en viktig rolle i åtrekke flere folk til kirken.

– Det er flere måter musikken kan bidra på. Jeg vil at den skal gjøre degrikere, sette i gang følelser og tanker og gi deg kontakt med noe som er større enn deg selv – noe som går utenpå hverdagen.

– Musikken kan bidra til at du opp-lever noe stort og hellig, fastslår han.

– Kirkerommet har sin egenart, ogmin rolle er jo mye knyttet til dette. Men vi må ikke glemme at Storetveitogså har mange andre arenaer der det er fint å treffe mennesker. Det er viktig å ha rom for den gode samtalen – og tilå lytte og gi oppmerksomhet til menn-eskene rundt seg, legger han til. ●

Kantor Jostein

At han skulle bli organist

har han visst siden han var

bitte liten og gikk til guds-

tjeneste med sin far. I høst

begynner Jostein Aarvik i

stillingen som kantor i

Storetveit kirke.


4 • 4/17

Nattlandsveien 895094 Bergen

474 59 926

Fantoftneset 1, 5072 BergenP.B 35 Fantoft, 5899 Bergen

telefon: 55 31 18 00telefaks: 55 31 18 01 mobil: 951 20 640

Vipps!

Ikke alle er like drevnevippsere, og det går likefint å gi på gamlemåten somvia mobil.

Ønsker du å gi penger viaVipps, må du laste ned ap-pen på mobilen din.Deretter er det bare å sende

ønsket beløp til Vipps-nummer 77505, eller søkeStoretveit menighet. Skrivgjerne «offer» i emnefeltet.

Takk for at du bidrar –

enten det er på ene eller

andre måten!

Stadig færre har kontanter

på seg, men de fleste har

mobil. Nå kan du gi kollekt

via mobiltjenesten Vipps.

TEKST: Bjarte Holme

Nå realiseres vedtaket, nærmere bestemt fra 1. oktober. Menighet-ene som tilhører det nydannede Berg-ensdalen prosti er Sælen, Fyllings-dalen, Bønes, Storetveit, Slettebakken,Landås, Årstad, Fridalen og Løvstakk-siden.

Ny prostEn følge av dette er at en ny proste-stilling måtte opprettes og lyses ut. 15. juni ble den nye prosten, Anne Mathilde Garmann Klare, utnevnt, oghun har tatt imot stillingen.

Hun kommer hit fra stillingen somsokneprest i Drøbak og Frogn og viønsker henne til lykke med stillingenog velkommen til Bergensdalen prosti.

Nærmere presentasjon av den nyeprosten kommer i et senere nummer

av Hverdag og Helg, men her kan vinevne at hun er fra Bergen – nærmerebestemt Landås.

Nytt prosteseteMed vedtaket om nytt prosti måtte detogså avklares hvor prosten skulle hasitt kontor. Da det i løpet av sist vårdessverre ble klart at Storetveit menig-hetsbarnehage ville bli nedlagt, med-førte det ledige lokaler. Det åpnet formuligheten av at nytt prostekontorkunne legges til Storetveit. Og slik bledet. Dermed blir Storetveit ogsåprostesetet i det nye prostiet.

Ombygging måtte tilAt prostesetet legges til Storetveit, harmedført en ombygging i menighets-huset. Møterommet i andre etasje blirgjort om til prostekontor og møterom.Akasia står for ombyggingen, som også

gir oss nytt kjøkken i andre etasje. Lokalene til barnehagen blir gjort omtil møtelokale, som også kan leies ut tilulike sammenkomster. Med andre orddet blir nye lokaler og nye tider påmenighetshuset.

Vi vil ønske Anne Mathilde GarmannKlare hjertelig velkommen til kontor-fellesskapet og arbeidsfellesskapet hososs, og til å lede prestetjenesten i Berg-ensdalens prosti.●

Den offisielle innsettelsen av vår nyeprost skjer ved biskop Halvor Nord-haug under gudstjenesten 29. oktoberkl. 19. Dette blir en felles gudstjenestefor hele Bergensdalen prosti.

Storetveit blir sete i Bergens-dalen prostiBjørgvin bispedømmeråd vedtok for en tid til-bake at menigheter i Bergen domprosti og Fanaprosti skal skilles ut og bli et nytt prosti: Berg-ensdalen prosti.

Anne Mathilde Garmann Klare blir denførste prosten i nye Bergensdalen prosti.FOTO: MARIANN LEINES DAHLE


4/17 • 5

TEKST: Magne Fonn HafskorFOTO: Arne Håberg

B akgrunnen for denne reisen er at Skjold menighet har en tilknytningtil Anafora retreatsenter, som ble startetav biskop Thomas for nesten tjue årsiden. Biskop Thomas har tidligere be-søkt Skjold kirke, og kommer tilbake27. oktober (se egen sak).

Via personlige kontakter ble Sunn-fjord Folkehøgskule utfordret til å leggetil rette for en slik tur. De har arrangertstudiereiser til Egypt nesten årlig sidentidlig på 1990-tallet. Riktig nok tokdette slutt etter revolusjonene for noenår siden. Planen er å starte disse tureneopp igjen i 2018. Etter oppfordring fraSkjold menighet vil skolen tilby enreise 7.-15. april 2018, med inspektør

Arne Håberg som reiseleder. Det blirogså mulighet for andre utenfra menig-heten å melde seg på. Turen vil ha 20plasser.

Anses som trygt reisemål– Egypt har en stund ligget i media-lysets skygge, selv om landet har værtgjennom store forandringer i løpet avde siste seks årene, forteller Håberg.

Kirken der allefarger møtes

FARGER PÅ KIRKE-GULVET: De fargerike

teppene i Anafora-kirkensymboliserer at alle verd-

enshjørner og fargerkommer sammen i det

hvite korset i midten.

Skjold menighet ønsker få i stand en reise til Kairo for å styrke både menighetens og

andre interessertes tilknytning til misjonsprosjektet Anafora, og for å øke kunnskapen

om «koptisk» (egyptisk) kristen kultur og levesett.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 5

6 • 4/17

Revolusjonene i 2011 og 2013 førte tilenorm nedgang i turismen, som er enbærebjelke i egyptisk økonomi. På top-pen av det hele fikk de i 2015 en fatal flystyrt over Sinai som rammet russisketurister.

– Det har også vært noen triste hend-elser som har rammet kirker og kristneforsamlinger i nyere tid, sammen medpolitistasjoner, regjeringskontorer og offentlige steder.

Turismen er nå på vei oppover igjen, og landet har fått nye overføringer og tillit fra Det internasjonale pengefondet.

– Den norske regjeringens offisiellereiseråd har stått uendret i lengre tid,der våre reisemål anses som trygge, detvil si at det ikke frarådes å reise, opp-lyser Håberg, og legger til at SunnfjordFolkehøgskule alltid følger de offisiellereiserådene.

Åpent for alleNår biskop Thomas kommer på besøk tilSkjold kirke i oktober, vil han naturligvisfortelle mer om Anafora og Egypt. Det vil da bli lagt frem et ferdig prospekt påturen, og bli mulig å melde seg på. Prisenvil da også være klar. I skrivende stund erikke all planlegging i boks, men forbered-elsene er godt i gang, og Håberg kan opp-lyse at de har fått bekreftelse på at de ervelkommen til et opphold på Anaforasom en del av reisen.

– Dette retreatsenteret er åpent for alle,uansett tro eller andre ståsted, forteller

han. Turen vil slik aktualisere hvor-dan kristne (10 prosent) og muslimer (90 prosent) innretter seg som beboereav samme land, der de kristne ikke harsamme rettigheter som muslimene.

– Vi vil få høre både om konflikterog om den gode sameksistensen, såkan vi jo velge om vi vil framhevesplittelse eller de forenende kreftene.Vår skole lar seg inspirere av bro-byggeren Jesus.

Anafora er preget av ro og kon-templasjon. De driver selvforsyn-ende økologisk jordbruk, de produ-

TEKST: Magne Fonn HafskorFOTO: Stefanusalliansen

Skjold menighet har i mange år værten trofast støttespiller til BiskopThomas sitt arbeid i Egypt. Han er enuredd talsmann for sosial rettferdighetog religiøs frihet, og driver blant annet etstort retreat senter, Anafora Farm.

På samme område har han startetAnastasia, som er et kurssenter der ubemidlet koptisk ungdom fra ØvreEgypt får yrkesrettet trening og grunn-leggende hjelp til å klare seg i samfunnet.

Her holdes det egne kurs og samlingerfor unge, koptiske kvinner - og seminarerom menneskerettigheter, demokrati ogsivilsamfunn.

Fikk StefanusprisenBiskop Thomas mottok Stefanusprisen i 2005. Han besøker nå en rekke norskekirker i forbindelse med at salmedikterenEyvind Skeie, i samarbeid med Stefanus -alliansen, har skrevet en bok om ham.Denne er er klar for utgivelse. Bokenstittel er «I kjærlighetens sirkel», som ogsåblir overskriften på møtet i Skjold kirke.

På formiddagen samme dag blir det eteget program i Johanneskirken. Bjørgvinbispedømme og Stefanusalliansen invit-erer da til egne forelesninger ved biskopThomas og Eyvind Skeie, der hensiktener å se nærmere på hvordan et kirkesam-funn utenfor våre evangeliske fellesskapkan lære oss å verdsette vår egen arv oghjelpe oss til å møte nye utfordringer nården kristne enhetskultur trues. ●

Mer informasjon: bishopthomas.wordpress.com og stefanus.no

Biskop Thomas besøker Skjold Kryss av i kalenderen for 27. oktober kl. 19.00. Da kommer den koptisk-ortodokse

biskop Thomas, med sete i bispedømmet El-Qussia i Øvre Egypt, til Skjold kirke.

REISEGLAD TURLEDER: – Vi vil få hørebåde om konflikter og om den godesameksistensen, sier Arne Håberg, herpå besøk i Quito i Ecuador. (Foto: Privat)

MIDTØSTENS STØRSTE KIRKE: Grottekatedralen i Mokattam sies å ha 20.000 sitteplasser.


4/17 • 7

serer en del varer for salg, de harflere kirker og sakrale rom, bibliotek,svømmebasseng og mye mer. Gjest-ene er med på daglige gjøremål hvisde vil, og alle måltidene er felles.

Kirke med plass til 20.000Mange kjenner Mamma Maggie(«Egypts Moder Theresa») etter å ha møtt henne i Skjold kirke eller via Eyvind Skeies bok om henne.Boken har gjort oss kjent med byensfattigste kristne befolkning; «søppel-folket» i Mokattam. De aller fleste

som befolker denne bydelen kom fraøvre Egypt i forrige århundre, og haren kristen identitet.

– Vi vil også besøke denne bydelen,hvor den imponerende Grottekate-dralen med plass til 20.000 menn-esker er lokalisert.

På en slik reise er det ellers naturlig å besøke det gamle koptiske Kairo,med den hengende kirken og kryptender Jesu familie etter tradisjonenbodde under eksilet i Egypt.

Håberg ser også for seg et besøk iden kjente ikonmaleren MagdyWilliams verksted.

– Det går heller ikke an å reise tilEgypt uten å se pyramidene og andreikoniske attraksjoner, avslutter ArneHåberg.

– Her vil bare tiden være en be-grensning for hvor mye vi kan få med oss. ●

KOMMER TIL SKJOLD: Biskop Thomas er en uredd talsmann for sosial rett-ferdighet og religiøs frihet.

SYMBOL: Skulptur av det kristne fiskesymbolet ved Grottekatedralen.

KUNSTNER I ARBEID: IkonmalerenMagdy William viderefører de gamleog kompromissløse teknikkene.

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Menighetsbladene søker

AnnonseselgerDette bladet er et samarbeidsprosjektmellom seks menigheter i Fanaprosti: Birkeland, Bønes, Skjold,Slettebakken, Storetveit og Søreide.

Bladet er todelt. Åtte sider er lokal-stoff for hver enkelt menighet, deresterende sidene utgjør fellesdelen,og er like for alle. Bladene kommer utfem ganger årlig. Totalopplaget forhvert nummer er vel 30 000 eks.

Det er store utgifter forbundet med ågi ut bladene, og annonseinntekter erviktig for å sikre driften.

Vi søker derfor en dyktig annonse-selger som vil arbeide med salg avannonser til fellesdelen. Honorar erprovisjonsbasert

Kontakt Tove Elin Nygaard, [email protected] dette er noe for deg!


8 • 4/17

TEKST OG FOTO: Thrude Deisz

B are båtturen opp til Florø er ren terapi. Hjertet eser av stolthet over alt det vakre vi ser; trivelige små-samfunn langs kysten og på øyene ut-enfor, der fiskere og småbrukere, medseig utholdenhet og stoisk ro har takletelementene i hundrer av år.

Vel fremme på Kinn går vi den smaleveien langs sjøen fra fergeleiet og inn tilmiddelalderkirken. Det er som om vi erpå vandring inn i en annen verden. Enenslig bil tar seg langsomt frem på densmale veien. Vi skjønner nødvendig-heten, men later som om vi ikke ser den.

Hele bygden stiller oppEtter 20 minutters gange åpner land-skapet seg. Kinnaklova, de to fjelltopp-ene skilt av en dyp kløft, ruver mot oss.Den djerve fjellformasjon er skapt av naturen selv, og har vært landemerkefor sjøfarende i årtusener. Jeg lover meg selv at neste gang vil jeg opp der,315 meter over havet, og få den store utsikten over øyriket.

Det virker som om hele bygdesam-funnet på en eller flere måter er enga-sjert i denne årvisse begivenheten, som

også stimulerer tilhørighet og fellesskap.Flere av hovedaktørene kommer fraSogn og Fjordane Teater, andre er «importert» for anledningen, men defleste hører til lokalbefolkningen.

«Songen ved det store djup», som erden poetiske undertittelen på spelet,handler om da reformasjonen kom tilKinn en dag i 1537. Vi lever med i bygde-folkets opprør når danskekongens futgjør sitt inntog og vil ta fra dem alt dehar trodd på og støttet seg til. Pavekirk-ens tid er forbi. Kongen skal nå eie altkirkegodset, og en ny luthersk prest inn-settes. Bygdefolket slår spontant ringom presten sin. Han står steilt mot over-makten, og nekter å utføre den symbol-ske handlingen det er å gi fra seg kirke-nøkkelen.

Her er også et snev av besk humor;«prestefrillen» Margrete er ramm i replikkene, og den eneste som hilser reformasjonen velkommen - fordi huntror at hennes katolikkprestemann davil gifte seg med henne.

Legenden om St. SunnivaSom et spill i spillet kommer bygdefolk-ets «kirkespill», der vi blir tatt tilbake til900-tallet, da den kristne prinsesse

Sunniva fra Irland flykter fra viking-kongen Ramn, som vil ha henne tildronning. Sammen med følget leggerhun ut på havet i båter uten seil, ror eller årer, og lar vind og havstrømmerråde. Båtene driver i land på Selja. Senere blir hun St. Sunniva, helgen forVestlandet. Søsteren Borni driver i landpå Kinn, og skal etter legenden værehun som fikk bygget Kinnakyrkja.

Spelet blir slik en litt innfløkt sam-mensetning av legende og forfatterensspinn om denne, men stram regi, en-tusiastiske deltakere, musikken - og ikke minst naturen omkring - gjør dethele levende. Scenene der horder av vik-inger stormer opp fra sjøen, med bygde-folket som en diger murrende masse ibakgrunnen, og munkenes veldige kor -samt futen og hans følge av truende sol-dater; det er virkelig et imponerendeskue. ●

«Kinnaspelet - Songen ved det storedjup» er skrevet av Rolf Losnegård, ogfremføres årlig utendørs på Kinn i etsamarbeid mellom Sogn og Fjordaneteater, musikere og over 160 lokaleaktører. Mer informasjon:www.kinnaspelet.no

Et heldags eventyr ytterst i havgapet

HELE LOKAL-SAMFUNNET:

Det virker som omhele bygde-

samfunnet på eneller flere måter

er engasjert iKinnaspelet.

«Turen til Kinn og teateret ved havet er ei oppleving du sjeldan finn make til» står det i

programheftet til Kinnaspelet. Dette er et utsagn som jeg gladelig slutter meg til, etter

å ha overvært årets forestilling på den lille øyen Kinn lengst vest i havet.


4/17 • 9

Ønsker mer samarbeidmellom menighetene

TEKST OG FOTO: Dag Eugen Vaula

P rostens kontor i Fana menighetshus er lyst, trivelig og fullstendigryddig. Den nye prosten er kommet igod tid før intervjuet, og viser segstraks som omsorgsperson ved å by på kaffe som hun selv henter fra kjøkk-enet. Hun er lett og interessant å snak-ke med, slik at man nesten glemmer de spørsmålene man har forberedt. De viktigste fakta kommer likevel etter-hvert klart fram.

Hun var 25 år gammel da hun 2. jule-dag 1997 ble ordinert i Birkeland kirke.Deretter var hun prostiprest i Sunnfjordi 2½ år. Som prostiprest deltar man imange virksomheter i mange menig-heter, noe som gir anledning til å samleerfaring og til å vurdere hva man vilsatse på videre.

Biskopens representantDa hun ble innsatt som prost i Fana,hadde hun virket 16 år som prest iFridalen menighet, først som kapellanog senere som sogneprest. Med etter-hvert fem barn i familien var dette entravel, men trivelig periode, der hun ble godt kjent med ansatte og frivillige i menigheten. Hun fant også tid til envidereutdanning i veiledning vedHaraldsplass, noe som klart er nyttig for en nybakt prost.

– Hva er egentlig en prost og hva

gjør hun?

– Prostene er biskopens representanteller forlengede arm mot prestene ihvert sitt prosti, men skal også sam-

arbeide med de andre ansatte, som diakoner, kateketer og organister.

Biskopen er arbeidsgiver for alleprestene i bispedømmet, mens de andreansatte i menighetene har fellesrådeteller menighetsrådet som arbeidsgiver.Prostens viktigste oppgave er å støtteprestene i deres arbeid ved veiledning,oppfølgning og forhåpentligvis inspira-sjon. Rent praktisk må prostene ogsåarbeide en del med administrasjon i for-bindelse med ansettelser, vikariater ogannet.

Imponert over ungdomsarbeidet– Hva har du gjort hittil og hva

ønsker du å gjøre videre?

– Jeg prøver først å bli kjent medmenighetene i prostiet, og har vært påen besøksrunde. Selv om menigheteneer forskjellige og har ulike utfordringer,tror jeg det er viktig å ha felles møte-punkter og tradisjoner i prostiet, bådefor prestene, de andre yrkesgruppene og for alle kirkemedlemmene.

Som et lite eksempel nevner hunolsoktradisjonen som den forrigeprosten, Per Barsnes, etablerte.

– Hvordan dette kan beholdes og videreutvikles vil avhenge av den om-struktureringen som er på full gang.

Prostiet vil trolig først miste fem menigheter idet Bønes, Fyllingsdalen,Slettebakken, Storetveit og Sælen gårinn i det nye Bergensdalens prosti, ogderetter vil prostiet få en ny menighetnår Os og Fusa blir slått sammen.

– Når så mye er nytt og under

forandring, er det kanskje ikke så

lett å legge langsiktige planer, men

ser du likevel noe som det kan

være fruktbart å satse på

framover?

– Jeg er imponert og glad for ung-domsarbeidet i menighetene, og hertror jeg at et samarbeid om større fellesarrangementer kan være nyttig, menerhun.

– Det er viktig for de unge å ha fellesopplevelser, å føle at de er med i enstørre sammenheng og inspirere hver-andre. I Fana er det tradisjon for å invi-tere tensing-korene i prostiet til gospel-night. I oktober skal jeg være med pågospelnight, og da inviterer vi ung-dommer fra hele prostiet. ●

FELLES ARRANGEMENTER I PROSTIET: – Jeg er imponert og glad forungdomsarbeidet i menighetene, og her tror jeg at et samarbeid om større

felles arrangementer kan være nyttig, sier Kristin Sævik Litlere.– Selv om menighetene er

forskjellige og har ulike

utfordringer, tror jeg det

er viktig å ha felles møte-

punkter og tradisjoner i

prostiet, sier Kristin

Sævik Litlere. 5. februar

ble hun tilsatt som ny

prost i Fana prosti.


TEKST OG FOTO: Magne Fonn Hafskor

og Eli-Johanne Rønnekleiv

Den kjære kantoren i Slettebakkenmenighet, Olav Martin Øgaard, om-kom i en tragisk ulykke i 2015. Han haddeda nylig gått av med pensjon etter å havært organist og korleder i Slettebakkenmenighet gjennom mer enn femti år.

Engasjementet strakk seg imidlertidlangt lenger enn dette. Han haddegjennom årene flere styreverv i musikk-livet, han underviste både ved lærerhøg-skolen og ved musikkonservatoriet, oggjennom en periode på tretti år dirigertehan Bergen Kristelege Landsungdoms-lags kor.

Hundre korsangereHan var også leder for Bjørgvin kirke-sangforbund i mange år, og ble utnevnttil æresmedlem i 2014. Nå vil forbundethedre ham med en egen konsert, ledet avdirigent Harald Jacob Holtet. Et prosjekt-kor satt sammen av rundt 100 korister fraen rekke kirkekor vil, sammen med Fanakammerorkester, fremføre Vivaldiskjente korverk «Gloria» (RV 589).

– Olav Øgaard var en veldig god kol-lega, en som på en særlig måte så de an-dre kantor-kollegene og var der og opp-muntret og heiet de frem, sier korpro-sjektets dirigent, Harald Holtet.

– Som tillitsvalgt blant kantorene her iBergen var han en som lyttet, og som manikke kvidde seg for å dele åpent og ærligmed om ting som lå en på hjertet. Sommenighetsmusiker var han et forbilde foross alle; det finnes vel knapt noen som såtrofast har lagt ned et helt livsverk på enog samme arbeidsplass slik han gjorde.Han var en sann menighetsbygger somsatte spor etter seg. Det var et stort tap forveldig mange å miste ham.

Minnepris til ung kirkemusikerOlav Øgaard mottok Kongens fortjeneste-medalje i sølv og Årstad bydels kulturprisfor sin innsats. Etter Olavs bråe bortganghar familien hans opprettet et minnefond(se faktaboks), med en egen minnepris på 15.000 kroner. Denne utdeles forførste gang etter konserten i Slettebakken1. oktober. Mottakeren vil være «en ungorganist/utøver som vil videreutvikle seginnen orgelspill og kirkesang».

– Det er med stor takk at vi kan fort-sette å ære hans minne gjennom hansminnefond, sier Holtet.

10 • 4/17

-

-

-

-

-

-

-

Et byrå for hele Bergen og omegn Døgntelefon 55 13 40 04

Vi har lang erfaring og rimeligere priser.

www.ff-begravelsesbyraa.no

HEDRES MED KORSANG: OlavØgaard hadde nylig gått av med pen-sjon som organist og korleder i Slette-bakken da han omkom i en tragiskulykke. ARKIVFOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Søndag 1. oktober skal et stort

prosjektkor synge Vivaldis

kjente korverk «Gloria». Dette

blir også første gang Olav

Øgaards minnepris deles ut.


4/17 • 11

Gloria til heder og ære

Styreleder i minnefondet er Olav Øgaardskone, Hildegunn Melvær Øgaard, Hun for-teller at kirkemusikk og kirkemusikere all-tid stod Olavs hjerte nær.

– Han var en romslig mann som alltidhadde tid til unge mennesker som viste in-teresse for orgelet. Vi håper derfor atfondet kan stimulere unge organistspirer.

– Hva tenker du om «Gloria»-pro-

sjektet? Er det i Olavs ånd?

– Ja! Alle kirkekor er ikke like store, ogslike prosjekter gjør det mulig å fremførestørre verk enn hvert kor kan klare på egen-hånd.

Fellesskapet i kirkesangenBåde Olav og familien hans har alltid værtsterkt engasjert i Bjørgvin kirkesangfor-bund, der de har fått oppleve fellesskapet ikirkesangen.

– Det handler dypest sett om kristen-domsforståelsen vår; det at alle kan deltamed den troen som de har. Din stemme ermed som en del av helheten.

– Korsangen er kanskje det beste mid-delet til å kunne dele med andre felles opp-levelser, og til å forenes i å skape noe vakk-ert sammen, og å dele felles sinnsstem-ninger, gleder og sorger, legger Holtet til,og forklarer at fellesnevneren for all kirke-sang er denne sangens mål og hensikt; åopphøye den levende Gud, og gjennomsangen og musikken takke ham for frelsen,som er gitt oss i hans sønn, Jesus Kristus.

Innenfor den kirkelige vokalmusikkenstår Johann Sebastian Bach på en suveren

førsteplass. I hans gudstjenestemusikk erdet et uuttømmelig mangfold av uttrykk ogkvaliteter som overgår alt annet som erskrevet både før og etter ham. Når detgjelder Vivaldis «Gloria», mener Holtet atdette definitivt er et av de store kirkemusik-alske verkene fra epoken.

Uante rikdommer og dybdeTeksten til «Gloria» er hentet fra den latin-ske messen, og er en eneste stor lovprisningav Den treenige Gud. Åpningsordene erhentet fra englenes lovsang, slik gjeterneopplevde å høre den på Betlehemsmarkeneda Jesus ble født.

– Messeteksten blir etter hvert mer ogmer konsentrert om vår frelse og Jesu sted-fortredende død. Teksten avsluttes så meden trinitarisk lovprisning, forklarer Holtet.

– Den største utfordringen for oss somskal fremføre musikken 300 år etter at denble skrevet, er å forstå det barokke tone-språket. Musikken er full av ulike retoriskevirkemidler som var helt opplagte formennesker på 1700-tallet å forstå. Vi måimidlertid oppdage denne musikken pånytt. Klarer vi det, vil vi straks oppdage atdet er uante rikdommer og dybder i dennemusikken som er utrolige interessante.Dette gjelder nær sagt all musikk som erskrevet i barokken. ●

Slettebakken kirke, søndag 1. oktober kl. 17.Prosjektkoret sammen med Fana kammer-orkester fremfører også «Gloria» i Åsanekirke dagen før, lørdag 30. sept. kl. 17.

Bjørgvin Kirkesangforbund:

• Paraplyorganisasjon for 25 kirkekormed totalt vel 600 sangere, ledet avkantor i Gro Anthun. Personlig med-lemskap er også mulig.

• Forbundet støtter lokale kirkekor ogorganiserer fellesprosjekter.

• Samarbeider med andre kororgan-isasjoner gjennom Koralliansen.

• Lokallag av Norges kirkesangfor-bund.

• Mer info: kirkesang.no/bjorgvin

Olav Øgaards minnepris:

• Gjennom over 50 år som kantor iSlettebakken inspirerte Øgaardmange, både innenfor kor- og kirke-musikalsk arbeid, i organisasjonsar-beid og som medmenneske.

• Olav Øgaards minnefond for ungekirkemusikere ble formelt opprettet6. desember 2016 for slik å hedrehans gode virke og minne.

• Fondet skal stimulere til interesseog forståelse for og utøvelse avkirkemusikk i Norge, primært ved å dele ut en årlig minnepris på kr.15 000 til en ung organist/utøversom vil videreutvikle seg innen orgelspill og kirkesang.

• Gaver til fondet kan settes inn påkonto 1503.58.57114. Mer info: lottstift.no/stiftelsesregisteret/vedtektssok > søk etter «Øgaard»

12 • 4/17

Det var nettopp de egen-

skaper som samtiden kriti-

serte ham for, som gjorde

Geble Pederssøn (1490-

1557) til slik en god bro-

bygger ved overgangen

til protestantismen.

TEKST: Lise McKinnon

Hele dette året skal stå i reformasjon-ens og den opprørske tyske munkenMartin Luthers tegn. En nordmann somfikk stor betydning for vår egen overgangtil den nye lære (som ikke skjedde offisi-elt før i 1536) var Geble (eller Gjeble)Pederssøn, som må ha vært Luthers rakemotsetning når det gjaldt temperament,fredsæl som han var.

Pederssøn får æren for at overgangentil protestantismen gikk forholdsvissmertefritt på vår kant av landet, i mot-setning til i Nidaros, hvor den krigerskeerkebiskopen Olav Engelbrektsson tilslutt måtte rømme landet.

Hovedkilden til biografisk materialeom Pederssøn er fem brev, samt det hansnevø og pleiesønn Absalon PederssønBeyer skrev skrev om ham i sin dagbokog i en minnetale.

Viet til katolsk biskopGeble ble født omkring år 1490 på Helge-land, «aff Welbyrdige ærlige Forældre,hvis Fader var Raadmand vdj Bergen,hans Moder heed Margrethe ocsaa affAdel». Han gikk først på skole i Trond-heim, deretter i Bergen. Så dro han tilNederland, hvor han studerte teologi,matematikk, naturfag og musikk, før han vendte tilbake til Bergen som ma-gister i filosofi i 1517. I Nederland må Geble ha blitt kjent med humanismen;blant annet studerte han i Leuven, hvorErasmus Rotterdamus muligens opp-holdt seg samtidig.

På vei til Leuven var han innom etkloster hvor abbeden ville overtale hamtil å bli munk. «Hvorpaa M. Gieblehannem tackede, oc sagde sig endnuingen Lyst at haffve der til, men hellerendnu meere sig udj Bogen at for-fremme». Dette med å forfremme seg iboken, kan sikkert stå som motto for Ge-

ble. Han arbeidet hele sitt videre liv forbåde andres og egen kunnskapsutvikling.

Etter hjemkomsten var Geble en korttid rektor ved latinskolen, så ble hankannik og sokneprest i Mariakirken. Dabiskop Olav Torkildssøn døde i mai 1535,ble han domkapitlets kandidat som nybiskop i Bergen. Han reiste til Danmarkfor å bli viet til biskop i den katolskekirke, og opplevde det forunderlige (ogsikkert forvirrende) å komme hjem somlutheransk superintendent med den nyekongen i Danmark, Kristian 3., som øv-erste myndighet.

Ikke nok med det: Han reiste fra landetNorge, og kom hjem til det som i mellom-tiden var blitt en dansk provins! Den nyekongen hadde allerede bestemt at Norgevar «så forringet» at det måtte være«under Danmarks krone til evig tid».

Reagerte på «kjetteriet»Geble ble det eneste geistlige «overhode»i Norge som gikk direkte over fra en ka-tolsk stilling til en luthersk. De andre bis-kopene ble avsatt, men måtte etter noenår gjeninnsettes (som superintendenter)fordi det ikke fantes kvalifiserte menn tilå overta.

Det første brevet vi har etter ham er tilerkebiskop Olav av Nidaros, datert 14.april 1531. Her skriver han om det somskjer på den politiske front i Danmark ogEuropa. I en bisetning nevner han alt«kjetteriet» som spirer frem, og at hanhåper at uroen og opprørene vil kommetil en «god fred og endrektighet».

Brev nummer to til erkebiskopen (i etfremdeles katolsk Norge) er datert 13. de-sember 1535, og gjelder bispevalget iBergen. Det hadde vært store problemer

Vår første lu t

GEBLES BERGEN: Hieronymus Scholeus’ kjente kobberstikk fra 1581, 24 år etter atGeble døde. Stikket viser blant annet de nå forsvunne Nikolaikirken og Martinskirken.


4/17 • 13

både i og utenfor kirken i de tolv åreneOlav hadde vært biskop. Kirkens mennble behandlet respektløst, og klostreneforfalt. Det Geble ønsket var orden ogtrygghet i stiftet, og han avslutter brevetmed at han og domkapitlet aldri vil «falleifra Eders Nådes råd».

Den gode stridGeble var den nærmeste til å bli utnevnttil ny biskop i Bergen, men i riksrådetsatt det sterke motstandere (blant annetVincens Lunge) som ville bruke utnevn-elsen som en brikke i sitt politiske spill.Om Geble skrev de at det var «jintet

mandelight hierthe ellerraadt j hannem». Hanmanglet altså mot, besluttsomhet oghandlekraft.

De nye super-intendentenefikk til hoved-oppgave å«prædike Gudsrene Ord forMenighederne». I det fjerde brevet vi har etter Geble,skrevet til en ung islandskvenn, Gissur Einarsson i 1538,er tonen blitt helt i Luthers ånd: «Arbeidi Herrens vingård og strid den godestrid! Så ut hans rene ord, for at det engang kan bære frukt i ditt land, med tål-modighet! Herren Jesus Kristus vil gikraft og styrke». Gissur ble få år senereden første lutherske superintendenten påIsland.

Alle de katolske prestene i Norge somønsket det fikk bli i sine stillinger. Dettekrevde mye rettledning; i tillegg komopplæring av en ny generasjon prester.Mange danske prester var uvillige til åreise hit; lønnen var lavere i Norge og detvar et farlig folk som «sloge Præster ogandre ihiel».

Fikk beholde inntektenePrestene var nå blitt embetsmenn løn-net av staten. Geble nøt derimot godt avdenne overgangsfasen; han fikk blantannet inntekter fra munkelivgodset og enfjerdedel av fisketienden «som gaaer afToldbode Paa Bergen». Til gjengjeld be-kostet han reparasjoner av Domkirken og et nytt orgel der. Han anla en fin hage,ansatte en flamsk gartner, og fikk innførtfrukttrær, blomster og urter. Han var in-teressert i botanikk, og tok sitt herbariummed på sine reiser.

Selv en vinranke skaffet han seg. Vin-druene ville ikke modnes i vår norskesommer, men han tok inn de umodnedruene og hang dem over bordet sitt, og,forteller Absalon: «lod fremmde Folcksee, at Windruer kunde ocsaa voxe iNorrig. Men strax hand døde, forvisnedeWintræet, ligesom det ville haffvesørget, for hans Død».

Mye penger brukte Geble også til å be-koste videre utdannelse i Danmark ogTyskland for begavete gutter fra latin-

skolen. Denne skolen varjo for en stor del beregnet på

blivende prester.

Ingen fanatikerGeble giftet seg aldri. Når noen spurteham om hvorfor, viste han til de ungesom hadde vært elever ved latinskolen ogsa: «Disse er mine børn». De møttes tilsamtaler, og når Geble oppdaget at engutt var spesielt musikalsk, bekostet Geble undervisning til det unge talentetvar «fuldkommelig udlærd paa Orgel-værck».

Etter et slagtilfelle i 1555 ba Geblekongen om å bli løst fra sitt embete, noekongen avslo, men han tillot ham å brukesoknepresten på Voss (som også varkannik i domkirken) til vikar i embetet. I 1557 skriver Absalon: «9 Martij dødeM. Geble».

Mange nyere tids historikere har mentat det var nettopp de egenskaper somsamtiden kritiserte ham for, som gjordeGeble til slik en god brobygger ved over-gangen til protestantismen. Han varingen fanatiker, ville ikke rive ned, menfinne gode og fredelige løsninger på pro-blemer når de oppsto. La oss håpe han fårall den ære han fortjener når Norge skalfeire sin egen reformasjonsfest i 2036! ●

Kilder: • Steinar Imsen: Da reformasjonen

kom til Norge (Cappelen, 2016)• Sigrun Høgetveit Berg:

Reformasjonen (Samlaget, 2017)• Absalon Pederssøn: Dagbok og

Oration om Mester Geble (Universitetsforlaget, 1963)

• Terje Ellingsen: Gjeble Pederssønskriver brev (artikkel trykket i Bjørgvin, 1986)

• Norges historie (Cappelen, 1980)

therske kirkeleder

«Geble Pederssøn varingen fanatiker, ville ikke

rive ned, men finne godeog fredelige løsninger på

problemer når de oppsto.»

SEGL OG SIGNATUR: Geble Pederssøns segl

og navnetrekk (øversttil venstre på side 12)er hentet fra et brevfra 1539, oppbevart

i Riksarkivet. Dethar ikke vært mulig

å finne portretterav Geble.


14 • 4/17

AdvokatfirmaetVegard Austgulen AS• Arv/gaver • Familierett• Samboeravtaler/testamenter• Ektepakter • Samlivsbrudd• Kontrakter • Kjøp/salg

15 prosent rabatt til nye klienterfra søndre bydel, der jeg voksteopp! Jeg kan også besøke klienterhjemme om ønskelig.

Kontoradresse: Sandviksbodene 1H-Slaktehuset, 5035 Bergen

Telefon: 55 70 63 64 - 924 59 483E-post: [email protected]

www.byadvokaten.net

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

TEKST: Edvin Bratli

V i har hørt disse og flere andre spørsmål de siste årene. Her skaljeg forsøke å gi noen enkle svar påhvordan det er i dag.

Hvem bestemmer?Tidligere var Staten øverste organ i Den norske kirke. Biskoper og prosterble utnevnt (= tilsatt) i Statsråd, derKongen og statsrådene satt. Kirke-departementet administrerte kirken. Nå er det Kirkemøtet som er vårt øverste organ. Kirkemøtet samles til et seks dagers møte hvert år. Kirke-møtet har 116 medlemmer, og er det

øverste demokratisk valgte organet iDen norske kirke.

Mellom de årlige møtene må noen ad-ministrere Den norske kirke. Dette erdet Kirkerådet som gjør. Kirkerådet for-bereder de sakene som skal behandlesav Kirkemøtet, iverksetter Kirkemøtetsbeslutninger og leder arbeidet mellomKirkemøtets samlinger. Dermed er detKirkerådet som nå foretar tilsettinger avbiskoper og proster.

Bispedømmerådene tilsetter prestene ihvert bispedømme. Det har også ansvarfor å fordele penger/lønn til prester, dia-koner, kateketer, til dem som arbeiderinnenfor trosopplæring og diverseannet. Slik har det væt i mange år.

De kirkelige fellesrådene, som detfinnes ett av i hver kommune, har hellerikke opplevd endringer ved skillet mel-lom Staten og kirken. De har ansvar fordrift av kirker, gravplasser, og person-alet som arbeider i kirken, unntatt prest-ene. Soknerådene opplever heller ingenendring nå.

Pengestrømmen?Hvem lønner hvem nå? Hvor kommerpengene fra? Her er det egentlig kun én endring ved skillet mellom Staten ogkirken. Før bestemte Stortinget (i Stats-budsjettet) hvor mye penger Statenskulle bruke på kirken. Kirkedeparte-mentet fordelte de mange utbetalingene

t+ Stat + kirke = slutt!Hva betyr det for oss kirkegjengere at kirken er skilt fra Staten? Hva er det som

har skjedd i forholdet mellom Staten og kirken det siste tiåret? Hvem styrer og

bestemmer hva i dag?


4/17 • 15

VI TRENGER FRIVILLIGE.

Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? ig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

VI TRENGER FRIVILLIGE.

Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon

og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Et av de vanligste og vanskeligstespørsmålene er: Hvordan kandet finnes en allmektig gud somstyrer alt og som elsker alle menn-esker når det samtidig skjer så myetragisk og vondt i verden? Hvordankan en allmektig gud tillate alt detonde som rammer mennesker såtilfeldig? Jeg har ikke gode svar.

Når jeg en sjelden gang vågermeg ut i en diskusjon med menn-esker som ikke tror, blir jeg gjernesatt fast. Stadig ender jeg opp i pa-radokser og selvmotsigelser. Detskjer forresten ikke bare i disku-sjoner med andre. Jeg møter ogsåselvmotsigelser når jeg for meg selvprøver å få orden på hva jeg egent-lig tror på. Det blir problematisk åtro det jeg tror at jeg tror på.

I ordboken finner jeg at «para-doks» betyr «en tilsynelatendeselvmotsigende påstand som vednærmere ettertanke viser seg åinneholde en viss sannhet». Nårjeg sammen med resten av menig-heten under søndagens gudstjen-este leser trosbekjennelsen høyt,kan jeg oppdage at noe av sann-heten i troens paradoks faktisk kanvære at jeg ikke av meg selv kan

makte å tro det jeg bekjenner at jegtror på. Gud selv eller Jesus måstadig gi meg troen og tro for meg.

Dette er ingen ny og original opp-dagelse. Den har vært kjent og er-fart av mange opp gjennom tidene.Martin Luther sier det slik: «Jegtror at jeg av egen kraft ikke kantro». Troen blir skapt og vedlike-holdt av noe utenfor mennesket.Gud er den kraften som skaper tro imenneskets hjerte. Han bådeskaper troen og holder den ved like.Vi kan kalle det troens gave.

Dermed løses ikke alle trosspørs-mål. Fortsatt er det mye som slettikke kan forstås. Mange spørsmåluten gode svar blir tilbake som noeav mystikken i troen. Men vi kanovergi våre vanskelige trosspørs-mål til Gud. Vi behøver ikke heltalene kjempe så hardt hverken foreller imot troen. Troen som opp-rettholdes av Gud gir trygghet.Troen skal være til å hvile i. ●

Nils Magnus Ulvik, som skrevdenne teksten, døde 28. august,etter et kort sykeleie. Menighets-bladene lyser fred over hansminne. Red.

Min tromon tro?Min tro er et tvilsomt prosjekt. Stadig støter

jeg på problemer. TEKST: Nils Magnus Ulvik

tanker om tro

til diverse formål, og lønn til biskoper,proster og prester. Derfor kunne prestenesi at de var statsansatt.

Nå bevilger Staten fortsatt et beløp somskal gå til Den norske kirke. Det blir be-stemt i Statsbudsjettet hvert år. Dette ut-betaler de så direkte til Kirkerådet, somforvalter og fordeler og betaler ut lønn tilalle geistlige og til dem som arbeider ad-ministrativt i kirken og på bispedømme-kontorene. Prestene har nå fått Den norskekirke som sin nye arbeidsgiver.

På lokalplanet, i hver kommune, er detingen endring når det gjelder økonomien.Fellesrådet får sine årlige bevilgninger frasin kommune til drift av kirkene, grav-plassene og til sine tilsatte. ●

STAT OG KIRKE HAR SKILT LAG: Ved års-skiftet var det slutt på tiden da Den norskekirke også var statskirke.


TEKST: Anne Karin Corneliussen

K ullet ligger i lag om-trent som fyllet mellomlagene i en kake. Øverst påfjelltoppen står det skog, såfølger et lag med jord,deretter et lag med stein, ogendelig et leie med kull. Nåret gruveselskap får tillatelsetil drift på denne måten, gårde til angrep på fjellet medall slags tungt utstyr.

Først bruker de bulldoseretil å renske vekk all skogen,så jorden og til sist all stei-nen. Nå ligger kullet opp idagen og kan taes vekk. Såkan neste lag med steinrøskes vekk til det dukkeropp et nytt kulleie. Trærne,jorden og steinmassene blirofte kastet ned i dalene ogblir til det som kalles dal-bunnfyllinger. Disse øde-legger vegetasjonen, ut-rydder dyrelivet og tetter tilnaturlige bekker og elver.

En ny miljøkata-strofe er resultatet.Det er ikke uvanlig å sprenge vekk de øverste 150 meterneav en åstopp. Det kangå utover drikke-vannet og gjøre om-råder ubeboelige.

Romanen handler om en ung advokat,Samantha, som ar-beider i et stort advok-atselskap i New York.En finanskrise gjør atmange selskaper gåroverende, og advokat-

ene må finne seg annet ar-beide. Samantha får en jobbi den lille byen Brady iAppalachia-fjellene. Derskal hun jobbe gratis for etlite småbyfirma som tilbyrfri rettshjelp for ubemidl-ede. Det varer ikke lenge førhun får stifte bekjentskapmed kullindustrien.

I bokomtalen står det at iForvandlingen introdusererGrisham den «kuleste helt-innen» siden Pelikanrap-porten og «verden trengerGrishams helter».

I dag, når mennesker harfått øynene opp for hva vigjør mot skaperverket, erdette en viktig bok. Kan vifinne eksempler på «rov-drift» av naturen i vårt egetland? Hva skjer for ek-sempel i Førdefjorden? Hvamed vår oljeutvinning? ●

16 • 4/17

Knut Helge Espen Heine Cathrine Polden Polden Polden Polden Misje

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. SOTRA2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATTwww.abbedissen.no

Rovdrift på Guds skaperverkJohn Grishams Forvandlingen (Gray

Mountain, 2014) handler om miljø-

kriminalitet innen kullindustrien i USA.

I stedet for vanlig kullgruvedrift under

bakken, blir hele fjelltopper fjernet.


4/17 • 17

Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected] Kontortid: Tirsdag, onsdag, tors-dag kl. 10-14

Sogneprest Bjarte Holmetelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12mobil . . . . . . . . . . . . . . . . 979 59 [email protected]

Sogneprest Gunn Kongsviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kapellan Gunn Frøydis Unnelandtelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Menighetskonsulent Inger Kilentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]: tirsdag - torsdag 10-14

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Organist Ruth Bakke Haug telefon . . . . . . . . . . . . . . 45 85 17 [email protected]

Frivillighetskoordinator Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kirketjener Inger Kilentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Storetveit menighetsbarnehageKirkeveien 27, telefon . . 55 28 24 28

KjøringGuri Westfal-Larsen . . . . 995 66 017

Diakoniutvalgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17Bankgiro . . . . . . . . . . 1644 31 40704

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om tro.Kontakt: Bjarte Holme ...55 30 81 12

KlubbenTiril Konstanse Dahl

telefon . . . . . . . . . . . . . . 482 67 [email protected]

Storetveit menighetsrådInger Marie Waagetelefon . . . . . . . . . . . . . . 986 26 [email protected]

KontaktklubbenMøtes hver 2. tors i men. huset. telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11

1. Fjøsanger NSFNjål Farestveittelefon . . . . 55 10 51 13 - 997 15 116

Aktiv Fritid for pensjonisterAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

Babysanghver torsdag fra kl 10.30Kontaktperson Kari Bakke

Storetveit BarnegospelØvelse nå hver tirsdag kl. 1730-1815i menighetshuset. Kontakt Anne Berit Fevang

telefon . . . . . . . . . . . . . . 977 631 59 [email protected]

Knøttesang (1-4 år)hver tirsdag kl 17.30-18.15Kontakt: Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

AGAPE GospelkorØver tirsdag i kirken kl.19-20.30Kontakt: Gjertrud CoutinhoNettside: . .www.agapegospel.no

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller å bli besøker. Sorggruppe ved skilsmisse/ dødsfall. telefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11

Givertjenesten: Ny bankgirokonto: 1644 31 40704

Bestilling av dåp, vielser, gravferd:Kontakt kirketorgettelefon . . . . . . . . . . . . . 55 59 32 [email protected]

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet

Uke 38: - Vi takker forlandet vi får bo i. - Vi takkerfor demokratiet i både isamfunn og kirke. - Vi berom at vårt demokrati stadigmå styrkes og utvikles.

Uke 39: - Vi takker for allefrivillige og ansatte medar-beidere i vår kirke. - Vi berfor biskopen i Bjørgvin, forprosten i Fana og Bergenkirkelige fellesråd.

Uke 40: - Vi takker for dennytilsatte organisten i men-igheten vår. - Vi ber forsang og musikkarbeidet atdet må utvikles og vokse imenigheten.

Uke 41: - Vi takker for at

det er mulig å ta en pause iarbeidet og vi takker foralle som har mulighet til åha høstferie. - Vi ber forhøstferien, at den blir brukttil å samle nye krefter, oggir gode opplevelser. - Viber også for alle dem somikke kan ta høstferie. - Viber for dem som er av-hengig av hjelp og for alleensomme.

Uke 42: - Vi takker for ar-beid og skole, for mangehjelpende hender. - Vi berfor dem som er syke og forfamilie og pårørende. - Viber også for hyggetreffene iStoretveit menighet, fordem som steller i stand ogfor dem som kommer.

Uke 43: - Vi takker fordåpsbarna, for menighetensdåpsopplæring ved kateketog trossopplæringsutvalg. - Vi ber for foreldre ogfamilier, for oppdragelse ogpåvirkning som de girbarna. Vi ber også for ba-bysang og knøttesang ogandre grupper for barna imenigheten vår.

Uke 44: - Vi takker for dia-koniutvalget og det arbeidetde gjør. - Vi takker for sorg-grupper og for fellesskapogså i sorgen. - Vi ber fordet diakonale arbeidet ogfor alt omsorgsarbeid i vårmenighet og vårt samfunn.

Uke 45: - Vi takker for

menighetsrådet. - Vi ber omGuds velsignelse over råds-medlemmenes arbeid ogtjeneste

Uke 46: - Vi takker for fredog for frihet i vårt land. - Vi ber for dem som er for-fulgt enten på grunn av sintro eller for på grunn av sinpolitiske oppfatning. Vi berfor alle demokratibeveg-elser.

Uke 47: - Vi takker formenighetsutviklingsar-beidet i menigheten. - Viber for alle som har en opp-gave i menigheten, og om atalle som søker menighetensfellesskap, må finne at derer rom for dem.

Vi takker og ber

Vi kan hjelpe til med rådgivning og tilrettelegging ved begravelser og bisettelser.

Døgnvakt 55 27 28 29www.gravferdshjelpen.no


18 • 4/17

Haveland Markise AS

www.havelandmarkise.no

Tlf 55 59 08 19

WERGELANDFageråsveien 2 - tlf. 55 36 01 25

• Hver tirsdag kl 17.30-18.30 er

det knøttesang for barn 1-4 år. Visynger, danser og avslutter kveldenmed kveldsmat og lek.

• Hver torsdag kl 10.30 er det

babysang i kirken for alle under ettår. Vi avslutter med prat og mat-pakkelunsj i menighetshuset.

• Lørdag 30. september: Myldredagfor alle 1,2 og 3 åringer.

• Søndag 1. oktober: Familieguds-tjeneste/sansegudstjeneste. Utdelingav bok kl.11.00. Smørelunj etterpå.

• Lørdag 28. oktober: Fireårstreff.«Vi er venner», i menighetshuset

• Søndag 29. oktober: Familieguds-tjeneste med utdeling av fireårsbok.Smørelunsj etter gudstjenesten.

• Lørdag 2. desember: Lys Våken.11-åringer overnatter i kirken og alleer velkommen til Familieguds-tjeneste.

• Søndag 3. desember: Familie-gudstjeneste, Lys våken og 1. søndagi advent.

• Lørdag 9. desember: Advents-verksted for hele familien. Her blirfemåringer spesielt invitert til verk-sted og julevandring.

Vil du vite mer, ta kontakt medkirkekontoret ved Bodil Bredholtmail: [email protected]

GRØNNESTØLSTUNET - festlokale til leie !• God plass til 40 personer • Dekketøy til kaffe, smørbrød og middag• Tilgjengelig for rullestol • God parkering • Nytt kjøkken

Bestillinger: 459 54 208 • [email protected]

BEGRAVELSESBYRÅ

Døgnvakt 55 20 23 00www.bjorgvin-b.no

Seremoni etter pårørendes ønsker, med omtanke og verdighet.

GÅRDEN SENTERStoretveitveien 81

Tlf: 55 28 01 00www.bergersenflis.no

Aktiv Fritid ogHyggetreff forpensjonisterAktiv Fritid samles i

Storetveit menighetshus

annenhver tirsdag kl.

11.00-13.30.

Vi tar opp aktuelle ting i tiden,leser dikt og samtaler. Vi spisermedbrakt lunsj, får servert kaffe ogte, og har felles program fram til kl.13.30. Alle er velkommen til hygge-lig fellesskap!

Trosopplæringog familie-gudstjenester


4/17 • 19

I oktober er det 500 år siden Luther offentliggjorde sine 95 teser mot kom-mersialisering av avlat. For å få til enmarkering av reformasjonsjubileet sombåde er landsdekkende og helt lokal,har hovedkomiteen tatt initiativ til atdet holdes temagudstjenester i allemenigheter i høst:

• 17. september kl.19:

«Skaperverket ikke til salgs»

Vi mennesker eier ikke jorda og alt denrommer, men er selv en del av skaper-verket. Vi er ikke naturens herskere,men Guds skapninger som har fått ioppdrag å ta vare på skaperverket. Vitrenger en dyptgående reformasjon iholdning og handling.

• 22. oktober kl.19:

«Frelsen er ikke til salgs»

Denne gudstjenesten har blitt tradisjon.Fortsatt blir mennesker undertrykt avledere som bruker tro og religion sommidler til å fremme egen makt og egenrikdom. En trenger ikke oppsøke fjernedeler av verden for å finne eksempler påledere som tilbyr forbønn mot betaling,og hvor forkynnelse ledsages av ag-gressiv markedsføring og giverpress.Kritikken av religiøs praksis som vikjenner både fra Det nye testamentet og

fra reformasjonen er dessverre fortsattnoe kirkene trenger å videreføre. Det erstadig behov for å holde en selvkritiskrefleksjon gående. Denne dagen harogså et frigjørende budskap: Frelsenrekkes oss gratis av en nådig Gud.

• 19. november kl. 19:

«Mennesker er ikke til salgs»

Tittelen rommer en trist erkjennelse avat menneskehandel, nedverdigende synpå mennesker og forkastelige praksiserflorerer både i historien og i nåtiden.Med utgangspunkt i at hvert menneskeer skapt i Guds bilde, og erkjennelsen avat Jesus ble vår bror, forpliktes vi til etoffensivt syn på det enkelte mennesketsverdi. Mennesker skal aldri være enhandelsvare. Derfor vil kirkene markere500 år med reformasjon med å under-streke: Mennesker er ikke til salgs.

Familiegudstjenester:I høst blir det tre familiegudstjen-

ester som er verd å få med seg.

• 1. oktober: Sanse/myldregudstjen-este hvor 2-3 åringene er med.Knøttesang deltar også med sang.

• 29. oktober: Familiegudstjeneste.hvor 4 åringene blir med oss.

• 3. desember: Lys Våken familieguds-tjeneste hvor vi har med oss 11 åring-ene som har overnattet i kirken!

Minnegudstjeneste

• 5. november kl.1700: Minneguds-tjeneste på allehelgensdag.

Allehelgensdag er en søndag for min-ner, og en dag hvor følelsene vekkes påen særskilt måte. I Storetveit inviteresalle til minnegudstjeneste 5. novemberkl. 17. for å kunne minnes og for å kun-ne være der med følelsene og tankene,lytte til musikk, tenne lys for dem visavner og få ord med på veien videre tiltrøst, til tro på en vei videre. Dette blirhovedgudstjenesten den søndagen.

Så er håpet at den som sørger, fåroppleve at menigheten gir grunn til åoppleve at en ikke er alene i sorgen. ●

Gudstjenestene er åpne for alle, men alle kommer ikke.

Hva det skyldes, kan der sies mye forskjellig om. Det

blir det også gjort.

– Det er så kjekt når

huset ser velstelt ut,

smiler Agnethe

Mohn.

S ammen med Astrid Sol-berg Hansen er hunprimus motor for å holdemenighetshus og uteområdervedlike, og sørge for at blom-stene blomstrer og lampenelyser. Men hun skulle så sværtgjerne hatt med seg en ekstrahandyman eller –dame. Kandet være deg?

– Det hadde vært fantastisk

med litt ekstra hjelp, sierAgnethe.

Menighetsrådet brukerhvert år en god del penger pågulvlakking, maler-, murer-og elektikerarbeid.

– Men det er ikke alle tjen-ester vi kan kjøpe. Noe må vi gjøre på frivillig basis. Fordet meste handler det om lett arbeid som å rydde,vaske, pusse lysestaker, skiftestearinlys og vanne blomster.Av og til trenger vi å ta et eks-tra tak, og da pleier vi å invit-ere til dugnad. Gjennom desiste tiårene har vi nok

merket at dugnadsånden harblitt mindre. De fleste har detså travelt, og kvir seg for fri-villige oppgaver. Det er synd,for vi har det så hyggelig her,kvitrer Agnethe som gjernestiller med hjemmebakst tilarbeidet.

Nå håper hun at noen imenigheten kan tenke seg åta kontakt. Har du en timeeller to annenhver uke – dag-tid eller kveldstid – er duhjertelig velkommen! Ta i såtilfelle kontakt med Agnethe:[email protected] ellermobil 948 59 503. ●

- Vil du være med å holde menighetshuset i stand?

Spesielle gudstjenester


DøpteAmalie Kjøsen StrausJakob Irgens KristoffersenLeander Troye LarsenFilippa Grymyr Dahl MonsenEira Eidhammer BirkelundHedda Høiland SelleUlrik GjærumAlma Haugland LisøySynnøve Tufteland RekdalSverre Pakkala LeikvollEline WieLars Lygre MalkenesAlbert Rørvik FerstadJakob Gavlen OhnstadJohannes Sundsbak KlettErica Amalia Margareta Treis

VielserCecilie Linn Halland Hole og Justin Alexander GoochMari Hvidsten og JosteinBrosstadEline Årdal og EspenBjørnsen GabrielsenSilje Westlye Fjernestad ogJan Petter Verlo FedjeKristine Waage og ChristianAndre Eikanger NamdalHilde Garmannslund og Andreas Hagen AarlandLene Austgulen og DarieAustgulenLucie Constance HolmedalLarsen og Jan Imre CsirmazTanja Olivia Mikkonen og Petter HenriksenKristina Håvik og BrynjarHålandAnnette Wullf Hjørnevik ogGeir Johnny Skretting

BegravelserMagnhild SkjælåenHaldis Karin BergeEleanor Schell HorntvedtLeiv Norvald SolbergThomas JarlandRagnvald Sigurd ReinertsenTrygve JespersenElse WathneRagnhild Odny RongRoger KuttnerTurid BertelsenInger Gerd SjøsætherLeif Ewald Theis

Johannes VindenesNinni Agnethe EikelandArve KjerrgårdMarit NesOdd Johan Nielsen

Gudstjenester, Storetveit 17. september kl. 19.0016. søndag i treenighets-tidenTemagudstjeneste. Holme.«Skaperverket ikke tilsalgs». Nattverd. Offer:Menighetsarbeidet.

24.september kl. 11.00 17. søndag i treenighets-tiden Høymesse. Unneland. Natt-verd. Offer: Menighetsar-beidet.

1. oktober kl 11.0018. søndag i treenighets-tiden Familiegudstjeneste. Unne-land. Sansegudstjeneneste.Dåp. Offer: Menighetsar-beidet.

8. oktober kl. 11.00,20. søndag i treenighets-tidenHøymesse. Berit Andersen.Dåp. Nattverd. Offer Kirkeligressurssenter for mishandl-ede kvinner.

15. oktober kl.1100, 21. søndag i treenighets-tiden Høymesse. Holme. Dåp.Nattverd. Offer: Menighets-arbeidet.

22. oktober kl. 19.00,22. søndag i treenighets-tiden Temagudstjeneste. Kongs-vik: «Frelsen ikke til salgs».Offer: TV-aksjonen.

29. oktober kl.11.00,bots- og bededag Familiegudstjeneste. Holme.Dåp. Knøttesang deltar.

Utdeling av 4årsboken. Offertil Bergens søndagsskole-krets. Lukas 15,11-32.

29. oktober kl. 19.00Gudstjeneste med innsett-else av prost Anne MathildeGarmann Klare ved biskopHalvor Nordhaug. Felles-gudstjeneste for hele Berg-ensdalen prosti.

Søndag 5. november kl. 17.00, allehelgensdag Minnegudstjeneste. Holme.

12. november kl.1100,26. søndag i treenighets-tidenGudstjeneste. Thor Brekke-flat Dåp. Nattverd. Offer:Stefanusstiftelsen.

19. november kl.19.00,Kristi kongedag Temagudstjeneste. Holme.«Mennesket ikke til salgs».Nattverd. Offer: Menighets-arbeidet.

3. desember kl 11.001. søndag i adventFamiliegudstjeneste. «Lys-våken». Unneland. Dåp. Off-er til menighetsarbeidet.

Kveldstoner i Åpen kirkeKveldstoner i Åpen kirke harstartet opp igjen etter somm-eren, og det blir kveldstonerhver onsdag. Etterpå kvelds-tonene er alle som har anled-ning, velkommen til kvelds-mat på menighetshuset.

Gudstjenester, Bønes17. september kl 11.00, 15. søndag i treenighets-tidenTemagudstjeneste: «Skaper-verket ikke til salgs». Matt7,24-28. Nattverd, Sykkel-VM i Straumeveien, sykkel-kaffe i kirken. Kongsvik.

24. september kl 11.00,16. søndag i treenighets-tidenFamiliegudstjeneste. Mark7,31-37. Dåp, 4-årsbok, MiniSing. Holme.

1. oktober kl 11.00,17. søndag i treenighets-tidenFriluftsgudstjeneste, Gull-stølen. Joh 11,17-29 og 30-46. Speiderne. Kongsvik.

8. oktober kl 11.00,18. søndag i treenighets-tidenHøymesse. Matt 8,14-17.Dåp, nattverd. Holme.

15. oktober kl 11.00,Temagudstjeneste: «Frelsenikke til salgs». Luk 20,45-21,4. Dåp, nattverd. Unne-land.

22. oktober kl 11.00,20. søndag i treenighets-tidenFamiliegudstjeneste. Joh11,1-5. Dåp, trosopplæring:5-åringer, TRIA. Unneland.

29. oktober kl 11.00,Bots- og bønnedag, reforma-sjonsdag. Høymesse. Luk13,22-30. Nattverd. Kongs-vik.

5. november kl 11.00,AllehelgensdagMatt 5,1-12. Nattverd.Unneland, Frantzen.

12. november kl 11.00,23. søndag i treenighets-tidenHøymesse. Mark 10,28-31.Dåp, nattverd. Løvenholdt.

19. november kl 11.00,Temagudstjeneste: «Menneske ikke til salgs».Matt 18,1-6.10-14. Nattverd,Besøk fra NMS. Kongsvik.

26. november kl 11.00,Kristi KongsdagHøymesse. Matt 25,31-46.Dåp.Unneland.

Storetveit menighet er på Facebook! Søk oss opp og bli en «liker». Skriv «Storetveit menighet» i søkefeltet

og få informasjon fra din menighet!

Menighetskalenderstoretveit 4-17_felles.qxp 05.09.17 16:13 Side 20

storetveit 4-17 fellesfellesmenighetsblad.no/arkiv/storetveit_4-17.pdfstoretveit 4-17_felles.qxp...

Documents