studieplan 2017 steinerpedagogisk lærerutdanning ......studieplan 2017 for treårig lærerutdanning...
TRANSCRIPT
Studieplan
2017
Steinerpedagogisk lærerutdanning
med bachelorgrad
(180 studiepoeng)
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
2
Innhold Innledning ....................................................................................................................................... 3
Læringsmål for steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad .............................................................. 4
Opptakskrav ......................................................................................................................................................... 5
Studiets oppbygging ............................................................................................................................................ 5
Veiledet praksisopplæring ................................................................................................................................... 7
Arbeids‐ og undervisningsformer ........................................................................................................................ 7
Internasjonale perspektiver ................................................................................................................................ 8
Veiledning ............................................................................................................................................................ 8
Vurdering ............................................................................................................................................................. 9
Fagplaner og emneplaner.............................................................................................................. 10
Matematikk 1, emne 1 – 3 (30 studiepoeng) .................................................................................................... 10
Matematikk 1, emne 1 .................................................................................................................................. 18
Matematikk 1, emne 2 .................................................................................................................................. 21
Matematikk 1, emne 3 .................................................................................................................................. 25
Norsk 1, emne 1 – 3 (30 studiepoeng) .............................................................................................................. 28
Norsk 1, emne 1 ............................................................................................................................................. 34
Norsk 1, emne 2 ............................................................................................................................................. 37
Norsk 1, emne 3 ............................................................................................................................................. 42
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 – 5 (60 studiepoeng) ......................................................................... 46
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 ........................................................................................................ 53
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2 ........................................................................................................ 58
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3 ........................................................................................................ 63
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 4 ........................................................................................................ 65
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 5 ........................................................................................................ 68
Praksisopplæring .......................................................................................................................... 70
Praksisopplæringen, 1. studieår .................................................................................................................... 71
Praksisopplæringen, 2. studieår .................................................................................................................... 72
Praksisopplæringen, 3. studieår .................................................................................................................... 73
Samfunnsfag 1, emne 1 – 2 (30 studiepoeng) ................................................................................................... 74
Naturfag 1, emne 1 – 2 (30 studiepoeng) ......................................................................................................... 74
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
3
Innledning
Fleksibel utdanning
Den nye lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen er satt sammen av en treårig bachelorgrad i
steinerpedagogikk og flere muligheter til videre kvalifisering. Ved å ta to år på mastergradsnivå ved
lærerutdanningen Høgskolen i Oslo og Akershus vil studentene oppnå kompetanse til å undervise både i
offentlige skoler og i steinerskoler. De som vil undervise i steinerskolene kan ta andre nasjonale og
internasjonale mastergrader eller velge en relevant faglig fordypning etter bachelorgraden i
steinerpedagogikk.
Aktive lærere, aktive elever, aktive fag
Steinerhøyskolens nye lærerutdanning setter fokus på hvordan aktive og kompetente lærere kan motivere
barn og unge til engasjert læring. Faglig innsikt og en dyp forståelse for barnas egenart og utviklingsvei er
grunnlaget for lærerens arbeid i skolen. En aktiv og kompetent lærer vet å gi fagene liv. Fagene kan da være
åpninger som både viser verdens storslåtte sammenhenger og lar elevene kjenne mestring i læring og
utvikling. Når lærere, elever og fag er aktive på hver sin måte, kan skolen bli et sted for trivsel, læring og vekst.
Steinerpedagogikk handler om å bygge relasjoner der fagene får betydning for barn og unge, der elever og
lærere har tillit til hverandre, og der lærerens faginnsikt kan vekke begeistring og lærelyst.
Faglig mestring og samfunnsansvar
Den nye lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen legger vekt på at elever, lærere og skolefag på hver sin måte
kan aktiveres og utvikles i respektfulle relasjoner. Demokrati, kulturelt mangfold og naturens storhet og
sårbarhet gir retning og ramme for skolen. Lærerne skal være veivisere for barn og unge. De skal vise hvordan
faglige kunnskaper og ferdigheter kan knytte elevene til verden på en etisk forsvarlig måte. Ved å kjenne
fagenes betydning i verden, deres historikk og arbeidsmåter kan læreren invitere barn og unge inn i
læringsprosesser der faglig mestring og samfunnsansvar blir to sider av samme sak. Den nye lærerutdanningen
ved Steinerhøyskolen anerkjenner betydningen av et etisk syn på kunnskap og vektlegger respekten for
naturlig og kulturelt mangfold.
Kulturens og kunstens rolle i skolen
Steinerpedagogikkens kunstneriske arbeidsmåter knytter den faglige læringen til fantasi, kreativitet og
livsglede. Fagenes kulturelle forankring bærer i seg et mangfold av estetiske uttrykksformer som læreren kan
spille på. Fortelling, musikk, bevegelse og visuell kunst lar fagenes kulturskapende muligheter komme til
uttrykk. Kunst kan gi unik opplevelse og innsikt. Den gir variasjon og rytme i undervisningen og kan flette
læringen inn i tverrfaglige sammenhenger. En lærer som integrerer kunst i undervisningen må selv være aktiv
og inviterer sine elever inn i aktive og uttrykksfulle relasjoner. Lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen
integrerer kunst og kunstneriske øvelser i den faglige læringen.
Samlet sett vil den nye lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen gi innsikt og kompetanse i et teoretisk og
praktisk‐didaktisk grunnlag for steinerpedagogikken på en oppdatert og profesjonsrelevant måte. Utdanningen
tar utgangspunkt i den relasjonelle treklangen mellom elever, lærere og fag. Den har som mål å gi studentene
dynamiske og aktive kunnskaper om hvordan disse tre spiller sammen på mangfoldige måter i undervisning og
læring. I rammen av kulturelt mangfold, demokratisk fellesskapsforståelse og estetisk livskvalitet, vil den nye
lærerutdanningen bidra til en helhetlig utdanning av fremtidens aktive og kompetente lærere.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
4
Læringsmål for steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad
Disse læringsmålene bygger på den nåværende lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen og utkastet til
rammeplan for ny offentlig lærerutdanning. I tillegg er betydningen av natur, bærekraft, kunst, kultur og
estetikk forsterket. Målet med formuleringene har vært å beskrive hva en steinerskolelærer må vite og kunne
for å gi steinerpedagogisk undervisning i Norge i 2017 og fremover. Læringsmålene betegner altså
utdanningens mål, og samtidig gir de uttrykk for hva som kreves i yrket som steinerskolelærer, med særlig
fokus på klasselærerens oppgaver.
Kunnskaper
Studenten
har bred kunnskap om klasselærerens oppgaver, klasseledelse, læringsmiljø, vurdering, om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever og om godt samarbeid mellom skole og hjem
har brede faglige, fagdidaktiske og steinerpedagogiske kunnskaper i matematikk, norsk og de øvrige fagene for steinerskolens grunnskoletrinn som inngår i utdanningen, solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning og bred kunnskap om sammenhenger mellom fag og flerfaglig arbeid
har bred kunnskap om læring, utvikling og danning gjennom barndom og ungdomstid i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster, om steinerpedagogikkens utviklingsdidaktiske grunnlag, om å tilpasse opplæringen til elevenes ulike forutsetninger og behov og om barn i vanskelige situasjoner
har kunnskap om gjeldende lov‐ og planverk, inkludert steinerskolens læreplaner og om steinerpedagogikkens vektlegging av det helhetlige opplæringsløpet fra barnehage til videregående skole
har bred kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori, vitenskapelige tenkemåter og forskningsmetoder, har kunnskap om det antroposofiske idégrunnlaget for steinerpedagogikken og kan oppdatere sin kunnskap innenfor disse områdene
har kunnskaper om betydningen av kunst, kultur og estetikk i opplæringen og om hvordan disse kan integreres i alle fag
har kunnskaper om natur og bærekraft, om hvordan undervisningen kan bidra til utviklingen av gode, respektfulle og ansvarlige relasjoner til planter, dyr, vann, luft og landskap
• har kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, om samarbeid, ledelse, kvalitets‐ og utviklingsarbeid i skolen, om skolens verdigrunnlag og plass i samfunnet og om lærerens autonomi, forpliktelse og profesjonelle utvikling
Ferdigheter
Studenten
• kan selvstendig og i samarbeid med andre begrunne, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i steinerpedagogisk kunnskap og annen forsknings‐ og erfaringsbasert viten
• kan på faglig og steinerpedagogisk grunnlag ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen ivaretar begynneropplæring, progresjon, ulike elevers behov og fører til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan selvstendig og i samarbeid med andre analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling og gjøre nødvendige endringer i opplæringen for å ivareta elevenes behov
• kan bruke varierte undervisningsmetoder og læremidler og inkludere natur, bærekraft, kunst, kultur og estetikk i undervisningen på måter som bidrar til en variert, helhetlig og etisk orientert opplæring
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
5
• kan søke ny forskningsbasert kunnskap, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og bruke oppdatert praktisk og vitenskapelig innsikt i profesjonsutøvelsen for å fremme elevers læring og utvikling
• kan anvende teknologi og digitale medier på en hensiktsmessig måte, samt vurdere og benytte teknologi‐ og medieutviklingen for å kunne veilede barn i deres digitale hverdag
• kan bidra til kollegialt samarbeid, distribuert ledelse, faglige, sosiale og personlige utviklingsprosesser knyttet til lærerprofesjonen
Generell kompetanse
Studenten
• innehar endrings‐ og utviklingskompetanse og kan anvende sine kunnskaper, ferdigheter og steinerpedagogiske kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere varierte arbeidsoppgaver og prosjekter til beste for elevers utvikling og læring
• kan bruke steinerpedagogisk og annen relevant innsikt til å møte og følge elevene i deres utviklings‐, lærings‐ og danningsprosesser med interesse, forståelse og respekt og derved utvikle evnen til å undervise fleksibelt, situasjonsbestemt og elevorientert
• kan bygge relasjoner til og involvere elever og foresatte, samhandle aktivt som del av skolens profesjonsfellesskap, samarbeide med aktører relevante for skolens virksomhet og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt skolemiljø
• kan kommunisere om faglige spørsmål i og utenfor skolen og kunne bruke norsk språk og digitale medier på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan iverksette helhetlige og etisk orienterte pedagogiske prosesser der kunst, estetikk, kulturelt mangfold, naturbevissthet, bærekraft og demokratisk deltakelse inngår
• kan bidra til innovasjonsprosesser, kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis og bidra til kollegers og skolens faglige og profesjonelle utvikling
Opptakskrav
Generell studiekompetanse
Minst snittkarakter 3 i norsk (hovedmål, sidemål og muntlig)
Minst snittkarakter 4 i matematikk (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole)
Minst 35 skolepoeng
Det kreves godkjent politiattest.
Studiets oppbygging I den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad i steinerpedagogikk inngår
- 60 studiepoeng i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL)
- 30 studiepoeng i faget norsk
- 30 studiepoeng i faget matematikk
- 30 studiepoeng i faget naturfag
- 30 studiepoeng i faget samfunnsfag
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
6
Obligatoriske og valgbare fag
Norsk 1 (30 studiepoeng), matematikk 1 (30 studiepoeng) og emne 1‐3 i pedagogikk og elevkunnskap (30
studiepoeng) er obligatoriske fag i den steinerpedagogiske lærerutdanningen.
Ved søknad om opptak til mastergrad på Høgskolen i Oslo og Akershus kan enten norsk eller matematikk
utvides til 60 studiepoeng om høsten i 3.studieår. Emne 4 og 5 i pedagogikk og elevkunnskap på bachelornivå
(PEL 1) utgår da. I 4. og 5.studieår inngår 2x15 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap på masternivå (PEL 2).
Etter søknad kan 15 studiepoeng i naturfag og 15 studiepoeng samfunnsfag om våren i 3.studieår erstattes av
studium i annet skolerelevant fag.
Kunstfag i alle emner
Kunstfaglig kunnskap og øvelse inngår som en integrert del av alle emner. I mange emner er kunstfagene
direkte knyttet til det faglige innholdet. I andre emner er det kunstfagenes egenverdi i studentenes
danningsprosess og utvikling av didaktisk kreativitet som er utgangspunktet. Måloppnåelse i kunstfagene
prøves gjennom arbeidskrav som fremgår av fagplanene.
I oversikten nedenfor er kunstfagene markert i grønt.
HØSTSEMESTER VÅRSEMESTER
1.
Å
R
PEL 1, emne 1
(10)
Læring og
utvikling.
Undervisnings
‐kunst.
Musikk,
eurytmi,
maleøvelser.
Matematikk
1, emne 1
(10)
Matematiske
grunn‐
elementer
Formtegning.
Norsk 1, emne 1
(10) Språk,
tenkning, læring
og
kommunikasjon.
Fortellerstoff,
Fortellerøvelse.
PEL 1, emne 2
(10)
Læreren og
elevmangfoldet.
Begynner‐
opplæring.
Musikk,
eurytmi,
språkforming.
Matematikk
1, emne 2
(10)
Begynner‐
opplæring.
Matematikk
1. – 6. klasse
Formtegning
Språk og
bevegelse.
Norsk 1, emne 2
(10)
Begynner‐
opplæring
Norsk 1. – 4.
klasse.
Fortellerstoff,
fortellerøvelse.
Maling, tegning.
2.
Å
R
Samfunnsfag 1, emne
1 (15)
Samfunnsfagdidaktikk
, Kulturhistorie og
samfunnskunnskap 1.
– 7. klasse
Musikkhistorie med
øvelser, kunsthistorie
med øvelser,
fortelleøvelse,
språkforming
Naturfag 1, emne 1 (15)
Naturfagsdidaktikk og
bærekraftig utvikling.
Biologi og geografi i 1. –
7. klasse.
Tegning, maling.
Fortelleøvelse,
pedagogisk øvelse
PEL 1, emne 3
(10)
Spesialpedagogi
ske temaer.
Sammenhenger
og
utviklingslinjer.
Musikk, lek og
bevegelse.
Matematikk
1, emne 3
(10)
Matematikk
6. – 10.
klasse.
Eurytmi.
Pedagogisk
øvelse.
Norsk 1, emne 3
(10) Norsk 5. –
7.klasse. Norsk 8.
– 10. klasse.
Språkforming,
dramaøvelser.
Skriveøvelser.
3.
Å
R
PEL 1, emne 4
(15)
Lærerprofesjon –
læreridentitet.
Tverrfaglig
kunstfagprosjekt.
PEL 1, emne 5 15)
Kunnskapsteori og
forskningsmetode.
Bacheloroppgave.
Samfunnsfag 1, emne 2
(15)
Religion, filosofi, etikk.
Samfunnskunnskap i 8. –
10. klasse.
Maling, tegning,
modellering.
Naturfag 1, emne 2 (15)
Fysikk, teknologi,
astronomi.
Kjemi, biologi og
geografi 8. – 10. klasse
Fortelleøvelse,
pedagogisk øvelse.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
7
Ved valg om å ta mastergrad på HiOA tas Norsk
(30) eller Matematikk (30) på HiOA, som grunnlag
for opptak til mastergradsstudiet.
Mulig å søke om å bruke vårsemesteret på
andre fag som er relevante for
steinerpedagogisk lærerutdanning
Veiledet praksisopplæring
I løpet av den treårige utdanningen har studentene 18 uker (90 dager) undervisningspraksis, hovedsakelig ved
steinerskoler i Norge, men også ved steinerskoler i utlandet.
Mål for praksisopplæringen er at studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, og at de
lærer seg å se elevers potensial og utfordringer. Praksisopplæring og fagstudier støtter hverandre gjensidig, og
faget pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag som har et særlig ansvar for tilknytningen
mellom teori og praksis. Lærerutdanningen er lagt opp med en progresjon av kunstneriske øvelser som
studentene skal øve i praksis.
Studentenes praksiserfaringer er en viktig del av deres lærerutdanning. Utdanningens profesjonsrelevans blir
styrket ved at studentene helt konkret øver sine nyervervete pedagogiske kunnskaper og ferdigheter sammen
med elever og lærere i skolene. Og studentene gjør viktige erfaringer med læreryrkets arbeidsoppgaver og
utfordringer.
Det er progresjon i utfordringene som studentene møter etter hvert i studieløpet. Om høsten i første studieår
er studenten observatør med begrensete undervisningsoppgaver, mens praksis i det tredje året innebærer
planlegging, gjennomføring og vurdering av 3‐4 uker periodeundervisning og fagtimer.
I 2.studieår har studentene besøkspraksis knyttet til temaet flerkulturell pedagogikk. Praksisperioden om
høsten i 2.år kan tas i utlandet. I 3.studieår kan en av praksisukene tas i barnehage, offentlig skole eller annen
utdanningsinstitusjon etter avtale.
Se fagplan for praksisopplæring for mer informasjon.
Arbeids‐ og undervisningsformer
Utdanningen legger til rette for integrering av teori, kunst og praksistilknytning. Arbeids‐ og
undervisningsformene har faglig og didaktisk progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forankring i
pedagogisk og fagtilknyttet kunnskap og forskning. Obligatorisk fremmøte til timeplanlagte og ledete
aktiviteter er et gjennomgående prinsipp; minst 80 % fremmøte for å bestå et emne. Arbeid med
pensumlitteratur, som selvstudium og i egeninitierte kollokviegrupper, gir utfyllende perspektiver til det som
skjer i det ledete læringsarbeidet.
Det legges vekt på læring og erkjennelse som både individuelle prosesser og mellommenneskelige hendelser.
Samarbeid om problemløsning og øvelse i læringsrettet vurdering utvikler kompetanse for framtidig
lærerarbeid. I alle fag legges det til rette for oppgaver og arbeidskrav som omfatter både muntlige og skriftlige
oppgaver, så vel som kunstneriske framstillingsformer, knyttet til målene for det enkelte emnet.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
8
Heldagsprosjekter og ekskursjoner er obligatoriske deler av flere fag, blant annet hagebruk, jordbruk,
kunsthåndverksprosjekter, biologiekskursjoner, tverrfaglige prosjekter. Detaljer finnes i fagplaner for hvert
emne, samt i undervisningsplan/timeplan og studiehåndbok.
Praksisopplæring er en sentral og obligatorisk del av lærerutdanningen. Praksisopplæringen tar opp i seg
arbeids‐ og undervisningsformene i studiet og anvender dem i planlegging, gjennomføring og vurdering av
oppgavene knyttet til undervisningspraksis.
Obligatoriske arbeidskrav og vurderings‐ og eksamensformer er beskrevet i fagplanene.
Internasjonale perspektiver
Steinerskoler finnes på alle kontinenter, til sammen omkring 1300 skoler. Alle arbeider etter felles og
grunnleggende helhetlige perspektiver på læring, på barn og ungdoms utviklingsbehov og på bærekraftig
utvikling, men steinerpedagogikken finner også sine forskjellige uttrykk i kommunikasjon med kultur og
tradisjon i de samfunn og kulturer skolen er del av. Utveksling av kunnskap og erfaringer på tvers av
landegrenser og kulturer kan derfor styrke steinerskolenes evne til å bli stadig bedre skoler i det flerkulturelle
norske samfunnet.
Internasjonale perspektiver er del av den steinerpedagogiske lærerutdanningen på følgende måter:
- Internasjonale og globale aspekter inngår i fagene
- Den flerkulturelle og flerspråklige dimensjonen vektlegges
- Relevante samarbeidsavtaler utvikles
- Bruk av utenlandske gjesteforelesere
- Bruk av engelskspråklig litteratur
- Mulighet for utenlandspraksis om høsten i 2.studieår i henhold til inngåtte avtaler med steinerskoler på
flere kontinenter
Veiledning
Veiledning og faglig oppfølging er en viktig del av tilbudet til lærerstudentene ved Steinerhøyskolen. En mentor
ledsager studentens profesjonsutvikling, og både faglig og personlige aspekter ved lærerrollen inngår i
veiledningsforholdet. Regelmessige veiledningssamtaler hører med til den obligatoriske opplæringen. Utover
dette kan studenten be om møte med sin mentor etter behov.
Hvert årskull av lærerstudenter har en kontaktlærer. I 1.studieår er kontaktlærer mentor for alle i årskullet. I 2.
og 3.studieår oppnevner høyskolen en mentor for hver student.
Veiledning er særlig knyttet til praksisopplæringen og til bacheloroppgaven i tredje studieår. En intensjon med
veiledningen er at studenten får øvelse i å se seg selv og sin virkning på andre. Som veileder skal mentor stille
kvalifiserte spørsmål, lytte og respondere. Evnen til egenrefleksjon og til å ta imot korrektur er viktig for kunne
bli en stadig bedre lærer.
Mentor representerer også høyskolen og skal formidle de forventinger og krav til studenten som hører med til
en profesjonsutdanning. Her inngår også ulike aspekter ved student‐ og pedagogrollen som kan knyttes til
spørsmål om skikkethet.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
9
Vurdering
Vurdering for læring
I løpet av studiet brukes ulike vurderingsmåter, tilpasset fagenes innhold, mål og arbeidsformer. Studiet har en
rekke elementer av øving og kunnskapsdeling i den kontinuerlige læringsprosessen, der prinsippet om
vurdering for læring er i fokus. Vurderingen som studentene får fra høyskolens lærere og praksislærere skal
også tjene som eksempler for godt vurderingsarbeid. Gjennom studiets gang arbeides det med å utvikle evne
til egenvurdering og god praksis for vurdering fra medstudenter.
Knyttet til vektleggingen av delt læring og vurdering som sentralt element i studiet, er det krav om minst 80 %
fremmøte til alle timeplanlagte læringsaktiviteter innenfor ett emne for å bestå emnet.
Ved fravær over 20 % i timeplanlagte læringsaktiviteter kan studenten søke faglærer om å få kompensatorisk
oppgave, faglig prøve. Fravær over 40 % kan ikke kompenseres ved faglig prøve.
Arbeidskrav
Til hvert emne er det knyttet obligatoriske arbeidskrav som skal godkjennes for å bestå emnet. Arbeidskravene
omfatter muntlige og skriftlige oppgaver og både teoretiske, praktisk‐pedagogiske og kunstneriske oppgaver.
Fagansvarlig lærer har ansvar for at det gis læringsrettet vurdering av de obligatoriske arbeidskravene. Hvis
oppgaven ikke godkjennes, gis det inntil to muligheter til gjentak.
Hvert emne avsluttes med en eksamen. De obligatoriske arbeidskravene i emnet må være godkjent for å
gjennomføre eksamen.
Eksamensformene og vurderingsmåtene er beskrevet i fagplanene.
Vurdering av praksisopplæring
18 uker veiledet praksis er en obligatorisk del av utdanningen. Målene for praksisopplæring må nås for å bestå
praksis. Organisering, ansvarsforhold og mål for praksisopplæringen framgår av fagplanen. Det legges vekt på
veiledning og vurdering for læring underveis i praksisperiodene. Praksislærer vurderer om studenten oppfyller
målene for praksisen, og studentens mentor gir endelig vurdering bestått/ikke bestått, der også skriftlige og
muntlige oppgaver i forbindelse med praksis skal være del av vurderingsgrunnlaget. Hvis studenten gis
vurderingen ikke bestått, følges prosedyrer angitt i fagplan for gjentak av praksis.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket.
Skikkethetsvurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige
forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Mentor er ansvarlig for skikkethetsvurderingen av den enkelte
student underveis i studiet.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Skikkethetsnemnda ved Steinerhøyskolen vil vurdere studentenes skikkethet for fremtidig yrke på bakgrunn av
bestemmelsene i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR‐2006‐06‐30‐859.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
10
Fagplaner og emneplaner
Matematikk 1, emne 1 – 3 (30 studiepoeng)
Innledning
Matematikkfaget skal være preget av oppdagerglede. For å utvikle kompetanse til tverrfaglig arbeid med
matematikk, er andre realfag, billedkunstneriske og musikalske øvelser integrert i emnet. Mens naturfag
danner et grunnlag til naturens ytre former og indre funksjonalitet, danner matematikken relasjoner til
menneskets eget sanseinnhold og tenkningens indre funksjonalitet. Matematikk og naturfag virker fruktbart
på hverandre, og naturfag vil derfor komme inn matematikken på en rekke måter. Felles for fagene er at de
danner et viktig grunnlag for menneskenes relasjoner til både natur og teknologi. Gjennom algebra og
geometri avdekkes lovmessigheter som både ligger til grunn for naturens skjønnhet og nåtidens
næringsvirksomhet i samfunnet, og viser til tall‐ og proporsjonsmessige sammenhenger. Matematikken har
stor nytteverdi og innebærer samtidig en øvelse i abstraksjon og rasjonell tenkning. På steinerskolen fremstår
matematikken derfor både som et handlings‐ og øvelsesfag og som øvelser i abstraksjon og tenkning.
Matematikkdidaktikken legger opp til at elevene lærer seg å forstå og mestre faget gjennom å anvende
aritmetikk, algebra og geometri i både konkrete øvelser med former og gjenstander og i bredt spekter av
regne‐ og konstruksjonsoppgaver. Emnegruppene tematiserer tverrfaglige perspektiver, språkets betydning og
potensialet til praktisk‐estetiske arbeidsmåter i faget.
Steinerpedagogisk lærerutdanning legger vekt på at matematikk tar utgangspunkt i hverdagsfenomener som
kan iakttas, utforskes og forstås av elevene selv. Faget skal stimulere til undring, interesse for og positiv
tilknytning og opplevelse av matematikk. I løpet av grunnskoleårene utvides arbeidsmåtene med en
tankemessig, abstraherende behandling av matematikk og naturfag. Læreren skal legge til rette for at elevene
opparbeider kunnskap om og erfaring med matematikkens tenkemåter og om matematikkens betydning i
fortid og framtid. For å gi god, tilpasset opplæring i matematikkfaget trenger læreren et bredt repertoar av
metoder og en forståelse for å imøtekomme flerkulturelle perspektiver.
Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling, og matematisk kunnskap er et viktig element i
mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn
1‐7 er at studentene skal tilegne seg en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og bli i stand til å
undervise etter steinerskolens læreplan på en faglig trygg og reflektert måte. Barnetrinnet trenger
matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det
betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes
matematikkunnskap. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse
Matematikkfaget i lærerutdanningen skal gi kunnskaper om matematikkens betydning i skole og samfunn,
både i et historisk og et nåtidig perspektiv. Studiet skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i
tråd med relevant forskning, steinerpedagogisk metodikk og læreplanen for steinerskolene i Norge.
Studentene skal tilegne seg kunnskap om elevers matematikklæring og forskjellige matematikkdidaktiske
teorier. Faget skal gi matematikkunnskaper innen alle sider av læreplanen for matematikk i steinerskolene og
evne til å omsette kunnskapen til didaktiske ferdigheter ut fra steinerpedagogiske og andre aktuelle
undervisningsmetoder.
Matematikk kan på en side ses som et uttrykk for abstrakte lovmessigheter som bare er tilgjengelige gjennom
tanken. På den annen side kan både tall og figurer oppleves som rytmer og sansbare kvaliteter.
Steinerpedagogikkens fremgangsmåte er å bygge på samspillet mellom disse to innfallsvinklene,
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
11
vekselvirkningen mellom erfaring og tenkning, mellom hverdagstilknyttete eksempler og allmenne begreper og
lovmessigheter. En lærer kan fremme barnas matematiske utvikling ved å legge til rette for aktiviteter som
involverer sentrale matematiske ideer, som tilbyr varierte uttrykksformer og stimulerer til utforsking,
refleksjon og grundig øvelse, individuelt og i fellesskap med jevnaldrende. Forholdet mellom språk og
matematikk blir behandlet, likeså matematiske erfaringer gjennom estetisk virksomhet, kroppslig bevegelse og
rytmisk aktivitet. Matematikk er et fag som gir læreren anledning til å utfordre og berike viktige deler av
elevers fagkompetanse og personlighet gjennom fagets unike kombinasjon av kunnskap, fantasi, nysgjerrighet,
tankeklarhet, konsentrasjon og arbeidsvilje.
Studentene skal utvikle evne til å observere, dokumentere og reflektere over elevers ulike strategier i
matematikklæringen og til å vurdere elevers matematiske utvikling. På grunnlag av slik innsikt skal de som
lærere kunne inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling.
Matematikkemnene i den steinerpedagogiske lærerutdanningen gir inngående undervisningskunnskap for
barnetrinnet og grunnleggende undervisningskunnskap for ungdomstrinnet. Digitale verktøy og ferdigheter er
en integrert del av emnet for ungdomstrinnet.
Studentene vil få økt innsikt både i de begrepene som er aktuelle for elever på barnetrinnet og i relasjoner
mellom begrepene. Elevperspektivet vil være framtredende i alle emnene. For alle elever er det viktig at de får
mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerstudentene
utvikler en grundig undervisningskunnskap i matematikk. I tillegg må studentene også ha didaktisk
kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon
og tilpassing kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og
sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.
Undervisningen skal på den måten medvirke til at elevene opplever matematikkens rolle i en kulturell og
samfunnsmessig sammenheng. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne
stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer
forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet.
Målgruppe
Studenter som har fått opptak til lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk. Lærere som ønsker
videreutdanning.
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig for studenter ved bachelorutdanningen ved Steinerhøyskolen, i tråd med programplanen
for utdanningen.
Matematikk1, emne 1‐3 (30 studiepoeng) er obligatorisk fag i den steinerpedagogiske lærerutdanningen med
bachelorgrad, Studenter som søker og får opptak til mastergrad ved Høgskolen i Oslo og Akershus, kan ta 2x15
studiepoeng matematikk på HiOA om høsten i 3.studieår.
Eksterne søkere til Matematikk 1på Steinerhøyskolen må ha bestått lærerutdanning eller annen relevant
grunnutdanning for undervisning i norsk steinerskole. Opptak til Matematikk 2 krever fullført Matematikk 1
eller tilsvarende.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
12
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
Oppbygging av faget
Matematikk 1 er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng. Fagets oppbygging er som tabellen under viser:
Semester Emnenavn Studiepoeng
Høst
1. studieår
Matematikk 1, emne 1;
Matematiske grunnelementer
10
Vår
1.studieår
Matematikk 1, emne 2;
Begynneropplæring, Matematikk på 1. – 6. trinn
10
Vår
2. studieår
Matematikk 1, emne 3;
Matematikk på 6.‐10. trinn
10
Faglige og didaktiske perspektiver i faget
Kunnskapsforankring
I alle emner inngår det flerfaglige temaperioder, der flere fag er involvert i undervisningen om samme tema. I
emne 1 er det flerfaglige temaet språk og læring. I emne 2 er det flerfaglige temaet begynneropplæring. I
emne 3 er det flerfaglige temaet matematikkvansker.
Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget
Studenten skal utvikle ulike strategier for klasseledelse. I tillegg til aspektene tilknyttet klasseledelse som
studentene arbeide med innenfor pedagogikk og elevkunnskap skal studentene i matematikk bli kjent med
betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten
støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler
forståelse av matematiske ideer og sammenhenger.
Begynneropplæring
Det legges spesielt vekt på begynneropplæring i emne 2. Studentene skal opparbeide seg dybdekunnskap i og
om matematikk i begynneropplæringen.
Tilpasset opplæring
I alle emner er det en viktig kompetanse å kunne variere, tilpasse og tilrettelegge matematikkundervisningen
for elevene. Studenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever
gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og
arbeidsmåter i matematikk. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i
elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
13
individuelle opplæringsmål. Matematikkvansker og tiltak for å møte behovene til høyt presterende elever, blir
spesielt behandlet i emne 3.
Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging
Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra læreplanen.
Gjennom alle emnene arbeides det med å forstå ulike elevers tankegang. I emne 2 arbeides det spesielt med
vurdering i matematikkfaget,
Grunnleggende ferdigheter
Undervisningen i matematikk ivaretar på ulike måter grunnleggende ferdigheter som det å uttrykke seg
muntlig, lesing, skriving og regning.
Digital kompetanse
I emnene blir det brukt relevante digitale hjelpemidler. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å
benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer
også å kunne velge og vurdere egnete digitale verktøy i elevenes læringsarbeid.
Lærerarbeid i det mangfoldige og flerkulturelle klasserommet
Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og
bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet
blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og
utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Her er også historiske
perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral.
Overgangen mellom trinnene
I studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk og skolefaget matematikk. Utdanningen
gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk
knyttet til 1.7. trinn. I emne 3 arbeides det med overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. I emne 2
arbeides det med begynneropplæring. Her inngår det også overgangen mellom barnehage og skole.
Estetiske arbeidsmåter
Matematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og
kreative aktiviteter. I alle emner har studentene arbeidskrav med estetiske arbeidsmåter.
Internasjonale perspektiver
Matematikk er en del av den globale kulturarven vår. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om
elevers læringsprosesser i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller
skandinavisk og inkluderer internasjonale perspektiver.
Praksistilknytning
Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av faget. Studentenes arbeid
med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning trekkes inn som en del av undervisningen.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
14
Kunnskaps‐ og erfaringsbasert forankring
Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen av
lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til
forsknings‐ og utviklingsarbeid. Gjennom møte med forskning skal studentene utvikle kritisk refleksjon over
egen praksis. Emnene er forankret i internasjonal og nasjonal faglitteratur.
Psykososialt læringsmiljø
Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir synlig. Dette knyttes
inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I alle emner arbeides det med lærerens rolle i å etablere en
klasseroms kultur hvor elever tør å komme med sine løsninger, hvor det er akseptert å forsøke, selv om det
blir feil, hvor elever lytter til hverandres forklaringer og elevene argumenterer på fagets premisser. Det
arbeides med temaet matematikkvansker i emne 3.
Fagets arbeids‐ og undervisningsformer
Studentene vil møte varierte arbeidsformer i emnene: forelesninger, studentsentrerte arbeidsøkter,
fagprosjekter, undervisningsøvelser, gruppearbeid, regneverksted, selvstudier, skriftlige og muntlige
arbeidskrav og seminarer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og
ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.
Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og
vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del i emnene. Studentenes arbeid med og
erfaringer fra praksis i matematikkundervisning blir eksplisitt trukket inn som en del av undervisningen.
Praksisopplæring
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende
skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og
personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som
utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om
dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd
om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan involvere fremføringer og
muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike arbeidskravene.
Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav
innen fristen, kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet bestemmes av
faglærer i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent” eller” Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen
fristen, men som får vurderingen” Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer. Studenten må da selv
avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører
arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
I programplanen er fagovergripende temaer på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til
disse er det krav om tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
15
Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Nyere forskning anbefaler at matematikkdidaktikk i
lærerutdanningen skal vektlegge handlingskompetanse. Dette forutsetter samhandling med andre studenter
og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og undervisningsøvelser. Denne delen
av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved
tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær
utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og
omfang bestemmes av faglærer.
Ved fravær utover 40 % vil studenten ikke bestå emnet.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings‐/eksamensformer
Sem. Emnekode og
emnenavn
Sp. Vurderings‐/
eksamensform
Vurdering
s‐ uttrykk
Sensor
Høst
1.stu
‐
dieår
Matematikk 1, emne 1 10 Hjemmeeksamen Bestått/
ikke
bestått
To interne
sensorer
Vår
1.stu
‐
dieår
Matematikk 1, emne 2 10 Deleksamen 1:
Mappeeksamen
Deleksamen 2: Individuell
muntlig eksamen
A‐F To interne
sensorer
Vår
2,stu
‐
dieår
Matematikk 1, emne 3 10 Individuell skriftlig eksamen
under tilsyn
A‐F Intern og
ekstern
sensor
Samlet vurdering
Avsluttende karakter i Matematikk 1 (30 studiepoeng) oppnås når emne 1, emne 2 og emne 3 er gjennomført
med bestått karakter. Emnene 2 og 3 vektes likt ved samlet karakter.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
16
Vurderingskriterier for emne 2 (deleksamen 1) og 3
Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen
A Frem‐
ragende
Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og
svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles
god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med
hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns
matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig
innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og
meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget
god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til
refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan
barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for
faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.
C God Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold
med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til
refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan
barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å
redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar
presist.
D Nokså god En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de
viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til
refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til
refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan
barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å
redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar
presist.
E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor
kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i
viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er
ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet.
Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt
refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns
matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for
faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig
kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns
matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige
innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
17
Vurderingskriterier ved bruk av eksamensuttrykkene Bestått – Ikke bestått:
Bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene A‐D
Ikke bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene E‐F
Vurderingskriterier muntlig eksamen
A Fremragende
Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god
fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god
struktur og sammenheng i fremstillingene.
B Meget god
Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse
og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og
godt strukturert.
C God
Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og
evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det
sentrale kunnskapsstoffet.
D Nokså god
Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler
når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og
sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er
overfladisk.
E Tilstrekkelig til bestått
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og
faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse
og mangelfull sammenheng i fremstillinger.
F Ikke godkjent Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til
kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
18
Matematikk 1, emne 1
Emnenavn Matematikk 1, emne:
Matematiske grunnelementer
Engelsk emnenavn Mathematics 1, subject 1
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad
Studiepoeng 10
Semester Høst i 1.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om matematiske lærings‐ og utviklingsprosesser og om å legge til rette for at elever kan
ta del i slike prosesser
har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
har kunnskap om tall og tallregning og om ulike representasjoner og deres betydning for elevers læring
har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk
kompetanse
har kunnskap om sentrale trekk ved elevers utvikling av matematisk kunnskap på ulike alderstrinn
har kunnskap om matematikken i elevenes hverdag og om sammenhenger mellom begynnende
matematiske tenkning og sansemotoriske erfaringer
har kunnskap om bruk av praktisk‐estetiske perspektiver og har tverrfaglige arbeidsmåter som styrker
matematikklæringen
har kunnskap om kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og om ulike syn på læring
av matematikk
har kunnskap om geometriske grunnbegreper
kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse,
begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan en kan involvere elever til å ta del i
prosessen
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
19
Ferdigheter
Studenten
kan observere og reflektere over elevenes ulike uttrykksformer for å få innsikt i deres uformelle
matematikkunnskaper og kunne utnytte slik innsikt i tilrettelegging for elevenes utvikling av
grunnleggende begrepsforståelse
kan analysere og vurdere elevenes tenkemåter og løsningsmetoder og lytte til elevers innspill for å
fremme deres læring
kan gi læringsrettet veiledning
kan utvikle egne ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget og kompetanse til
å fremme slike ferdigheter hos elevene
kan utvikle og bruke praktisk‐estetiske virkemidler slik som geometri, form, bevegelse og rytmer,
læringsaktiviteter som kan fremme elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide med utforskende
aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
kan utvikle og bruke tverrfaglig prosjektarbeid som inkluderer matematikk
Generell kompetanse
Studenten
forstår matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur,
filosofi og samfunnsutvikling
kan vurdere ulike måter å tilrettelegge en teoriforankret, systematisk og variert opplæring i
gjennomgåtte temaer i matematikkundervisningen
kan gi positiv støtte og veiledning til elever på veien til gode matematiske ferdigheter
Innhold
Matematikk 1, emne 1.; Matematiske grunnelementer
Hva er matematikk? Utforskning, refleksjoner over matematikkfaget.
Matematikk i forhold til rom og tid
Matematikk og lovmessigheter
Matematikkdidaktikk.
Matematikk og språk
Broer mellom praktisk‐konkret og begrepsmessig‐abstrakt matematikk
Sansbare erfaringer og begrepsdannelse
Matematikkens historiske utvikling
Matematikk i barns hverdag.
Grunnleggende tallforståelse – tallsystemer ‐ posisjonssystemet
Formtegning ‐ arbeid med grunnleggende formelementer ‐
Forståelse for geometriske begreper og grunnleggende geometriske figurer i plan og rom; frihåndsgeometri og klassisk geometri i to dimensjoner
Observasjon og refleksjon omkring læringsstrategier og uttrykksmåter i matematikk
Aktiviteter og varierte arbeidsmåter i matematikkfaget, tilpasset opplæring
Læreplanen for matematikk i steinerskolenes grunnskoletrinn og tilsvarende plan for offentlig skole
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
20
Vurdering
Emnet inneholder en bredde av læringsaktiviteter og arbeidskrav knyttet til teorikunnskap og kunstfaglige og
metodiske øvelser. Det gis læringsrettet vurdering i forhold til aktivitetens/oppgavens art og omfang.
Arbeidet med læringsrettet underveisvurdering tar sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over
praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter til fagene. Studentene skal lære å analysere, vurdere og formulere
faglige og metodiske problemstillinger. Gjennom arbeid med vurdering av skriftlige og muntlige tekster og
pedagogiske og kunstneriske øvelser tilegner studentene seg kompetanse til å evaluere arbeidene til
hverandre og egne arbeider og prestasjoner. Studentene blir oppmuntret til å drøfte vurderingskriterier og
premisser for responsarbeid.
Arbeidskrav
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Individuelt arbeidskrav: Mappe med tegninger og metodiske og didaktiske notater fra emnet
formtegning
Individuelt arbeidskrav: Mappe med geometriske konstruksjoner og metodisk og didaktiske notater fra
emnet geometri
Språk og læring
En flerfaglig gruppeoppgave i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk på 6000 ord
+/‐ 10 % om språk og læring, med påfølgende muntlig gruppefremføring på 10‐15 minutter. Formålet med
arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjoner med utgangspunkt i
teoretiske perspektiver. Innholdet i arbeidskravet er basert på observasjoner i praksis og relevant faglig teori.
Arbeidskravene må utføres/leveres til angitte frister og godkjennes for å få avsluttende vurdering. Minimum
80 % fremmøte til obligatoriske læringsaktiviteter i henhold til undervisningsplan.
På de skriftlige oppgavene gis læringsrettet respons av faglærer, med konklusjon godkjent/ikke godkjent. Ved
ikke godkjent oppgave, gis studenten inntil to muligheter for ny levering.
Avsluttende vurdering
Hjemmeeksamen, individuelt. Omfang: tilsvarende 8 sider. Varighet: tre dager.
Hjelpemidler til eksamen: alle.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes karakteruttrykket Bestått – Ikke bestått
Sensorordning
To interne sensorer.
Pensum
Hinna, Kristin R.C. et.al. (2012). QED 1‐7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1. Kristiansand:
Høyskoleforlaget. Del I kap. 1.1‐1.4, kap 4. 4.1‐4.3 Del II kap.1, 2, 4.1‐ 4.5 , (229 s)
Marstrander, Erik (1997) Matematikk og geometri i 6. klasse Oslo, Eget Forlag 7 – 36,109 ‐134s (54s)
Marstrander, Erik (1997) Matematikk og geometri i 7. klasse Oslo, Eget Forlag 129‐156s (27s)
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
21
Thaulow, Henrik (2016) Levende linjer levende tanker Oslo, Antropos Forlag 6 – 19s (13s)
Schuberth, Ernst (2009) First steps in Proven Geometry AWSNA (Association of Waldorf Schools of North America) – 9‐ 73s (64s)
Solem, Ida Heiberg, Alseth, Bjørnar & Nordberg, Gunnar (2010). Tall og tanke. Matematikkundervisning på5.‐
7.trinn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1, 6 (50 s)
Solem, Ida Heiberg, Alseth, Bjørnar & Nordberg, Gunnar (2010). Tall og tanke. Matematikkundervisning på1.‐
4.trinn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 3, 6 (174 s)
Totalt 611 sider
Matematikk 1, emne 2
Emnekode og emnenavn Matematikk 1, emne 2
Begynneropplæring. Matematikk 1. – 6.klasse. Fra analytisk
tenkning av et bilde til analogiserende tenkning.
Engelsk emnenavn Mathematics 1, subject 2
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad
Studiepoeng 10
Semester Vår i 1.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført emne 2 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Studenten
kunnskap om bruk av praktisk‐estetiske og lekpregete aktiviteter for å styrke
matematikkundervisningen
har dybdekunnskap om temaene tall, tallregning og sannsynlighet, som elevene arbeider med på
barnetrinnet
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
22
har solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i faget
har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk, både for enkeltelever og
for grupper og klassefellesskap
har solid kunnskap i mellomtrinnets matematikk, inkludert brøk
har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved
slike læremidler
Ferdigheter
Studenten
kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning basert på steinerpedagogisk og
annen relevant metodikk for småklassetrinnet og mellomtrinnet
kan legge til rette for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevens ulike behov
kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike
perspektiv på kunnskap og læring
kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes
matematiske tenking
har kunnskap om kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk i begynner‐
undervisningen
kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk
med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende
framovermeldinger
Generell kompetanse
Studenten
har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi
og samfunnsutvikling
har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
Innhold
I Emne 2 arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning på trinn 1‐6, med
spesiell vekt på utforskning av sammenhenger mellom tall. Det legges spesiell vekt på begynneropplæringen,
inkludert barns utvikling av tallforståelse
Matematikk i barnehagealder og 1. klasse.
Vurdering i matematikkfaget
Begynnerundervisning; regnedidaktikk og metodikk i 2.‐4.klasse
o Telling og rytmisk telling; lek og bevegelse
o Praktisk‐estetiske arbeidsmåter
o Bruk av materiell, arbeidsbøker, skriftlig arbeid
o Regnehistorier; språk og matematikk; tallenes kvaliteter
o Ulike strategier for addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon
o Hoderegning versus oppstilling
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
23
o Innføring av posisjonssystemet
o Regning med penger
o Innføring av mål og vekt
Brøkregning
o Begrepsmessig forståelse av brøk
Formtegning 2.‐5.klasse
o Grunnleggende formelementer, symmetri‐ og formforvandlinger;
o Formtegningsfagets metodiske og didaktiske grunnlag
Eurytmi
Eksempler på etnomatematikk
Desimaltall
Praktisk regning,
Arbeidskrav
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse.
Flerfaglig arbeid med begynneropplæring
En flerfaglig skriftlig og muntlig gruppeoppgave om begynneropplæring på 6000 ord +/‐ 10 % i samarbeid med
pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Den muntlige framføringen skal ha praktisk‐estetiske elementer
og ha et omfang på 10‐15 minutter.
Formålet med oppgaven er at studenten skal få kunnskap om kompetansen elevene har i matematikk og norsk
ved skolestart, og å få kunnskap om betydningen av arbeid med relasjoner i klasserommet. Videre skal
studentene erfare betydningen av praktisk‐estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen.
Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn inntil to ganger til.
Dersom studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter
nærmere vurdering få en ny mulighet til å presentere. Alle andre fortløpende arbeidskrav i Matematikk1,
emne 2 blir en del av den avsluttende mappeeksamen.
Vurdering
Eksamensform
Deleksamen 1. Mappeeksamen som skal inneholde:
Begrunn betydningen av rytmisk matematisk arbeid med matematikk på de første klassetrinn – ca. 1000 ord.
Fire eksempler og øvelser fra formtegning fra hvert av trinnene 2. ‐5.med metodiske/didaktiske notater
Redegjør for utformingen av fire skriftlige oppgaver/arbeid for elever – med en skriftlig
begrunnelse (ca.500 ord)
En skriftlig individuell oppgaveinnlevering knyttet til et faglig og didaktisk tema fra 5. eller 6. trinn.
Omfang: (ca. 3000 ord +/‐ 10 %).
Tre selvvalgte bidrag
Deleksamen 2 Individuell muntlig eksamen. Varighet 20‐30 minutter
Sensorordning; to interne sensorer
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
24
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Karakter i Matematikk1, emne 2 (10 studiepoeng) oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med
bestått karakter. Deleksamenene vektes likt ved samlet karakter.
Ny/utsatt eksamen
Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, kan eksamen tas opp igjen.
Pensum
Eventuelle endringer i pensum skal godkjennes av studieleder.
Andersen, Henning (1985) ”Vej og mål ”. København: Brage forlag 7‐ 56 (49s)
Andersen, Henning (1999) Regn og Hop Oslo Matesis Forlag 9 ‐77 (68s)
Hinna, Kristin R.C. et.al. (2012). QED 1‐7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1. Kristiansand:
Høyskoleforlaget. Del I kap. 1.6‐1.8, Del II kap..1, 4.6.1 – 4.6.6. (43 s)
Køttker, E. F. (2015). En, to ‐en støvel og en sko. I B. Edlund, & I. Thurmann‐Nielsen Skeie, Steinerpedagogikk i førskolealderen. Oslo: Steinerhøyskolen. (s.79‐109) (30 s.)
Lammers, Fenna (2015). Hjerte for matte Stange: Vile Forlag (96s)
Marstrander, Erik (1997). Matematikk og geometri i 6. klasse Oslo, Eget Forlag 36‐ 76 (40s)
Martinussen, G. & Smestad, B. Multiplikasjon og divisjon av brøk. Tangenten 2010 (1), 30‐
34.http://www.caspar.no/tangenten/2010/Martinussen‐Smestad‐101.pdf (5 s)
Schuberth, Ernst (1999). Teaching Mathematics Steiner College Press 1‐49 (48s)
Solem, I. H., Alseth, B., Smestad, B. & Eriksen, E. (2017). Tall og tanke. Matematikkundervisning på 1.‐4.trinn.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 3.,5.,7. (164 s)
Solem, I. H., Alseth, B., Smestad, B. & Eriksen, E. (2017). Tall og tanke. Matematikkundervisning på 5.‐7.trinn.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Sidetall kommer når boken er utgitt, august‐september 2017.
Thaulow, Henrik (2016) Levende linjer, levende tanker. Oslo, Antropos Forlag29,36,66‐68,86‐89,126‐133 (14s)
Totalt 557 s. + utdrag fra boka under utgivelse.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
25
Matematikk 1, emne 3
Emnekode og emnenavn Matematikk 1, emne 3
Matematikk i 6.‐10. klasse. Abstraksjon og sammenligning
i syntetiserende tenkning.
Engelsk emnenavn Mathematics 1, subject 3
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad
Studiepoeng 10
Semester Vår i 2.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført emne 3 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om matematiske lærings‐ og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan
ta del i slike prosesser
har dybdekunnskap om temaene rasjonale tall, algebra og funksjoner som elevene arbeider med på
barnetrinnet
har kunnskap om bruk av ulike læremidler, digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike
læremidler
har kunnskap om matematikkfagets innhold på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet og om overgangen
fra barnetrinn til ungdomstrinn
har kunnskap om spesielle vansker elever kan møte i utviklingen av matematisk kunnskap
har kunnskap om algebra, statistikk, sannsynlighetsteori
har kunnskap om geometri og geometrimetodikk; fra klassisk geometri i to og tre dimensjoner til
tredimensjonale framstillinger
har kunnskap om etnomatematikk, herunder bruk av geometri i forskjellige kulturer
har kunnskap om utfordringene ved overgangen fra aritmetikk til algebra
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
26
Ferdigheter
Studenten
kan planlegge, gjennomføre og vurdere gjennomgåtte temaer i matematikkundervisningen med fokus på
variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, steinerpedagogikk og annen teori om metode
kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med
utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes
matematiske tenking
kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv
på kunnskap og læring
kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
kan oppdage matematikkvansker og kan implementere tiltak anbefalt for å forebygge disse, og kan
tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker.
kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons‐ og vurderingsmåter for å tilpasse
matematikkundervisningen til elevenes ulike behov
Generell kompetanse
Studenten
har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi
og samfunnsutvikling
har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Innhold
I Matematikk 1, Emne 3 arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning i 6.
‐10. klasse innen geometri, måling og i statistikk. Det arbeides også med psykososialt læringsmiljø i
matematikkundervisningen, inkludert kommunikasjon, interaksjonsmønstre, matematikkvansker og høyt
presterende elever.
Didaktikk og metodikk for matematikkfaget i 6.‐10.klasse
Vurdering i matematikkfaget
Matematikkvansker, tilpasset opplæring i matematikk, blant annet med tanke på flerspråklige elever og
jenter og gutters eventuelle forskjellige behov til tilpasning
Matematikk i tilknytning til innhold i historie og fortellestoff i 6.‐10.klasse, blant annet biografier av
matematikere og momenter fra matematikkens historie
Algebra, negative tall, likninger, potensregning
Statistikk og sannsynlighetsregning
Tallsystemer
Broer mellom praktisk‐konkret og begrepsmessig‐abstrakt matematikk
Desimaltall og prosent
Praktisk regning, kjøp og salg, personlig regnskap
Flate og volum
Overgang fra aritmetikk til algebra
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
27
Geometri 8.‐10.klasse, blant annet
Arbeidskrav
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i faglige aktiviteter. Om krav til
deltakelse i undervisningsaktiviteter, se avsnittet innledningsvis om "Arbeidskrav”. Følgende arbeidskrav må
være godkjent før eksamen i emne 3 kan avlegges:
En skriftlig individuell oppgaveinnlevering knyttet til et faglig/didaktisk tema. Omfang: tilsvarende fire
sider. Arbeidskravet inkluderer også etterarbeid med retting og vurdering av andre studenters arbeidskrav
for at de skal få anledning til å opparbeide ferdigheter i å vurdere måloppnåelse, begrunne vurderinger og
gi læringsfremmende framovermeldinger.
En oppgave som blir gjort kjent før oppstart av emne 3
Eksamensform
Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Ingen hjelpemidler. Varighet: 3 timer.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen
Ny/utsatt eksamen
Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Pensum
Eventuelle endringer i pensum skal godkjennes av studieleder.
Berry III, R.Q. (2016) Informing Teachers about Identities and Agency Using the Stories of Black Middle School
Boys who Are Successful in Mathematics. I EA Silver, PA Kenney (Red) More Lessons Learned from Research,
bind 2, National Council of Teachers of Mathematics, USA, s. 27‐35. (10 s)
Boaler, J. (2015). Fluency without fear: Research evidence on the best ways to learn math facts. Youcubed. org.
http://vd‐p.d91.k12.id.us/D91Curric/K‐
6%20Mathematics/Math%20in%20Focus%20PD%20Resources/Articles/FluencyWithoutFear.pdf
Halvorsen, Halfdan (2012) Matematikk. Fra beherskelse til bevis Haugesund Eget forlag (100s)
Hinna, Kristin R.C. et.al. (2012). QED 1‐7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1. Kristiansand:
Høyskoleforlaget. Del I kap. 2, 5., 7.1 – 7.3, Del II kap. 3.3, 3.4, 3.5, 3.7. (182 s)
Lunde, Olav(2010) hvorfor tall går i ball Bryn, Infor Vest Forlag 7‐ 91(64 s)
Marstrander, Erik (1997) Matematikk og geometri i 7. klasse Oslo, Eget Forlag 7‐86, 108 – 129 (70s)
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
28
Schuberth, Ernst (2002) Mathematics Lessons for the Sixth Grade AWSNA (Association of Waldorf Schools of
North America) – 7‐ 87 ( 80 sider)
Solem, I. H., Alseth, B., Smestad, B. & Eriksen, E. (2017). Tall og tanke. Matematikkundervisning på 5.‐7.trinn.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 4, 5, 9. (150 s)
York, Jamie (2016) A Teachers`s Source Book for Mathematics in Classes 6‐8, Edinburgh, Floris Books 11‐29, 59‐
74,101‐120 (52s)
Totalt 608 sider
Norsk 1, emne 1 – 3 (30 studiepoeng)
Innledning
Temaene i Norsk 1 favner bredt, slik språket selv gjør. Språk er identitetsskapende og fellesskapsdannende,
konkret og metaforisk, rytmisk‐musikalsk og prosaisk, og det danner et avgjørende viktig grunnlag for læring.
Språk er både fiksjonens og forskningens medium. Det er lærerens oppgave å skape en språkopplæring og et
språkmiljø som åpner for alle elevers tilgang til, glede ved og mestring av språk i sin fulle bredde og dybde.
Skrive‐ og leseopplæringen i grunnskolen står sentralt, med spesiell vekt på begynnerundervisningen. Det
arbeides med steinerpedagogisk teori og metode i dialog med andre didaktiske syn og aktuell forskning. For å
utvikle kompetanse til flerfaglig arbeid, er det rom for prosjektarbeid i Norsk 1. Kunstfaglige øvelser bidrar til å
utvikle studentenes skapende evner og legger grunnlag for metodemangfold i norskopplæringen.
Studentene opparbeider inngående undervisningskompetanse for norskopplæring i barnetrinnet og
grunnleggende undervisningskompetanse for norskopplæring i ungdomstrinnet.
Språkopplæringen i grunnskolen har sin base i norskfaget, ikke minst i begynneropplæringen, men gjelder alle
fag. I steinerpedagogisk opplæring er lærerens muntlige formidling av fortellinger og skildringer av natur og
menneskeliv utgangspunkt for samtale, spørsmål og refleksjon. Daglig muntlig arbeid med dikterisk språk
hører også til i steinerpedagogisk praksis. Det muntlige arbeidet med språket er grunnlag for arbeidet med
skriving, lesing og kunstfaglig arbeid. Lærerutdanningen skal gi studentene fagkunnskap, utvikle evne til
fagdidaktisk refleksjon og metodisk innsikt for å kunne bruke denne undervisningsformen på varierte måter,
tilpasset fag, alder, elevgruppe og den enkelte elevens behov. Skriving og lesing i alle fag er derfor et
gjennomgående tema, sammen med litteratur og fortellerkunst, stemmebruk, dramatisering, språk og
bevegelse.
Lærere skal kunne bruke språklige fenomener som utgangspunkt for elevers oppdagerevne og kreativitet,
blant annet gjennom litteraturarbeid og grammatikkunnskap. Norsk som andrespråk inngår som et eget tema.
Allsidige møter med og bruk av både nynorsk og bokmål blir vektlagt.
Målgruppe
Studenter som har fått opptak til steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Lærere som ønsker videreutdanning.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
29
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig for studenter ved bachelorutdanningen ved Steinerhøyskolen, i tråd med programplanen
for utdanningen.
Norsk 1, emne 1‐3 (30 studiepoeng) er obligatorisk i den steinerpedagogiske lærerutdanningen. Etter fullført
Norsk I, emne 1‐3, kan studenter som vil ta mastergrad på Høgskolen i Oslo og Akershus ta 30 studiepoeng
norsk på HiOA i høstsemesteret i 3.studieår.
Eksterne søkere til Norsk 1på Steinerhøyskolen må ha bestått lærerutdanning eller annen relevant
grunnutdanning for undervisning i norsk steinerskole.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
Oppbygging av faget
Norsk 1er bygget opp av 3 emner à 10 studiepoeng. Fagets oppbygging er som tabellen under viser:
Semester Emnenavn Studiepoeng
Høst
1.studieår
Norsk 1, emne 1. Språk, tenkning, læring og
kommunikasjon. Språk‐ og litteraturkunnskap. Fortellerstoff
og fortellerøvelse.
10
Vår, 1.studieår Norsk 1, emne 2. Lytte og tale, skrive og lese. Estetiske
arbeidsmåter. Norsk 1. – 4.klasse med vekt på
begynneropplæring.
10
Vår, 2.studieår Norsk 1, emne 3. Lytte og tale, skrive og lese i alle fag.
Norsk 5. – 7.klasse og 8.‐10.klasse.
10
Faglige og didaktiske perspektiver i faget
Kunnskapsforankring
Studentene blir kjent med aktuell forskning i fagfeltet og tilegner seg kompetanse i å kunne vurdere, bruke og
formidle relevante og oppdaterte forskningsresultater i møte med erfaringene fra steinerpedagogisk praksis.
Kunnskapsforankringen i norskfaget omfatter også en bredde av faglitterære tekster, fra klassikere til de
nyeste bidrag, deriblant faglitteratur om steinerpedagogisk teori og erfaringskunnskap. Norskfagdidaktikken i
steinerpedagogisk praksis har distinkte kjennetegn som studentene skal bli godt kjent med og kunne vurdere
og anvende i møte med annen didaktisk kunnskap, tradisjon og forskning. Dette gjelder skrive‐ og
lesemetodikken, men også skjønnlitteraturens og muntlighetens plass og progresjonen gjennom
grunnskoleårene.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
30
Samlet sett skal studentenes møte med en bredde av forskning og fagkunnskap utvikle evne til nytenkning og
kritisk refleksjon over egen praksis og refleksjon over den felles praksisen hver enkelt er en del av på sin skole.
Tilpasset opplæring
I Norsk 1 skal studentene få kunnskap om hvordan arbeidsmåter i norskfaget kan tilpasses fagets ulike temaer
og ikke minst tilpasses elevenes alder, den sammensatte klassen og den enkelte eleven. I steinerpedagogisk
teori og praksis legges vekt på varierte alderstilpassete språklige aktiviteter som er med på å bygge et
læringsfellesskap på tvers av individuelle tilpassingsbehov. Praktisk‐estetiske arbeidsmåter er viktige nøkler til
tilpassing, og studentene møter og øver arbeidsmåtene på høyskolen og i undervisningspraksis. En
utviklingsdidaktisk grunnsyn ligger til grunn for en opplevelses‐ og handlingsrik vei fra muntlig til skriftlig språk,
fra skriving til lesing, fra innlevelse til kritisk refleksjon. Dialog og fortelling er gjennomgående arbeidsmåter for
tilpassing og er et sentralt perspektiv i det felleskapsbaserte norskarbeidet.
Studentene får kunnskap om tilpasset opplæring innen forskjellige metodetradisjoner. De lærer å vurdere
hvordan elevene utvikler seg i norskfaget. De tilegner seg kunnskap om og evne til å vurdere både
kartleggingsverktøy og andre former for underveis‐ og sluttvurdering. I emne 3 har studentene et flerfaglig
arbeidskrav om vurderingsformer knyttet til praksis.
Læringsmiljø i det mangfoldige klasserommet
Norskfaget er et kulturfag. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte
og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ressurs. Mangfold knytter seg til interesser og begavelser, men
også kulturell bakgrunn, verdimessige tilknytninger, kjønn, seksualitet og funksjonalitet. Språkets betydning for
identitetsdannelse blir tematisert. Studentene arbeider med spørsmål rundt språklig variasjon og mangfold, og
de skal legge til rette for god læring for elever med norsk som andrespråk.
Samisk språk, kultur og litteratur er en viktig del av mangfoldet i det norske samfunnet, og kunnskap om dette
er tema i emne 1 og 2 i Norsk 1.
Mangfoldsperspektivet blir vektlagt gjennom utvalget av tekstpensum i norskfaget og gjennom den
tolkningskompetansen arbeidet med litteratur gir. Skjønnlitteraturens særlige evne til å styrke
forestillingsevne og empati kommer inn som en viktig del av arbeidet med et godt læringsmiljø. Også arbeid
med språk er relevant for arbeid med psykososialt læringsmiljø, blant annet gjennom å lære å kjenne etter og
være bevisst om hvordan en selv og andre bruker språket.
Fagovergripende temaer
Tale, lytte, skrive og lese er sentrale deler av norskfaget, men også av alle andre fag. Fagovergripende
perspektiver er derfor del av alle tre emner i Norsk 1, også i form av prosjektarbeid. I tillegg er norsk del av
flerfaglige temaer som språk og læring, vurderingsformer, praktisk‐estetiske læringsprosesser,
begynneropplæring og praksisrettete oppgaver.
Estetiske arbeidsmåter
Estetiske arbeidsmåter er en viktig del av norskfaget og del av flere arbeidskrav. I emne 1 har muntlig fortelling
en sentral plass. Studentene øver ferdigheter i fortellerkunst og blir kjent med fortellerkunst som metode for å
inspirere elevene til eget kunstnerisk arbeid. I emne 2 utvides de estetiske arbeidsmåtene med maling,
tegning, skriftforming og formtegning. Språkforming, språk og bevegelse og dramaarbeid er del av emne 3.
Skriveøvelser og utvikling av sammensatte tekster har en plass i alle emnene.
Se mer i emneplanene.
Digital kompetanse og mediekunnskap
Digital kompetanse og kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy er integrert i arbeidsmåtene i faget.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
31
Studentene skal bli kyndige ledere og ledsagere for elevenes utvikling av mediekompetanse. I norskfaget
gjelder det særlig omgangen med forskjellige typer tekster og bilder. I Norsk 1 møter, skaper og vurderer
studentene derfor ulike billed‐ og teksttyper, analoge og digitale.
Praksistilknytning
Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis, i norskundervisning spesielt og norsk som del av alle fag
generelt, er del av undervisningen. Dessuten er flere av arbeidskravene i norsk knyttet til praksisoppgaver og –
erfaringer.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende
skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og
personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som
utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om
dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd
om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Se Steinerhøyskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
Fagets arbeids‐ og undervisningsformer
Arbeids‐ og undervisningsformene i norskfaget integrerer de faglige og didaktiske aspektene i en kombinasjon
av forelesning, gruppearbeid og individuelt arbeid. Øvelse av ferdigheter er sentral arbeidsmåte i alle emnene.
Studentene vil få variert erfaring med presentasjon, respons og faglig refleksjon. Praktisk‐estetiske
arbeidsformer og digitale verktøy blir brukt i egen tekstskaping, presentasjoner og tilegning av fagstoff.
Studentene vil også få erfaring med og innsikt i hvordan de kan bruke ulike praktisk‐estetiske arbeidsmåter og
medier på måter som fremmer faglig progresjon, blant annet ved å tolke, vurdere og produsere ulike typer
sammensatte tekster.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan inkludere fremføringer og
muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike emneplanene.
Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter
som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen,
kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet bestemmes av faglærer i hvert
enkelt tilfelle.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent” eller” Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen
fristen, men som får vurderingen” Ikke godkjent”, har anledning til inntil to nye innleveringer. Studenten må
da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører
arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Arbeidet med fagdidaktikk vektlegger
handlingskompetanse og estetiske arbeidsmåter. Dette forutsetter samhandling med andre studenter og
faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og undervisningsøvelser. Denne delen av
en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved
tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær
utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
32
omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig
fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt
kompensatorisk arbeid.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings‐/eksamensformer
Sem. Emnenavn Sp. Vurderings‐
/eksamensform
Vurderings‐
uttrykk
Sensor
Høst Norsk 1, emne 1 10 Individuell mappe‐
eksamen
Bestått –
Ikke bestått
To interne
sensorer
Vår Norsk 1, emne 2 10 Individuell
mappeeksamen
A‐F
To interne
sensorer
Vår Norsk 1, emne 3 10 Deleksamen 1: Individuell
digital mappe
Deleksamen 2:
Individuell skriftlig
hjemmeeksamen
A‐F
A‐F
Intern og
ekstern sensor
Intern og
ekstern sensor
Samlet vurdering
Avsluttende vurdering i Norsk 1 (30 studiepoeng) blir gitt når emne 1, emne 2 og emne 3 er gjennomført med
bestått karakter. Emnene 2 og 3 blir vurdert likt ved samlet karakter.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
33
Vurderingskriterier for Norsk 1
Symbol Benevnelse Kvalitativ skildring for eksamen
A Fremragende
Arbeidet viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Det vitner om fremragende evne til
faglig refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet er særdeles godt
og korrekt formulert språklig.
B Meget god
Arbeidet viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Det vitner om meget god evne til faglig
refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet er meget godt og korrekt
formulert språklig.
C God
Arbeidet viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Det vitner om god evne til faglig
refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet er godt og korrekt
formulert språklig.
D Nokså god
Arbeidet viser begrensete kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Det vitner om begrenset evne til faglig
refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet er delvis godt og korrekt
formulert språklig.
E Tilstrekkelig
Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og
ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Det vitner av og
til om evne til refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet
tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig
fremstilling.
F Ikke bestått
Arbeidet viser utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke
minimumskravene til god og korrekt språklig fremstilling. Evne til
refleksjon og selvstendig tenkning kommer ikke til uttrykk.
Vurderingskriterier ved bruk av eksamensuttrykkene Bestått – Ikke bestått:
Bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene A‐D
Ikke bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene E‐F
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
34
Rettigheter og plikter ved eksamen
Rettighetene og pliktene til eksamenskandidaten går frem av forskrift om studier og eksamen ved
Steinerhøyskolen. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som blir
regnet som fusk ved eksamen.
Norsk 1, emne 1
Emnenavn Norsk 1, emne 1. Språk, tenkning, læring og
kommunikasjon. Språk‐ og litteraturkunnskap.
Fortellerøvelse.
Engelsk emnenavn Norwegian 1, subject 1
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Studiepoeng 10
Semester Høst i 1.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført Norsk 1, emne 1 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om språket i bruk, særlig semantikk, muntlighet og fortelling
har kunnskap om steinerpedagogikkens didaktikk og metodikk i norskfaget
har grunnleggende kunnskap om barne‐ og ungdomslitteratur
har kunnskap om språket som system
har grunnleggende kunnskap om barns språkutvikling
har kunnskap om betydningen av barns billedskapende evner
har grunnleggende kunnskap om språklig identitet, norsk som andrespråk og flerspråklig praksis
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
35
Ferdigheter
Studenten
kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerende arbeid og begrunne fagdidaktiske valg som kan fremme god språkutvikling hos elever
kan bruke kunnskap om fortelling til formidling og dialog og i arbeid med å styrke forestillingsevne og empati hos elever
kan bruke kunnskap om barne‐ og ungdomslitteratur i planlegging og gjennomføring av tilpasset norskopplæring
mestrer skriftlig nynorsk og bokmål
Generell kompetanse
Studenten
kan legge til rette for at elevene utvikler og videreutvikler grunnleggende språkferdigheter
kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale språklige emner og gjøre greie for elevtilpassete fagdidaktiske valg
Innhold
I emne 1får studentene inngående kunnskap om språket som system, grammatikk, og om språkets betydning
for tenkning og læring. Språksyn i antroposofisk faglitteratur, kontrasterende språksyn og steinerpedagogisk
språkdidaktikk blir drøftet. Det muntlige språket som basis for skriftspråkferdigheter blir tematisert, og
studentene får også god kunnskap om språket som redskap for kommunikasjon og identitetsdanning, blant
annet gjennom å arbeide med fortelling og dialog.
Øvelser i fortellerkunst gir innsikt i og erfaring fra hvordan den muntlige formidlingen i steinerpedagogikken
endres og utvikles i løpet av grunnskolen og danner et viktig grunnlag for elevenes eget arbeid med fagene.
Som del av en grunnleggende kunnskap om barne‐ og ungdomslitteratur arbeider studentene med litteratur
som kilde til billedskapende evner, empati og kulturkompetanse hos elevene.
Arbeidskrav
Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen i norsk. Se fagplandelen
ovenfor for nærmere informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglende innlevering.
Muntlig fortelling
Muntlig fortelling i grupper. Studentene skal gi hverandre tilbakemelding i henhold til avtalte kriterier.
Studentene skal også fremføre fortellingen for elever i høstsemesteret og skrive en refleksjonstekst om
erfaringen med dette. Formålet med arbeidskravet er å lære og få erfaring med bruken av en sentral
steinerpedagogisk arbeidsmåte.
Språk og læring
En flerfaglig gruppeoppgave i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap og matematikk på 6000 ord +/‐ 10
% om språk og læring, med påfølgende muntlig gruppefremføring på 10‐15 minutter. Formålet med
arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjoner med utgangspunkt i
teoretiske perspektiver. Innholdet i arbeidskravet er basert på observasjoner i praksis og relevant faglig teori.
Refleksjonstekster
Tre individuelle refleksjonstekster skrevet på nynorsk på 700 ord +/‐ 10 % knyttet til språkutvikling, barne‐ og
ungdomslitteratur og arbeid med grammatikk. Formålet er å utvikle nynorsk skrivekompetanse og å reflektere
over aktuelt fagstoff.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
36
Vurdering
Eksamensform
Individuell mappe‐eksamen. Tekstene knyttet til arbeidskravene inngår i mappen, i tillegg til mindre tekster fra
undervisning og pensumstoff etter nærmere avtale.
Hjelpemiddel til eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt brukt.
Sensorordning
To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.
Vurderingsuttrykk
Bestått / Ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.
Pensum emne 1
Teoripensum
Aksnes, L.M. (2007). Tid for tale – munnleg norsk i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. Utdrag: s. 9‐16, 113‐144
(35 sider)
Birkeland, T. & Mjør, I. (2012) Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm
akademiske. Utdrag: Kap. 2. (13 s.)
Bjørneboe, J. (1977) Barn og eventyr, Tidsskriftet Steinerskolen, 1977, nr. 2, 5 sider
Hertzberg, F. & Penne, S. (2015). Muntlige tekster i klasserommet (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag:
Kap. 3, 4 og 9. (27 s.)
Iversen, H. M., Otnes, H. & Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm
Akademisk. Utdrag: Kap. 8 (16 s.)
Jansson, B. K. & Traavik, H. (Red.) (2014) Norskboka 2. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: kap. 2 – 3 (50 s.)
Karsrud, F. T. (2013). Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst‐ og tolkningskompetanse.. Oslo: Cappelen
Damm Akademisk (120 s.)
Karsrud, F.T.(2014) Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen
Damm Akademisk (side 5 – 111) (106 s)
Lindholm, D. (2004). Vi lytter oss inn i grammatikken. I: På menneskevei. Oslo: Antropos. (s.136‐143). (8 s.)
Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug. Utdrag: Forord s. 15‐40. (26 s.)
Stabel, A.‐M. (2008). Si mer, tal som regn. I Tidsskriftet Steinerskolen 2008/2 (6 s.)
Steiner, R. (1924). Kunsten å undervise. Utdrag: første del av 4.foredrag (5 s.)
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
37
Tellmann, M. (2016). Fortelling – alle fags mor. I Tidsskriftet Steinerskolen 2016/4 (4 s.)
Theil, R. (2015). Semantikk. I R. Theil, B. Ø. Thorvaldsen & I. Tonne. Språk i skolen. Grammatikk, retorikk,
didaktikk. Bergen og Oslo: Fagbokforlaget. s. 80‐104 (24 s.)
Traavik, H. & Jansson, B.K. (red.) (2015). Norskboka 1. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: kap. 5 – 9 (90 s.)
Zimmermann, H. (2006). Dør språket? Hvordan ordet kan belives. Utdrag: kap. 1 (26 s.)
(Teoripensum, emne 1, sum: 547 sider)
Tekstpensum
To romaner som tematiserer barndom og oppvekst.
Et avtalt utvalg eventyr, sagn og myter fra nordisk, samisk og europeisk kultur og fra ikke‐vestlige kulturer
Referanselitteratur
Læreplan for steinerskolen, Norsk http://www.steinerskole.no/wp‐content/uploads/2015/09/Læreplan‐for‐
steinerskolene‐2007‐grunnskolen
Læreplan i norsk. http://www.udir.no/kl06/NOR1‐05
Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
Iversen, H. M., Otnes, H. & Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm
Akademisk. Oppslagsdel s. 245–306.
Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.
Norsk 1, emne 2
Emnenavn Norsk 1, emne 2. Lytte og tale, skrive og lese. Norsk 1. –
4.klasse med vekt på begynneropplæring. Estetiske
arbeidsmåter.
Engelsk emnenavn Norwegian 1, subject 2
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Studiepoeng 10
Semester Vår i 1.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
38
Læringsutbytte
Etter fullført emne Norsk I, emne 2 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter
og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har omfattende kunnskap om barns språkutvikling
har kunnskap om overgangen barnehage‐skole og overgangen 1.‐2.klasse i henhold til læreplaner
har bred kunnskap om metoder i den første skrive‐ og leseopplæringen
har kunnskap om praktisk‐estetiske arbeidsmåter i begynneropplæringen
har kunnskap om et utvalg skjønnlitterære tekster i forskjellige sjangrer for barn
har kunnskap om fortellestoffet i steinerskolen
har kunnskap om språklig identitet, norsk som andrespråk og flerspråklig praksis for 1, ‐ 4.klasse
har kunnskap om kartleggingsprøver, læremidler og vurderingsmåter for 1. – 4.klasse
Ferdigheter
Studenten
kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerende arbeid og gjøre rede for fagdidaktiske valg som skal fremme muntlig og skriftlig språkutvikling for elever i 1.‐4. klasse
kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev‐ og klassesamtalar
kan bruke kunnskap om ulike tekster og sjangrer i arbeid med muntlig og skriftlig norskarbeid i alle fag
kan bruke ulike metoder i den første skrive‐ og leseopplæringen og legge til rette for mangfoldige språklige erfaringer i klassefellesskapet
kan tilpasse undervisningen for elever med ulik bakgrunn og varierende ferdigheiter i norsk
kan vurdere ulike norskfaglige læremidler, kartlegge og vurdere lese‐ og skriveferdigheter og gi læringsfremmende respons til alle elever
kan gjenkjenne tegn på lese‐, skrive‐ og språkvansker
mestrer skriftlig nynorsk og bokmål
Generell kompetanse
Studenten
kan legge til rette for at elevene utvikler og videreutvikler grunnleggende språkferdigheter og blir tekstkyndige språkbrukere som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
kan planlegge og gjennomføre klassebasert norskundervisning i sentrale emner og gjøre greie for elevtilpassete fagdidaktiske valg
kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag
Innhold
I emne 2 arbeider studentene særlig med begynneropplæringen og praktisk‐estetiske arbeidsformer.
Undervisningen knytter linjer tilbake til og utdyper det grunnleggende språkperspektivet i emne 1. Barns
språkutvikling blir grundig behandlet, og studentene får kunnskap om arbeid for å støtte og styrke utviklingen
av et rikt muntlig språk i barnehage og skole. Overgangen fra barnehage og skole blir tematisert. Overgangen
fra 1. til 2.klasse blir behandlet. I steinerpedagogikken er 1.klasse et år for muntlig språk i alle sine
uttrykksformer, mens den formelle skriftspråkopplæringen starter i 2.klasse. Emne 2 gir kunnskap om denne
steinerpedagogiske, langsomme veien til skriftspråkmestring i møte med annen kunnskap og forsking.
Begynnerundervisning i skriving og lesing er det sentrale kunnskapsstoffet i emne 2. Studentente arbeider med
kunnskapsstoff og forskingsresultater fra flere pedagogiske metodetradisjoner, Praktisk‐estetiske
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
39
arbeidsmåter i den steinerpedagogiske metodikken behandles og praktiseres:: maling, tegning, formtegning,
bevegelse, dramaøvelser, musikk, poesi.
Øvelser i fortellerkunst fortsetter og utvides med kunnskap om sjangrene eventyr, fabler, legender og myter,
som er del av steinerskolens læreplan for 1.‐4.klasse.
Arbeidskrav
Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen i norsk. Se fagplandelen
ovenfor for nærmere informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglende innlevering.
Flerfaglig arbeid med begynneropplæring
En flerfaglig skriftlig og muntlig gruppeoppgave om begynneropplæring på 6000 ord +/‐ 10 % i samarbeid med
pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Den muntlige framføringen skal ha praktisk‐estetiske elementer
og ha eit omfang på 10‐15 minutter.
Formålet med oppgaven er at studenten skal få kunnskap om kompetansen elevene har i matematikk og norsk
ved skolestart, og å få kunnskap om betydningen av arbeid med relasjoner i klasserommet. Videre skal
studentene erfare betydningen av praktisk‐estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen.
Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inntil to ganger til. Dersom
studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter nærmere
vurdering få en ny mulighet til å presentere.
Portal i fortellerkunst
Portaloppgaven er individuell. Den inneholder en skriftlig del og en praktisk muntlig del. Studenten velger en
fortelling hun/han vil benytte i en pedagogisk situasjon, skriver om fortellingen, hvordan de har arbeidet med
den og begrunner hvorfor den passer for den aktuelle gruppen. Studenten forteller i plenum historien hun/han
har skrevet om.
Formålet med oppgaven er å kunne begrunne valg og bruk av fortelling og å kunne fortelle levende, billedrikt
og uavhengig av å benytte tekst.
Språk , rytme og bevegelse
Studentene presenterer i grupper en 10 – 15 minutters økt slik det daglige fellesarbeidet i en småklasse kan
gjøres, Økten skal inneholde rim, regler og dikt, samt musiske og rytmiske elementer og bevegelse med
dramapedagogiske innslag, Planen for økten leveres skriftlig.
Formålet med oppgaven er at studentene skal få prøve ut forskjellige måter å arbeide på som skal fremme
språklig glede og bevissthet i begynneropplæringen og øve planlegging og gjennomføring av arbeidsformer for
småtrinnet.
Vurdering
Eksamensform
Individuell skriftlig mappeeksamen. Studentene leveren en mappe med et nærmere angitt utvalg av
metodeøvelser, skriftformingsøvelser, formtegningsøvelser, akvareller og tegninger knyttet til norsk i 1. –
4.klasse. Studenten skriver et metodisk refleksjonsnotat på 2000 ord +/‐ 10 % om arbeidene i mappen, knyttet
til steinerpedagogiske arbeidsmåter.
Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler kan benyttes.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
40
Sensorordning
To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.
Vurderingsuttrykk
Den graderte karakterskalaen blir brukt. A – E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.
Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler kan benyttes.
Sensorordning
To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.
Vurderingsuttrykk
Den graderte karakterskalaen blir brukt. A – E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.
Pensum, emne 2
Teoripensum
Brierley, D.L. (2012). The Art of Handwriting. Fundacion Botin Creativity Group (4 s.)
Bjørneboe, J. (1953). Det gamle testamente og det enkelte barn. Tidsskriftet Ny skole 1953/4 (4 s.)
Bøyesen, L. (2008). Lese‐ og skriveopplæring i et tospråklig perspektiv. I Flerkulturell virkelighet i skole og
samfunn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (28 s.)
Couppé, H. (1997). Bokstaver, musikk og bevegelse. Bok 1 og 2. Oslo: Yrkeslitteratur (23 s.)
Dühnfort, E. (2006). Begynnerundervisning i skriving og lesing i steinerskolen. Oslo: Steinerhøyskolen
(52 s.)
Embrey‐Stine, L. & Schubert, E. Form Drawing Grades One through Four. Fair Oaks: Rudolf Steiner College Press 1999. Utdrag: s. xx – xx (31 sider).
Hekneby, G. (2005). Elevens håndskrift. Skriftforming i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget (70 s.)
Herrlin, K. & Lundberg, I. (2008). God leseutvikling, Kartlegging og øvelser. Oslo: Cappelen Damm (68 s.)
Håland, A. (Red.). (2005). Leik og læring. Grunnleggjande lese‐ og skriveopplæring på 1. trinn. Stavanger:
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. (31 s.)
Kaldestad, P. O. & Knutsen, H. (2006). Diktboka. Om arbeid med poetiske tekstar i skolen. Oslo: Landslaget for
norskundervisning: Cappelen akademisk. Utdrag: Kap. X‐X (30 s.)
Lindholm, D. (2004). Eventyret ender lykkelig. Fabel og fantasi. Hva med Det gamle testamentet. I På
menneskevei. Oslo: Antropos. (35 s.)
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
41
Lindholm, D. (2004). Vokaler og konsonanter. I På menneskevei. Oslo: Antropos. (15 s.)
Lindholm, D. (1987). Innsyn i nordiske gudesagn. Oslo: Grøndahl Dreyer. (Utvalg: 40 s.)
Mathisen, A. (1995). Hvorfor norrøn mytologi? ‐ Humor og tragedie som livselement. I: Tidsskriftet
Steinerskolen nr. 4, 1995. (4 s.)
Solheim, R & Aasen, A. J. (2011). Rettleidd lesing. Ei ramme for den første leseopplæringa.
I Norsklæreren nr 4. 2011. (10 s.)
Steinerskoleforbundet, kartleggingsgruppen (2011). Steinerpedagogiske basisgjennomganger for 1., 3 og
4.klasse.
Sæbø, A. B. (1998). Drama – et kunstfag. Oslo: Tano Aschehoug. Utdrag: Kap. 10 (6 s.).
Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: Kap. 14, s. xx‐xx (6 s.).
Sällström, P. (1996). Goethes färglära. Järna: Kosmos. Utdrag: s.11‐81 (70 s.)
Tin, Mikkel B. (2007). De første formene. Folkekunstens abstrakte formspråk. Oslo: Novus forlag (Utdrag, 20 s.)
Thaulow, H. (2016). Levende linjer ‐ Levende tanker. Formtegningsøvelser i grunnskolen. Utdrag: s.6‐19. Oslo:
Antropos forlag (13 s.)
Traavik, H. og Alver, V.R. (2008). Språklig bevissthet: Brua til skriftspråket. I: Skrive‐ og lesestart. Bergen:
Fagbokforlaget. (11 s.)
Traavik, H. & Jansson, B. K. (Red.) (2013) Norskboka 1. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: Kap. 1‐4 og 10 (101
s.)
(Teoripensum emne 2, sum: 624 sider)
Tekstpensum
Et avtalt utvalg eventyr, fabler, legender og myter
Minst femten dikt av forskjellige forfattere
Minst seks rim og regler Fire billedbøker To filmatiserte og/eller digitaliserte tekster To elevtekster skrevet av elever på småtrinnet. To lærebok/lesebok‐tekster
Referanselitteratur
Læreplan for steinerskolen, Norsk http://www.steinerskole.no/wp‐content/uploads/2015/09/Læreplan‐for‐
steinerskolene‐2007‐grunnskolen
Læreplan i norsk. http://www.udir.no/kl06/NOR1‐05
Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
Høigård, Anne (2013). Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
42
Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.
Norsk 1, emne 3
Emnenavn Norsk 1, emne 3. Lytte og tale, skrive og lese i alle fag. Norsk
5. – 7.klasse og 8.‐10.klasse. Språkforming og dramaarbeid.
Engelsk emnenavn Norwegian 1, subject 3
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad
Studiepoeng 10
Semester Vår i 2.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har bred kunnskap om metoder i den andre lese‐ og skriveopplæringen
har kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og multimodale tekster, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrer og medier
har kunnskap om hvordan ulike undervisningsfag fag åpner for muntlig og skriftlig språkarbeid
har kunnskap om et utvalg skjønnlitterære tekster i ulike sjangrer og medier, med vekt på litteratur for barn og unge
har kunnskap om språklig identitet og litteratur for barn og unge som tematiserer språklig og kulturell identitet
har kunnskap om kartleggingsprøver, nasjonale prøver og læremidler for 5.‐7. trinn, både digitale og andre
har kunnskap om lese‐, skrive‐ og språkvansker
har kunnskap om overgangen barnetrinn – ungdomstrinn
har grunnleggende kunnskap om norskfaget i steinerskolens ungdomstrinn
Ferdigheter
Studenten
kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og begrunne fagdidaktiske valg som skal fremme muntlig og skriftlig språkutvikling i alle fag for elever på mellomtrinnet
kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev‐ og klassesamtaler
kan bruke kunnskap om hva som kjennetegner ulike tekster og sjangrer i arbeid med muntlige, skriftlige og multimodale tekster i ulike medier
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
43
kan bruke ulike metoder i den videre lese‐ og skriveopplæringen og tilpasse opplæringen for elever med ulik bakgrunn og varierende ferdigheter i norsk
kan kartlegge og vurdere lese‐ og skriveferdigheter og gi læringsfremmende respons til elever på mellomtrinnet
kan vurdere ulike norskfaglige læremidler, digitale og andre, for elever på mellomtrinnet
kan gjenkjenne tegn på lese‐, skrive‐ og språkvansker
mestrer skriftlig nynorsk og bokmål og kan undervise elever i begge målformer
Generell kompetanse
Studenten
kan legge til rette for at elevene utvikler og videreutvikler grunnleggende språkferdigheter og blir tekstkyndige språkbrukere som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale litterære emner, skriving, lesing og muntlige ferdigheter og gjøre greie for elevtilpassete fagdidaktiske valg
kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag
Innhold
Sentralt i emnet er hvordan alle fag kan åpne for mangfold og tilpassing av skriving, lesing og muntlig
språkarbeid i 5. – 7.klasse og i ungdomstrinnet. Bruk av digitale læringsverktøy tematiseres. Kunnskap om
skrive‐, lese‐ og språkvansker, om kartlegging, tekstanalyse og vurdering legger grunnlag for god oppfølging av
elevenes faglige utvikling. Arbeid med litteratur på mellomtrinn og ungdomstrinn blir behandlet.
Estetiske arbeidsmåter i emnet er skriveøvelser, språkforming og dramaøvelser.
Arbeidskrav
Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen i norsk. Se fagplandelen
ovenfor for nærmere informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglende innlevering.
Skriving og lesing i alle fag
Flerfaglig skriftlig oppgave i gruppe om skriving og lesing i alle fag. Oppgaven blir spesifisert før oppstart av
emne 3.Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, får studentene en ny frist til å levere et nytt forbedret
arbeidskrav én gang.
Arbeidskravet inngår også i den skriftlige digitale arbeidsmappen i norskfaget, jf. neste punkt.
Skriftlig digital arbeidsmappe
Arbeidsmappen gir tekstgrunnlag for den skriftlige digitale vurderingsmappen til eksamen. Til denne mappen
hører fire akademiske tekster.
Fire individuelle fagtekster, minst to av dem på nynorsk, på mellom 1500 og 2200 ord etter nærmere
retningslinjer i dokument om skriftlig vurderingsmappe. Tema for tekstene er barne‐ og ungdomslitteratur,
analyse av digitale læremidler knyttet til norskfaget, vurdering (jf. flerfaglig arbeidskrav) og elevtekstanalyse.
Formålet med arbeidskravene er å arbeide jevnt med utvikling av akademisk skrivekompetanse og å reflektere
over aktuelt fagstoff.
Fristene for innlevering er definert i undervisningsplanen.
Litterær samtale
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
44
Gruppesamtale på om lag 15 minutter om skjønnlitteratur og sakprosa for barn og arbeid med litteratur i
klasserommet. Formålet med arbeidskravet er å vise god kjennskap til tekstpensum i barne‐ og
ungdomslitteratur, evne til refleksjon over litteraturen og arbeid med denne i klasserommet, samt å styrke
kompetansen i bruk av litterær samtale.
Vurdering
Eksamensform
Deleksamen 1: Individuell skriftlig mappeeksamen.
Studentene velger to tekster fra arbeidsmappen (se under arbeidskrav over) etter nærmere retningslinjer i
undervisningsplanen. I tillegg skriver de en refleksjonstekst på ca. 900 ord, der de blant annet grunngir valg av
tekster til vurderingsmappen. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappen sammen med de valgte tekstene.
Studenter som uten gyldig grunn ikke har lagt inn tekster innen fristene i arbeidsmappen, får ikke levere
vurderingsmappe, og alle tekstene i arbeidsmappen må være vurdert til godkjent for at studenten skal få
levere vurderingsmappen.
Hjelpemiddel til eksamen
Alle hjelpemidler kan brukes.
Sensorordning
Intern og ekstern sensor. Ein tilsynssensor er tilknyttet emnet etter retningslinjene for oppnevning og bruk av
sensorer ved Steinerhøyskolen.
Vurderingsuttrykk
Det blir gitt gradert karakter A‐F, der A‐E er bestått og F er ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Dersom studenten har strøket, kan han levere utbedret vurderingsmappe til ny eksamen. Også
refleksjonsteksten må skrives om for å gjøre greie for endringene i tekstene i vurderingsmappen.
Deleksamen 2: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.
Hjelpemiddel til eksamen
Alle hjelpemidler kan brukes.
Sensorordning
Intern og ekstern sensor. En tilsynssensor er tilknyttet emnet etter retningslinjene for oppnevning og bruk av
sensorer ved Steinerhøyskolen.
Vurderingsuttrykk
Det blir gitt gradert karakter A‐F, der A‐E er bestått og F er ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.
Pensum emne 3
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
45
Arnesen, T. (2011). Det andre perspektivet. Om skriving i naturfag og affektiv mobilisering. I J. Smidt, R.
Solheim og A.J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring. Trondheim: Tapir akademisk Forlag (11 s.)
Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm
Akademisk. Utdrag: Kap. 1, 3, 7 og 8. (76 s.)
Hennig, Åsmund (2010). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk Forlag.
Utdrag: kap.13 og s.263‐272 (35 s.)
Haanes, I.R. (2009). Respons. I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. (s3. 56
– 368).
Haanes, I.R. (2009). Vurdering. I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. (s.
368 – 379).
Jansson, B. K. & Traavik, H. (2014). Norskboka 2. Oslo: Universitetsforlaget Utdrag: Kap. 4‐14. (217 s.).
Skardhamar, A.‐K. (2005). Kunsten å lese skjønnlitteratur. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: s. 49‐90 (41 s.)
Skardhamar, A.‐K. (2011). Å lese oppmerksomt. I Litteraturundervisning – teori og praksis. Oslo:
Universitetsforlaget (28 s.)
Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst (4. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Utdrag: Kap. 4‐8 (87 s.).
Smidt, J. (red.) (2009). Norskdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: s.155‐179, 198‐206, 279‐323, 356‐
378, 430‐440 (108 s.)
Smidt, J. (2009), Perspektiv på språk og kultur. I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo:
Universitetsforlaget. ( s. 155 – 179).
Solheim, R. (2009). Å arbeide med og på nynorsk. . I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo:
Universitetsforlaget. (s. 198 – 2006).
Sjøhelle, D.K. (2009). Kreativt arbeid med litteratur. I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo:
Universitetsforlaget. (s. 279 – 287).
Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: Kap. 1 og 4 (30 s.).
Wicklund, B. (2011). Hvordan kan vi lære elever å skrive fortellinger? I J. Smidt, R. Solheim og A.J. Aasen (red.),
På sporet av god skriveopplæring. Trondheim: Tapir akademisk Forlag (14 s.)
(Teoripensum emne 3, sum: 637 sider)
Tekstpensum
Minst 15 dikt av ulike forfattere, eldre og nyere, norske og gjendiktete
Åtte barne‐ og ungdomsbøker, minst tre på hver målform, og disse kriteriene skal være oppfylt:
- Nyere barne‐/ungdomslitteratur
- Migrasjonslitteratur - Oversatt litteratur
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
46
- Klassiker - Serielitteratur - Sakprosa for barn
Et utvalg på åtte noveller og fortellinger med historisk profil, og disse kriteriene skal være oppfylt:
- En svensk fortelling eller novelle
- En dansk fortelling eller novelle - To kunsteventyr
Et utvalg på to filmatiserte eller digitaliserte tekster
To elevtekster skrevet av elever på mellomtrinnet – en sakprosatekst og en fortelling
To lærebok‐/læremiddeltekster
Referanselitteratur
Læreplan for steinerskolen, Norsk http://www.steinerskole.no/wp‐content/uploads/2015/09/Læreplan‐for‐
steinerskolene‐2007‐grunnskolen
Læreplan i norsk. http://www.udir.no/kl06/NOR1‐05
Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget
Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 – 5 (60 studiepoeng)
Innledning
Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det utgjør den lærerfaglige
plattformen i samvirke med praksisopplæringen og de fagdidaktiske emnene. Kjernen i faget er hvordan
oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Faget
skal være en følgesvenn på veien til å bli lærer og ha en progresjon som følger og forsterker studiene i
undervisningsfagene og praksisopplæringen. Det skal gi et bredt kunnskapsgrunnlag i pedagogiske grunnsyn og
forskning. I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU‐kompetanse slik at de kan få
utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU‐prosjekter.
Kunnskap om steinerpedagogikkens idémessige grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske mangfold og
tradisjon er del av faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritisk‐komparativt i møte med relevant
pedagogisk teori og aktuell forskning. Steinerpedagogikken ble utviklet av Rudolf Steiner med utgangspunkt i
hans antroposofiske virksomhet. Til en steinerpedagogisk lærerkompetanse hører derfor kjennskap til og
bearbeidelse av utvalgte temaer fra antroposofien. Det gjelder særlig forholdet mellom utviklingsprosesser i
barndom og ungdomstid og vektleggingen av handlingsbaserte, emosjonelle og tankemessige
læringsmodaliteter. Sentralt er også en didaktikk orientert mot læringsskrittene på veien fra sansbare
erfaringer til begrepsmessig forståelse. Overordnet sett dreier det seg om sammenhenger mellom de
materielle og de spirituelle aspektene ved tilværelsen. Steinerskolene henter inspirasjon til en human og etisk
orientert pedagogikk fra en slik helhetstenkning.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
47
Faget skal gi impulser til faglig forståelse, til lærerens selvforståelse og til utviklingen av en profesjonell
kompetanse integrert med personlig vekst og danning. Kunstfagdidaktikk og kunstnerisk‐praktiske øvelser er
integrert i den faglige undervisningen for å styrke danning, kunnskapsbearbeidelse og
undervisningskunstneriske ferdigheter.
Målene for læringsutbyttene følger progresjonen i praksisopplæringen. Studentene starter med å ta ansvar for
begrensete deler av og perspektiver ved undervisningen. Etterhvert tar de, under veiledning av praksislærer,
ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av et flerfaglig undervisningsopplegg over flere uker.
Emnene har også en progresjon i dybde, idet arbeidet med de enkelte undervisningsfagene og
praksisopplæringen stadig åpner for ny kunnskap og refleksjon. Derfor vil enkelte temaer bli behandlet to
ganger. Et eksempel er at den steinerpedagogiske utviklingsdidaktikken behandles både i første og tredje
studieår, men med forskjellige innfallsvinkler og andre mål for selvstendig bearbeidelse og kritisk refleksjon.
Det mangfoldige klasserommet
Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike
kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige
tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer
som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert på et flerfaglig samarbeid mellom Pedagogikk
og elevkunnskap og Samfunnsfag, der også religionsfaget inngår.
I emne 1 inngår temaet Profesjonsetikk. I emne 2 inngår temaet Oppvekst, sosialisering og identitet. I emne 3
inngår temaene Skolens samfunnsmandat og Livssynsmangfold.
Målgruppe
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 ‐ 3 er obligatorisk for alle lærerstudenter i 1. og 2.studieår. Studenter
som tar steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad tar også emne 4 og 5 (til sammen 60
studiepoeng) i 3.studieår.
Studenter som tar mastergrad på HiOA tar Pedagogikk og elevkunnskap 2, 30 studiepoeng på masternivå, på
Steinerhøyskolen i 4. og 5.studieår.
Eksterne søkere til Pedagogikk og elevkunnskap 1 på Steinerhøyskolen må ha bestått lærerutdanning eller
annen relevant grunnutdanning for undervisning i norsk steinerskole.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
Oppbygging av faget
Pedagogikk og elevkunnskap 1er bygget opp av fire emner à 10 studiepoeng og ett emne á 20 studiepoeng.
Fagets oppbygging er som tabellen under viser.
Studenter som skal ta mastergrad på HiOA tar Pedgogikk og elevkunnskap 2 (15 x 2 studiepoeng) i 4. og
5.studieår. Pedagogikk og elevkunnskap 2 bygger på Pedagogikk og elevkunnskap 1.
Semester Emnenavn Studiepoeng
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
48
Høst
1.studieår
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1. Læring og utvikling.
Undervisningskunst.
10
Vår, 1.studieår Pedagogikk og elevkunnskap, emne 2. Oppvekst og
sosialisering. Begynneropplæring. Klasseledelse og
vurdering.
10
Vår, 2.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3. Metodemangfold og
tilpassing. Spesialpedagogiske temaer. Lærerens personlige
og profesjonelle utvikling.
10
Høst,
3.studieår
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 4.
Skolen som organisasjon. Sammenhenger og utviklingslinjer i
steinerskolens læreplan. Kunstprosjekt.
10
Høst,
3.studieår
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 5. Kunnskapsteori og
forskningsmetode. Bacheloroppgave.
20
Faglige og didaktiske perspektiver i faget
Kunnskapsforankring
Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom
vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal
klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese vitenskapelige tekster, akademisk
skriving samt få innføring i forskningsmetoder.
Kunnskap om steinerpedagogikkens filosofiske grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske mangfold er en
viktig del av faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritisk‐komparativt i møte med bredden av annen
pedagogisk forskning.
Psykososialt læringsmiljø
Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er
mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om disse temaene, ferdigheter i
hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og holdninger til å både støtte og utfordre elevene.
Samiske forhold og rettigheter
Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer for å ivareta opplæring om samiske
forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i
pedagogikk innbefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og
utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
49
Bærekraftig utvikling
Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser
sammenhenger og identifiserer problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og
knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling,
både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og
skape.
Mediekompetanse og digital kompetanse
Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og
samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlag for at studenten forstår historiske sammenhenger i
skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn og teknologisk utvikling og at studenten kan veilede sine elever
i bruk av teknologi.
Internasjonale perspektiver
Pedagogikkfaget skal forberede studentene på et framtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og
pluralisme. Det innbefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om
hvordan elevenes ressurser kan tas i bruk i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling ses i et komparativt
internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens
profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ
internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, deriblant steinerpedagogisk faglitteratur.
Fagets arbeids‐ og undervisningsformer
Undervisningen vil være organisert i klasse og seminargrupper og vil delvis være basert på forelesninger. I
tillegg vil studentene møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid.
Det blir lagt vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene kan utvikle ferdigheter som er relevante for
profesjonelt lærerarbeid, for eksempel gjennom muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering
og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæringen og individuelle skriveoppgaver med
lærer‐ og/eller studentrespons hører til i faget. Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale
lærerutdanningstema belyses ut fra ulike faglige perspektiver og som knyttes til relevante arbeidsformer for
temaet. I flerfaglige prosjekter inngår ulike organiserings‐ arbeidsformer som felles kurs, klasse‐ og
gruppearbeid.
Estetiske arbeidsmåter
Estetiske arbeidsmåter er sentrale i faget Pedagogikk og elevkunnskap på to måter, som del av studentenes
profesjonsrettete danningsvei, og som øvelse av undervisningsferdigheter.
Musikk
Gode vokale ferdigheter, evne til musisk bevegelse og mestring av et instrument er del av en
steinerpedagogisk lærerkompetanse. Emne 1 gir studentene grunnleggende opplæring i utøvende, lyttende og
skapende musikkvirksomhet. I emne 2 settes musisk virksomhet inn i et utviklingsperspektiv, med vekt på
begynneropplæringen. Refleksjon over musikkdidaktikk og ‐metodikk knyttes til utøvende musisering, dans,
komponering og til musikk som estetisk arbeidsmåte i og på tvers av skolefag. I emne 3 er musikkformidling er
hovedtema.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
50
Eurytmidans
Musikkens og språkets grunnelementer danner utgangspunktet for eurytmisk dans og bevegelse, der
oppmerksomheten er rettet mot kvalitative nyanser i forhold til klanger, språklyder, puls og rytmer. Gjennom
faget gis studentene i lærerutdanningen mulighet til å oppleve dansen, gjøre egne erfaringer og å få forståelse
for fagets muligheter utfra et kunstnerisk‐ og praktisk/pedagogisk perspektiv.
Maling‐tegning
I steinerpedagogisk arbeid er billedkunst en viktig faktor for personlig vekst og utvikling. Bearbeidelser av egen billeddannelse er et daglig anliggende. Teorifag fordypes og fordøyes gjennom tegning og maling. I tillegg pleies faget gjennom alle skoleår som selvstendig uttrykksform. I lærerutdanningen er det derfor av stor betydning at studentene erobrer dette fagområdet på en måte som gjør at de kan bli skapende og selvstendige.
Studentene arbeider for å beherske mange deler av billedkunstfaget, både teknisk og uttrykksmessig. Øvelser som tar i bruk ulike tegne‐ og maleteknikker samt teoretisk og praktisk tilnærming til fargelære er et grunnlag. I tillegg legges det vekt på en allmenn kunnskap om fagområdets historiske utvikling. Etter hvert arbeider studentene med oppgaver som er rettet direkte mot klassetrinn og temaer.
Språkforming – dramaøvelse
Gesten og stemmen er arbeidsinstrumenter for læreren. Språkformingsfaget arbeider for mangfoldighet i disse
instrumentene. Studentene arbeider med den egne stemmen, fleksibilitet i uttrykket og forskjellige stilarter i
sitt språklige uttrykk. Arbeid med eldre og nyere tekster er integrert i faget.
Praksisopplæring
Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperiodene.
Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap.
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende
skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og
personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv,
fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å
mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for
å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen.
Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se Steinerhøyskolens hjemmeside for mer
informasjon om skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan inkludere fremføringer og
muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike emneplanene.
Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter
som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen,
kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet bestemmes av faglærer i hvert
enkelt tilfelle.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen
fristen, men som får vurderingen” Ikke godkjent”, har anledning til inntil to nye innleveringer. Studenten må
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
51
da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører
arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Arbeidet med faget forutsetter samhandling med andre
studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget og vurdering av undervisningsøvelser. Denne delen av
en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved
tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær
utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og
omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig
fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt
kompensatorisk arbeid. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings‐/eksamensformer
Sem. Emnekode og
emnenavn
Sp. Vurderings‐
/eksamensform
Vurderings‐
uttrykk
Sensor
Høst Pedagogikk og
elevkunnskap, emne 1
10 Individuell skriftlig
oppgave
Bestått –
Ikke bestått
To interne
sensorer
Vår Pedagogikk og
elevkunnskap, emne 2
10 Individuell skriftlig
hjemmeeksamen
A‐F
To interne
sensorer
Vår Pedagogikk og
elevkunnskap 1, emne
3
10 Individuell skriftlig
hjemmeeksamen
A‐F Intern og
ekstern sensor
Høst Pedagogikk og
elevkunnskap, 1, emne
4
10 Muntlig presentasjon i
gruppe
Bestått –
Ikke bestått
To interne
sensorer
Høst Pedagogikk og
elevkunnskap, emne 5
20 Individuell skriftlig
oppgave,
bacheloroppgave
A ‐ F Intern og
ekstern sensor
Samlet vurdering
For studenter i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad blir avsluttende vurdering i Pedagogikk
og elevkunnskap 1 gitt når alle fem emner er gjennomført med bestått karakter. Emnene 2 og 3 blir vurdert likt
ved samlet karakter. Karakteren i emne 5, bacheloroppgaven, blir notert separat.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
52
For studenter som tar mastergrad på HiOA gis avsluttende vurdering i Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30
studiepoeng) når emne 1, emne 2 og emne 3 er gjennomført med bestått karakter. Emnene 2 og 3 blir vurdert
likt ved samlet karakter.
Vurderingskriterier
A Fremragende
Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon
og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
B Meget god
Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
C God
Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
D Nokså god
Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
E Tilstrekkelig
Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter
innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon
og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
F Ikke bestått
Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
Vurderingskriterier ved bruk av eksamensuttrykkene Bestått ‐ Ikke bestått:
Bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene A‐D
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
53
Ikke bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene E‐F
Vurderingskriterier muntlig eksamen
A Fremragende
Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god
fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god
struktur og sammenheng i fremstillingene.
B Meget god
Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse
og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og
godt strukturert.
C God
Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og
evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det
sentrale kunnskapsstoffet.
D Nokså god
Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler
når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og
sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er
overfladisk.
E Tilstrekkelig til
bestått
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og
faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse
og mangelfull sammenheng i fremstillinger.
F Ikke godkjent Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til
kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Rettighetene og pliktene til eksamenskandidaten går frem av forskrift om studier og eksamen ved
Steinerhøyskolen. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva
som blir regnet som fusk ved eksamen.
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
54
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1. Læring og utvikling.
Undervisningskunst.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 1, Learning and development. The art of
teaching.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Studiepoeng 10
Semester Høst i 1.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 har studenten følgende læringsutbytte definert som
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat
har kunnskap om elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
kjenner til sentrale utviklingslinjer i pedagogikkens idéhistorie
har bred kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper og ulike teoretiske perspektiver på motivasjon,
læring og utvikling, deriblant steinerpedagogiske perspektiver
har kunnskap om ideer og begreper knyttet til antroposofisk menneskekunnskap som grunnlag for
pedagogisk praksis
har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen, profesjonsetikk og egenutvikling
har grunnleggende kunnskap om systematisk observasjon av elever
har kunnskap om kunst som erkjennelses‐ og uttrykksform
har kunnskap om å knytte undervisningen på en etisk forsvarlig måte opp mot natur, miljø og
bærekraft
Ferdigheter
Studenten
kan drøfte hvordan menneskerettighetene og barns rettigheter er aktuelle i ulike skolesituasjoner
kan anvende fagbegrep og begrunne didaktiske valg i teori om læring og undervisning
kan drøfte og anvende kunnskap om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske
konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonene
kan bruke en forskende holdning i refleksjon om ulike perspektiver på mennesket som biologisk,
sjelelig og åndelig vesen
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
55
kan bruke estetiske arbeidsformer i undervisningen og anvende kunstfaglige øvelser for egen danning
og faglig utvikling
kan integrere etiske perspektiver på natur, miljø og bærekraft i undervisningen
Generell kompetanse
Studenten
har kunnskap om og kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av skolens
samfunnsmandat
er lydhør for profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer knyttet til elevers læring og utvikling
kan reflektere over betydningen av lærerens menneskelige og faglige egenskaper i læringsarbeidet
med barn
kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i relevant
kunnskap, gjeldende læreplaner og eksisterende rammefaktorer
Innhold
Tema 1; Pedagogiske grunnelementer
- pedagogisk idéhistorie
- utviklings‐ og læringsteorier
- det utviklingsdidaktiske grunnlaget i steinerpedagogikken
- antroposofisk menneskekunnskap
Tema 2: Skolens samfunnsmandat
- demokratisk kompetanse
- elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
-
Tema 3: Lærerrollen
- sentrale læreroppgaver
- profesjonsetikk
- læreridentitet
- observasjon i klasserommet
-
Tema 4: Didaktikk
- læreplaner
- planlegging av undervisning og læring
- kunst i undervisningen og undervisningskunst
- natur, miljø og bærekraft
Arbeidskrav
Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen i norsk. Se fagplandelen
ovenfor for nærmere informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglende innlevering.
Undervisningsplan
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
56
Undervisningsplan med begrunnelse utformes i gruppe, omfang 500 ord +/‐ 10 %. Planen skal inkludere
estetiske arbeidsmåter. I etterkant øver studentene på å lede en undervisning på bakgrunn av
undervisningsplanen; omfang 15 minutter. Formålet med arbeidskravet er å anvende didaktisk tenkning.
Lærerrollen, profesjonsetikk
Individuelt refleksjonsnotat om lærerrollen i lys av profesjonsetikk. Omfang 1000 ord +/‐ 10 %.
Språk og læring
En flerfaglig gruppeoppgave i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk på 6000 ord
+/‐ 10 % om språk og læring, med påfølgende muntlig gruppefremføring på 10‐15 minutter. Formålet med
arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjoner med utgangspunkt i
teoretiske perspektiver. Innholdet i arbeidskravet er basert på observasjoner i praksis og relevant faglig teori.
Vurdering
Eksamensform
Individuell pensumbasert skriftlig oppgave på 4000 ord +/‐ 10%.
Hjelpemiddel til eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt brukt.
Sensorordning
To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.
Vurderingsuttrykk
Bestått / Ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.
Pensum
Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal. (Kap. 3, s. 84 – 106) (22 s.)
Biesta, G. (2015). “Å kreve det umulige.” Å arbeide med det uforutsette i utdanningen. I: Torgersen, G‐E.
Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (s.273 – 282) (9 s.)
Dahlin, B. (2017). The Social and Political Aspects of Education. I: Dahlin, B. (2017) Rudolf Steiner. The
Relevance of Waldorf Education. Springer briefs in Education. Key Thinkers in Education. Springer. (s. 113 –
123) (10 s.)
Edlund, B. (2010). Kulturøyer – antroposofiske tiltak for mennesker med spesielle behov 1924‐1990. Oslo:
Antropos. (s.21‐34). (13 s.)
Gjøsund, P. og Huseby, R. (2017). Eleven i fokus. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1 – 3) (40 s.)
Halvorsen, T. (2017). Pedagogikkens pionerer. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. (Utdrag: s. 58‐86, 113‐140, 175‐
188, 192‐207, 211‐226) (98 s.)
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
57
Heldal Stray, J & Wittek, L. (2014). Pedagogikk. En grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del 2, Læring,
kap. 6‐10 og 15‐16. Del 5, Det mangfoldige samfunnet, kap. 32 og 34 ‐ 38) (209 s.)
Kranich, E.‐M. (2003). Pedagogisk antropologi. Oslo: Antropos. (s. 53‐74). (21 s.)
Lim, Boo Yeun (2004). The Magic of the Brush and the Power of Color: Integrating Theory into Practice of
Painting in Early Childhood Settings. I: Early Childhood Journal, Vol. 32. No. 2. October 2004. (s.113 – 119) (7 s.)
Mathisen, A. (2011). Hva er en læreplan? I Steinerskolen 2011/2 (6 s.)
Mathisen, A. (2014). En læreplan for steinerskolene. Oversikt – steinerpedagogisk idé og praksis. Oslo:
Steinerskoleforbundet. (20 s.).
Skaftnesmo, T. (2015). Det trehetlige menneske. I Edlund, B. & Thurmann‐Nielsen Skeie, I. (red.) (2015).
Steinerpedagogikk i barnehagen Oslo: Rudolf Steinerhøyskolen (s.145‐159) (14 s.)
Skagen, K. (2005). Innledning. I Steiner, R. Teosofi. Oslo: Antropos. (20 s.)
Steiner, R. (1919). Waldorfskolen og dens ånd. (Oversatt av Sissi Tynæs, 1971) Publisert i: Tidsskriftet
Mennesket, nummer 3, 1971. Artikkelregisteret. (8 s.)
Steiner, R. (2005). Teosofi. Oslo: Antropos. (s.7‐77). (70 s.)
Steiner, R. (2006). Barnets oppdragelse. Oslo: Antropos. (40 s.)
Steiner, R. (2008). Antroposofi og pedagogikk. Oslo: Antropos. (s.15‐47) (32 s.)
Steiner, R. Goethe og kunsten. I: Tidsskriftet Spektrum (ukjent årgang). (s.191 – 201) (10 s.)
Steinnes, J. (2004). Rudolf Steiner: pedagogikk som kunstnerisk aktivitet. I Pedagogikkens mange ansikter:
pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)
Sæther, M., Angelo, E. (2012). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1‐3). (87 s.)
Weisser, H. (1999). Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning: idé og erfaring i Steinerskolen. Oslo: Ad
Notam Gyldendal. Kapittel 4: Om en kunstnerisk undervisning. (s.51 – 67) (16 s.)
Samlet: 726 sider
Ressursbøker for musikk:
Weisser, H. (2005). Folkevisenes fortellinger. Helter, helgener, hverdagens hendelser. Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Weisser, H. (2010). Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Oslo: Olifant.
Ressursbok for akademisk skriving: Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.
Oppslagsverk:
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
58
*Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.
*Opplæringsloven med forskrifter. Lov 17 juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
Bergen: Fagbokforlaget.
Læreplan for steinerskolen, Norsk http://www.steinerskole.no/wp‐content/uploads/2015/09/Læreplan‐for‐
steinerskolene‐2007‐grunnskolen
Orienteringslitteratur
Dalland, C. P. & Dalland, O. (2016). Studentens hva, hvordan og hvorfor. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1, 2,
3, 6, 7, 9, 10, 11)
Orienteringslitteratur til emne 2
Barneloven:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981‐04‐08‐7
Menneskerettigheter:
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/id1160/
Opplæringsloven:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998‐07‐17‐61
Orienteringslitteratur til emne 3
Lærerprofesjonens etiske plattform:
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_A3_bm.pdf
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2. Læreren og
elevmangfoldet. Begynneropplæring.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 2. The teacher and the pupil diversity
Beginning school.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Studiepoeng 10
Semester Vår i 1.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
59
Læringsutbytte
Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2 har studenten følgende læringsutbytte definert som
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om forholdet mellom identitet, livssyn og verdier hos elever
har kunnskap om dagens oppvekstvilkår og skole i lys av religiøst mangfold, norsk livssynshistorie og
tema som kristendom, sekularisering og pluralisme
har kunnskap om flerspråklighet og læring
har bred kunnskap om læring, motivasjon, læringsstrategier og vurderingsmåter tilpasset eleven
har kunnskap om elementer i antroposofisk menneskekunnskap som nøkler til metodisk mangfold
har kunnskap om arbeidsmåter for god klasseledelse og godt samarbeid med foresatte
har kunnskap om overgangen barnehage – skole og om 1.klassepedagogikken i steinerskolene
har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper som er aktuelle i begynneropplæringen
har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og
læring
Ferdigheter
Studenten
kan diskutere sider ved kompleksiteten i barns oppvekstbetingelser i dagens samfunn
kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst og livssynsmessig mangfold
kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid i elevfellesskapet og tilpasset den enkelte eleven
kan iverksette kunnskap om steinerpedagogikkens metodiske prinsipper i forbindelse med
praksisopplæringen
kan observere og analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av forskjellige
vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
kan anvende fagbegreper og begrunne sine didaktiske valg i forhold til teorier om begynneropplæring,
læring og undervisning
kan anvende kunnskap om overgangen barnehage – skole for å skape gode, alderstilpassete
læringsmiljøer i begynneropplæringen
Generell kompetanse
Studenten
kan lede læringsarbeid med omsorg, innsikt og respekt for den enkelte elev, de foresatte og kolleger
kan praktisere god dialog med elever, foresatte, kolleger og andre instanser om elevenes faglige,
personlige og sosiale læring og utvikling
Innhold
Tema 1: Oppvekst og sosialisering
- oppvekstvilkår i et historisk og sosiologisk perspektiv
- identitetsutvikling i det mangfoldige samfunnet
- språklig og kulturelt mangfold i skolen
Tema 2: Klasseledelse og undervisning
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
60
- klasseledelse, relasjoner og læringsmiljø
- arbeids‐ og vurderingsformer
- kartleggingsprosedyrer
- læremidler
Tema 3: Begynneropplæring
- overgang barnehage – skole, foreldresamarbeid
- lek og vennerelasjoner
- 1.klassepedagogikk
- inkluderende læringsmiljø
- læringsstrategier, motivasjon og mestring
- undersøkende læringsformer
- tverrfaglig undervisning og organisering av læringsaktivitet
- estetiske arbeidsformer
Tema 4: Estetiske arbeidsmåter
- musikk
- eurytmi
- maling‐tegning
Arbeidskrav
Portaloppgave musikk
Instrumental og vokal fremføring av et avtalt antall musikkstykker og/eller sanger i gruppe. Individuell prøve i
grunnleggende musikkteori. Formålet med arbeidskravet er å sikre at studentene har grunnleggende
teoretiske og praktiske ferdigheter i musikk, som grunnlag for det videre arbeidet med musikk.
1.klassepedagogikk
Individuelt refleksjonsnotat på 1000 ord +/‐ 10 % om overgangen barnehage‐skole og steinerskolens læreplan
for 1.klasse.
Flerfaglig arbeid med begynneropplæring
En flerfaglig skriftlig og muntlig gruppeoppgave om begynneropplæring på 6000 ord +/‐ 10 % i samarbeid med
pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk. Den muntlige framføringen skal ha praktisk‐estetiske
elementer og ha et omfang på 10‐15 minutter.
Formålet med oppgaven er å få kunnskap om den kompetansen elevene har i matematikk og norsk ved
skolestart, og å få kunnskap om betydningen av arbeid med relasjoner i klasserommet. Videre skal studentene
erfare betydningen av praktisk‐estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen. Formålet er dessuten å
videreutvikle kompetansen i å beskrive og tolke empiriske data i lys av teoretiske perspektiver i en akademisk
tekst, jf. arbeidskrav i språk og læring i emne 1.
Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn en gang til. Dersom
studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter nærmere
vurdering få en ny mulighet til å presentere.
Vurdering
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
61
Eksamensform
Skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.
Sensurordning
Eksamen vurderes av to interne sensorer
Tillatte hjelpemidler
Alle hjelpemidler tillatt.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått eksamen og F for ikke bestått eksamen.
Pensum
Barkved, F. (2016). Tekstutvalg om tema ‘Tanke, følelse, vilje’. Oslo: Steinerhøyskolen (50 s.)
Berg, A. (2008). Hele kroppen trengs for å lære. I: Kibsgaard, S., Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i
barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)
Brostrøm, S. (2013) Play as main road in children’s transition to school. In Lillemyr, O.F., Dockett, S., and Perry,
B. (eds. Varied perspectives on play and learning: Theory and research on early years’ education, 37‐53. (16 s).
Bø, A. K., & Stenersen Hovdenak, S. (2011). Elever som verdensborgere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(03).
(11 s.)
Bøyesen, L. (2014). Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første‐ og andrespråket.
Norsk pedagogisk tidsskrift(4), 286‐297. (11s.)
Cold, B. (2004) Estetisk stimulerende læringsmiljø. I Imsen, G. (red) Det ustyrlige klasserommet. Om styring,
samarbeid og læringsmiljø i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget. s 73 ‐ 92 (20 s).
Drugli, M B og Onsoien, R. (2009). Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger. Oslo: Cappelen Akademisk
Forlag. (s.32‐46) (14 s)
Finser, T.M. (1994). School as a Journey. The Eight‐Year Odyssey of a Waldorf Teacher and his Class. USA:
Anthroposophic Press. (Kap. 1, 3, 4, 6, 8) (93 s.)
Frønes, I. (2011). Moderne barndom Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Utdrag: 40 s)
Frønes, I. (2013). Å forstå sosialisering. Oslo: Gyldendal akademiske (s. 11‐ 65) (54 s.)
Heldal Stray, J & Wittek, L. (2014). Pedagogikk. En grunnbok. Oslo: Cappelen Damm akademisk (Del 2,
kap.13,14; Del 3, kap. 17 – 25, Del 5, kap. 33) (203 s.)
Høigård, A. (2013). Tekstmestring. I: Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.
4) (17 s.)
Mathisen, A. (2015). Kirsebærblikket. Om hode, hjerte og hånd i pedagogikken. I Tidsskriftet Steinerskolen
2015/3. (6 s.)
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
62
Moen, B. B. (2014). Det viktige samarbeidet mellom skole og hjem. Kap 10 i Moen, B.B. Kulturelt og etnisk
elevmangfold i skolen. Fagbokforlaget, s 195‐207. (7s)
Moser, T. (2010). Den sosiale kroppen. I Moser. T., Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L., Kroppslighet i barnehagen:
pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5) (14 s.)
Patzlaff, R. og Sassmannhausen, W. (2007). Overgangen til skole og læring – hvornår er det rette tidspunkt? I:
Sund læring. Rudolf Steiner‐pædagogik for barnet fra 3 til 9 år. Stuttgart: Pädagogische Forschungsstelle. (9 s.)
Postholm. M.B. (2015). Klasseledelse: Hva forskningen sier. I: Engvik, G, Hestbek, T.A., Løkensgard Hoel, T.
Postholm (red) Klasseledelse for elevenes læring. (Kap 1, s 21‐39) (15 s)
Rawson, M. (2015). Assessment: A Waldorf Perspective. I: Research Bulletin, Autumn/Winter 2015. USA:
Research Institute for Waldorf Education. (13 s.)
Steiner, R. (1996). Livsbetingelser for fremtidens oppdragelse. Oslo: Antropos. (5.foredrag) (16 s.)
Steiner, R. (2008). Almen menneskekunnskap. Oslo: Antropos. (Utdrag: 1.,2.,4.,9. foredrag) (119 s.)
Steiner, R. (2013). Sjelens gåter. Oslo: Antropos. (Utdrag: s. 55‐74, 207‐220, 259‐273). (46 s.)
Sæther, M., Angelo, E. (2012). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget (s.98‐138). (40 s.)
Samlet: 829 sider
Ressurslitteratur for musikk:
Bjørkvold, J.R. (2007). Det musiske menneske. Oslo: Freidig Forlag. Weisser, H. (2005). Folkevisenes fortellinger.
Helter, helgener, hverdagens hendelser. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ressurslitteratur for akademisk skriving: Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.
Kilder for tema 3:
Steinerbarnehageforbundet (2008). Pedagogisk plan for Steinerbarnehagene og 1.klasse.
Steinerskoleforbundet (2007). Plan for 1.klasse i steinerskolene.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
63
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3. Metodemangfold
og tilpassing. Spesialpedagogiske temaer. Lærerens
personlige og profesjonelle utvikling.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 3. Adapted education, special needs
education. Personal and professional development as
teacher.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Studiepoeng 10
Semester Vår i 2.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3 har studenten følgende læringsutbytte definert som
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om elementer i antroposofisk menneskekunnskap som bakgrunn for steinerpedagogisk
metodikk
har kunnskap om forskjellige former for motivasjon, læreforutsetninger og læringsformer i
steinerpedagogisk og annen fagtradisjon
kjenner til aktuell forskning om metodiske prinsipper for god opplæring
har kunnskap om tilpasset opplæring; bruk av varierte arbeidsmåter og vurderingsformer
har kunnskap om bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen
har kunnskap om rammebetingelser for spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen
har kunnskap om ulike vansker som kan hemme læring og sosialisering
har kunnskap om hvordan steinerpedagogikken kan tilrettelegges for elever med særskilte behov
kjenner til aspekter ved personlig og profesjonell utvikling i læreryrket
Ferdigheter
Studenten
kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid i elevfellesskapet og tilpasset den enkelte eleven
kan iverksette kunnskapen om steinerpedagogikkens metodiske prinsipper i forbindelse med
praksisopplæringen
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
64
kan observere og analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av forskjellige
vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
kan bruke kunnskap om læremidler og digitale læringsverktøy i tilpassete undervisningsopplegg
kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse som danningsverdier i skolen
kan planlegge og delta i utviklings‐ og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i
etterkant
Generell kompetanse
Studenten
kan lede læringsarbeid med omsorg, innsikt og respekt for den enkelte elev, de foresatte og kolleger
kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan
kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre
samarbeidspartnere
Innhold
Tema 1: Metodemangfold og tilpasset opplæring
- læringsfellesskapet av jevnaldrende; felles lærestoff, individuelle uttrykk
- individuelle motivasjonsfaktorer og strategier i læringsarbeid
- ideer fra antroposofisk menneskekunnskap for mangfold i undervisningen
- metodiske prinsipper i steinerpedagogikken
Tema 2: Spesialpedagogiske temaer
- formelle og organisatoriske rammebetingelser for spesialpedagogisk arbeid i skolen
- ulike vansker som kan hemme læring og sosialisering; diagnoser og problembeskrivelse, behandling og
tiltak
- forebygging av og tiltak mot mobbing
- inkludering og spesialpedagogisk oppfølging i skolen; samarbeid med foresatte og faglige instanser
Tema 3: Personlig og profesjonell utvikling i læreryrket
- antroposofiske perspektiver på egenutvikling i læreryrket
- utvikling av pedagogisk kreativitet og intuisjon
- endringskompetanse
Tema 4: Estetiske arbeidsmåter
- musikk
- språkforming og dramaøvelser
Arbeidskrav
Tilpasset opplæring
Gruppearbeid om metodemangfold og tilpasset opplæring i steinerpedagogikken, med muntlig presentasjon
på ca. 15 minutter. Individuelt refleksjonsnotat på 1000 ord +/‐ 10 %.
Tiltak for elever Referat fra en samtale med en aktør i praksisfeltet (praksislærer/ spesialpedagog) om skolens tiltak for elever med lavt læringsutbytte for å øke læringsutbyttet av den ordinære opplæringen. Omfang 1000 ord +/‐ 10 %. Arbeidskravet gjennomføres individuelt.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
65
Biografi
En 15‐20 minutters individuell, forberedt presentasjon av biografien til et menneske som har levd med en
funksjonshemming, eventuelt fra foreldreperspektiv.
Vurdering
Eksamensform
Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.
Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt brukt.
Sensorordning
Intern og ekstern sensor.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen
Pensum
Foreligger før studiestart i 2.studieår.
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 4
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 4. Skolen som
organisasjon. Sammenhenger og utviklingslinjer i
steinerskolens læreplan. Kunstprosjekt.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 4. School as an organization.
Connections and lines of development in the Waldorf
curriculum. Art project.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Grunnskolelærerutdanning med steinerpedagogikk for trinn
1‐7.
Studiepoeng 10
Semester Høst i 3.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
66
Læringsutbytte
Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 4 har studenten følgende læringsutbytte definert som
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om ulike samarbeids‐ og ledelsesformer i en steinerskole
har kunnskap om sentrale innhold, arbeidsmåter og tverrfaglige motiver knyttet til hvert skoleår i
steinerskolens læreplaner, fra 1.klasse til 3.videregående trinn
kan analysere læreplantekster
kjenner til den norske skolens, utdanningens og lærerens mandat og funksjon til ulike tider samt
steinerskolens utvikling i Norge og i verden
har dagsaktuell kunnskap om lover og forskrifter som forplikter til etisk refleksjon og
handlingskompetanse i yrkesutøvelsen som lærer
har kunnskap om skolekultur og skolens potensial som kulturarena
Ferdigheter
Studenten
kan analysere lærerrollen i norsk skole og steinerskolen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og
internasjonalt perspektiv
kan bruke kunnskap om læreplaner i undervisningsplanlegging og lokalt læreplanarbeid
kan forklare og reflektere over lærerrollen i forhold til forskjellige perspektiver
kan drøfte og reflektere over yrkesetiske perspektiver og dilemmaer
kan planlegge og delta i utviklings‐ og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i
etterkant
kan planlegge og delta i kulturarrangementer i skolen
Generell kompetanse
Studenten
kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan
kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre
samarbeidspartnere
har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et
pluralistisk og flerkulturelt samfunn
kan fremme fellesskap gjennom kulturelle erfaringer i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt
mangfold
Innhold
Tema 1: Skolen som organisasjon
- skolens samfunnsmandat
- strukturer, samarbeid og ledelse i en steinerskole
- skoleutvikling; steinerskolenes utvikling og fremtidsmål
- den norske skolen og steinerskolen i et internasjonalt perspektiv
Tema 2: Sammenhenger og utviklingslinjer
- læreplanhistorie og læreplanutvikling
- helhet og sammenheng i steinerskolenes trettenårige læreplan, 1.klasse – 3.videregående trinn
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
67
- Kunnskapsløftet 2006; læreplaner for grunnskolen
Tema 3: Kunstprosjekt
- skolekultur, skolen som kulturarena
- feiringer og prosjekter på tvers av klasser og fag
Arbeidskrav
Case om kollegiesamarbeid
Informasjon før studiestart i 2.studieår.
Analyse av læreplantekster
Informasjon før studiestart i 2.studieår.
Utvikling av kunstprosjekt
Informasjon før studiestart i 2.studieår.
Vurdering
Eksamensform
Presentasjon av kunstprosjekt i gruppe. Mål, innhold, gruppestørrelse og omfang avtales mellom faglærere og
studentene.
Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt brukt.
Sensorordning
To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.
Vurderingsuttrykk
Bestått/ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.
Pensum
Foreligger før studiestart i 3.studieår.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
68
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 5
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 5.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 5.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Studiepoeng 20
Semester Høst i 3.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Innledning
Bacheloroppgaven er et selvstendig og forsknings‐ og litteraturbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal
formulere og besvare en relevant problemstilling. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og
elevkunnskap og skal ha relevans til lærerprofesjonen. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i
studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller faget pedagogikk og elevkunnskap. Temaet skal ha
en tilknytning til/relevans for steinerpedagogikken.
Bacheloroppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere sin faglige kunnskap og innsikt gjennom
belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Oppgaveskrivingen er
en problemløsningsprosess, der studentene skal samle og systematisere relevant faglitteratur og eventuelt
bruke erfaringsmateriale/empiri for å kaste lys over den valgte problemstillingen. Bacheloroppgaven skal gi
studentene erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på selvvalgt pensum. Oppgavens påstander,
momenter og synspunkter skal være faglig underbygget og dokumentert. Retningslinjer for akademisk skriving
og akademisk integritet skal følges, og oppgaven skal reflektere innsikt i relevante forskningsmetodiske
kunnskaper.
Bacheloroppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for
akademisk forfatterskap/rapportering. Det er krav til form, omfang og innhold.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
har kunnskap om forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skole og
læreryrket
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
69
har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i steinerskolens virksomhet
som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom
bacheloroppgaven
Ferdigheter
Studenten
kan søke, vurdere og anvende relevant pedagogiske teori og forskning for å forbedre og videreutvikle
læringsarbeidet i steinerskolen
kan innhente, vurdere og bruke teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å belyse og utdype en
pedagogisk problemstilling slik den er formulert i bacheloroppgaven
kan bruke forskningsmetoder som er relevante for oppgavens forskningsspørsmål
har ferdigheter i akademisk skriving
Generell kompetanse
Studenten
kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig
grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger
Arbeidsmåter
Kandidaten har en veileder oppnevnt blant kollegiet på lærerutdanningen.
Arbeidet med bacheloroppgaven starter med et skriveseminar og skal leveres til fastsatt tid i høstsemesteret.
Oppgaven legges fram ved en muntlig presentasjon der medstudenter, representanter for lærerkollegiet og
sensorene er tilstede.
Arbeidskrav
Deltakelse i obligatorisk undervisning, skrivekurs, gruppearbeid og tekstdeling
Levering av problemstilling og deler av teksten til fastsatte datoer
Delta i gruppeveiledning og individuell veiledning; ta imot veiledning underveis i oppgavearbeidet
Endelig vurdering
Oppgaven skal ha et omfang på 10.000 – 12.000 ord. Den skal leveres til fastsatt dato og presenteres muntlig.
Den blir vurdert av intern og ekstern sensor med karakterskala A – F. Veileder er vanligvis intern sensor. Tittel
og karakter på bacheloroppgaven noteres på vitnemålet.
Kriterier for karakterfastsettelse og bestemmelser om sensur, klage, gjentak finnes i studiehåndboken og på
læringsplattform.
Hvis oppgaven vurderes til karakteren F, ikke bestått, kan kandidaten levere ny oppgave til angitt frist.
Innhold
- Kunnskapsteori og forskningsmetode
- Forskningsetikk
- Akademisk skriving
Pensum
Foreligger før studiestart i 3.studieår.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
70
Praksisopplæring Overordnet mål for praksisopplæringen er at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere
undervisning og at de skal bli i stand til å se elevers potensial og utfordringer. Gjennom studier av fag,
pedagogisk‐didaktiske temaer og elevkunnskap samt kunstneriske og praktiske øvelser ved høyskolen oppøves
faglig kompetanse og en intuitiv evne til å gripe skolehverdagen med alle dens uforutsette hendelser.
Praksisopplæring og studiefag skal gjensidig understøtte hverandre, og faget pedagogikk og elevkunnskap er
det overordnete profesjonsfaget som tillegges et særlig ansvar for at teori og praksis er nært tilknyttet
hverandre.
Lærerens positive oppmerksomhet på den enkelte elev og hennes/hans læring og utvikling er et sentralt
element i steinerpedagogikken. I samarbeid med foreldre, kolleger og eksterne instanser kreves evne til å
kommunisere inntrykk og vurderinger så vel muntlig som skriftlig. Øvelser i å iaktta og beskrive elever og
elevgrupper inngår i lærerutdanningen med vekt på ulike observasjonskategorier slik som:
1) bevegelse, motorikk, lek og samhandling
2) faglig arbeid av ulik art, skriftlig/muntlig språk, musikalsk/malerisk uttrykk, arbeidsvaner og
arbeidsmåter
3) stemningsmessige forhold og sosiale relasjoner mellom elever og mellom elever og lærer
4) arbeidsvaner og interesser som preger en klasse og gir preg til klassens egenart, sosialt og faglig.
I praksisopplæringen er det en progresjon i oppgavene som gis etter hvert som studiet skrider frem. Om
høsten i første studieår vil studenten delvis være observatør og ellers ha begrensede undervisningsoppgaver,
mens praksis i det tredje året vil innebære planlegging og gjennomføring av en 3‐4 ukers hovedfagsperiode og
fagtimer. Utdanningen er lagt opp med en progresjon av kunstneriske øvelser som studentene skal øve i
praksis.
I 2.studieår har studentene en besøkspraksis knyttet til temaet flerkulturell pedagogikk. I 3.studieår kan en av
praksisukene tas i barnehage, offentlig skole eller annen utdanningsinstitusjon etter avtale.
I løpet av de tre årene i lærerutdanningen er det minimum 90 dager praksis, hovedsakelig ved steinerskoler i
Norge, men også ved steinerskoler på alle kontinenter, der det er samarbeidsavtale med Steinerhøyskolen. Det
er obligatorisk deltakelse i praksisopplæringen, det vil si i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Fravær i
praksisopplæringen må ikke overstige 10 % innenfor ett studieår. Ved overskridelse av denne fraværsgrensen
må studenten søke om gjentak.
Vurdering i praksisopplæringen
Vurdering i praksisopplæringen knyttes til veiledning. Vurderingen er med å forme studentens kompetanse og
gir dessuten informasjon om måloppnåelse ved praksisårets slutt. Studenten vurderes i forhold til
læringsutbytteformuleringene for det enkelte studieåret og arbeidskravene som er gitt i hver praksisperiode.
Praksisopplæringen vurderes som bestått/ikke bestått. Utdanningen er ikke bestått før alle deler av
praksisopplæring er vurdert til bestått.
Studieplanen for lærerutdanningen gir informasjon om rammer, innhold og læringsmål for
praksisopplæringen. Praksishåndboken gir detaljerte opplysninger om organisering, ansvarsforhold og
oppgaver for hver praksisperiode for alle som bærer ansvar for praksisopplæringen.
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
71
Omfang og rammer for praksisopplæringen
Første studieår Andre studieår Tredje studieår
Antall dager 25 35 30
Trinn 2.‐6. 2.‐10. 2.‐10.
Hovedtema
Ramme
Skolen som
arena for læring
Læring ‐ interaksjon
Elevenes møte med skole og
fag og med hverandre
Helhet ‐ oversikt
Lærerens rolle og oppgaver
som tilrettelegger for læring i
samarbeid med foresatte og
andre instanser
Kunstfaglige
arbeidsmetoder i
alle fag
Elevmangfoldet
Skolen som tradisjonsbærer
og fornyer av organisasjon og
lærerkompetanse
Besøkspraksis med tema
flerkulturell pedagogikk
Praksisopplæringen, 1. studieår
Presentasjon av emnet
I første studieår er hovedtema for praksisopplæringen følgende momenter som også skal brukes som
utgangspunkt for samtaler med studentene:
Rammer
Rammevilkår for skolen som helhet, historikk og organisasjon
Rammevilkår for den enkelte klasse
Undervisning
Lærerens arbeid og tilrettelegging for læring med vekt på følgende temaer:
Emneperiodenes begrunnelse i læreplanen og deres samsvar med elevenes følelsesmessige og kognitive
modning
Læringsledelse i møte med elever; ledelse av rutiner og regler for læringsarbeidet, omgangsformer og
sosiale vaner
Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning med vekt på kunstfaglige arbeidsmåter
Periodeundervisning og fortløpende fagtimer
Læringsrettet vurdering
Studieår Semester Antall dager Semester Antall dager
1.studieår Høst 10 Vår 15
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
72
Observasjon
Læringsutbytte for studenten 1. studieår
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om rammevilkår for steinerskolene
har kunnskap om lærerens tilrettelegging for læring i henhold til steinerpedagogisk vektlegging av
generelle og individuelle utviklingsfaser hos elevene
har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
har kunnskap om observasjonsmetoder
Ferdigheter
Studenten
kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere avgrensede undervisningselementer
kan legge til rette for utvikling av elevenes ferdigheter
kan planlegge, lede og variere undervisning ved hjelp av kunstfaglige arbeidsmåter
kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering
kan observere og lede elevers læringsarbeid
Generell kompetanse
Studenten
kan diskutere undervisning og læring i et steinerpedagogisk perspektiv
kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
kan nyttiggjøre seg ulike typer tilbakemelding fra veileder
Praksisopplæringen, 2. studieår
Presentasjon av emnet
I andre studieår er hovedtema for praksisopplæringen følgende momenter som også skal brukes som
utgangspunkt for samtaler med studentene:
Individ og fellesskap
Klasseledelse
Inkluderende læringsfellesskap og kulturelt mangfold
Flerspråklighet
Tilpasset opplæring og rammer for spesialundervisning
Samarbeid med andre instanser som for eksempel skolehelsetjenesten, PPT, barnevern m.fl.
Undervisning
Undervisningens innhold og metode i et steinerpedagogisk perspektiv ‐ hva, hvordan og hvorfor
Differensiering av arbeidsmåter i forhold til ulike læringsstiler
Studieår Semester Antall dager Semester Antall dager
2.studieår Høst 20 Vår 15
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
73
Rytmer i undervisning, årsrytme, måneds‐ og dagsrytme
Læringsutbytte for studenter i 2. studieår
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om sammenhenger mellom ledelse av læringsarbeid
har kunnskap om lovmessigheter i gruppedannelse og samspill
har kunnskap om tilpasset opplæring og bruk av varierte arbeidsmåter og vurderingsformer
har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet
har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
har kunnskap om bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen
Ferdigheter
Studenten
kan skape et inkluderende klassemiljø tilrettelagt for den enkelte elevs behov og forutsetninger
kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved bruk av differensierte arbeidsmåter
kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og drøfte hvordan dette kan håndteres
kan bruke steinerpedagogiske metoder i undervisningen
kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse
kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et
flerkulturelt læringsfellesskap
Generell kompetanse
Studenten
kan lede læringsarbeid som inkluderer alle elever
kan praktisere god dialog med elever, foresatte, kolleger og andre instanser
har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap
har innsikt i profesjonsetiske prinsipper knyttet til elevers læring og utvikling
Praksisopplæringen, 3. studieår
Presentasjon av emnet
I tredje studieår er hovedtema for praksisopplæringen følgende momenter som også skal brukes som
utgangspunkt for samtaler med studentene:
Skole og samfunn
Steinerpedagogisk læreplan – spesifikke kjennetegn
Læreplaner i spenningsfeltet mellom tradisjon og nytenkning
Undervisning
Overblikk og helhetstenkning ved planlegging, gjennomføring og vurdering av hovedfagsperiode og
øvingsfag
Organisatorisk og sosialt ansvar knyttet til klasselærerfunksjonen
Studieår Semester Antall dager Semester Antall dager
3.studieår Høst 10 Vår 20
Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
74
Identifisering av mobbing/trakassering
Beredskap ved håndtering av uforutsette hendelser og uregelmessigheter
Generelt om foreldrearbeid og spesifikt i tilknytning til studentens periodeundervisning
Lærerrollen
Lærerens undervisningsstil og utviklingspotensial
Læringsutbytte for studenten i 3. studieår
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om del og helhet i steinerskolens læreplaner mht innhold og arbeidsmetoder
har kunnskap om etiske perspektiver knyttet til steinerpedagogisk teori og praksis
har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
har kunnskap om lærerens mandat og oppgaver
har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
har kunnskap om lover og forskrifter
har kunnskap om forsknings‐ og utviklingsarbeid i skolen
Ferdigheter
Studenten
kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer
kan selvstendig og sammen med andre gjennomføre og evaluere undervisning
kan planlegge, gjennomføre og evaluere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
kan planlegge og delta i utviklings‐ og endringsprosesser i skolen
kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø
Generell kompetanse
Studenten
har innsikt i lærerens oppgaver og utfordringer i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn
har utviklet kommunikasjons‐ og relasjonskompetanse
har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver
har kunnskap og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidige arbeidsplass gjennom
kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører
Samfunnsfag 1, emne 1 – 2 (30 studiepoeng)
Fag‐ og emneplaner for samfunnsfag ferdigstilles høsten 2017.
Naturfag 1, emne 1 – 2 (30 studiepoeng)
Fag‐ og emneplaner for samfunnsfag ferdigstilles høsten 2017.