studieplan for integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. … master i... · 2020. 1....
TRANSCRIPT
Godkjent av universitetsstyret november 2009
Oppdatert av rådgiver Beathe Paulsen, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, 28. juni 2012
Studieplan for integrert mastergradsprogram
lærerutdanning 1.–7. trinn
Samlingsbasert
Master of Education year 1–7
5-årig lærerutdanning (300 studiepoeng)
Studieplanen består av den generelle studieplanen, praksisplanen
og emnebeskrivelser for de enkelte fag.
Vedtatt i universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
Revidert etter KDs merknader mai 2010
2
INNHOLDSFORTEGELSE
STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM –
LÆRERUTDANNING 1.–7. TRINN ..................................................................................... 3
OBLIGATORISKE FAG .................................................................................................. 10
Profesjonsfaget ................................................................................................................. 11
Examen philosophicum .................................................................................................... 27
Norsk ................................................................................................................................ 28
Matematikk ....................................................................................................................... 32
Praksis .............................................................................................................................. 37
FAGVALG .......................................................................................................................... 47
Norsk ................................................................................................................................ 48
Matematikk ....................................................................................................................... 52
Engelsk ............................................................................................................................. 55
Kroppsøving ..................................................................................................................... 60
Kunst og håndverk ........................................................................................................... 63
Mat og helse ..................................................................................................................... 66
Musikk .............................................................................................................................. 69
Naturfag ............................................................................................................................ 72
Religion, livssyn og etikk ................................................................................................. 76
Samfunnsfag ..................................................................................................................... 79
3
STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM – LÆRERUTDANNING 1.–7. TRINN
Navn: Integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–7. trinn samlingsbasert
Namn: Integrert mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7. trinn samlingsbasert
Name: Master of Education year 1–7 - session-based teaching
Oppnådd grad: Master i lærerutdanning 1.–7. trinn
Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk
Eksamensspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk
Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 30
studiepoeng pr semester. Normert studietid er 5 år.
Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.
Godkjenning: Studieprogrammet er godkjent av universitetsstyret 19. november 2009
Innledning
Master i lærerutdanning 1.-7. trinn er en samlingsbasert fulltidsutdanning med
studiesamlinger i Harstad.
Master i lærerutdanning 1.–7. trinn (samlingsbasert) er en integrert, profesjonsrettet og
forskningsbasert lærerutdanning for barnetrinnet. At studiet er integrert, innebærer at fag,
fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk,
strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir solid profesjonskompetanse, høy kompetanse
innenfor de fagene som inngår i utdanningen, samt praksiserfaring fra skolen. Studiet danner
et solid grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen.
Den endring som skal gjøres i kompetanseforskriften (forskrift til opplæringslov § 14-2a for
tilsettings- og undervisningskompetanse på barnetrinnet) forutsettes å omfatte denne
utdanningen. Kunnskapsdepartementet vil sørge for at utdanninger KD har godkjent for 1.–7.
trinn, kvalifiserer til å undervise ifølge en endret kompetanseforskrift.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3
i matematikk, eller tilsvarende realkompetanse. Rangering av søkere med generell
studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i
videregående skole. Realkompetansesøkere vil bli vurdert individuelt.
Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse
årene kan erstattes av:
Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
4
Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.
For master i lærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:
Arbeid fra grunnskole (assistent, lærervikar), barnevernsinstitusjon,
skolefritidsordning eller barnehage (assistent).
Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel norsk,
engelsk og matematikk.
Videre gjelder følgende faglige krav:
Norsk fra Vg3 (videregående kurs II fra Reform -94)
Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i
begge norske målformer fra videregående opplæring. For studenter som velger fordypning i
norsk siste studieår er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer.
Skikkethetsvurdering
I tillegg til ovennevnte opptakskrav må søkere legge fram politiattest. Det foretas
skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen i henhold til § 3 og 8 i forskrift
for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en
helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne
fungere som lærer.
Målgruppe
Målgruppen er studenter som vil bli lærere (lektorer) på barnetrinnet. Utdanningen kan også
gi annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning,
voksenopplæring og skoleledelse.
Læringsmål
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha utviklet kunnskap og ferdigheter
innenfor følgende kompetanseområder: fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet,
etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og
kommunikasjon og endring og utvikling. Studentene skal også levere en selvstendig
mastergradsoppgave. De ulike kompetanseområdene kommer til uttrykk i emneplanene for
fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis.
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultater:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha:
faglige og fagdidaktiske kunnskaper i norsk, matematikk og de andre fagene som
inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring
utviklet kunnskaper og holdninger som bidrar til å skape gode læringsresultater for
den enkelte elev, samt gode relasjoner til og mellom elever
en inngående kunnskap om mangfoldet blant elever, både i ulike sosiale, flerkulturelle
og flerspråklige kontekster, i faglige forutsetninger og i måter å lære på
5
en solid forståelse for skolens formål, mandat, handlingsrom og betydning i samfunnet
kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid)
med relevans for lærerprofesjonen
kunnskap om barn i vanskelige situasjoner, og om barns rettigheter i nasjonalt og
internasjonalt perspektiv
Ferdigheter:
Studenten skal
ha god evne til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig,
uttrykke seg skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy) gjennom arbeidet i og på
tvers av fag, og kunne tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene tilpasset elever
på 1.–7. trinn
kunne foreta selvstendige yrkesetiske analyser og vurderinger i forhold til personlig og
faglig utvikling
kunne vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig,
didaktisk og organisatorisk
kunne gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende
forskningsetiske normer
kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar
med aktuelle lærerplaner og lovverk, samt kunne analysere egne erfaringer og
videreutvikle opplæringen i samspill med elever, foresatte, kollegaer og andre
kunne tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
beherske norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kunne bruke
språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
kunne legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt
arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen
Kompetanse:
Studenten skal
kunne anvende sin faglige kunnskap i arbeidet som lærer
kunne bruke lærerplaner som et grunnlag for å reflektere kritisk og konstruktivt over
egen lærerpraksis
ha utviklet solid yrkesetisk bevissthet og god vurderingsevne
ha autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt
elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 1.–7. trinn
ha evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet institusjonelt,
samfunnsmessig og kulturelt perspektiv
ha utviklet et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; være en digitalt bevisst og
kompetent aktør som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i
lærings- og undervisningssammenheng
kunne stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk
refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
inneha en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens
skole
6
Innhold og undervisning
Master i lærerutdanning 1.–7. trinn (samlingsbasert) er satt sammen av et stort profesjonsfag,
fire skolefag, examen philosophicum (ex. phil.) samt praksis. Profesjonsfaget på 140
studiepoeng, 30 studiepoeng norsk, 30 studiepoeng matematikk og ex. phil. på 10 studiepoeng
er obligatorisk for alle studentene. Profesjonsfaget går over alle studieårene og studeres
parallelt med de andre fagene. 20 uker veiledet praksis i skolen er jevnt fordelt over de fire
første årene. I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller
femte studieår. Praksis siste studieår dreier seg i hovedsak om feltarbeid i forbindelse med
mastergradsoppgaven.
Profesjonsfaget består av emnene: fra plan til praksis, å mestre mangfoldet, skolen som
lærende organisasjon, bacheloroppgave, skole, samfunn og kultur, metode og
mastergradsoppgave.
Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom
følgende fag: norsk, engelsk og matematikk.
I de tre fagene som hver utgjør 30 studiepoeng, kan studentene velge mellom følgende fag:
engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag, religion, livssyn og
etikk og samfunnsfag.
Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både fag 3 og fag 4, er avhengig av antall
studenter som velger det aktuelle faget.
Oppbygging
Profesjonsfaget 140 studiepoeng
Fag 1 60 studiepoeng
Fag 2 30 studiepoeng
Fag 3 30 studiepoeng
Fag 4 30 studiepoeng
Ex. Phil. 10 studiepoeng
Til sammen 300 studiepoeng
Studenten avlegger 60 studiepoeng (stp.) hvert studieår.
1. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag og 15 studiepoeng i
norsk og 15 studiepoeng i matematikk.
2. studieår skal studentene ta eksamen i ex. phil. (10 stp.), 20 studiepoeng profesjonsfag, 15
studiepoeng i norsk og 15 studiepoeng i matematikk.
3. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag (inkludert
bacheloroppgave) og 30 studiepoeng i fag nummer 3.
4. studieår skal studentene ta eksamen i 20 studiepoeng (fordypning) i profesjonsfag, 10
studiepoeng metodeemne og 30 studiepoeng i fag nummer 4.
7
5. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng i norsk, engelsk eller matematikk slik
at de har totalt 60 studiepoeng i ett av disse fagene, før de avslutter studiet med en
mastergradsoppgave i profesjonsfaget.
Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst) LRU-1010 Fra plan til praksis –
Didaktisk arbeid 1.-4. trinn
(30 stp.)
LRU-1100 Norsk
(30 stp.)
LRU-1125
Matematikk
(30 stp.)
2. sem (vår)
3. sem (høst) LRU-1001
Å mestre mangfoldet (20 stp.)
4. sem (vår) FIL-0700 Ex. phil.
5. sem (høst) LRU-2000 Skolen som lærende
organisasjon 1.–7. trinn (20 stp.)
LRU-2xxx Fag 3 (30 stp.)
6. sem (vår) LRU-2001
Bacheloroppgave
7. sem (høst) LRU-3000 Skole, samfunn og
kultur (20 stp.)
LRU-2xxx Fag 4 (30 stp.)
8. sem (vår) LRU-3001
Metodeemne
9. sem (høst) LRU-2xxx Faglig påbygging (engelsk/norsk/matematikk) (30 stp.)
10. sem (vår) LRU-3002 Mastergradsoppgaven (30 stp.)
I tillegg består utdanningen av det obligatoriske tverrfaglige prosjektet lærerrollen i møte med
skolens mangfold.
Progresjonskrav
For å kunne starte på 3. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90
studiepoeng. For å få starte på 4. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende
120 studiepoeng. For å starte på mastergradsoppgaven og få oppnevnt veileder må studentene
ha avlagt 80 studiepoeng i profesjonsfaget samt bestått bacheloroppgaven. Studentene må
videre ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen
8
Mastergradsoppgaven
Mastergradsoppgaven har et omfang på 30 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Studenten
velger et profesjonsfaglig relevant tema for arbeidet med utgangspunkt i teoriundervisning og
praksiserfaringer. Oppgaven skal fortrinnsvis bygge på empiri fra praksis, men kan i samråd
med veileder ha et mer teoretisk tilsnitt. Oppgaven skrives individuelt og avsluttes med
muntlig eksamen.
Undervisnings-, arbeids- og læringsformer
Utdanninga er organisert som et fulltidsstudium, og det må påregnes jevn arbeidsinnsats
gjennom studieforløpet. Studentaktive arbeidsmåter er sentrale i studiet og vil bli prioritert på
samlingene. Dette innebærer undervisningsaktiviteter som forutsetter at studentene har tilegna
seg teoristoffet på forhånd. Slik forpliktes studentene til omfattende arbeidsinnsats mellom
samlingene, både individuelt og i grupper.
Arbeidet mellom samlingene kan være deltakelse i nettdiskusjoner, framlegg i Fronter og i
andre sosiale medier, kollegaveiledning (av medstudenter) og forberedelser av studentbidrag
på samlingene, og knyttes også til obligatoriske arbeidskrav. Arbeidet vil involvere bruk av
digitale verktøy.
Det vil være 7-8 samlinger pr. studieår. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.
Forsknings og utviklingsarbeid
Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele
utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i
skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis
for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av
FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av selvstendige arbeid gjennom
mastergradsoppgaven. Arbeidet utvikles gjennom kurs i metode og gjennom seminarer og
veiledning.
Digital kompetanse
Studentene skal gjennom utdanningen utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med
de krav som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Digital kompetanse i lærerutdanningen
innebærer å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; kandidatene skal bli digitalt
bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale
verktøy i lærings- og undervisningssammenheng.
Praksis
Praksisopplæringa foregår i barneskolen og omfatter 20 uker veiledet praksis som er jevnt
fordelt over studiets fire første år. I tilegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre
feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Studentene skal møte elever både fra 1.–4. trinn og
5.–7. trinn. I praksisperioden blir studentene bedre kjent med de krav og utfordringer som
stilles til læreren. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene,
forutsetter en sterk kobling til praksis.
Feltarbeid skjer i tett samarbeid skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan
være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven
eller egne undersøkelser.
9
Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av
studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på universitetet. Krav til
studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til
dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette
for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av hver praksisperiode, det vil si hvert år i
studiet.
Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter kan
fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldene studieår. Praksisstudiet er nærmere
beskrevet i plan for praksis samt i emnebeskrivelser for praksis i 1.–4. studieår.
Det er gruppebasert praksis (3 studenter pr. gruppe). Praksis legges primært til Harstad og
omegn.
Eksamen og vurderingsordninger
Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering,
muntlig eksamen, praktisk eksamen, bachelor- og mastergradsoppgave. Det gis
bokstavkarakter A–F (F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Muligheten for
kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene Se hver enkelt
emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Pensum
Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emnebeskrivelser, men
det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumsstoff.
Se den enkelte emnebeskrivelse for informasjon.
Internasjonalisering
Universitetet i Tromsø samarbeider med Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Nesna og
Universitetet i Nordland om å utvikle et internasjonaliseringsprogram for sine lærerstudenter.
I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår
(høstsemesteret). Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert
studieprogresjon.
Kvalitetssikring
Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir
jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og
evaluerer også praksis på flere områder. I god tid før praksis starter blir studentene informert
om kriterier og prosedyrer for vurdering av praksis, både når det gjelder vurdering av
praksisskolen og den praksis hver enkelts student skal få.
Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med.
Rektor eller inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av
praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvaret for selve gjennomføringen. Faglærere ved
universitetet har ansvaret for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.
10
OBLIGATORISKE FAG
Følgende fag er obligatorisk i lærerutdanningen 1.–7. trinn:
Profesjonsfaget 140 studiepoeng.
Examen Philosophicum 10 studiepoeng
Norsk 30 studiepoeng
Matematikk 30 studiepoeng
Praksis
Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.
11
Profesjonsfaget
Profesjonsfaget utgjør 140 studiepoeng. Følgende emneplaner inngår i faget:
LRU-1010 Fra plan til praksis: Didaktisk arbeid på 1.-4. trinn Profesjonsfag 1.
studieår.
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. april 2012
LRU-1001 Å mestre mangfoldet. Profesjonsfag 2. studieår. 20 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. april 2012
LRU-2000 Skolen som lærende organisasjon 1.–7. trinn. Profesjonsfag 3. studieår.
20 studiepoeng
Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
LRU-2001 Bacheloroppgave i profesjonsfag. 3. studieår. 10 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 201
LRU-3000 Skole, samfunn og kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 20 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012
LRU-3001 Metodeemne for grunnskolelærerutdanning. 10 studiepoeng
Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
LRU-3901 Mastergradsoppgave i profesjonsfag 1.–7. trinn. 30 studiepoeng
Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
12
Profesjonsfag 1. studieår
Navn Fra plan til praksis: didaktisk arbeid i 1.-4. trinn
Frå plan til praksis: didaktisk arbeid i 1.-4. trinn
From Plan to Practice: Didactic Work in year 1-4
Emnekode og emnenivå LRU-1010
Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter på integrert master i lærerutdanning 1.-7. trinn.
Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jfr opptakskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram – lærerutdanning
1.-7. trinn
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
kunnskap om skolens samfunnsmandat, læreplanverk og andre
styringsdokumenter
kunnskap om implementering og kritisk analyse av læreplaner
kunnskap om didaktikk som verktøy for planlegging av undervisning og
læring
kunnskap om betydningen av praktiske og estetiske arbeidsmåter for
læring
kunnskap om gruppeprosesser og kommunikasjon
kunnskap om barns sosialisering i skolen/ elevrollen
kunnskap om barns læring og utvikling
forståelse for mangfoldet blant elevene
forståelse for betydningen av lærerens relasjonelle kompetanse som
klasseleder/ gruppeleder
forståelse for betydningen av grunnleggende ferdigheter for barns læring
forståelse for lærerrollens yrkesetiske utfordringer
kjennskap til hovedlinjer i pedagogikkens idehistorie
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
redegjøre for og drøfte yrkesetiske utfordringer for en lærer
planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring
anvende praktiske og estetiske arbeidsmåter
planlegge, gjennomføre og dokumentere observasjon
bruke digitale verktøy i undervisning og læring
Kompetanse:
Studenten skal
ha didaktiske kompetanse med hovedvekt på 1.-4. trinn
kunne bruke læreplaner som grunnlag for kritisk refleksjon
kunne reflektere over egen rolle som student og kommende lærer
Faglig innhold Emnet gir en grunnleggende oversikt over skolens samfunnsmandat i form av
opplæringslov og læreplaner. Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses
med særlig henblikk på forholdet mellom elev og lærer.
Emnet har hovedfokus på å utvikle en grunnleggende didaktisk kompetanse, med
13
hovedvekt på 1.-4. trinn. Kunnskap om elevenes forutsetning for læring og
utvikling er nødvendig for å gi tilpasset undervisning til alle. Læring og
undervisning avhenger av at læreren forstår å ta i bruk ulike arbeidsmåter, utnytte
rammebetingelser og reflektere over læringsmiljøets betydning for elevenes læring.
Emnet tar for seg læring og utvikling med vekt på 1.-4. trinn. Det legges opp til et
samarbeid med fagene norsk og matematikk for å utvikle basisferdigheter.
Praktiske og estetiske arbeidsmåter inngår som vesentlige elementer. Ett tverrfaglig
temaarbeid med fokus på grunnleggende ferdigheter og kompetanse for læring,
som gjennomføres i samarbeid med norsk og matematikk, sikrer at dette blir
ivaretatt systematisk. Temaarbeidet dokumenteres i profesjonsfaget gjennom en av
mappetekstene som er nevnt under obligatoriske arbeidskrav.
Emnet ivaretar også begynnende opplæring i akademisk skriving og
informasjonskompetanse.
Læringsformer og
aktiviteter
Det legges opp til varierte arbeidsmåter med forelesning, seminar, praktiske
oppgaver og veiledning. Både forelesninger og seminar forutsetter studentenes
aktive deltakelse. Mappetekster som vurderingsform innebærer at studentene
jobber aktivt med skriving av tekster i ulike format gjennom hele året.
Tilleggsinformasjon for studenter på samlingsbasert fulltidsstudium
Studiet går over ni samlinger første studieår. Studiet er organisert som et
fulltidsstudium. Samlingsbasert organisering forutsetter at studentene jobber aktivt
i perioder mellom samlingene. Det legges opp til en variert bruk av digitale verktøy
som støtte til læringsarbeid, gruppeprosesser og veiledning mellom samlinger.
Praksis
Se egen praksisplan
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:
filmseminar/temaarbeid om digital kompetanse, der studentene produserer
en film på 5-10 min. i grupper, med fokus på hvordan digitale verktøy kan
brukes i undervisning. Temaarbeidet er både knytta til å utvikle
kompetanse i å bruke film som metode i undervisning, og til det å utvikle
en generell digital didaktisk kompetanse
aktiv deltakelse i nettbasert diskusjonsforum i et omfang som minst
omfatter å starte en diskusjonstråd som følges opp, og legge inn svar i
minst tre andre diskusjoner
Mappetekster som skal være godkjent:
1. refleksjonstekst over forventninger til faget – leveres tidlig i første
semester (skriftlig)
2. tekst med utgangspunkt i observasjon i praksis (skriftlig, ca. 1600 ord)
3. tekst med utgangspunkt i temaarbeidet om grunnleggende ferdigheter og
kompetanse for læring (skriftlig, ca. 2000 ord)
4. tekst med refleksjon over praksis (multimedietekst)
5. tekst med utgangspunkt i teori om utvikling og læring (skriftlig, ca. 3200
ord)
6. refleksjonstekst med utgangspunkt i første mappetekst (lydfil)
Studenter og faglærere bestemmer fordeling mellom gruppetekster og
individuelle tekster.
70 % deltakelse på undervisning
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
14
Muntlig eksamen med utgangspunkt i studentens mappetekster gjennom
året. Eksamen kan omhandle hele pensum.
Eksamen vurderes etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. A er
beste karakter.
Kontinuasjonseksamen
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester
Pensum Pensumlister vil foreligge fra 15. juni
Språk Norsk
15
Profesjonsfag 2. studieår
Navn Å mestre mangfoldet: Tilpasset undervisning og læring i grunnskolens 1.–7. trinn
Å meistre mangfaldet: Tilpassa undervisning og læring i grunnskolens 1.–7. trinn
Managing Diversity: Adapted Teaching and Learning in Primary School
Emnekode og emnenivå LRU-1001
Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 20 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultater:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
kunnskap om hvordan barns rettigheter slik disse er nedfelt i lov og
rammeverk, kan omsettes til praksis
kunnskap om hvordan læreren som leder og forbilde kan bidra til å skape
et godt læringsmiljø
forståelse for betydningen av å utvikle egen relasjonskompetanse
kunnskap om barns utvikling, læring og lærevansker
kunnskap om sammenhengen mellom vurdering, veiledning og læring
kunnskap om forholdet mellom tilpasset opplæring og
spesialundervisning
kunnskap om skole og hjem - samarbeid i et flerkulturelt samfunn
kunnskap om skolens støttesystemer
forståelse for skolen som en av flere systemer som samlet sett påvirker
barns utvikling og læring
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
planlegge samt prøve ut et undervisningsopplegg som vektlegger
differensiering i tråd med elevenes ulike forutsetninger for læring
framstå som en tydelig leder som legger til rette for elevmedvirkning i
undervisningen
delta på en profesjonell måte i et flerfaglig samarbeid rundt elever med
særskilte behov
gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å utarbeide en individuell
opplæringsplan (IOP)
samarbeide med foreldrene om planlegging og gjennomføring av et
foreldremøte som ivaretar et sosialt, kulturelt og religiøst mangfold
Kompetanse:
Studenten skal
ha teoretisk kunnskap som gir grunnlag for en utvidet didaktisk refleksjon
knyttet til det individuelle, sosiale og kulturelle mangfoldet i elevgruppen
ha tilegnet seg praktisk og metodisk kunnskap i klasseledelse som setter
han eller henne i stand til å gjennomføre tilpasset opplæring i en
gruppe/klasse
være i stand til å utvikle vurderingskriterier og veilede elevene i
læringsprosessen
ha evne til å reflektere over ulike sider ved egen relasjonskompetanse
Faglig innhold Den profesjonelle lærerens kunnskaper og ferdigheter må ha en klar
16
verdiforankring i tråd med læreplanens vekt på en inkluderende, likeverdig og
tilpasset opplæring. Studentene må tilegne seg kunnskap om det lovmessige
grunnlaget for yrkesutøvelsen og utvikle evnen til å ha menneskerettslige
problemstillinger slik disse er nedfelt i barnekonvensjonen som rettesnor for all
undervisning.
Emne vil gi en basiskompetanse i pedagogiske problemstillinger knyttet til barns
utvikling og læring individuelt og i samspill med andre. Sosial- og
spesialpedagogiske utfordringer gjennomgås med vekt på forebygging og
håndtering av atferdsproblematikk (mobbing). Konteksten vil være læreren som
leder av et fellesskap preget av kulturelt og flerreligiøst mangfold.
Emnet vektlegger en lærerkompetanse der skolerelaterte problemstillinger og
utfordringer knyttet til mangfold og tilpasset opplæring i stor grad vil være
utgangspunktet for studentenes arbeid med faget.
Læringsformer og
aktiviteter
Emnet krever både teoretisk kunnskap og praktisk ferdighetstrening. Dialogbaserte
forelesninger og seminarer som krever aktiv studentmedvirkning, vektlegges.
Drama og rollespill er aktiviteter der studentene vil ha stor betydning for
hverandres læring. Det tverrfaglige prosjektet som inngår som arbeidskrav, stiller
også krav til samarbeid mellom studentene.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
studentene skal gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å
utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på ca
2000 ord
deltagelse i et større tverrfaglig prosjekt: Lærerrollen i møte med skolens
mangfold. Profesjonsfaget har hovedansvaret for gjennomføringen av
prosjektet, mens fagene matematikk og norsk er obligatoriske i prosjektet.
Videre skal drama og andre praktisk-estetiske fag inkluderes i prosjektet
som munner ut i en presentasjon der den estetiske dimensjonen
vektlegges. Målet er at studentene gjennom egne, opplevelsesbaserte
aktiviteter skal få innsikt i egen lærerrolle i møte med skolens mangfold.
Det settes av 2 uker til prosjektet. Prosjektet skal resultere i
gruppepresentasjon av 1 times varighet inkludert respons fra
responsgruppe samt individuelle refleksjonslogger (5 sider/2 000 ord) fra
alle studentene
70 % deltakelse på undervisning
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en muntlig eksamen som baseres på et forberedt innlegg som varer ca 10
minutter. Innlegget skal handle om ett av følgende hovedtema:
1. Klasse-/gruppeledelse, læringsmiljø og relasjonskompetanse
2. Læring og lærevansker
Det gis anledning, i samråd med veileder, til å kombinere tekst og bilde/film i
framstillingen.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen enten i vårsemesteret 2. år eller i
begynnelsen av påfølgende semester.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
17
Profesjonsfag 3. studieår
Navn Skolen som lærende organisasjon 1.–7. trinn
Skolen som lærande organisasjon 1.–7. trinn
Schools as Learning Organizations year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-2000
Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 20 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på
ulike nivå
ha kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: arkitektur og
læring, ledelse, samarbeid og medansvar, organisasjonskulturelle særtrekk
og samspillet skole–omgivelser
kunnskap om ulike strategier for å vurdere og å utvikle skolens
virksomhet og utforming, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
videreutvikle sine ferdigheter i å organisere og lede læringsarbeid med
særlig vekt på målgruppen 1.–7. trinn
delta i og bidra til kollegialt samarbeid omkring planlegging,
gjennomføring og vurdering av undervisning og læring
vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både
faglig, didaktisk og organisatorisk
videreutvikle sine dramapedagogiske ferdigheter
Kompetanse:
Studenten skal ha
evne og vilje til å samarbeide med kollegaer, ledelse, foreldre og andre
som inngår i skolens virksomhet
yrkesetisk bevissthet knyttet til rollen som organisasjonsmedlem og
lærerrollen mer generelt, inkludert normer for informasjonsforvaltning
evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet
institusjonelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv
Faglig innhold Emnet bygger på og viderefører emnet ”Å mestre mangfoldet”, og spesielt den
delen av dette som omhandler læringsmiljø på gruppe- og klassenivå. I det
foreliggende emnet vil studentene videreutvikle sin forståelse, sine ferdigheter og
sin kompetanse i å organisere, lede og utvikle undervisnings- og læringsprosesser
på gruppe- og klassenivå. Det legges særlig vekt på hvordan skolen fysisk,
organisatorisk og kulturelt kan utformes, ledes og utvikles for å ivareta sitt
samfunnsmandat.
Ulike former for teamsamarbeid vil inngå, og det vil også bli lagt vekt på strategier
for faglig, metodisk og organisatorisk utvikling av egen og kollegial virksomhet.
Kollegaveiledning, aksjonslæring/-forsking og skolebasert vurdering vil være
viktige tilnærminger til dette. Emnet vil derfor bli sett i sammenheng med
bacheloroppgaven som skal gjennomføres i 2. semester samme studieår. Her vil
studentene gjennomføre et mindre, aksjonsrettet og praksisbasert utviklingsarbeid.
(Se emneplan for bacheloroppgaven og for praksis 3. år.)
18
Emnet viderefører den dramapedagogiske kvalifiseringen som inngår i de
profesjonsfagelige emnene, her særlig gjennom bruk av praksisfortelling som
redskap for individuell og kollegial læring.
Læringsformer og
aktiviteter
Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer,
gruppearbeid, øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter. Det
legges størst vekt på de studentaktive arbeidsmåtene. Emnet er knyttet opp mot
praksis gjennom observasjon, utprøving, erfaringsinnhenting og veiledning i 3.
årets praksisperioder.
Delen av emnet som inngår i vårsemesteret, består hovedsakelig av
seminarvirksomhet knyttet til bacheloroppgaven.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg eksamen:
framlegg av utkast til eksamensarbeid (hjemmeeksamen) i emnet
utkast til bacheloroppgaven
Eksamen og vurdering Eksamen i emnet består av:
en hjemmeoppgave som skal skrives i gruppe på inntil 4 studenter, med et
omfang på inntil 25 sider/10 000 ord, avhengig av gruppestørrelse. I
særlige tilfeller, og basert på søknad, kan oppgaven skrives individuelt.
Oppgaven fullføres og vurderes ved slutten av høstsemesteret. Eksamen
teller 75 %
en rapport i form av en responstekst til en medstudents utkast til
bacheloroppgaven på om lag 5 sider/2 000 ord. Eksamen teller 25 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F/ikke bestått på en av
eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
19
Bacheloroppgave 3. studieår
Navn Bacheloroppgave i profesjonsfaget
Bacheloroppgåve i profesjonsfaget
Bachelor’s Thesis in the Profession Subject
Emnekode og emnenivå LRU-2001
Emnetype Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene –
lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn. Emnet kan ikke tas som
enkeltemne.
Omfang 10 studiepoeng.
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte
mastergradsprogrammene – lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
videreutviklet sine kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som
oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk
læring)
kjennskap til strategier og metoder for å gjennomføre et systematisk
forsøks- og utviklingsarbeid, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre aksjonslæringsprosjekt med
utgangspunkt i egen praksis
formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige og muntlige framlegg
Kompetanse:
Studenten skal
kunne samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet
for å utvikle egen og kollegial praksis
kunne vurdere egen undersøkelse ut fra etiske standarder og
metodekritiske overveielser
se verdien av fornyelse og læring som viktig del av profesjonsutøvelsen
Faglig innhold Bacheloroppgaven er et mindre, praksisforankret aksjonslæringsprosjekt der
studenten individuelt eller i gruppe på inntil 3 personer, dokumenterer, vurderer og
formidler erfaringene fra et aktuelt tema som er valgt ut på bakgrunn av
teoretisk/praktisk interesse. Temaet skal ha et fagdidaktisk utgangspunkt. I
tilknytning til oppgavearbeidet vil det bli gitt en elementær innføring i
aksjonslæring/-forskning og noen aktuelle metoder som inngår i disse strategiene.
Læringsformer og
aktiviteter
Oppgavearbeidet er et sjølstendig arbeid individuelt eller i gruppe, og med
veiledning. Oppgaveutkast legges fram for diskusjon og respons i seminar/grupper.
Metodeinnføringen vil skje i form av tekstlesing, forelesninger og
gruppedrøftinger. Bacheloroppgaven skal integrere teori og praksis og bygger
derfor på konkrete praksiserfaringer/utprøvinger
Praksis Se egen praksisplan
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen:
deltakelse på oppgaveseminarer med kollegarespons/veiledning
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
bacheloroppgaven som er et skriftlig arbeid på om lag 25 sider/10 000 ord
hvis den skrives i gruppe (inntil 3 studenter). Som individuell tekst er
omfanget på om lag 15 sider/6 000 ord.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
20
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensum Pensumlister vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
21
Profesjonsfag 4.studieår
Navn Skole, samfunn, kultur
Skole, samfunn, kultur
School, Society, Culture
Emnekode og emnenivå LRU-3000
Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan tas som valgemne i master i pedagogikk og master i
spesialpedagogikk.
Omfang 20 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid
gjenspeiler bestemte steder å se fra
forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen
av kulturell variasjon
innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inkl. dets betydning for
de unges identitet
forståelse for skillet mellom formell og uformell sosialisering innenfor og
utenfor institusjonene, inkl. medienes rolle (skillet mellom skole og
”livets skole” – også livets skole i skolen)
kunnskap om historiske endringer i synet på kulturforskjell og skolens
samfunnskontakt
Ferdigheter:
Studenten skal ha evne til
muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet
mellom skole, kultur og samfunn
muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og
uholdbare former for profesjonell/normativ maktutøvelse
å identifisere, eksemplifisere og handtere kulturpedagogiske sider ved
skolens virksomhet
Kompetanse:
Studenten skal ha
evne til kritisk å analysere og vurdere den instituerte oppdragelsespraksis
og kunnskapsoverføring
evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis
evne til å identifisere og reflektere over utvikling av skolens kontaktflate
med samfunnet, både som sted og på ulike regionale nettverksnivå
(interkommunalt, nasjonalt, internasjonalt/globalt – eksempelvis
Nordområdene)
kompetanse fra et skoleprosjekt hvor utøvelse av entreprenørskap er en
viktig drivkraft
Faglig innhold Det 4. året bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske
utfordringen i de foregående emnene.
Den samfunnsmessige utfordringen innbyr til refleksjon over to grunnleggende
spørsmål. Det ene er det overordnede spørsmålet om hvilken skole samfunnet
ønsker og trenger. Det andre er spørsmålet om samfunnsaktiv skole på ulike nivåer
(sted, nettverk, region, globalt).
22
Det første tar for seg skolens rolle og samfunnsmandat i lys av sosiale, kulturelle,
teknologiske og andre utviklingstrekk. Det andre er opptatt av hvordan elevene kan
rustes til å delta i utøvende virksomheter i en skole som tenker globalt og handler
lokalt.
Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt,
avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene
kulturelle redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører.
Samtidig innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser
som varierer ikke bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle
forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil være et viktig inntak til å analysere
slike konsekvenser og til å utvikle studentenes forståelse av skillet mellom
analytiske (f.eks kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks egenskaps- og
individorienterte) forståelsesmåter.
Læringsformer og
aktiviteter
Forelesninger, seminarer, prosjekter, rollespill og skriftlige fagtekster som er
grunnleggende for læringsresultater nevnt under punktene kunnskaper, ferdigheter
og kompetanse ovenfor. Bruk av dramafaglige metoder (rollespill) vil også inngå.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg eksamen:
deltakelse i et prosjekt der dramafaglige metoder brukes for å fokusere
kulturpedagogisk utfordrende situasjoner i lærerarbeidet. Det leveres et
individuelt refleksjonsnotat (5 sider/2 000 ord) i forbindelse med
prosjektet
i tilknytning til steds- og /eller nettverksprosjektet (nevnt under avsnittene
”kompetanse” og ”faglig innhold” ovenfor), har hver student, som
forberedelse til eksamen, rett og plikt til å legge fram sine refleksjoner på
et eget seminar/studentseminar med veileder/faglærer som deltaker
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (15 sider/6 000 ord)
basert på erfaringer fra arbeid i forbindelse med et – pågående eller
selvinitiert – steds- eller nettverksrettet skoleprosjekt hvor utøvelse av
entreprenørskap er en viktig drivkraft. I rapporten reflekteres spesielt over
elev-variasjonens utbytte av prosjektet
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
23
Metodeemne 4. studieår
Navn Metodeemne for grunnskolelærerutdanning
Metodeemne for grunnskolelærarutdanning
Methodology for Master of Education
Emnekode og emnenivå LRU-3001
Emnetype Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene –
lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn. Emnet kan ikke tas som
enkeltemne.
Omfang 10 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte
mastergradsprogrammene – lærerutdanning 1.–7 og lærerutdanning 5.–10. trinn.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
kunnskap i etiske problemstillinger
kunnskap om sentrale statistiske begreper som sannsynlighet, signifikans,
reliabilitet og validitet
kunnskap om grunnleggende prinsipper og metodologiske forutsetninger
ved sentrale kvalitative metodiske tilnærminger
kunnskap om aksjonsforskning
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
designe et eget forskningsopplegg med vekt på planlegging, tilgang og
gjennomføring
Kompetanse:
Studenten skal
kunne gjennomføre egne undersøkelser ved hjelp av kvantitativ og/eller
kvalitativ metode
kunne vurdere kritisk andres forskning basert på kvantitativ og kvalitativ
metodikk
ha høy bevissthet om etiske problemer og kunne ta etiske hensyn i
gjennomføringen av egen forskning
Faglig innhold Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kvantitative og kvalitative metoder
relevant for utforsking av opplæring i grunnskole og videregående skole.
Studentene skal bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører ulike former
for kvantitative undersøkelser (spørreskjema og lignende), hvordan en bruker ulike
statistiske metoder til å analysere innsamlede data, samt presentere resultatene fra
kvantitative undersøkelser. De lærer å planlegge kvalitative studier og samle inn
kvalitativt materiale, analysere data og presentere studier som er gjort ved hjelp av
observasjon, kvalitative intervju, estetiske utforskende prosesser, tekster bilde-
/objektanalyser og andre kvalitative metoder.
Læringsformer og
aktiviteter
Emnet består i en felles forelesningsrekke og separate seminar rettet mot
faggrupper i programmene, der fagspesifikke metoder vektlegges.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen:
en oppgave i kvalitativ metode basert på klasseromsobservasjon i
tilknytning til praksis. Oppgaven skal skrives i grupper på maks 3
studenter. Oppgaven skal være på ca 5 sider/2 000 ord
en mindre spørreundersøkelse i tilknytning til praksis. Oppgaven skal
inneholde en kort teoretisk innledning og skrives i grupper på maks 3
24
studenter Oppgaven skal være på ca 5 sider/2 000 ord
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en 6-timers skoleeksamen med en kvantitativ og en kvalitativ oppgave
som hver teller 50 %
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. desember
Språk Norsk
25
Profesjonsfag 5. studieår
Navn Mastergradsoppgave i profesjonsfag 1.–7. trinn
Mastergradsoppgåve i profesjonsfag 1.–7. trinn
Master’s Thesis in the Profession Subject year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-3901
Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studentene skal ha
videreutviklet sine kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som
oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk
læring)
kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige/pedagogiske
forskningstilnærminger og de ulike metodene som inngår i disse, både
kvalitative og kvantitative
kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget som ulike
forskningstilnærminger og metoder bygger på
Ferdigheter:
Studentene skal kunne
planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt
formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige, evt. også andre media
og gjennom muntlige framlegg
Kompetanse:
Studentene skal
ha utviklet evnen til å behandle et tema kritisk og på et tilfredsstillende
teoretisk og metodisk grunnlag
kunne vurdere eget forskningsarbeid ut fra forskningsetiske standarder og
metodekritiske overveielser
kunne se verdien av fornyelse og læring som viktig del av
profesjonsutøvelsen
Faglig innhold Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten velger et
profesjonsfaglig relevant tema med utgangspunkt i teoriundervisning og
praksiserfaringer. Oppgaven skal fortrinnsvis bygge på empiri fra praksis, men
kan, i samråd med veileder, også ha et mer teoretisk tilsnitt.
Læringsformer og
aktiviteter
Selvstendig arbeid med veiledning. Framlegg av oppgavearbeid og
drøftinger/respons i grupper.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
ved starten av arbeidet med mastergradsoppgaven skal det leveres en
prosjektskisse der det klargjøres hva som er tema og problemstilling for
oppgaven, hva slags materiale den skal bygge på, hva slags teori og
metode som er tenkt brukt, hvordan oppgaven er tenkt disponert, og
hvordan det videre arbeide med oppgaven er planlagt
deltakelse i responsgrupper. Hver student har hovedansvar for å gi
forberedt respons til en medstudent samt delta i responsgrupper
obligatorisk veiledning
26
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
mastergradsoppgaven som skal ha et omfang på 40-50 sider/16 000-20
000 ord. Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som
kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales
form og omfang med veileder
en muntlig eksamen som består av en drøfting av oppgavearbeidet og det
metodiske og teoretiske grunnlaget for dette. Muntlig eksamen kan justere
karakteren på mastergradsoppgaven en karakter opp eller ned
Når eksamen i obligatoriske emner er bestått, kan studenten framstille seg til
endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven. Det gis én samlet
karakter for emnet.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Mastergradsoppgaven kan fremlegges for ny sensur i
bearbeidet eller supplert form.
Pensum Det er ikke lagt noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den sjølvalgte
litteraturen studenten selv anvender i oppgavearbeidet.
Språk Norsk
27
Examen philosophicum
Ex. phil. 2. studieår
Navn Examen Philosophicum
Emnekode og
emnenivå
FIL-0700
Bachelornivå, vanligvis første semester.
Emnetype Emnet er obligatorisk på alle bachelorprogram. Kan også tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Generell studiekompetanse
Læringsmål Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Kjennskap til de viktigste spørsmålene som kan stilles til menneskelig erkjennelse og
til moralsk og politisk praksis, slik disse er besvart i løpet av filosofiens historie og slik
de stilles i dag.
Elementær innføring i vitenskapelig tenking og akademisk skriving.
Ferdigheter:
Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av
vitenskapelig kunnskap, både når det gjelder vitenskapsteoretisk og etiske aspekter ved
disse virksomhetene.
Kompetanse:
Et godt grunnlag for videre studier.
Faglig innhold Hovedområdene er filosofihistorie med vitenskapsteori og etikk. Ulike tanketradisjoner og
filosofer som har formet vår vitenskapelige tradisjon. Etikk, som undersøker
forutsetningene for moralsk riktig handlig.
Undervisning Læringsformer og aktiviteter Undervisninga går over 9 - 12 uker og består av forelesninger (2t pr. uke) og seminarer (3t
pr. uke). Seminarene er innretta mot ulike fagområder, uten at det skaper noen bindinger
for seinere studier.
Kvalitetssikring av emnet
Emnet evalueres en gang pr. programperiode, med sluttevaluering. Evalueringen foretas
enten muntlig eller skriftlig. Evalueringen gjennomgås av faglærer og drøftes i
programstyret.
Arbeidskrav 75% oppmøte på seminarundervisning og frammøte til én oppgaveveiledning, er
forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen.
Omfang 10 studiepoeng.
Eksamen og
vurdering
En hjemmeeksamen på 5-7 sider (2000-2800 ord) og en muntlig prøve. Begge deler må
være godkjent for å få bestått karakter. Oppgaven og muntlig vurdering vurderes under ett,
og det gis en samlet karakter.
Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke
bestått.
Kontinuasjons-
eksamen
Det blir ikke avholdt kontinuasjonseksamen.
Pensum 400 - 500 sider
Språk Norsk
28
Norsk
LRU-1100
Grunnleggende norsk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. april 2012
29
Norsk 1. og 2. studieår
Navn Grunnleggende norsk 1.–7. trinn
Grunnleggjande norsk 1.–7. trinn
Basic Norwegian year 1–7
Emnekode LRU-1100
Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–7.
trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskaper Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn
Hva lærer du Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studentene skal
kjenne sentrale tekstanalytiske begreper og særtrekk ved ulike skjønnlitterære
og sakprega sjangre i ulike medier
kunne tolke og vurdere litteratur for barn og ungdom
ha kunnskap om barns muntlige og skriftlige språkutvikling, ordforråds- og
begrepslæring
ha innsikt i teori og nyere forskning om lese- og skriveprosessen, også for
elever som har et annet morsmål enn norsk
kunne gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbyggingen av norsk språk
ha kunnskap om norsk språk i et sammenliknende perspektiv med vekt på trekk
som er vanskelige for dem som lærer norsk som et andrespråk
ha kunnskap om hvordan en kan analysere, vurdere og veilede i arbeid med
elevtekster
ha kunnskap om sammensatte tekster
Ferdigheter
Studentene skal
kunne planlegge, grunngi og vurdere opplæring i norsk etter intensjonene i
læreplanen for grunnskolens 1.-7. trinn
ha god skriftlig og muntlig uttrykksevne
beherske formverket i og kunne skrive bokmål og nynorsk korrekt
kunne arbeide systematisk med forberedende, grunnleggende og
videreutviklende lese- og skriveopplæring fra 1. til 7. trinn, både for elever
med norsk som førstespråk og andrespråk
kunne kartlegge lese- og skriveferdigheter og vurdere hvordan resultatene fra
slike kartlegginger kan følges opp
kunne stimulere leselyst med tanke på kjønn, interesser og kulturell bakgrunn
kunne skape og vurdere ulike digitale verktøy i norskopplæringa
kunne reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for og
gjennomføre samtaler om litteratur
kunne analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte
måter
Kompetanse
Studentene skal
kunne drøfte overordnede mål og prinsipper for faget, for eksempel norskfaget
som danningsfag og redskapsfag ut fra praksiserfaringer og teori kunne
reflektere over hvordan en kan drive innovativ og fantasifull
30
norskundervisning som fører til mestring og utvikling
kunne vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng
med elevenes læring i faget
kunne reflektere over hvordan en i norskfaget kan medvirke til å nå de
fagoverskridende målene i rammeplaner for grunnskolelærerutdanning som
handler om grunnleggende ferdigheter, muntlig samhandling, sosial
kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse
Faglig innhold I det 1. studieåret retter undervisning og praksis seg særlig mot begynnerundervisning i
grunnskolens 1.-3. trinn, mens undervisning og praksis i 2. studieåret retter
oppmerksomheten mot 4.-7. trinn.
Felles for hele emnet er at en nærmer seg de ulike områdene i et vekselspill mellom
fagteori, didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst. I emnet undervises
det omtrent like mye i språk og litteratur.
1. studieår
Hva slags språk- og tekstkompetanse har seksåringen ved skolestart?
Begynneropplæring i lesing og skriving: teorier og nyere forskning om lese- og
skriveutvikling for majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever
Prinsipper, metoder og arbeidsmåter, abc-bøker, lesetekster og digitale
læremidler i begynneropplæringen
Fonologisk og morfologisk kunnskap for å forstå utfordringer for
begynnerleseren
Begrepsforståelse og forebygging av lese- og skrivevansker
Analyse og vurdering av ulike kartleggingsverktøy
Betydningen av å utvikle fortellerglede i muntlige og skriftlige sammenhenger
Analyse av elevers tekster i ulike sjangre, med særlig vekt på fortelling
Litteratur for barn: norske og samiske tradisjonsfortellinger som eventyr, myter
og sagn
Nyere skjønnlitteratur og sakprosa for barn
Litteratur i sammenheng med andre kunstformer og modaliteter, som film,
bilde og musikk. Bibliotek og litteraturstimulering
Sammensatte tekster med vekt på bildebøker og digitale uttrykk
Tverrfaglig temaarbeid om grunnleggende ferdigheter - i samarbeid med
matematikk og profesjonsfaget
2. studieår
Samhandling og systematisk muntlig opplæring for enspråklige og
flerspråklige elever: klasserommet som et forum for språkhandlende og
kommunikative virksomheter
Språklig mangfold i og utenfor klasserommet
Grammatisk kunnskap: ordklasser, setningsnivå og tekstnivå
Eldre og nyere barnelitteratur fra flere kulturer: norsk, samisk, nordisk og
globalt, og sakprega tekster for litt større barn
Filmatiserte og dramatiserte tekster
Videreutvikling av elevenes lesekompetanse med vekt på prosessorientert
lesing, forståelse og lesestrategier i arbeid med vekt på fagtekster og
læreboktekster på papir og skjerm
Videreutvikling av elevenes skrivekompetanse med vekt på prosessorientert
skriving innenfor narrative og ikke-narrative tekster
Vurdering av elevers muntlige og skriftlige tekstproduksjon
Digitale læremidler og digitale uttrykk; vurdering og utprøving, etikk og
nettbruk
Tverrfaglig temaarbeid om lærerrollen - i samarbeid med matematikk og
profesjonsfaget
Læringsformer Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt
arbeid, gruppearbeid og tverrfaglig samarbeid rundt språk og tekst er sentrale
31
arbeidsformer foruten forelesninger og seminarer. I tillegg vil det legges vekt på at
studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert
lek, musikk, drama og andre estetiske uttrykk. Studentene får anledning til å undervise i
områder og prøve ut opplegg som henger sammen med undervisningen i de to
studieårene.
Tilleggsinformasjon for studenter på samlingsbasert fulltidsstudium
Studiet går over ni samlinger første studieår og åtte samlinger andre studieår.
Utdanningen er organisert som et fulltidsstudium, og det må påregnes jevn
arbeidsinnsats gjennom studieforløpet. Samlingsbasert organisering forutsetter at
studentene jobber aktivt i periodene mellom samlingene, og det forutsettes at studentene
bruker digitale verktøy.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:
1. studieår
1 kunnskaps- og ferdighetstest innenfor emnene fonologi og morfologi
aktiv deltakelse i et fortelleverksted
1 individuell fagtekst (inntil 2000 ord), refleksjonsnotat
1 korttekst på nynorsk (for eksempel innlegg i nettdiskusjon, skjønnlitterær
tekst)
produksjon av en sammensatt tekst (for eksempel en bildebok eller en
skjermtekst for barn), og påfølgende muntlig presentasjon (gruppeoppgave)
1 empirisk undersøkelse med refleksjonsnotat (400 ord)
70 % deltakelse på undervisning
2. studieår
muntlig presentasjon en bok for barn fra pensum (gruppeoppgave)
1 kunnskaps- og ferdighetstest innenfor grammatiske emner
1 individuell fagtekst på nynorsk (inntil 2000 ord), pluss refleksjonsnotat
1 analyse og vurdering av et utvalg elevtekster
1 korttekst på nynorsk, publisert i et sosialt medium
1 presentasjon og vurdering av en digital sammensatt tekst (for eksempel en
film, læremiddel, spill) (gruppeoppgave)
70 % deltakelse undervisning
I det 2. studieåret skal en av tekstene være gjenstand for et prosessorientert løp.
Begge målformer skal være representert i omtrent like stort omfang.
Eksamen og
vurdering
Eksamen består av:
en 6-timers skoleeksamen etter 1. studieår. Målform: bokmål. Tillatt
hjelpemiddel: godkjent ordbok i bokmål. Eksamen teller 40 %
en individuell hjemmeeksamen etter 2. studieår. Varighet en uke (7 dager).
Målform: nynorsk. Omfang: 2300-3000 ord. Eksamen teller 60 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F/ikke bestått på en av
eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og
F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjon Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
32
Matematikk
LRU-1125
Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. april 2012
33
Matematikk 1. og 2. studieår
Namn: Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn
Grunnleggende matematikk 1.–7. trinn
Basic Mathemathics year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-1125
Emnetype Emnet er ein obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærarutdanning
1.–7. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskap Jamfør opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert
mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7. trinn.
Kva lærer du? Kunnskap og forståing:
Kunnskap og forståing er delt inn i tre område (matematisk kunnskap, kunnskap
om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk).
Desse tre områda skal vektast rimeleg likt i undervisninga av emnet.
Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:
1.studieår
Matematisk kunnskap
kunnskap om oppbygginga av posisjonssystemet for heile tal, desimaltal,
og samanhengen mellom brøk, desimaltal og prosent
oppbygging og strukturar i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og
divisjonstabellen
den assosiative, kommutative og distributive lova si rolle i
grunnleggjande talrekning
forståing av fleksible og standardiserte algoritmar for dei fire rekneartane
kunnskap om korleis brøk kan illustrerast, danne grunnlag, for forståing
av brøkrekning
figurtal, primtal, faktorisering og delbarheit
talsystem, rasjonale og irrasjonale tal
prioriteringsreglar og proporsjonalitet
Kunnskap om elevane si matematiske tenking
strategiar ved teljing og hovudrekning, og også kunnskap om ulike nivå
og viktige steg i utviklinga av desse strategiane
kunnskap om kjende problem ved overgangen frå heile tal til desimaltal
og brøk, inkludert kjende misoppfatningar.
kunnskap om vanlege feil og problem knytte til læringa av standard
algoritmar, og korleis desse kan førebyggjast
Kunnskap om undervisning i matematikk
kunnskap om korleis ein kan undervise elevar i teljestrategiar slik at dei
kjem opp på neste nivå
konkretisering av posisjonssystemet
konkretisering av fleksible og standardiserte algoritmar
konkretisering av brøk (mengd, lengde og område) og desimaltal
(måling)
kunnskap om progresjonen i læring av brøk, frå illustrasjon via
likeverdige brøkar til brøkrekning
2.studieår Matematisk kunnskap
kunnskap om oppbygginga av aktuelle måleeiningar
34
transformasjonar
måling som verktøy og måleusikkerheit
mønster og generalisert aritmetikk
uformell løysing av likningar og ulikskapar
matematisering
sannsynlegheitsmodellar
konkretisering av samansette forsøk (t.d. bruk av trestruktur, tabellar,
areal, kombinatorikk)
sentralmål og spreidningsmål i statistikk, kritisk haldning til statistikk
Kunnskap om elevane si matematiske tenking
kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i måling (sentrale steg)
kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i geometri (van Hiele)
kunnskap om korleis pre-algebra er avgjerande for elevar si utviklinga av
algebraisk forståing
misoppfatningar knytt til sannsynlegheitsomgrepet
Kunnskap om undervisning i matematikk
forståing av kva det vil seie å kunne matematikk og korleis ein kan
undervise for å oppnå ulike typar kunnskap som fakta, ferdigheit,
omgrepsstrukturar, strategiar og haldningar
kunnskap om korleis ein kan bruke elevar aktivt slik at dei kan lære
matematikk av kvarandre
kunnskap om korleis ein får til problemløysing, til dømes gjennom
diskusjonar i klasserommet med fokus på argumentasjon og grunngjeving
korleis IKT kan brukast i undervisninga av tal og geometri
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
leie undervisning med fokus på ulike typar kunnskap
planleggje undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon,
prioritering og døme
vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare
Kompetanse
Etter bestått emne skal kandidaten ha undervisningskompetanse i matematikk på
1.-7.trinn. For å ha slik kompetanse treng kandidaten å kunne:
bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er
matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i
klasserommet og i vurdering av lærebøker
bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt
og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut
frå dette
førebyggje framtidige problem og misoppfatningar
bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga
til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjende problem og misoppfatningar
bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til ei
fornuftig rekkefølgje og progresjon, og vere i stand til å lage matematisk
haldbare døme og konkretiseringar
bruke kunnskapen sin om læreplanar til å vurdere om lærebøker og eiga
undervisning oppfyller krava som er sette
kan legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggande
35
ferdigheiter
Faglig innhald Følgjande element blir vektlagde: grunnleggjande talrekning, teljestrategiar,
hovudrekning, fleksible og standardiserte algoritmar, desimaltal, brøk og prosent,
grunnleggjande statistikk, geometri og måling, pre-algebra, problemløysing,
diagnostisk undervisning, sannsynlegheitsrekning og statistikk.
I løpet av første studieår skal studentane delta i eit tverrfagleg temaarbeid om
grunnleggande ferdigheter. Matematikk, norsk og pedagogikk skal bidra like
mykje i dette temaarbeidet.
I løpet av andre studieår skal studentane delta i eit tverrfagleg temaarbeid om
lærarrollen - i samarbeid med norsk og profesjonsfaget.
Læringsformer og
aktivitetar (undervisning)
Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som
individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesing og seminar.
Sentralt i emnet er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere
korleis elevar tenkjer vil det nyttast video der elevar løyser oppgåver, spel, leikar
og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i
ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil
materiell studerast og prøvast ut, video av undervisning analyserast og det vil
diskuterast kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken
ein skal undervise vil både kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken
studerast og det vil leitast etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i
matematisk kunnskap.
Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære
matematikken på 1.–7. trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i
plenum og grupper stå sentralt. Undervisninga i enkelte tema vil bli undervist i
samarbeid med profesjonsfaget.
Tilleggsinformasjon for studentar på samlingsbasert fulltidsstudium
Studiet går over ni samlingar første studieår og åtte samlingar andre studieår.
Utdanninga er organisert som eit fulltidsstudium, og ein må rekne med jamn
arbeidsinnsats gjennom studiet. Samlingsbasert organisering legg til grunn at
studentane jobbar aktivt i periodane mellom samlingane, og ein legg også til grunn
at studentane bruker digitale verktøy.
Praksis Sjå eigen praksisplan
Kvalitetssikring av emnet Emnet vil evaluerast munnleg eller skriftleg minimum ein gong kvart tredje år.
Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen:
mappe første studieår med ca. 4 oppgåver. Kvar oppgåve er på 2-4
sider/800-1 600 ord
mappe andre studieår med ca. 4 oppgåver. Kvar oppgåve er på 2-4
sider/800-1 600 ord
70 % deltaking på undervisning
Mappeoppgåvene er knytte til kunnskap om elevane si matematiske tenking og
Kunnskap om undervisning i matematikk. Oppgåvene skal gjevast i løpet av heile
studiet og er knytte opp mot avsluttande eksamen.
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
ein skoleeksamen på 6 timar (etter 1. studieår)
Denne eksamenen er todelt, og begge delane må vere bestått for å bestå
eksamen.
Del 1: Matematisk kunnskap.
Del 2: Kunnskap om elevane si matematiske tenking og kunnskap om
undervisning i matematikk.
Hjelpemiddel: To A4-ark (fire sider) med sjølvvalt innhald. Eksamen
teller 50 %
ein munnleg individuell eksamen 45 minutt (etter 2. studieår)
36
Denne eksamenen er i heile pensum. Første del av eksamen tek
utgangspunkt i mappa med arbeidskrav.
Hjelpemiddel: eigne notat. Eksamen teller 50 %
Det vert gjeve samla karakter i faget. Ved karakteren F/ikkje bestått på ein av
eksamensdelane må berre denne delen takast på nytt.
Ved bedømming av eksamen nyttar ein karakterar etter ein skala frå A til E for
bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av
påfølgjande semester.
Pensum Pensumliste vil føreligge før 15. juni.
Språk Norsk
37
Praksis
Praksisplan for lærerutdanning 1.–7. trinn
INNHOLD:
Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009 februar
2012
LRU-1270 Praksis 1. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 27. juni 2012
LRU-1271 Praksis 2. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 27. juni 2012
LRU-2270 Praksis 3. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 27. juni 2012
LRU-3270 Praksis 4. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 27. juni 2012
Innledning
Mål for praksisdelen av studiet
Læringsmål for de enkelte studieårene 1. studieår
2. studieår
3. studieår
4. studieår
Organisering og arbeidsformer Praksisperiodene
Gjennomføring av praksis
Dokumentasjon/praksismappe
Gruppekontrakt i praksis
Fravær
Permisjoner
Vurdering
Egenvurdering og veiledende vurdering
Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått
Prosedyre ved ikke bestått praksis
Klage
Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden
Skikkethetsvurdering
38
Innledning
Praksisplanen må sees i sammenheng med praksisdelen av rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen og de
enkelte emneplanene som inngår i utdanningen. Praksisopplæringen, i likhet med fagstudiene, skal utvikle
følgende kompetanseområder:
Fag og grunnleggende ferdigheter
Skolen i samfunnet
Etikk
Pedagogikk og fag didaktikk
Ledelse og læringsprosesser
Samhandling og kommunikasjon
Endring og utvikling
Forsknings- og utviklingskompetanse (FoU-kompetanse)
Kompetanseområdene utgjør de overordnede mål for praksisopplæringen, og danner grunnlag for læringsmålene
for hvert enkelt studieår. Målene for de enkelte studieår vil være identiske med de krav som stilles til studenten
for å få bestått praksis (se eget punkt om vurdering i denne planen).
Mål for praksisdelen av studiet
Praksisdelen av studiet har som mål at studentene skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og
bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennom studieforløpet skal det stilles stadig mer krevende
krav til studentene.
Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier. Det forutsettes et nært samarbeid mellom studenter,
faglærere, praksislærere og ledelsen ved praksisskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering av
praksis.
Praksisskolen skal være en læringsarena for organiserte praksisperioder, men også for utprøving av spesielle
undervisningsopplegg utenom praksisperiodene. Praksisskolen skal være en arena for studentenes arbeid i
forbindelse med FoU- og mastergradsarbeid. Dessuten skal studentene kunne delta aktivt i skole-hjem-samarbeid
ved praksisskolen.
Læringsmål for de enkelte studieårene
1. studieår
Studenten skal:
vise gode evner til kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold til elever, medstudenter og
praksislærer
vise at han/hun kan gi omsorg og støtte både til enkeltelever og elevgrupper, samt skape gode relasjoner
mellom de aktuelle parter i skolesamfunnet
finne ut hvilke muligheter skolen har til å utvikle digitale ferdigheter hos elevene, samt observere og
delta i skolens arbeid for å styrke elevenes digitale dømmekraft
få et bevisst forhold til etiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til lærerrollen
få innføring i og erfaring med skolens forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet)
få innsikt i hvordan skolen arbeider med klima- og miljøspørsmål
få erfaring med å planlegge og gjennomføre undervisning i norsk og matematikk i tråd med gjeldende
læreplaner
få erfaring med begynneropplæring, samt se sammenhengen mellom denne og de praktisk-estetiske
fagene
få kjennskap til grunnlaget for elevvurdering
39
2. studieår
Studenten skal i tillegg til læringsmål fra 1. studieår:
vise evne til å tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevgruppa
vise evne til god ledelse av grupper og klasser
kunne planlegge et undervisningsopplegg basert på informasjonsteknologi
kunne analysere praksiserfaringer, og gjennom dette også kunne forstå konflikter
aktivt medvirke i skolens arbeid på feltet lærende organisasjon
gjennom aktiv deltakelse øke forståelsen for betydningen av samspillet mellom skole og hjem
få kjennskap i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og kjennskap til feltet
spesialundervisning
få erfaring med ulike vurderingsmetoder
3. studieår Studenten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:
kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevenes bakgrunn, forutsetninger og
utviklingsmuligheter
være en klar og tydelig leder for elevene
kunne anvende skolens vurderingsformer
kunne planlegge og gjennomføre et avgrenset forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) sammen
med medstudenter, faglærer og praksislærer
vise forståelse for hvordan rammevilkår virker inn på lærerens planlegging og elevenes læring og
utvikling
vise evne til variert bruk av informasjonsteknologi i forhold til elevenes arbeid hjemme og på skolen
få erfaring i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og innsikt i feltet spesialundervisning
få økt innsikt i skolens flerkulturelle aspekter
4. studieår
Studenten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:
kunne se både fagets og skolens rolle i samfunnet
kunne foreta selvstendige yrkesetiske refleksjoner og vurderinger i forhold til personlig og faglig
utvikling
kunne initiere og gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) der elevene aktivt
involveres
kunne vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale verktøy og læreplanens mål om digitale
ferdigheter
kunne arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer
vise en helhetlig forståelse av læreplanverket for grunnskolen
Organisering og arbeidsformer
Praksisopplæringen er en obligatorisk del av utdanningen, og omfatter 20 uker veiledet praksis de fire første
studieårene, i tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i 4. og eller 5. studieår. Studentene,
faglærerne og praksisskolene har sammen ansvar for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av
praksiserfaringene. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale
med. Rektor/inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av øvingsopplæringen, mens
praksislærer har ansvaret for selve gjennomføringen. Faglærere har ansvaret for den oppfølgingen som skal
gjøres fra universitetet.
Praksis organiseres gjennom sammenhengende uker på praksisskolen der studenten kan se helheten i elevenes
skolehverdag, men også med mulighet for punktpraksis der en følger spesielle fag. I forkant av undervisningen
leverer studenten et veiledningsdokument til praksislæreren, og dette dokumentet danner grunnlaget for den
veiledningen som blir gitt.
40
Praksisperiodene
1.studieår:
Praksis utgjør til sammen 6 uker.
2. studieår:
Praksis utgjør til sammen 6 uker.
3. studieår:
Praksis utgjør til sammen 6 uker.
4.studieår:
Praksis utgjør til sammen 2 uker.
Skoleovertakelse eller utenlandspraksis kan også legges til dette studieåret. Feltarbeid kan legges til dette
studieåret.
5. studieår
Feltarbeid kan legges til dette studieåret.
Gjennomføring av praksis
Praksis organiseres gjennom sammenhengende uker på praksisskolen, der studenten kan se helheten i elevenes
skolehverdag, men også med mulighet for punktpraksis der en følger spesielle fag. Annen type organisering av
praksis vil også være aktuell i forbindelse med studentenes bachelor- og mastergradsoppgaver.
I forkant av undervisningen leverer studenten “Dokument for undervisningsplanlegging med veiledning.”
Dokumentet danner grunnlaget for den veiledningen som blir gitt.
Studentene skal til vanlig ha 15 klokketimer praksisopplæring pr. uke. I tillegg skal praksislærer gi studentene
7,5 klokketime med veiledning pr. uke, og studentene skal delta i de oppgaver som praksislærer har på skolen i
løpet av skoledagen.
Dokumentasjon / praksismappe
Praksisperioden skal dokumenteres i en individuell, skriftlig praksismappe. Praksismappen skal være en
dokumentasjon på studentens egen læring i praksis, og skal inneholde følgende:
Forventningslogg (1. studieår)
Egne utviklingsmål for neste praksisperiode (2.– 4. studieår)
Vurderingsrapport fra siste praksisperiode (2.– 4. studieår)
Studenten har ansvaret for praksismappen og at den blir lagt frem for praksislærer ved oppstart på ny
praksisperiode.
Praksisevaluering: Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning og pedagogikks
vurderingsskjema av praksis innen avtalt tidsfrist. Ikke innlevert skjema medfører at praksis ikke kan
godkjennes.
Taushetsplikt: Studenten er underlagt lovbestemt taushetsplikt som gjelder for grunnskolen. Før hver
praksisperiode er det rektor/inspektør ved praksisskolen sitt ansvar å påse at taushetserklæring blir undertegnet
av studenten. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det person- og
stedsanonymitet.
Gruppekontrakt i praksis
Studentene på den enkelte praksisgruppe forplikter seg til å være med på å utarbeide en kontrakt i forkant av
praksis. Denne kontrakten skal beskrive hva som forventes av den enkelte student i forhold til samarbeid og
arbeidsfordeling i gruppa.
Hver enkelt student skal skrive under på kontrakten, og en kopi av denne leveres til praksislærer i begynnelsen
av praksisperioden.
41
Fravær:
Egenmelding kan brukes for inntil tre kalenderdager regnet fra første hele fraværsdag. Ved sykdom utover tre
dager skal det fremlegges sykemelding fra lege. Denne leveres praksislærer innen 48 timer fra første
sykemeldingsdag og følger siden vurderingsrapporten til praksisadministrasjonen. Samlet fravær for hele
praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær
over 10 % må en ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av
praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 %, må avslutte praksisen (se prosedyrer
ved ikke bestått praksis).
Permisjoner:
Velferdspermisjoner inntil 2 dager kan innvilges på den enkelte praksisskole. Trenger studenten permisjon
utover dette, må permisjonssøknad leveres praksisadministrasjonen i god tid i forveien. Det er viktig å merke seg
at permisjoner vil bli regnet med under samlet fravær.
Studenter som har tillitsverv ved universitetet og kan dokumentere eventuelle møteinnkallinger overfor
praksislærer, har rett til inntil to dager permisjon fra praksis. Permisjonsdager gitt på grunn av studentpolitisk
arbeid må ikke tas igjen.
Vurdering
Egenvurdering og veiledende vurdering
Midtveis og i siste uke av praksisperioden leverer studenten en skriftlig egenvurdering til praksislærer. Denne
danner grunnlaget for individuelle samtaler mellom praksislærer og student. Etter endt praksis får studentene en
skriftlig vurderingsrapport, der vurderingen gjøres ut fra de læringsmål som gjelder for studieåret. Ved
midtveisevalueringen må en imidlertid ta hensyn til hvor lenge studenten har vært i praksis. Krav om
måloppnåelse på alle punkter skjer først ved endt praksis i studieåret.
Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til
denne, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldene studieår.
Dersom det ser ut til at studenten kan få vansker med å bestå praksis, skal også midtveisevalueringen være
skriftlig. Denne sendes praksisadministrasjonen, som igjen innkaller til et møte mellom student, praksislærer,
faglærer, studieleder og praksiskonsulent (se prosedyre ved ikke bestått praksis). Dersom en student i siste del av
praksisperioden viser en svært negativ utvikling, kan studenten få ikke bestått i praksis til tross for at det ikke
foreligger en skriftlig midtveisvurdering.
Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått
Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier:
Bestått Har innenfor alle de 8 kompetanseområdene (fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet,
etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse og læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon,
endring og utvikling, forskning og utvikling) demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som
tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som lærer.
Ikke
bestått
Har et kunnskaps-/ferdighetsnivå på minst ett av de 8 kompetanseområdene (fag og grunnleggende
ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse og læringsprosesser,
samhandling og kommunikasjon, endring og utvikling, forskning og utvikling) som ligger under det
som kreves for å kunne praktisere som lærer.
Prosedyre ved ikke bestått praksis
Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 %, må avslutte
praksisen. Praksisperioden vil i så tilfelle bli regnet som et tellende forsøk. Praksislærer gir skriftlig beskjed til
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.
Ved mulighet for ikke bestått i praksis gjennomføres følgende:
Praksislærer skriver midtveisvurdering, jf. retningslinjer for vurdering.
42
Praksiskonsulent i samarbeid med studieleder innkaller til møte der student, praksislærer, studieleder,
faglærer og praksiskonsulent deltar, for drøfting og avklaring av midtveisvurderinga. Også andre
involverte parter kan innkalles til møtet. Praksiskonsulent har ansvar for å føre referat fra møtet. I
referatet må det komme klart fram hva som må forbedres for at studenten skal få karakteren bestått.
Ved ikke bestått i praksis må praksislærer skrive en sluttvurderingsrapport, som på en avklarende og
begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet praksislærer, i samråd med faglærer og studieleder, er
kommet fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for vurdering.
Sluttvurderingsrapporten må umiddelbart, og senest en uke etter praksis, sendes Institutt for lærerutdanning og
pedagogikk. Studieleder har ansvar for videre oppfølging.
Klage
Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til Institutt for
lærerutdanning og pedagogikk. Klagefristen er 3 uker fra studenten har mottatt praksisvurdering eller er/burde
vært kjent med det forhold som begrunner klagen.
Universitetets klagenemnd er klageinstans, jf. forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø. Der
klagenemnda finner at det foreligger formelle feil som har hatt innvirkning på studentens prestasjon eller
bedømmelse av denne, oppheves sensurvedtaket.
Etter reglene i lov om universiteter og høgskoler § 51, 2. ledd, må praksisperioden tas på ny ved en annen
praksisskole. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk avgjør om ny praksisperiode kan legges på et alternativt
tidspunkt i årsplanen.
Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden
For hver praksisperiode skal studentene vurderes etter karakteren bestått/ikke bestått. Studenten vurderes ut fra
de mål som er satt for praksis i hvert studieår. For å få karakteren bestått, må studenten ha tilfredsstilt alle de
krav som gjelder for studieåret, og som igjen representerer de åtte kompetanseområdene. Praksislærer fastsetter
karakter, men bruker faglærer som dialogpartner i vurderingsprosessen. Studenten må dessuten ha godkjent
eventuelle arbeidskrav som er lagt til praksis i de enkelte studieår.
Vurderingsrapporten sendes til instituttet innen en uke etter avsluttet praksis, og ved endt praksis skal studenten
få en kopi av denne hos praksislærer. Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i
praksisopplæringen. Hvis en student har fått karakteren ikke bestått i praksis, får studenten kun 1 – ett – nytt
forsøk på å oppnå bestått karakter. Ny praksisperiode gjennomføres når ordinær praksis gjennomføres
påfølgende studieår.
Dersom studenten heller ikke da oppnår karakteren bestått, må studenten avslutte utdanningen. Studenten skal
gjøres skriftlig oppmerksom på dette før andre forsøk i praksis påbegynnes, jf. forskrift om eksamener ved
Universitetet i Tromsø. Studenter som har fått karakter ikke bestått i praksis kan ikke fremstille seg til resterende
eksamener gjeldende studieår.
Studieleder i samarbeid med praksiskonsulent innkaller studenten til møte der ny praksisperiode avklares, det
skal føres referat fra møte.
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige
forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter,
sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Alle parter som har med praksisfeltet å
gjøre har ansvar for å melde fra til universitetets skikkethetsnemnd, hvis det foreligger tvil om studentens
skikkethet for læreryrket (se forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, fastsatt 16.08.99).
43
Praksis 1. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 1. studieår. Lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 1st academic year. Master of Education year 1–7
Emnekode LRU-1270
Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Beskrivelse og omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 6 uker av studieåret.
Hva lærer du Etter bestått praksis skal studentene ha følgende læringsresultat:
Studenten skal:
vise gode evner til kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold
til elever, medstudenter og praksislærer
vise at han/hun kan gi omsorg og støtte både til enkeltelever og
elevgrupper, samt skape gode relasjoner mellom de aktuelle parter i
skolesamfunnet
finne ut hvilke muligheter skolen har til å utvikle digitale ferdigheter hos
elevene, samt observere og delta i skolens arbeid for å styrke elevenes
digitale dømmekraft
få et bevisst forhold til etiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til
lærerrollen
få innføring i og erfaring med skolens forsknings- og
utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet)
få innsikt i hvordan skolen arbeider med klima- og miljøspørsmål
få erfaring med å planlegge og gjennomføre undervisning i norsk og
matematikk i tråd med gjeldende læreplaner
få erfaring med begynneropplæring, samt se sammenhengen mellom
denne og de praktisk-estetiske fagene
få kjennskap til grunnlaget for elevvurdering
Arbeidskrav Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er
uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en
ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning
og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke
innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.
Eksamen og vurdering I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Det er
praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer skal bruke faglærer i
lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt
forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis
gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår
karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Språk Norsk
44
Praksis 2. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn Praksis 2. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 2. studieår lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 2nd
academic year. Master of Education year 1–7
Emnekode LRU-1271
Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Beskrivelse og omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 6 uker av studieåret.
Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre
praksis dette studieåret.
Hva lærer du Etter bestått praksis skal studenten, i tillegg til læringsmålene fra tidligere studieår,
ha følgende læringsresultat:
vise evne til å tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til
elevgruppa
vise evne til god ledelse av grupper og klasser
kunne planlegge et undervisningsopplegg basert på informasjonsteknologi
kunne analysere praksiserfaringer, og gjennom dette også kunne forstå
konflikter
aktivt medvirke i skolens arbeid på feltet lærende organisasjon
gjennom aktiv deltakelse øke forståelsen for betydningen av samspillet
mellom skole og hjem
få kjennskap i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og
kjennskap til feltet spesialundervisning
få erfaring med ulike vurderingsmetoder
Arbeidskrav Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er
uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en
ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning
og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke
innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.
Eksamen og vurdering I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Det er
praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer skal bruke faglærer i
lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
Kontinuasjonseksamen
En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt
forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis
gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår
karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Språk Norsk
45
Praksis 3. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn Praksis 3. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 3. studieår lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 3rd
academic year, Master of Education year 1–7
Emnekode LRU-2270
Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Beskrivelse og omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 6 uker av studieåret.
Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre
praksis dette studieåret
Hva lærer du Etter bestått praksis skal studenten, i tillegg til læringsmålene fra tidligere studieår,
ha følgende læringsresultat:
kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevenes
bakgrunn, forutsetninger og utviklingsmuligheter
være en klar og tydelig leder for elevene
kunne anvende skolens vurderingsformer
kunne planlegge og gjennomføre et avgrenset forsknings- og
utviklingsarbeid (FoU-arbeid) sammen med medstudenter, faglærer og
praksislærer
vise forståelse for hvordan rammevilkår virker inn på lærerens
planlegging og elevenes læring og utvikling
vise evne til variert bruk av informasjonsteknologi i forhold til elevenes
arbeid hjemme og på skolen
få erfaring i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og innsikt i
feltet spesialundervisning
få økt innsikt i skolens flerkulturelle aspekter
Arbeidskrav Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er
uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en
ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning
og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke
innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.
Eksamen og vurdering I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Det er
praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer skal bruke faglærer i
lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
Kontinuasjonseksamen
En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt
forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis
gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår
karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Språk Norsk
46
Praksis 4. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn Praksis 4. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 4. studieår lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 4th
, academic year Master of Education year 1–7
Emnekode LRU-3270
Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Beskrivelse og omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 2 uker av studieåret. Skoleovertakelse
eller utenlandspraksis kan også legges til dette studieåret.
Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre
praksis dette studieåret
Hva lærer du Etter bestått praksis skal studenten, i tillegg til læringsmålene fra tidligere studieår,
ha følgende læringsresultat:
kunne se både fagets og skolens rolle i samfunnet
kunne foreta selvstendige yrkesetiske refleksjoner og vurderinger i
forhold til personlig og faglig utvikling
kunne initiere og gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-
arbeid) der elevene aktivt involveres
kunne vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale verktøy og
læreplanens mål om digitale ferdigheter
kunne arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer
vise en helhetlig forståelse av læreplanverket for grunnskolen
Arbeidskrav Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er
uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en
ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning
og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke
innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.
Eksamen og vurdering I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten gis en sluttvurdering av praksis med karakteren
bestått/ikke bestått. Det er praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer kan
bruke faglærer i lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
Kontinuasjonsksamen
En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis i 4. studieår, kan gjøre 1 –
ett – nytt forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når
ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke
da oppnår karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Språk Norsk
47
FAGVALG
Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom
følgende fag:
Norsk
Engelsk
Matematikk
De obligatoriske emnene i norsk og matematikk (30 studiepoeng hver) er beskrevet tidligere i
planen. Påbyggingen i norsk og matematikk, hver på 30 studiepoeng, beskrives på de neste
sidene. Deretter beskrives engelsk som består av to emner som hver er på 30 studiepoeng.
Studentene kan altså velge om de vil ha 30 eller 60 studiepoeng i engelsk, eller ikke ha
engelsk i det hele tatt.
Studentene skal videre velge seg ett fag nummer 3 som skal utgjøre 30 studiepoeng.
Studentene kan i tillegg til engelsk velge mellom følgende fag:
Kroppsøving
Kunst og håndverk
Mat og helse
Musikk
Naturfag
Religion, livssyn og etikk
Samfunnsfag
Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.
48
Norsk
LRU-2100
Påbygning norsk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
49
Norsk påbygning fagvalg 5. studieår
Navn Påbygging norsk 1.–7. trinn
Påbygging norsk 1.–7. trinn
Supplementary Norwegian year 1–7
Emnekode LRU-2100
Emnetype Emnet er et fagvalg femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskaper Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning, er
forkunnskapskrav fullført lærerutdanning med minimum 30 studiepoeng i
grunnleggende norsk.
Hva lærer du Emnet videreutvikler faglig og didaktisk kompetanse for undervisning i norsk i
grunnskolens 1.–7. trinn. Arbeidet med de tre målområdene skal sikre et vekselspill
mellom teoretisk kunnskap, faglig utvikling, praksiserfaring og didaktisk refleksjon
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studentene skal ha
innsikt i hvordan lesing og skriving i alle fag kan bidra til økt tekstforståelse
dypere kunnskap om norsk språk
videreutviklet egen tekstkompetanse og kunnskap om elevtekster på papir og
på skjerm, produsert av enspråklige og tospråklige elever
innblikk i moderne litteraturteori og litteraturdidaktikk
utdypet kunnskap om utvalgte skjønnlitterære og sakprega tekster i ulike
sjangre, med vekt på litteratur for barn og ungdom
kunnskap om multimodalitet og sammensatte tekster
Ferdigheter
Studentene skal kunne
kommunisere trygt muntlig og skriftlig i møte med elever, foresatte og andre
som har ansvar for barns oppvekst og utvikling
legge til rette for at elever utvikler gode lese- og skrivestrategier, og at elever
utforsker språk og tekster i ulike medier
stimulere til allsidig bruk av muntlig språk og til utvikling av lese- og
skriveglede på ulike alderstrinn, med tanke på kjønn, interesser og kulturell
bakgrunn
produsere og analysere sammensatte tekster i nye medier og integrere digitale
verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen
Kompetanse
Studentene skal
kunne reflektere over norskfaget som identitetsfag og danningsfag i et
flerkulturelt og multimedialt samfunn
kunne drøfte mål, innhold og ulike tilnærmingsmåter i norskopplæringa, også
for elever fra språklige minoriteter
kunne samarbeide med kollegaer og andre om utvikling av kartleggingsformer
og veilednings- og vurderingsmåter i norskfaget
ha handlingskompetanse i forhold til elever som trenger ekstra støtte
kunne legge til rette for samarbeid om varierte norskfaglige mål i møte med
andre fag
50
Faglig innhold Emnet består av fem deler som ikke må ses eller behandles atskilt. Gjennom arbeidet
med fagområdene legges det grunnlag for å beskrive og forstå endringer i norsk språk
og kultur som norsklærere må forholde seg til når de møter elever på barnetrinnet.
Felles for emnet er at en nærmer seg de ulike områdene i et vekselspill mellom fagteori,
didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst.
Litteratur og lesing
Dette området legger vekt på det å lese, analysere og vurdere skjønnlitteratur og
sakprosa for barn og ungdom. Vekten blir lagt på nyere litteratur, men det blir også
arbeidet med eldre litterære tekster. Det blir gitt innføring i moderne fortelleteori. Et
bredt spekter av tekster vil danne grunnlag for studentenes egen kunnskap og refleksjon
samt være utgangspunkt for praktiske undervisningsopplegg som tar sikte på å fremme
leseinteresse hos elever med ulike forutsetninger.
Språk og kommunikasjon
I dette fagområdet vil studentene både få kunnskaper om språket som system og språket
i bruk. Det blir arbeidet med norsk grammatikk og tekstlingvistikk også med tanke på
andrespråkselever. Med eksempelmateriale fra barnetrinnet blir det dessuten arbeidet
med talespråklig variasjon i Norge med vekt på dagens situasjon, og talespråkets
betydning for rettskriving og skriftnormer.
Lesing og skriving
Med bakgrunn i Grunnleggende norsk 1.–7. trinn utdypes hva det vil si å lese spesielt
fagtekster med forståelse, og kompetansen til å analysere, vurdere og veilede i arbeid
med muntlig og skriftlige elevtekster i ulike sjangre videreutvikles. Forholdet mellom
eksplisitt og implisitt sjangerlæring vil være del av teorigrunnlaget. Dette området vil
også ta opp elever som strever med lesing og skriving, enten grunnen er at de lærer
norsk som et andrespråk, eller har lese- og skrivevansker. Oppfølging av
kartleggingsprøver, kunnskap om lese- og skrivevansker og støtte fra relevante instanser
er blant de temaer som blir tatt opp her.
Sammensatte tekster
I denne delen arbeider en med å analysere og vurdere læreboktekster og et utvalg av
teksttyper som er satt sammen av skrift, lyd og bilde i et samlet uttrykk i nye medier.
For å kunne veilede elevene og kunne vurdere produktene arbeider en i denne delen
med å øke kunnskapen om å lage sammensatte uttrykk ved å ta i bruk digitale verktøy.
Individuell fordypning
Innenfor målområdene velger studentene ut et nærmere definert felt, jobber med dette
som selvstudium og velger ut ca 250 sider som individuelt fordypningspensum.
Læringsformer Undervisninga blir lagt opp som en veksling mellom forelesninger,
erfaringsutvekslinger ansikt til ansikt og på nett, studentframlegg og individuelt arbeid.
Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan brukes i grunnskolen.
Tekstproduksjon og muntlig aktivitet er sentrale arbeidsformer i studiet. Her skal
studentene få varierte skriveerfaringer og skriveopplevelser. De skal få trening i å gi og
ta i mot veiledning i en skriveprosess, legge til rette for gode skrivesituasjoner, bruke
skriving i egen læreprosess og i utforskende arbeid med faget. Studentene skal skrive
tekster både individuelt og i grupper, og noe av dette skal presenteres for medstudenter.
Det blir forventet at studentene tar ansvar for og aktivt deltar i klassens læringsarbeid.
Skolepraksis er en integrert del av faget. Praksiserfaringene danner sammen med faglig
kunnskap og fagdidaktiske overveielser i studiet utdypet lærerkompetanse i norskfaget.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:
2 mindre kunnskaps- og ferdighetsprøver innenfor nærmere definerte områder
1 empirisk undersøkelse og presentasjon, individuelt eller i gruppe
1 individuell fagtekst som skal avspeile et prosessorientert skriveforløp
(produktet skal væren på inntil 3000 ord)
51
muntlig analyse av og vurdering av 4-5 elevtekster, skriftlige, muntlige og
sammensatte
3 kortere tekster (hver på inntil 1000 ord)
1 sammensatt digital tekst
1 refleksjonstekst knyttet til digital arbeidsmappe
De kortere tekstene kan ha ulik utforming (for eksempel innlegg i nettdiskusjoner,
refleksjonsnotat, skjønnlitterære tekster i ulike sjangre). Studentene skal mestre både
bokmål og nynorsk, med samme krav til begge målformer. De må selv sørge for at de
produserer like mye tekst i hver av målformene.
De innleverte arbeidskrav legges i en digital arbeidsmappe. Mot slutten av studieåret
skriver studenten en refleksjonstekst der man reflekterer over tekstene og seg selv som
skriver. Målform i refleksjonsskrivet er nynorsk. Mappa som helhet skal godkjennes av
faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en 6-timers skoleeksamen. En arbeidsdag før eksamen får studentene oppgitt
emner og eventuelt materiale til eksamen. Målformen er valgfri.
Tillatte hjelpemidler: godkjente ordlister og gjeldende læreplan for grunnskolen.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og
F for ikke bestått, med A som beste karakter
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
52
Matematikk
LRU-2125
Påbygging matematikkdidaktikk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
53
Matematikk påbygging fagval 5. studieår
Namn
Påbygging matematikkdidaktikk 1.–7. trinn
Påbygging matematikkdidaktikk 1.–7. trinn
Supplementary Didactics of Mathematics year 1–7
Emnekode og
emnenivå
LRU-2125
Emnetype Emnet er eit fagval femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7.
trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapar Jamfør opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærarutdanning 1.–7. trinn For studentar som tek emnet som vidareutdanning er
forkunnskapskrav fullført lærarutdanning og minimum 30 studiepoeng i grunnleggjande
matematikk
Kva lærer du? Etter bestått emne skal studentane ha følgjande læringsresultat:
Kunnskapar og forståing
Studenten skal ha
kjennskap til aktuelle kartleggingsverktøy og kva dei kartlegg, både lokale,
nasjonale og internasjonale
kunnskap om didaktiske strukturar si rolle når ein skal tolke resultat av
kartleggingar
kunnskap om ulike modellar for matematisk kompetanse
kunnskap om observasjon av elevar
kunnskap om ulike former for utviklingsarbeid
kjennskap til korleis ein kan forske i eige klasserom
kunnskap om ulike måtar ein kan tilpasse undervisninga i matematikk
kjennskap til aktuelle modellar for matematisk kunnskap for undervisning
Ferdigheiter Studenten skal
kunne gjennomføre kartleggingar
tolke elevar sin matematiske kompetanse i kvardagen
leie ei gruppe som driv utviklingsarbeid
Kompetanse
Studenten skal kunne fungere som ressurslærar i matematikk på 1.-7. trinn basert på
evna til å velje relevant kartlegging for ulike elevar
å kunne lage ein plan for kartlegging oppfølging av resultata i eiga klasse
evna til å tolke kartleggingsresultat basert på ein didaktisk struktur
evna til å tilpasse og prioritere ulikt til ulike elevar basert på kunnskap om
matematisk kompetanse
evna til kartlegge behovet for, og gjennomføre, utviklingsarbeid basert på
kjennskapen til modellar for matematisk kunnskap for undervisning
å klare å observere å tolke elevane sine strategiar
å kunne gjennomføre grunnleggjande forsking i eige klasserom
Faglig innhald Følgjande element blir vektlagde:
kartlegging
utviklingsarbeid
matematisk kompetanse
tilpassa opplæring i matematikk
matematisk kunnskap for undervisning
nasjonale og internasjonale undersøkingar
54
Læringsformar og
aktivitetar
(undervisning)
Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer. Individuelt
arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfagleg samarbeid rundt matematikkopplæring er
sentrale arbeidsformer i tillegg til forelesingar og seminar.
Praksis Sjå egen praksisplan.
Kvalitetssikring av
emnet
Emnet skal evaluerast munnleg eller skriftlig minimum ein gong kvart tredje år.
Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg eksamen:
mappe med rapporter frå
- kartlegging av elevar (1. klasse)
- observasjon av elevar
- utviklingsarbeid i praksis
Kvar rapport har eit omfang på ca. 5 sider/2 000 ord.
Eksamen og
vurdering
Eksamen består av:
ein munnleg eksamen, 45 minutt. Første del av eksamenen tek utgangspunkt i
mappa med arbeidskrav. Hjelpemiddel: eigne notat
Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og
F for ikkje greidd, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksa
men
Ved karakteren F/ikkje greidd kan ein ta kontinuasjonseksamen i begynninga av neste
semester.
Pensum Pensumliste vil føreliggje før 15. juni.
Språk Norsk
55
Engelsk
LRU-2150
Engelsk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og
lærerutdanning 29. februar 2012
LRU-2151
Påbygging engelsk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og
lærerutdanning 29. februar 2012
56
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn Engelsk 1.–7. trinn
Engelsk 1.–7. trinn
English year 1–7
Emnekode og
emnenivå
LRU-2150
Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Hva lærer du Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studentene skal
kunne gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbyggingen av det
engelske språket
ha kunnskap om barns språklæring og teorier om språkopplæring
ha kunnskap om engelskspråklig litteratur og kultur
kjenne til aktuelle temaer innenfor kultur og samfunn i engelskspråklige
land
Ferdigheter
Studentene skal kunne
bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig
integrere digitale verktøy i faget på en hensiktsmessig måte
Kompetanse
Studentene skal kunne
planlegge, grunngi og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonene i
læreplanen for grunnskolen, inkludert begynneropplæring
utvikle elevenes språklæringskompetanse, kommunikative kompetanse,
kulturelle kompetanse og litteraturkompetanse
vurdere pedagogisk bruk av digitale medier i undervisningen
analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i
sammenheng med elevenes læring i faget
Faglig innhold Emnet består av to deler:
Språklæring og kommunikasjon
Språklæring omhandler kunnskap om det engelske språket, kunnskap om ulike
former for språkbruk og om språklæringsprosesser og -strategier. Med
kommunikasjon menes kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og idiomatiske
strukturer, rettskriving, uttale og grammatikk. De grunnleggende ferdighetene gis et
spesielt fokus i denne delen.
Kultur, samfunn og litteratur
Denne delen tar for seg utvalgte emner innenfor samfunnsliv, litteratur og andre
kulturuttrykk fra den engelskspråklige verden. Et bredt spekter av tekster (aviser,
eventyr, klassisk og moderne voksen- og barnelitteratur, film og andre digitale og
visuelle uttrykk) vil danne grunnlag for studentenes egen kunnskap og refleksjon,
samt være utgangspunkt for praktiske undervisningsopplegg.
Undervisningen vil i stor grad være tematisert slik at de to delene integreres når det er
57
naturlig.
Læringsformer og
aktiviteter
Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til
forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med
arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert lek, drama, musikk og
andre kreative og estetiske uttrykk.
Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og
fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av
emnet
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:
Språklæring og kommunikasjon
1 tekst (ca 1200 ord)
2 kortere tekster (hver på ca 400 ord)
1 sammensatt, digital tekst
Kultur, samfunn og litteratur
1 tekst (ca 1200 ord)
2 kortere tekster (hver på ca 400 ord)
en muntlig presentasjon i gruppe
De kortere tekstene kan ha ulik utforming (for eksempel foruminnlegg, utkast til
semesteroppgaven mm.). Innhold, omfang og retningslinjer for arbeidskravene
spesifiseres nærmere ved studiestart.
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en 4-timers skoleeksamen knyttet til Språklæring og kommunikasjon.
Eksamen teller 30 %
en semesteroppgave knyttet til Kultur, Samfunn og litteratur (2 000-2 800
ord). Eksamen teller 30 %
en muntlig eksamen i gruppe med 3-4 studenter, med individuell
vurdering.Eksamen teller 40 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F på én av delene må kun denne
delen tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Engelsk
58
Engelsk påbygning fagvalg 5. studieår
Navn Påbygging engelsk 1.–7. trinn
Påbygging engelsk 1.–7. trinn
Supplementary English year 1–7
Emnekode og
emnenivå
LRU-2151
Emnetype Emnet er et fagvalg femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærerutdanning
1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskrav fullført lærerutdanning med minimum 30 studiepoeng i
grunnleggende engelsk.
Hva lærer du Dette emnet videreutvikler faglig og didaktisk kompetanse for undervisning i engelsk
i grunnskolens 1.–7. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studentene skal
ha kunnskap om flere utvalgte emner innenfor engelskspråklig litteratur,
herunder barnelitteratur
ha kunnskap om flere utvalgte temaer innenfor kultur- og samfunnsliv i
engelskspråklige land
kunne gjøre greie for vesentlige deler av engelsk grammatikk og fonologi
kunne anvende teori om språktilegnelse i planlegging av alderstilpasset
undervisning
Ferdigheter:
Studentene skal kunne
bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig
bruke og integrere digitale verktøy og nye digitale læringsarenaer i
undervisningen
Kompetanse:
Studentene skal kunne
planlegge, grunngi og vurdere opplæring engelsk etter intensjonene i
læreplanen for grunnskolen
utvikle og vurdere elevenes kommunikative kompetanse i engelsk
utvikle og vurdere elevenes språklæringskompetanse
gi elevene kjennskap til engelskspråklig barnekultur og -litteratur
analysere og reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng
med elevenes læring i faget
Faglig innhold Emnet består av to deler:
Språklæring og kommunikasjon
Denne delen bygger videre på grunnlaget som legges i grunnleggende engelsk 1.–7.
trinn og går dypere inn i forhold ved det engelske språket, ulike former for språkbruk
og språklæringsprosesser og språklæringsstrategier. I denne delen videreutvikles
kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og idiomatiske strukturer, rettskriving,
uttale og grammatikk. Tekstbygging, sjangerbevissthet og kommunikasjonsstrategier
kommer også inn under denne delen.
59
Kultur, samfunn og litteratur
Denne delen bygger videre på tekstutvalget fra grunnleggende engelsk 1.–7. trinn og
og tar for seg flere emner innenfor samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk fra
den engelskspråklige verden. Et bredt spekter av tekster vil danne grunnlag for
studentenes egen kunnskap og refleksjon samt være utgangspunkt for praktiske
undervisningsopplegg.
Undervisningen vil i stor grad være tematisert slik at de to delene integreres når det
er naturlig.
Læringsformer og
aktiviteter
Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til
forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med
arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen. Gjennom studiet legges det opp til at
både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom
utprøving i praksis.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av
emnet
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:
obligatorisk 2-ukers opphold ved Det norske studiesenteret ved
Universitetet i York i Storbritannia
Språklæring og kommunikasjon
1 tekst (ca 1200 ord)
1 kortere tekst (ca 400 ord)
1 multimodal tekst
Kultur, samfunn og litteratur
1 tekst (ca 1200 ord)
1 kortere tekst (ca 400 ord)
en muntlig presentasjon
De kortere tekstene kan ha ulik utforming (for eksempel som foruminnlegg, utkast til
semesteroppgave, mm.).
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en semesteroppgave knyttet til Språklæring og kommunikasjon (ca. 2 000
ord). Eksamen teller 30 %
en semesteroppgave knyttet til Kultur, samfunn og litteratur (ca. 2 000 ord).
Eksamen teller 30 %
en muntlig eksamen i gruppe med 3-4 studenter, med individuell vurdering.
Eksamen teller 40 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F på en av delene må kun denne
delen tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Engelsk
60
Kroppsøving
LRU-2200
Kroppsøving 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012
61
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn Kroppsøving 1.–7. trinn
Kroppsøving 1.–7. trinn
Physical Education year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-2200
Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng.
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for det integrerte
mastergradsprogrammet – lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet
som videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
kunnskap om sentrale faglige emner som er relevant for
kroppsøvingsfaget i grunnskolens barnetrinn
kunnskap om barns fysiske vekst og motoriske utvikling, og kunne se
dette i relasjon til barns utvilking slik det presenteres i profesjonsfaget
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
planlegge, gjennomføre og vurdere ulike aktiviteter som lek, idrett, dans
og friluftsliv for barn
beherske et bredt utvalg av motoriske aktiviteter og bevegelsesleker
beherske et utvalg idretter og danser
bruke digitale verktøy for å planlegge aktiviteter, dokumentere og
rapportere resultater
uttrykke seg muntlig i utforming av regler for lek og ulike typer spill
Kompetanse:
Studenten skal kunne
planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøving i grunnskolens
barnetrinn ut fra læreplanenes innhold og intensjoner
vurdere elevers fysiske og motoriske utvikling og læring i forhold til
tilpasset opplæring
reflektere over fysisk aktivitet for barn i et samfunnsmessig perspektiv
Faglig innhold
Sentrale fagområder er: Motorikk og lek, Idrett og fysisk aktivitet i ulike
bevegelsesmiljø, Friluftsliv og Fagdidaktikk.
Motorikk og lek. Sentrale tema er:
fysisk vekst og motorisk utvikling og læring
bevegelseslæring og mestring
grunnleggende bevegelser og lek i ulike bevegelsesmiljø
Idrettsaktiviteter i ulike bevegelsesmiljø og Dans som aktivitet. Sentralt står:
organisering og mestre flere idrettsaktiviteter og dans
planlegging og tilrettelegging for grunnleggende bevegelser i ulike
aktivitetsmiljø
Friluftsliv. Sentralt står:
planlegging, organisering og ledelse turer i nærmiljøet og gjennomføring
av en overnattingstur, høst. Dette inkludere samiske spor i naturen, både i
62
historisk perspektiv og i forhold til dagens næring
ferdigheter i bruk av kart og kompass, og kunne ta seg fram i kjent og
ukjent terreng
ferdigheter i førstehjelp og livredning
Kroppsøvingsdidaktikk. Sentralt står:
kroppsøvingsfagets mål, innhold, undervisningsformer og vurdering
undervisning i faget og reflektere over egen rolle som kroppsøvingslærer
lokale års– og læreplaner i kroppsøving
fagets rolle i et samfunnsmessig perspektiv
Læringsformer og
aktiviteter
Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og
selvstudium. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av
selvstudium, egentrening, gruppearbeid og lignende. Studiet omfatter flere
obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende eksamen:
to korte framlegg i gruppe, hver på ca 45 minutter. Gruppestørrelse: 5
personer
to praktisk metodiske oppgaver, hver på 45 min.
deltagelse på en overnattingstur, høst
prøve i livredning og hjerte/lungeredning
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
ett muntlig framlegg i gruppe med individuelle karakterer.
Gruppestørrelse ca 5 personer. Fremlegg på ca 45 minutter. Eksamen
teller 40 %
en individuell praktisk metodisk eksamen. Studenten får en oppgave fra
faglærer som går ut på at studenten skal lage et undervisningsopplegg på 3
x 45 minutter. Det gis 72 timer til forberedelse. Til eksamen leveres også
et planleggingsdokument på 2-3 sider/800-1 200 ord med beskrivelse av
undervisningsopplegget. Studenten skal gjennomføre en av de tre
undervisningsøktene på 45 minutter. Eksamen teller 60 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved ikke bestått på gruppeeksamen, er det
individuell kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på en deleksamen, må bare
denne delen tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E
for bestått, F som ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
63
Kunst og håndverk
LRU-2210
Kunst og håndverk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012
64
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn Kunst og håndverk 1.–7. trinn
Kunst og handverk 1.–7. trinn
Art and Design year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-2210
Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for det integrerte
mastergradsprogrammet – lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som
videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha kunnskap om
betydningen av å arbeide med kunst og håndverk i grunnskolen og kjenne
læreplanens innhold med særlig vekt hovedområdene: visuell
kommunikasjon, design, kunst og arkitektur
verdien og nødvendigheten av å arbeide tverrfaglig og kunne se kunst og
håndverkfaget som likeverdig bidragsyter i tema/prosjektarbeid
samisk læreplan og ha noe kjennskap til duodji
kreativitet, skapende prosesser, estetikk, kunst og formkultur
barns formspråk og uttrykksmåter
formalestiske virkemidler
Ferdigheter:
Studenten skal
kunne bruke estetisk kompetanse til å vurdere bruken av formalestetiske
virkemidler i eget utøvende praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer,
samt i vurdering av andres arbeider
ha kunnskap om og kunne benytte materialer, redskaper og teknikker på en
hensiktsmessig, kreativ og estetisk måte
ha ferdigheter i bruk av digitale verktøy og virkemiddel i skapende arbeid
kunne organisere gode og estetiske arbeidsrom/verksteder og holde rom og
utstyr i orden
Kompetanse:
Studenten skal kunne
planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen ut
fra læreplanens innhold og intensjoner
utvise estetisk skjønn i vurdering av egne og andres skapende prosesser og
produkter
ivareta den estetiske dimensjonen og benytte kunst og håndverk i tema- og
prosjektarbeid
Faglig innhold Innholdet i studiet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan
for kunst og håndverk (KL-06): visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur.
Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori,
fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene.
Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid
knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og
65
ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike
nivå.
De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre,
tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk, teori knyttet til læreplaner og
læreplanutvikling samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og kunst blir vektlagt.
Læringsformer og
aktiviteter
Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner,
litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende
arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig,
praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner
og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt.
I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i materialer en stor plass.
Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne
erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, både i forbindelse med
rent faglige oppgaver og i forbindelse med problemstillinger i tema og prosjektarbeid.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:
arkitekturtema (deltakelse/presentasjon )
deltakelse i praktisk pedagogisk prosjekt, inkludert deltakelse i medstudenters
framlegg (praksisprosjekt)
utstillingsdeltakelse
verkstedorganisering
deltakelse på verktøy- og maskinopplæring
deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer
deltakelse i medstudenters framlegg på kunstformidlingseksamen
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en praktisk eksamen - kunstformidling med fagdidaktisk komponent.
Muntlig/visuell framføring, utvikling av læremiddel. Eksamen teller 15 %
en 4-timers skoleeksamen. Eksamen teller 15 %
en praktisk eksamen - en avsluttende utstilling av individuelle arbeider
produsert i løpet av studieåret med logg og portefølje. Eksamen teller 70 %
Ved praktisk eksamen kan studenter innkalles til praktisk/teoretisk redegjørelse og
tekniske demonstrasjoner knyttet til sine fremlagte arbeider. Det gis én samlet karakter
for emnet. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
66
Mat og helse
LRU-2220
Mat og helse 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012
67
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn Mat og helse 1.–7. trinn
Mat og helse 1.–7. trinn
Food and Health year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-2220
Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha kunnskap om
betydningen av å arbeide med mat og helse i grunnskolen og kjenne
læreplanens innhold med særlig vekt på hovedområdene: mat og livsstil,
mat og kultur og mat og forbruk
matvarer, varemerking og produksjon
matvarers innhold av næringsstoffer
næringsinnhold og anvendelsesområder for matvaregruppene
mat- og måltidstradisjoner i forhold til kultur, høytider og religioner
Ferdigheter:
Studenten skal
beherske grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk på en
hensiktsmessig, kreativ og estetisk måte
kunne tilberede trygg mat som er i tråd med de nasjonale
kostanbefalingene
kunne organisere i gode og praktiske arbeidsrom/kjøkken og holde rom og
utstyr i orden
Kompetanse:
Studenten skal kunne
planlegge og gjennomføre undervisning i mat og helse i grunnskolen ut
fra læreplanens innhold og intensjoner
utvise eksperimentering og estetisk skjønn knyttet til mat og måltider
ivareta helsefremmende livsstil og benytte mat og helse i tema- og
prosjektarbeid
bruke elementer fra mat og helse i aktuelle temaer i profesjonsfaget der
det er naturlig
Faglig innhold Sentralt i emnet er hvordan kosthold inngår i helsefremmende og forebyggende
arbeid. Studiet består av tre moduler: mat og helse, mat og kultur, og mat og
forbruk. Fagdidaktikk er inkludert i alle tre modulene. Sentralt i undervisningen er:
Å planlegge, gjennomføre og vurdere praktiske aktiviteter i faget
Å lage tradisjonelle og moderne matretter og retter fra samisk og andre
lands matkultur
Estetikk og sanseopplevelser i faget
Barns og unges kosthold og helse
Studentene skal arbeide med faget i et kulturelt perspektiv og ta opp
problemstillinger knyttet til det å være forbruker i et moderne samfunn.
Holdningsskapende og helsefremmende arbeid og den estetiske dimensjonen vil stå
68
sentralt i studiet.
Læringsformer og
aktiviteter
Studiet legges opp slik at studenter erfarer og medvirker til at teoretisk stoff
integreres i fagets praktiske del. Flere målområder og delemner overlapper
hverandre i praktiske og teoretiske deler av faget, og det er viktig med en helhetlig
tilnærming til faget. Valg av arbeidsmåter og organisering av undervisningen vil
være i tråd med planer i grunnskolen (KL-06).
En del av studiet legges til rette som praktisk-teoretiske aktiviteter i spesialrom
med egnet utstyr, materiell og bruk av IKT. Arbeidet i faget vil i noen grad være
tema- og problembasert og tverrfaglig. Studentene vil få kjennskap til ulike
arbeidsmåter i mat- og helsefaget og få veiledning enkeltvis og i grupper. Den
estetiske dimensjonen i faget vil bli vektlagt. Egentrening og utprøving er
virkemiddel som fører til større sikkerhet i teknikker og ferdigheter i det praktiske
arbeidet. Studentene må ha hensiktsmessig arbeidstøy i henhold til hygieniske
krav.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg eksamen:
skriftlig individuell oppgave i å planlegge ei praktisk arbeidsøkt i mat og
helse (15 sider/6 000 ord)
et forslag til årsplan i mat og helse for 1.–7. trinn, gruppeoppgave (5
sider/2 000 ord)
et praktisk–metodisk undervisningsopplegg som gjennomføres for
medstudenter (individuelt eller i grupper)
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en hjemmeeksamen over 3 dager for gjennomføring av undervisning i ett
eller flere mat- og helseemner på fastlagt klassesteg i grunnskolen. Det
redegjøres for valg og tilrettelegging av teoretisk og praktisk lærestoff,
organisering og vurdering (15 sider/6 000 ord). Eksamen teller 40 %
en individuell praktisk eksamen der studenten trekker et utvalg av
praktiske aktiviteter. Varighet 3 timer. Det gis 1 time til forbereding.
Eksamen teller 60 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F/ikke bestått på en av
eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum Pensumlisten vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
69
Musikk
LRU-2230
Musikk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012
70
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn Musikk 1.–7. trinn
Musikk 1.–7. trinn
Music year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-2230
Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal
kunne analysere og vurdere egen læring
kunne analysere og vurdere elevers læring
kunne grunnleggende musikkteori
kunne bruke vokalaktiviteter tilpasset barnetrinnet
forstå musikalsk utvikling hos barn og unge med ulike forutsetninger
forstå musikkfagets muligheter i tverrfaglig temaarbeid og prosjektarbeid
ha kjennskap til musikkdidaktiske problemstillinger, musikalitetsteori og
musikkestetikk
ha kjennskap til barnesangkultur, etnisk musikk med vektlegging på
samisk musikk, folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk
musikk og ulike instrumentgrupper
ha kjennskap til musikkterapi
Ferdigheter
Studenten skal kunne
instruere og lede musikalske aktiviteter innenfor ulike sjangrer
synge og spille på et grunnleggende nivå og ha et variert repertoar
innenfor ulike musikalske sjangrer og uttrykk
arrangere og legge til rette musikalsk materiale for en gitt besetning
lede og delta i samspill i varierte besetninger
bruke digitale verktøy
Kompetanse
Studenten skal ha
kunnskaper og ferdigheter for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere
musikalske opplæringsoppgaver i grunnskolen i samsvar med læreplanen
for grunnskolen (K-06)
Faglig innhold Innholdet i studiet er knyttet nært opp til de tre hovedområdene i grunnskolens
læreplan for musikk (K-06): Musisere, komponere og lytte. Disse hovedområdene
vil være utgangspunkt for fagteori, fagdidaktikk og samspillsaktiviteter. Studenten
vil få grunnleggende musikkfaglig kompetanse for å arbeide med musikk i
grunnskolens 1.–7. trinn. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill
mellom teoretisk og praktisk kunnskap, praksiserfaring, studentens eget arbeid,
faglige oppgaver og didaktisk refleksjon.
Læringsformer og
aktiviteter
Studiet gis som ukentlig tilbud over to semester. Studiet har varierte arbeidsformer
som forbereder til yrket som musikklærer: musikk, lek og samspill, arrangering og
komponering, didaktikk, musikkteori, instrumentopplæring (sang, piano eller
71
gitar), kor/vokalopplæring.
Arbeidsformene omfatter studentaktive læringsformer, ulik individuell og
gruppebasert undervisning, forelesninger, seminarundervisning, prosjekt- og
forestillingsarbeid, egenaktivitet og samarbeid i ulike gruppesammenhenger.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
godkjent arbeidsmappe i musikk
spilleprøve på sang, piano eller gitar. Prøven har en varighet på ca.10
minutter
Arbeidsmappe i musikk:
3 tverrfaglige aktiviteter med didaktisk plan (eks. musikk - matematikk,
musikk - språk)
Musisere:
et repertoar på 15 sanger med didaktisk plan, hvorav minst 2 er prøvd ut i
studentgruppen eller i praksis
10 sanger med akkompagnement
10 sangleker eller bevegelsesaktiviteter
Komponere:
5 samspillsatser for klasseromsinstrumenter, hvorav minst 2 er egne
arrangement som er prøvd ut i studentgruppen eller i praksis
3 egne komposisjoner, med didaktisk plan
3 musikkeventyr
Lytte:
5 lytteaktiviteter
2 aktiviteter med didaktisk plan i musikkteori
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
individuell praktisk-metodisk eksamen 1:
Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som
utgangspunkt til å forberede et variert didaktisk undervisningsopplegg på
20 minutter. Det gis 48 timer forberedelse. Eksamen teller 50 %
individuell praktisk-metodisk eksamen 2:
Med utgangspunkt i studentens arbeidsmappe skal faglærer utforme en
oppgave der studenten skal lage et undervisningsopplegg på 20 minutter.
Det gis 72 timer til forberedelse. Til eksamen leveres også et
planleggingsdokument med beskrivelse av undervisningsopplegget med
mål og didaktisk analyse. Medstudenter eller en barnegruppe fungerer
som øvingselever. Eksamen teller 50 %
Det gis én samlet karakter for emnet.Ved karakteren F/ikke bestått på en av
eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E
for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
72
Naturfag
LRU-2240
Naturfag 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012
73
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn Naturfag 1.–7. trinn
Naturfag 1.–7. trinn
Natural Science year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-2240
Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
I løpet av studiet skal studentene skaffe seg kunnskaper og faglig tyngde innenfor
sentrale undervisningsemner innenfor barnetrinnets naturfagsundervisning. Dette
innebær:
å kunne gi en oversikt over naturfag som vitenskapsfag og skolefag og
kunnskapsbegrepet i naturfag
å være fortrolig med regler for sikkerhet i forbindelse med laboratoriearbeid
å ha utviklet et grunnlag for å gjøre reflekterte vurderinger av lærestoffet,
arbeids- og organiseringsformer i faget, med særlig fokus på tilpasset
opplæring
å ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper i utvalgte temaer innen biologi,
kjemi, fysikk og geofag
Ferdigheter: Etter å ha gjennomført studiet skal studentene kunne anvende de ulike fagdisiplinenes
arbeidsmåte, teori og metode på sentrale undervisningsemner i barnetrinnets
naturfagsundervisning. Studentene skal videre vektlegge utvikling av elevenes
grunnleggende ferdigheter. Dette innebærer blant annet å kunne gjennomføre
aktiviteter i grunnskolen i tilknytning til fagemnene i studiet. Spesielt vektlegges det:
å kunne gjennomføre praktiske aktiviteter og forsøk i en
undervisningssituasjon, så vel innendørs som utendørs
å ha utviklet ferdighet til å kunne gi undervisning i naturfag som stimulerer
elevers undring og utforskertrang
å kunne bruke datamaskin som verktøy i undervisning og
undervisningsforberedelse
å kunne planlegge og organisere biologisk feltarbeid, og beherske
innsamlings- og prepareringsteknikker som er relevant i grunnskolen
å kunne bruke relevant litteratur og nettsteder som ressurs i undervisning og
undervisningsforberedelse
Kompetanse:
Studenten skal
ha utviklet kunnskap og refleksjon omkring planverk og didaktiske aspekter
ved det å undervise i naturfag
kunne analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i
sammenheng med elevenes læring i faget
være i stand til å undervise i skolefaget på barnetrinnet, og skape gunstige
læringssituasjoner for elevene, blant annet gjennom opplevelse og aktiviteter
kunne bruke de vanligste læremidlene og læringsressursene som brukes i
grunnskolen
74
Faglig innhold Undervisningsfaget naturfag består av fagene fysikk, kjemi, biologi og geofag. Dette
gjenspeiles i dette studiets hovedbolker, hvor disse er sammenfallende med
undervisningsfagets disipliner. I tillegg kommer en hovedbolk, kalt naturfagdidaktikk,
som knytter seg til de øvrige bolkene gjennom å ha fokus på undervisningsfaget
naturfag. Der det er mulig, vil undervisningen forsøke å knytte disse disiplinene
sammen under mer overordede tema.
Dette studiet er utarbeidet med særlig tanke på kompetanse for å undervise på
barnetrinnet. Studiets innhold baserer seg derfor i første rekke på Kunnskapsløftets
læreplan for naturfag sine kompetansemål for små- og mellomtrinnet. Et
nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de temaene der dette er
naturlig å gjøre. Det samme gjelder fokus på samiske forhold.
Innholdsmessig inndeling:
I. Naturfagdidaktikk
Didaktiske problemstillinger tas opp både som eget emne og sammen med det faglige
innholdet i hovedemnene. Under arbeidet med fagemnene vektlegges en praktisk
tilnærming til fagstoffet med observasjoner, undersøkelser og forsøk.
Naturfag som vitenskapsfag og skolefag
Kunnskapsbegrepet og læring i naturfag
Naturfagundervisning basert på opplevelse og aktiviteter
Læremidler i naturfag og læremiddelanalyse
Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i naturfag
Sikkerhet, lover og forskrifter i forbindelse med naturfagundervisning
Etiske problemstillinger knyttet til naturfag, spesielt til helsespørsmål og
naturforvaltning
II. Fysikk
Svingninger og bølger
Fenomenene lyd og lys
Magnetisme
Fysiske egenskaper hos væsker og gasser. Varmeutvidelse – værfenomener
Nordlys som fysisk fenomen og nordlysets betydning i kulturell sammenheng
Stjernehimmelens skiftende utseende, stjernebilder og planetenes bevegelse på
stjernehimmelen
Solsystemet og lovene for planetenes bevegelse, jordas og månens bevegelser
og fenomenene årstider, dag og natt, midnattssol og formørkelser
Teknologi og design i grunnskolen og enkle prinsipper for
byggekonstruksjoner
Datamaskin som verktøy for simulering i fysikk og astronomi
III. Kjemi
Grunnleggende kjemiske begreper
Sentrale egenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer
Oppbyggingen av det periodiske systemet
Kjemiske bindinger
Grunnleggende regler for navnsetting av uorganiske forbindelser
Separasjoner (destillasjon, inndamping, filtrering og kromatografi)
Løselighet og fellingsreaksjoner
Syrer og baser
Kjemi i miljøsammenheng
Sikkerhet i forbindelse med laboratoriearbeid
75
IV. Biologi
Menneskekroppens bygning og funksjon; sanseorganer, fordøyelse, skjelett,
ledd og muskler, menneskets utvikling fra befruktning til voksen, pubertet,
hvordan sykdommer oppstår, indre og ytre forsvar mot sykdommer og
helsemessige effekter av kosthold og rusmidler
Mangfold i naturen; kunnskap om et utvalg av sentrale planter og dyr i
Nordområdene: økologi, livssyklus og tradisjonell bruk
Kunnskap om utvalgte biotoper og økosystemer (ferskvann, skog, myr og
kulturmark), klimaforandringer, biotiske og abiotiske faktorer
Praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium: planlegging og organisering av
aktiviteter, innsamlingsteknikker, artsbestemmelse, prepareringsteknikker og
presentasjoner av resultater
V. Geofag
Jordklodens dannelse og prosesser i jordskorpa.
Vanlige mineraler og bergarter
Læringsformer og
aktiviteter
Studiet består av teoretisk og praktisk undervisning innendørs, samt utendørs
feltarbeid. Undervisningsformene vil være varierte, med veksling mellom lærerstyrte
aktiviteter og mer åpne læringssituasjoner hvor studentene kan gjøre individuelle og
kollektive valg. Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som
observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet.
Undervisningen i enkelte emner vil bli undervist i samarbeid med profesjonsfaget.
Det blir lagt stor vekt på bearbeiding og presentasjon av data fra praktiske øvelser. Ofte
vil presentasjonen ha form av en rapport.
IKT vil også bli brukt i kommunikasjonen mellom studenter og lærere, i arbeid med
spesielle dataprogram knyttet til enkelte tema i undervisningen og i arbeid med
innhenting av informasjon via internett.
Deler av det praktiske og teoretiske lærestoffet må studentene tilegne seg på egen hånd.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg eksamen:
feltkurs i biologi med tilhørende rapport
5-7 praktiske laboratorieøvinger med rapporter
forberedelse til årsoppgaven, studentene velger et faglig tema fra årsplanen i
studiet og utarbeider ut fra dette en skisse til en undervisningsøkt
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en praktisk-metodisk eksamen i form av en årsoppgave der studenten
gjennomfører en undervisningsøkt ut fra et valgt faglig tema for de øvrige
studentene. Eksamen teller 50 %
en 4-timers skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum. Denne
eksamenen kan ha praktiske innslag. Eksamen teller 50 %
Det gis én samlet karakter for emnet.Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen
tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
76
Religion, livssyn og etikk
LRU-2250
Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
77
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn
Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn
Religion, Philosophy and Ethics year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-2250
Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal
ha innsikt i de store verdensreligionenes ortodoksi, ortopraksi, sentrale
skrifter/fortellinger og hovedretninger, samt historiske utviklingstrekk og
utbredelse
ha kunnskap om fortellingensdimesjonens rolle i religionene, herunder
fortelling, identitet og livstolkning
ha oversikt over nyere religiøse retninger og livssyn, blant annet Jehovas
vitner og Humanetisk forbund
ha kunnskap om hva filosofi er
kunne redegjøre for utvalgte vestlige filosofers liv og tenkning
ha kunnskap om de sentrale etiske fagtermer, etiske normative teorier og
representanter for disse
kunne anvende normative teoriene på konkrete etiske problemområder
ha prinsipiell didaktisk kunnskap innenfor religioner og livssyn og etikk
og filosofi, herunder filosofi og barn
ha kunnskap om forholdet mellom identitet og religion/livssyn
Ferdigheter
Studenten skal
være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i RLE i
grunnskolen, herunder differensiert undervisning tilpasset den enkelte
elevs kulturelle og religiøse bakgrunn
være i stand til selvstendig innhenting og kritisk bearbeidelse av
informasjon gjennom blant annet arbeid med primærkilder og feltarbeid i
”religiøse lokalmiljø”
være i stand til å forestå undervisning der bruk av IKT og fortelling utgjør
viktige undervisningsmetodiske grep
være i stand til å bidra til økt forståelse og respekt
Kompetanse
Studenten skal
ha gode kunnskaper og ferdigheter til å undervise i RLE i grunnskolen i
samsvar med gjeldende lover, regelverk og fagplaner, på en engasjerende
og faglig solid måte
Faglig innhold Følgende tema er sentrale i studiet: jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, etikk
og filosofi, nyere religioner og livssyn, samisk religion, kristen tro og livstolkning,
herunder konfesjonskunnskap og læstadianisme, kristendommens historie, bibelens
tilblivelse, innhold og funksjon som kultur- og troskilde, og religions- og
livssynsdidaktikk
78
Læringsformer og
aktiviteter
Læringsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og
selvstudium. Det gis et seminar i grunnleggende samfunnsvitenskapelig og
historisk metode. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom
teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen:
deltagelse på metodeseminar i grunnleggende samfunnsvitenskapelig og
historisk metode rettet mot religioner og livssyn representert i lokalmiljøet
innlevering av en skriftlig gruppeoppgave, med 4-5 studenter i gruppen,
der selvstendig informasjonsinnhenting i lokalmiljøet gjennom historiske
kilder eller feltarbeid står sentralt. Besvarelsen skal være på maks. 6 000
ord, inklusive innholdsfortegnelse og litteraturliste
individuell oppgave i fagdidaktikk på maks. 2 000 ord
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
en 6-timers skoleeksamen
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E
for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk
79
Samfunnsfag
LRU-2260
Samfunnsfag 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012
80
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn Samfunnsfag 1.–7. trinn
Samfunnsfag 1.–7. trinn
Social Studies year 1–7
Emnekode og emnenivå LRU-2260
Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7 trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang 30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal ha kunnskaper om
steinaldersamfunnet, antikken, europeiske oppdagelser, norgeshistorie
fram til 1814 og samisk historie og kultur
sentrale natur- og samfunnsgeografiske emner som hvordan landskap
dannes, miljøforurensning, kartkunnskap, migrasjonsforståelse sentrale
geografiske begreper
sosiale system og normer, politikk og kulturelt mangfold
skolefaget samfunnsfag sin historie og egenart
Ferdigheter
Studenten skal kunne
anvende de ulike fagdisiplinenes arbeidsmåte, teori og metode på sentrale
undervisningsemner i barnetrinnets samfunnsfagundervisning som for
eksempel utføre geografiske sammenligninger, kunne kildekritikk og
story-line
aktivt bruke IKT i egen undervisning og vite hvordan en arbeider med de
grunnleggende ferdighetene innenfor samfunnsfaget
Kompetanse
Studenten skal kunne
reflektere omkring planverk og didaktiske aspekter i relasjon til det å
undervise i samfunnsfag
analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i
sammenheng med elevenes læring i faget
Faglig innhold Undervisningsfaget samfunnsfag består av disiplinene historie, geografi og
samfunnskunnskap. Dette gjenspeiles i dette studiets hovedbolker, hvor disse er
sammenfallende med undervisningsfagets disipliner. I tillegg kommer en
hovedbolk, kalt samfunnsfag og didaktikk, som knytter seg til de øvrige bolkene
gjennom å ha fokus på undervisningsfaget samfunnsfag. Der det er mulig, vil
undervisningen forsøke å knytte disse disiplinene sammen under mer overordna
tema.
Dette emnet er utarbeidet med særlig tanke på kompetanse for å undervise på
barnetrinnet. Studiets innhold baserer seg derfor i første rekke på Kunnskapsløftets
læreplan for samfunnsfag sine kompetansemål for små- og mellomtrinnet. Et
nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de temaene der dette er
naturlig å gjøre.
Læringsformer og
aktiviteter
Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Formen
vil variere fra lærerstyrt undervisning til undervisningsformer der studentene kan
gjøre individuelle og gruppemessige valg. Studentaktive arbeidsformer vil
vektlegges.
81
IKT og audiovisuelle hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder dette er
hensiktsmessig og forholdene for øvrig ligger teknisk til rette for det.
Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle
arbeidsformer.
Praksis Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg eksamen:
planlegge, gjennomføre og muntlig presentere en mindre problemorientert
samfunnsfaglig undersøkelse i gruppe, samt vurdere arbeidsprosessen og
resultatene
levere førsteutkast til mappebidrag innen oppgitt frist
møte til obligatorisk veiledning
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
mappeevaluering med to tekster. Det opprettes en mappe for hver student.
Til denne leverer studenten to skriftlige arbeider. Hver av disse skal være
omtrent på 10 sider/4 000 ord. Eksamen teller 50 %
en individuell muntlig eksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele
pensum. Eksamen teller 50 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne
delen tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E
for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.
Språk Norsk