Side 1 av 27

SUND KOMMUNE

Dok.dato: 30.05.2016 Vår Ref: 16/186-1 Arkiv:

Vedteken i kommunestyret 13.06.2016.

Plandokument ruspolitisk handlingsplan

Innhold Dok.dato: 30.05.2016 Vår Ref: 16/186-1 Arkiv: .............................................................................. 1

1. Innleiing og forankring.................................................................................................................... 3

1.1 Innleiing og definisjon ............................................................................................................. 3

1.2 Avgrensing ............................................................................................................................... 4

1.3 Forankring og organisering ...................................................................................................... 4

2. Føring for planarbeidet ................................................................................................................... 4

2.1 Lovverk .................................................................................................................................... 4

2.2 Kommunale føringar ................................................................................................................ 5

3. Nasjonale trekk ved samfunnsutviklinga ....................................................................................... 5

3.1 Bruk av alkohol - nasjonalt ...................................................................................................... 5

3.2 Bruk av legemidlar ................................................................................................................... 5

3.3 Bruk av narkotiske stoff ........................................................................................................... 6

3.4 Ungdata - nasjonale resultat .................................................................................................. 6

3.5 Brukarplan - nasjonale resultat .............................................................................................. 7

4. Rusmiddelsituasjonen i Sund kommune ........................................................................................ 7

4.1 Alkoholpolitikken i kommunen ............................................................................................... 8

4.2 Ungdata 2015 gjennomført på Sund ungdomskule .............................................................. 8

4.3 Brukarplan 2015 ...................................................................................................................... 9

4.4 Uttale frå politiet ..................................................................................................................... 9

Side 2 av 27

4.5 Informasjon frå tenesteområda i kommune ....................................................................... 10

4.5.1 Barnehagane .................................................................................................................. 10

4.5.2 Helse – og skulehelsetenesta ........................................................................................ 10

4.5.3 Ungdomskontoret ......................................................................................................... 10

4.5.4 Barnevern ...................................................................................................................... 10

4.5.5 Psykiatritenesta ............................................................................................................. 11

4.5.6 Helseteneste i heimen ................................................................................................... 11

4.5.7 NAV ................................................................................................................................ 11

5. Tiltak som kommunen har i dag ................................................................................................... 11

5.1 Universal førebyggjande tiltak tiltak/ tenester ................................................................... 11

5.2 Tiltak knytt til tidleg intervensjon.......................................................................................... 13

5.3 Tenester / tiltak retta mot etablert problematikk................................................................ 14

6. Oppsummering og tilråding .......................................................................................................... 16

7. Rusmiddelpolitiske mål og strategiar .......................................................................................... 17

7.1 Nasjonale mål og strategiar ................................................................................................... 17

7.1.1 Ny opptrappingsplan ..................................................................................................... 17

7.1.2 Nasjonale satsingar og retningsliner ............................................................................ 17

7.2 Sund kommune sine mål ....................................................................................................... 18

8. Tiltak og handlingsplan ................................................................................................................. 18

8.1 Førebyggjande /universelle tiltak .......................................................................................... 19

8.2 Tiltak tidleg intervensjon ....................................................................................................... 24

8.3 Tiltak etablert problematikk .................................................................................................. 25

9. Kjelder ........................................................................................................................................... 27

Side 3 av 27

1. INNLEIING OG FORANKRING

1.1 INNLEIING OG DEFINISJON

Alkohollova § 1-7d pålegg kommunane å utarbeida ein alkoholpolitisk handlingsplan. Det er

ein plan som m.a. skal syne kommunen sine mål med alkoholpolitikken og innehalde tiltak

for å avgrense samfunnsmessige og individuelle skadar av alkoholbruk.

Frå statleg hald er kommunane sterkt rådd til å laga ein heilskapleg rusmiddelpolitisk

handlingsplan der alkoholpolitikken inngår. Ein slik plan skal innehalde førebygging, tidleg

intervensjon og arbeid med personar som har eit etablert rusproblem. Då vil kommunane

kunna sjå dei ulike ansvarsområde innan rusfeltet i samanheng.

(Kjelde: Veileder IS-1362 for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan)

Ruspolitisk plan må sjåast i samanheng med folkehelse. Helsefremjande faktorar i kommunen

er også førebyggjande på rusutvikling. I alt arbeid innan rusfeltet er det difor viktig å jobbe

for å redusere sosial ulikskap i helse. Innsatsområder for å redusere sosial ulikskap i helse kan

illustrerast på følgjande måte:

I arbeidet med å framstille rusmiddelbiletet i Sund, både når det gjeld analyse og framlegg til

tiltak, nyttar vi tre nivå

Eit auka fokus og innsats knytt til universalførebyggjande tiltak, vil ha størst effekt og

redusere dei negative faktorane knytt til bruk av rusmidlar. Universalførebyggjande tiltak er

også dei mest kostnadseffektive for samfunnet.

Side 4 av 27

1.2 AVGRENSING

Arbeidsplassen skal vere rusfri sone. Difor har Sund kommune som arbeidsgjevar ei viktig rolle i

førebygging, tidleg oppdaging og innsats overfor tilsette med begynnande og etablert

rusproblematikk. Denne planen er avgrensa til å gjelde Sund kommune som tenesteutøvar og ikkje

som arbeidsgjevar. Rus, Akanarbeid skal vere eit viktig temaet i kommunen sin personalpolitikk.

1.3 FORANKRING OG ORGANISERING

Prosjektet for utarbeiding av planen har vore styrt etter PLP (prosjektlederprosessen). Denne

metodikken har definert dei ulike rollene i prosjektarbeidet, og lagt grunnlag for utarbeiding

av framdriftsplanen.

Planarbeidet har hatt følgjande organisering:

Planeigar og oppdragsgjevar: Kommunestyret

Styringsgruppe: Saksgruppe levekår og nærmiljø

Planansvarleg: Kommunalsjef helse og omsorg Marita Hilleren.

Prosjektleiar: Leiar NAV Sund Nina Andersen.

Frå rådmannens stab: Kristin Sekkingstad - planstøtte og sekretær for planen.

Arbeidsgruppe:

Rektor ved Sund Ungdomsskule Sølvi Bjorøy, leiar Ungdomskontoret og SLT –koordinator

Annette Henden, leiar helsetenesta Svanhild Forland, fagansvarleg NAV – Line Glesnes,

kommuneoverlege Stein Inge Stigen, leiar psykiatritenesta Monica Landro, sakshandsamar for

skjenkeløyve – Oddlaug Hansen, leiar heimetenesta – Karsten Golten, leiar Kultur og

Folkehelsekoordinator Laila Klemetsaune, frå barnehagane– Inger Litlere, Leiar

barnevernstenesta Inger Helgeland. Oddlaug Hansen frå politisk sekretariat har vore

deltagande knytt til arbeidet med alkoholpolitikk.

2. FØRING FOR PLANARBEIDET

2.1 LOVVERK

Det er fleire lover i tillegg til alkohollova, som er førande for kommunen sin

rusmiddelpolitisk handlingsplan.

Lov om folkehelsearbeid heimlar kommunen sitt ansvar for det førebyggjande og helse-

fremjande arbeid. Etter Folkehelselova § 5 skal kommunen skaffa seg oversyn over

oppvekst og andre faktorar som påverkar befolkninga si helse. Etter folkehelselova § 6 skal

alle kommunale planar etter Plan og bygningslova, ha mål og strategiar for å møta dei

folkehelseutfordringar kommunen har. Dette pålegg kommunen å forankre

rusmiddelpolitikken i sitt folkehelsearbeid. Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal difor leggja

vekt på folkehelseperspektivet i alt førebyggjande arbeid, t.d. i skjenkepolitikken.

Lov om barnevernstenester gjev eit særskilt ansvar for å fylgja med i dei tilhøve barn og unge

lever under og finna eigna hjelpetiltak. Lov om sosiale tenester i NAV sei at kommunen skal

Side 5 av 27

vere særskild merksam på trekk ved utviklinga som kan skape eller oppretthalde sosiale

problem. Kommunen skal leggje vekt på førebyggjande tiltak.

Folkehelseperspektivet er også vektlagt i den nye Lov om kommunale helse- og

omsorgstenester.

Samhandlingsreforma og dei nye lovene gjev tydeleg til kjenne at psykiske lidingar og

rusavhengigheit er likestilt med somatiske lidingar.

2.2 KOMMUNALE FØRINGAR

Planar som er vedteke eller under arbeid med tilgrensande tema:

Bustadsosial handlingsplan

«Vald i nære relasjonar»

Rehabiliteringsplan

Kulturplan

Sund kommune har starta opp arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel. Den legg

føringar på ruspolitisk handlingsplan. Kommunen arbeider også med å ferdigstille oversikt

over folkehelsa i kommunen.

3. NASJONALE TREKK VED SAMFUNNSUTVIKLINGA

3.1 BRUK AV ALKOHOL - NASJONALT

Det er nedgang i bruk hos aldersgruppa yngre ungdom (15 – 16 år). Størst auke er i

aldersgruppe over 24 år, då særskilt frå 45 år og oppover. I denne aldersgruppa er auken størst

hos kvinner, middelaldrande og eldre personar. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i

gruppene uteliv og generelt i samfunnet, og nest mest brukte rusmiddel i gruppa risiko/

etablert rusmiljø. Alkohol vert mykje brukt i kombinasjon med andre rusmidlar, oftast brukt

saman med cannabis.

Alkohol er det rusmiddelet som gjev flest helse - og sosiale problem. I følgje Sirus har 17%

av befolkninga eit risikofylt alkoholforbruk. Mest risikofylt drikking ser ein hos menn i

aldersgruppa 16 – 50 år.

(Kjelde Rusmidlar i Norge 2013)

3.2 BRUK AV LEGEMIDLAR

Sal av vanedannande, smertestillande, berolegande og søvnframkallande medikament har

auka dei siste åra. Ein har få berekningar av kor mange som er fysisk avhengige av

medikament og som trenger hjelp for å komme ut av problem knytt til dette .

(Kjelde: wwwsnakkomrus.no)

Side 6 av 27

3.3 BRUK AV NARKOTISKE STOFF

Cannabis:

Cannabis det mest brukte narkotiske rusmiddelet og nest mest brukte rusmiddelet etter

alkohol. Når det gjeld uheldige konsekvensar for helse og psykiske vanskar er Cannabis nr.

tre, etter alkohol og heroin. Mange av dei som prøver rusmiddelet prøver det nokre få gonger

og går ikkje over til tyngre stoff. Det er relativt få som seier dei nyttar Cannabis regelmessig.

(Kjelde: Rusmidler i Norge 2013)

I høve til andre narkotiske stoff er det i Bergensregionen variasjonar i tilgjenge og bruk frå år

til år. Føre var rapportar frå KoRus Bergen syner ei utvikling med auka tilgjenge og bruk av

m.a. ecstasy og GHB og uendra bruk av heroin og amfetamin/ metaamfetamin, kokain m.f.

(Kjelde: Førevar rapportar 02/2013, 01/2014 og 01/2015)

3.4 UNGDATA - NASJONALE RESULTAT

Ungdata er ein kvalitativ spørjeskjema-undersøking blant elevar på ungdomstrinnet og i

vidaregåande opplæring, for å kartlegge den lokale oppvekstsituasjonen. Det er ei grundig

kartlegging der undersøkinga omhandlar følgjande område: Ressursar (økonomi i heimen,

nære relasjonar/ nettverk), skule og framtid, fritid, helse og trivnad, tobakk og rusmidlar,

åtferdsproblem, vald og risiko. Ungdata er godt egna som grunnlag for kommunalt plan- og

utviklingsarbeid knytt til folkehelse og førebyggande arbeid for ungdom. Ungdomskulen i

Sund gjennomførte Ungdata undersøking for fyrste gong i april 2015. Det vert gjort greie for i

pkt. 4.2

Nasjonale resultat frå ungdata 2014:

Nasjonale resultat baserer seg på svar frå ungdommar i alderen 13 til 19 år, frå dei 260

kommunane som tok i bruk Ungdata i perioden 2012-2014. Datamaterialet dekker

størsteparten av Noreg, og omfattar små, mellomstore og store kommunar.

Hovudtrekk: I Noreg har vi ein veltilpassa, aktiv og heimekjær ungdomsgenerasjon.

Samstundes opplever mange unge bekymring og stress i kvardagen.

Helse - generelt: Det er store kjønnsforskjellar i ungdomane si opplevde helse. Gutane er

meir nøgde med helsa si enn jentene.

Psykiske helse: Dei fleste med psykiske plager har dårlegare relasjonar til foreldra, har færre

vener, blir oftare mobba og de liker seg dårlegare i lokalmiljøet enn dei med god psykisk

helse. Dei deltek oftare i kriminalitet og brukar meir rusmidlar.

Alkoholbruk: I byrjinga av tenåra har tre–fire prosent vore berusa, mens det blant

avgangselevene i vidaregåande er 80 prosent. Det er små forskjellar mellom gutar og jenter.

Hasj: Det er få ungdommar (3%) på ungdomstrinnet som har erfaring med cannabis. På

vidaregåande er det betydeleg fleire, særlig blant gutar. På VG3 har kvar femte gut og kvar

åttande jente prøvd stoffet i løpet av det siste året. Omfanget av hasjrøyking har endra seg lite

sidan Ungdata-målingane starta i 2010.

Side 7 av 27

Sigarettar og snus: Fleirtalet har aldri har prøvd sigarettar og fastrøykarane blir stadig færre.

Snusing er ikkje spesielt utbredt.

Andre funn: Dagens ungdom nyttar i aukande grad fritida si heime. Dei fleste er nøgde med

foreldra sine og opplever dei som viktige støttespelarar i kvardagen. Fleirtalet har nære vener,

og mange er fornøyde med lokalmiljøet dei veks opp i. Ungdom trives på skulen og opplever

den som ein god stad å vere. Dei færraste er involvert i konfliktar med lærarane.

3.5 BRUKARPLAN - NASJONALE RESULTAT

Brukarplan er eit kartleggingsverkty som gjer kommunen eit relativt detaljert og oppdatert

bilete på kor mange brukarar av kommunen sine helse, omsorgs- og velferdstenester som har

kjent rusrelatert problematikk. Det er ei omfattande kartlegging som omhandlar detaljerte

spørsmål for å få fram kva som er brukarane sine vanskar og livssituasjon, kva tenester desse

brukarane får og om tenester er samordna. Sund kommune har gjennomført kartlegging i 2014

og 2015 sjå pkt 4.3

Nasjonale resultat frå 2013 dekkjer data frå 132 kommunar og 11372 brukarar. Nokon nøkkeltal

frå rapporten:

- Overvekt av menn som har rusvanskar (70%)

- 12% av brukarane er under 24 år

- 13% er utan bustad

- 20% har samtidig alvorlege rusproblem og psykiske liding (ROP)

- 10% har omfattande samansette vanskar på dei fleste livsområder, som rus, psykiske

vanskar, fysisk helse, bustad, økonomi, nettverk osv. I rapporten vert dette omtala som

funksjonsnivå blodraudt.

(Kjelde: Rusmiddelmisbruk i Norge – Brukerplan – statistikk 2013).

4. RUSMIDDELSITUASJONEN I SUND KOMMUNE

I arbeidet med å få oversyn og analyse av rusmiddelsituasjonen i Sund har ein nytta seg av

følgjande kjelder:

Ungdata undersøking gjennomført ved Sund ungdomskule april 2015

Brukarplan 2015

Uttale frå politiet

Informasjon frå tenesteområda i kommunen

Ei mogleg feilkilde i innspela frå dei ulike tenesteområda er at same brukar er talt fleire

gonger. Likevel er denne informasjonen svært viktig for å få eit situasjonsbilete av

rusmiddelsituasjonen i Sund.

Side 8 av 27

4.1 ALKOHOLPOLITIKKEN I KOMMUNEN

Alkoholpolitiske retningsliner vert revidert ved politisk handsaming kvart 4 år. Noverande

retningsliner gjeld for perioden 2012 – 2016. Sals og skjenkeløyve vert vedteke for 4 år om

gangen. Sund kommune sine retningsliner er i stor grad samkøyrde med Fjell og Øygarden

sine. Politisk sekretariat er ansvarleg for sakshandsaminga.

I 2015 er det 3 salsløyve for øl, 3 skjenkeløyve og det er gjeve 30 skjenkeløyve til

einskildhøve, slutta selskap og liknande. Talet på salsløyve har gått ned i samband med

nedlegging av butikkar. Talet på skjenkeløyve har vore stabilt dei siste periodane. Sund

kommune har samarbeidsavtale med Fjell kommune om årlege kontrollar av sals og

skjenkeløyve. Årleg gebyr for sals- og skjenkeløyve vert kravd inn av kommunen etter satsar

fastsett av Helsedirektoratet.

Sals- og skjenkestadene sender kvart år inn oppgåve til kommunen over omsett alkoholvolum

(liter). Tala frå salsstadene den siste 4-årsperioden, viser ikkje dei store variasjonane frå år til

år. Det vert minimum gjennomført 3 årlege kontrollar pr. sals- og skjenkestad. Kontrollane

har ikkje vist avvik i høve til brot på alkohollova. Skjenkekontrollar på einskild arrangement

vert gjort som stikkprøvar. Heller ikkje desse har avdekka vesentlege avvik i høve til

skjenkereglane. Sals- og skjenkestadene i Sund er oversiktlege og kommunen har god dialog

med innehavarane.

4.2 UNGDATA 2015 GJENNOMFØRT PÅ SUND UNGDOMSKULE

Sund ungdomskule gjennomførte Ungdata-undersøking i april 2015. Kartlegginga vart

gjennomført på alle klassetrinn. Det var totalt 207 som svarte (87%). Funna i Sund er

samanlikna med nasjonale resultat frå Ungdata-undersøkinga 2014 jf. pkt 3.4. Det er

følgjande hovudfunn:

Foreldre og nettverk:

Dei fleste har vener og er fornøyde med foreldra sine.

Lokalmiljø, kultur og fritidstilbod:

- Færre i Sund er fornøyde med lokalmiljøet: Sund 63% nasjonalt 70%

- Færre i Sund er fornøyde med kulturtilboda: Sund 19% nasjonalt 61%

- Færre meiner det er nok lokalar til å treffe andre unge: Sund 30% nasjonalt 49%

- Færre meiner det er bra tilbod av idrettsanlegg: Sund 56% nasjonalt 72%

- Dei fleste føler seg trygge i nærområda

- 63% meiner det er for dårleg kollektivtilbod i kommunen

Skule og framtid:

- Dei fleste trivs på skulen og brukar tid på skulearbeid

- Ikkje større problem med skulking i Sund enn nasjonalt: Sund 23% nasjonalt 22%

- Nokon færre som vil ta høgare utdanning: Sund 55% nasjonalt 67%

- Fleire som vil ta fagbrev: Sund 48% nasjonalt 35%

Helse og trivsel:

- Færre i Sund er fornøyde med helsa si: Sund 63% nasjonalt 71%

Side 9 av 27

- Fleire har daglege helseplager: Sund 17%, nasjonalt 13%

- Fleire opplyser å ha depressive vanskar: Sund 21% nasjonalt 11%

- Fleire er plaga med einsemd: Sund 23% nasjonalt 18%

- På ungdomskulen er det klart fleire jenter som har psykiske vanskar enn gutar

Tobakk og rus:

- Færre i Sund røyker og like mange snuser som nasjonalt

- Færre får lov til å drikke alkohol: Sund 2% nasjonalt 7%

- Færre har vore rusa: Sund 13% nasjonalt 15%

- Færre har blitt tilbudt hasj: Sund 7% nasjonalt 11%

- Om lag like mange har brukt hasj: Sund 2% nasjonalt 3%

4.3 BRUKARPLAN 2015

Sund kommune gjennomførte Brukarplan kartlegging i 2014 og 2015. I 2014 vart

kartlegginga gjennomført av NAV og psykiatritenesta. I 2015 vart kartlegginga gjennomført

av NAV (kommunal og statleg del), ungdomskontoret, psykiatritenesta, heimetenesta og

helsetenesta. Sidan det er fleire tenester som gjennomførte kartlegging i 2015 enn i 2014 er

det lite føremålstenleg å samanlikne tala. Metoden som er brukt i innsamling av data sikrar at

same brukarar ikkje er talt fleire gonger.

Følgjande målgruppe vart kartlagt i 2015:

- Brukarar med rusproblem

- Brukarar med kombinasjonsvanskar rus og psykiatri

- Brukarar med psykiske vanskar

Nedre aldersgrense for kartlegginga var 16 år.

Av 5074 innbyggarar frå 16 år og oppover, er 50 personer vurdert å ha eit rusproblem, dvs.

9,9 pr. tusen innbyggarar. Tilsvarande tal for landet er 7,5 pr. tusen innbyggarar.

Kartlegginga av desse 50 personane syner m.a. følgjande

- Fleire menn enn kvinner har rusvanskar: Menn 80%, kvinner 20%.

- Større del brukarar med rusvanskar under 24 år: Sund 20% under 24, nasjonalt 10%

- 30% har ikkje permanent eller tilfredsstillande bustad, nasjonalt 16%

- Sund har like mange i arbeid og aktivitet som nasjonalt, 28%

- Ein større del er vurdert å ha eit svært omfattande rusproblem: Sund 28%, nasjonalt

12%

- Ein større del er vurdert å ha alvorlege psykiske vanskar: Sund 22%, nasjonalt 13%

- Fleire har samansette og omfattande vanskar på dei fleste livsområder: Sund 20%,

nasjonalt 10%

- 19 av dei kartlagde har born, av desse har 8 omsorg for borna medan 11 har samvær

4.4 UTTALE FRÅ POLITIET

Politiet opplever at det er fleire ungdom i ungdomskulealderen i Sund som testar ut alkohol

enn i Fjell, Øygarden og Askøy kommune. Politiet har motteke færre uromeldingar i høve

bruk av cannabis på ungdommar i Sund, enn i dei tre nabo kommunane.

Side 10 av 27

Statistikk frå politiet angåande rusrelatert kriminalitet i Sund:

- Det har ikkje vore tyngre narkotikasaker i Sund i 2013 og 2014

- Talet på narkotikasaker har halde seg stabilt, det er i aldersgruppa 25 pluss det blir

avdekt mest narkotikarelatert kriminalitet

- Auke i saker med køyring i ruspåverka tilstand, 9 saker i 2013 mot 20 saker i 2014

- Auke i saker med promille ved køyring av båt, større fokus frå politiet på dette

området kan vere ei forklaring på auken

4.5 INFORMASJON FRÅ TENESTEOMRÅDA I KOMMUNE

4.5.1 Barnehagane

Barnehagane melder omlag 2 saker til barnevernet pr. år. I 2014 var det 10 – 12 saker der dei

var bekymra, utan at det vart meldt. Det er lite kunnskap hos dei tilsette i barnehagane i høve

til rusproblematikk og tilsette vegrar seg difor for å ta opp temaet i møte med foreldre.

4.5.2 Helse – og skulehelsetenesta

Det vert avdekka rusbruk blant elevar på ungdomskulen og på vidaregåande skule.

Helsesøster har då oppfølgingsarbeid og motiverer ungdomane til å ta i mot hjelp.

Skulehelsetenesta opplever at psykiske vanskar hos ungdom er aukande. Ungdommen sjølv

rapporterer om angst, depresjon, sjølvskading, låg sjølvkjensle og konflikt med foreldre.

4.5.3 Ungdomskontoret

Ungdomskontoret opplyser å ha to til tre saker i året der rusproblematikk er hovudproblemet.

I alle saker er hasj involvert. Truleg er det meir enn det som vert avdekka og truleg vegrar

ungdom seg for å innrømme bruk av tyngre eller andre rusmiddel.

Hovudutfordringa til unge som Ungdomskontoret er i kontakt med, er psykiske vanskar og

skulefråvær som ein konsekvens av dette. Dei opplever auke i unge som slit med psykiske

vanskar, som har lågt sjølvbilete og symptom på angst og depresjon.

4.5.4 Barnevern

Barnevernstenesta får årleg omlag 80 uromeldingar. Talet på meldingar har frå 2010 vore

ganske stabilt. Dei fleste meldingane kjem frå foreldra sjølve, andre kommunar og politi/

barnevernsvakt. Ungdomsskulen og NAV Sund har også stort fokus på tilhøva for barn og

sender uromeldingar.

Meldingane er som oftast alvorlege. Det er barn med store og samansette vanskar. Borna og

familiane har hatt vanskar i fleire år og har hatt langvarig kontakt med hjelpeapparatet.

Barnevernstenesta mottek omlag 5 bekymringsmeldingar kvart år i høve rus. I 2014 var det 7

slike meldingar. Dei fleste gjaldt foreldre med rusvanskar. Meldingane i høve rus kom i

hovudsak frå politi/ barnevernsvakta. Tenesta har lite kontakt med barn og ungdommar som

har rusvanskar. Barneverntenesta trur årsaka til det er m.a. at Ungdomskontoret fangar opp

ein del ungdommar som står i fare for å utvikle rusvanskar.

Side 11 av 27

I 2014 fekk 59 foreldre med born tiltak i høve rusvanskar.

4.5.5 Psykiatritenesta

Psykiatritenesta følger i dag opp 24 personar som er rusavhengige, 21 menn og 3 kvinner.

Det er flest i aldersgruppa 30+. Gjennomsnittsalderen er 41 år. Ingen har hovudomsorg for

born.

4.5.6 Helseteneste i heimen

Heimetenesta har no sju brukarar med kjent rusproblematikk. Desse vart kartlagt ved

Brukarplankartlegginga i 2015. Rusproblematikken er mest knytt til alkohol, men også til

langvarig bruk av berolegande og smertestillande medikament. Oppfølging av rusproblem hos

denne gruppa skjer hovudsakeleg av fastlegane, samt i nokon tilfelle av NAV og avdeling for

rusmedisin i Helse Bergen.

4.5.7 NAV

Sosialtenesta i NAV har kontakt til mellom 170 og 200 brukarar årleg. Omlag 80 % av brukarane

har rus – eller psykiske vanskar. Fordelinga mellom kjønna er 80% menn og 20% kvinner når det

gjeld rus, omvendt når det gjeld psykiske vanskar.

NAV har kontakt og oppfylging av 8 menn som er under legemiddelassistert rehabilitering

NAV mottek årleg frå 3 til 6 meldingar frå pårørande og hjelpeapparatet, som gjeld bekymring

for rusmiddelavhengige. I desse sakene kan det vere naudsynt å fatte vedtak om tvungen

motivasjonsbehandling. NAV kontoret fattar i gjennomsnitt to tvangsvedtak i året.

5. TILTAK SOM KOMMUNEN HAR I DAG

I dette kapittelet beskriv vi tiltak kommunen har i dag, som er særleg aktuelle i høve til det

utfordringsbilete som teiknar seg i kapittel 4.

Både her og i kapittel 8 er tiltaka delt inn i desse tre nivåa:

- Universelle og førebyggjande tiltak – retta mot alle

- Tiltak knytt til tidleg intervensjon – retta mot risikogrupper/ risikosituasjonar

- Tenester og tiltak retta mot personar med som har eit etablert rusproblem

5.1 UNIVERSAL FØREBYGGJANDE TILTAK TILTAK/ TENESTER

5.1.1 Kulturavdelinga:

Har generelle tiltak som er retta mot alle aldersgrupper. Dei fleste tiltaka er i tett samarbeid

med frivillige lag, organisasjonar og skular i kommunen. Kultur har som mål å byggje

folkehelse gjennom opplevingar, kunnskap og aktivitet. Det er difor viktig at tilboda er gratis,

lett tilgjengeleg og i fellesskap med andre.

Kulturskulen har tilbod til barn frå 2 år og langt opp i vaksen alder. Folkebiblioteket har eit

mangfald av aktivitetar og opplevingar. Døme: Biblissen for alle barnehagane, konsertar,

Side 12 av 27

litteraturpresentasjonar, kurs, forfattarbesøk og debattar i tillegg til utlån og tilgang til

publikumsmaskiner på kulturtorget. Alle biblioteket sine tenester og tilbod er gratis.

Sund Røde Kors Fleirkultur har språkkafé for innvandrarar på biblioteket.

Andre kultur og fritidsaktivitetar som vert organisert og finansiert gjennom kommunale

kulturmidlar, sponsing og gåver er; Rockeklubben, Sjøsportsenteret på Glesvær, Trellevik

kystkultursenter, Sjøaktivitetssenteret på Klokkarvik, båtlag og grendelag, ungdomslag,

idrettslag, turlag, motorcross og speiding.

I tillegg har kyrkja mange gode tilbod som m.a. Stjernekoret frå 4 år til 3. klasse,

Betweenskoret frå 4. klasse og oppover samt myldredagar ein gong i månaden der familiar

kan komme saman rundt gratis middag, aktivitetar og sosialt samvær.

5.1.2 Helse og fastlegane:

Både jordmor og legane har rutine for at alle gravide svarar på eit kartleggingsskjema med

m.a. spørsmål knytt til alkohol, rus og vald. Det føreligg ikkje tal på kor mange som vert

avdekka i høve til vanskar på desse områda.

5.1.3 Barnehagane:

Startsamtalar i barnehage, dette er kartlegging for å identifisere born som lever i risikoforhold.

Den vert nytta i fleire barnehagar og vert gjennomført med alle foreldre. Ein spør om ulike

tema, m.a. rus og vald.

5.1.4 Skule i samarbeid med skulehelsetenesta:

Zippys venner skuleprogram:

Dette er eit universalførebyggjande program 1 – 4 klasse. Målsettinga med programmet er å

lære barna å identifisere og snakke om kjensler, meistre daglege problem og støtte andre som

har det vanskeleg. Forsking syner at programmet gjev auka meistring, betre fagleg fungering,

betre klassemiljø og mindre mobbing. Pollen, Skogsvåg og Glesnes skular har i samarbeid

med helsesyster teke kurs i programmet. Skuleprogrammet er ikkje forankra som eit fast tiltak

i kommunen.

Jentegrupper med «Jentesnakk» som metode (praktisk-pedagogisk metode):

Er eit tilbod til jenter i 6 og 7. klasse. Jentesnakk-metoden er eit universalførebyggjande og

helsefremmande tiltak. Rusførebygging vert framheva som eit overordna mål som m.a.

inneber at deltakarane skal ha mot til å si nei til rus eller utsette debutalder. Det er gode

tilbakemeldingar på tiltaket.

Lågterskeltilbodet VIP (rettleiing og informasjon om psykiske helse hos ungdom):

Helsesøster har fast trefftid på ungdomsskulen og vidaregåande skule. Formålet med VIP er å

betre ungdom si evne til å ivareta eiga psykiske helse. Tiltaket er eit samarbeid mellom skule,

skulehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Det er evaluert av elevane som eit godt tiltak.

Side 13 av 27

5.1.5 Ungdomskulen:

MOT er eit førebyggjande tiltak som har alle ungdommane på skulen som målgruppe. Det er

dokumentert at MOT har effekt på fleire område; ungdom sin sjølvtillit, optimisme og mot,

samt førebyggjer hyppig mobbing, mistrivnad, gruppepress, einsemd og rusmisbruk. I 9.

klasse arrangerer MOT eit foreldremøte der både ungdommar og foreldre kjem saman for å

snakke om det å vere forelder og ungdom og korleis ein ønskjer å ha det saman.

Samarbeid med politi og andre tenester:

Politiet har foreldremøte for 8. klasse der temaet er rus. Dette møtet har dei saman med

MOT. I 9. klasse har politiet eit møte med elevane der temaet er rus. Skulen er også

representert i SLT-gruppa (samordninga av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak) i

kommunen. Her får skulen informasjon frå politiet og andre tenester i kommunen som jobbar

med ungdom. Dette er eit nyttig samarbeidsorgan der ein kan bli oppdatert på situasjonen og

saman planleggje og iverksetje tiltak.

5.1.6 Ungdomskontoret:

Er eit ope kontor for alle i kommunen og eit lågterskeltilbod for aldersgruppa 16 – 24 år.

Rolla som SLT-koordinator er lagt til leiarstillinga i kontoret.

Ungdomskontoret tilbyr alle barneskular foreldreføredrag om fråvær. Føremålet er å skape

bevisstgjering hos foreldre i høve deira haldning til fråvær. Det er eit tilbod alle skulane har

nytta. Målgruppa er foreldre til born i fyrste klasse og tilbodet er ønska på fleire trinn.

Ungdomskontoret driv i samarbeid med Sund Sportsklubb jente- og guttegruppe for ungdom i

9. og 10. klasse. Tilbodet er frivillig og ope for alle å søkje, men med særleg fokus på å fange

opp sårbare elevar. Rekruttering skjer i samarbeid med skulen. Gruppene er populære og det

er fleire som ynskjer å delta enn det er plass til. Evaluering av gruppene syner at ungdomane

gjennomgåande er fornøgde med tilbodet. Det er lite fråfall.

5.2 TILTAK KNYTT TIL TIDLEG INTERVENSJON

Med tidleg intervensjon meiner vi arbeid med å identifisere og handtere eit problem på eit så

tidleg tidspunkt at problemet kan forsvinne eller bli redusert med avgrensa innsats. Innsatsen

er retta mot risikogrupper og risikosituasjonar.

5.2.1 Barnehagane

Systemmøte: PPT, barnevern, helsestasjonen og kommunepsykolog møter på systemmøte ute

i barnehagane 2 gonger pr. halvår. I desse møta kan enkeltsaker og bekymringar takast opp til

drøfting. Det er godt samarbeid mellom desse instansane, men ein arbeider med å forbetre

formål og innhald i møta.

Opplæringspakken: Opplæring av tilsette i barnehagane. Den har som mål å styrkje

barnehagane sin kompetanse i å identifisere og hjelpe utsette born og bidra til at dei får god

hjelp tidleg i livet. Opplæringa vert gjeve av helsesøster, psykolog, PPT og barnevern.

Side 14 av 27

Dei fleste pedagogar i barnehagane har hatt opplæringa. Kvart år er det opplæring av

nytilsette pedagogar. Det er gode erfaringar med tiltaket.

5.2.2 Helsestasjonen og skulehelsetenesta sine verkty

EPDS: Kartlegging av depresjon i svangerskapet og etter fødsel. Helsesøster har samtale og

oppfølging av mor der det er føremålstenleg. Ved behov kan helsesyster vise til

kommunepsykolog.

Friends – både grupper og individuelt. Dette er eit program for førebygging og behandling av

angstsymptom hos barn og ungdom. Tiltaket vert drive av to helsesøstrer som har opplæring

og er verifiserte som kursleiarar. Målgruppe: Elevar på ungdomsskulen og vidaregåande.

Elevane tilbakemelder at dei har fått ein betre kvardag. Tiltaket har også hatt effekt i høve til

ungdom med skulevegring.

List: Forskingsprosjekt mellom RKBU (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge) og

Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Prosjektet vert drive av to helsesøstrer i kvar kommune og

er eit gruppetilbod til ungdom med angstproblematikk.

Cos foreldrerettleiingsprogram: Helsesøstrer er verifiserte som kursleiarar og driv COS kurs.

Målgruppe er foreldre som har behov eller er i risiko. Helsestasjonen, barnevernet og

barnehagane rekruttere deltakare. Det vert gjennomført to kurs pr år, vår og haust. Foreldre

har gjeve gode tilbakemeldingar på kurset. Dei meiner å ha lært mykje om samspel og

tilknyting.

Psykolog - lågterskeltilbod: Formål er å gje tidleg hjelp og behandling til born og unge med

psykiske vanskar. Kontakt til psykolog går i hovudsak gjennom helsesøstrene, men det kan

også takast direkte kontakt frå andre tenester – til dømes frå skulane.

5.2.3 Kommunepsykolog

Er eit lågterskeltilbod. Formål er å gje tilbod om tidleg hjelp og behandling til vaksne på

individnivå når det gjeld psykiske problem og/eller rusproblematikk. Kontakt til psykologen

går i hovudsak gjennom fastlege eller helsesøster.

5.3 TENESTER / TILTAK RETTA MOT ETABLERT PROBLEMATIKK

Desse tenestene og tiltaka er retta mot personar med eit etablert rusproblem.

5.3.1 Ungdomskontoret

Driv individuell oppfølging i enkeltsaker. Her nyttar ein verkemiddel som arbeidspraksis i

ordinær verksemd eller i skjerma verksemd, oppfølging i skule eller hjelp til arbeidssøking.

Ungdomskontoret samarbeider mykje med NAV og med foreldre.

Side 15 av 27

5.3.2 Samarbeid skulehelsetenesta og politi

Målgruppa er ungdommar som nyttar rusmiddel. Det kan gjerast avtale mellom politi,

ungdommen, foreldre og helsestasjonen om frivillig rustesting/ urinprøvetaking. Det kan også

gjerast avtale med ungdom over 18 år. Praktisk gjennomføring og oppfølgingssamtalar ved

helsesøster. Erfaring viser at dei fleste ungdomane i tiltaket slutter med rus mens dei er under

oppfølging. Når helsesøster finn det føremålstenleg vert det gjeve tilbod om HAP (hasj

avvenningsprogram)

5.3.3 Hasjavvenningsprogram (HAP)

Tilsette frå følgjande tenester har gjennomført kurs i hasjavvenningsprogram; helsestasjonen,

NAV, Ungdomskontoret og Psykiatritenesta.

5.3.4 Barnevernet

Rus er tema i samtaler med foreldre. Tenesta bruker ulike kartleggingsverktøy .

Hjelpetiltak er frivillige. Døme på tiltak: er rettleiing, miljøarbeid, ruskontroll (urinprøvar)

koordinering og ansvarsgruppe. Varigheita av hjelpetiltaka kan variera frå 3 månader til fleire

år.

5.3.5 NAV Sund

Kartlegg, viser til behandling og driv oppfølging og motiveringsarbeid for personar med

rusvanskar. Dette skjer ofte i samarbeid med psykiatritenesta og legane. Har ulike

verkemiddel i høve til arbeid aktivitet.

5.3.6 Psykiatritenesta

Kartlegg og avklarar rusbruk, funksjonsnivå og nettverk og driv motivasjonsarbeid. Gjer råd

og rettleiing og jobbar oppsøkjande i heimen som til dømes hjelp til å bu, hjelp til praktiske

gjeremål, hjelp å møte hos behandlar m.m. Samarbeider tett med avdeling for rusmedisin,

fastlege, DPS og NAV.

Prosjekt:

Nyoppretta prosjekt med prosjektstilling som skal jobbe oppsøkjande i høve til dei tyngste

brukarane med rus og psykiske vanskar. Prosjektet er eit samarbeid mellom NAV og

psykiatritnesta. Stillinga er organisert inn under psykiatritenesta.

Side 16 av 27

6. OPPSUMMERING OG TILRÅDING

I handheving av alkohollova har Sund kommunen samarbeid med nabokommunane Fjell og

Øygarden. Årlege kontrollar og stikkprøver retta mot sals og skjenkestadene syner ikkje avvik

eller brot på alkohollova. Sals og skjenkestadane er oversiktlege og kommunen har god dialog med

innehavarane. Det er såleis ikkje grunn til å tru at det er særskilde utfordringar knytt til den lovlege

alkoholomsetninga i kommunen. Det er likevel viktig å utvikle samarbeidet til nabokommunane

på dette feltet og leggje til rette for at innehavarar av sal og skjenkeløyve har naudsynt kunnskap

om sitt ansvar i høve til alkohollova og korleis dette skal følgjast opp.

Ungdata syner at Sund ikkje har lågare debutalder på alkohol enn det ein ser nasjonalt. Likevel er

det viktig å utsetje debutalder i høve til førebygging . Eit mangfald i fritidstilboda er då sentralt.

Ungdata undersøkinga syner at ungdom i Sund ikkje er nøgd med kulturtilboda i kommunen. Ein

bør difor leggje tilrette for eit meir mangfald av tilbod retta mot ungdom. Men like viktig er å

spreie informasjon om og leggje til rette for å inkludere ungdom i dei fritidstilbod som alt finnes.

Ei utfordring i dette arbeidet er at mange ungdommar har vanskar med transport til og frå

fritidstilbod. Å arbeide for eit betre transporttilbod til born og unge er difor vere eit viktig

førebyggjande tiltak.

Psykiske vanskar hos ungdom frå 13 år er eit aukande problem i kommunen – særleg hos

jenter. Ungdata undersøkinga viste høgt utslag på depressive symptom hos ungdom i forhold

til resten av landet. Kommunen har ikkje gjort nokon systematiske undersøkingar i høve

psykiske helse hos yngre. Det kan vere grunn til å tru at ungdom med psykiske vanskar, kan

ha hatt slike vanskar også i barnehage eller barneskule. Då vi veit at personar med psykiske

vanskar kan vere i risiko i høve til å utvikle rusproblem, må Sund kommune rette innsats mot

tidleg avdekking og oppfølging av born og ungdom med psykiske vanskar.

I folkehelseoversikta ligg Sund høgt i høve til personar som ikkje har bestått vidaregåande

skule. Det kan vere samanheng mellom fråfall i vidaregåande skule og psykiske vanskar.

Personar med ungdomskule som høgste utdanning, kan ha større risiko for å dette ut av

arbeidslivet, noko om i seg sjølv kan vere ein risikofaktor for å utvikle rusvanskar. Det er

difor viktig at Sund kommune rettar innsats mot å førebyggje fråfall i vidaregåande skule.

Det er ei utfordring å klare å nå og hjelpe dei borna i kommunen som har det verst. Dei som

lever i deprimerande miljø og som vert utsett for omsorgssvikt. Desse borna har stort sannsyn

for å bli brukarar av hjelpeapparatet i seinare leveår. Kommunen må difor prioritere å rette

innsatsen mot dette området.

I arbeidet med personar over 18 år er dei største utfordringane knytt til dei som har ein

etablert problematikk. Spesielt utfordrande er arbeid med familiar der foreldre har rusvanskar.

Ein må her sjå på kva kommunen kan gjere for å kome tidlegare inn, og korleis tenester som

er inne i slike saker kan samhandle betre og arbeide heilskapleg i og rundt familiane.

I all oppfølging av brukarar i risiko og med etablert problematikk, er heilskapleg oppfølging

og god samhandling mellom tenester avgjerande i høve til å lukkast i rehabiliteringa. I

Kommunekompass evalueringa av Sund, kom det fram at kommunen har store utfordringar

knytt til manglande systematikk i det tverrfaglege og fleirfaglege samarbeidet. Ein må difor

Side 17 av 27

vurdere om kommunen har ei føremålstenleg organisering av tenester som arbeider med

brukargruppene.

Brukarplankartlegginga synte at det er fleire i Sund som vert vurdert å ha eit svært omfattande

rusproblem og større del brukarar som vert vurdert å ha alvorlege psykiske vanskar, enn

nasjonalt. I vurdering av organisering knytt til etablert problematikk, må ein difor ta omsyn til

at dette er ei svært ressurskrevjande gruppe å arbeide med.

Brukarplankartlegginga syner at Sund ligg høgt på rusavhengige som ikkje har eigna

butilhøve. Det gjer det utfordrande å jobbe heilskapleg då bustad er ein viktig del av

opplegget. Mange bur heime hos foreldre noko som gjer at pårørande får store påkjenningar.

Kommunen må rette innsats mot å skape gode butilhøve for denne brukargruppa og gje betre

oppfølging til pårørande.

Tiltak knytt til ettervern er viktig for at rusavhengige som har gjennomført behandling og

rehabilitering skal halde seg rusfri. Forsking syner at brukarar som regelmessig deltek og

følgjer opp eit ettervernsprogram, har betre prognose for å halde seg rusfri. Det er viktig at

ettervernet vert koordinert av dei sentrale tenestene i kommunen innen dette området -

helse, NAV og psykiatri. For å sikre koordinert ettervern må arbeidet styrkast med ein

ruskonsulent med ansvar for oppfølging og ettervern.

7. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIAR

7.1 NASJONALE MÅL OG STRATEGIAR

7.1.1 Ny opptrappingsplan

Den noverande regjeringa ynskjer ein forsterka innsats på rusfeltet, og arbeider med ein ny

opptrappingsplan. Målet er å oppnå betre folkehelse, komme tidligare inn, korte ned ventetida og

betre kvaliteten i behandling. Helse og omsorgsdepartementet skisserer følgjande hovudliner for

opptrappingsplanen:

- Skal bidra til eit meir samanhengande behandlingsløp og betre oppfølging av rusavhengige

- Skal spissast mot personer som er i ferd med å utvikle eller allereie har etablert eit

rusproblem

- Planen skal ha mål innan sentrale levekårsområde som arbeid, økonomi, sosiale tilhøve,

skule, utdanning, bustad og barnevern, i tillegg til helse- og omsorgstenester

7.1.2 Nasjonale satsingar og retningsliner

Strategi frå helse og omsorgsdepartementet «Fra bekymring til handling»:

Retta mot tilsette i tenesteapparatet, med formål om å avdekke problem og hjelpe

personar med symptom på mogleg utvikling av rusmiddelproblem, på et tidlegare

tidspunkt enn i dag.

Side 18 av 27

Meld. St. 19 – Folkehelsemeldinga (2014 – 2015). Innsatsen for å førebyggje

rusproblem handlar om eit helsefremmande samfunn.

IS – 2017 Sammen om mestring. Lokalt psykiske helsearbeid og rusarbeid for vaksne.

Skisserer korleis tenestene kan tilrettelegjast for gode brukarar- og pasientforløp

Understreker betydinga av førebyggjande arbeid og inkluderande lokalsamfunn.

IS-1948 Nasjonal fagleg retningsline for utredning, behandling og oppfølging av

personar med samtidig rus og psykisk liding – ROP liding. Ruslidingar og psykiske

lidingar påverkar kvarandre og krev difor spesiell merksemd.

7.2 SUND KOMMUNE SINE MÅL

Sund kommune skal ha eit helsefremjande lokalmiljø, vere ein trygg stad å vekse opp og ha

møteplassar og tilbod om aktivitetar som styrkar born og unge.

Kommunen skal ha god oversikt over hjelpebehovet, kompetente medarbeidarar og ha godt

organiserte tenester og tiltak for å hindre og redusere negative sosiale og helsemessige

konsekvensar av rusbruk

Sund kommune skal jobbe for å redusere samfunnsmessige og individuelle skadar av

alkoholbruk, føre ein ansvarleg alkoholpolitikk og jobbe for å heve debutalder på alkohol.

Fokusområde:

Gode rusfrie møteplassar og tilbod

Tiltak for å styrke foreldrerolla

Hjelpeapparatet skal ha kompetanse til å komme tidleg inn – sjå og ha mot til å handle

i møte med risiko utsette.

Kommunen skal gje gode heilskapelege og koordinerte tenester med tilbod om

rettleiing, hjelp og behandling til personar med rusmiddelproblem og deira pårørande.

8. TILTAK OG HANDLINGSPLAN

I dette kapittelet vert det gjort greie for kva tiltak som må iverksetjast for å nå måla til Sund

kommune innan rusområdet.

Som i kapittel 5 er tiltaka delt inn i desse tre nivåa

- Universelle og førebyggjande tiltak – retta mot alle

- Tiltak knytt til tidleg intervensjon – retta mot risikogrupper/ risikosituasjonar

- Tenester og tiltak retta mot personar med som har eit etablert rusproblem

Side 19 av 27

8.1 FØREBYGGJANDE /UNIVERSELLE TILTAK

Mål: Kommunen skal ha god oversikt over hjelpebehovet, kompetente medarbeidarar og ha

godt organiserte tenester og tiltak for å hindre og redusere negative sosiale og

helsemessige konsekvensar av rusbruk

Tiltak Føremål Ansvar Gjennomføring Kostnad/

finansiering

Etablere ein

overordna

samarbeidsavtale med

Stiftelsen

Bergensklinikkene/

KoRus Bergen

Utvikle ulike

kompetansetiltak tilpassa

behov hos medarbeidarar,

og i tråd med statlege

føringar. Det skal dekkje

tema som høyrer heime på

dei 3 ulike nivåa.

Rådmannen

Oppstart haust

2016

Prosjektmidlar.

Eigenandel

kommunen:

Seminardagar -

dekka

innanfor samla

kostand til

opplæring/

seminar.

Etablere tverrfagleg/

fleirfaglege grupper

som skal sjå til at

universal

førebyggjande tiltak,

tiltak tidleg

intervensjon og tiltak

etablert problematikk

vert gjennomført og

fulgt opp

Tiltaka skal evaluerast.

Samarbeidet mellom

einingar og fagområder

skal vidareutviklast.

Kunnskap om feltet skal

delast på tvers av einingar.

Tiltaka skal tilpassast

endringar i hjelpebehov .

Rådmannen si

leiargruppe

Oppstart haust

2016

Gjennomførast

heile planperiode

Dekka

innanfor samla

kostand til

opplæring/

seminar.

Ungdata –

spørjeskjemabasert

ungdomsundersøking

Kartleggje den lokale

oppvekst situasjonen

Rektor

ungdomskulen

Vår 2018 Innanfor

gjeldande

rammer

Utarbeide

informasjonsmatriell

til gruppa 60+ om

konsekvensar av

rusbruk

Unngå og redusere

alkoholbruk og

skadeverknaden av

alkoholbruk blant eldre

Helsetenesta

og NAV

Haust 2016

Heile

planperioden

Innanfor

gjeldande

rammer

Side 20 av 27

Mål: Ansvarleg alkholpolitikk

Tiltak Føremål Ansvar Gjennomføring Kostnad /

finansiering

Vidareføre og formalisere

samarbeid mellom

kommunane i Region Vest

og Politiet.

Sikre samordna praksis i

forvalting av alkohollova. Det

gjeld til dømes:

- Kontrollar og

sanksjonar

- Skjenkeløyve for

einskildarrangement

Politisk

sekreteriat

Eksisterande

tiltak

Heile

planperioden

Innan for

gjeldande

rammer

Vidareføre samarbeid med

Fylkesmannen om å tilby

kurs til innehavararar av

sals- og skjenkeløyve, med

supplerande informasjon

om alkohollova.

Finne gode løysingar for

ansvarleg alkoholhandsaming i

regionen

Politisk

sekreteriat

Eksisterande

tiltak

Heile

planperioden

Innanfor

gjeldande

rammer

Revidere alkoholpolitiske

retningsliner

Politisk

sekretariat

Vår 16 Innanfor

gjeldande

rammer

Side 21 av 27

Mål: Gode rusfrie møteplassar og tilbod

Tiltak Føremål Ansvar Gjennomføring Kostnad/

finansiering

«Aktivitetshus»

drifta i samarbeid

mellom kommune

og frivillige.

Skape ein trygg og

attraktiv uformell

møteplass for

ungdom, med eit

variert

aktivitetstilbod.

Styrke samarbeidet

mellom frivillige

organisasjonar og lag

i kommunen.

Kultur/ungdoms-

rådet, folkehelse-

koordinator og

Ungdomskontor

Nytt tiltak

Vår 2017

Prioriteringar gjort

av Ungdomsrådet.

Friske midlar frå

kommunen i

kombinasjon med

prosjektmidlar.

Kommunal kostnad:

150 000,-

Betra transporttilbod

gjennom å utvida

kommune-

busskøyringa

Gjera det mogleg for

ungdom og eldre å

koma til ulike

møteplassar for å

nytta seg av rusfrie

kultur- og

aktivitetstilbod

Transporttenesta Haust 2017 Kommunale midlar

til buss og sjåfør.

Kostand:

240 000,-

Utarbeide

aktivitetskalendar

med

kontaktinformasjon

til ulike lag og

organisasjonar og

ein strategi for

distribusjon.

Innbyggjarar vert

kjent med dei tilboda

som er i kommunen

Kultur Haust 2016 Innanfor gjeldande

rammer

Side 22 av 27

Jentegrupper - tilbod

til jenter i 6. og 7.

klasse.

Skal vidareutviklast

til også gjelde gutar.

Ruste unge til å sei nei

til rus/ utsette

debutalder

Helseavdelinga

Eksisterande

tiltak

Innanfor gjeldande

rammer

Vidareføre Zippys

venner. Program 1-4

klasse i alle

barneskular i Sund

Lære barna og

identifisere og snakke

om kjensler. Meistre

dagleglivets problem

og støtte andre som har

det vanskeleg

Helse og rektorar Auka satsing frå

hausten 2017

Heile

planperioden

Innanfor for

gjeldande rammer

Midlar til samlingar

og opplæring,

innanfor samla

kostand til

opplæring/ seminar.

Vidareføre

jentegruppe og

guttegruppe for 9 og

10 klasse

Legge til rette for god

psykisk helse, med

fokus på sjølvverd.

Målet er å styrke

identiteten og

sjølvfølelsen hos

sårbare unge, og

bygge nye venskap og

gode relasjonar.

Ungdomskontor i

samarbeid med

Sund

Sportsklubb og

Høgskulen i

Bergen -

fysioterapiutdann

inga

Eksisterande

tiltak

Heile

planperioden

Innanfor for

gjeldande rammer

og omsøkte midlar

Skular og

barnehagar skal ha

eit program og ein

handlingsplan mot

mobbing

Sikre eit godt godt

psykososialt miljø

som fremjar læring og

trivsel for alle elevar i

Sund.

Rådmannen si

leiargruppe

Hausten 2016

Heile

planperioden

Ekstra kommunale

midlar.

Prioritert innanfor

gjeldande rammer

Tilbod om

mindfulness og

stressmeistring på

ungdomskulen.

Førebyggje stress og

psykiske vanskar hos

ungdom

Rektor

ungdomskulen i

samarbeid med

ungdomskontor

Søkje midlar

Side 23 av 27

Mål: Styrkje foreldrerolla

Tiltak Føremål Ansvar Gjennomføring Finansiering

Vidareutvikle rutine

for at gradvide

svarer på et

spørreskjema knytt

til alkohol, rus og

vald

Avdekke vanskar i

høve til rusbruk.

Tidleg intervensjon

Helsetenesta ved

jordmor og lege

Eksisterande

tiltak men auka

fokus framover

Innanfor gjeldande

ramme

ICDP –

foreldrerettleiingspr

ogram . Vert tilbydd

alle foreldre med

born i barnehage

Styrke relasjonen

born /foreldre

Gjeld også

minoritetspråklege

foreldre

Rådmannen si

leiargruppe

2017 Prioriterast innan for

ordinær ramme

Vidareføre føredrag

til foreldre i

barnehagane, om

betydninga av

foreldre som

rollemodellar

Føredrag til foreldre

i 1.klasse. Tema:

Skulefråvær og

samhandling/skule/

heim.

Komme tidleg inn og

bevisstgjere foreldre

på korleis skape gode

oppvekstvilkår for

borna. Langsiktig mål

er å heve debutalder

på alkohol samt

førebyggje at unge

droppar ut av

vidaregående skule

Ungdomskontor

Helsetenesta

Eksisterande

tiltak

Innanfor gjeldande

ramme

Foreldremøte med

temaet Rus. Målgr:

Foreldre for 8.klasse

Sikre foreldre god

informasjon og gje

dei verkty til å

førebyggje

rusmisbruk hos sine

born

Ungdomsskulen i

samarbeid med

Politiet

Eksisterande

tiltak

Innanfor gjeldande

ramme

Side 24 av 27

8.2 TILTAK TIDLEG INTERVENSJON

Mål: Hjelpeapparatet skal ha kompetanse til å kome tidleg inn – sjå og ha mot til å handle i møte

med risikoutsette.

Tiltak Formål Ansvar Gjennom-

føring

Finansiering

Vidareutvikle

systemmøta og

opplæringspakken for

tilsette i barnehagane.

Auka kompetanse og felles forståing

hos dei tilsette. Trygge tilsette i

barnehagane til m.a. å kontakte

barnevernet når dei er bekymra for

omsorgsituasjonen til born. Lage

rutinar for kva barnehagane gjer og

kven dei henviser til i høve til

foreldre som treng hjelp

Leiar PPT

Leiar

barnevern

Leiar helse

Barnehage

konsulent

Heile

planperioden

Innanfor

gjeldande

rammene

Vidareføre program for

forebygging og

behandling av

angstsymptom hos barn

og ungdom, som t.d.

Friends og List

Gje tidleg hjelp og behandling til

born og unge for å unngå alvorlege

vanskar.

Leiar helse Heile

planperioden

Innanfor

gjeldande

rammene.

Vidareføre EPDS-

kartlegging av depresjon

i svangerskapet og etter

fødsel

Avdekke og forebygge depresjon hos

mødre for å unngå skeivutvikling hos

barnet.

Leiar helse Heile

planperioden

Innafor

gjeldande

rammer

Vidareføre COS- foreldre

rettleiingsprogram

Styrka tilknyting og samspel mellom

foreldre og barn for å unngå

skeivutvikling

Leiar helse

Heile

planperioden

Innanfor

gjeldande

rammer

Etablere prosjekt -

tverrfagleg

kompetanseutvikling og

tidleg identifisering

Oppdage problematikk tidleg og

tørre å handle.

Leiarar

innan

oppvekst og

helse/

omsorg

Prosjekt -

oppstart

haust 2016

Stimulerings

midlar/eige

prosjekt

Kommunal

eigenandel:

Seminar og

fagdagar -

dekka innan

for samla

kostand til

opplæring/

seminar.

Side 25 av 27

Etablere

samarbeidsavtale mellom

jordmor og NAV kring

gravide der det er

mistanke om rus

Oppdage og avgrense skader i

svangerskapet.

Leiar NAV

og leiar

helse

Haust 2016 Innanfor

gjeldande

rammer

Etablere eit tiltaksteam-

oppfølging av utsette/

sårbare familiar

Førebyggje alvorleg skeivutvikling i

utsette/sårbare familiar

Rådmannen

si

leiargruppe

Vår 2017 Innanfor

gjeldande

rammer

8.3 TILTAK ETABLERT PROBLEMATIKK

Mål: Kommunen skal gje gode, heilskapelege og koordinerte tenester med tilbod om rettleiing, hjelp

og behandling til personar med rusmiddelproblem og deira pårørande.

Tiltak Formål Ansvar Gjennomføring Kostnad /

finansiering

Frivillig rustesting

Forhindre mogleg

ruskarriere

Leiar helse Heile

planperioden

Innanfor gjeldande

rammer

HAP –

hasjavvenningsprogram

Hasjavvenning og unngå

vidare rusvanskar

Leiar helse Heile

planperioden

Innanfor gjeldande

rammer

Gjennomgang og

evaluering av

tenesteorganiseringa knytt

til arbeid med

rusavhengige

Gje gode og effektive

tenester slik at ein nyttar

ressursane i kommunen

på best mogleg måte

Rådmannen si

leiargruppe

Oppstart haust

2016

Innanfor gjeldande

rammer

Fagteam for rus med eigen

base

Gje heilskaplege tenester

slik at ein sikrar at dei

tyngste brukarane får rett

hjelp

Leiar NAV og

leiar for

psykiatritenesta

Oppstart haust

2016

Søkt om statlege

midlar til

to prosjektstillingar

og innanfor

gjeldande rammer

Bruk av

felleskartleggingsverktøy

og felles metodebruk i

oppfølging av

brukargruppa

Treffe med tiltak og gjere

gode prioriteringar

Leiar NAV og

leiar for

psykiatriteneste

Oppstart vår

2017

Innanfor gjeldande

rammer i tillegg til

omsøkte kursmidlar

Side 26 av 27

Årleg

brukarplankartlegging

Få ei oversikt over

russituasjonen i

kommunen og evaluere

om tiltaka vi gjer treff

målgruppa

Leiar NAV og

leiar for

psykiatriteneste

Heile

planperioden

Innanfor gjeldande

rammer

Utarbeide skriftlege

prosedyrar for bruk av

tvang i russaker

Kvalitetssikring Leiar NAV

Haust 2016 Innanfor gjeldande

rammer

Betre det kommunale

bustadtilbodet til

rusmiddelavhengige, slik

det går fram av

Bustadsosial

handlingsplan

Gje gode og trygge

butilhøve tilpassa den

einskilde sine behov

Bustadsosialt

team

Oppstart snarast Kostnadskrevjande.

Syner til

Bustadsosial

handlingsplan

Utarbeide skriftlege

prosedyrar der barn er

pårørande

Ivareta barna og få

oversikt over deira

omsorgssituasjon

Leiar helse

Leiar NAV

Leiar

psykiatritenesta

Vår 2017 Innanfor gjeldane

Rammer

Opprette

ruskonsulentstilling med

ansvar for oppfølging og

ettervern

Sikre koordinert ettervern Leiar NAV

Leiar

psykiatritenesta

Leiar helse

2017 Kostand:

650 000,-

Side 27 av 27

9. KJELDER

Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan 2006, utgjeve av Sosial og

helsedirektoratet

Rusmidlar i Noreg 2013, utgjeve av Statens institutt for rusmiddelforskning

«Føre Var» rapportar 02/2013, 01/2014 og 01/2015, utgjeve av KoRus Bergen – Stiftelsen

Bergensklinikkene

NOVA Rapport 7/15 Ungdata Nasjonale resultat 2014

Rusmiddelmisbruk i Norge, Brukarplan – statestikk 2013, utgjeve av Stavanger

universistetssjukehus

www.snakkomrus.no