reguleringsplan - utarbeiding av reguleringsplaner etter ... · eren planen skal utformes av...

Veileder

ReguleringsplanUtarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningslovenVersjon 22. februar 2011

Utgitt av:Miljverndepartementet

Flere eksemplarer av dennepublikasjonen kan bestilles fra:Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF)Telefon 22 57 34 00Telefax 22 67 67 06E-post: [email protected]

Publikasjonskode: T-1490ISBN 978-82-457-0447-1Illustrasjon og design: Melkeveien designkontor ASTrykk: xxx, 0X/2011 opplag xxx

2

3

Veileder

ReguleringsplanUtarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningslovenVersjon 22. februar 2011

4

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

1 Oppstart og medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

1.1 Fr oppstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

1.2 Oppstartsmte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

1.3 Varsel om oppstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

1.4 Medvirkning i planprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

2 Plantypene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

2.1 Sammenhengen mellom plannivene . . . . . . . . . . 22

2.2 De tette sammenhengene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

2.3 Alle de andre sammenhengene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

2.4 Fra kommuneplan til reguleringsplan

- Nrmere om forholdet mellom kommuneplan

og reguleringsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

2.5 Reguleringsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

2.6 Omrderegulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

2.7 Detaljregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

2.8 Parallellitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

2.9 Endring og oppheving av reguleringsplan . . . . . . 33

2.10 Detaljeringsgrad i reguleringsplan . . . . . . . . . . . . . 34

3 Planbeskrivelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

3.1 Formlet med planbeskrivelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

3.2 Innhold i planbeskrivelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

3.3 Planbeskrivelsens omfang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

3.4 Risiko og srbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

3.5 Konsekvensutredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

3.6 Nrmere om vurdering og beskrivelse

av virkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

3.7 Sjekkliste for planbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

4 Arealforml . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

4.1 Bebyggelse og anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur . . . . . 41

4.3 Grnnstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

4.5 Landbruks- natur og friluftsforml samt reindrift,

samlet eller hver for seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

4.6 Bruk og vern av sj og vassdrag, med tilhrende

strandsone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

5 Hensynssoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

5.1 Sikrings-, sty-, og faresoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

5.2 Infrastruktursone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

5.3 Sone med angitte srlige hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . 45

5.4 Bndleggingssone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

5.5 Gjennomfringssone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

5.6 Viderefring av reguleringsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

6 Bestemmelser i reguleringsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

6.1 Generelt om bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

6.2 Rammer for bestemmelsenes innhold

og utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

6.3 Bestemmelsenes innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

7 Rettsvirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

8 Planeksempler (uten planbeskrivelse) 66

Vedlegg 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Vedlegg 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Innhold

5

Forord

Veilederen om reguleringsplaner inngr i Milj-verndepartements samlede veiledning til plan- og bygningsloven 2008 Den utdyper lovkommentaren, og vil sammen med veilederen til kart- og planforskriften og den nasjonale produktspesifikasjonen for arealplan og digitalt planregister gi informasjon om hvordan reguleringsplaner kan utarbeides etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det utarbeides hvert r mellom 2000 og 3000 nye re-guleringsplaner i Norge Til n har over 70 % av disse vrt basert p private planforslag Denne veilederen legger hovedvekt p de krav som gjelder i forbindelse med utarbeidingen av planforslag og rammene for bruk av planbeskrivelse, arealforml, hensynssoner og bestemmelser Veilederen er utformet til bruk for offentlige og private planleggere og andre som utarbeider reguleringspla-ner etter plan- og bygningsloven Veilederen tar ikke opp hvordan planforslag skal behandles av kommunen For veiledning om dette vises det til lovkommentaren Innholdet i veilederen er ikke uttmmende om plan-faglige og juridiske problemstillinger Den inneholder derfor lenker til annen informasjon som kan utdype spesielle problemstillinger For fylkeskommunene skal denne veilederen vre et grunnlag for det lovplagte veiledningsarbeidet over-for kommunene For fylkesmennene skal den vre et hjelpemiddel i arbeidet med veiledning og opplring om juridiske sprsml

Kommunene br ske rd og veiledning hos fylkes-kommunen og fylkesmannen om sprsml som gr ut over det som er tatt opp her Informasjonen kan ogs finnes p departementets hjemmeside www planleg-ging no Dette er en frste utgave av veilederen Departe-mentet nsker at veilederen skal vre et best mulig hjelpemiddel for planleggere og andre som medvirker i utformingen av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven Den vil derfor bli oppdatert og sup-plert etter hvert som behovet tilsier det Vi er flgelig interessert i alle forslag til forbedringer Tilbakemelding kan sendes p e-post

6

1 Oppstart og medvirkning

12-8 Oppstart av reguleringsarbeid Nr planarbeidet igangsettes, skal berrte offentlige orga-

ner og andre interesserte varsles . Nr forslagsstilleren er

en annen enn planmyndigheten selv, skal plansprsmlet

legges fram for planmyndigheten i mte . Kommunen kan

gi rd om hvordan planen br utarbeides, og kan bist i

planarbeidet .

Forslagsstilleren skal alltid kunngjre en melding om opp-

start av planarbeidet i minst n avis som er alminnelig lest

p stedet, og gjennom elektroniske medier . Registrerte

grunneiere og festere i planomrdet, og s vidt mulig

andre rettighetshavere i planomrdet samt naboer til plan-

omrdet, skal nr de blir direkte berrt, p hensiktsmessig

mte underrettes om at planarbeidet tas opp .

Ved varsel om oppstart og kunngjring skal avgrensnin-

gen av planomrdet angis .

1.1 Fr oppstart 1.1.1 Forberedelse Private planer utarbeides vanligvis av en plankonsulent p vegne av en forslagsstiller, som kan vre grunnei-eren Planen skal utformes av fagkyndig person (pbl

12 3 andre ledd) Kravet om sikre en kvalitativ stan-dard p planene viderefres fra pbl 1985, men knyttes n til utarbeiding av private planer For private planer avholdes det normalt flere mter mellom forslagsstiller og plankonsulent fr det oppret-tes kontakt med planmyndigheten I disse mtene fr oppstart har plankonsulent som oppgave orientere forslagsstiller om hvilken plansituasjon som gjelder i omrdet, bde nr det gjelder overordnet plan og re-guleringsplan og hvilke muligheter og begrensninger dette og statlige retningslinjer setter for utformingen av planen Mtene br avklare om det er ndvendig regulere Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan fr det kan gis tillatelse til gjennomfre strre bygge- og anleggsarbeider, flger av pbl 12-1 Se ogs punkt 1 2 2 Oppstartsmte I mtet mellom forslagsstiller og plankonsulent avklares ogs eiendomsforholdene til det aktuelle planomrdet Plan- og bygningsloven forutsetter ikke at forslagsstiller har eiendomsretten til planomrdet Men det vil vre en fordel at forslagsstiller enten eier store deler av planomrdet, eller har avtale med

Oppstart1 . Bestilling av

oppstartsmte

2 . Anbefaling av oppstart

3 . Oppstartsmte

4 . Vurdering av KU-plikt

5 . Referat

Varsel1 . Hvem skal varsles?

2 . Kunngjring

3 . Varselbrev

4 . Merknadsfrist

Medvirkning1 . Hvorfor?

2 . Minstekrav

3 . Informasjonsmte

4 . Oppskende informasjon

5 . Sosial medier

6 . Utvidet medvirkning

7 . Tilgjengelighet

8 . Info .plattform

9 . Medieinteresse

Fr oppstart1 . Forberedelse

2 . Forhndskontakt

Veileder

ReguleringsplanUtarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-3-detaljregulering.html?id=556813http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-3-detaljregulering.html?id=556813http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-1-reguleringsplan.html?id=556815http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2011/reguleringsplanveileder/1-oppstart-og-medvirkning/12-oppstartsmote.html?id=613883

7

sentral(e) grunneier(e) fr det avholdes oppstarts-mte og meldes oppstart I disse mtene m ogs plankonsulent orientere om berrte parters rettigheter og komme med forslag til hvordan medvirkning skal sikres Se ogs punkt 1 4 Medvirkning samt lovkom-mentarens omtale av pbl 5-1 1.1.2 Forhndskontakt Behovet for forhndskontakt mellom planmyndighe-ten, forslagsstiller og plankonsulent er blitt atskillig mindre, etter at oppstartsmte ble gjort obligatorisk med den nye plan- og bygningsloven Det er fortsatt mulig avholde kontaktmter dersom forslagsstiller ser seg tjent med en slik kontakt med planmyndighe-ten Etter pbl 1-9 gjelder forvaltningsloven bestem-melser om veiledningsplikt ( 11) overfor parter og interessenter i en slik innledende fase

ByggSk-plan er et verkty som hjelper forslagstiller i prosessen .

Verktyet er gratis og kan brukes til utarbeide gode planforslag, produsere en rekke plandokumenter (ikke kart) og gjennomfre planprosessen . Mlet er at flere kommuner etter hvert vil tilby elektronisk mottak av planforslag fra ByggSk-plan . Verktyet er tilgjenglig via Statens bygningstekniske etat sine nettsider: ByggSk-plan . Figur: Byggsk plan

1.2 Oppstartsmte 1.2.1 Bestilling av oppstartsmte Fr detaljreguleringer varsles skal det avholdes opp-startsmte med planmyndigheten Dette gjelder ikke der kommunen selv eller myndigheter med ansvar for strre infrastrukturanlegg eller teknisk infrastruktur er forslagsstiller (pbl 3-7) En rekke kommuner har i dag skjema for bestilling av oppstartsmte som enten kan fylles ut p nettet eller lastes ned fra kommunens nettsider Bestillingen br inneholde: Statlig planretningslinjer som berres Gjeldende plansituasjon: Overordnet plan (fylkesplan,

kommuneplan, kommunedelplan og reguleringsplan) Forslag til planbetegnelse: Kommune/bydel/grds-

navn/gnr/bnr Reguleringsforml: Byggeformlets omfang (overslag over nringsa-

real i kvm, antall boenheter) Forventede problemstillinger i planen

(Byggehyder, tomteutnyttelse, trafikk, sty) Miljfaglige forhold Behov for utredninger/underskelser (jf 12-9)

inkludert om dette er en plan som omfattes av for-skriften om konsekvensutredninger og derfor skal ha planprogram og konsekvensutredning

Firma, navn, telefonnummer og epostadresse p forslagsstiller og plankonsulent

For mer info: Byggsk planEksempel p skjema for bestilling av oppstartsmte (pdf):


oppstartsmte


3 . Oppstartsmte


5 . Referat


2 . Kunngjring

3 . Varselbrev

4 . Merknadsfrist


2 . Minstekrav

3 . Informasjonsmte


5 . Sosial medier


7 . Tilgjengelighet

8 . Info .plattform

9 . Medieinteresse


2 . Forhndskontakt

Figur 1 .1 Art og medvirkning i forbindelse med oppstart .

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2011/reguleringsplanveileder/1-oppstart-og-medvirkning/14-medvirkning-i-planprosessen.html?id=613887http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-5-medvirkning-i-planleggingen-/-5-1-medvirkning.html?id=556757http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-1-fellesbestemmelser/-1-9-forholdet-til-forvaltningsloven-og-.html?id=556739http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.htmlhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-3-oppgaver-og-myndighet-i-planl/-3-7-overforing-av-planforberedelse-til-.html?id=556742http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-9-behandling-av-planprogram-for-plan.html?id=556807http://eplan.be.no/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00033/Bestilling_av_oppsta_33123a.pdf

8

I tillegg br det ved bestillingen legges ved: Oversiktskart over omrdet der planomrdet er

sirklet inn og som viser sammenhengen med over-ordnet veinett, lokale sentra osv

Detaljkart som viser grds- og bruksnummer, gjeldende adkomst og forslag til plangrense

Flyfoto i samme mlestokk som detaljkartet (dersom det er tilgjengelig)

Utsnitt av kommuneplan/kommunedelplan for pla-nomrdet, med tegnforklaring og aktuelle bestem-melser, der planomrdets ca plassering angis

Utsnitt av ev gjeldende reguleringsplan der forslag til plangrense fremkommer, samt planbestemmelser

Noen kommuner mangler fortsatt digitalt planarkiv For de tilfeller er det naturlig at kommunen henter inn kartmaterialet og opplysninger om eksisterende plansituasjon

Figur 1 .2 Utsnitt av kommunedelplan der planomrdet er angitt med bl ring .

Figur 1 .3 Utsnitt av gjeldende reguleringsplan der nye plangrenser er angitt med rd linje .

1.2.2 Avklaring av om oppstart anbefales Kommunen br, dersom den vurderer ikke ville anbefale oppstart av planarbeid, varsle forslagsstiller/planfaglig konsulent om dette fr et oppstartsmte avholdes Fagetaten kan sitte med kunnskap om pgende overordnede planprosesser som sett fra kommunens side br sluttfres, fr man starter med detaljregulering Forslagsstiller har uansett rett til avholde oppstartsmte Det er ikke lovbestemte tidsfrister fra bestilling av oppstartsmte mottas til mtet avholdes, men mange kommuner praktiserer interne frister Mtets karakter og krav til forberedelse tilsier at en br kunne tilby mte innen tre uker etter at bestilling er mottatt 1.2.3 Oppstartsmtet Oppstartmtet har som forml etablere tidlig kontakt mellom forslagsstiller og kommunen i private plansa-ker Oppstartmtet skal primrt gi gjensidig orien-tering Planmyndigheten orienterer om overordnete planer og fringer, veileder om planarbeidet generelt og informerer om planprosessen, krav til innhold og fremstilling av planmateriale samt avklare plangrenser Andre kommunale etater som berres av planen br enten vre til stede, eller ha avgitt tilbakemeldinger til fagetaten fr oppstartsmtet avholdes Dette vil kunne utdype den veiledning oppstartsmter skal gi forslags-stiller og planfaglig konsulent I mtet avklares ogs om tiltaket er reguleringspliktig, jf 12-1

For gjennomfring av strre bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan f vesentlige virkninger for milj og samfunn, kreves det reguleringsplan Til-latelse etter 20-1, jf 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis fr det foreligger reguleringsplan Kommunen m til en viss grad bruke skjnn for avgjre om det m reguleres, men det kan ogs vre fastsatt bestemmelser i kommuneplanens arealdel om nr det utlses krav om utarbeiding av regule-ringsplan Disse kan g p tiltakets bruttoareal, antall boenheter eller lignende Ogs for tiltak som i seg selv ikke er store, men som kan ha store eller usikre virkninger p et srbart omrde, kan det foreligge reguleringsplikt

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-1-reguleringsplan.html?id=556815http://www.lovdata.no/all/tl-20080627-071-029.htmlhttp://www.lovdata.no/all/tl-20080627-071-030.html

9

Et hovedforml med oppstartsmtet er avklare om planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensu-tredninger (KU) Forslagsstiller har et selvstendig ansvar for vurdere om planarbeidet faller inn under forskriften (jf KU-forskriften 1 sjette ledd) Skulle det vre tvil om dette, kan kommunen i mtet be om at planfaglig konsulent i eget notat vurderer sprsm-let Det er kommunen som avgjr om planen omfattes av krav til planprogram og konsekvensutredning Dette sprsmlet m avklares fr planoppstart varsles slik at en unngr saksbehandlingsfeil og ny runde med varsling basert p et forslag til planprogram 1.2.4 Reguleringsplanarbeid som omfattes av KU-forskriften I utgangspunktet omfattes alle reguleringsplaner som kan f vesentlige virkninger for milj eller samfunn av forskriften om konsekvensutredninger Hvilke planer dette er defineres i kapittel II ( 2,3 og 4) i KU-forskriften Forskrift om konsekvensutredninger gir i 2 en liste over planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: omrdereguleringer som innebrer utlegging av

nye omrder til utbyggingsforml, omrdereguleringer som legger til rette for senere

detaljregulering av tiltak nevnt i vedlegg I reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i ved-

legg I (gjelder ikke dersom det er konsekvensutre-det p et hyere planniv og reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan) og

planer for nasjonalparker og andre verneomrder strre enn 500km2, eller strre enn 250km2 dersom planene frer til en vesentlig endring i dagens bruk for primrnringene eller reiseliv i lokalsamfunnet

I tillegg gir forskriftens 3 en liste over planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4 Denne gir kri-terier for vurdering av vesentlige virkninger for milj og samfunn og gjelder: reguleringsplaner som legger til rette for senere

vedtak om utbygging av tiltak nevnt i vedlegg II i forskriften,

reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II,

omrderegulering som innebrer vesentlige endrin-ger av kommuneplanen, men som ikke innebrer utlegging av nye omrder til utbyggingsforml og

detaljregulering som innebrer endringer av kom-muneplanen eller omrderegulering

Se ogs: Veiledningsnotat til endringer i forskriften (pdf) Planmyndigheten sine vurderinger er faglige, generelle og av forelpig karakter Naboprotester, uttalelser fra offentlige etater og politiske vedtak m v vil kunne bringe inn nye momenter eller fre til krav om/behov for endringer i planarbeidet underveis, ogs i forhold til krav om konsekvensutredning Oppstartmtet skal avklare hvilke tema og sprsml som skal utredes i den videre planprosessen frem til endelig politisk vedtak 1.2.5 Referat Oppstartsmte er en summarisk gjennomgang av hvilke overordnede fringer som legges for planarbei-det Dette br fremkomme i et referat Referatet br inneholde: hvem som var til stede i mtet, hvilke bestemmelser i plan- og bygningsloven,

rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser som fr betydning for planarbeidet

om planformlet er i trd med kommuneplanens arealdel eller annen overordnet plan

forslag/krav til hvordan hensynet til aktiv medvirkning skal ivaretas

ev krav om konsekvensutredning hvilke utredningstema som skal med i en

planbeskrivelse, ev krav om egne rapporter knyttet til

utredningstema, Referatet m klargjre om oppstart anbefales Dersom oppstart ikke anbefales skal dette begrunnes Mange kommuner har egne skjema som det krysses av p i oppstartsmtene, og der det under de ulike punk-tene er plass for kommentarer Slik skjema forenkler saksbehandlingen og bedrer service-nivet Dersom det fra planmyndighetens side ikke er behov for g grun-digere inn p enkelte av temaene etter oppstartsmte, br et slikt skjema kunne deles ut etter mtet Uansett br det ikke g mange dagene fra mtet er avholdt til referat er sendt mtedeltakerne ev plankonsulent Eksempler p skjema for referat: Kristiansand (pdf):

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0855.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0855.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0855.html#map006http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0855.html#map006http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0855.html#map007http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Veiledninger og brosjyrer/KU_forskriften_endringer_141009.pdfhttp://www.kristiansand.kommune.no/Documents/_Teknisk/Plan og bygning/Referat oppstartsm%C3%B8te.pdf?epslanguage=no

10

Kvam herad (doc): 1.3 Varsel om oppstart 1.3.1 Hvem skal varsles? Nr planarbeidet starter, skal berrte offentlige myndig-heter og andre interesserte varsles Pbl 12-8 sier at:

Registrerte grunneiere og festere i planomrdet, og s vidt

mulig andre rettighetshavere i planomrdet samt naboer

til planomrdet, skal nr de blir direkte berrt, p hensikts-

messig mte underrettes om at planarbeidet tas opp .

Berrte offentlige myndigheter vil normalt vre: Alle kommunale etater som kan komme til bli

berrt av planen, eller som forvalter offentlige interesser som kan bli berrt, eksempelvis veietat, VA-etat, grnn etat,

Kommunale, interkommunale eller private selska-per som har ansvar for offentlig infrastruktur av typen vann- og avlp, strm, renovasjon, fjernvarme

Fylkeskommunen ved fylkeskonservator og plan-avdeling

Statlige instanser som ulike underavdelinger hos fylkesmannen (landbruk, milj), Kystverket, Jernba-neverket, Statens vegvesen, Reindriftsforvaltningen osv i den grad disse berres I brev datert 15 12 09 har Miljverndepartementet gitt en oversikt over innsigelsesmyndigheter som kan vre aktuelle underrette

Sametinget , i de fylker og kommuner der Samtin-get har innsigelsesmyndighet jf rundskriv T2-09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven pkt 6 2 Alle offentlige myndigheter skal tilskrives

Adresselister over grunneiere, festere og andre rettighetshavere i omrdet kan hentes ut gjennom Matrikkelen Enkelte kommuner har bygget opp en egen tjeneste for dette Et eksempel p slike registre er Infoland Naboer til planomrdet skal varsles i den grad de blir direkte berrt Naboeiendommer er eiendom som har felles grense til planomrdet Disse skal alltid varsles Normalt br man ogs varsle eiendommer hvor kun en vei, gate, elv eller annet areal ligger imellom denne og planomrdet (gjenboereiendommer) Noen kommuner praktiserer at alle grunneiere i en avstand av inntil 50 meter fra planomrdet varsles For enkelte tiltak kan det vre aktuelt trekke grensen enda videre og varsle de som ligger innenfor planomrdets influensomrde Det kan vre knyttet for eksempel til synlighet, sty, trafikkp-virkning eller andre forhold som berrer direkte dem som bor innenfor influensomrdet Listen over de som er varslet skal sendes kommunen sammen med planforslaget 1.3.2 Kunngjring Forslagsstilleren skal alltid kunngjre en melding om oppstart av planarbeidet i minst n avis som er almin-nelig lest p stedet, og gjennom elektroniske medier Med elektroniske medier har departementet lagt til grunn at man kan bruke kommunens hjemmeside eller nettavis som er alminnelig lest p stedet Det er ikke noe krav om at kommunen skal bygge opp en


oppstartsmte


3 . Oppstartsmte


5 . Referat


2 . Kunngjring

3 . Varselbrev

4 . Merknadsfrist


2 . Minstekrav

3 . Informasjonsmte


5 . Sosial medier


7 . Tilgjengelighet

8 . Info .plattform

9 . Medieinteresse


2 . Forhndskontakt


http://www.kvam.no/plan/filarkiv/01122009_113933.dochttp://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-8-oppstart-av-reguleringsplanarbeid.html?id=556808http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2009/myndigheter-med-innsigelseskompetanse-i-.html?id=588609http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2009/myndigheter-med-innsigelseskompetanse-i-.html?id=588609http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2009/myndigheter-med-innsigelseskompetanse-i-.html?id=588609http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2009/ikraftsetting-plandel-plan-bygningslov/6-medvirkning-i-planleggingen-herunder-o.html?id=571089http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2009/ikraftsetting-plandel-plan-bygningslov/6-medvirkning-i-planleggingen-herunder-o.html?id=571089http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2009/ikraftsetting-plandel-plan-bygningslov/6-medvirkning-i-planleggingen-herunder-o.html?id=571089https://www.infoland.no/wps/infoland/#top

11

slik tjeneste, s der dette tilbudet ikke finnes m man bruke en nettavis som er alminnelig lest p stedet

Enkelte nettaviser har etablert tilbud om egne sider for kunngjringsannonser Eksempel:Aftenposten

En rekke kommuner har ogs pnet for at oppstart av private planer kan kunngjres p kommunens nettsider Eksempler: Hamar kommuneTroms kommune For planer som krever konsekvensutredning skal det ogs kunngjres et forslag til planprogram Dette br utarbeides i nr kontakt med planmyndigheten, jf Forskrift om konsekvensutredning

Alle kunngjringer om oppstart skal ha med et kart Kartet m utformes slik at det tar hensyn til det forma-tet det skal presenteres i Aviser har ofte svak trykk, og da blir kart med smale 0,5 pkt linjer svrt utydelig Plangrensene br trekkes opp med bred stiplet

linje Planareal gis navn (kommune/bydel/grdsnavn/

gnr/bnr) og areal angis Sentrale vei(er) br tegnes inn med bred linje og

navngis Sentrale/kjente bygninger eller terrengformasjoner

i eller i umiddelbar nrhet av planomrdet merkes og navngis

Hensikten med kartet er at det skal vre lesbart og forstelig for alle, slik at man umiddelbart ser hvor planomrdet ligger

http://www.aftenposten.no/kunngjoringer/http://www.hamar.kommune.no/category5325.htmlhttp://www.tromso.kommune.no/kunngjoeringer-om-oppstart-av-planarbeid.4545694-121279.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0855.html#6

12

Varselannonse:

Figur 1 .5 Eksempel p varselannonseFigur 1 .6 Eksempel p varselannonse for plan som omfattes av KU-forskriften .

13

Annonsen m ellers inneholde ndvendig informasjon om: hvilke type planarbeid som settes i gang (omrde-

regulering eller detaljregulering) og om det varsles konsekvensutredning med planprogram,

hvilken lovhjemmel planarbeidet har, hvilke arealforml som er de mest aktuelle, hvem som er forslagsstiller og planlegger, de merknadsfrister som gjelder, hvor merknader skal sendes dato for ev informasjonsmte dersom det er

bestemt og hvor det kan hentes mer informasjon (telefon,

epost, nettside)

Dersom planmyndigheten har fastlagt at regulerings-plan ikke skal konsekvensutredes, skal dette fremg av varselet om oppstart Det br i annonsen henvises til hvor planmyndighetens begrunnelse finnes Henvises det til en nettside, m denne siden vre oppda-tert med relevant informasjon fr annonsen str i avisen 1.3.3 Varselbrev En avisannonse tjener frst og fremst som informasjon til allmennheten Berrte offentlige instanser, skal varsles per brev Det samme gjelder grunneiere innen-for planomrdet og berrte naboer

Varselbrevet skal inneholde den samme informasjonen som annonsen, i tillegg til utskrift av et mer detaljert kart med grds- og bruksnummer (ev adresser) som gjr det enklere for de berrte partene se hvordan planomrdet innvirker p deres eiendom

Brevet br inneholde informasjon om: hva overordnet plan (kommuneplan/kommune-

delplan/omrdeplan) sier om forml, byggehyder og tomteutnyttelse,

hva ev gjeldende reguleringsplan sier og hvordan denne tenkes endret,

vurderingen av om planen krever/ikke krever konsekvensutredning

saksgangen for den aktuelle reguleringsplanen, hvilke muligheter det gis for pvirke planen p de

ulike stegene i planprosessen, opplegget for aktiv medvirkning og hvor det kan hentes inn mer informasjon om

planarbeidet

Dersom kommunal myndighet har vurdert KU-sprs-mlet og kommet til at konsekvensutredning ikke er aktuelt ut fra 5 i Forskrift om konskevensutredning, skal det framg av varselet For planer som omfattes av KU-forskriften skal plan-programmet sendes p hring til berrte myndigheter og interesseorganisasjoner Hringsbrevet vil da vre varsel om planoppstart Det er ikke noe krav om at berrte parter skal ha tilsendt planprogrammet, men det br framg av varslet at de kan f planprogrammet tilsendt ved henvendelse Uansett m planprogrammet ligge tilgjengelig p nettsiden til planfaglig konsulent Brevet br formuleres slik at personer uten innsikt i plan- og bygningsloven og planterminologi forstr bre-vet Brevet br signeres av den personen som skal ha hovedansvar for planarbeidet Husk telefonnummer, e-postadresse, og nettadresse

14

Til naboer, Berrte parter, Offentlige og private hringsinstanser

Deres ref :

Vr ref : Dato: 15 09 10

VARSEL OM OPPSTART PLANARBEID:FO

R LYSVERKTOMTEN, DELER AV GNR 1, BNR 1, VGEN, SMBY KOMMUNE

I medhold av plan og bygningslovens 1

2-1, 12-8 og 12-14 blir det med dette varslet om igangsettelse av privat reguleringsen

dring for

eiendommene nevnt i overskriften

Planomrdet Gjeldende reguleringsplan for planomrde

t er plannr 15290200, Vgen, 4-felts vei Selve planomrdet er regulert til forretning/

kontor og

kontor Gjeldende reguleringsplan pner for byggehyder inntil 10 meter og en tomte

utnyttelse som gir plass til et kontorbygg p 3600 kvm

Planomrdet er avgrenset som vist p kart

utsnittet nedenfor, og planomrdet er ca 10 daa

Lysverkbygningen, som ligger i planomr

det er vernet som spesialomrde bevaring i gjeldende reguleringsplan

Planomrdet er i kommuneplanen en del a

v Sentrum, og grenser til offentlig veg og havneterminal

Formlet med reguleringsendringen

Formlet med reguleringsendringen er regulere sndre del av planomrdet til forre

tning, med vesentlig strre byggehyder og bygge-

volum enn det gjeldende reguleringsplan pner for Lysverkbygningen foresls verne

t og gis de samme reguleringsforml som i gjeldende

reguleringsplan Planen er vurdert i forhold til forskrift for

konsekvensutredning og planetaten i Smby-kommune har konkludert med at plane

n ikke skal

konsekvensutredes Utbyggingen er ikke stor nok til at planen automatisk skal kons

ekvensutredes Den antas heller ikke ha s vesentlige

virkninger p milj og samfunn at konsekvensutredning er ndvendig Planetatens vu

rdering finner du p kommunens nettsider

Forslagsstiller og grunneier

Forslagsstiller og grunneier er Kjpesenter AS

Plan Smby AS er utfrende konsulent for planleggingen

Informasjon og medvirkning:

Det vil bli avholdt nabomte i forbindelse med varsel om oppstart med innkalling per b

rev Det vil ogs bli avholdt et informasjonsmte i

god tid fr planen sendes kommunen til frste gangs behandling Hensikten med m

tene er informere om planen og motta innspill fra de

berrte For nrmere informasjon kontakt Plan Sm

by AS, tlf 11 12 13 14, faks 11 12 13 15

Merknader til oppstartsmeldingen:

Merknader som har virkning eller interesse for planarbeidet kan sendes

Plan Smby AS Strandgaten 1 1001 Smby eller sendes elektronisk gjennom www pla

n no via linken Nye prosjekter Det vil ogs vre mulig se oppstartsmeldingen he

r Prosjektet

oppdateres jevnlig med relevant informasjon

Det er ikke ndvendig sende kopi av me

rknader til Smby kommune Merknadene blir samlet og kommentert av Plan Smby

AS Alle

mottatte dokumenter, merknader og lignende blir sendt kommunen sammen med pl

anforslaget

Frist for merknader er satt til 31.10.1

0

Videre saksgang: Etter at meldingsfristen er ute vil selve pla

nforslaget bli utarbeidet for deretter bli sendt Smby kommune for saksbehandling

Etter frste gangs behandling i kommunen

blir planen lagt ut til offentlig ettersyn Det vil da bli anledning til komme med mer

knader og

innsigelser mot planforslaget fr videre politisk behandling

Plan Smby AS Ole Olsen Vedlegg: Kartskisse

Figur 1 .7 Eksempel p varselbrev med kart .

15

1.4 Medvirkning i planprosessen


51 Medvirkning 5-1 Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning . Kommunen skal pse at dette er oppfylt

i planprosesser som utfres av andre offentlige organer

eller private .

Kommunen har et srlig ansvar for sikre aktiv medvirk-

ning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging,

herunder barn og unge . Grupper og interesser som ikke

er i stand til delta direkte, skal sikres gode muligheter for

medvirkning p annen mte .

Se ogs lovkommentaren til pbl 5-1 Bestemmelsene om medvirkning i planprosessen er forsterket i den nye plan- og bygningsloven fra 2008 Planlegging og byggesaksbehandling skal

1.3.4 Merknadsfrister For planer som omfattes av KU-forskriften er fristen for uttale seg til forslaget til planprogram seks uker For vrige planer er kravet at det gis rimelig frist Ri-melig frist er ikke definert, men en god regel vil vre sette fristen til minst fire uker Fristene m ta hensyn til ferier Varsles oppstart like fr sommerferien, br man utvide uttalefristen med tre uker Fristen for uttalelse gjelder bde for private og for offentlige instanser, men praktiseringen av denne br

skje med lempe Oversittes fristen med noen dager, br ikke det ha betydning, men kommer merknad inn s sent at det forsinker den videre prosessen skulle ta hensyn til denne, m ikke forslagsstiller innarbeide denne uttalelsen i sin utredning, men alle merknader m videresendes kommunen, som skal behandle planen Det kommer uansett ny mulighet for uttalelse i forbindelse med offentlig hring av forslag til regu-leringsplan For planprogram, som skal vedtas av et politisk organ, er det og mulig komme med innspill til administrasjon og politikere helt til planprogrammet vedtas

sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berrt, skal kunne delta og f mulighet til uttale seg penhet, forutsigbarhet og medvirkning i ndvendig utstrekning er ment vre vesentlige elementer bde ved plan- og byggesaksbehandling etter loven Dette er i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper 1.4.1 Hvorfor medvirkning? Aktiv medvirkning fra berrte parter er arbeidskre-vende, men kan gi resultater som i neste omgang sparer bde tid og ressurser Medvirkningen: bidrar til at alle innspill og forslag blir hrt fremmer kreativitet i planleggingen og gjr planene

bedre bidrar til redusere potensielle konflikter


oppstartsmte


3 . Oppstartsmte


5 . Referat


2 . Kunngjring

3 . Varselbrev

4 . Merknadsfrist


2 . Minstekrav

3 . Informasjonsmte


5 . Sosial medier


7 . Tilgjengelighet

8 . Info .plattform

9 . Medieinteresse


2 . Forhndskontakt

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-5-medvirkning-i-planleggingen-/-5-1-medvirkning.html?id=556757

16

skaper forstelse for at det er ulike interesser i en planprosess

forankrer planene hos dem som blir pvirket og frer til strre oppslutning om planene

gir politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag letter den politiske beslutningsprosessen Aktiv medvirkning betyr ikke at alle konflikter lses og at interessemotsetninger forsvinner Noen ganger kan aktiv medvirkning fre til steilere fronter Men ogs i de tilfeller der det ikke oppns enighet p alle omr-der, kan medvirkningen skape strre forstelse for at ulike parter har ulike interesser, og at disse interes-sene ikke alltid kan forenes Myndigheter med rett til innsigelse har plikt til gjre rede for dette p et tidlig stadium Det kan hindre at medvirkningsprosesser i ettertid fremstr som verdilse Medvirkningen m vre reell Plansprsml m ikke oppleves vre avgjort fr de formelle medvirknings-prosessene er kommet i gang Medvirkningen m operere med realistiske ml og ta hensyn til at planen ogs skal vre gjennomfrbar Planen skal vedtas av kommunestyret I den politiske prosessen kan planer, der de involverte og medvirkende er blitt enige, bli endret fordi viktige utenforliggende hensyn krever det Ikke alle planer krever samme grad av medvirkning Planomrdets strrelse og srbarhet samt tiltakets omfang og konsekvenser har betydning for hvor omfattende medvirkning det br legges til rette for Omrdereguleringer vil normalt kreve et annet apparat for ivareta medvirkning enn detaljreguleringer Men ogs detaljreguleringer kan ha et omfang og ha konse-kvenser som inviterer til strre grad av medvirkning 1.4.2 Minstekrav til medvirkning Plan- og bygningsloven beskriver et opplegg der med-virkning i hovedsak skjer i form av formell offentlig hring, hvor lovmessige forpliktelser for annonsering, tilskriving og offentlig utleggelse danner minimums-krav Dette kan vre tilstrekkelig i planer av mindre omfattende karakter med begrensede konsekvenser for omgivelsene Opplegget for medvirkning br avkla-res med kommunen i oppstartsmtet

For planer med vesentlig virkninger, dvs planer som faller inn under KU-forskriften, er det egne krav til medvirkning i form av hring av planprogram Her er det ogs krav om at planmyndigheten vurderer behovet for et offentlig mte som ledd i arbeidet med fastsette planprogram 1.4.3 Informasjonsmte I strre saker kan neste trinn i medvirkning vre avholde et informasjons-/folkemte s tidlig som mulig i planprosessen Hensikten med avholde folkemter er informere berrte parter om planen og f sprsml og tilbakemeldinger p de planideer man presenterer I planer med konsekvensutredning vurderer kommunen om at det skal gjennomfres et offentlig mte om saken fr planprogrammet vedtas Dette mtet arrangeres i kommunal regi, jf Forskrift om konsekvensutredning 7 (andre ledd) Informasjonsmter har ulik funksjon avhengig av nr i planprosessen de avholdes Et informasjonsmte som avholdes etter at planen er varslet, men fr merknadsfristen gr ut, bidrar til gi berrte naboer ndvendig informasjon til mer aktiv medvirkning Det sikrer samtidig forslagsstiller muligheten til f frem korrekt informasjon om det planlagte tiltaket tidlig i planprosessen Avholdes informasjonsmtet i utarbeidelsesfasen, vil det og kunne gi innspill til utforming av planen Uansett om informasjonsmtet avholdes i en tidlig eller senere fase i planprosessen nsker ofte de som kommer p folkemter : f kunnskap om planen og de virkninger den kan f

for deres eiendom (utsikt, sol, trafikk, sty, verdifor-ringelse),

f vite hvilke formelle rettigheter man har til pvirke planen og hvilken vekt det legges p slike innspill og protester

f opplysning om tidsfrister og tidsplan

Derfor br man p informasjonsmter ikke bruke tiden til omfattende redegjrelser om planregimer, oppbygging av kommuneadministrasjonen, fininn-stilte juridiske planfaglig orienterte utredninger og lignende

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2011/reguleringsplanveileder/2-plantypene/26-omraderegulering.html?id=622379http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2011/reguleringsplanveileder/2-plantypene/27-detaljregulering.html?id=622380http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0855.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0855.html

17

Deres ref : Vr ref : Dato: 19 09 10 Invitasjon til orienteringsmte vedr reguleringsplan for Hansen Eiendomssel-skap 1 april 2010 ble det varslet oppstart planarbeid for Hansen Eiendomsselskaps eiendom Strandgaten 1, gnr 22 bnr 579, 593, 623, 624 m fl I forbindelse med planarbeidet, nsker vi tilbakemeldinger fra berrte naboer p vrt utkast til reguleringsplan Vi inviterer derfor til et mte med berrte naboer Tid: Torsdag 26. august kl. 19.00. Sted: Strandgaten 1, 2. etasje. Dagsorden for mtet: 1 Gjennomgang av kommuneplanens fringer for planomrdet 2 Presentasjon av Plan Smby AS sitt forslag til ny reguleringsplan 3 Videre planprosess 4 Mulighet for pvirkning 5 Innspill og sprsml til planarbeidet

Planen vil bli presentert med forslag til plankart, 3D-illustrasjoner, fotomontasjer for best mulig f frem hvordan planen virker inn for de enkelte naboer Vi vil ogs vise hvordan vr plan er foresltt sammenkoblet med kommunens plan for barnehage p naboeiendommen P mtet stiller representanter for forslagsstiller Hansen Eiendomsselskap AS og planfirmaet Plan Smby AS Har du ikke anledning til stille p mtet, kan du kontakte undertegnede p telefon 95 95 95 95 eller ole@plan no Jeg vil da sende deg den presentasjonen vi holdt p mtet For naboer og berrte parter er det selvsagt mulig ogs komme med innspill og merknader nr reguleringsplanen legges ut p offentlig hring Det er og mulig ta kontakt direkte med undertegnede Med vennlig hilsen Ole Olsen

Figur 1 .9 Invitasjon til folkemte . Forslag til dagsorden: 1 Presenter forslagsstiller og plankonsulent 2 Hva er en reguleringsplan? 3 Hva sier overordnet plan om planomrdet ev

gjeldende reguleringsplan 4 Hva skal planlegges (forml, utnyttelse, hyder

etc?) 5 Hva kan bli virkningene av tiltaket 6 Plan for medvirkning 7 Tidsplan milepler Folk flest mangler grunnleggende kunnskap om hva en reguleringsplan er Det br derfor innledningsvis forklares hvorfor det reguleres og hva en regulerings-plan innebrer G deretter rett p planiden/utkastet eller de rammer planen opererer innenfor Presenter den p en sannfer-dig mte Legg ikke skjul p ev

negative konsekvenser av planen som byggehyder, tap av utsikt/sol, tap av grntomrder/naturmangfold mer trafikk, mer sty osv Bruk illustrasjoner som gir realistiske bilder av planutkastet og unng plansprk Gi ogs et realistisk bilde av de pvir-kningsmulighetene ulike interessenter har og det opplegg for medvirkning som det eventuelt legges opp til utover infor-masjonsmtet Redegjr for tidsplaner, viktige milepler i saken, nr det er best komme med innspill og hvilken betydning det kan ha for gjennomslag dersom flere interessenter str sammen Unng lange innledninger og sett av god tid til sprsml og innspill Benytt anledningen til hente inn e-post-adresser og telefonnummer fra samtlige som er til stede Slik kan det sendes ut et referat til alle deltakerne Innspillene som kom i mtet br tas inn i planbeskrivelsen og kommenteres

1.4.4 Oppskende informasjonsarbeid Andre former for medvirkning kan vre: pen dag (ettermiddag) i planomrdet Oppske berrte naboer ved g fra dr til dr Kontortid i planomrdet eller i butikk/bibliotek i

nrheten Sprsml og svar-tjeneste p planmyndighetens/det

planfaglige firmaets nettsider Utlegging av rapporter og viktige brev p

konsulentens nettsider bruk av sosiale medier (se punkt 1 4 5 ) egne mter med velforeninger, interesse-

organisasjoner Alle disse formene gir berrte en mulighet for f ndvendig informasjon og gjennom tilbakemelding ske pvirke planprosessen S er det opp til forslagsstiller, planmyndighet og i siste instans til de politiske organer avgjre om man skal ta hensyn til innspillene eller ikke

18

Et eksempel er prosjektet digital plandialog i Vestfold, hvor mlet er gi publikum, nringsliv og regionale myndigheter bedre muligheter for medvirkning i plan-prosessen Her kan alle g inn og flge med p hva som skjer i reguleringsplanprosessen i sitt nromrde 24 timer i dgnet Berrte parter kommuniserer med kommunen basert p elektroniske dokumenter og e-post, og via kartportal p kommunens nettsted er alle reguleringsplaner tilgjenglige allerede i varslings-fasen Lsningen gir innsyn i detaljerte saksdokumen-ter, oversikt over planens status i saksbehandlingen, temakart, flyfoto og 3D visninger Dersom planproses-sen er inne i en hringsfase kan du enkelt sende en uttalelse direkte fra siden

Informasjon og medvirkning via ulike lsninger p Internett vil ha stor betydning i reguleringsplanproses-ser framover Sosiale medier Over halvparten av Norges voksne befolkning har sin egen facebookside, og mange bruker sosiale medier svrt aktivt Verken Facebook eller andre sosial medier kan erstatte de mer normale informasjonska-nalene, men srlig Facebook gir mulighet for samle interesserte i et forum der informasjon, synspunkter og innspill kan flyte fritt mellom deltakerne For store planer med omfattende konsekvenser for omgivelser og samfunn, er det blitt mer og mer vanlig at de

1.4.5 Informasjon og medvirkning p Internett Digital plandialog Flere kommuner tilbyr n informasjon om regulerings-planarbeid og muligheter til medvirkning via Internett og digital plandialog er i ferd med bli et begrep

Digital plandialog er en selvbetjeningslsning p Inter-nett, som samler beslutningsgrunnlaget p et sted og gir kommunene mulighet til tilby kt service p en effektiv mte

http://kart.tonsberg.kommune.no/webinnsyn/Content/Main.asp?layout=tonsberg&ThemeIds=4|5|6|8|9|11|12|13|14|16|35|36|37|43|58|59|60|66|67|68&east=581463.999867895&north=6573519.000047389&scale=90405&poiSRS=EPSG:32632&mode=plandialog&time=1292927924&vwr=&MapType=png

19

planskeptiske/kritiske oppretter facebooksider der de presenterer sine innspill Forslagsstiller eller plankon-sulent br kunne delta i slike fora og ev opprette egen facebookside for enkelte planer, bde for kunne gi egen informasjon, men ogs for kunne gi reaksjoner og ev korrigere innspill, forslag, og faktapresentasjon Bde i forhold til egne og andres facebooksider er det viktig understreke betydningen av at all skriftlig informasjon er presis, korrekt, forstelig og objektiv Unng polemikk Eksempel p facebookside: Bevar Middelskolen (Facebook)

Figur 1 .10 Eksempel p facebooksider . 1.4.6 Utvidet medvirkning Det er ogs mulig g et skritt lengre og etablere samarbeidsformer som gjr de berrte partene mer direkte involvert i planutformingen Det kan avholdes planverksteder der alle som er berrt kan vre med og komme med innspill og bli involvert i planutformingen Eksempler p slike plan-verksteder er mange Groruddalen (pdf) Hamningberg (pdf) Felles for denne typen planprosesser er at de forplikter forslagsstiller og planfaglig konsulent i forhold til de som medvirker Noe annet vil bli oppfattet som provoserende En invitasjon til aktiv medvirkning betyr gi innflytelse til de som blir med Den gir samtidig muligheter for planinnspill og ideer som kan gjre reguleringsplanen bedre

Noen rd fr planlegging av aktiv medvirkning: 1 Bruk oppstartsmte til planlegge medvirkning og

redegjr for medvirkningen i varselbrevet Der det skal vre planprogram, planlegges medvirkningen i dette

2 Tilpass medvirkningen til planens omfang 3 Pass p at medvirkningen er tilpasset planprosessen

slik at pvirkningsmulighetene blir reelle 4 Srg for en planprosess som er pen og der alle

deltakere har mulighet til gjre seg kjent med alt vesentlig planmateriell

5 Srg for at planmyndigheten er innstilt p flge opp resultatene av medvirkningen

6 Husk p at medvirkning bde koster og forplikter Spesiell tilrettelegging for medvirkning I pbl 5-1 heter det at Kommunen har et srlig ansvar for sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spe-siell tilrettelegging, herunder barn og unge. I pbl 85 var barn og unges interesser sikret ved at en tjenestemann i administrasjonen ivaretok den funksjonen N heter det i pbl 3-3 at Kommunestyret skal srge for etablere en srskilt ordning for ivareta barn og unges interes-ser i planleggingen. (lenke til lovkommentaren) Retten til aktiv medvirkning kommer i tillegg den ordningen kommunen skal etablere Utgangspunktet er de Rikspolitiske retningslinjer for styrke barn og unges interesser i planleggingen Fr det tas stilling til hvordan slik aktiv medvirkning skal gjennomfres, m det frst avklares i hvilken grad barn og unges interesser pvirkes av det planlagte tiltaket Deretter m de barn og unge som pvirkes identifiseres For mange planer er barn og unges inter-esser av betydelig art, for andre planer er de mindre viktige Grad av medvirkning m ta hensyn til dette Noen ganger er det ikke ndvendig med medvirkning Andre ganger kan en skoleklasse p nrmeste skole vre aktuelle Kontakt med den lokale barnehagen kan gi verdifulle innspill til planarbeidet Mange kommuner har etablert ungdomsrd som kan tas med i planprosess, i andre kommuner kan denne medvirk-ningen skje via en lokal ungdomsklubb, det lokale idrettslaget eller andre frivillige organisasjoner I litt strre planer er det ogs mulig arrangere fremtids-verksteder der barn og unge fr jobbe med tanker om hvordan deres nrmilj kan bli

http://www.facebook.com/profile.php?id=613421315#!/pages/Bevar-Middelskolen-i-Mandal/115012348520310http://www.prosjekt-groruddalen.oslo.kommune.no/getfile.php/plankontoret for groruddalen (GRORUDDALEN)/Internett (GRORUDDALEN)/Dokumenter/Invitasjon til planverksted for Bjerkedalen park%5B1%5D%5B1%5D.pdfhttp://hamningberg.info/elements/images/rapport_pent_mte_og_prosjektverksted_i_hamningberg_13_og_14_juni_copy_1_copy_2._.pdfhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2008/t-2-08/rikspolitiske-retningslinjer-for-barn-og.html?id=516951http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2008/t-2-08/rikspolitiske-retningslinjer-for-barn-og.html?id=516951

20

Et eksempel p en mer krevende og omfattende aktiv medvirkning er kartlegging av barnetrkk Dette er en metode for hente inn opplysninger om hvordan barn bruker et bestemt omrde Metoden involverer barna ved at de selv skal angi hvilke deler av et omrde de bruker og hvordan det brukes Disse omrdene registreres i kart og planen kan utformes slik at den tar hensyn til barnas behov for gode lekeomrder For f full virkning av en slik prosess, m arbeidet skje i samarbeid med skolen Det er utarbeidet en egen veileder for barnetrkk Utforming av barnetrkk er en krevende arbeidsform som forutsetter tett samarbeid med skolen Den egner seg frst og fremst for store planomrder Det er laget en egen veileder for utarbei-delse av barnetrkk (pdf) Illustrasjonen under viser hvordan et barnetrkkart kan utformes

Figur 1 .11 . Barnetrkkart

Andre eksempler p medvirkning fra barn og unge finner du blant annet i Miljverndepartementets tema-veileder: Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven

BLD har og utarbeidet en egen brosjyre om temaet (pdf) 1.4.7 Tilgjengelighet Personer med ulike typer funksjonshemming kan ha spesielle behov som m ivaretas for sikre en reell medvirkning Det samme gjelder for sprklige minori-teter og fremmedsprklige

Eksempler: Mtelokalene m vre universelt tilgjengelige Alt informasjonsmateriell br s langt det er mulig

vre tilgjengelig digitalt slik at ogs blinde og svaksynte kan lese materialet med egne lese-programmer

Vurdere om deler av planmaterialet, eller sammen-drag av dette skal oversettes til andre sprk

Enkelte grupper som reindriftssamer, fiskere og sjmenn kan i perioder ikke ha tilgang til avis og nett Disse kan det vre aktuelt informere p andre mter 1.4.8 Medieinteresse For enkelte planer er det naturlig med stor offentlig interesse Den kan ha sammenheng med planens om-fang, den samfunnsmessige betydningen, eventuelle konflikter knyttet til planen eller andre forhold som gjr at publikum/offentligheten interesser seg for planen Det er ikke alltid gitt vite p forhnd om det vil vre offentlig interesse for en plan, og det er p ingen mte gitt at forslagsstiller eller plankonsulent har styring med denne interessen En god regel for alle strre planer eller kontroversielle planer er at forslagsstiller (privat eller offentlig) selv tar kontakt med aktuelle medier med informasjon om planen Pass p at dette ikke skjer fr berrte naboer er informert Hva br man informere om? Planforml Utnyttelse og byggehyder Viktige infrastrukturendringer

http://www.regjeringen.no/upload/MD/Bilder/Planlegging/Veiledere/barn/barnetrakk_2010.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/MD/Bilder/Planlegging/Veiledere/barn/barnetrakk_2010.pdfhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/temaveileder-barn-og-unge-og-planlegging/Spesielle-forhold.html?id=592114http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/temaveileder-barn-og-unge-og-planlegging/Spesielle-forhold.html?id=592114http://www.regjeringen.no/Upload/BLD/Veiledning og brosjyrer/2007/Barnehage til ungdomsportal.pdf

21

Hvordan det leggers opp til medvirkning Kontroversielle og konfliktfylte forhold Skaff til veie gode illustrasjoner i relevant format (pdf/jpg) Illustrasjoner er ofte bare volumstudier p dette stadiet i planprosessen Bruker man illustrasjoner, br disse forbeholdene signaliseres tydelig Velger man informere i forbindelse med at planen leveres inn til 1 gangs behandling, kan man bruke illustrasjonsmateriale fra planen 1.4.9 Informasjonsplattform En viktig forutsetning for aktiv medvirkning er at det foreligger informasjon og kunnskap som sikrer at be-rrte parter har det kunnskapsmessige grunnlaget for pvirke Planmaterialet m vre objektivt, korrekt og gis en form som er forstelig ogs for lekfolk Det kan lages egne presentasjoner som gir gode sammen-drag av materialet En power-point presentasjon fra et folkemte, kan vre en mte gjre det p Illustrasjonene m vre forstelige, og aller helst i 3D-format

Det br gis en gjennomgang av planprosessen med milepler og de formelle pvirkningsmulighetene ved oppstart og 1 gangs behandling

Planmaterialet m vre tilgjengelig i digital form p forslagsstillers/plankonsulents nettsider og p kom-munens nettsider der kommunen er forslagsstiller jf pbl 2-2 om planregister og pbl 5-2 siste ledd

Til Dagavisen Morgenavisen Invitasjon til pressebriefing Reguleringsplan for Storby senteromrde S-5 skal leveres inn til 1 gangs behandling i Storby kommune Planomrdet ligger mellom Dalevegen, Storhallen og Storby kjpesenter Det reguleres til sentrumsforml og bolig Ca 40 000m2 han-delsareal, ca 8000m2 kontorareal og ca 660 boliger Det inviteres til pressebriefing torsdag 11 02 2010 klokken 10 00 i Plan Storby AS sine lokaler i Strandgaten 1, 2 etasje Oriente-ringen forventes vare i 1-1,5 timer Det vil bli utlevert informasjonsmateriell med nkkeltall og illustrasjoner, disse kan ogs fs digitalt Vennligst meld tilbake dersom dere vil vre med p briefingen Kontaktpersoner: Kari Hansen, Storby Senter telefon 98 98 98 98 Ole Olsen, Storby Plan AS telefon 99 99 99 99

Figur 1 .12 . Invitasjon til pressebriefing .

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-2-krav-om-kartgrunnlag-stedfest/-2-2-kommunalt-planregister.html?id=556741http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-5-medvirkning-i-planleggingen-/-5-2-horing-og-offentlig-ettersyn.html?id=556756

22

2.1 Sammenhengen mellom plannivene Loven definerer et klart hierarki av beslutningsniver, samtidig som den inviterer til samspill og parallellitet mellom nivene I denne veilederen omtales reguleringsplanen kapitel 12, 12-1 til 12-15, men sammenhengene opp og ned i pyramiden illustreres Den korte versjonen er at: Kap 6 om statlige planretningslinjer og planbestem-

melser Kap 7 om regional planstrategi og Kap 8 om regional plan og planbestemmelser Kap 9 om interkommunalt plansamarbeid Kap 10 om kommunal planstrategi Kap 11 om kommuneplan

stiller krav, gir rammer og setter opp forventninger til det planarbeid som skal gjres etter kap 12 om reguleringsplaner Planer etter kap 12 stiller p sin side krav, gir rammer og setter opp forventninger til en del av de etterfl-gende prosesser, Kap 13 som gir hjemmel til midlertidig forbud mot

tiltak i pvente av plan etter kap 12 Kap 15 om innlsning og erstatning,,

samt flgende hovedkapitler i bygningsdelen av loven: Kap 16 om ekspropriasjon Kap 17 om utbyggingsavtaler Kap 18 om refusjon Kap 20 om byggesknaden

I tillegg kommer den vesentlige sammenhengen til kap 4 om generelle utredningskrav, som srlig gjelder konsekvensutredninger og ROS-analyser

Mange av de nevnte sammenhengene har stor betyd-ning for bde innhold og prosess i reguleringsplanar-beidet og er utdypet her

Figur 2 .1 De tette sammenhengene mellom kommuneplanens arealdel- reguleringsplan- byggsknad .

2 Plantypene

Veileder


http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan.html?id=556723http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan.html?id=556723http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o.html?id=556716http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o.html?id=556716http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-7-regional-planstrategi.html?id=556717http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-8-regional-plan-og-planbestemme.html?id=556718http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-9-interkommunalt-plansamarbeid.html?id=556720http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-10-kommunal-planstrategi.html?id=556721http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-11-kommuneplan.html?id=556722http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-13-midlertidig-forbud-mot-tilta.html?id=556724http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-13-midlertidig-forbud-mot-tilta.html?id=556724http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan.html?id=556723http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-15-innlosning-og-erstatning.html?id=556726http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-4-generelle-utredningskrav-.html?id=556714

23

2.2 De tette sammenhengene

121 Reguleringsplan 12-1, 5. ledd: Reguleringsplan kan utarbeides i sam-menheng med kommuneplanens arealdel eller som egen

planprosess .

1215 Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesknad 12-15. Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesknad . Dersom kommunen og den private part

finner det hensiktsmessig kan sknad om byggetillatelse

behandles felles med privat forslag om reguleringsplan .

I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner om

varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saks-

behandlingsfrister for begge vedtakene . Avgjrelsen av

plansaken og byggesaken fattes i egne vedtak .

De tette sammenhengene, formelt og i praksis, er mellom kommuneplanens arealdel reguleringsplan byggesknad I loven er sammenhengene forsterket, ved at det er pnet for parallellitet bde for utarbeiding og behand-ling av planer og prosjekter p disse nivene :

12-1, 5 ledd: Reguleringsplan kan utarbeides i sam-menheng med kommuneplanens arealdel eller som egen prosess 12-15 Felles behandling av reguleringsplan og byg-gesknad, der det heter:

Dersom kommunen og den private part finner det hensiktsmessig kan sknad om byggetillatelse be-handles felles med privat forslag om reguleringsplan I praksis vil de fleste reguleringsplaner neppe kunne organiseres slik at hele denne sammenhengen kan ut-nyttes, men det vil vre mange situasjoner der utarbei-ding av reguleringsplan parallelt med kommunedelplan vil vre hensiktsmessig Tilsvarende vil det ogs vre mange situasjoner der sknad om tillatelse (jf 21-2) og detaljregulering utformes og behandles samtidig Den praktiske og formelle organisering av regulerings-planarbeid i forhold til nivet over og under, utdypes nrmere i det etterflgende

2.3 Alle de andre sammenhengene 2.3.1 Statlig niv. Kap 6, 6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 6-2 Statlige planretningslin-jer og 6-3 Statlige planbestemmelser Regjeringen skal minst hvert 4 r utforme et doku-ment med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Etter 6-2, kan de nasjonale forventningene konkre-tiseres til statlige planretningslinjer (som stort sett tilsvarer tidligere Rikspolitiske Retningslinjer) Planretningslinjene skal legges til grunn for kommu-nens planlegging kommunene m flge instruksene som planretningslinjene inneholder Planretningslin-jene gir rammer og premisser for reguleringsplaner 6-3 om statlige planbestemmelser vil ha direkte innvirkning p offentlig og privat reguleringsplanleg-ging Bestemmelsene nyttes nr det er ndvendig for ivareta statlige eller regionale interesser De er tidsavgrensete forbudsbestemmelser for bestemte tema eller omrder De kan gjelde hele landet eller geografiske deler

Reguleringsplaner m forholde seg til bestemmelsene og det er grunnlag for innsigelse mot reguleringspla-ner som er i konflikt med forbudsbestemmelsene For reguleringsplaner innebrer dette at planens innhold og utforming m kontrolleres mot de til enhver tid gjeldende statlige planbestemmelsene, samt at kommunen m sikre at instruksene som ligger i statlige planretningslinjer flges opp Gjeldende rikspolitiske retningslinjer etter 17-1 i pbl 1985 gjelder inntil de blir erstattet av nye planretnings-linjer etter 6-2

2.3.2 Regionalt niv Kap 7, Regional planstrategi og kap 8, regional plan-legging

Veileder


http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-1-reguleringsplan.html?id=556815http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-15-felles-behandling-av-reguleringsp.html?id=556801http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o.html?id=556716http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o/-6-1-nasjonale-forventninger-til-regiona.html?id=556761http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o/-6-2-statlige-planretningslinjer.html?id=556760http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o/-6-3-statlige-planbestemmelser.html?id=556759http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o/-6-2-statlige-planretningslinjer.html?id=556760http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o/-6-3-statlige-planbestemmelser.html?id=556759http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-6-statlige-planretningslinjer-o/-6-2-statlige-planretningslinjer.html?id=556760http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-7-regional-planstrategi.html?id=556717http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-8-regional-plan-og-planbestemme.html?id=556718

24

8-1. Regional planRegional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for

de sprsml som er fastsatt i den regionale planstrategien .

Kongen kan gi plegg om utarbeide regional plan for

bestemte virksomhetsfelt, tema eller geografiske omrder

og gjennom forskrift fastsette nrmere bestemmelser om

innhold, organisering og om planen skal godkjennes av

Kongen .

Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram

for gjennomfring av planen .

Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyn-

dighet og rulleres rlig .

Regional planmyndighet fylkestinget skal senest ett r etter konstituering (etter valg) ha utarbeidet og behandlet en planstrategi, som skal vre et grunnlag for prioritering av oppgaver det skal arbeides med p regionalt og kommunalt niv i regionen (fylket) Planstrategien skal inneholde en oversikt over prioriterte planoppgaver og hvordan disse skal flges opp, og vil derved kunne ha direkte innvirkning p reguleringsarbeidet Etter 8-1, skal regionale planmyndigheter utarbeide regionale planer i samsvar med oppgaveprioriteringen i regional planstrategi Loven bestemmer at kommunene skal legge den regionale planstrategien og regional plan til grunn i sitt planarbeid Arealbruken fastlegges p kommuneniv og det er kommunene som gjennom sin kommuneplanlegging og reguleringsplanlegging legger grunnlaget for at regionale planer kan realiseres 2.3.3 Kap. 9, Interkommunalt plansamarbeid I tillegg til det regionale planarbeidet, kan kommunene etter loven gjennomfre formelt plansamarbeid mel-lom to eller flere kommuner

Dette kan gjres for alle plantyper kommuneplanens arealdel/kommunedelplan, omrderegulering og

detaljregulering kan gjres for arealer som krysser kommunegrensene

Regional planmyndighet kan ogs anmode kommu-nene om innlede plansamarbeid for lse oppgaver p tvers av kommunegrensene Plansamarbeid etter kap 9 m organiseres srskilt og avtalefestes mellom de medvirkende kommuner, men reglene for planprosess og innhold er de samme som gjelder for hver plantype Endelig planvedtak m fattes i den enkelte kommune Kap 9 om interkommunalt plansamarbeid gir frst og fremst et sett med normalregler for organisering av slikt plansamarbeid der kommunene selv finner at dette er hensiktsmessig Behandling av slike planer m gjres etter reglene som gjelder for den aktuelle plantypen, innen den enkelte samarbeidende kommune, eventuelt overfres til regionalt niv 2.3.4 Kommunalt overordnet niv Kap 10, kommunal planstrategi og kap 11, kommuneplan Etter omtrent samme oppskrift som i kap 7 om regio-nal planstrategi, skal kommunene senest ett r etter konstituering (etter kommunevalg) utarbeide og vedta en planstrategi I planstrategien defineres de planopp-gaver kommunen m prioritere for tilrettelegge for den samfunnsutvikling planstrategien forutsetter I dette arbeidet forutsettes et samspill med regionale myndigheter som samtidig utformer den regionale planstrategien Planstrategien skal ogs vre grunn-laget for beslutning om det skal utarbeides ny/gjen-nomfres rullering av kommuneplan Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan sls sammen med og vre del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen Koblingen til reguleringsplaner er her direkte nsket samfunnsutvikling i samsvar med planstrate-gien og kommuneplanen, kan for utbygging frst rea-liseres gjennom det formelle grunnlaget som legges i en reguleringsprosess

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-8-regional-plan-og-planbestemme/-8-1-regional-plan.html?id=556768http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-8-regional-plan-og-planbestemme/-8-1-regional-plan.html?id=556768http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-10-kommunal-planstrategi.html?id=556721http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-11-kommuneplan.html?id=556722http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-7-regional-planstrategi.html?id=556717

25

2.3.5 Kap. 12, reguleringsplan Reguleringsplanen er det formelle grunnlaget for f tillatelse til bygge Loven fastlegger at det skal ligge godkjent reguleringsplan til grunn for alle strre bygge-og anleggstiltak Dessuten har de fleste kom-muner i sine kommuneplaner bestemmelser som fastlegger at fr behandling av byggesknad skal det foreligge godkjent reguleringsplan

Reguleringsplan er ogs kommunens redskap for avklare arealbruken og sammenhenger i arealbruks-endringer i strre omrder, i strre detalj enn det som ligger i kommuneplanen Forholdet mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplan er nrmere utdypet i punkt 2 4 Fra kommuneplan til reguleringsplan

2.3.6 Byggesaksdelen Reguleringsplaner har vanligvis som ett (av flere) hovedforml legge til rette for at bygging skal kunne realiseres Derfor er den mest direkte linken mellom plandelen av loven og byggesaksdelen, fra regulerings-plan i kap 12 til byggesak i kap 20 Det er ogs en viktig sammenheng til kap 16 om ekspropriasjon, kap 17 om utbyggingsavtaler og kap 18 om opparbeidelsesplikt og refusjon Reguleringsplan er hovedgrunnlaget for ekspropria-sjon, der dette er ndvendig for realisere nsket ut-vikling 16-2 gjelder ekspropriasjon til gjennomfring av reguleringsplan

16-2. Ekspropriasjon til gjennomfring av reguleringsplan Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjen-

nomfring av reguleringsplan . Kommunestyrets adgang

til foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan

bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspro-

priasjon er gjort innen 10 r etter at planen er kunngjort

etter 12-12 fjerde og femte ledd .

Staten kan foreta ekspropriasjon til gjennomfring av

reguleringsplan . Reglene i tredje til sjette ledd gjelder

tilsvarende .

S langt det er ndvendig for gjennomfre regule-

ringsplan, kan kommunestyret selv med samtykke av

departementet utvide ekspropriasjonen etter frste ledd

til gjelde midlertidige eller permanente inngrep i grunn

og rettigheter utenfor reguleringsomrdet . Samtykke er

likevel ikke ndvendig ved ekspropriasjon av grunn til

vegskjringer og fyllinger utenfor reguleringsomrdet .

Fr kommunestyret gjr vedtak om ekspropriasjon etter

frste ledd og om ske samtykke til ekspropriasjon etter

tredje ledd, skal saken vre best mulig klarlagt, og de som

inngrepet er rettet mot, skal ha hatt mulighet til uttale

seg . Oreigningslova 12 og 28 gjelder tilsvarende . 12

frste ledd andre punktum gjelder ikke .

Ekspropriasjon av enkelte tomter (bebygde eller

ubebygde) br i alminnelighet ikke foretas med mindre

kommunen frst har gitt eier eller fester en rimelig frist til

bygge i samsvar med planen, og fristen er oversittet .

Ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen kan ikke

foretas nr det gjelder grunn som i planen er satt av til

landbruk etter 12-5 nr . 5 .

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2011/reguleringsplanveileder/2-plantypene/24-fra-kommuneplan-til-reguleringsplan.html?id=622377http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan.html?id=556723http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-12-vedtak-av-reguleringsplan.html?id=556804http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-5-arealformal-i-reguleringsplan.html?id=556811

26

Reguleringsplan og kommuneplanens arealdel/kommunedelplan er grunnlag for inngelse av utbyg-gingsavtaler (kap 17) Slik avtale kan ikke inngs med bindende virkning fr reguleringsplan for det omrdet den skal gjelde er vedtatt 2.4 Fra kommuneplan til reguleringsplan - Nrmere om forholdet mellom kommuneplan og reguleringsplan.

11-6. Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk

for omrdet og er ved kommunestyrets vedtak bindende

for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som

nevnt i 1-6 . Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak,

dersom ikke saken skal avgjres av departementet etter

11-16 .

Tiltak etter 1-6 m ikke vre i strid med planens areal-

forml og generelle bestemmelser, samt bestemmelser

knyttet til arealforml og hensynssoner .

Der det ikke gjelder eller er stilt krav om regulerings-plan, jf . 12-1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel flges ved avgjrelse av sknad om tillatelse eller ved forestelsen av tiltak etter reglene i 20-1 frste ledd bokstav a til m, jf . 20-2 og 20-3 .

Alle kommuner skal ha en kommuneplan, der areal-delen er et kommunedekkende kart med tilhrende bestemmelser og en planbeskrivelse med konsekvensu-tredning Plankartet skal vise hovedtrekk i arealdis-poneringen og gi rammer for nye tiltak, samt hvilke hensyn som m ivaretas ved disponering av arealene

Hovedtrekkene i den langsiktige arealbruken skal alts fremg av kommuneplanens arealdel som ogs i bestemmelsene kan fastlegge hvilke omrder som skal reguleres gjennom reguleringsplan, eller der overord-nete forhold er tilstrekkelig ivaretatt i kommuneplanen (eller kommunedelplanen) slik at en kan g direkte til detaljregulering I 11-6 omhandles rettsvirkninger av kommuneplanen Den direkte rettsvirkningen er i form av restriksjoner mot tiltak og arealbruk som strider mot planen Som ho-vedregel vil ikke kommuneplanens arealdel gi hjemmel

til realisere tiltak fr avklaring i vedtatt reguleringsplan For arbeidet med omrderegulering og detaljregule-ring er forutsetningen at kommuneplanen skal legges til grunn for kommunens, men ogs statens, og fylkes-kommunens planlegging og utbygging i kommunen Den legger videre rammen for privat planlegging og utbygging Gjennom bestemmelser til kommuneplanen ( 11-9) kan det stilles en rekke krav som har direkte betyd-ning for arbeidet med reguleringsplaner Dette gjelder krav om at vedtatt reguleringsplan skal foreligge for alle eller bestemte deler av de avsatte byggeomrder fr sluttbehandling av byggesknader, rekkeflgekrav, byggegrenser, utbyggingsvolum, osv Kommuneplan-bestemmelsenes hjemmel til stille krav om regule-ringsplan, kan ogs nyanseres slik at det kan kreves omrderegulering som grunnlag for detaljregulering for bestemte omrder (Dette er likevel ikke til hinder for at omrderegulering og detaljregulering innen omrdereguleringen kan parallellkjres) For arbeidet med reguleringsplanen er det viktig at alle myndigheter p statlig, regionalt og kommunalt niv, har plikt og rett til medvirke i kommuneplan-prosessen med eksempelvis mulighet til fremme innsigelse Dette skal innebre at de samme myndig-hetene som hovedregel ikke kan fremme innsigelse til reguleringsforslag som er i samsvar med gyldige kommuneplaner /kommunedelplaner for forhold som er avklart p kommuneplannivet Reguleringsplan har etter loven flgende hovedforml: Detaljering av overordnete planer frst og fremst kommuneplan/kommunedelplan for avklare hvilke bygge- og anleggstiltak som kan gjennomfres i pla-nomrdet, samt gi juridisk bindende hjemmel til den forutsatte arealbruk Det er frst og fremst kommuneplanen som skal fastlegge hvilke omrder som skal reguleres Kommunene har likevel mulighet for senere be-stemme at ogs andre omrder enn de som er fastlagt i kommuneplan, skal reguleres Forholdet mellom kommuneplanens arealdel og regu-leringsplan er derfor: Kommuneplanens arealdel utarbeides/rulleres s

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-11-kommuneplan/-11-6-rettsvirkning-av-kommuneplanens-ar.html?id=556793http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-11-kommuneplan/-11-6-rettsvirkning-av-kommuneplanens-ar.html?id=556793http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-1-fellesbestemmelser/-1-6-tiltak.html?id=556735http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-11-kommuneplan/-11-16-innsigelse-og-vedtak-av-departeme.html?id=556782http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-11-kommuneplan/-11-16-innsigelse-og-vedtak-av-departeme.html?id=556782http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-1-fellesbestemmelser/-1-6-tiltak.html?id=556735http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-1-reguleringsplan.html?id=556815http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-11-kommuneplan/-11-6-rettsvirkning-av-kommuneplanens-ar.html?id=556793http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-11-kommuneplan/-11-9-generelle-bestemmelser-til-kommune.html?id=556789

27

ofte kommunestyret finner behov for det og skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien som skal utarbeides og vedtas minst en gang hver valgperiode

Kommuneplanens arealdel fastlegger arealbruken/strukturen p kommunens bosetting, virksomhets-lokalisering, overordnet infrastruktur og alle over-ordnete sammenhenger samt hvordan kommunen skal utvikles videre nr det gjelder arealbruken Dette skal uttrykkes i et plankart (med tilhrende bestemmelser og planbeskrivelse) som skal fast-legge hovedtrekk i vekst og utvikling, samt vern, de kommende rene

Det er primrt de omrdene som kommuneplanens arealdel angir som utviklingsomrder, det skal utarbeides reguleringsplaner for

Det vil likevel forekomme at forhold endrer seg p en mte som medfrer at det vil vre hensiktsmes-sig ta i bruk andre arealer til visse typer utvikling, enn de som er avsatt til utvikling i kommuneplanens arealdel

Loven legger opp til en viss fleksibilitet nr det gjelder bruk av planredskapene Kommuneplanens arealdel/kommunedelplan kan i noen sammenhenger gi tilfredsstillende plangrunnlag til at man derfra kan g direkte til detaljregulering Omrderegulering kan p sin side vre mer egnet til den type arealavklaringer som det har vrt vanlig bruke kommunedelplaner til, slik at en med omtrent samme detaljeringsniv, men med en annen formell prosess, fr sterkere rettslig bindende plan i form av omrderegulering og derved kan gjennomfre ekspro-priasjon, eksempelvis til overordnet infrastruktur, som et tryggere grunnlag for den prosjektforberedende detaljreguleringen Det vil likevel vre flere situasjoner der samspillet mellom alle de kommunale plannivene er det mest egnete

Flgende teoretiske eksempel illustrerer dette:

I kommunens planstrategi med parallell avklaring i

regional planstrategi inngr utvikling av et nytt, strre

utviklingsomrde for tettstedsfunksjoner, deriblant

boliger, forskjellige nringsforml, kulturanlegg og

friluftsforml . En slik strategi kan eksempelvis vre

forrsaket av en vesentlig endret samferdselssituasjon

og bidrar til at videre vekst og utvikling i region og kom-

mune kan kanaliseres i mer brekraftig retning .

Kommunen innpasser omrdet i kommuneplanen, grovt

avgrenset og med arealbruk omrde for bebyggelse og

anlegg med tilhrende bestemmelser for styring av

det videre planarbeidet .

Det m utarbeides en omrderegulering for selve utvi-

klingsomrdet, men omrdets strrelse og betydning

for nromrdet, samt ndvendigheten av avsette

grnnstrukturer, sikre tilliggende landbruksarealer,

tilknytning til ekstern infrastruktur, tilsier at det er behov

for en mer detaljert (enn i kommuneplanen) arealbruks-

avklaring for et betydelig strre omrde enn det som

skal planlegges i en omrderegulering .

Det blir da utarbeidet kommunedelplan for et strre

omrde, mens det parallelt utarbeides utformes om-

rderegulering for utviklingsomrdet . Planprogram,

hrings- og informasjonsprosesser og ndvendige

utredninger kan da samordnes, s lenge en ivaretar

varslingsprosedyrene med klageadgang for den delen

av omrdet der det utarbeides reguleringsplan .

Det vil trolig vre tidspress for igangsette konkrete

tiltak innen utviklingsomrdet . Da kan det parallelt med

omrdereguleringen som gr parallelt med kommu-

nedelplanen utarbeides detaljregulering for det frste

utbyggingsomrdet .

Parallelliteten kan fres enda et stykke videre, ved at 12-15 pner for felles behandling av reguleringsplanfor-slag og byggesknad .

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-15-felles-behandling-av-reguleringsp.html?id=556801http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-/kapittel-12-reguleringsplan/-12-15-felles-behandling-av-reguleringsp.html?id=556801

28

Figur 2 .2 Forholdet mellom kommuneplanen, omrderegule-ring, detaljregulering og rammesknad .

2.5 Reguleringsplan 2.5.1 Hva er en reguleringsplan En reguleringsplan er et detaljert plankart med plan-bestemmelser og planbeskrivelse Hvor detaljert kan vre forskjellig, avhengig av formlet med planen og om det skal legges opp til videre detaljering for deler av planen nr utbyggingstidspunkt nrmer seg 2.3.2 Nr skal det utarbeides reguleringsplan 1 Det skal alltid foreligge reguleringsplan fr det gis

tillatelse til strre bygge- og anleggsarbeider 2 Nr kommunen i arealdel til kommuneplan (og

kommunedelplan) har fastlagt at det skal lages reguleringsplan fr byggetiltak

3 Der kommunen i planstrategien og/eller arealdelen har fastlagt at det skal lages reguleringsplan

4 Nr kommunen ellers finner behov for det

Loven deler reguleringsplan i to kategorier omrde-regulering detaljregulering Utdyping av bruken av disse plantypene flger i de neste to kapitlene 2.6 Omrderegulering

12-2. OmrdereguleringOmrderegulering brukes av kommunen der det er krav

om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen

finner at det er behov for gi mer detaljerte omrdevise

avklaringer av arealbruken .

Omrderegulering utarbeides av kommunen . Kommunen

kan likevel overlate til andre myndigheter og private

utarbeide forslag til omrderegulering .

For omrderegulering som innebrer vesentlige endrin-

ger av vedtatt kommuneplan gjelder 4-2 andre ledd .

Omrderegulering er ment vre kommunenes plan-redskap for mer detaljerte, (enn i kommuneplanen) omrdevise avklaringer av arealbruken Slike planer skal lages av kommunen der overordnet plan kom-muneplanens arealdel/kommunedelplan - fastlegger at dette skal gjres, eller der kommunen ut fra situasjonen ser behov for det Det kan eksempelvis gjelde som ledd i en overordnet kommunal strategi for tilrettelegging for boligbygging og nringsutvikling i bestemte omrder Omrderegulering er en kommunal oppgave hvor kommunen selv i utgangspunktet forestr alle deler av planprosessen

Kommunen foretar varsling og utarbeider og behand-ler selve planforslaget

Slik omrderegulering, som bl a vil vre en oppfl-ging av kommuneplanens prioritering av omrder som skal planlegges, vil fastlegge avgrensing av arealer for utbygging til forskjellige forml P dette grunnlag vil private og/eller kommunale aktrer gjennom detaljre-gulering av det enkelte omrdet, legge grunnlaget for utbygging

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-pla