tariffoppgjØret 2008

TARIFFOPPGJØRET

2008

SAFE i ODFJELL

2

INNHOLD , 1 UTVIKLING 3

1.1 Utsiktene for norsk økonomi 3 1.2 Lønnsutvikling 3 1.3 Lønn i Norge sammenlignet med andre land 4

2 OLJE OG GASS 4 2.1 Hovedtall 4 2.2 Sysselsetting 4 2.3 Tjenestenæringen 5 2.4 Oljefondet 5

3 LØNNSOPPGJØRET 2008 6 3.1 Hva forventer arbeidsgiverne 6 3.2 Utsiktene fremover 7 3.2.1 Forskjellsbehandling 7 3.3 Lederlønningene 8 - Rettferdig fordeling 10 4 ÅRETS HOVEDFORHANDLING 2008 11 SISTE NYTT 13

FAGFORBUNDET SAFE 16

TARIFFOPPGJØRET 2008 SAFE i ODFJELL

1 UTVIKLING 1.1 Utsiktene for norsk økonomi Statistisk sentral byrå (SSB) sier i Økonomisk Analyser 1/ 2007 bla. følgende om utviklingen i norsk økonomi (utdrag):

Den høye veksten i norsk økonomi fortsatte med uforminsket styrke og vi har aldri tidligere registrert en så kraftig økning i sysselsettingen som i fjor.. Til tross for det sterkt økte presset i arbeidsmarkedet har en så langt sett lite utslag i form av økt lønns- og prisvekst, selv om det finnes unntak. Som en respons på aktivitetsveksten har Norges Bank satt opp styringsrenten med 2 prosentpoeng i løpet av halvannet år. Det sterke presset i arbeidsmarkedet sammen med gjennomgående meget god lønnsomhet i næringslivet, bidrar til at vi tror lønnsveksten kommer klart opp i tiden fremover.

-Den skandinaviske modellen innebærer at både menneskenes velferd og bedriftenes konkurranseevne er i verdenstoppen.

Statsminister Stoltenberg

-Aldri før har verdiskapningen i Norge vært høyere og aldri før har flere vært i arbeid. Produktiviteten er høyere i Norge enn i EU og USA, sier Stoltenberg.

1.2 Lønnsutvikling Gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere, heltid- og deltidsansatte i Norge, var på 30 600 kroner per 3. kvartal 2006. Dette var 4,8 prosent mer enn på samme tidspunkt i 2005.Foreløpig beregnet årslønn for heltidsansatte i verkstedsindustrien 2006 utgjorde 365 200 kroner. Tall for 2005 er endelige, mens tall for 2006 er foreløpige til lønnsstatistikken for 2007 blir frigitt (ssb.no).

Norge er i verdenstoppen når det gjelder konkurranseevne og produktivitet, hvem tjener på det? Bedriftseierne tar den største delen av kaka, deretter kommer lederne og nederst står arbeideren. Dette er den normale fordelingen og det må vi akseptere så lenge det finns en rettferdig fordeling. Spørsmålet er gjerne; Hva er en rettferdig fordeling? Bedriftseierne stiller med kapital, lederne skal ha ansvaret og se til at det legges til rette for en lønnsom produktivitet, arbeiderne gjør drømmene til virkelighet. Spørsmålet kan da gjerne bli, Hvem kan en være foruten….? Svaret må bli: Ingen. Hva er da en rettferdig fordeling……?

3


1.3 Lønn i Norge sammenlignet med andre land

I figur 2 vises nominell årslønn og kjøpekraftjustert årslønn for heltidsansatte i industri i 2005. Av figuren fremgår det at Island har det høyeste nominelle lønnsnivået. Sammenlignet med for eksempel Sverige er lønnsnivået på Island nesten 50 prosent høyere. Bildet endre seg en del dersom årslønna justeres med hensyn til prisnivået i de enkelte landene. Tyskland har det klart høyeste kjøpekraftjusterte lønnsnivået.

Fig. 2

Sammenligner en Norge og Tyskland, ser en at det nominelle lønnsnivået er ca det samme -

Men sammenligner en kjøpekraftjustert lønn har tyskerne nesten 42 prosent høyere kjøpekraft! En sammenligning mellom Norge og Sverige viser at Norge har nesten 24 prosent høyere nominell årslønn, men kjøpekraften er ikke høyere en ca 8 prosent.

2 OLJE OG GASS Hovedtall Oljenæringen har siden starten tidlig på 1970-tallet hatt en verdiskapning på mer enn 4 500 milliarder kroner, og stod i 2005 for 25 prosent av den totale verdiskapningen i Norge. Sysselsetting I underkant av 30 000 personer er direkte sysselsatt i oljenæringene. I 2005 rapporterte utvinningsnæringen at de hadde totalt 16 800 sysselsatte.

4


Tjenestenæringen Med tjenestenæringen menes bedrifter som driver med oljeboring, både produksjons- og leteboring, og andre foretak som leverer tekniske tjenester til oljeselskapene. I 2005 produserte disse verdier for over 32 milliarder kroner, en økning på nesten 20 prosent fra året før. Fratrukket en vareinnsats på 18 milliarder ga dette en verdiskapning på drøye 14 milliarder i næringen, opp hele 60 prosent fra 2004. Samlet sysselsetting i næringen i 2005 cirka 11 800. 2.4 Oljefondet Statens pensjonsfond, også kalt oljefondet vokser til tross for internasjonal finansuro. Det siste offisielle tallet er fra 30. november i fjor. Da var oljeformuen 2085 milliarder kroner.

Med en befolkning på 4,7 millioner nordmenn, vil hver og en av oss gammel som ung, ha 443.617,- oljekroner på "bok". (som en kuriositet kan en nevne at det for en familie på 4, samlet ville hatt 1 774 468,- kr) I løpet av 2006 passerte oljefondet det nederlandske fondet ABP, og ble det største i Europa og USA. Ingen av verdens store pensjonsfond får tilført så mye nye penger årlig som oljefondet. De andre fondene er modne pensjonsfond som både administrerer pensjoner til offentlig ansatte og forvalter store penger. Vårt eget oljefond driver bare pengeforvaltning, og øker i takt med at oljeformuen omgjøres fra verdier i bakken til penger på bok. Gjennomsnittlige års-priser for eksport av norskprodusert råolje fra 1997 til 2006

5

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

199719981999 2000200120022003 200420052006

Kr/ tonn

Fig. 3


3 LØNNSOPPGJØRET 2008

Gjennom DnB NORs årlige bedriftsundersøkelse inviterer 2100 bedriftsledere LO og de andre organisasjonene inn i lønnsoppgjøret på følgende måte: 77 prosent av lederne svarer at bedriften tåler "økt lønnspress" i år. For 2007 havner lønnsveksten trolig noe over 5,5 prosent. Bedriftslederne er ærlige og sier nå: Vi tåler mer. - Ved årets hovedoppgjør vil fagforeningene stå ekstremt sterkt. Dette gjør at arbeidstakerne vil komme svært godt ut av det. Derfor anslår vi at lønnsveksten i 2008 vil ligge rundt 6 prosent, sier Kyrre Aamdal i DnB Nor Markets. Norge er ikke alene om å oppleve lønnsvekst. Også i resten av Europa begynner lønnspresset å melde sin ankomst. - Vi ser at industriens største fagforeninger i Tyskland nå krever en lønnsvekst på 8 prosent, som IG Metall og Ver. di, sier DnB Nors eurosone-ekspert, Bjørn-Erik Orskaug.

6


3.2 Utsiktene fremover Arbeidsmarkedet ser lyst ut fremover, lysere enn det har gjort på veldig lang tid. Det investeres i nye felt og boreprogram. Felt operatørene, boreselskapene og service selskapene skriker etter folk.

1.260 nye stillinger, nesten ingen å ta av! Awilco Offshore Semi, Odfjell Drilling, Aker Drilling og Saipem trenger til sammen 1.260 personer for å bemanne 7 nye rigger på norsk sokkel i løpet av de neste årene. – Aker drilling har ansatt 100 men mangler fortsatt 300 personer. – Awilco Offshore Semi trenger 500 personer. – Saipem trenger rundt 200 personer til Scarabeo 8. – Odfjell Drilling ansetter mellom 200 – 300 nye i året.

Egentlig mange flere I denne omgangen velger Oilinfo Weekend å ikke inkludere Seadrill som stadig har store ansettelse program på gang. Ett annet selskap som vil trenge folk er Songa Offshore de vil trenge mellom 130-140 mann innen utgangen av 2008. skriver Oilinfo. no den 11.01.08

Feltoperatørselskapene vil fremover ha behov for flere ny ansettelser da det er en stor gruppen som er på vei ut i pensjonist tilværelsen. Det er nå arbeidstakernes marked!!! Men.. 3.2.1 Forskjellsbehandling Utsiktene ser lyse ut fremover og den verdiskapningen som blir gjort er ikke alltid rettferdig fordelt. Vi opplevde i sommeren 2007 at de ikke tarifferte fikk lønnsforhøyelser på opptil 33 prosent. Dette ble gjort selv om det ble inngått en fredningstid for lønnsforhandlinger i 2007 der alle skulle få et flatt tillegg på kr 3 000,- Denne avtalen klarte rederne å unngå ved å bruke en tolkning av avtalen som ga dem et smutthull til å gi de ikke tarifferte en formidabel lønnsøkning, samtidig som det var stengt for all lønnsforhandling for de på tarifflønn. Er dette en rettferdig måter å håndtere avtaler på? Landansatte i borebransjen og ansatte hos operatørene har lukrative bonusprogram og lojalitets program med store utbetalinger. Dette kommer ikke oss ute på sokkelen til gode. Vi som står mitt oppi verdiskapningen opplever at det ikke lenger er noen nevneverdig lønnsforskjell mellom land og offshore ansatte som vi kan sammenligne oss med. Vi som er arbeidstakere Offshore har i stedet for alle Champagne korker og festivitas merket at det gjørs stor forskjellsbehandling mellom gruppen arbeidstakere og ledere, der nå lønnsforskjellen er urimelig stor.

7


3.3 Lederlønningene - Menneskelig motivasjon skapes av langt mer enn økonomiske insentiver, sier professor Alexander Cappelen ved Norges Handelshøyskole. Økonomiprofessoren mener bruk av økonomiske insentiver kan virke mot sin hensikt. Resultatbasert lønn kan rett og slett redusere innsatsen. - Urettferdighet demper innsatsen Et lederlønnssystem som oppfattes som urettferdig vil kunne svekke produktiviteten og innsatsen hos de øvrige ansatte, hevder Cappelen. Han kommer med ett eksempel:

Alexander Cappelen - En sjenerøs gest kan oppfattes som urettferdig. Hvis de ansatte får bonus tilsvarende én månedslønn, men toppsjefen får bonus tilsvarende en årslønn, så blir ikke de ansatte fornøyd selv om det å få bonus er noe de ikke er vant med, forteller han. Større forskjeller Gapet mellom lederlønningene og lønnen til øvrige ansatte blir større og større. Er lederlønningene rettferdige, spør Cappelen. - Reflekterer lederlønningene produktiviteten? Gjør de ikke det, har vi et rettferdighetsspørsmål, hevder økonomiprofessoren. Fortjener ledere det de skaper i verdi Personlige egenskaper er veldig forskjellige. Noen har lettere for det, mens andre må slite mer. Fortjener folk det de skaper i verdi, spør han. Og det er det ulike oppfatninger om. Ser vi på lønnsutviklingen til ledere i forhold til arbeiderne viser den helt klart at lønnsveksten mellom gruppene ikke følger en annen. Tall fra 2007 er ikke klare men det er en kjent sak at lønnsåret 2007 (da vi fikk kr 3 000,-) ble atter en gang en lønnsfest for lederne, der enkelte grupper har fått opp til 33 prosent lønnsøkning. Fra 2005 til 2006 fikk lederne 11 prosent mens arbeiderne fikk 4,6 prosent.

8

figurer hentet fra SSB.no


Farvel, moderasjon Norske toppledere har tredoblet lønnen siden 1998. - Sunt og riktig, mener Jens Ulltveit-Moe.

Jens Ulltveit-Moe

Tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe, synes det bare er rett og rimelig og forsvarer at toppledernes lønninger siden 1996 har økt med over 200 prosent. Hvor mye har lønnsnivået til vanlige arbeidere steget siden 1996? - Cirka 50 prosent. - Er dette en sunn utvikling? - Ja. Dette er sunt. Og riktig. Næringslivet må tiltrekke seg topp talent. Kostnaden ved ikke å ha topp talent er mye høyere sier Jens Ulltveit-Moe. Beregnet årslønn i verkstedsindustrien Foreløpig beregnet årslønn for heltidsansatte i verkstedsindustrien 2006 utgjorde 365 200 kroner. Årslønn beregnes ved hjelp av informasjon fra to årganger av lønnsstatistikken, informasjon fra lønnsforhandlingene og fra den kvartalsvise lønnsindeksen. Overtidsgodtgjørelse og ulike naturalytelser inngår ikke i beregnet årslønn. Tall for 2005 er endelige, mens tall for 2006 er foreløpige til lønnsstatistikken for 2007 blir frigitt (ssb.no). Gjennomsnittlig månedslønn for en forskallingssnekker i 2006 var kr 29 890,- Hva er din månedslønn Offshore, inkludert offshoretillegget på 47% ??

Hvor går offshore lønningene… Offshore har vi noe som heter ”offshoretillegg” på lønna. Dette skal være på 47 prosent. Meningen er at en skal ta utgangspunkt i en sammenlignbar landlønn (dette ble i 1976 for første gang sammenlignet med en sveiserlønn på Rosenberg verft i Stavanger) og plusses på med 47 prosent. Har du offshore lønn med 47% offshore tillegg ?

9


Rettferdig fordeling? Forskjellene øker! Dersom en deler husholdningen inn i ti like store inntektsklasser (desilgrupper), og sorterer de etter størrelse på husholdningsinntekt per forbruker, får vi ett bilde på hvordan husholdningsinntekten er fordelte i befolkningen. Desil 1 vil da være tidelen av befolkningen med lavest inntekt, mens desil 10 er tidelen med høyest inntekt. Den rikeste tidelen (desil 10) disponerte 29,5 prosent av all inntekt i 2005. Dette var en økning på 4,3 prosentpoeng fra året før. Tidelen av befolkningen med høyest inntekt hadde med dette en husholdningsinntekt i 2005 som var mer enn ni ganger så høy som inntekten til personene i den laveste inntektsklassen. Året før hadde tidelen med høyeste inntekt en inntekt som var sju ganger høyere enn tidelen med laveste inntekt. Den sterke inntektskonsentrasjonen i toppen av fordelingen ser videre ut til å ha ført til at alle andre inntektsklasser har fått redusert sin del av de totale inntektene i samfunnet.

figur hentet fra SSB.no

Alle inntektsklassene hadde realvekst i inntektene frå 2004 og til 2005, men det er en klar tendens til at det er de høyeste inntektsklassene som har hatt den beste inntektsutviklingen. Mens den laveste inntektsklassen bare hadde en realvekst på vel 1 prosent, hadde inntektsklassene til og med desil 9 en realvekst på mellom 3 og 6 prosent.

10


Det er likevel den høyeste inntektsklassen som klart skiller seg ut fra alle andre, med en realvekst i inntektene på nær 30 prosent.

ÅRETS HOVEDFORHANDLING 2008 Vi i fagforeningen SAFE ønsker å stå for et ”Rettferdig Arbeidsliv” Det innbefatter og en rettferdig fordeling av verdiskapningen vi alle er med på.

I forbindelse med årets hovedoppgjør møter vi selvfølgelig Moderasjons spøkelset fra rederne, vi må vise moderasjon! Hvis ikke…… Hva viss ikke? Vil det ikke være nok til fordeling blant eiere å ledere?

Som vi alle har hørt om så er det AFP som står som prioritert punkt for LO i år. Det vil si at alle underliggende fagforeninger må gå for AFP i år! Dette gjelder og IE. Det vil si, at i år har ikke IE muligheten til å fremme lønnskrav som det viktigste punktet og får heller ikke lov til å bruke streikeretten i forbindelse med lønnsforhandlingene, kun ved AFP forhandlingene. Den pålagte AFP prioriteringen er SAFE delvis underlagt via YS. IE er helt underlagt dette fra LO og må kjøre AFP som prioritert forhandlings sak under årets oppgjør. SAFE er fagforeningen for alle offshore arbeidere og har kun dette som arbeidsområde. Vi er ikke bundet av LO, og ikke noe av vår kontingent går videre som økonomisk støtte til Arbeiderpartiet. Vi i SAFE mener at politikk og fagforening ikke hører sammen og er derfor et helt partipolitisk uavhengig fagforbund.

Eierne og lederne har fått sitt, nå er det vår tur til å få en rettferdig del av gevinsten! Støtt opp om SAFE sitt arbeid for offshorearbeideren !

11


I følge ovennevnt informasjonen er det satt et lite søkelys på hvilke enorme summer som er i omløp i bransjen vi jobber i og litt om lønnsutviklingen som har vært for den landbaserte industriarbeider mot offshore arbeiderne. Det hevet over enhver tvil at selskapene i oljebransjen tjener enorme summer på den verdiskapningen vi alle gjør. Men det er ikke bare i oljerelatert industri det er stor verdiskapning, det ser vi og på den landbaserte industrien, ikke minst på lønnsnivået på land. Som et eksempel kan en ta en forskalingssnekker som har en gjennomsnittlig månedslønn på kr 29 890,- Offshore skal vi ha offshoretillegg på 47% i forhold til sammenlignbar landlønn. Gjennomsnittlig månedlige offshore lønninger (lønnstrinn 3/ 12+f.p.): Hjelpearbeider: 29 745,- Mekaniker: 33 666,- Elektriker: 36 457,-

Heltidsansatte i industri ¹ Gjennomsnittlig månedslønn i alt, etter næring 2005 – 2006. Kroner og endringer i prosent. Lønnsstatestikk. Ansatte i industri per 1. oktober 2006 Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i industrien utgjorde 30 200 per 1. oktober 2006. Månedslønna omfatter avtalt lønn på tellingstidspunktet samt uregelmessige tillegg i gjennomsnitt over året.

¹ NOS Standard for næringsgrupper.

Næring Månedslønn Endring i prosent

2005 2006 2005 - 2006

Kroner Prosent

Industri i alt 28 900 30 200 4,3

Kjemisk og mineralsk industri mv. 27 900 30 900 4,2

Kjemisk råvare 34 000 35 800 5,3

Metallindustri 29 900 30 400 1,9

Verkstedindustri 29 600 31 000 4,9

Bygging av skip og oljeplattformer 30 600 31 800 4,0

12


22 februar 2008 Siste nytt!

OLF og NR har avholdt uformelle møter med organisasjonene vedrørende

sysselsettingsspørsmålet som en antar vil kunne bli et problemområde

fremover.

Skrevet av Terje Nustad

Aktiviteten er høy i næringen, nye felt skal bemannes, nye selskap og rigger skal fylle

opp sine organisasjoner, Ekofisk har et aldringsproblem, og StatoilHydro har 58 +.

Arbeidsgiverne ønsket derfor at fagorganisasjonene skulle være villige til å bidra til en

høyere utnyttelse av den arbeidskraften som er tilgjengelig. De mente at en ny

arbeidsrotasjon på 2-3 ville være et godt bidrag i så måte. Dette ville være en ordning

som de ønsket skulle vare noen år for så å gå tilbake til 2-4, og det skulle selvfølgelig

kompenseres godt.

SAFE avholdte derfor et klubbledermøte hvor alle berørte klubber deltok og hvor

problemstillingen ble behørig diskutert. De fleste kjente seg ikke igjen i den

sysselsettingsproblematikken som OLF/NR "gjemte" seg bak. Dersom selskapene

hadde fått slike problemer, var det i så fall problemer de selv hadde bidratt til.

Selskapene må gå i seg selv og se på sin egen lønns- og personalpolitikk, samtidig

som de oppdaterer sin egne planlegging i et mer langsiktig perspektiv. Det blir derfor

helt feil at våre medlemmer skal frasi seg den beste sosiale ordningen som er

opparbeidet av SAFE og gjennomført i samarbeide med IE.

Hvis SAFE skulle gå inn for en slik ordning vil denne ble svært vanskelig å reversere. Det vil betyr en internasjonalisering av sokkelen med tilhørende undergraving av våre hardt opparbeidete tariffavtaler. Tilbakemeldingen fra klubbene til SAFE var krystallklar, NEI til 2-3, 2-4 skal vernes. Det gjelder både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. SAFE forventer at IE vil innta det samme standpunktet. Det store spørsmålet nå er om arbeidsgiverne vil fremme dette som et krav under vårens tarifforhandlinger. Da blir våre motkrav så store at de umulig vil kunne aksepteres, og arbeidsgiverne ber derfor om bråk.

13


27 februar 2008

INFORMASJON VEDRØRENDE TARIFFOPPGJØRET FOR

OLF SOKKEL OG LANDAVTALE 2008

Skrevet av: Kari Bukve

YS vedtok i dag 27. februar å delta i et samordnet oppgjør i NHO området.

Dette betyr at SAFE må forholde seg til vedtak fra YS som vil legge sterke

begrensninger til forbundenes muligheter til å kunne forhandle frem et

akseptabelt økonomisk forhandlingsresultat. YS mener det er nødvendig og

følge LO inn i et samdordnet oppgjør for å kunne forsvare AFP ordningen med

de økonomiske rammer som er akseptabel for dem dette gjelder.

SAFE kan ikke akseptere en forverring av AFP ordningen da vi vet at 70 til 90 % av

våre medlemmer ikke vil kunne arbeide frem til normal pensjonsalder. Helkontunierlig

skiftarbeid, påvirkning av kjemiske stoffer og hardt arbeidspress betyr også lavere

levealder og en kan derfor ikke staffes økonomisk på grunn av dette, eller at de skal

subsidiere akademikere og andre som arbeider i et mer beskyttet arbeidsmiljø som gir

høyere levealder.

SAFE har avtalt forhandlinger med OLF på oljeavtalene på land og sokkel 10 og 11

MARS. Forhandlingene vil foregå i OLF sine forhandlingslokaler i Stavanger, SAFE er

imidlertid usikker på omfanget av disse forhandlingene da de vil være begrenset av de

samordnet oppgjøret og den tidsrammen som er planlagt.

SAFE viser til at det er kun et engere utvalg som skal være med i forhandlingene.

Mest sannsynlig vil det bli en bredere forhandlingsrunde med fredsplikt i mai måned.

Eventuelle krav som fremmes vil bli foretatt av forbundstyret.

14

mailto:[email protected]


08 mars 2008

Årets tariffoppgjør en økonomisk vits?

Skrevet av: Terje Nustad

SAFE er en del av et samordnet oppgjør iscenesatt av NHO/LO og myndighetene, med

YS som haleheng. Dette skjer selv om LO aktivt går ut i pressen med løgnaktige

påstander om YS ikke vil streike for AFP, og ta æren for noe de ikke har oppnådd.

YS har varslet at de vil gå inn i en konflikt for å forsvare AFP-ordningen, og vil støtte opp om LO

sine krav på dette punktet. Alle avtaler er "tvunget" til å være med samordnet, enten du er

omfattet av AFP eller ikke. Kampen står om prinsipper og dilemmaer vedrørende AFP opp mot

pensjonsreformen og den såkalte arbeidslinja.

Dette er problemstillinger organisasjonene har bidratt til å skape gjennom å akseptere

reformen. LO møter seg selv i døra, de har tross alt akseptert dette da de fikk manipulerende

lovnader fra Jens Stoltenberg om at AFP-ordningen skulle kunne fortsette som på dagens nivå.

Vi har erfart Stoltenberg fra talerstolen tidligere. Da hevdet han at innføringen av OTP ikke

skulle kunne benyttes for å svekke allerede etablerte ytelsesbaserte pensjonsordninger, men

hva har skjedd? YS har tatt del i disse aktørenes "ansvarlige" lønnsstrategier, der pampene først

har sørget for sine egne pensjonsavtaler og går selv av ved 60 år, samtidig som de arbeider for

at alle andre skal kunne tvinges til å arbeide til de er 70 år.

SAFE støtter selvsagt kampen for å beholde AFP som en solidarisk ordning for de som er slitne

og som ønsker å gå av med en akseptabel økonomisk kompensasjon. Vi beklager at LO og YS

har akseptert en protokoll der oljesektoren er ekskludert i fra å delta i en eventuell konflikt. Det

er LO og frontfaget som kjører lønnsoppgjøret, YS er som nevnt et haleheng. Disse har nå blitt

enige med NHO om såkalte forbundsvise tilpasningsforhandlinger. SAFE har nå mottatt disse

retningslinjene eller begrensningene, og betegner utspillet som et narrespill. Vi skal kunne

forhandle over flere dager med en økonomisk ramme på inntil 50 øre. Det betyr ca 1 000 kroner

pr. år pr. medlem som kan fordeles på tekniske bestemmelser eller at det blir en del av det

generelle tillegget. Blir man ikke enige, blir det et generelt tillegg og eventuelle uenigheter kan

ikke taes med videre til en eventuell mekling. Hvis dette er betegnende for den totale

økonomien i oppgjøret, vil mange få seg en skikkelig nedtur.

SAFE velger fortsatt å være optimist i forhold til at rammen for generelle tillegg vil bli langt

høyere. Hvis ikke blir hele oppgjøret en stor vits, selv med AFP.

Forhandlingene begynner mandag 10. mars.

15

mailto:[email protected]


Hva er Energiforbundet SAFE?

SAFE er det nye fagforbundet for ansatte i energisektoren til lands og til havs.

Navnet er en forkortelse for Sammenslutningen av Fagorganiserte

i Energisektoren, SAFE for enkelthets skyld.

Energiforbundet SAFE skal ha et bredt nedslagsfelt

SAFE er en konsekvens av den utviklingen vi ser når det gjelder

organisering av arbeidet både innen offshoresektoren og energisektoren

på land. Det skjer store endringer, og utfordringene som følger

av disse, viser at det er behov for et sterkt forbund som kan ivareta de

ansattes rettigheter.

SAFE er et partipolitisk uavhengig forbund i YS. SAFE vil være YS sin organisasjon for personell i

energisektoren i videste forstand. Etableringen er organisert slik at tidligere OFS medlemmer

automatisk er medlemmer av den nye organisasjonen, mens andre må melde seg inn enkeltvis.

SAFE – fagforbundet for ansatte i energisektoren

• SAFE samler personell i hele energisektoren

• Målet vårt er et rettferdig arbeidsliv!

• SAFE preges av ekte engasjement, handlekraft, gjennomslagskraft og utholdenhet

• SAFE har fokus på enkeltmedlemmer

• Vi er opptatt av sikkerhet og holder fokus på arbeidsmiljøet

• Vi vil at et inkluderende arbeidsliv skal bety langt mer enn fine ord

• Vi ønsker en god dialog med våre arbeidsgivere

• SAFE er rede til å sette makt bak standpunktene

Hvorfor er det smart å melde seg inn i energiforbundet SAFE?

• SAFE er forbundet for deg som vil bli ivaretatt i et arbeidsliv som blir råere og

tøffere for den enkelte

• Målet vårt er å skape et rettferdig arbeidsliv

• SAFE griper fatt i saker som truer norske arbeidsforhold

• SAFE tør å bruke makt for å få gjennomslag for våre synspunkt

• SAFE vil redusere innleie av arbeidskraft og midlertidige kontrakter

• SAFE krever at alle som jobber i Norge på sjø eller land, skal ha ansettelse i et norskregistrert

selskap

16


• SAFE krever at alle selskap som driver virksomhet på land eller sokkel skal ha fast ansatte

arbeidstakere

• SAFE krever at alle som arbeider i energisektoren skal følge våre tariffavtaler

• Safe vil arbeide for fleksible pensjonsavtaler tilpasset enkelte grupper og

individuelle behov

• SAFE vil videreutvikle demokratiske rettigheter både nasjonalt og internasjonalt

• SAFE har et godt juridisk nettverk som kan hjelpe deg uansett problem

• SAFE kan også tilby gode forsikringsordninger for deg og din familie

SAFE skal bli enda bedre til å ivareta eksisterende og nye medlemmer

Tilgjengelighet Tilgjengelighet er ett av nøkkelpunktene våre. Vi skal holde en flat organisasjonsstruktur som sikrer deg som medlem lett tilgang til forbundets ledelse. Ganske enkelt fordi du er grunnen til at vi gjør dette. Vi er en organisasjon av og for arbeidstakere i energisektoren. Du kan være med å påvirke og utvikle ”din egen” organisasjon i et felleskap. Størrelse gir slagkraft Slagkraft er nødvendig for å stå imot den tiltakende kynismen i næringslivet, som vi ser på som et uttrykk for globaliseringen av den norske økonomien. Internasjonale aktører tar med seg internasjonale måter å drive forretning på – og det er ofte regimer som setter rettighetene til norske arbeidstakere flere titalls år tilbake. Ingen tar samfunnsansvar lenger Bedriftene er blitt børsslaver, og alt er blitt bedriftsregnskap. Dagens krav til inntjening fører stadig oftere til at arbeidskraften blir salderingsposten i regnestykket. Derfor er det behov for en slagkraftig organisasjon som kan kjempe for individets sikkerhet og mot midlertidig arbeidskraft og kontrakter. Hva med gamle OFS? Takket være tidligere OFS har oljearbeiderne på norsk sokkel så gode betingelser! Det er ikke bare noe gamle OFS-folk sier selv, men en utbredt oppfatning. Det er disse resultatene gjennom medlemmenes innsats og erfaringer, som vi vil bygge videre på i energiforbundet SAFE. Det er dette fellesskapet du nå kan være med på å utvikle. Husk, ingen organisasjon er bedre enn det medlemmene gjør den til! Meld deg inn i SAFE i dag og motta en Apple iPod Verv to nye medlemmer og motta en Apple iPod Eller: Verv 6 nye medlemmer og motta en Apple iPhone Med norsk meny og alfabet! Innmelding og Verveskjema på www.safe.no

17

tariffoppgjØret 2008

Documents