1 Tilrådning Prestholtområdet

TILRÅDNING

VEDLIKEHOLD OG NYE TILTAK

PRESTHOLTRUNDEN I

HALLINGSKARVET NASJONALPARK

Foto: Viser varden som markerer toppen av Prestholtskardet. Petter Braaten, SNO

Utarbeidet av

Petter Braaten, Seniorrådgiver

Statens Naturoppsyn

Geilo

2 Tilrådning Prestholtområdet

1. Situasjonen slik den er nå, høsten 2018 Etter at vi "ferdigstilte stien i Vesleskardet sommeren 2014 har det vært en stor

tilstrømming av gjester til området hvert år. Det høyeste registrerte tallet var i 2016

da vi med relativt stor sikkerhet kunne si at det hadde vært over 46 000 personer på

toppen av Hallingskarvet.

I 2019 har vi dårlige tall idet noen har gravet frem telleapparatet ved to anledninger

og således påvirket tellerens funksjon. Allikevel vet vi at det fortsatt er et stort antall

gjester og at det ikke ser ut til å bli veldig mye endring på dette.

Stien.

Stien opp til Prestholtskardet bærer preg av noe slitasje, men ikke mer enn det vi

forventet når vi avsluttet tiltaket. Bevisstheten i forhold til at vi bygget stien for smal

er blitt forsterket nå som vi enkelte steder ser at det er begynnende erosjon på siden

av den steinsatte stien. Dette er et sannsynlig uttrykk for at folk ikke kan møtes på

den steinsatte delen, men også at det for en del personer føles bedre å gå ved siden

av trappene på vei ned.

Over toppen forbi Skarvsenden(toppunktet) er stien begynt å bli tydelig, men uten

fare for erosjon. Nedover mot Vesleskardet er stien stort sett lett å følge, men det er

stadig behov for noe merking og tilrettelegging her.

I toppen av Vesleskardet er det sterk slitasje i et område, som følge av at besøkende

velger feil vei ned i forhold til det som var planlagt.

Den "nye" stiparsellen fra Vesleskardet og ned til Perstølen via fangstanlegget har

blitt tydelig og fin å gå, men det er et par bløte partier langs fjellfoten av Skarvsenden

som bør sees på.

Det "midlertidige" kloppene over myrene ved Perstølen trenger noe oppfriskning og

muligens noe utvidelse. Over bekken er det behov for et noe mer solid byggverk.

2. Prinsippielle tanker rundt fremtidig utvikling og konfliktløsning. I de to siste årene har det vært en utfordring å finne gode løsninger i forhold til

beitebruken for geitene til familien Stenberg. Det er mange besøkende som

oppsøker geitene og som drar disse med seg lagt vekk fra Prestholt slik at innhenting

før melking blir vanskelig.

I 2017 ble det satt opp noen store informasjonsplakater som bedret situasjonen noe,

men fortsatt er problemene til stede.

Mating av geitene er også et problem idet sarte geitemager ikke takler menneskemat

og kan føre til diarè, dårlig melking og i verste fall død.

En idè som har kommet opp er å forsøke å snu retningen folk går Prestholtrunden.

Ved å legge til rette for dette, vil gjestene komme til til Prestholt via Sherpatrappa fra

Prestholtskardet. Det er flere måter å få dette til på, men en idet kan være å etablere

parkeringplass nærme Perstølen, og samtidig sette opp bom slik at ferdsel med bil

frem til Prestholt er forbeholdt de som har næringsinteresse/hytte der.

3 Tilrådning Prestholtområdet

Foto: Pilen viser forslagsvis hvor en ny parkering kan etableres. Det ville da blitt en sliten

rusletur for å komme til Prestholt. Denne tanken må luftes med grunneierne i området,

spesielt med Stenberg og Uthus. Petter Braaten, SNO

Det kan hende at et slikt initiativ vil gjøre at flere har spist nista si oppe på fjellet,

samt at de er slitne etter turen og ser frem til å komme inn på Prestholt eller til bilen,

slik at dette med klapping og "kidnapping" av geitene blir mindre aktuelt.

Når det gjelder turen inn til Prestholtskarvet (1859 moh) er det mange som prøver

seg på denne turen. Utstrakt "villvarding" har gjort det vanskelig å navigere innover

fra Prestholtskardet. Hol fjelloppsyn har nå vært og fjernet et stort antall ikke

ønskede varder.

Diskusjonen om det skal merkes inn til toppunktet eller ikke ble tatt for noen år

siden, men det kan hende at den er moden for gjentakelse. Fjellstyret i Hol var den

gangen dette var oppe negativ til enhver tilrettelegging og merking.

Det mange som går denne veien og ned i Eimeskardet. Det har vært en del fokus på

sikkerheten til gjestene siden de har blitt "lurt" opp på Hallingskarvet av gode trapper

og så er det slutt på all tilrettelegging, dersom de ikke følger runden.

3. Tilretteleggingstiltak som vedlikehold Det er en del som bør gjøres med stien for å motvirke at det oppstår ny erosjon og

ødeleggelser.

På stien oppover fra Prestholt og mot Prestholtskardet er det minst 4 steder det bør

bygges nye vannrenner for å forhindre at vannet følger stien og skaper erosjon. Dette

er relativt små tiltak, men viktig for å få kontroll på vannet. Samtidig med å etablere

4 Tilrådning Prestholtområdet

slike vannrenner er det behov for noe revegetering. Dette er oppdrag som passer

godt i forhold til å bruke Sherpaer.

Ved bautaen i bunnen av stien bør det lages en vannrenne for å drenere bort vannet,

samt at det bør legges noen store heller foran bautaen. Dette er et mye brukt

fotosted for besøkende, og det er til dels veldig bløtt i området rundt bautaen. Selve

bautasteinen bør også rettes opp litt idet siget i bakken har medført at den har

begynt å få en noe "fremoverlent " holdning. Her kan det kjøres stein helt frem med

traktor.

Stien fra Prestholt og opp i skardet er stedvis noe for smal, og det kan være en god

løsning å utvide denne i bredden. Et slikt tiltak krever imidlertid en god del stein som

det er litt vanskelig å skaffe. For å få dette til bør det samles stein i 2019 og tiltaket

vurderes i 2020-2021.

Opp i selve skardet kommer det en bekk ut av steinrøysa. Det ville vært en fin løsning

å lage et repo på stedet slik at folk kunne stoppe der og fylle vannflasker/drikke.

Her vil det være fullt ut forsvarlig og mulig å nytte stein so finnes på stedet.

Foto: Petter Braaten, SNO. Det er tydelig at mange er interessert i å fylle vann her. Et

platå/repo ville fungert godt.

Over toppen av Skarvet på veien mellom varden i Prestholtskardet og over

utkikkspunktet til Vesleskardet er det noen steder der det kunne vært formålstjenlig

å nytte sherpaene til å lage noen trinn for å gjøre turen mer "spiselig" for folk med litt

dårlig førlighet. Dette er en enkel sak der vi kunne benytte sherpaer som finner stein

i området.

5 Tilrådning Prestholtområdet

Foto: Petter Braaten, SNO. Viser toppunktet på Skarvsenden. I denne ura kan det være

gunstig for gjestene at sherpaene lager stien bedre å gå på ved å legge steiner til rette.

På toppen av Vesleskardet er det behov for ca. 10 meter steintrapp, idet folk velger å

gå rett ut istedenfor å nytte den veien som ble etablert med sherpaer.

Stein kan finnes på stedet.

Foto: Petter Braaten, SNO- Viser stien i toppen av Vesleskardet. Pilen viser hvor det er

behov for å etablere en ca. 10 meter lang trapp.

Nede ved Perstølen er det lagt ut noen lengder med 2"x 8" som klopper i myr. Disse

fungerer relativt godt, men de er for smale og bør utvides både i bredde og lengde.

6 Tilrådning Prestholtområdet

Over bekken er det to lengder med 2"x 8" som tidligere var som en klopp, men nå er

de løse og er for så vidt en liten hjelp til å krysse, men det bør gjøres noe her.

Forslaget fra meg er å bygge en bro, men to rundstokker på ca. 6-7. meter som basis.

Dette vil bli spesielt viktig dersom en på sikt bestemmer seg for å snu gangretningen

og bygge parkering

4. Skilting Prestholtrunden er relativt godt etablert som turiststi, og det finnes noen skilt langs

runden. Imidlertid er dette for sporadisk og det er nå behov for å skilte opp på nytt.

Det er av utlendinger uttalt at de synes skilting kunne vært på Engelsk. Dette er jeg

for så vidt enig i og har følgende forslag til skilt.

Ved å sette opp slike skilt for hver km. vil mange få bedre følelse med hvor langt der

er igjen og hvor langt de har gått. Slik sett blir det enklere for barnefamilier å

bestemme seg for om de skal gå hele turen, eller om de skal snu.

Det anbefales å bruke solide stålstenger slik løypenemda på Myrland har brukt for

oppsetting av skilt. Disse vil kunne fremskaffes i ønsket farge og med en innfesting

som gjør dette varig og holdbart.

5. Informasjonstavler Det står i dag to informasjonstavler innenfor porten til Reidar Stenberg. Disse skal

fjernes og erstattes av nye metallplater, jfr. ny merkevare. Plassering av disse

tavlene er åpenbart avhengig av hva slags beslutninger som tas om parkering, bom

inn mot Prestholt og avtale med grunneierne.

6. Kostnader/budsjett Alle priser/kostnadsoverslag er til en viss grad beregnet ut fra erfaringstall, men

baserer seg også for en del på antakelser.

Hvilke oppdrag SNO-lokalt kan ta på seg må bli tema for bestillingsdialogen.

Prestholtrunden

1 km Round trip 5 km

7 Tilrådning Prestholtområdet

Lnr. Tiltak Ressurs Kostnad Tidspunkt

1 Rette opp bauta, steinsette, lede vann.

Stein, Sherpa, 40 timer 15 000 2019

2 Vannrenner, revegetering i stien opp til skardet. Sherpa, 80 timer 30 000 2019

3 Utbedring av øverste del av stien i Vesleskardet Sherpa, 80 timer 30 000 2019

4

Etablere et platå ved bekken øverst i Prestholtskardet, der folk kan fylle vann. Sherpa, 40 timer 15 000 2019

5 Utvide stien opp mot Prestholtskardet til dobbel bredde.

Mye stein, Sherpa, 500 timer 250 000 2020-2021

6

Etablere parkering langs veien på høyde med Perstølen. Sette opp bom mot Prestholtseter

Entreprenør, mye masse. Pris er kun et anslag 500 000 2020-2021

7 Utvide og forbedre klopplegging ved Perstølen SNO, snekker 25 000 2019-2020

8 Bru over bekken ved Perstølen SNO, snekker 20 000 2019-2020

9 Utbedre stien over toppen. Sherpa 30 000 2020-2021

10 Nye skilt i Prestholtrunden SNO 10 000 2019

Sum tiltak. 925 000

Geilo, 10.10.18

Petter Braaten, Seniorrådgiver SNO