TILSTANDSRAPPORT MED MÅL OG TILTAK FOR JEVNAKERSKOLEN 2019

2 TILSTANDSRAPPORT MED MÅL OG TILTAK FOR JEVNAKERSKOLEN 2019

1 Innhold

1. Sammendrag .......................................................................................... 4

2 Generell del ............................................................................................ 5

2.1 Kvalitetsvurdering.................................................................................................................................. 5

2.2 Godt og trygt læringsmiljø i Jevnakerskolen ...................................................................................... 5

2.3 Kompetanseutvikling i Jevnakerskolen ............................................................................................... 6

2.4 Digital utvikling i Jevnakerskolen ........................................................................................................ 6

2.5 Utdanning ............................................................................................................................................... 7

2.5.1 Tiltak ............................................................................................................................................ 7

2.6 Skolefritidsordningen ............................................................................................................................ 7

2.7 Fysisk aktivitet i Jevnakerskolen ......................................................................................................... 8

2.8 Lekser i Jevnakerskolen........................................................................................................................ 8

2.9 Nøkkeltall ................................................................................................................................................ 9

2.10 Prioriteringer skoleåret 2019/2020........................................................................................................ 9

3 Skolebilder ........................................................................................... 10

3.1 Bergerbakken skole ............................................................................................................................. 10

3.2 Toso skole ............................................................................................................................................ 11

3.3 Jevnaker ungdomsskole ..................................................................................................................... 12

4 Læringsresultater ................................................................................ 13

4.1 Nasjonale prøver .................................................................................................................................. 13

4.2 Resultater engelsk 5. trinn .................................................................................................................. 14

4.3 Resultater lesing 5. trinn ..................................................................................................................... 15

4.4 Resultater regning 5. trinn .................................................................................................................. 16

4.4.1 Kommentarer ............................................................................................................................ 17

4.4.2 Tiltak .......................................................................................................................................... 17

4.5 Resultater nasjonale prøver 8. og 9. trinn ......................................................................................... 18

4.5.1 Kommentarer ............................................................................................................................ 20

4.5.2 Tiltak ........................................................................................................................................ 21

4.6 Eksamenskarakterer ............................................................................................................................ 21

4.6.1 Kommentarer ....................................................................................................................... 21

4.6.2 Tiltak ........................................................................................................................................ 22

4.7 Grunnskolepoeng ................................................................................................................................ 22

4.7.1 Kommentarer ....................................................................................................................... 22

4.7.2 Tiltak .......................................................................................................................................... 22

5 Gjennomføring videregående ............................................................. 23

5.1.1 Resultater og mål ..................................................................................................................... 23

5.1.2 Kommentarer ....................................................................................................................... 23

5.1.3 Tiltak ........................................................................................................................................ 23

6 Elevundersøkelsen .............................................................................. 24

6.1.1 Elevundersøkelsen 7. trinn ........................................................................................... 24

6.1.2 Elevundersøkelsen 10. trinn ......................................................................................... 25

6.1.3 Kommentarer ....................................................................................................................... 25

6.1.4 Tiltak ........................................................................................................................................ 25

7 Spesialundervisning ............................................................................ 26

7.1.1 Kommentarer ....................................................................................................................... 26

7.1.2 Tiltak ........................................................................................................................................ 26

4 TILSTANDSRAPPORT MED MÅL OG TILTAK FOR JEVNAKERSKOLEN 2019

1. SAMMENDRAG Kvalitet i opplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de politisk fastsatte sektormålene og de lokale

målene for opplæringen nås. Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet.

Denne tilstandsrapporten gir oss blant annet en oversikt over læringsresultater i skolene, hvordan

elevene vurderer sitt læringsmiljø, spesialundervisningen, gjennomføring videregående opplæring og

SFO. Den gir også, i generell del, oversikt over andre tiltak vi har satt inn for å utvikle skolene våre.

Både vår og høst 2018 har vi hatt elevenes læringsmiljø som fokusområde, og med deltakelse i

Læringsmiljøprosjektet har arbeidet fått et ekstra løft. Dette har kastet av seg og vi har i år rekordlave

mobbetall på alle tre skolene– under landsgjennomsnittet! Toso og Bergerbakken skole ligger over

landsgjennomsnittet på alle indikatorene i Elevundersøkelsen.

Jevnakerelevene på 5. trinn presterer over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i engelsk, lesing

og regning. Målet om at 80% av elevene på nivå 2 og 3 ble, med unntak av engelsk, nådd i 2018.

Resultatene fra nasjonale prøver viser at Jevnakerelevene ligger under landsgjennomsnittet i engelsk,

lesing og regning – både på 8 og 9 trinn. Når det er sagt, har elevene blitt løftet betydelig fra kullets

resultater på 5. trinn (her lå resultatene langt under landsgjennomsnittet) til 8. trinn. Dette løftet er

mest markant i lesing og engelsk. Men, resultatene viser at elevene ikke er løftet signifikant fra 8. til 9

trinn i regning og lesing.

Elevenes grunnskolepoeng er i 2017/2018 høyere enn tidligere år, med 43,3 poeng mot og

landsgjennomsnittet på 41,8 poeng. Jevnakerelevene på dette kullet gjør det bedre eller på linje med

landsgjennomsnittet i alle fag bortsett fra eksamenskarakterer i matematikk og engelsk. Men også i

disse fagene er resultatene bedre enn i fjor. Resultatene fra muntlig eksamen ligger i hovedsak over

landsgjennomsnittet, især i tysk, norsk og naturfag. Resultater fra skriftlig eksamen ligger under

landsgjennomsnittet, men unntak av norsk hovedmål og med god fremgang i sidemål.

Jevnaker kommune har i 2018 det laveste antall elever med spesialundervisning med 6,9 % mot 7,9 i

nasjonalt snitt. Men vi bruker i snitt flere årstimer til spesialundervisning per elev, med 158,7 t/året

mot 137,5 t/året nasjonalt. Vi har de siste årene hatt en økning i tilrådinger om 1:1 undervisning,

spesielt innenfor autismespekteret. Dette er en utvikling vi også ser nasjonalt. Dette er svært

ressurskrevende. Det er viktig at utfordringer avdekkes tidlig og at tiltak settes inn tidlig i skoleløpet –

og barnehage.

Jevnakerskolen har satt seg resultatmål for indikatorene i rapporten. Vi er stadig mer proaktive enn vi

har vært og det ligger bedre til rette for det enn tidligere; vi har nå god oversikt over resultater,

utfordringer og tiltak som fungerer. Det er bred enighet om at en sentral nøkkel til resultatforbedring er

at rektor og skoleledelsen bruker mer tid på pedagogisk ledelse tettere på lærerne, og til å jobbe med

implementering av nødvendige endringer av praksis. For å få til dette må vi ha tilstrekkelig og

kompetent ledelse ved skolene. Dette jobber vi for.

2 GENERELL DEL

2.1 Kvalitetsvurdering Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på

opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større

deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring.

Utdanningsdirektoratet har utviklet en rekke verktøy til bruk i kvalitetsvurdering. Disse er

obligatoriske:

Nasjonale prøver: Nasjonale prøver vurderer i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes

ferdigheter i lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn, og deler av faget engelsk på 5. og 8. trinn.

Resultatene brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen på alle nivåer og i

underveisvurderingen av elevene.

Kartleggingsprøver: Kartleggingsprøvene i lesing og regning avdekker elever under

bekymringsgrensen. Resultatene brukes som grunnlag i planlegging av tidlig innsats for elever som

trenger ekstra oppfølging. Prøvene er obligatoriske på 1., 2., 3. trinn i lesing og 2. trinn i regning.

Elevundersøkelsen: Brukerundersøkelsene gir elever mulighet til å si sin mening om egen læring og

trivsel i opplæringen. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. trinn, 10. trinn.

Tilstandsrapport: Tilstandsrapporten er en årlig kvalitetsrapport om læringsresultater, læringsmiljø og

gjennomføring på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere

plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og

kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp

utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten skal behandles politisk. Det er obligatorisk å

utarbeide og drøfte rapporten, men ikke obligatorisk å rapportere til Fylkesmannen.

2.2 Godt og trygt læringsmiljø i Jevnakerskolen Skoleårene 2018/19 og 2019/20 er Jevnakerskolene med i Læringsmiljøprosjektet. Hovedfokus i

skoleåret 2018/2019 er å skape gode og trygge læringsmiljø. Både elever, foresatte og ansatte får økt

kompetanse, trener og får veiledning for å bli enda bedre til å skape et trygt og godt læringsmiljø.

De tre siste årene (2015-2017) har skolene på Jevnaker hatt for høye mobbetall. Dette betyr at

skolemiljøet i Jevnakerskolen ikke har vært godt nok for alle. De aller fleste har trivdes godt i skolen,

men vi har ikke klart å beskytte de mest utsatte elevene godt nok. På bakgrunn av dette har vi sett at

det er behov for endringer i arbeidet rundt å sikre elevenes skolemiljø. I august 2018 ble skolene på

Jevnaker en del av pulje 4 i Læringsmiljøprosjektet ledet Utdanningsdirektoratet og

Læringsmiljøsenteret i Stavanger. Hovsenga barnehage er også med for å kunne se hvordan vi må

jobbe med læringsmiljø helt fra de begynner i barnehagen til de går ut av grunnskolen.

Målet i prosjektet er å sette skolene i stand til å utvikle et godt læringsmiljø med bl.a. gode rutiner for å

avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å

utvikle en lærende organisasjon. PPT skal støtte og hjelpe skolene. Elevene skal være aktive

deltakere i prosjektet, og foresatte skal involveres. Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å

følge opp skoler og utvikle skoleledelsen, og skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen.

6 TILSTANDSRAPPORT MED MÅL OG TILTAK FOR JEVNAKERSKOLEN 2019

Allerede ved gjennomføring av elevundersøkelsen ved juletider ser vi betydelig nedgang i

mobbetallene. Dette er svært gledelig med tanke på at vi kun har jobbet med prosjektet i ¾ skoleår.

NTNU evaluerte i 2018 de tre første puljene i Læringsmiljøprosjektet:

NTNU har laget tre rapporter. Rapportene omfatter kvalitative og kvantitative undersøkelser av deltagere i prosjektet, PPT og casestudier i et utvalg

kommuner. Rapporten har tre hovedfunn:

Mobbeandelen klart redusert

Hovedmålet til Læringsmiljøprosjektet var å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbing. Dette hovedmålet er godt i varetatt. Mobbeandelen i skolene i

samtlige tre puljer som har deltatt i prosjektet er klart redusert. Tidligere lå disse skolene over landsgjennomsnittet når det gjelder andel mobbede, og etter å

ha deltatt i Læringsmiljøprosjektet ligger de samme skolene klart under landsgjennomsnittet.

Konkrete råd gir mest utbytte

Det er en klar tendens til at de involverte har hatt mest utbytte av det som konkret angår det å forebygge og stoppe mobbing. Flere av deltagerne i

prosjektet mener at Læringsmiljøprosjektet har ført til en enda større kollektiv bevissthet rundt problematikken, og bidratt med noen konkrete virkemidler

som de opplever som nyttige.

Bedre på å følge opp skolene

Skoleeierne opplever til en viss grad gjennom prosjektdeltakelsen at de har oppnådd å bli bedre på å følge opp skoler, og utvikle dem til å bli lærende

organisasjoner og utvikle skoleledelsen.

Les mer om rapporten her:

https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/evaluering-av-laringsmiljoprosjektet-sluttrapport/

2.3 Kompetanseutvikling i Jevnakerskolen Elevene i Jevnakerskolen skal møte kompetente lærere, oppleve et trygt læringsmiljø og undervisning

av høy kvalitet. Skolen skal sørge for at lærerne innehar kompetansen til å utdanne eleven i møte med

et samfunn i endring. Elevene som begynner i første klasse i høst vil møte arbeidslivet mellom 2038

og 2048. Utdanningen skal dermed gi elevene kompetanse i et arbeidsmarked vi vet lite om enda.

Kreativitet, samarbeid, kritisk tenking og selvregulering er kompetanse elevene trenger for å møte for

å møte fremtiden på en god måte.

Lærerne i Jevnakerskolen er kompetente, men trenger å være faglig oppdaterte for å kunne utvikle

seg. «Kompetanse for kvalitet» gir lærerne mulighet til å videreutdanne seg slik at de oppnår

kvalifikasjonskravene i 2025. Dette er individuell kompetanseheving som sikrer at elevene i

Jevnakerskolen møter lærere med høy kompetanse.

Kollektiv kompetanseutvikling på og mellom skoler er det forskning viser har best effekt på skolens

samlede resultater over tid. I Jevnaker jobber skolene ut fra sitt eget ståsted og i nettverk med skoler i

Hadelandregionen og Ringeriksregionen. Faglig påfyll, resultatanalyse kombineres med å dele

erfaringer og prøve ut «ny» metodikk. I skolenes fellestid utvikles kunnskap gjennom utprøving og

øving på læringsmetodikk som er teori og forskningsbasert.

2.4 Digital utvikling i Jevnakerskolen Jevnakerskolen har tatt i bruk Office 365 for elever og lærere, og læringsplattformen «Zokrates» som

skal erstatte «Fronter». Office 365 ble også gjort tilgjengelig for alle som jobber i Oppvekst, og vi

benytter samhandlingsplattformen «Teams» for faglig deling og utvikling. Plattformen gir mulighet for

bedre samhandling på skolene, mellom skolene, men også med samarbeidspartnere som barnehage,

barnevern, PPT osv.

Det er godt driv i den digitale utviklingen i Jevnakerskolen og vi har pionèrer blant lærerne som er

svært viktige endringsagenter. Det er ikke til å stikke under en stol at vi også har store forskjeller i

digital kompetanse blant lærerne våre. Gjennom superbrukere på hver skole ønsker vi å bidra til at

denne kompetansen spres. Skolelederne er fremoverlente og gode pådrivere som stiller krav om bruk

av digitale verktøy i samhandling mellom ledelse og lærere, mellom lærerne og mellom lærere og

elever.

2.5 Utdanning Denne tabellen viser andelen undervisningspersonale (prosent) gjeldende skoleår som oppfyller de

nye kompetansekravene for tilsetting, som skal nås innen 2025.

2016/2017

2017/2018

2018/2019

Andelen undervisningspersonale (prosent) med undervisning ved skolen gjeldende skoleår av som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2.

93,62%

93,24%

98,44%

Andelen undervisningspersonale (prosent) med undervisning ved skolen gjeldende skoleår av som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2

6,38% 6,76% 1,56%

2.5.1 Tiltak

Videreutdanning ut fra skolenes totale behov til enhver tid

Vi har utarbeidet en kompetanseplan for hvordan vi skal nå kompetansebehovene mot 2025

2.6 Skolefritidsordningen SFO er et tilbud for alle barn i Jevnaker kommune fra 1. til 4.trinn og for barn med særskilte behov kan

tilbudet utvides. Pr. 1.oktober 2018 har Toso skole 78 barn og Bergerbakken 114 barn i SFO.

Skolefritidsordningen er en del av skolens virksomhet og skal bygge på samme verdigrunnlag og

pedagogisk plattform, men skiller seg fra den læreplanstyrte virksomheten i skolen.

Det legges vekt på barnas mulighet til å utvikle evnen til selvstendighet og ta ansvar for seg selv og

sine valg. De må kunne pendle mellom innordning, utprøving og medbestemmelse.

I SFO skal barn utvikle sin sosiale kompetanse og utvide sitt sosiale nettverk gjennom både selvvalgte

og organiserte aktiviteter. SFO skal legge til rette for lek, læring og omsorg, være et sted hvor alle

barn kan utvikle et positivt selvbilde. Utviklingsområder for SFO er:

Sosial kompetanse

Fysisk aktivitet

Kunst, kreativitet og teknikk

Fysisk og sosialt velvære

Entreprenørskap

SFO-tilbudet er åpent fra og med 1.augsut til 1.juli. SFO har åpent fra 07.00-16.30 alle skoledager. I

skoletiden er SFO stengt. SFO følger skoleåret. I feriene gis det tilbud i høst-, vinter- og sommerferien,

men ikke i juleferien og påskeferien.

8 TILSTANDSRAPPORT MED MÅL OG TILTAK FOR JEVNAKERSKOLEN 2019

SFO gjennomførte i 2017 foreldreundersøkelse hvor vi innhentet data om SFO fra foresatte.

Foreldreundersøkelsen gjennomføres annen hvert år og skal gjennomføres på nytt høsten 2019.

2.7 Fysisk aktivitet i Jevnakerskolen I tillegg til de lovpålagte timene med fysisk aktivitet, registrert i KOSTRA, har vi mange tilbud til

elevene på Jevnakerskolene fordi vi vet at fysisk aktivitet bla. er viktig for læring.

I 2018 har skolene på Jevnaker vi hatt skolefysioterapeut Ragni Narum på prosjektmidler. Dette har

gjort at hun har vært tett på skolene, drevet med opplæring av lærere og satt i gang konkrete tiltak i

friminutt og på SFO. Dette har bidratt til økt fysisk aktivitet blant elevene våre. Skolefysioterapeuten

drevet vareiert fysisk aktivitet på SFO hver uke.

Barneskolene har umiddelbar tilgang til skog og mark. Dette benyttes som en del av den ordinære

undervisningen og på fellesdager i skolen. Jevnaker ungdomsskole har uteområder med god

tilrettelegging for fysisk aktivitet. Tufteparken, skateparken og ballbingene er mye benyttet både i de to

15-minutters pausene og i storefri. I storefri er det også mange elever som benytter seg av

bordtennistilbudet i Vennskapsalleen og av aktivitetstilbudet i hallen. Dette aktivitetstilbudet er

organsiert både av skolens voksne og av aktivitetsledere i elevgruppen.

Alle tre skolene har uteskole, idrettsdager, skolejogg, felles dager ute som er viktige bidrag til økt

fysisk aktivitet. Alle elever er ute i frisk luft i friminuttene.

2.8 Lekser i Jevnakerskolen Kommunestyret ba om en utredning av lekser i Jevnakerskolen. Et prosjekt som involverte alle

pedagogene, elever og foresatte ble igangsatt januar 2019. Det har blitt drøftet hva hovedformålet

med lekser bør være, hva som oppleves som hovedutfordringen med nåværende lekser, hva

løsningene på lekseutfordringene kan være og hva en evt. leksefri skole vil kunne innebære, og vi har

også søkt til forskning, læringsteorier og lovverk. En rapport fra vårt lokale arbeid vil foreligge i mai.

Det som er blitt tydelig i denne prosessen er at kvaliteten på leksene i Jevnakerskolen varierer for

mye. Jevnakerskolen må defor utarbeide noen prinsipper for hva slags type lekser som skal gis og

omfanget av disse. Våre tre skoler fortsetter dette felles arbeidet og prinsippene vil være klare høsten

2019. For å kvalitetssikre dette vil vi også systematisere evaluering av leksene som blir gitt, i god

dialog med elever og foresatte.

I Jevnakerskolen tilbyr vi leksehjelp for elever på 4.- 7. trinn og vi ønsker å tilby leksehjelp til elever på

ungdomstrinnet fra høsten 2019. Leksehjelp skal være et godt supplement av god kvalitet og er et

tilbud til alle elever.

2.9 Nøkkeltall

Indikator og nøkkeltall - Tallene i tabellene er fra GSI-rapportering 2015-16 2016-17 2017- 18 2018-2019

Antall elever totalt i kommunen 766 792 796 782

Antall elever Bergerbakken skole 277 278

Antall elever Toso skole 271 264 277 262

Antall elever Jevnaker ungdomsskole 242 242

Antall årsverk for undervisningspersonale 68,8 76,5 80,9 78,9

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i

de fag og trinn de underviser i

98,5%

94,0%

93,7%

98,4%

Nasjonalt – Lærertetthet* 8.-10. trinn 14,2 14,2 14,2

Toso skole – Lærertetthet* ordinær undervisning 1.-4. trinn 16,4 14,3 12,5 12,0

Toso skole – Lærertetthet *ordinær undervisning 5.-7. trinn 15,6 15,5 15,3 15,4

Bergerbakken skole – Lærertetthet* ordinær undervisning 1.-4. trinn 13,3 12,9 14,8 16,9

Bergerbakken skole – Lærertetthet* ordinær undervisning 5.-7. trinn 15,0 14,2 16,4 15,2

Jevnaker ungdomsskole 8.-10. trinn 18,3 19,5 16,4 16,9

*Lærertetthet: Lærenormen dreier seg ikke om antall elever i klassen, men presiserer forholdstallet mellom antall elever og

lærer på de ulike hovedtrinnene. Gruppe- eller klassestørrelsen reguleres fortsatt av Opplæringsloven § 8-2. Det skal ikke

innføres nye klassedelingstall eller tall for hvor mange lærere som skal være tilstede i hver enkelt undervisningstime eller fag i

en gruppe/klasse. (Kunnskapsdepartementet 20.01.18) Skolene velger selv hvordan de organiserer undervisningen og bruker

lærerressursene sine.

Høsten 2018 skal gruppestørrelse 2** være 16 elever på 1.-4. trinn og 21 på 5..-10. trinn.

Høsten 2019 skal gruppestørrelse 2** være 15 elever på 1.-4. trinn og 20 på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn.

**Gruppestørrelse 2 er beregnet ut ifra antall elevtimer minus timetall for spesialundervisning og særskilt norsk. Tallet blir delt

på antall ordinære undervisningstimer (inklusivt samisk). Du kan lese mer om beregningen av gruppestørrelse 2, og

beregningen av behovet for undervisningsårsverk her

https://www.wisweb.no/wwfile/155313/gruppestorrelse2.pdf

2.10 Prioriteringer skoleåret 2019/2020 Med bakgrunn i nasjonale, regionale og kommunale dokumenter og planer og årets tilstandsrapport,

har Jevnakerskolen valgt følgende kollektive satsingsområder for skoleåret 2019/2020:

Godt og trygt læringsmiljø

Implementering og forankring av ny overordnet del av læreplanen og reviderte læreplaner

Tilpasset tilbud i et inkluderende fellesskap

I disse to satsingene sikrer vi at skolene jobber med tre sektormålene er nasjonalt politisk vedtatt:

1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i

stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med

kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

10 TILSTANDSRAPPORT MED MÅL OG TILTAK FOR JEVNAKERSKOLEN 2019

3 SKOLEBILDER Det er ikke alle aktiviteter i skolen som måles i tall og gjenfinnes i statistikker. Her er noen eksempler

vi ønsker å trekke fram:

3.1 Bergerbakken skole Ved skolestart i august sto del 1 av den nye

skolen klar og 280 elever møtte til skolestart. 5.-

7.trinn startet høsten på Jevnaker ungdomsskole,

med mål om å flytte inn i nye lokaler i desember.

Dette gikk etter planen. En stor takk til alle som

bidro til det.

Bergerbakken skole har lagt bak seg en krevende

periode. Vi har jobbet og undervist med

byggeaktivitet, maskinstøy og håndverkere rundt

oss. Vi har flere ansatte som har pendlet mellom

de to skolestedene, og vi har hatt rektorskifte.

Samtidig har vi jobbet aktivt for å få både elever

og ansatte på 1.-4.trinn og 5.-7.trinn til å tilpasse

seg den nye skolesituasjonen.

Som en forberedelse til “Bergerbakken skole 1.-7.

trinn" har det vært mange fellesaktiviteter for både

elever og ansatte. Organiseringen av skoleuka

har vært lik, og det har også blitt utviklet felles

rutiner for alle, uavhengig av skolested.

Det har vært felles ukentlig møtetid for lærerne i

1½ år før skolen sto ferdig. Målet har vært at når

alle er under samme tak, fra og med 1.januar

2019, skal både elever og ansatte ha en

opplevelse av å være en felles skole.

VI-skolen: Det overordnede utviklingsområdet for

nye Bergerbakken skole er å komme fram til en

visjon og et felles verdigrunnlag som bidrar til

forutsigbarhet, trygghet og trivsel i

skolehverdagen. Det er et spørsmål om hvordan

VI vil ha det på Bergerbakken skole. Dette

arbeidet tar tid, da det er viktig å involvere både

ansatte, elever og foresatte i prosessen slik at alle

får et eierskap til resultatet. Som en del av VI-

skoleprosjektet jobber vi også med

læringsmiljøprosjektet, ny overordnet del og

reviderte læreplaner som innføres høsten 2020.

Vi er underveis og ser fram til fortsettelsen.

Årshjulet: Skolen har utarbeidet et årshjul som

viser skolens ulike aktiviteter gjennom et skoleår.

Årshjulet inneholder planer for lærernes møtetid,

de månedlige fellessamlingene der elevene viser

fram hva de har jobbet med gjennom en periode,

oversikt over “Den kulturelle skolesekken” og

andre aktiviteter og sosiale tiltak på tvers av trinn.

Dette er et verktøy som har som mål å bidra til

trygghet og forutsigbarhet for de ansatte.

Rektors takk: Som ny rektor ved Bergerbakken

skole vil jeg takke alle, både ansatte, elever og

foresatte for god mottakelse og nødvendig hjelp

og støtte i en spennende, interessant, men også

utfordrende oppstartsperiode.

Bergerbakken skole er en skole med fokus på

trivsel, trygghet og læring, noe vi jobber med hver

eneste dag.

3.2 Toso skoleTil skolestart ønsket vi i år 264 elever velkommen.

Vi er 14 klasser fordelt på småskolen og

mellomtrinnet. På SFO har vi i år 80 elever, og vi

har plass til flere.

På Toso skole er det viktig at alle elever skal

oppleve læring og trivsel. Et godt samarbeid

mellom elever, foresatte og ansatte slik at hver

enkelt opplever å bli tatt vare på, sett, hørt og

lyttet til skal skape et grunnlag for vekst og

utvikling.

Elevmedvirkning: Elevmedvirkning er et viktig

prinsipp for opplæringen, og elevene på Toso skal

kunne delta i planlegging, gjennomføring og

vurdering av opplæringen sin.

Dette skoleåret har vi ekstra fokus på at elevene i

større grad skal være den aktive parten i

utviklingssamtalen, og både lærere og foresatte

får oppleve hvilken fantastisk ressurs elevene

våre er. Stolte motiverte elever vet hva de kan og

hva som skal til for å komme videre.

Mestring for alle: I løpet av skoleåret bidrar alle

trinn på Toso til en morgensamling for hele

skolen. Morgensamlingen skal være noe trinnet

vil formidle til sine medelever. Det kan være

musikk, skuespill og har utgangspunkt i

kompetansemålene.

6.trinn har hvert år et spel på Tosobråtan som sin

morgensamling Trinnet jobber med et skuespill

som vises frem til medelever, foresatte,

barnehagene, 6.trinn på Bergerbakken, og andre

spesielt inviterte.

Toso skole har også sin egen kulturmønstring,

TSK. Elevene på 4.- 7. trinn opptrer eller viser

frem kunst i en utstilling. Bidragene til elevene

holder høy kvalitet og det ligger mange

arbeidstimer bak.

På Toso er vi opptatt av at elevene våre skal

kunne oppleve mestring på mange områder. 1. –

4. trinn har fast uteskole hver uke, og 5. - 7. trinn

legger også deler av undervisningen sin ut i

naturen. Vi er utrolig heldige som har tilgang på

flotte uteområder i skolens nærområde.

Elevenes fysiske miljø

I løpet av året skal det skje store utbedringer i

garderobeanlegget vårt. Forrige skoleår ble

skiftesonen i svømmegarderobene oppgradert. I

år blir dusjene i svømmegarderobene pusset opp

og i gymgarderobene skal både skiftesonen og

dusjene pusses opp. Elevrådet skal tas med på

råd og sammen med «Plan og Samfunn» skal vi

finne ut hvordan vi vil ha det. Vi gleder oss!

Uteområdet på Toso har også fått bevilget

penger. Vi skal ha på plass en stor ny

vennehuske for 1.- 4 trinn og gjøre flere innkjøp

for å øke tilbudet til elevene i friminuttene. Dette

er stor stas for både elever og ansatte.

12

3.3 Jevnaker ungdomsskole

Prosjekt «Amazonas»

Jevnaker ungdomsskole (JUS) har i flere år

jobbet med tilrettelegging for aktivitet for elevene

ved skolen. En egen arbeidsgruppe med fire

ansatte jobber nå med opparbeidelse av et

område vi har kalt «Amazonas». Ei elevgruppe

med lærere fra Kittelsby gård – en alternativ

undervisningsarena med elever fra Jevnaker og

Hole – har påtatt seg jobben med grunnarbeider

og oppsetting av ei grillhytte, som vi har bestilt fra

Grillhyttespesialisten. Hytta er på 25 m2 med

benker, bord, bålring og grill med plass til en

skoleklasse. Forskaling og støping av såle ble

gjennomført i oktober/november 2018, og

oppsetting av hytta startet umiddelbart. Hytta var

under tak i slutten av januar 2019.

I løpet av høsten har elever og lærer i valgfaget

Natur, miljø og friluftsliv ryddet sti og skåret ned

kvist videre nedover i selve «urskogen». I tillegg

har de laget kokegroper og ordnet et lite matgilde

til seg selv. Alle kostnader til prosjektet blir dekket

av midler fra Sparebankstiftelsen Jevnaker i

tillegg til gjenstående midler fra Aktivt sinn Aktiv

kropp. Beisning av hytta gjennomføres våren

2019. Etter hvert ønsker vi også å ha et lite amfi i

bakken nær hytta for bruk til uteundervisning – et

tiltak vi håper å gjennomføre i 2019, samt

oppsetting av en liten redskapsbod med plass til

div redskaper og undervisningsmateriell.

Internasjonalt samarbeid

JUS er en del av et internasjonalt samarbeid

mellom skoler i Europa. Prosjektet LOL innebærer

lærersamarbeid og utveksling, og elevsamarbeid

og utveksling. Det er i første rekke elevene som

har valgfaget Internasjonalt arbeid som er aktive i

prosjektet. Målet for prosjektet er å lage et

læringsspill som omhandler særtrekk ved de ulike

landene i Europa. Prosjektet er et

Erasmusprosjekt og samarbeidslandene i dette

prosjektet er Spania, Frankrike, Estland og Norge.

Prosjektet er to-årig og avsluttes våren 2019. Det

har vært en stor opplevelse for elevene ved

skolen å reise til andre land, og å ha besøk av

elever fra tre andre landene.

Elevrådsarbeid

Elevrådet ved Jevnaker ungdomsskole har i år

jobbet på en annen måte enn tidligere. Elevene er

delt inn i grupper med ulikt ansvarsområde. Det er

grupper med ansvar for skompliadefest og juleball

som samarbeider med skolens FAU. Det er en

gruppe som jobber med elevrådets kiosk i

kantina. I kiosken kan elevene kjøpe seg mat og

drikke i storefri. Vi har også en miljøgruppe som

jobber med elevmiljøet. I adventstida hadde

denne gruppa ansvaret for hyggelige aktiviteter

hver dag. Dette er en gruppe som har fokus på

skolens psykososiale miljø, og miljøagentene kan

bistå elever som trenger en trygg medelev.

4 LÆRINGSRESULTATER

4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver vurderer i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i

lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn, og deler av faget engelsk på 5. og 8. trinn. Resultatene

brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen på alle nivåer og i

underveisvurderingen av elevene.

Nasjonale prøver i engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i

samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og

grammatikk.

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med

kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Utvalget av tekster som inngår i prøvene er basert på

det tekstmangfoldet som elevenes lesing vanligvis utfoldes i. Dette innebærer at nasjonale prøver i

lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som

del av fagkompetansen i alle fag.

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med

kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan

elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de

forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved

hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får, er rimelige. Det innebærer også at

elevene har effektive strategier for enkel tallregning.

Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i

regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag.

(*) Når resultatene er basert på få elever er det fare for at enkeltelever kan identifiseres. Slike

opplysninger er taushetsbelagte personopplysninger. Skoleporten har derfor strenge

publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern og enkelte resultater er derfor prikket

14

4.2 Resultater engelsk 5. trinn Bergerbakken skole

På grunn av endring i skolestruktur fra og med skoleåret 2017-2018, ligger resultatet for årets og fjorårets prøver som eget

bilde. Det er ikke lenger mulig å sammenligne med tidligere års resultater da de tidligere har vært knyttet til Jevnaker skole.

Toso skole

4.3 Resultater lesing 5. trinn Bergerbakken skole

Toso skole

16

4.4 Resultater regning 5. trinn Bergerbakken skole

Toso skole

4.4.1 Kommentarer

Jevnakerelevene på 5. trinn presterer over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i engelsk, lesing

og regning. Målet om at 80% av elevene på nivå 2 og 3 ble, med unntak av engelsk, nådd i 2018.

Noe av variasjonene i resultater/nivåer mellom klasser og skoler kan tilskrives ulik praksis. Vi jobber

derfor iherdig i Jevnakerskolen med å finne og følge felles beste praksis inn i alle klasser.

Nasjonale prøver

Resultat 2016 i %

Resultat 2017 i %

Resultat nasjonalt 2017 i %

Resultat 2018 i %

Resultat nasjonalt 2018 i %

Mål 2019

Engelsk nivå 1: 18,3 nivå 2: 56,3 nivå 3: 25,4

nivå 1: 18,6 nivå 2: 47,1 nivå 3: 34,3

nivå 1: 23,2 nivå 2: 51,3 nivå 3: 25,5

nivå 1: 21,5 nivå 2: 45,6 nivå 3: 32,9

nivå 1: 23,3 nivå 2: 50,4 nivå 3: 26,3

nivå 1: 15 nivå 2: 50 nivå 3: 35

Lesing nivå 1: 15,7 nivå 2: 47,1 nivå 3: 37,1

nivå 1: 15,5 nivå 2: 43,7 nivå 3: 40,8

nivå 1: 23,8 nivå 2: 53,0 nivå 3: 23,2

nivå 1: 12,5 nivå 2: 60,0 nivå 3: 27,5

nivå 1: 23,2 nivå 2: 54,5 nivå 3: 22,3

nivå 1: 15 nivå 2: 45 nivå 3: 40

Regning nivå 1: 21,1 nivå 2: 52,1 nivå 3: 26,8

nivå 1: 15,7 nivå 2: 41,4 nivå 3: 42,9

nivå 1: 23,0 nivå 2: 51,3 nivå 3: 25,6

nivå 1: 18,5 nivå 2: 50,6 nivå 3: 30,9

nivå 1: 23,1 nivå 2: 51,3 nivå 3: 25,6

nivå 1: 15 nivå 2: 45 nivå 3: 40

4.4.2 Tiltak

Skolene følger felles rutiner for forberedelser, gjennomføring, analyse og oppfølging av

resultater i forbindelse med nasjonale prøver

Videreutvikle vurderingspraksis og vurderingskultur

Vurderingsinformasjon skal i underveisvurderingen brukes med det formål å justere lærerens

undervisningspraksis og elevens forberedelse og deltakelse i opplæringen

Vurderingsinformasjon fra prøver og undersøkelser sees i sammenheng med annen

vurderingsinformasjon, analyseres og brukes i oppfølgingen av elever, lærere, skoler og

skoleeiere. Ved å fastsette tydelige mål, gi tilbakemeldinger og legge til rette for

egenvurdering, skapes en kultur som setter læring og utvikling i fokus både i klasserommet og

i nivåene over.

Lesing i alle fag, med fokus på å finne informasjon, tolke og forstå, reflektere og vurdere

tekstens form og innhold. Lesestrategier og begrepsopplæring

Lesekurs for elever på nivå 1 i lesing

18

4.5 Resultater nasjonale prøver 8. og 9. trinn Engelsk 8. trinn

Lesing 8. trinn

Regning 8. trinn

Lesing 9. trinn

Regning 9. trinn

20

4.5.1 Kommentarer

Resultatene fra nasjonale prøver viser at Jevnakerelevene ligger under landsgjennomsnittet i engelsk,

lesing og regning – både på 8 og 9 trinn. Når det er sagt, har elevene blitt løftet betydelig fra kullets

resultater på 5. trinn (her lå resultatene langt under landsgjennomsnittet) til 8. trinn. Dette løftet er

mest markant i lesing og engelsk. Men, resultatene viser at elevene ikke er løftet signifikant fra 8. til 9

trinn i regning og lesing.

NP Resultat 2016 i %

Resultat 2017 i %

Resultat 2018 Resultat 2018 nasjonalt %

Mål 2019 %

Engelsk 8.trinn: Nivå 1 og 2: 36 Nivå 3: 43 Nivå 4 og 5: 21

8.trinn: nivå 1og 2: 38,9 nivå 3: 40,3 nivå 4 og 5: 20,9

8.trinn Nivå 1 og 2: 33,8 Nivå 3: 45,5 Nivå 4 og 5: 10,8

8.trinn: nivå 1og 2: 26,2 nivå 3: 41,1 nivå 4 og 5: 31,7

8.trinn: nivå 1og 2: 26 nivå 3: 44 nivå 4 og 5: 30

Lesing 8. trinn: Nivå 1og 2: 33 Nivå 3: 50 Nivå 4 og 5: 17

8.trinn: nivå 1og 2: 34 nivå 3: 47 nivå 4 og 5: 19

8.trinn Nivå 1 og 2: 24,7 Nivå 3: 51,9 Nivå 4 og 5: 23,4

8.trinn: nivå 1og 2: 26,6 nivå 3: 42 nivå 4 og 5: 31,4

8.trinn: nivå 1og 2: 25 nivå 3: 45 nivå 4 og 5: 30

9. trinn: Nivå 1og 2:17 Nivå 3: 36 Nivå 4 og 5:47

9.trinn: nivå 1og 2: 17 nivå 3: 53 nivå 4 og 5: 30

9.trinn Nivå 1 og 2: 24,3 Nivå 3: 45,7 Nivå 4 og 5: 30,0

9. trinn: Nivå 1og 2: 16,7 Nivå 3: 36,3 Nivå 4 og 5: 47,1

9.trinn: nivå 1og 2: 15% nivå 3: 40% nivå 4 og 5: 45%

Regning 8. trinn: Nivå 1og 2: 47 Nivå 3: 34 Nivå 4 og 5: 19

8.trinn: nivå 1og 2: 47,4 nivå 3: 30,3 nivå 4 og 5: 22,3

8.trinn Nivå 1 og 2: 40,3 Nivå 3: 42,9 Nivå 4 og 5: 16,9

8.trinn: nivå 1og 2: 29,9 nivå 3: 37,6 nivå 4 og 5: 32,4

8.trinn: nivå 1og 2: 30 nivå 3: 40 nivå 4 og 5: 30

9. trinn: Nivå 1og 2: 23 Nivå 3: 38 Nivå 4 og 5: 39

9.trinn: nivå 1og 2: 33 nivå 3: 46 nivå 4 og 5: 21

9.trinn Nivå 1 og 2: 26,4 Nivå 3: 40,3 Nivå 4 og 5: 33,3

9. trinn: Nivå 1og 2: 19,4 Nivå 3: 33,6 Nivå 4 og 5: 47

9.trinn: nivå 1og 2: 15% nivå 3: 50% nivå 4 og 5: 35%

4.5.2 Tiltak

Det må, spesielt på 8. trinn, jobbes mer systematisk med hver enkelt elev for å løfte alle

elevene signifikant til 9. trinn;

Resultatene må analyseres grundig på individ og klassenivå – for å se hva det er vi ikke klarer

å lære elevene våre – og undervisningspraksis/metode må endres i forhold til dette

God oversikt over hva den enkelte elev mestrer og ikke mestrer, og tilpasse opplæringen til

individet

Faggruppemøter må gjennomføres jevnlig bl.a. for å drøfte og dele god undervisningspraksis

Nettverksgrupper for lærere med hovedfokus er vurderingsspråk og vurderingspraksis.

Delta i regional kompetanseutvikling på Hadeland med vekt på innføring av nytt læreplanverk

med tverrfaglighet, dybdelæring og fagfornyelse

Arbeid med læringsmiljøprosjektet - et trygt læringsmiljø er et avgjørende grunnlag for læring

Leksehjelp på ungdomstrinnet, især med kvalifiserte mattelærere

4.6 Eksamenskarakterer

Tabellen viser gjennomsnittet av eksamenskarakterer ved avsluttende eksamen i 10.klasse.

Indikator og nøkkeltall 2014-

15 2015-

16 2016-

17 2017-

18 Lunner

2017-18 Nasjonalt 2017-18

Mål 2019

Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,4 3,6 3,2 3,5 3,8 3,7

Engelsk muntlig eksamen 3,8 3,9 4,3 4,2 3,9 4,5 4,4

Matematikk skriftlig eksamen 3,2 3,3 3,0 3,4 3,3

Matematikk muntlig eksamen 3,4 4,3 3,6 3,9 4,1 3,8

Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,2 3,6 3,8 3,4 3,4

Norsk sidemål skriftlig eksamen 2,8 3,2 2,9 3,3 3,0

Norsk muntlig eksamen 5,0 4,4 4,2

Fransk 1 muntlig eksamen * 4,7 4,3 4,3

Spansk 1 muntlig eksamen 3,6 4,6 4,8 4,3 4,3 4,8

Tysk 1 muntlig eksamen 4,1 5,1 4,7 4,7 4,1 4,2 4,7

Naturfag muntlig eksamen 4,0 4,3 3,1 5,0 4,5 4,3 3,8

Kristendom, religion, livssyn og etikk

(KRLE) muntlig eksamen

4,4 4,3 * 3,7 4,4 4,4

Samfunnsfag muntlig eksamen

3,5 3,8 4,7 4,9 4,4 4,0

faget ikke trukket til eksamen

4.6.1 Kommentarer

Resultatene fra muntlig eksamen ligger i hovedsak over landsgjennomsnittet, især i tysk, norsk og

naturfag. Resultater fra skriftlig eksamen ligger under landsgjennomsnittet, men unntak av norsk

hovedmål og med god fremgang i sidemål.

22

4.6.2 Tiltak

Utvikle undervisningspraksis i engelsk gjennom deltakelse i engelsk- nettverk på Ringerike

Mer prosessorientert arbeid, med mål om at elevene skal få arbeidet mer med det de har

behov for

Videreutvikling av metoder for å øke elevenes kompetanse både muntlig og skriftlig (for

eksempel fagsamtale)

Utvikle skolen i tråd med prinsippene for dybdelæring og tverrfaglighet for å oppnå høyere

relevans i undervisningen

4.7 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med

karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet

som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Resultat

2014

Resultat

2015

Resultat

2016

Resultat

2017

Resultat

2018

Resultat

nasjonalt

2018

Mål – minst på

landsgjennomsnittet

Grunnskolepoeng 39,4 41,3 42,1 40,9 43,3 41,8 42,0

4.7.1 Kommentarer

Elevenes grunnskolepoeng er i 2017/2018 mye høyere enn i fjor, og landsgjennomsnittet på 41,8

poeng. Jevnakerelevene på dette kullet gjør det bedre eller på linje med landsgjennomsnittet i alle fag

bortsett fra eksamenskarakterer i matematikk og engelsk. Men også i disse fagene er resultatene

bedre enn i fjor.

Endringer på skolenivå må tolkes med varsomhet. For å kunne bruke karakterresultatene som

indikatorer på kvalitet på den enkelte skole må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag, derfor må en se

dette i sammenheng med flere resultater.

4.7.2 Tiltak

Prosjektet IKO der elever fra 8.- 10.klasse blir identifisert, kartlagt og fulgt opp

Faggruppemøter gjennomføres jevnlig bl.a. for å drøfte vurderingspraksis

God oversikt over hva den enkelte elev mestrer og ikke mestrer, og tilpasset opplæring på

grunnlag av dette

Tilpasset opplæring bl.a. gjennom differensierte læringsløp, praktisk og relevant undervisning

For øvrig bygger alle andre tiltak gjennom skoleårene opp mot dette.

5 GJENNOMFØRING VIDEREGÅENDE Jevnakerskolen har fokus på overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Det er viktig at

elevene gjøres i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Gjennomføringen måles på ulike

måter. Figuren sier noe om hvor stor andel av elevene fra Jevnaker kommune som gjennomfører

første året av videregående opplæring.

5.1.1 Resultater og mål

Resultat

15/16

Resultat

16/17

Resultat

17/18

Resultat nasjonalt 17/18

Mål 18/19

Gjennomføring

i løpet av 5 år.

71 %

76 %

76,3%

74,5%

80%

5.1.2 Kommentarer

Både blant dem som begynner i studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesfaglige

utdanningsprogrammer, er det flere som fullfører og består enn tidligere år både lokalt og nasjonalt.

Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant ungdom som tar studieforberedende

utdanningsprogram enn blant ungdom som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. I 2017/18 var

gjennomføringsgraden nasjonalt på studieforberedende utdanningsprogram 87% og yrkesfaglig

utdanningsprogram 60%. Det er gledelig å se at Jevnaker ligger over landssnittet i fullføringsgrad

5.1.3 Tiltak

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og

bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Kampen mot frafall må sees i sammenheng med

tidlig innsats og tett oppfølging av den enkelte elev. En betydelig innsats må settes inn tidlig i

utdanningsløpet. Lærere spiller en avgjørende rolle for barnas og elevenes framgang på alle nivåer,

og mye beror på hvordan lærere får grupper eller klasser til å fungere. Tett oppfølging, gode

rammebetingelser for kontaktlærere i grunnskolen, styrket rådgivertjeneste samt gode rutiner for

overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring er særdeles viktig. Langsiktig og

målrettet arbeid på mange fronter samtidig er det som gir resultater. Arbeidet mot frafall må ikke

betraktes som ett prosjekt, men være hele barnehagens og skolens oppgave. Mange forhold knyttet

til frafall ligger i skolen, og at forhold utenfor skolens ansvarsområde må få større fokus og følges opp

av ansvarlige instanser.

Mange elever får motstridende signaler om betydningen av utdanning – i vennegruppen, i nabolaget,

hjemme og på skolen. Det er viktig at tiltak som settes i gang på skolen gir et konsistent budskap til

elevene og foresatte om at hele skolen står samlet bak ønsket om at eleven skal lykkes, det vil si

fullføre og bestå. Aller viktigst er det kanskje å forstå tiltak mot frafall som omsorgstiltak. Mange elever

er «vant» til å bli oppfattet som et problem. Derfor må ikke frafallstiltakene sende signaler til eleven om

at han eller hun er et problem som «systemet» skal ordne.

24

Nedenfor er eksempler på noen mer konkrete tiltak vi har:

Etablere og opprettholde sterke og tillitsskapende relasjoner mellom elever og ansatte i skolen

God veiledning av elever fra skolens rådgiver

Konsekvent registrering av fravær og tettere oppfølging av elever som skulker – gripe tidlig inn

og ikke la problemene bli for store før man handler

Følge plan for overgang mellom grunnskole og videregående skole

Arbeide etter ny plan for faget Utdanningsvalg

Fortsatt deltakelse i nettverksmøter på rådgiver-, rektor- og skoleeiernivå på Hadeland og

Ringerike.

Fortsatt deltakelse i prosjektet IKO (identifisere, kartlegge og følge opp elever) - >

Ressursteamet er utvidet med en IKO-ansvarlig (LOS-funksjon i 40% stilling v/Jevnaker

ungdomsskole)

Fortsatt samarbeid med videregående opplæring om rådgivning i ungdomsskolen

6 ELEVUNDERSØKELSEN Elevundersøkelsen kartlegger de mest sentrale forholdene ved elevenes læringsmiljø slik dette er

avklart i nyere forskning. Før skoleåret 2016-17 het indikatorene Mobbing i skolen og Andel elever

som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, nå heter indikatoren Mobbing på skolen

(%). Indikatorene, som vist nedenfor, har mange underspørsmål som ikke kommer frem i vedlagte

tabeller. Svarene på alle disse spørsmålene gir skolene en detaljert og derfor særs god informasjon

om hvor tiltakene må settes inn, og er således et viktig verktøy for bl.a. utarbeidelse av tiltak.

6.1.1 Elevundersøkelsen 7. trinn

Indikator og nøkkeltall Toso

2017

Toso

2018

Bergerbakken

2017

Bergerbakken

2018

Snitt landet

2018

Mål

2019

Læringskultur 4,1 4,6 4,0 4,3 4,0 4,1

Elevdemokrati og medvirkning 4,0 4,4 3,6 4,2 3,6 4,0

Faglig utfordring 3,9 4,3 3,9 4,4 4,2 4,0

Felles regler 4,2 4,7 4,2 4,6 4,3 4,3

Trivsel 4,3 4,6 4,2 4,4 4,3 4,3

Mestring 4,1 4,3 3,9 4,0 4,0 4,1

Støtte fra lærerne 4,3 4,7 4,3 4,5 4,2 4,3

Motivasjon 4,2 4,2 3,7 4,0 3,7 4,0

Vurdering for læring 4,1 4,4 3,7 4,3 3,6 4,0

Støtte hjemmefra 4,5 4,7 4,6 4,3 4,2 4,6

Mobbing i % 12,2 0,0 13,5 6,9 7,0 0

6.1.2 Elevundersøkelsen 10. trinn

Indikator og nøkkeltall 2016 2017 2018 Snitt landet

2018

Mål

2019

Læringskultur 3,6 3,8 3,6 3,8 3,9

Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,4 3,5 3,4 3,5

Faglig utfordring 4,2 4,4 4,3 4,3 4,4

Felles regler 3,6 3,6 3,8 4,0 4,0

Trivsel 4,1 4,2 4,0 4,1 4,2

Mestring 4,2 4,1 3,9 3,9 4,1

Utdanning og yrkesveiledning 4,0 4,1 4,0 3,8 4,1

Støtte fra lærerne 4,0 4,1 4,2 4,0 4,2

Motivasjon 3,6 3,7 3,5 3,5 3,7

Vurdering for læring 3,1 3,2 3,5 3,3 3,5

Støtte hjemmefra 4,1 4,2 4,0 4,1 4,1

Mobbing i %

9,0 3,0 7,1 0

6.1.3 Kommentarer

Både vår og høst 2018 har vi hatt elevenes læringsmiljø som fokusområde og med deltakelse i

Læringsmiljøprosjektet har arbeidet fått et ekstra løft. Det er viktig at både pedagoger og

assistenter/fagarbeidere jobber parallellt og mest mulig likt med dette. Dette har kastet av seg og vi

har i år rekordlave mobbetall på alle tre skolene– under landsgjennomsnittet! Toso og Bergebakken

skole ligger over landsgjennomsnittet på alle indikatorene i Elevundersøkelsen

For Jevnaker ungdomsskole varierer resultatene over og under landsgjennomsnittet. Også variasjon

ift. fjorårets resultater, men om vi sammenligner med kullets svar på 9. trinn, relativt til landssnittet, har

elevene hatt en solid utvikling. Dette tyder på at det er gjort en svært god jobb med elevene med

hensyn med hva som måles i elevundersøkelsen. Det er positiv utvikling på punktet “felles regler”,

som ble nevnt som en utfordring i fjorårets rapport. Dette tyder på at vår innsats på dette området

hjelper. Mobbetallene på JUS har gått markant ned. Det nytter å jobbe systematisk med et trygt og

godt skolemiljø.

6.1.4 Tiltak

Jevnakerskolens viktigste tiltak er at alle skolene fra august 2018 ble med i det toårige

læringsmiljøprosjektet

Følge tettere opp rutiner for forberedelse, gjennomføring, analyse og ikke minst oppfølging av

tiltak basert på Elevundersøkelsen og trivselsundersøkelser, fra system- til individnivå

Skolen skal aktivt bruke Utdanningsdirektoratets – og Læringsmiljøsenterets nettsider for å øke

personalets kompetanse om utvikling av et godt psykososialt læringsmiljø og systematisk arbeid

mot mobbing

Videreutvikle ressursteamet på hver skole, bl.a. gjennom kompetanseheving og nettverksmøter,

og IKO-ansvarlig (LOS-funksjon i 40% stilling v/Jevnaker ungdomsskole)

Videreutvikle og bedre samarbeidet med foresatte

26

Revidere ordensreglementet (plikter/forventninger, rettigheter og konsekvenser) med fokus på

medvirkning og drøfting med elever og ansatte i prosessen. Sørge for at alle ansatte kjenner til, er

omforent og følger felles regelverk i sitt daglige virke

Bruke dataverktøyet «Klassetrivsel.no»

Bedre tilsynet i friminuttene og samarbeid med elevene om positive aktiviteter. Begge

barneskolene har Trivselsledere

7 SPESIALUNDERVISNING Najonalt. Det har lenge vært et politisk mål å forbedre den tilpassede opplæringen slik at alle elever

får et bedre læringsutbytte i den ordinære undervisningen og å redusere andelen som får

spesialundervisning. I mange år økte andelen elever som fikk spesialundervisning før det kom et par

år med nedgang. De siste årene har tallet stabilisert seg på litt under 8 prosent, hvorav 68 prosent av

disse er gutter. Det har vært en jevn økning i andelen som får spesialundervisningen i den ordinære

klassen de siste årene. I 2014 var andelen 28% mot 39% i 2018.

Andel elever med spesialundervisning i Jevnakerskolen per 1.oktober (GSI)

%

Resultat 2015/16

Resultat 2016/17

Resultat 2017/18

Resultat 2018/19

Resultat nasjonalt 2018/19

Mål 2019/20

Totalt 10% 8,0% 8,6% 6,9% 7,9% 6%

1.-4. trinn 5,1% 6,4% 7,1% 5,2% 5,2%

5.-7. trinn 8,1% 7,9% 10% 6,8% 9,2%

8.-10. trinn 11,3% 9,9% 8,7% 9.0% 9.9%

7.1.1 Kommentarer

Jevnaker kommune har i 2018 det laveste antall elever med spesialundervisning på mange år, med

6,9 % mot 7,9 i nasjonalt snitt. Men, vi bruker i snitt flere årstimer til spesialundervisning per elev, med

158,7 t/året mot 137,5 t/året nasjonalt. Vi har de siste årene hatt en økning i tilrådinger om 1:1

undervisning, spesielt innenfor autismespekteret. Dette er en utvikling vi også ser nasjonalt. Dette er

svært ressurskrevende. Det er viktig at utfordringer avdekkes tidlig og at tiltak settes inn tidlig i

skoleløpet – og barnehage.

7.1.2 Tiltak

Alle elever får riktig hjelp raskt

Se helhetlig på løpet fra et barn starter i barnehagen og oppover i skolen. Det er for de aller fleste

elever med spesialundervisning/IOP hensikten at tiltakene skal hjelpe slik at de ikke skal trenge

spesialundervisning etter hvert som de blir eldre

Sikre tidlig innsats – Ressursteam (Fleksibel ressurs kan bidra til intensiv opplæring i tidlig alder –

færre inn på spesialundervisning) Mangfoldig støttesystem – operasjonalisering av TPO

Kompetente lærere til å jobbe med barn som ikke viser forventet progresjon i skolen

Tett samarbeid med PPT - fast ute i skolen for å kunne veilede lærere og elever

Større fleksibilitet i ordinært opplæringstilbud favner en større bredde av elevgruppa og sikrer

tilhørighet i fellesskapet – utvide normalitetsbegrepet - skaper også endringer av holdninger