ui b konferanse dannelse
TRANSCRIPT
1
Kunnskap, dannelse og handling – perspektiver fra industrien
Tom Sudmann [email protected]
17. mars 2010
2
Startpunktet: En enkel industrimodell
Industribedriftenes oppgaver er: Å skape verdier for eierne Å dekke etterspørsel i markedet
Dette gjør de ved å: Tilby produkter som markedet vil ha Være konkurransedyktige/lønnsomme
Industriens rammer er gitt ved: Lover og reguleringer Konkurranse med andre bedrifter – om
markeder og innsatsfaktorer
Industriens verdiskaping skjer ved: At kostnadene ved produksjonen
(innsatsfaktorene) holdes lavere enn markedsverdien av det som produseres
Større marginer betyr høyere lønnsomhet
3
Industriens virksomhet handler om mer enn tilbud og etterspørsel
Bedriftene påvirker – og påvirkes av – omgivelsene Teknologi- og produktutvikling påvirker atferd Produksjon, transport og forbruk påvirker miljøet Industriens aktivitet påvirker vekst og sysselsetting Bedriftenes risiko er sjelden avgrenset til egen bunnlinje
Bedriftene representerer og praktiserer verdier Ved gjennomføring av pålagte krav og reguleringer Ved ledelse, styring, rekruttering og belønningssystemer Ved håndtering av risiko De har et syn på sin egen virksomhet og egne rammebetingelser
Bedriftene møter reelle etiske problemstillinger Kundekontakt, konkurranselovgivning, finansmarkedet Ved valg og gjennomføring av investeringer (prosjekter, geografi, risiko) I kontakt med berørte interessenter (myndigheter, lokalmiljø, interessegrupper) Som følge av globalisering (håndheving av egne standarder på tvers av ulike
rammebetingelser og reguleringer)
4
Industriens kompetansebehov er sammensatte
Industri er langsiktig og kapitalkrevende virksomhet
Lønnsomhet krever gode investeringsvalg, solid prosjektgjennomføring og effektive operasjoner gjennom lang tid (typisk flere tiår)
Skal dette lykkes må en rekke kompetansebehov dekkes Forståelse av teknologi, produkt og prosess Forståelse av markeder og konkurranseforhold Forståelse av organisasjons- og styringssystemer, inklusive
gode arbeidsprosesser Forståelse av risiko
Risiko for helse, miljø- og sikkerhet (HMS) Kostnads- og prosjektrisiko Politisk risiko Markedsrisiko Ressursrisiko Teknologisk risiko Omdømmerisiko
5
Globaliseringen forsterker kompetansekravene Investeringer og operasjoner i flere – ofte svært ulike – land
Kulturforståelse, mestring av språk og evne til å operere lokalt Detaljert politisk forståelse Møte med nye etiske problemstillinger, basert på ulike
reguleringer, standarder, normer og forventninger Evne til å bygge solide relasjoner lokalt Evne til å overføre og hente inn kompetanse Personal- og organisasjonsutfordringer Nye utfordringer for bedriftens omdømme
Økt behov for å forstå globale trender Demografi, økonomisk utvikling Teknologiske endringer, endringer i etterspørselsmønstre Internasjonale reguleringer (WTO, EU, klimapolitikk) Politiske og industrielle drivkrefter i andre land – både
produsentland og konsumentland Eksponering mot globale politiske problemer; fordeling,
menneskerettigheter, demokrati og miljø
6
Kompetansen settes sammen på nye måter
Grenseflatene mellom de ulike kunnskapsfeltene øker
I antall – flere spørsmål krever bidrag fra flere fagfelt
I dybde – flere spørsmål krever tung faglig innsikt Kravene til faglig oppdatering øker
Industrien er ikke bare en betydelig produsent av forskning, men også en betydelig bruker av forskningsresultater
Relasjonene mot andre kompetansemiljøer blir viktigere
Leverandører FoU institusjoner Myndighetsorganer Bransjeorganisasjoner Konsulentselskaper
7
Krav til kompetanse
All industri er kunnskapsbasert – tilgang på kompetanse er derfor en del av bedriftens konkurranseevne
Kompetanse er summen av Kunnskaper Ferdigheter Holdninger og adferd
Det er ikke noe bytteforhold mellom krav til faglige kunnskaper og evne til å jobbe på tvers av fagområder
Evne til å inngå i flerfaglige prosjekter og nettverk blir stadig viktigere
Den enkeltes generelle dømmekraft og orienteringsevne blir mer kritisk for bedriftene
8
Vi trenger også industrielt tvisyn
Industrisamfunnet har vært under langvarig og omfattende kritikk Miljøperspektiver Maktkonsentrasjon Ekspertvelde Nye former for sosial utstøting ”Omstendighetenes diktatur”
”Samfunnet blir presset inn i en tvangstrøye. Man spør seg om ikke den form forrasjonalitet som vitenskap og teknologi representerer, har fått noen følger for
livet som er alt annet enn fornuftige og ønskelige. En påtvunget mars mot fremtidenuten alternativer kan ikke oppleves som annet enn motbydelig og urovekkende.”
Georg Henrik von Wright, Vitenskapen og fornuften, 1991
Georg Henrik von Wright (1916-2003)
9
Har bedriftene et eget moralsk ansvar?
Nei, bedriftenes eneste ansvar er å opptre innenfor loven og skape verdier for eierne
Bare aktiviteter og beslutninger som øker eiernes verdier er akseptable
Om bedriftene tar på seg oppgaver eller utgifter ut over dette, påfører de i virkeligheten en ”skatt” på eiernes profitt
Ja, bedriftene har et ansvar som går ut over det rent lovpålagte Bedriftene inngår i en ”sosial” kontrakt med sine omgivelser Det er verdiskapende for bedriften på lang sikt at den oppfattes
som ”rimelig” og imøtekommende overfor forventinger fra ulike interessenter
Oppstår det store ubalanser mot slike forventninger er bedriftens langsiktige utvikling truet
Milton Friedman (1912-2006)
John Rawls (1921-2002)
10
Statens eierskapspolitikk
”Å vise samfunnsansvar innebærer at selskapene forholder seg åpent til alle som har legitime interesser knyttet til virksomheten. Å ivareta selskapets interesser er hovedoppgaven. Det betyr å drive lønnsomt innenfor de rammer som er trukket opp.
Samfunnsansvaret handler om å drive virksomheten slik at den i det store og hele gir et positivt bidrag til samfunnet. En slik tenkning krever at selskapene tar et bredt ansvar, blant annet i forhold til miljøkonsekvenser, etisk forsvarlig opptreden med videre. Aktivt samfunnsansvar innebærer at økonomi og etikk omforenes i alle deler av virksomheten fra valg av samarbeidspartnere til investeringer i for eksempel ansattes arbeidsvilkår lokalt og globalt.
Arbeidet med samfunnsansvar er ikke, og bør ikke ses som, løsrevet fra arbeidet med forretningsstrategi og virksomhetsutvikling. Det dreier seg om å integrere slike hensyn i strategiprosessen og driften av virksomheten.”
11
Bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility)
12
Børs og katedral: Forholdet mellom utdanning og industri
Dagens studenter er morgendagens aktører og beslutningstakere En solid utdanning skal danne grunnlag for fortsatt læring gjennom hele livet.
Svært mye av denne læringen vil skje på arbeidsplassen Men grunnlaget legges ved institusjonene. Det er derfor viktig å spørre både om
hva som læres og hvordan det læres; - hvilke normer som formidles: Studentene må læres i å håndtere usikkerhet, inkludert usikkerhet om kunnskapen
selv Studentene må læres til å stille spørsmål ved det som formidles, og de må kunne
reflektere over etiske og normative problemstillinger Studentene må læres til ikke å bli overveldet av kompleksitet, men heller til å
systematisere inntrykk og skape oversikt som grunnlag for egen forståelse Studentene må læres til å gi grunner for – og kommunisere – sine egne vurderinger
Referanse: Geoffrey Boulton and Colin Lucas: What are universities for?, LERU 2008
13
Et normativt fundament for utdanning:Utvikling av den enkeltes orienteringsevne
”Å hevde verdien av den menneskelige evnen til å danne seg moralske og religiøse overbevisninger
innebærer mye mer enn å hevde at man har rett til sine overbevisninger. Det medfører også at jeg bør bli
den slags handlende menneske som evner å utvikle egne overbevisninger, at jeg bør være ærlig mot
mine overbevisninger og ikke leve med en livsløgn eller selvbedrag på grunn av redsel eller for egen
vinnings skyld, at jeg under visse omstendigheter bør fremme denne evnen hos andre, at jeg bør oppdra
mine barn til å videreføre den, at jeg ikke bør hindre den hos andre ved å lokke dem til å snu seg etter
vinden osv. Det forholder seg slik fordi vi har å gjøre med en karakteristisk menneskelig evne som kan slå
feil eller forvrenges eller forbli uutviklet eller forhindres, eller som på den andre siden kan
virkeliggjøres riktig eller til og med til sitt ypperste. ”
Charles Taylor, Atomisme, 1979
Charles Taylor (1931-)