Endringer i utbredelseav ørekyte i Norge:årsaker og effekter

Trygve HesthagenOdd Terje Sandlund

NINA. NINA Norsk institutt for naturforskning

Endringer i utbredelseav ørekyte i Norge:årsaker og effekter

Trygve HesthagenOdd Terje Sandlund

NINA Norsk institutt for naturforskning

nina fagrapport 013

NINA•NIKUs publikasjoner

NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner:

NINA FagrapportNIKU FagrapportHer publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors-kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn-skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporterutgis også som et alternativ eller et supplement til inter-nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål-gruppe m.m. gjør dette nødvendig.Opplag: Normalt 300-500

NINA OppdragsmeldingNIKU OppdragsmeIdingDette er det minimum av rapportering som NINA og NIKUgir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred-ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag-rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar-ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rappoder fra overvåkningsprogrammer, o.a.Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

NINA.NIKU Project ReportSerien presenterer resultater fra begge instituttenes pro-sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk.Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier,analyser av spesielle problemer eller tema, etc.Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper.

TemahefterDisse behandler spesielle tema og utarbeides etter behovbl.a, for å informere om viktige problemstillinger i sam-funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskiltegrupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser 0.1. De gis derfor enmer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevnte publikasjoner.Opplag: Varierer

Fakta-arkHensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene avNINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisertandre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse,ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer,politikere og interesserte enkeltpersoner).Opplag: 1200-1800

I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings-resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen-nom populærfaglige tidsskrifter og aviser.

Tilgjengelighet: Åpen

Prosjekt nr.: 13510 Biologisk mangfold i fiskesamfunn

An arlig sig

Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i utbredelseav ørekyte i Norge: årsaker og effekter. - NINA Fagrapport013: 1-16.

Trondheim, mai 1997

ISSN 0805-469XISBN 82-426-0804-0

Forvaltningsområde:Bevaring av naturens mangfoldConservation of biodiversity

Rettighetshaver C):Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskningNINA•NIKU

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon:Tor G. HeggbergetNINA•NIKU, Trondheim

Design og layout:Synnøve Vanvik

Sats: NINA•NIKU

Kopiering: Norservice

Opplag: 500

Kontaktadresse:NINATungasletta 27005 TrondheimTel: 73 58 05 00Fax: 73 91 54 33

Oppdragsgiver:

Direktoratet for naturforvaltning

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

nina fagrapport 013

else

Iport

ReferatHesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i utbredelse

av ørekyte i Norge: årsaker og effekter. - NINA Fagrapport

03: 1-16.

Den naturlige utbredelsen til ørekyte i Norge omfattet trolig

bare lavereliggende strøk av Østlandet og noen vassdrag i

Troms og Finnmark. Det er imidlertid vanskelig å angi den

naturlige utbredelsen til ørekyten fordi mennesker i lang tid

har spredt arten, spesielt gjennom agnfiske. Spredningen har

vært spesielt omfattende etter 1960, og arten er nå etablert i

åtte fylker hvor den opprinnelig ikke forekom: Dette er Tele-

mark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn

og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland. Dermed fore-

kommer ørekyten i alle fylker her i landet. På lokalt plan har

nyetableringene vært spesielt omfattende i fjellområder i Opp-

land, Buskerud og Telemark. Undersøkelsen viser dessuten

at ørekyten forekommer over et betydelig større område av

Finnmark enn tidligere dokumentert. Introduksjon av ørekyte

har i mange tilfeller ført til at aurebestander har gått sterkt

tilbake. Den største negative effekten av ørekyte får en trolig i

lokaliteter hvor aure har små oppvekstarealer. Ørekyten er

forsuringfølsom, noe som har resultert i at ca 120 bestander

enten har gått tapt eller blitt redusert. Dersom spredningen av

ørekyte fortsetter i samme omfang som hittil, vil den i løpet av

noen tiår forekomme over store deler av Sør-Norge.

Emneord: Ørekyte - spredning - biologisk mangfold - effekter.

Trygve Hesthagen & Odd Terje Sandlund, Norsk institutt for

naturforskning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim.

AbstractHesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Changes in the

distribution of European minnow, Phoxinus phoxinus, in

Norway: causes and effects. - NINA Fagrapport 013: 1-16.

The distribution of European minnow, Phoxinus phoxinus, inNorway was first described in the early 20 century. These

studies suggested that the natural distribution area of the

species was limited to southeastem Norway and some

watersheds in Troms and Finnmark counties, northern Nor-

way. However, translocations and introductions already prior

to the year 1900 makes it difficult to outline the exact natural

distribution area of the species. During the last 30 years,

European minnow has been introduced into lakes or rivers in

eight counties where it previously did not occur, and are nowfound in all the counties of Norway. However, in the counties

along the southwestem coast, from Aust-Agder to Møre andRomsdal, and in Nordland further north, there are still only a

few populations of European minnow. The main reason for

the introductions is that this species has been used as live

bait. This practice is now illegal, but the possibilities of law

enforcement are small. European minnow have also been

accidently introduced together with stockings of brown trout,

Salmo trutta, and through tunnels between watersheds con-

structed in connection with hydropower development. Intro-

duction of European minnow is considered to be a threat to

native brown trout populations, particularly in localities with

restricted nursery areas in both lotic and lentic habitat.

European minnow occurs within the acidified regions in

southeastem Norway, and at least 120 populations have

been estimated as either lost or damaged due to acidification.

lt is predicted that European minnow will continue to increase

its distribution area in many parts of Norway.

Key words: European minnow - introduction - diversity -

effects.

Trygve Hesthagen & Odd Terje Sandlund, Norwegian

Institute for Nature Research, Tungasletta 2, N-7005 Trond-

heim, Norway.

3

nina fagrapport 013

ForordUtarbeidelsenav rapportener finansiertav Direktoratetfornaturforvaltnin(DN). Vi vil takke alle som har bidratt medopplysningerom utbredelseog introduksjonerav ørekyte.Enspesiell takk til Gunnel Østborg, Laila Saksgård og LarsKvenildved NINA som harvært behjelpeligmed punchingavdataog plottingav utbredelseskart.

Trondheim,mai 1997

TrygveHesthagenprosjektleder

InnholdReferat Abstract Forord

334

1 Innledning 5

2 Metoder 5

3 Resultater 6

4 Diskusjon 12

5 Litteratur 14

4

port 013 nina fagrapport 013

1 InnledningUtbredelsen av ferskvannsfisk kan endre seg over tid av

3 naturlige årsaker (Wheeler 1974). I løpet av de siste ti-årene 3 har imidlertid mennesker forårsaket omfattende endringer i 4 forekomsten av mange fiskearter over store deler av verden.

Dette skyldes to ulike prosesser (Wheeler 1977): (i) For- 5 skjellige trusselfaktorer kan forårsake at fiskebestander går

tapt slik at utbredelsesområdet til artene blir redusert. (ii) 5 Introduksjonerfører til etablering av nye bestander og økning

av utbredelsen. De tre hovedtruslene mot fiskebestander i 6 ferskvann og derved mot artenes utbredelse er: 1) fysisk øde-

leggelse av leveområder, 2) lokale eller langtransporterte 12 forurensninger, dvs, kjemisk endring av miljøet og 3) intro-

duksjon av nye arter. I Norge er sur nedbør vurdert som den

14

største trusselfaktoren mot det biologiske mangfoldet i fersk-vann og artenes utbredelse (Hesthagen & Sandlund 1995,Hesthagenet fl. 1997).

Det er nå en økende fokusering på å bevare naturlige fersk-vannsøkosystemerog biologisk egenart og genetisk variasjonhos ferskvannsfisk i Norge. Dette krever blant annet at manhindrer spredning av fiskearter og andre ferskvanns-organismer. Det er også nødvendig å forstå hvilke effekterslik spredning har på stedegne arter og bestander (Steinkjer1992, DN 1995). Det arbeides med å kategorisere innlands-fisksystemer med sikte på å rangere fiskesamfunnene ettervemeverdi (Halleraker & Hesthagen 1994). Parametre som feks fysiske inngrep, graden av skader på fiskebestander,kultiveringsgrad (utsettinger) og introduksjon av ikke-sted-egne arter danner grunnlaget for vemeverdien til fiske-bestander i forskjellige vassdrag.

Her i landet har menneske hatt stor innvirkning på utbredels-en til mange fiskearter fordi det har vært vanlig å bære fisk,spesielt til fisketomme vann og vassdrag (Helland 1908,Huitfeldt-Kaas 1918). I første rekke gjelder dette arter medbetydning som matfisk, slik som aure og røye. Seinere harogså disse introduksjoneneomfattet andre arter som har værtbenyttet som agnfisk. Dette gjelder spesielt ørekyte (Huitfeldt-Kaas 1918). Denne arten er også spredt i forbindelse medutsettinger av aure (settefisk eller villfisk), ved utsettinger forå etablere en fôrfiskbestand eller via overføringstunnelermellom vassdrag (Borgstrøm 1973, Lillehammer & Saltveit1979, Eggan & Johnsen 1983, Johnsen 1983, Saltveit &Brabrand 1991, 1992, DN 1994, Hesthagen 1995).

Den naturlige utbredelsen til ørekyten begrenset seg trolig tillavereliggende strøk av Østlandet og enkelte vassdrag iTroms og Finnmark (Collett 1905, Huitfeldt-Kaas 1918). I Sør-Norge antar en at ørekyten vandret inn fra øst, mens denhar kommet inn i Nord-Norge fra sør via finske vassdrag.Huitfeldt-Kaas (1918) oppgir hvilke innsjøer som han fikkopplyst hadde ørekyte rundt århundreskiftet. Tidlig på 1980-tallet ble det foretatt en kommunevis oppdatering av utbred-elsen til ørekyte som viste omfattende spredning i løpet av desiste 10-årene (Eggan & Johnsen 1983). I denne rapportendokumenterer vi endringer i utbredelsen til ørekyte i sidenårhundreskiftet basert på data fra enkeltsjøer. Videre blir detforetatt en vurdering av hvilke konsekvenser introduksjon avørekyte har for andre fiskearter.

2 MetoderOpplysninger om forekomsten av ørekyte er samlet inn vedhjelp av spørre-undersøkelser, enten ved bruk av skjemaeller intervju (Hesthagen et al. 1993). I hver enkelt kommuneer det tatt kontakt med miljøvemleder, grunneiere eller andrepersoner med god lokalkunnskap om utbredelse og statushos ferskvannsfisk. Det ble spurt om tilstanden (status) tilørekyten i hver lokalitet, enten som tett, middels tett ellernaturlig tynn, og om bestanden hadde avtatt eller gått tapt.For en del innsjøer mangler vi opplysninger om statusen tilørekyten, og vi kjenner bare til at den finnes. Det ble ogsåspurt om når (i hvilket 10-år) en eventuell bestandsendringskjedde, og mulig årsak til dette. Det ble også stilt spørsmålom bestanden hadde vært i innsjøen så lenge folk kanminnes eller om den var innført, og eventuelt når detteskjedde; enten (i) nøyaktig årstall, (ii) ti-år eller (iii) i alle falltilstede ved et gitt tidspunkt. Hver innsjø er kartfestet med enUTM-referanseangitt nær utløpet til lokaliteten (basert på karti M-711 serien).

5

nina fagrapport 013

3 ResultaterPå begynnelsen av 1900-tallet ble det rapportert om ørekyte inærmere 270 innsjøer her i landet (Huitfeldt-Kaas 1918),mens arten pr. 1996 flnnes i minst 2 000 lokaliteter (tabell 1,figur 1). Selv om flskestatus nå er kartlagt i et mye størreantall innsjøer viser likevel dette at arten har spredt seg tilmange nye områder i løpet av det århundre. I dag finnes detørekyte i alle fylker i landet, noe som innebærer at den harblitt innført til vassdrag i minst åtte fylker: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane,Møre og Romsdal og Nordland. Bortsett fra i Telemark, erdet ørekyte i færre enn 10 innsjøer i de fylkene der denopprinnelig ikke forekom.

Minimum 44 bestander av ørekyte har gått tapt på grunn avforsuring, mens ytterligere 51 bestander har avtatt (tabell 1).De største forsuringsskadene finner en i Akershus, og i noengrad også i Østfold og Hedmark. Det beregnede totalskadenepga forsuring er noe høyere med 55 tapte og 63 redusertebestander (Hesthagen et al. 1997). Dette er trolig et betydeligunderestimatav de reelle skadene.

Oslo og Akershus: Huitfeldt-Kaas (1918) rapporterte om 12og 28 innsjøer med ørekyte i henholdsvis Oslo og Akershus. IBærum oppgir han at tre bestander ble innført mellom 1871og 1880. I dag er ørekyte en svært vanlig fiskeart både i Osloog Akershus med henholdsvis 89 og 293 registrerte be-stander (tabell 1). Det er ikke kjent hvor mange av disse somer innført.

Østfold: Huitfeldt-Kaas (1918) oppgir 27 innsjøer med øre-kyte, hvorav en bestand var innført (Isesjø i Skjeberg i 1888).De fleste innsjøene med ørekyte i Østfold tidlig på 1900-talletlåg i østlige områder nær grensen til Sverige. Ørekyte er nåregistrert i minst 56 innsjøer i fylket. I dette århundret harogså ørekyten blitt spredt av mennesker til nye lokaliteter iØstfold. I Spydeberg og Våler har den blant annet vært satt uti bekker for å bekjempe tunefluen (Halleraker & Hesthagen1994).

Tabell 1.Antall innsjøer med ørekyte i de enkelte fylker i Norge rundt århundreskiftet (Huiffeldt-

Kaas 1918) og pr. 1996. 1 1996 er bestandene fordelt på ulike statuskategorier mht effekt av

forsuring (avtatt og redusert) og de skadet av andre årsaker *(inkluderer både reduserte og

tapte bestander). **Begrenset seg vesentlig til vassdrag. - Number of recorded localities withEuropean minnow in the various counties in the early 1900 (Huitfeldt-Kaas 1918) and per

1996. ln 1996 the different populations have been classified according to their current status.

1918 1996

Ukjent Ukjent UendraUnknown Unknown Unchanged

27 27 1128 54 18612 56 3369 156 20358 160 50847 95 1704 39 50 51 180 1 50 1 00 2 00 6 00 3 20 4 29 1 275 20 190 0 63 9 04** 48 20

266 733 1215

AvtattReduced

TaptLost

Skadet *Damaged

7 11 026 27 0

0 0 012 5 120 0 95 1 01 0 00 0 00 0 00 0 00 0 00 0 00 0 00 0 00 0 00 0 00 0 00 0 00 0 0

51 44 21

FylkeCounty

ØstfoldAkershusOsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark

Total

6

c 11)Co :?

• 3 r•-)

Før 1920

4_

Pr. 1996

£L.0

podde"

euiu

4.1•

Figur 1. Registrerte lokaliteter med ørekyte i Norge etter århundreskiftet (Huitfeldt-Kaas 1918) og 11996. Elvelokaliteter i Finnmark med ørekyte fra 1918 er avmerket med trekant. -

Recorded localities with European minnow in Norway around 1900 (Huitfeldt-Kaas 1918) and in 1996.

nina fagrapport 013 ninz

Hedmark: Alleredetidligpå 1900-talletvar ørekytentallrikisørligedeler av Hedmark,men den forekomogså i høyere-liggendestrøk i nord(Huitfeldt-Kaas1918, 1931). I Engerdalkommunefantes den i Femund, Istem, Galten og i flere inn-sjøer på østsidenav Femund.Den var også i flere innsjøeriTynset, Tolga, Os, Alvdal, Rendalen og Stor-Elvdal kom-muner. Bare bestanden i Møklebysjøen i Stor-Elvdal bleangittsom innført.I de siste 30-40 årene er ørekyte innførttilflere områder i Hedmark. På 1960-tallet ble den f.eks.første gang observertnær utløpetav Atnsjøeni Stor-Elvdalkommune(delerav innsjøenliggeri Opplandfylke),og finnesogså i flere innsjøeri vassdraget.I Atna nedstrømsAtnsjøener bestandenav ørekyteubetydelig,og oppstrømsinnsjøener den ikke registrerttil trossfor omfattendeeffiskegjennomflere år (Hesthagenet al. 1989, upubl. data). I nordøstligedelerav Hedmarkble det observertørekytefor første gang iTallsjøen i Tolga/Os i 1974 (Koksvik& Langeland 1975). IFundinbassengeti Folldalkommune i nordvestligedeler avfylketkomdet ørekytepå 1980-tallet.

Oppland: Det naturligeutbredelsenav ørekytei Opplandbe-grensetseg troligtil Mjøsa med nedre deler av Gudbrands-dalslågenog de sørligsteområdeneav fylket(Huitfeldt-Kaas1918). Han skriverat tidligpå 1900-talletforekomdet ørekytebare til Losna i Gudbrandsdalslågenog i fjellvannpå beggesider av vassdragethvor mennesker hadde båret den opp(figur 2). Imidlertider det sannsynligat den på dette tids-punktetallerede var spredttil Otta, en sideelvtil Lågen, oghelt opp til Vågåvatnet/Ottavatnet(Vågå, Lom og Skjåkkommuner).Både Harpefossenca 20 km ovenforLosnaogEidefossenca 10 km nedenforVågåvatnet hindrernaturligspredningav fisk oppovervassdraget.Huitfeldt-Kaasskrevnoe tidligere(1906) at det bare var aure i Vågåvatnet.Det ersannsynligat ørekyten ble innført hit rundt århundreskiftetfordi den ble registrerti Lemonsjøen sør for Vågåvatnetalleredefør 1920 (Huitfeldt-Kaas1927). Ørekyten har troligkommet til Lemonsjøen ved at den er båret opp fraVågåvatnet.Tidligpå 1960-talletetablerteørekytenseg ogsåi Sjoa lengre sør i Vågå kommune (Bjørn Groven, pers.medd.).Denne elva drenerertil Ottavassdragetøstfra.I ØvreHeimdalsvatnet,som ligger i Øystre Slidre kommune, bleørekytenførste gang observerti 1969 (Jensen 1977, Lien1981). I Vinstervatnakomtroligørekytenpå begynnelsenav1970-tallet.I Vinsteren,som liggerovenfordette magasinet,bledet registrertørekyteca 10 år seinere(ReidarGran, pers.medd.).Ørekyteer også innførttil innsjøeri nordredeler avOppland,i Lesjaog Dovre kommuner.Alleredei 1905 skrevCollettat det var ørekytei bekkerved Fokkstua(Dovre),mendette er troligikke riktig.Den første sikre observasjonenavørekyte i dette området ble gjort i Grunnetjerni 1990 avChristofferSenstad.Han har vært kjent i områdeti nærmere50 år. Dersom det var ørekyte i bekker ved Fokkstuavedårhundreskiftet,villeden med all sannsynlighetha spredtsegtil Vålåsjøenog Avsjøennoen kilometerlengernede i vass-draget. Her ble det imidlertidikke registrertørekyte før på1970-tallet.Harrbestandenei de to innsjøeneharogsåavtattidenseineretid (JanHageland,pers.medd.),noe som kan hasammenhengmed introduksjonenav ørekyte. I Lesja kom-mune ble det innførtørekyte på 1960-tallet både til Lesja-

skogsvatnet(HallvardDoseth,pers.medd.)og til fire innsjøeri Joravassdraget(OlafHeitkøtter,pers.medd.).

Buskerud: Ved århundreskiftetvar utbredelsenav ørekytebegrensettil lavereliggendestrøk i sørøstligedeler av fylket(Huitfeldt-Kaas1918). Han skriverat det troligvar ørekyteetstykke ovenfor de store innsjøene Krøderen og SperilleniDrammensvassdraget.Videre var det ørekyte i sidevass-draget Simoa til langt opp i Eggedal hvor Huitfeldt-Kaasskriver at den var utsatt i mange fjellvann. I HolmevatniEggedal ble ørekyten innført i ca 1880 (Landmark 1909).Aurebestandeni vannetavtoksterkti påfølgendeår, noesomble satt i sammenhengmed denne introduksjonen.Huitfeldt-Kaas (1918) skriver at det kom ørekyte i Numedalsvass-dragettidligpå 1900 tallet,og at dissebestandenetroligvarinnførtav mennesker. ImidlertidinnførteJens A. Friis, somdøde 11890, ørekytetil tilløpsbekkerved Tunhovdfør den tid(Broch 1957). En av de mest omfattendespredningeneavørekytei Norge har skjeddpå Hardangervidda(Tysse 1995).Det er registrertørekyte forbi Holmetjernenemot Stuv (seHordaland), noe som viser at spredningsfarenvidere tilsentrale områder av Hardangerviddaer stor (Tysse 1995,Gamås et al. 1996). I periodermed høy vannstandkan øre-kyte vandre over til Austre Bakkatjernog Langesjøen.Der-med kan den spre seg til øvre deler av Numedalslågen,inkludertBjomesfjorden.I Modum kommunesør i fylket harørekytenmerellermindrebevisstværtsatt ut i mangeskogs-vann opp gjennom tiden fordi den er brukt som agn vedabborfiske(Eken 1995). Etter 1970 har arten bl.a. spredtsegtil Jøssjøen, Svarttjem og Vindsjøvatnenei øvre deler avGlitravassdraget.Detteskyldestroligat den har blittflyttetfraGlitrevatnetog Melum-Damjem.

Telemark Det var opprinneligikkeørekytei Telemark. I løpetav 1970- og 1980-tallethar det imidlertidskjedden dramatiskspredningav ørekyte til mange innsjøer i høyereliggendestrøkav fylket,og den er nå utbredtover et stortgeografiskområde. I Vinje kommuneble ørekyteninnførttil Totak ogflere større innsjøeri nærhetenpå 1970-tallet,blantannettilVåmmarvatnet. Samtidig ble det også registrertørekyte iTveitevatnet (Håstein et al. 1978), Gungevatnetog Vinje-vatnet.Ørekytenfinnesnå i flere innsjøerhelt sørøsti Vinje,på grensenmot Seljord,Kviteseidog Tokke kommuner.Herble den bl.a. innførttil Longvikvatnet,Rorgevatnetog flereandre innsjøeri vassdraget,og til områdetrundtSundovli-vatnetog Buvatnet.På 1970-talletble ørekyteogså introdu-sert til Møsvatnet(deler ligger i Tinn kommune)og til flereinnsjøeri nedslagfeltet.På 1970-talletble det også innførtørekytetil flere innsjøerved Vågsli. I Tinn er det ørekyteiSardfoss nedstrømsMøsvatnet,og i flere mindre innsjøernordfor Møsvatnetmed dreneringtil elva Hondle.På 1980-talletkomdet ogsåørekytetil Kalhovdmagasinet,menden ertroligikke i Måmmgasinet.I Notoddenkommuneer det øre-kyte i de storeinnsjøeneTinnsjå,Follsjåog Heddals-vatnet.ISauherad kommune finnes den i hovedvassdraget,ogfølgeligi Heddalsvatnetog Nordsjø.Deler av Nordsjøliggerogså i Skien og Nome kommuner.I vestre deler av Seljordkommune er det ørekyte i flere innsjøersom drenerer tilAngersåi. Det er også påvist ørekyte i Sundsbarmvatnetlenger sør i kommunen,og her denforekommertroligi flere

Fø

19

FiDE

of

8

nina fagrapport013

%2 •••

3

4 6

59 •

. 11

15 16 ••

•

19

1418 .

, 21

•

17 20 22

23

24•

25 .26

•

1960-96

Pr. 1996

p•

•

•

•

SS••

•

.

SI•

•

S•

%

1:6

•

••P

•

•sI

•

•

I ••

•

•••

11.9

••

41, ••

ips.

41 •

•

•

•

•

••

•

•••

•

•••

•

*

m;•

•

Figur 2. Spredningav ørekyte i vassdragene i Oppland fylke. Arstall angir tiår da forekomstenble kjent i de ulike lokalitetene. -Developmentof the distributionpattern of European minnow in the watercourses of Oppland county. The figures indicate decadeof first records in each locality.

013

;jøer

,kyte

ylket

Leeten iass-;aasitn i109).som

8Idt-

ass-

var

som

tid

av

95).

(se

; til

)95,

øre-

)er-

jen,

har

)gs-

ved

seg

av

fra

ipet

tisk

nde

fisk

og

til

Le i

nje-

nje,

Her

ere

:v1i-

du-

ere

ført

te i

øer

80-

er

ire-

)t. I

og

ger

ord

til

net

:re

7 8

12

13

Før 1920

p• g

1920-59

innsjøer. På 1980-tallet ble det også observert ørekyte iSeljordsvatnet. Grensen mot Bø kommune går ved utløpet avdenne innsjøen. I Bø kommune er det ellers bare påvistørekyte i Bøelva ved Beverøya, og første registrering her blegjort i 1996 (Arne Lande, pers. medd.). I Tokke kommunekom det ørekyte til Bergsvatnet (grensevann til Vinjekommune) på 1970-tallet, og følgelig er den også i Hovde-vatnet og Ljosdalsvatnet. Det er også ørekyte i Oftevatnetved Høydalsmo og nedover Dalaåi til kommunegrensen motKviteseid. Også i nedre del av Tokkeåi, som har utløp vedDalen, er det nå ørekyte. I Kviteseid kommune er det oppgittat det finnes ørekyte i Kviteseidvatnet og Bandak. I Nisserkommune ble det oppdaget ørekyte i Mjåvatnet og Tolvbu-tjørn på Gautefallheia i 1992. Naturlig spredningsvei er ned-over Arendalsvassdraget, men den kommer ikke opp i Nisserpga Nisserdammen. Det er ikke kjente forekomster av øre-kyte i innsjøer i Fyresdal og Siljan og i kystkommuneneKragerø, Bamble og Porsgunn. Forøvrig er utbredelsen tilørekyte i enkelte kommuner i Telemark ikke nøyaktig kartlagtpga mangelfull tilbakemelding.

Vestfold: Ved århundreskiftet er det oppgitt at bare feminnsjøer i Vestfold hadde ørekyte: Orebergvatnet og Tore-vatnene i Sande, samt i Borrevatnet og Mølledammen i Borre(Huitfeldt-Kaas 1918). Det blir imidlertid antydet at oPp-lysningene om ørekyten kunne være mangelfulle. Pr. idag erdet registrert ørekyte i 45 innsjøer i Vestfold, men det erukjent om noen av disse bestandene er innført av mennesk-er. Huitfeldt-Kaas (1918) mente altså at ørekyten er innført tilinnsjøer i nedslagfeltet til Numedalslågen, ett område somdrenerer store deler av Vestfold.

Aust-Agder: I Aust-Agder ble det innført ørekyte til flereinnsjøer rundt Hovden øverst i Otravassdraget på 1980-tallet(Bykle kommune). Dette skyldes trolig innvandring fra denregulerte innsjøen Sæsvatnet i Vinje i Telemark, og videre tilBreidvatnet i Bykle. Nedenfor dette reguleringsmagasinetligger Lislevatnet og Hartevatnet som også har ørekyte.Videre er det ørekyte i Breivevatnet vest for Hartevatnet(samme vannstandsnivå), men den finnes trolig ikke lengervest. Forekomsten av ørekyte i øvre deler av Otra er ukjent,men den finnes med sikkerhet i Bykil nedenfor Bykle iSetesdal.

Vest-Agder: I 1995 ble det rapportert om ørekyte i en innsjø iMandalsvassdraget i Marnadal kommune. (Svein Haugland,pers. medd., Fylkesmannen i Vest-Agder). Det har trolig værtørekyte her siden først på 1990-tallet.

Rogaland: Det er nylig innført ørekyte til to innsjøer i Roga-land: Åsvatnet i Strand kommune og Rødtjem i Saudakommune. I Åsvatnet ble ørekyten trolig innført i 1992, mensden første observasjonen i Rødtjern er fra 1994 (Espen Enge,pers. medd.).

Hordaland: Det er nå ørekyte i minst seks innsjøer i Eidfjordkommune på Hardangervidda etter spredning via Halne-fjorden i Hol kommune i Buskerud (Tysse 1995, GunnarElnan, pers. medd.) Fra Halnefjorden har den videre spredn-ingen skjedd via innløpselva (Skurdevikåi). Hetjem har også

nina fagrapport 013

ørekyte, men det er usikkert om den har vandret hit viaSkurdevikåi eller om den er innført av mennesker (GunnarElnan, pers. medd.). En foss litt vest for der Hetjem rennerned i Skurdevåkåi stopper videre naturlig spredning avørekyte vestover. Det har også kommet ørekyte til Skaup-sjøen (grensevann mellom Eidfjord og Nore og Uvdalkommuner), trolig fordi fiskere har brukt den som levende agn(Lura & Kålås 1994). Litt sør for dette området har ørekytenspredt seg fra Holmetjemene i Nore og Uvdal vestover til tomindre tjern; ett ved Stigstuv og det andre ca en km lengresør. Det er antatt at ørekyten ble innført til Holmtjemenesammen med settefisk av aure (Lura & Kålås 1994). Det erogså ørekyte i fire små pytter mellom disse to tjernene.Høsten 1995 ble det bygd en jordvoll vest for tjernet vedStigstuv for om mulig å hindre spredning av ørekyte viderevestover (Gunnar Elnan, pers. medd., Tysse 1995, Garnås etal. 1996).

Sogn og Fjordane Det er påvist ørekyte i JølstervatnetGloppen kommune og i Lærdalsvassdraget, Lærdal kom-mune. Observasjoner av stimer med småfisk I strandnæreområder av Jølstervatnet på 1970-tallet, kan tyde på at øre-kyten kom hit for over 20 år siden (S. Hjelseth, pers. medd.).Videre er ørekyten blitt innført til Øvre og Nedre Smedals-vatnet i øvre deler av Lærdalsvassdraget sammen med sette-fisk av aure på 1970-tallet (Saltveit & Sættem 1991). Tidligerehadde disse innsjøene gode selvreproduserende aurebe-stander, og skjoldkreps var et viktig næringsdyr. Disse aure-bestandene har nå gått sterkt tilbake (Torkell Grimelid, pers.medd.). Ørekyten har også spredt seg nedover Lærdalselva(Saltveit & Sættem 1991), og er påvist helt ned til Seltun ca20 km fra munningen av elva (Torkell Grimelid, pers. medd.,1995).

Møre og Romsdal: De første introduksjonene av ørekyte iMøre og Romsdal skjedde trolig i Krokvatnet, Solåsvatnet ogGjetøyvatnet i Sumadal kommune på 1970-tallet (Møkkel-gjerd & Gunnerød 1978). Videre ble det påvist ørekyte i Krok-vatnet i Kysingsvassdraget i Rindal kommune høsten 1991,og her finnes den nå i store mengder (Per I. Aakvik pers.medd.). Ørekyten ble sannsynligvis innført til Krokvatnet på1980-tallet. I 1996 ble det også påvist ørekyte i Snausvatnetoppstrøms Krokvatnet (grensevann til Meldal i Sør-Trønde-lag), og i fire innsjøer nedstrøms Krokvatnet: Sætervatnet,LitIvatnet, Liavatnet og Kysingvatnet (Gåsvatn & Aakvik1996). Ørekyten kan spre seg videre nedover vassdraget, tilelvene Rinna og Suma. Sommeren 1994 ble det også fangetørekyte ved Langhølen på den lakseførende strekningen avRauma (Eide 1995). Ørekyten har trolig spredt seg til Raumafra Lesjaskogsvatnet i Lesja kommune, Oppland fylke. Topo-grafiske forhold gjør at det er liten fare for naturlig spredningav ørekyte i nedslagfeltet til Rauma. Det er også rapportertom ørekyte i Hareid kommune, men disse opplysningene erikke kontrollert.

Sør-Trøndelag: Ved århundreskiftet var det ørekyte i minst12 innsjøer i Røros kommune nær grensen til Sverige(Huitfeldt-Kaas 1918). Innvandringen til dette området hartrolig skjedd via svenske vassdrag i sør og øst. I løpet avdette århundret er ørekyten blitt spredt av mennesker til

nin

rn;inioçpEorRi

tascinikcB(Nikcør11blipEstkc

Hi

otÅl

fa

tu

Nibrdrer

Kl

Sf

dt

til

ol

elrr

tilrrv,ti

10

ort 013

it viaannar.3nner

g avcaup..Jvdal

agn(ytentil tomgreneneet erlene.ved

idereås et

net icom-læreøre-dd.),Jals-ette-gereebe-lure-)ers.elva

ca

4e it og:kel-rok-)91,ers.på

tnetide-net,kvikt, tilIget

avimaipo-ling-tert

er

instigeharav

• til

nina fagrapport 013

mangeinnsjøer i Røros. På 1970 - og 1980-tallet ble det ogsåinnført ørekyte til kommunene Holtålen, Tydal, Selbu, Meldalog Oppdal. Det skjedde også introduksjoner i Røros i sammeperiode(Bolagenvassdraget). I Holtålen er det bare rapportertom ørekyte i Riasten, men den kan også finnes i Busjøen ogRien etter introduksjonen til Ysteosen i Tydal på 1980-tallet. ITydal ble det påvist ørekyte mellom Nesjøen og Sylsjøen iNeavassdrageti 1974 (Koksvik & Langeland 1975). På 1980-tallet ble det også innført ørekyte til den delen av vassdragetsom omfattes av Stugusjøen. Den har nå spredt seg til alleinnsjøene i hovedvassdraget, inkludert Selbusjøen (Selbukommune) hvor første observasjon ble gjort i 1993 (Hans M.Berger,pers. medd.). Herfra har ørekyten trolig spredt seg tilNlidelva, og kan bli overført til Jonsvatnet i Trondheimkommunevia en overføringstunnel. I Meldal kommune er detørekyte i Snausvatnet og Rundvatnet (Gåsvatn & Aakvik1996).Ørekyten er trolig innført til disse to innsjøene seint på1980-talleteller tidlig på 1990-tallet.Ved elfiske i august 1988ble det også fanget en ørekyte ved Grut i Orkla (Ame Jensen,pers. medd.). Til tross for årlige undersøkelser på dennestrekningen, er det ikke påvist ørekyte her seinere. I Oppdalkommune er ørekyten innført til Ångardsvatnet, Dalsvatnet,Gjevilvatnet, Store Orkelsjøen og Unndalsvatnet (Fundin-magasinet), som er et grensevatn til Folldal kommune iHedmark. Introduksjonen i de to førstnevnte innsjøeneskjedde trolig på 1970-tallet, idet store mengder ørekyte bleobservert i 1981 (Møkkelgjerd & Korsen 1981). Ørekyten iÅngardsvatnet og Dalsvatnet kan spre seg nedover til Driva,men ikke til andre innsjøer i Oppdal. I Gjevilvatnet ble detfanget to individ på garn rundt 1990 (Ame Bretten, pers.medd.). Ørekyten har trolig spredt seg til Gjevilvatnet viatunnelenfra Ångårdsvatnet.

Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag er ørekyten naturlig ut-bredt i Sørlivassdraget, Kvelivassdraget og Sandølavass-draget i Lierne kommune (Huitfeldt-Kaas 1918). Innvandring-en til disse vassdragene har trolig skjedd fra sørøst gjennomSverige. Ørekyten vandret inn i Lenglingen, Rengen ogKlingevatnetvia Indalselva, og til Kvesjøen og Murusjøen fraÅngemnannselva. Imidlertid har det foregått en betydeligspredning av ørekyte innen disse vassdragene i løpet avdette århundret fordi den er brukt som levende agn (GunnelØstborg, pers. medd.). Videre har mennesker innført ørekytetil Røyrvik og Verdal kommuner. Ørekyten kom trolig tilRøyrvik tidlig på 1970-tallet, til innsjøene Huddingsvatnet,Vekteren, Limingen og Tinnsjøen. I august 1975 ble detobservert en mindre stim av ørekyte (under 10 individ) i indreHuddingsvatnet og et større antall i Huddingselva ovenforVekteren (Grande et al. 1976). I Verdal ble ørekyte innført tilRisvatnet og Insvatnet fra Sverige i 1935 (Arvid Hagen, pers.medd.). Det ble også fanget en ørekyte i Stjørdalselva i 1971(Heggberget 1972). Til tross for omfattende undersøkesler ielva i seinere år er den ikke påvist (Terje Bongard, pers.medd.).

Nordland: I Nordland begrenser utbredelsen av ørekyte segtil seks innsjøer i Svenningsdalsvassdraget i Grane kom-mune: Lille og Store Majavatnet, Lille og Store Svenning-vatnet, Kjerringsvatnetog Sefrivatnet. Ørekyte ble introduserttil Store Majavatnet på 1980-tallet, og har derfra spredt

nedover vassdraget (Martin Håker, pers. medd.). Fangst-registreringer tyder på at auren i disse innsjøene har gåtttilbake etter at ørekyten ble innført.

Troms: Huitfeldt-Kaas (1918) rapporterte om ørekyte i Rå-vatnet og i en bekk ved Øverbygd i Målselv kommune nærMålselva og i Fjellfrøselva i Balsfjord kommune. I Bardu kom-mune er det nå registrert ørekyte i Øvre og Nedre Sæter-vatnet, Steinvatnet og Langvatnet. Disse innsjøene ligger nærBarduelva, og det er derfor grunn til å anta at ørekyten harkommet til sørøstlige deler av Troms via Målselva og Bardu-elva. Huitfeldt-Kaas (1918) mener at ørekyten har vandret inni Målselv-vassdragetvia overløp fra Torne-elva i Sverige. Deter også påvist ørekyte i nordre deler av Troms fylke, både iNordreisa og Kvænangen kommuner. I øvre deler av Reisa-elva i Nordreisa er det fanget ørekyte på to steder; vedGauraniva og ovenfor Vuomatakka (Halvorsen et al. 1994).Det er også påvist ørekyte i innsjøene Reisajav're ogSaitejav're ovenfor Imofossen (Gulseth 1979). Disse funneneviser at ørekyten har vandret inn i Reisavassdraget fra øst.Det er også registrert ørekyte i Badajav'ri i Kvænangenkommune nær grensen til Alta (Heggberget 1977). Denneinnsjøen drenerer vestover og står derfor idag ikke i for-bindelse med sentrale områder på Finnmarksvidda. Deler avdette nedslagfeltet ligger forøvrig i Alta kommune, Finnmark.Det er små høydeforskjeller i området, og ørekyten kan havandret inn fra øst via elveoverløp.

Finnmark: I de første rapportene om utbredelsen av fersk-vannsfisk i Finnmark, ble det oppgitt at ørekyte bare fantes ieller i tilknytning til Altaelva, Lakselva, Tanaelva og enkelteinnsjøer i Sør-Varanger (Collett 1905, Helland 1908, Huitfeldt-Kaas 1918). Imidlertid mente Huitfeldt-Kaas at arten varutbredt over store deler av Finnmark, men at dokumentasjonmanglet. Det ble antatt at ørekyten hadde spredt seg tilFinnmark via overløp fra finske elver med avløp til Botten-viken. Vår undersøkelseviser at ørekyten forekommer over etbetydelig større område av Finnmark enn tidligere vist.Hovedutbredelsesområdet i fylket synes å være Alta-Kautokeinovassdraget i Alta og Kautokeino kommuner (figur1). Det er også påvist ørekyte i Naddjetjav'ri i Kvalsundkommune på grensen mot Alta. Denne innsjøen drenerer tilRepparfjordelva, men her er det ikke påvist ørekyte(Halvorsen 1987). I Karasjok kommune i østre deler avFinnmarksvidda er ørekyte hittil bare registrert i StuorraCaddjejav'ri. Denne innsjøen drenerer nordover tilBajetjajav'ri (Øvrevatnet) og Lakseelva i Porsanger kom-mune. I Tana kommuneer det påvist ørekyte i to innsjøer nærTana-elva; i et lite tjern rett øst for Tana bru og i Polmakvatnetca 20-25 km lenger oppe i vassdraget. Videre er denregistrert i fire innsjøer i Utsjoki på finsk side i Tanavass-draget (Jørgensen & Amundsen 1997). I Sør-Varanger erørekyte hittil bare registrert i innsjøer mellom Sandneslang-vatnet og Langfjordvatnet, men den forekommer trolig i etbetydelig større område.

11

4 Diskusjon

En nøyaktig oversikt over utbredelsen til ørekyten ervanskelig å gi, men vi antar likevel at de fleste områdene er

kjent. Ett unntak må imidlertidgjøres for deler av Finnmark

hvor det er manglende registreringer i flere områder. Blant

annet er det ikke påvist ørekyte i indre deler av fylket.

Imidlertidkan den finnes her fordi ulike fiskearter trolig har

hatt gode spredningsmuligheter i dette området på grunn av

mange store sideelver med få naturlige hindringer.Soot-Ryen

(1925) mente at ørekyten er den mest utbredte ferskvanns-

fisken i Finnmark,men at kunnskapen om arten var mangel-full.Huitfeldt-Kaas(1918) antok at ørekyten har nær samme

eller noe større utbredelse enn laken i Finnmark. Dersomdette er riktig,er utbredelsen til ørekyten noe større enn detkartleggingen vår viser, spesielt skal den da være vanlig iindredeler av Finnmark(Hesthagen &Ness 1997).

I Sør-Norge mangler vi trolig opplysninger om ørekyte fraenkelte områder hvor den nylig er innført. Personer som er

lite kjent med levesettet og utseende til ørekyten, kan lettoverse den eller forveksle den med aureunger. Stimdannelse

typisk i tallrikeørekytebestander, og arten mangler også den

karakteristiskefettfinnentillaksefiskene. De angitte tidspunkt-ene for introduksjonav ørekyte kan av samme grunn være

noe konservative. I de fleste tilfellerblirbare få individinnførtførste gang, og det kan ta mange år før det etablerer seg en

livskraftigbestand.

Det er vanskelig å fastslå den naturlige utbredelsen til

ørekyten i Norge fordi mennesker har spredt den over langtid. Allerede før århundreskiftet er det rapportert om mange

slike tilfellerfordi arten ble brukt som levende agn (Huitfeldt-Kaas 1918). Spredningen av ørekyte har fortsatt i dette

århundret, og spesielt på Østlandet har den ekspandert

kraftig i løpet av de siste 30 årene. I denne perioden har

ørekyten blitt innført til åtte fylker hvor den tidligere ikke

forekom. I Finnmark har også mennesker spredt ørekyte iden tro at det har vært aure, men omfanget er ikke kjent

(Hesthagen &Ness 1997). Dersom det ikke blirsatt inn tiltak

for å begrense ytterligere spredning, vil det trolig være

ørekyte i de fleste større vassdrag i løpet av neste århundre(Hesthagen 1995). I Sverige er også ørekyten innførttil flere

områder i løpet av de siste årene, og dette gjelder spesieltJämtland nær grensen mot Norge (Degerman et al. 1994,

Filipsson1994).

Ørekytensynes å være en svært tilpasningsdyktigart, og den

finnes over et vidt geografisk område og har en uvanlig høy

livshistorievariabilitetbåde mht vekst og kjønnsmodning(Mills

1988). I Norge lever den fra kystnære områder til høyfiellet

minst 1 401 m o.h. (Sylvetjern i Lom kommune i Opplandfylkehvor den ble innførtpå 1980-tallet).Ørekyten etablerer

også levedyktige bestander i regulerte innsjøer fordi den

gyter om våren og har kort klekkeperiode. Gytearealene til

ørekyten blir derfor ikke særlig påvirket av vannstands-endringer (Borgstrøm1973).

nina fagrapport 013

Det er rapportert om at mange innsjølevende aurebestander

har gått tilbake etter introduksjon av ørekyte. I Øvre Heim-

dalsvatnet har det skjedd en sterk nedgang i rekrutteringen

hos aure etter introduksjonen av ørekyte på 1960-tallet

(Jensen 1977, Borgstrøm et al. 1995, 1996). Merking og

gjenfangstforsøk viste at flere årsklasser av aure var

betydelig svakere nå enn fra 1958 til 1965. Selv de svakesteårsklassene av 4-6 åringer i denne perioden var omlag

dobbelt så sterke som tilsvarende årsklasser i 1993. Det erikke kjent om nedgangen skyldes at færre aureunger vokser

opp på bekkene, eller om dødeligheten har økt i innsjøen

(Borgstrøm et al. 1995). Det er antatt at forekomsten av

ørekyte får særlig stor negativ effekt på rekrutteringen hos

aure i innsjøer som har små oppvekstarealer for ungfiskbådei rennende vann og i selve innsjøen (Borgstrømet al. 1995). I

flere grunne innsjøer i Hol kommune har auren nesten blitt

utryddet etter at ørekyten ble innført (Mykkeltvedt& Mørk1995). Men også i større innsjøer i kommunen, som for

eksempel Halnefiorden,har aurebestanden gått kraftigtilbakeetter introduksjonen av ørekyte (Gamås et al. 1996). I

Tansbergfiorden i Øystre Slidre, som også er en grunn innsjø,

har ikke introduksjonen av ørekyte hatt samme dramatiskeeffekt på aurebestanden. Her er det registrert en årlig

avkastning på 1,4-4,3 kg pr. hektar (Hesthagen 1994).Ørekyten har etablert en tett bestand i innsjøen, og den

konkurrerer med aureunger om plass og næring (Hesthagen

et al. 1992).

Det har også vært en sterk reduksjon i mengden marflo,

skjoldkreps og andre bunndyr i Øvre Heimdalsvatnet etterintroduksjonen av ørekyte (Lien 1981, Brittain et al. 1988,

1995, Bruun & Hansen 1988). Det har også skjedd en sterk

reduksjon i tettheten av vannloppearten Daphnia longispina iinnsjøen (Hansen 1988). Nedgangen i skjoldkrepsbestanden

skyldes trolig at ørekyten beiter hardt på de planktoniskelarvene (Borgstrøm et al. 1985). Skjoldkreps er et viktig

næringsdyr for aure i både regulerte og ikke-regulerte inn-

sjøer (Aass 1969, Lien 1978). En desimering av bestandenkan derfor få store negative konsekvenser for aureproduk-

sjonen.

Ørekyten er en konkurransesvak art, og er derfor vanligvis

fåtallig i innsjøer hvor det er tette bestander av andre arter

(Saltveit & Brabrand 1991). Dette er f.eks. tilfellei Atnsjøen i

Glommavassdraget hvor det er relatM tette bestander av

aure og røye, og konkurransen om plass og næring i strand-sonen er derfor spesielt stor (Hegge et al. 1989). Ørekytener

en art som er nær knyttettiløvre deler av strandsonen, og en

undersøkelse i Risvatnet i Nord-Trøndelagviser at få individ

oppholder seg dypere enn 6,0 m (upublisertedata). Atnsjøen

er relativtdyp med litenstrandsone, og innsjøen har derforet

liteoppveksareal for ørekyte.

Ørekyten er også en konkurransesvak art i rennende vann. IAtna, nedstrøms Atnsjøen, som i tilleggtilaure har en relativttett bestand av steinsmett, forekommer det nesten ikke øre-

kyte (Hesthagen et al. 1989). I Glomma kan det imidlertid

være relativt høye tettheter av ørekyte på stasjoner med

steinsmett (Borgstrøm et al. 1975). I Jesjåka i Tanavass-

draget i Finnmark,som har bestander av ørekyte, laks, aure,

nitu

lakfledeavpådeko

stE19ov

Erervesemiirr

vi;hcH1hE

9.1in

(1.vthivi

tc

fl

fl

ir

12

rt 013

inderleim-ngentallet

ogvar

zestemlaget erikserjøen

avhos

Ade)5). Iblitt

Aørkfor

)ake3). Iisjø,iskeårlig94).dengen

rfio,:tter)88,terkna idenskektiginn-Jenluk-

Jvisrter.311iav

nd-erenvidrenet

1. Itivtre--tided3S-

re,

nina fagrapport 013

lake og harr, var ørekyte vanlig eller dominerende art på defleste undersøkte stasjonene (Bjerknes 1978). Imidlertid vardet stor variasjon i styrkeforholdet mellom artene i ulike delerav elva. Aure ble enten ikke registrert, eller forekom sparsomtpå de fleste stasjonene. Det er vist at aure og ørekyte spiserde samme byttedyrene, noe som kan indikere nærings-konkurranse (Garnås & Gunnerød 1982). I Altaelva i Finn-mark er det funnet lave tettheter av ørekyte på de flestestasjonene i den lakseførende delen av elva (Saksgård et al.1992). Derimot var det tildels høye tettheter av ørekyteovenfor den lakseførendestrekningen (Traaen 1983).

Er så ørekyten en viktig felrfiskfor andre fiskearter? For aureer det vist at individ som går over på fiskediett får et markertvekstomslag (Gorman & Nielson 1982, Damsgård & Morten-sen 1995). Dette gir flere større individ i bestanden, og etmere attraktivt husholdnings- eller sportsfiske. Aure synesimidlertid i liten grad å spise ørekyte (Myllyla et al. 1983).Dette er i overenstemmelse med norske undersøkseler somviser at ørekyte som regel utgjør bare en liten del av diettenhos aure (Lien 1981, Borgstrøm et al. 1985, Bruun 1988,Hesthagenet al. 1995, Gamås et al. 1996). I Stolsmagasinethadde 14 % av auren spist ørekyte, og av disse var hele76 % større enn 30 cm (Borgstrøm et al. 1985). Det har værtgjort forsøk med å prege to-somrig aure på ørekytediett (dødeindivid) før utsetting, men uten positive resultat (Johnsen &Ugedal 1985). Derimot hadde to-somrig Tunhovdaure iDalsvatnet i Sør-Trøndelag spist relativt mye ørekyte, mendette skjedde ikke før i oktober ca fire måneder etter utsetting(Ugedalet al. 1986). På det tidspunktet utgjorde ørekyte 12,0volumprosent (V-%) av dietten hos settefisken og 14,7 V-%hos villfisken. I september var andelen ørekyte i dietten hosvillfisk enda høyere med 17,8 V-%. Fra juni til august var detderimot lite innslag av ørekyte i dietten hos aure i Dalsvatnet,noe som tyder på variasjoner i næringsvalget gjennom året.Årsaken til at aure hadde spist mer ørekyte om høsten kanvære større fangbarhet på denne årstiden pga laveretemperatur og mindre aktivitet, mindre stimdannelse, ellerstørre overlapping i habitatvalget hos de to artene ved atørekyten trekker ut på dypere områder. Det synes å væreenighet om at selv om auren i noen grad beiter på ørekyte,kompenserer dette bare i liten grad redusert produksjon avnæringsdyr for aure, spesielt i lokaliteter med skjoldkreps ogmarflo (Saltveit & Brabrand 1991). Undersøkelser i svenskeinnsjøer tyder imidlertid på at aure påvirker ørekyten via hardtbeitetrykk, idet de fant et omvendt forhold mellom tettheten avstørre aure og tettheten av ørekyte (Andersson et al. 1980,Filipsson & Lindh 1988). I innsjøer som hadde tynne aurebe-stander på grunn av hardt fiske var det derimot tette be-stander av storvokst ørekyte.

Ørekyten er i seg selv også utsatt for en rekke trusselfaktorer,spesielt forsuring (Hesthagen et al. 1997). Innsjøer med tapteeller reduserte ørekytebestander hadde lavere pH, lavereinnhold av kalsium og høyere konsentrasjoner av labilt alu-minium enn innsjøer med uendra bestander av ørekyte(upubliserte data). Dette er vannkjemiske parametre somogså i stor grad forklarer variasjonen i status hos andre artersom aure og røye i forsuringsområder i Norge (Muniz &Walløe 1990, Bulger et al. 1993, Hesthagen & Sandlund

1995). Vi fant at gjennomsnittlig pH i innsjøer med tapte ogreduserte ørekytebestander var henholdsvis 5,06 og 5,51,noe som stemmer godt med resultater fra Sverige. Almer(1972) fant at ørekytenforsvant i seks forsurede bekker og eninnsjø hvor pH på sommerstid varierte mellom 4,9-5,2. Enannen svensk undersøkelse viste at reproduksjonen hosørekyte blir skadet i lokaliteter med lavere pH enn 5,5(Dickson et al. 1975). Våre resultater samsvarer også godtmed eksperimentelle studier av overlevelse hos ørekyte iulike vannkvaliteter (Hultberg 1985, Palmer et al. 1989,Norrgren et al. 1991, Wicklund et al. 1992, Herrmann et al.1993). Felteksperimenter i et svensk vassdrag ga størredødelighet hos ørekyte enn hos aure under sure episoder omvåren (Hultberg 1977). Følgelig synes ørekyten å være egnetsom indikatorart på forsuring (cf. Almer 1972).

Patogene organismer og parasitter kan også forårsake døde-lighet hos ørekyte. I Tveitevatnet i Vinje kommune,Telemark,ble det observert høy dødelighet hos ørekyte på grunn av denpatogene stammen av Aeromonas salmonicida (Håstein et al.1978). Ørekyten kan også være sterkt infisert av bendel-omien Ligula intestinalis (remorm) (Munthe-Kaas Lund 1940,Vik 1968, Koksvik & Langeland 1975). I flere innsjeer i Sjoa-vassdraget i Oppland fylke ble det i 1996 gjennomført enundersøkelse av makroparasittfaunaen(flercellede) hos intro-dusert ørekyte (Hartvigsen 1997). Ørekyten var infisert medfem parasittarter, hvorav en art sannsynligvis var felles medaure. Det er altså liten utveksling av makroparasitter mellomørekyte og aure. Likevel introduserer ørekyten makro-parasitter som infiserer andre organismer i innsjøene sommuslinger, insekter og fiskespisende fugl.

Det er tidligere foreslått ulike tiltak for å desimere og hindrevidere spredning av ørekyte (Hesthagen 1995). Rotenon erden mest effektive metoden for å fjerne uønskede fiske-bestander fordi den er giftig for fisk ved svært lave konsen-trasjoner (Ugedal 1986). Forvaltningen er imidlertid restriktivtil bruken av rotenon for å utrydde eller bekjempe uønskedearter, men partiell behandling kan være mindre kontroversielt.I små innsjøer har teinefiske ført til en kraftig desimering avtette ørekytebestander (Mykkeltvedt & Mørk 1995). Det erimidlertid uvisst om det skjer en vedvarende bestandsreduk-sjon hos ørekyte etter slike utfiskinger eller om tiltaket mågjentas. I Risvatnet i Verdal kommune i Nord-Trøndelag erdet gjort vellykkede forsøk med teinefiske etter ørekyte iinnløpselva (upubliserte data). Det kan også være aktuelt åinnstallere sperrer for å hindre at ørekyten vandrer opp i gyte-og oppvekstbekker for aure. Ellers det det viktig å driveinformasjon - og holdningsskapende arbeid blant fiskere for åhindre bruk av ørekyte som levende agn (cf. Aas 1995).

13

nina fagrapport 013

5 Litteratur

Aas, Ø. 1995. Hvordanendrefolksholdningerog atferdfor åunngå uønsket spredning av arter. I: Spredning avferskvannorganismer.Seminarreferat.- DN-Notat 1995-4: 204-209.

Aass, P. 1969. Crustacea, especially Lepidurus arcticusPallas, as brown trout food in Norwegian mountainreservoirs.- Rep. Inst. Freshw. Res. Drottningholm49:183-201.

Almer, B. 1972. Försumingensinverkan på fiskebeståndivästkustsjöar.- Inform.Sötvattenlab.,DrottningholmNr12-1972.47 s.

Andersson,G., Dickson,W. , Filipsson,0., Lindström,T. &Ohman, R. 1980. Förändringari södra fjällområdetsfiskfauna- ett samspel mellam försumingoch andrafaktorer.- Inform.Sötvattenlab.,DrottningholmNr. 10-1990.45 s

Bjerknes,V. 1978. Undersøkelseav fiskebestandeni Lea-sjåk'ka,Tanavassdraget.- Direktroratetfor viltog fersk-vannsfisk,Fiskerikonsulenteni Finnmark,Upubl.Rapp.

Borgstrøm,R. 1973. Spredningav ørekyt. Jakt - Fiske -Friluftsliv102:28-29.

Borgstrøm,R., Brittain,J. & Lillehammer,A. 1975. Fisket iGlåmapå strekningenHommelvold-Telneset.Virkningerved utbyggingav Tolgafallene. - Rapp. Lab. Ferskv.Økol.Innlandsfiske24.

Borgstrøm,R., Garnås, E. & Saltveit,S.J. 1985. Interactionsbetween brown trout, Salmo trutta L. and minnow,Phoxinus phoxinus (L.) for their commonprey, Lepidur-us arcticus (PALLAS).- Verh. Internat.Verein. Limnol.22:2548-2552.

Borgstrøm,R., Brittain,J.E., Hasle, K. & Skjølås, S. 1995.Redusererørekyt rekrutteringentil aurebestander?- I:Spredning av ferskvannsorganismer.Seminarreferat.DN-notat1995-4, 139-145.

Borgstrøm,R., Brittain,J.E., Hasle, K., Skjølås, S. & Dokk,J.G. 1996. Reducedrecruitmentin browntrout Salmotnitta, the roleof interactionswiththe minnowPhoxinusphoxinus. - NordicJ. Freshw.Res. 72: 30-38.

Brittain,J.E., Brabrand,Å., Saltveit, S.J., Bremnes, T. &Røsten,E. 1988. The biologyand populationdynamicsof Gammarus lacustris in relationto the introductionofminnows,Phoxinus phoxinus, into Øvre Heimdalsvatn,a Norwegiansubalpinelake. - Rapp. Lab. Ferskv.Økol.Innlandsfiske109: 1-30.

Brittain,J.E., Brabrand,Å. & Saltveit,S.J. 1995. Effektpå fiskog næringsdyrved introduksjonav ørekyt.- I: Spredningav ferskvannsorganismer.Seminarreferat. DN-Notat1995-4,:146-148.

Broch, H. 1957. Brysom småfisk, Stingsild og ørekyt. -Fiskesport23: 541-545.

Bruun, P.D. 1988. Populasjonskaraktererog ernæring hosørreti Øvre Heimdalsvatn1985: effekterav økt popula-sjonstetthetog introduksjonav ørekyt.- Hovedoppgavei spesiellzoologi,Universiteteti Oslo.

Bruun,P.D. & Hansen,H. 1988. Konkurransemellomørekytog aure i Øvre Heimdalsvatn.- Upubl. Rapp., Univ. iOslo.

Bulger, A.J., Lien, L., Cosby, B.J. & Henriksen,A. 1993.Browntrout(Salmo trutta) statusand chemistryfromtheNorwegianThousandLake Survey:statisticalanalysis.-Can. J. Fish.Aquat.Sci. 50: 575-585.

Collett,R. 1905. Meddelelseron Norgesfiske i aarene 1884-1901. (3die Hoved-Supplementtil "NorgesFiske").- I:Commission hos Jacob Dybwad. A.W. BrøggersBogtrykkeri.

Damsgård, B. & Mortensen,A. 1995. Ørret er en selektivfiskepredator.- I: Ferskvannsfisk.Økologi,kultiveringogutnytting.- s. 86-92 i Borgstrøm,R., Jonsson, B. &L'AMe-Lund, J.H. ,red.NorgesForskningsråd,

Degerman, E., Femholm, B. & Lingdell, P.-E. 1994.Bottenfaunaochfiski sjdarochvattendrag.- Utbredningi Sverige.Naturvårdsverket,Rapp.4345.

Dickson,W., Hömström,E., Ekström,C. & Almer, B. 1975.Rödningssjbarsöderom Dalälven.- Inform.Sötvatten-ab., Drottningholm,Nr 7-1975.

Direktoratetfor naturforvaltning,1994. Stopp spredningavfiskearter.- Brosjyre, Direktoratetfor naturforvaltning,Trondheim.

Direktoratet for naturforvaltning, 1995. Spredning avferskvannsorganismer.- Seminarreferat. - DN-notat1995-4.

Eide, 0. 1995. Undersøkelservedrørende lakseparasittenGyrodactylus salaris i Møre og Romsdal1994. - Fylkes-manneni Møreog Romsdal,Rapp.6-1995.

Eggan, G. & Johnsen,B.O. 1983. Kartleggingav utbredelseav ferskvannsfiski Norge(ForeløpigRapp.,2. opplag).-Direktoratetforviltog ferskvannfisk,Trondheim.

Eken,M. 1995. Dagensstatusforfiskeforvaltningeni Modum.- Stensilertrapport,Modumkommune,Vikersund.

Filipsson,0. & Lindh,0. 1988. Lite informationom elritsa.-Inform.Sötvattenlab.,Drottningholm,Nr 6-1988.

Filipsson,0. 1994. Nya fiskbeståndgenom inplanteringarellerspridningav fisk.- Inform.Sötvattenlab.,Drottning-holmNr 2-1994.

Gamås, E. & Gunnerød,T.B. 1982. Fiskeribiologiskeunder-søkelser i regulertevann i Hallingdali 1980. - DVF-Reguleringsundersøkelsene,Rapp.8-1982.

Gamås, E., Mykkeltvedt,K. & Tysse, Å. 1996. Spredningogtiltak mot ørekyte (Phoxinus phoxinus) i høgrjells-områderi Buskerud.- I Seminar& WorkshopBiologientil karpefiski Norge18.-19. mars 1996, Zool. Inst.,Univ.i Bergen.

Gorman, G.C. & Nielson, L.A. 1982. Piscivoryby stockedbrown trout (Salmo trutta) and its impact on thenongamefish communityof BottomCreek, Virginia.-Can. J. Fish.Aquat.Sci. 39: 862-869.

Grande, M., Arnesen, R.T., Andersen, S. & Iversen, E.R.1976. Kontrollundersøkesleri vassdrag for GrongGruberNS. - NIVA-Rapp.0-120/69. 62 s.

Guldseth,O.A. 1979. Fiskeribiologiskeundersøkelseri de 10års vemede vassdrag i Nordlandog Troms, 1977 og1978. - Direktoratetfor vilt og ferskvannsfisk,Fiskeri-konsulenteni Nordlandog Troms, Tromsø. Stensilertrapport.

Gåsvatn, L.G. & Aakvik, P.I. 1996. Utbreidingav ørekyte iRomundstadbygda.StensilertRapp.,Rindalkommune.

14

013

193,theis. -

,84-

iers

ktivog

94.

. &

iing

75.en-

avng,

av)tat

tenBS-

Ise

im.

-

jarig-

er-

, F-

ogIs-

en

edhe

nina fagrapport 013

Halleraker, J.H. & Hesthagen, T. 1994. Kategorisering avinnlandsfisksystemer i deler av Glommavassdraget. -NINA Oppdragsmelding302:1-18.

Hansen, H. 1988. Ernæring hos ørekyt, Phoxinus phoxinus(L.) i Øvre Heimdalsvatn og mulige forandringer izooplanktonsamfunnet som følge av introduksjon avørekyt. - Cand. scient. oppgave i spesiell zoologi,Biologisk Inst., Univ. i Oslo.

Halvorsen, M. 1987. En effektstudie av laksetrappene iFinnmark. - Fylkesmannen i Finnmark. Miljøvemavd.,Rapp. 23.

Halvorsen, M., Gravem, F.R. & Kristoffersen, K. 1994.Fiskeribiologiske undersøkelser i Reisaelva. - Fylkes-mannen i Troms, Miljøvernavd., Rapp. Nr. 58.

Hartvigsen, R. 1997. Spredning av parasitter ved innvandringog/eller introduksjon av nye fiskearter: spredning avørekyt (Phoxinus phoxinus) til ørretvassdrag. - NINAOppdragsmelding466: 1-14.

Heggberget, T.G. 1972. Funn av ørekyt (Phoxinus phoxinusL.) i Stjørdalsvassdraget i Nord-Trøndelag sommeren1971. - Fauna 64:54.

Heggberget, T.G. 1977. Fiskeribiologiske forhold i Nordreisaog Kvænangen kommuner i Troms fylke. - Fiskeri-konsulenten for Nordland og Troms, Tromsø. Sensilertrapp.

Hegge, 0., Dervo, B.K. & Skurdal, J. 1989. Age and size atsexual maturity of heavily exploited Arctic char andbrown trout in Lake Atnsjø, southeastern Norway. -Trans. Am. Fish. Soc. 120: 141-149.

Helland, A. 1908. Ferskvandsfiskenes indvandring i Norge. -N.J.F.F. Tidsskrift 37: 161-167.

Herrmann, J., Degerman, E., Gerhardt, A., Johansson, C.Lingdell, P.-E. & Muniz, I.P. 1993. Acid stress effects onstream biology. - Ambio 22: 298-307.

Hesthagen, T. 1994. Utsettingsforsøk med naturdam- ogkaroppdrettet aure i en innsjø.- NINA Oppdragsmelding289: 1-16.

Hesthagen, T. 1995. Årsaker til spredning av ørekyt ogmulige tiltak for å begrense utbredelsen. I Spredning avferskvannorganismer. Seminarreferat. - DN-Notat 1995-4: 133-138.

Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1995. Current status anddistribution of Arctic char Salvelinus alpinus (L.) inNorway: The effects of acidification and introductions. -Nordic J. Freshw. Res. 71: 275-295.

Hesthagen, T. & Ness, T.E. 1997. Utbredelse av ørekyte iKautokeino kommune. (Manuskript).

Hesthagen, T., Hegge, 0. & Skurdal, J. 1992. Food choiceand vertical distribution of European minnow, Phoxinusphoxinus, and young native and stocked brown troutSalmo trutta in littoral zone of a subalpine lake. - NordicJ. Freshw. Res. 67:72-76.

Hesthagen, T., Hegge, 0., Dervo, B.K. & Skurdal, J. 1989.Utbredelse, fordeling og interaksjoner hos fiskebe-stander i Atnsjøen og Atna. - Miljøvirkninger av vass-dragsreguleringer, MVU-Rapp. B60.

Hesthagen, T., Rosseland, B.O., Berger, H.M. & Larsen, B.M.1993. Fish community status in Norwegian lakes inrelation to acidification: a comparison between inter-views and actual catches by test-fishing. - Nordic J.Freshw. Res. 68:34-41.

Hesthagen, T., Hegge, 0., Eriksen, H., Saksgård, R. &Fløystad, L. 1995. Bestandsforholdenehos stedegen ogutsatt aure i Vinstervatna-magasinet. - NINA Oppdrags-melding 377: 1-20.

Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M. 1997.Assessment of damage to fish populations in Norwegianlakes due to acidification. - Ambio.

Huitfeldt-Kaas, H. 1906. Planktonundersøgelser i norskevande. - Nationaltrykkeriet,Christiana. 199 s.

Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvandsfiskenes utbredelse ogindvandring i Norge med et tillæg om krebsen. -Centraltrykkeriet-Kristiania.106 s.

Huitfeldt-Kaas, H. 1927. Studier over aldersforholde ogveksttyper hos norske ferskvannsfisker. - National-trykkeriet, Oslo. 358 s.

Huitfeldt-Kaas, H. 1931. Ferskvannsfiskeriet på Hedmark. - IHedmarks Historie. Norsk Skoletidendes Boktrykkeri,Hamar.

Hultberg, H. 1977. Thermally stratified acid water in latewinter - a key factor inducing self-accelerating pro-cesses which increase acidification. - Water, Air andSoil Pollut. 7: 279-294.

Hultberg, H. 1985. Changes in fish populations and waterchemistry in Lake Gårdsjöen and neigbouring lakesduring the last century. - Ecol. Bull. 37: 64-72.

Håstein, T. & Saltveit, S.J. & Roberts, R.J. 1978. Massmortality among minnows Phoxinus phoxinus (L.) inLake Tveitevatn, due to an aberrant strain ofAeromonas salmonicida. - J. Fish Diseases 1:241-249.

Jensen, K.W. 1977. On the exploitation of the population ofbrown trout, Salmo trutta L., in Lake Øvre Heimdalsvatn.- Rep. Inst. Freshw. Res. Drottningholm56:18-69.

Johnsen, B.O. 1983. Stopp spredningen av ørekyte i vann ogvassdrag. - Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk,Trondheim. (Nå Direktoratet for naturforvaltning).

Johnsen, B.O. & Ugedal, 0. 1985. Næringsopptak hos toårigsettefisk foret med ørekyte. - DN-Reguleringsunder-søkelsene, Rapp. 21-1985.

Jørgensen, L. & Amundsen, P.-A. 1997. Laks, hvitfinnetsteinulke og andre østfisk i Utsjoki, Tanavassdraget.Romlig fordeling, habitatvalg og vekst i elv og innsjø. -Norges Fiskerihøgskole, Univ. i Tromsø.

Koksvik, J.I. & Langeland, A. 1975. Nye funn av ørekyt,Phoxinus phoxinus L., i Tallsjøen (Nord-Østerdal) ogNea-vassdraget (Tydal) sommeren 1974. - Fauna 28:20-22.

Landmark, A. 1909. Om indlandsfiskerierne. - I: Fisker-in-spektørens indberetning om ferskvandsfiskerierne foraarene 1905 og 1906.

Lien, L. 1978. The energy budget of the brown troutpopulation of Øvre Heimdalsvatn. - Holarctic Ecol. 1:279-300.

R.ng

10pgTi-

3rt

i

15

nina fagrapport 013

Lien, L. 1981. Biologyof minnowPhoxinus phoxinus and itsinteractionswith brown trout Salmo trutta in ØvreHeimdalsvatn,Norway.- Holarct.Ecol.4: 191-200.

Lillehammer,A. & Saltveit,S.J. 1979. Stream regulationinNorway.- s. 201-213 i Ward, J.W. & Stanford,J.A., red.The Ecologyof RegulatedStreams.PlenumPress,NewYork.

Lura, H. & Kålås, S. 1994. Ferskvassfiskanesi utbreiingiSogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. - Rapp.Univ.i Bergen,ZoologiskMuseum.

Mills, C.A. 1988. The effect of extreme northerlyclimaticconditionson the life historyof the minnow,Phoxinusphoxinus (L.). - J. FishBiol.33: 545-561.

Muniz, I.P. & Walløe, L. 1990. The influenceof water qualityand catchmentcharacteristicson the survivalof fishpopulations.- s. 327-342 i Mason, B.J., red. TheSurface Waters AcidificationProgramme. CambridgeUniv.Press.

Munthe-KaasLund, H. 1940. Ørekyt og remormen.- Fiske-sport5:92-93.

Møkkelgjerd,P.I. & Gunnerød,T.B. 1978. Fiskeribiologiskeundersøkelserpå Nordmarka i Surnadal (Svorka ogBævra). - DVF-Reguleringsundersøkelsne,Rapp. 1-1978.

Møkkelgjerd,P.I. & Korsen,I. 1981. Prøvefiskei Ångårdsvatnog Dalsvatn, Oppdal i 1981. - FiskerikonsulentenforMidt-Norge,Trondheim.Stensilertrapport.

Mykkeltvedt, K. & Mørk, S.E. 1995. Prosjekt ørekyt iGeilotjern, Svartesteintjem, mellomliggende bekke-system og Ustedalsvassdraget1992-1994. Stensilertrapport.GeiloJeger-og Fiskerforening,Geilo.

Myllyla,M., Torssonen,M., Pullianen,E. & Kuusela,K. 1983.Biologicalstudiesonthe minnow,Phoxinus phoxinus, innorthernFinland.- AquiloSer. Zool.22: 149-156.

Norrgren,L., Wicklund,A. G. & Malmborg,0. 1991. Accumu-lationand effectsof aluminiuminthe minnow(Phoxinusphoxinus L.) at differentpH levels. - J. Fish Biol. 39:833-847.

Palmer,R.E., Klauda,R.J., Jepson,M.A. & Perry,E.S. 1989.Acutesensitivityof early life stagesof fathead minnow(Pimephales promelas) to acid and aluminium.- WaterRes.23: 1039-1047.

Saksgård,L., Heggberget,T.G., Jensen,A. & Hvidsten,N.A.1992. Utbyggingav Altaelva- virkningerpå laksebe-standen.- NINA Forskningsrapport34: 1-98.

Saltveit,S.J. & Brabrand,Å. 1991. Ørekyt. En litteraturover-sikt om økologiog utbredelse i Norge. - Rapp. Lab.Ferskv.Økol.Innlandsfiske130: 1-21.

Saltveit,S.J. & Sættem, L.M. 1991. Ørekyt i Lærdalselva,Sogn og Fjordane. Utbredelse og forslag til tiltak. -Rapp.Lab.Ferskv.Økol. Innlandsfiske126. 16 s.

Saltveit,S.J. & Brabrand,Å. 1992. Ørekyt- konkurrentellernæring. - I: VassdragsregulantenesForening, Fiske-symposiet,s. 259-277.

Soot-Ryen,T. 1925. Bidragtil kjendskabenom Finmarkensferskvandsfisker.- Tromsø MuseumsÅrshefter48: 1-45.

Steinkjer,J. 1992. Fylkesvisekultiveringsplaner- et ledd iDNs kultiveringsstrategi.- VassdragsregulantenesFor-ening, Fiskesymposiet,s. 135-141.

Traaen, T. 1983 (red).Basisundersøkelseri Alta-Kautokeino-vassdraget1980-82. - NIVA-rapport68/83.

Tysse, Å. 1995. Spreiingav ørekyte på Hardangervidda-status og konsekvensar.I: Spredning av ferskvann-organismer.Seminarreferat.- DN-Notat 1995-4: 157-161.

Ugedal, 0. 1986. Litteraturstudieav rotenons virkning iferskvannøkosystemer.- Direktoratetfor naturforvalt-ning,Rapp. 14-1986.

Ugedal,0., Gausen,D. & Johnsen,B.O. 1986. Emæringhosto-årigsettefiskde førstefire månedeneetter utsettingiet vatn. - DN-Reguleringsundersøkeslene,Rapp. 13-1986.

Vik, R. 1968. Parasittiskedyr hos våre ferskvannfisker.- s.1034-1083 i Jensen, K.W., red. SportfiskemesLeksikon.GyldendalNorskForlag.

Wicklund, A.G., Norrgren, L & Malmborg, 0. 1992. Theinfluenceof calciumand humicsubstanceson alumini-um accumulationand toxicityin the minnow,Phoxinusphoxinus, at low pH. - Comp. Biochem.Physiol.1020:427-432.

Wheeler, A. 1974. Changes in the freshwaterfish fauna ofBritain. - s. 157-178 i Hawksworth, D.L., red. Thechangingfloraandfaunaof Britain.Sys. Ass.Spec.Vol.6. AcademicPress,Londonand NewYork.

Wheeler, A. 1977. The original and distributionof thefreshwaterfishesof the BritishIsles.- J. Biogeography4: 1-124.

16

ISSN 0805-469XISBN 82-426-0804-0

NINA HovedkontorTungasletta 27005 TRONDHEIMTelefon: 73 58 05 00Telefax: 73 91 54 33

013NINAFAGRAPPORT