WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI UKEBLADTEKNISK

159. ÅRGANGNR 06/16. FEBRUAR 2012

LØSSALG KR 69,-

ISSN

004

0-23

54

97

70

04

02

35

00

7

01

UKEBLAD

Teknapresident Marianne Harg om laboratoriekutt ved Folkehelse-instituttet og GE Healthcare.Teknapresident Marianne Harg om laboratoriekutt ved Folkehelse-

– SPIKEREN I KISTA FOR NORSK BIOTEKNOLOGI

Utvikler ubåt for oljeutvinning

Side 28

Side 6

TEKNISK LØSSALG KR 69,-

UKEBLADTEKNISK

UKEBLADTEKNISK

UKEBLADREKORD: 317 000LESERE

NY

WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

0612SPESIAL: 19 SIDER BYGG OG ANLEGG

FORSIDE.indd 1 14.02.2012 15:49:15

Sony tar opp kampen om lommekonsollene

MORTEN LIEDIREKTORATET FOR BYGGKVALITET

«Det skjer ting i klimaet som fører til at vi må bygge på en

annen måte»

Her bygges Facebooks store Europa-anlegg36

24 Curtis Whitson:Prisbelønt oljeforsker

50

42

3234

Forsvarsbygg forbereder seg for F35

Teknologi for sykehuset i 2020

VelkommenInnsjekking

AC D F GH R T S U ÅN R P Å S W X T D

N R P Å S W X T D

N R P Å S W X T D

©Co

or M

edia

/NKV

06 AKTUELT06 Utvikler ubåt til subsea- operasjoner08 Risikerer straff for energi- effektivisering10 – Kan ikke stole på fotoboksene11 Amerikanerne bygger kjernekraft12 Kan sprenge Y-blokka fra Ring 114 Ineffektive nettselskaper straffes ikke16 Vann fanger CO2 raskere18 Luftpute sparer 50 prosent energi

20 IT20 Store planer – ingen kunder21 Mer plass til mobilt bredbånd22 Gjenbruk gjør prosjektene dyrere

24 PROFILEN Curtis Whitson, professor i petroleumsteknologi, NTNU

28 KRISE FOR NORSK BIOTEKNOLOGI

32 INNSIKT32 Helsevesenets vidunderlige nye verden

34 FORBRUKER34 Ukens app34 Vitalt grep fra Playstation35 Snadder

36 BYGG OG ANLEGG36 Facebook liker Luleå42 – Regler setter minimumskrav, vi bør bygge bedre enn det44 Underdimensjonering kan være farlig46 Bort med rehab – inn med oppgradering48 Bruker kraftverk fra 1920-årene50 – Dette blir et eventyr52 Hva skjer?54 Spesialistkommentaren: Kritisk til KVU-prosesser

55 JOBBSEKSJON55 – Viktig å gi ros til kolleger

75 DEBATT75 Kronikk: Vær beredt på klima- endringer

76 KARRIERE76 Lokker kompetanse til Molde77 Unge arbeidstakere stiller ikke store krav78 Mattenøtt78 Teknisk Ukeblads historiske utvalg

INDEXFORSIDEILLUSTRASJON: STEIN NERLAND

SPESIAL 19 SIDER BYGG OG ANLEGG

TU_06_003.indd 3 14.02.2012 15:45:56

TEKNISK UKEBLAD 0612 24

Curtis Whitson, professor i petroleumsteknologi, NTNUPROFILEN

TU_06_024.indd 24 14.02.2012 11:19:12

TEKNISK UKEBLAD 0612 25

TRONDHEIM: Innerst i et hjørne i andre etasje på NTNUs Institutt for Petroleumsteknologi, sitter en av landets mest betydningsfulle menn. Omgitt av pc-er, to kontorpulter, bokhyller fulle av bøker og papirer, samt en stor dyp skotskrutet lenestol, � nner vi professor Curtis Hays Whitson. Hans arbeid betyr mye for utvinning av olje og gass på norsk sokkel og dermed vår velstand.

Selv om Curtis Whitson � kk den skotskrutete lenestolen i femtiårsgave, slik at han skulle få noe bedre å hvile seg i på kontoret, så ligger ikke pro-fessoren på latsiden.

Hans virksomhet inkluderer mer enn utdan-ningen av nye dyktige sivilingeniører innen pe-troleumsfagene. Den er også direkte relatert til hans arbeid med å utvikle utvinningsstrategier for olje- og gassfeltene på norsk sokkel. Det er særlig arbeidet med gassinjeksjon og hvordan de forskjellige fasene gass, olje, vann oppfører seg i reservoarene som er hans spesiale.

For dette arbeidet er han blitt verdenskjent, og � ere av verdens største oljeselskaper, inklusive Saudi-Aramco, bruker hans ekspertise når det gjelder utvinningsstrategier. Det gjøres gjennom konsulentselskapet Pera, som til daglig har rundt 10 konsulenter, hvorav � re be� nner seg i utlandet. Siste skudd på stammen er oppstarten av selskapet Petrostreamz, hvor programvare utviklet gjennom Pera kan brukes for å optimalisere produksjonen fra olje- og gasskondensatfelt.

Fordel med CO 2 i kalkstein Kunnskapen og erfaringene kommer godt med når nye områder skal utforskes, eller når eldre reservoarer skal få et lengre liv.

– Jeg er overbevist om at Statoils investeringer i olje/kondensatfeltene i Eagle Ford-skifer i Texas og i den såkalte Bakken-formasjonen i USA kommer til å bli svært lønnsomme. I Bakken som be� nner seg i Montana, Nord-Dakota og kanadiske Saskat-chewan, � nnes det store mengder olje og konden-sat både i skiferlag og i dolomitt. Dette utvinnes ved å bruke de samme metodene som brukes ved skifergass, ved å sette brønnene under trykk slik at formasjonen sprekker opp. Produksjonen fra hver enkelt brønn blir aldri høy, men den blir stabil.

– Feltene på norsk sokkel har en helt annen ka-rakteristikk. Her er det stort sett høy permeabilitet. Det har gjort det mulig å produsere store mengder olje ved å bruke vann og gassinjeksjon for å holde trykket oppe. Unntaket på norsk sokkel er Eko� sk og Valhall, hvor oljen be� nner seg i kalklag som har en bestandighet som skolekritt.

– Det jeg holder på med nå, er å se om det kan være nyttig å bruke CO 2 som injeksjonsgass i ste-det for naturgass i denne typen oppsprukne reser-voarer. Resultatene så langt er positive og viser at CO 2 kan erstatte verdifull naturgass. En helt annen utvinningsmekanisme gir økt oljeproduksjon ved bruk av CO 2 i oppsprukne reservoarer som Eko� sk og de � este felt i Midt-Østen, sammenlignet med injeksjon av CO2 eller naturgass i vanlige sand-steinsreservoarer, sier Curtis Hays Whitson.

Elsker undervisning Selv med mange jern i ilden, er han trofast mot sin arbeidsgiver NTNU.

– Hvorfor har du blitt værende ved NTNU? Du kunne jo gjort stor suksess i hvilket som helst større oljeselskap?

– Bruk av CO2 kan gi mer olje

Curtis Whitson, professor i petroleumsteknologi, NTNU

Har fått oljeingeniørenes høyeste ærespris Legger ut alle forelesninger på hjemmesiden

TEKST ANDERS J. STEENSEN anders.steensen@tu.no 

FOTO HÅKON JACOBSEN hakon.jacobsen@tu.no 

TU_06_024.indd 25 14.02.2012 11:19:14

TEKNISK UKEBLAD 0612 26

– Jeg elsker å undervise. Det inspirerer. Dessu-ten har jeg utviklet mitt eget undervisningssystem med bruk av video og pc med en tablet som fun-gerer meget bra. Alle mine forelesninger de siste seks årene ligger på min hjemmeside, med lyd og forklaringer til beregninger som blant annet er laget i regnearket Excel. Hjemmesiden er helt åpen og tilgjengelig for alle. Dermed kan mine studenter gå inn på hvilket som helst tidspunkt for å få med seg både hva som er sagt og hvordan det gjøres. Det hadde vært umulig på den gamle måten med tavle og lysark.

– Jeg har for eksempel en time kl. 08.00 på mandager. Med mitt system kan studenter som er bortreist få med seg hele forelesningen på sin egen pc på det tidspunktet de selv ønsker. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger både fra stu-dentene og kolleger om min måte å undervise på. Metoden jeg har utviklet fungerer så bra at � ere andre her ved NTNU har begynt å ta den i bruk, sier Whitson.

– Systemet gjør det også mulig å variere un-dervisningene fra år til år avhengig av hvilke utfordringer industrien står overfor. Dersom jeg skulle brukt den tradisjonelle tilnærmingen med samme notater, tavle og faste lysark, tror jeg at jeg hadde blitt sprø. At studentene ikke er tvunget til å delta på mine forelesninger, viser at vi stiller dem overfor et fritt valg. De er tross alt voksne når de kommer hit, sier han.

En gang forsker – alltid forsker Veien fra Oklahoma til Trondheim er lang. For Curtis Whitson gikk den via Stanford University, hvor han avla eksamen med en bachelor i petro-leumsteknologi i 1978.

– Jeg hadde lyst til å gå videre. Ved Stanford hadde jeg professor Marshall B. Standing som veileder. Han anbefalte meg å søke til NTH, nå NTNU. Han hadde vært med å starte opp Insti-tutt for Petroleumsteknologi i 1973 gjennom et toårig engasjement. Han mente at Norge sto foran en spennende utvikling og at det ved NTNU var store muligheter. Professor Standing hjalp meg med å lage et forskningsforslag som jeg la fram for instituttet, og selv om det ikke var � nansiert, grep jeg sjansen og � kk en stilling som vitenska-pelig assistent.

Etter to år som vit.ass. � kk Whitson et stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, NAVF, som sikret at han kunne gjennomføre forsk-ningen som endte i doktor tech. grad i 1984.

– Jeg pleier ikke å følge så nøye med på pris-tildelinger, men da jeg så hvem som hadde fått disse prisene tidligere, følte jeg det som en stor ære. Særlig da jeg så hvem som har fått SPE-prisen tidligere. Der fant jeg min tidligere professor Mars-hall B. Standing og brødrene Schlumberger. Å bli sidestilt med disse hadde jeg aldri forestilt meg.

– Mye av mitt arbeid har bakgrunn i en oppgave jeg gjorde sammen med Michael J. Fetkovitch for Phillips Petroleum i forbindelse med utviklingen av olje- og gassfeltene på norsk og engelsk sektor. Han har for øvrig også vunnet SPE Lucas Gold Medal Award.

Grunnla Pera Denne typen oppdrag ble det etter hvert mer av, blant annet på Sleipner for Norsk Hydro og for Åsgard-utbyggingen på Haltenbanken. I 1988

– Jeg begynte igjen ved NTH i 1986 da jeg � kk et professorat betalt av Nordisk Råd. Fra 1991 har jeg vært fast ansatt ved NTNU som professor og forsker. Fram til i dag har jeg holdt på med forsk-ning så å si uavbrutt.

Ærefullt Selv om Oklahoma har fostret � ere store selska-per innen olje og gass, som Phillips Petroleum, nå ConocoPhillips, Halliburton og Weatherford, har Curtis Whitson vært trofast mot NTNU og Norge. En årsak er selvfølgelig at han er norsk gi� og har tre barn, men også at arbeidsoppgavene har vært interessante. Så interessante at han har høstet mer enn lovord for sin forskning. Med seg i bagasjen har han Statoils Forskerpris fra 2010 og SPE (Society of Petroleum Engineers) høyeste tek-nologiutmerkelse – � e Lucas Gold Medal Award.

LENER SEG IKKE TILBAKE: Selv om Curtis Whitson akkurat her har satt seg ned i den skotskrutete femti-årsgaven, så har den blitt pent brukt til det opprinne-lige formålet – å hvile seg på kontoret.

TU_06_024.indd 26 14.02.2012 11:19:18

TEKNISK UKEBLAD 0612 27

startet Whitson selskapet Pera (Petroleum Engi-neering Reservoir Analysts). Først med kun ham selv som aktiv, men fra 1991 med � ere tunge navn innen petroleumsforskningen.

– Pera har aldri hatt behov for å reklamere for sine tjenester. Derfor er selskapet lite kjent ut over dem som arbeider med vanskelige reservoarer. Dessuten har det alltid gått med bra overskudd. Slik det fungerer, pløyes mye av overskuddet til-bake til bedri� en for å utvikle nye tjenester, fortel-ler Whitson.

Grillkongen – Etter mer en 30 år i Norge må du ha fått et inn-trykk av Norge. Hva er det som gjør at du blir her?

– Jeg liker meg i Trondheim og Norge. Ar-beidsoppgavene er krevende og mange. Det har vært svært interessant å følge utviklingen av olje-

industrien. Jeg har fått utøve anvendt forskning. For en som liker å løse problemer, er det nettopp problemløsning som inspirerer.

– For meg har Norge vært et godt valg. Jeg har fått være med på et industrielt eventyr fra starten av. Det har vært interessant å se på hvordan sam-funnet har endret seg. For meg som har vokst opp i Oklahoma har livet i Norge gitt meg helt andre perspektiver. Det meste i det norske samfunnet er bedre, det gjelder skole, sosial sikkerhet, helse-vesen og skatt. Selv om vi betaler høyere skatt her, er jeg langt fra sikker på om totalkostnadene for amerikanere er lavere. Det som er dyrere i Norge er merverdiavgi� en og det å gå ut og spise.

– Men man må være tilpasningsdyktig. Flytter man til et nytt land, så må man tilpasse seg skikk og bruk. Først da blir man integrert. Trondheim og Norge er blitt mitt hjem. Dessuten bor broren

«For meg som har vokst opp i Oklahoma, har livet i Norge gitt meg helt andre perspektiver.»

• Født 10.10.1956 i Oklahoma City .• Gift tre barn .• Stilling: Professor i Petroleumsteknologi

ved NTNU .• Teknisk direktør i konsulentselskapet Pera

og i programvareselskapet Petrostreamz .• Statoils Forskningspris 2010 .• SPE Luca Gould Medal Award 2011.

CURTIS WHITSON

min her, Craig, også kalt grillkongen. Han er gi� og bosatt i Stavanger og har bidratt til å endre Sta-vanger gjennom mat og musikk.

– Jeg mener at amerikanerne har mye å lære av Norge. Hvordan man her har løst en rekke sam-funnsmessige utfordringer og sikrer folk sosial trygghet. Der henger amerikanerne langt etter, sier Whitson. •

TU_06_024.indd 27 14.02.2012 11:19:23