Vald i parforholdet- kjenneteikn ved, og hjelp til utøvar.

Bergen mot Vold. 4. November 2016

Biblioteket

V/ Psykologspesialist

Øyvind Heen Ottesen

RVTS Vest/

Ungdomsenheten Bjørgvin Fengsel

Den neste timen

• Kan me kategorisere valdsutøvarar?

• Hjelper behandling?

• Kvifor er dette vanskeleg å forske på?

DEFINISJONEN ER RELEVANT

Vald i nære relasjonar

• Vold i nære relasjoner omfatter all fysisk og psykisk vold og trusler mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer. Det omfatter også barn som er vitne til vold i familien. Straffbar kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er også vold i nær relasjon.

Undergruppar av vald i nære relasjonar

• Fysisk vald.

• Seksuell vald.

• Materiell vald.

• Psykisk vald.

• Latent vald.

A typology of domestic violence

• Intimterrorisme (ein av partane er valdeleg og kontrollerande)

• Valdeleg motstand (ein av partane er valdeleg og kontrollerande, den andre er valdeleg, men ikkje kontrollerande)

• Situasjonsbetinga parvald (det er vald i parforholdet, ingen av partane er kontrollerande)

• Gjensidig valdeleg motstand (begge partar er valdelege, begge er kontrollerande)

OMFANGSSTUDIER

Omfang av familievald

• NOVA 2007 (Mossige & Stefansen) . • 25% utsatt for krenking frå eigne foreldre

minst ein gong. • Kvar 10. ungdom har minst ein gong vore

vitne til vald mot ein av foreldra. • 22 % av jentene og 8% av gutane vore utsatt

for eit mindre grovt seksuelt overgrep.

Kvinner utsatt for partnervald

• Nibr-rapport frå 2005:

- 27% av alle kvinner i Noreg opplevd vald, ein eller fleire gonger, noværande eller tidlegare partnar.

- 16% av alle norske 17-åringar utsatt for minst ein type grov krenking i familien (NOVA, 20/2007).

- Minst 20 000 kvinner i Noreg opplever alvorleg vald frå tidlegare eller noværande partnar kvart år (Justis- og politidepartementet).

Førekomst av vald, NKVTS 2014.

• Vald i barndom/oppvekst:

• 5% alvorleg fysisk vald frå føresatte (knyttneveslag, sparka, banka opp).

• Psykisk vald: J: 15,4%, G: 11, 2%

• Mindre alvorleg vald: Ca. 30% begge.

• 10% opplevd fysisk vald mellom foreldre.

NORSKE PARTNERDRAP

• https://www.nrk.no/finnmark/150-partnerdrap-er-begatt-i-norge-siden-2000-1.13125313

• http://sifer.no/files/Partnerdrap_web.pdf

TYPAR VALD

TYPAR VALD

• Finst det typar vald som har felles kjenneteikn mot. funksjon og etiologi?

• Kva er underliggjande motivasjon hjå ein som utøver vald?

• Har kategoriar noko å seie for behandling?

Fiendtleg (hostile/defensiv)

• Til hensikt å skade eller skremme.

• Impulsiv, kontrolltap, raseri.

• Emosjon: Frykt og raseri.

• Høg fysiologisk aktivering.

Instrumentell

• Kan skade, men dette ikkje det primære mål.

• Planlagt, målretta.

• Låg fysiologisk aktivering.

«PROFILAR»

Voldsprofiler

• Holtzworth-Monroe & Stuart (1994):

• Menn med kun familievold (EPISODISK)

• Generelt voldelig og antisosial

• Dysforisk/borderlinepreget

Kun familievald

• Lite fysisk vald.

• Lågt nivå av psykologisk og seksualisert vald.

• Lite vald utanfor samlivsrelasjon.

• Lite eller ingen form for psykopatologi.

• Valdsutøving som resultat av personleg eller ekteskapeleg stress kombinert med oppleving av vald mellom eigne foreldre i barndom.

• Lite impulsive og lite tilknytningsproblematikk.

Generelt valdelege og antisosiale

• Vald både i og utanfor samliv. • Moderat til alvorleg vald. • Impulsivitet. • ASPD/DPD. • Kriminalitet og rusmisbruk. • Fiendtlege kvinnehaldningar. • Aksept for valdsbruk. • Kald, likesæl ovanfor andre sine kjensler. • Ansvarslaus. • Lite oppteken av sosiale normer. • Låg frustrasjonstoleranse, låg terskel for valdelege og aggressive

utbrot. • Ingen vanskar med etablering av forhold, manglar evne til å bli i

desse. • Manglar skuldkjensle. • Eksternaliserer; «dette hadde aldri skjedd om ikkje du…..»

Dysforisk/borderlinepreget

• Donald Dutton

• Tilknytningsperspektiv for å forstå voldshandlinger

• Tilknytningsangst

• Frykt for å bli forlatt

• Usikker, tidlig tilknytning til omsorgsperson som følge av misbruk, neglekt og/eller avvisning

• Aktivering av barnets alarmsystem

• Emosjonsregulering

• Svekket impulskontroll

Dysforisk/borderlinepreget

• Som voksne:

• Sensitiv for avvisning

• Emosjonelt ustabil

• Intens

• Sjalusi

• Kontrollerende

• Dutton: Sammenhengen, tilknytning, personlighetsforstyrrelse og vold.

• Interpersonlig sinne: protestatferd

• Rettet mot romantisk partner

• Studie: forfølgelsesstrategi – vold som strategi for å regulere nærhet

«En forvrengt og ekstrem versjon av atferd som i utgangspunktet var funksjonell»

Hvordan forstå vold i et tilknytningsperspektiv?

Ei fjerde gruppe

• «Lett antisosiale»

• Menn som plasserer seg mellom gruppa kun familievald og gruppa av generelt valdelege og antisosiale.

Behandling

• Gruppeinndeling predikerer prognose?

• Gruppa generelt valdelege og antisosiale fullfører sjelden behandling.

• Generelt valdelege/antisosiale og dysforisk/borderlineprega høgare tilbakefallsrate målt i form av rearrestasjon

Clements et.al.

• Generelt valdelege og antisosiale og dysforiske/borderlineprega i større grad arrestert for ny familevald i ein 15-månaders oppfylgjingsperiode.

• Lågast tilbakefallsprosent for gruppa «kun familievald».

Thjissen og de Ruiter.

• Brief Spousal Assault Form for the Evaluation of Risk (B-SAFER).

• Instrument for vurdering risiko for partnervald på undersøkingstidspunkt/framtid.

• 5 ledd om risikofaktorar hjå valdsutøvar, 5 ledd om utøvar sin situasjon.

• 7% tilbakefall hjå kun familevald, 14% blant lett asosiale, 16% blant dysfori/borderlineprega, 19% hjå generelt valdelege/antisosiale.

TYPE VALD I NÆRE RELASJONAR

Vanleg parvold (Johnson)

• «Vanleg parvold»; når konflikt kjem ut av kontroll. Vald i utg.pkt. ikkje hensikta,

• «Mindre» alvorlege formar.

• Utviklar seg ikkje over tid frå «mindre» alvorleg til alvorleg vald.

• Denne typen vald som målast ved store, landsdekkjande undersøkingar (td. Haaland, Schei, Clausen, 2005).

Patriarkalsk terrorisme (Johnson)

• Menn har rett til å kontrollere sine kvinner.

• Systematisk bruk av vald, trugsmål, isolering, økonomisk kontroll, andre kontrolltiltak.

• Systematisk nedbryting av kvinna si sjølvkjensle.

• Valden påfører fysisk skade, utøvast med vilje.

• Kunnskap stammar frå feministisk forskning (sjukehus, krisesenter, rettsapparat).

• Sjeldan registrert ved store undersøkingar.

FORSKNING PÅ BEHANDLING AV VALDSUTØVARAR

Forskning på utøvarbehandling

• Tidligste forskningen; risikofaktorer

• Senere ar; evaluering av effekter

• Å behandle voldsutøvere er relativt nytt (70-tallet)

• Tidligere; en privatsak

• Å forske på valdsbehandling er komplisert

Behandlings-og forskningsutvikling

• Behandlingsmodeller ikke blitt utviklet ut fra evidens og psykologisk teori.

• Ideologiske og politiske standpunkter, samtidig som det er blitt tatt hensyn til juridiske aspekter og ofrenes sikkerhet (Dutton & Nicholls, 2005).

Utvalget

• Kvinner på krisesentre.

• Menn dømt av domstol.

• Påvirket bildet av hvordan typisk partnervold fremstår?

• Alltid dominante menn som slår forsvarsløse kvinner?

• I den generelle befolkningen; menn og kvinner sta r for omtrent like

mange voldsepisoder mot partner (Archer 2005; Fiebert, 1997).

• Kriminalitetsstatistikk; mye større andel av mannlige utøvere

• Volden menn utøver er mer alvorlig og har alvorligere konsekvenser (Straus, 2005; Johnson, 1995).

TYPAR BEHANDLING

Kva skiljer behandling av valdsutøvarar frå andre formar for psykologisk behandling?

FOR DET FØRSTE

• Ein må gjere ein del ting i tillegg til å umiddelbart behandle!!!!

• Risikovurdering/tryggleiksarbeid

• Barnevern og krisesenter?

• Allianseutfordrande

TYPAR BEHANDLING

GRUPPEBEHANDLING

Utvikling av gruppemetodikk

• Vanligvis utspring i individuelle behandlinger- modifisert til gruppeformat

• Voldsfeltet startet med gruppeformatet.

• Dette medfører flere problemer.

Gruppebehandling • 82% av over 2500 behandlingsprogram i USA gruppebasert behandling

(Price & Rosenbaum, 2007).

• Fordeler:

• mindre isolering og skam

• rollespill

• feedback

• konfrontering fra øvrige gruppedeltakere

• økonomi

Typer gruppebehandling

•I AMERIKA HAR DEI OFTE SITT UTSPRING I FEMINISTISK TEORI.

•DULUTH.

Ferdighetstrening

• Vold er et resultat av sosial innlæring, utøverens atferd må modifiseres. Modellinnlæring; nye, positive måter å agere på i relasjoner skal erstatte gamle, dysfunksjonelle.

Kognitive tilnærminger

• Feilaktige tankemønstre leder til negative emosjoner som i sin tur fører til voldelig atferd. Omstrukturere/endre tanker reduserer sinne, aggresjon og redsel.

Resosialisering av kjønnsroller

• De negative effektene av tradisjonelle kjønnsroller og fordelene med likestilling.

Traumebaserte tilnærminger

• Bearbeide egne barndomstraumer, spesielt de som stammer fra a ha vært vitne til og/eller

utsatt for vold.

• Menn som utøver vold har sviktende empatiske evner, PTSD-symptomer, tilknytningsforstyrrelser og dissosiative lidelser.

Metoder for å øke bevissthet om kontrolltaktikker

• Hvordan utøver forsøker å kontrollere andre gjennom fysisk vold og et mer generelt mønster av makt og kontroll.

• Konsekvensene av volden, den utsattes perspektiv.

Kva gruppe virkar best?

• Dei virkar alle omtrent like godt (dårleg?).

Kritikk mot gruppemodeller

• Ikke forankring i empiri.

• Uklart hvorvidt, hvordan og når behandlingen kan forventes å ha effekt.

• Antisosial/narsissistisk problematikk, sviktende motivasjon, gjør gruppeterapi kontraindisert (selvhevdelse, sterke reaksjonar på negative råd/konfrontasjoner, «hører ikke hjemme her», ødelegger for andre)

• Ulike stadier av readiness to change har stor innvirkning på den terapeutiske alliansen og gruppestemning.

INDIVIDUALBEHANDLING

Individuell kognitiv atferdsterapi (CBT)

•Motivasjonsskapende teknikker.

•Kognitive teknikker.

•Individuell kasusformulering.

•Mønstre for voldelig atferd; situasjoner, motivasjon for anvendelse av vold, opprettholdende faktorer, svikt i relasjonsferdigheter.

Psykodynamisk/tilknytningsbasert terapi.

•Usikker/desorganisert tilknytning, gir raserireaksjon.

•Vold uttrykk for borderlineproblematikk og/eller barndomstraumer med voldshistorier og skam.

DBT

•Borderlineproblematikk og selvskading.

•Paralleller mellom selvskading og voldsutøvelse.

•Personlighetspatologi av borderlinekarakter/affektregulering.

PARBEHANDLING

Domestic Violence Focused Couples Treatment (DVFCT);

• sikkerhet, eskaleringssignaler, mestring av sinne, meditasjon, misbrukstema (om aktuelt) felles time- out-strategi.

Domestic Conflict Containment Program (DCCP);

• Teknikker for å hindre at konfliktar eskalerer, time-out, anger- management-teknikkar og rollespel.

Kvifor bra?

• Situasjonsbetinget vold best egnet for parbehandling

• Farer med å behandle par som opplever vold i relasjonen separat:

• a) kvinnens aggresjon ignoreres eller undervurderes,

• b) relasjonsproblemer som har forbindelse med voldsepisodene forblir uløste, og

• c) mange vil fortsette sin relasjon, parterapi kan være nødvendig om de skal kunne fortsette a være sammen.

Kritikk

• Parterapi øker risikoen for vold, terapisesjoner etterfølges av vold- falsk følelse av trygghet.

• Legger uunngåelig et ansvar på kvinnen?

• Fritar mannen fra ansvar?

• Men; lite empiri som viser at behandling i grupper med bare har bedre effekt/ er sikrere.

• Kan man utforske samspill samtidig som det tas hensyn til sikkerhet og ansvarsfordeling?

Virkar parterapi

• I samtlige studier; minst like effektiv som kontrollbehandlinga.

• RCT; par som hadde fatt DVFCT, i enkelparformat eller multiparformat; signifikant mindre vald enn i kontrollgruppa ved 6 mnd og 2 års oppfylgjing.

Fylla har skylda?

• Stor overlapp-allikevel ofte behandla separat.

• Blir dei som har fullført rusbehandling ”sober batterers”?

• Empirisk støtnad er sakna!

• Ei ideologisk oppfatning?

• Ansvarsfråskriving å forklare valden med eit misbruksproblem?

• Preliminær empirisk stønad for at behandling for alkoholproblem og reduserer vald (Bennett, 2008).

Psykisk helse

• 7/10 oppfylte kriterier for minst ein diagnose (MINI).

• Depresjon, ASPD, rusvanskar mest utbreidt.

• 4/10 m. suicidtankar.

• ½ opplevd emosjonell neglekt.

• 7/10 kjenslemessige overgrep

• 8/10 fysisk mishandla av foreldre, anna familie eller andre. syv av ti følelsesmessig overgrep og nær åtte av ti fortalte om fysisk mishandling fra foreldre, annen familie og /eller an

• 2/10 rapporterte seksuelle overgrep.

• Høgare nevrotisisme og openheit-skåre, lågare på medmenneskeligheit.

Kva metode er best då?

• Ingen forskjeller i effekt mellom ulike metoder.

• Som i all terapiforskning!

Kvifor så liten generell effekt?

•”court-mandated treatments”; Behandling i tillegg til å bli arrestert, satt under overvakning etc.

•Treng ikkje å bety null effekt.

•Dei «dårlegaste» resultata; Uten behandling; 35% sannsynlighet for å unngå residiv.

•Med behandling; 40 prosent.

•Kan ein forvente større effekter?

•Klientar med alvorlege eksternaliserte problemer, relativt alvorlig psykopatologi, utan motivasjon utover å unngå fengsel/restriksjonar.

Kvifor så liten effekt forts.

•Behandlingar er ofte korte/ i gruppe; meir psykopedaogisk enn psykoterapeutisk innhold.

•Drivast ofte av ulike ”facilitators” utan terapiutdanning.

•Metodeproblem.

•Kanskje korte, idømte behandlingar, basert på feminisme/CBT rett og slett har liten effekt?

•Dreining mot meir terapeutiske intervensjonsmodellar, breiare fokus, lengre varigheit, profesjonelle terapeutar (Dutton and Nicholls, 2005; Sartin et al., 2006.