VÅPEN I DET

NITTENDE

ÅRHUNDRET

DDØØDDEELLIIGGEE VVEERRKKTTØØYY FFOORR

VVIIKKTTOORRIIAANNSSKKEE

EEVVEENNTTYYRREERREE

1

VVIILLLLMMAARRKKSS OOGG AARRMMÈÈRREEVVOOLLVVEERREE,, SSIINNGGLLEE OOGG DDOOUUBBLLEE AACCTTIIOONN

Colt 1873 Single action Armè modell

Denne colten, som ble produsert spesielt til hæren, skyter forholdsvis bra på avstand takket være det lange løpet. En egen versjon blir også laget til kavaleriet som er en mellomting mellom hærens modell og den sivile modellen som er avbildet nedenfor.

Colt 1873 single action sivil modell

Single action betyr at hanen må spennes manuelt før hvert første skudd, og at man ikke kan avfyre våpenet simpelthen ved å trykke på avtrekkeren, slik man kan med en double action

Howdah-pistoler ble oppfunnet

for å beskytte mot angrep fra

farlige rovdyr som løver og tigre,

eller ville stammekrigere, og har

navnet sitt fra vognen elefanter

bærer sine eiere i. Howdahpistoler

er svært grove våpen, med 2 til 4

løp og gjerne kaliber 50 eller 55.

Rekylen er selvfølgelig voldsom,

og det er ikke akkurat noe våpen

man kan ha på innerlommen, men

meningen er å beholde skaden fra

en rifle i et våpen mer håndterlig i

nærkampsituasjoner. Denne

howdahpistolen med to løp er

laget i Tyskland.

2

revolver som for eksempel Adamsrevolveren, Webleyen eller Naganten. Selv om dette er en sivil modell, er den så kraftig at den i rollespillet faller under kategorien armè.

Adams 1862

Adamsrevolver

Ble innført som standardrevolveren den britiske armèen i 1862. Det er en meget kraftig double action revolver. Det vil si at den kan lades både ved å trekke tilbake hanen eller ved å

trykke på avtrekkeren. Det hevdes at den i en periode var så overlegen sine samtidige revolvere at Colt på begynnelsen av 50-tallet ble nødt til å legge ned sitt London kontor. I

1880 blir den likevel erstattet av Webley revolveren som skal komme til å bli den revolveren i verden med lengst tjenestetid.

Webleyrevolveren

Er den britiske hærens tjenestevåpen fra 1887 til 1969. Det er et knekk-opp våpen, som ble åpnet ved at man knakk opp løpet, litt i likhet med hagler, i motsetning til mange amerikanske revolvere hvor tønnen svinger ut til siden. Webleyfirmaet utvikler mot slutten av århundret et halvautomatisk våpen, men hæren blir aldri overbevist om at noe kan erstatte disse pålitelige, kraftige og presise sliterne. Webleyen har en britisk konkurrent i Pryse, og de minner mye på hverandre i både funksjon og utseende.

Denne singleaction revolveren er en Remington 1875 ”Outlaw”. En revolver som ble laget for å konkurrere med den populære Colt ”Peacemaker.” Outlaw og den samtidige modellen: ”Frontier” har blitt levert til militæret i 25 000 eksemplarer, og blir brukt av kjente kriminelle som Jesse James. Jesse James var likevel ikke trofast mot Remington og brukte også S&W.

3

Nagant

Denne revolveren blir utviklet på 1880 tallet og tatt i bruk av det svenske militæret i 1891, av det norske i 1893 og endelig i Russland i 1895. I Russland skal den fremdeles, i 2010, komme til å bli brukt av enkelte politiavdelinger, samt i jernbanen. Av en eller annen grunn bestemmer designeren seg for at det store problemet med revolvere var at de på grunn av avstanden mellom tønnen og løpet slipper ut gass fra patronen som kunne bli brukt til å øke utgangshastigheten. Naganten er kanskje det beste eksempelet på overkomplisering, ettersom problemet ganske riktig blir løst, men resulterer i en tregere skuddhastighet, og unødvendig mange deler med påfølgende høyere kostnader. Ikke desto mindre får denne løsningen en interessant bieffekt, ettersom naganten (eller naganen som russerne kaller den) er den eneste revolveren i verden som kan fungere med lyddemper. Naganten skiller seg også ut ved å romme 7 skudd, og tønnen er designet slik at man ikke kan bruke hurtigladere.

Le Faucheaux, sjelden, fransk

revolver med dobbel tønne, som

tar 20 skudd gjennom to løp. Kan

ikke lades med hurtiglader. Fantes

også i en mer alminnelig 10

skuddsvariant. Le Facheaux

produserte forøvrig også

revolvere med seks skudd.

4

PPOOLLIITTII OOGG SSIIVVIILLRREEVVOOLLVVEERREE,, SSAAMMTT LLOOMMMMEEPPIISSTTOOLLEERR

Pepperbøssepistoler, som denne britiske .38, er en overgangsløsning mellom ettskuddspistoler og egentlige revolvere, inntil de gradvis forsvinner fra 50-tallet og utover, men det vil likevel være meget stor sjanse for å støte på disse våpnene i viktorianske hjem.

1879 Reichsrevolver Den tyske hærens primærrevolver frem til Lugerpistolen overtok i 1908.

Le Mat – franskprodusert armèrevolver av amerikansk sørstatsdesign. En uvanlig revolver med 9 skudds tønne og en hagleladning i et annet løp under. Visstnok tung, men innovativ. iv.

5

1873 Pinkerton single action revolver. Liten, søt og kraftig. Klassisk sivilrevolver.

Forehand & Wadsworth kaliber 32 Hopkins&Allen, kaliber 32 To britiske sivilrevolvere, begge med kaliber 32

Galand, fransk revolver. ”Den parisiske beskytter av liv” står det inngravert på den. En interessant løsning med påskrubar forlengelse av løpet for bedre presisjon.

6

Håndflatepistol Denne vesle saken, en såkalt håndflatepistol av merket Turbieux, er enda litt mindre enn Derringeren. Ypperlig for gamblere, agenter og andre som har behov for et våpen som lett lar seg skjule, men skaden de påfører er naturligvis mer beskjeden. I USA ble slike pistoler kalt Chicago Guns. Pistolen på bildet har 7 skudd, mens andre Turbieux pistoler hadde 10, små skudd.

Derringer Også kalt veskepistol. Pistoler av merket Derringer har blitt så kjent at det nå er et synonym på denne typen, små pistoler.

Galand, Velo-Dog, et bemerkelsesverdig våpen oppfunnet av den berømte franske revolvermakeren, Charles Francois Galand, for å beskytte syklister mot angrep fra hunder under sykkelfeberen som raste på 1890 tallet. Kaliberet er 22 eller 16, og spesialkonstruerte patroner med salt kan brukes av syklister med stort dyrehjerte. Pistolen er også svært lett å skjule, og er et hendig våpen dersom man ikke ønsker å vise at man er bevæpnet.

7

HHAALLVVAAUUTTOOMMAATTIISSKKEE PPIISSTTOOLLEERR

Halvautomatiske pistoler ble utviklet på 1890 tallet, og blant de aller første var den tyske Borchardt, utviklet i Berlin i 1893. Den hadde en litt for kraftig rekyl, men skulle danne grunnlaget for Lugerpistolen, som ble utviklet på slutten av tiåret. I Østerrike ble Steyr- Mannlicherpistolen utviklet i 1894. Våpenet hadde en del barneproblemer, men var lovende nok til at man fortsatte å utvikle konseptet og Østerrike-Ungarn ble den første stormakten som i 1907 tok i bruk en halvautomatisk pistol som standardvåpen. I Amerika var det Colt, med Colt 1900 og dens etterfølgere som skulle ta føringen.

Mauserpistol med 20 skudds magasin

Eksempelet til høyre har skulderstøtte, som i praksis gjør mauserpistolen om til en slags karabin. Skulderstøtten øker mauserpistolens treffsikkerhet på langt hold og gir seg utslag i lengre avstand før minuser for middels og langt hold gjør seg gjeldende. Enkelte mausere er

også utstyrt med et håndtak som var montert foran på løpet slik at man får et bedre støttegrep med venstrehånden.

Hurtiglader Med en såkalt hurtiglader kan revolvere lades omtrent like raskt som klips og magasiner.

8

Mauseren kan bæres inne i skulderstøtten som på den måten også fungerer som hylster. På dette bildet er det en 20 skudds Magasinmauser som er skjult inne i hylsteret, mens en mer vanlig 10 skudds, klipsladet Mauser ligger ved siden av. På denne Mauseren ble klipsen foret inn i det innebygde magasinet ovenfra og slik kunne man også lade avtagbare magasiner, slik at man slapp å trykke ett og ett skudd i magasinet. Paul Mauser bygde sitt ladeprinsipp på Henry Maxims automatgevær, og Mauserpistolen blir på samme måte ladet ved at en del av energien fra den avfyrte patronen blir brukt til å mate en ny kule inn i kammeret. Mauserpistolen kommer ikke for salg før i 1896, men Paul Mauser konstruerte våpenet på bestilling fra KDPP allerede tidlig på 1880 tallet, med en kontrakt som tillater Paul Mauser å produsere våpenet for salg først etter en 15 års periode, og da kun i klips utgave. Løsningen med avtagbart magasin vil lenge bare finnes i KDPPs Mauserpistoler.

Når de første maskinpistolene dukket opp i Italia, Tyskland og USA under Første verdenskrig, ble det ønskelig å gjøre flere halvautomatiske pistoler til automatpistoler. Det var kun den robuste Mauserpistolen som tålte denne overgangen, og i 1932 kom Mauser 711 Schnellfeuer ut, som kom opp i circa 1000 runder i minuttet, eller omtrent 280 om man ønsket å treffe noe. I automatutgaven ble bruken av skulderstøtte absolutt påkrevet.

Colt 1905 og Luger .45

Utgaver av det tjuende århundrets to kanskje mest kjente, halvautomatiske pistoler. Både Lugeren og Colten ble testet av det amerikanske forsvaret, før Luger mystisk nok trakk seg fra anbudskonkurransen. Luger har på sin side blitt anklaget for korrupsjon da de lyktes i å bli standardvåpenet i den tyske marinen i 1904 og hæren i 1908, til tross for at våpenet er dyrere å produsere og tåler kulde dårligere enn Mauserpistolen.

9

Luger 1908 Med skulderstøtte, forlenget løp og påmonterbart tønnemagasin med 32 runder. Luger hadde normalt et 8 skudds avtagbart magasin. Forsøk på å gjøre Lugeren, og andre halvautomatiske pistoler om til automatpistoler i og etter Første verdenskrig mislyktes. Det var kun Mauserpistolen som var robust nok til å takle overgangen til automatild.

RRIIFFLLEERR

Berdan 2

Berdan Russisk ettskudds bakladerrifle med boltelås som ble introdusert til den russiske hæren i 1869 og er standardvåpenet deres frem til 1891, da den blir gradvis erstattes av magasinriflen Mosin-Nagant. Ikke desto mindre vil Berdan riflen bli brukt i stort antall både under første og andre verdenskrig. En av grunnene til at russerne satte i gang utviklingen av en ny rifle var krigen mot tyrkerne i 1877-78 hvor tyrkerne brukte både Martini-Henry rifler (som tyrkerne kalte Peabody-Martini) og Winchestere. Berdan riflen var underlegen både Martini-Henry riflen med hensyn til presisjon på avstand, og Winchesteren i henhold til skuddhastighet. Det ble tydelig at man trengte en erstatter som forbedret begge disse svakhetene, men ting tar tid i den russiske hæren.

10

Martini-Henry ”I`m inclined to think, that the first experience of the Martini-Henrys will be such a surprise to the

Zulus, that they will not be formidable after their first effort” Lord Chelmsford-23 november 1878

Martini-Henry er en ettskudds bakladerrifle med hevarmlås. Den .45 Martini-Henry riflen er den første egentlige bakladerriflen engelskmennene produserte, og den får prøve seg i en rekke saftige konflikter. Det blir rapportert om fryktelige skader fra denne kraftige riflen. Blant annet ble det rapportert om zuluer som under angrepet ved Rorkes Drift i 1879 hadde fått hodet sitt splittet i to som av en øks. En annen hadde fått hele bakhodet sitt skutt av, slik at kun ansiktet, bare skjemmet av det lille inngangssåret, sto igjen som en slags maske. Martini-Henry riflen blir først, i en kort periode erstattet av Martini-Enfield riflen, som igjen snart blir byttet ut med Lee-Metford riflen. Ikke desto mindre vil Martini-Henry riflen se tjeneste i ulike former i den britiske hæren helt frem til 1904.

Lee-Metford riflen overtar i 1887 Martini-Henry riflens rolle som standard infanterivåpen. Lee-Metforden er et repetergevær som opererer med avtagbart magasin som rommer enten 8 skudd Lee-Metford Mark 1, eller hele 10 skudd: Lee-Metford Mk2. Det eneste problemet for britiske soldater utstyrt med LM-riflen er at man ikke kan fore magasinet med klips, slik som for eksempel mauseren. I stedet må magasinet tas ut og fores med en og en kule. For velstående monsterjegere er det derimot snarere en fordel når man har råd til å dra i felten med flere, ferdigfylte magasiner som det går enda raskere å lade med enn klips. Lee-Metfielden blir byttet ut med Lee-Enfield riflen i 1900, men Lee-Metforden vil fremdeles bli brukt av sportsskyttere ettersom Metford riflingen av løpet visstnok gir bedre presisjon enn Enfield riflingen.

Lee Enfield

11

Lee Enfield, overtar som standard infanterivåpen i den britiske hæren i 1895. Den har en meget rask boltelås, og ti skudds magasin som lades med 5 skudd klips. Det er en kraftig rifle som kan avfyres meget raskt, men den er konstruert for krig, ikke skarpskyting, og egner seg derfor dårlig til sport. Den vil fremdeles være i bruk, blant annet i indiske politistyrker, i det tjueførste århundret. Det vil bli produsert i overkant av 17 millioner Lee-Enfield rifler.

Mosin-Garant

Riflen russerne på begynnelsen av 1890 tallet velger å erstatte Berdangeværet med er Mosin-Naganten. Det er et 5 skudds repetergevær med innebygd magasin. Magasinet ble foret gjennom klips med 5 patroner pr. stk. Mosin-Naganten er et godt våpen som med ulike

endringer vil se tjeneste i den russiske hæren frem til det gradvis blir erstattet av automatgeværer etter andre verdenskrig.

Lebel modell 1886, var det første standardvåpenet i en hær som var laget spesielt med henblikk på bruken av røykfritt krutt, en fransk oppfinnelse, som gjorde skytevåpnene langt mer potente og gav dem en maksimal rekkevidde på 3 ½ kilometer, mye lenger enn svartkruttvåpen. Magasinet rommet 8 patroner, og i tillegg kunne man plassere en patron i transporteren, og en i løpet til en total av 10 kuler, men patronene måtte lades i magasinet enkeltvis. De fleste større land begynte med røykfritt kruttpatroner i årene etter Lebel revolusjonen, britene var sist ute i 1895. Men å være først er ikke alltid bare bra, og både Lee-Enfielden, Mauser 98, Mosin-Garanten, Krag-Jørgensen, og andre senere rifler var bedre enn Lebelen.

Mannlicher-Schoenauer (Steyr)

Ypperlig østerriksk gevær, også kalt Steyr etter fabrikanten, og byen den blir laget i. Ladet raskere enn Mauser og Krag-jørgensen på grunn av sin direkte boltelås, fremfor deres

roterende. Blant bakdelene var en sterk rekyl. Mannlicher var for øvrig mannen som oppfant klips-systemet for lading. Han designet også den første halvautomatiske pistolen som kom

ut for salg i 1894. Steyrgeværet tar 5 skudds klips.

12

Mausergeværet: er et fem skudds repetergevær med boltelås. Boltelåsen er meget bra, geværet er svært presist på avstand og det blir hurtig ladet med klips i et indre magasin. Når

Lee-Enfielden kom ble mauseren forbigått på ladningshastighet og magasinkapasitet, men holder stand på presisjon og pålitelighet.

Krag-Jørgensen

Damn, damn, damn the Filipinos!

Cut throat khakiac ladrones! Underneath the starry flag, Civilize them with a Krag,

And return us to our beloved home. (Amerikansk kampsang med opprinnelse i den Amerikansk-Filipinske krigen i 1899)

Ovenfor er en Krag-Jørgensen skarpskytterrifle 1894 modell. Krag-Jørgensen ser dagens lys i 1886 når den deltar på en dansk rifle konkurranse. I 1889 blir Danmark det første landet som tar i bruk dette ypperlige våpenet. I 1894 er det amerikanernes tur til å velge Krag-Jørgensen og omsider blir det også standardvåpenet i den svenske og norske armèen. Geværet på bildet

er påmontert et tidlig kikkertsikte. Geværet tar 5 skudd i magasinet og ett i kammeret.

Carcano, italiensk rifle som først ble produsert i 1891. Carcanoriflen har et 6 skudds internt magasin, ladet med klips. Geværet får et dårlig rykte på grunn av italias mange militære fiaskoer, men er i virkeligheten et svært godt våpen.

13

KKAARRAABBIINNEERR

Opprinnelig var karabiner mindre musketter som var ment for kavaleriet. Etter hvert ble det klart at de også egnet seg bedre for eksempelvis ordensmyndighetene, speidere, lett infanteri og artillerister. Karabiner er enten mindre rifler, eller pistoler påmontert skulderstøtte, slik for eksempel mauserpistolen kan brukes. Karabiner kan være enkeltskuddsvåpen eller repeterende slik som for eksempel Winchesteren. Marlin repeterkarabinen nedenfor er et av flere eksempler på en pussig våpentradisjon i USA, såkalte pistolkalibrede karabiner. Disse karabinene, hvorav den mest berømte selvfølgelig er Winchesteren, blir konstruert for å kunne bruke samme kaliber som en matchende revolver. Colt Peacemaker og Winchesteren bruker for eksempel begge kaliber 45. I rollespillet betyr dette at alle karabiner, både repeterende og ikke, bruker samme type ammunisjon som armè og villmarksrevolvere. En stor fordel om man må tenke vekt og plass. Marlinkarabinen under kom med magasinstørrelser på henholdsvis 6, 9 og 10 skudd.

Elefantriflen, ble oppfunnet for å senke storvilt, fremfor alt elefanter, men også neshorn, bøfler, flodhest og andre dyr man helst ikke ønsker å gi en sjanse til å vise sin misnøye ved å bli skutt. Særlig elefanter måtte noen ganger skytes opp til 40 ganger før de gikk i bakken, og innen den tid kunne den gjøre mye skade. I svartkruttperioden var den eneste måten å øke kraften i riflen på å øke kaliberet. Elefantriflen måler derfor kaliber på samme måte som hagler, som vektandeler av en kanonkule. Mens de kraftigste haglene er nede i 12, kommer elefantriflen helt ned i 4! Når røykfritt krutt kommer på banen, blir det mulig å gjøre våpnene kraftigere ved å øke utgangshastigheten gjennom kraftigere patronladninger, snarere enn monstrøse kalibere (selv om riflene forble store). En sjenerøs blanding av røykfritt krutt og korditt (nitrocellulose og nitroglyserin) sørget for et brutalt våpen. Under første verdenskrig ble elefantriflene for første gang satt til militær bruk. Fienden brukte nemlig stålskjold til å beskytte sine snikskyttere og maskingeværskyttere med, men de var ikke tilstrekkelig vern mot elefantriflen. Mot slutten av krigen videreutviklet tyskerne dette våpenet til bruk mot de nye panservognene, og det første antipanservåpenet var oppfunnet. Elefantrifler har ett, eller to løp.

14

Winchester 1873 og 1892 modellen hadde hele 15 skudds, internt magasin, mens den gode gamle Henry-riflen rommet 16 skudd.

Marlin Repeterende Karabin

HHAAGGLLEERR

Holland&Holland Royal Ejactor Britene er, i det nittende århundret, kjent for å være verdens beste produsenter av hagler med merker som Holland&Holland som har produsert den vakre modellen ovenfor. Det er likevel også tyske, italienske og amerikanske fabrikanter som hevder seg godt. Vanlig hagler på 1800-tallet har ett eller to løp, og blir ladet ved å knekke opp løpet. Lenge er alle hagler glattborede, og det er først i det tjuende århundret at riflede hagler blir mer vanlig, men det finnes også riflet ammunisjon til glattborede løp noe tidligere. Haglpatroner finnes også med saltladninger, som er smertefulle, men svært sjeldent dødelig, og blir brukt til opprørskontroll, men også forsvar av privat eiendom. Kompakte haglepatroner, såkalte slugs, med rifling eller konstruert for å brukes i riflede løp, blir etter hvert laget for å øke effektiv rekkevidde til i overkant av 100 meter. Den første, moderne slugpatronen blir konstruert av tyskeren Brenneke i 1898, og gir lengre rekkevidde, presisjon og voldsom gjennomslagskraft. Også slugpatroner kan produseres i mindre dødelige utgaver, som eksempelvis gummi. Hagler kan også brukes til å avfyre små piler, såkalte Flechetter. Nødbluss kan også avfyres fra hagler, og senere i det tjuende århundret vil man få patroner med tåregass.

Mauserkarabin Dette er en karabin av merket mauser.

Karabinen tar i likhet med riflen 5 skudd ladet med

klips

15

Winchester repeterhagle modell 1887 Winchester kom mot slutten av 1880-tallet ut med en hagle som fungerte etter samme hevarmmekanisme som Winchesterriflen. Haglen tok 5 patroner i et internt magasin. Den legendariske amerikanske oppfinneren John Browning ville heller ha en pumpemekanisme, men Winchester fabrikken mente det var viktig for merkevaren Winchester at den karakteristiske hevarmmekanismen ble brukt også på haglen.

Winchester Pumpe Hagle

Den første pumpehaglen ble laget av John Browning for Winchester og produsert i 1893. Den hadde et sylindermagasin som rommet 5 patroner. Den forbedrede versjonen avbildet under, som kom i 1897 ble brukt i begge verdenskriger med stort hell. I første verdenskrig ble den endog påmontert bajonett. Et meget ubehagelig våpen på kort hold.

AAUUTTOOMMAATTVVÅÅPPEENN Automatvåpen er våpen som kan avfyre flere runder uten å måtte lade eller trykke på avtrekkeren. Den franske Mitralleusen blir av noen fremhevet som det første våpenet av denne typen, men var ikke egentlig automatisk ettersom skuddene ble avfyrt fra flere separate løp som ble ladet hver for seg. De aller fleste tidlige automatvåpen har flere løp, og det skyldes ikke i liten grad de særskilte problemene som følger med bruken av svartkrutt. Svartkrutt etterlater seg langt mer avfall, og disse sedimentene gjør at våpen ofte låser seg. Belteforede enkeltløpere som Maximgeværet var det derfor ikke mulig å lage før man utviklet såkalt røykfritt krutt. Alle automatvåpen på 1800-tallet betegnes som artilleri, og blir betjent av lag på 3-5 mann, selv om automatladende enkeltløpere som Maximgeværet i prinsippet kan avfyres av en person. Med ulike former for automatvåpen, ikke minst Maximgeværet, var det mulig for europeiske hærer å meie ned enorme innfødte hærstyrker i ulike deler av verden.

Avsagd hagle Avsagde hagler gir stor spredning av haglprosjektiler, er forholdsvis lette å skjule og gir en veldig kraft på meget nært hold. De er også nyttige til å sprenge åpen låser, dersom de rettes nedover og plasseres på et par tommers avstand fra låsen som skal åpnes.

16

Gatling Våpenet ovenfor er en Gatling i aksjon på Filippinene i 1899. Gatling-geværet, som ble utviklet på 1860-tallet og først brukt av Nordstatene i den amerikanske borgerkrigen, var avhengig av en ytre energikilde for å lades. I utgangspunktet var denne energikilden håndkraft, men Gatlingen kunne naturligvis tilkobles eksempelvis elektrisk kraft, noe som ville økt skuddhastigheten dramatisk. Tidlige Gatlinger er i stand til å avfyre 200 skudd i minuttet gjennom 6 løp. Senere modeller har opptil 10 løp, og også skuddhastigheten øker med utviklingen. Et batteri med Gatlinggeværer kunne derfor tåkelegge slagmarken med kruttrøyk i svartkruttperioden. Gatlingen blir utkonkurrert når utviklingen av røykfritt krutt som erstattet svartkruttet, gjør at ettløps, selvladende, gassbaserte automatvåpen slik som Maximgeværet kan fungere. Våpenet på neste side er en senere modell Gatling på tripod.

Reffye Mitrailleuse Den franske Mitrailleusen fikk æren av å gi navn til de første automatvåpen på flere språk. Den ble tatt i bruk av den franske hæren alt på begynnelsen av 1860 tallet og brukt mot Prøysserne i 1870 med beskjedent hell. Ettersom Mitrailleusen ikke kan opprettholde en kontinuerlig ild, men må lades etter å ha tømt alle løpene er det kanskje mer passende å kalle det et volleyvåpen, eller salvegevær.

17

Gatling på tripod

Gardenergeværet er et to-løps automatvåpen som i likhet med gatlinggeværet er avhengig av hjelp fra en ekstern energikilde for å lade kuler inn i kammeret. Våpenet blir ladet gjennom to store tønnemagasiner, og i likhet med gatlingen er man nødt til å være flere menn for å operere dem om man ønsker en stø strøm av drepende ild. Maximgeværet gjør Gardenergeværet passé, og forsøk på å modernisere våpenet ved å introdusere belteammunisjon blir mislykket, og fører til at det ellers veldig pålitelige Gardenergeværet låser seg håpløst mye. I likhet med Nordenfeltgeværet er Gardenergeværet mest brukt av den britiske marinen, og særlig fastmontert på skip, blant annet som sekundærbestykning til bruk mot jagere (destroyere), og andre mindre fartøyer.

18

Maximgeværet Dette er dronningen av alle automatiske våpen på 1800-tallet, og gjør alle tidligere automatvåpen utdaterte. Ovenfor ses en tidlig modell i bruk av det britiske marineinfanteriet, eller nærmere bestemt av Royal Marines Artillery. Marinen har også mye grovere og tyngre Maximgeværer. Maximen kan avfyre et sted mellom 500 og 600 runder i minuttet avhengig av modell. Den kan monteres på hjul slik som her, eller på tripoder, og de tunge marineversjonene var naturlig nok fastmonterte. Mens Hiram Maxims hjemland, USA er sene til å akseptere Maximgeværets overlegenhet, blir han adlet i sitt adoptivland Storbritannia som bruker våpenet til å meie ned tusener av dårlig bevæpnede krigere på steder som Vest Afrika, Himalaya og Sudan. Et vanlig Maximgevær veier omkring 60 kilogram uten ammunisjon, er vannavkjølt og må skifte løp etter circa 500 skudd.

Nordenfeltgeværet Nordenfeltgeværet nedenfor har 10 løp, men antallet kunne variere mellom 2 til 12. Den blir operert ved rett å slett å bevege et håndtak frem og tilbake med håndkraft. Den britiske marinen er Nordenfelts beste kunde og de grovkalibrede utgavene av geværet gjorde en veldig god figur på en test i Brasil, hvor Nordenfeltgeværet trengte dypere inn i en to tommer tykk stålplate enn et prosjektil fra en 9 punds kanon! Det sier seg selv at de grove utgavene av Nordenfelt kanonene er best egnet som stasjonære våpen. Ikke minst ble de brukt av marinen som forsvar mot de nye, og svært fryktede torpedobåtene.

19

Hiram Maxim instruerer barnebarnet Tungkalibret (.50) Maximgevær

LLEETTTTEE AAUUTTOOMMAATTVVÅÅPPEENN Automatgeværene, med Maximgeværet i spissen, erobret verden på slutten av 1800-tallet, men var svært tunge og uhåndterlige, og krevde 3-5 mann for å håndtere. Likevel ble de sett på som tilstrekkelige helt til skyttergravskrigen under Første verdenskrig gjorde det nødvendig å skape mer mobile, hurtigskytende våpen til offensiv bruk for infanteriet. Patentene man da tok i bruk, var likevel eldre. Her skal vi se på noen av dem.

KDPP Maschinengewehr (Kjellmann Kulsprutgevär) Det første lette maskingeværet som noen gang ble patentert, stammer helt tilbake til 1870 tallet, og ble påtenkt av den svenske løytnanten D.H. Friedmann, men ble kalt Kjellmanngeværet etter mannen som gjorde våpenet rede for produksjon så sent som i 1907. Kjellmanngeværet er altså en eldre patent enn Maximgeværet, men på grunn av sedimenter fra svartkruttpatronene på den tiden var det i praksis ubrukelig. Med oppfinnelsen av røykfritt krutt i 1884 ble det derimot mulig å bruke våpenet. KDPP kjøpte patentet i 1885 og har testet og klargjort våpenet for bruk i samarbeid med Paul Mauser. Våpenet vil bli produsert fra og med høsten 1886, og vil dekke organisasjonens behov for offensive våpen, fremfor det primært defensive Maximgeværet som har begrenset nytteverdi for KDPP. Våpenet veier 11 kilo uten ammunisjon og bruker Maxim belteammunisjon, oftest 50 kuler

20

om gangen. Geværet har egentlig bare en stor ulempe i forhold til kommende konkurrenter, og det er at det er forholdsvis kostbart å produsere. I likhet med andre lette maskingevær er det nær sagt umulig å avfyre våpenet med noen form for presisjon uten støtte av en bipod (tofoting), eller en mur, vinduskarm eller noe annet å hvile våpenet på. I tillegg bør skytteren ha en mann til å hjelpe ham med å bære ammunisjon, skifte belteammunisjonen og bytte løp før det overopphetes.

Dansk M96 Dette halvautomatiske geværet fra 1896 dannet grunnlaget for det første masseproduserte, lette maskingeværet under. Magasinet tar 15 kuler.

Madsengevær 1902

Madsengeværet fikk navnet sitt fra en dansk forsvarsminister, ikke fra sin oppfinner. Våpenet blir svært vellykket, og treffer markedet godt i Første verdenskrig. Det kommer til å tjenestegjøre i 36 land, og blir pensjonert av sine siste brukere, det brasilianske narkotikapolitiet, i 2008. Våpenet avfyrer skudd fra magasiner på 30 til 40 skudd, men kan også avfyre belteammunisjon. Madsengeværet veier litt over 9 kilo. Det er tungt sammenlignet med en vanlig rifle som gjerne veier mellom 4 og 6 kilo, men lett sammenlignet med mange andre maskingevær. Geværet skal vise seg å være særdeles pålitelig, og anvendelig i nær sagt alle verdens klimasoner og krigsteatre, og er nokså rimelig, men har en noe lavere skuddtakt enn sine konkurrenter, noe som er en bakdel eksempelvis i luftkamper.

21

Hotchiss 1909 Dette franske, lette maskingeværet blir ladet med opp til 30 skudds, rigide patronbrett/klips, eller med belteammunisjon. Våpenet veier om lag 12 kilo uten ammunisjon, og blir brukt av hele Ententen og USA gjennom Første verdenskrig.

Lewis Gun

MMUUNNNNLLAADDEERRVVÅÅPPEENN Selv om bakladerrifler i alle utgaver, ikke minst i repeterende varianter, nå både er billige, mer pålitelige og langt mer effektive enn munnladervåpen, betyr ikke det at det ikke finnes en mengde slike våpen igjen. Man kaster ikke videre det våpenet man vokser opp med, og

Til venstre - Indiske soldater i britisk tjeneste bruker en Hotchiss på Vestfronten under

Første verdenskrig.

Lewis Gun Våpenet under er et Lewisgevær som blir utviklet i 1911. Dette våpenet som avfyrer skudd fra trommelmagasiner på enten 47 eller 97 skudd veier 13 kilo uten ammunisjon.

22

en del musketter og munnladerpistoler kan være arvestykker som man nødig skiller seg med. Det er heller ikke vanskelig å få tak i verken svartkrutt eller muskettballer. Svartkrutt blir fremdeles brukt i mange våpen, også bakladere, og det finnes ennå flere ammunisjonsforhandlere som vet å ta vare på konservative kunder som foretrekker muskettballer fremfor moderne patroner. I tillegg kan det hende at munnladervåpen er mer ønskelig å bruke i visse situasjoner. Spesiallagde muskettballer, for eksempel av bronse, kopper, gull og så videre, er langt lettere å lage enn moderne patroner, og en god gammeldags muskedunder kan lades med nær sagt hva som helst, og gjerne en blanding av ymse metaller (noen av dem fungerer sikkert på motstanderen uansett hva han/hun/det egentlig er).

Enfield 1853 Modell

I Storbritannia er det stor sannsynlighet for at man vil støte på en eller variant av Enfield musketten. Det var et svært godt munnladergevær, og ble masseprodusert i stort antall gjennom hele første halvdel av det nittende århundret. Også i Sørstatene i USA er det vanlig å støte på dette våpenet da britene leverte brorparten av våpnene som konføderasjonen kjempet med. Denne musketten var siste generasjon munnladergevær og inkluderte flere nyvinninger som siden ble standard hos alle bakladerriflene som snart skulle komme. Blant annet hadde Enfieldgeværene perkusjonslås (i motsetning til flintlås), riflet løp, og ikke minst sylinderformede kuler som gjorde at de kunne lades like raskt som de glattborede muskettene til tross for riflingen. Til tross for sine mange moderne trekk, og forholdsvis gode presisjon på avstand, er selvfølgelig også Enfieldmusketten håpløst treg å lade i forhold til bakladergeværer.

Brunswickgeværet Er et eksempel på en 1800-talls, glattboret muskett. Den er praktisk talt håpløs å treffe med på mindre enn 50 meter (ikke særlig lett da heller), og tar naturlig nok mye lengre tid å lade enn bakladere.

Brown Bess Denne berømte glattborede musketten kommer man heller neppe unna. Dette munnladergeværet var standardvåpenet i den britiske hæren helt fra 1722 og frem til 1838. I

23

motsetning til Enfield og Brunswick muskettene som hadde perkusjonslåser, var Brown Bess en god gammeldags flintlåsmuskett. Denne håpløst utdaterte musketten ble laget i så ekstremt mange eksemplarer og finnes i så mange land at man er nødt til å støte på den før eller siden, selv på slutten av 1800-tallet.

Munnladerpistoler Munnladerpistoler finnes i mange varianter. Det er nok ikke like vanlig å finne dem i de tusen hjem, ettersom de ikke er egnet for jakt eller annen mundan bruk, men i teknologisk tilbakestående områder brukes det enda slike pistoler til militære formål. I tillegg finnes det eldre og konservative mennesker som holder seg til det de kjenner, og dersom man har et romantisk ønske om å gjenopplive den gamle tradisjonen med duell, er det selvfølgelig en munnlader man bruker. På den måten garanterer man en elegant og stilfull dyst, og i tillegg øker man sjansen for at begge duellanter skal komme ut av seansen med så vel livet som æren i behold.

NNÆÆRRKKAAMMPPVVÅÅPPEENN Selv om væpnet konflikt i det nittende århundret er dominert av skytevåpen, kommer man naturlig nok heller ikke unna håndholdte nærkampvåpen. Det gjelder krig, men selvfølgelig

Muskedunderen (engelsk: blunderbuss) er et stuttløpet munnladervåpen som skyter en ladning av løse metallstykker i stedet for muskettballer. Den kan lades med nær sagt alt, noe som gjør den svært anvendelig til for eksempel å skyte ned beist man ikke med sikkerhet vet hva som biter på. I tillegg til at man kan lade med flere typer metall, er det også raskere å skaffe ammunisjonen til muskedunderen enn til andre typer skytevåpen, selv en muskett. Man trenger ikke smelte metallet om til en muskettball, man må bare sørge for at ikke metallstykkene er for store. Det sier seg selv at fienden må være på kloss hold om en muskedunder skal ha noe håp om å treffe målet.

24

i enda større grad i konflikter mellom private aktører. Skytevåpen er ikke allment tilgjengelig overalt, flere steder er de ulovlig å bære, og ofte blir bruk av skytevåpen sett på som svært alvorlig. Da kan nærkampvåpen, enten improviserte som stoler, knuste flasker, kjettinger, jernrør, båtshaker, eller spesialkonstruerte, slik som folde eller springkniver, slåsshansker, sverdsstokker og sandposer gjøre nytten. Videre reiser man i det nittende århundret gjerne til kulturer hvor skytevåpen er sekundære, og primærvåpnene er sverd, spyd, økser eller lanser. Videre er mange, særlig aristokratiske hjem, utstyrt med gamle våpen som utsmykning, slik som hellebarder, antikke sverd, dekorative økser, middelalderlanser og lignende.

Huggerten blir mest brukt av marinen, og handelsflåten, men tyrkiske mamelukker bruker huggerter også på land. Huggerten hadde den store fordelen at den er enkel å bruke: sikt

og hugg. Selv om huggerten primært blir brukt til å hugge med er det selvfølgelig fullt mulig å stikke med den. Modellen over ble produsert av Silver&Company i 1875. På bildet

under av ser vi politibetjenter fra Bristol som trener på huggertferdighetene sine

25

Sabel

Våpenet ovenfor er en litt gammeldags kavalerisabel fra begynnelsen av 1800-tallet. Sabelen blir i likhet med huggerten primært anvendt til å hogge med, og blir brukt av kavalerister,

samt offiserer i marinen, hæren og artilleriet.

Kården ble først utviklet i renessansen for å kunne trenge gjennom platerustninger ved å konsentrere all kraften på et lite punkt. Etter hvert ble kården først og fremst et sivilt våpen, mens sabelen, kortsverdene og breisverdene overtok på slagmarken. Kården på bildet er fra slutten av 1600-tallet, og kårdene på 1800-tallet er enda litt slankere, og smidigere. Kården blir mot slutten av 1800-tallet kun brukt til to ting: 1. Sport og 2. Dueller. Den tåpelige tradisjonen med å stikke skarpe gjenstander i hverandre dersom man føler seg fornærmet eksisterer fremdeles til tross for strenge straffer dersom det oppdages, og enkelte romantiske bøker får tidvis hyppigheten av dueller til å øke betraktelig.

26

Duell mellom Vega og Kirchhoffer i 1902 Dødelig duell mellom to italienske infanteri

offiserer i Palermo

BBaajjoonneetttteerr Bakladerriflen har gjort bajonettangrep mot befestede stillinger nærmest synonymt med selvmord, men mot slutten av 1800-tallet sirkulerer det fremdeles en rekke romantiske forestillinger om bajonettkampens fortreffelighet. Bajonettene kommer i en endeløs rekke ulike varianter. Øverst er en amerikansk borgerkrigsbajonett fra 1865, i midten en britisk artilleribajonett fra krimkrigen i 1856 og underst en fransk bajonett fra 1842. En bajonett påmontert et gevær fungerer som et spyd, mens en bajonett brukt for seg selv fungerer enten som et kortsverd, eller som en daggert, avhengig av modell.

27

MMaacchheettee

Er et arbeidsredskap som benyttes i ulike varianter over hele verden. Den brukes primært til å hugge gjennom vegetasjon, men er et ypperlig våpen når anledningen krever det.

Bowiekniv

Khukri, dødelig håndvåpen brukt av de famøse, nepalesiske gurkhaene hvorav mange tjenestegjorde som leiesoldater for britene.

Stokken er et nyttig redskap, og ved siden av å være en moteartikkel og et hjelpemiddel for svakbeinte har stokken også fått flere andre funksjoner. Det blir for eksempel konstruert hemmelige rom, hvor små ampuller med alkohol kan skjules. Stokken kan imidlertidig også brukes til mindre fredelige formål. Ved siden av å være et ypperlig slagvåpen i seg selv, blir det laget såkalte sverdstokker, som skjuler ulike typer knivblader, eller noen ganger en hel liten kårde. I USA ble det på 1850-tallet populært med såkalte stokkepistoler som er stokker som kan avfyre en kule. Disse våpnene er kan hende ikke særlig formidable, men er nok til å holde villhunder eller bøller på en armlengdes avstand.

28

AANNTTIIKKKKEE NNÆÆRRKKAAMMPPVVÅÅPPEENN

En del våpen som for lengst har gått ut av alminnelig bruk kan likevel dukke opp i et rollespill. Enten fordi de er magiske våpen med spesielle egenskaper som overskygger deres

utdaterthet, eller fordi de er dekorasjonsgjenstander som man tyr til i desperasjon.

Hellebarder og andre langskaftede våpen Langskaftede våpen ble laget etter det fornuftige prinsippet om at det er fornuftig å ha en viss avstand mellom deg og den personen som ønsker å drepe deg. Disse våpnene som er laget i et utall varianter var mest populære på fjorten, femten og sekstenhundretallet og kombinerer gjerne muligheten til å stikke så vel som å hogge motstanderen, og er ikke minst effektive mot fiendtlig kavaleri. De er også svært dekorative og det er derfor en betydelig sjanse for å støte borti disse våpnene på gamle slott og herregårder.

29

DDaaggggeerrtt//DDoollkk

Dolker var mest populære fra renessansen og frem til slutten av 1600-tallet. I Asia og Afrika er de imidlertidig fremdeles populære og i Europa blir de ennå gitt som

spesielle æresutmerkelser og gaver. De kommer i utallige fasonger, men kjennetegnes alle av at de primært er egnet som stikkvåpen. Enkelte daggerter av

den slanke stilettotypen kan kamufleres som hårnåler hos kvinner.

LLaannssee Lansen har en lang og stolt fortid

i mange europeiske armèer og kanskje nettopp derfor, og fordi

lansenerere ofte ble rekruttert fra de øvre samfunnslag, har man et nostalgisk bånd til en våpentype hvis dager egentlig er talte. Her er to av dronningens lansenerer,

en engelsk og en indisk.

30

SSvveerrdd Det blir egentlig galt å klassifisere sverd som antikverte våpen. Noen europeiske sverd har gått helt ut av moten, slik som langsverd og tohåndssverd. Breisverd og kortsverd har derimot inntil nokså nylig vært i flittig bruk på europeiske slagmarker, og huggerten og sabelen brukes fremdeles. I tillegg blir det brukt utallige forskjellige sverdtyper i nesten hele resten av verden, til tross for stadig større tilgang på skytevåpen. Grovt sett kan man si at det stort sett bare er urfolk som ikke benytter seg av sverd i en eller annen variant (selv om søramerikanske innfødte godt kan bruke både sabler og macheter i det nittende århundret). Det finnes også enkelte svarte, afrikanske nasjoner hvor sverdet aldri har fått innpass. Under følger en svært overfladisk oversikt over de viktigste sverdtypenes utbredelse:

Katana (Japan)

Huggert (alle vestlige mariner og enkelte politistyrker, Kina, Tyrkia og lignende).

Krumsabel (Midtøsten, Nordafrika, Sentralasia og Østen, India).

Sabel (Alle vestlige kavaleristyrker, Russland, Sør og Østasia).

Claymore (kun Skottland)

Kårde (moderne, vestlige infanterisverd minner mest om eldre, kraftige kårder i sitt fokus på stikk fremfor hugg, brukes kun av offiserer og sersjanter, mens våpenet ellers brukes til sport i hele den vestlige verden)

Claymorsverd Sverdet til venstre er et

moderne claymorsverd som ble brukt av skotske soldater i den britiske hæren. Slike sverd vil bli brukt i kamp så sent som i

andre verdenskrig. Sverdet til høyre er et

tradisjonelt, tungt tohåndssverd. Slike sverd

pynter mange skotske slott og herregårder.

31

SSppeessiiaallkkoonnssttrruueerrttee vvååppeenn I tillegg til de mer tradisjonelle nærkampvåpnene har det, helt siden kruttvåpen ble innført for alvor i Europa på 13 og 1400-tallet, vært gjort mer eller mindre vellykkede forsøk på å kombinere moderne skytevåpen med hugg og stikkvåpen. Bajonetten er naturligvis den mest vellykkede kombinasjonen, men andre og mer fantasifulle versjoner finnes i tallrike varianter omkring i det nittende århundrets tusen hjem. Til venstre er to eksempler på slike kombinasjonsvåpen. Øverst en armèrevolver med et kraftig knivblad som løp. Nederst er en såkalt Apache- revolver, et knokejern som kan foldes ut og tjene som både et lett skytevåpen (.27) og kniv. Våpenet fikk ikke sitt navn fra en indianerstamme, men fra en fransk, kriminell bevegelse på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900 tallet. De ble kalt Les Apaches, fordi villskapen og brutaliteten deres var sammenlignbar med med primitive, krigerske stammefolk. Våpenet er selvfølgelig svært upresist ettersom det ikke har noe løp, og det var videre vanlig å la et av tønnekammerne være tomt for ikke å skyte seg selv. Andre kombinasjonsvåpen lignet mer på sveitsiske armékniver, og hadde alt fra dirker og kniver til vinopptrekkere i samme redskap.

32

EEKKSSPPLLOOSSIIVVEERR OOGG AANNTTEENNNNEELLIIGGEE VVÆÆSSKKEERR

SSVVAARRTTKKRRUUTTTT

Før oppfinnelsen av såkalt røykfritt krutt på 1880 tallet, var alle

skytevåpen svartkruttvåpen. Som sprengstoff regnes svartkrutt,

som er en blanding av svovel, kull og salpeter, som et

laveksplosiv og er langt mindre potent enn eksempelvis

nitroglyserin, men mer anvendelig til finarbeidssprengning, for

eksempel av marmor til skulpturer. Svartkrutt er svært

lettantennelig og farlig å håndtere, men oppbevart i tønner er det

likevel langt tryggere enn nitroglyserin. Svartkrutt er følsomt for

fuktighet, noe som gjør sprengstoffet ubrukelig.

NNIITTRROOGGLLYYSSEERRIINN Dette høyeksplosive stoffet ble oppfunnet i 1847, og kom til å revolusjonere verden. Stoffet er likevel ufattelig ustabilt og har krevd mange menneskeliv, særlig i de første utprøvende årene, inkludert Alfred Nobels bror, Emile, sammen med mange av deres arbeidere. Lignende ulykker gjorde at stoffet ble forbudt å transportere i mange land. Før dynamitten ble oppfunnet ble nitroglyserin noen ganger blandet med svartkrutt i en flytende substans kalt ”sprengningsolje”. Nitroglyserin i ren form er oljete og fargeløs, men ikke luktløs, og kan oppdages av hunder, varulver og lignende skapninger.

DDYYNNAAMMIITTTT Dynamitten ble patentert av Alfred Nobel i 1867 og

består av nitroglyserin absorbert i kiselgur, en

slags leire. Selv om dynamitten er langt mer

stabil enn ren nitroglyserin, kan den svette

nitroglyserin om temperaturen blir høy, noe

som er ekstremt farlig.

33

KKEETTCCHHUUMM GGRREENNAADDEE

TTNNTT Trinitrotoluen ble fremstilt for første gang i 1863 av den tyske kjemikeren Joseph Wilbrand. Storsalgproduksjon startet i 1891. TNT ble opprinnelig brukt som et gult fargestoff, men har mange alvorlige skadevirkninger på mennesker. Som sprengstoff er TNT adskillig svakere enn dynamitt, men veldig mye tryggere, er ikke støtsensitiv, og tåler også temperatur-svingninger svært godt. Av den grunn blir den etterhvert foretrukket til militær bruk, slik som på den franske granatfabrikken til venstre, hvor arbeiderne heller flytende TNT i artillerigranater. Tyskerne var likevel først ute til å bruke TNT i granater.

HHÅÅNNDDGGRRAANNAATTEENN Hångranaten er et av de eldste kruttvåpnene som finnes, og ble brukt i Kina så tidlig som 1000-tallet, og kom til Europa i middelalderen, hvor de ble brukt av engelskmennene i 100-årskrigen mot Frankrike. Når skytevåpnene fikk lengre rekkevidde ble håndgranaten mindre anvendelig, men når krigføringen låste seg fast i skyttergravskrig som i Krimkrigen og deler av Den amerikanske borgerkrigen, fikk man igjen behov for håndgranater. Granaten til venstre er en Ketchumgranat som ble brukt av Nordstatene i Den amerikanske borgerkrigen. Den ble kastet som en dartpil og eksploderte når den traff. Sørstatsrebellene svarte på dette våpenet ved å dekke sine skyttergraver med tepper, slik at håndgranatene ikke detonerte, og deretter kaste dem tilbake til fienden. Inntil den Russisk-Japanske krig i 1904 blir håndgranaten igjen ignorert av de militære, men andre organisasjoner, som KDPP har derimot sikret seg utgaver av dette nyttige våpenet som er ypperlig for å rydde hus så vel som skyttergraver.

34

PPAARRAAFFIINN,, HHVVAALLOOLLJJEE OOGG GGAASSSS

Parafin ble oppfunnet på midten av 1800-tallet, og ble utvunnet først av kull, deretter råolje. Lyset fra parafinlamper er sterkere og klarere enn fra hvalolje, og det er en av grunnene til at hvalolje nokså hurtig er i ferd med å bli utkonkurrert, med alvorlige konsekvenser for hvalfangstindustrien, med ditto oppløftende fremtidsutsikter for oljeindustrien (varme og belysning er ennå lenge en viktigere årsak til etterspørsel etter petroleumsprodukter enn forbrenningsmotoren). I tillegg luktet ikke parafinen så stramt som hval og fiskeolje. Parafin er likevel ikke helt ufarlig, og det ble i 1880 beregnet at 39 % av brannene i New York skyldtes defekte parafinlamper og ovner. Parafin er i tillegg eksplosivt når den oppbevares under trykk, og spesielt dersom den er blandet med andre, billigere stoffer som benzen. Parafin kan, i likhet med hvalolje, brukes som et offensivt våpen mot skapninger som er særlig sårbare mot ild. Et annet brennbart stoff som det finnes rikelig av i det nittende århundret er gass. Ettersom hydrokarboniske gasser, utvinnet fra kull eller olje, er langt billigere enn oljer, er det gass som lyser opp gatene i det nittende århundret. Denne gassen kan også brukes til å sette fyr på ting, og en gass oppbevart under trykk er eksplosiv og sårbar for eksempelvis kuler. Gassproduksjon er storindustri, og i 1859 ble det beregnet å være circa 1000 gassprodusenter i Storbritannia.

35

VVÅÅPPEENNDDEETTAALLJJEERR

*Kniver, daggerter og javeliner kan kastes to stk. i runden av eksperter eller kyndige med 16 eller mer i smidighet.

** Våpenet gjør dobbel skade når det brukes på en stormende hest i tilfellet lanse, eller når det står plantet til å motta et slikt angrep i

tilfelle pike, hellebarder, spyd.

# Langskaftede våpen angriper først og holder en motstander med et våpen med betydelig kortere rekkevidde unna livet inntil han gjør

sitt første mislykkede angrep. Motstanderen får da kaste sitt treffslag, og det langskaftede våpenet blir ubrukelig i sin primærfunksjon. En

lanserytter vil alltid få kaste sitt treffslag før en motstander uten et langskaftet våpen, men motstanderen vil så få kaste sitt eget treffslag

uansett om han blir rammet eller ikke.

Nærkampvåpen

Våpen Angrep Fart Skade liten Skade stor

Bajonett, påmontert 1 6 1t6 1t6

Batong 1 4 1t4+1 1t3

Bowiekniv/bajonett/daggert 1 eller 2* 2 1t4 1t3

Claymore - moderne/breisverd 1 5 2t4 1t6+1

Claymore – klassisk, tohånds 1 8 2t4 2t8

Harpun 1 7 2t4 2t6

Hellebard 1 9 1t10**# 2t6**#

Håndøks 1 4 1t6 1t4

Infanterisverd/gammeldags

kårde

1 5 1t6+1 1t6+1

Javelin, lett kastespyd 1 eller 2* 4 1t6 1t6

Kjettingklubbe (flail) 1 6 1t4+1 1t4+1

Klubbe 1 4 1t6 1t3

Kniv 1 eller 2* 2 1t3 1t2

Knokejern - - 1t3 1t3

Krumsabel 1 5 1t8 1t8

Kårde- moderne 1 4 1t6 1t3

Lanse 1 6 1t6+1**# 2t6**#

Pisk 1 8 1t2 1

Sabel 1 5 1t6+1 1t6+1

Spaserstokksverd 1 4 1t4+1 1t4

Stridsøks 1 7 1t8 1t8

36

Antikverte avstandsvåpen Våpen Fart Angrep Skade

liten Skade stor

Avstand i meter Middels/Lang/Maksimum

Armbrøst 7 1/2 1t8+1 1t6+1 50/100/180 Armbrøst, repeterende (5 rnd. i magasin)

7 1 1t3+1 1t3+1 10/20/40

Bue 6 1 eller 2* 1t6 1t6 45/80/120 Munnladerpistol 6 1/2 1t6** 1t6** 10/20/30 Muskett, glattboret 8 1/2 1t10** 1t10** 25/50/90 Muskett, riflet 10 1/2 1t10** 1t10** 30/70/150 Muskedunder 8 1/2 1t12** 1t12** 10/15/20 Orientalsk repeterarmbrøst

10 1 1t4 1t4 40/80/120

*Bue avfyres en gang i runden, eller to ganger i runden av en ekspert eller buekyndig med 16 eller mer i smidighet. ** Når man kaster maksimum skade på terningen med kruttvåpen kaster man terningen om igjen, potensielt i det uendelige. Dette gjelder

ikke muskedundere og avsagde hagler.

Armbrøster og munnladervåpen som er ferdig ladet og i hendene på brukeren har 1 i fart.

Moderne skytevåpen

Skytevåpen Angrep i Runden

Vanlig/maksimum

Magasin kapasitet

Fart Skade Middels/Lang/Maksimum

Armérevolver 3/6 5-6-20 2 2t6+1 30/60/200

Avsagd hagle 1, 2 1, 2 3 3t6-1 10 m

Elefantrifle 1, 2 1, 2 7 4t6 90/250/650

Howdah pistol 1, 2 1-4 4 3t6-1 20/30/60

Karabin,

repeterende

3/5-8 5-16 4 3t6-1 60/150/500

Karabin 1 1 4 3t6-1 60/150/500

Rifle, enkeltskudd 1 5 3t6+1 100/450/950

Rifle, repeterende 3/5-8 5-10 5 3t6+1 100/450/950

Hagle 1 eller 2 1,2 4 40 meter er maksrekkevidde for hagl

Hagle, repeterende 3/5 5 4 - Hagl Se ovenfor 4t6/3t6/2t6/1t6 (10)/20/30/40 Slugs Se ovenfor 3t6+2 20/50/100 Flechetter Se ovenfor 1t4 20/30/50 Saltladning Se ovenfor 1t2 10/20/30

Håndflatepistol 3/8 8, 10 2 1t4 Maks avstand 10 meter

Halvautomatisk pistol

3/5-8 5, 7, 8,

10, 20

2 2t6 Uten skulderstøtte 20/50/90 Med skulderstøtte 40/100/180

Sivilrevolver 3/6 6 2 2t6-1 15/30/50

Lett automatgevær 9, 18 25, 30,

40, 50

6(1) 3t6 100/400/850

Tungt

automatgevær

15, 30 500 9 3t6 150/450/900

Veskepistol/ Derringer

2 2 1t6 10/15/20

Pepperbøssepistol 3 4-12 2 1t6+1 10/20/30