Vedlegg A. Kommuner med dybdeintervju Fylke Kommune WEB Dybde

01 Østfold Aremark 0 1

02 Akershus Bærum 0 1

02 Akershus Aurskog-Høland 1 1

02 Akershus Fet 0 1

02 Akershus Nes 0 1

03 Oslo Oslo 1 1

04 Hedmark Alvdal 0 1

05 Oppland Sør-Fron 0 1

05 Oppland Nordre Land 1 1

06 Buskerud Hole 1 1

07 Vestfold Svelvik 1 1

08 Telemark Notodden 0 1

09 Aust-Agder Risør 0 1

09 Aust-Agder Vegårshei 1 1

09 Aust-Agder Bykle 0 1

10 Vest-Agder Kristiansand 1 1

10 Vest-Agder Mandal 0 1

11 Rogaland Finnøy 0 1

14 Sogn og Fjordane Aurland 1 1

15 Møre og Romsdal Molde 1 1

15 Møre og Romsdal Vanylven 0 1

15 Møre og Romsdal Sandøy 1 1

15 Møre og Romsdal Fræna 0 1

16 Sør-Trøndelag Skaun 1 1

17 Nord-Trøndelag Mosvik 0 1

17 Nord-Trøndelag Nærøy 0 1

18 Nordland Vefsn 0 1

18 Nordland Hemnes 0 1

18 Nordland Rødøy 1 1

19 Troms Bjarkøy 1 1

20 Finnmark Unjárga - Nesseby 1 1

Sum 31

Side 1 av 20

Vedlegg B. Web-undersøkelse Fylke Kommune WEB Dybde Begge

01 Østfold Aremark 0 1 0

01 Østfold Moss 1 0 0

01 Østfold Rygge 1 0 0

01 Østfold Råde 1 0 0

01 Østfold Sarpsborg 1 0 0

01 Østfold Skiptvet 1 0 0

01 Østfold Våler ØF 1 0 0

02 Akershus Aurskog-Høland 1 1 1

02 Akershus Bærum 0 1 0

02 Akershus Fet 0 1 0

02 Akershus Lørenskog 1 0 0

02 Akershus Nes 0 1 0

02 Akershus Oppegård 1 0 0

02 Akershus Rælingen 1 0 0

02 Akershus Skedsmo 1 0 0

02 Akershus Sørum 1 0 0

02 Akershus Vestby 1 0 0

03 Oslo Oslo 1 1 1

04 Hedmark Alvdal 0 1 0

04 Hedmark Eidskog 1 0 0

04 Hedmark Grue 1 0 0

04 Hedmark Kongsvinger 1 0 0

04 Hedmark Løten 1 0 0

04 Hedmark Nord-Odal 1 0 0

04 Hedmark Os 1 0 0

04 Hedmark Rendalen 1 0 0

04 Hedmark Stor-Elvdal 1 0 0

04 Hedmark Tynset 1 0 0

05 Oppland Gausdal 1 0 0

05 Oppland Gjøvik 1 0 0

05 Oppland Jevnaker 1 0 0

05 Oppland Nord-Fron 1 0 0

05 Oppland Nordre Land 1 1 1

05 Oppland Ringebu 1 0 0

05 Oppland Skjåk 1 0 0

05 Oppland Søndre Land 1 0 0

05 Oppland Sør-Aurdal 1 0 0

05 Oppland Sør-Fron 0 1 0

05 Oppland Vang 1 0 0

05 Oppland Vestre Slidre 1 0 0

Side 2 av 20

05 Oppland Vestre Toten 1 0 0

06 Buskerud Drammen 1 0 0

06 Buskerud Flå 1 0 0

06 Buskerud Hole 1 1 1

06 Buskerud Modum 1 0 0

06 Buskerud Nedre Eiker 1 0 0

06 Buskerud Nes BU 1 0 0

06 Buskerud Rollag 1 0 0

07 Vestfold Andebu 1 0 0

07 Vestfold Borre 1 0 0

07 Vestfold Hof 1 0 0

07 Vestfold Larvik 1 0 0

07 Vestfold Sande VF 1 0 0

07 Vestfold Sandefjord 1 0 0

07 Vestfold Stokke 1 0 0

07 Vestfold Svelvik 1 1 1

07 Vestfold Tønsberg 1 0 0

08 Telemark Bamble 1 0 0

08 Telemark Bø TM 1 0 0

08 Telemark Drangedal 1 0 0

08 Telemark Hjartdal 1 0 0

08 Telemark Nome 1 0 0

08 Telemark Notodden 0 1 0

08 Telemark Porsgrunn 1 0 0

08 Telemark Seljord 1 0 0

08 Telemark Tinn 1 0 0

09 Aust-Agder Bygland 1 0 0

09 Aust-Agder Bykle 0 1 0

09 Aust-Agder Evje og Hornnes 1 0 0

09 Aust-Agder Grimstad 1 0 0

09 Aust-Agder Lillesand 1 0 0

09 Aust-Agder Risør 0 1 0

09 Aust-Agder Tvedestrand 1 0 0

09 Aust-Agder Valle 1 0 0

09 Aust-Agder Vegårshei 1 1 1

09 Aust-Agder Åmli 1 0 0

10 Vest-Agder Audnedal 1 0 0

10 Vest-Agder Farsund 1 0 0

10 Vest-Agder Kristiansand 1 1 1

10 Vest-Agder Lindesnes 1 0 0

10 Vest-Agder Mandal 0 1 0

10 Vest-Agder Songdalen 1 0 0

10 Vest-Agder Søgne 1 0 0

10 Vest-Agder Vennesla 1 0 0

10 Vest-Agder Åseral 1 0 0

Side 3 av 20

11 Rogaland Bokn 1 0 0

11 Rogaland Finnøy 0 1 0

11 Rogaland Gjesdal 1 0 0

11 Rogaland Haugesund 1 0 0

11 Rogaland Karmøy 1 0 0

11 Rogaland Lund 1 0 0

11 Rogaland Sandnes 1 0 0

11 Rogaland Sokndal 1 0 0

12 Hordaland Bømlo 1 0 0

12 Hordaland Fedje 1 0 0

12 Hordaland Fusa 1 0 0

12 Hordaland Jondal 1 0 0

12 Hordaland Os HO 1 0 0

12 Hordaland Samnanger 1 0 0

12 Hordaland Stord 1 0 0

12 Hordaland Sveio 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Aurland 1 1 1

14 Sogn og Fjordane Fjaler 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Gulen 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Jølster 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Leikanger 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Luster 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Naustdal 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Selje 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Sogndal 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Solund 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Stryn 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Vik SF 1 0 0

14 Sogn og Fjordane Årdal 1 0 0

15 Møre og Romsdal Aukra 1 0 0

15 Møre og Romsdal Eide 1 0 0

15 Møre og Romsdal Fræna 0 1 0

15 Møre og Romsdal Giske 1 0 0

15 Møre og Romsdal Halsa 1 0 0

15 Møre og Romsdal Haram 1 0 0

15 Møre og Romsdal Hareid 1 0 0

15 Møre og Romsdal Herøy MR 1 0 0

15 Møre og Romsdal Kristiansund 1 0 0

15 Møre og Romsdal Midsund 1 0 0

15 Møre og Romsdal Molde 1 1 1

15 Møre og Romsdal Norddal 1 0 0

15 Møre og Romsdal Rauma 1 0 0

15 Møre og Romsdal Sande MR 1 0 0

15 Møre og Romsdal Sandøy 1 1 1

15 Møre og Romsdal Sunndal 1 0 0

Side 4 av 20

15 Møre og Romsdal Tingvoll 1 0 0

15 Møre og Romsdal Vanylven 0 1 0

15 Møre og Romsdal Ørsta 1 0 0

15 Møre og Romsdal Ålesund 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Hemne 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Holtålen 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Klæbu 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Malvik 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Meldal 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Orkdal 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Osen 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Roan 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Selbu 1 0 0

16 Sør-Trøndelag Skaun 1 1 1

16 Sør-Trøndelag Tydal 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Fosnes 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Høylandet 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Leka 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Leksvik 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Lierne 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Meråker 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Mosvik 0 1 0

17 Nord-Trøndelag Namdalseid 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Namsskogan 1 0 0

17 Nord-Trøndelag Nærøy 0 1 0

18 Nordland Bø NO 1 0 0

18 Nordland Dønna 1 0 0

18 Nordland Flakstad 1 0 0

18 Nordland Grane 1 0 0

18 Nordland Hattfjelldal 1 0 0

18 Nordland Hemnes 0 1 0

18 Nordland Nesna 1 0 0

18 Nordland Rana 1 0 0

18 Nordland Rødøy 1 1 1

18 Nordland Røst 1 0 0

18 Nordland Steigen 1 0 0

18 Nordland Tjeldsund 1 0 0

18 Nordland Tysfjord 1 0 0

18 Nordland Vefsn 0 1 0

18 Nordland Vågan 1 0 0

19 Troms Balsfjord 1 0 0

19 Troms Berg 1 0 0

19 Troms Bjarkøy 1 1 1

19 Troms Nordreisa 1 0 0

19 Troms Salangen 1 0 0

Side 5 av 20

19 Troms Storfjord 1 0 0

19 Troms Sørreisa 1 0 0

20 Finnmark Alta 1 0 0

20 Finnmark Gamvik 1 0 0

20 Finnmark Hammerfest 1 0 0

20 Finnmark Hasvik 1 0 0

20 Finnmark Kárájohka - Karasjok 1 0 0

20 Finnmark Måsøy 1 0 0

20 Finnmark Sør-Varanger 1 0 0

20 Finnmark Unjárga - Nesseby 1 1 1

Sum 168 31 14

Side 6 av 20

Vedlegg C. Spørreskjema for Web-undersøkelse

Side 7 av 20

Side 8 av 20

Side 9 av 20

Side 10 av 20

Side 11 av 20

Vedlegg D. Spørreskjema - Dybdeintervju kommuner Om offentlige avgifter

1. Hvor store er gebyrene for:

Gravemeldinger

Leie av grunn for grøfter

Etableringsavgift

Per år fastavgift

Per år per km

Vet ikke

Leie av trekkrør eiet av kommunen

Etableringsavgift

Per år fastavgift

Per år per km

2. Er det noen praksis for samordning av graving mellom flere operatører?

Må andre teleoperatører inviteres til samgraving?

Er det ett sentralt kontor som har info om kabler og rør?

Annet om praksis for samordning?

3. Hva koster det per stolpe å benytte E-verkets stolpekurser til kabelføringer?

Etablering per stolpe

Pris per år per stolpe

4. Hva koster en kabelpåvising?

Om fremføringsveier

5. Hvilke typer av fremføringsveier bruker kommunen for sitt eget IT-nett?

Kabel i grøft (fiber eller kobberkabel)

Kabel i rør i grøft, tunnel eller kanalanlegg

Kabel i luftstrekk

Radiobaserte samband

Annet

6. Hvilken etat i kommunen har ansvar for/eierskap til fremføringsveier for IT-infrastruktur (rør, kabler, radiosamband)?

7. Pålegger kommunen andre å legge trekkrør ved utstedelse av gravetillatelser?

Hvilke områdetyper omfatter pålegget?

Boligområder

Sentrumsområder

Industriområder

Annet

8. Ca hvor mange km nedlagte trekkrør, kulverter, kanalanlegg eller andre typer prefabrikerte kabelgrøfter disponerer følgende instanser i kommunen:

E-verk

Side 12 av 20

Vann- og avløp

Kommuneadm / Teknisk Etat / IT

Alternativt: Sum for kommunen

Er det generelt ledig kapasitet i de kommunalt eide trekkrørene?

Leies dette ut?

10. Estimater på antall km i kommunen med:

Veitrase - alle offentlige

El-nett (splitt på høyspent og lavspent, splitt på nedgravd og stolperekke)

Høyspent - stolpe

Lavspent - stolpe

Alt: sum elnett

Vannledningsnett

Kloakknett

11. Estimat på antall kommunalt eide radiomaster som kan brukes til montering av bredbåndsutstyr.

12. Har kommunen eierskap i den lokale kraftleverandøren?

13. Samarbeider kommunen med kraftleverandøren for føring av kabel, legging av trekkrør eller planlegging og utbygging av andre fremføringsveier?

14. Finnes det rør for avløpsvann som man antar også vil kunne benyttes for eksempel for fiberkabler i tettbygde områder?

15. Hvordan er kommunens egen IT-infrastruktur dokumentert?

16. Hvordan er kommunens rør-, grøftesystemer og andre mulige føringsveier dokumentert?

Hvor god kvalitet er det på dokumentasjonen?

Er dokumentasjonen tilgjengelig for eksterne teleoperatører?

17. Hva er praksis for teleoperatørenes tilgang til kommunale kart?

Hva er prisen for kopier av eller tilgang til kommunale kart?

18. Er det kun autoriserte entreprenører som får lov å grave i kommunen?

Hvor mange slike finnes?

19. Annet rundt samarbeid mellom kommunen og private aktører om etablering av fremføringsveier?

20. Hvordan vurderer kommunens ledelse viktigheten av å etablere gode fremføringsveier?

Tilgang til bredbåndstjenester i dag

21. Hvilke tiltak er i gang for å bedre bredbåndstilbudet i kommunen?

Kommunale institusjoner samarbeider med fylkeskommunale eller statlige institusjoner i kommunen om innkjøp av bredbånd og/eller høyhastighets dataforbindelser?

Kommunen er i dialog med private aktører for å etablere et bredbåndstilbud

Kommunen (eller kommunalt eide selskaper) bygger selv ut kommersielle bredbåndstjenester

Kommunen samarbeider med nabokommuner om etablering av bredbåndstilbud

Annet

Side 13 av 20

Vedlegg E. Spørreskjema - operatørintervju Teleplan gjennomfører for tiden to prosjekter på vegne av Samferdselsdepartementet. Det ene dreier seg om hvordan offentlige avgifter for søknadsbehandling og andre behandlingsrutiner påvirker teleoperatørenes kostnadsnivå og investeringsvilje. Det andre dreier seg om å kartlegge hvilke framføringsveier som faktisk finnes i Norge og hvilke faktorer som driver valg av framføringsvei.

I den forbindlese ønsker vi å diskutere følgende punkter med operatøren.

1) Om etablering av fremføringsveier

a) Hva initierer bygging?

i) Langsiktig planlegging

ii) Konkret behov

b) Hva driver valg av type framføringsvei?

i) Bakgrunn for valg av grøft, stolpe, radio

c) Hvordan fungerer samarbeid med andre operatører om etablering av framføringsvei?

i) Samarbeidsfora

ii) Hvor ofte?

iii) Erfaringer?

d) Er samordnet gravemelding en god ide?

i) For eksempel ett offentlig/privat kontor å henvende seg til

ii) Hvorfor er dette så lite i bruk?

e) Hvordan fungerer samarbeidet med offentlig myndigheter om etablering av framføringsveier?

i) Hindringer ?

(1) Gebyrer

(2) Søknadstid

(3) Strenge rammebetingelser (får ikke bruke radio, stolper etc)

(4) Tilgang til kartdata

ii) Andre ting som kommunene kan gjøre for å forenkle etablering av framføringsveier?

2) Om ferdig etablerte framføringsveier

a) Leier Telenor ut framføringsveier (rør, master) til andre operatører?

i) Utleievilkår

ii) Rutiner for utleie

iii) Telenor telelosji

Side 14 av 20

3) Hvilke fremføringsveier bruker operatøren? (og gjerne litt om hvor mye de ulike typene brukes)

a) Transportnett

i) Type framføringsvei, vei, jernbane, høyspent, stolper, sjø, radio, kulvert

b) Aksessnett type

i) Type framføringsvei, vei, jernbane, høyspent, stolper, sjø, radio, kulvert

4) Strategisk forhold til fremføringsveier

a) historisk eierskap

b) samarbeid, fellesføringsavtalen

c) endring etter utskillelse av Bravida, Bane Tele,

Side 15 av 20

Vedlegg F. Datagrunnlag og metode

1.1 Web-undersøkelse - Kommuner

1.1.1 Mål og metode

Målet med å gjennomføre en spørreundersøkelse mot alle kommunene i Norge var å få et så bredt utvalg av svar som mulig på spørsmål om fremføringsveier og offentlige avgifter. Ved å velge en Web-undersøkelse så vi muligheten for en enklere behandling og dermed mindre belastning på den som utarbeidet svarene.

Teleplan og Samferdselsdepartementet utviklet i fellskap 20 spørsmål som senere ble kodet i HTML-format. Kommunenes e-postadresser ble hentet fra Kommuneforlaget og e-post med link til spørsmål ble sendt ut 5 november. Det ble senere sendt ut en purring til de kommuner som ikke hadde svart innen en viss dato.

1.1.2 Antall responser og fordeling over landet

Av landets 434 kommuner er det mottatt svar på Web-undersøkelsen fra 167. Dette tilsvarer over 38 %. Svarprosenten gir i våre øyne et rimelig godt grunnlag for å trekke konklusjoner som gjelder hele landet.

Dersom summen av svarene på enkelte av de refererte spørsmålene ikke svarer til 167, så er årsaken som regel at svarfeltet ikke er fylt inn på det returnerte skjemaet. Det finnes også til-feller der antall registrerte svar er større enn 167. Dette beror på at respondentene kunne krysse av for flere alternativer på noen spørsmål.

Region Antall Svart Antall Andel svart

Østlandet 58 142 41 %

Sørlandet 23 57 40 %

Vestlandet 39 97 40 %

Midt-Norge 19 49 39 %

Nord-Norge 28 89 31 %

Sum 167 434 38 %

Tabell 1. Web-undersøkelse. Regionsvis fordeling.

Tabellen over viser at svarene er jevnt fordelt over hele landet, om enn med noe lavere dekning Nord-Norge. Når det gjelder kommuneprofil så mangler det svar fra en del av de største kommunene i Norge, som for eksempel. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen etc. Det betyr at befolkning i våre kommuner er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Vi har imidlertid hatt telefonisk kontakt med de 4 største byene og justert for dette i estimater på antall km med kommunale telerør.

Side 16 av 20

Kommuneprofil Befolkning Andel i tettsted Areal

Gjennomsnitt blant web-svar 8 762 76 % 722

Landsgjennomsnitt 10 424 77 % 746

% av landsgjennomsnitt 84 % 99 % 97 %

Tabell 2. Kommuneprofil på Web-undersøkelse.

1.2 Kommuneintervjuer

1.2.1 Mål og metode

Målet med telefonintervjuene var å få en dialog med kommunene som både ville kunne gi en dypere innsikt i de viktigste problemstillingen ved at man forsøkte å avdekke flere detaljer, og ved at man kunne finne forhold som ikke var forutsett ved utarbeidelse av Web-spørsmålene.

I tillegg kunne man få et inntrykk av påliteligheten av de svar som ble avgitt i Web-under-søkelsen.

For å plukke ut kommuner for dybdeintervjuer ble alle landets kommuner delt inn i 54 grupper basert på følgende kriteria:

• Befolkning i kommunen (Høy / Medium / Lav)

• Andel av befolkning bosatt i tettsted (Høy / Medium / Lav)

• Areal av kommunen (Høy / Medium / Lav)

• Geografisk plassering (Sør-Norge eller Nord-Norge)

Noen av de 54 gruppene inneholdt ingen eller kun et lite antall kommuner, mens andre grupper hadde mange medlemmer.

Etter at gruppene ble etablert valgte vi 30 kommuner fra gruppene i forhold til antall kommuner i hver gruppe. Da fikk vi følgende tabell:

Side 17 av 20

Dybdeintervjuer – utvalgsprofil

Areal

Befolkning Tettbygd Høyt Medium Lavt Sum

Høy Høy 2 2 4

Medium 1 1

Lav

10

Medium Høy 1

Medium 3 2 2

Lav 1 1 1

11

Lav Høy

Medium 1 1

Lav 3 2 3

10

Sum kommuner 31

Tabell 3. Dybdeintervjuer - utvalgsprofil

Vi valgte også ut en ’reserveliste’ av kommuner for hver gruppe for å kunne koordinere med kommuner som svarte i Web-undersøkelsen at de kunne kontaktes for mer informasjon. På denne måten har vi fått et representativt utvalg kommuner for dybdeintervjuer samtidig som vi har snakket med folk som uttrykte interesse for å dele informasjon med oss. Listen over kommuner som vi gjennomførte dybdeintervju med finnes i vedlegg A.

De personer som ble intervjuet var en blanding av IT-ansvarlige, tekniske sjefer, vann- og avløpssjefer, etc. I de fleste mindre kommuner var det tilstrekkelig å snakke med én person, mens vi i de store kommunene, for eksempel Bærum, var nødt til å snakke med 2-3 personer, siden arbeidsoppgavene her var mer differensiert på person.

I utgangspunktet ønsket prosjektet ganske detaljerte oversikter over infrastrukturen i kommunene. Det ble tidlig klart at kommunene hadde dårlig oversikt over dette, med noen hederlige unntak.

Vi ønsket blant annet oversikt over alle veier, el-kabel, vann og avløp for å se på hvor evt. rør/kulvert er lagt i dag. Dette var informasjon som var vanskelig å finne uten stort merarbeid for kommunen. Kommunene hadde dog ganske god kjennskap til lengder på kommunale veier, vann og avløp. Etter hvert som kommunene tar i bruk elektroniske kartsystemer, vil det sannsynligvis bli lettere å fremskaffe data.

I kartet nedenunder har vi tatt inn hvilke kommuner som svarte på Web-undersøkelsen og hvilke kommuner som vi gjennomførte dybdeintervju med:

Side 18 av 20

Ikke svartWebDybdeWeb og dybde

Ikke svartWebDybdeWeb og dybde

Figur 1. Nasjonal oversikt – Web-undersøkelse og dybdeintervjuer.

1.3 E-verk intervjuer

1.3.1 Mål og metode

Målet med å kontakte e-verkene var å få et bilde av hvor mye fremføringsveier disse disponerer, spesielt hvor mye rør som er lagt for legging av fiber i dag og i fremtiden.

I tillegg ønsket vi å forstå e-verkenes aktivitet mht. tilrettelegging av fremføringsveier. Vi gjennomførte intervjuer med 12 energiverk. Energiverkene ble valgt ut på bakgrunn av størrelse og evt. engasjement rundt bredbånd.

Vi snakket kun med energiverk med konsesjon for å legge distribusjonsnett i de enkelte kommuner. I og med at vi har hatt en utvikling hvor mange energiverk slår seg sammen i større konstellasjoner, snakket vi med energiverk som dekker ca. 145 kommuner i Norge, fordelt over hele landet.

Side 19 av 20

1.4 Teleoperatører intervjuer

1.4.1 Mål og metode

Siktemålet med intervjuer av de valgte operatørene er å få en samlet oversikt over problemstil-lingene sett fra den andre siden av bordet, altså fra de som betjenes av kommunenes tjenester i forbindelse med framføringsveier.

Det er utarbeidet en spørsmålsliste, som er vedlagt i Vedlegg E til denne rapporten.

1.4.2 Telenor

Telenor er Norges største leverandør av teletjenester og største eier av transportnett og aksessnett. Selskapet benytter primært radio og fiber i transportnettet, og en rekke ulike aksessmetoder. Telenor står som eier av mange fremføringsveier, men leier også plass hos e-verk.

Datainnsamlingen er basert på intervju med 2 ansatte på Telenor: Direktør for aksessnett og planleder for infrastruktur og aksessnett i Oslo.

1.4.3 UPC

UPC er Norges nest største leverandør av Kabel-TV med 334 500 kunder i 22 byer. Selskapet leier satellitt og fiber i transportnettet, og bruker HFC-teknologi (Hybrid Fiber Coaxial) i aksessnettet. Datainnsamlingen er basert på intervju med utbyggingsansvarlig og samtaler med direktør for strategi.

1.4.4 FLO/IKT

FLO/IKT er Forsvarets logistikkorganisasjon/ Informasjons- og kommunikasjonstjenester, tidligere kalt FTD. Datainnsamlingen er basert på et intervju med 2 tekniske konsulenter som har arbeidet lenge med Forsvarets teletekniske infrastruktur, og som deltar aktivt i pågående planlegging og utbygginger.

FLO/IKT står i en særstilling i mange av de spørsmålsstillingene som er adressert i denne undersøkelsen. Tidligere har de kun arbeidet med å dekke Forsvarets eget behov, men den siste tiden er avdelingen omorganisert, og en bi-effekt av dette er at den i framtida kan komme til å interessere seg mer for kommersielle relasjoner og samarbeide med kommersielle operatører.

1.4.5 BaneTele

BaneTele er Telenors eneste reelle utfordrer i transportnettet med avtapningspunkter i over 100 kommuner. Selskapet eier eget aksessnett i 50 byer. I transportnettet har selskapet tradisjonelt basert seg på tilgang til Jernbaneverkets framføringsveier langs norske jernbanelinjer. I 2001 kjøpte BaneTele infrastrukturen fra Enitels konkursbo. Enitels transportnett var primært basert på fiber som e-verk hadde spunnet langs sine høyspentlinjer. På BaneTele snakket vi med sjefen for utbygging og teknologi.

Side 20 av 20