vedtak i klagesak

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

Oslo kommune, plan- og bygningsetaten

Postboks 364 Sentrum

0102 Oslo

Deres ref.: Deres dato: Vr ref.: Saksbehandler: Dato:

PBE-

200913986-149

03.05.2013 2013/6228-13 FM-J yvind sterhagen 06.06.2013

Postadresse:

Postboks 8111 Dep

0032 Oslo

Besksadresse:

Tordenskiolds gt 12

Inngang sjsiden

Telefon: 22 00 35 00

Telefontid:

Mandag, onsdag og torsdag 09.00-15.00

E-post: [email protected]

Org.nummer: NO 974 761 319

Internett: www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus

Vedtak i klagesak vedrrende plegg om stans og opphr med yeblikkelig

virkning - Oslo kommune - Ammerudveien 300 - Huken pukkverk

Fylkesmannen viser til kommunens oversendelse datert 03.05.2013.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder Oslo kommunes vedtak datert 19.02.2013, hvor det ble gitt plegg om stans og

opphr med yeblikkelig virkning (stoppordre) i medhold av plan- og bygningsloven av

27. juni 2008 nr. 71 (pbl.) 32-4, samt vedtak om fastsetting av tvangsmulkt med hjemmel i

pbl. 32-5. Stoppordren ble gitt til Kvale Advokatfirma DA, som er bostyrer for Oslo vei AS.

Vedtaket ble pklaget av Kvale i brev datert 06.03.2013. Anmodning til Fylkesmannen om

utsatt iverksetting av vedtaket ble fremsatt 02.04.2013, og senere supplert i brev datert

17.04.2013. Klagen over vedtaket ble p sin side supplert i brev datert 22.05.2013.

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune tok ikke klagen til flge, og klagen ble deretter

oversendt Fylkesmannen den 03.05.2013. Det vises ogs til etatens vurdering av oppsettende

virkning datert 15.04.2013.

Det er for vrig innkommet bemerkinger ogs fra andre interessenter i saken. Randi Werner-

Erichsen kommenterte bostyrets klage den 25.03.2013, og nye kommentarer ble innsendt den

09.05.2013. I brev datert 05.04.2013 fremsatte Advokatfirmaet Norman & Co bemerkninger

til Kvales klage. Dette ble gjort p vegne av Lillomarkas Venner. Etter Fylkesmannens

beslutning den 24.04.2013, om ikke gi utsatt iverksetting, stilte Lillomarkas Venner den

03.05.2013 sprsml til Fylkesmannens argumentasjon. Brev fra Aksjonsgruppa Stopp Huken Vern Marka er datert samme dag, den 03.05.2013.

Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke

ytterligere saksreferat.

Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven, jf.

Kommunal- og regionaldepartementets brev av 28.09.2009 og Miljverndepartementets

rundskriv T-2/09.

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

2

Fylkesmannen ser slik p saken

Det er gitt stoppordre i medhold av pbl. 32-4, samt vedtak om fastsetting av tvangsmulkt

med hjemmel i pbl. 32-5. Grunnlaget for kommunens vedtak av 19.02.2013 er at kommunen

mener at videre terrenginngrep p Huken er sknadspliktige.

Huken pukkverk er regulert i reguleringsplanene S-1014 (sndre del) og S-1859 (nordre del).

Planene ble vedtatt henholdsvis den 03.11.1962 og 05.06.1973. Plan- og bygningsetaten har

etter en gjennomgang av etatens arkiver verken funnet sknad eller tillatelse til drift av

steinuttak p Huken. Kommunen antar at driften ble startet opp av Oslo Veivesen, som en

kommunal virksomhet, uten srskilt sknad p midten av 1950-tallet (sndre del). Det

foreligger gyldige utslippstillatelser fra forurensingsmyndighetene. For vrig ligger

pukkverket i sin helhet innenfor markagrensen.

Konkursboet nsker ta ut ytterligere masser i del sr av Huken. Plan- og bygningsetaten

hevder at ytterligere uttak krever sknad, og mener finne sttte for sitt syn i forarbeidene til

reguleringsplan S-1859 for nordre Huken, i tillegg til plan- og bygningslovgivningen.

Kommunens vedtak beror p at det foreligger et ulovlig forhold, jf. pbl. 32-4. Fylkesmannen

anser det som noe uklart om kommunens vurdering av virksomheten som ulovlig, er basert p

at denne kun mangler sknad og formell godkjenning, eller om virksomheten anses som

materielt ulovlig sett i forhold til reguleringsplan S-1014, eller en kombinasjon av disse.

Slik saken fremstr for Fylkesmannen dreier saken seg kun om masseuttak innenfor omrdet

omfattet av reguleringsplan S-1014. Sprsmlet er alts om ytterligere uttak i sndre del av

Huken pukkverk m anses som sknadspliktige enten fordi det p et tidspunkt er oppsttt sknadsplikt som flge av lovendringer og/eller driftsavbrudd, eller om sknadsplikt er

oppsttt fordi reguleringsplan S-1014 inneholder materielle begrensinger som er overtrdt.

Rettslig utgangspunkt

1) Reguleringsmessige forhold I reguleringsplan S-1859, som gjelder nordre del av Huken, er det regulert inn bestemte

kotehyder for uttak, samt slehyde. I planen for den sndre delen, reguleringsplan S-1014,

er det p den annen side verken fastsatt restriksjoner i forhold til tid, koter eller volum.

Reguleringsplan S-1014 er en ren flateregulering, og den regulerer sndre del av Huken til

byggeomrde for industri, med utdypingen asfaltverk, steinbrudd og pukkverk m.m..

2) Plan- og bygningslovgivningen Bygningsloven av 18. juni 1965 med vedtekter og retningslinjer for Oslo kommune (stadfestet

28. mai 1971) 93 bokstav h, plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 93 bokstav i (etter

lovendring i 1995), og plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 (pbl.) 20-1 bokstav k,

krever sknad og tillatelse ved terrengendringer av et visst omfang.

For reglene om bortfall av byggetillatelse, vises det til pbl. 21-9. Bestemmelsen er en

viderefring av tidligere bestemmelser. Pbl. 21-9 frste ledd frste punktum lyder slik:

Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 r etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 r.

I Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) p side 158 ble sprsmlet om sknadsplikt ved gjenopptagelse av virksomhet tatt opp:


3

Departementet vil bemerke at det ikke var hensikten ramme redusert bruk av et byggverk for en periode. Bruken av et byggverk kan reduseres eller bortfalle for en periode uten at gjenopptagelse av

samme type bruk br forutsette ny vurdering av bygningsmyndighetene. Skjer det en endring av

betydning med bygning eller drift, kan det imidlertid bli en ny vurdering. For utendrs virksomhet,

f.eks. masseuttak, steinbrudd, lager m.v. kan situasjonen synes noe annerledes, da en her ikke har de

samme faste rammene for bruken som et byggverk representerer. Dette er imidlertid mer spesielle

forhold som krever bedre utredning fr de eventuelt tas opp. Miljverndepartementet vurderer om det

skal gis egne regler for sand- og grustak, som kan vre relevante her. Departementet fremmer derfor

ikke forslag til endringer om slike forhold n.

3) Markaloven I utgangspunktet er marka definert som LNF-omrde etter plan- og bygningsloven, med

tilhrende bygge- og anleggsforbud, se lov om naturomrder i Oslo og nrliggende

kommuner av 5. juni 2009 (markaloven) 4 og 5. Markaloven 7 hjemler imidlertid unntak

fra 4 og 5. Bestemmelsen lyder slik:

Uten hensyn til 4 og 5 kan kommunale planer pne for flgende tiltak i Marka: 1. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep

2. stier og lyper etter 9

3. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens forml

4. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernbane, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger

mv., samt omrder for igangvrende rstoffutvinning.

Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som pner for tiltak

etter frste ledd, skal bare stadfestes dersom tiltakene etter departementets syn lar seg forene med

lovens forml. Departementet kan gjre de endringer i kommunens plan som det anser ndvendig for at

planen skal vre i samsvar med lovens forml.

Departementet kan fravike forbudet i 5 ved statlig arealplan etter plan- og bygningsloven 6-4.

Markaloven 8 gir regler om gjennomgang av eksisterende planer som gjelder i marka:

Kommunen skal srge for at dens planer er i samsvar med denne lov senest fire r etter lovens ikrafttredelse.

Av forarbeidene fremgr flgende, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) p side 25 (se ogs side 37):

Eksisterende anlegg, bebyggelse, nringsvirksomhet og infrastruktur i Marka vil best under markaloven. Typiske eksempler vil vre alpinanlegg, steinbrudd, skytebaner og lignende. Anlegg,

bebyggelse, nringsvirksomhet eller infrastruktur skal som utgangspunkt ikke etableres eller utvides i

Marka. Nringsvirksomhet som i dag befinner seg i Marka skal ikke kunne utvides. Heller ikke vil

nringsvirksomhet som befinner seg utenfor markagrensen, kunne utvides inn i Marka.

Bakgrunnen for at det gis egne bestemmelser om infrastrukturanlegg i Marka er at visse slike tiltak og

funksjoner vanskelig kan unngs p grunn av det samfunnsmessige og funksjonelle behovet for slike

anlegg. Samtidig er det klart at slike anlegg vil kunne ha negative effekter for Marka som natur- og

friluftsomrde. For sikre en best mulig saksopplysning og helhetlig avveining i forhold til slike tiltak,

er det forutsatt reguleringsplanbehandling for slike strre tiltak.

Om forstelsen av 7 er det i forarbeidene p side 41 uttalt flgende:

Unntakene i frste ledd punkt 1-4 kan ikke anvendes for tillate ny eller vesentlig utvidelse av spredt bebyggelse etter plan- og bygningsloven. For tiltak som avklares gjennom plan som nevnt i frste ledd

punkt 1-4 anses planen innebre unntak fra markalovens byggeforbud. Det aktuelle tiltaket vil

imidlertid kreve sknad og tillatelse fra kommunen fr det iverksettes. I tillegg gjelder ogs reglene om

byggesaksbehandling i plan- og bygningslovens bygningsdel, og eventuelle regler i andre lover.


4

P side 41 er det ogs knyttet merknader til 8:

Bestemmelsen plegger kommunene gjennomg sine vedtatte planer etter plan- og bygningsloven, nrmere bestemt kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. () Formlet med gjennomgangen er vurdere om planene eller deler av planene er i strid med markalovens bestemmelser eller forml.

De planene eller delene av en plan som ikke er i samsvar med loven m oppheves eller endres av

kommunen.

Fristen for gjennomg og bringe vedtatte planer i samsvar med markaloven er fire r fra

markalovens ikrafttredelse.

Kommunens vurdering

Kommunen mener som nevnt at ytterligere masseuttak krever sknad. I plegget om stans og

opphr med yeblikkelig virkning (stoppordre) datert 19.02.2013 er standpunktet begrunnet

slik:

Vest p eiendommen, mellom skogen og asfaltdeponiet i omrdet som omfattes av S-1014, er det igangsatt arbeider med pigging og fjerning av asfaltmasser og boring for sprenging. I dette omrdet er

det ikke foretatt uttak av masser p svrt lenge. Omrdet har vrt benyttet til deponi for returasfalt.

Uttak av stein i omrdet som omfattes av reguleringsplan S-1014 opphrte i hovedsak ved utvidelsen av

steinbruddet i det omrdet som omfattes av s-1859. Nr asfalten n fjernes for sprenge ut videre ned i

grunnen er dette en utvidelse av tidligere drift/virksomhet som har ligget nede i mange r. Vesentlige

terrenginngrep m omskes i henhold til plan- og bygningsloven 20-1, 1.ledd, bokstav k. Ny

virksomhet m vurderes i forhold til nytt regelverk for eksempel markaloven.

Etaten vil i den sammenheng vurdere om sak om midlertidig forbud skal fremmes for politisk

behandling.

Ved kommunens vurdering av oppsettende virkning den 15.04.2013, ble det deretter uttalt:

Nr det gjelder sndre del av Huken, som omfattes av reguleringsplan S-1014, har det vrt et driftsavbrudd som krever ny sknad og tillatelse, jf pbl 20-1, 1 ledd bokstav k). I klagen fra Kvale

advokatfirma hevdes det ha vrt kontinuerlig drift p hele Huken omrdet. Plan- og bygningsetaten

har ved ny gjennomgang av flyfoto fra omrdet en annen vurdering av den faktiske situasjon. Av

vedlagte flyfoto fremgr det at det ikke vrt sprenging og uttak av steinmasser i sndre del av Huken i

fra 1994 til 2009, en periode p om lag 14 - 15 r . Selv om det aldri har vrt gitt tillatelse til steinuttak

p Huken tilsier innfring av ny lovgivning sknadsplikt ved driftsstans over en periode. Dette gjelder

bde i forhold til Plan- og bygningsloven av 1985 93, 1. ledd, bokstav i) og dagen lov av 2008. I

henhold til pbl 21-9 faller tillatelsen bort dersom virksomheten har vrt innstilt i 2 r.

I oversendelsen til Fylkesmannen 03.05.2013 er det srlig vist til forarbeidene til

reguleringsplan S-1859 for nordre Huken, samt plan- og bygningslovgivningen. De aktuelle

bestemmelsene er nevnt ovenfor under rettslig utgangspunkt. Kommunens argumentasjon er relativt omfattende. For helhetens skyld vises det derfor til den fullstendige oversendelsen

med vedlegg.

1) De reguleringsmessige forhold Nr det gjelder de reguleringsmessige forholdene er blant annet flgende trukket frem:

Etaten legger til grunn at den reguleringsmessige utvikling av steinbruddet har funnet sted igjennom to adskilte faser. Frst regulerte man arealet i den srlige del og etterp regulerte man arealet i den


5

nordlige del. Nordlige del ble regulert da man ans det sydlige omrde som uttmt. Uavhengig av om

det har eksistert en samlet drift eller ei, s har selve driften vrt knyttet til to isolerte og forskjellige

omrder med to tilhrende og forskjellige reguleringer.

()

Etaten er av den oppfatning at kommunen i 1973, ikke s for seg ytterligere uttak av stein i sndre del

av Huken. Behovet for steinuttak skulle dekkes opp gjennom en regulering av nordre del, og den

generelle oppfatning og forutsetning bde hos stat og kommune var at landskapsutformingen knyttet til

ny bebyggelse i omrdet krevde opphr av driften i sndre del.

Kartdata fra 1972 og flyfoto fra 1980 viser at det har vrt stillstand i sndre del av Huken etter at

nordre del ble regulert. Det vil si at man forholdt seg til rammene som ble gitt i forbindelse med

reguleringen av nord samt egne uttalelser.

Etaten finner sttte for sitt syn blant annet i forarbeidene til reguleringsplan S-1859 [For gjengivelsen

av forarbeidene vises det til kommunens oversendelse, Fylkesmannens merknad]

()

Den 05.06.1973 stadfestes reguleringsplan S-1859, for nordre del av Huken av Miljverndepartementet.

I reguleringsplanens pkt 2 annet punktum uttrykkes flgende: . Gjenstende partier og fjellskjermer i den srlige del av det tidligere regulerte omrdet m derfor ikke sprenges bort. En viss avrunding av

skjermen som et landskapspleiende tiltak i forbindelse med avviklingen av bruddet vil trolig bli

ndvendig. jf. vedlegg 5.

Etaten er av den oppfatning at ytterligere masseuttak i sndre del av Huken er i strid med de rammer

som er gitt i forbindelse med reguleringsplan for nord S-1859, og dermed setter en stopp for ytterligere

uttak i sr.

Etaten bemerker for vrig at en gjenopptaking av driften i sr, etter at boligbebyggelse er kommet s

nr, fr klare negative konsekvenser for den nrmeste bebyggelse. Man har i dag en helt annen

situasjon enn da reguleringsplan for sr ble vedtatt, og driften br vurderes i lys av dagens situasjon og

endret lovverk.

2) Plan- og bygningslovgivningen Ved vurderingen opp mot plan- og bygningslovgivningen, er det fra kommunens side frst

ppekt at reguleringsplanen ikke er en individuell tillatelse som gir rettigheter i seg selv.

Videre er det pekt p regler tilbake til bygningsloven av1965 (med vedtekter og retningslinjer

for Oslo kommune) med krav om sknad for terrengendringer. Det samme gjelder regler om

sknadsplikt ved gjenoppstart etter avbrudd.

Sknadsplikt som flge av ny lovgivning begrunnes slik:

Da virksomheten p Huken ble startet p 50-tallet var masseuttak ikke eksplisitt sknadspliktig, men Lov om bygningsvesenet av 1924, krevde behandling hos bygningsvesenet vedrrende plassering av

tiltaket bla i forhold til beboelse.

Uttak av masser er imidlertid anse som sknadspliktig etter bygningsloven av 1965 93, plan- og

bygningsloven av 1985 93 og dagens lovgivning, jf pbl 20-1, 1. ledd bokstav k) om vesentlig

terrenginngrep.

Det er etter kommunens oppfatning riktig forst regelverket slik at nr en tiltakshaver nsker

igangsette ytterligere masseuttak etter at slike tiltak er blitt sknadspliktige s inntrer sknadsplikten selv om uttakene i og for seg er fortsettelse av tidligere drift. I hvilken grad man kunne

ha grepet inn tidligere, er uten betydning for oppflging av masseuttakene i dag.

Sknadsplikt som flge av opphr av virksomhet begrunnes slik:


6

P sndre del av Huken har det vrt to driftsavbrudd. Dersom det hadde vrt gitt en tillatelse etter plan- og bygningslovgivningen og driften var lovlig, ville uansett ovennevnte perioder med driftsstans i

mer enn 2 r, frt til at tillatelsen falt bort. Dette flger av pbl. 21-9. Tilsvarende flger av 96 i

plan- og bygningsloven av 1985.

Periodene med driftsstans p Hukens sndre del hevdes vre fra 1972 til 1980, men med

unntak av et lite omrde i nordvest, og fra 1994 til 2009.

Klagers anfrsler

Kvale Advokatfirma DA har i klagen datert 06.03.2013 hevdet at ytterligere masseuttak ikke

er sknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Klagen oppgis gjelde bde kommunens

bevisvurdering og rettsanvendelse. P bakgrunn av dette mener Kvale at stoppordren og

vedtaket om tvangsmulkt m oppheves. Klagen er senere supplert flere ganger.

1) De reguleringsmessige forhold Kvale viser til at det i reguleringsplan S-1014 ikke er satt noen begrensninger verken i forhold

til tid, kvote eller volum. Videre anfres det at det ikke er gitt fringer i S-1859 som medfrer

at dens bestemmelser skal f tilsvarende anvendelse for pukkverkets sndre del. Klager mener

tvert i mot at S-1014 verken er endret eller opphevet, og at den gir grunnlag for fortsatte uttak.

I brev datert 22.05.2013 er det ogs ppekt at uttalelser i planarbeidet ikke kan anses som en

del av reguleringsplanen uten at de er inntatt i planen med reguleringsbestemmelser.

2) Forholdet til plan- og bygningslovgivningens regler om sknadsplikt Klager mener ha dokumentert at kommunens pstander om driftsstans er feilaktige. Kvale

anfrer i den forbindelse at man m se p Huken som ett pukkverk, og at uttakene derfor m

vurderes som en del av den samlede, kontinuerlige virksomheten:

uttak er gjort der hvor det har vrt driftsmessig hensiktsmessig innenfor det samlede regulerte omrdet

Videre er det i klagen anfrt at det:

dreier seg om en virksomhet som har drevet steinuttak i omrdet fra 1954, og Plan- og bygningsetaten kan neppe mene at hver enkelt sprengning fortlpende er sknadspliktig etter plan- og bygningsloven

20-1 bokstav k). Konkursboet har ikke funnet noe rettslig grunnlag for at sknadsplikt inntrer ved

midlertidig opphold i uttak av stein i enkelte deler av et steinbrudd.

I forhold til sprsmlet om sknadsplikt begrunnet i driftsavbrudd, er det vist til uttalelsene i

Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) p side 158, fr man selv konkluderer slik:

Det kan ikke aksepteres at Plan- og bygningsetaten p eget initiativ skal foreta inngripende vedtak om stans i en virksomhets kjernevirksomhet under henvisning til at slik regel foreligger, samtidig som

departementet eksplisitt har uttalt at det ikke er aktuelt innfre slike regler n.

Klager gjr prinsipalt gjeldende at det ikke har vrt et lengre avbrudd i masseuttakene p Huken

Sndre, og subsidirt at et avbrudd uansett ikke kan begrunne at masseuttakene blir sknadspliktige

etter plan- og bygningsloven 20-1 k).

Angende bortfall av byggetillatelse og pbl. 21-9 anfres flgende i brev datert 17.04.2013:

Nevnte bestemmelse gjelder bortfall av enkeltstende tiltak, eksempelvis oppfring av et hus, og er ikke relevant for virksomheten p Huken. Vi ppeker her at Departementet () vurderte innfre


7

regler om sknadsplikt ved avbrudd i virksomhet (). Departementet konkluderte imidlertid med at sprsmlene ikke var godt nok utredet

Nr det gjelder sprsmlet om sknadsplikt som flge av ny lovgivning, er det i klagen vist til

at uttak av masser ikke var sknadspliktig da uttakene startet. Videre pekes det p at regler

om sknadsplikt ble innfrt allerede i 1971, ved stadfestelsen av Oslos bygningsvedtekter til

bygningsloven av 1965. Ytterligere hevdes det at kommunen burde ha krevd sknad allerede i

1971 eller 1973 (etter vedtakelsen av S-1859), dersom den mente at bestemmelsen skulle

komme til anvendelse ogs p igangvrende virksomhet. I den forbindelse er det vist til at

Oslo Veivesen heller ikke ble plagt ske om uttak i den nordre delen av pukkverket.

I tillegg til dette, siteres flgende fra det supplerende brevet datert 17.04.2013:

Tiltak eller virksomhet som lovlig er etablert, har samme vern som tiltak eller virksomhet som uttrykkelig er tillatt. S lenge det ikke forel sknadsplikt for et tiltak/virksomhet da det ble etablert, vil

senere lovgivning ikke kunne gjre det etablerte tiltaket eller virksomheten ulovlig.

Bygningslovgivningen er stadig endret, og med stadig kning av hvilke tiltak som er sknadspliktige.

Det har ikke p noe tidspunkt etter det vi kan se vrt hevdet at lovlig etablerte forhold, som ved

etableringen ikke var sknadspliktige, blir sknadspliktige ved innfring av ny lovgivning.

3) Forholdet til markaloven Kvale anfrer at markaloven ikke er til hinder for dagens virksomhet og viser blant annet til

Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) p side 37.

4) Forholdet til mineralloven Nr det gjelder mineralloven ppekes det at det ikke kreves driftkonsesjon fr etter

01.01.2015, jf. mineralloven 69 nr. 6.

vrige innkomne bemerkninger i saken

Det vises ogs til bemerkningene og sprsmlene fra de vrige interessentene i saken.

Brevene er listet opp p vedtakets frste side. Fylkesmannen gr ikke inn p enkelthetene i de

ulike henvendelsene, men bemerker at samtlige interessenter synes nske at Huken

pukkverk avvikles. I den forbindelse er det srlig forholdet til markaloven som trekkes frem.

For Fylkesmannens vurdering av markalovens betydning i saken, se punkt 3 under.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen vil i det flgende vurdere sprsmlet om sknadsplikt opp mot gjeldende

reguleringsplan, plan- og bygningslovgivningen og markaloven. Det bemerkes at

Fylkesmannens vurdering begrenser seg til gjelde gyldigheten av kommunens vedtak datert

19.02.2013.

1) De reguleringsmessige forhold Fylkesmannen bemerker at sprsmlet i frste omgang er om ytterligere uttak er i trd med

reguleringsplan S-1014, eller om det kreves sknad fr arbeidene eventuelt kan igangsettes.

Plan- og bygningsetaten mener at kommunen ikke s for seg ytterligere masseuttak i sndre

del av Huken ved vedtakelsen av reguleringsplan S-1859 i 1973. Til sttte for dette synet er

det vist til rammer satt i, og forarbeidene til, reguleringsplanen (S-1859).

Hovedreglen om reguleringsplaners rettsvirkning flger n av pbl. 12-4 frste ledd.

Bestemmelsen er en viderefring av tidligere lovgivning, herunder bygningsloven av 1965


8

31. Det klare utgangspunktet er at reguleringsplaner setter begrensninger for fremtidig bruk,

og ikke griper inn i bestende bruk. Tiltak som er lovlig etablert fr planen, berres med

andre ord som utgangspunkt ikke av reguleringen. Videre gjelder reguleringsplanen fremover

i tid, inntil den endres eller oppheves gjennom de i loven fastsatte prosedyrer. Foruten plan-

og bygningslovgivningen, kan det ogs vises til Odd Jarl Pedersen m.fl., Plan- og

bygningsrett, del I 2. utg., Oslo 2010 og kapittel 18 om reguleringsplaners rettsvirkninger.

Det m imidlertid antas at det i et tilfelle som det foreliggende, der en str overfor et

kontinuerlig uttak av masser og gjeldende reguleringsplan vurderes til ikke ha

tilfredsstillende rammer for f.eks uttaksvolum, kan vedtas reguleringsmessige begrensninger

som fr virkning for den eksisterende virksomhet. Dette innebrer at det nok kan vedtas

rammer, eller endog settes stopp, for videre uttak som virksomheten vil vre bundet av (om

dette i et hvert henseende kan gjres uten at det oppstr et erstatningsansvar, er et annet

sprsml).

Fylkesmannen vil videre bemerke at en reguleringsplan ikke umiddelbart kan endres gjennom

at et annet geografisk omrde reguleres. Srlig klart m det vre at forarbeidene til en

reguleringsplan som gjelder et annet omrde, ikke kan f virkninger for en eksisterende plan,

uten at den eksisterende planen inngr i den samme planprosessen og endres etter reglene om

endring av reguleringsplaner.

Fylkesmannen bemerker at reguleringsplan S-1014 verken er endret eller opphevet. Tvert i

mot har den forblitt uendret i over 50 r til tross for utvidelsen mot nord, de fortsatte uttakene,

protestene og lovendringene. Dersom kommunen mente det var ndvendig sette en eller

annen stopper for uttakene i sr allerede tidlig i 1970-rene, burde den derfor ha gtt til det

skritt endre planen.

Ei heller kan reguleringsplan S-1859 punkt 2 sies ha endret reguleringsplan S-1014. For det

frste er det ikke inntatt noen bestemmelse eller henvisning til S-1859 i S-1014. Videre m

kommunen sies ha lagt i overkant mye i det siterte fra punkt 2 i S-1859. Kommunen har for

eksempel unnlatt sitere hele punktet. Punktet innledes med at steinbruddet s vidt mulig m skjules mot innsyn fra boligomrdene. Fylkesmannen antar at bestemmelsen ikke ville ha vrt til hinder for et hvert uttak i del sr, selv om reguleringsbestemmelsen skulle ha vrt

gjort gjeldende innenfor S-1014s omrde. Fylkesmannen finner uansett ikke grunn til g

ytterligere inn p dette tolkningssprsmlet, all den tid S-1014 forble uendret.

Fylkesmannen finner grunn til ppeke at dersom det var en slik klar forutsetning fra

bystyret, at det ikke skulle pnes for videre uttak i sndre del slik PBE hevder, har det

formodningen for seg at det sndre omrdet ville vrt medtatt i planarbeidet for nordre del og

at det ville vrt fastsatt slike uttaksbegrensninger som ble gitt for nordre del.

Slik Fylkesmannen ser det, gjelder reguleringsplan S-1014 og S-1859 hvert sitt geografiske

omrde. Begge planene m derfor anses som bindende for hver sin del av pukkverket.

Fylkesmannen vil i den forbindelse gjenta at reguleringsplan S-1014 er en ren flateregulering

som pner for masseuttak uten begrensinger i forhold til verken tid, koter eller volum. Dette

medfrer etter Fylkesmannens syn at uttakene i sndre del av Huken per i dag kun begrenses

av mer tekniske og praktiske omstendigheter.


9

Fylkesmannen er av den oppfatning at ytterligere uttak ikke er i strid med reguleringsplan

S-1014. Det kan derfor, slik Fylkesmannen ser det, ikke oppstilles noen sknadsplikt basert p

reguleringsplanen selv.

2) Forholdet til plan- og bygningslovgivningens regler om sknadsplikt Fylkesmannen slutter seg til kommunens standpunkt om at S-1014 ikke er en individuell

tillatelse som gir rettigheter i seg selv. Sprsmlet er likevel om det kan oppstilles noen

sknadsplikt nr virksomheten ble etablert fr uttakene ble sknadspliktige.

Sknadsplikten synes fra kommunens side vre begrunnet bde i ny lovgivning, og i

driftsavbrudd. Fylkesmannen vil nedenfor ta for seg begge disse begrunnelsene.

Selv om betydningen av sprsmlet om driften i sr og nord m karakteriseres som den

samme er usikker, vil Fylkesmannen innledningsvis ogs kommentere dette sprsmlet.

Slik saken fremstr for Fylkesmannen, m pukkverket anses som en kontinuerlig og samlet

virksomhet fra oppstarten p 50-tallet frem til i dag. Virksomheten ble startet p det som n omtales som sndre del. Deretter ble driften utvidet til nordre del, likevel slik at driften mtte

sees i sammenheng for hele omrdet.

Fylkesmannen legger derfor til grunn at masseuttakene br anses som n virksomhet,

uavhengig av hvor p pukkverket uttakene til enhver tid har skjedd. Ved steinbrudd og andre

sammenlignbare virksomheter, synes det naturlig at uttak gjres der hvor det til enhver tid er

mest hensiktsmessig. Nr man regulerer et omrde med antatte uttak over en 30-rsperiode

(jf. uttalelse fra Veivesenet inntatt som vedlegg 7 i kommunens oversendelse), kan det neppe

vre slik at ikke-bruk i en del av reguleringsomrdet uten videre utlser ny sknadsplikt.

a) Sknadsplikt som flge av ny lovgivning Fylkesmannen legger til grunn at det dreier seg om en lovlig igangsatt virksomhet med gyldige utslippstillatelser fra forurensingsmyndighetene hvor det senere er fastsatt visse begrensninger gjennom de ulike reguleringsplanene.

Fylkesmannen bemerker at tiltak m vurderes ut fra det tidspunkt det ble igangsatt eller utfrt.

Etablerte forhold som ikke var sknadspliktige ved etableringen, blir ikke sknadspliktige

selv om forholdet ville ha vrt det etter ny lovgivning. I dette tilfellet ble virksomheten

igangsatt fr vesentlige terrenginngrep ble gjort sknadspliktige. Den nye lovgivningen kan

derfor ikke gis tilbakevirkende kraft for den igangvrende virksomheten p Huken.

b) Sknadsplikt som flge av driftsavbrudd Sprsmlet om sknadsplikt som flge av driftsavbrudd reiser flere sprsml. For det frste

om det har vrt driftsavbrudd, og for det andre om dette eventuelt medfrer at uttakene m

omskes.

Nr det gjelder pbl. 21-9, angende bortfall av tillatelse, bemerkes det at denne

bestemmelsen i frste rekke gir regler om nr et tiltak m igangsettes uten at det m omskes

p nytt. Dersom det for eksempel er gitt tillatelse til oppfring av et hus eller et kontorbygg,

m byggingen settes i gang innen 3 r, jf. 21-9 frste ledd frste punktum. Videre m det

skes p nytt dersom det blir et opphold i byggingen p mer enn 2 r, jf. frste ledd annet

punktum. Forholdet blir et annet nr det dreier seg om en igangvrende virksomhet, for

eksempel et pukkverk.


10

Til sttte for dette synet kan det vises til sammenhengen med resten av 21-9, og til Ot.prp.

nr. 39 (1993-1994) p side 158, sitert ovenfor. Bestemmelsen retter seg mot igangsettelsen av

et byggetiltak, og da lovgiver ikke har inntatt egne regler om bortfall av tillatelse til

virksomheter, m flgen vre at generelle uttakstillatelser ikke bortfaller ved driftsavbrudd.

Fylkesmannen kan etter dette ikke finne grunnlag, generelt sett, for at tillatelse til

kontinuerlige masseuttak faller bort ved driftsavbrudd (i deler av uttaksomrdet). Dette

medfrer at sknadsplikt ikke inntrer for et tiltak som allerede var lovlig etablert da reglene

om sknadsplikt ble innfrt.

Det blir etter dette ikke avgjrende ta stilling til de eventuelle driftavbruddenes omfang og

varighet. Fylkesmannen kan imidlertid ikke slutte seg til kommunens vurdering av at det

dreier seg om to perioder med langvarige driftsavbrudd. Fylkesmannen har som nevnt

kommet til at uttakene p Huken m anses som n virksomhet.

c) Oppsummering i forhold til plan- og bygningslovgivningen Fylkesmannen kan ikke se at det kan oppstilles sknadsplikt for ytterligere uttak i del sr av

Huken pukkverk i medhold av plan- og bygningslovgivningen.

3) Forholdet til markaloven Fylkesmannen bemerker at Huken pukkverk i sin helhet ligger innenfor markalovens grenser.

Som det fremgr av 7, samt forarbeidene sitert ovenfor, er det imidlertid pnet for unntak

fra lovens generelle bygge- og anleggsforbud. Dette gjelder blant annet ved igangvrende rstoffutvinning, jf. 7 nr. 4. Forarbeidene forutsetter at igangvrende virksomhet ikke skal kunne utvides, men for vrig er det kommunens oppgave gjennomg de allerede vedtatte

planene med tanke p vurdere dem opp mot markalovens bestemmelser og forml. Dette

arbeidet m gjres innen fire r etter lovens ikrafttredelse, jf. 8. Fristen lper derfor ut den

01.09.2013.

Fylkesmannen kan ikke se at markaloven p nvrende tidspunkt, fr utlpet av 4-rsfristen,

har noen avgjrende betydning nr det gjelder sprsmlet om sknadsplikt for ytterligere

uttak. Det vises nok en gang til at det p reguleringsplan S-1014s omrde dreier seg om en

lovlig igangsatt og opprettholdt virksomhet.

Videre m konsekvensene av at planene eventuelt ikke bringes i samsvar med lovens

forutsetninger innen 4-rsfristen, anses som noks usikre. Fylkesmannen viser til at bde

loven og forarbeidene er tause nr det gjelder dette sprsmlet.

4) Oppsummering Fylkesmannen har vurdert sprsmlet om sknadsplikt opp mot gjeldende reguleringsplan,

plan- og bygningslovgivningen og markaloven. Forholdet til mineralloven er ikke vurdert da

dette ligger utenfor Fylkesmannens myndighetsomrde. Fylkesmannen har ikke funnet

grunnlag for konstatere at ytterligere masseuttak p Huken del sr er sknadspliktige etter

plan- og bygningslovgivningen. Fortsatte masseuttak er per i dag flgelig ikke ulovlige.

Grunnlaget for kommunens vedtak datert 19.02.2013, hvor det ble gitt plegg om stans og

opphr med yeblikkelig virkning (stoppordre) i medhold av pbl. 32-4, samt vedtak om

fastsetting av tvangsmulkt med hjemmel i pbl. 32-5, faller derfor bort.


11

Klagen har frt frem, og vedtaket blir oppheve.

Det bemerkes at Fylkesmannen kun har tatt stilling til gyldigheten av kommunens vedtak

datert 19.02.2013. Fylkesmannen har for eksempel ikke tatt stilling til hva som blir

situasjonen etter at 4-rsfristen i markaloven 8 utlper. Fylkesmannen har heller ikke

vurdert muligheten for et bygge- og deleforbud, jf. plan- og bygningsloven kapittel 13.

Slutning

Fylkesmannen opphever kommunens vedtak datert 19.02.2013.

Det gjres oppmerksom p at klager kan ha rett til dekning av sakskostnader som har vrt

ndvendig for f endret vedtaket, jf. forvaltningsloven 36. Et eventuelt krav sendes

Fylkesmannen innen tre uker.

Kopi av denne avgjrelsen er sendt partene.

Med hilsen

Merethe Helstad

avdelingsdirektr Marius Vamnes

seniorrdgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent.

Kopi til:

Aksjonsgruppa Stopp Huken Vern Marka Advokatfirmaet Norman & co ans Huitfeldtsg 4 0253 OSLO

Randi Werner-Erichsen

Lilleomarkas Venner v/ leder Frode O. Hansen

Kvale & co Postboks 1752 Vika 0122 OSLO

vedtak i klagesak

Documents