VEILEDNING I entrepriserett

20 år1992 – 2012

1 InnlednIngogavgrensnIng........................................ 3 1.1 Veiledningens formål .......................................................3 1.2 Regler for profesjonelle parter ......................................3 1.3 Regler i forbrukerforhold ................................................3 1.4 Offentlige anskaffelser ....................................................3 1.5 Andre tilgrensende rettsområder .................................3

2 KontraKtsforhandlIngerogKontraKtsInngåelse......................................................4

2.1 Kort om anbudskonkurranse ......................................... 4 2.2 Prinsippet om avtalefrihet ............................................ 4 2.2.1 Avtalefrihetmellomprofesjonelle byggherrerogentreprenører............................................ 4 2.2.2 Avtalefrihetmellomprivatbyggherre ogprofesjonellentreprenør.............................................. 5 2.3 Kontraktsforhandlinger ...................................................5 2.3.1 Hvaskaldetinngåsavtaleom?........................................ 5 2.3.2 Forhandlingsrommeteriutgangspunktetstort........... 5 2.3.3 Forhandlingvedoffentligeanskaffelser......................... 5 2.4 Aktuelle standardkontrakter ..........................................5 2.4.1 Formåletmedstandardkontraktene................................ 5 2.4.2 NS8405Utførelsesentreprise.......................................... 5 2.4.3 NS8415Underentreprenøriutførelsesentreprise...... 6 2.4.4 NS8406Forenkletnorskbygge- oganleggskontrakt.............................................................. 6 2.4.5 NS8416Underentreprenøriforenklet bygge-oganleggskontrakt.................................................7 2.4.6 NS8407Totalentreprise.....................................................7 2.4.7 NS8417Underentreprenøritotalentreprise.................7 2.4.8 NS8401ogNS8402Prosjekterings- ogrådgivningsoppdrag........................................................7 2.5 Kontraktsinngåelse ......................................................... 8 2.5.1 Tidspunktetfornårbindendeavtaleerinngått........... 8 2.5.2 Firmaattestogfullmakt..................................................... 8 2.5.3 Kontraktformularer............................................................. 8

3 gjennomførIngavKontraKtarbeIdene–praKtIsKeforhold........................................................9

3.1 Samarbeidsplikt ...............................................................9 3.2 Møtevirksomhet ...............................................................9 3.3 Partenes representanter ................................................9 3.4 Kravet til skriftlighet .......................................................9 3.5 Sikkerhetsstillelse og forsikring .................................. 10 3.5.1 Behovetforsikkerhetsstillelseogforsikring................10 3.5 Sikkerhetsstillelse og forsikring .................................. 10 3.5.2 Sikkerhetsstillelse...............................................................10

4 KravenetIlentreprenørensforplIKtelserogutførelse.......................................11

4.1 Krav til utførelsen av kontraktsarbeidene ................. 11 4.1.1 Kvalitetskrav.......................................................................... 11 4.1.2 Funksjonskravogformålskrav......................................... 11 4.2 Forholdene på byggeplassen ........................................ 11 4.2.1 Lover,offentligeforskrifterogvedtak............................ 11 4.2.2 Byggeleder............................................................................ 12 4.2.3 Godorden............................................................................. 12 4.2.4 Brukavstilas,heisogkraner........................................... 12 4.3 Kravene til fremdrift ...................................................... 12 4.3.1 Entreprenørensfremdriftsplanog byggherrenskoordineringsplan...................................... 12

4.3.2 Avvikfrafremdriftsplanen................................................ 13 4.4 Samordningsplikten ....................................................... 13 4.5 Entreprenørens prosjektering ..................................... 13 4.6 Underentreprenører – egne og tiltransporterte....... 14 4.6.1 Egneunderentreprenører................................................. 14 4.6.2 Tiltransporterteunderentreprenører............................. 14 4.6.3 Prosjektsamarbeidogarbeidsfellesskap....................... 14

5 byggherrensleveranserogmedvIrKnIng..........15 5.1 Prosjektering .................................................................. 15 5.2 Tomt og grunn som skal disponeres til byggearbeidet ............................................................ 15 5.3 Ansvar for grunnforhold ............................................... 15 5.4 Rett til kontroll av arbeidet i byggeperioden ........... 15 5.5 Entreprenørens krav på tilleggsvederlag og fristforlengelse for byggherreforhold ........................ 16

6 endrIngerogtIllegg....................................................17 6.1 Hva er en endring? ........................................................ 17 6.2 Entreprenørens plikt til å utføre endringsarbeid................................................................ 17 6.3 Byggherrens skriftlige endringsordre ........................ 17 6.4 Uenighet mellom partene – varslingsplikt og preklusjonsreglene ................................................... 17 6.4.1 Erdetenendringellerendelavkontrakten?.............. 17 6.4.2 Entreprenørensvarslingogpreklusjonsreglene......... 17 6.4.3 Nårmåentreprenørenvarsle?......................................... 17 6.4.4 Byggherrenssvarplikt........................................................18 6.4.5 Byggherrenssikkerhetsstillelse.......................................18 6.5 Entreprenørens krav ved byggherrens endringer ... 18 6.5.1 Tilleggsvederlagogfristforlengelse...............................18 6.6 Forsering...............................................................................18

7 betalIngsregler..............................................................19 7.1 Faste og justerbare poster ........................................... 19 7.1.1 Regningsprinsippet............................................................. 19 7.1.2 Enhetspriskontrakter........................................................20 7.1.3 Fastsumkontrakter.............................................................20 7.2 Betalingsplan og fremdriftsbetaling .........................20 7.2.1 Betalingsplan......................................................................20 7.2.2 Fremdriftsbetaling.............................................................20 7.3 Tillegg og endringer (regningsarbeid) ......................20 7.4 Faktureringsregler og betalingsregler ......................20

8 avslutnIngenavbyggesaKen....................................21 8.1 Overtakelse ..................................................................... 21 8.1.1 Overtakelsesforretning...................................................... 21 8.1.2 Protokoll................................................................................ 21 8.1.3 Delvisovertakelse............................................................... 21 8.1.4 Virkningeneavovertakelsesforretningen..................... 21 8.2 Sluttoppgjør .................................................................... 21 8.3 Forsinkelser og dagmulkt ............................................ 22 8.3.1 Nårerarbeidetforsinket?............................................... 22 8.3.2 Dagmulktensstørrelse...................................................... 22 8.4 Mangler og misligholdsbeføyelser ............................. 22 8.4.1 Hvaerenmangel?............................................................. 22 8.4.2 Utbedring............................................................................. 22 8.4.3 Prisavslag............................................................................. 22 8.4.4 Erstatningvedmangel...................................................... 22 8.4.5 Reklamasjonsfristene........................................................ 22

9 tvIster.................................................................................23

1 INNLEDNING OG AV GRENSNING

1.1 Veiledningens formålDenne veilederen er ment å gi en praktisk og oversiktliggjennomgang av sentrale rettslige problemstillinger ved-rørendeentreprisekontrakterogtilhørenderegler.Enentre-priseeretbygge-elleranleggsoppdragpåfasteiendomderenoppdragsgiver(byggherren)harinngåttenkontraktmedenleverandøravbygge-oganleggsarbeider(entreprenøren).

Veilederenermentågienkortfattetopplæringientreprise-kontrakterogtjenesometoppslagsverkforBedriftsforbun-detsmedlemmer.Imangetilfellervildetlikevelværenødven-digåhenteinformasjonogrådfraandrekilder.

1.2 Regler for profesjonelle parterVeielederentarihovedsakforsegproblemstillingersomopp-står mellom profesjonelle byggherrer på den ene siden ogprofesjonelleentreprenørerpådenandresiden.Detrettsligeforholdetmellombyggherreneogentreprenørenereguleresvanligvis av alminnelige kontraktsbestemmelser gitt vedforskjellige kontraktstandarder som er utviklet av StandardNorge.EksemplerpåsentraleNS-kontraktererNS8405(ut-førelsesentreprise)ogNS8407(totalentreprise).

EttersomNS8405ogNS8407erdemestbruktekontrakt-standardene,vildenneveilederenillustreredetrettsligefor-holdet mellom profesjonelle byggherrer og entreprenørerhovedsakelig gjennom disse standardkontraktene. Det vilimidlertid også bli gitt en kort forklaring av andre sentralekontraktstandarder, se nærmere om dette i punkt 2.3. Deflestebestemmelsersomdiskuteresvilgjeldetilsvarendeforandreentreprisekontraktersomf.eks. standardkontrakteneforunderentrepriser(NS8415,NS8416ogNS8417).

1.3 Regler i forbrukerforholdDersom byggherren er en privatperson og entreprenørener en profesjonell part som skal bygge bolig for privatper-sonen, reguleres det rettslige forholdet mellom partene avbustadoppføringslova.Dersomprivatpersonenskalengasjereenhåndverkerforåutgjørereparasjon,vedlikehold,installa-sjonellerombyggingo.l. reguleresrettsforholdetdemimel-lomavhåndverkertjenesteloven.

Dersom bustadoppføringslova eller håndverkstjenestelovagjelder, kan det ikke avtales vilkår som er mindre gunstigeforforbrukerenennlovensregler.Denneveilederengårikkenærmereinnpåregleneiforbrukerforhold.

1.4 Offentlige anskaffelserDersom byggherren er en offentlig aktør, eksempelvis enkommune eller et statlig forvaltningsorgan, må byggherreni forkantavoppføringav fasteiendomellerbyggingavan-legggjennomføreenanbudskonkurranse.Anskaffelsesregel-verket tilsieratdetsomhovedregelskalbenytteskontrakt-standarder ved inngåelse av bygge- og anleggskontraktermellomoffentligbyggherreogentreprenør.Ipraksissermanimidlertidatdetoffentligeharutarbeidetenrekkeavvikfragjeldendekontraktstandarder.

Veilederen vil i noen grad kommentere anskaffelsesregel-verkets betydning for entrepriseforholdet. Merk at når an-budskonkurransenergjennomførtogkontraktenmedvalgteentreprenør er signert kobles anskaffelsesregelverket somhovedregelav,ogdetrettsligeforholdetdemimellomregule-resavkontraktensomerinngått.

1.5 Andre tilgrensende rettsområderEntrepriseretten grenser ofte mot plan- og bygningsretten,ekspropriasjonsretten, miljøretten, kulturminnevernsretten,fasteiendomsrettsforholdogHMS-reguleringer.Disseretts-områdeneblirikkenærmeregjennomgåttidenneveilederen.Vi nevner likevel at en del lovregler, f. eks. reglene om an-svarsrettoguavhengigkontrolliplan-ogbygningslovenikkeersamordnetmedentreprisekontraktene.Deerviktigåværeklar over at en part kan være ansvarlig etter loven, selv mmanharavtaltsegbortfrasliktansvaretterkontrakten.

3

2 KONTRAKTSFORHANDLINGER OG KONTRAKTSINNGåELSE

2.1 Kort om anbudskonkurranse Profesjonelle private byggherrer har ingen plikt til å utlysebygge- og anleggsarbeider på anbudskonkurranse, men ipraksisgårdisseogsågjennomanbudskonkurranserforåfåmarkedetsbestetilbud.Gjennomanbudskonkurranseogfor-handlinger kan de konkrete forholdene medføre at partenebinderseg rettslig førmanhadde til intensjonåbindeseg.Detkanderforværeen fordelåavtale reglersomsiernoeom når partene skal anses som bundet, f.eks. ved signatur,styregodkjennelseellerlignende.

Kommuner og statlige organ er offentlige oppdragsgiveresommågjennomføreoffentligeanbudskonkurranser førdeinngår bygge- og anleggskontrakter. Formålet er å bidra tiløktverdiskapningisamfunnetvedåsikremestmuligeffektivoffentligressursbruk.Avhengigavkontraktensverdi,utlysesoffentlige bygge- og anleggskontrakter via doffin.no ellerTED.

Kontrakteromkjøpellerleieavjord,eksisterendebygningereller annen fast eiendom er ikke omfattet av anskaffelses-regelverket. Tanken er at avtaler om kjøp av fast eiendomsom allerede eksisterer avhenger av geografisk plasseringsomkunénaktørkanlevere–deterikkeromforkonkurranse.

2.2 Prinsippet om avtalefrihet 2.2.1 avtalefrihetmellomprofesjonellebyggherrer

ogentreprenører

Det alminnelige prinsippet om avtalefrihet innebærer atkontraktspartene står fritt til å inngå avtale med hvem devilogmedhvilket innholddeselvønsker.Prinsippetgjelder

i bygge- og anleggskontrakter mellom profesjonelle bygg-herrer på den ene siden og profesjonelle entreprenører pådenandresiden.IkontraktsrettsligsammenhengsiermanatNS-kontrakteneer«fravikelige».

Byggherre og entreprenør kan dermed avtale seg bort frastanderens regler eller de kan velge å benytte en kontraktde selv har utviklet. Det er viktig å tenke gjennom hvilkenrisiko man tar når det avtales mindre eller større avvik frastandardkontraktenes bestemmelser. For eksempel kan enentreprenørakseptereatenbyggherreikkestillergarantiforsine kontraktsforpliktelser. Dersom byggherren går konkursuten at entreprenøren har fått betaling underveis, bærerentreprenøren risikoen dersom det ikke er økonomisk dek-ningikonkursboet.

Standardkontrakteneerutvikletavkomitéermedrepresen-tanter for ulike deler av byggebransjen. Komitéenes forut-

setning er at kontraktspartene ikke endrer avtalevilkårenemedmindrestandardkontraktenleggeropptilatpartenekanvelgealternativeløsningerellerdersomdeternødvendigpågrunnavspesielleforholdveddetenkelteprosjekt.Ipraksiserdetlikevelikkeuvanligatpartenevelgerbortog/ellertilføy-erkonkretekontraktsvilkår.Typiskvilensterkkontraktspartendrevilkår i favøravhansegne interesser.Someksempelnevnesatoppdragsgiver inoentilfellerstrykerbestemmel-senomentreprenørensansvarsbegrensningforbyggherrensøkonomisketapsomfølgeavmanglervedbygget/anlegget.Dette kan være en betydelig risiko for entreprenøren der-som resultatet ikke blir helt som forventet. Entreprenørenmåvurderehvaøktrisikoinnebæreridetkonkreteprosjekt.

eksempel:Enkommuneønskeretnytteldresenter.

alternativ1)Kommunenkankjøpeetjordstykkedirektefraenlokalbonde.Arbeidetmedåbyggeeldresenteretogleggeinfrastrukturtileldresenteretmåimidlertidlysesutvedanbudskonkurranse.

alternativ2)Kommunenkankjøpeeteksisterendeprivateideldresenterutenålysedetteutpåanbudskonkurranse.

alternativ3)Dersomkommunenønskeråkjøpeengammelbygårdforågjøredenneomtileteldresenter,plikterkommunenågjennomføreenanbudskonkurranseforrehabiliteringsarbeidet.

alternativ4)Dersomkommunenønskeråkjøpeetbyggsomerunderoppføringforåbrukedettetileldresenter,plikterkommunenågåviaanbudskonkurransedersomstoredeleravbyggearbeidetgjenstårogdersomkommunenvilkommetilåhabetydeliginnvirkningpåutformingenavbygget.

4

Risikobørprises.Noengangerbørman laværeå inngåenavtale dersom de samlede vilkår blir forretningsmessig ogrettsliguakseptable.

2.2.2 avtalefrihetmellomprivatbyggherreogprofesjonellentreprenør

Prinsippet om avtalefrihet er noe begrenset dersom bygg-herrenerenprivatpersonogentreprenørenenprofesjonellpart. Bustadoppføringslova er forbrukervennlig i den for-standatlovener«ufravikelig».Detkanikkeavtalesordnin-ger som er mindre gunstige for den private byggherre enndetsomfølgeravloven.Foreksempelkandetikkeavtalesatbyggherreskalhaenkortereabsoluttreklamasjonsfristenn5år.Entreprenørenkanikkehellerikkefraskrivesinforpliktelseomåstillegarantiforathansarbeidblirutførtutenvesent-ligemanglerogforsinkelser.

2.3 Kontraktsforhandlinger2.3.1 hvaskaldetinngåsavtaleom?

Detviktigsteåblienigeom ienkontrakternaturligvisdetarbeidetsomskalgjøres,hvordandetskalutføres,fordelingav oppgaver mellom partene, koordinering, framdrift, pris,ferdigstillelseosv.De fagligeog forretningsmessigevurder-ingerfallerutenforrammenfordenneveilederen.Vikonsen-trererossheromdejuridiskeaspektervedentreprisekontrak-ter,ogsærligbrukenavalminneligekontraktsbestemmelser(kontraktstandarder).

2.3.2 forhandlingsrommeteriutgangspunktetstort

Prinsippetomavtalefrihetgjelderogsåunderkontraktsfor-handlingene.Partenestårfritttilåforhandleomhvilketinn-holddeselvønsker,ogkanbrukeallelovligemidleriforhand-lingene.Ulovligeforhandlingsmidlerviltypiskværeurimeligpress,løgnogsvikaktigopptreden.Adgangentilåforhandlebegrenses også av reglene om smøring og korrupsjon. Foreksempelbørmanienforhandlingsfaseværesærligforsiktigmedågigodertiloppdragsgiver,dadetkanfremståsomommanforsøkeråpåvirkeoppdragsgiverisittvalgavleveran-dør.

2.3.3 forhandlingvedoffentligeanskaffelser

Vedoffentligeanskaffelserkanforhandlingbenyttesdersomoppdragsgiver for eksempel har valgt prosedyren konkur-ranse med forhandling. Dersom oppdragsgiver derimot harvalgtkonkurranseutenforhandling,erdetingenreelladgangfortilbydernetilåforhandle.Deterkunadgangtilåavklareuklarhetervedkonkurranseniforkantavtilbudsinngivelsen,samtavklarevisseforholdiselvetilbudetetterdeterinngitt.Derformåentreprenørenværesikkerpåattilbudetoppfyller

oppdragsgiverskravoger isamsvarmedkontrakten.Even-tuelle forbehold og avvik fra konkurransegrunnlaget ellerkontraktenmåtasmedientreprenørenstilbud.

Dersomforbeholdeneogavvikeneitilbudetervesentlige,haroppdragsgiverenplikttilåavviseentreprenørenfrakonkur-ransen.Entreprenørenerdermedofteprisgittdenoffentligebyggherreskunnskapomogbrukavstandardkontraktene–fratidtilannenblirdetfaktiskbruktfeilkontraktstandarder.

2.4 Aktuelle standardkontrakter 2.4.1 formåletmedstandardkontraktene

Begrepet«standardkontrakt»kjennetegnesavpåforhåndut-arbeidede alminnelige kontraktsvilkår som brukes i et stortantallavtaler.Påentrepriserettensområdeerdetsærligvik-tigmedstandardkontrakter,nettoppfordibygge-oganleggs-prosjektene innehar storeverdierog risikofaktorer sommåfordeleshensiktsmessigmellompartene.

Byggherrerogentreprenøreriforskjelligebransjerogpåfor-skjellignivåkjennerstandardkontraktene,ogoppleverderfordettesometkjentogforutsigbartrammeverk.Standardkon-traktenerevideresogbyttesutjevnligitrådmedutviklingenibygg-oganleggsbransjen.

Standardkontraktene er ment å sikre fullstendig kontrakts-reguleringavrelevanteognødvendigejuridiskeforhold.Kon-trakteneermentåværebalanserte,vedatrisikoenmellomkontraktspartenefordelesrettferdigoghensiktsmessig.Der-forbidrardetilåforenklekontraktsrutinerogværeressurs-besparendefordiparteneikketrengeråtenkegjennomellerforhandleomdeforholdsomfølgeravkontrakten.

Dersom kontraktsforholdet er atypisk, vil ikke standard-kontrakteneværelikeanvendelige,ogkontraktspartenebørdabrukemerressurserpååtilpassestandardkontraktenetildet konkrete kontraktsforholdet, alternativt forhandle fremindividuelttilpassedekontrakter.

Dersom standardkontraktene blir brukt ukritisk på atypisketilfeller,kandetteslåuheldigutdersomdetblirtvistmellomparteneomhvordanavtalenskal tolkes.Manviloppleveatkontraktenikkepasserheltpåkontraktsforholdet,ogdetblirvanskelig å vite hva partene egentlig mente på avtaletids-punktet.

2.4.2 ns8405utførelsesentreprise

NS8405erdenmestbruktestandardkontraktenforutførels-esentreprise, eller hovedentreprise som det også kalles. Enutførelsesentreprise innebærer at entreprenøren påtar segutførelsen av et bygg- eller anleggsarbeid for byggherren

5

Byggherre

Entreprenør

Rådgivende

oppstart overtakelse overtakelse mangel+ reklamasjon UE+E E+BH BH

4år7mnd.

5år2mnd.

hvordetvesentligeavtegninger,beskrivelserogberegningerskalleveresavbyggherren.Byggherrentarsegavprosjekte-ringenellerengasjerer rådgiveresomtar segavprosjekte-ringen,mensentreprenørensarbeidbyggerviderepådenneprosjekteringen.

Figurutførelsesentreprise:

Kontraktstandardenegnerseghvorprosjektetsorganiseringelleromfangmedførerbehov for strengt formalisertevars-lingsprosedyrer og utstrakt plikt til samordning med andreaktører.TypiskbrukesNS8405imerkompliserteprosjekterder det er mange aktører og byggherren derfor har behovfor styring og oversikt. Dess større innflytelse byggherrenønsker på resultatet, dess større grunn kan det være til åvelgeutførelsesentreprise,imotsetningtilentotalentreprisederbyggherrentypiskangirfunksjonskravogentreprenørenvelgerløsninger.MerklikevelNS8405punkt13derdetergittnoenunntaksregleromentreprenørensprosjektering.

2.4.3 ns8415underentreprenøriutførelsesentreprise

Dersom entreprenøren i en utførelsesentreprise benytterunderentreprenører,harStandardNorgeutarbeidetNS8415for bruk i underentrepriseforhold. Denne standarden sikrerprinsippetom«backtoback».

NS 8415 korresponderer med NS 8405. De to standardeneersågodtsomlike,menbyggherrenerskiftetutmedhoved-entreprenøren og entreprenøren er skiftet ut med under-entreprenøren. Det er særlig hovedentreprenøren som harinteresse i at korresponderende kontraktsbestemmelserbrukesbådeoverforbyggherrenogunderentreprenør.Kon-traktreguleringavunderentrepriseforholdeter særligviktigettersom hovedentreprenøren er ansvarlig overfor bygg-herren–ogsåforunderentreprenørensfeilogavvik.

TankenbakNS8415eratdersombyggherrenretteretkravmot entreprenøren som skyldes underentreprenøren, skalentreprenørenkunnesnusegrundtogfåhelekravetdekketav underentreprenøren. Utførende entreprenør vil dermedslippeåbærerisikoenogdetøkonomiskeansvaretforeven-tuellefeilunderentreprenørengjør.

Foreksempel sierNS8415punkt36.7annet leddogpunkt32.1 at den absolutte reklamasjonsfristen (5 år) på under-entreprenørensarbeidstarteråløpevedovertakelsemellomhovedentreprenøren og byggherren – selv om underentre-prenøren har hatt egen overtakelsesforretning med entre-prenøren på et tidligere tidspunkt. Dermed unngår hoved-entreprenøren at hans mangelansvar overfor byggherrenløper lengre i tid enn underentreprenørens mangelansvaroverforentreprenøren.

EksempelNS8415Absoluttreklamasjonsfrist(5år)iunderentreprenørforhold:

Dersombyggherrenreklamerer4årog7månederetterover-takelsenmedentreprenørenpået forholdsomunderentre-prenøreneransvarlig for,kanentreprenørensnusegrundtogreklameremotunderentreprenørenselvomdethargått5årog2månederssidenovertakelsenmellomdetoentre-prenørene.

DersomentreprenørenhaddebruktNS8405ikontraktsfor-holdet med underentreprenøren, ville entreprenøren måttebærerisikoenforreklamasjoneridengråmarkerteperiodenpå2månederetterunderentreprenørensansvarløput.

2.4.4 ns8406forenkletnorskbygge- oganleggskontrakt

Iutførelsesentrepriseforholdhvordetpågrunnavorganise-ringenelleromfangetavprosjektetikkeerbehovforstrengtformalisertevarslingsprosedyrerogutstraktplikttilsamord-ning med andre aktører, er NS 8406 mer egnet. Typisk vil

Risiko

6

detteværeimindrebygge-oganleggsprosjekterogmindrekompliserte prosjekter. Kontraktstandarden bør ikke brukesdermangeentreprenørerarbeidersamtidigpåbyggeplassen.

NS8406girogsåenfullstendigkontraktsregulering,menermindredetaljert.DeterimidlertidikkenoeiveienforåbrukeNS8406iprosjektermedstorøkonomiskverdisålengedeterfåaktørerogetbegrensetbehovforsamordning.Statensvegvesen bruker i mange saker en tilpasset utgave av NS8406isineprosjekter,selvomprosjektverdienkanværebe-tydelig.Standardenkanogsåværeegnetvedvedlikeholdogrehabiliteringderoppgaveneerdefinerte.

2.4.5 ns8416underentreprenøriforenkletbygge-oganleggskontrakt

Påsammemåtesomveddenkorresponderendekontraktenfor bruk av underentreprenører i NS 8415, har NorskStandardutarbeidetNS8416somregulererforholdetmellomentreprenør og underentreprenører i forenklede bygge- oganleggskontrakter.NS8416børderforbrukesdermanifor-holdetmellombyggherreoghovedentreprenørharbenyttetNS8406(«backtoback»).

2.4.6 ns8407totalentreprise

TotalentreprisereguleresavNS8407oginnebærerattotal-entreprenøren påtar seg hele eller vesentlige deler av pro-sjekteringenogutførelsenavetbygg-elleranleggsprosjektfor byggherren. Entreprenøren kan benytte seg av under-leverandørerellerrådgivereforprosjekteringenoggjennom-føringenavkontraktarbeidet.

Figurtotalentreprise:

Kontraktstandarden, som erstatter tidligere NS 3431, eg-ner seg i kontraktsforhold der totalentreprenøren har en«resultatforpliktelse»oghvorbyggherrenangirvisse«funk-sjonskrav». Totalentreprise er derfor hensiktsmessig derbyggherrenihovedsakeropptattavhvordanresultatetskalfungere–ogikkehvordanentreprenørenskaloppnåresulta-tet/funksjonen.

Totalentreprisebenyttesoftederbyggherren ikkeharegenkompetanseforstyringavprosjektet,ellerderhanønskeråoverlateenstørredelavprosjekterings-ogutførelsesrisikoentil totalentreprenøren. Totalentreprise kan også værehensiktsmessig dersom byggherren ønsker å ferdigstilleprosjektet raskest mulig og ønsker å forholde seg til færreaktører.PåliklinjemedNS8405egnerNS8407segbesttilbrukimerkompliserteprosjekterhvordeternødvendigmedstrengt formaliserte varslingsprosedyrer. Hensynet til koor-dineringmedandreaktørerernaturlignokikkelikesentraltiNS8407somiNS8405,sidentotalentreprenørenuansettfåransvaretforslikkoordineringmotsineøvrigekontrakts-parter(prosjekterendeogunderentreprenører)

2.4.7 ns8417underentreprenøritotalentreprise

Påsammemåtesomveddenkorresponderendekontraktenforbrukavunderentreprenører iNS8415ogNS8416,harNorskStandardutarbeidetNS8417somregulererforholdetmellom totalentreprenør og totalunderentreprenører. Total-entreprenørenbørbrukeNS8417motsinetotalunderentre-prenørerderNS8407erbruktiforholdetmellombyggherreogtotalentreprenør,foråunngåulikkontraktsreguleringopp-overognedoverikontraktskjeden(back-to-back).

2.4.8 ns8401ogns8402prosjekterings-ogrådgivningsoppdrag

Prosjekterings- og rådgivningsoppdrag innenfor bygg oganlegg reguleres av NS 8401 og NS 8402. Begge kontrakt-standardenehartilformålåregulerekontraktsforholdetmel-lomenoppdragsgiverogarkitekt,rådgivende ingeniørellerannen fagkyndig om prosjektering og rådgivning, herunderoppfølging av prosjektering i bygge- og reklamasjonsfasen.NS8401erbasertpåetoppdragmedfastpris,mensNS8402brukesforrådgivningsoppdraghonorertettermedgåtttid.

NS8402erenklereisinoppbygningogmergenerelliformenennNS8401.Standardenrettersegførstogfremstmotopp-dragderrådgiverenharenomsorgsforpliktelsederdetikkeerdefinertpresiserammerforoppdraget.

Byggherre

Entreprenør

Rådgivende

oppstart overtakelse overtakelse mangel+ reklamasjon UE+E E+BH BH

4år7mnd.

5år2mnd.

7

Begrepet «oppdragsgiver» i disse kontraktstandardene kanværetotalentreprenørellerbyggherre–altetterhvemsomengasjerer den prosjekterende eller rådgivende aktør. Vedtotalentreprise vil «oppdragsgiver» vanligvis være total-entreprenøren, da totalentreprenøren er ansvarlig også forprosjekteringen. I utførelsesentreprise derimot, vil «opp-dragsgiver» vanligvis være byggherren som har ansvar forprosjekteringen før entreprenøren kommer til. I totalentre-priseforholderdetvanligatoppdragsgiver (byggherre)harinngått en rådgiverkontrakt som senere transporteres tiltotalentreprenøren, tiltransport av underentreprenør om-talesipunkt4.6.2.Deterdaviktigåhaklartforseghvasomeravtaltmellomdeopprinneligepartene.

2.5 Kontraktsinngåelse2.5.1 tidspunktetfornårbindendeavtaleerinngått

Etter alminnelig norsk rett foreligger bindende avtale nårparteneerenigeomå inngåkontraktmedetvisst innhold.Detmåikkenødvendigvisforeliggeenunderskrevetkontraktforatavtaleskalbindepartene.Ikkesjeldensermanatdetoppståruenighetomtidspunktetfornåravtaleer inngått–altsånårdetforeliggertilstrekkeligenighetmellompartene.

I kontraktsforhold med private oppdragsgivere står bygg-herresomhovedregelfritttilå inngåkontraktmedenellerflere av entreprenører – uavhengig av hvilken entreprenørsomerrimeligstellerlevererbestkvalitet.Derforkanbygg-herren også velge når han ønsker å inngå avtale. Vanligvisskjerdettevedsigneringavkontrakten.Detmåikkenødven-digvis foreligge en underskrevet kontrakt for at partene erbundet,ogdetkanværefornuftigåtaforbeholdunderveisomvissebetingelsersommåværeoppfyltførduanserdegsombundet.

Offentligeoppdragsgivereerstrengtbundetavanskaffelses-prosedyren,ogbindendeavtaleforeliggervanligvisalleredenåroppdragsgiveren(gjennomtildelingsbrev)aksepterertil-budetfradenleverandørensomfårhøyestscoreianbudskon-kurransen.På tidspunktet for tildelingenharoppdragsgiverakseptertleverandørensbindendetilbudogavtaleforholdetsinnhold er i hovedtrekk konkretisert og gjeldende mellompartene. Det kreves altså ikke signering av kontrakten førparteneerbundettilhverandre.

I praksis er det imidlertid viktig at profesjonelle aktørerbrukerskriftligekontraktersomsigneres.Pådennemåtenerkontraktsforholdetdokumentert,ogpartenekanistørregradetterprøveinnholdetikontraktendersomdetoppståruenig-hetomhvordanpartenesforpliktelserskaltolkes.

Signeringstidspunktetvedoffentligeanskaffelsererderimotviktigsetthentilkarensperioden–fristenforåkrevemidler-tidigforføyningdersommanmenersegforbigåttienanbuds-konkurranse.Dersomoffentligbyggherresignererkontraktenmedenentreprenørsomfeilaktigfikkhøyestscoreikonkur-ransen,kandenforbigåtteleverandørenkreveerstatningfordetøkonomisketapetleverandørenlidersomfølgeavathanikkefikkkontrakten.

2.5.2 firmaattestogfullmakt

Ved inngåelse av kontrakt, og særlig større kontrakter børmanpåseatkontraktspartenharnødvendigkompetanse.Detbørderforkrevesatdetfremleggesfirmaattestogeventuellefullmakter.

2.5.3 Kontraktformularer

Kontrakterientrepriseforholdmåværeomfattendefordideskalregulereomfattendearbeiderogstoreverdier.Kontrakt-eneergjernebyggetoppavetkontraktsdokumentogulikevedlegg, typisk beskrivelsen, avklaringsmøter, tilbud og til-budsforespørsler.Vanligvisgjelderdisseiomvendttidsrekke-følgeslikatdetsistedokumentet,vedmotstrid,gårforaneteldredokument(f.eks.gårreferatfraavklaringsmøteforantilbud).Denneregelenfølgergjerneavkontraktsstandarden,f.eks.NS8405pkt.3.1og3.2.Manbørvurderenøyekonse-kvenseneavåakseptereavvikfradennerekkefølgebestem-melsen.

Detfinnesmalerforkontraktsformularertilpassetdenenkeltekontraktsstandard.Detanbefalesåbrukedissemalenesomerspesialtilpassetdenenkeltekontrakt.Sentraleforholdsomnavnpåpartene,hvemsomerderesrepresentant,kortomarbeidet, priser, betaling, sikkerhetsstillelse, frister osv. børinngå.

Dersommanvelgeråikkebrukeenkontraktsstandardbøretindividuelttilpassetkontraktsdokumentidetminsteinneholdebestemmelser om kontraktens virkeområde, definisjoner,bestemmelser om rekkefølge og motstrid i kontraktsdoku-mentene,partenesrepresentanter,møtevirksomhet,varsling,sikkerhetsstillelse/garantier og forsikring. Det bør også tasinn bestemmelser om entreprenørens ytelser, bestemmel-ser om forhold på byggeplassen, kontroll og opplysnings-plikt,brukavunderentreprenør, tiltransport, risikofordeling,fremdriftogsamordningogbyggherrensforpliktelser.Vide-re endringsregler, fristbestemmelser og vederlagsjustering.Endelig bør kontrakten også inneholde bestemmelser omtvisteløsning,vederlagogbetaling,overtakelseogsluttopp-gjør, forsinkelserogdagmulkt,manglerogerstatning, samtavbestilling,oppsigelseoghevning.

8

3 GjENNOMFøRING AV KONTRAKTARBEIDENE – PRAKTISKE FORHOLD

3.1 SamarbeidspliktDet følger av alminnelig norsk kontraktsrett at partene erforpliktet til å samarbeide og vise lojalitet under gjennom-føringenavkontrakten.Sliksamarbeidsplikteroftegjentattistandardkontraktene,f.eks.iNS8405pkt.5.Parteneeraltsåforpliktet til å hjelpe hverandre med å oppfylle kontrakten.Detvilikkeværebruddpålojalitetspliktenatentreprenørenikkealltidinnrettersegpåenmåtesomvilværemestgunstigforbyggherren.Entreprenørenmåførstogfremstharetttilåtahensyntilegneinteresser.

Typiskebruddpå lojalitetspliktenernårentreprenøren ikkeleggerforholdenetilretteforatsideordnedeentreprenører,somskalarbeideparallelt,fårtilkomstsomforutsatt.Etanneteksempeleratentreprenørenunnlateråopplyseomforholdhan vet må være av betydning for byggherren. Økonomisktapsomfølgeavbruddpålojalitetspliktenkanføretilerstat-ningsansvarfordenpartensomerillojal.

3.2 MøtevirksomhetFørbyggearbeidenestarter,kanhveravpartene innkalletiletoppstartmøteforåavklareoggjennomgåpartenessam-arbeids-ogbeslutningsrutiner.Slikemøterervanligeogprak-tiske.Særligimindreprosjekterkandetværelurtatentrepre-nøreninnkallertiletmøtedersombyggherrenikkegjørdet.

Iutførelsestidenskaldetjevnligavholdesbyggemøter.Bygg-herrenkallervanligvis inntilbyggemøtermedflereaktørertilstede, men entreprenøren kan også kalle inn dersom deterbehovfordet.Detbørutarbeidesmøtereglerforprosjek-tet dersom det ikke følger av kontrakten. På byggemøteneskalpartenesdeltakerekunneavgjøredevanligesakersomdukkeropp,somforeksempelspørsmålomkoordineringogframdrift.

Detskalføresreferatfrabyggemøtene,ogofteerdetbygg-herren eller hans byggeleder som gjør dette. Dersom denannenparteruenig idetsomfremgåravreferatetmåhangisineinnsigelsersenestinestebyggemøte.Deterviktigådokumentereegnesynspunkterireferatelleri innsigelsetilreferater.Sjekkat innsigelserduharhattharkommetmedibyggemøtereferater. Itilleggbørduarkivereskriftlige inn-sigelserogbemerkningeriformave-postero.l.Dersomdetsenereoppståruenighetomhvaparteneharmentvilduståsterkeredersomduharskriftligbevisfordinehandlinger.

For øvrig kan hver av partene kreve at det avholdes egnemøter for å ta opp særskilte problemstillinger, noe som ervanlig dersom det oppstår konflikter, spesielle situasjonerellerperiodenmellombyggemøtererlang.

3.3 Partenes representanterHveravkontraktsparteneskalutpekeenpersonsomrepre-sentant i kontraktsforholdet. Partene skal kjenne til hvemrepresentantene er, slik at beskjeder mellom kontrakts-partenekommerrasktfremtilriktigperson.

Representantenskalhafullmakttilåfatteallebeslutninger,eventuelt beslutninger som er nødvendige for at kontrakt-arbeidet skal kunne gjennomføres uten unødvendig opp-hold.Partsrepresentantenskalhanødvendige fullmakter tilåtreffeslikebeslutninger.Forstørreogøkonomiskbelastedebeslutninger som ikke kunne forutsees, må representantengismulighettilsaksbehandlinginterntiegenbedrift.Ivissetilfeller kan det være satt begrensninger i kontrakten forhvarepresentantenkantastillingtilpåegenhånd.Densomerutpekt somrepresentant fordenandrepartenbørværeadressatforbrev,møtereferaterogendringer.Dermedunn-gåsmisforståelserogdiskusjoneromformalia.

3.4 Kravet til skriftlighetAllevarslerogkravsomskalmeddelesdenandrepart,skalsomhovedregelfremsettesskriftligtilpartensrepresentan-ter eller til annen avtalt adresse. Det strenge skriftlighets-kravetbyggerpåbevishensynetogdokumentasjonsbehovetibyggesaker.EksempelpåenskriftlighetsbestemmelseerNS8405punkt8.

Konsekvensenavatenpart ikkevarslereller fremsetteretkravskriftlig,eratdenandrepartenkannekteåinnrettesegderetter. Partene bør derfor etablere et skriftlig varslings-systemsåtidligsommuligogbenyttedettekonsekventgjen-nomhelekontraktsperioden.Dersommanmottaretmuntligvarselellerkrav,børmankreveatdenandrepartengirdetteskriftlig.

Partenekanselvavtalehvilkentypekommunikasjonsomopp-fyllerkravettilskriftlighet.Meddelelsevedbrevellertelefaksoppfyllerskriftlighetskravet.Varslerogkravsomerinnførtireferatfrabyggemøterregnesogsåsomskriftlig.

9

Beskjedoverelektroniskkommunikasjon(typiske-post)reg-nesbaresomskriftligdersomdetteeravtaltmellompartene.Selvomparteneikkeharkontraktfestetate-postaksepteres,skal det veldig lite til for at en etablert e-postpraksis ogsåoppfyllerskriftlighetskravet.

Deterikkeuvanligatdetietprosjektutviklesenmerufor-mellpraksismedbegrenseteller forenkletskriftligvarsling.Isluttoppgjørskonfliktergirdettegjernebetydeligebevisut-fordringer,ogdensomharværtflinkesttilå følgekontrak-tensformellevarslingsreglerogkravtilskriftlighetgenerelt,kommeroftebestut.

3.5 Sikkerhetsstillelse og forsikring3.5.1 behovetforsikkerhetsstillelseogforsikring

Byggeprosjekter innebæreroftestorekostnaderogtil tiderstor risiko for partene. Det er ikke enkelt å ta innbygdematerialertilbakeogdeterderforbehovforatpartenestillersikkerhet overfor hverandre. Entreprenøren skal også somhovedregeltegneforsikring.

Sikkerhetsstillelseogforsikringermentådekketoulikebe-hov.Sikkerhetsstillelseskalsikreatparteneytersineytelseretterkontrakten.Entreprenørensforsikringderimot,ermentådekkeskadersomoppstårpåbyggeplassenogerstatnings-ansvarforskadepåbyggherrensogtredjemannsting/person.

Dersomentreprenørenbyggerbæreveggeristedetforbære-bjelkersomavtalt,erutførelsenmangelfulletterkontrakten,ogenutbedringskaleventueltdekkesavsikkerhetsstillelsen.Motsatt, dersom entreprenøren mister en tung stålbjelkeunderløftingogdettepåførerbyggetskader,skalforholdetdekkesavforsikringen.

3.5.2 sikkerhetsstillelse

Sikkerhetstillesoftegjennomgarantier,eksempelvisutstedtfraetbankellerframorselskapet.Sikkerhetsstillelsenutløsesdersom entreprenøren eller byggherren ikke leverer i trådmedsinekontraktsforpliktelser.

Entreprenørenskalsomhovedregelstillesikkerhetforopp-fyllelse av sine kontraktsforpliktelser i utførelsestiden og ireklamasjonstiden.Sikkerhetsstillelsen iutførelsestidenskaletterNS8405pkt.9ogandreutførelseskontrakterutgjøre10 % av kontraktssummen. Etter overtakelsestidspunktetreduseres sikkerhetsstillelsen til 3 % av kontraktssummenfordetrepåfølgendeårene.Etterdennetreårsperiodenfallersikkerhetsstillelsensomhovedregelbort.Deterderforviktigatbyggherrenpåberopersegkravundersikkerhetsstillelsentidligstmulig,oghelstinnenovertakelsestidspunktet.

Byggherrenskalsomhovedregelstillesikkerhetforoppfyll-elseavsinekontraktsforpliktelser.Sikkerhetsstillelsenutgjør15%avkontraktssummen.Dettesikreratbyggherrenbetalerfortløpendeetterhvertsomentreprenørenleverermaterialerogutførersittarbeid.

Byggherrenbehøverikkeåbetaleavdragførhanharmottattentreprenørens sikkerhetsstillelse, og entreprenøren plikterikkeåstartearbeidetførhanharmottattsikkerhetsstillelsefrabyggherren.Dengjensidigesikkerhetsstillelsenmedføreratentreprenørenfaktiskleverermaterialerogutførerarbeidioverensstemmelsemedfremdriftsplanen,mensbyggherrensløpendeinnbetalingertilsvarerdenverdisomtilenhvertidernedlagtavarbeidogmaterialerpåbyggeplassen.

Partene kan avtale at det ikke skal stille sikkerhetsstillelse.Ipraksishenderdet fra tid til annenatbyggherrenstrykerstandardkontraktens bestemmelse om byggherrens sikker-hetsstillelse. Dersom entreprenøren ikke klarer å forhandlebyggherrenssikkerhetsstillelsetilbakeikontrakten,måentre-prenørentahøydeforrisikoendetteinnebærer.Detervanligatoffentligebyggherrerikkestillersikkerhet,ogrisikoenerhermerbegrensetfordistatenellerkommuner ikkekangåkonkurs.

Entreprenørenskalsomhovedregeltegneforsikringfordetsom til enhver tid er utført av kontraktarbeidet, materialerbyggherrenharbetaltforskuddfor,samtmaterialerbyggher-renharovergittientreprenørensbesittelse.Forsikringenskalblantannetdekkebrannskade,vannskadeoghærverk,samtannenskadepåkontraktarbeidetogtyverivedinnbrudd.For-sikringenskalgjeldeinntilhelekontraktarbeideterovertattavbyggherren.

Entreprenørenplikterogsåsomhovedregelåtegneansvars-forsikringforsegselvogforeventuelleunderentreprenører.Ansvarsforsikringen er ment å dekke erstatningsansvar forskadeentreprenørenkanpåførebyggherrensansatteogtingiforbindelsemedutførelsenavkontraktarbeidet.Forsikrings-summenherunderskaltilenhvertidværeminst150G.Vedovertakelsebørpartenediskuterenoendagersoverlappifor-sikringsperiodenforåunngåunødvendigrisiko.

Partenekanavtalesegbortfrahovedregelenomforsikring.Eksemplerpåkontraktsbestemmelseromforsikringfinnes iNS8405punkt10.

10

4 KRAVENE TIL ENTREPRENøRENS FORPLIKTELSER OG UTFøRELSE

4.1 Krav til utførelsen av kontraktsarbeidene

4.1.1 Kvalitetskrav

Entreprenøren skal som hovedregel levere materiale ogytelseritrådmeddekvalitetskravsomeroppgittikontrak-ten.Etkvalitetskravkanenkeltnokværeatdetskalbenytteshvitsorte marmorfliser på kjøkkenrommene i et bygg. Der-somentreprenørenleggersorteoghvitekeramiskefliserietsjakkmønster,oppfyllerhanikkebyggherrenskvalitetskravogkanholdesansvarligfordette.

Dersomdet ikkeerstiltslikekvalitetskrav ikontrakten,skalentreprenøren levere den kvalitet som tilsvarer vanlig godstandard i bransjen. I praksis betyr dette at entreprenørenkanleveredenstandardpåmaterialerogarbeidsomerlavestakseptableutfrakontraktensbeskrivelseogbransjenorm.

Dersomkvalitetskraveneikontrakteneruklareellerdersomparteneeruenigeomhvasomligger ietkvalitetskravelleruenigeomkontraktenidetheletattregulererslikekvalitets-krav, oppstår det en tvist som må løses ut i fra en konkrettolkning av kontrakten. Tolkingen bygger på alminneligekontraktsrettslige tolkningsprinsipper, og spørsmålet manmåstillesegerhvilkekvalitetskravpartenemed«rimelighetburdeforstå»atvarendelavkontrakten.

I entreprisekontrakter basert på NS 8405 (utførelsesentre-prise)harbyggherrenansvarforprosjekteringen.Byggherrenhar dermed også ansvaret for å beskrive sine kvalitetskravså presist som mulig, og må bære risikoen for at enkeltekvalitetskravharfaltutenforkontraktenellerblittbeskrevetuklart.

4.1.2 funksjonskravogformålskrav

ItotalentreprisekontrakterNS8407ogNS8417hartotalen-treprenøren ansvar for prosjekteringen. Derfor er det mervanlig at byggherren opererer med såkalte funksjonskraveller formålskrav. Dette er krav som angir hvilken funksjonellerhvilketformålbyggetelleranleggetskalhanårdeterferdigstilt.

Entreprenøreneransvarligforåprosjektere,velgematerialerogutførearbeidetpåenslikmåtesombestoppfyllerdisseoverordnede kravene. Entreprenøren har større handlings-romennvedutførelsesentreprisenhvordeterstiltkonkretekvalitetskrav.

Etformålskravkanværevidtformulert,eksempelvis«byggetskalhuseettoppidrettsgymnasfor500elever,medgymsaler,svømmebasseng,styrkerom,garderoberogklasserom».Medmindreanneteravtalt,stårentreprenørenherunderfritttilåbestemmeplasseringenavklasserom i forholdtilgymsal,samtbestemmehvilkenparkettsomskalleggesigymsalen.

Et funksjonskrav kan eksempelvis være at «alle våtrom påtoppidrettsgymnaset skaloppfyllebyggebransjensvåtroms-norm,jf.TEK10».Medmindreanneteravtalt,stårentrepre-nørenherunderfritttilåbrukesveisemembranellersmøre-membran–sålengevåtromsnormenoppfylles.

Som regel vil byggherren legge mer arbeid i funksjonskravsom er viktige for ham, og for toppidrettsgymnaset vil detforeliggerelativtomfattendegrunnlagsmateriale/-prosjekte-ringiformavarkitekttegningero.l.Deterimidlertidviktigåhuskepåatbyggherrenbærerrisikoenforatformåletellerfunksjonskravene er formulert tilstrekkelig klart. Entrepre-nørenkanikkegjemmesegbakenhveruklarhet,ogdersomformålet eller funksjonskravene fremstår som uklare forentreprenøren,harhansamtidigenplikttilåundersøkehvabyggherrensegentligmente.

Ipraksisvilbyggherrenoftestillekvalitetskrav,funksjonskravogformålskravomhverandre,avhengigavhvasompasseridetkonkreteprosjektet.Deterikkealltidlikeenkeltåplasserebyggherrenskrav idekonkretekategoriene,og ipraksiserdettehellerikkesåviktig–sålengekraveneoppfyllesslikdeerangittikontrakten.

4.2 Forholdene på byggeplassen4.2.1 lover,offentligeforskrifterogvedtak

Forholdene på byggeplassen reguleres av en rekke lover,offentlige forskrifter og vedtak som både byggherren ogentreprenøren plikter å overholde. Sentrale regler finnesi plan og bygningsloven, arbeidsmiljøloven med regler omarbeidstid, miljø og internkontroll og byggherreforskriften

11

som blant annet regulerer helse, miljø og sikkerhet (HMS).Ogsåandrelovereraktuellepåbyggeplassen;forurensnings-loven,naboloven,veglova,skatteloven,kulturminnelovenosv.

Hver av partene har en selvstendig plikt til å påse at loverfølges. Entreprenøren plikter å si fra dersom han ser at enarbeidsoperasjonikkekanutføresinnenforregelverket.Bygg-herrenhardetoverordnedeansvaretforHMS,jf.byggherre-forskriften.PraktiskhåndteringavHMSkandelegeresetterkontrakten, men byggherrens sitter uansett med ansvaretoverformyndighetene.

4.2.2 byggeleder

Medmindreanneteravtaltskalentreprenørenledearbeidetpåbyggeplassenselvellerengasjereenpersonmedtilstrek-kelig fagkyndighettildettearbeidet.Dennepersonenkallesbyggeleder,ogharansvaretforåkontrollereatbyggearbei-deneskjer ioverensstemmelsemedkontrakten.Dette inne-bærerikkeenpliktforbyggelederentilalltidåværetilstedepåbyggeplassen.

Byggelederenharikkefullmaktellermyndighettilårepresen-tereellerbindeentreprenørenutad.Dennefullmaktenliggervanligvishosentreprenørensformellerepresentant,sepunkt3.3ovenfor.

Byggeledelse her er ikke nødvendigvis det samme som atbyggherren engasjerer en byggeleder som ivaretar hansinteresseribyggeprosjektet.

4.2.3 godorden

God orden på byggeplassen er nødvendig for å sikre frem-drift, arbeidsmiljø, sikkerhet og kvalitet. God orden inne-bæreratdetskalforetasregelmessigoppryddingetterarbeidogfjerningavavfall.Detersomhovedregelentreprenørensansvaråholdegodordenpåbyggeplassen,mendersomdeterfleresideordnedeentreprenørerpåsammebyggeplass,måsamtligeryddeettersegselv.

Partenekantainnensåkalt«rentbygg»-klausul,sominne-bærerennærmerespesifiseringavhvordanrengjøringskalskje eller hvilke gjenstander som må holdes særlig rene.Dersombegrepet«rentbygg»ikkeernærmeredefinert,måbegrepet tolkes i lys av det konkrete kontraktsforholdet ogarbeidetsart.

Dersomentreprenørenikkehargodordenpåbyggeplassen,kanbyggherren,etterskriftligvarsel, iverksetteoppryddingog avfallsfjerning for entreprenørens regning. Eksempel påordensreglerfinnesiNS8405punkt12.5.

4.2.4 brukavstilas,heisogkraner

Påbyggeplassenerdetvanligatflereentreprenørerarbeiderparallelt.Foråbenytteutstyrogproduksjonsmateriellrasjo-neltogeffektivt,skalsamtligeentreprenørerogbyggherrenhatilgangtildetteutstyret–gittatdeterpraktiskmulig.

Aktørenepåbyggeplassenstårfritttilåblienigeomenhen-siktsmessigdelingavutstyret.Dersomdet ikkeeravtaltenkonkretdelingsordning,skalentreprenørensomholderutsty-retsomhovedregelhafortrinnsrett,menlikevelslikatandregistilgangderdetermulig.Delingenmåuansettskjeslikatkravenetilfremdrift,sikkerhetogkvalitetistørstmuliggradivaretas.

Den entreprenøren som etter kontrakten er ansvarlig for åholdestilasogubetjenteheiserskalgivederlagsfriadgangtildette.Adgangtilkranogbetjenteheiserskalderimotgismotetavtaltvederlag.

Entreprenøren kan kun nekte bruk av utstyret dersom det-tehindrerentreprenørensegetarbeid,eksempelvisdersomentreprenørenharbehovforstillasenepåenannenbygge-plass. Partenes samarbeidsplikt som beskrevet ovenfor ipunkt 3.1 ligger til grunn for reglene om deling av utstyr.EksempelpåkontraksreguleringeravdetteerNS8405punkt12.6.Dersomprosjektet forutsetteromfattendesambrukogmulige konflikter kan det være fornuftig å avtale nærmereregler for bruk. Dette gjelder også sideentreprenører somforutsettesåbrukeenhovdentreprenørsstillaser

4.3 Kravene til fremdrift4.3.1 entreprenørensfremdriftsplanogbyggherrens

koordineringsplan

Entreprenørenskalsomhovedregel(bl.a.NS8405pkt.18.1)utarbeideogfremleggeenfremdriftsplanforsineegnearbei-der innenseksukeretterkontraktsinngåelsen.Detvilværeaktueltåavtalesegbortfrafristenpåseksukerdersomdeteretmindreprosjektellerdersombyggherrenharklartforseghvordanognårarbeidettildeforskjelligeentreprenøreneskalskje.

Fremdriftsplanenskalholdeseginnenforrammeneikontrak-ten,ogskalvisehovedaktiviteteneoghvilkeandreaktiviteterdisse er avhengig av, inkludert arbeid som utføres av side-entreprenørerogandreaktørerpåbyggeplassen.Ipraksisut-arbeiderentreprenørenendetaljertfremdriftsplanforegenbruk, og en mindre detaljert fremdriftsplan som leveres tilbyggherren.

12

ByggherreneretterNS8405pkt.19.7ansvarligforkoordine-ringenmellomulikeaktører(kontrakter/sideentrepriser).Ofteerenslikplanlagtførkontrakterinngås,menbyggherrenbørbrukedeforskjelligeaktørenesfremdriftsplanertilåjustereden overordnet koordineringsplan som blant annet inne-holderoppstartstidspunktet,arbeidsperiodeforgrunnarbeid,betong-ogtømrerarbeid,samtsluttdato.

4.3.2 avvikfrafremdriftsplanen

Fremdriftsplanenfungerersometpraktiskverktøy,ogerikkejuridisk bindende i den forstand at entreprenørens ytelserregnessomforsinketdersomfremdriftsplanenikkefølgestilpunkt og prikke. Det er fristene i kontrakten, sammenholdtmedbyggherrenskoordineringsplan,somavgjøromdetfore-liggerenforsinkelse.

Entreprenøren skal jevnlig informere byggherren om frem-driftsstatus, og skal varsle byggherren dersom det oppstårellervil kunneoppståavvikavbetydning i forhold tilgjeld-ende fremdriftsplan.Fremdriftenbørværeet fastpunktpåbyggemøtene, slik at eventuelle forsinkelser kan forutseesog håndteres best mulig. Et varsel om avvik fra fremdrifts-planenskalgis«utenugrunnetopphold»,detvilsisårasktsommuligogførnesteordinærebyggemøte.

Eksempler på kontraktsbestemmelser om fremdrift er NS8405punkt18.1og18.2.

4.4 SamordningspliktenUavhengig av byggherrens koordineringsansvar og egenfremdriftsplan har entreprenøren en plikt til i rimelig gradåsamordnesin fremdriftoggjennomføreutførelsen i sam-rådmedsideentreprenører,prosjekterendeogandreaktørerpå byggeplassen. I de fleste byggeprosjekter vild et dukkeuforutsette saker underveis. Det er her samordningspliktenkommer inn.Samordningspliktenskalsomhovedregelgjen-nomføresutentilleggsvederlag.

Samordningsplikten kan innebære at entreprenøren på for-håndmåplanleggerekkefølgenavdeforskjelligeaktivitetenepå byggeplassen. Dette gjøres typisk gjennom fremdrifts-planen,seovenforpunkt4.3.Eksempelvisviltømrerarbeidetikkekunnestarteoppførgrunnarbeideterferdig.

Samordningsplikten kan også innebære at entreprenørenfortløpende må samordne den daglige driften på bygge-plassen.Eksempelvismåaktøreneiturogordensgisadgangtilnødvendigutstyr,stillasero.l.Samordningspliktenkanogsåinnebæreatentreprenørenmåakseptereatandreaktørergisadgangtilålagrematerialepåbyggeplassenienrimeligut-strekning.Samordingsspørsmålbørtasoppibyggemøter.

Somredegjortforipunkt4.3.1harbyggherrendetoverord-nede ansvaret for å koordinere aktørene på byggeplassen– både ved utførelsesentreprise og totalentreprise. I lys avdette overordnede ansvaret, kan byggherren også påleggeentreprenørenåleggeomsinutførelseistørregradenndetsom følger av samordningsplikten. Byggherren må sendeenendringsordre,ogentreprenørenkanhakravpåtilleggs-vederlag.

EksempelpåkontraktbestemmelseomsamordningspliktenerNS8405punkt18.3.

4.5 Entreprenørens prosjekteringRekkevidden av entreprenørens prosjektering vil som entommelfingerregelvarieremedomprosjekteterenutførelses-entrepriseelleren totalentreprise.Vedutførelsesentrepriseharbyggherrensomhovedregelansvarforprosjekteringen.Ved totalentreprise tar entreprenøren derimot vanligvis påseghelearbeidet,inkludertallnødvendigprosjektering.

Partenestårlikevelfritttilåavtaleennærmerearbeidsfor-deling,uavhengigavhvilkentypeentreprisedetertaleom.

Dersom entreprenøren har hovedansvaret for prosjekter-ingen(typiskvedtotalentreprise),skalhangibyggherrenrådogveiledningetterforholdenepåbyggeplassen, inkludertåskisserealternativeløsningerogutredekonsekvenseririme-ligutstrekningforbyggherren.

Selv om byggherren skal gjøre prosjekteringen selv (typiskved utførelsesentreprise), kan det likevel avtales at entre-prenørenskalforestådeleravprosjekteringen.Ipraksiskandette for eksempel skje ved at entreprenøren selv foreslåret løsningsalternativ til enkonkretdelavbyggherrenspro-sjektering,eksempelvisheisene.Partenebørdakonkretiseregjennomavtalenellerentilleggsavtaleatentreprenørenskalhaansvaretfordennedelenavprosjekteringen.

Uttrykkelig avtale er ikke alltid nødvendig. Dersom bygg-herrenfastsetter ibeskrivelsenellerkontraktsdokumenteneatentreprenørenskaloppnåetbestemtfunksjonskravforen-keltedeleravkontraktsarbeidet,skalentreprenørenforeståprosjekteringsomernødvendigforåoppfylledettekravet.

Ansvaret for prosjekteringsfeil avhenger av hvem som harhattansvaretfordenkonkreteprosjekteringenetterkontrak-ten.Dersomentreprenørens(heleellerdelvise)prosjekteringmedfører feil eller uoverensstemmelser, er entreprenørenansvarlig for tilleggskostnader som følger av dette. Entre-prenørenkanogsåblierstatningsansvarligdersomfeilelleruoverensstemmelservedprosjekteringenmedførermanglerveddetendeligeresultatet.

13

Viktigsteeksemplerpåkontraktbestemmelseromentrepre-nørensprosjekteringfinnesiNS8405punkt13.1ogNS8407punkt16.

4.6 Underentreprenører – egne og tiltransporterte

4.6.1 egneunderentreprenører

Entreprenøren har i utgangspunktet rett til å engasjereunderentreprenør for å utføre sine kontraktsforpliktelseroverfor byggherren. Bruk av underleverandører må varslestil byggherren før kontrakten inngås. Entreprenøren må in-formereomhvilkenunderentreprenørhanvilbrukeoghvilkedeleravprosjektetdenneunderentreprenørenvilutføre.

Entreprenørens ansvar overfor byggherren endres ikke vedatdetbenyttesunderentreprenører.Dersomunderentrepre-nørenharskyldiatnoegårgaltietbyggeprosjekt,harentre-prenørenrisikoenfordetteoverforbyggherren.Detsammegjelder dersom underentreprenørens arbeid blir forsinketellerdersomunderentreprenørengårkonkurs.

Det er veldig viktig at entreprenøren sikrer at underentre-prenørens ansvar tilsvarer det ansvaret entreprenøren haroverforbyggherren(såkalt«backtoback»).Pådennemåtenrisikerer ikke entreprenøren å måtte bære kostnadene foren feil underentreprenøren gjør. Kontraktstandardene NS8415,8417og8416erutarbeidettilbrukikontraktsforholdetmellom(total)entreprenørenogunderentreprenøren,semerom«backtoback»ipunkt2.4.3,foran.

Byggherrenkannekteågodtaentreprenørensvalgavunder-entreprenør. Det må gjøres uten ugrunnet opphold – altsåsårasktsompraktiskmulig–ogsenestinnen14dageretterhanharmottattmeldingomdettefraentreprenøren.Dersombyggherrenikkeharensakliggrunnforånekte,vilbytteavunderentreprenør anses som en endring og entreprenørenvilkunnehakravpåtilleggsvederlag,senærmereipunkt6nedenfor.

Eksempler på kontraktbestemmelser om egne underentre-prenørererNS845punkt15.

4.6.2 tiltransporterteunderentreprenører

Ved utførelsesentrepriser og andre former for delte entre-priser, vil det ofte være flere sideordnede entreprenører.Dersomdeteravtalt,kanenavbyggherrensentreprenørerblipålagtåfåbyggherrensøvrigeogsideordnedeentrepre-nørertiltransporterttilseg.

Dette innebærer at kontraktsforholdet mellom byggherrenog de sideordnede entreprenørene opphører, mens et nyttkontraktsforholdoppstårmellomentreprenørenogdeside-ordnede entreprenørene – som underentreprenører. Entre-prenørentrervanligvis inn idetiltransportertesrettigheterogplikteroverforbyggherren,og ibyggherrens rettigheterogplikteroverfordetiltransporterte.

Entreprenørensansvarvedtiltransportvil typiskværeopp-fyllelse av samtlige sideordnede entreprenørers kontrakts-forpliktelser og/eller overordnet administrativt ansvar påbyggeplassen.

Tiltransportenansesvanligvissomenutvidelseaventrepre-nørens kontrakt, og vil tilsvare kontraktssummen for side-entreprisen. Potensielle fordeler med tiltransport kan værebedre fremdrift, bedre kontroll og mindre risiko for bygg-herren. Entreprenøren kan nekte tiltransport av sideentre-prise innen 14 dager dersom det foreligger saklig grunn,typisk dersom sideentreprenøren som skal tiltransporteresharalvorligeøkonomiskeproblemer.

Eksempel på kontraktbestemmelser om tiltransporterteunderentreprenørererNS8405punkt16.

4.6.3 prosjektsamarbeidogarbeidsfellesskap

Prosjektsamarbeid kan gi gunstige virkninger ved at leve-randørenekantadeliprosjektersomvilleværtforstoreogrisikofylte å gjennomføre på egen hånd. Arbeidsfellesskapkanbidratilatman ikkebinderoppformyeressurser i forfåoppdrag.

Deltakerne i prosjektsamarbeid og arbeidsfellesskap måvære oppmerksomme på at det etter konkurranseloven erstrengt forbudt å dele konkurransesensitiv informasjon ogsamarbeide med konkurrerende aktører på en måte sombegrenserkonkurransenimarkedet(kartellvirksomhet).

Som unntak fra dette forbudet kan konkurrerende aktørerlikevel dele informasjon og samarbeide dersom dette girsamfunnsmessigeeffektivitetsgevinster.Foreksempelkantoentreprenørergåsammenomåutferdigetilbudtiloppdrags-givende byggherre i et stort byggeprosjekt dersom entre-prenøreneikkeharkapasitettilåleveretilbudhverforseg.Alternativeterjoatingenaventreprenøreneleverertilbud.Derdeterusikkerhetomsamarbeidetliggerinnenforlovensbestemmelser,børdetteundersøkes.

14

5 ByGGHERRENS LEVERANSER OG MEDVIRKNING

5.1 ProsjekteringByggherrensansvar forprosjekteringenvarierersomnevntmed hvilken type entreprise som gjelder. Ved utførelses-entreprise har byggherren ansvaret for prosjekteringen, ogskalsomhovedregelleveretegninger,beskrivelserogbereg-ningertilentreprenøren.Kunderdetersærskiltavtaltellerdet er angitt funksjonskrav skal entreprenøren prosjektere.Prosjekteringenviserhvaentreprenørenskalutføre.Innenforrammenavprosjekteringenstårentreprenørenfritttilåav-gjørehvilkespikreogskuersomskalanvendes.

Byggherrensprosjekteringsansvarinnebærerathanharrisi-koenforfeiloguklarheteritegninger,beregningerogbeskri-velser.Ansvaretomfatterogsåmaterialeutarbeidetavandreleverandører på vegne av byggherren, eksempelvis brann-konseptogtegningerutarbeidetavrådgivendeingeniør.

Vedtotalentreprisehartotalentreprenørenansvaretforpro-sjekteringen,menslikattotalentreprenørenvedtiltransportovertarenellerflereprosjekterendesomførstararbeidetforbyggherren,typiskarkitekt.Byggherrenkanlikevelfårisiko-enforprosjekteringendersombyggherrenkreverenbestemtløsningfraentreprenøren.Byggherrenharogsåenmedvirk-ningsplikt som innebærerathanskalgi totalentreprenørenopplysninger som er nødvendige for at entreprenøren skalkunne utføre sitt arbeid. Under medvirkningsplikten fallerogsåbyggherrensplikttilåkoordineredesideordnedeentre-prenørenepåbyggeplassen(medmindredetteertiltranspor-terttotalentreprenøren,sepunkt4.6.2).

5.2 Tomt og grunn som skal disponeres til byggearbeidet

Byggherren har ansvar for å gi entreprenøren tilgang tilbyggeplassen til avtalt tid. Byggherrenmåsørge foratdetfysiske arbeidsunderlaget som entreprenøren skal byggeviderepåerferdigstilt,inkludertandresideordnedeentrepre-nørers arbeid og byggherrens eget arbeid. Eksempelvis måbetongarbeidetforgrunnenværeferdigstiltførtømrerentre-prenørenkanstartereisingenavbygget.

Byggherrenskalogsåsørge forathanhardennødvendigeråderettenovereiendommenognødvendigtilkomsttilden-ne,eksempelvisatdetikkeforeliggerekspropriasjonsvedtak,fredningsvedtak, naboinnsigelser eller andre tredjemennsrettigheter over eiendommen som kommer i konflikt medentreprenørensarbeid.Byggherrenmåogsåfremskaffenød-vendigetillatelsertilbyggingmedmindreanneteravtalt.

5.3 Ansvar for grunnforholdByggherren har risikoen for at grunnforholdene på bygge-plassenerioverensstemmelsemeddetentreprenørenhaddegrunntilåregnemed.Dersombyggherrengjennomførerengeotekniskundersøkelseavgrunnenogfinnersvakheterogusikkerhetsmomenter med denne, må dette kommuniseresklart til entreprenøren. Byggherren bærer uansett risikoenforuforutsettegrunnforholdsomenslikrapportikkeomtaler,eksempelvisarkeologiskefunn,uforutsettforurensninge.l..

Partenekanavtaleatentreprenørenskalbære risikoen forgrunnforholdene.Sidengrunnforholdenekanværeuforutsig-barebørentreprenøren tenkeseggodtomførhanovertarrisikoenfordette.Detkanblinødvendigåforetaegnekost-baregrunnundersøkelser,itilleggtildebyggherrenhargjort,førmantarpåsegenslikrisiko.

5.4 Rett til kontroll av arbeidet i byggeperioden

Byggherrenharretttilåkontrollereentreprenørensarbeidogmaterialepåbyggeplassenfortløpendegjennomhelebygge-perioden. Kontrollregelen er en rettighet for byggherren– ingenplikt.Entreprenørenmå innfinnesegmedatenslikkontrollkantanoetidogatdetmedføreratarbeidetstopperoppmidlertidig.Dersombyggherrenbliroppmerksompåatarbeidetikkeerisamsvarmedkontrakten,skalhanmeldefratilentreprenørenstraks.

15

5.5 Entreprenørens krav på tilleggsvederlag og fristforlengelse for byggherreforhold

Dersombyggherrensleveranserellermedvirkningerforsin-ket eller mangelfulle, og dette påfører entreprenøren øktekostnader eller hindrer hans fremdrift, har entreprenørenkravpåtilleggsvederlagogfristforlengelse.Detsammegjel-derdersomdetinntrerandreforholdsombyggherrenbærerrisikoenfor.Entreprenørenpåsinsideerselvfølgeligforplik-tet til å begrense tapet innenfor rimelighetens grenser. Ogdersom entreprenørens forsikring dekker dette forholdet,slipperbyggherrenåbetale.

Tilleggsvederlagslårinndersombyggherrenshandlingmed-fører at entreprenøren får større kostnader eller dersomting tar lengre tid enn først antatt. Tilleggsvederlaget skalomfatteentreprenørensdirektekostnadersomfølgeavend-ringen,samtdekningsbidrag,herunderdekningavrisikoogfortjeneste. Ettersom entreprenøren kan klare å ferdigstille

innenfristen,selvombyggherrenikkeoppfyllerallesinefor-pliktelsertidsnok,erdetikkenødvendigatbyggherrenshand-ling resulterer i at prosjektet ikke ferdigstilles innen fristenforatentreprenørenskalhakravpåtilleggsvederlaget.

Kravetpå fristforlengelsederimot,betingeratbyggherrenshandlingmedføreratentreprenørenikkeklareråferdigstilleinnenfristen.Semeromtilleggsbetalingogfristforlengelsevedbyggherrensendringeripunkt6.5.1.

Krav om tilleggsvederlag eller fristforlengelse på grunn avbyggherreforholdskalvarslesetterregleneomvarslingvedendring.

16

6 ENDRINGER OG TILLEGG

6.1 Hva er en endring? Enendringientrepriserettenomfatteraltarbeidsomgårutoverdet somparteneharavtalt i kontrakten.Hvorvidtnoeerenendringberorderforpåenkonkrettolkingavombygg-herrens ønske faller innenfor eller utenfor entreprenørensforpliktelseretterkontrakten.

Endringenkaninnebæreatentreprenørenplikteråutføreetannetarbeid,utførearbeidetpåenannenmåteeller til enannentid,utføretilleggsarbeidogøkeellerreduseremeng-denavarbeidet,sammenlignetmeddetsomerangittikon-trakten.

6.2 Entreprenørens plikt til å utføre endringsarbeid

Byggherrenhariutgangspunktetenensidigretttilåpåleggeentreprenørenendringsarbeid.Måletmedprosjekteter joågibyggherrenetbyggelleranleggsomoppfyllerdetbehovogdeønskerbyggherrenhar.Påavtaletidspunkteterdetikkealltidklart forpartenehvasommåtil forånådettemålet.Derforerendringsarbeider,ellertilleggsarbeider,etsentraltvirkemiddelientreprisen.

Entreprenøren kan altså som utgangspunkt ikke nekte ågjennomføreendringersombyggherrenharpålagtham,menkanhakravpåtilleggsvederlagog/ellerutsattferdigstillelses-frist dersom byggherrens endringspålegg medfører størrekostnaderforentreprenøren,semeromdetteunderipunkt6.5.

6.3 Byggherrens skriftlige endringsordreHovedregeleneratbyggherrenskalpåleggeendringergjen-nomskriftligeendringsordresom fortelleratdetkrevesenendring, samthvaendringengårutpå.Endringsordrenmåværegittavbyggherrenselv,hansrepresentantellerannenmedskriftligfullmakt.Ipraksisbrukerparteneoftestandardendringsskjemaer.Imangeprosjekteroppståruformelleruti-nerdervarslingskjerpåannenmåteenndetsomerforskre-vetikontrakten,f.eks.muntligunderbefaringerellerimøter.Byggherren bør da oppfordres til å klargjøre endringene iformavenendringsordreDersomendringsordrenikkeutste-des,eruklarellerufullstendigmåentreprenørensendevarseltilbyggherrenmedkravomentensupplerendeopplysningerelleratdetutstedesennyendringsordre.Entreprenørenharingen igangsettingsplikt før byggherren har avklart innhol-

detiendringsordren.Dersomentreprenørenikkevarsleromslikuklarhetellerufullstendighet,misterhanrettentilenav-klaringfrabyggherrenssideogarbeidetmå igangsettesogutføresslikdeterangittavbyggherren.

6.4 Uenighet mellom partene – varslingsplikt og preklusjonsreglene

6.4.1 erdetenendringellerendelavkontrakten?

Ofte pålegger byggherren entreprenøren å gjennomføre etbestemt arbeid som byggherren mener at er en del av av-talen,mensomentreprenørenmenererenendring.Ipraksisskjer dette ofte ved at entreprenøren mottar instruks,arbeidstegninger,arbeidsbeskrivelserellerlignendefrabygg-herren–ikkeformelleendringsordrer.

6.4.2 entreprenørensvarslingogpreklusjonsreglene

Dersom entreprenøren mener at byggherren har fremsattetendringskrav,måentreprenørenvarslebyggherrenomatdettetolkessomenendring.Entreprenørenmåogsåvarsleat endringen kan medføre tilleggsvederlag og/eller fristfor-lengelse.Varslingspliktentreraltsåbareinnnårbyggherrenspålegg om bestemt utførelse ikke har blitt gitt gjennom etformriktigpåleggomendring(endringsordre).

Dersomentreprenørenikkesenderslikvarsel,misterentrepre-nørensitteventuellekravpåtilleggsvederlagog/ellerfristfor-lengelse.Dettefølgeravdesåkaltepreklusjonsregleneientre-priseretten;detmanikkevarslerom,mistermanrettentil.

Pågrunnavdestrengepreklusjonsreglene,erdetviktigatentreprenørensendervarselogsåidetilfellenehvorhaneritvilombyggherrenharfremsattenendringellerikke.Vars-lings-ogpreklusjonsregleneerstrengereistørrekontrakts-forhold(NS8405/8415ogNS8407/8417)sammenlignetmedmindrekontraktsforhold(NS8406/8416).

6.4.3 nårmåentreprenørenvarsle?

Varseletskalgis«utenugrunnetopphold»,detvilsimedengang entreprenøren oppdager eller burde oppdaget at in-struksen, tegningen eller beskrivelsen inneholder en muligendring.Foråfinnetidspunktetfornårentreprenørenburdeoppdagetdette(utgangspunktetforvarslingsfristen),mådet

17

foretasenkonkretvurdering.Detkanneppekrevesatentre-prenørenskalgjennomgåalleinstrukser,tegningerogbeskri-velsernøyeiinnledningsfasenavprosjektet.Detertilstrekke-ligateventuelleendringeridissedokumenteneoppdagesvedennøyeregjennomgangiforbindelsemedgjennomføringenavprosjektetsenkeltedeler.

6.4.4 byggherrenssvarplikt

Når byggherren mottar entreprenørens varsel om endring,har byggherren to handlingsalternativer. Han kan entenakseptere entreprenørens krav og utstede en formell en-dringsordre,ellerhankanavslåkravetskriftlig.Eteventueltavslagskalogsåbegrunnes.

Byggherrens eventuelle avslag skal gis uten ugrunnet opp-hold.Begrunnelsenkangiskorttidetteravslaget,dersomdetikkegissamtidigmedavslaget.

Dersom byggherren lar være å svare på entreprenørensvarsel,ellerdersombyggherrensvarerforsent,medførerdetatbyggherrenakseptereratdeterenendringslikentrepre-nørenpåstår.Byggherrenmisterdermedsin rett til ågjøregjeldendesinmening,jf.ovennevntepreklusjonsregler.

Varslingsreglene oppleves gjerne som et ping-pong spill;dersommanikkerespondererpåmotpartenskravellerstand-punkttaperman/mistermanrettentilåværeuenig.

6.4.5 byggherrenssikkerhetsstillelse

Merkatentreprenørenharenplikttilåarbeidefortløpendeog i overensstemmelse med byggherrens instrukser, selvomdeteruenighetmellompartenehvagjelderendringene.Entreprenøren kan imidlertid kreve at byggherren stillersikkerhetforverdienavdetomtvistedeendringsarbeidet.

Vanligvisoppstårdetflereuenigheteromendringsarbeidetgjennom prosjektet. Derfor kan det være praktisk å ha ensamletgjennomgangavdisseiforbindelsemedovertakelsenogsluttoppgjøret.

6.5 Entreprenørens krav ved byggherrens endringer

6.5.1 tilleggsvederlagogfristforlengelse

Byggherrensendringskraveretforholdsomliggerpåbygg-herrensside.Derforharentreprenørenkravpåtilleggsveder-lag og/eller fristforlengelse dersom byggherrens endrings-pålegg medfører at entreprenøren får økte kostnader ellerhindrerhansfremdrift,jf.ovenforipunkt5.5.Huskatentre-prenørenmåvarslebyggherrenomkravpåtilleggsvederlagogfristforlengelse.

6.6 ForseringForseringinnebæreratentreprenørenferdigstillersittarbeidraskereenndet somvillehaskjeddetternormal fremdrift,motetvissttilleggsvederlag.Formåletmedforseringsregleneeråforebyggeforsinkelserogunngåatentreprenørenpådrarsegdagmulktansvar.

Forsering skjer i praksis ved at entreprenøren tilførerprosjektetekstraressurser(personalogutstyr),f.eks.iformavskiftarbeid,overtidogarbeid i ferier,elleromleggingavrekkefølgeogstørrebrukavprefabrikasjonerosv.

Dersombyggherrenavslårentreprenørensberettigedekravom fristforlengelse, eksempelvis etter et endringspålegg,kan entreprenøren anse avslaget som et pålegg om forse-ring. Med andre ord kan entreprenøren legge til grunn atbyggherrenønskeratentreprenørenskalbliferdigmedmerarbeidinnenforsammetidsramme.Foråfåtildette,måen-treprenørenjobberaskereogbrukeflereressurserennavtalt,noe byggherren må betale for. Tilleggsvederlaget baserespåentreprenørenstapteproduktivitet,økte timekostnadogekstrakostnadertilutstyrogmaskiner.

Entreprenøren skal varsle byggherren om den planlagteforseringen. Varslingsreglene har imidlertid ingen preklusiveffekt,noesominnebæreratentreprenøren ikkemistersinretttilåforsereselvomhanikkevarslerdette.Dersombygg-herrenakseptererkravetomfristforlengelse,selvomhanav-slodetteiførsteomgang,fallergrunnlagetforforseringbort.

Forseringkanogsåavtalesmellompartene.Byggherrenkanderimotikkepåleggeentreprenørenforsering.EksemplerpåforseringsbestemmelsererNS8405punkt25.5.

18

7 BETALINGSREGLER

7.1 Faste og justerbare posterFordioppdragetsartogomfangendrersegunderveisibygge-prosjektet,vilentreprenørensendeligevederlagipraksisofteavvikefrakontraktssummensomparteneopprinneligavtalte.Derfor er det vanlig å regulere kontraktssummen etteregneposter i avtalenelleretterbestemmelsene iNS3405«Bestemmelseromreguleringavkontraktssumforbyggoganleggpågrunnavendringer i lønninger,priser,sosialeut-giftermv.».

Som en tommelfingerregel kan man si at dess mer avtale-regulert betalingsforpliktelsene er, dess mindre risiko løperpartene.Avtaltebetalingsreglerskaperiallfallstørreforutsig-barhet.

I entrepriseretten er det hovedsakelig to prinsipper forvederlagsberegning; regningsprinsippet og ulike prinsipperfor fastpris.Kontraktermed fastprisdeles i tounderkate-gorier;enhetspriskontrakterogfastsumkontrakter.

7.1.1 regningsprinsippet

Regningsprinsippetgårutpåatentreprenørenskalhabetaltsinedirektekostnadermedå fåutførtarbeidetmedtilleggavetbeløpsomdekkerentreprenørensindirektekostnader,risikoogfortjeneste(påslagelleravanse).Regningsarbeideravtalesvanligvisdersomdetervanskeligådefinereogforut-searbeidenesendeligeomfang.Detviltypiskværehensikts-messigmedregningsarbeideriforbindelsemedrehabiliteringavetgammeltbyggellerpåbegynnelseavetbyggsomikkeennåerferdigprosjektert.

Ved regningsarbeid plikter entreprenøren å utføre arbeideteffektivt og må velge løsninger som gir et alminnelig godtresultat. Han må også kunne dokumentere sin ressursbrukgjennommaterialsedler,attestertetimelisterosv.Byggherrenharstørrebehovforkontrollsammenlignetmedfastpriskon-trakter,ogvilderforgjennomførehyppigereogmeromfat-tende kontroller på byggeplassen, for å sikre at vederlagetgjenspeilerdetfaktiskeutførtearbeidet.

Eksempelpåkontraktsbestemmelsesomregulererregnings-arbeiderNS8405punkt31.1.

19

7.1.2 enhetspriskontrakter

Enhetspriskontrakter er en form for fastpriskontrakt, hvorvederlaget beregnes på grunnlag av avtalt pris per meng-deenhetmultiplisertmedfaktiskutførtemengder(eksempelkr549pr.kvadratmeterparkett*3000kvadratmeter=totaltkr1047000).Andreeksemplerpåmengdeenheterpr.ku-bikkmeterutkjørtmasseellerpr.antallmontertelysbrytere.

I enhetspriskontrakter har byggherren risikoen for arbeide-nesomfang.Eksempelvismåbyggherrenbetaleforatdetvarbehovformerbetongogflerelysbrytereunderveisennførstantattavpartene.

7.1.3 fastsumkontrakter

Detliggerinavnetatfastsumkontraktererenformforfast-priskontrakt. Andre navn er fikssumkontrakter eller rund-sumkontrakter.Kjennetegnetfordennetypenkontrakteratvederlageteravtaltåværeenfastsum,sominkludereraltarbeidsomskalutføresihenholdtilbyggherrensbeskrivelser.I motsetning til enhetspriskontrakter, er det entreprenørensombærerrisikoenforatarbeidenesomfangblirstørreenndetsomførstvarantattavpartene.Eksempelvismåentre-prenørenbetaleforatstørremengdermasserenndetsomvaravtaltmåkjøresbortfrabyggeplassen.Byggherrenderi-motbærerrisikoenforatdetteomfangetblirmindre.

7.2 Betalingsplan og fremdriftsbetaling7.2.1 betalingsplan

Partenekanavtaleatavdragskalfaktureresihenholdtilenbetalingsplansomerutarbeidetpågrunnlagavprosjektetsfremdriftsplan. Dersom arbeidet utvikler seg i utakt medfremdriftsplanen, kan ikkeentreprenøren krevebetalinger itrådmedplanen.Istedetmåentreprenørentilpassefakture-ringentilarbeidogmaterialesomfaktiskerytt.

Som alternativ til betalingsplanen, kan partene etablere età-konto-systemsomslårinnvedatvissemilepæleriprosjek-tetnås,eksempelvisnårallebæreelementererreist,husetertettellerinnvendiglysermontert.

Fellesfordissebetalingsordningeneeratfaktureringenskalvære i noen lunde overensstemmelse med mengden utførtarbeid.Byggherrenskalikkeløpeenforstorrisikogjennomforskuddsbetaling. Partene kan imidlertid avtale at det skalbetalesetstørreforskuddsbeløpibegynnelsen,foratentre-prenørenskalkunneanskaffenødvendigutstyrogmaterialeforåstarteopp.

7.2.2 fremdriftsbetaling

Dersom ikke annet er avtalt, kan entreprenøren kreve av-drag etterhvert som arbeidet blir utført og etterhvert sommaterialerogvarersomskalinkorporeresibyggetankommerbyggeplassen.Verdienberegnesetterdetsomerangittikon-trakten,ogavdragsfakturaersendesmånedligellersjeldnere.

Selv om fakturaene betales, er det ikke gitt at byggherrenerenigifakturagrunnlaget.Byggherrenkankommemedenskriftlig innsigelsemotfakturaenoggrunnlagetforfaktura-en.Fordibyggherrenikkeharfulloversiktoverutførtarbeidogtilførtmaterialepåethverttidspunktibyggeperioden,erdetingenformellfristforslikinnsigelse.Endeligkontrollogavregningskjeriforbindelsemedsluttoppgjøret.

EksempelpåbestemmelseomfremdriftsbetalingerNS8405punkt28.1.

7.3 Tillegg og endringer (regningsarbeid)Kontraktssummen endres i tråd med endringer og tillegg–uavhengigavomdettemedførerenøkningellerreduksjonivederlaget.Bådebyggherrenogentreprenørenkanregulerekontraktssummen i tråd med endringer og tillegg. I praksisløsesdettevedatentreprenørenspesifisererdisseendrings-beløpeneiegnefakturaer.Pådenmåtenfårbyggherrenogsåanledningtilåførekontrollmeddefakturertebeløp.

EksempelpåbestemmelseombetalingavendringsarbeiderogregningsarbeidererNS8405punkt28.2.

7.4 Faktureringsregler og betalingsreglerDersomikkeanneteravtaltplikterbyggherrenåbetaleinnen28dageretterathanharmottattfakturaen.Entreprenørenkanaksepterelengreforfallsperioder,menbørdaveiedettemot behovet for likviditet og risikoen for at byggherren erbetalingsdyktigogsåifremtiden.

Vedforsinketbetalingharentreprenørenrettpåforsinkelses-renter.Med24timersskriftligvarselkanentreprenørenogsåstansearbeidet,dersombyggherrenikkebetalerellerdersomdeterklartatbyggherrenikkekommertilåbetale.Vedstan-singharentreprenørenogsåkravpåtilleggsvederlagogfrist-forlengelse,somsedvanligmåvarslettilbyggherren.

Dersombyggherrenmenerathanharetkravmotentrepre-nøren,kanhanimidlertidholdedeleravbetalingentilbake.

20

8 AVSLUTNINGEN AV ByGGESAKEN

8.1 Overtakelse8.1.1 overtakelsesforretning

Overtakelse skjer ikke ved at byggherren tar bygget elleranleggetibruk.Kontraktarbeidenekanbareovertasgjennomsåkalt overtakelsesforretning. På overtakelsesforretningenskal det gjennomføres en forsvarlig befaring, med sikte pååidentifisereeventuellemanglersomentreprenørenmåut-bedre.

Detertilstrekkeligatbefaringeneroverordnet,f.eks.vedatdetgjennomføresstikkprøver.Huskatdetiforkantavover-takelsesforretningenmåsettesavtidtiltestingoginnkjøringavdettekniskeanlegget,ogatslikprøvingogsåmåvarslesrelevanteaktører.

8.1.2 protokoll

Detskalføresprotokollfraovertakelsesforretningen.Proto-kollen må angi hvem som er tilstede, mangler som måttepåvises,fristforutbedringavpåvistemanglerogtidspunktfor eventuell etterbefaring, samt hvorvidt kontraktarbeidetovertasellernektesovertatt.

Byggherren kan nekte overtakelse dersom påviste manglerellerrettingenavdissehindrerdenplanlagtebrukenavbyg-getelleranleggetellerdersomdetikkeerutførttestingitrådmedkontrakten.Dersomovertakelsenektes,mådetavholdesnyovertakelsesforretningetterentreprenørenharrettetdeforholdsomlåtilgrunnfordenopprinneligenektelsen.

8.1.3 delvisovertakelse

Overtakelseskjersamletforhelekontraktarbeidetmedmin-dredelovertakelseharfunnetsted.Idetteliggerdetogsåatpartenekanavtaleatstørstepartenavarbeidetovertaspåettidligeretidspunkt,mensdensistedelenavarbeidetovertassenere ved overtakelsesforretningen. Dette vil typisk værepraktiskhvorovertakelseegentligskalskjepåvinteren,menhvordetgjenstårutendørsarbeidersommåutsettestilvåren.

8.1.4 virkningeneavovertakelsesforretningen

Etter gjennomført overtakelsesforretning inntrer følgendevirkninger:

• Eneventuelldagmulktslutteråløpe.Dersomovertakelsesforretningengåroverlengretid,børparteneavtaleatdagmulktenskalslutteåløpedenførstedageniovertakelsesforretningen.Omdagmulkt,sepunkt8.3.

• Risikoenforkontraktarbeidetgåroverfraentreprenørentilbyggherren,noesominnebæreratbyggherrenharansvaretforskadersominntreffervedhendeligeuhell.Ettypiskhendeliguhellernaturkatastrofero.l.Semerommangleripunkt8.4.

• Entreprenørensplikttilåforsikrekontraktarbeidetopphører.Byggherrenmådermedsørgeforathansegenforsikringdekkerrisikoendetteinnebærer.Semeromforsikringipunkt3.5.3.

• Byggherrensfemårigereklamasjonsfristforeventuelleskjultemanglerbegynneråløpe,dettegjelderbådeoverforentreprenørensogunderentreprenørenesarbeid.Semeromreklamasjonipunkt8.4.5.

• Entreprenørenskalsendesluttoppstillingogsluttfakturatilbyggherren.Semeromsluttoppgjøripunkt8.2.

• Sikkerhetsomentreprenørenharstiltforansvaribyggetidenskalnedtrappes.Semeromsikkerhetipunkt3.5.2.

Dersomdeleravkontraktarbeidetovertasavbyggherrenførhelearbeideterferdig,trerogsådissevirkningeneinn(medunntakavforsikringsplikten)

8.2 SluttoppgjørSluttoppgjøret og den endelige fastsettelsen av vederlagetharensentralrolleinnenforentrepriseretten.Sluttoppgjøretregnes som et endelig oppgjør i et langt kontraktsforhold.Derforerdetviktigatbeggepartenefremmerallerelevantekraviforbindelsemedsluttoppgjøret,slikatdetpådettetids-punkteterklartforpartenehvadeeventuelteruenigeom.Regelenermentåhindreatpartene fremsetterkravpåetseneretidspunkt.Skjultemanglerkanlikevelutståtilsenere,jf.punkt8.4.1,8.4.4og8.4.5.

21

Entreprenørenharen fristpå tomåneder fraovertakelses-tidspunktettilåsendesluttfakturaentilbyggherren.Fristenharenpreklusivvirkningidenforstandatentreprenørenikkekanfremmekravsomikkeermedtattisluttoppstillingenetterdennefristenharløptut.

8.3 Forsinkelser og dagmulkt8.3.1 nårerarbeidetforsinket?

Dagmulkterensanksjonsombyggherrenharmotentrepre-nørendersomentreprenørenerforsinketmedsittarbeid.Detkrevesikkeatentreprenørenharopptrådtklanderverdigforatdagmulktansvaretskalinntre,detersimpelthennokatdetforeliggerenobjektivforsinkelse.Forsinkelseforeliggerførstog fremst dersom den avtalte sluttfristen ikke overholdes.Andredelfristererikkedagmulktbelagtmedmindredetteeravtaltmellompartene.

8.3.2 dagmulktensstørrelse

Dersom ikkeanneteravtalt,skaldagmulktenutgjøre 1pro-milleavkontraktssummen,menikkemindreennkr1500perdag.ForenkontraktpåNOK50millioner,utgjørdagmulkt-kravetNOK50000perdag.Ilengdenkandetbliveldigkost-bartforentreprenørenikkeåferdigstilleinnenfristen.

Merkatdagmulktogerstatningikkeerdetsamme.Dagmulktermentå reparere forsinkelser,menserstatningermentåreparereøkonomisktapsomfølgeavmanglervedkontrakt-arbeidet.

8.4 Mangler og misligholdsbeføyelser8.4.1 hvaerenmangel?

Detforeliggerenmangeldersomkontraktarbeidetvedover-takelseikkeeridenstandbyggherrenharkravpåetterkon-trakten, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for.Entreprenørenbærervanligvisogsårisikoenforforholdsomunderentreprenørensvarerfor.

Dersom det oppstår en skade på kontraktarbeidet etterovertakelse som har nær tilknytning til forhold entrepre-nørensvarerfor,utgjørdetteogsåenmangel–såkaltskjultemangler. Eksempelvis er det en mangel at rørene på bade-rommenebegynnerålekkeentidetterbyggherrenhartattbygget i bruk, dersom lekkasjen skyldes feilmontering fraentreprenørensside.

Dersomdetforeliggerenellerfleremanglerkanbyggherregjøregjeldendeenellerfleremisligholdsbeføyelser,somut-bedring,prisavslagogerstatning.

8.4.2 utbedring

Utbedring er som oftest den mest samfunnsøkonomiskemisligholdsbeføyelsen.Derformåbyggherrenførstogfremstkreve utbedring, før han går videre til å vurdere et erstat-ningskrav.

Entreprenøren har både en rett og en plikt til å utbedre(reparere)mangelen.Baredersomutbedringenblirurimeligdyr, kan entreprenøren nekte å foreta slik utbedring. Der-somutbedringenikkeskjerinnenrimeligtid,kanbyggherrenkreveatentreprenørenbetalerkostnadenetilutbedringut-førtavandre.Forutsetningener imidlertidatslikutbedringkanskjepåenrimeligogforsvarligmåte.

8.4.3 prisavslag

Dersomvilkåreneforåkreveutbedringikkeertilstede,kanbyggherrenistedetkreveprisavslag.Detsammegjelderderbyggherren bare kan kreve delvis utbedring fra entrepre-nøren. Prisavslagets størrelse skal tilsvare reduksjonen ibyggets eller anleggets verdi som mangelen representerer,ogskalminsttilsvaredenbesparelseentreprenørenharhattvedatarbeidetikkeerkontraktsmessig.

8.4.4 erstatningvedmangel

Entreprenørenererstatningsansvarligforkostnadenetilut-bedringavskaderpådeleravbyggetelleranleggetsomikkeomfattes av kontrakten, når skaden er en følge av mangelsom skyldes uaktsomhet hos entreprenøren. Aktsomhets-normenmåvurderesiforholdtilhvordanenalminneligfor-svarligentreprenørvilleopptrådtitilsvarendesituasjon.

Dersomentreprenørensfeilmonteringavvannrørharførttilatgulveneibyggetblirødelagtetterenomfattendelekkasje,erdetteentypiskskadesomentreprenørenvilværeansvarligforåerstatte.

8.4.5 reklamasjonsfristene

Foratbyggherrenskalhakravpåenavdeovennevntemislig-holdsbeføyelsene, må han reklamere innen visse frister.Hvilkefristersomgjelderavhengeravnårmangelenblirellerburdeblioppdaget.

Dersombyggherrenoppdagerenellerfleremanglerførellerved overtakelsesforretningen eller ved gjennomgangen avdokumentene i forbindelse med overtakelsesforretningen,måhangjøremanglenegjeldendederogdavedånoteredetiovertakelsesprotokollen.Imotsattfalltaperbyggherrensinretttilågjøredissemanglenegjeldende.

22

Dersom mangelen først viser seg etter overtakelsesforret-ningen (skjult mangel), må byggherren reklamere overforentreprenøren uten ugrunnet opphold etter at han burdeoppdaget manglene. Reklamasjonsfristens utgangspunkt ertidspunktet for når byggherren burde oppdaget manglene.Dette beror på en konkret vurdering av hva en forsvarligbyggherreburdeoppdagetitilsvarendesituasjon.

Byggherrenbørhafasteogklarerutinerpåhvordaneventu-ellemanglerskalregistreresogvarslesireklamasjonstiden.Imangelavslikerutiner,kanreklamasjonsfristenoversittesselvombyggherrenikkevetommangelen.

Selvefristenforåreklamereerkort.Detheteratbyggherrenskal reklamere «uten ugrunnet opphold». Dette innebæreratbyggherrenskalfånoetidtilåområsegdersomhanharbehov for det. Eksempelvis, dersom byggherren mistenkeratdetfinnesenmangelsomerskjult ibyggetsvegger,måhanundersøkedettesåsnartsompraktiskmulig,ogderetterraskt fremsette reklamasjon overfor entreprenøren dersomhanfaktiskfinnerenmangel.

9 TVISTERDersom det oppstår tvist mellom partene som ikke lar segløsegjennomalminneligkommunikasjonogutenomrettsligeforhandlinger,erdetsannsynligatpartenemåtasakeninnfordealminneligedomstoleneforåfåtvistenløst.

Partene kan alternativt avtale i kontrakten at en eventuelltvistskalløsesvedvoldgift.Detteinnebæreratparteneopp-nevner egne dommere og gjennomføre en privat rettssak istedetforåføresakenfordealminneligedomstoler.

Enrettssak,entendenskjeridealminneligedomstoleneellervedvoldgift,kanuansettbliendyrogbelastendeaffæreforpartenesomerinvolvert.Derforanbefalesdetofteatparteneforsøkeråkommetilenminneligløsningpåegenhåndellervedhjelpavsåkaltrettsmeklingsomveiledesavendommerogpartenesadvokater.

23

ETMAGASINFORMEDLEMMERAVBEDRIFTSFORBUNDET

WWW.BEDRIFTSFORBUNDET.NO

Miljø

mer

ket t

rykk

sak

241

711,

830

02. T

rykk

og

desi

gn: R

ekla

meh

uset

Wer

a og

Dec

oSig

n.