velferdsteknologi i værnesregionen
TRANSCRIPT
Bo lenger hjemme
Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen
Velferdsteknologi i eldreomsorgen
Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold
Hva er velferdsteknologi ?
«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial,
psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon »
NOU 2011:11 ”Innovasjon i omsorg”
Typer velferdsteknologi ut fra behov
1. Trygghets-og sikkerhetsteknologi
2. Kompensasjons-og velværeteknologi
Trygghets-
pakker
Eks. :
Video
Medisinske
sensorer
3. Teknologi for sosial kontakt
4. Teknologi for behandling og pleie
NOU 2011:11 ”Innovasjon i omsorg”
Samspillet mellom velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon
Laberg (2011). Den velferdsteknologiske sammenheng
Kunnskapsbasertpraksis
Organisering
Teknologi Produkt
Velferdsteknologi
Hvorfor velferdsteknologi?
Demografiske sammensetninger endres raskt:
– Antall eldre pr innbygger øker
– Antall yrkesaktive pr pensjonist synker fra 4,4 til 2,5 i løpet av de neste 40 årene.
Hagen-utvalget:
– Fall
– Ensomhet
– Kognitiv svikt
Samhandlingsreformen
– Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre.
– Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor.
Fall, ensomhet og kognitiv svikt
Kognitiv svikt
Ensomhet Fall
Bedre mental og fysisk helsereduserer ulykkesrisiko
Samhandling med andreforsinker svekkelse avmange funksjonsevner
Reduseres frykten for fall økerdeltakelse i sosiale felleskap
NOU 2011:11
Mer hjelp til å klare seg selv
Nåsituasjonen
• 266 000 mottakere av pleie-og omsorgstjenesteri 2012
• Vel 1/3 var under 67 år og ca 50% over 80 år
• 5 av 6 bodde i eget hjem
• Ca 77 000 har trygghetsalarm installert
Målsetning
Velferdsteknologi åpner for at brukere kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold
Omsorgspersonell får mer tid til nærhet og omsorg
Økt livskvalitet for brukere og pårørende
Det startet med innovasjonsprosjektet ”Bo lenger hjemme”
En vellykket innføring av velferdsteknologi er der utstyr hos bruker kobles opp mot de administrative verktøyene og prosessene som allerede er i drift hos kommunene.
Samarbeid med Visma
Status
Økende behov for varsling
Teknologien finnes allerede – et mylder av sensorer og «duppeditter»
Hver leverandør av sensorer med sine egne meldingsformater
Fragmenterte pasientdata
En helhetlig løsning - leverandøruavhengig
ShepherdMeldingshåndteringAksesskontroll
Alarmsentral Pasientjournalen Mobil omsorgsløsning
FormatkonverteringUtstyrsbibliotek
Internett / GSM
Fall / Dør Fukt Temp Bevegelse GPS Blodtrykk Vekt Glukose
Trygghet
Gateway
..
PårørendeDrift
Mobil Omsorg - Omsorgsteknologi
Ligger i alarmlisten på mobil enhet
Mobil Omsorg - Omsorgsteknologi
Operatør tar ansvarfor alarmen
Mobil Omsorg - Omsorgsteknologi
Alarmen finnes i besøkslisten
Mobil Omsorg - Omsorgsteknologi
Operatør behandler alarm og skriver rapport
Her en falsk alarm
En helhetlig løsning
Velferdsteknologi og programvare pakkes sammen som en tjeneste
Skalerbar løsning
Sammen tilbyr vi totalløsninger for å sikre høy driftskvalitet og datasikkerhet
Dørsensor
Bevegelsessensor
Vannsensor
Fallsensor
Telenor Objects Gateway (beta fase høst 2012)
Temperatursensor
Norske kommuner er ledende i Europa med tanke på bruk av enkel velferdsteknologi!
• Trygghetsalarmen tatt i bruk da nye oppgaver ble pålagt kommunene på 1990 tallet
• 8% av eldre i Norge over 65 år bruker trygghetsalarmen
(i Europa kun overgått av Storbritannia)
• Velfungerende organisering av tjenesten
• Norske kommuner har et solid utgangspunkt for innovasjon i omsorgs-og helsetjenester
• Nye oppgaver til kommunene kan igjen løses ved bruk av ny teknologi
Suksesshistorien
Resultat
Veien videre er å utvikle dagens omsorgstjeneste ved å se organisering og teknologi i helhet
Neste skritt – 3. generasjons velferdsteknologi
Ta i bruk mer avanserte (medisinske) sensorer og tilby helsetjenester med beviselig høyere kvalitet.
Første skritt – innfør 2. generasjons velferdsteknologi
Utvid trygghetstjenesten med tilleggsfunksjoner som fallsensor, dørsensor, temperatur etc.
Bygg på et solid fundament
Lang erfaring med trygghetsalarmen og en velfungerende organisering av tjenesten.
Tilslutt
Velferdsteknologi handler primært om mennesker og arbeidsprosesser. Teknologien er ikke et mål i seg selv, men en katalysator for økt livskvalitet, effektivitet og pasienttilfredshet.
Bo lenger hjemme
Still spørsmål underveis på Twitter: #bolengerhjemme
ERFARINGER I VÆRNESREGION
Solrunn HårstadProsjektleder
HVORFOR DELTA I PROSJEKT?
• OPPARBEIDELSE AV ERFARING OG KUNNSKAP
• BEDRE KVALITET PÅ TJENESTER
• BRUKERNE SKAL MESTRE SIN EGEN HVERDAG
PÅ EN MER SELVSTENDIG MÅTE.
• ENHETLIG JOURNAL
FRA IDE TIL START
• PROSJEKT PRESENTERT MAI 2012.
• AVTALEINNGÅELSE MELLOM TELENOR, VISMA
OG VÆRNESREGION
• DELTATT PÅ UTVIKLING AV PROGRAMMET
• OPPSTART 1. FEBRUAR 2013
TO SONER I STJØRDAL HJEMMETJENSTEN I SELBU
JURIDISK OG ETISK RIKTIG
• RETTSLIGE RAMMER - FØRENDE FOR UTØVELSEN AV TJENESTER
• VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER SOM ET LEDD I PLEIE OG OMSORGSTJENESTER.
• STILLE KRAV OM FAGLIG FORSVARLIGHET SOM ET GRUNNLEGGENDE KRAV
• VURDERE ETISKE ASPEKTER I SAMMENHENG MED BRUKERBEHOV, SAMTYKKEKOMPETANSE OG NYTTEVERDI
FORBEREDELSER
• HVILKE BRUKERE?
• HJEMMEBESØK
• INNHENTE SAMTYKKE FRA BRUKER
• UTARBEIDE BRUKERVEILEDNINGER OG PROSEDYRER
• SØKE TILSKUDD
SAMTYKKE
• SAMTYKKE FRA BRUKERE
• HJEMMEBESØK HOS BRUKER- FORKLARER OMFANGET
• SAMTALE MED PÅRØRENDE- FORKLARER OMFANGET
• SENDER UT INFORMASJON TIL BRUKER/ PÅRØRENDE
• DOKUMENTERER I PROFIL ALL KOMMUNIKASJON MED BERØRTE PARTER
«
Vi begynne jo å bli gammel- så vi må
jo følge med på moten»
- Sitat bruker
VI HAR EN PLAN!
• PROSJEKTPLAN
• PLAN FOR OPPLÆRING/INFORMASJON-
brukere/pårørende, ansatte, politikere, ledelse.
• MONTERING AV TEKNISK UTSTYR
• RUTINER VED FEIL- 1. linje- 2. og 3. linje support.
• RUTINE FOR INNHENTING AV SAMTYKKE
• RUTE FOR DOKUMENTASJON
• PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV ALARMER
SAMARBEIDSPARTNERE
• BRUKERORGANISASJONER
• UTVIKLINGSSENTER FOR HJEMMEBASERTE TJENESTER-
STYRINGSGRUPPEN I UTVIKLINGSSENTERET BESTÅR AV EN REKKE
SENTRALE AKTØRER SOM FAGLIG BIDRAR UNDER UTVIKLING.
• ANDRE UTVIKLINGSSENTRE I NORGE
• LEVERANDØRER AV TEKNOLOGI
• NAV HJELPEMIDDELSENTRAL
• DET MIDT NORSKE TEKNOLOGIPROSJEKTET
• FYLKESMANN I SØR- OG NORD- TRØNDELAG
• IT-AVDELINGEN I VÆRNESREGION
• AMBULERENDE VAKTMESTRE
• LEDERE
• FAGKOORDINATOR
• SYSTEMANSVARLIG FOR PROFIL
• ANSATTE
SENTRALE AKTØRER I VÆRNESREGION
VI ER I GANG
SENTRALENHET
HVER BOENHET MÅ HA EN
GATEWAY (EN SENTRAL)
I HVER BOLIG.
DEN KOBLES MOT SENSORENE.
HVER BRUKER MÅ HA BREDBÅND, EVT. MOBIL MODEM I
TILLEGG TIL EN GATEWAY.
DØRSENSOR
DØRSENSOR REGISTRERER
NÅR DØREN GÅR OPP-
TIDSINNSTILLES.
EN BRYTER PÅ SENSOREN
SLIK AT PÅRØRENDE/
PLEIEPERSONELL KAN SKRU
AV SENSOREN VED BEHOV
BEVEGELSESSENSOR
BEVEGELSESSENSOR
AKTIVERES VED
BEVEGELSE
TIDSSTYRES
FALLSENSOR
• FESTES RUNDT HÅNDA
• UTLØSER HVIS BRUKEREN FALLER
TEMPERATURSENSOR
MONTERES PÅ VEGG
VARSLER HVIS
TEMPERATUREN KOMMER
UNDER EN DEFINERT
TEMPERATUR
• JUSTERE TIDSINNSTILLINGER
• ER SENSORER RIKTIG PLASSERT
• ER DET RIKTIGE SENSORER?
• HYPPIGHET PÅ UTLØST ALARM
• FEILALARMER
• JEVNLIGE MØTER MED VISMA OG TELENOR
VEIEN VIDERE
”INNOVASJON ER IKKE Å LETE ETTER BESTE PRAKSIS, MEN
HELE TIDEN HVA SOM KAN BLI EN BEDRE NESTE PRAKSIS”
VelferdsteknologiEn retning i Samhandlingsreformen
Leif Edvard Muruvik Vonen
Kommuneoverlege i StjørdalFung. Etatsjef Omsorg
BefolkningsstatistikkAntall eldre
Antall hjelpetrengende
Hvem er de eldre?
Befolkningsstatistikk
Antall eldreAntall hjelpetrengende
Hvem er de eldre?
Befolkningsstatistikk
Antall eldre
Antall hjelpetrengendeHvem er de eldre?
Befolkningsstatistikk
Antall eldre
Antall hjelpetrengende
Hvem er de eldre?
Dagens 50-åringer er 67 i 2030
Dagens 63-åringer er 80.
Hvordan ønsker "de nye eldre" å leve sine liv?
Vil ny teknologi og de nye eldre revolusjonere
eldreomsorgen?
Måter å møte eldrebølgen
Flere hender
Organisering av hjelpen
Teknologiske løsninger
Flere hender
Kan vi tro at hver 3.- 4. elev i
videregående
skal velge helsefaglig retning?
Bør vi bemanne 90 nye sykehjemsplasser
i Stjørdal kommune i 2030?
Eller kan vi hjelpe flere til å klare seg mer
selvstendig?
Hverdagsrehabilitering
Når du begynner å trenge hjelp
-hva annet kan du tenke deg å trene på for å
opprettholde eller styrke selvstendig funksjonsnivå?
Samhandlingsreformen-
Nye behandlingsoppgaver i
kommunene
Færre og færre sykehussenger
Krav om mer forebyggende og
helsefremmende tiltak
Sykehjem
Annen boform med heldøgns hjelp
Tilrettelagt bolig med hjemmesykepleie
Ordinær bolig med hjemmesykepleie
Ordinær bolig med familiehjelp
Organisering av hjelpen
Hjelpebehov
-passiviserer vi de eldre?
...............................................
- eller støtter vi aktivitet?
Livskvalitet
Sosiale ønsker
Verdighet
Teknologi støtter mulighetene til......
Å få bo lenger hjemme
Å få greie seg selvstendig lengst mulig
Å oppnå trygghet uten å gi fra seg kontrollen
Å bruke offentlige ressurser der det trengs
Tilpassede løsninger
Selvbestemmelse
Trygghet
Faglig utvikling
Etisk bevissthet
Takk for oppmerksomheten!
Bo lenger hjemme
Still spørsmål underveis på Twitter: #bolengerhjemme