velkommen til femte samling! - hioa · —sjekker du svar på dine kommentarer på bloggen? ......
TRANSCRIPT
Velkommen til femte samling!
3. og 4. februar 2014
Aljåna Tkachenko
Benedikte Homme Fevolden
Fornavn Etternavn 04.02.2014
Hvordan har det gått siden sist?
— Vi har hatt en samling med veiledere— Mange merker endringer i hverdagen, at dere blir bedre til å
kommunisere, mer språklig aktive og bedre i norsk
— Tilbakemelding på tekstene— Lytteøvelse (fra norskprøve 3)
— Skriftlige tekster (rapport fra en tur, «regnehistorie», +++)
— Oppskrifter – se tilbakemelding på bloggen
— Hva gjør du med tilbakemeldingen?— Sjekker du svar på dine kommentarer på bloggen?
— Har du system på hva du bør jobbe videre med?
— Snakker du med veilederen om tilbakemelding du får fra oss?
— Skriver du om tekstene?
— Hjemmelekser:— Lever til oss skriftlige oppgaver
— Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet
På denne samlingen skal vi jobbe med:
— ordstilling i leddsetninger
— bruk av ulike fortidsformer i norsk (verb i preteritum, perfektum og pluskvamperfektum)
— bruk av preposisjoner
— å diskutere artikkelen «Kritiserer sukkerfrie barnehager»
— ord og uttrykk i teksten om ernæring i barnehagen
— nye ord og uttrykk om mat, kjøkkenutstyr og helse
— å lese tekster om barnehagehverdagen
— å diskutere utvalgte temaer fra tekstbøkene— Kap. 14, 15, 16 og 17 i Tekstbok 1; Samlingsstund og prosjektjobbing s. 22-25
— å lese og samtale om bildebøker
— å skrive om en lesestund med barn
— å lese og snakke om en fagtekst om nyeLESEFRØ
— å bruke datamaskin for språklæring, for å finne informasjon på Internett og skrive korte tekster
Planen for i dag:
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Time Tema/aktivitet Ansvar
9-10 Gjennomgang av hjemmeoppgave 1B: Nye ord om mat, kjøkkenutstyr og helse – som skriveoppgaveLærerne retter skriftlige oppgaver
Benedikte
10.15-11 Ordstilling i leddsetninger Arbeid med tekster i tekstbøkene
Aljåna
11.15-12.00 Gjennomgang av artikkelen «Kritiserer sukkerfrie
barnehager" med spørsmål og diskusjon om «Hva er
bra mat i barnehagen?»
Benedikte
LUNSJ
12.30-13.15
13.15-14.00
Arbeid i to grupper:
På datarom: Skrive en tekst om kosthold i barnehagenI klasserom: Språkutvikling og flerspråklighet
Aljåna/Benedikte
14.10-15.00 Kommunikasjon ved måltidet (verb i infinitiv, presens og imperativ) gjennomgang av hjemmeoppgave 1A og 1COppsummering på bloggen
Benedikte/Aljåna
Nye ord om mat, kjøkkenutstyr og helse
(Hjemmeoppgave 1B): - I går handlet jeg i en kolonialbutikk.
- Jeg trenger en kjøkkenmaskin med en bolle og et litermål for å lage vafler.
- Det var veldig glatt, så jeg falt på isen og slo albuen min.
- Jeg trenger et nytt dørslag.
- Vi hadde lysfest i barnehagen på torsdag. Da spiste vi linsesuppe sammen med barna og foreldrene, og vi brukte en øse for å dele ut suppen.
- Barn holder lettere i en kopp med to hanker.
- Jeg kjøpte på apoteket en krem mot tørr hud.
- Vi heller olje med en trakt.
- Jeg liker å drikke fra et stettglass.
- En vinflaske har en etikett.
- Jeg kan lage forskjellige typer mat.
- Jeg skal gå på tur og ta med termos med kakao.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Vi leser og finner leddsetninger
— Hva er en leddsetning?
— Hvordan begynner leddsetninger?
— NB: «og», «for», «men» – begynner en
hovedsetning og disse ordene regnes som nr.0
— Vi leser om samlingsstund på s.22
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Ordstilling i leddsetninger
—Leddsetninger begynner med en subjunksjon (at,
fordi, siden, selv om, som, når, hvis,....)
—Leddsetninger kan også begynne med et
spørreord (hva, hvem, hvor, hvordan...)
— Subjunksjon/Spørreord – Subjekt – Verbal – Objekt - ...
Han sier (at han studerer matematikk).
(Hvis været er fint), skal vi gå en tur i skogen.
Jeg kom for sent (fordi t-bane var forsinket).
Jeg lurer på (hvordan dette problemet kan løses).
Plassering av ”IKKE”
— I hovedsetninger
ETTER verbet
Eksempler:
Per liker ikke sjokolade.
T-bane kom ikke.
Jeg har ikke lest denne boken.
• I leddsetninger
FORAN verbetEksempler:
Anne sier (at Per ikke liker sjokolade).
Jeg kom for sent (fordi t-bane ikke kom).
Jeg innrømmer (at jeg ikke har lest denne boken).
Det samme gjelder andre ord som setningsadverbialer
(f.eks. dessverre, ofte, aldri, alltid, også, fremdeles, osv.)
OPPGAVE 6:
Skriv ordene ikke var han i riktig rekkefølge inn i
setningene under:
Han røkte og drakk for mye. Derfor _var han ikke _ frisk.
Han bestilte time hos legen fordi han_ikke var ___ frisk.
Han bestilte time hos legen, for _han var ikke____ frisk.
Han ville ikke gå til legen selv om _han ikke var__ frisk.
Han trente mye. Likevel _var han ikke_____ frisk.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hva er galt her?
Hva er galt med disse setningene? Prøv å skrive dem om
1. Da jeg begynte å jobbe i barnehagen, jeg kunne snakke
bare litt norsk.
2. Barnet får beskjed om å kle på seg. Går bort til den
voksne for å be om hjelp.
3. Etter 2 år jeg fikk jobb i en barnehage, på
småbarnsavdeling.
4. Nå jeg vil studere for å bli bedre i norsk.
5. På jobben er alt klart og enkelt, men vanskelig på skolen.
Legg merke til ordstilling i tekstene
— Kapittel 14 Samspill
— Amina snakker med mora til Ida:
— Skriv referat av samtalen, f.eks.:
Amina spør mora til Ida om Ida var syk i går. Mora til
Ida bekrefter dette og sier at….
— Kapittel 15
— Kapittel 16
— Kapittel 17
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hjemmeoppgave 2B: — Å få i seg: spise, drikke, innta
— Å erklære: si til noen, (publisere)
— En sone: et område, en arena
— Å falle i god jord: bli godt mottatt
— Misvisende: informasjon som viser noe feilaktig
— Å være enig i noe: — Jeg er enig med deg. /Jeg er enig i det du sa.
— Å være enige om noe: — Lærerne er enige om at studentene bør gjøre lekser.
— Betenkelig:
— Redusere: gjøre mindre, minske
— Å ta av: gå for langt; Nå tar det helt av!
— (å avta): Synet avtar med alderen. – minker, blir dårligere
— Betenkelig: Det var betenkelig. (= mistenkelig, noe som ikke stemmer, noe som virker litt rart).
— Å forundre: Det forundrer meg. (= Jeg blir overrasket).
— Å gå med på: akseptere noe
— Storfornøyde: = veldig fornøyde
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hjemmeoppgave 2B (forts.):
— Å se forskjell på: skille mellom, fra hverandre
— For enkelhets skyld: for at det skal være enkelt— For sikkerhets skyld: for at det skal være sikkert
— Drøyt: Er det ikke drøyt…? = er det ikke å overdrive?
— Sukkerhysteri: at man blir redd for sukker, overdrive
— Å forby:
— Engang:
— Å holde seg unna:
— Å frykte: å være redd for
— Å ikke synes om noe: = liker ikke det noe særlig
— Tankegang: en måte å tenke på
— Reflektere: vise, gjenspeile
— Anbefaling: et råd
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Diskusjon
Uttrykk for å si sin mening:
— Jeg er ikke enig i at…… fordi……
— Jeg tror at……..
— Jeg synes at……
— Alt med måte - spise litt av forskjellige matvarer
— Å være måteholdent:
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hva er bra mat i barnehagen?
Diskusjon med ordstyrer:
— Hva er bra mat i barnehagen?
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Nå deler vi oss i to grupper
— Gruppe 1: går til datarommet
— Gruppe 2: blir i klasserommet
— Gruppe 1 (data først): Gruppe 2: (klasse først)Agnieszka Lamia
Thirumagal Najma
Alba Jamuna
Slavica Nesibe
Tahira Akberet
Miriban Amina
Shakeela Shahida
Fatou Shyamala
Biter Shamaila
Nabeela Kabir
Presentasjonens tittel 04.02.2014
På datalab mandagDere skal jobbe med noen nettoppgaver i grammatikk. Slik går du fram:
— Logg deg på pc-en, bruk brukernavn og passord du får på en lapp
— Finn nettleseren (f.eks. Internett eksplorer – se etter ikonet med bokstaven «E» på skrivebordet).
— Gå på google, ved å skrive inn www.google.no øverst i skrivefeltet i nettleseren.
— Finn bloggen vår: skriv «barnehagenorsk» i søkefeltet på google.
— På bloggen finner du «5 Mellom samlinger» og så velger oppgavene du skal jobbe med der.
— Etter fjerde samling – Leddsetninger
— Etter fjerde samling – Bruk av mange/mye og få/lite
— Etter tredje samling - Adjektivbøyning
— Etter femte samling - Preposisjoner
Kapittel 15: Språkutvikling
— Noen viktige begreper:
— Tospråklig – tospråklighet
— Flerspråklig – flerspråklighet
— Minoritet - minoritetsspråklig
— Majoritet – majoritetsspråklig
— Flerkulturell
— Morsmål
— Førstespråk
— Andrespråk
Hvilke ord bruker du i barnehagen?
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hvem er tospråklig/flerspråklig?— Hvem synes du er tospråklig/flerspråklig?
— Hvilke kriterier bruker dere for å definere flerspråklighet?
Språkferdigheter Tospråklighet begynner når en person som snakker ett språk, kan
produsere fullstendige meningsfulle ytringer på et annet språk (Haugen, 1953)
For å kalle en person tospråklig kreves det at han/hun må beherske begge språkene på innfødt nivå (Bloomfield, 1933)
Språkbruk Når en person veksler mellom bruk av to eller flere spark. (Weinreich
1953; Mackey 1970)
Opprinnelse En tospråklig person er en som er vokst opp med to språk fra fødselen av
Holdninger En tospråklig person er den som selv ser seg selv som tospråklig, eller
som andre oppfatter som tospråklig
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hvem har rett?
— Jeg synes at det er viktig at foreldrene til flerspråklige
barn snakker………..hjemme med barna sine fordi…..
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Kommunikasjon ved måltidet
(Hjemmeoppgave 1A):
— Hva er forskjellen på disse setningene, grammatisk og
høflighetsmessig?
— Send smøret!
— Sender du smøret?
— Sender du meg smøret?
— Sender du smøret til Sara?
— Kan du sende smøret?
— Kan du sende meg smøret?
— Kan du sende smøret, vær så snill?
— Jeg trenger smøret.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Kommunikasjon ved måltidet
(Hjemmeoppgave 1A):
Infinitiv: Presens : Imperativ: Modalverb + inf:
å sende sender Send! Kan du sende…?
å spise
å drikke
å smøre
å sitte
å bruke
å skjære Skal jeg skjære..?
å dele Vil du dele…?
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Kommunikasjon ved måltidet
(Hjemmeoppgave 1A):
— Hva snakkes det om ved måltidene der dere jobber?
— Bare om maten og den praktiske organisering av måltidene,
eller også om andre situasjoner fra hverdagen og andre ting
barna tar opp?
— Hvem tar initiativ til samtalene og hvilke temaer det snakkes
om?
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hjemmeoppgave 1C:
Eksempel på en arbeidstekst om mat og hygiene:
— «SE HER ALLE SAMMEN!: Husk å sette grøtkjelen i kaldt
vann, dette forenkler rengjøringen.» TAKK.
— Tekst over en skapdør: «Her kaster vi matavfall.»
— På døren til vaskerommet: «Denne døren må være låst»
— På mikrobølgeovnen: «Tørk meg den som spruter meg
med!»
--
— Skilt i et borettslag: «Kjør forsiktig, her leker vår fremtid!»
— Ved porten til barnehagen: «Lukk porten!»
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Oppsummering og bloggskriving
— Hva har du lært i dag?
— http://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/
— Hva likte du i dag?
— Hva kan vi gjøre annerledes neste gang?
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Planen for tirsdag
Time Tema/aktivitet: Ansvar:
9-10 Bruk av ulike fortidsformer i norskGrammatikkoppgaver
Benedikte
10.15-11 Skriveoppgave: Skrive om direkte tale til indirekte taleGjennomgang av oppgave om preposisjoner
Benedikte
11.15-12 Lese fra og samtale om bildebøker, to og to Benedikte
LUNSJ 12 – 12.30
12.30-13.1513.15-14.00
Arbeid i to grupper: På datarom: Fylle ut et lesefrø-skjemaI klasserom: Lese og snakke om en fagtekst om lesefrø
Aljåna/Benedikte
14.10 –15.00
Hjemmeoppgave 4A om vitserSangstund Oppsummering på bloggen
Aljåna/Benedikte
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Vi plukker opp tråden om ordstilling fra i
går (oppgave 7 fra arket):
Oppgave 7: Ordstilling
Hva er galt med disse setningene? Prøv å skrive dem om
— 1. Da jeg begynte å jobbe i barnehagen, kunne jeg
(snakke) bare litt norsk.
— 2. Barnet får beskjed om å kle på seg. Barnet/Han/Hun går
bort til den voksne for å be om hjelp.
— 3. Etter to år fikk jeg jobb i en barnehage, på (en)
småbarnsavdeling/på småbarnsavdelingen i en barnehage.
— 4. Nå vil jeg studere for å bli bedre i norsk. /For å bli bedre i
norsk vil jeg studere nå.
— 5. På jobben er alt klart og enkelt, men det er vanskelig på
skolen.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Verbtider i norsk:
Presens leser, går, kjører
Preteritum leste, gikk, kjørte
Presens perfektum har lest, har gått, har kjørt
Preteritum perfektum hadde kjørt, hadde lest, hadde gått
Presens futurum skal lese, skal gå, skal kjøre
Presens futurum perfektum skal ha kjørt, skal ha lest, skal ha gått
Preteritum futurum skulle kjøre, skulle lese, skulle gå
Preteritum futurum perfektum skulle ha kjørt, skulle ha lest, skulle ha gått
Presentasjonens tittel 04.02.2014
OPPGAVE: Preteritum(Oppgave hentet fra nettsidene til Praktisk norsk 2)
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Skriv inn preteritum av verbet
til venstre:
(koste) Maten ____ 300
kroner.
(glemme) Jeg __glemte_ å gå
til tannlegen i går.
(bo) Hvor _bodde_ dere før?
(ha) Hun _hadde_ jobb på et
hotell.
(gjøre) Hva _gjorde_ du i går?
(spørre) Jeg __spurte_
læreren om hjelp.
OPPGAVE: Geitekillingen som kunne telle
til ti (Prøysen)
Presentasjonens tittel 04.02.2014
• Strek under alle verb i
preteritum i teksten mens
vi leser den.
• Strek også under
eventuelle ord du ikke
kjenner fra før av.
Ordliste: Geitekillingen som kunne telle til ti
(Prøysen)
— Brølte – ropte (å brøle – brøler – brølte – har brølt)
— vrinsket - lagde hestelyd (å vrinske – vrinsker – vrinsket – har vrinsket)
— rautet – «sa mø» (å raute – rauter – rautet – har rautet)
— åt – spiste (å ete – eter – åt – har ett)
— gras – gress
— Sjølveste – selveste
— Pilte av gårde –løp sin vei (å pile – piler – pilte har pilt)
— eng (f) – slette med plantevekster
— grastuer – gresstuer— («liten tue kan velte stort lass»)
— utmarka – ubebodd og udyrket terreng
— «svært til fart» – voldsom fart/litt av en høy fart— «Det var da svært til mas, da!»
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Ordliste: Geitekillingen som kunne telle til ti
(Prøysen)— galopperte – løp fort (å galoppere – galopperer – galopperte – har
galoppert)
— «Raggetassen» - «tøysekoppen»
— fór – dro/reiste (å fare – farer – fór – har fart)
— hane –
— høne –
— gol – «sa kykeliky» (å gale – galer – galte – har galt)
— «tok spenntak» – «spente fra»
— spratt – hoppet (å sprette – spretter – spratt – har sprettet)
— djupest – dypest
— «stopp en halv!» – stopp litt, vent litt!
— los – «sjønavigatør»
— anker – tung ting festet til båt i en lenke
— kjetting – lenke i metall
— elvebredd – kanten av terrenget ved elven
— frakte – transportere
— Seilte – kjørte med seilbåt (å seile – seiler – seilte – har seilt)
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Verb i preteritum i Geitekillingen som kunne
telle til ti
Presentasjonens tittel 04.02.2014
• Var
• Hadde
• Gikk
• Stod
• Kom
• Hørte
• Så
• Sa
• Følte
• Begynte
• Åt/spiste
• Trakk
• Seilte
• Skreik/skrek
• Tok
• Rautet
• Skønte
• Telte
• Ble
• Spurte
• Fulgte
• Spratt
• Pilte
• Brølte
• Satte
• Hørte
• Vrinsket
• Brakk
• Sov
• Lå
• Galopperte
• Gol
Preteritum og perfektum («presens
perfektum»):
— Både preteritum og perfektum brukes for å beskrive
hendelser i fortid som er avsluttet:
— Preteritum: Han reiste i går.
— Perfektum: Han har reist til Italia.
— Preteritum: Norge var i union med Danmark i over 400 år.
— Perfektum: Norge har vært i union med Danmark.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Preteritum:
— Preteritum brukes for å beskrive hendelser i fortid når vi er interessert i:
— Hva som skjedde: — Hva gjorde dere i helgen? Vi gikk på tur.
— Når det skjedde: — Når traff du henne? Jeg traff henne rett før jeg traff deg.
— Hvordan det skjedde: — Hvordan møttes dere? Vi møttes tilfeldig på bussholdeplassen.
— Preteritum brukes ofte sammen med uttrykk om fortid/tidsangivelser om fortid som i går, i fjor, forrige uke, for …. siden, i 2008, o.l.
— Jeg studerte matematikk i 2008.
— I går tok jeg trikken til byen.
— De hadde fri (i) forrige uke.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Preteritum vs. Perfektum
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Preteritum
• står oftest sammen med
uttrykk om fortid:
– Han kom hit i forrige uke.
– De reiste til Portugal i 2008.
• forteller om en fortidig
hendelse, uavhengig av
hendelsens betydning for
nåtiden:
– Han brakk armen.
– De reiste på ferie.
Perfektum
• står oftest sammen med uttrykk om nåtid: – Han har nettopp kommet.
– De har nettopp reist til Portugal.
• forteller om en fortidig hendelse ut ifra et nåtidsperspektiv:– Han har brukket armen.
– De har reist på ferie.
OPPGAVE: Preteritum eller presens
perfektumSett inn verbene i parenteser i preteritum eller presens perfektum:
(Oppgavene er hentet fra Universitetet i Oslos nettsider.)
(flytte) Vi _har flyttet_ fra Bergen. Vi _flyttet_ i forrige måned.
(bo) Før ___bodde__ vi i Oslo. Nå _har__ vi _bodd_ i Bodø i fem uker.
(lese) Ja, jeg __har lest__ avisen. Jeg __leste___ den på bussen.
(være) Jeg _har__ aldri ___vært__ i Brasil. Men jeg __var___ i Peru i fjor.
(spise) Vi _har__ ikke __spist__ lunsj ennå. Vi _spiste_ sen frokost.
(drikke) __Har_ dere __drukket__ kaffe? Ja, vi __drakk__ kaffe for en stund siden.
(ta) Hun ____har tatt___ norskprøven. Hun __tok__ den i fjor.
(gjøre) __Har__ du __gjort__ hjemmeleksa? Ja, jeg __gjorde___ den i dag morges.
(gå) Jeg __har gått__ på norskkurs i to måneder nå.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Preteritum – bøying av regelmessige og
uregelmessige verb
Presentasjonens tittel 04.02.2014
• Regelmessige verb har endelse i preteritum:– -et/-a
• ventet/venta (å vente)
• jobbet/jobba (å jobbe)
– -te• kjørte (å kjøre)
• Kjøpte (å kjøpe)
– -de • levde (
• bygde
– -dde• hadde
• bodde
• trodde
• Uregelmessige verb har for det meste ikke endelse i preteritum: – var (være)
– fikk (få)
– kom (komme)
– fant (finne)
– drakk (drikke)
• Noen uregelmessige verb har endelse i preteritum, samt vokalendring i tempusbøyingen: – gjorde (gjøre)
– fortalte (fortelle)
– spurte (spørre)
OPPGAVE: Preteritum eller perfektum?
Bor du i Bergen nå?Ja, jeg ___har bodd__ her i to år nå.Nei, men jeg __bodde___ der for noen år siden.Nei, jeg ___har__ alltid bodd ____i Haugesund.
Har du studert norsk? Ja, jeg __studerte___ norsk i fjor.Ja, jeg ___har studert__ norsk i flere år.Nei, jeg _har_ ikke _studert__ norsk.
Hvor har du jobbet?Jeg __har jobbet___ på en skole i to år nå.Fra 2003 til 2005 ___jobbet__ jeg på sykehus.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Direkte og indirekte tale: Teksten på side 23 i Tekstbok 1: Amina snakker med
faren til Karina
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Direkte tale:
• Faren: «Jeg kommer for å
hente Karina.»
• Amina: «Ja, her er hun.
Hun sitter på benken.»
• Faren: «Men Karina,
hvorfor gråter du?»
• Amina: «Det er ikke farlig,
hun falt og slo seg på
kneet.»
Indirekte tale:
• Faren til Karina sier at han kommer for å hente Karina.
• Amina svarer at Karina er der og at hun sitter på benken.
• Faren til Karina spør Karina hvorfor hun gråter.
• Amina sier at det ikke er farlig, at hun/Karina falt og slo seg på kneet.
Direkte og indirekte tale:
Vi gjengir direkte tale som indirekte tale ved å lage leddsetninger med subjunksjonene at og om:
— Barna går på skolen. Hun forteller at barna går på skolen.
— Er Anna hjemme? Hun spør om Anna er hjemme.
— Er Anna hjemme? Jeg tror ikke (at) Anna er hjemme.
— Kommer Johan? Hun spør om Johan kommer.
— «Jeg tar trikken til jobb.» Han forteller at han tar trikken til jobb/(jobben).
— «Er du forkjølet, Nils?» Hun spør om Nils/han er forkjølet______ .
— «Jeg er litt trøtt i dag.» Han sier at han er litt trøtt i dag_______ .
— Husk: «å si at», «å spørre om»: — Han sier at han er trøtt./Han sa at han var trøtt.
— Han spør om hva klokken er./Han spurte om hva klokken er.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Preposisjoner:
— Preposisjoner har en rekke ulike betydninger: — Sted:
— i (i byen)
— til (til byen)
— under (under bordet)
— foran (foran huset)
— blant (blant publikum)
— Tid: — i (i dag, i sommer)
— på (på onsdag, på en time)
— om (om en time)
— Måte: — med (med en hammer, med en visp, med bussen)
— Tilhørighet: — til (bilen til Kari)
— Det er ikke alltid så lett å systematisere betydningene til preposisjoner.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Oppgave om preposisjoner:
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hvilke ord er preposisjoner?
• http://ndla.no/nb/node/46
314?fag=27
• Oppgave på ark: På
badestranden
Gruppearbeid med bildebøker:
Grupper:
Gruppe 1 Najma, Fatou og Lamia
Gruppe 2 Jamuna, Biter og Agnieszka
Gruppe 3 Tahira, Slavica og Amina
Gruppe 4 Kabir, Miriban, Nabeela og Shakeela
Gruppe 5 Nesibe og Akberet
Gruppe 6 Alba og Thirumagal
Gruppe 7 Shahida, Shyamala og Shamaila
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Skrive om en lesestund
Viktige momenter å ta med… Eksempler på formuleringerHvilken bok leste du? Jeg leste boken …………..
Hva handler boka om? Boken handler om……..
Hvem leste du for? Jeg leste boken sammen med ……… barn i alderen …… til …..år.Jeg leste boken for …….. x-åringer.
Hvordan leste du? Vi satt…Jeg holdt boka…
Hvordan reagerte barna? Barna sa….Barna gjorde…
Har du observert noen elementer fra boka i barnas lek seinere?
Senere la jeg merke til at…..
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Skrive en praksisfortelling om en bokstund
Jakob og Neikob: http://www.youtube.com/watch?v=f4oVY9j1blA
En dag leste jeg boken "Jakob og Neikob" med seks fireåringer. Boken er på nynorsk og handler om Jakob som sier "ja" til alt og Neikob som sier "nei" til alt. De var venner først og bodde i samme hus, men så flyttet de fra hverandre fordi Jakob sa "ja" til alle selgere og kjøpte absolutt alt. Men Jakob syntes det var kjedelig å bo alene og inviterte Neikob på en tur. Jakob måtte stille Neikob et lurt spørsmål: "du sier vel ikke nei til en biltur?", for ellers sa jo Neikoballtid «nei!».
Vi satt på gulvet, jeg foran barna, og leste i boken. Jeg leste teksten på hvert oppslag og viste barna bildene fra boka. Mens vi leste, reagerte noen av barna på spørsmålene i boka og sa høyt "ja" eller "nei". På slutten av boka sier Neikob plutselig "ja", og barna har lagt merke til at Neikob smiler på det siste bildet.
Etter at vi hadde lest denne boken, likte barna å stille spørsmål på en lur måte, slik Jakob gjorde i boka. "Du sier vel ikke nei til å lese?" spurte en av guttene meg noen dager senere.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Datalab på tirsdag – skrive om en lesestund
— Logg deg på datamaskinen og finn programmet «Word» under Microsoft Office
— Begynn å skrive i det nye dokumentet.
— Svar først på spørsmålene om en bokstund.
— Så kan du skrive en praksisfortelling som en sammenhengende tekst.
— Husk å lagre teksten din (f.eks. på minnepinne eller på skrivebordet).
— Gå inn på bloggen, under «4 Oppgaver» finn «Oppgaver om boklesing» (nederst på listen)
— Marker teksten du skrev i Word, kopier den (CTRL+C) og sett inn i kommentarfeltet på bloggen (CTRL+V)
— Husk å skrive navnet ditt og e-postadressen i kommentaren.
— Publiser når du er ferdig.Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hjemmeoppgave 4A:
— Kjenner du til noen vitser eller rim som barna bruker i
barnehagen? Spør barna og skriv ned 2-3 vitser eller
rim/regler som du har hørt i barnehagen den siste
måneden. Publiser dem på bloggen, under Oppgaver
– Vitser og rim fra barna.
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Sangstund med Slavica:
Presentasjonens tittel 04.02.2014
Hurra for deg som fyller ditt år,ja, deg vil vi gratulere.Alle i ring omkring deg vi står,Og se: Nå vil vi marsjere.Bukke, nikke, neie, snu oss omkring,Danse for deg med hopp og sprett og spring.Ønske deg av hjertet alle gode ting,Og si meg så hva vil du mere?GRATULERER!
Høyt våre flagg vi svinger,
hurra!
Ja, nå skal vi riktig feste!
Dagen er din, og dagen er bra,
og du er den aller beste!
Se deg om i ringen hvem du vil
ta!
Dans så en dans med den du
helst vil ha!
Vi vil alle sammen svinge oss
så gla’;
og en av oss skal bli den neste
- TIL Å FESTE!