Verba Masonica nr. 10 1

I dette nummeretRitualer fra 1779 frem fra glemselen .......... 1

Hvordan det svenske system havnet i Tyskland .............................................. 2

Det norske system .......................................... 3

FNTs 11. høytidsdag ble feiret på Hamar .. 4

Nordisk Forskningskalender ......................... 4

Layo

ut: K

risto

ffer S

andv

en

Verba Masonica Nr. 10 • Årgang 3 • 2014Nytt fra Forskningslogen Niels Treschow

Ritualer fra 1779 frem fra glemselenav OM Kjell Juveth Johansen Foto: Kristoffer Sandven

Den 14. januar 1778 ble det i kapitlet Binin (Prefekturet i København, under VII Provins, dansk Strikte Observans) fremlagt en skrivelse fra broder Carl Jacob Woldemar Grev von Schmettow hvor han anholder om bemyndigelse til å opprette en loge for de tre St. Jo-hannesgrader i Trondheim, og bad seg tilsendt «de hertil fornødne Sager». Det fikk han. Logen fikk navnet «Christian til den sorte hielm» eller «Christian zum schwarzen Helm» etter prefekten broder Bechtolsheims ordensnavn Rit-ter zum schwarzen Helm.

fjelds». Han la ned sitt jordiske verktøy på sin eiendom Rotvold i Trondheim 21. April 1821.

5. juli 1779 mottok broder von Schmet-tow et midlertidig patent fra «Den store skotske Logen Zorobabel zum Nord-stern», som gav ham rett til å opprette en loge i Trondheim.

Patentet er signert 3 brødre, hvor av én er av spesiell interesse for oss: Friderich Ludevig von Eyben, Vikarierende Skotsk Overmester for Zorobabel zum Nord-stern. Denne broder inntrådte i Strikte Observans i 1765 under ordensnavnet «Eques a Leopardo albo» – «Ridder av den hvide Leopard», det var altså etter ham at Leoparden fikk «til den hvide Leopard», som et tillegg til sitt opprinnelige navn.

At både von Bechtolsheim og von Eyben ga sine riddernavn til norske loger må oppfattes som mer enn en tilfeldighet. Kanskje var det en etablert praksis for kapitelet Binin og logen Zorobabel zum Nordstern at de «høye herrer» ga sine or-densnavn til nyopprettede loger?

Tilbake til Trondheim. Det ble aldri noe av logen «Christian til den sorte Hielm», tross alle forberedelsene: Logepatentet var i orden, logemerker produsert, møble-ment var bestilt og produsert, arbeidstep-per var sydd, samt skjødeskinn og lover og ritualer var bragt i orden – alt var klappet

Skinnpermene fra 1779 med ritualene til «Christian til den sorte Hielm».

og klart; logen kunne åpnes. Det ble den trolig aldri.

I 1785 ble rubbel og bit lagt i en kasse, forseglet av von Schmettow, og overgitt en av hans underordnede, den senere ge-neralmajor Carsten Bang, til forvaring. I følge frimurerhistorikeren Bugge ble det i 1839 sendt fra Trondheim en koffert med de oppbevarte sakene til Leoparden i Christiania. Kofferten er det i dag in-gen spor etter, men originalritualene inn-bundet i tre skinnpermer fra 1779 er nå gjenfunnet. Ritualene bærer lakkstemplet til logen « Zorobabel zum Nordstern» og er i meget god stand – tross 50 år omgitt av lukt og fukt i en forborgen kjellerbod i Stamhuset.

– Kofferten med logens prydelser er altså borte, men skulle noen av leserne komme over en blikkeske med seks blå kokarder, ja, så er de til å feste i flosshatten…

Logemerket eksisterer i noen få eksemplarer, dette henger utstilt i Trondheim.

Broder von Schmettow var født i Augs-burg 26. desember 1744. Han var offi-ser, og i årene 1769–70 i russisk tjeneste. Senere ble han oberst i Danmark og sjef for det tredje Trondhjemske regiment. Han hadde fått I og II grad i Frankrike og mottok Mester- og Skottegraden etter at han affilierte seg med Købehavnerlogen Zorobabel 7. Juni 1777. Han var en dyk-tig militær, og i 1814 kunne han titulere seg som: «Høistkommanderende norden-

Portrettet av broder Carl Jacob Woldemar Greve von Schmettow som henger i Frimu-rerlogen i Trondheim. Maleriet er en kopi av et mindre originalportrett. Legg merke til logemerket på toppen av rammen.

Verba Masonica nr. 102

Per scientiam ad certitudinem Gjennom kunnskap til visshet

Hvordan det svenske system havnet i Tysklandav ABB Leif Endre Grutle

Det er velkjent at den tyske frimurer-ordenen, Große Landesloge der Frei-maurer, arbeider etter en variant av det svenske system. Måten disse ritualene fant veien til Tyskland er en fascine-rende historie, og denne artikkelen tar sikte på å gjengi de viktigste hendelsene i denne fortellingen.

Sentralt i prosessen står den prøyssiske militærlegen Johann Wilhelm Kellner von Zinnendorf. Han ble født i 1731 og ble 13. mars 1757 innviet i logen Philadel-phia zu den drei goldenen Armen i hjem-byen Halle. Allerede tre dager senere ble han forfremmet til mester.

I 1763 prøvde han å stifte sin egen loge i Berlin, og skrev i den forbindelse et-ter konstitusjonspatent fra London. Da han ikke fikk svar fra England, valgte han å forsøke seg i Sverige, noe som re-sulterte i en langvarig brevveksling med Carl Friedrich Eckleff. På denne tiden var imidlertid baron von Hunds høygradsrite Stricte Observanz i ferd med å starte sin eksplosjonsartede utbredelse i Europa, og representanter for dette systemet overtalte von Zinnendorf til å skrinlegge sine egen planer, og heller slutte seg til dem.

4. oktober 1764 slo von Hund ham egen-hendig til ridder, og da den prestisjetunge logen Zu den drei Weltkugeln i Berlin ble «rectifisert» og underlagt Stricte Obser-vanz ble von Zinnendorf logens Ordfø-rende Mester i juni 1765. Han ble dessu-ten utnevnt til Ordenens prefekt i Berlin. Korrespondansen mellom von Zinnen-dorf og Eckleff fortsatte imidlertid, og da sistnevnte i 1765 hevdet at von Hunds ordenshemmeligheter var ufullstendige, sendte von Zinnendorf sin venn Bau-mann til Stockholm for å undersøke nær-mere. Baumann fikk anledning til å kopi-ere Eckleffs ritualer, og skal også ha fått et med seg et konstitusjonspatent tilbake til Tyskland. På denne tiden var Eckleff neppe i formell posisjon til å uferdige slike dokumenter, på tross av sin sentrale rolle innen svensk frimureri gjennom mange år, men dette ser det ikke ut til at hverken Baumann eller von Zinnendorf har for-stått eller brydd seg om.

Da Baumann returnerte til Berlin i september 1766, informerte dermed von Zinnendorf umiddel-bart sine foresatte innen ordenen om at han var i besittelse av viktige doku-menter. Han ville imid-lertid ikke levere disse fra seg uten å få dekket Bau-manns reiseutgifter, og da dette ikke ble innvil-get brøt von Zinnendorf både med logen Zu den drei Weltkugeln og Stricte Observanz, og tok i bruk ritualene fra Sverige på egen hånd.

I 1768 stiftet han logen Minerva som sin første St. Johannesloge etter Eckleffs system, og året etter grunnla han St. An-dreaslogen Indissolubilis. I 1770 var det syv tyske loger som arbeidet et-ter de svenske ritualene, tilstrekkelig mange til at en Landesloge kunne etableres, og tre år senere kunne von Zin-nendorfs sette kronen på sitt frimureriske verk da landslogen hans ble anerkjent som storloge fra London.Alt dette hendte flere tiår før hertug Carls ritualrevisjoner ga oss det vi i dag kjenner som det svenske sys-tem. Eckleffs ritualer levde dermed videre i Tyskland lenge etter at de ble omarbeidet i Sverige.

Etter at Eckleff overlot ledelsen av ka-pittelfrimureriet til hertug Carl i 1774, ble det fra hertugens side hevdet at tys-kerne hadde fått tak i ritualer og patent på urettmessig måte. På dette tidspunktet var von Zinnendorf imidlertid på toppen av sin frimureriske karrière. Som leder av en regulær storloge som sågar stod under beskyttelse av selveste kong Fredrik den store, kunne han ganske enkelt ignorere kritikken fra Sverige. Imidlertid førte epi-soden til at alt samarbeid fra svensk side opphørte, og først etter Carl XIIIs død i 1818 fikk tyske frimurere anledning til å

reise til Sverige for å erfare det avanserte frimureriet som Eckleffs embryotiske sys-tem da hadde utviklet seg til.

På grunnlag av kunnskapene de fikk med seg hjem igjen etter dette besøket revi-derte så tyskerne sine ritualer, men uten å kopiere svenskene i alle detaljer. Dermed fikk vi dagens situasjon, der vi ved besøk i tyske loger under Große Landesloge uten problemer kjenner oss igjen i deres frimu-rerritualer, men samtidig kan legge merke til større og mindre forskjeller.

I 1781 gikk von Zinnendorf av som stor-mester, men beholdt embetet som OM i logen Zu den drei Schlüsseln i Berlin. Det fortelles at det var med denne logens før-ste hammer i hånden at han bokstavelig talt la ned sitt jordiske verktøy, da han ble rammet av slag og døde mens han var i ferd med å åpne møtet 6. juni 1782.

Johann Wilhelm Kellner von Zinnendorf

Verba Masonica nr. 10 3

www.frimurer.no/forskningslogen

Inspirert av planene om å stifte egen storloge blant polarstjernelogene hen-vendte den tidligere polarstjernebrode-ren Albert Lange seg i april 1919 til pro-vinciallogen Polarstjernen med det han kalte «sitt frimureriske testamente», et nytt frimurersystem komplett med konstitusjon, rituale for de tre johan-nesgradene og instruksjoner, utarbeidet i årene 1891–1908. Lange-systemet var beregnet som verktøy for hans kongs-tanke – dannelsen av en egen felles jo-hannes storloge i Norge[1].

Lange fikk aldri gjennomført sin kongs-tanke. Ritualet er kun brukt en gang i en såkalt prøveloge 20. februar 1919 med da-værende stormester H. J. Hansen tilstede, og hvor hele ritualet ble gjennomgått i detalj[2]. Men Polarstjernens ledelse følte seg støtt på mansjettene av den tidligere polarstjernebroderens krav for å bruke ri-tualet. Lange kommenterte: «…jeg hadde håpet at den nye storlogen ville anta det som sitt system, men på grunn av uhel-dige uttrykk i mitt brev, har den ikke sy-nes at den kunne dette, hva jeg i flere hen-seender beklager meget. Det er nok så at den nye storloge har utarbeidet og antatt en konstitusjon, hvorimot den verken har antatt noe felles obligatorisk ritual eller

Det norske systemAv DM Helge Bjørn Horrisland

felles instruksjoner. I mitt system vil den finne alt dette, som et fullt ferdig hele.»

Det dannet seg nokså fort to retninger om hva slags ritual som den nye storlogen skulle bruke.

Polarstjernens første stormester Bohne var tilhenger av Lange-systemet, ikke minst fordi Lange ville ha en sterk storloge etter engelsk mønster, og foreslo at det ble inn-ført midlertidig for en fem års prøveperi-ode. I perioden skulle en konstitusjonsko-mité se på den praktiske gjennomføringen og evt foreslå endringer som endelig skulle vedtas når prøveperioden var over.

Den andre retningen besto først og fremst av Kristiania-logene som ville ha så mye som mulig av Zonne-konstitusjonen in-takt som gav dem frihet til selv å vedta logens interne lovverk og rituale, uten innblanding fra storlogen i Trondheim.

Disse to retningene i systemspørsmålet, materialiserte seg også i andre spørsmål utover mellomkrigstiden, og var en av de viktigste årsakene til at Polarstjernen aldri ble en homogen organisasjon, men stadig opplevde indre stridigheter mellom Trondheim og Oslo. Polarstjernen valgte å

følge sine Sonne-ritualer, tvekampen mel-lom storlogen og St Olaf på den ene side og Kristiania-logene på den andre siden ble vunnet av den siste retningen, og da polarstjernelogene fusjonerte inn i DNFO i 1947 gjorde man tilpasninger i de samme 1920-ritualene. Noen felles norsk storloge for johannesgradene har aldri sett dagens lys, selv om «Lange systemet» ble børstet støv av og var Kristian Bays utgangspunkt da han gikk i fusjonsforhandlinger med stormester Rønneberg i 1939. Da var det Landslogen som satte foten ned for Lange systemet.

[1] Brev fra Albert J. Lange til Polarstjer-nen, Eidsvold Verk 01041919, mappe 1916-1926, Polarstjernearkivet, Ordenens Historiske Arkiv, Oslo.

[2] Brev fra storsekretær Koch til stormester Hansen, Kristiania 05021919, mappe 1916-26, Polarstjernearkivet, Ordenens Historiske Arkiv, Oslo.

[3] Brev fra Albert Lange til stormester Jotar Strøm, Eidsvold Verk 27071920, mappe 1916-20, Polarstjernearkivet, Ordenens Historiske Arkiv, Oslo.

[4] Brev fra Albert Lange til stormester Bohne (Polarstjernen), Eidsvold Verk 09081920, mappe 1916-1920, Polarstjernearkivet, Ordenens Historiske Arkiv, Oslo.

Fun factDagens «Sorte Hjelm» er høyst oppegående og kan finnes på nettadressen www.sortehjelm.com

Nye embedsmenn i ForskningslogenRekruttering er en prioritert oppgave i Forskningslogen. Vi ser stadig etter nye brødre som kan bidra til Forskningslo-gens vekst og fremgang. Det er behov for brødre som kan bistå med ikke bare forskningsoppgaver, men også med admi-nistrative utfordringer. Det siste året har Forskningslogen vært så heldige å kunne utnevne tre nye embedsmenn som har tatt på seg sentrale oppgaver.

En av logens viktigste oppgaver er kom-munikasjon med våre korresponderende medlemmer, som per i dag utgjør over 1400. Dette er en sekretæropppgave, og broder Halvor Mehre (X) har kastet seg over oppgavene med både iver, liv og lyst.

At broder Halvor også har en bakgrunn som CM ser vi som en stor bonus. Som ny fungerende Skattmester ønsker vi broder Jo Stabell (IV/V) velkommen. Skattmes-terfunksjonen er viktig i alle loger. Broder Jo har nettopp regnskap som yrke, og vil i fremtiden yte store bidrag til vår loge, hva gjelder det arbeid med det finansielle. I samme åndedrag må vi også nevne Jo-achim Svela. Joachim er vikar for Sekre-tær (IV/V), men i tillegg forsker. Vi ser frem til broder Joachims foredrag i Bergen om det rectifiserte system. Sist men ikke minst må vi ikke glemme vår musiske bro-der Thor Skott Hansen. Han har i lang tid vært vår loges kantor, og er det fremdeles, men nå har han også tatt på seg embedet

som Broder Taler som i noe tid har stått vacant. De fleste embeder i Forsknings-logen er «forskerembeder», og nå er også Broder Talers embede besatt av en forsker som nyter stor respekt både i logen og i den alminnelige verden. Vi ønsker dem alle hjertelig og broderlig velkommen!

Verba Masonica nr. 104

Per scientiam ad certitudinem Gjennom kunnskap til visshet

sekr@treschow.dnfo.nowww.frimurer.no/forskningslogen

Forskningslogen Niels Treschow ble innviet i Ordenens Stamhus i Oslo den 1. novem-ber 2003. Alle medlemmer av Den Norske Frimurerorden med III grad eller høyere kan bli korresponderende medlemmer av Forskningslogen. I tillegg har Forskningslo-gen 27 faste medlemmer, som utnevnes av Ordenens Stormester. En del av disse utgjør logens embedsverk.

Logens valgspråk er Per scientiam ad certitudinem (Gjennom kunnskap til visshet). Logens våpenskjold er basert på Niels Treschows frimurerskjold. En kopi av dette befinner seg museet i Den Norske Frimurerordens Stamhus.

When, Why and Where did Freemasonry originate? There is one answer to these questions: We do not know, despite all the paper and ink that has been expended in examining them. Indeed, the issues have been greatly clouded by well-meaning but ill-informed Masonic historians themselves.

John Hamill

Nordisk Forskningskalender20142014

Lør. 8. nov: Treschow, Leopardens gamle protokoll (Kaare Stephensen), Oslo

Lør. 29. nov: Eckleff (I grad) Høytidsloge, Uppsala

2015Lør. 17. jan: Treschow ( I grad) Det Rectifiserte System i Norge (Joachim Svela), Bergen.

Lør. 31. jan: Treschow - 3 foredrag i Trondheim ifbm Trondheim Provencialloges jubileum.

Lør. 7. feb: Münter (I grad), Endrede holdninger til Bibelen i frimureriet (Remcke), Odense.

Lør. 4. apr: Münter (I grad), tema ikke bestemt, København.

Tir. 7. apr: Treschow - formell stadfestelse av Frimurerforskningsgruppe i Bodø med foredrag.

Lør. 11. apr: Treschow (I grad), 9. april og frimureriet (Helge Bjørn Horrisland), Oscarsborg.

Fre. 17–søn. 19 april: Eckleff-symposium, Gøteborg.

Fre. 29–Lør. 30 mai: World Conference on Fraternalism, Freemasonry and History, Paris.

Lør. 19 sept: Treschow (I grad), Dovrekapitlet (Leif Endre Grutle), Oslo.

Lør. 24 okt: Bergen Frimurer Forskningsgruppe, Bergen.

Lør. 21 nov: Treschow (VI grad), Om vær og vind i Andreas-frimureriet

(Kjell J. Johansen), Oslo.

Forskningslogens 11. høytidsdag ble feiret i Ordenshuset på Hamar lørdag 13. september 2014. Ordenens Stor-mester med følge var tilstede og totalt 97 brødre deltok på møtet.

Dagens tema var «Frimurere og frimureri-et i en historisk smeltedigel, 1749–1814» av br. Magne Benno Hopp. Foredraget tok for seg hvilke frimurere som hadde vært toneangivende i tiden før grunnlo-ven så dagens lys i 1814.

Ved taffelet fortalte Stormesteren blant annet om begrunnelsen for å flytte Fors-kningslogen fra Kunnskaps- og Opp-læringsdirektoriet og til sin nåværende plassering direkte under ham. Flyttingen betyr bl.a. at man nå kan opprette frimu-rer forskningsgrupper direkte under Fors-kningslogen rundt i landet, uten at dette må gå gjennom lokal loge eller provins. Stormesteren sa at lokale forskningsgrup-per vil være viktig for å øke den frimure-riske kunnskapen blant brødrene.

Etter taffelet var det, tradisjonen tro, en spørsmålsrunde der brødrene kunne få mer informasjon fra foredragsholderen.

FNTs 11. høytidsdag ble feiret på Hamar

www.frimurer.no/forskningslogen