Verba Masonica nr. 11 1

I dette nummeretBergenser med russiske høygrader ............. 1

Frimureren Johan Falkberget ........................ 2

Tidlige bergenske bygghytter ........................ 3

Heldagstur til Oscarsborg ............................. 3

Møte i Forskningsgruppen i Bergen ............ 4

Layo

ut: K

risto

ffer S

andv

en

VERBA MASONICA Nr. 11 • Årgang 4 • 2015NYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW

Bergenser med russiske høygraderAv ABB Leif Endre Grutle

17. januar 1751 ble den tre dager gamle Berendt Scollay døpt i Nykirken i Bergen. Han var yngste sønn av Ro-bert Scollay, en skotsk sjøkaptein som hadde bodd i byen siden 1730-årene, og Elisabeth Lampe som kapteinen hadde giftet seg med etter at han ble borger i 1745. Berendt Scollay selv tok borger-brev som kjøpmann i 1784, og i folke-tellingen fra 1801 benevnes han som brygger. Mesteparten av sitt 75-årige liv ble han boende i nærheten av kirken på Nordnes, der han hadde en eiendom i Strandgaten.

Som ung mann reiste han imidlertid en tid til sjøs, og ble sannsynligvis frimurer i denne perioden. Dermed kunne han være med da syv av Bergens innbyggere i 1785 startet prosessen som førte til at logen Carl til den norske Løve ble opprettet to år senere.

Fikk 5. gradI ansøkningen til logedirektoriet i Køben-havn fortalte Scollay at han hadde blitt opptatt som frimurer i logen Muse Urania i St. Petersburg i 1779, og hadde oppnådd 5. grad. En annen av de syv, Peter L. Hei-berg, var opptatt i samme loge samme år (kanskje samtidig?), men Heiberg hadde bare fått 4. grad. Da de øvrige stifterne alle hadde lavere grad, ble Scollay opp-nevnt til Mester av Stolen (OM) for den nye logen, og satt sannsynligvis i embetet de få årene Carl eksisterte.

Hvilke høygrader?Etter Wilhelmsbadkonventet i 1782 be-gynte danskene å arbeide etter det recti-fiserte system, og da logen i Bergen ble opprettet i 1787 var det innen denne tradisjonen. Scollay og Heibergs høyere grader må imidlertid ha tilhørt et annet system enn det rectifiserte. Likevel har le-delsen i Danmark vurdert de to som høy-ere kvalifisert enn de øvrige brødrene fra Bergen. Det hadde derfor vært interessant

å vite mer om høygradene de hadde fått med seg fra St. Petersburg. La oss se nær-mere på russisk frimurerihistorie generelt, og logen Muse Urania spesielt, med håp om at dette kan kaste lys over spørsmålet.

Mange høygradssystemerFrimureriet ble tidlig innført til Russland, og høygrader fra ulike riter ble en viktig del av russisk logearbeid i løpet av annen halvdel av det attende århundre. Stricte Observants fikk for eksempel utbredelse på 1760-tallet, riktignok i konkurranse med et imiterende system konstruert av den russiske general Melisino. I en kort periode var også Det svenske system aktivt i landet, initiert av kong Gustav III selv, men dette ble sett på som politisk moti-vert aktivitet, og russiske myndigheter bannlyste systemet etter få år. Man antar at det ble opptatt rundt 3000 frimurere i Russland frem til tsarina Katarina II la ned forbud mot virksomheten i 1794, og det fantes loger i alle de store byene.

St. PetersburgSt. Petersburg ble et frimurerisk sentrum, og fra 1771 ble det opprettet mange lo-ger i byen. Storlogen i London utnevnte a Ivan P. Yelagin (Elagin) til provinsialstor-mester, mens en baron Reichel opptrådte som utsending fra Zinnendorfs Lande-sloge i Berlin, hvor man arbeidet etter en variant av Carl Friedrich Eckleffs svenske ritualer (se Verba Masonica 10). Logen Muse Urania ble stiftet i 1773 som den andre av fem engelske loger i St. Peters-burg, og fikk logenummer 467 på listen til Premier Grand Lodge. Logen ble tidlig eksklusiv, og holdt til i en fasjonabel byg-ning sentralt i byen. Det deltok ofte over hundre brødre på møtene, og logen ble en av de lengstlevende i Russland i denne perioden. Resepsjonsavgiftene var høye, men tilreisende kunne ofte få mange gra-der i løpet av kort tid – noe vi kan anta skjedde i Berendt Scollays tilfelle.

Tidlige Andreas-graderI 1776 skjedde det imidlertid store end-ringer innen frimureriet i St. Petersburg. Dette året gikk Yelagin i allianse med Reichel, og brøt båndene til England, og som en konsekvens av dette gikk de tidli-gere engelske logene over til Zinnendorfs system. I 1779 var det dermed ritualer in-fluert av Eckleffske akter som var i bruk i Muse Urania da de to bergenserne fikk sine grader. De høyere gradene som Scol-lay og Heiberg fikk dette året er dermed rimeligvis tidlige utgaver av våre dagers Andreas-grader. Ser vi stort på det har der-med Det svenske system lange tradisjoner i Bergen.

Ivan Perfilievich Yelagin (1725–1794), en av sin tids mest sentrale russiske frimurere.

Verba Masonica nr. 112

Per scientiam ad certitudinem Gjennom kunnskap til visshet

Frimureren Johan FalkbergetAv Eiliv Grue

Johan Petter Falkberget var født 30.9.1879 i et bershjem i Rugeldalen. Han fikk syv års avkortet skolegang fordi han fra fylte 12 år måtte arbeide vår og høst som vaskarryss ved gruva. Men miljøet han vokste opp i var langt fra kulturelt fattig.

Hjemme ble aviser, litterære klassikere og Bibelen flittig lest og drøftet. Tidlig ble Godtemplarmiljøet (IOGT) et viktig møtested. I en annonse i Fjell-Ljom mai 1896, får vi vite at Johan Falkberget var sekretær for IOGT-logen «Rugla». Han var da 16 år, og må ha passert de tre første trinnene. Johan Falkberget var med andre ord svært ung da han begynte sitt logeliv!

Ungdomstiden: IOGTGjennom IOGT-logen ble Falkberget fortrolig med ritualer, gradsinndelinger, løsen, kjennetegn og prydelser som på mange måter likner skikkene i Frimurer-ordenen. Det er også utenkelig at han ikke kjente til arbeidet i Røros broderforening, for det var ikke uvanlig at medlemmer av IOGT-logen også kunne være frimurere. Dessuten kjente han lederen av Røros broderforening, distriktslege og ordfører B. M. Müller og andre frimurere som var toneangivende i Røros-samfunnet.

Da Falkberget flyttet til Ålesund i 1906, ble han anmeldt som medlem i IOGT-logen i byen. Hvor lenge Falkberget var aktiv i Godtemplarordenen, er ikke kjent. Men han var et høyt aktet medlem som i 1951 ble æret med Godtemplarnålen!

Trer inn i frimurerordenenI 1909 flyttet familien Falkberget til Kris-tiania og bosatte seg på Grorud. Her fikk han en stor vennekrets hvor han også møt-te dem som ble hans faddere og åpnet vei-en til Frimurerordenen. Den 30.10.1913 ble han opptatt i som frimurerlærling i St. Johanneslogen St. Olaus t. d. Hvide Leo-pard. Han fikk medbrodergraden i samme loge i 1915 og mestergraden i 1919.

Gikk meget i logenFalkberget skriver at han verdsatte arbei-det i logen høyt:

I den tid jeg bodde i Oslo og gikk meget i logen, møtte jeg aldri en broder som jeg ikke likte. […] Jeg tror ordenen stille og ubemer-ket skaper om ens indre i idealistisk lei, det er i alle fall min erfaring. Nå har jeg bare tatt de tre trinn, men gjennom studium og lesning av ordenen mener jeg å vite en del ting om det lenger oppe også – og som inne-bærer en verden av skjønn og streng bestre-belse for å flytte sinnet nærmere lyset. (fra brev til historiograf Kr. Thorbjørnsen).

Ordenen om FalkbergetI minneordene om Johan Falkberget skrev Thoralf Prøyser i Meddelelser fra den Norske Frimurerorden nr. 2-1967:

[…] Noen flittig gjest ved våre møter var han ikke. Han bodde jo langt fra byer hvor det var Loger. Men så lenge Røros broderfo-rening var i virksomhet besøkte han denne, gledet brødrene der ved sitt nærvær […] Det er ikke her grunn til å komme inn på hans omfattende arbeid som den talentfulle for-fatter han var. Vi skal bare nevne at han var sterkt grepet av den ånd og de tanker som særpreger vårt frimureri og som kan spores i mangt og meget av i hans diktning. […] En

høyreist skikkelse er gått bort, varm i følelser, sterk i hevdelse av sitt livssyn. […] Han var en frimurer som gjennom sitt liv og sitt ar-beid ble til heder for vår Orden […]

Etter at Falkberget flyttet til Rugeldalen ble veien lang til frimurerlogen. Samtidig hadde Broderforeningen på Røros i tiden fram til 1939 bare ett – en sjelden gang tre møter i året. Krigsårene 1940 til 1945, var frimurerisk virksomhet forbudt. Fra 1945 til 1967, kort tid før Falkberget døde, lå aktiviteten i Røros broderforening nede.

Vi vet at Falkberget savnet det frimure-riske arbeid og deltok i arbeidet med å gjenopprette Røros broderforening. Ved gjenåpningen av broderforening i 1967 sa ordførende broder i sin tale:

«[...] en meget stor opplevelse var det at Jo-han Falkberget deltok i disse uformelle sam-menkomster mer enn en gang – og ved flere anledninger var Johan Falkberget aftenens taler.»

Trolig kan hans vennskap med ledende personer i Stamhuset i Oslo ha hatt be-tydning for gjenopprettelse av broderfore-ningen.

Rakk ikke altAt Falkberget var lite aktiv som møtedel-taker i frimurerordenen da han bodde på Ratvolden, har sine klare grunner. Han var da inne i sin mest krevende periode som forfatter. I tillegg til forfatterskapet, fylte han sine dyrebare dager og netter med brevskriving, politisk arbeid, kampen for å bevare driften ved Røros kobberverk, og la ellers ned et omfattende arbeid til beste for Røros Bergstad og Røros-regionen.

I tillegg mottok han utallige besøk på Rat-volden og ble stadig budsendt for å repre-sentere og delta i møter der regionens sa-ker var viktige. Det er dokumentert med fotografier, både i hjemmet på Ratvolden og i Morgenstjernens arkiv, at Falkberget deltok i møter sammen med frimurerbrø-dre på Røros.

Vedkjente seg å være frimurerAt Falkberget vedkjente seg å være fri-murer, har han ettertrykkelig bekreftet gjennom sitt forfatterskap. Ingen norsk forfatter har så til de grader benyttet fri-murersymbolikk i sine store romaner som han. Da han utgav «Vers fra Rugelsjøen»

Postkort av «Dr. fil. Johan Falkberget» fotografert på Rørosvidda omkring 1950 Foto: Dahl's bokhandel, Røros / Nasjonal-biblioteket.

Verba Masonica nr. 11 3

www.frimurer.no/forskningslogen

og andre dikt i 1964, tok han med de to frimurerkantater «Timeglasset», som hil-sen til St. Johanneslogen St. Olaus t. d. Hvide Leopard, 1918, og «Våkne, bergets sønn», skrevet som hilsen til Røros bro-derforenings 50-årsjubileum i 1934. Det er verdt å merke seg at han benevner dik-tene som sitt bekjennelsesskrift.

Utrolige rykterJohan Falkberget har aldri vært lett å sette i noen bås. Han var radikal sosialist, redak-tør og forfatter – og venn av Ellisif Wessel, en av sin tids mest radikale kommunister. Samtidig var han svært klar om sin kristne tro. Utrolig nok er det gått rykter om at han mot bedre viten var blitt medlem av Frimurerordenen og at han skulle ha meldt seg ut av Frimurerorden. Men det er rykter som det ikke finnes grunnlag for. Tvert om: Han var frimurer til sin død!

Heldagstur til OscarsborgAv DM Helge Bjørn Horrisland

Forskningslogen Niels Treschow mar-kerer 75-årsdagen for tyskernes angrep på Norge i 1940 med en heldagstur til Oscarborg Festning, lørdag 11. april.

• Fellestransport Stamhuset–Drøbak–Oscarsborg.

• Forelesninger over tema «9. april og frimureriet».

• Guidet sightseeing på slagstedene på Festningsvolden, kanonene og Torpe-dobatteriet.

• Antimasonisk film «Forces Occulte».• Musikalske innslag ved messingblåser-

kvintett fra Frimurerorkesteret.• Felleslunch på Oscarsborg Hotel &

Resort.

Møtet er ikke-rituelt og åpent for alle in-teresserte, også familie og venner. Pris for ferge t/r, lunchbuffet (inkl. en drikke), kaffe-te-frukt i pausene og guidet tur 525 kr. Tillegg for fellestransport i buss Oslo/Drøbak t/r 115 kr. Offisiell innbydelse blir sendt alle brødre ca 15. februar. Lo-kalene tar maks. 145 personer – så første-mann til mølla... Sett av dagen!

Tidlige bergenske bygghytterAv DM Helge Bjørn Horrisland

En doktoravhandling ved Universitetet i Bergen har for en tid siden utfordret den trønderske tradisjonen som sier at den første «permanente» byggehytte i Norge ble etablert ved byggingen av Ni-darosdomen.

Den første bygghytte i stein ble trolig eta-blert i Bergen allerede omkring 1070, da Kong Olav Kyrre påbegynte byggingen av Kristkirken, byens domkirke. Disse hånd-verkerne må i stor grad ha kommet fra ut-landet, og omstendighetene tyder på at de kan ha vært engelske, med et anglo-nor-mannisk stilrepertoir. I den første tredje-del av 1100-tallet fulgte hektisk byggeak-tivitet i byen under Eystein Magnusson, som skal ha reist flere kirker og klostre i byen. Utover 1100-tallet etablerte Bergen seg som landets største og viktigste by, som bispe- og kongssete.

De første byggemiljøene, eller bygghyt-tene som de gjerne kalles, må ha vært knyttet til bispekirkene og til de første klosterkirkene som ble etablert i nærheten av bispesetene. Bispekirkene ble ombyg-get eller erstattet av domkirker i løpet av 1100-årene. Disse ble i sin tur utvidet på 1200-tallet. Vi kan derfor trygt regne

med at i hvert fall ved tre av bispesetene, Trondheim, Bergen og Oslo, må det ha eksistert bygghytter som arbeidet prak-tisk talt kontinuerlig gjennom hele 11- og 1200-tallet.

I Stavanger og Hamar kanskje ikke over fullt så lang tid. Disse bygghyttene må ha dannet selve kjernen i det norske steinbyggingsmiljøet. De må ha utviklet egne byggetradisjoner, men disse har til stadighet vært under omforming ved at nye impulser har kommet til utenfra. Utenlandske håndverkere som har vært à jour med de nyeste tekniske og estetiske landevinninger har til tider arbeidet ved bygghyttene. På samme tid må bygghyt-tene også ha avgitt håndverkere, dels til byggeoppgaver ute i distriktene, dels til andre bygghytter. Disse håndverkerne må ha bidratt til å spre bygghyttetradisjonene over større områder. Resultatet av denne prosessen kan avleses i kirkebygningene.

I de sentrale byggverk som var årsaken til at bygghyttene ble dannet, kan vi spore tekniske løsninger og dekorative utsmykninger som har en klar og entydig tilknytning til bestemte utenlandske byg-gemiljøer. De øvrige kirkene er nok også

«europeiske» i den forstand at deres deko-rative utstyr generelt går tilbake på uten-landske forbilder, men samtidig kan de ha trekk som er helt spesielle.

Et fransk bokmaleri fra 1448 med en fremstilling av kirkebyggeri.

Verba Masonica nr. 114

Per scientiam ad certitudinem Gjennom kunnskap til visshet

sekr@treschow.dnfo.nowww.frimurer.no/forskningslogen

Forskningslogen Niels Treschow ble innviet i Ordenens Stamhus i Oslo den 1. novem-ber 2003. Alle medlemmer av Den Norske Frimurerorden med III grad eller høyere kan bli korresponderende medlemmer av Forskningslogen. I tillegg har Forskningslo-gen 27 faste medlemmer, som utnevnes av Ordenens Stormester. En del av disse utgjør logens embedsverk.

Logens valgspråk er Per scientiam ad certitudinem (Gjennom kunnskap til visshet). Logens våpenskjold er basert på Niels Treschows frimurerskjold. En kopi av dette befinner seg museet i Den Norske Frimurerordens Stamhus.

Møte i Forskningsgruppen i Bergen

Masonic History is no excep-tion to the general rule, there is no royal road to the knowledge of it, and it is only by steady and well directed effort, that we can ever hope to lay good foundations, and remove the weight of miscon-ceptions and delusions under which it suffers.

W. H. Rylands

Forskningskalender 2015Lør. 17. jan: Treschow ( I grad): «Det Rectifiserte System i Norge» (Joachim Svela), Bergen.

Lør. 31. jan: Treschow: 2 foredrag i Trondheim i forbindelse med Trondheim Provincialloges jubileum.

Lør. 7. feb: Münter (I grad): «Endrede holdninger til Bibelen i frimureriet» (Remcke), Odense.

Tir. 7. apr: Treschow: Formell stadfestelse av Frimurer Forskningsgruppe i Bodø med foredrag.

Lør. 11. apr: Treschow (åpent for alle, ikke-rituelt): «9. april og frimureriet» (Helge Bjørn Horrisland), Oscarsborg.

Lør. 11. apr: Münter (I grad): «Frimurerisk skandinavisme» (Bartholdy), København

Fre. 17.–søn. 19. apr.: Eckleff: Forskningssymposium i Göteborg. Mer info: http://bit.ly/cfe2015

Fre. 29.–Lør. 30. mai: World Conference on Fraternalism, Freemasonry and History, Paris.

Lør. 19. sept: Treschow (I grad): «Dovrekapitlet» (Leif Endre Grutle), Oslo.

Lør. 24. okt: Bergen Frimurer Forskningsgruppe, Bergen.

Lør. 31. okt: Münter (I grad): Tema ikke bestemt, Aarhus

Lør. 21. nov: Treschow (VI grad): «Om vær og vind i Andreas-frimureriet» (Kjell J. Johansen), Oslo.

23. september 2014 hadde Frimurer Forskningsgruppen i Bergen møte i III grad. Det ble en svært hyggelig kveld. Det møtte opp 18 interesserte og kunn-skapstørste brødre som fikk høre om legenden i III grad.

Foredragsholderen hadde mange spen-nende tanker om legendens opprinnelse. Etter foredraget var det en lang og enga-sjert diskusjon der brødrene kom inn på mange tema.

Redaksjonen oppfordrer brødrene i Ber-gen Provins til å støtte opp om Fors-kningsgruppens arbeide og møte opp når de har sine samlinger. Det er det vel verdt!

Gruppeleder Per Tillier og kveldens foredragsholder, nestleder Willy Reinertsen.