ANNONSEBILAG DESEMBER 2013

ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

Vesterålskraft Produksjon AS ut-vider i disse dager sitt anlegg på Sortland. Før påske til neste år skal også Kulturfabrikken være tilknyttet fjernvarmeanlegget.

– Vi vil samtidig med dette leg-ge infrastrukturen klar i bakken i påvente av byggestart for det nye planlagte hotellet like øst for Kulturfabrikken, forteller daglig leder Karl Albrektsen i Vesteråls-kraft Produksjon AS.

Tekst og foto: Bjørn Eide

Han forteller videre om god etter-spørsel etter fjernvarmeløsninger i nybyggene som er under etable-ring på Sortland. Flere av de stør-re aktørene på næringsmarkedet har vurdert egne løsningermed nærvarmeanlegg, men har landet på fjernvarme fra Vesterålskraft.

Det man lett kan glemme i en slik vurderingsprosess, er at i til-legg til investeringen, skal et eget anlegg driftes og vedlikeholdes.

– Vi snakker om relativt store

investeringer og når man i tillegg må ha reserveløsninger som trer inn når eventuelt hovedløsnin-gen er nede, er tilknytning til vår fjernvarme det desidert rimelig-ste, sier han.

Graver i disse dagerI disse dager er Bulldozer Maskin-lag på Sortland i full gang med å grave den nye traseen fra Kultur-fabrikken og til krysset mellom Rådhusgata og Kjøpmannsgata, like nedenfor Avishuset. På denne strekningen skal det samtidig leg-ges frem føringsrør til kvartal 18 som skal bygges på tomta etter Bangs Bakeri. Denne vil bli felles med bygget som inneholder Re-gionrådet og Turistinformasjonen som også skal tilknyttes fjernvar-meanlegget. Dette gravearbeidet skal være sluttført rundt årsskif-tet. Det er også bestilt fjernvarme til kvartal 13 som ligger like sør-vest for det gamle meieriet/mu-sikkskolen. Det er planlagt opp-start av første byggetrinn i dette

prosjektet i siste halvdel av 2014.

Flere nye boliger tilkobles fjern-varme– Det vi ser er at fjernvarmen er svært attraktiv på privatmarkedet også, spesielt i områdene der vår infrastruktur ligger klar.

Vi kan tilby varmtvann og opp-varming av bolig som er garantert billigere enn tilsvarende elektrisi-tet.

Vi har for tiden stor aktivitet i boligfeltet Bakkelia i Lamarka sør. Der fører Nordteam Bygg AS opp to fi remannsboliger for Sortland Boligstiftelse. Her ble føringsrø-rene lagt inn i soklene for en drøy uke siden. For tre uker siden la vi inn føringsrør til en privatbolig i samme området, forteller Al-brektsen.

Trygg varmeløsning– Vår fjernvarmesentral på Nat-landsøyra driftes normalt av en stor varmepumpe som tar ut energi fra sjøvann hentet i Sort-landssundet. Denne sentralen

har backup-systemer som starter opp om strømmen skulle falle ut. Vi har strømaggregat som star-ter opp og driver sirkulasjonen i fjernvarmenettet. Vi har i tillegg to oljefyrte kjeler som begge bi-drar til å opprettholde vanntem-peraturen i nettet på normalt nivå. En avbruddsfri strømforsy-ning (UPS) og en sirkulasjons-pumpe hos kundene bidrar til å opprettholde sirkulasjon og var-me ved strømbrudd, dette gir en ekstra trygghet for våre kunder, avslutter Albrektsen.

Utvider fjernvarmenettet på Sortland

Skisse av traseen som i disse dager graves i Sortland sentrum.

Daglig leder Karl Albrektsen i Vesterålskraft Produksjon AS på befaring der til-koblingen av fjernvarmen er i gang i disse dager. Han forteller at fjernvarmen i den nye Kulturfabrikken skal være klar til å prøves før påske til neste år. (Foto Bjørn Eide)

Slik ser føringsrørene for fjernvarmen på Sortland ut. Disse rørene har en tur og en retur som hver har en diameter på 150 millimeter. Sammen sprer de varme rundt til kundene på Sortland. (Foto Bjørn Eide)

2 et kraftsenter for infrastruktur

Feil på elektrisk anlegg er en av de vanligste brannårsakene i Norge. Tilsynsingeniør Kurt Klaussen i DLE (Det lokale elek-trisitetstilsyn) i Vesterålskraft, ber folk om å vise varsomhet med elektriske installasjoner og komponenter hele året, men spesielt nå i juletiden. Han har sett mange eksempler på hva folk har tillatt seg å utføre selv, noen ganger dessverre med tra-gisk utgang.

Tekst og foto: Bjørn Eide

Som DLE i Vesterålskraft Nett AS er Klaussen faglig underlagt DSB (Direktoratet for Samfunnssik-kerhet og Beredskap). Han har ansvar for at tilsyn og kontroller av elektriske anlegg hos privat- og bedriftskunder blir utført i henhold til direktiver fra DSB.

I tillegg utfører han kontrol-ler med installatørene i de ulike elektrofirmaene i Vesterålen. Klaussen kontrollerer at arbeide-ne er forskriftsmessig utført og at installatørene har de nødven-dige kvalifikasjoner de er pålagt. Kontrollene ute hos kundene blir utført av Nordland Elsikkerhet AS etter kontrakt med Vesterål-skraft Nett AS. De er en nøytral part med spesialkompetanse på denne typen arbeid. Intervallene på disse kontrollene varierer ut fra hvilken type elektrisk anlegg det er snakk om. Dette varierer mellom 4 til 40 år, og vanlige bo-lighus har per i dag en intervall på 20 år mellom hver kontroll.

Etterforskningsgruppe i VesterålenDLE v/Vesterålskraft Nett AS

deltar også i en etterforsknings-gruppe sammen med represen-tanter fra både brannvesen og politiet. Denne etterforsknings-gruppa tilkalles ved brann og andre ulykke. Deres hovedopp-gave er å avdekke årsaksforhold og ansvar. DLEs rolle i denne gruppa er å bistå politiet med den elektriske del av anlegget i en branntomt, og de sjekker da historikken til anlegget som er berørt. Kan årsaken til hen-delsen relateres til punkter som ikke er utrettet etter tidligere kontroller, kan også forsikrings-selskapene komme inn i bildet.

Bruk autorisert installatørStrøm er forbundet med en rek-ke faremomenter og autoriserte installatører har lang utdannelse for å få utføre sitt yrke.

Det finnes mange «hobbye-lektrikere» rundt om. De får ting til å virke, men de aner ikke hva de holder på med, sier Klaussen. Bruk kun autoriserte installatø-rer. På DSBs hjemmesider, www.dsb.no, finner du en komplett oversikt over hvilke installatører som er autorisert og godkjent.

Husk også at ved enhver jobb på det elektriske anlegget skal der skrives ut en samsvarserklæ-ring på jobben. Denne skal opp-bevares av anleggseier så lenge anlegget består. Denne skal også fremvises ved eventuell kontroll av DLE. Du har også 5 års rekla-masjon på jobber utført av in-stallatør.

Julebelysning– Jeg vil oppfordre folk om å benytte riktig utstyr og riktig type ledning til både utendørs og innendørs julebelysning. Til

utendørs belysning skal man bruke godkjente lukkede skjø-tekontakter som er beregnet til utendørs bruk. La dem ikke ligge på bakken, men heng dem opp i et tre, eller lignende slik at de blir utsatt for minst mulig fuktighet.

Det finnes en rekke produkter på markedet som er direkte far-

lig å bruke utendørs, og jeg vil innstendig be publikum om å forsikre seg at materiellet som brukes er CE-merket og god-kjent for den type bruk det skal brukes til.

Jeg vil samtidig oppfordre folk til bytte batteriene i røykvarsler-ne, og sjekke at de virker som de skal, avslutter Klaussen.

Vis varsomhet med strøm – hele året

Tilsynsingeniør Kurt Klaussen i DLE viser her et stygt eksempel på hva de har oppdaget på sine kontrollbesøk. – Heldigvis ble dette oppdaget i tide og en sannsynlig brann ble avverget i siste minutt, sier Klausen (Foto Bjørn Eide)

Støpsler, løse ledninger og skjøtekontakter er svake ledd i elektriske installasjoner, og feil her øker brannfaren. Unngå å lage «klaser» av ledninger og skjøtekontakter. Få heller montert et tilstrekkelig antall faste stikkontak-ter av en autorisert installatør. (Illustrasjonsfoto Bjørn Eide)

Misfarging er et tegn på varmgang og fare. Gjelder dette løse kompo-nenter skal disse kobles fra med en gang. Gjelder dette faste installa-sjoner skal du umiddelbart ta kon-takt med en autorisert installatør. (Illustrasjonsfoto Bjørn Eide)

3ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

HVA KAN DU GJØREIkke-faglærte kan bare utføre mindre arbeider i forbindelse med elek-triske anlegg i egen bolig og fritidsbolig, dersom slikt arbeid utføres sik-kerhetsmessig forsvarlig. Med mindre arbeid menes:a) Tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording.b) Tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording.c) Tilkobling og reparasjon av bordlamper/lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere.d) Tilkobling/skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjonen, tilkoblet med kroneklemme eller plugg/stikkontakt.e) Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg.f) Utskifting av dekklokk for brytere, stikkontakter og koblingsbokser. Lavvoltsanlegg (under 50 volt) kan utføres/monteres av ikke-fag- lærte dersom:g) Effekten ikke overstiger 200 VA.h) Monterings- og bruksanvisning følges nøye.i) Hele anlegget er lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll.j) Tilkopling til 230 V-nettet utføres av registrert virksomhet, dersom tilkoplingen ikke er forutsatt gjort over transformator med sertifi - sert plugg/stikkontakt. For lavvoltanlegg som forlegges i ikke brennbart materiale gjelder ikke begrensningen i pkt. g) og i).

Eier/bruker har selv ansvaret!Du som eier/bruker har selv ansvar for vedlikehold av elektrisk installasjon og utstyr, og at det benyttes kvalifi sert personell til alle installasjonsarbei-der, jfr. «Forskrift om kvalifi kasjoner for elektrofagfolk.» (FKE)

«Det vil helst gå bra» tenker de fl este av oss, og det gjør det også, bort-sett fra i 5000 tilfeller pr. år. Hvert år oppstår omkring 20000 branner i Norge. 5000 av disse skyldes trolig feil ved det elektriske anlegget, feil ved elektriske apparater eller feil bruk.

For å opprettholde et forsvarlig vedlikehold og bruk av det elektriske an-legget i din bolig bør du minimum en gang i året, f.eks. 31. januar, gjen-nomføre en egenkontroll etter en sjekkliste i skjema for egenkontroll.

Har du spørsmål eller ønsker tilsendt skjema, kontakt Vesterålskraft.

Flyttbare oljefylte ovner skal kun brukes under tilsyn. Slike ovner har vist seg å utgjøre en stor risiko for branntilløp grunnet materialtrett-het. Sjekk jevnlig at det ikke opp-står oljelekkasjer, og vær forsiktig ved fl ytting av ovnen. (Arkivfoto DLE/Vesterålskraft)

Alle produkter som bruker strøm ut-gjør en brannfare. Visuell kontroll kan avdekke mange potensielle brannfarer, slik som denne sparepæ-ren. (Arkivfoto DLE/Vesterålskraft)

OBS!Har du

husket å bytte batteri i

røykvarsleren?

Kjøper du ikke strøm fra

kraftlaget?

Trodde du lokalt = dyrt?Nei, det er; • Ærlighet • Trygghet • og gode strømprodukter

Foto

: Bjø

rnar

Han

sen

Så enkelt bestiller du INNKJØPSPRIS (spot) fra Vkraft:

Send en SMS

til 26166

Send en SMStil 26166

Så enkelt bestiller du GARANTIKRAFT fra Vkraft:

Du kan også gå inn på vår nettside www.vkraft.no og trykk på knappen «bestill strøm». Alternativt så ringer du bare til oss på

76 11 25 60, så ordner vi resten.

Bytt til Vesterålskraft StrømDin kommune, ditt lokalsamfunn!

www.vkraft.no

4 ET KRAFTSENTER FOR INFRASTRUKTUR

Kraftselskapene landet rundt står nå foran en lang periode med store investeringer i net-tet.

– Deler av vår infrastruktur er gammel og har for lengst gått utover sin estimerte levetid. Vi har infrastruktur som er fra så langt tilbake som 40-tallet. Det sier seg selv at dette ikke lengre holdet mål etter de krav dagens samfunn stiller til forsy-ningssikkerhet og beredskap i dag, forteller administrerende direktør Halvard Severin Petter-sen i Vesterålskraft

Tekst og foto: Bjørn Eide

-Vi står nå foran store investe-ringer og dette gjelder også for de fl este kraftselskapene i Norge inkludert Statnett. Reg-ningen for dette er det forbru-keren som til slutt må betale i form av økt nettleie, sier han.

Store reinvesteringerDe fl este av anleggene til kraft-selskapene i Norge ble bygget i perioden fra 1940-tallet og frem til 70-tallet. Fra 70-tallet og frem til i dag har anleggene i stor grad vært driftet og vedli-

keholdt med minimale reinves-teringer. Det kraftselskapene nå ser er at disse anleggene er mer eller mindre utrangert og ikke tilfredsstiller dagens krav til ka-pasitet og leveringsdyktighet for å opprettholde en tilfreds-stillende forsyningssikkerhet.

Slike reinvesteringer har tidligere vært utfordrende å gjennomføre av økonomiske årsaker, ut fra hvordan kraft-selskapene har blitt regulert av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Dette utsatte reinvesteringsbehovet gjør at hele bransjen nå står foran be-tydelige investeringer i både høg- og lavspentnettet i årene som kommer, sier Pettersen.

Eierne forventer utbytteI budsjettdebattene rundt om i eierkommunene har aksjeutbyt-te fra Vesterålskraft vært tema.

– Det er knagre tider i våre eierkommuner, og jeg har full forståelse for at våre eiere bud-sjetterer med utbytte fra de sel-skapene de har eierskap i. Vest-erålskraft er imidlertid kommet til et skjæringspunkt hvor det må tas grundige vurderinger om hva som uansett må være

igjen av verdier i selskapet for at selskapet skal være i stand til å ta de rehabiliteringene i nettet som vi må og skal gjøre i nærmeste fremtid. Dette kan til en viss grad måtte gå ut over de forventninger til utbytte som våre eiere har. I perioden fra 1939 og frem til 1996 ble det ikke tatt utbytte fra selska-pet. Alle verdier som ble skapt i selskapet i perioden, ble igjen i selskapet og ble brukt til å byg-ge, vedlikeholde og utvide el-nettet i forsyningsområdet vårt, sier Pettersen.

En ubetinget nødvendighetDen høstingsfasen som bran-sjen har representert for eierne

gjennom relativt store utbyt-ter de siste 15-20 årene, ser nå ut til å være snart over. Dette gjelder også for Vesterålskraft. Det er ikke økonomisk mulig å generere tilsvarende utbytte til våre eiere i tiden fremover, om vi samtidig skal være i stand til å reinvestere og reetablere den standarden på vårt nett som vi har hatt over svært mange tiår. Vi er tvunget til å gjøre store reinvesteringer i nettet for å være i stand til å takle økt be-hov av strøm fra våre kunder - og samtidig kunne gjenopp-rette normalforsyning så raskt som mulig etter utfall som følge av uvær eller andre hendelser i nettet, avslutter Pettersen.

KUNDESERVICEHva består nettleien av?Din nettleie-faktura består av disse delene:

Nettleie (fastledd og variabel del)

Avgift på elektrisk kraft (statlig avgift)

Lovpålagt innbetaling til energifondet Enova

Vesterålskraft Netts inntekter fra nettleien går til drift av nettet, til vedlikehold og investeringer, til beredskap, bygging av nyanlegg, til måling, avregning, fakturering og kundehåndtering, elsikkerhet og el-tilsyn. Nettleien er fordelt på et årlig fastledd som settes ut fra sikrings-størrelsen på ditt anlegg, mens den variable delen er avhengig av hvor mye strøm du bruker.

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god og fredfull jul - hilsen oss på kundeservice. Fra venstre Katrine Haug Pettersen, May-Liss Torbjørnsen, Liv Almli og Edith Stenkløv. (Foto Bjørn Eide)

Står foran store investeringer

Hele kraftbransjen i Norge står nå foran store og tunge investeringer i ny og tidsriktig infrastruktur, forteller administrerende direktør Halvard Severin Pettersen i Vesterålskraft AS. (Foto Bjørn Eide)

Julegave til familien?

Vesterålskraft Bredbånd ASTelefon 76 11 25 00 • Telefaks 76 11 25 05kundeservice@vesteralskraft.no • www.vkbb.no

Vi øker forspranget gjennom å tilbynye topphastigheter ingen andre kan matche:

Internett 400 (200/200 Mbit/s): 999 krInternett 800 (400/400 Mbit/s): 1499 kr

Tilbud til privatkunder der det forutsettes at kunden er tilkoblet en sentral som er oppgradert.