vi spØr helse - faerder.kommune.no · hvordan vi samspiller med hverandre, og hva vi som gruppe...

#3 MARS - 2017

OPPVEKST & KULTUR

Barns liv - felles ansvar

NYHETSBREV FOR FAMIL IENS HUS I NØTTERØY OG TJØME KOMMUNE

Oppstart samhandlings-

rutine med BUPA

Helsefremmende gruppe på Oserød skole

Side

6

Side

7

RUTINER

intervju med psykolog Elisabeth Pettersson

Grønne tanker- glade barn

Side 9

VI S

PØR PSYKISK

HELSE

2

NYHETSBREV FOR FAMILIENS HUS I NØTTERØY OG TJØME #3 MARS 2017

Maria T. RindsemLeder Nøtterøy og Tjøme helsestasjon

innledning til denne utgaven

Barn og unges psykiske helse

Familiens hus er et lavterskel tilbud til barn, unge og familier. Fagpersonell fra ulike tjenester jobber i tverrfaglige og fleksible team som legger til rette for helhetlige tiltakskjeder basert på brukernes behov.

Ved å ta kontakt med Familiens hus skal bruker oppleve å bli møtt ved første henvendelse. Vi skal sikre at ingen må lete seg frem i det kommunale systemet.

Vi innfører en samarbeidsmodell som gjelder for alle som jobber med barn og unge i Nøtterøy og Tjøme kommune; BTI modellen (bedre tverrfaglig innsats). Denne modellen innebærer tydeligere ansvarsfordeling, bedre involvering av barn/unge og foresatte, bedre evalue-ringsrutiner, tidligere innsats m.m.

I tillegg ønsker vi å utvikle ulike tilbud i Familiens hus etter ønsker fra barn, unge og foresatte. Det være seg ulike kurs, arrangementer eller andre lavter-skel tilbud.

Har du kommentarer eller ideer til Familiens hus er vi glade for å få dette.

Hvordan kommer du i kontakt?

[email protected]

[email protected]

TELEFONTlf.: 408 01 230

(forebyggende tjenester barn/unge)

VIA TJENESTEAPPARAT (Barnehagen, skolen,

helsestasjonen, PPT osv)

FOR SAMARBEIDSPARTNERETlf.: 409 14 474 (Anette Malme) Tlf.: 473 92 596 (Hilde Forsmo)

En god psykisk helse er viktig for alle barn og unge. Vår kommunepsykolog, Elisabeth Pettersson, delte en artikkel med meg med følgende overskrift: « 70.000 barn og unge trenger be-handling for psykisk vansker i vårt land». Min første reaksjon var;

«Er det virkelig så dårlig stelt? Har så mange barn det vanskelig?»

Jeg vet og jeg ser at alle som jobber med barn og unge i Nøtterøy/Tjøme har et felles mål, nemlig at barn og unge skal ha gode liv og få brukt sitt potensial. Med et tall på 70.000 barn som strever, er det på sin plass å spørre seg om vi er på rett spor? Det gjøres mye godt arbeid ute blant barn og unge hver eneste dag. Det skal vi fortsette med, samtidig som vi må se på hva vi kan gjøre for å bli enda bedre. For å forstå hva vi skal gjøre må vi se på hvor barn og unge kan hente de psykiske helsefremmende kreftene. Vi vet at det er i familien, i barne-hagen, på skolen og blant venner i fritiden. I tillegg må vi få de det gjelder i tale; hva mener barn og unge om dette selv? Hva trenger de? Hva skal til for at de opplever god helse? Arne Holthe foreslår følgende 10 punkter for å styrke barn og unges psykiske helse, forebygge psykiske lidelser og få en mer fornuftig samfunnsøkonomi;

1. Invester i å bygge mental kapital fremfor å bekjempe psykisk sykdom.2. Ha fokus på hva som bygger positiv helse fremfor å telle antall tilfeller av

psykisk sykdom3. Prioriter befolkningsrettede tiltak.4. Prioriter tiltak rettet mot den store delen av befolkningen som har lav og

middels risiko, fremfor den lille delen med høy risiko.5. Prioriter det vi kan gjøre noe med, fremfor det vi gjerne vil gjøre noe med.6. Invester i små barn før alle andre- inkludert de eldste.7. Prioriter å bygge positiv psykisk helse, robusthet og lykke fremfor å fore-

bygge psykiske lidelser.8. Prioriter tiltak utenfor fremfor innenfor helsetjenestene

- les barnehage, skole, familie, fritid.9. Kostnad nytte fremfor alvorlighetsgrad.10. Evaluering og evidens før gode intensjoner.

Her ser vi at fokuset vårt bør ligge på tiltak inn mot store grupper, bygge positiv psykisk helse samt ta i bruk evidensbaserte tiltak for sikre god kvalitet. Jeg tror også det er viktig at psykisk helse ses i sammenheng med fysisk og sosial helse. Vi må bidra til å se helhet, ha helse som overordnet fokus og ikke som små løsrevne elementer. Vi går spennende tider i møte med tanke på Familiens hus og BTI. Vi tror at dette kan bidra til å styrke barn og unges helse til å bli robuste voksne.

3


Er det virkelig

så dårlig stelt?

Har så mange barn

det vanskelig?

4


ELISABETH PETTERSSONVI

SPØ

R

PSYK

OLO

GDu er relativt nyansatt kommunepsykolog. Kan du si litt om deg selv og hva du har jobbet med tidligere? Tiden går fort, jeg har snart vært ansatt hos dere ett halvt år. Et spennen-de halvår, som har gitt meg nye erfaringer. Jeg har tidligere jobbet som kommunepsy-kolog i Hamar kommu-ne, og har derfor er-faring på feltet som har vært nyttig for meg.

4

JWW

| FAM

ILIENS H

US 2017

Jeg har også jobbet i PP-tjenesten i fire forskjel-lige kommuner og ti år hos fylkesmannen/helse-tilsynet i Hedmark. I sistnevnte fikk jeg erfaring fra klagesaker og tilsynsarbeid, der manglende samarbeid var et sårbart område i flere av kom-munene vi jobbet med.

Jeg kjenner igjen de samme manglene i saker jeg har vært involvert i her. Jeg er derfor veldig glad for at kommunen har satsing på BTI modellen som vil svare opp denne utfordringen.

Psykisk helse løftes frem som en vesentlig årsak til at ungdom ikke kommer i jobb og at antall unge uføre øker. Har du noen tanker om hvorfor det er blitt slik?

Jeg er spesialist i samfunnspsykologi, og derfor opptatt av hvordan samfunnet bygges, og hvordan dette påvirker enkeltindivider i form av for eksempel psykisk uhelse. Samfunnet endrer seg stadig, og helseutfordringer endrer seg i takt med det.

Dagens utfordringsbilde reflekterer det samfunnet vi lever i, der individualisering er tydeligere nå enn tidligere. Prestasjoner fremmes som en vesentlig faktor for å lykkes. Jeg tror vi med fordel bør flytte fokus fra enkeltindivid til hvordan vi samspiller med hverandre, og hva vi som gruppe kan bidra til for å lage et tryggere miljø som fremmer god psykisk helse.

Hva mener du at vi som kommuner Tjøme og Nøtterøy) bør fokusere på i arbeidet med psykisk helse, da tenker jeg særlig på barn og unge.

Forebygging fremfor reparering er en viktig nøkkel for å lykkes. I stedet for å behandle en og en har jeg stor tro på systemarbeid knyttet opp mot definerte utfordringer som f. eks. bekymringsfullt skolefravær. Å lytte til barn og unges egne stemmer er også et ubenyttet potensiale i mange tilfeller.

Det snakkes mye om brukermedvirkning, og kommunen har gode verktøy som for eksempel KOR/FIT. Jeg tror like-vel vi har nytte av en systematisk tilnærming til utfordringer der barnet/ungdommens og foresattes stemme er med i prosessene i større grad enn det som gjøres i dag.

5


5

Nå som du har blitt kjent med det arbeidet; har du gjort deg noen tanker om hva som er bra, og hva som kunne være gjort annerledes? Er det noe du savner?

Det kommer mange henvendelser til vårt team som består av Ty Rivå (psykolog), Dyveke Sundt Frogner (psykiatrisk sykepleier) og meg selv. Det vi ser at majoriteten av henven-delsene kommer på eldre barn, dvs barn i skole. Vårt ønske er å kunne bidra inn mot barnehager i større grad enn i dag. Ikke på individnivå, men som et bidrag inn mot system-tenkningen i barnehagene, for eksempel innen tema mob-bing. Som team har vi et ønske om å være et bidrag til det helsefremmende og forebyggende arbeidet som kommunen jobber med. Vi vil ikke være et spesialisert team som får saker når vanskene er blitt store, men bidra tidlig inn slik at negativ utvikling kan snus - i samarbeid med andre. Som psykisk helseteam er vi i gang med å vurdere hva dette teamet skal være opp mot øvrige tjenester. Vi vil bidra med vår kompetanse sammen med alle andre, samtidig som vi selvfølgelig skal følge opp enkeltbarn der det er nødvendig.

Vi har stor tro på at vi sammen skal bli gode i våre tjenester!

Hvis du skal gi 3 gode råd til barn og unge med tanke på å bygge god helse, hva ville du si?

1. Engasjer deg i noe på utsiden av deg selv! Eks frivillig arbeid, politikk, ungdomsråd foreningsarbeid eller lignende. Dette gir mening i livet, felleskap og forhåpentligvis også en større bevissthet om hvilke verdier som er viktige for deg.

2. Sørg for å få nok søvn! Dagens ungdom sover gjennomsnittlig 2 timer mindre enn de trenger (tidligere). Og manglende søvn gjør noe med den psykiske helsa, søvn er som kjent: «den beste medisin».

3. Framsnakk deg selv og tenk at du er god nok! Tren på å kjenne hva du selv mener, og still kritiske spørsmål til alle krav og forventninger.

1

2

3

6


Det ble gjennomført et oppstartsmøte 23/1 for å sparke i gang de nye rutine-ne. Her var Bård Bugge og Reidar Hjer-mann fra BUPA sammen med Hilde Forsmo, Maria Rindsem og Anette Malme fra Familiens hus i Nøtterøy og Tjøme kommune.

Samarbeidsavtalen er signert av kommunal- direktør Christian Thaulow og Inger Meland Buene som er avdelingssjef på BUPA. Rutinene skal organiseres som en prøveordning på 2 år.

Tjenesteledere skal ha gjennomgått rutinen med sine ansatte. Samhandlingsrutinen finner du i Stafettloggen og i Kvalitetslosen.

FormåletÅ sikre et tverrfaglig samarbeid slik at vi kan gi til-passet og skreddersydd hjelp tilpasset den enkeltes behov.

Å sikre god koordinering, logistikk og planlegging av behov for tjenester mellom kommune og BUPA gjen-nom kontinuerlig samarbeid

MålgruppeBarn og unge med særlige behov for koordinerte tjenester i kommune og BUPA. Med særlige behov menes: at de er i behov av tjenester i Familiens hus, hvor problemområdene er omfattende, komplekse og ressurskrevende, samt at tiltakene vil fungere bedre om de blir koordinert.

EvalueringDet vil gjennomføres halvårlige evalueringsmøter om rutinen mellom BUPA og Nøtterøy/Tjøme kommune.

Oppstart av samhandlingsrutine fra 1/1-17 mellom

Viktig info

TEKST: ANETTE MALME

B U PA og Nøtterøy/Tjøme kommune

NORSK FORENING FOR BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE

Foto: Barne- og ungdomspsy-kiatrisk avd. Vestfold (BUPA)

7


Oserød skole har ca 400 elever fra 1. -7. trinn. Vi er en baseskole med stort rom for fleksibilitet i under-visningen. Skolen har mange faste aktiviteter som er med på å styrke det sosiale miljøet blant både store og små. Vi har blant annet felles lekedag for hele skolen første uka vi starter opp. Denne dagen er organisert og gjennomført av våre Trivselsledere. Et annet ledd i vår sosiale læreplan er å ha felles- samlinger for hele skolen etter hver ferie. Her er fokuset å gjøre dagen god for andre. I høst startet vi også opp med «Helsefremmende gruppe». Ungdomskolene had-de prøvd ut dette en tid med stort hell, og vi fikk som første barneskole være med i prosjektet.

Sosiallærer valgte ut til sammen ni elever (3 fra 5.- 6. og 7. trinn). Elevene i denne gruppa har ulik bakgrunn. Noen er trivselsledere, noen sitter i elevrådet og noen er ikke med i noen annen gruppe på skolen. Med den-ne sammensetningen håpet vi på mest mulig mangfold. Vi har møter hver tredje uke.

For å komme skikkelig i gang med jobben vår inviterte vi Hilde Forsmo som er leder for gruppene. Hun fikk i gang både tankeprosesser og en engasjert diskusjon. Ved hjelp av elevrådet fikk vi alle trinn til å komme med tilbakemelding på hva som var bra med Oserød skole og hva som kunne bli bedre.

Med utgangspunkt i disse tilbakemeldingene så vi at flere trinn sa noe om bursdager. Flere elever opplever, eller har opplevd å bli utestengt fra bursdager. Dette ble temaet på fellessamlingen etter vinterferien. Den helsefremmen-de gruppa hadde selv laget et rollespill om dette, som de fremførte for hele skolen. Det ble et tankevekkende innslag.

Oserød skole låner ut gymsalen gratis i helgene til alle som har lyst å feire bursdagen sin der. Forutsetningen er at hele klassen, eller alle jentene/guttene blir invitert, samt at det skal være gavefritt.

Elevene som er med i den helsefremmende gruppa sier selv at de liker å være med å kunne påvirke. Det er spen-nende å være med å komme med forslag til hva som kan bedres. De er ivrige og vi har mange forslag til sosiale akti-viteter å jobbe med fremover. Her er noen av tankene våre:

• «Brilledag» Mange elever synes det er flaut å bruke briller. Derfor ser vi for oss en dag der alle elevene må gå med briller. Skolen kjøper inn et klassesett med briller uten styrke til de som ikke bruker briller til vanlig.

• Felles lunsj for hele skolen

• «Vaffeldag» med aktiviteter ute og inne

• «Hei»-uke. Fokus på å hilse på alle og vise at du bryr deg.

TEKST: SIRI ØVERLAND

H e l s e f r e m m e n d e g r u p p e – O s e r ø d s k o l e

8


INFO

Skjærgården kulturskole har tilbud innen musikk, teater og kunst til barn og unge bosatt i Nøtterøy og Tjøme kommune. Kulturskolen har egne un-dervisningslokaler på Borgheim, men har også tilbud ute på enkelte barneskoler. I kulturskolen får du delta i forestillinger og konserter alene eller sammen med andre. Kulturskolen tilbyr et kreativt miljø med høyt kvalifiserte lærere.

I dag er kulturskolen plassert under kultur. I Færder kommune, vil kulturskolen ligge under skole.

Kulturskolen ønsker et tettere samarbeid med Familiens Hus. I dag har vi et prosjekt der vi på oppdrag av Fa-miliens Hus tilrettelegger for enkeltundervisning. Dette ønsker vi å gjøre mer av. Per i dag, er dette en tjeneste som kjøpes av kulturskolen.

Det arbeides med å få til flere møtepunkt mellom Skjærgården Kulturskole og andre aktører. Det arbei-des med å få tettere bånd til grunnskolen og etter hvert også barnehage.

Det er ønske om arbeide tettere med tjenestene i Familiens hus. Kulturskolens tilbud bidrar til bedre hel-se, gir barn og unge et pusterom, stimulerer og utvikler sanser og ferdigheter – kulturskolen er et viktig ledd i folkehelsearbeidet.

I dag finnes det ikke rene gratisplasser på kulturskolen, men med god kommunikasjon er det alltid muligheter for å finne løsninger. Kulturskolen er åpen for innspill fra dere som bor i Familiens hus.

Det er plass på gruppetilbudene våre: Popkor – animasjonsfilm – visuell kunst – gitargruppe -teater

Teatergruppa setter opp «James og kjempeferskenen» på Papirhuset i Tønsberg 12.-14. mai.En av forestillingene vil være gratis.

Øvrige tilbud i kulturskolenPiano, keyboard, gitar, trekkspill, fiolin, cello, sang, fløyte, saksofon og trompet.Kulturskolen samarbeider tett med Nøtterøy skolekorps.

Kontakt Skjærgården kulturskole for mer informasjon: Telefon: 33 40 21 13 [email protected]

TEKST: MARIE BAKKE BØHMER

S K J Æ R G Å R D E N K U LT U R S KO L E

9


9

Målgruppe• alle barn i alderen 4 – 7 år

• barn med ekstra risiko for utvikling av psykiske helsevansker

• engstelige barn og barn med selvreguleringsutfordringer

Formål• utvikling av godt språk for følelser

• fremme kommunikasjon om vanskelige situasjoner og sterke følelser

• utvikling av selvreguleringsferdigheter og gode holdninger til seg selv og andre

Grønne tanker- glade barnTEKST: SONJA BJUNE | BA ABUSDAL

Måten barn lærer å forholde seg til følelseslivet på dan-ner grunnlaget for hvordan man som voksen forholder seg til følelser. Barnehagebarn lærer av det som skjer i barnehagen, både det som er planlagt, og det som oppstår underveis. Grønne tanker – glade barn bru-kes både som en metode for planlagt tematisering av tanker og følelser i samlingsstunden med alle barna, og som en metode for refleksjon, forståelse og bearbeidel-se med utgangspunkt i hverdagshendelser. Materialet kan også brukes for å hjelpe barn som trenger å bli mindre hemmet av sinne og/eller engstelse.

Tenkebamsene Grønn og Rød hjelper barn til å lære å forholde seg konstruktivt til egne tanker. Tanker som skaper vansker, kalles rødtanker. Tanker som skaper glede, trivsel og trygghet, kalles grønntanker. Grønn og Rød kan lekes med, brukes som påminnere og være konkrete hjelpemidler.

Grønne tanker – glade barn er utviklet i samarbeid med flere barnehager og er en del av Psykologisk Første-hjelp, et norskutviklet selvhjelpsmateriell rettet mot barn og ungdom.

I Føynland og Herstadløkka barnehage bruker vi dette materielle i skolestarter gruppa.Vi har aktivt brukt boka Sint og glad i barnehagen (Solfrid Raknes), som følger med pakken grønne tanker-glade barn. I denne boken oppstår det proble-

mer som barna kan relatere seg til. Det er lett å kjenne seg igjen, fordi denne boken er fra barnehagelivet. Deretter snakker vi med barna om situasjoner de selv har opplevd eller kan komme oppi. Hvordan kjennes det ut? Er det den røde eller grønne bamsen som kan hjelpe deg. Vi snakker om hvordan den grønne bamsen kan hjelpe til. Vi bevisst-gjør barna på følelser og at de lærer seg forskjellige stra-tegier, for å takle ulike situasjoner de kommer opp i. Barna kan fortelle i selve situasjonen,» nå har jeg mange røde bamser inni i meg.» Da supplerer vi voksne med hvordan den grønne bamsen kan hjelpe til. Handler også om selvfø-lelse, «den røde sier jeg ikke er god nok». Vi lærer dem hva som er bra nok og hvordan den grønne bamsen kommer og «backer» opp og jager bort den røde bamsen.

Vi har bamsene tilgjengelig på avdeling slik at voksne og barn kan bruke dem i situasjoner som oppstår.

Vi bruker også materiellet når enkeltbarn trenger hjelp og støtte til å prøve å forstå egne tanker og verden rundt seg. Vi opplever at disse barna har stor nytte av bamsene i samtaler med ansatte. Det er lettere for barna å peke på hvilken følelse de har; er det en rød tanke eller en grønn tanke. Hva skal til for at du kan ta med deg den grønne tanken/bamsen. Hva kan gjøre at den grønne tanken blir sterkere enn den røde?

9

10


Hvor finner jeg hva?

IntranettVed å bruke intranettet vil du finne nyttig info, gå til menykategorien: Prosjekter > Familiens hus

Slik du ser av bildet.

InternettMye info blir publisert på Nøtterøy kommunes nettsider under meny-punktet:

Barn, unge og familie Benytt gjerne søkefeltet du finner på alle kommunens nettsider for å raskt finne riktig artikkel.

Fellesområde F:\I Familiens hus har de fleste tilgang til fellesområdet på serveren som heter: F:\Oppvekst og kultur\ I denne mappen vil du finne relevant info og materiell. Vi gjør oppmerksom på at noe av materiellet her kan være "under arbeid".

Det skal være enkelt å finne materiellet vi jobber med i Familiens hus - derfor har vi også lagt til rette for at du skal finne informasjonen du trenger eller søker i de kanalene vi til daglig bruker og har tilgang til.

11


Dette er under utvikling hos leverandør, og skal snart være i orden. Per i dag så registreres disse som eksterne aktører og kan settes som ansvarlige for tiltak, men de har ikke mulighet til å logge inn selv.

Dette er et problem som både IT-avdelingen og leverandør jobber med. Leverandør har gjort noen endringer på sine servere så de håper dette har bedret situasjonen.

‣ Nei, det bør vi ikke. Om du er stafettholder for flere barn, så vil disse navnene være synlige i din logg. Derfor skal vi, inntil endring, unngå å ha loggen på storskjerm .

‣ Alle involverte parter kan logge inn i etterkant av møtet og se de endringene som er lagt inn.

‣ Se prosedyre for møte som ligger i Handlingsveilederen på Nøtterøy kommunes hjemmeside. Du finner denne ved å bruke søkefeltene du finner på alle sider, skriv “handlingsveil” så kommer den først opp i søkefeltet.

https://www.notteroy.kommune.no/familiens-hus/handlingsveilede-re-verktoy-og-rutiner-i-familiens-hus.152534.aspx

Da velger du evaluering av tiltak, og huker av for feilregistrert tiltak. Deret-ter velger du alternativ 1 og legger inn korrigert tiltak. Eks: ny aktør, endring av tiltak eller forlengelse av fristen.

FAQ - STAFETTLOGGEN

Hvordan får fastleger, eller andre utenfor, tilgang til Stafettloggen?

Jeg opplever å bli kastet ut av program-met mens jeg skriver!

- IOP skal skrives som vanlig, men tiltakene som beskrives i IOP’en kan legges inn i stafettloggen.

- Da har man bedre oversikt underveis, og foresatte kan følge med på aktive tiltak.

- Dette gir også en bedre mulighet for alle parter å kunne evaluere og/eller justere tiltakene underveis i skoleåret.

Hvordan bruker man Stafettloggen i IOP sammenheng? Bør vi ha loggen på

storskjerm når vi sitter i logg møter?

ansvarlige ikke har fått gjort det vi avtalte innen fristen?

Hva gjør jeg om et tiltak ikke kan eva-lueres fordi den

MA

RS

20

17

JWW

| FAM

ILIENS H

US 2017

12


PeptalkOversikt våren 2017

v

v

v

DATO TEMA FOR PEPTALK ANSVAR23 januar Meldeplikt til barneverntjenesten – hva utløser plikten? Ida/Christian/Hilde

30 januar NYTT KONSEPT UTVIKLES: Hilde og Wiggo

6 februar Bli ennå mer kjent - lek Ida/Runar

13 februar Presentasjon av barnehage Inger J./Styrer

20 februar Vinterferie

27 februar Presentasjon av skole Kjell/Rektor

6 mars BUPA - hva synes de om Familiens hus og BTI Bård Bugge

13 mars Utgår pga. seminar

20 mars Tjenestekontoret Lise Olafsen

27 mars Presentasjon av kulturskolen/kultur Marie

3 april BHG forteller om sine utfordringer relatert til BTI Inger J./Styrer

10 april Påske

17 april Påske

24 april Skolene forteller om sine utfordringer relatert til BTI Kjell/Rektor

1 mai Helligdag

8 mai Humorinnslag/Sosial aktivitet

15 mai Innvandrertjenesten presenterer seg Gry Aas

22 mai Status på tverrfaglige møter/Gruppearbeid Hilde

29 mai Suksesshistorie fortelles ?

5 juni Rus/psyk tjenesten presenterer seg Lena Sjøli

12 juni Evaluering av Pep talk våren 2017 Christian

19 juni Frokost, avslutning Lederne

Peptalk

12

v

v

v

v

v

13


NR. FOKUS TEMA PORTRETT (FORSLAG) DATO#01 Intern kommunikasjon Jan Wiggo Wiger 17.01.17#02 Nytt konsept, Inspirere Marit Borge 20.02.17#03 Psykisk helse Elisabeth Petterson 20.03.17#04 Barns fritid Lise på Huset 10.04.17#05 Flyktinger/integerering Kamilla Hagberg 22.05.17#06 Familiens hus og fagteam Monika Erlandsen 19.06.17#07 Utgår pga ferie 24.07.17#08 Helsefremmende skoler Helsefremmende gr. 21.08.17#09 Spesialpedagog i BHG En styrer 18.09.17#10 Ung data 2017 Helsesøster VGS 23.10.17#11 Færder kommune barn og unge 20.11.17#12 Status tverrfaglig samarbeid En rektor forteller 11.12.17

Utgivelsesplanen kan endre seg underveis, og er å regne som et utgangspunkt for våre nyhetsbrev i 2017. Dersom du har innspill, forslag eller annet du ønsker å ha med i

nyhetsbrevet er det supert om du tar kontakt med Hilde Nordberg Forsmo.

Plan for

utgivelserPlan for

utgivelserNyhetsbrev i Familiens hus - 2017

13

14


Offisiell åpning

av BUPA

BUPA hadde offisiell åpning av nye lokaler hvor to representanter fra Nøtterøy og Tjøme kommune var til stede.

BUPA har nå samlet poliklinikk Nordre Vestfold, poliklinikk Spesial og avdelings-ledelsen i nye og trivelige lokaler.

En hyggelig åpning ledet av avdelingssjef Inger Meland Buene hvor administrerende direktør ved sykehuset i Vestfold Stein Kinserdal klippet den røde snoren etterfulgt av kulturelle innslag fra ansatte i BUPA.

Nøtterøy og Tjøme kommune ser frem til videre godt samarbeid med BUPA.

10. FEB. 2017A

NTO

N JEN

SENS G

T. 2

TEKST | FOTO: ANETTE MALME

15


Benytt spørreskjemaet for å stille oss spørsmål, følg denne:1. Skriv “spørsmål om bti” i søkefeltet på nettsiden til Nøtterøy kommune

2. Trykk på linken til artikkelen i resultat-feltet og videre på linken til skjemaet i selve artikkelen.

Husk å skrive e-post adressen din slik at vi kan sende deg et svar.

SPØRSMÅL OM BTI?SPØRSMÅL OM BTI?BEDRE TVERRFAGLIG INNSATSBEDRE TVERRFAGLIG INNSATS

HAR DUHAR DU

2

1

PS: Alt ligger lett tilgjengelig på intranettet under menypunktet “Prosjekter > Familiens hus”

JWW

| FAM

ILIENS H

US 2017

16


409 14 474 473 92 596

[email protected]@tjome.kommune.no

vi spØr helse - faerder.kommune.no · hvordan vi samspiller med hverandre, og hva vi som gruppe...

Documents