virksomhetsplan

• Reinen barnehage • Tromsdalen barnehage• Fjellvegen barnehage • Tromstun barnehage

VIRKSOMHETSPLANTromsøysundet barnehager

2012-2015

Tromsøysundet barnehager, mars 2012

Design og trykk: Norbye & Konsepta AS, Tromsø

Innhold

DEL 1 RAMMER .................................................................... 7

Innledning .................................................................................... 8

Hovedmål...................................................................................... 8

Verdigrunnlag ........................................................................... 8

Organisering ............................................................................. 9

Rammebetingelser .............................................................. 9

Planverk ...................................................................................... 11

Kvalitet og kompetanseutvikling ....................... 11

Satsningsområder ............................................................ 11

Dokumentasjon .................................................................. 12

Samarbeid hjem/barnehage ................................. 12

Interne samarbeidsfora ............................................. 13

Samarbeid med andre instanser ...................... 13

DEL 2 INNHOLD ............................................................... 15

Lek ................................................................................................... 16

Omsorg ....................................................................................... 16

Læring .......................................................................................... 16

Hverdagsaktiviteter ......................................................... 17

Barns medvirkning ......................................................... 18

Sosial kompetanse ......................................................... 19

Språklig kompetanse .................................................... 19

Overgang barnehage og skole ........................... 20

Et inkluderende fellesskap ..................................... 20

Barnehagen som kulturarena .............................. 21

Rammeplanens fagområder .................................. 21

Kommunikasjon, språk og tekst ................ 23

Kropp, bevegelse og helse ............................. 24

Kunst, kultur og kreativitet ............................ 25

Natur, miljø og teknikk ...................................... 27

Etikk, religion og filosofi .................................. 29

Nærmiljø og samfunn ......................................... 31

Antall, rom og form .............................................. 32

Del 1RAMMER

8

Del 1 RAMMER

Innledning

Denne virksomhetsplanen er en langsiktig plan for enheten. Den skal beskrive våre overordnede mål og verdier, rammer og forutsetninger, samt være styrende og grunnleggende for alt arbeid ute i barnehagene.

Den er utarbeidet i nært samarbeid med alle barnehagene, og må sees i sammenheng med andre interne planer, og Tromsø kommunes planer for barnehagesektoren.

Årsplanen er en pedagogisk plan som utarbeides i hver barnehage. Den skal si noe om mål, inn-hold og arbeidsmetoder i forhold til de satsnings- områder som barnehagen har valgt, og beskrive hvordan man jobber mot de overordnede målene i virksomhetsplanen. Det vil bli utformet en felles ramme i enheten over hva en årsplan skal beskrive. Selve innholdet tilpasses den enkelte barnehages pedagogiske arbeid og forutsetninger.

Månedsplan (periodeplan) konkretiserer de pedagogiske målsettingene, og forteller om de aktu-elle aktivitetene for hver enkelt avdeling. Hvordan man jobber mot de forskjellige målene tilpasses barnas alder, modenhet og behov.

Hovedmål

I Tromsøysundet barnehager skal alle barna opp-leve:

Trygghet, mestring, tilhørighet og glede

Trygghet – fordi det er helt grunnleggende for all utvikling og læring. Barna skal møte forutsigbar-het og nærhet i trygge omgivelser, bli sett, hørt og møtt hver dag.

Mestring – fordi mestring fører til utvikling, ut ifra det enkelte barns ståsted. Det å ha kontroll over eget liv gir et økt selvbilde. Barna skal få møte utfordringer og utfolde seg på sine premisser.

Tilhørighet – fordi å være del av noe større, få venner å høre til i en sammenheng er viktig for barnets indre liv og utvikling av sosial kompetan-se. Barna skal bli møtt som unike og verdifulle for fellesskapet. Alle betyr noe!

Glede – fordi latter og humor skaper bånd mel-lom barn og voksne. Lek og tull med ord, kropp og tanker fremmer livsglede, trivsel og skaperevne for både individ og felleskap. Barna skal møte et lystbetont miljø, der lek og latter får ta stor plass.

Hovedmålet er et langsiktig mål, som hver barne-hage jobber mot gjennom sine satsningsområder, gjennom hverdagsaktiviteter og med vårt verdi-grunnlag som en bunn i alt vi gjør.

Dette er hva vi ønsker skal prege hverdagen og til-budet vi gir til barna i Tromsøysundet barnehager, og som vi ønsker at de skal ta med seg videre i livet.

Verdigrunnlag

I Tromsøysundet enhet skal følgende verdier danne grunnlag for den måten vi møter hverandre og omverden på, og komme til uttrykk i beslutninger som tas:

Samhold , respekt og likeverd

Samhold betyr for oss:• Åskapetrygghetogtrivsel• Åvisegledeogentusiasmeihverdagen• Åværeoppmerksomogempatiskemothverandre og bidra til et godt miljø• Inkludering,omsorgogfelleskap• Stolthet

Respekt betyr for oss:• Å sette barndommens egenverdi i sentrum og anerkjenne leken• Åhaeninkluderendeholdningovenforalle,og behandle hvert individ ut fra sine forutsetninger.

Likeverd betyr for oss:• Åværeanerkjennendeisamspillmedandre• Ågigutterogjenterlikemuligheter• Åfålovtilåværesegselvogfådyrkedetmaner god på• Barnsmedvirkning

Organisering

Enheten består av fire barnehager: Reinen, Fjell- vegen, Tromsdalen og Tromstun.

Til sammen har vi ca 270 barnehageplasser og ca 70 årsverk.

Enhetsleder har overordnet administrativ-, personal- og økonomiansvar, og fagleder i hver barne-hage utøver den daglige ledelsen.

Administrasjonen består av enhetsleder og 50 % sekretær, og har kontorsted ved Reinen barnehage.Fellestjenesten bistår sentrumsbarnehagene i ulike spørsmål innenfor lønn, personal, budsjett, regn-skap og faglig utviklingsarbeid. Den drives av barnehagene selv, og er lokalisert på Hvilhaug barnehage.

Hver enkelt base/avdeling har en grunnbeman-ning på en pedagogisk leder og to assistenter (små-barnsbaser med 12 barn eller flere har i tillegg en førskolelærer).

I tillegg vil det ved barnehagene være en til flere støttepedagoger ved behov. Personalet har 37.5 timers arbeidsuke. Pedagogene har en kjernetid i barnegruppen på 33.5 timer/uken. De resterende 4 timene brukes bl.a til planlegging, vurdering, dokumentasjon og evalueringsarbeid.

Rammebetingelser

Enheten får tildelt et budsjett på grunnlag av antall barnehageplasser og stillingshjemler. Stil-lingshjemlene styres av barnehageloven og Tromsø kommunes vedtatte areal- og stillingsnorm.

Barnehageloven styrer hvor mange førskolelærere det jobber per barnehage.

9

Del 1 RAMMER

10

Del 1 RAMMER

Planverk

Barnehagene styres etter: Lov om barnehager med forskrifter Loven gir føringer om formål og innhold i barne-hagen, og om barns og foreldres medvirkning.

Rammeplan for barnehagens innhold og opp- gaverRammeplanen gir retningslinjer for verdigrunn-lag, innhold og oppgaver i barnehagen. Gir før- inger om hvordan omsorg, lek og læring skal prege hverdagen og hva som skal synliggjøres i barnehagens årsplan.

Tromsø Kommunes vedtekter for kommunale barnehagerStyrer bl.a åpningstider, oppholdstider og areal-normer.

Virksomhetsplan for Tromsøysundet barnehager

Årsplan/månedsplan/periodeplan for barnehagen

Kvalitet og kompetanseutvikling

For første gang er det lagt frem en stortings- melding som handler om kvalitet i barnehagen. Flere områder fremheves i meldingen som de mest sentrale:

- Personalets kompetanse

- barnehagens innhold

- et inkluderende barnehagetilbud for alle barn

- samarbeid med hjemmet og skolen

- koordinert innsats for barn med særlige behov

Kvalitet er et begrep som er vanskelig å defi-nere og måle da det er subjektivt og normativt. Vi ønsker å ha fokus på opplevd kvalitet - måten tjenesten gis på. Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og foreldre er grunnleggende for kvaliteten i tilbudet. Det handler om kontakt, dialog og samhandling mellom ansatte og brukere. Kvaliteten skal synes i den daglige praksisen i den enkelte barnehagen. Dette krever kompetente an-satte – som innehar både faglig, sosial, endrings og utviklingskompetanse.

Satsningsområder

Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for å skape en god barnehage i tråd med samfunnets krav, foreldrenes forventninger, lov og rammeplan. Vi har derfor valgt noen satsingsområder som hele enheten jobber med i planperioden. I tillegg kommer den enkelte barnehages egne satsnings-områder, som omhandles i årsplanene.

Pedagogisk ledelseVi jobber i prosjektform med pedagogisk ledelse på tvers i enheten. Pedagogisk ledelse handler om mye mer enn bare lederutvikling – det handler om ledelse som en relasjonell ferdighet, som utøves i samspill og i prosesser. Delmål i dette prosjektet er:- å jobbe med rammer for utøvelse av ledelse, herunder tid- læringsarenaer og systemer som sikrer læring, refleksjon, fornyelse og endring - å forbedre kvaliteten på foreldresamarbeid.

Kompetanseløft for assistenteneDet ble med start høsten 2011 iverksatt et stort kompetanseprogram spesielt rettet mot assistenter og fagarbeidere i de kommunale barnehagene. Målet er å heve og sikre kompetansen, og å beholde og rekruttere ansatte. Kursene omfatter ulike fag-tema med utgangspunkt i rammeplan og barne- hagelov. I tillegg bidrar økt kunnskap om innhold og ansvar til mer trygghet i egen rolle, noe som igjen bidrar til å øke nærværet.

iBedrifti Bedrift er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, UNN og kommunen. Målgruppen er ansatte med muskel og skjelettplager. Vi deltar i dette som et ledd i å redusere sykefraværet.

Målet med iBedrift er å gi økt forståelse og kunn-skap om nakke/ ryggplager, skape trygghet og innsikt i egen situasjon, samt gi et godt koordinert hjelpetilbud ved behov.

IK-system og Miljørettet helsevernIK står for internkontroll, og er et sett med verktøy og rutiner som sikrer at enheten jobber system- atisk med helse, miljø og sikkerhetsspørsmål.

11

Del 1 RAMMER

Miljørettet helsevern er forenklet barnas HMS. (For eksempel smittevern, hygiene, skadeforebyg-gende rutiner)

Det jobbes kontinuerlig med å utvikle og forbedre IK-systemet i enheten. Vi har nå et ekstra fokus på å etablere felles rutiner, verktøy, retningslinjer. Gode, sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, ryddige lokaler og sikre produk-ter er en viktig ramme for å skape et godt og trygt arbeidsmiljø som sikrer god kvalitet i tilbudet.

OmdømmebyggingPå bakgrunn av en omdømmeundersøkelse som ble gjennomført våren 2010 ble det bestemt at alle enheter skal jobbe med omdømmet til Tromsø kommune. Vi i Tromsøysundet barnehager vil jobbe med dette gjennom å fortsette å ha høyt fokus på:

- kvalitetsutvikling - foreldresamarbeid- informasjon- tilbakemeldinger gitt i brukerundersøkelser og i hverdagen

DOKUMENTASJON

Dokumentasjon skal gi foreldre/foresatte, lokal-miljø og kommune informasjon om hva barn opp-lever, lærer og gjør i barnehagen.

Dokumentasjon brukes også som en metode for utviklings- og endringsarbeid i barnehagen. Når personalet reflekterer over det som er dokumen-tert, og endrer praksis er det pedagogisk doku-mentasjon som foregår. Gjennom dokumenta-sjon vil barns læring og personalets arbeid gjøres synlig. Det kan dokumenteres ved bruk av dags-rapport, månedsskriv, utstillinger, bilder, kvartals og halvårsevalueringer og gjennom daglig kontakt.Pedagogiske ledere er ansvarlig for planlegging, vurdering og dokumentasjon for avdelingene/ basene, i nært samarbeid med assistentene.

Samarbeid hjem-barnehage

”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling”

(Barnehageloven §1 Formål)

Den daglige kontakten skal preges av gjensidig respekt og informasjon. Dette er viktig for et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Her ut-veksles gjensidig informasjon om barnets dag, for eksempel sykdom, søvn, vennskap, aktiviteter og konkrete episoder etc. Slik kan barnets dag i barnehagen tilrettelegges til det beste for barnet.

Foreldresamtaler Det tilbys foreldresamtale minimum 2 ganger pr. barnehageår. Det er obligatorisk med 1 samtale. For barn som skal starte i skolen er den obligato-riske samtalen om våren. Dersom foreldrene eller personalet har behov for flere samtaler, avtales det med den enkelte. Foreldresamtalene har fokus på det enkelte barns utvikling og trivsel, og hva det er behov for å jobbe videre med. Hvis foreldre ønsker veiledning kan samtalene brukes til dette. De pedagogiske lederne har ansvar for disse samtalene.

ForeldremøterBarnehagen innkaller til minimum ett foreldre-møte i året. Møtene brukes til å ta opp aktuelle saker, generell informasjon, pedagogiske opplegg, ulike temaer etc.

ForeldrerådI henhold til barnehageloven skal barnehagen ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldre- rådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Foreldrerådet velger representanter til barnehagens samarbeidsutvalg.

SamarbeidsutvalgSamarbeidsutvalget er et rådgivende, kontakt- skapende og samordnende organ.

Utvalget består av likt antall representanter fra foreldre og personale og fagleder som sekretær/arbeidsgivers representant.

12

Del 1 RAMMER

SU skal godkjenne barnehagens årsplan, og fore-legges saker som er viktige for foreldrenes for-hold til barnehagen. En annen viktig oppgave er å komme med råd, innspill og delta i aktiviteter for å fremme samarbeidet.

Interne samarbeidsfora

For å utvikle barnehagene faglig og driftsmessig er det opprettet ulike fora for et bredest mulig samarbeid innad i enheten.

EnhetsledelsenBestår av enhetsleder og fagledere. Her drøftes og legges premisser for driftsmessig og faglig utvik-ling i enheten.

Felles lederforaBestår av alle pedagogiske ledere i enheten, enhetsleder og fagledere. Hovedfokus er på lederutvik-ling og pedagogisk innhold.

Felles støttepedagogforaBestår av alle støttepedagoger. Ledes av fagleder. Utvikling og samkjøring av det spesialpedagogiske arbeidet i enheten.

Felles fora for HMS- arbeidBestår av verneombud og plasstillitsvalgte. Ledes av enhetsleder.

Ivaretar utvikling av HMS- arbeidet i enheten.

Felles planleggingsdagerMinimum en gang i året arrangerer vi felles kurs/seminar for alle ansatte i enheten. Dette er med på å bygge opp tilhørighet og et godt samhold i enheten. Innholdet er knyttet opp mot faglig utvikling.

Samarbeid med andre instanser

GrunnskolenBarnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første-klasse og eventuelt skolefritidsordning.

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten og BarnevernstjenestenGjennom lovverket har barnehagen rettigheter og plikter i forhold til samarbeid med disse enhetene. De har spesialkompetanse, og kan gi veiledning og faglig hjelp i forhold til enkeltbarn og barnegruppen. Som foreldre til barn det evt. gjelder vil du være orientert og en viktig samarbeidspartner.

Helsestasjon/fysioterapeut/habiliteringstjenestenFor barn som det evt. opprettets ansvarsgruppe for vil disse instanser kunne være samarbeidspartnere. Ansvarsgrupper opprettes for å ivareta et best mu-lig tverrfaglig nettverk for barnet og familien.

UtdanningsinstitusjonerOffentlige barnehager er etter Lov om barnehager § 24, pålagt å ta i mot studenter fra Høgskole/ Universitet som skal ha utplassering/prakis i barnehage. Barnehagene tar også imot lærlinger i Barne og ungdomsarbeiderfagutdanning og andre elever fra videregående skoler.

13

Del 1 RAMMER

Del 2INNHOLD

Lek

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livs- utfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Læring gjennom lek er noe av det som kjenneteg-ner barnehagens egenart. Leken er av så vesentlig betydning at FNs barnekonvensjon sier at barn skal ha rett til lek.

Leken har egenverdi og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn og voksne kan ut-trykke seg gjennom. Lek kjennetegnes ved fantasi og spenning, hengivenhet, kreativitet og engasje-ment. Jevnt og trutt innøves de sosiale lekereglene om enighet, gjensidighet og turtaking som danner selve grunnlaget for menneskelig samvær.

Lekende barn har tilgang til mange verdener der de i glede og sorg kan forsvinne for å bearbeide hendelser, skape avveksling eller gi uttrykk for fø-lelser og tanker. Gjennom lek og fantasi lærer bar-na seg å danne indre bilder som er en forutsetning for å kunne leve seg inn i bøker og fortellinger, og å lage egne historier.

Personalet skal sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. De voksnes rolle i forhold til lek kan blant annet være inspirator, observatør, veileder, lekekamerat, støttespiller og megler i konflikt- situasjoner. Det er viktig at barn som ikke behersker lekens spilleregler, eller som ikke selv oppsøker lek, får hjelp til å bli inkludert i leken. For å kunne bli best mulig på lek må kompetansen blant personalet heves slik at barnehagen på en god måte kan tilrettelegge for lek og varierte skapende aktiviteter blant barna.

Barna bør få tid til å leke uten for mange av- brytelser. Ved å lage tiltalende lekemiljøer og lekekroker-/rom som er litt avskjermet for resten av barnegruppa, bidrar personalet til å skape forutsetninger for god lek. Personalet har også i opp-gave å gi barna erfaringer/inntrykk de kan bruke i leken. Ved å ta barna med på ulike aktiviteter, turer og studiebesøk gir vi dem grunnleggende er-faringer de kan bruke senere, både i lek og i det virkelige liv.

Omsorg

Barn har rett til omsorg og skal møtes med om-sorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk for-pliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. God om-sorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg i barnehagen handler om relasjoner mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre.

God omsorg til barnet forutsetter en nærhet til barnet. Nærhet handler om tilstedeværelse, tid og ekte interesse. Man må være tilstede på barnets premisser.

Omsorg er også å ta individuelle hensyn. Et ek-sempel på det er når barna er nye i barnehagen. For at barna skal få en best mulig tilvenning i bar-nehagen krever det at vi gir dem et ekstra fokus den første perioden. Vi tilpasser oss barnet i stor grad og lar det bruke sitt eget tempo på å bli trygg i den nye situasjonen det befinner seg i. Barnet må bli sett og bekreftet for å få tillit til personalet.

LæringBarnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vite-begjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg.

Læring skjer i både formelle og uformelle lærings-situasjoner. De formelle er planlagt og tilrettelagt av personalet, mens de uformelle er bl.a her-og-nå-situasjoner, lek, omsorg og samhandling. (Ren avskrift av gamle rammeplanen, må formuleres om).

Når barns undring møtes på en åpen og utforsken-de måte, dannes grunnlaget for et aktivt og utvi-klende læringsmiljø i barnehagen. Vi jobber mye med å ivareta barnas initiativ. Vi øn-sker at barna skal være deltakende i egen læring. Det oppnår vi med at gi barna utfordringer med utgangspunkt i barnas egne interesser, kompetan-se og ferdigheter.

16

Del 2 INNHOLD

Hverdagsaktiviteter

Eksempel på en hverdagsaktivitet der alle fagområdene er representert;

I garderoben; Barna skal kle på seg for å gå ut og leke. Alle har hver sin plass med navn på, noen ser på navnelappene og “leser” vennenes navn og de prater om hva de skal gjøre når de kommer ut.

Det er høst nå og trærne begynner å miste bladene, hvorfor? - dette må de undersøke mer (kommunika-sjon, språk og tekst), (etikk, religion og filosofi) og (natur, miljø og teknikk).

Per synes strikkejakken til Ola er flott, den har knapper med ulike farger og fasong, de er runde, firkantede og trekantede, han kan telle til åtte (antall, rom og form). Mens de kler på seg hjelper de også hverandre; “Ola du må putte en fot i hvert hull”, sier Per mens han hjelper Ola med buksa, lua skal være på hodet, vottene på hendene osv.(kropp, bevegelse og helse).

På gulvet har Kari limt bilder fra turen til biblioteket, de var med på eventyrstund, og de lånte nye bøker. De så også på bildene en lokal kunstner hadde utstilt der, her var det masse inspirasjon å hente (kunst, kultur og kreativitet) og (nærmiljø og sam-funn).

DagsrytmeEn viss regelmessighet i dagens forløp gir trygg-het fordi barna vet hva som skal skje. Dette bidrar dessuten til å fremme barnas selvstendighet og utvikle begrep om tid. En fast dagsrytme betyr li-kevel ikke at hver dag nødvendigvis må være lik. Selv med noenlunde fast dagsrytme er det rom for ulike innspill.

Vi tilstreber å få gode overganger mellom aktivite-tene slik at barna får avslutte det de holder på med før noe nytt introduseres.

17

Del 2 INNHOLD

Figuren og eksempelet under illustrerer

hvordan fagområdene i Rammeplanen berører

og er til stede i alle hverdagsaktivitetene

i barnehagen.

Omsorg, læring og utvikling er i stor grad knyttet til det som er hverdagens faste innhold, dvs. måltid, hygiene, garderobe, hviling, samlinger, lek og rydding. Gjennom disse aktivitetene jobber vi tverrfaglig med fagområ-dene hver eneste dag.

hverdagsaktiviteter,sosial og språklig

kompetanse

antall, rom og form

nærmiljø og samfunn

etikk, religionog filosofi

kunst, kultur og kreativitet

kropp, bevegelse og

helsekommunika-sjon, språk

og tekst

natur, miljø og etikk

MåltidMåltidet er en sosial situasjon der både barn og voksne prater og hygger seg sammen. Her får barna mye språktrening, stimulering, selvsten-dighet og sosial trening. Barna lærer alminnelig høflighet og fellesskapsverdier som å vente på tur og å uttrykke egne behov.

GarderobeVi vil at barna skal lære å kle på seg selv og bli mest mulig selvhjulpne. Barna blir oppmuntret til å mestre selv og til å hjelpe hverandre. Språk, kroppsbeherskelse og begrepstrening vektlegges.

UteromBarna får være ute i all slags vær, de får føle på årets rytme og oppleve naturens skiftninger. Barna har stort utbytte av de store grovmotoriske utfor-dringer som uterommet gir. Ute får barna frisk luft, god plass, samt store variasjoner i forhold til omgivelser og årstider.

Samlingsstund Faste samlinger bidrar til å utvikle fellesskapet og skaper samhørighet ved at flere barn er til stede samtidig og holder på med noe sammen. Det kan være et tema, sang, lek, eventyr, enkel kunnskaps- og kulturformidling, eller samtale om noe barna er opptatt av. Barna oppmuntres til å fortelle og å ta ordet i gruppesituasjoner, samtidig som de lærer å lytte til og ha respekt for det andre barn og voksne forteller.

HvilingBarnehagedagen er innholdsrik med mange inn-trykk. Mange barn har behov for en rolig stund og kanskje søvn midt på dagen. En slik hvilestund kan være at barna velger en rolig aktivitet som å lytte til høytlesing, lydbøker eller rolig musikk, eller for eksempel en formingsaktivitet. Mange barn hviler på madrasser inne og de minste barna sover.

Rydding Vi oppmuntrer barna til å rydde etter seg når de er ferdig med en aktivitet, før vi skal gå ut og før vi går hjem. Vi vil oppdra barna til å vise ansvar og ta vare på leker og utstyr både inne og ute. De voksne har hovedansvaret og hjelper til for å få lekeområ-dene til å se innbydende ut.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.§ 3 Barnehageloven - barns rett til medvirkning

Vi skal få fram barns synspunkter og la det få konsekvenser for det pedagogiske arbeidet. Hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Barn skal ha rett til å uttrykke seg ut fra egne subjektive premis-ser, som kanskje leder i andre retninger enn det vi har tenkt. I dette liggerdet at vi må møte barn med respekt.

Barns rett til aktiv deltakelse i forhold til plan-legging og innholdVi skal legge til rette for at barna jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vur-dering av barnehagens virksomhet. Dette kan vi for eksempel ivareta gjennom å ta tak i barnas interesser og gi rom for endringer av planer. Per-sonalet må i samspill med barna legge merke til barnas ulike uttrykksformer kroppslig, nonverbalt og verbalt, og slik ivareta barns rettigheter som deltakende individer.

Ålyttetilbarnssynspunkterbetyrikkedetsammesom ukritisk å la barna styre hverdagen kun ut i fra egne ønsker og behov. Det er mange forskjel-lige hensyn som må tas i barnegruppen og i bar-nehagehverdagen. Det må tas hensyn til alder og modenhet, gjennom å kombinere omsorg for det enkelte barnet med prinsippet om at barn har rett til å bli hørt og ha innflytelse.

Barns ytringsfrihetDe aller minste barna bruker kroppslige uttrykks-former og lyder for å kommunisere. Med støttende og lydhøre voksne som hjelper de å sette ord på fø-lelser, opplevelser og begreper vil ordene komme etter hvert. Slik legger personalet grunnlaget for de minste barnas ytringsfrihet og medvirkning. Barn uttrykker følelsesmessige tilstander gjennom ulike uttrykk. Barn som føler usikkerhet og redsel i nye

18

Del 2 INNHOLD

situasjoner trenger forståelse og hjelp til å forholde seg til disse følelsene. Dette hjelper barn til å stole på egne følelser og bli uttrykksfulle følelsesmessig. Det vil også etter hvert kunne føre til at barn våger å ytre seg og også yte motstand i situasjoner hvor det føles riktig ut fra deres opplevelse. Dette gir barn innflytelse i eget liv. Når personalet deltar i lek og humor i samspill med barna på en gjensi-dig og bekreftende måte styrkes barns tillit til egen uttrykkskraft. Gjennom lek og humor meddeler barn seg ut fra ytringsformer de selv har valgt.

Barna skal også gis mulighet til å være deltaker og mottager i estetiske aktiviteter. Gjennom dette stimuleres de til å uttrykke seg gjennom varierte estetiske former.

Barns rett til tankefrihet (og samvittighets- og religionsfrihet)Små barn blander ofte fakta og fantasi når de for-teller eller forsøker å skape mening i det de opp-lever. Samtidig som personalet forsøker å forstå tenkingen eller meningen bak uttrykket er det også viktig å la barna få frihet til å fantasere og drømme. Gjennom tilrettelegging for lek og rom for barns undring gir vi barna mulighet til å prøve ut sin frihet til å tenke. I barnehagen skal vi vise respekt for barn og foreldre med ulik etnisk bak-grunn og andre oppdragelsestradisjoner. Spørsmål knyttet opp mot dette må drøftes innad i personal-gruppen og med foreldrene.

Sosial kompetanse

”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.”(barnehageloven §2).

Trygghet og tillit er viktig for at barn skal kunne utvikle gode relasjoner til andre mennesker. Per-sonalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barnas læring av sosiale ferdigheter. Vi er rollemodeller i vår måte og kommunisere og samhandle på med barna, hverandre og foreldre-ne. Personalet må kunne være anerkjennende og legge til rette for gode følelsesmessige opplevelser.

For å være anerkjennende må vi se barn som like-verdige.

Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situa-sjoner i løpet av dagen.

Barns vennskapsrelasjoner omfatter både glede over å være sammen, felles humor, fellesskaps- følelse og opplevelse av å skape mening sammen, men også konflikter, utestenging, fortvilelse, savn og sorg. Personalet har et ansvar for å ha fokus på alle sider i relasjoner som oppstår mellom barn og hjelpe og støtte barna underveis.

Sosial kompetanse er å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner, å utvikle evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. I barne-hagen uttrykkes og tilegnes denne kompetansen i samspill og lek barn i mellom og med voksne.

Barn viser tidlig at de bryr seg om hverandre, de kan ta hensyn, vise omsorg og medfølelse. Barn mestrer etter hvert å løse konflikter og ta andres perspektiv.

Opplevelser av egenverdi og mestring gjennom lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Gjennom sam-handling med andre barn (hverandre) og voksne får barn utfordringer i å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov.

Språklig kompetanse

“Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap” (rammeplanen s. 34)

Språklig kompetanse handler om å kunne kom-munisere og samspille med andre, forstå og gjøre seg forstått.- Verbalt, kroppslig, ved gester og lignende.

Hos små barn er språket og kommunikasjonen situasjonsavhengig, kommunikasjonen dreier seg om konkrete gjenstander og “her-og-nå” situasjon mens de større barnas kommunikasjon er mindre situasjonsavhengig. De kan lettere fortelle hva de opplever og tenker uavhengig av at begge parter har opplevd det samme.

19

Del 2 INNHOLD

Det vi “ser” av språklig kompetanse er uttale og dagligspråk. Språkforståelse og ordforråd utover dette er “skjult”, men er den viktigste og største del av kompetansen.

Språk er en grunnleggende del av et barns ut-vikling: Barna skal kunne bruke sitt språk til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og samvær med andre. Det er en nær sammenheng mellom språklig og sosial kompetanse.

Personalet skal samhandle med barna, være lyt-tende og ha tid til de gode samtalene. Gjennom aktiv bruk av bøker, lese og fortelle, bruke rim og regler, sang og musikk stimuleres barns språk. “Språksprell” blir også brukt til stimulering og lek med språket.

Barn med lite verbalt uttrykk kommer lettere i konflikter enn barn med godt utviklet verbalt språk. Dette ser vi lettest hos små barn som kan ty til dytting og biting fordi de ikke får gjort seg forstått verbalt. Større barn kan også ha språklige utfordringer. Der personal eller foreldre er usikre på barnets språklige kompetanse, finnes det flere ulike typer verktøy som kan brukes for å kartlegge barnets språk. Disse er til god hjelp for å se hvilke utfordringer barnet har og hvordan vi best hjelper.

Overgang mellom barnehage og skole

Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Dette skal foregå i nært sam-arbeid med barnets hjem. Planer for overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan.

Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sam-menheng mellom barnehage og skole. (Ramme-plan. Kap.5 avs. 5.1)

Barna skal oppleve at det er spesielt å være de eldste i barnehagen, både i forhold til opplevelser og at det stilles større krav til dem. Barnehagene har egne skoleforberedende grupper, der det arbeides med ulike temaer og legges opp til vari-

erte opplevelser knyttet til skolestart. Aktuelle temaer kan være sosiale ferdigheter, kommunika-sjon, selvstendighet, førstehjelp og tilrettelegging for begynnende nysgjerrighet for bokstaver og tall.

I Tromsø kommune er det etablert vennskapstreff med barn som skal begynne på samme skole. Der blir de kjent med andre barn, får venner og kjenn-skap til skolen de skal begynne på. Barnehagene i Tromsøysundet enhet tilhører først og fremst to skoleområder. Det ene området omfatter Reinen, Tromsdalen og Ramfjord skole, det andre området er Skjelnan, Krokelvdalen og Lunheim. Barneha-gene kan også ha barn som tilhører andre skole-områder. Dersom barnehagen ikke har mulighet til å delta på vennskapstreff i disse områdene, vi-dereformidles informasjon til foreldrene slik at de har mulighet å delta.

Det arbeides i Tromsø kommune med felles ret-ningslinjer for et nært samarbeid mellom barne-hage og skole.

Et inkluderende fellesskap

Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvik-ling.(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funk-sjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bak-grunn, herunder samiske barns språk og kultur.(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Personalet har ansvar for at alle barn – uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial-, etnisk- og kulturell bakgrunn - får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barn og familier møter barnehagen med svært ulike forutsetninger.

Barnehagene har et særlig ansvar for å sikre god og tidlig hjelp til barn som har behov for særskilt oppfølging. Barnehagen er en viktig arena og har en unik mulighet til både å forebygge, oppdage be-hov og iverksette tiltak.

Med barn som har særskilte behov menes barn som har behov for ekstra omsorg og hjelp til ut-

20

Del 2 INNHOLD

vikling og læring av ferdigheter, uavhengig av diagnose eller årsak. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen.

Tromsø er i dag et mangfoldig samfunn. Vi ønsker å være inkluderende barnehager som kjennetegnes av at personalet ser på det språklige og kul-turelle mangfoldet som en ressurs.

Et godt barnehagetilbud som anerkjenner barns ulike språk og som stimulerer disse på ulike måter, vil ha betydning for utvikling av barns flerspråk-lige kompetanse og identitetsbygging.

Barnehagene skal fremme positive holdninger og handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Det å anerkjenne, synliggjøre mangfoldet, og se på det som en berikelse for fellesskapet, er fore-byggende.

Gjennom en aktiv og kritisk refleksjon over egne holdninger, kunnskaper og handlinger skal de an-satte møte alle barn og voksne i barnehagen på en likeverdig og inkluderende måte.

Målet er at ulike språk, kulturer og religioner ses på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen, anerkjennes og synliggjøres i barnehagens inn-hold, planer og organisering.

Barnehagen som kulturarena

”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.” (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Barnehagen spiller en viktig rolle for utviklingen av barnas kulturelle identitet. I barnehagene gir vi barna kulturelle inntrykk og uttrykk ved å la de ta del i historiefortelling, dramatisering, dans, mu-sikk og forming. Nærområdet vårt, Tromsdalen, har mye kulturhis-torie vi kan la barna ta del i. Kilder og ressurser i lokalmiljøet som kan fortelle om hvordan det var her før i tiden. Her er også rike muligheter å utfor-ske natur og turlivet, som jo er en viktig del av en norske kulturen.

Andre kulturtilbud i Tromsø vi også benytter oss av er for eksempel kino, bibliotek, museer, kirker og de mange friområdene (for eksempel Charlot-tenlund, Bukta, lekeplasser).

Vi ønsker at barna skal bli kjent med fenomener som kjennetegner både byen vår og landsdelen, som nordlyset, mørketiden, soldagen og midnatts-solen. Dette gjelder også tradisjoner i forbindelse med høytider og markeringer som f.eks. 17.mai, jul og påske.

Vi må også legge til rette for at barnas egen kul-tur holdes levende og i utvikling. Med barnekultur mener vi tradisjonelle regelleker som ”rødt lys”, ”haien kommer” og aktiviteter som paradis og hoppe strikk

Det er viktig å la barna møte og bli kjent med an-dre kulturer og tradisjoner, da legges grunnlaget for forståelse, respektfull samhandling og nysgjerrighet.

Vi setter vi fokus på de kulturer som er represen-tert i barnehagen, for eksempel gjennom sang, musikk, mat, klær og utstyr.

Barna får også bli kjent med andre kulturer gjen-nom solidaritetsarbeidet til FORUT. Opplegget gir barna et innblikk i barns hverdag i andre kulturer.

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER

”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets inter-esser, kunnskaper og ferdigheter” (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

”Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, ut-styr og organisering må legges til rette med tanke på barnets ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklings-nivå” (Rammeplan s.33 )

21

Del 2 INNHOLD

I rammeplan for barnehager er det beskrevet 7 fag-områder. Disse er:

1. Kommunikasjon, språk og tekst

2. Kropp, bevegelse og helse

3. Kunst, kultur og kreativitet

4. Natur, miljø og teknikk

5. Etikk, religion og filosofi

6. Nærmiljø og samfunn

7. Antall, rom og form

Barnehagenes arbeidsmåte er tverrfaglig. Det innebærer at fagområdene er til stede samtidig i ulike kombinasjoner, og er integrert i barnehagens hverdagsliv.

Vi vil i dette kapittelet nærmere beskrive vårt arbeid med fagområdene, og gi noen eksempler på arbeidsmetoder og aktiviteter som hører til under hvert område. Samtidig synliggjøres en progre-sjon gjennom barnehageårene der vi legger opp til at barna får utfordringer tilpasset alder og mod-ningsnivå.

22

Del 2 INNHOLD

Her er eksempler på hva vi jobber med innenfor fagområdene:

Kommunikasjon, språk og tekst

Åutvikleetspråkernoeavdetmestbetydnings-fulle som skjer i et barns liv. Ved hjelp av språket

lærer barnet å forstå seg selv og omverden, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, in-tellektuelt, sosialt og emosjonelt.

1-2 åringene • brukebilledbøker• fåerfaringerfrasangog musikk • hjelptilåsettenavnpådet rundt barnet• lekmedvoksneogandre barn• lekmedlyd,rim,reglerog sang • turtaking

3-4 åringene

• habøkertilgjengelig• hengeoppbokstaverogtall, henge opp barnets navn • introdusereSpråksprell• lesestundpåbiblioteket• høytlesing/lyttingibarne- hagen• eventyrogdramatisering• lekegrupper• diversespill• sangleker• hjelpebarnatilåløse konflikter med verbalt språk, i stedet for å dytte, bite, slå etc.

5-6 åringene

• førskoleklubb• lærelittengelsk• kjennesittegetnavni skriftform• tekstskaping,lageegne eventyr • lese,tegneopplevelser fra bøker, fortellinger etc.• læretekstutenatogfremføre/ dramatisere for publikum• tørreåtaordetigruppa

Språksprell

Metodiske språkleker for barn. Språksprell inne-holder 4 språklige områder som er essensielle:

Oppmerksomhet for lyd, rim og regler, stavelses-deling og forlydsanalyse. Gjennom dette opplegget vil vi møte barna der de befinner seg i sin språklige utvikling, samt utvikle deres språklige bevissthet gjennom morsomme aktiviteter.

TRAS –observasjonsskjema.

TRAS står for “Tidlig Registrering Av Språkut- vikling”. Dette er en metode for å kartlegge bl.a. kommunikasjon, oppmerksomhet, samspill, språk- forståelse, uttale, ord-produksjon, setnings- produksjon og språklig bevissthet. Vi bruker TRAS som metode etter behov. Hvis vi benytter TRAS vil vi gå gjennom resultatet av observasjonen sammen med foreldrene.

23

Del 2 INNHOLD

24

Del 2 INNHOLD

Kropp, bevegelse og helse

Barn er kroppslig aktive, og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Kontakten med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Vi organiserer hverdagen slik at det er veksling mellom ro, aktivitet ute/ inne og måltid. Vi arbeider for at barna skal tilegne seg gode vaner, holdninger

og kunnskap når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. Vi er bevisst på kostholdet i barnehagen, at maten ser innbydende ut og at vi har et rolig “spisemiljø”. Barna skal bli bevisst sin egen kropp og kunne sette grenser for seg selv og respektere andres rett til det samme.

1-2 åringene • fåpositivselvoppfatning gjennom kroppslig mestring, for eksempel som å klatre opp sklia og sile ned, krype og begynne å gå • gibarnetutfordringertil- passet dets forutsetninger• danse/hoppetilmusikk• lekinneogute• vaskehendeneførdespiser• spiseselv,smakepåogvenne seg til ulike typer mat

3-4 åringene

• fåmulighettilåskaffeseg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer for eksempel ved hjelp av hinderløype ute og inne• fåmulighettilåvidereutvikle kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet• øvepååkleavogpåsegselv og vaske hender etter dobesøk• gåpåtureriulentterreng,på uteplassen, i fjæra og i skogen• lekeutemedklatring, balansering, aking, sykling, i sandkassen etc. i all slags vær til alle årstider

5-6 åringene

• fågodeerfaringermed ute- og friluftsliv til alle årstider• utviklerespektforegenog andres kropp og at alle er forskjellige• fåkjennskaptilmenneske- kroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold• læreåtahensyntilandres behov, eks. rolig aktivitet mens de små har hviling• skigåing

25

Del 2 INNHOLD

Kunst, kultur og kreativitet

Barna oppmuntres til å utrykke seg estetisk gjen-nom bl.a. bilder, musikk, sang, dans og drama. Vi vil inspirere til eksperimentering og undring. Fan-tasi, skaperglede og fortrolighet med uttrykksfor-mer blir vektlagt.

Vi bruker naturen, ser, lukter, smaker, lytter og har tid til undring, opplevelser og konsentrasjon for å stimuleresansene.Åtatakiherognåsituasjoner,det barna er interessert i, vektlegges i stor grad i hverdagen. Personalets holdninger, interesser og glede vil også være med på å gi barna inspirasjon og kunnskap om virkemidler, teknikk og form.

1-2 åringene • barnaskalfåerfaringer gjennom å ta på, lukte, smake kjenne vått, tørt, kaldt, varmt, mykt, hardt• malemedfingrene/pensel tegne/bruke farger lekedeig/trolldeig • prosessenerviktigstmen også lage utstillinger der barna får vise noe de har laget• lagebilderogfigurerav materialer vi finner på turer og i barnehagen• uliketemaetterårstider• enklebarnesanger/ bevegelsessanger• rimogregler• lytte/dansetilmusikk

3-4 åringene

• ulikemåteråmalepå (blåse, renne, dryppe……)• blandefargerbevisstforåfå fram nye• klippe/limetøy,papirm.m.• blikjentmedulikeredskaper• blikjentmedogtaibruk ulike naturmaterialer• blikjentmedfargene• utvidesang-repertoaret• klapperytmeogtaibruk rytmeinstrumenter• leke/dramatiserekjente eventyr danse og leke sangleker

5-6 åringene

• besøkekunstutstillingerog museum• gjøresegkjentmedulike kunstutrykk• størrevalgmuligheteriutstyr og materialer• lageting“etteroppskrift”• temaarbeid• lærelengreogvanskeligere sanger• dramatiseresanger/eventyr• forestillingforforeldrene• teaterogkonserter• blikjentmeduliketyper musikk og musikere

26

Del 2 INNHOLD

27

Del 2 INNHOLD

Natur, miljø og teknikk

Vi skal bidra til at barna blir kjent med og får for-ståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Her nord markerer vi også mørketidens be-gynnelse og slutt. Vi bruker naturen i nærmiljøet som mål for turer.

Vi vil sammen med barna utforske, eksperimentere og lære barna å se mulighetene som finnes der til lek, læring og aktivitet.Vi vil også inspirere barna å bruke, ta vare på og vise respekt for miljøet.

1-2 åringene • utforskebarnehagens uteområde• kjennepåværogvind gjennom årstidene• lekeisand,vann,gress,snø og andre naturmaterialer• fåkjennskaptildyr• tabarnamedpåhverdagslige aktiviteter

3-4 åringene

• opplevegledenvedåferdesi naturen• fåerfaringmedogkunn- skaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for mat- produksjon • fåinnsiktimatlaging gjennom å være med på kjøkkenet for å lage mat• tureriskogenogfjæra• samtaler,fortellingerog bøker• dramatisereeventyromdyr

5-6 åringene

• opplevenaturenogundring over naturens mangfold• fågrunnleggendeinnsikti natur, miljøvern og samspillet i naturen• læreåiaktta,undreseg, eksperimentere, syste- matisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden

28

Del 2 INNHOLD

29

Del 2 INNHOLD

Etikk, religion og filosofi

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måten vi oppfatter verden og andre mennesker på. Reli-gion og livssyn legger grunnlag for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og vise respekt for det mangfoldet av religioner og kulturer som er repre-sentert i barnegruppen.

Barnehagen har kristen formålsparagraf som be-tyr at vi skal oppdra barna i samsvar med kristne grunnverdier, dette ivaretas gjennom å arbeide ut fra alminnelig norsk tradisjon og kultur.

1-2 åringene • oppleveatdeerendelavet fellesskap• læresosialeferdigheter-dele leker, bordskikk, ta hensyn til hverandre, være god mot hverandre• læreåhilsepåhverandreog si “hade”• fåpresentertenklefortel- linger knyttet til høytider og tradisjoner, og synge enkle sanger• bliveiledetihverdagens hendelser og introduseres for verdier og tradisjoner

3-4 åringene

• fåmerinnsiktihvordanvi skal være mot hverandre• fåstørreinnsiktikristne høytider og tradisjoner• fåpresentertlengrefortel- linger og flere sanger knyttet til høytider og tradisjoner• fådeltaisamtalerknyttettil grunnleggende spørsmål• fåinnsiktiverdier, holdninger og normer i samfunnet

5-6 åringene

• væreaktivedeltakerei samtaler om grunnleggende spørsmål• bruketidtilundringog refleksjon• deltaselvifortellingerog dramatisering av fortellinger knyttet til høytider og tradisjoner• deltaikirkevandringførjul og påske• markereandrereligiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen

30

Del 2 INNHOLD

31

Nærmiljø og samfunn

Barna skal få medvirke i det indre liv i barnehagen, være med på felles arrangementer på tvers av av-delinger/baser og bli kjent med ulike kulturer som er representert i barnehagen. De skal få erfaringer med at deres valg og handlinger kan påvirke situasjoner for dem selv og andre. De skal oppleve

at alle barn er verdifulle og viktige for fellesska-pet, uavhengig av bakgrunn og familiesituasjon. Barnehagen skal bidra til at de blir kjent med og får utforske nærmiljøet sitt.

1-2 åringene • blikjentmedbarnehagens område, inne og ute• gåpåsmåturerinær- området, det kan være langt nok å gå til enden av uteplassen• deltapånoenfellesaktiviteter i barnehagen og være en del av fellesskapet• velgesangerisamlings- tund

3-4 åringene

• gåpålengreturerinær- området (butikk, lekeplass osv.)• brukebiblioteket• markeresamefolketsdag,bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til deres kultur• markereFN-dagenogfåen begynnende kunnskap om betydningen av menneske- rettighetene, spesielt barne- konvensjonen• væremedpååbestemme hvor vi skal gå på tur (bruke bilder barna kan velge ut fra)• ordensbarnvelgersangved matbordet

5-6 åringene

• besøkeulikemuseer• besøkebrannstasjonogevt. Noen av foreldrenes arbeids- plasser• besøkekirka(jul/påske- vandringer)• hafellesskoletreffmedde andre barnehagene i området

Del 2 INNHOLD

32

Del 2 INNHOLD

Antall, rom og form

Barnehagen skal oppmuntre barn til å være nys-gjerrige og utforskende og legge til rette for ekspe-rimentering og opplevelser.

Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematikkompetanse.

Vi henger opp tall, grunnfargene i ulike former og størrelser og vi har leker i ulike størrelser. Stor/liten, lang/kort, rund/firkant, ulike størrelser på samme leke. De skal også få erfaring med vekt, volum og tid.

1-2 åringene • utforskeoglekemedulike former og mønster for eksempel puslespill• oppdageuliketyperstørrelser, former og mål (putteboks)• erfareplasseringogoriente- ring, og på den måten utvikle evne til lokalisering (barna har fast plass i garderoben, leker har faste plasser m.m)• fasterutiner• formingisand,snøogis• duplo

3-4 åringene

• opplevegledeoverålekemed tall og former• lego/kappla-klosserlæreom likheter og antall• fåtilgangtilogtaibrukulike spill, klosser, formings- materiell, tellemateriell• dekkebord,telleantallbarn, kopper, fat og kniver• formingilekedeig,plastelina, liming etc.• baking

5-6 åringene

• erfaringmedklassifisering, sortering og sammenligning • erfaringermedteknologi, for eksempel data• erfaringmeduliketyper brettspill• erfaringmeduliketypermål og måleredskaper• brukespråketsomredskap for logisk tenkning• erfaringmeddesign

Solstrandvegen 97, 9020 TromsdalenTelefon: 77 79 16 97 • E-post: [email protected]

virksomhetsplan

Documents