messenlia skoles virksomhetsoversikt · 2021. 3. 9. · -voksenstandard ut fra lærerprofesjonens...

Messenlia skoles virksomhetsplan 2016 - 2017

1

Messenlia skoles virksomhetsplan 2016/2017

Side Skoleleder har ordet 2

Messenlia skole 3

Visjon for Messenlia skole – pedagogiske plattform 4 - 6

Messenlia skoles satsingsområder 7

Plan for skolevurdering 7 - 11

Organisering av Messenlia skole 12

Adresser og tilgjengelighet 12

Foreldreavtale - Sammen om et godt skolemiljø 13


2

Skoleleder har ordet

Messenlia skole er en fådelt skole og undervisningen er organisert i aldersblanda

grupper. Vi mener at læring i aldersblanda grupper gir både god faglig og sosial

uttelling og har derfor bevisst valgt å bruke aldersblanding som et pedagogisk

virkemiddel. (Jfr. punktet om organisering av skolen).

Vi synes også det er viktig at lærerne gjensidig bruker hverandres kompetanse,

derfor arbeider lærerne i team. Når flere lærere har ansvar for en større gruppe,

vil lærerne planlegge sammen og de får på denne måten viderutviklet sin

kompetanse. Den enkelte elev er i fokus hos flere lærere.

Vi arbeider målbevisst for å øke selvverdet og den sosiale kompetansen til

elevene. I vårt arbeid med gå gi elevene et godt psykososiale miljø bruker vi ulike

innfallsvinkler: «Psykologisk førstehjelp», «Trygg-modellen» og «Mitt valg».

Utvikling av elevenes tro på seg selv og sin egenverdi blir vektlagt. Alle skal

oppleve at de mestrer. Dette blir også underbygget ved å bruke læringspartnere

og ved ulike tilnærminger til fagstoffet i undervisningen. Messenlia skole søker å

øke elevenes digitale kompetanser samtidig som vi bruker uteområdet mye i

opplæringa. Skolen har fokus på samarbeide med bygda og nærmiljøet.

I lærerstaben arbeider vi med våre satsingsområder blant annet gjennom

planlagte ukentlige lærings- og drøftings- økter hvor vi legger opp til refleksjon

over egen praksis.

Det er spennende å være skoleleder på Messenlia skole.

Vi er aktive i forhold til Ringsaker kommunes satsing på Vurdering for læring

med læringspartnere og økt digital kompetanse for økt læringsutbytte.

May-Britt E. Norberg


3

August 2016

Messenlia skole

Mesnali ligger ca. 14 km øst for Lillehammer, nedunder Sjusjøen. Messenlia

skolekrets er den nordligste skolekretsen i Ringsaker kommune.

Messenlia skole skriver sin historie tilbake til 1895. Da stod grendas første

skolebygg ferdig. Sagstuen skole ble den døpt, etter navnet på hovedbølet.

I perioden 1922 til 1951 hadde grenda også Mesna skole. Da den ble nedlagt, og

elevtallet vokste, ble det bygd nytt på Sagstuen skoletomt. Den ble tatt i bruk

høsten 1956. Ny skole skulle ha nytt navn, Messenlia skole har den hett siden.

Elevtallet i ei lita grend svinger. Utover 1990-tallet var det stor økning. Plassen

ble for liten og utbygging kom i gang.

I august 1999 ble et stort og flott nybygg tatt i bruk. Samtidig startet

restaureringen av ”gammelskolen” fra 1956.

Ved skolestart august 2000 var byggesjauen ferdig, og grenda var beriket med et

tidsmessig skoleanlegg.

Skolen har et flott uteområde med grusbane for fotball, asfaltert bane til basket

og håndball m.m. (og skøytebane om vinteren), akebakke, lysløype starter på

skolen, stor sandkasse, ballvegg ved ballbanene, og et stort lekeapparat bygd for

nærmiljøanlegg-penger.

Skolens nærområder er en stor rikdom for oss på Messenlia skole. Elv, to vann,

skog og myrer, varierte biotoper, rikt fugle- og dyreliv, gamle fangstanlegg for elg

m.m., alt kan nåes på en halvtimes spasertur.


4

Visjon for Messenlia skole

Messenlia skole skal være en inkluderende skole med

aktivt skolemiljø og trygge, glade og kreative elever.

Pedagogisk plattform for Messenlia skole

Hvilke kvaliteter skal kjennetegne elevene våre?

Vi ønsker elever

- som er trygge og glade

- som er kreative og nysgjerrige

- som er aktive og positive

- som er aksepterende og inkluderende.

- som er høflige

- som er ærlige

derfor:

- legger vi trygge og forutsigbare rammer for skolehverdagen

- vektlegger vi det sosiale miljøet, også på tvers av klassetrinn

- gir vi elevene ansvar ved blant annet å utvikle samværsregler

- stimulerer vi elevene til selvverdsopplevelser

- vektlegger vi samarbeid i skolemiljøet med hjemmene og

nærmiljøet

- får elevene utfordringer i forhold til sine forutsetninger, behov

og interesser

- er vi bevisste på vår rolle som forbilder


5

Hva mener vi om hvordan barn lærer

- Elevene trenger tro på egne muligheter for å få lyst å lære

- Elevene må aktiviseres og bruke alle sansene

- Lærestoffet må være relevant for eleven

- Sosialt samspill vektlegges, for å få et godt læringsmiljø

derfor:

- gjør vi elevene trygge på egne læringsstiler og vi bruker ulike

læringsstrategier

- bruker vi uteområdet som læringsarena for 1.-4.kl.

- lar vi ALLE elevene oppleve mestring

- gir vi elevene konstruktive tilbakemeldinger

- legger vi til rette for læring i aldersblanda grupper

- bruker vi elevene som ressurs

- legger vi til rette for motivasjon, konsentrasjon og refleksjon

Psykologisk førstehjelp og «Avart»

Mål:

Vi onsker å øke selv-verdet og den sosiale kompetansen til elevene.

Tiltak:

Gruppesamtaler og rollespill. Inkludering i musikkspill, morgensamlinger,

skolekor og Mesnalitalenter. Vi satser på forebygging av mobbing og krenkende

adferd gjennom arbeidet med bl.a. tydelige felles regler, belønningsordninger,

samt bruk av gruppesamtaler og rollespill for å styrke sosiale ferdigheter.


6

Hva ønsker vi skal kjennetegne det voksne miljøet på skolen?

Vi vil ha et arbeidsmiljø som er preget av:

- Humor og humør

- Trygghet og respekt

- Lojalitet og ærlighet

- Åpenhet og inkludering

- Kunnskapsflyt

derfor :

- snakker vi med hverandre, ikke om hverandre

- støtter vi hverandre

- skiller vi mellom sak og person

- gjør vi hverandre gode ved å dele erfaringer med hverandre


7

Messenlia skoles satsingsområder.

Hovedmålsetting

Økt læringsutbytte gjennom «Vurdering for læring». Formålet med satsingen

“Vurdering for læring” er å jobbe med vurdering som et virkemiddel for å fremme

læring. Dette gjøres ved at vurdering sees som en integrert del av det

kontinuerlige læringsarbeidet.

Vi vil videreutvikle vurderingskulturen og -praksisen med et tydelig og styrket

fokus på underveisvurdering. Dette gjør vi ved at både lærere og elevene selv,

innhenter informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter kontinuerlig

gjennom opplæringen. Slik vil vi tilpasse opplæringen og involvere elevene i sin

egen læringsprosess. Vi innførte læringspartner for å styrke underveis-

vurderingen. Læringspartner- metoden betyr at elevene arbeider i par med det

formål å hjelpe hverandre i læringsarbeidet. Vi vet at elever kan være gode

læringsressurser for hverandre.

Vurdering for læring

- Underveisvurdering og fremovermeldinger blant annet gjennom

elev/utviklingssamtaler minst 4 ganger pr. år.

- Fokus på elevenes egen vurdering og hverandre vurdering og

læringspartner.

- Muntlig (kan også være skriftlig) halvårsvurdering 2 ganger pr. år.

- Klasseledelse

- Elevstandard

- Voksenstandard ut fra Lærerprofesjonens etiske plattform

- Skolevandring

- Reflekterende team


8

1. Foreldreskole

Sammen om et godt skolemiljø.

Grunnlaget for et godt skole/hjem samarbeid legges ved at vi snakker sammen om

hvilke forventninger hjem og skole har til hverandre. Vi satser på forebygging av

mobbing og krenkende adferd gjennom oppfølging av foreldreavtalen om felles

retningslinjer knyttet til et godt skolemiljø. FAU har utarbeidet Foreldreavtalen

som foresatte undertegner ved skolestart.

2. Tilpasset opplæring og «dysleksivennlig skole»

Vi fokuserer på oppfølging av kartleggingsresultatene

- Norsk: Stas. Ordkjedetest. Sol. Nasjonale prøver

- Matematikk: M-prøve, Alle teller. Nasjonale prøver

- Engelsk: Kartleggeren og nasjonale prøver

- System for lese- og skriveopplæring 1.-4-trinn

- Skriftlig kontrakt med elev/foreldre/lærer om tiltak for å

forbedre resultater.

3. Musikk/drama

Vi arbeider med syngespill og har skolekor. Mensalitalenter arrangeres hvert år.

4. Nærmiljøskole

Vi har lange tradisjoner for å bruke nærmiljøet aktivt i skolearbeidet. Dette vil

vi fortsette med og gjerne øke samarbeidet med bygdas folk. Vi vil invitere bygda

inn i skolen og la elevene utforske bygda.


9

Målet for skolevurdering er å finne utviklings- og forbedrings-potensiale for

organisasjonen. Vi legger derfor til rette for at vurderinga blir skolebasert, slik at

alle involverte parter er med på å legge premissene i vurderingsprosessen.

Vi har satt opp fire delemner som alle er viktige for en god skolegang:

1) Vurdering av elevens læringsresultater og trivsel.

2) Vurdering av læringsmiljø.

3) Vurdering av skolemiljø.

4) Vurdering av skole/hjemsamarbeid.

1. Vurdering av elevenes læringsresultater og trivsel

Elevene må få tydelige mål, kjennetegn og kriterier som er fastsatt på forhånd

for å kunne vite hva de skal lære og hva som skal til for å greie det ut fra sine

forutsetninger. Læringspartnere bidrar til å etablere og vedlikeholde gode

relasjoner mellom elevene. Dette er viktig for både læring og trivsel.

1.-4.trinn:

Ukeslutt: 3. og 4. trinn vurderer arbeidet sitt på ukeplanen hver uke. 1. og 2. trinn har

muntlig ukevurdering.

Elevsamtaler: Jevnlig. Minst 4 ganger pr. år (2 dokumenteres)

Kartlegging av elever: Vi følger kommunens årshjul for kartlegging i

norsk og matematikk.

Kontaktmøter. Minst to ganger i året.

Kontaktlærere er ansvarlig.


10

5.-7.trinn:

Ukemappe: Hver uke vurderer eleven egen innsats.

Tilbakemelding fra læringspartner og lærer.

Nye arbeidsoppgaver avtales.

Elevsamtaler: Jevnlig. Minst 4 ganger pr. år.(2 dokumenteres)

Kartlegging av elever: Vi følger kommunens årshjul for kartlegging i

norsk og matematikk og engelsk

Kontaktmøter: Minst to ganger i året.

Trivselsundersøkelse: Elevundersøkelse sentralt benyttes.

Kontaktlærere er ansvarlig.

2. Vurdering av læringsmiljø.

- Drøftinger i lærerkollegiet / FAU/ SU / utviklingssamtaler med foreldre /

elevsamtaler

- Læreren gir tilbakemeldinger på utviklingsmøter med elever og foreldre.

- Drøftinger på dialogmøter med kommunenivå 2 ganger pr. år.

3. Vurdering av skolemiljø.

Miljøundersøkelser

1. Bruk av Elevundersøkelsen på 5. – 7. trinn

2. Kommunal medarbeidertilfredshetsmåling. (Skoleleder ansvarlig.)


11

Foreldremøter der læringsmiljø/trivsel/forebygging av mobbing og krenkende

adferd er tema på klassenivå

1. Foreldrekontrakt vedtatt i allmøte 6. mai 2014 (se s.13.) gjennomgås med

foresatte og undertegnes av foresatte ved oppstart av hvert nytt skoleår.

2. Foreldreskole

Brukerundersøkelse fra kommunen

1. Foreldreundersøkelsen

3. Vurdering av skole/hjemsamarbeid.

1. Klassekontakter og kontaktlærer planlegger foreldremøter sammen

2. I brukerundersøkelsen fra kommunen vil foreldretilfredshetsspørsmål inngå

3. FAU arbeider for å arrangere foreldremøter med ulike temaer høst og vår

4. FAU ønsker å være aktive i vurdering av læringsmiljø og skole/hjem-samarbeid


12

Organisering av Messenlia skole.

Messenlia skole har i dag 64 elever.

Messenlia skole er organisert i to team, 1.-4.klasse og 5.-7.kl. Det legges opp til

læring i aldersblanda grupper. Dette innebærer at elever som er født i ulike

kalenderår, går i klasse sammen og er sammen i ulike læringssituasjoner.

Vi har fire basisgruppene : 1. og 2.trinn, 3. og 4.trinn, 5., 6 og 7. trinn med A-

gruppe og B-gruppe.

Adresser og tilgjengelighet.

Rektor:

May-Britt E. Norberg

Tlf skoleleder: 62 33 63 20 / 90 69 53 40

Leder i skolefritidsordningen, SFO:

Elisabeth Vangli 62 33 63 25 / 41 43 50 36


13

Foreldreavtale - Sammen om et godt skolemiljø Denne avtalen skal skrives under av alle foreldre ved oppstart av nytt skoleår. Med utgangspunkt i mottoet "Trivsel i skolen - et felles ansvar" ble følgende foreldreavtale vedtatt:

1. Vi foreldre vil lære våre barn at de skal besvare hilsener og tiltale fra så vel barn som voksne, for eksempel med «hei».

2. Vi foreldre vil omtale skolen, lærere, foreldre og andre elever positivt i barnas nærvær.

3. Vi foreldre oppfordrer våre barn til å løse sine konflikter verbalt, og

aksepterer ikke at det er greit å ta igjen fysisk.

4. Vi foreldre skal lære våre barn at den sterkeste er den som går etter hjelp i stedet for å slå, og at den som gjør det ikke er sladrehank eller feiging.

5. Vi foreldre vil lære våre barn at de skal akseptere hverandres ulikheter med tanke på klær, utseende, evner eller bakgrunn.

6. Vi foreldre skal lære våre barn å respektere hverandre selv om barna ikke

leker sammen.

7. Vi foreldre skal lære våre barn at vi ikke aksepterer utestenging ved lek eller andre omgangsformer.

8. Vi foreldre skal ta barna på alvor når barna snakker om mobbing, erting

eller hvordan de har det i skolehverdagen. 9. Når vi foreldre blir kjent med at mobbing skjer, skal vi kontakte involverte

foreldre og kontaktlærer. 10. Vi foreldre skal lytte i respekt dersom andre foreldre tar kontakt med

vanskelige tema.

___________________________________ FORELDRENES NAVNTREKK: Undertegnet av alle foreldrene i klasse ______ den ______

messenlia skoles virksomhetsoversikt · 2021. 3. 9. · -voksenstandard ut fra lærerprofesjonens...

Documents