Organisasjons- og Personalhåndbok

Siste endringer

11/11-19

Kap.15.1 Skjemaer. Ny tekst og henvisning.

24/2-20

Kap.17.3 Årskonferanseinfo til arrangørmenighet. Presisering av innbydelser.

HÅNDBOK FOR METODISTKIRKENS MENIGHETER

KAP.1INNLEDNING

KAP.2-7PERSONAL

KAP.8-13KONTOR OG DIV. BESTEMMELSER

KAP.14-16AVTALER OG SKJEMA

KAP.17ÅRSKONFERANSE OG LANDSSAMLING

Innholdsfortegnelse:

1ORGANISASJON4

1.1Registrering4

1.2Organisasjonsplan av en menighet innenfor en pastoratkonferanse4

1.3Organisasjonsplan av konferansene innen Metodistkirken5

2PERSONAL6

2.1Hovedansvarlig for kirkens personalfunksjon6

2.2Internkontroll / HMS6

2.3Personvernerklæring fra Tjenesterådet6

3ANSETTELSESFORHOLD OG ARBEIDSREGLEMENT7

3.1Arbeidsavtale7

3.2Basisavtale8

3.3Annet lønnet arbeid8

3.4Sykdomsfravær8

3.5Arbeidsveiledning8

3.6Ferie og feriepenger9

3.7Lønn10

3.8Lønnstabell11

3.9Lønn under fravær11

3.10Taushetsplikt12

4ANSETTELSESFORHOLDET, RETTIGHETER, PLIKTER OG TILBUD12

4.1Prøvetid12

4.2Pensjonering12

4.3Pensjon- og Forsikringsordninger12

4.4Studiepermisjon15

4.5Andre permisjonsrettigheter15

4.6Helse16

4.7Rekreasjonsopphold17

4.8Kirkens AKAN-arbeid17

4.9Opphør av arbeidsforholdet19

5ARBEIDSOPPGAVER19

5.1Føring av kirkebok og medlemsregister19

5.2Tidsfrister20

5.3Arbeidstaker med lederfunksjoner20

6KIRKELIGE HANDLINGER24

6.1Liturgier24

6.2Bekledning24

6.3Kirkeårets farger24

6.4Prekentekster25

6.5Nattverd25

7RETNINGSLINJER VED VARSLING26

7.1Varslingsrutiner26

7.2Retningslinjer ved anklage/mistanke om seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell atferd28

8TJENESTEVERKTØY34

8.1Kontor34

8.2Tilrettelegging ved helseproblemer35

8.3Databriller35

8.4Dataprogram37

8.5Postjournal37

8.6Anbefalt arkivplan for menighetskontorene38

9ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON40

9.1Vær varsom-plakat for sosiale medier40

9.2Email41

9.3Hjemmesider41

9.4Nettverk41

10GODTGJØRING, REISER OG DIETT41

10.1Retningslinjer for mottakelse av gaver41

10.2Reglement for reisegodtgjørelser42

10.3Reiser ved Landssamling og Årskonferanse43

10.4Flytting43

10.5Diett43

11HUS, HJEMMEKONTOR OG LITTERATUR44

11.1Hus44

11.2Hjemmekontor45

11.3Elektroniske tjenester45

11.4Beskatning av elektroniske tjenester45

11.5Litteratur45

12ØKONOMI46

12.1Regnskap46

12.2Grunnlagstall for budsjett47

12.3Revisjon48

12.4Lønnsoppgaveplikt48

12.5Kollekt og gaver49

12.6Testamentariske gaver49

12.7Leieinntekt50

13TILSKUDDSORDNINGER50

13.1Statlig og Kommunalt tilskudd50

13.2Støtte fra Felleskassen50

13.3Støtte fra Nasjonalt Arbeid (MNA)51

13.4Eiendomsfondet51

13.5Kompetansemidler51

14SAMARBEIDSAVTALER52

14.1Betanien-stiftelsene52

14.2Den norske kirke54

14.3Det Norske Baptistsamfunn55

14.4Joint of declaration56

14.5Intensjonsavtale med Forsvarets tros- og livssynskorps59

15SKJEMAER FOR KIRKEBOK59

15.1Skjemaer60

15.2Dåp60

15.3Vigsel60

16AVTALER AV ØKONOMISK ART61

16.1Innkjøpsavtaler61

16.2Hotellavtaler62

16.3Kopinor62

16.4Tono62

17ÅRSKONFERANSE OG LANDSSAMLING63

17.1Forslag til Årskonferansen63

17.2Årskonferansen64

17.3Årskonferanseinfo til arrangørmenighet64

17.4Retningslinjer for Årskonferansens Reisekasse66

17.5Landssamlingen69

KAP.1INNLEDNING

ORGANISASJON

Registrering

Metodistkirken i Norge er registrert som en Forening i Brønnøysundregistrene. Menighetenes org.nr. finner du ved å gå inn på siden https://www.brreg.no/ og skrive Metodistkirken i søkefeltet «Finn foretak/selskap»

Organisasjonsplan av en menighet innenfor en pastoratkonferanse

Pastoratkonferansen velger:

Menighetsrådet og dets leder. Menighetsrådet har fullmakt til å være det administrative og utøvende organ på vegne av PK.

· Komite for frivillig lederskap. (Nom.kom)

· Personalkomite med leder.

· Leder av finanskomite, kasserer og kirkeverger.

· Legleder, legdelegater og sekretær.

· Øvrige tillitsvalgte etter behov

Et enkelt organisasjonskart

Organisasjonsplan av konferansene innen Metodistkirken

KAP.2-7PERSONAL

PERSONAL

Hovedansvarlig for kirkens personalfunksjon

Metodistkirkens Årskonferanse ved tilsynsprestene har arbeidsgiveransvar for kirkens pastorer og diakoner som er ansatt i menighet. Deler av arbeidsgiveransvaret er av praktiske årsaker delegert videre til hver enkelt menighets personalkomite.

Internkontroll / HMS

VERNEOMBUD.

For arbeidsplasser med 1-9 ansatte er det ikke pliktig å ha verneombud, men da skal samtlige ansatte underskrive på et skriv med ordlyden: «Vi har valgt å ikke ha verneombud på vår arbeidsplass.»

BRANNFORSKRIFT.

Hver kirke plikter å ha rømningsplan, rutiner for slukking av stearinlys og følge andre pålegg gitt av branntilsynet. Det skal utnevnes brannansvarlig og utarbeides branninstruks.

EL-KONTROLL.

Internkontroll av el-anlegg gjelder for næringsbygg/arealer-landbruk og offentlig virksomhet. Etter hva vi forstår tolkes våre menigheter innenfor dette. Det er viktig at en til enhver tid vet at el-anlegget er i orden i kirken. Spesielt viktig er det å kontrollere tavler og fordelinger de stedene hvor det er store variasjoner i effektforbruket. Dokumentene «Sjekkliste internkontroll» og «Internkontroll el-instruks» finnes i listen «SKJEMAER» på hjemmesiden.

Personvernerklæring fra Tjenesterådet

Denne personvernerklæringen gjør rede for Tjenesterådets behandling av de personopplysninger som samles inn for å utøve det ansvar Årskonferansen har pålagt rådet i henhold til Metodistkirkens kirkeordning . Rådet skal ivareta tjenesteforhold og behandle saker vedrørende kandidater, prøvemedlemmer, lokalpastorer, ordinerte og andre som søker slik tjeneste i kirken. Dette gjelder både i forbindelse med godkjennelse, søknad om endring og klagesaker.

Behandlingsansvarlig

Tjenesterådets sekretær er behandlingsansvarlig. Henvendelser for innsyn, retting eller sletting av personopplysninger kan gjøres til sekretæren.

Innhenting av personopplysninger og samtykke

Vi innhenter navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato og e-post adresse på alle kirkens prester og diakoner og kandidater til ordinert tjeneste. Ved søknad om tjeneste i

Metodistkirken gir man samtidig samtykke til at disse opplysningene kan registreres og lagres.

Følgende dokumenter arkiveres i henhold til kirkeordningens bestemmelser:

· Innsendt søknad, selvbiografi, CV, besvarelser på konferansespørsmål, vitnemål, politiattest og egenerklæring om vandel og helse.

· Innsendt søknad om endring i tjenesteforhold og dokumenter relatert til dette.

· Saksdokumenter og vedtak om endring i konferanseforhold som følge av klagesak vedrørende tjenesteforhold.

Arkivering

Eldre deler av Tjenesterådets arkiv oppbevares avlåst på Metodistkirkens hovedkontor. Dette arkivet åpnes ikke uten at Tjenesterådets leder og sekretær gjør det sammen.

Fra 2012 skjer arkiveringen elektronisk gjennom den sikkerhetsløsningen som gjelder for Metodistkirken i Norge. Det er Tjenesterådets sekretær som har adgang til dette arkivet. Tilgangen er sikret med passord.

Arkivert materiale oppbevares så lenge personen som har hatt sin sak behandlet i rådet, lever. Dette gjelder også ved opphør av tjeneste siden det er mulig å søke gjenopptakelse i Årskonferansen.

ANSETTELSESFORHOLD OG ARBEIDSREGLEMENT

Arbeidsavtale

0. Metodistkirkens Hovedkontor er ansvarlig for at det inngås arbeidsavtale med pastor/diakon ansatt i menighet. Ny arbeidsavtale inngås ved ordinasjon og ved endring i stillingsprosent, ikke ved bytte av menighet.

0. Dersom pastor/diakon betjener to eller flere menigheter skal det foreligge en skriftlig avtale mellom menighetene og arbeidstakeren, godkjent av tilsynspresten ved konferanseårets start. Avtalen skal spesifisere:

a) Retningslinjer for arbeidsfordeling inkludert under høytidene.

b) Fordeling av kostnader mellom menighetene i forbindelse med lønn, pensjon, avis, litteraturtilskudd, elektronisk kommunikasjon, bil- og sykkelgodtgjøring, ferieavvikling, studiefri, permisjon.

c) Retningslinjer for håndtering av uenigheter mellom menighetene i forbindelse med a) og b).

0. Personalkomiteen er ansvarlig for arbeidsavtale med andre ansatte i menigheten. Eksempel på arbeidsavtale med lege ansatte finnes under kapittelet «Andre skjemaer.»

Basisavtale

Ny Basisavtale fremforhandles hvert annet år og vedtas i Årskonferansen for gjeldende periode på 2 år.

I noen punkt blir rettigheter ved deltidsansettelse beskrevet slik: «Menighetstjeneste på 50 % eller mer, kommer inn under avtalen. For mindre stillinger gjelder prosent av halv stilling.»

Det betyr at 50 % stilling får samme rettighet som full stilling, 40 % stilling får 80 % av fulltidsstillings rettighet. 20 % stilling får 40 % av fulltidsstillings rettighet, osv.

Annet lønnet arbeid

Basisavtalen beskriver ordninger vedrørende annet lønnet arbeid.

Sykdomsfravær

Ved pastors/diakons sykefravær, skal sykemelding sendes personalkomiteens leder som er ansvarlig for å varsle tilsynspresten. Se kapittelet «Andre skjema.»

Arbeidsveiledning

Retningslinjer for arbeidsveiledning (ABV) for prester og diakoner utnevnt til menighetstjeneste.

Definisjon

Med arbeidsveiledning (ABV) forstår vi en erfaringsorientert læring hvor den veiledede gis mulighet til å utvikle yrkesmessig og personlig identitet med tanke på tjenesten og dens ulike relasjoner. Det skal legges vekt på refleksjon omkring forholdet mellom personen, yrkesutøvelsen og teologien. Målsettingen er at den som blir veiledet kan vokse i selverkjennelse, profesjonell kompetanse, teologisk forståelse og kristen overgivelse.

Begrensninger

ABV er ikke terapi. Dersom den veiledede gjennom veiledningen kommer i kontakt med ting som krever slik oppfølging, anbefales samtaler med andre profesjoner.

Ved behov for økonomisk støtte til annen type veiledning eller sjelesorg, må dette avtales med og godkjennes av tilsynspresten.

Kirkens regelverk

Kirkeordningen pålegger Rådet for den ordinerte tjeneste å utpeke og trene veiledere, og til i samarbeid med tilsynsprestene å legge til rette for personlig og faglig veiledning i tjenesten (NEEBoD 2009: 635.2.e og n)

Eksekutivkomiteen (Den Nord-Europeiske Sentralkonferansen) vedtok mars 2008 et forslag om at alle eldste og diakoner i biskopsområdet skal ha tilbud om inntil 20 timer veiledning for hvert 5. år i tjeneste.

Rammer for ABV

ABV gis som individualveiledning eller gruppeveiledning.

* Gruppeveiledning: Gruppeveiledningen kan skje i økumeniske grupper. Metodistkirken har en avtale med Dnk om at våre eldste/diakoner kan delta i deres veiledningsgrupper. Avtale om dette gjøres med det enkelte bispedømmekontor som er ansvarlig for dette arbeidet.

* Individualveiledning: Det kan om ønskelig inngås avtale om individualveiledning med godkjente veiledere. Dersom denne veiledningen er dyrere enn tilsvarende gruppeveiledning, må den som søker veiledning gjøre avtale med sin tilsynsprest om dette.

Økonomi

Det er den lokale menighet, styret eller institusjonen som den eldste/diakonen er utnevnt til som er ansvarlig for kostnadene knyttet til ABV. Dersom utgiftene til dette overstiger kr.6.000 pr år, kan det søkes om å få det overskytende beløp dekket av Metodistkirken i Norge. Søknad om dette sendes tilsynspresten.

Ansvar

Tilsynsprestene er ansvarlig for å følge opp at alle eldste/diakoner tilbys ABV, og kan være behjelpelig med å gjøre avtale om dette. I den årlige medarbeidersamtalen skal det tas opp med den enkelte om hvilket behov/tilbud de har for ABV.

Ferie og feriepenger

1. Avvikling av ferie/fritid skal avtales med personalkomiteen.

2. Metodistkirken i Norge har avtalefestet 5 ukers ferie for arbeidstakere under 60 år. Feriepengesatsen er 12 %. Arbeidstakeren har rett på 4 uker sammenhengende ferie/fritid.

3. Pastor/diakon som fyller 60 år i løpet av ferieåret har rett til en uke ekstra ferie og har samlet seks uker ferie hvert kalenderår. Arbeidstakeren har rett på 5 uker sammenhengende ferie/fritid. I tillegg kan arbeidstakeren selv velge tidspunkt for avvikling av ekstrauken.

4. Feriepenger beregnes av utbetalt lønn året før ferien tas (opptjeningsåret), med fratrekk av fjorårets utbetalte feriepenger. Feriepengesatsen er 12 % for arbeidstakere under 60 år og 14,3 % for de over 60 år.

5. Feriepengene er skattepliktig inntekt i utbetalingsåret for mottaker, men feriepengene er i hovedregel trekkfrie ved at arbeidsgiver utbetaler feriepengene uten å foreta forskuddstrekk.

6. Ferieloven regner med 6 virkedager pr uke fordi vi i h.h.t. loven også arbeider lørdager.

Ferien utgjør 30 virkedager, mens en månedslønn er for 26 virkedager. Man trekkes derfor i lønn for 4 dager i feriemåneden, altså 4/26 av månedslønn. Arbeidstaker over 60 år trekkes 10/26 av månedslønn.

7. Ansatte har rett til full lønn i feriemåned dersom dette overstiger feriepenger. Denne forskrift gjelder i eksempler som: Hvis arbeidstaker stiger kraftig i lønn på våren slik at månedslønnen i juni er større enn fullt opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver. Regelen gjelder også hvis stillingsstørrelsen er endret hos samme arbeidsgiver, men ikke dersom stillingen er endret. Ved mottakelse av full lønn i feriemåneden utbetaler arbeidsgiver mellomlegget mellom oppsparte feriepenger hos samme arbeidsgiver og full lønn.

8. Alle har rett til å ta ut full ferie, men de som ikke har vært ansatt hele opptjeningsåret (forrige kalenderår) kan velge å ikke ta ut mer ferie enn de har opptjent feriepenger for. Tar man kortere ferie får man lønn for de dagene man arbeider i feriemåneden.

9. Det gis en ukes avspasering pr år som kompensasjon for uregelmessig arbeidstid. Denne uken avspaseres etter avtale med personalkomiteen.

10. Det gis tre frihelger hvert halvår.

11. Ved deltidsansettelser blir konsekvensen; Ved 50 % ansettelse: 5 uker ferie tilsvarer 15 arbeidsdager. I tillegg gis det årlig 3 frihelger og en ukes avspasering for uregelmessig arbeidstid.

Lønn

1. Lønningsdag er den 15. i måneden.

Lønnstabell: Se kapittelet «Andre avtaler.»

2. Feriepenger utbetales i juni måned.

For arbeidstakere under 60 år:

JUNI: Opptjente feriepenger fra året før med fradrag for 4/26 månedslønn. Trekkfri utbetaling.JULI: Ordinær månedslønn.

For arbeidstakere over 60 år:

JUNI: Opptjente feriepenger fra året før med fradrag for 10/26 månedslønn. Trekkfri utbetalingJULI: Ordinær månedslønn.

3. Arbeidstaker som slutter i løpet av året kan velge å ikke avvikle ferie eller deler av denne. Arbeidstaker skal underrette arbeidsgiver om dette i god tid. Arbeidstaker vil da i tillegg til feriepenger opptjent fra året før, motta full månedslønn alle måneder han/hun er ansatt, men i juni vil det bli trukket for del av ferie som er avviklet/avvikles i inneværende år.

4. Nye pastorer som kommer inn i tjeneste fra utdanningsinstitusjon, mottar lønn i måneden før ansettelsen etter stillingsstørrelse. Denne månedslønnen dekkes av Felleskassen.

Diakoner kan vurderes etter samme prinsipper.

5. Honorar utbetales til Metodistkirkens pensjonerte pastorer, studenter og gjestende forkynnere som ikke mottar lønn fra annet hold for tjenesten. For forberedelse til og avvikling av Gudstjeneste eller møte utbetales det kr. 1500,-. Reisekostnader kommer i tillegg.

For forkynnere fra andre samfunn inngås særskilte avtaler.

6. Arbeidstaker som fungerer som vikar ved gudstjenester, dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse, godtgjøres med 1500 kr pluss reisekostnader. Oppdraget må være bestilt av den lokale menighet som trenger vikartjenesten, og utgiftene dekkes av dem.

Se også skjema for reisedekning.

Se også skjema for honorar og reisekostnader for forkynnere.

Lønnstabell

lønns-trinn

ÅRS-LØNN FULL STILLING

MÅNEDS-LØNN

FULL STILLING

IKKE-Ordinert menighets-pastor og

-diakon.

Ansiennitet

Ordinert menighets-pastor og

-diakon.

Ansiennitet

49

442 300

36 858

0

50*

449 300

37 442

51

456 400

38 033

8

2

52*

464 000

38 667

53

472 000

39 333

16

8

54*

479 600

39 967

56

496 100

41 342

16

57*

504 700

42 058

*Arbeidstakere med utnevning i to eller flere menigheter avlønnes med pluss 1 lønnstrinn. Ordinerte med topp ansiennitet blir da lønnet i ltr. 57, ikke-ordinerte blir da lønnet i ltr. 54.

Lønnstillegget bortfaller automatisk når arbeidstakeren igjen blir utnevnt til én menighet.

Månedsbeløpet er avrundet til hele kroner.

Ansiennitet beregnes fra fylte 23 år og lønnsjusteringer foregår fra første måned etter ny oppnådd ansiennitetsalder.

Husleie i tjenestebolig er 7200 kr.

Lønn under fravær

Ved sykdom utbetales lønn fra menigheten. Denne får refusjon fra NAV.

Arbeidstaker er sikret full lønn i den tiden vedkommende har rett til sykepenger fra folketrygden.

Arbeidstakere mellom 67 og 70 år som mottar alderspensjon, har rett til sykepenger inntil 60 sykepengedager. Denne rettigheten forutsetter imidlertid en inntekt på minst 2 G. Arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager kommer i tillegg til de nevnte 60 dagene. På vanlig måte bortfaller sykepengerettighetene fra fylte 70 år.

Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den inntekten som vedkommende har i tillegg til pensjonen. Antallet sykepengedager for denne gruppen arbeidstakere skiller seg altså vesentlig fra de vanlige reglene for arbeidstakere under 67 år som er sikret sykepenger i inntil ett år (248 dager).

Taushetsplikt

Arbeidstaker er forpliktet til, både i ansettelsestiden og etter dennes opphør, absolutt taushetsplikt om fortrolige samtaler, informasjon og korrespondanse som vedkommende ble kjent med gjennom sitt arbeid.

ANSETTELSESFORHOLDET, RETTIGHETER, PLIKTER OG TILBUD

Prøvetid

Jfr. arbeidsavtale.

Pensjonering

1. Pensjonsalder er ved fylte 67 år. Normalt står arbeidstakeren i arbeid ut den måned han/hun fyller 67 år.

2. Pastorer/diakoner kan stå i tjeneste i kirken til fylte 72 år. (Jfr. NEEBoD)

3. Andre arbeidstakere kan stå i stillingen til fylte 70 år.

4. Pastor som er i kirkens flyttesystem får dekket flytting til sitt pensjonistbosted.

5. Ved arbeidsslutt utbetales vanligvis årets opptjente feriepenger i den påfølgende måned. Når feriepengene utbetales i opptjeningsåret sier skattereglene at det skal trekkes 50 % skatt, Dette skattetrekket vil utlignes på skatteoppgjøret året etter.Slutter arbeidstaker sent på året, kan en be arbeidsgiver vente med å utbetale feriepengene til etter nyttår. Da blir pengene utbetalt uten forskuddsskattetrekk.

Pensjon- og Forsikringsordninger

PENSJONS-, GRUPPELIVS- OG YRKESSKADEFORSIKRING

Administrasjon

1. Avtalene administreres av Metodistkirkens Personalkasse.

2. Ved forhandlinger om enkeltpunkt i avtalene om personalforsikringer, vil Personalkassens styre være utreder og høringsinstans.

Nedenfor følger utdrag fra «Retningslinjer for Metodistkirkens Personalkasse» (Revidert Personalkassens årsmøte 2013/Godkjent av hovedstyret april 2013)

Medlemskap

1. Medlemmer av pensjons-, gruppelivs- og yrkesskadeforsikringen er alle ansatte i Metodistkirkens menigheter, ved Metodistkirkens Hovedkontor, Metodistkirkens teologiske seminar og i Metodistkirkens barne- og ungdomsforbund, samt misjonærer ansatt av Metodistkirkens Misjonsselskap i Norge.

Medlemskapet er obligatorisk og ufravikelig såfremt arbeidstaker gjennom sin ansettelse ikke er med i en annen tilsvarende eller bedre avtale.

Begrensninger: For medlemskap i pensjonsavtalen kreves at

a. arbeidstaker har fylt 20 år

b. arbeidstiden utgjør minst 20 % av full stilling,

c. arbeidstaker er obligatorisk trygdet etter bestemmelsene i lov om folketrygd.

Innskudd, premie og forsikringsytelse for alle avtalene beregnes i forhold til stillingens størrelse (se særvilkår for den enkelte avtale).

Pensjonsavtale 1 – Innskuddsbasert pensjonsavtale:

Pensjonsordningen er en innskuddsbasert pensjonsavtale regulert av «lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold» (Innskuddspensjonsloven).

Innskudd: Innskuddet utgjør 7 % av brutto lønn uten tillegg.

Medlemsinnskudd: Medlemmet trekkes 2,0 % av brutto lønn som sin andel av innskuddet.

Størrelsen av innskudd, premie og forsikringsytelse beregnes i forhold til stillingens størrelse.

Forvaltning: Ved innmelding opprettes en pensjonskonto for hvert medlem. Ved oppstart plasseres kapitalen i «DNB Pensjonsprofil 30 med innskuddssikring». Medlemmet er selv ansvarlig for den videre forvaltningen av pensjonskapitalens verdiutvikling. Medlemmet bærer selv risikoen for de konsekvenser fondsvalgene har for verdiutviklingen til pensjonskapitalen. Avkastningen tilfaller medlemmets pensjonskapital i sin helhet.

Eiendomsrett til kapitalen: Dersom medlemstiden i pensjonsordningen er mindre enn 6 måneder, bortfaller medlemmets eiendomsrett til pensjonskapitalen.

Uttak av alderspensjon: Medlemmet har anledning til å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Uttak av alderspensjon kan skje uavhengig av om medlemmet fortsetter i arbeidsforholdet. Medlemmet velger selv hvor mange år pensjonen skal utbetales over, men minste utbetalingstid er 10 år, og minimum til fylte 77 år.

Risikoforsikring uførhet: I pensjonsavtalen inngår en risikoforsikring som gir rett til en årlig uførepensjon lik 63 % av pensjonsgrunnlaget fratrukket beregnet folketrygd.

Det gis 10 % tillegg for hvert barn under 21 år. Uførepensjonen utbetales dersom medlemmet i forsikringstiden har vært minst 20 % arbeidsufør i en sammenhengende periode på 12 måneder, og utbetales i forhold til uføregraden. Pensjonsgrunnlaget for risikoforsikringen er lik faktisk lønn.

Pensjonsordningen omfatter innskuddsfritak ved arbeidsuførhet.

Risikodekningene er uten fripoliserett, og bortfaller ved utmelding.

Se for øvrig vilkårene i forsikringsavtalene med DNB Livsforsikring ASA.

Ny avtale fra 1/1-2017:

· Innskuddet fastsettes til 7,0 % av brutto lønn

· Arbeidsgivers premie utgjør 5,0 % av brutto lønn med tillegg for premie til uførepensjon og omkostninger (p.t. totalt 7,0 %)

· Medlemsinnskuddet utgjør 2,0 % av brutto lønn.

Pensjonsavtale 2 – Ytelsesbasert pensjonsavtale (lukket avtale)

Medlemmer i Metodistkirkens Pensjonskasse pr.31.12.2002 født 1950 eller tidligere fortsetter i en egen lukket ytelsesbasert pensjonsavtale.

Premie: Medlemmene betaler en premie på 2 % av pensjonsgrunnlaget i tillegg til arbeidsgivers premie.

Pensjonsgrunnlaget er lik høyeste lønnstrinn i gjeldende lønnsplasseringstabell i basisavtalen for ordinerte prester og diakoner ansatt i menighet i Metodistkirken i Norge. For å oppnå fulle forsikringsdekninger kreves minst 30 års tjenestetid i Metodistkirken i Norge.

Uttak av alderspensjon. Alderspensjonen kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Medlemmet kan velge å ta ut deler av alderspensjonen tilsvarende uttaksgrader fastsatt av forsikringsselskapet.

Alderspensjonen utgjør 63 % av pensjonsgrunnlaget med fradrag av en beregnet folketrygd, og utbetales livsvarig.

Uførepensjonen er ved hel arbeidsuførhet lik alderspensjonen, Retten til uførepensjon inntrer når medlemmets arbeidsdyktighet har vært nedsatt med minst 20 % i et sammenhengende tidsrom på 12 måneder. Graden av arbeidsuførhet avgjør størrelsen på uførepensjonen.

Ektefellepensjonen utgjør 50 % av alderspensjonen, og utbetales livsvarig.

Barnepensjonen er 20 % av alderspensjonen for yngste barn. For hvert av de øvrige barna under 21 år utgjør barnepensjonen 50 % av pensjonen for yngste barn. Barnepensjonen opphører ved utgangen av den måneden barnet fyller 21 år.

Regulering av pensjoner under utbetaling: Pensjoner under utbetaling skal årlig gis et reguleringstillegg pr. 1. mai som tilsvarer 75 % av den prosentvise økningen som har funnet sted i folketrygdens grunnbeløp siden forrige regulering.

Se for øvrig vilkårene i forsikringsavtalen med DNB Livsforsikring ASA.

GRUPPELIVSFORSIKRINGEN

1. Den kollektive gruppelivsforsikringen har en dekning på 20 G ved død og 16 G ved uførhet.

For stillingsstørrelse 85 % eller mer beregnes premie og ytelse lik 100 %.

For stillingsstørrelse mindre enn 85 % beregnes premie og ytelse tilsvarende stillingsprosenten.

For stillinger mindre enn 10 % beregnes premie og ytelse lik 10 %.

Premien betales med 80 % av arbeidsgiver og 20 % av arbeidstaker.

Medlemskap i gruppelivsavtalen opphører ved avsluttet arbeidsforhold, eller senest ved fylte 70 år.

For øvrig gjelder nedtrappingsplan og forsikringsvilkår fastsatt i avtalen med KNIF Trygghet Forsikring AS.

YRKESSKADEFORSIKRINGEN

1. Den kollektive yrkesskadeforsikringen inkluderer

a. Ulykkesforsikring til og fra arbeid

b. Personalulykke – fritidsforsikring

Stillingsstørrelse og premie: Se vilkår under gruppelivsforsikringen

Premien betales i sin helhet av arbeidsgiver

Se for øvrig forsikringsvilkår fastsatt i avtalen med KNIF Trygghet Forsikring AS.

Studiepermisjon

1. Studiepermisjon før ordinasjon; I forbindelse med obligatoriske konferansestudier etter studieprogresjon, gjelder følgende vilkår:

Det gis én uke fri m/ lønn pr halvårsopphold ved Studiesenteret.

Utgifter til reise og losji dekkes på billigste måte av Felleskassen. Kost dekkes av studenten selv.

Det gis 6 lesedager pr halvår m/ lønn. Lesedagene skal planlegges i samarbeid med personalkomiteen halvårlig.

For å følge studieopplegget ved Menighetsfakultetet kan det være nødvendig med ytterligere permisjon Dette må godkjennes av tilsynspresten og avtales med personalkomiteen. Lønnskostnader for dette studiet utover 1 uke og 6 lesedager i halvåret, dekkes av Felleskassen.

2. Studiepermisjon for ordinerte prester/diakoner og lokalpastorer (Jfr. NEEBoD § 351)

A. Årlig: Det kan innvilges inntil en ukes studiepermisjon med lønn årlig. Dette skal avtales og godkjennes av Personalkomiteen.

B. Dersom man ikke har benyttet seg av alternativ A innenfor de 4 siste årene, kan man innvilges inntil en måned studiepermisjon hvert 4. år. Dette skal avtales og godkjennes av Personalkomiteen og tilsynspresten.

C. Hvert 6. år: Det kan innvilges inntil 6 måneders studiepermisjon, hvorav 3 måneder med lønn, for hvert 6. år i utnevning til fulltids tjeneste. Dette skal avtales og godkjennes av Personalkomiteen og tilsynspresten.

3.En måneds permisjon medfører 6 måneders bindingstid til tjeneste i Metodistkirken. Brudd på bindingstid medfører krav om tilbakebetaling av lønn.

Andre permisjonsrettigheter

1. Ved barsel-, svangerskapspermisjon og lengre sykemeldinger som går ut over konferanseåret, kan arbeidsgiveransvaret bli delegert fra personalkomiteen til Metodistkirkens hovedkontor.

2. Permisjon ved fødsel og adopsjon

Ved fødsel og adopsjon har mannlige pastorer/diakoner fjorten dagers permisjon med lønn.

3. Permisjon ved sykdom.

Det vises til sykelønnsordningen og arbeidsmiljøloven.

4. Omsorgspermisjon ved graviditet og adopsjon.

Det vises til Arbeidsmiljøloven §§ 31 og 32.

5. Rett til fri ved barns og barnepassers sykdom.

Det vises til Arbeidsmiljøloven § 33.

6. Ved giftermål

Den ansatte gis permisjon med lønn den dagen vedkommende gifter seg.

7. Ved flytting.

Ved endring av bosted uten endring av tjenestested, gis det en dags permisjon med lønn.

8. Ved dødsfall

Ved dødsfall i nær familie (ektefelle, barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken, svigerforeldre, svigerinner, svogere og svigerbarn) gis permisjon med lønn på dødsdag og begravelsesdag. Fri kan også gis ved eventuelle reisedager mellom tjenestested/ begravelsessted. Avspaseringsdager eller permisjon uten lønn kan her komme på tale.

Helse

1. En årlig helsekontroll hos fastlege dekkes av menigheten.

2. Egenmelding ved sykdom og annet fravær benyttes i tråd med bestemmelsene i Lov om Folketrygd.

UTSNITT FRA LOV OM FOLKETRYGD

SYKEPENGER

§ 8-19. Beregning av arbeidsgiverperiode

Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet (sykefraværsdag), og som arbeidsgiveren plikter å betale sykepenger for. Dersom arbeidstakeren er delvis sykmeldt av lege, regnes likevel arbeidsgiverperioden fra den første fraværsdag arbeidstakeren var delvis sykmeldt.

Når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.

EGENMELDING

§ 8-23. Egenmelding

Med egenmelding menes det at arbeidstakeren melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring.

En arbeidstaker har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden på grunnlag av skriftlig eller muntlig egenmelding etter bestemmelsene i §§ 8-24 til 8-27.

§ 8-24. Rett til å nytte egenmelding

For å få rett til å nytte egenmelding må arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder.

Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.

Varer arbeidsuførheten utover de tre kalenderdagene egenmelding er nyttet, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring.

§ 8-26. Egenerklæring

Arbeidsgiveren kan kreve at arbeidstakeren skriftlig bekrefter en muntlig egenmelding etter at han eller hun har gjenopptatt arbeidet. Dersom en slik erklæring ikke blir lagt fram, kan arbeidsgiveren bestemme at retten til sykepenger skal falle bort.

VED SYKDOM UTOVER EGENMELDING

1. september 2008 ble det innført en ny sykemeldingsblankett. Den som oppsøker lege kan komme tilbake til arbeidsplassen med en avventende sykmelding. Da må arbeidsgiveren, i samarbeid med arbeidstaker, vurdere ulike tiltak for tilrettelegging på arbeidsplassen. Målet er at en eventuell sykmelding på et senere tidspunkt skal unngås. Avventende sykmelding kan kun brukes i arbeidsgiverperioden; de første 16 dagene av en sykmeldingsperiode.

§ 8-8. Medlemmets medvirkning

Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og trygdeetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt.

§ 8-7. Dokumentasjon av arbeidsuførhet

Tidligst mulig og senest når arbeidsuførheten har vart i 12 uker uten at en sykmeldt arbeidstaker er i arbeidsrelatert aktivitet, skal trygdekontoret innhente oppfølgingsplan, unntatt når en slik plan antas å være åpenbart unødvendig

§ 25-2. Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær og å utlevere oppfølgingsplan

En arbeidsgiver plikter å føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom. En arbeidsgiver plikter etter krav fra trygdekontoret å utlevere oppfølgingsplanen som skal utarbeides etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd.

Se også skjema «Egenmelding av fravær»

Rekreasjonsopphold

Institutt for Sjelesorg på Modum.

Metodistkirken i Norge har gjort avtale om at prester/diakoner fra Metodistkirken, etter søknad til tilsynsprest, kan få dekket utgifter til et ukesopphold på Institutt for Sjelesorg på Modum.

Det kan også gis støtte til reiseutgifter.

«Pusterom og påfyll» er et tilbud gitt av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.

Metodistkirken i Norge har gjort avtale om at prester/diakoner fra Metodistkirken kan delta i «Pusterom og påfyll.» Deltakere kan etter søknad til tilsynsprest få dekket utgifter tilsvarende det som dekkes for et opphold på Institutt for Sjelesorg på Modum, dvs. pt. 4700 kr. Det kan også gis støtte til reiseutgifter.

Søknad om støtte sendes tilsynsprest på søkers distrikt.

Kirkens AKAN-arbeid

Bakgrunn

På årskonferansen i 2014 ble det vedtatt at Metodistkirken i Norge skulle opprette et eget AKAN arbeid (Arbeidslivets kompetansesenter for rus – og avhengighetsproblematikk).

For å ivareta forebygging og tiltak er det utarbeidet følgende retningslinjer.

Retningslinjene skal legge til rette for omsorgsfulle rammer i møte med problematisk adferd knyttet til avhengighet.

Hvem gjelder retningslinjene for?

· Ansatte i Metodistkirken i Norge

· Frivillige ledere i menighetene, og i styrer og råd i Metodistkirken i Norge

· Prester og diakoner i særskilt utnevnelse

Andre instanser knyttet til Metodistkirken:

· MBU inviteres inn i prosessen

· Speiderkorpset inviteres inn i prosessen

Holdningsarbeid

Sosiale prinsipper:

Vi bekrefter vår mangeårige støtte til avhold fra alkohol som et trofast vitnesbyrd om Guds frigjørende og forløsende kjærlighet til mennesker. Vi støtter avhold fra alle typer ulovlige rusmidler.

Et godt holdningsarbeid skal bidra til mer åpenhet rundt tabubelagte temaer.

Temaet skal derfor belyses på årskonferanser, landssamlinger, fagdager, Nord Norges - konferansen, sommerfesten og andre møtepunkter i metodistkirkens regi.

Forebygging på arbeidsplassen

Retningslinjene skal gjøres kjent for ansatte, ledere og frivillige. Retningslinjene skal gi råd om hvilke tiltak som kan brukes når en medarbeider trenger hjelp.

Det er uakseptabelt å utføre arbeidsoppgaver i regi av Metodistkirken i Norge i ruspåvirket tilstand. Dette gjelder både ansatte og frivillige.

Med rusmidler forstås både alkohol, illegale rusmidler, og vanedannende og rusfremkallende legemidler.

Det skal ikke serveres alkohol på noen arrangementer i regi av Metodistkirken i Norge.

I sammenhenger hvor man som leder, ansatt og frivillig representerer Metodistkirken i Norge, oppfordres det til at man i tråd med kirkens Sosiale Prinsipper avstår fra alkohol.»

Det oppfordres til avhold fra alkohol, eller i det minste ha et moderat konsum på fritiden.

Moderasjon er viktig av både helsemessige årsaker, kvalitet i arbeidslivet og Metodistkirkens omdømme.

Spillaktivitet knyttet til gambling/pengespill i arbeidstiden aksepteres ikke. Det oppfordres til heller ikke å bedrive dette på fritiden. Overdreven tidsbruk på gaming/tv-spill kan skape avhengighet og få konsekvenser for privatliv og arbeid.

Ansvar, oppfølging og hjelp

Metodistkirken i Norge ønsker å ivareta medarbeidere i en vanskelig situasjon, og vil tilby hjelp for eventuelle rus – og spilleproblemer så langt det er mulig. Tilbudet gjelder veiledning om behandlings alternativer.

Nasjonalt

Tjenesterådet gjør kandidater til den ordinerte tjeneste kjent med kjørereglene.

Det oppnevnes en AKAN-kontakt i hver region (3). AKAN-kontaktene rapporterer til og samarbeider med Hovedkontorets leder. Kontaktene sitter i det sentrale AKAN-utvalget. Arbeidet vil kreve økonomiske ressurser.

AKAN-kontakt Nord

AKAN-kontakt Sør-vest

AKAN-kontakt Øst

AKAN-kontaktene har ansvar for å oppdatere seg faglig.

AKAN-kontaktene har ansvar for informasjon, faglig oppdatering og tilrettelegging av opplæring på regions – og nasjonalt nivå.

AKAN-kontaktene skal være tilgjengelige når en sak oppstår, og kan bistå i prosessen.

AKAN-kontaktene er underlagt taushetspliktens regler.

Nye AKAN oppnevnes etter behov fra hovedstyret.

Lokalt

Daglig leder har ansvar for å gjøre retningslinjene kjent for menighetens frivillige og eventuelt ansatte minst en gang i året.

Leder i fagråd og hovedstyre gjør retningslinjene kjent for medlemmene.

Hovedkontorets leder gjør retningslinjene kjent for de ansatte.

AKAN-kontaktene gjør retningslinjene kjent for prester og diakoner i særskilt utnevnelse.

Retningslinjene skal gjøres kjent på www.metodistkirken.no og det oppfordres at menighetene legger det ut på sine hjemmesider.

Opphør av arbeidsforholdet

1. Pensjonering: Se pkt. 4.2

2. Ved annet opphør av arbeidsforhold for prester/diakoner, skal tilsynsprest og Tjenesteråd varsles skriftlig med 3 hele kalendermåneders oppsigelse.

3. For andre ansatte i menigheten følges reglene i undertegnet arbeidsavtale.

ARBEIDSOPPGAVER

Føring av kirkebok og medlemsregister

1. Pastor er ansvarlig for føring av kirkebok og medlemsregister.

2. Kirkeboken skal oppbevares i brann- og tyverisikret skap

3. Medlemsregister på data skal være passordbeskyttet. Det skal tas regelmessig back-up av registeret.

4. Registrerte trossamfunn skal bruke følgende attester: https://www.regjeringen.no/nb/tema/religion-og-livssyn/tros-og-livssynssamfunn/innsiktsartikler/skjemablanketter/id447030/

Original attest leveres/sendes hvert enkelt medlem, også menighetsbarn som innmeldes/utmeldes av foresatte. Kopi av attesten beholdes i kirkens arkiv.

5. Øvrige blanketter vedrørende føring av kirkebok er utformet av Metodistkirken i Norge.

Se også skjemaet «Blanketter vedrørende føring av kirkebok»

Tidsfrister

FORSLAG

- Forslag til Årskonferansen

1. april

- Nominasjon for valg på Årskonferansen

15. mars

PÅMELDING

- Årskonferansen

1. april

- Landssamlingen

1. desember

RAPPORTER

- Medlemsrapport

15. mars

- Økonomirapport

1. april

SØKNADER:

- Felleskassemidler

Pastoratkonferanse må avholdes og søknad sendes innen 15. november

- Støtte fra Metodistkirken i Norge, Nasjonalt

arbeid (MNA)

1. april for høsthalvåret

1. oktober for vårhalvåret

- Kompetansemidler

Videreutdanning: 1. februar og 1. september

Kurs og seminarer: Behandles fortløpende

Arbeidstaker med lederfunksjoner

1. I menighet med flere ansatte skal en person ha funksjon som daglig leder.

2. I menighet med en ansatt betraktes denne som daglig leder.

3. Daglig leder har ikke definert arbeidstid, men det tilstrebes på gjennomsnitt årsbasis et vanlig uketimetall på 37,5 timer ved fulltids ansettelse.

4. Daglig leder har ansvar for den daglige drift, og er menighetens kontaktperson ved henvendelser.

5. Daglig leders oppgaver, plikter og ansvar: Se gjeldende kirkeordning og prestens oppgaver som er gjengitt under:

Retningslinjer for prester[footnoteRef:1] utnevnt til tjeneste i Metodistkirkens menigheter i Norge [1: Med prester menes ordinerte eldste og andre som av kirken er gitt lisens til pastoral tjeneste i menighet]

Innledende kommentarer

Dette reglement er en del av Metodistkirkens håndbok og er ment som veiledende. Det er underlagt bestemmelsene i «Arbeidsavtale» mellom prest og Metodistkirken i Norge, samt «Basisavtale» mellom Metodistkirken i Norge og kirkens pastorer og diakoner ansatt i menighet. Reglementet er i hovedsak en oversettelse av § 339 og § 340 i Metodistkirkens Lære og Kirkeording[footnoteRef:2]. Av disse avtaler og bestemmelser fremkommer det at kirkens prester står under tilsyn av biskop og tilsynsprestene, og at Metodistkirken i Norge er arbeidsgiver for alle prester utnevnt til og ansatt i lokale menigheter. Dette endres ikke om den lokale menighet utbetaler lønn og har eget arbeidsgivernummer. [2: The Northern Europe and Eurasia Book of Discipline of the United Methodist Church 2009. NEEBoD.]

Prester i Metodistkirken er gjennom sin ordinasjon og utnevning gitt ansvar og myndighet til å være ledere i kirken. Gjennom utrustende og tjenende lederskap utøves dette ansvaret i samarbeid med og ved delegering av ansvar til andre ansatte og valgte ledere i menigheten. Prestetjenestens hovedoppgaver er i dette reglement formulert ut fra følgende 4 hovedområder: Forkynnelse og Sjelesorg, Sakramentsforvaltning, Ledelse og administrasjon, og Samfunnsengasjement og økumenikk.

Ikke ordinerte pastorer får sin myndighet gjennom egen lisens. Denne er begrenset til den lokale ansettelse/utnevning.

Menigheter og prester kan på bakgrunn av dette dokument sammen lage lokale arbeidsreglement/instrukser. Disse skal godkjennes av menighetens tilsynsprest før de iverksettes.

1. FORKYNNELSE OG SJELESORG:

a. Presten har hovedansvaret for forkynnelse, undervisning og ledelse av menighetens gudstjenester og øvrige offentlige møter.

Dette innebær også ansvar

· For at det som blir forkynt og undervist er i tråd med kirkens tro og lære. Presten har derfor ansvaret for å godkjenne hvem som skal forkynne i menigheten.

· For undervisningen av menighetens barn og unge, og for gjennomføring av konfirmantundervisningen.

· For at Metodistkirkens liturgi danner grunnmønsteret for menighetens gudstjeneste.

· For at menighetens legfolk blir engasjert og benyttet i menighetens samlinger, og at medlemmene undervises og øves i disippelskap, evangelisering og utadrettet tjeneste.

b. Presten skal være tilgjengelig for personlig, etisk og åndelig veiledning og sjelesorg når noen ber om det.

Dette innebærer også

· Å gjennomføre samtaler med og undervise personer som ønsker å bli medlem av Metodistkirken om innholdet i medlemsløftene og om kirkens lære og ordninger.

· Å se til at menigheten utøver omsorg overfor menighetens medlemmer og til andre i lokalsamfunnet som trenger det. Personer med særskilte behov, som for eksempel syke, eldre, og fanger i fengsel skal prioriteres. Det er naturlig at presten tar del i nødvendig besøkstjeneste.

· At enhver prest er forpliktet til ikke å røpe noe som er blitt betrodd en i sjelesørgerisk sammenheng. Dette gjelder også for andre ting av taushetsbelagt karakter man har fått kjennskap til gjennom sin tjeneste. Denne taushetsplikten gjelder både i ansettelsestiden og etter en eventuell fratreden fra tjenesten. Unntak fra dette kan kun gjøres der saken gjelder mistanke om overgrep mot barn, og andre saker der pliktig rapportering fremkommer av norsk lov. [footnoteRef:3] [3: Taushetserklæring er underskrevet i arbeidsavtale, se særlig NEBoD § 340.5 og 341.5]

c. Presten skal utføre kirkelige handlinger som vigsel og begravelse, og har den endelige myndighet til å bestemme tid, sted og innhold i disse handlingene.

· Vigsel kan utføres når nødvendige vigselssamtaler med brudeparet er gjennomført, og etter at offentlige myndigheters og Metodistkirkens krav til vigselsmann og brudepar er oppfylt.[footnoteRef:4] Godkjent liturgi for Metodistkirken i Norge skal benyttes. [4: Se rundskriv om vigsel av 25.08. 2009]

· Presten skal utføre begravelser/bisettelser etter godkjent liturgi for Metodistkirken i Norge. Presten er ansvarlig for at det gjennomføres nødvendige sørgesamtaler og at det gis tilbud om etterfølgende sorgarbeid.

2. SAKRAMENTSFORVALTNING:

a. Presten har fullmakt til å forvalte kirkens sakramenter, dåp og nattverd, etter de liturgier som er vedtatt av Metodistkirken i Norge.[footnoteRef:5] [5: I økumeniske sammenhenger utføres sakramentforvaltning med bakgrunn i inngåtte avtaler og gjeldende praksis.]

· Før dåp utføres skal dåpssamtale gjennomføres. Her understrekes dåpens betydning og ansvaret for kristen fostring og undervisning av den som døpes. Døpte medlemmer skal når det er naturlig oppmuntres til å bli bekjennende medlemmer.

· Det skal undervise om nattverdens betydning som nådemiddel. Presten bestemmer når og hvor nattverd skal feires. Det bør oppmuntres til at nattverd feires ofte.

· Presten har ansvaret for utvelgelse og opplæring av personer som kan assistere ved utdeling av nattverd.

· Presten skal undervise om og oppmuntre til at alle kirkens nådemidler brukes i menighetens liv og i private sammenhenger.[footnoteRef:6] [6: Se for øvrig «En metodistisk forståelse av dåp og nattverd» på www.metodistkirken.no]

3. LEDELSE OG ADMINISTRASJON:

Metodistkirkens arbeid i Norge er lokalt organisert i pastorater/pastoratkonferanser. Et pastorat kan bestå av 1 eller flere lokalmenigheter. Biskopen er ansvarlig for å utnevne en ledende/ansvarlig prest/pastor til alle pastorater.[footnoteRef:7] Denne er også stabsleder når det finnes flere ansatte i et pastorat eller en menighet. [7: NEBoD § 205]

a. Den ledende/ansvarlige prest har det organisatoriske ansvaret for pastoratets virksomhet og

· skal utøve utrustende lederskap gjennom å støtte og å trene menighetens legfolk slik at de kan gjøre tjeneste i de oppgaver de kalles til.

· skal ha oversikt over kirkens kurs- og utdanningstilbud, samt kirkens litteratur og utdanningsmateriell, og oppmuntre til at disse benyttes

· har ansvar for at menigheten utarbeider en tydelig visjon og konkrete mål og planer som menigheten arbeider etter. Det skal finnes gode rutiner for evaluering av arbeidet.

· skal aktivt søke etter og veilede personer som har kall til tjeneste i kirken som diakon, prest, misjonær eller annet.

b. Den ledende/ansvarlige prest er ansvarlig for at den daglige administrasjonen av menigheten fungerer, og for at menigheten er administrert slik at kirkens og samfunnets lover, regler og bestemmelser blir fulgt.

· Presten skal rapportere fra sin tjeneste til Pastoratkonferansen og Årskonferansen etter gjeldene regler.

· Presten har ansvar for at menigheten oppfylles sine økonomiske forpliktelser overfor Metodistkirken i Norge. Det betyr at menigheten betaler de iligninger som kirkens Årskonferanse har bestemt, og at man samler inn offer og gaver til kirkens felles arbeid. (misjon, diakoni og evangelisering, Metodistkirkens barne- og ungdomsarbeid m.m)

· Presten skal være et forbilde og oppmuntre til fast givertjeneste i menigheten. Det er viktig at det undervises i de bibelske prinsipper for økonomisk forvaltning og givertjeneste.

· Presten er ansvarlig for at kirkebøker blir ført riktig, og at alle rapporter vedrørende statistikk, medlemskap og økonomi blir levert til Metodistkirken i Norge i rett tid.

·

c. Presten skal støtte de program og planer som Metodistkirken i Norge iverksetter, og selv delta i kurs, videreutdanning og tilbud om veiledning som gis.

· Presten skal ta initiativ til å samarbeide med andre pastorer og menigheter.

· Presten har møteplikt på kirkens Årskonferanse.

· Presten skal være villig til å påta seg lederverv og veiledningsoppgaver i kirken nasjonalt og internasjonalt. Disse kan utføres i arbeidstiden, men gir ikke rett til avspasering.

d. En prest skal lede menigheten slik at alle mennesker ønskes velkommen og inkluderes i fellesskapet.

4. SAMFUNNSENGASJEMENT OG ØKUMENIKK:

a. Presten skal selv søke å følge Jesu eksempel i det å være en tjener for andre, og i å utøve et tjenende lederskap

b. Presten skal lede menigheten slik at menigheten praktiserer disippelskap blant menneskene i sitt lokalsamfunn og ved å ta ansvar for den verden vi lever i.

c. Presten skal bygge menigheten slik at den blir et kjærlighets- og omsorgsfelleskap som er opptatt av å utvide sin tjeneste ved å bringe Kristus til verden.

d. Presten skal delta i lokalsamfunnet og engasjere seg i økumenisk arbeid, og gjennom bønn og tjeneste arbeide for kristen enhet.

Legg også merke til følgende bestemmelser fra kirkeordningen

· Ingen prest kan avlyse en gudstjeneste i en lokal menighet uten tillatelse fra pastoratkonferanse/menighetsråd eller kirkens tilsynsprest.[footnoteRef:8] [8: NEEBoD § 341.2]

· Ingen prest kan gjennomføre gudstjenester innenfor et pastorat som man ikke er utnevnt til uten tillatelse fra den prest som er utnevnt til pastoratet eller kirkens tilsynsprest.[footnoteRef:9] [9: NEEBoD § 341.4]

· Vigsel eller vigselslignende handlinger av homoseksuelle par skal ikke utføres av våre prester, og er ikke tillatt i våre kirker.[footnoteRef:10] [10: NEEBoD § 341.6]

· Ingen prest har rett til å forvalte sakramenter innenfor et annet pastorat/menighet enn det man er utnevnt til uten tillatelse fra den prest som er ansvarlig i pastoratet eller kirkens tilsynsprest.[footnoteRef:11] [11: NEEBoD § 341.4]

· Gjendåp (dvs. dåp av personer som tidligere er døpt i en kristen kirke) tillates ikke utført av kirkens prester, eller i våre kirker.[footnoteRef:12] [12: NEEBoD § 341.7]

KIRKELIGE HANDLINGER

Liturgier

Kirkens liturgier finnes både som trykket hefte (utgitt 2009) og på kirkens nettside under eget menypunkt merket «Liturgier, Salmer». Her finnes også tips og ressurser som kan benyttes sammen med grunnmønsteret for gudstjenesten. Det vil jevnlig bli lagt ut nye liturgitips på denne siden.

http://www.metodistkirken.no/main/?mid=1106&pid=1336

Det er kun de godkjente liturgiene (2009) som kan benyttes.

Bekledning

Kirkens prester/diakoner har fått alba og stolaer med kirkens symbol.

Stola brukes i forhold til kirkeårets farger.

I ordinær gudstjenestesammenheng kan annen stola eller annen bekledning benyttes. Dress/drakt og presteskjorte, eventuelt dress og skjorte med slips er også godkjent bekledning.

Kirkeårets farger

•Lilla - symboliserer kamp, oppgjør og sorg

•Hvitt - symboliserer glede, fest og renhet

•Rødt - symboliserer Ånden (ild) og offer (blod)

•Grønt - symboliserer vekst og liv

ADVENTSTIDEN - LITURGISK FARGE: LILLA

JUL - LITURGISK FARGE: HVIT

ÅPENBARINGSTIDEN - LITURGISK FARGE: GRØNN

FASTETIDEN - LITURGISK FARGE: LILLA

PÅSKETIDEN - LITURGISK FARGE: HVIT

TREENIGHETSTIDEN - LITURGISK FARGE: GRØNN

For øvrig:

Rød stola – Julaften, kirkejubileer, ordinasjoner, Olsok, Fra pinsedag t.o.m. 3. søndag i august.

Hvit stola – Maria budskapsdag.

Lilla stola – Bots- og bededag, begravelse.

Ved vigsel, dåp og konfirmasjon skal man bruke den fargen som hører kirkeårstiden til.

Prekentekster

Kirkens predikanter står fritt til å velge prekentekst. Det anbefales å benytte de internasjonale tekstrekkene og slik understreke konneksjonalisme med metodister over hele verden.

Forbønnsliste og dagens tekster er lagt ut på kirkens hjemmeside.

Nattverd

Bruk av glutenfritt brød ved nattverd

Det er etter hvert en stadig større gruppe i vårt samfunn som har behov for glutenfritt brød når de går til nattverd. Undersøkelser tyder på at så mange som 1 av 100 nordmenn har cøliaki. Selv om flere menigheter etter hvert har tatt konsekvensen av dette og derfor tilbyr glutenfritt nattverdbrød som et alternativ, foregår utdelingen likevel ofte på en måte som er problematisk for en person med cøliaki.

Følgende informasjon og anbefalinger vil gjøre at disse kan inkluderes i nattverdfeiringen på en god måte, og dessuten slippe å føle usikkerhet eller frykt for plager etterpå.

1. Vi anbefaler at det tilbys glutenfritt brød/oblater til de som har behov for dette, og at det informeres i gudstjenesten om denne muligheten.

1. Den enkleste og mest inkluderende løsningen er at det kun benyttes glutenfritt brød eller glutenfrie oblater i nattverdfeiringen.

1. Ettersom personer med glutenallergi/cøliaki kan være svært følsomme også for spor av hvetemel, vil vi anbefale følgende praksis dersom man likevel velger å benytte nattverdbrød/-oblater bakt med hvetemel:

1. Glutenfritt brød må ikke legges på samme fat som annet nattverdbrød.

1. Dersom det benyttes brød som brytes for hånd i stedet for oblater, bør glutenfritt brød gis personen av en annen utdeler. Alternativt kan et fat holdes fram hvor personen selv tar brødet/oblaten.

1. Ved bruk av felleskalk til dypping tilbys personer med glutenallergi/cøliaki egen kalk. Dette gjøres fordi det ofte er smuler i vinen fra dyppingen av brødet/oblaten.

1. Ved gudstjenester med mange til stede (konferanser etc) vil vi anbefale at personer med behov for glutenfritt brød innbys til enten en egen «stasjon» - eller at det på en angitt «stasjon» i tillegg står en person med brød og vin til disse.

1. Husk å gi informasjon ved nattverden at dere tilbyr glutenfritt nattverdbrød.

1. Vi anbefaler å drøfte behov og praksis med de personer i deres menighet som har glutenallergi/cøliaki.

Praktisk opplysning:

1. Glutenfrie oblater kan kjøpes fra Diakonissehusets Oblatbakeri i pakninger på 50 eller 500. De er noe dyrere enn oblater bakt med hvetemel.

Håndvask

Av hygieniske årsaker anbefaler vi at prest og andre som skal medvirke ved utdeling av nattverd, vasker hendene i forkant av nattverdfeiringen. Dette kan enkelt gjøres ved at våtservietter eller en flaske med antibakteriell væske er tilgjengelig.

RETNINGSLINJER VED VARSLING

Varslingsrutiner

Varslingsrutiner for ansatte og frivillige medarbeidere i Metodistkirken i Norge

Behandlet av styret i Metodistkirken i Norge den 16.09.17 og deretter behandlet i basisutvalget 07.11.17.

Alle ansatte skal informeres om disse varslingsrutiner.

Ansatte og frivillige medarbeidere som blir oppmerksomme på kritikkverdige forhold oppfordres til å varsle etter disse retningslinjene.

Hva er varsling?

Å varsle er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Med arbeidsplassen menes både arbeidsgivers virksomhet og virksomheten til innleier.

Kritikkverdige forhold omfatter mange forskjellige forhold, som for eksempel opplysninger om kriminelle forhold, mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd med virksomhetens etiske retningslinjer og brudd på alminnelige etiske standarder.  Kritikkverdige forhold betyr at forholdet bør ha en viss allmenn interesse. Forhold som den ansatte eller innleide mener er kritikkverdige ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, omfattes dermed ikke.

Varsling er regulert i arbeidsmiljøloven kap. 2 A.

Hvorfor er varsling ønskelig?

Ved å få informasjon om kritikkverdige forhold i virksomheten kan arbeidsgiver rydde opp i forholdet.

Dette sikrer at lovbrudd og andre kritikkverdige forhold unngås i virksomheten, noe som igjen kan skape et bedre arbeidsmiljø.

Din informasjon kan hjelpe bedriften med å få dette til.

Hvem kan varsle?

Alle ansatte og frivillige medarbeidere i virksomheten kan varsle.

Hvem skal det varsles til?

Du kan alltid varsle din nærmeste overordnede, tilsynsprest eller andre i virksomheten som har ansvar for de spørsmål eller personer det gjelder.

Du kan også varsle verneombud (navn? Kommer senere) eller arbeidsmiljøutvalg (navn kontaktperson?), som så igjen skal følge opp henvendelsen overfor rette vedkommende i virksomheten.

Gjelder informasjonen en sak som kan involvere ledere i bedriften, og/eller du ikke har oppnådd noen reaksjon fra den du først varslet til, kan du kontakte Hovedstyrets leder.

Du har alltid rett til å varsle relevante saker til offentlige myndigheter, slik som Arbeidstilsynet, Økokrim og Konkurransetilsynet, men det er ønskelig at varsling først forsøkes internt slik bedriften har tilrettelagt for.

På hvilken måte kan du varsle?

Du kan varsle skriftlig eller muntlig.

Muntlig varsling kan skje pr. telefon eller direkte til en av dem som er opplistet over.

Skriftlig varsling kan skje pr. brev eller e-post.

Varsling kan gjøres anonymt, men det er ønskelig at du oppgir din identitet av hensyn til virksomhetens behov for å kunne undersøke saken grundigst mulig. Dette sikrer også et best mulig resultat.

Dersom du varsler vil navnet ditt være en fortrolig opplysning for den begrensede personkrets i virksomheten som behandler saken.

Oppfølging av varsling

Den som mottar varselet, skal følge opp dette og undersøke påstandene grundig. Det skal snarest mulig ryddes opp i eventuelle kritikkverdige forhold.

Så lenge bedriften vet hvem som har varslet, skal du alltid få tilbakemelding så raskt som mulig om hvordan saken er behandlet.

Så langt som mulig skal du også få tilbakemelding om hvilket utfall saken har fått.

Dersom det viser seg at det etter gjennomførte undersøkelser ikke er avdekket kritikkverdige forhold, skal du også få tilbakemelding om dette.

Melding om kritikkverdige forhold knyttet til navngitte personer er å anse som personopplysninger og skal behandles i tråd med reglene i personopplysningsloven.

Sikkerhet for varsler

Den som varsler er beskyttet mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver og innleier som følge av varslingen.

Gjengjeldelse kan være advarsel, oppsigelse, trakassering, endring i stilling med mer.

Dersom du likevel opplever gjengjeldelse, skal du straks si fra til Hovedstyrets leder. Vedkommende skal snarest følge opp dette.

Retningslinjer ved anklage/mistanke om seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell atferd

Gjeldene for Metodistkirken i Norge, herunder også Metodistkirkens Barne– og Ungdomsforbund og Metodistkirkens Speiderkorps

Innledning:

Definisjon: Et seksuelt overgrep er misbruk av makt i form av fysisk eller psykisk utnytting av et annet menneskes seksuelle integritet; ofte utført i en relasjon av tillit, trusler eller tvang. Slik atferd kan være straffbart etter straffeloven. Med grenseoverskridende seksuell atferd menes handlinger som ikke viser respekt for andre menneskers grenser. Slik atferd kan falle innenfor likestillingslovens og arbeidsmiljølovens bestemmelser om trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

Meldeplikt: Seksuelle overgrep og grenseoverskridende seksuell atferd vil uansett være etisk uakseptabelt.

Den som får kjennskap til en mulig seksuell krenkelse, skal så raskt som mulig melde disse opplysningene til den som har ansvar.

DEL 1: GODE HOLDNINGER

Kirkens verdier

Metodistkirken i Norge skal ivareta den enkeltes menneskeverd og organisasjonen har nulltoleranse overfor seksuelle overgrep og seksuelt overskridende adferd. Kirken forplikter seg på å ivareta menneskeverdet og respekten hos både den utsatte og anklagede.

Anklage/mistanke om seksuelle overgrep skal behandles uansett partenes alder, sosiale og økonomiske status, etniske tilhørighet eller seksuelle identitet. Hensyn til krenkede vil alltid være prioritert.

Våre Sosiale prinsipper. Vi henviser til Metodistkirkens lære – og kirkeordning/Sosiale prinsipper

§ 161 punkt E, F, G, H og I for ytterligere utdypning.

Forebyggende arbeid

Metodistkirken i Norge, ved menigheter, styrer, råd, hovedstyre og kabinett, er forpliktet til å jobbe for at overgrep ikke skjer. Overgrep kan ramme alle og ikke bare særskilte grupper. Det er viktig å ha et tydelig språk for å snakke om kjønn, seksualitet og grensesetting. Vi bestreber en åpen kultur i organisasjonen slik at det skal være enkelt å melde fra dersom man har en mistanke. Kirken har en forpliktelse på å forhindre at overgrep blir skjult eller bagatellisert, og at krenkede ikke blir stående alene. Varsleren(e) skal møtes med respekt og varsomhet og skal ivaretas av organisasjonen.

Metodistkirken i Norge har i samarbeid med Metodistkirkens barne- og ungdomsforbund (MBU) og Metodistkirkens Speiderkorps (MS) utarbeidet nye retningslinjer mot seksuelle overgrep og grenseoverskridende seksuell adferd. De nye retningslinjene er laget med utgangspunkt i veilederen som nettverksgruppen «Sammen mot overgrep» utnevnt av Norges Kristne Råd har utgitt og Metodistkirkens lære og kirkeordning. Alle frivillige, ansatte og ledere og tillitsvalgte i Metodistkirken i Norge er forpliktet til å følge retningslinjene.

Faglig etisk råd

Faglig etisk råd er en ressursgruppe som skal bistå med rådgivning for saksbehandler når en sak oppstår. Faglig etisk råd som utnevnes av Hovedstyret, skal i samarbeid med tilsynsprest, MBU og MS også ha ansvar for å ivareta og oppdatere retningslinjene. Kirkens faste kontaktpersoner på hvert distrikt inngår i faglig etisk råd.

Positiv lederkultur

Alle frivillige og ansatte ledere og tillitsvalgte er forpliktet til etisk refleksjon rundt temaet overgrep og en bevissthet om sin egen maktposisjon. Alle frivillige og ansatte ledere og tillitsvalgte må ha et bevisst forhold til egen maktposisjon, maktbegrepet og hvordan dette muliggjør og opprettholder overgrep.

Særlig sårbare grupper

Maktforhold og roller må tydeliggjøres i møte med spesielt utsatte og sårbare grupper som er i en avmaktsposisjon, som funksjonshemmede, pleietrengende og barn og unge. Særlig sårbare grupper skal alltid møtes med respekt, og involveres i alle avgjørelser som angår deres liv. Det kan også være behov for tilrettelegging for å bli i stand til å ta informerte avgjørelser.

Barn og unge er i en særlig risiko for å oppleve overgrep og gjøre overgrep mot andre. I alt arbeid hvor barn og unge under 18 år er til stede, har en påtatt seg et særlig ansvar for å ivareta dem på en god måte. Særs viktig er det å skape trygge arenaer hvor barn og unge kan utfolde seg både i menigheten, på leir og på andre arrangementer. I møte med barn og unge og i de relasjoner man skaper er det viktig å være bevisst på maktforholdet i relasjonen.

DEL 2: FRIVILLIGE LEDERE OG TILLITSVALGTE

Egnethet

Ikke alle er egnet til å være ledere i frivillig arbeid, og det er heller ikke enhvers rett til å være frivillig. Dette gjelder spesielt i arbeidet med særlig sårbare personer.

Det er viktig at alle frivillige ledere og tillitsvalgte har gjort seg bevisst denne tematikken. Ansvaret for rekruttering, ledelse og opplæring av frivillige ledere og tillitsvalgte må være tydelig plassert i virksomheten. Det må være helt tydelig hvem som avgjør hvem som får tillit, og som har myndighet til å frata oppgaver.

Samtale

Det skal gjennomføres en samtale med frivillige ledere og tillitsvalgte hvor fokuset er på verdier, maktforhold og tillit. Nye frivillige skal gjøres kjent med retningslinjene mot seksuelle overgrep.

Referanser og politiattest

Frivillige ledere og tillitsvalgte skal levere forenklet politiattest.

Det kan innhentes referanser fra tidligere verv

Daglig leder/pastor må be om politiattest for alle barne- og ungdomsledere over 18 år. Kan også innhente nødvendige referanser

For MBU se retningslinjer

For MS se retningslinjer

Menigheter - daglig leder/prest

Skriftlig avtale med frivillige

Menigheten bør ha en skriftlig avtale med sine frivillige ledere og tillitsvalgte hvor det blant annet fokuseres på tematikken om og retningslinjene mot seksuelle overgrep.

DEL 3. ANSATTE I METODISTKIRKEN I NORGE

Tydelige kontrakter

Prester, diakoner og ansatte i andre stillinger skal ha arbeidskontrakt som tydeliggjør kirkens verdier og holdninger i arbeidet mot seksuelle overgrep.

Ansatte i ordinert tjeneste

En person som søker tjeneste som ordinert i Metodistkirken blir prøvet i flere ledd hva gjelder egnethet i tjenesten. Alle som har ansvar for slik prøving er forpliktet på å vurdere egnethet på bakgrunn av retningslinjene mot seksuelle overgrep.

Politiattest og referanser

Kirkens hovedkontor ved daglig leder er pålagt å hente inn politiattest for kandidater som skal ut i ordinert tjeneste.

Alle ordinerte skal levere politiattest.

Sosiale medier

Metodistkirken har en egen «Vær Varsom»-plakat som menighetene må forholde seg til.

Avvergingsplikt

Straffeloven § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

DEL 4: BEREDSKAPSPLAN OG RETNINGSLINJER

Lokal beredskap

Menigheten skal ha en kortfattet beredskapsplan, som viser til disse retningslinjene og skal inneholde:

· Plassering av ansvar for forebygging og håndtering av seksuelle overgrep

· Hvordan en vil jobbe med å skape gode holdninger og gi rom for refleksjon av makt

· Oppfølging av frivillige medarbeidere

· Varslingsrutiner når noe skjer på eget arrangement, med telefonnumre.

· Henvisning til retningslinjer en skal følge ved melding om overgrep

· Hvem en skal rådføre seg med i håndteringen av overgrepssaker, med telefonnumre

· Hvordan opplæring i beredskapsplanen skal gis til alle, og når beredskapsplanen skal revideres.

Retningslinjer ved anklage/mistanke/varsling om seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell atferd begått av frivillige medarbeidere

Definisjon: Et seksuelt overgrep er misbruk av makt i form av fysisk eller psykisk utnytting av et annet menneskes seksuelle integritet; ofte utført i en relasjon av tillit, trusler eller tvang. Slik atferd kan være straffbart etter straffeloven. Med grenseoverskridende seksuell atferd menes handlinger som ikke viser respekt for andre menneskers grenser. Slik atferd kan falle innenfor likestillingslovens og arbeidsmiljølovens bestemmelser om trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Seksuelle overgrep og grenseoverskridende seksuell atferd vil uansett være etisk uakseptabelt. Den som får kjennskap til en mulig seksuell krenkelse, skal så raskt som mulig melde disse opplysningene til den som har ansvar.

Avvergingsplikt

Straffeloven § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

1. Rapportering

Når det foreligger en begrunnet mistanke eller anklage om overgrep, skal det rapporteres oppover i organisasjonen.

For å få en klar rolle- og ansvarsfordeling, skal det skilles mellom saksbehandler og kontaktperson.

· Gjelder det en leder i speiderkorpset, skal saken rapporteres til korpsleder og tilsynsprest.

· Gjelder det en leder i det øvrige barne- og ungdomsarbeidet, skal saken rapporteres til MBU-leder og tilsynsprest.

· Gjelder saken det øvrige menighetsarbeidet, skal saken rapporteres til Tilsynspresten.

Tilsynspresten har, i samarbeid med MBU - leder og korpsleder, ansvar for saksbehandlingen, hvilket vil si at saken behandles etter gjeldende regler.

2. Orientering

Saksbehandler skal orientere den lokale pastoren. Hvis denne allerede er inne i saken, er det viktig raskt å innlede et samarbeid og avklare roller i det videre arbeidet.

Korpsleder og MBU-leder skal også orientere MBUs tilsynsprest.

Hvis saken gjelder en leder i Metodistkirkens speiderkorps, skal Norges speiderforbund v/speidersjefen og MBU-leder orienteres.

Saksbehandler har ansvar for å gi korrekt informasjon, og for å vurdere hvem, hvorfor og når informasjon skal gis utover det som er nevnt. Den informasjonen som gis må være korrekt, og ikke innebære noen forhåndsdom av den anklagede/mistenkte.

Det er saksbehandler som skal svare på spørsmål fra pressen, om det blir aktuelt.

Saken skal kun behandles av de allerede nevnte parter.

3. Oppfølging

Saksbehandler skal sørge for at både den utsatte og den anklagede får tilbud om den støtte og hjelp som trengs. De skal tilbys hver sin kontaktperson i Metodistkirken.

4. Tiltak

Saksbehandler har ansvar for at den det gjelder informeres om anklagen/mistanken og inntil videre tas ut av lederjobben. I MBU og speiderkorpsets arbeid er det MBU - leder eller korpsleder som kan frata personer tillits – og lederverv.

Når en mistanke/sak er meldt, skal saksbehandler hjelpe den utsatte til å kontakte politiet for en eventuell anmeldelse, om den utsatte ønsker dette. Så lenge politiet behandler saken, avventes endelig konklusjon. Om det ikke foreligger skjellig grunn for straffesak, saken blir henlagt eller ved strafferettslig frifinnelse, er det kirkens ansvar å fatte en konklusjon i forhold til sanksjoner til den anklagede. I en sak som gjelder MBU /speiderkorpset er det MBU/speiderkorpsets ansvar å fatte en konklusjon i forhold til sanksjoner mot den anklagede.

En person som er straffedømt innenfor dette området skal ikke tilbake i noe tillitsverv i lokallaget/speidergruppa, heller ikke i annet barne- og ungdomsarbeid i MBU og MS.

5. Ressurser

Metodistkirken har en avtale med Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep.

I heftet «Trygg og til stede. En veiviser for barne- og ungdomsorganisasjonene i møte med grenseoverskridende seksuell atferd» er det en oversikt over det offentlige hjelpeapparatet og over interesseorganisasjoner og institusjoner som kan tilby hjelp.

Det er utarbeidet materiell for å skape trygt barne- og ungdomsarbeid i regi av Norges Kristne Råd. Det ble laget følgende dokumenter:

· Sjekkliste for håndtering av overgrep

· Samværsregler for barn og unge

· Forslag til regler for ledere

· Ressurser for ledere

· Forslag til egenerklæring for samvær med barn og unge

6. Avslutning

Saksbehandler skal følge saken til det foreligger en konklusjon.

Etter at en sak er avsluttet, må saksbehandler sørge for at det foreligger en plan for oppfølging, i lokallaget/menigheten med følgende mål:

· at den utsatte opplever å bli trodd, erkjennelse fra menighet/gruppe/kirken

· at sannheten kommer frem

· at menigheten/gruppa forsoner seg med at det som har skjedd virkelig har skjedd, og går videre, tar vare på den utsatte, og kanskje går fra konflikt til sameksistens.

Ressurser: Se materiell fra Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep og Norges Kristne Råd

Anklage/mistanke om seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell atferd begått av ansatte i Metodistkirken i Norge.

1.Definisjon: Et seksuelt overgrep er misbruk av makt i form av fysisk eller psykisk utnytting av et annet menneskes seksuelle integritet; ofte utført i en relasjon av tillit, trusler eller tvang. Slik atferd kan være straffbart etter straffeloven. Med grenseoverskridende seksuell atferd menes handlinger som ikke viser respekt for andre menneskers grenser. Slik atferd kan falle innenfor likestillingslovens og arbeidsmiljølovens bestemmelser om trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Seksuelle overgrep og grenseoverskridende seksuell atferd vil uansett være etisk uakseptabelt.

Den som får kjennskap til en mulig seksuell krenkelse, skal så raskt som mulig melde disse opplysningene til den som har ansvar.

Avvergingsplikt

Straffeloven § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Politiattest og referanser

Kirkens hovedkontor ved daglig leder er pålagt å hente inn politiattest for kandidater som skal ut i ordinert tjeneste.

Alle ordinerte skal levere politiattest.

2.Rapportering/varsling og saksbehandling:

Når det fremsettes begrunnet mistanke/ anklage/varsel mot kirkelig ansatt medarbeider om seksuelle overgrep og/eller grenseoverskridende seksuell atferd, skal distriktets tilsynsprest straks varsles. Tilsynsprest er saksbehandler og er ansvarlig for den videre varsling til biskop, lokal menighet ved personalleder og eventuelle andre som må varsles. Leder av Rådet for den ordinerte tjeneste varsles av saksbehandler om det er kandidater, prøvemedlemmer, lokalpastorer eller ordinerte som anklages. Om anklage/varsel gjelder en tilsynsprest skal kirkens biskop varsles. Om anklage/varsel gjelder biskop skal leder av sentralkonferansens biskopskomite varsles.

Gjennom en avklarende samtale med den som er rammet, skaffe seg en oversikt over hva som har skjedd og avklare ulike handlingsmuligheter.

Sørge for at det som har blitt fortalt blir skriftlig dokumentert, datert og gjerne signert av begge parter.

Den fremsatte klage må utformes skriftlig.

3.All håndtering av overgrepssaker skal ivaretas av tilsynspresten som har det overordnede ansvaret og i samsvar med alminnelige strafferettslige, arbeidsrettslige og kirkeordningens regler. Den ansvarlige i kirken må ikke foreta undersøkelser som i etterkant kan vanskeliggjøre politiets etterforskning av et eventuelt straffbart forhold. Å ivareta den utsatte vil alltid være et viktig anliggende for kirken. Når varsel/klage foreligger skal tilsynsprest sørge for at den utsatte får tilbud om den støtte og hjelp som vedkommende trenger, og at vedkommende får oppnevnt en kontaktperson i Metodistkirken.

Kontaktpersonen er en fagperson som skal være en støtte for den som er krenket, bidra til avklaring og skissere mulige handlingsalternativer. Kirken oppnevner faste kontaktpersoner på hvert distrikt. Disse inngår i faglig etisk råd. Alle utgifter som løper i forbindelse med bruk av kontaktpersonen bæres av Metodistkirken ved Felleskassen. Kontaktpersonen vil ivareta kontakten med Tilsynspresten og fortløpende formidle informasjon fra Tilsynspresten til den utsatte om utviklingen av saken. Kontaktpersonen vil bistå den utsatte så lenge det anses nødvendig. Normalt vil dette minst gjelde inntil overgripers status er avklart.

4.Tilsynspresten skal sørge for at den anklagede blir tatt ut av tjeneste. Ved anklage om seksuelle overgrep skal ikke den anklagede få fortsette inntil saken er nærmere etterforsket. Ved lengre suspensjon – innhentes anbefaling fra AU i tjenesterådet.

5.Er anklagen av en slik karakter at den rammes av norsk lov, skal tilsynspresten tilby å bistå fornærmede med å anmelde til politiet. I så fall overtar politiet saken. De endelige konklusjoner når det gjelder arbeidsforholdet trekkes først etter at saken er ferdig behandlet.

6.Dersom det er mistanke om incest eller overgrep mot barn, varsles den kommunale barneverntjenesten umiddelbart. Videre forføyninger skjer fra barnevernet eller politiet. Menighetens fremste oppgave i slike tilfeller er å være en støtte for barnet og eventuelle andre som trenger spesiell omsorg og oppfølging.

7.Offentligheten, anklagedes kollegaer og den aktuelle menighet informeres så raskt og så godt som det lar seg gjøre, under forutsetning av at hensynet til den utsatte, den utsattes familie eller andre taushetsbelagte saker ikke tilsier noe annet. Det er viktig at den informasjon som gis er korrekt og ikke på noe tidspunkt innebærer en forhåndsdom av anklagede. Tilsynsprest har ansvar for at slik informasjon blir gitt.

8.Den anklagedes rettigheter skal gjennom hele saksbehandlingen ivaretas på en korrekt måte. Det betyr kontakt med sin «fagforening»/verneombud dersom en slik støtte er aktuell. Under saksbehandlingen har anklagede anledning til å møte med en bisitter. Anklagede bør også anbefales å søke juridisk bistand.

9.I de tilfeller hvor anklagen ikke fører til politianmeldelse, må saken føres frem til en endelig avgjørelse av de rette organer innenfor kirken. (Metodistkirkens lære og kirkeordning har egne prosedyrer for klage mor ordinerte/medlemmer av årskonferansen. Disse er beskrevet i § 362 og § 2702 ff. Disse bestemmelsene beskriver den interne kirkelige behandling av klage mot ordinerte/ konferansemedlemmer og hvordan deres rettigheter blir ivaretatt.) For andre institusjoner er det Tilsynspresten og det aktuelle styre for institusjonen som må avgjøre saken. Saksbehandlers oppgave er å fremskaffe fakta så langt dette lar seg gjøre ut fra samtaler med den utsatte, anklagede og eventuelle vitner.

10.Også anklagedes familie må oppleve støtte og hjelp fra Metodistkirken. Det er Tilsynsprestens oppgave å utpeke noen til å bistå familien.

11.Arbeidsmiljøloven tillater ikke at denne type ubehagelig, men viktig informasjon oversendes en fremtidig arbeidsgiver. Men det er viktig å forhindre at en overgriper etter noen år kan fortsette i en tilsvarende tjeneste i en annen menighet, kirke eller organisasjon, uten at nye tilsynsprester eller arbeidsgivere er informert. Ved attestutskriving hvor det ikke er noe å bemerke, kan det derfor føyes inn en bekreftelse på at den som slutter sto i et ordnet forhold til sitt trossamfunn/arbeidsgiver og at det ikke er noe i hans/hennes arbeidsforhold som er til hinder for fortsatt tjeneste. Ved ansettelse i et nytt arbeidsforhold bør den nye arbeidsgiveren rutinemessig be om attest fra tidligere arbeidsgiver. Også i mindre saker av grenseoverskridende seksuell karakter, som ikke blir offentlig kjent ut over menighetens grenser, har Tilsynspresten og Rådet for den ordinerte tjeneste, ansvar for at kunnskap om saken ikke går tapt.

12.Etter at en sak er endelig avsluttet, må den aktuelle tilsynsprest og det lokale lederskap legge en plan for oppfølging i den eller de berørte menigheter. Menighetsmøtet må få full informasjon om overgrepet, undersøkelsene og de vedtak som er fattet. Dersom de utsatte eller deres familier ber om anonymitet, skal hensynet til disse også i denne fasen begrense informasjonsplikten. Tilsynspresten bør være til stede for informasjon og undervisning. Oppfølgingsplanen bør også forklare den teologiske kontekst til det som skjer ved overgrep.

13.Det er Rådet for den ordinerte tjeneste sammen med Kabinettet som har ansvaret for å gjøre sitt ytterste for å «sile ut» mulige overgripere. Vi anbefaler derfor sterkt at man er omhyggelig i intervjuprosessen både av søkere og av referanser. Videre bør en be om søkers tillatelse til å kontakte nåværende og tidligere arbeidsgivere. Det er Rådet for den ordinerte tjeneste som tar denne kontakten.

Ressurser: Se materiell fra Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep og Norges Kristne Råd

KAP.8-13KONTOR OG DIV. BESTEMMELSER

TJENESTEVERKTØY

Kontor

1. Menighetskontorene skal ha funksjonelle arbeidsplasser med kontorpult og -stol som er hensiktsmessige og riktige i forhold til bl.a. ergonomiske krav.

2. Alle kontorer skal være utstyrt med brann- og innbruddsikkert skap/safe for bl.a. oppbevaring av kirkebøker.

3. Det anbefales at kontoret primært forbeholdes menighetens pastor/diakon som arbeidsplass, og at man søker å finne andre løsninger for andre ansatte/frivilliges behov for tilgang til kontorutstyr.

4. Menighetenes kirkevergekomité pålegges å vurdere muligheten for å bedre ventilasjon og luftkvalitet på kontorene, og fremme forslag til forbedring av dette der det er behov og mulig innenfor akseptable kostnadsrammer.

5. Datamaskin bør byttes ut etter 5-6 år. Menigheten er ansvarlig for å påse at programvaren er original og med egen lisens.

6. Bredbåndtilknytning skal være standard på kontorer som normalt benyttes 2 dager eller mer pr. uke, der det teknisk er mulig.

7. Det skal innarbeides en post i menighetens budsjett/regnskap for vedlikehold av datautstyr – og avsetning til fornyelse av dette.

Tilrettelegging ved helseproblemer

Arbeidsmiljøloven § 13 pålegger arbeidsgiver, så langt det er mulig, å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen slik at arbeidstakere som er eller er blitt yrkeshemmet skal kunne få eller beholde et passende arbeid. Uttrykket "så langt det er mulig", i § 13 må forstås slik at arbeidsgiver må vurdere i hvert enkelt tilfelle hvilke tiltak det er mulig å iverksette. En må ta hensyn til arbeidets art, virksomhetens størrelse og økonomiske forutsetninger, i tillegg til hvilken grad av yrkeshemming arbeidstakeren har.

Som hovedregel er det arbeidsgiver som har ansvaret for å dekke utgiftene til tilrettelegging på arbeidsplassen og i arbeidssituasjonen. Stønad fra folketrygden til hjelpemidlet ytes dersom utgiftene overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp (1/2 G). (Folketrygdloven §10.7) Dette gjelder første gangs tilrettelegging for arbeidstaker.

Databriller

«Forskrift om arbeid ved dataskjerm» retter seg mot arbeidsgiver og gjelder for arbeidstakere, som jevnlig og under en betydelig del av sitt arbeid, utfører arbeid ved en dataskjerm, samt for ansatte som får synsproblem som kan skyldes arbeid ved dataskjerm.

Behov for databrille foreligger når den ansatte har behov for briller ved dataarbeid eller når egen brille ikke er tilstrekkelig for å dekke dette behovet.

Forskriften stiller krav til arbeidsgiver om god tilrettelegging av dataarbeidsplassen, herunder valg av utstyr, tid til hvile og restituering, synsundersøkelser og synshjelpemidler. Videre at det ved utforming av arbeidsplassen tas ergonomiske hensyn i vid forstand og at arbeidsgiver stiller egnede hjelpemidler til rådighet der det er nødvendig.

En databrille defineres som en brille med andre styrker og glassløsning enn den brillen man har, eller burde ha til privat bruk. Dessuten har brillen styrke som er spesialtilpasset avstandene. Dette er nødvendig for å se skarpt ved skjermarbeid. Mens avstanden til en avis eller bok normalt ikke overskrider 40 cm, står en pc-skjerm ofte mer enn en halv meter fra øynene. Databrillen er et individuelt arbeidsverktøy, betalt av bedriften og skal oppbevares og behandles deretter.

Forskriften garanterer arbeidstakere gode briller som er beregnet for bruk ved dataskjerm. Dette skal arbeidsgiver kjøpe for arbeidstakere dersom det skriftlig dokumenteres enten at:

1. Brillen som skal brukes ved skjermarbeid er forskjellig fra den vanlige brille, altså at egen brille ikke kan brukes. Dette vil oftest gjelde personer over 40 år.

eller at

2. Det er nødvendig med korreksjon av svak langsynthet eller/og hornhinneskjevhet hos yngre mennesker som ikke bruker brille til daglig. Dette må begrunnes særskilt av optiker, eventuelt av øyelege.

VURDERING FORETATT AV PERSONALKOMITE

Ordningen med databriller gjelder for ansatte som jevnlig og under en betydelig del av sitt arbeid, utfører dataarbeid, samt for ansatte som får synsproblem som kan skyldes arbeid ved dataskjerm. Behov for databrille foreligger når den ansatte har behov for briller ved dataarbeid eller når egen brille ikke er tilstrekkelig for å dekke dette behovet.

I tillegg avgjør arbeidsgiver hvor stor dekningen skal være. Veiledende satser som benyttes av flere arbeidsgivere og som anbefales er:

a) Synsundersøkelse dekkes hvert tredje år for personer over 40 år og for personer fra 35 år av ved korreksjon av svak langsynthet og/eller hornhinneskjevhet. Med utgangspunkt i arbeidstakers egne opplysninger og optikers, eventuelt øyeleges dokumentasjon vil arbeidsgiver gi sin endelige godkjenning eller ikke godkjenning for dekning av databrille.

b) Ved godkjenning dekkes brilleinnfatning opp til 1200 kr. Nødvendigheten av å skifte innfatning ved korrigering av glasstyrke skal vurderes.

c) Utgifter til refleksfrie enstyrkeglass dekkes, samt utgifter til arbeid. Andre typer spesialbehandling av glass dekkes ikke.

REGELVERK:

Utdrag fra §11 "Forskrift om arbeid ved dataskjerm":

1. Arbeidstakerne skal få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner:

- før de begynner arbeid ved dataskjermen,

- om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter og

- dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen.

2. Arbeidstakerne skal ha rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt i nr. 1 gjør det nødvendig.

3. Dersom utfallet av undersøkelsen og prøven nevnt i nr. 1 eller av undersøkelsen nevnt i nr. 2 gjør det nødvendig, og dersom vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakerne få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommende arbeid.

4. Utgifter knyttet til syns- og øyeundersøkelser samt til spesielle synskorrigerende hjelpemidler som følge av denne paragraf, skal dekkes av arbeidsgiver.

Dataprogram

Generelt

Maskinvaren skal være original og med egen lisens.

Eksempler på nyttige gratisprogrammer:

· http://no.openoffice.org/ gratis «kontorpakke» for Windows, Mac og Linux. Fungerer som en erstatning til Microsoft Office (ikke Outlook!).

· http://nb-no.www.mozillamessaging.com/nb-NO/thunderbird/ e-postklient med samme funksjonalitet som Outlook.

· http://www.mozilla.org/projects/calendar/sunbird/ Kalenderprogram.

· http://www.cutepdf.com/products/cutepdf/Writer.asp Lag dine egne PDF-filer fra ulike typer av dokumenter.

· http://free.avg.com/ Et pålitelig antivirusprogram. Gratis kun for privat bruk.

· http://www.videolan.org/vlc/ En liten men kraftfull mediaavspiller. Håndterer de fleste typer mediafiler.

· http://www.winamp.com/player Mediaavspiller. Utmerket for MP3 og andre lydfiler.

· http://www.getpaint.net/ Enkel men kraftfull bilderedigering.

· http://audacity.sourceforge.net/ Fri lydredigering som virker på ulike plattformer.

· http://www.7-zip.org/ Programmet som lar deg komprimere og dekomprimere filer, med mulighet for å dele opp store filer i flere små. Smart når du skal sende mail med store vedlegg.

· http://earth.google.com/ Tilgang til hele verdens geografi med noen tastetrykk!

Postjournal

OM HENSIKTEN

Postjournaler gir først og fremst egen oversikt over dokumentflyten. Brukt sammen med et arkiv(nøkkel)system er den også en viktig veiviser til «befinnelsessted». For overordnet, f.eks. tilsynspresten, er journalinnsyn et oppfølgingsverktøy og en viktig passiv informasjonskanal. Videre har en postjournal sin verdi som legitimasjon for mottatt/avsendt dokument.

En postjournal er en viktig brikke i den samlede «tjenestesikring» i en menighet. Det er dog viktig at bruk av postjournal begrenses til post som er verd å arkivere, ikke til post som naturlig skal havne i søpla.

ETABLERING AV JOURNALSYSTEM

Nedenfor følger forslag til journal-rutiner og en mal for journal som kan føres i et tekstbehandlingssystem.

Det er viktig å ha rimelig enkle