minskole.no€¦ · web viewkommuniserer godt. har god tematisk sammenheng og originalt innhold....

Norsk – revidert januar 2015

1

Arbeidsgruppe

Caroline A. Bullen Tastarustå skoleJorunn Andersen Tastarustå skoleGunn Arnøy Tastaveden skole

Muntlig kommunikasjon

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier

Høy

Formidler stoffet på en overbevisende måte. Har et svært godt ordforråd og bruker fagtermer. Er ikke avhengig av manus. Begrunner valg av kilder.Er mottakerbevisst.Framføringen har en disposisjon som presenteres og følges.

6

Formidler stoffet på en forberedt og selvsikker måte. Har et godt ordforråd med bruk av fagtermer. Er ikke avhengig av manus. Begrunner valg av kilder.Viser mottakerbevissthet.Framføringen har en disposisjon som presenteres og følges.

5

Middels Formidler stoffet på en trygg måte. Har et godt ordforråd med noe bruk av fagtermer. Kan løsrive seg fra manus. Har kunnskap til å bruke ulike kilder. Viser noe mottakerbevissthet. Framføringen har en disposisjon som presenteres.

4

Formidler stoffet. Har anvendelig språk. Bruker manus Bruker kilder. Presenterer tema. Gir respons.

3

Lav Gjengir stoffet. Har enkelt språk. Leser fra manus. Begynner rett på hoveddelen.Gir respons.

2

Kan gjengi hva oppgaven handler om.Presentasjonen mangler innhold, sammenheng og struktur.Svarer ikke på oppgaven.

1

2


Vurdere egne og andres muntlige fremføringer ut fra faglige kriterier

Høy Reflekterer grundig over eget og andres arbeid. Gir respons som er godt begrunnet.

6

Reflekterer over eget og andres arbeid.Gir respons som er godt begrunnet.

5

Middels Stiller spørsmål og gir respons som er begrunnet. 4

Gir god respons, men begrunner ikke. 3

Lav Gir respons. 2

Gir ikke respons. 1

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

Høy

Tolker rollefigurene og framfører med innlevelse og flyt. Er bevisst stemmebruken.Behersker samarbeid og samspill. Er mottakerbevisst.Finner og tolker indirekte informasjon. Reflekterer og stiller relevante spørsmål. Begrunner sine meninger på en god og gjennomtenkt måte. Aktualiserer innholdet.

6

Kan tolke rollefigurene og framføre med innlevelse og flyt. Er bevisst stemmebruken.Behersker samarbeid og samspill. Er mottakerbevisst.Kan finne og tolke indirekte informasjon. Reflekterer og stiller relevante spørsmål. Begrunner sine meninger. Kan aktualisere innholdet.

5

Middels Er i rolle og framfører.Tilpasser stemmebruken.Bidrar til samarbeid og samspill. Viser noe mottakerbevissthet.Kan finne og tolke relevant informasjon. Stiller spørsmål.

4

3

Begrunner sine meninger. Kan vise til aktuelle sider av innholdet.Spiller rollen. Varierer stemmebruken.Viser forståelse for samarbeid og samspill.Kan finne relevant informasjon. Stiller spørsmål. Begrunner sine meninger.

3

Lav Oppfatter sin rolle og deltar i samarbeid. Kan finne informasjon. Gjengir innholdet.

2

Tildeles roller og deltar.Oppfatter innholdet.

1

Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

Høy Reflekterer over temaet og begrunner argumentene. Er svært aktiv og lyttende. Viser modenhet i forhold til språkbruk, ordforråd og fagtermer. Ser saken fra flere sider.

6

Reflekterer over temaet og begrunner argumentene. Er aktiv og lyttende. Viser modenhet i forhold til språkbruk, ordforråd og fagtermer. Kan se saken fra flere sider.

5

Middels Argumenterer for og begrunner sine meninger. Deltar aktivt. Varierer språkbruken.

4

Argumenterer for sine meninger. Deltar aktivt.

3

Lav Oppfatter tema og deltar.Gjengir andres meninger.

2

Gjengir andres meninger. 1


Lytte til, oppsummere hovedinnhold Høy Har et kort og presist handlingsreferat. 6

4

og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Trekker ut relevant informasjon på en fremragende måte.Har et kort og presist handlingsreferat.Trekker ut relevant informasjon på en god måte.

5

Middels Har et kort handlingsreferat.Finner noe relevant informasjon.

4

Har handlingsreferat som utgjør halvparten av teksten eller mer.Kan finne noe relevant informasjon.

3

lav Har hovedfokus på den konkrete handlingen.Kan finne noe informasjon.

2

Har hovedfokus på den konkrete handlingen. 1

Lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Høy Forstår og gjengir innholdet presist. 6

Forstår og gjengir innholdet. 5

Middels Forstår og gjengir deler av innholdet. 4

Oppfatter og formulerer deler av innholdet. 3

Lav Gjenkjenner språket og oppfatter deler av innholdet. 2

Gjenkjenner språket. 1

Skriftlige tekster

5


Skrive ulike typer tekster etter mønster frå eksempeltekster og andre kilder

Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster

Planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding

Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig

Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget.

Høy Innhold: Kommuniserer godt. Har god tematisk sammenheng og originalt innhold. Informerer, argumenterer og reflekterer i sakpreget tekst. Formidler følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst.Oppbygging: Bruker relevante virkemidler og utnytter de mulighetene sjangeren har. Har ryddig og logisk struktur med god avsnittsbruk. Er mottakerbevisst. Språk: Har god flyt, variert syntaks, rikt ordtilfang og variert tekstbinding. Formelle ferdigheter:Mestrer rettskriving, grammatikk og tegnsetting.Kilder:Finner og bruker flere relevante kilder selvstendig og oppgir disse etterrettelig.

6

Innhold: Kommuniserer godt. Har god tematisk sammenheng. Informerer, argumenterer og reflekterer i sakpreget tekst. Formidler følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst.Oppbygging: Bruker relevante virkemidler. Har ryddig og logisk struktur med god avsnittsbruk. Er mottakerbevisst. Språk: Har god flyt, variert syntaks, rikt ordtilfang og variert tekstbinding. Formelle ferdigheter:Mestrer rettskriving, grammatikk og tegnsetting.Kilder:Finner og bruker flere relevante kilder selvstendig og oppgir disse etterrettelig.

5

Middels Innhold: Kommuniserer og har tematisk sammenheng. Kan informere, argumentere og reflektere i sakpreget tekst. Kan formidle følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst.Oppbygging: Kan bruke relevante virkemidler. Har ryddig struktur med god avsnittsbruk. Er mottakerbevisst. Språk: Har flyt, god syntaks, variert ordtilfang og god tekstbinding. Formelle ferdigheter:Mestrer rettskriving, grammatikk og tegnsetting.

4

6

Kilder:Finner og bruker noen relevante kilder og oppgir disse.Innhold: Kommuniserer og har sammenheng. Kan informere og argumentere i sakpreget tekst. Kan formidle følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst.Oppbygging: Kan bruke virkemidler. Har struktur og kan bruke avsnitt. Er mottakerbevisst. Språk: Har flyt, enkel syntaks, begrenset ordtilfang og noe tekstbinding. Formelle ferdigheter:Mestrer de viktigste kravene til rettskriving, grammatikk og tegnsetting.Kilder: Kan finne og bruke kilder.

3

Lav Innhold: Kommuniserer på noen tekstnivå og har en viss sammenheng i innholdet. Kan uttrykke egne meninger på en enkel måte i sakpreget tekst. Kan på en enkel måte uttrykke følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst.Oppbygging: Kan bruke enkle virkemidler. Har noe forståelse av sjanger.Har en viss grad av logisk oppbygging og er noe mottakerbevisst.Språk: Har enkelt språk, forståelig syntaks, enkelt ordtilfang og enkel tekstbinding. Formelle ferdigheter:Har rettskriving og tegnsetting som gjør teksten forståelig.Kilder:Forsøker å finne og bruke kilder.

2

Innhold: Ikke relevant innhold, svarer ikke på oppgaven.Oppbygging: Mangler struktur.Språk: Enkelt språk og mangelfullt ordtilfang.Formelle ferdigheter:Har noe rettskriving og tegnsetting som gjør deler av teksten forståelig.Kilder: Mangler kilder.

1

KompetansemålKompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

7

Gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk.

Høy Gjengir innholdet presist.Finner tema, viser til teksten og gir en fyldig begrunnelse.

6

Gjengir innholdet.Finner tema, viser til teksten og begrunner.

5

Middels Gjengir deler av innholdet.Finner tema.

4

Oppfatter og formulerer deler av innholdet.Kan finne tema.

3

Lav Gjenkjenner språket og oppfatter deler av innholdet. Kan foreslå tema.

2

Gjenkjenner språket. 1

Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

Høy Har et kort og presist handlingsreferat. Gir fyldige tolkninger av personer, miljø og tema og viser eksempler fra teksten.Reflekterer og aktualiserer rundt tema.

6

Har et kort og presist handlingsreferat. Gir tolkninger av personer, miljø og tema og viser noen eksempler fra teksten.Reflekterer og aktualiserer rundt tema.

5

Middels Har et kort handlingsreferat. Finner tema i teksten.Gir tolkninger av personer, miljø og tema og viser noen eksempler fra teksten.

4

Har handlingsreferat som utgjør halvparten av teksten eller mer. Kan finne tema i teksten.Kan fortelle om personer, miljø og tema.

3

Lav Har hovedfokus på den konkrete handlingen.Kan fortelle om personer og miljø.

2

Har hovedfokus på den konkrete handlingen. 1

Språk, litteratur og kultur

8


Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på

Høy Gjenkjenner de fleste retoriske appellformer og mange måter å argumentere på. 6

Gjenkjenner flere retoriske appellformer og flere måter å argumentere på. 5

Middels Gjenkjenner noen retoriske appellformer og noen måter å argumentere på. 4

Kjenner til retoriske appellformer og èn eller få måter å argumentere på. 3

Lav Har litt kjennskap til appell og argumentasjon. 2

Gjenkjenner begrepene. 1

Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Høy Bruker bilder og tekst bevisst og originalt for å skape et helhetlig uttrykk og for å underbygge temaet. Begrunner valg og effekt av virkemidler.

6

Bruker bilder og tekst bevisst for å skape et helhetlig uttrykk og for å underbygge temaet. Begrunner valg og effekt av virkemidler.

5

Middels Bruker bilder og tekst for å skape et helhetlig uttrykk. Begrunner valg og effekt av virkemidler.

4

Bruker bilder og tekst for å skape et uttrykk.

3

Lav Bruker bilder og tekst vilkårlig i et produkt. 2

Bruker bilder og tekst. 1

Forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster

Høy Kjenner godt til grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster.

6

Kjenner godt til grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster.

5

Middels Kjenner til grunnleggende prinsipper om opphavsrett.

4

Kjenner til grunnleggende prinsipper om opphavsrett. 3

9

Lav Har noe kjennskap til prinsipper om opphavsrett. 2

Oppfatter at det finnes regler, men er ukjent med begrepene. 1

Presentere temaer og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur

Høy Reflekterer over hovedtema og uttrykksmåter i samtidstekster og klassiske tekster. Sammenligner, aktualiserer og drøfter viktige undertema på en selvstendig måte.

6

Kan reflektere over hovedtema og uttrykksmåter i samtidstekster og klassiske tekster. Kan sammenligne, aktualisere og drøfte viktige undertema.

5

Middels Forteller om hovedtema og typiske uttrykksmåter i samtidstekster og klassiske tekster. Kan sammenligne og drøfte viktige undertema.

4

Forteller om hovedtema og typiske uttrykksmåter i samtidstekster og klassiske tekster. Kan identifisere viktige undertema.

3

Lav Gjengir viktige temaer og typiske uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og klassiske tekster.

2

Oppfatter hovedtema og typiske uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og klassiske tekster.

1

Gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter fremstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk

Høy Reflekterer over hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter kommer fram i oversatte tekster.

6

Kan reflektere over hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter kommer fram i oversatte tekster.

5

Middels Peker på hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter kommer fram i oversatte tekster.

4

Kan peke på hvordan sider ved samfunnsforhold kommer fram i oversatte tekster.

3

Lav Gjengir sider ved samfunnsforhold i oversatte tekster.

2

Kan oppfatte at det er ulike samfunnsforhold i oversatte tekster. 1

Presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner:et forfatterskap, et litterært tema eller et språklig tema og begrunne valg av tekster og emne

Høy Begrunner valg av (selvvalgt) emne.Velger ut og presenterer relevante sider ved et forfatterskap. Reflekterer over, utforsker og drøfter på en selvstendig og grundig måte hovedtema og uttrykksmåter i utvalgte tekster. Reflekterer over og gir eksempler på språkets utvikling i et samfunnsmessig perspektiv.

6

Begrunner valg av (selvvalgt) emne.Velger ut og presenterer relevante sider ved et forfatterskap. Kan reflektere over, utforske og drøfte hovedtema og uttrykksmåter i utvalgte tekster.

5

10

Kan reflektere over og gir eksempler på språkets utvikling i et samfunnsmessig perspektiv.

Middels Kan begrunne valg av (selvvalgt) emne.Presenterer forfatterskapet. Vurderer og presenterer hovedtema og uttrykksmåter i utvalgte tekster. Kan gi eksempler på språkets utvikling i et samfunnsmessig perspektiv.

4

Forklarer valg av (selvvalgt) emne.Presenterer et forfatterskap. Gjengir hovedtema og uttrykksmåter i utvalgte tekster. Gjengir typiske eksempler på språkets utvikling.

3

Lav Sier noe om forfatteren. Kan gjengi hovedtema i utvalgte tekster. Kan gjengi eksempler på språkets utvikling.

2

Sier noe om forfatteren. Sier noe om hovedtema i utvalgte tekster. Oppfatter at språket har utviklet seg.

1

Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål

Høy Har kunnskap om dialekter i Norge.Gjør rede for kjennetegn ved dialektene. Kjenner igjen de ulike dialektene ut i fra typiske kjennetegn. Sammenligner ulike dialekter og sier noe om likheter og forskjeller.Kan diskutere holdninger til ulike talemål og til nynorsk og bokmål som er svært godt begrunnet.

6

Har kunnskap om dialekter i Norge. Kan gjøre rede for kjennetegn ved dialektene. Kan kjenne igjen de ulike dialektene ut i fra typiske kjennetegn. Kan sammenligne ulike dialekter og si noe om likheter og forskjeller.Kan diskutere holdninger til ulike talemål og til nynorsk og bokmål som er godt begrunnet.

5

Middels Har kunnskap om noen av dialektene i Norge. Kan gjøre rede for noen av de sentrale kjennetegn ved dialektene. Kan gjøre rede for forskjeller mellom dialektene.Kan diskutere holdninger til ulike talemål og til nynorsk og bokmål som er begrunnet.

4

Kjenner til noen dialekter i Norge. Kan gjøre rede for noen av de mest sentrale kjennetegn ved dialektene. Kan gjøre rede for de største forskjellene mellom dialektene.Kan gjøre rede for holdninger til ulike talemål og til nynorsk og bokmål.

3

Lav Har kunnskap om sin egen dialekt. Kan se likheter og ulikheter i forhold til en annen dialekt.

2

11

Kan si noe om ulike holdninger.Kjenner til sin egen dialekt. Kjenner til noen andre dialekter.

1

Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Høy Reflekterer over hvorfor vi har to likestilte skriftspråk i Norge.Gjør rede for hvorfor vi har språklige variasjoner i Norge i dag og ser det i sammenheng med samfunnsutviklingen.Gjør rede for og reflekterer over emner innen språkdebatten i Norge i dag.

6

Har innsikt i hvorfor vi har to likestilte skriftspråk i Norge.Kan gjøre rede for hvorfor vi har språklige variasjoner i Norge i dag og kan se det i sammenheng med samfunnsutviklingen.Kan gjøre rede for og reflektere over emner innen språkdebatten i Norge i dag.

5

Middels Kan forklare hvorfor det er to likestilte skriftspråk i Norge.Kan gjøre rede for hvorfor vi har språklig variasjon i Norge i dag.Kan gjøre rede for sentrale emner innenfor språkdebatten i Norge i dag.

4

Kjenner til noe av bakgrunnen for hvorfor det er to likestilte skriftspråk i Norge.Kan si noe om hvorfor vi har språklig variasjon i Norge i dag.Kjenner til noen emner innenfor språkdebatten i Norge i dag.

3

Lav Kan si noe om de to skriftspråkene i Norge.Kan si noe om språklig variasjon i Norge i dag.Kan gjengi noe om språkdebatten i Norge i dag.

2

Vet noe om bokmål, nynorsk og dialekter. 1

Gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge.

Høy Gjør grundig rede for utbredelsen av samisk språk og rettighetene i forbindelse med samisk språk i Norge.

6

Gjør rede for utbredelsen av samisk språk og de viktigste rettighetene i forbindelse med samisk språk i Norge.

5

Middels Kjenner til utbredelsen av samisk språk og de viktigste rettighetene i forbindelse med samisk språk i Norge.

4

Kjenner til utbredelsen av samisk språk og noen rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge.

3

Lav Vet noe om utbredelsen av det samiske språket. 2

Kjenner til samene. 1

Beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp

Høy Behersker svært godt de grammatiske begrepene som beskriver hvordan språk er bygd opp.

6

Behersker godt de grammatiske begrepene som beskriver hvordan språk er bygd opp. 5

12

Middels Behersker de mest kjente grammatiske begrepene som beskriver hvordan språk er bygd opp.

4

Behersker noen grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp. 3

Lav Behersker få grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp. 2

Kjenner til at det finnes grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp.

1

Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende

Høy Reflekterer over og vurderer diskriminerende og trakasserende språkbruk. 6

Forstår og vurderer diskriminerende og trakasserende språkbruk. 5

Middels Gjenkjenner og vurderer diskriminerende og trakasserende språkbruk. 4

Gjenkjenner diskriminerende og trakasserende språkbruk. 3

Lav Oppdager diskriminerende og trakasserende språkbruk. 2

Oppfatter diskriminerende og trakasserende språkbruk. 1

Bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål

Høy Sammenligner nynorsk og bokmål med gjennomført bruk av grammatiske begreper. 6

Sammenligner nynorsk og bokmål med god bruk av grammatiske begreper. 5

Middels Sammenligner nynorsk og bokmål med noe bruk av grammatiske begreper. 4

Sammenligner nynorsk og bokmål med de mest kjente grammatiske begreper. 3

Lav Sammenligner høyfrekvente ord på nynorsk og bokmål. 2

Vet at det er forskjell på nynorsk og bokmål. 1

13

Kjennetegn på måloppnåelse 2015 Stavanger Kommune

Engelsk SkriftligKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse KarakterMål for opplæringen er at eleven skal kunne

velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet

forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner

vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker

forstå hovedinnhold og detaljer i selvvalgte tekster

lese, forstå og vurdere ulike typer tekster av varierende omfang om forskjellige emner

bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving

skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng

bruke sentrale mønstre for rettskriving, ordbøyning, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst

bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon

kjenne til personvern og opphavsrett, og velge, og bruke innhold fra forskjellige kilder på

Høy

Viser evne til å analysere, reflektere og tolke muntlige og skriftlige tekster.Analyserer, reflekterer over og begrunner egne valg og mening.Viser evne til å argumentere gjennom bruk av sitater, statistikk, eksempler, grafiske framstillinger, sammenligning og / eller differensierer, o. l.Har en velutviklet idiomatisk og grammatisk språkbruk, som gir meget god flyt og oppbygging på setningsnivå. Har et modent, avansert, presist og variert ordforråd, samt en meget god bruk av tekstbindingsord, som skaper god tekstflyt.Har evne til å strategisk velge passende sjangre i forhold til alle gitte oppgaver.Bruker relevante virkemidler i forhold til alle gitte oppgaver.Har ryddig og logisk struktur med riktig avsnittsbruk, som skaper meget god sammenheng i teksten.Er meget mottakerbevisst. Viser evne til å reflektere rundt ulike kulturelle særtrekk og synliggjør gode kunnskaper om språkområdet.

6

Viser evne til å analysere og reflektere over muntlige og skriftlige tekster.Analyserer, reflekterer over og delvis begrunner egne valg og mening.Viser evne til å argumentere gjennom bruk av sitater, eksempler, sammenligning og / eller differensierer, o. l.Har en utviklet idiomatisk og grammatisk språkbruk, som gir god flyt og oppbygging på setningsnivå.Har et modent og variert språk og ordforråd, samt en god bruk av tekstbindingsord, som skaper god tekstflyt. Har evne til å velge passende sjangre i forhold til fleste gitte oppgaver.Bruker virkemidler i forhold til de fleste gitte oppgaver.Har ryddig og logisk struktur med riktig avsnittsbruk, som skaper god sammenheng i teksten.Er mottakerbevisst. Viser evne til å forklare ulike kulturelle særtrekk og synliggjør gode kunnskaper om språkområdet.

5

Middels

Kan reflektere noe over muntlig og / eller skriftligtekster. Kommuniserer egne valg og meninger, og kan forklare dem.Viser evne til å sammenligne og differensiere.Viser kunnskap om grammatisk og idiomatisk språkbruk, og benytter tilpasset språk i sjanger i egenproduserte tekster. Har et godt ordforråd og bruker tekstbindingsord, som skaper flyt i egenproduserte tekster. Kan velge en passende sjanger i forhold til noen gitte oppgaver.Bruker virkemidler i noen av de gitte oppgavene.Har ryddig og logisk struktur med riktig avsnittsbruk, som skaper sammenheng i teksten.Er delvis mottakerbevisst. Viser kunnskaper om kultur, samfunn og litteratur i engelskspråklige land.

4

Kommuniserer egne valg og meninger, og kan delvis forklare dem.Kan sammenligne og differensiere noe.

3

14

en etterprøvbar måte drøfte levesett og omgangsformer

i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge

gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA

drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land

beskrive og reflektere over situasjonen til urfolk i engelskspråklige land

Middels

Viser varierende språkbruk, grammatikk og rettskriving, og har noen evne til å tilpasse språket til sjanger i egenproduserte tekster. Har enkelt ordforråd og bruker noen tekstbindere. Har noe struktur og kan bruke avsnitt.Kan anvende enkel informasjon i muntlige og skriftlige tekster.Har varierende kunnskaper om kultur, samfunn og litteratur i engelskspråklige land.

Lav

Bruker delvis norsk setningsstruktur og grammatikk.Har enkel grammatikk og enkel setningsoppbygging på engelsk.Kan tidvis gjøre seg forstått på engelsk. Klarer å bruke de aller enkleste ord og uttrykk. Kan bruke enkle nye ord og uttrykk i skriftlig tekst. Produserer enkle eller ufullstendige setninger. Viser enkelt innhold i egenproduserte tekster. Forstå noen ord og uttrykk i muntlige og skriftlige tekster.Kan identifisere de største engelskspråklige land. Kjenner til enkle kulturtrekk i engelskspråklige land.

2

Bruker norsk setningsstruktur og grammatikk.Kan skrive enkle ord. Bruker et enkelt språk. Viser manglende tegnsetting. Mangler struktur.Gjenkjenner noen ord i muntlige og skriftlige tekster.Kan identifisere enkelte kulturelle særtrekk i engelskspråklige land, men mangler språk for å uttrykke dette på engelsk.

1

Kjennetegn på måloppnåelse 2015 Stavanger KommuneEngelsk Muntlig

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse KarakterMål for opplæringen er at eleven skal kunne

forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige

Gir respons, forklarer og argumenterer for sin påstand og mening.Tar egne spontane og bevisste valg underveis i samtalen.Analyserer, reflekterer over og begrunner egne valg. Starter, stiller spørsmål underveis og holder i gang en samtale. Viser en velutviklet idiomatisk og grammatisk språkbruk, tilpasset språk i sjanger og situasjon. Har et meget presist, modent og variert ordforråd og har en veldig god flyt i samtalen.

6

15

emner vise evne til å skille mellom

positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker

uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

uttrykke og begrunne egen mening om forskjellige emner

innlede, holde i gang og avslutte samtaler om forskjellige emner ved å stille spørsmål og følge opp innspill

bruke sentrale mønstre for uttale, intonasjon, ordbøyning og ulike setningstyper i kommunikasjon

forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon

drøfte levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge

gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA

drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land

beskrive og reflektere over situasjonen til urfolk i engelskspråklige land

lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av

Høy

Viser god kunnskap om intonasjon og uttale i samtale og samhandling med andre.Gjør en variert og kritisk bruk av kilder og hjelpemidler som bakgrunn for presentasjon og samtale. Viser evne til å analysere, reflektere og tolke grafiske fremstillinger, og se disse i en sammenheng.Viser evne til å reflektere rundt ulike kulturelle særtrekk og synliggjør gode kunnskaper om språkområdet.

Gir respons, forklarer og kommenterer sin påstand og mening.Tar egne spontane valg underveis i samtalen.Kommuniserer, reflekterer over og delvis begrunner egne valg.Stiller spørsmål underveis og holder i gang en samtale. Viser en utviklet idiomatisk og grammatisk språkbruk, tilpasset språk i sjanger og situasjon.Har et presist, modent og variert ordforråd og har en god flyt i samtalen. Viser kunnskap om intonasjon og uttale i samtale og samhandling med andre.Gjør en variert bruk av kilder og hjelpemidler som bakgrunn for presentasjon og samtale. Viser evne til å reflektere og tolke grafiske fremstillinger, og se disse i en sammenheng.Viser evne til å forklare ulike kulturelle særtrekk og synliggjør gode kunnskaper om språkområdet.

5

Middels

Middels

Gir respons og kommenterer sin påstand eller mening.Tar noen egne valg underveis i samtalen.Kommuniserer egne valg og kan delvis forklare dem.Kan holde i gang en samtale.Har et stort sett klar, presis og relevant språkbruk, tilpasset sjanger og situasjon.Har et variert språk og ordforråd som skaper god flyt i samtalen. Viser evne til å bruke nye ord og uttrykk i talespråket. Viser varierende evne til å bruke kilder og hjelpemidler som bakgrunn for presentasjon og samtale. Kan tolke grafiske fremstillinger og se disse i en sammenheng.Viser kunnskaper om kultur, samfunn og litteratur i engelskspråklige land.

4

Gir noe respons på spørsmål.Kan delvis ha en dialog.Har noe kunnskap om forskjellige emner.Varierende språkbruk, grammatisk og kommunikasjonsmessig. Har varierende evne til å tilpasse språket til sjanger og situasjon. Viser evne til å kunne bruke enkelte nye ord og uttrykk i talespråket. Enkel og ukritisk bruk av kilder og hjelpemidler. Kan hente ut informasjon fra enkle grafiske fremstillinger.Varierende kunnskaper om kultur, samfunn og litteratur i engelskspråklige land.

3

Gir kort og enkel respons.Har ikke kunnskap og / eller språk for å holde i gang en dialog. Bruker delvis norsk setningsstruktur og grammatikk.Har enkel grammatikk og enkel setningsoppbygging på engelsk.

2

16

engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformer

samtale om og formidle aktuelle og faglige emner

kommentere eget arbeid med å lære engelsk

Lav

Kan til tider gjøre seg forstått på engelsk. Kan de aller enkleste ord og uttrykk. Kan bruke enkle nye ord og uttrykk i talespråket. Kan ikke tolke en grafisk framstilling. Kan identifisere de største engelskspråklige land. Kjenner til enkle kulturtrekk i engelskspråklige land.

Forstår få stilte spørsmål.Svarer «yes» eller «no», o. l. Må ha hjelp på norsk for å komme videre.Gjenkjenner enkle nye ord. Kan se at det er en grafisk fremstilling.Kan identifisere enkelte kulturelle særtrekk i engelskspråklige land, men mangler språk for å uttrykke dette på engelsk.

1

17

FYSISK AKTIVITET OG HELSE

Vurdering Kap 3 i Forskrift til Opplæringslova

§ 3-2. Formålet med vurdering

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. …..

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag

…… Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3 …….

§ 3-11. Undervegsvurdering

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.…

18

3-17. Sluttvurdering i fag

……Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 3-3.

Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar.……

§ 3-18. Standpunktkarakterar i fag

Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet.

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet.

Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet innanfor utdanningsprogrammet.

Rektor har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte.

I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har rektor ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf. § 3-7. Når det ikkje kan givast standpunktkarakter i grunnskolen på grunn av stort fråvær eller andre særlege grunnar, skal det ikkje førast karakter på vitnemålet.

19

Karakterbeskrivelse

§ 3-8 i Forskrift til Opplæringsloven

Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.

Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.

Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.

Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.

Karakteren 5 uttrykker at eleven har veldig god kompetanse i faget.

Karakteren 6 uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget.

Endra ved forskrift 9 juli 2007 nr. 884 (i kraft 1 aug 2007).

20

Fysisk aktivitet og helse

21

Arbeidsgruppe

Helge Dyrøy Ullandhaug skoleLinda K Johannesen Ullandhaug skoleMargrete SkjervheimKvandal Buøy skole

Fysiske aktiviteter

Hovedområdet omfatter deltakelse i ulike aktiviteter. Gjennom å prøve nye aktiviteter, tøye egne grenser og samhandle med andre når det er naturlig, skal elevene oppleve glede og mestring. Hovedområdet innebærer mulighet for fysisk aktivitet innenfor flere ulike bevegelsesmiljøer. Hovedområdet omfatter så vel friluftsaktiviteter og alternative treningsformer som tradisjonelle lagidretter og individuelle idretts- og treningsaktiviteter.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne


delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter

Høy

Mestrer så å si alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre, søker utfordringer. Viser høy grad av samarbeidsevne og er selvstendig.

6

Mestrer de fleste aktiviteter. Tar initiativ og hjelper andre.

5

Middels Mestrer flere aktiviteter. Er positive til og klarer å motta og bruke veiledning til å forbedre seg.Tar litt initiativ. Klarer å samarbeide med medelever.

4

Deltar i de fleste aktiviteter. Klarer å etterligne flere bevegelsesmønstre i idretter.Bidrar i liten grad i gruppeaktiviteter.

3

Lav Deltar i enkelte aktiviteter. Forsøker å utføre enkelte aktiviteter.

2

Deltar i svært få aktiviteter. 1


Gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre

Høy

Oppmuntrer medelever, gjør gjennomgående sitt beste, følger reglene i aktivitetene og søker jevnbyrdig konkurranse og utfordringer.

6

22

http://www.udir.no/kl06/FAH1-01/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=-246690689

medelever Oppmuntrer ofte medelever, gjør stort sett sitt beste, følger reglene i aktivitetene og søker jevnbyrdig konkurranse og utfordringer.

5

Middels Er tidvis oppmuntrende med medelever og følger vanligvis regler innen idretter. Viser god innsats i aktivitetene.

4

Er tidvis oppmuntrende med medelever og følger vanligvis regler innen idretter. Viser tidvis god innsats i aktivitetene.

3

Lav Kommuniserer med medelevene. 2 Lite samhandling med andre 1

23


Samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede

Høy

Eleven kan reflektere og forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede på en meget godt måte.

6

Eleven kan på en meget god måte forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede.

5

Middels Eleven forstår sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede.

4

Eleven kan gjengi sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede.

3

Lav Eleven vet det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede.

2

1

Kosthold og helse

Hovedområdet omfatter kunnskap om og praktisk erfaring med sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kosthold og den virkning dette har på egen helse. Sentralt i hovedområdet er personlig planlegging og refleksjon over sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne


utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om

Høy

Eleven kan drøfte og reflektere rundt synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet

6

Eleven kan drøfte synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet.

5

24

http://www.udir.no/kl06/FAH1-01/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=-246690689

kosthold og fysisk aktivitet

Middels Eleven kan på en god måte forklare synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet.

4

Eleven kan forklare aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet.

3

Lav Eleven kan gjengi noen råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet

2

Eleven kan finne frem til aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet.

1

25


planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg

Høy

Planlegger et eget aktivitets- og kostholdsopplegg. Opplegget er varierte og gjennomtenkt. Evaluerer og reflekterer over planlegging og gjennomføring. Jobber selvstendig.

6

Planlegger et eget aktivitets- og kostholdsopplegg. Opplegget er varierte og gjennomtenkt. Evaluerer egen planlegging og gjennomføring.Viser stor grad av selvstendighet.

5

Middels Planlegger et eget aktivitets- og kostholdsopplegg. Argumenterer for og begrunner valg.Jobber til dels selvstendig.

4

Planlegger med hjelp et eget aktivitets- og kostholdsopplegg. Klarer å gjennomføre aktiviteten, og kan si noe om denne.

3

Lav Gjennomfører et aktivitets- og kostholdsopplegg. 2 Aktiviteten blir ikke planlagt og gjennomført. 1

26


lage enkle og ernæringsmessige gode måltider

Høy

Planlegger og lager et enkelt måltid. Tar hensyn til hygiene og sikkerhet. Reflekterer rundt hva som er et ernæringsmessig godt måltid. Viser svært høy grad av selvstendighet.

6

Planlegger og lager et enkelt måltid. Tar hensyn til hygiene og sikkerhet.Drøfter hva som er et ernæringsmessig godt måltid.Viser høy grad av selvstendighet.

5

Middels Planlegger og lager et enkelt måltidKan si noe om hva som er et ernæringsmessig godt måltid.Jobber for det meste selvstendig.

4

Kan lage et enkelt måltid.Kan si noe om hva som er sunne matvarer. Bidrar i gruppeaktivitet.

3

Lav Kan lage et enkelt måltid.Bidrar i gruppeaktivitet

2

Kan lage et enkelt måltid. 1

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015KroppsøvingGraden av måloppnåelse kan der det er naturlig også vurderes med målinger av f.eks spenst, hurtighet, kondisjon, styrke og ballteknikk.

IDRETTSAKTIVITET

Kompetansemål Kompetansenivå

Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter og alternative bevegelses- aktiviteter

Høy Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter, føring av ball og skudd i skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) svært godt. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag, serve, smash og blokk.Taktikk: forstår spillet svært godt og bruker regler og teknikk til å holde spillet i gang Regler: kan regler godt og følger dem i spill

65

Middels Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter, føring av ball og skudd i noen av skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) brukbart. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag og serveTaktikk: forstår en del av spillet og evner å bruke regler og teknikk til å bli med i spillet Regler: kjenner noen regler og følger dem stort sett i spill

43

Lav Teknikk: behersker i liten grad pasning, mottak, finter, føring av ball og skudd i skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball). Taktikk: liten forståelse for spillet og liten evne til å bruke regler/teknikk til å bli med i spillet Regler: kan få regler

2

28

trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte individuelle idretter

Høy Har meget høy teknisk ferdighet i f.eks. friidrett og turn. Oppnår meget gode resultater på utvalgte øvelser/tester. Vet hvordan man bør trene for å forbedre seg i disse idrettene. Har meget gode basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet.

65

Middels Har middels teknisk ferdighet i f.eks. friidrett og turn. Oppnår middels gode resultater på utvalgte øvelser/tester. Vet noe om hvordan man bør trene for å forbedre seg i disse idrettene. Har middels basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet.

43

Lav Har lav teknisk ferdighet i f.eks. friidrett og turn. Oppnår svake resultater på utvalgte øvelser/tester. Har dårlige basisferdigheter som styrke, utholdenhet og hurtighet.

2

29



utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann

Høy Viser høy teknisk svømmeferdighet med god pusteteknikk både på mage og rygg. Kan ligge og flyte på mage/rygg avslappet i minst 3 minutter.Dykking: Svømmer mer enn 12 m (?) med hele kroppen under vann og kan dykke ned til 3 m (?) og hente gjenstander. Dykking kan utføres både ved hopp/stup og liggende i fra vannflaten

65

Middels Viser god/middels svømmeferdighet med varierende pusteteknikk både på mage og rygg. Kan ligge og flyte på mage/rygg i minst 2 minutter.Dykking: Svømmer mer enn 6 m (?) med hele kroppen under vann og kan hente gjenstander på 1,5 m (?) dyp. Dykking kan utføres både ved hopp/stup og liggende i fra vannflaten

43

Lav Behersker i liten grad svømming på mage og rygg. Klarer ikke å innta en energisparende flytestilling.Dykking: Klarer å holde pusten under vann men får ikke hele kroppen under vannflaten.

2

svømme en lengre distanse over 200 meter basert på egen målsetting

Høy Klarer å svømme minst 500 meter (?) sammenhengende både på mage og rygg.

65

Middels Klarer å svømme minst 200 meter (?) sammenhengende både på mage og rygg.

43

Lav Klarer ikke å svømme sammenhengende 25 m (?).

2

forklare og utføre livredning i vann

Høy Kan gjennomføre en ”livbergingstest” med livbergingshopp, svømme 50 meter, dykke etter gjenstand/synkedukke og ilandføre en person 25 m. Testen skal gjennomføres uten stans og uten svømmebriller.

65

30

Middels Kan gjennomføre en ”livbergingstest” med livbergingshopp, svømme 50 meter, dykke etter gjenstand/synkedukke og ilandføre en person ca 15 m.

43

Lav Greier i liten grad å gjennomføre livbergingstesten.

2

trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner

Høy Lærer seg lett ulike danser og danser disse med god rytme. Viser evne til kreativitet. Kan gjennomføre aktuelle danser fra ungdomskulturen med god teknikk og rytme.Har god koordinasjon og viser smidige overganger mellom ulike trinn/bevegelser.Tar lett koreografi, er presise i utførelsen og deltar aktivt.

65

Middels Lærer seg noen danser og klarer til en viss grad å følge rytmen.Kunne gjennomføre enkle danser fra ungdomskulturen.Har middels koordinasjon og stopper litt opp i overgangen mellom ulike trinn/bevegelser.Tar enkel koreografi.

43

Lav Lærer seg få danser og klarer i liten grad å følge rytmen.Klarer i liten grad å danse danser fra ungdomskulturen.Evner i liten grad å skape dans og delta i dans.

2

praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode

Høy Bruker aktivt egne ferdigheter og kunnskaper både før, under og etter aktiviteter til å gjøre andre gode. Eleven gjør dette i alle øvelser og følger regler (viser god sportsånd). Verbal (ord) og nonverbal (kroppsspråk) kommunikasjon brukes bevisst til å hjelpe andre til bedre prestasjoner. Eleven samhandler godt med andre og viser toleranse, omsorg og respekt.

65

31

Middels Bruker egne ferdigheter og kunnskaper både før, under og etter aktiviteter til å gjøre andre gode. Eleven gjør dette i noen øvelser og følger stort sett regler. Verbal (ord) og nonverbal (kroppsspråk) kommunikasjon bidrar til at andre presterer bedre. Eleven samhandler med andre og viser toleranse, omsorg og respekt.

43

Lav Bruker egne ferdigheter noen ganger til å gjøre andre gode. Eleven samhandler dårlig med andre, følger sjelden regler (kan jukse og vise dårlig sportsånd) og viser i liten grad toleranse, omsorg og respekt.

2



forklare og utføre livbergende førstehjelp

Høy Behersker og kan forklare HLR og kan legge person i stabilt sideleie.

65

Middels Behersker HLR og kan legge person i stabilt sideleie.

43

Lav Får til HLR like etter demonstrasjon med litt veiledning

2

FRILUFTSLIVKompetansemål Kompetanseni

våKjennetegn på måloppnåelse Karakter

praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre greie for allemannsretten

Høy Deltar på turer i ulike naturmiljø til ulike årstider(som f.eks. vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Være aktiv i og ta initiativ til aktiviteter.

65

Middels Deltar på turer i ulike naturmiljø til ulike årstider (som f.eks. vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Deltar i aktiviteter.

43

32

Lav Er med på tur. 2

orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter som en òg kan orientere seg på

Høy Kan målestokk, fargekoder, symboler på kart. Kan bevege seg fra A til B ved hjelp av kart og kompass i ukjent terreng. Kan finne himmelretninger ved hjelp av tegn i naturen.

65

Middels Kan orientere et kart etter terrenget. Kan bevege seg fra A til B ved hjelp av kart i kjent terreng. Kan noen naturtegn

43

Lav Mangler kartforståelse. Kan ikke orientere seg i naturen. 2

planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, medregnet overnatting ute

Høy Planlegge og gjennomføre en sikker tur for en gruppe med hensiktsmessig fremkomstmiddel og aktiviteter i forhold til årstid og naturmiljø. Planen for turen skal inneholde disse hovedelementene: varighet, utstyr, mål, transport, mat, aktiviteter og tidsplan.

65

Middels Planlegge og gjennomføre en tur med noen av hovedelementene. 43

Lav Klarer ikke å planlegge en tur. 2TRENING OG LIVSSTIL



bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse

Høy Har meget god kunnskap om hvordan lek /treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kan benytte ulike leker/treningsformer for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenner til og kan benytte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning.

65

Middels Har noe kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kan benytte noen av treningsformene for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenner til og kan benytte noen prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning

43

Lav Har lite kunnskap om treningsformer. Kan i liten grad benytte disse treningsformene i praksis. Har liten kunnskap om oppvarming og uttøyning.

2

33

praktisere og forklare grunnleggende prinsipp for trening

Høy Kan planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder disse hovedelementene: et klart definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Kan vurdere hvordan og hvorfor resultatet ble som det ble. Opplegget skal leveres digitalt.

65

Middels Kan planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg som inneholder noen av disse hovedelementene: et definert mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Gjør et forsøk på å vurdere hvordan og hvorfor resultatet ble som det ble. Opplegget skal leveres digitalt.

43

Lav Klarer i liten grad å planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg.

2

forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helseforklare hvordan ulike kroppsideal og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og helse

Høy Har meget gode kunnskaper om hvor viktig fysisk aktivitet er for egen helse. Kjenner sammenhenger mellom fysisk aktivitet og utvikling av hjertemuskel, lungekapasitet og skjelettmuskulatur og betydningen dette har i dagliglivet. Forstår hvor viktig det er å utvikle et positivt kroppsbilde.

65

Middels Har noe kunnskap om hvor viktig fysisk aktivitet er for egen helse. Kjenner noen sammenhenger mellom fysisk aktivitet og utvikling av hjertemuskel, lungekapasitet og skjelettmuskulatur og betydningen dette har i dagliglivet.

43

Lav Har lite kunnskap om hvor viktig fysisk aktivitet er for egen helse. Kjenner få sammenhenger mellom fysisk aktivitet og utvikling av hjertemuskel, lungekapasitet og skjelettmuskulatur og betydningen dette har i dagliglivet.

2

forebygge og gi førstehjelp ved idrettsskader

Høy Behersker og kan forklare PRICE-prinsippet.(Protection - Rest – Ice – Compress – Elevate)Forstår viktigheten av god oppvarming, god bevegelighet og riktig teknikk/bevegelsesmønster.

65

34

Middels Behersker PRICE-prinsippet.Vet at en må varme opp i forkant av aktivitet.

43

Lav Kan vise PRICE-prinsippet like etter gjennomgang.Skjønner ikke vitsen med oppvarming.

2

Vedlegg: Vurdering av innsats

35

Matematikk

36

Arbeidsgruppe:

Anne Grethe Tjelta DeBoer Tastarustå skoleHelge Dyrøy Ullandhaug skolePer Gunnar Rødland Kannik skoleCharlotte Børve Lunde skoleTrine Jensen Teinå skole

Revidert 22.01.15:

Anne Grethe Tjelta DeBoer Tastarustå skoleØystein Faae Tastarustå skoleKirsti Raustein Tastarustå skoleBjarne Skumsnes Tastaveden skoleChristel Bærheim Tastaveden skole

TALL OG ALGEBRAKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er hensiktsmessige

Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk

Høy

Behersker ulike metoder og bruke disse til å velge hensiktsmessige strategier for løsning av matematiske problemer. Behersker regning med tall på standardform (positive og negative eksponenter). Kan reflektere og vurdere hensikten rundt bruk av standardform.

6

Behersker brøk og kan bruke brøk i problemløsning. Kan finne prosentvis endring og bruke dette i problemløsning. Behersker tall på standardform – kan omgjøre tall til standardform, og omvendt.

5

Middels

Kan utvide og forkorte brøker. Kan bruke de fire regneartene med brøk. Kan gjøre om fra blanda tall til uekte brøk, og omvendt. Kan se sammenhengen mellom tall, desimaltall, brøk og prosent og kan gjøre bruk av dette. Kan regne med promille, og kan skrive tall på standardform med positiv eksponent.

4

Kan de fire regneartene med enkle heltallsoppgaver uten kalkulator. Kan addere og subtrahere brøker med ulike nevnere. Kan multiplisere to brøker. Kan omgjøre enkle brøker til desimaltall og prosent, og motsatt. Kan regne med enkel prosent, for eksempel finne ny pris.

3

GrunnleggendeKan den lille gangetabellen. Kan omgjøre enkle brøker til prosent. Kan finne enkel prosent av et tall.

2

Kan addere og subtrahere hele tall, og brøker med like nevnere. 1

Bruke faktorar, potensar, kvadratrøtter og primtal i berekningar

Høy

Behersker primtallsfaktorisering og kan anvende dette i problemløsning.Mestrer bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger. Behersker de ulike regneartene med potensuttrykk og kan vurdere hvor det er hensiktsmessig å bruke potenser.

6

Behersker potenser, også med negative eksponenter. Benytter primtallfaktorisering der en ser nytten av dette. 5

Middels

Kan primtallsfaktorisere og bruke dette i ulike sammenhenger. Kan regne med potenser i de fire regneartene og gjøre bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger.

4

Kan faktorisere enkle tall og bruke dette til å finne fellesnevner. Kan se sammenhengen mellom kvadrat og kvadratrot og bruke dette til å finne enkle kvadratrøtter uten kalkulator. Kan addere og subtrahere potenser.

3

GrunnleggendeKan regne ut enkle potenser. Vet hva primtall er og kan finne kvadratroten av et tall med kalkulator.

2

Kjenner til tall på potensform. Kjenner til noen primtall. 1Høy Kan reflektere og analysere omkring hensiktsmessige strategier og metoder i overslagsregning. 6

37

Utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane

Behersker de fire regneartene med alle typer tall uten tekniske hjelpemidler.

Behersker regning med overslag og ser nytten av overslagsregning.5

Middels

Kan regne med de fire regneartene. Kan ulike strategier og metoder i overslagsregning. Kan bruke overslag med de fire regneartene uten tekniske hjelpemidler.

4

Kan de fire regneartene med enkle heltallsoppgaver uten kalkulator. Kan gjøre overslag.3

Grunnleggende

Kan den lille gangetabellen. Kan gjøre enkle overslag i de fire regneartene med enkle tall uten tekniske hjelpemidler. 2

Kan gjøre enkle overslag med addisjon og subtraksjon. Kan addere og subtrahere enkle hele tall uten tekniske hjelpemidler. 1

Behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjoner, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane

Høy

Behersker svært godt algebrauttrykk. Kan overføre talluttrykk til algebraiske uttrykk, og bruke konjugatsetningen.

6

Behersker algebrauttrykk også med brøk. Kan utlede formler og faktorisere algebrauttrykk, også ved hjelp av første og andre kvadratsetning. 5

Middels

Kan regne med sammensatte uttrykk hvor det inngår multiplikasjon. Kan multiplisere og løse opp parenteser med ulike fortegn. Kan trekke sammen algebrauttrykk. Kan sette inn verdier i algebrauttrykk og regne ut. Kan utlede enkle formler.

Kan gjenkjenne og utlede første og andre kvadratsetning.

4

Kan multiplisere et bokstavuttrykk inn i en parentes.3

Grunnleggende

Kan løse opp parenteser med fortegn og kan multiplisere et tall inn i en parentes. 2

Kan trekke sammen enkle bokstavuttrykk.1

38


løyse likningar og ulikheter av første grad og likningssystem med to ukjende og bruke dette til å løse praktiske og teoretiske problemer

Høy

Bruker likninger til å løse kompliserte problemløsningsoppgaver. Kan løse ulikheter og likninger med to ukjente grafisk og algebraisk. Kan reflektere/vurdere hvilken metode som er mest hensiktsmessig.

6

Behersker ligninger med to ukjente. Kan løse ulikheter. Kan løse sammensatte likninger med flere ledd i teller. Bruker likninger til å løse ulike problemløsningsoppgaver.

5

Middels

Løser sammensatte likninger med flere ledd med parentes hvor enkel multiplikasjon og divisjon inngår i likningen. Kan løse enkle problemløsningsoppgaver, enkle ulikheter og enkle oppstilte likninger med to ukjente, grafisk og algebraisk.

4

Kan løse enkle ligninger algebraisk hvor den ukjente opptrer på begge sider likhetstegnet og sette prøve på svaret.

3

GrunnleggendeLøser enkle likninger med få ledd.

2

Kan løse problemer med logisk tenkning. 1Bruke tal og variablar i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysning og teoretisk problemløysning og i prosjekt med teknologi og design

Analysere samansatte problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, koble samansatte problemstillingar til kjende løysningsmetodar, gjennomføre berekningar og presentare resultata på ein hensiktsmessig måte

Høy

Behersker problemløsningsoppgaver med ulike hjelpemidler, og kan presentere løsningen med et presist og matematisk språk.

6

Kan bruke tall og variabler til å løse problemløsningsoppgaver med ulike hjelpemidler, og kan presentere løsningen.

5

MiddelsKan løse praktiske og teoretiske problemløsningsoppgaver med ulike hjelpemidler.

4

Kan ved føring løse enkle praktiske problemløsningsoppgaver. 3

Grunnleggende

Kan løse enkle praktiske problemløsningsoppgaver ved hjelp av prøving og eksperimentering.2

Kan delvis løse enkle praktiske problemløsningsoppgaver ved prøving og feiling 1

Gjere berekninar om Høy Behersker ulike lån og kan vurdere fordeler og ulemper med disse lånene. 6

39

forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og regnskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata

Behersker merverdiavgift. Kan regne med renters renter/vekstfaktor. Kan forskjell på serie- og annuitetslån og foreta beregninger med disse. Kan finne valutakurser. Kan bruke regneark dynamisk til å gjøre ulike beregninger og presentere resultatene.

5

Middels

Kan sette opp enkle budsjett. Kan finne skatt ut fra tabellkort.Kan regne med utenlandsk valuta. Kan gjøre beregninger ved bruk av kredittkort. Reflektere rundt bruken av kredittkort som betalingsmiddel. Kan sette opp enkle budsjett og regnskap med regneark.

4

Kan beregne renter og merverdiavgift. Vet forskjellen på brutto- og nettolønn.Kan regne fra euro, dollar og pund til norske kroner og omvendt. Kan sette opp et enkelt budsjett med inntekter/utgifter med regneark. Vite om konsekvenser ved bruk av kredittkort.

3

Grunnleggende

Kan sette opp et enkelt budsjett med inntekter/utgifter og gjøre enkle sammenligninger. Kan regne fra euro, dollar og pund til norske kroner.

2

Kan finne inntekter og utgifter basert på eget forbruk. Vet hva lønn og skatt er. Kjenner til annen valuta.

1

40

GEOMETRIKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Undersøk og beskrive, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i forbindelse med konstruksjonar og berekningar

Høy

Kan anvende kunnskap om geometriske figurer om problemløsning. Kan utlede generelle formeluttrykk for to- og tredimensjonale geometriske figurer.

6

Behersker areal og omkrets av sammensatte geometriske figurer. Kan resonnere seg fram til hvordan man finner omkrets og areal av disse figurene. Behersker volum og overflate av to- og tredimensjonale figurer. Behersker speiling ved konstruksjon også der punkt er innenfor figurene.

5

Middels

Kan navngi, finne areal og omkrets av ulike geometriske figurer. Kan regne overflate av rette prismer og sylinder. Kan speile figurer ved konstruksjon. Kan rotere figurer.

4

Kan finne areal og omkrets av en sirkel. Kan beskrive og navngi tredimensjonale figurer. Kan regne volum av et rett prisme og en sylinder. Kan speile enkle figurer ved konstruksjon om punkt og linje.

3

Grunnleggende

Kan navngi og finne areal og omkrets av trekant, kvadrat og rektangel. Kan beskrive og navngi noen tredimensjonale figurer. Kan speile en enkel figur om ei linje med rutenett.

2

Kan navngi enkle to- og tredimensjonale figurer.1

Utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamiske geometriprogram

Høy

Viser en klar og oversiktlig fremgangsmåte med forklaring til konstruksjoner ved hjelp av matematisk formspråk. Kan anvende kunnskapen i mer avanserte og sammensatte oppgaver.

6

Behersker konstruksjon og avbildninger av mangekantede geometriske figurer. Forklarer konstruksjonen med tekst. Kjenner til samsvarende vinkler og kan bruke dette i konstruksjon og utregninger.

5

Middels

Kan konstruere vinkler, trekanter og enkle mangekantede geometriske figurer. Beskriver konstruksjonen med tekst. Kan nedfelle en normal. Kan konstruere parallelle linjer. Kan bruke et dynamisk geometriprogram til å tegne vinkler, trekanter, enkle mangekantede geometriske figurer, nedfelle normaler og tegne parallelle linjer.

4

Kan halvere vinkler ved konstruksjon og benytte dette til å konstruere 30, 45 og 75. Kan konstruere trekanter. Kan konstruere midtnormaler.

3

GrunnleggendeKan konstruere vinkler på 60 og 90. Kan tegne og foreta enkle konstruksjoner av trekanter. 2

Kan tegne og måle vinkler med gradskive. 1

41

Bruke og begrunne bruken av formlikhet og Pytagoras’ setning i beregning av ukjente størrelser

Høy

Anvender Pytagoras’ læresetning i ulike sammensatte geometriske figurer, også der rettvinkla trekanter ikke er oppgitt. Utfører beregninger ved hjelp av formlikhet.

6

Behersker Pytagoras’ læresetning og kan anvende denne til beregninger i ulike sammensatte geometriske figurer. Kan utføre beregninger ved hjelp av formlikhet. Kan regne ut ukjente sider i en 30-, 60- og 90trekant og i en rettvinklet likebeint trekant.

5

Middels

Kan forklare Pytagoras’ læresetning og bruke denne i utregning av rettvinkla trekanter. Kjenner til formlikhet og kan forklare hvorfor to trekanter er formlike.

4

Kan bruke Pytagoras’ læresetning til å regne ut ukjente sider i rettvinkla trekanter. Kan gjenkjenne formlike figurer. 3

Grunnleggende

Kjenner til Pytagoras’ læresetning. Kan finne hypotenus i rettvinklet trekant ved regning når katetene kan måles eller er oppgitt. 2

Kan gjenkjenne en rettvinklet trekant og navngi sidene. 1

Tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt ved å bruke med og uten digitale verktøy

Høy

Behersker arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt. 6

Kan lage arbeidstegninger og tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt, også med bruk av dynamisk tegneprogram 5

Middels

Kan lage arbeidstegninger, tegne perspektivtegninger og finne forsvinningspunkt. 4

Kan lese arbeidstegninger, tegne enkle perspektivtegninger.3

GrunnleggendeKan lese enkle arbeidstegninger. 2

Kan gjenkjenne enkle arbeidstegninger.1

42

Bruke koordinater til å avbilde figurer og utforske egenskaper ved geometriske former med og utan digitale verktøy

Høy

Behersker godt avbildning av figurer i koordinatsystem. Kan tolke og gjøre rede for egenskapene til avbildningene ved hjelp av et matematisk formspråk.

6

Kan avbilde figurer i koordinatsystem. Kan tolke og gjøre rede for egenskapene til avbildningene.

5

Middels

Kan bruke koordinatsystemet til å framstille geometriske figurer, og kjenner til og kan forklare egenskaper ved disse figurene.

4

Kan bruke koordinatsystemet til å framstille enkle geometriske figurer, også digitalt, og kjenne til egenskaper ved disse.

3

GrunnleggendeKan sette inn koordinater i et koordinatsystem og tegne figurer av disse. 2Kan sette inn koordinater i første kvadrant i et koordinatsystem. 1

Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre greie for geometriske forhold som har særlig mye å si i teknologi, kunst og arkitektur.

Høy

Kan utforske og eksperimentere med geometriske figurer, se sammenhenger mellom ulike figurer og formulere logiske resonnement klar og oversiktlig ved hjelp av et matematisk formspråk.

6

Kan utforske og eksperimentere med geometriske figurer, se sammenhenger mellom ulike figurer og formulere logiske resonnement.

5

Middels

Kan se sammenhenger mellom ulike geometriske figurer og forklare hvordan disse er brukt i teknologi, kunst og arkitektur.

4

Kan se sammenhenger mellom ulike geometriske figurer og gjenkjenne disse i teknologi, kunst og arkitektur.

3

GrunnleggendeKan gjenkjenne enkle sammensatte geometriske figurer som har betydning i teknologi, kunst og arkitektur.

2

Gjenkjenner geometriske figurer i teknologi, kunst og arkitektur. 1

43

MÅLINGKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Gjere overslag over og berekne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk

Høy

Kan omforme omfattende formler innen volum, overflate, areal, omkrets og massetetthet. 6

Behersker areal, omkrets, overflate og volum av ulike sammensatte geometriske figurer. Behersker målestokk. Behersker desimaltid og kan regne oppgaver med dette. Kan regne areal av sirkelsektor. Kan regne med massetetthet. Kan regne med tidssoner.

5

Middels

Kan regne areal, omkrets, overflate og volum av ulike geometriske figurer. Kan bruke kart og målestokk til beregninger. Kan regne med tid. Kjenner til desimaltid og kan regne enkle oppgaver med dette (vei, fart og tid). Kan finne areal av sirkelsektor. Kan finne enkel massetetthet.

4

Kan finne areal og omkrets av enkle geometriske figurer- også sirkel. Kan regne overflate og volum av rett prisme. Kan regne med timer og minutter. Kjenner til begrepet målestokk og kan gjøre enkle beregninger. Kan vinkelsum i trekant og firkant og regne med dette i enkle oppgaver.

3

Grunnleggende

Kan regne areal og omkrets av enkle geometriske figurer. Kjenner til begrepene spiss, rett og stump vinkel. Kan finne volum av en terning der mål er oppgitt. Kan regne enkle oppgaver med vei, fart og tid.

2

Kan regne omkrets av enkle trekanter og firkanter der mål er oppgitt. Kan lese av fart og tid.1

Velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit

Høy

Behersker og kan vurdere presisjon og måleusikkerhet ved målinger og utregninger. 6

Bruker hensiktsmessige måleenheter og målemetoder til å forklare sammenhenger. Kan foreta omgjøringer til nødvendige utregninger og tar hensyn til presisjon og måleusikkerhet i svaret. 5

Middels

Kan bruke hensiktsmessige måleenheter til utregninger. Kan foreta omgjøringer. 4

Kan foreta enkle omgjøringer for lengde, volum, masse og tid.3

Grunnleggende

Kjenner til de mest vanlige måleenhetene for lengde, masse, areal, volum og tid og kan gjøre enkle praktiske beregninger.

2

Kjenner til de mest vanlige måleenhetene for lengde, masse, volum og tid. Kan foreta enkle 1

44

målinger.

Gjere greie for talet og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum

HøyBehersker begrepet og kan bruke dette i ulike beregninger.

6

Kan finne ukjente størrelser ved bruk av formeluttrykk.5

MiddelsKan forklare tallet . Kan bruke tallet i ulike beregninger der formel er oppgitt.

4

Kan finne areal og omkrets av en sirkel. Kan finne volum av en sylinder.3

Grunnleggende

Kan bruke til enkle beregninger når formelen er oppgitt.2

Kjenner til tallet .1

45

STATISTIKK OG SANNSYNLIGHETKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk

Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og presentere data med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillinger og kva inntrykk dei kan gje

Høy

Kan analysere og drøfte statistiske data. Kan vise kildekritikk.Behersker mål for sentraltendens og variasjonsbredde og kan foreta utfyllende analyse i forhold til tallmaterialet.

6

Kan framstille data i hensiktsmessige diagrammer med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter.

5

Middels

Kan hente ut nyttig informasjon av statistiske data og bearbeide disse.Kan framstille data i diagrammer som histogram og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler. Behersker mål for sentraltendens og variasjonsbredde.

4

Kan samle inn data og bearbeide disse i en enkel frekvenstabell.Kan framstille data i enkle diagrammer som stolpediagram (søylediagram) med og uten digitale hjelpemidler. Kan finne typetall og median.

3

Grunnleggende

Kan fremstille enkle diagrammer ut fra gitt tabell. Kan framstille sektordiagram digitalt.Kan finne enkle gjennomsnitt/middelverdi.

2

Kan finne data fra enkle tabeller og diagrammer. 1

Finne og diskutere sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel

Beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltal

Drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem

Høy

Forstår og kan begrunne sannsynlighet knyttet opp til praktiske situasjoner. Kan se kombinatoriske hendelser og løse og drøfte slike oppgaver.

6

Kan løse sannsynlighetsoppgaver knyttet opp til en praktisk situasjon. Kan løse kombinatoriske oppgaver. Behersker sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og desimaltall. 5

Middels

Mestrer begrepene utfallsrom/antall mulige og antall gunstige utfall. Kan finne sannsynlighet for enkelte og kombinerte hendelser. Kan oppgi sannsynlighet i brøk, prosent og desimaltall.

4

Kan begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon. Kan løse enkle kombinatoriske oppgaver. 3

GrunnleggendeKan foreta enkle sannsynlighetsberegninger og oppgi svaret i prosent.

2

Kan finne enkel sannsynlighet i dagligdagse sammenhenger i form av brøk. 1

46

FUNKSJONERKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Lage funksjonar som beskriv numerisk samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar

Identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane

Høy

Behersker omvendt proporsjonale og kvadratiske funksjoner. Behersker og kan tolke funksjoner fra formler, tekster og tabeller. Kan fremstille lineære og kvadratiske funksjoner i samme koordinatsystem, lese av og tolke skjæringspunktene.

6

Kan beskrive funksjoner fra formler, tekster og tabeller. Kan framstille proporsjonale, omvendt proporsjonale- og kvadratiske funksjoner. Behersker funksjonsuttrykket y = ax +b og kan finne stigningstall og konstantledd og ut fra dette tegne grafen til funksjonen.

5

Middels

Kan fremstille og tolke lineære funksjoner. Kan hente ut informasjon fra grafer og tabeller.Kan sette opp funksjonsuttrykk og løse enkle tekstoppgaver grafisk. Kan framstille enkle proporsjonale-, omvendt proporsjonale- og kvadratiske funksjoner på papir og digitalt. Kjenne til funksjonsuttrykket y = ax +b og kan finne stigningstallet og konstantleddet ut i fra en gitt graf.

4

Kan lage verditabell og tegne en enkel lineær funksjon på papir (proporsjonalitet). Kan hente ut informasjon fra enkle grafer og tabeller. 3

Grunnleggende

Kan hente ut informasjon fra enkle grafer og tabeller. Kan sette inn og lese av positive koordinater i et koordinatsystem. Kan framstille enkle grafer digitalt ut fra oppgitt funksjonsuttrykk.

2

Vet hva et koordinatsystem er og kan gjenkjenne en graf. 1

47

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

48

Arbeidsgruppe:

Yngvild Bjørsvik Revheim skoleStine Torgersen Revheim skoleSilje Skandsen Smiodden skoleJarle Torkelsen Smiodden skole

FORSKERSPIRENKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelseFormulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport.

Innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk

Skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene.

Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen.

Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk.

Følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger.

Høy Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport.Eleven kan innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og fremstille resultater grafisk.Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen.Kunne skrive forklarende og argumenterende tekster om et naturfaglig emne med referanser til relevante kilder. Eleven kan i stor grad kunne vurdere kvaliteten ved egne eller andres tekster og revidere tekstene.Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk.Eleven har et bevisst forhold til sikkerhetstiltak i naturfagundervisningen. Kan foreta risikovurderinger.

Middels Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og presentere observasjoner og resultater i en rapport.Eleven kan innhente og bearbeide naturfaglige data og kan presentere disse grafisk.Kunne forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen.Kunne skrive en forklarende tekst med noen argumenter om et naturfaglig emne med referanser til passende kilder. Eleven skal kunne vurdere egen eller andres tekst ut fra noen gitte kriterier, og kunne bruke dette til å forbedre teksten.Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier.Eleven kan følge sikkerhetstiltak i naturfagundervisningen.

Lav Eleven kan skrive en enkel rapport med veiledning.Eleven kan innhente naturfaglige data og kan presentere disse.Kunne skrive en sammenhengende tekst om et naturfaglig emne ut fra en kilde.Kunne finne naturfaglige fakta i en tekst.Eleven har kjennskap til noen sikkerhetstiltak i naturfagundervisningen.

49

MANGFOLD I NATURENKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding

gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv

Høy

Eleven kan forklare, drøfte og se sammenhengen mellom fotosyntese, celleånding ved hjelp av reaksjonsligninger og ord. Eleven kan og reflektere over celledeling, genetisk variasjon og arv. Eleven bruker faguttrykk og trekker inn andre relevante naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan forklare fotosyntese, celleånding ved hjelp av reaksjonsligninger og ord. Kunne forklare karbonets kretsløp, og sette det inn i en større sammenheng.Eleven kan forklare celledeling, genetisk variasjon og arv og forklare sammenhengen mellom disse. Eleven kan bruke faguttrykk og kan i noen grad trekke inn andre relevante naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels

Eleven kan likheter og forskjeller på dyre-, plante- og bakterieceller. Elevene kan beskrive hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding, og kan skrive reaksjonslikning for fotosyntesen.De skal kunne forklare hovedforskjellen mellom vanlig celledeling og reduksjonsdeling.Eleven skal kunne forklare genetisk variasjon og arv.

4

Eleven kan hovedforskjellen mellom dyre- og planteceller og noen likheter.Eleven viser kjennskap til fotosyntesen og celleånding.Kjenner til hvordan celler deler seg.Eleven kan gi eksempler på arvelige egenskaper og forklare hvordan de arves, for eksempel ved å bruke krysningsskjema.

3

Lav

Eleven kan forklare hva en celle er og kan gi et eksempel på hvor en finner fotosyntese.Vet at celler deler seg.Eleven kan forklare hva som menes med arv og gi enkle eksempler på arvelige egenskaper. 2

Eleven kan gi et eksempel på hvor vi finner celler. Eleven skal kunne nevne en arvelig egenskap. 1

forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien.

forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene.

Høy

Eleven kan drøfte og begrunne evolusjonsteorien, og se denne opp mot andre kompetansemål i faget.Eleven kan drøfte og begrunne teorier om hvordan jorda endrer og har endret seg, og se dette i lys av andre kompetansemål i faget.

6

Eleven kan forklare og begrunne evolusjonsteorien. Vise til observasjoner som støtter evolusjonsteorien. Eleven kan forklare teorier om hvordan jorden endrer og har endret seg og grunnlaget for disse teoriene. 5

Middels

Eleven kan forklare evolusjonsteorien. Gi eksempler på observasjoner som støtter teorien.Eleven kan forklare teorier for hvordan jorda endrer og har endret seg gjennom tidene. 4

Eleven kan forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien. Elevene kan gi eksempler på hvordan jorden endrer og har endret seg. 3

Lav Eleven kan gjengi enkle hovedtrekk i evolusjonsteorien. Gi enkle eksempler på hvordan jorda endrer og har endret seg.

2

50

Eleven kan gi et eksempel på hvordan jorda har endret seg.Eleven kan gi et eksempel på at livet på jorda endrer eller har endret seg. 1

Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene.

Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner.

Gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen.

Høy

Elevene kan bruke sin kunnskap om økosystem til å drøfte hvordan biotiske og abiotiske faktorer påvirker hverandre og økosystemet og se dette opp i mot andre kompetansemål i faget.Eleven kan drøfte vern av naturen for framtidige generasjoner og drøfte ulike interessegruppers syn og se dette opp mot andre kompetanse mål i faget.

6

Kan undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer som inngår i økosystem i nærområdet, og kunne forklare sammenhenger mellom faktorene.Eleven kan trekke slutninger og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner og drøfte ulike interessegruppers syn og se dette opp i mot noen andre kompetansemål i faget.

5

Middels

Eleven kan forklare ulike økosystemer.Kan undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer som inngår i nærområdet, og kunne forklare noen sammenhenger mellom faktorene.Eleven kan gi flere eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, og kan vise til noen interessegruppers syn på dette. Eleven kan komme med tiltak som kan verne naturen for fremtidige generasjoner.

4

Eleven kan forklare hva som menes med et økosystem. Undersøke og registrere noen levende og ikke-levende faktorer som inngår i et økosystem. Eleven kan gi eksempel på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde og tiltak som kan verne naturen. Eleven kan gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen.

3

Lav

Eleven kan gi et eksempel på et økosystem. Undersøke og nevne levende og ikke-levende faktorer som inngår i dette. Eleven skal kunne gi eksempler på menneskelige aktiviteter som har påvirket et naturområde.Eleven kan gi noen eksempler på hvordan samer bruker naturen.

2

Eleven kan undersøke levende og ikke-levende faktorer i nærområdet.Kunne gi et eksempel på hvordan mennesker har påvirket naturen.Kunne gi et eksempel på hvordan samene bruker naturen.

1

51

KROPP OG HELSEKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort.

Beskrive kort fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår.

Høy Eleven kan formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, prevensjon, abort og seksuelt overførbare sykdommer. Eleven drøfte konsekvensene av ulike valg i forhold til grensesetting og respekt.Eleven bruker faguttrykk i sin beskrivelse av fosterutviklingen og fødsel og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan formulere og reflektere over problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, prevensjon, abort og seksuelt overførbare sykdommer. Eleven kan vise til og vurdere konsekvensene av ulike valg i forhold til grensesetting og respekt.Eleven bruker noen faguttrykk i sin beskrivelse av fosterutviklingen og fødsel og kan i noen grad trekke inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels Eleven kan gjøre rede for ulike prevensjonsmidler og hvordan de virker og problemstillinger knyttet til seksualitet, som seksuell orientering, kjønnsidentitet, abort og seksuelt overførbare sykdommer. Eleven kan vise til konsekvensene av ulike valg i forhold til grensesetting og respekt.Eleven kan kort forklare fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår.

4

Eleven kan vise til noen prevensjonsmidler og vite hvordan de virker. Han skal også kjenne til en del problemstillinger knyttet til seksualitet, som seksuell orientering, abort, kjønnsidentitet og seksuelt overførbare sykdommer. Respekterer ulike valg i forhold til grensesetting og respekt.Eleven kan vise kjennskap til fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår.

3

Lav Eleven kan vise kjennskap til ulike prevensjonsmiddel, seksuell orientering, kjønnsidentitet, prevensjon, abort og seksuelt overførbare sykdommer. Vise forståelse for grensesetting og respekt for seg selv og andre.Eleven kan beskrive noen enkle trekk om hvordan fosteret utvikler seg.

2

Eleven kan nevne noen prevensjonsmidler og seksuelt overførbare sykdommer. Vite hvor grensen går og respektere andres grenser.Vet noe om hvordan fosteret utvikler seg.

1

Beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen

Høy Eleven kan sammenhengen mellom nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen og forklare konsekvenser av skader og sykdommer knyttet til disse systemene. Eleven bruker faguttrykk og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan noen sammenhenger mellom nervesystemet og hormonsystemet, og kan forklare noen konsekvenser av skader og sykdommer knyttet til disse systemene. Eleven bruker noen faguttrykk og kan i noen grad trekke inn andre aktuelle kompetansemål for å underbygge sine kunnskap.

5

Middels Eleven kan forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen og kan vise til noen skader og sykdommer knyttet til disse systemene.

4

Eleven viser kjennskap til hvordan nervesystemet og hormonsystemet er med på å styre prosesser i kroppen. 3

Lav Eleven kan gi eksempler på hormonsystemets og nervesystemets hovedoppgaver. 2

Eleven kan et eksempel på nervesystemets hovedoppgaver.Eleven kan et eksempel på hormonsystemets hovedoppgaver.

1

52

Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges.

Gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin.

Høy Eleven kan drøfte og se sammenhenger i hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, og reflektere og utdype hvordan helseskader kan forebygges. Eleven bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Kunne vise at de er kritiske til valg og bruk av kilder.Eleven kan formulere og drøfte problemstillinger knyttet til alternativ medisin og skolemedisin.

6

Eleven kan forklare og se sammenhenger i hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, og utdype hvordan helseskader kan forebygges. Eleven kan delta i faglige diskusjoner om hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. Eleven bruker noen faguttrykk i sin utledning og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Bruke og sammenligne informasjon fra ulike kilder.Kunne diskutere likheter og forskjeller mellom alternativ medisin og skolemedisin.

5

Middels Kan forklare og komme med konkrete eksempler på hvordan egen livsstil påvirker helsen, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges.Eleven viser kunnskap om slanking og ulike spiseforstyrrelser.Sette sammen informasjon fra ulike kilder.Gi flere eksempler på samisk og annen folkemedisin.Kunne forklare likheter og forskjeller mellom alternativ medisin og skolemedisin.

4

Vet hvordan egen livsstil påvirker helsen, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges.Eleven viser kjennskap til slanking og spiseforstyrrelser.Finne informasjon fra ulike kilder.Gi eksempel på samisk eller annen folkemedisin.Kunne påpeke likheter og forskjeller mellom alternativ medisin og skolemedisin.

3

Lav Eleven kan gi eksempler på hvordan livsstil kan påvirke helsen. Eleven kan også peke på noen forebyggende tiltak knyttet til dette.Gi noen eksempler på alternativ medisin og skolemedisin.

2

Eleven kan si noe om hvordan livsstil kan påvirke helsen.Gi ett eksempel på alternativ medisin og skolemedisin.

1

53

FENOMENER OG STOFFERKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg.

Undersøke et emne fra utforskningen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder.

Høy Eleven kan drøfte og reflektere rundt ulike teoriene for hvordan universet har utviklet seg.Kunne vise at de er kritiske til valg og bruk av kilder.Eleven bruker faguttrykk i sin presentasjon og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper om et emne innen utforskningen av verdensrommet.

6

Eleven kan forklare og sammenligne de ulike teorier for hvordan universet har utviklet seg.Bruke og sammenligne informasjon fra ulike kilder.Eleven bruker noen faguttrykk i sin presentasjon og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper om et emne innen utforskningen av verdensrommet.

5

Middels Eleven kan beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg.Sette sammen og presentere informasjon om et emne fra utforskningen av verdensrommet fra ulike kilder.

4

Eleven kan gi en enkel beskrivelse av universet, og dets utvikling.Finne og presentere informasjon om et emne fra utforskningen av verdensrommet.

3

Lav Kunne navnet på alle planetene i vårt solsystem, og navnet på vår egen galakse.Kjenner til Big Bang-teorien om universets opprinnelse.Kan gi et eksempel på utforskning av verdensrommet.

2

Eleven kan navnet på noen planeter.Kan nevne noe innen romfart.

1

FENOMENER OG STOFFER

54

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet

Undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger.

Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper.

Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff.

Høy Eleven bruker faguttrykk i sin forklaring av periodesystemet og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan utføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer.Eleven kan undersøke egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen og klassifisere dem ut fra gitte kriterier. Eleven kan planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff- og begrunne dette faglig.Eleven kan balansere enkle reaksjonslikninger.

6

Bruker noen faguttrykk i sin utledning og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan vurdere og begrunne egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Eleven kan gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger. Eleven kan utføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer.Han kan undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen og klassifisere dem ut fra gitte kriterier. Eleven kan planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff. Eleven kan sette en sette opp en reaksjonslikning.

5

Middels Eleven kan forklare egenskaper til en del grunnstoffer ut fra plassering i periodesystemet og dets oppbygging.Kan fortynne en løsning.Eleven kan delta i forsøk for klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper.Eleven kan gjennomføre forsøk for å påvise og separere ukjente stoffer i en blanding.Eleven kan kjenne igjen de vanligste reaksjonslikningene og stoffene i disse.

4

Eleven kan finne grunnstoffer i periodesystemet. Eleven kan forklare deler av periodesystemets hovedinndeling.Undersøke egenskaper til ulike stoffer fra hverdagen.Eleven kan delta i forsøk for klassifisere stoffer etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper.Eleven kan gjennomføre forsøk for å påvise og separere ukjente stoffer i hverdagen.

3

Lav Eleven kan gi eksempler på grunnstoffer og bruke periodesystemet.Undersøke egenskaper til ulike stoffer fra hverdagen, med veiledning.Eleven kan skille mellom sure og basiske egenskaper.Eleven kan til en viss grad gjennomføre forsøk med kjente stoffer etter en gitt mal og med veiledning.

2

Eleven kan gjenkjenne det periodiske system og peke ut noen vanlige grunnstoffer. Kjenne til en egenskap til et stoff.Eleven kan delta i forsøk med kjente stoffer, etter en gitt mal, og med veiledning.

1

55

Bruk begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser.

Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på.

Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til.

Høy Eleven bruker faguttrykk og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan drøfte og vurdere resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. Eleven kan forklare hele prosessen fra råstoff til elektrisitet fra fornybare og ikke-fornybare energikilder og drøfte dette i en miljøsammenheng.Bruker fagbegreper og setter produksjon av råolje og naturgass inn i en miljøsammenheng.

6

Eleven bruker noen faguttrykk og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan forklare og vurdere resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. Eleven kan forklare prosessen fra råstoff til elektrisitet fra fornybare og ikke-fornybare energikilder og vise til dette i en miljøsammenheng.Bruker noen fagbegreper og setter produksjon av råolje og naturgass inn i en miljøsammenheng (for eksempel karbonets kretsløp).

5

Middels Eleven kan forklare begrepene elektrisk strøm, spenning, resistans og effekt. Kan utføre forsøk med strømkretser samt forklare resultatene. Eleven kan forklare hovedtrekkene ved produksjon av elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder.Elevene kan nevne flere miljøutfordringer.Kan gi en detaljert forklaring på hvordan råolje og naturgass er blitt til.

4

Eleven kan forklare begrepene elektrisk strøm, spenning og motstand.Eleven kan utføre forsøk med strømkretser.Eleven kan gi en enkel forklaring i forhold til produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder eller ikke-fornybare energikilder. Kan forklare drivhuseffekten i enkle trekk.Kan forklare hvordan olje og gass er blitt til.

3

Lav Eleven kjenner til hva elektrisk strøm er og kan lage en enkel strømkrets sammen med andre. Eleven kan gi eksempler på fornybare og ikke-fornybare energikilder.Kan gi en enkel forklaring på hvordan olje eller gass er blitt til.

2

Eleven kan delta i forsøk med enkle strømkretser med veiledning. Eleven kan gi eksempler på energikilder.Vet hva olje og gass brukes til.

1

56

Undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder.

Høy Eleven bruker faguttrykk og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan reflektere omkring fremstilling- og bruksområder av hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater.

6

Eleven bruker noen faguttrykk og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan undersøke og beskrive hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater. Eleven kan gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder.

5

Middels Eleven kan gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og noen vanlige karbohydrater. Eleven kan tegne og bygge modeller av hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer.

4

Eleven kan tegne, bygge og beskrive modeller av hydrokarboner og alkoholer.Kjenner til noen bruksområder for hydrokarboner, alkoholer og karbohydrater.

3

Lav Eleven kan gi eksempler på noen hydrokarboner, alkoholer og karbohydrater. 2

Eleven vet hva hydrokarboner består av. 1

57

Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon.

Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt.

Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.

Høy Eleven bruker faguttrykk og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan forklare og gjøre forsøk med fart og akselerasjon, måle ved hjelp av enkle hjelpemidler, og se sammenhengen mellom kraft og akselerasjon.Eleven kan knytte bruk av sikkerhetsutstyr i trafikken opp mot arbeid, energi og kraft og se dette i en større sammenheng.

6

Eleven bruker noen faguttrykk og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan beskrive og gjøre forsøk med fart og akselerasjon, måle ved hjelp av enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Eleven kan i noen grad knytte bruk av sikkerhetsutstyr i trafikken opp mot arbeid, energi og kraft og se dette i en sammenheng.

5

Middels Eleven kan forklare begrepene fart og akselerasjon.Eleven kan gjøre forsøk og enkle beregninger knyttet til arbeid, energi og effekt. Eleven kan gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.

4

Eleven kan måle fart og akselerasjon med enkle hjelpemidler.Eleven kan gjøre forsøk og enkle beregninger knyttet til arbeid og energi. Eleven kan i enkle trekk forklare hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.

3

Lav Eleven kan måle fart med enkle hjelpemidler. Eleven kan gi eksempler på trafikksikkerhetsutstyr som hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.Gjøre forsøk med arbeid.

2

Eleven kan begrep som fart og arbeid. Eleven kjenner til trafikksikkerhetsutstyr.

1

58

Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene.

Høy Eleven bruker faguttrykk og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan beskrive og utføre forsøk med lys, syn og farger, og gi en detaljert forklaring av resultatene.

6

Eleven bruker noen faguttrykk og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan beskrive og utføre forsøk med lys, syn og farger, og forklare resultatene.

5

Middels Eleven kan gjennomføre forsøk med lys, syn og farge.Eleven kan beskrive og gi en enkel forklaring av resultatene.

4

Eleven kan delta i forsøk med lys, syn og farge og beskrive resultatene. 3

Lav Eleven kan delta i forsøk med lys, syn og farge og vise enkle praktiske eksempler, med veiledning. 2

Eleven kan delta i forsøk med lys, syn og farge, med veiledning. 1

59

TEKNOLOGI OG DESIGNKompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling.

Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn.

Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser.

Høy

Eleven bruker faguttrykk og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling.Eleven kan teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og drøfte materialbruken ut fra miljøhensyn.Eleven kan beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem med faguttrykk, og forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker.Eleven kan drøfte positive og negative konsekvenser.

6

Eleven bruker noen faguttrykk og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.Eleven kan utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og si noe om produktets livsløp i forhold til bærekraftig utviklingEleven kan teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn.Eleven kan beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem med noen faguttrykk, og forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker.Eleven kan forklare om positive og negative konsekvenser.

5

Middels

Eleven kan utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og si noe om produktets funksjonalitet og brukervennlighet.Eleven kan teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og kunne forklare materialbruken ut fra miljøhensyn.Eleven kan beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, og forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker.Kunne gi eksempler på positive og negative konsekvenser.

4

Eleven kan lage produkter ut fra spesifikke krav, og kunne si noe om bruken av produktet. Eleven kan beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess og kunne si noe om hvorvidt materialet er miljøvennlig. Eleven kjenner til et på elektroniske kommunikasjonssystem, og si noe om hvordan informasjon overføres fra avsender til mottakerKunne gi et eksempel på positive og negative konsekvenser.

3

Lav

Eleven kan lage enkle produkter.Eleven kan peke på egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess og si noe om materialet er miljøvennlig.Eleven kan gi et eksempel på elektroniske kommunikasjonssystem, og si noe om hvordan informasjon overføres.

2

Eleven kan nevne en egenskap knyttet til materialvalg i en produksjonsprosess.Eleven kan gi et eksempel på elektronisk kommunikasjon. 1

60

Samfunnsfag UTFORSKERENKompetansemål Kompetanseni


formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg

Høy Kunne formulere spørsmål, planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Vurdere og reflektere over arbeidsprosessen og resultatene.

65

Middels Kunne formulere spørsmål, planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Gjøre rede for arbeidsprosessen og resultatene.

43

Lav Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Forklare arbeidsprosessen og resultatene.

2

bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre

Høy Kunne kjenne igjen, bruke samfunnsfaglige begreper i egne fremføringer og fagsamtaler ved bruk av ulike digitale verktøy, og kunne bygge videre på bidrag fra andre.

65

Middels Kunne kjenne igjen og bruke noen samfunnsfaglige begreper i egne fremføringer og fagsamtaler ved bruk av ulike digitale verktøy, og kunne bygge videre på bidrag fra andre.

43

Lav Kunne kjenne igjen noen samfunnsfaglige begreper. 2

bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

Høy Kunne bruke statistiske kilder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger. Kunne vurdere om kilden er pålitelig.

65

Middels Kunne kjenne igjen og bruke noen statistiske kilder til å beregne og beskrive noen tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger. Kunne vurdere om kilden er pålitelig.

43

Lav I noen grad kunne lese og bruke noen statistiske kilder. 21

Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet

Høy Kunne forklare og drøfte at hendelser kan fremstilles ulikt på en særdeles god måte med utgangspunkt i forskjellige ideologier. Ha svært gode kunnskaper om hva en ideologi er.

65

Middels Kunne forklare og drøfte hvordan hendelser fremstilles ulikt på en nokså god eller god måte med utgangspunkt i forskjellige ideologier. Ha noe kunnskaper om hva en ideologi er.

43

61

på kva som blir opplevd som fakta og sanning.

Lav Kunne gjengi noen eksempler på hvordan hendelser kan fremstilles ulikt ut fra ulike ideologier. Har en ufullstendig kjennskap til hva ideologi er.

2

reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene

Høy Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsfaglige spørsmål fra digitale og papirbaserte kilder, skille mellom meninger og fakta, formulere argument og diskutere spørsmålene.

65

Middels Finne fram til og presentere noen aktuelle samfunnsfaglige spørsmål fra digitale og papirbaserte kilder. Kunne skille mellom meninger og fakta. Kunne reflektere noe over spørsmålene.

43

Lav Finne fram til og presentere enkelte aktuelle samfunnsfaglige spørsmål fra digitale og papirbaserte kilder. Kunne skille mellom meninger og fakta.

2

identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett.

Høy Identifisere fakta, påstander og argument i samfunnsdebatter på internett. Vurdere rettigheter og konsekvenser når en offentliggjør noe på internett.

65

Middels Finne fakta, påstander og argument i samfunnsdebatter på internett. I noen grad vurdere rettigheter og konsekvenser når en offentliggjør noe på internett.

43

Lav Finne fakta og påstander i samfunnsdebatter på internett. Kunne skille mellom meninger og fakta.

2

skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar

Høy Skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påverker tankar og handlinger på en særdeles god måte.

65

Middels Skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påverker tankar og handlinger på en god måte.

43

Lav Kunne være i stand til å skape en fortelling fra fortid eller nåtid, og til en viss grad forstå at rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger.

21

skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar

Høy Kunne skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av faguttrykk, gjøre rede for konklusjoner og vise kilder på en etterprøvbar måte.

65

Middels Kunne skrive samfunnsfaglige tekster og bruke noen faguttrykk, og til en viss grad begrunne konklusjoner og vise til kilder på en etterprøvbar måte.

43

Lav Kunne skrive samfunnsfaglige tekster og bruke enkelte faguttrykk. 2

62

HISTORIEKompetansemål Kompetanseni


•finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis

Høy Kunne finne og forklare hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne disse på en svært god måte. Kunne tenke seg hvordan utviklingen kunne ha gått hvis utviklingen hadde vært annerledes.

65

Middels Kunne finne og forstå noen hendelser som har formet Norge, og begrunne og diskutere disse på en god måte.

43

Lav Kunne nevne noen hendelser som har formet Norge. 2

drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv

Høy Kunne drøfte begrepene menneskeverd, diskriminering før og nå. 65

Middels Kunne forklare begrepene menneskeverd, diskriminering og rasisme, og gi eksempler på disse før og nå.

43

Lav Kunne forklare begrepene menneskeverd, diskriminering og rasisme. 2

presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå midt på 1800-talet til i dag og konsekvensar av fornorskingspolitikken og samanes kamp for rettane sine

Høy Kunne presentere de viktigste hovedtrekkene ved historien og kulturen til samene, og konsekvenser av fornorskingpolitikken og samenes kamp for rettighetene sine.

65

middels Kunne presentere de viktigste hovedtrekkene ved historien og kulturen til samene, og noen konsekvenser av fornorskingspolitikken.

43

lav Finne og fortelle noen fakta om samenes historie. 2

64



Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare hvordan de peker fram mot samfunnet i dag

HøyKunne presentere de viktigste hovedtrekkene ved norsk historie og se dette i sammenheng med samfunnet i dag.

65

Middels

Kunne presentere de viktigste hovedtrekkene ved norsk historie. Beskrive hvordan noen utviklingstrekk peker frem mot samfunnet i dag.

43

LavFinne og fortelle noen fakta om norsk historie. 2

gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

Høy Definere begrepet velferdsstaten, forklare og reflektere rundt framveksten av denne og beskrive trekk ved det moderne Norge.

65

Middels Forklare hva en mener med velferdsstaten og si noe om hvorfor Norge regnes som en velferdsstat. Identifisere trekk ved dagens Norge.

43

Lav Gi eksempler på hvorfor Norge regnes som en velferdsstat. 2

gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen

Høy Kunne definere og tidfeste begrepet den industrielle revolusjon og drøfte teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følger av denne.

65

Middels Kunne forklare hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon. Gjøre rede for noen teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følge av denne.

43

Lav Kunne si noe om hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon og gi eksempler på endringer som kom som følge av denne.

2

gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i

Høy Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og reflektere rundt følgene som dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge.

65

Middels Forklare hva som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen. Gjøre rede for hvilke konsekvenser dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge.

43

65

NoregLav Fortelle om frigjøringskampene i Amerika og Frankrike. 2



gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

Høy Kunne definere, tidfeste og reflektere rundt begrepene kolonialisme og imperialisme. Kunne gi eksempler på avkolonialisering.

65

Middels Kunne gjøre greie for begrepene kolonialisme og imperialisme. Kunne gi eksempler på avkolonialisering.

43

Lav Kunne fortelle om hva som ligger i begrepene kolonialisme og imperialisme og kunne fortelle om avkolonialisering.

2

drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet

Høy Kjenne til og tidfeste sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre.Formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene.

65

Middels Kjenne til enkelte sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre. Forklare noen årsaker til konfliktene og diskutere konsekvensene av disse.

43

Lav Velge ut enkelte sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre.

2

drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Høy Drøfte viktige forandringer i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye forandringer.

65

Middels Trekke ut viktige forandringer i samfunnet i nyere tid, og finne ut hvordan dagens samfunn åpner for nye forandringer.

43

Lav Gi eksempler på hvordan samfunnet har endret seg i nyere tid. 2

66

GEOGRAFI



Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenlikne ulike land og regioner

Høy Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenligne ulike land og regioner.

65

Middels Ha kjennskap til de viktigste geografiske hovedtrekkene i verden og sammenligne ulike land og regioner.

43

Lav Ha kjennskap til noen geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner. 2

lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn

Høy Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn. 65

Middels Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og ha kjennskap til målestokk og karttegn. 43

Lav Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og kjenne til de viktigste karttegnene. 2

gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn

Høy Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon. Kunne reflektere rundt sammenhenger mellom natur og samfunn.

65

Middels Fortelle om hvordan naturen påvirkes av for eksempel vind og vær, klima og vegetasjon, jordskjelv og vulkaner. Kunne forklare noen sammenhenger mellom natur og samfunn.

43

Lav Fortelle om hvordan naturen kan påvirkes av for eksempel vind og vær og jordskjelv og vulkaner. Kunne gi noen eksempler på sammenhenger mellom natur og samfunn.

2

Utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Høy Beskrive og utforske natur - og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. 65

Middels Beskrive og utforske noe av natur – og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. 43

Lav Finne likheter og forskjeller i natur – og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. 2



undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i

Høy Begrunne og reflektere over hvordan menneskene i Norge og andre land i verden gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi, og diskutere forutsetninger for bærekraftig utvikling.

65

67

Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling

Middels Undersøke og forklare hvordan menneskene i Norge og andre land i verden gjør seg nytte av naturen, andre ressurser og teknologi, sett i sammenheng med bærekraftig utvikling.

43

Lav Gi noen eksempler på hvordan mennesker i Norge og andre deler av verden gjør seg nytte av natur og teknologi.

2

undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Høy Diskutere bruk og misbruk av ressurser, hvilke konsekvenser det kan ha for miljøet og samfunnet, og hvilke konflikter det kan skape lokalt og globalt.

65

Middels Forklare bruk og misbruk av ressurser. Finne noen konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og om hvordan dette kan skape konflikter lokalt og globalt.

43

Lav Fortelle om bruk og misbruk av ressurser. Gi noen eksempler på konsekvenser dette kan få for miljøet og samfunnet.

2

samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid

Høy Diskutere størrelse, struktur og vekst i befolkninger. Kunne reflektere rundt befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyere tid.

65

Middels Kunne forklare størrelse, struktur og vekst i befolkninger. Kunne gi noen årsaker til endringer i befolkningen, urbanisering og flytting i nyere tid.

43

Lav Kunne gi noen årsaker til endringer i befolkningen og flytting i nyere tid. 2

kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Høy Drøfte variasjoner i levekår i ulike deler av verden. Kunne sammenligne og diskutere de store forskjellene mellom fattige og rike. Drøfte tiltak for jevnere fordeling.

65

Middels Forklare noen variasjoner i levekår i ulike deler av verden. Kunne sammenligne og si noe om hvorfor det er store forskjeller mellom fattige og rike. Gi eksempler på tiltak for jevnere fordeling.

43

Lav Finne likheter og forskjeller i levekår mellom fattige og rike i ulike deler av verden. 2

68

SAMFUNNSKUNNSKAP



gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn

Høy Gjør greie og sammenligne ulike politiske partiers verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og egne meninger.

65

Middels Kunne fortelle om hva noen ulike politiske partier står for. Kunne knytte dette til noen aktuelle samfunnsspørsmål. Grunngi egne meninger.

43

Lav Kunne fortelle om noen politiske partier og politiske ledere i Norge. 2

gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land

Høy Gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og sammenligne dem med institusjoner i andre land.

65

Middels Kunne fortelle om noen politiske institusjoner i Norge og kunne se likhetstrekk med institusjoner i andre land.

43

Lav Kunne nevne noen politiske institusjoner i Norge og andre land. 2

gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen

Høy Kunne gi fleire eksempler på kva samarbeid, medvirknig og demokrati betyr i organisasjoner, på skolen, både lokalt og nasjonalt.

65

Middels Kunne gi eksempel på hva samarbeid, medvirknig og demokrati betyr i organisasjoner, på skolen, både lokalt og nasjonalt.

43

Lav Kunne fortelle hva demokrati er. Si noe om kva som kjennetegner demokrati. 2

gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar

Høy Fortelle om sentrale FN-konvensjoner. Drøfte grunnleggende menneskerettigheter og verdien av at de blir respektert, og konsekvenser av brudd på disse. Kjenne til noen urbefolkningers rettigheter. Vise hvordan disse kommer til syne i lovgivning.

65

Middels Fortelle om sentrale FN - konvensjoner. Gjøre rede for noen grunnleggende menneskerettigheter. Kunne si noe om hvorfor det er viktig at de blir respektert. Kjenne til noen urbefolkningers rettigheter.

43

Lav Gi eksempler på noen menneskerettigheter. Kunne si noe om hvorfor det er viktig at de blir respektert.

2

gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar

Høy Kunne gi eksempler på og sammenligne noen sosiale og religiøse gruppers syn på kjærlighet og seksualitet.

65

Middels Kunne forklare noen sosiale og religiøse gruppers syn på kjærlighet og seksualitet.Gi noen eksempler på dette.

43

LavKunne fortelle om noen sosiale og religiøse gruppers syn på kjærlighet og seksualitet.

2

analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare

Høy Analysere og sammenligne kjønnsroller i skildringer av seksualitet og forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep.

65

69

skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep

Middels Forklare og sammenligne ulike kjønnsroller, og gi eksempler på disse. Forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep.

43

Lav Forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep. Gi eksempler på noen kjønnsroller.

2

•gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer.

Høy Diskutere årsaker til og følger av kriminalitet. Kunne forklare hvordan rettsstaten fungerer med utgangspunkt i hvordan et aktuelt lovbrudd er behandlet.

65

Middels Kunne gjøre rede for ulike årsaker til og følger av kriminalitet. Kunne ta utgangspunkt i hvordan et lovbrudd er blitt behandlet, og kunne forklare hvordan rettsstaten fungerer i forhold til dette.

43

Lav Kunne gi eksempler på ulike årsaker og følger av kriminalitet. Gi eksempel på hvordan et aktuelt lovbrudd er blitt behandlet.

2

gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme

Høy Forklare hva holdninger, fordommer og rasisme er. Drøfte og vurdere hvordan holdninger kan påvirkes. Gi eksempler på hvordan hver enkelt og samfunnet kan bekjempe fordommer og rasisme.

65

Middels Gjøre rede for hva holdninger, fordommer og rasisme er. Gi eksempler på hvordan hver enkelt og samfunnet kan bekjempe fordommer og rasisme.

43

Lav Gi eksempler på forskjellige holdninger, fordommer og rasisme. 2

gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn

Høy Gi eksempler og diskutere utfordringer og muligheter i flerkulturelle samfunn. 65

Middels Gi noen eksempler på utfordringer og muligheter i flerkulturelle samfunn. 43

Lav Gi noen eksempler på utfordringer i flerkulturelle samfunn. 2

beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane

Høy Diskutere hvordan nordmenns forbruk har endret seg gjennom tiden. Gjøre rede for forbrukernes rettigheter.

65

Middels Kunne fortelle om hvordan nordmenns forbruk har endret seg gjennom tidene. Gi eksempler på dette. Gjøre rede for noen av forbrukernes rettigheter.

43

Lav Kunne fortelle om nordmenns forbruk og hvordan dette har endret seg. Gjøre rede for noen av forbrukernes rettigheter.

2

beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel

Høy Beskrive utviklingen og konsekvenser av tobakks- og rusmiddelbruk i Norge og diskutere holdninger til rusmiddel.

65

Middels Gjøre rede for utviklingen og konsekvenser av tobakks- og rusmiddelbruk i Norge og gjøre seg opp meninger om holdninger til rusmiddel.

43

Lav Kjenne til konsekvenser av tobakks- og rusmiddel i Norge. Forklare med egne ord forskjellige holdninger til rus. Gjøre seg opp egen mening om holdninger til rusmiddel.

2

beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng

Høy Beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan vår økonomi henger sammen med den globale økonomien.

65

70

saman med den globale økonomien

Middels Kunne nevne noen hovedtrekk i norsk økonomi. Kunne se sammenhenger mellom vår og andre lands økonomi.

43

Lav Kunne si noe om norsk økonomi og om hvordan den henger sammen med andre lands økonomi.

2



Utforske hva som kreves for at samfunn skal kunne fortsette å eksistere og sammenlikne to eller flere samfunn

Høy Utforske hva som kreves for at samfunn skal kunne fortsette å eksistere. Sammenligne to eller flere samfunn.

65

Middels Finne ut de viktigste faktorene som kreves for at samfunn skal fortsette å eksistere. Sammenligne to eller flere samfunn.

43

Lav Kunne si noe om hva som skal til for at samfunn skal eksistere. Sammenligne to eller flere samfunn.

2

Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjøre greie for politisk innverknad og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati

Høy 65

Middels Kunne forklare begrepet demokrati. Gjøre greie for maktfordelingen i Norge. Kunne vite om og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati.

43

Lav Kunne si noe om hvordan demokratiet fungerer og fordeler makten i Norge. Kunne vite om og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati.

2



Forklare hvorfor kultur ikke er medfødt, og gjøre greie for og analysere kulturelle variasjoner

Høy Kunne forklare og reflektere over hvorfor kultur ikke er medfødt. Kunne begrunne og analysere kulturelle variasjoner.

65

Middels Forklare hvorfor kultur ikke er medfødt. Kunne gi eksempler på hvordan mennesker påvirkes av den kulturen en lever i.

43

Lav Kunne si noe om og gi eksempler på hvordan mennesker påvirkes av den kulturen en lever i.

2

Gjøre greie for grunnleggende menneskeretter og drøfte verdien av at de blir respekterte

Høy 65

Middels 43

Lav 2

71

MEDIER OG INFORMASJONRedaksjonelt arbeidMål for opplæringen er at eleven skal kunneKompetansemål Kompetanseni

våKjennetegn på måloppnåelse Karakt

er Planlegge produksjon og innhold i produksjonen, og fordele arbeidsoppgaver i redaksjonen.

Høy Jobbe svært effektivt og selvstendig og få arbeidet ferdig til avtalt tid.Ta stort lederansvar og fordele oppgaver.Være svært initiativrik.

6

Jobbe effektivt og selvstendig og levere et ferdig utarbeidet produkt.Ta lederansvar og fordeler oppgaver.Være initiativrik.

5

Middels Komme i gang med selvstendig arbeid etter noe hjelp og veiledning.Samarbeide om fordelingen av hvilke oppgaver som bør løses.Viser eget initiativ.

4

Komme i gang med arbeid etter noe hjelp og veiledning.Samarbeide til en viss grad om fordelingen av hvilke oppgaver som skal løses.Vise litt initiativ.

3

Lav Komme i gang med oppgaver etter mye hjelp av lærer.Må tildeles oppgaver.Vise lite initiativ

2

Komme i gang med oppgaver dersom lærer gir detaljerte instrukser om hva som skal gjøres.Må tildeles oppgaver.

1

Velge egnede mediekanaler, inkludert sosiale medier, og tilpasse saker for aktuelle målgrupper.

Høy Svært god kjennskap til fordeler og ulemper i bruken av den særskilte mediekanal.Svært god evne til å tilpasse sakene til målgruppen.

6

Meget god kjennskap til fordeler og ulemper i bruken av den særskilte mediekanal.Meget god evne til å tilpasse sakene til målgruppen.

5

Middels God kjennskap til fordeler og ulemper i bruken av den særskilte mediekanal.God evne til å tilpasse sakene til målgruppen.

4

Delvis kjennskap til fordeler og ulemper i bruken av den særskilte mediekanal.Kjennskap til målgruppen.

3

Lav Noen kjennskap til fordeler og ulemper i bruken av den særskilte mediekanal.Delvis kjennskap til målgruppen.

2

Lite kjennskap til til fordeler og ulemper i bruken av den særskilte mediekanal.1

73

Manglende kjennskap til målgruppen.Samarbeide om det løpende arbeidet i redaksjonen.

Høy Delta svært aktiv i det redaksjonelle arbeidet.Delta både med egne innspill og ved å lytte aktivt til de andre.Fordele arbeidsoppgaver og sørge for å gjøre din del av arbeidet slik som redaksjonen har bestemt.Holde alle tidsfrister.

6

Delta aktivt i det redaksjonelle arbeidet.Delta både med innspill og ved å lytte aktivt til de andre.Fordele arbeidsoppgaver og sørge for å gjøre din del av arbeidet slik som redaksjonen har bestemt.Holde alle tidsfrister.

5

Middels Delta i det redaksjonelle arbeidet.Delta med egne innspill og vise vilje til å lytte til andre.Sørge for å gjøre din del av arbeidet slik redaksjonen har bestemt.Holder de fleste tidsfristene.

4

Delta noen ganger i det redaksjonelle arbeidet.Delta noen ganger med egne innspill og vise vilje til å lytte til andre.Gjør det meste av arbeidet tildelt av redaksjonen.Holder noen tidsfrister.

3

Lav Delta lite i det redaksjonelle arbeidet.Kommer sjelden med egne inspill.Gjør litt av arbeidet tildelt av redaksjonen.Holder sjelden tidsfrister.

2

Deltar svært sjelden det redaksjonelle arbeidet.Gjør lite av arbeidet tildelt av redaksjonen.Holder ikke tidsfrister.

1

Bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier.

Høy Svært god kjennskap til “Vær varsom plakaten” og skolens regler for publisering av bilder på nett.Sette seg svært godt inn i ulike lover og regler for opphavsrett og personvern, og følge disse i eget arbeid.

6

Meget god kjennskap til “Vær varsom plakaten” og skolens regler for publisering av bilder på nett.Sette seg meget godt inn i ulike lover og regler for opphavsrett og personvern, og følge disse i eget arbeid.

5

Middels God kjennskap til “Vær varsom plakaten” og skolens regler for publisering av bilder på nett.Sette seg godt inn i ulike lover og regler for opphavsrett og personvern, og følge disse i

4

74

eget arbeid.

Kjennskap til “Vær varsom plakaten” og skolens regler for publisering av bilder på nett.Sette seg delvis inn i ulike lover og regler for opphavsrett og personvern, og følge disse i eget arbeid.

3

Lav Delvis kjennskap til “Vær varsom plakaten” og skolens regler for publisering av bilder på nett.Vite om ulike lover og regler for opphavsrett og personvern.

2

Ha hørt om “Vær varsom plakaten” og skolens regler for publisering av bilder på nett.Vite at det finnes lover og regler for opphavsrett og personvern.

1

MEDIER OG INFORMASJONProduksjon og publiseringMål for opplæringer er at elevene skal kunne



Bruke egnede verktøy for å produsere, kvalitetssikre, redigere og publisere sammensatte tekster med tekst, bilde, film og lyd.

Høy Mestre bruk av egnede verktøy til produksjon av tekst, bilde, film og lyd.Produsere sammensatte tekster av tilnærmet profesjonell kvalitet.

6

Kan bruke egnede verktøy til produksjon av tekst, bilde, film og lyd.Produsere sammensatte tekster av høy kvalitet.

5

Middels Kan bruke noen egnede verktøy til produksjon av tekst, bilde, film og lyd.Produsere sammensatte tekster.

4

Trenger veiledning i bruk av verktøy til produksjon av tekst, bilde, film og lyd.Produsere enkle sammensatte tekster.

3

Lav Trenger mye hjelp i bruk av verktøy til produksjon av tekst, bilde, film og lyd.Produksere sammensatte tekster med mye veiledning.

2

75

Trenger å bli veiledet i bruk av alle verktøy til produksjon av tekst, bilde, film og lyd.Trenger hjelp gjennom hele prosessen for å produsere sammensatte tekster.

1

Innhente, vurdere og bearbeide kildemateriale.

Høy Svært god evne til å vurdere og gradere kildemateralet etter TONE-modellen. 6

Meget god evne til å vurdere og gradere kildematerialet etter TONE-modellen.5

Middels God evne til å vurdere og gradere kildematerialet etter TONE-modellen. 4

Kan vurdere og gradere kildematerialet etter TONE-modellen.3

Lav Ha kjennskap til TONE-modellen. 2

Ha kjennskap til noen av kriteriene troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet i TONE-modellen.

1

Velge og bruke kreative virkemidler i utforming og design av innhold.

Høy 65

Middels 43

Lav 21

76

PRODUKSJON FOR SAL OG SCENE Skape Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:



Utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner.

Høy Skal være reflekterende ved deltakelse i idemyldring. Komme med egne originale ideer, og/eller utvikle videre på andres tanker. Reflektere over andres ideer gjennom å gi og ta i mot tilbakemeldinger både i grupper og i plenum. Sette opp en lineær tidslinje som kan brukes i forhold til produksjonen.Bruke respons på å utvikle en ide, eller gå mer i dybden på en del av ideen. Reflektere over sine ideer i en større produksjon; i både enkeltdeler og som en helhet.Bruke andres produksjoner som inspirasjon og videreutvikling. Finne hensiktsmessige løsninger for produksjonen(e).Klarer å tolke produksjonens formidling og helhet

6

Skal være deltakende i idemyldring. Klarer å bidra med egne/selvstendige ideer til produksjon(e).Gi respons på andres ideer og ta i mot tilbakemeldinger både i grupper og plenum.Sette opp en tidslinje som er delt opp i ulike deler (innledning, midtdel og avslutning). Utvikle en ide og/eller eventuelt gå i dybden på deler av ideen.Kan klare å se sine ideer i en større produksjon.Finne gode løsninger for produksjonen(e).

5

Middels Skal være noenlunde deltakende i idemyldring.Kan komme med egne ideer til produksjon.Har evne til å gi tilbakemeldinger på andres ideer og komme med egne.Klarer i samarbeid med andre å utvikle en ide.Viser evne til å se egne ideer i sammenheng med produksjonen(e).Klarer å finne løsninger for produksjonen(e).

4

Klarer å delta i idemyldringen på en nokså god måte.Kan til en viss grad bidra med ideer til produksjonen(e).Klarer i samarbeid med andre å utvikle en ide men trenger en del hjelp med dette.Klarer noenlunde å se egne ideer med produksjonen.Klarer til en viss grad å finne greie løsninger til produksjonen.

3

Lav Klarer noenlunde å delta i idemyldringen.Klarer noenlunde i samarbeid med andre å utvikle en ide til produksjonen. 2Kommer med få innspill i idemyldringen.Klarer å samarbeide noe med andre for å utvikle en ide til produksjon. 1

77

Samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger.

Høy Viser stor evne til å jobbe sammen med andre elever for å fremheve det som er grunnlaget for oppgaven. Klarer å uttrykke seg både synlig og hørbart på en meget god og reflekterende måte.Har evne til å bruke tekniske hjelpemidler/løsninger på en hensiktsmessig og reflektert måte. Klarer å se på løsninger som innehar en som en helhet, f.eks. bare dans eller dans og sang.Har evne til å uttrykke seg muntlig ved hjelp av egne oppgaver og å føre loggs om beskriver læringsprosessen.Har evne til å reflektere over og evaluere seg selv underveis og i produksjonen(e) som en helhet.

6

Viser en god evne til å jobbe sammen med andre elever for å vise frem grunnlaget for oppgavenHar evne til å uttrykke seg på en god måte både synlig og hørbart.Klarer å bruke tekniske hjelpemidler/løsninger på en anvendelig og brukbar måte.Viser evne til å se på løsninger som enkeltdeler og som helhet via dans og sang.Klarer å uttrykke seg godt muntlig ved hjelp av logg.Klarer å erkjenne sin egen innsats underveis i produksjonen på en god måte.

5

Middels Klarer å samarbeide med andre elever for å vise grunnlaget i oppgaven.Har evne til å uttrykke seg både visuelt og auditivtKlarer å bruke tekniske løsninger på en passende måte i henhold til produksjonenViser evne til å se på løsninger som helhet ved dans og sang. Klarer å se sin egen innsats underveis i produksjonen

4

Klarer å samarbeide med andre elever på en nokså god måte for å vise grunnlaget i oppgavenKlarer noenlunde å uttrykke seg visuelt og auditivtViser evne til å bruke tekniske løsninger på en grei måteKlarer å se på løsninger ved sang og dans. Klarer til en viss grad å se sin egne innsats i produksjonen

3

Lav Kan samarbeide med noen elever til en viss grad i produksjonenKlarer å uttrykke seg noe 2

Kan delta med andre elever i produksjonen av oppgaven.Vet hva det vil si å bli sett og hørt i en produksjon. 1

78

Sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan.

Høy Klarer på en god måte å sette opp en fullverdig inventarliste å se for seg alle deler av budsjettet ved produksjonen.Har evne til å vurdere og reflektere om det er nødvendig å investere/leie/låne utstyr/inventar.Viser evne til å innhente prisinformasjon fra forskjellige aktører.Forholde seg til bruk av midler som er avsatt til produksjonen.Klarer å kartlegge mulige inntektskilder på en meget god måte. Reklamerer for produksjonene gjennom oppslag på skolens hjemmeside, oppslag på plakater.

6

Klarer å sette opp nødvendig inventarliste til bruk i en produksjon i et budsjett.Viser evne til å ta valg innenfor investering/leie/lån utstyr/inventarKlarer å finne prisinformasjon.Klarer å holde seg innenfor en fast ramme for budsjettet.Har evnen til å finne flere inntektskilder.Klarer å reklamere for produksjonen.

5

Middels Klarer å lage en inventarliste i et budsjettKlarer å gjøre noen valg innenfor investering/leie/lån utstyr/inventarerKlarer å forholde seg til et budsjett Viser evne til å finne noen inntektskilderReklamerer for produksjonen

4

Klarer delvis å lage en inventarliste.Klare å gjøre enkelte valg innenfor investering/leie/lån utstyr/inventarer.Klarer til en viss grad å forholde seg til et budsjett.Kan klare å reklamere for produksjonen.

3

Lav Kan finne enkelte inntektskilderVite at man skal ha et budsjett i en produksjon.

2

Kan finne få inntektskilder 1

79

PRODUKSJON FOR SAL OG SCENE Formidle Mål for opplæringen er at eleven skal kunne.



Presentere en eller flere produksjoner for publikum.

Høy Formidler på et særdeles høyt teknisk nivå på grunnlag av formidlingsønske og målgruppe 6Formidler på et høyt teknisk nivå på grunnlag av formidlingsønske og målgruppe 5

Middels Formidler på et høyt teknisk nivå og er opptatt av formidlingsønske og målgruppe 4Klarer å formidle presentasjonen og retter denne mot målgruppe 3

Lav Gjennomfører oppgavene sine med liten selvstendighet og liten bevissthet ommålgruppe 2Gjennomfører presentasjonene 1

Samarbeide både på og bak scenen for at resultatet skal bli best mulig.

Høy Deltar i framføringen av produksjonen foran og/eller bak scenen. Har evne til å kommunisere med andre i planleggingen av produksjonen(e). Klarer å samarbeide/videreutvikle og drøfte seg fram til de beste løsninger for produksjonen(e). Klarer å lage en kjøreplan og følger denne. Har evnen til å hjelpe andre i uforutsette hendelser, og klare å improvisere slik at produksjonen gjennomføres som planlagt.

6

Kommer selv med ideer og løsninger som løfter kvaliteten, er dessuten i stand til å videreutvikle egne og felles ideer på bakgrunn av diskusjoner og andres innspill.

5

Middels Kommer med ideer og løsninger, og er dessuten i stand til å videreutvikle egne og felles ideer på bakgrunn av diskusjoner og andres innspill.

4

Lytter til andres ideer og diskuterer disse konstruktivt 3Lav Følger instrukser og det som er blitt bestemt av andre 2

Samarbeider ikke til beste for resultatet 1Utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse.

Høy Kan kommunisere og formidle egne refleksjoner om prosessen og produksjonen(e) på særlig høyt nivå på bakgrunn av kvalitetskriterier og målgrupper

6

Kan kommunisere og formidle egne refleksjoner om prosessen og produksjonene på høyt nivå på bakgrunn av kvalitetskriterier og målgrupper

5

Middels Kan kommunisere og formidle egne refleksjoner om prosessen og produksjonene på middels på bakgrunn av kvalitetskriterier og målgrupper

4

Kan kommunisere og formidle egne refleksjoner om prosessen og produksjonene på bakgrunn av egne meninger

3

Lav Begrunner ikke egne meninger 2

80

Framsetter irrelevante synspunkter 1KRLEReligiøse teksterKompetansemål Kompetanseni


Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente.

Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.Diskuterer forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente ut fra et jødisk og et kristent perspektiv.

6

Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.Forklarer forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente.

5

Middels Finner fram til skrifter i Bibelen om en gitt person. Viser sammenhenger mellom Det gamle og Det nye testamentet.

4

Finner fram til et gitt skriftsted i BibelenGir noen eksempler på likheter og forskjeller mellom Det gamle og Det nye testamentet

3

Lav Plasserer en gitt tekst i rett hoveddel i Bibelen. Gir noen eksempler på forskjeller mellom Det gamle og Det nye testamentet.

2

Gjenkjenner en bibeltekst, men er ukjent med om den hører til i Det gamle eller Det nye testamentet. 1Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse.

Høy Drøfter hovedtanker og særpreg ved utvalgte bibeltekster 6

Gjør rede for hovedtanker og særpreg ved utvalgte bibeltekster 5Middels Forklarer hovedtanker og særtrekk ved utvalgte bibeltekster 4

Forklarer hovedtanker ved utvalgte bibeltekster 3Lav Gjenforteller hovedinnholdet i en utvalgt bibeltekst med egne ord. 2

Gjengir noe fakta om sentrale bibelske tekster, med lærebokas ord. 1Drøfte ulike syn på Bibelen. Høy Drøfter ulike syn på Bibelen og diskuterer eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk. 6

Drøfter ulike syn på Bibelen og gir eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk. 5Middels Presenterer og sammenligner ulike syn på Bibelen. 4

Presenterer ulike syn på Bibelen 3Lav Lister opp ulike syn på Bibelen 2

Påpeker at det finnes ulike syn på Bibelen. 1Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon.

Høy Drøfter hovedtanker og særpreg ved utvalgte tekster fra en bestemt religiøs skrifttradisjon 6

Gjør rede for hovedtanker og særpreg ved utvalgte tekster fra en bestemt religiøs skrifttradisjon 5Middels Forklarer hovedtanker og særtrekk ved utvalgte tekster fra en bestemt religiøs skrifttradisjon 4

Forklarer hovedtanker ved utvalgte tekster fra en bestemt religiøs skrifttradisjon 3

81

Lav Gjenforteller hovedinnholdet i en utvalgt tekst fra en bestemt religiøs skrifttradisjon, med egne ord. 2

Gjengir noe fakta om en utvalgt tekst fra en bestemt religiøs skrifttradisjon, med lærebokas ord. 1Drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme

Høy Drøfter hovedtanker og særpreg ved utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. 6

Gjør rede for hovedtanker og særpreg ved utvalgte som presenterer livssynshumanisme. 5Middels Forklarer hovedtanker og særtrekk ved utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. 4

Forklarer hovedtanker ved utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. 3Lav Gjenforteller hovedinnholdet i en utvalgt tekst som presenterer livssynshumanisme, med egne ord. 2

Gjengir noe fakta om en tekst som presenterer livssynshumanisme.med lærebokas ord. 1

Mangfold og nyreligiøse bevegelserKompetansemål Kompetanseni


Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon

Høy Gjør rede for hovedtrekkene i romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon

6

Forklarer om og sammenligner hovedtrekkene i romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon

5

Middels Identifiserer og sammenligner hovedtrekkene i romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon

4

Påpeker likheter og forskjeller mellom romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon

3

Lav Lister opp enkelte hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. 2Gjengir enkelte hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon.

1

Gi en presentasjon av den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv.

Høy Gjør rede for og sammenligner den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. 6

Forklarer om og sammenligner den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. 5Middels Finner relevant informasjon om den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv, og

viser til noen likheter mellom disse. 4

Finner og presenter relevant informasjon om den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv.

3

Lav Finner og presenterer relevant informasjon om den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv, som eleven selv kan forstå. 2Finner og presenterer informasjon som til en viss grad er relatert til emnet. 1

82

Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen.

Høy Gjør rede for ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 6

Sammenligner ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 5Middels Påpeker likheter og forskjeller mellom ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 4

Definerer hovedtrekk ved ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 3Lav Gir noe faktakunnskap ved ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 2

Navngir og lister opp ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 1Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag.

Høy Drøfter viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Drøfter kristendommens stilling i verden i dag.

6

Gjør rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag.

5

Middels Presenterer og forklarer viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Forklarer om kristendommens stilling i verden i dag.

4

Forteller om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Forklarer om kristendommens stilling i verden i dag.

3

Lav Lister opp noen viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Gir noen eksempler på kristendommens stilling i dag.

2

Gjengir noen viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Navngir noen land hvor kristendommen er den mest utbredte religionen i dag.

1

Gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen

Høy Gjør rede for mangfoldet i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen 6

Forklarer og sammenligner hovedretninger innenfor jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen

5

Middels Sammenligner hovedretninger innenfor jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen 4

Påpeker forskjeller mellom hovedretninger innenfor jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen

3

Lav Påpeker noen forskjeller mellom hovedretningene innenfor de ulike religionene. 2

Navngir noen hovedretninger innenfor de ulike religionene. 1Gjøre rede for viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og

Høy Drøfter viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen. Drøfter religionens stilling i verden i dag.

6

Gjør rede for viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen og for religionens stilling i dag.

5

83

buddhismen og for religionenes stilling i Norge og verden i dag.

Middels Presenterer og forklarer viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen Forklarer om religionens stilling i verden i dag.

4

Forteller om viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen.Forklarer om religionens stilling i verden i dag.

3

Lav Lister opp noen viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen. Gir noen eksempler på religionens stilling i dag.

2

Gjengir noen viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismenNavngi noen land hvor religionen er den mest utbredte i dag.

1

LivssynKompetansemål Kompetanseni


Innhente informasjon om, og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahà’i- religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Høy Gjør rede for noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonal og sammenligner med aktuelle verdensreligioner.

6

Gjør rede for noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt og påpeker likheter og forskjeller med aktuelle verdensreligioner.

5

Middels Presenterer noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt og påpeker de viktigste særtrekkene ved disse

4

Presenterer noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt og påpeker særtrekk ved disse

3

Lav Navngir noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt og angir noen særtrekk ved disse.

2

Navngir noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt 1Gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion.

Høy Gjør rede for framveksten av nyreligiøsitet, nye religiøse bevegelser og naturreligiøs praksis basert på det moderne samfunnets utvikling

6

Gjør rede for framveksten av nyreligiøsitet, nye religiøse bevegelser og naturreligiøs praksis

5

Middels Presenterer hovedtrekkene ved noen nye religiøse bevegelser og ny- og naturreligiøs praksis

4

Presenterer noen hovedtrekk ved noen nye religiøse bevegelser og ny- og naturreligiøs praksis

3

Lav Beskriver noen nye religiøse bevegelser og/eller ny- og naturreligiøs praksis 2

Navngir noen nye religiøse bevegelser og/eller ny- og naturreligiøs praksis 1Gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og

Høy Gir en oversikt over hvordan samfunnsutviklingen er preget av humanistiske livssynstradisjoner og se disse i lys av historiske hendelser som for eksempel FN’s menneskerettighetserklæring, den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon.

6

84

livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag

Påpeker trekk ved dagens samfunn som er preget av humanistiske livssynstradisjoner og se disse i lys av historiske hendelser som for eksempel FN’s menneskerettighetserklæring, den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon.

5

Middels Presenterer mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon og dens stilling i Norge og verden i dag. Gir en oversikt over de viktigste historiske hendelser knyttet til livssynshumanismen i Norge og i verden.

4

Viser eksempler på noen organisasjoner og bevegelser som har blitt preget av humanistisk livssynstradisjon.Nevner noen av de viktige historiske hendelser knyttet til livssynshumanismen i Norge og i verden.

3

Lav Påpeker forskjeller mellom livssynshumanisme og religion, navngir en livssynshumanistisk organisasjon og påpeker noen fakta knyttet til dens stilling i Norge og verden i dag.

2

Gjengir en definisjon av livssynshumanisme fra læreboka eller en tilsvarende kilde. 1Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen.

Høy Gjør rede for et livssyn utenom livssynshumanismen, oppsummerer hovedtrekkene ved dette og identifiserer det inn i en livssynstradisjon ved å se det i forhold til hovedtrekk ved andre relevante livssyn

6

Gjør rede for et livssyn utenom livssynshumanismen, oppsummerer hovedtrekkene ved dette og ser det i forhold til andre relevante livssyn

5

Middels Presenterer et livssyn utenom livssynshumanismen og beskriver et eller flere hovedtrekk ved dette.

4

Beskriver flere særtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen og påpeker likheter og ulikheter mellom dette og andre.

3

Lav Beskriver noen særtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen 2

Navngir et livssyn utenom livssynshumanismen 1

Kristendom, jødedom, islam, hindusime, buddhisme, religiøst mangfold og livssyn

85



Samtale om og forklare hva religion er, og visehvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter.

Forklare særpreget ved kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme og deres tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller.

Høy Forklarer hva religion er i forhold til ikke-religiøse livssyn. Sammenligner og forklarer særtrekk ved religionene og disses betydning for de troendes livsstolkning.

6

Forklarer hva religion er i forhold til ikke-religiøse livssyn. Sammenligner og forklarer særtrekk ved religionene og kan si noe om de troendes livstolkning.

5

Middels Forklarer hva religion er.Presenterer de enkelte religionene i sammenlignbare kategorier, som religiøse tekster, gudshus, rituelle skikker og myter, og sier noe om deres plass i de troendes dagligliv.

4

Lister opp fellestrekk ved religioner. Gjengir faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter og sier noe om deres plass i de troendes dagligliv.

3

Lav Lister opp noen fellestrekk ved religioner.Gjengir noen faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter.

2

Gjengir en definisjon av religion fra læreboka eller en tilsvarende kilde.Gjengir noen begreper knyttet til en gitt religion.

1

Forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter.

Forklare særpreget ved livssynshumanisme iforhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller.

Høy Sammenligner, forklarer og reflekterer rundt særtrekk ved livssynshumanisme, religion og ikke-religiøse livssynstradisjoner.

6

Sammenligner og forklarer særtrekk ved livssynshumanisme, religion og ikke-religiøse livssynstradisjoner.

5

Middels Lister opp kjennetegn ved livssynshumanisme og sammenligner med kjennetegn på religioner.

4

Lister opp kjennetegn ved livssynshumanisme. 3

Lav Lister opp noen kjennetegn ved livssynshumanisme. 2

Gjengir en definisjon av livssynshumanisme fra læreboka eller en tilsvarende kilde. 1

Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn.

Høy Forklarer flere syn, inkludert sitt eget, på aktuelle religions- og livssynsspørsmål. Gjør dette i dialog med andre.Viser respekt for ulike religioner og livssyn.

6

Forklarer flere syn, og ytrer egne meninger, på aktuelle religions- og livssynsspørsmål. Gjør dette i dialog med andre.Viser respekt for ulike religioner og livssyn.

5

Middels Ytrer egne meninger, i dialog med andre, om aktuelle religions- og livssynsspørsmål. Viser respekt for ulike religioner og livssyn.

4

86

Lister opp et eller flere aktuelle religions- og livssynsspørsmål og ytrer egen mening om demViser respekt for ulike religioner og livssyn.

3

Lav Gjengir et eller flere aktuelle religions- og livssynsspørsmål Viser respekt for ulike religioner og livssyn.

2

Viser respekt for ulike religioner og livssyn. 1

Aktuelle spørsmål innen religion og livssynKompetansemål Kompetanseni


Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister.

Høy Finner relevant informasjon om emnet fra digitale kilder laget av religionstilhengere selv i tillegg til fra frie medier. Gjør rede for kildenes troverdighet. Gjør rede for de mest aktuelle spørsmål som opptar tilhengerne av religionen.

6

Finner relevant informasjon om emnet fra digitale kilder laget av religionstilhengere selv i tillegg til fra frie medier. Viser kildehenvisninger. Gjør rede for de mest aktuelle spørsmål som opptar tilhengerne av religionen.

5

Middels Finner relevant digital informasjon om emnet og viser kildehenvisninger. Presenterer de mest aktuelle spørsmål som opptar tilhengerne av religionen.

4

Finner og presenter relevant digital informasjon om emnet. Viser kildehenvisninger. 3Lav Finner og presenterer relevant digital informasjon om et eller flere aktuelle spørsmål som

eleven selv kan forstå.2

Finner og presenterer digital informasjon som til en viss grad er relatert til emnet. 1Diskutere aktuelle spørsmål som opptar

Høy Forklarer flere syn, inkludert sitt eget, på aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister. Gjør dette i dialog med andre.

6

87

livssynshumanister. Forklarer, i dialog med andre, aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister og ytrer egen mening om dem.

5

Middels Ytrer egne mening, i dialog med andre, om aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister

4

Lister opp et eller flere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister og ytrer egen mening om dem

3

Lav Gjengir et eller flere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister 2Gjengir noe av innholdet fra et aktuelt spørsmål som opptar livssynshumanister. 1

Kunst og kulturKompetansemål Kompetanseni


Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst,arkitektur og musikk knyttet til kristendommen, jødedommen, islam, hinduisme og buddhisme.

Høy Beskriver og reflekterer over de viktigste særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen.

6

Beskriver og forklarer de viktigste særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen.

5

Middels Beskriver og forklarer særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen.

4

Beskriver et eller flere særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen.

3

Lav Presenterer eksempler på kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. 2

Gjengir et særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. 1Gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og

Høy Beskriver humanistiske ideer og verdier i eksempler fra kunst, arkitektur og musikk 6

88

verdier i kunst, arkitektur og musikk.

Beskriver sentrale humanistiske ideer og verdier i eksempler fra kunst, arkitektur og musikk.

5

Middels Beskriver noen sentrale humanistiske ideer og verdier i eksempler fra kunst, arkitektur og musikk.

4

Lister opp noen humanistiske ideer og verdier med utgangspunkt i eksempler fra kunst, arkitektur og/eller musikk.

3

Lav Navngir humanistiske ideer eller verdier i eksempler fra kunst, arkitektur eller musikk. 2

Peker ut en humanistisk ide eller verdi i eksempler fra kunst, arkitektur eller musikk 1

Filosofi og etikk Kompetansemål Kompetanseni


Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer.

Høy Sammenligner og drøfter betydningsfulle filosofers ideer. 6

Presenterer noen betydningsfulle filosofer og sammenligner disse basert på deres ideer. 5Middels Presenterer noen betydningsfulle filosofer og deres ideer på en sammenhengende måte.

Kan si noe om forskjeller og likheter4

Presenterer noen betydningsfulle filosofer og lister opp noen av de viktigste ideene deres 3Lav Lister opp noen betydningsfulle filosofer og presenterer disse med egne ord 2

Gjengir fakta direkte fra en kilde om en filosof 1Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt.

Høy Diskuterer relevante filosofiske temaer basert på aktuelle standpunkt og historisk utvikling. Vurderer ulike argumenters verdi.

6

Diskuterer relevante filosofiske temaer basert på aktuelle standpunkt 5Middels Presenterer noen relevante filosofiske temaer og gjør rede for hovedstandpunktene som

finnes om disse4

Presenterer noen relevante filosofiske temaer og gir noen eksempler på ulike standpunkt 3Lav Lister opp noen relevante filosofiske temaer og gir uttrykk for egen mening om disse. 2

Lister opp noen filosofiske temaer 1Gjøre rede for begrepene etikk og moral og brukeetisk analyse med utgangspunkt i

Høy Drøfter begrepene etikk og moral og analyserer aktuelle og relevante eksempler ved hjelp av ulike etiske tenkemåter

6

Gjør rede for begrepene etikk og moral og anvender ulike etiske tenkemåter på relevante eksempler

5

89

grunnleggende etiske tenkemåter.

Middels Forklarer begrepene etikk og moral og viser hvordan ulike etiske tenkemåter kan brukes på egne eksempler

4

Forklarer begrepene etikk og moral og presenterer egne eksempler på grunnleggende etiske tenkemåter.

3

Lav Gjengir definisjoner av etikk og moral og peker på likheter og forskjeller. Gjengir definisjoner av ulike etiske tenkemåter.

2

Gjengir definisjoner av etikk og moral direkte fra en kilde 1Føre dialog med andre om forholdet mellom etikk, religion og livssyn.

Høy Diskuterer sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn og viser evne til kritisk refleksjon rundt aktuelle temaer.

6

Oppsummerer forholdet mellom etikk, religion og livssyn og forklarer hvordan dette utspiller seg i gitte situasjoner

5

Middels Holder en samtale om forholdet mellom etikk, religion og livssyn gående ved selv å forklare forskjeller og likheter og komme med egne eksempler.

4

Deltar i en samtale om forholdet mellom etikk, religion og livssyn ved å komme med egne eksempler

3

Lav Gjenkjenner og kan velge mellom noen særtrekk ved etikk, religion og livssyn 2

Gjenkjenner noen særtrekk ved etikk, religion og livssyn når det påpekes 1Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder.

Høy Gjør rede for relevante etiske spørsmål og drøfter de vanligste aktuelle og historiske standpunktene knyttet til disse ved å relatere de til kjente forbilder og aktuelle debatter

6

Gjør rede for relevante etiske spørsmål og oppsummerer de vanligste aktuelle standpunktene knyttet til disse blant annet ved å eksemplifisere med utgangspunkt i kjente forbilder

5

Middels Presenterer noen relevante etiske spørsmål og beskriver de vanligste standpunktene knyttet til disse blant annet ved å relatere det til kjente forbilder

4

Presenterer noen relevante etiske spørsmål og lister opp vanlige standpunkt knyttet til disse

3

90

Lav Lister opp noen etiske spørsmål og sier noe om sin egen mening 2

Lister opp noen etiske spørsmål 1Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati.

Høy Gjør rede for aktuelle temaer og verdivalg i samfunnet lokalt og globalt og drøfter de vanligste standpunktene knyttet til disse. Reflekterer over sammenhenger med aktuelle områder fra andre kompetansemål så som etiske tenkemåter

6

Gjør rede for aktuelle temaer og verdivalg i samfunnet lokalt og globalt og oppsummerer de vanligste aktuelle standpunktene knyttet til disse. Trekker inn aktuelle områder fra andre kompetansemål så som etiske tenkemåter

5

Middels Presenterer noen aktuelle temaer og verdivalg i samfunnet lokalt og globalt og de vanligste standpunktene forbundet med disse

4

Presenterer noen aktuelle temaer og verdivalg i samfunnet lokalt og globalt og lister opp vanlige standpunkt knyttet til disse

3

Lav Lister opp noen aktuelle temaer i samfunnet lokalt eller globalt 2

Lister opp noen aktuelle temaer i samfunnet 1

Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.

Høy Diskuterer relevante filosofiske temaer basert på aktuelle standpunkt og historisk utvikling. Vurderer ulike argumenters verdi.

6

Diskuterer relevante filosofiske temaer basert på aktuelle standpunkt 5Middels Presenterer noen relevante filosofiske temaer og gjør rede for hovedstandpunktene som

finnes om disse4

Presenterer noen relevante filosofiske temaer og gir noen eksempler på ulike standpunkt 3Lav Lister opp noen relevante filosofiske temaer og gir uttrykk for egen mening om disse. 2

Lister opp noen filosofiske temaer 1

91

Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder.

Høy Diskuterer og drøfter temaer knyttet til ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder på en saklig måte. Lar de ulike sider komme til ordet gjennom bruk av både utenfra- og innenfra-perspektiv.

6

Samtaler om og gjør rede for ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder på en saklig og nøytral måte som gir ulike sider lik behandling

5

Middels Behandler ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder likt gjennom å trekke inn synspunkter fra ulike sider

4

Viser evne til å trekke inn ulike synspunkter i beskrivelse av ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder

3

Lav Følger aksepterte normer i sin beskrivelse av ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder.

2

Er oppmerksom på at det finnes aksepterte normer i sin beskrivelse av ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder.

1

Religion og samfunnKompetansemål Kompetanseni


Drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv.

Høy Drøfter kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv i Norge og i andre deler av verden.

6

Gjør rede for kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv i Norge og andre deler av verden.

5

92

Middels Forklarer hvordan kristendommen har påvirket kultur og samfunnsliv i Norge og i andre deler av verden.

4

Gir eksempler på at kristendommen har hatt betydning for kultur og samfunnsliv i Norge og andre steder i verden.

3

Lav Lister opp noen eksempler på at kristendommen har hatt betydning for kultur og samfunnsliv i Norge, for eksempel knyttet til litteratur, film og ferie-/fridager.

2

Gjengir noen eksempler på at kristendommen har betydning for kultur og samfunnsliv i Norge, for eksempel knyttet til litteratur, film og ferie-/fridager.

1

Uforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet.

Høy Utforsker og gjør rede for kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Drøfter spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet.

6

Utforsker kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og gjør rede for bakgrunnen for dette. Gjør rede for ulike syn på spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet.

5

Middels Utforsker kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa.Forklarer ulike syn på aktuelle spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet.

4

Innhenter informasjon om kristendommens stilling og særpreg i et gitt land utenfor Europa.Forklarer ulike synene på kristen misjon og lister opp aktuelle spørsmål knyttet til humanitært arbeid og økumenisk virksomhet.

3

Lav Innhenter informasjon, som eleven selv kan forstå, om kristendommen i et gitt land utenfor Europa.Lister opp ulike syn på kristen misjon.

2

Innhenter (mindre relevant) informasjon om kristendommen i et gitt land utenfor Europa.Påpeker at det finnes ulike syn på kristen misjon.

1

Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy.

Høy Utforsker og gjør rede for religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa. 6

Utforsker religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa og gjør rede for bakgrunnen for dette.

5

Middels Utforsker religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa ved bruk av flere kilder. 4

93

Innhenter informasjon om religioners stilling og særpreg i et gitt land utenfor Europa 3Lav Innhenter informasjon, som eleven selv kan forstå, om en gitt religion i et gitt land

utenfor Europa.2

Innhenter informasjon som til en viss grad er relevant om en gitt religion i et gitt land utenfor Europa.

1

Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn.

Høy Drøfter og viser innsikt i aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn.

6

Drøfter aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn 5Middels Diskuterer aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og

samfunn, med utgangspunkt i faktakunnskap om ulike svar på spørsmålet. 4

Diskuterer aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn.

3

Lav Lister opp noen aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn.

2

Gjengir noen aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn

1

94

Religionskritikk



Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap.

Høy Drøfter forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap gjennom bruk av historiske og dagsaktuelle eksempler

6

Gjør rede for forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap gjennom bruk av historiske eller dagsaktuelle eksempler

5

Middels Beskriver forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap gjennom bruk av eksempler 4

Presenterer temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter og lister opp disse.

3

Lav Lister opp temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. 2

Gjengir definisjoner på religion, livssyn og vitenskap 1Presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner.

Høy Gjør rede for aktuell og historisk religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner og reflekterer rundt religionskritikk, eksempelvis ved å trekke inn ytringsfrihet eller andre relevante emner.

6

Oppsummerer hovedtrekkene i aktuell religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner og peker på likheter og ulikheter mellom disse.

5

Middels Presenterer eksempler på ulike livssynstradisjoners religionskritikk. 4

Lister opp eksempler på religionskritikk og plasserer disse i relevante livssynstradisjoner. 3Lav Lister opp noen uspesifiserte eksempler på religionskritikk. 2

Gjengir definisjoner eller eksempler på religionskritikk direkte fra en kilde. 1

95

96

http://www.google.com/imgres?imgurl=http://www.davincimontessoriskole.no/jpeg.php?t=l&n=49&w=300&imgrefurl=http://www.davincimontessoriskole.no/post.php?id=8&vis=49&usg=__1LARBw8GkjEdMsxplcVTpuZVONM=&h=197&w=245&sz=30&hl=no&start=22&zoom=1&tbnid=FNPzx5YQTRc9EM:&tbnh=88&tbnw=110&ei=D2gITp7RJMmQswbY4Y3VDA&prev=/search?q=kropps%C3%B8ving&um=1&hl=no&sa=N&rls=com.microsoft:no&biw=1264&bih=808&tbm=isch&um=1&itbs=1

http://www.google.com/imgres?imgurl=http://www.davincimontessoriskole.no/jpeg.php?t=l&n=49&w=300&imgrefurl=http://www.davincimontessoriskole.no/post.php?id=8&vis=49&usg=__1LARBw8GkjEdMsxplcVTpuZVONM=&h=197&w=245&sz=30&hl=no&start=22&zoom=1&tbnid=FNPzx5YQTRc9EM:&tbnh=88&tbnw=110&ei=D2gITp7RJMmQswbY4Y3VDA&prev=/search?q=kropps%C3%B8ving&um=1&hl=no&sa=N&rls=com.microsoft:no&biw=1264&bih=808&tbm=isch&um=1&itbs=1

FremmedspråkSPRÅKLÆRING



Beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket

Høy Kunne bedømme, diskutere og begrunne egen måloppnåelse, anvende kunnskapen i videre arbeid og reflektere rundt egen læring

65

Middels Kunne sette seg enkle, konkrete læringsmål, vurdere i hvilken grad disse er nådd og anvende kunnskapen i videre arbeid

43

Lav Kunne, med veiledning, sette seg enkle, konkrete læringsmål og se om disse er nådd 2

Bruke digitale verktøy og andre hjelpmidler

Høy Kunne tilegne seg kunnskap fra Internett, ordbøker og andre oppslagsverk, anvende kunnskapen og gjøre den til sin egen

65

Middels Kunne finne informasjon på Internett, og til en viss grad bruke ordbøker og andre oppslagsverk

43

Lav Kunne finne informasjon og enkle ord og begreper ved hjelp av Internett og andre oppslagsverk

2

Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring

Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket

Høy Kunne sammenligne ord, begrep og språklige strukturer som er like på flere språk, og utnytte denne kunnskapen systematisk og bevisst

65

Middels Kunne sammenligne ord og språklige strukturer som er like på flere språk 43

Lav Kunne kjenne igjen enkle ord og fraser som er like på flere språk 2

97

KOMMUNIKASJON



Bruke språkets alfabet og tegn

Høy Kunne beherske språkets alfabet og tegn korrekt 65

Middels Kunne beherske språkets alfabet og tegn delvis korrekt 43

Lav Kunne de bokstaver og tegn som sammenfaller med morsmålet 2

Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere

Høy Kunne forstå tekster der språket i stor grad er preget av frekvente, dagligdagse ord og uttrykk eller er knyttet til et kjent tema

65

Middels Kunne finne konkrete, forutsigbare opplysninger i enkel og dagligdags informasjon 43

Lav Kunne oppfatte kjente navn og forstå ord og svært enkle setninger 2

Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Høy Kunne uforberedt delta i samtaler om ukjent emner, emner av personlig interesse eller emner som er viktige i dagliglivet

65

Middels Kunne delta i enkle og rutinepregede samtaler som innebærer direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter

43

Lav Kunne delta i en samtale på en enkel måte hvis han/hun får hjelp til å formulere seg 2

Presentere ulike emner muntlig

Høy Kunne gi en forståelig presentasjon og svare på spørsmål knyttet til presentasjonen(bruker manus kun som støtte )

65

Middels Kunne gi en kort presentasjon av noe han/hun har god kjennskap til og har forberedt (delvis løsrevet fra manus)

43

Lav Kunne lese opp meget enkle uttrykk og setninger (bundet av manus) 2

Gi uttrykk for egne meninger og følelser

Høy Kunne uttrykke følelser overfor andre mennesker, gi uttrykk for sin egen mening, uttrykke uenighet og de kan også spørre om andres menig om en sak

65

98

Middels Kunne gi en nyansert beskrivelse av han/hun liker og ikke liker. Eleven kan spørre andre om det samme

43

Lav Kunne si hva han/hun liker og ikke liker 2



Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner

Høy Kunne forstå og bruke tall, priser, klokkeslett og datoer. Han/hun mestrer praktisk matematikk i f.eks. kjøp-/salgsituasjoner

65

Middels Kunne forstå og bruke tall, priser, klokkeslett og datoer 43

Lav Kunne forstå og bruke enkle tall 2

Kommunisere med forståelig uttale

Høy Kunne uttalereglene i språket og ha få kommunikasjonsforstyrrende feil 65

Middels Ha forståelig uttale med noen kommunikasjonsforstyrrende feil 43

Lav Kunne uttale noen enkle ord og uttrykk på en forståelig måte 2

Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Høy Ha et rikt og variert ordforråd, og forstå og bruke dagligdagse ord og uttrykk om tema som angår eleven direkte, f.eks. skole, familie og personlige interesser

65

Middels Kunne forstå og bruke dagligdagse ord og uttrykk om tema som angår han/henne direkte, f.eks. skole, familie og personlige interesser

43

Lav Kunne presentere seg selv 2

Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Høy Kunne uttrykke seg variert og sammenhengende skriftlig og muntlig, om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kunne flere tider (fremtid, nåtid, fortid)

65

Middels Kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, om emner som er kjente eller av personlig interesse. Bruke flere tider (fremtid, nåtid, fortid)

43

99

Lav Kunne bruke enkle ord, uttrykk og setninger i nåtid 2

Tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner

Høy Være mottakerbevisst, og prøve ut ulike tiltaleformer og høflighetsfraser 65

Middels Være til dels mottakerbevisst, og kjenne til ulike tiltaleformer og høflighetsfraser 43

Lav Kunne bruke noen innlærte høflighetsfraser 2



Skrive tekster som forteller, beskriver eller informerer

Høy Kunne enkle sammenhengende tekster om emner som er kjente, eller av personlig interesse. Kunne skrive personlige brev der han/hun beskriver opplevelser og inntrykk

65

Middels Kunne skrive korte, enkle beskjeder om saker knyttet til de viktigste områdene av dagliglivet, f.eks. et enkelt personlig brev

43

Lav Kunne fylle ut skjema med personlige opplysninger (navn, nasjonalitet, adresse) og skrive enkle kort

2

Bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpassa formålet

Høy Kunne gjøre et bevisst og selvstendig valg av læringsstrategi tilpasset formålet 65

Middels Kunne bruke ulike læringsstrategier 43

Lav Kunne, ved veiledning og hjelp, bruke noen læringsstrategier 2

Bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk

Høy Kunne utveksle informasjon og føre en samtale via telefon, e-post og annen kommunikasjonsteknologi

65

Middels Kunne gi og motta enkle beskjeder via telefon, e-post og annen kommunikasjonsteknologi, f.eks. ved bestilling av flybillett, hotellrom o.l.

43

Lav Forstå enkle ord og fraser i møte med autentisk språk 2

100

SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNN



Sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge

Gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur

Høy Kjenne til mange sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge, og på et enkelt nivå sammenligne disse på fremmedspråket

65

Middels Kjenne til noen likheter og forskjeller ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Kunne uttrykke noen faktaopplysninger om dette på fremmedspråket

43

Lav Kjenne til noen likheter og forskjeller ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Kunne enkelte ord og uttrykk om dette på fremmedspråket

2

Samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet

Høy Kjenne til ulike språklige særpreg og kjente geografiske forhold i språkområdet 65

Middels Kjenne til noen dialekt- og språkforskjeller og ulike geografiske forhold i språkområdet 43

Lav Vite at det finnes forskjellige dialekter og ulike geografiske forhold i språkområdet 2

Samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge

Høy Kunne være engasjert og delta aktivt på eget initiativ i samtaler om dagligliv, personer og aktuelle hendelser på morsmålet og på fremmedspråket

65

Middels Kunne delta i enkle samtaler om dagligliv, personer og aktuelle hendelser på morsmålet og på fremmedspråket

43

Lav Kunne delta i samtaler om dagligliv, personer og aktuelle hendelser på morsmålet. Eleven kan enkelte ord og uttrykk om dette på fremmedspråket

2

101

minskole.no€¦ · web viewkommuniserer godt. har god tematisk sammenheng og originalt innhold....

Documents