Til lærer

Lysbilde 2:

Få kulturer har fascinert menneskene så mye som de gamle egypternes samfunn. Med sine fantastiske byggverk, hieroglyfer og faraoer pirrer de også nysgjerrigheten vår i dag. Det hadde bodd folk langs Nilen i lang tid. De første landsbyene oppstod for 7000 år siden, og etter som disse boplassene vokste ble det dannet to riker. Det nedre Egypt i Nildeltaet, og det øvre Egypt langs elvedalen. Ca 3000 år før Kristus ble de to rikene slått sammen under kong Menes. Det egyptiske riket skulle bestå i nærmere 3000 år.

Lysbilde 3:

Grunnlaget for hele kulturen var Nilen. Uten den livgivende elva hadde området kun vært ørken. Nilen gav drikkevann, i tillegg til at elva var gav fisk og var transportvei for skipene. Nilen var også nødvendig til vanning og gjødsling av jorda.Det spesielle med Nilen, var at elva hadde en jevn syklus slik at egypterne kunne planlegge framtida. Årlig kom det flom og det på et noenlunde jevnt og forutsigbart nivå. Egypterne var dyktige astronomer og ved å studere stjernene kunne man forutsi når flommen kom. Siden flommen kunne bli fra tre til elleve meter høyere enn vanlig vannstand, måtte egypterne være nøye med plasseringen av nye hus. Flommen kom i juli og varte til oktober, og vannet la igjen næringsrik slam på åkrene. For mye vann var likevel forbundet med fare for både mennesker og dyr. Drukning og ødeleggelser av hus kunne nok

forekomme, men like ille var det dersom flommen ble liten et år. Det medførte at elva la igjen mindre vann og næringsrikt slam.

Lysbilde 4:

Som i de fleste forhistoriske samfunn var selvsagt størsteparten av befolkningen bønder som dyrket hvete, frukt og grønnsaker, i tillegg til at man hadde husdyr. I flomperioden jobbet bøndene på de kongelige byggverkene.I det gamle Egypt hadde man store steiner stående langs elva, og i disse steinene ble det hogd inn merker som viste hvor høy flommen var. Desto høyere vannstand, desto mer måtte bøndene betale i skatt. Dette skyldtes at man regnet med at mye vann gav ekstra fuktig og næringsrik jord, noe som igjen førte til gode avlinger.Når man kom til oktober, var det tid for dyrking. Grotida varte i fire måneder, fram til februar. Da var det innhøsting fram til den neste årlige flom.

Lysbilde 5:

Egypternes samfunn var svært avansert for sin tid, og det trengtes også mange andre yrkesgrupper for å ta seg av alle oppgavene som skulle gjøres. Det var derfor nødvendig med både prester, embetsmenn, håndverkere, soldater og handelsfolk. I tillegg fantes det også slaver i det egyptiske samfunnet.

I det gamle Egypt hadde prestene en viktig rolle, siden det var de som ledet gudstjenestene. Prestene måtte barbere av seg alt kroppshår, og under seremonier bar de hvite klær og dyreskinn. Siden himmelen var betydde mye i egyptisk religion, måtte prestene studere astronomi. Egypterne hadde mange guder, men den viktigste var solguden Ra. Man trodde at Ra ble født hver morgen og at han om natten reiste gjennom dødsriket.Farao ble sett på som sønnen til Ra, og var derfor yppersteprest.

Lysbilde 6:

Et så stort rike som Egypt trengte også en omfattende forvaltning. Embetsmennene tok seg av de administrative oppgavene som skatteinnkreving og bokholderi, og oppsyn med byggingen av kongelige arbeider, kornkamrene, kvegdriften og utenrikspolitikken. De mektigste embetsmennene hadde ofte slaver og hus med flere etasjer, i tillegg til et eget landsted som ble benyttet i feriene. Der holdt man store fester hvor man spiste gås og drakk vin og øl. Kledd i flotte klær, parfymert og sminket, levde disse et luksusliv.

Lysbilde 7:

Håndverk var viktig i den egyptiske sivilisasjonen, og folkene som var utdannet innen disse feltene, bodde i egne landsbyer og hadde et komfortabelt liv og en god plass i samfunnet. Egyptiske håndverkere arbeidet sammen i verksteder, enten i forbindelse med templene eller palassene, eller i lokalsamfunnene. Noen ganger bodde de sammen i spesialbygde landsbyer på steder der de arbeidet med store prosjekter, slik som byggingen av et gravkammer eller palass.

Lysbilde 8:

Egypterne reiste langt til for å drive med handel. Til Libanon dro man for å skaffe tømmer, mens man i Sudan hentet gull, elfenben, ibenholt og skinn. På Kreta solgte varer som papyrus, saltfisk og oksehud. Det fortelles også at man dro gjennom ørkenen på kameler og at man hadde med seg byggesett til skip som ble satt sammen da man nådde kysten. Deretter seilte man til Somalia for å kjøpe myrra.

Lysbilde 9:

Egypterne skriftspråk kalles hieroglyfer, og disse var lenge var en gåte for ettertidens mennesker. Først på 1800-tallet klarte man å knekke hieroglyfenes kode.Egypterne brukte først bildetegn når de skulle uttrykke seg skriftlig. Hvert bilde hadde en bestemt betydning, men kunne også referere til en nærliggende betydning. Et bilde av en sol kunne bety sol, men også lys eller dag. Et bilde av et øye kunne bety øye, i tillegg til å se. I tillegg benyttet man seg av tegn i sammenheng. Et bilde av et øye og vann, kunne bety tårer eller gråt. Man regner at egypterne hadde omtrent 800 bildetegn. Etter hvert utviklet egypterne også lydtegn. Lydtegnene var kun konsonanter, vokaler ble ikke skrevet ned. Til sammen hadde egypterne 23 lydtegn.Egypterne skrev i den retningen de selv ønsket, fra venstre, fra høyre eller ovenfra og nedover. For å finne ut hvilken vei man skulle lese skriften, brukte man ofte et bilde av en fugl i begynnelsen av det som var skrevet. Ved å se hvilken vei nebbet til fuglen pekte, visste man hvilken vei man skulle lese. Hieroglyfene ble brukt i mange sammenhenger, hugget inn i stein på monumenter, templer og i graver. Senere ble hieroglyfene skrevet med blekk på papyrusdokument for blant annet å holde orden på rikets regnskaper eller for å dokumentere vitenskaplige oppdagelser.

Den som ønsket å bli skriver, hadde mye øving og hardt arbeid foran seg. Utdannelsen var forbeholdt gutter, og de lærte ikke bokstavene en og en som hos oss. De måtte si hele ord og setninger i kor. På skriveskolen var det streng kustus, og det kunne vanke pisk for den ulydige elev. Guttene var hele dagen på skolen, og selv om det var et tøft liv var det nok en stor belønning å bli skriver, for det var et yrke som gav status og ære.

Lysbilde 9:

Pyramidene blir sett på som et av verdens underverk, og for det moderne mennesket er det nærmest ufattelig hvordan man klarte å bygge disse enorme byggverkene med datidens teknologi.Pyramidene skulle vare evig, og de ble derfor bygget i granitt, murstein og kalkstein. Til å bygge den største pyramiden, Kheopspyramiden, regner vi med at man brukte to og en halv millioner steinblokker. Og med en vekt på 2 - 5 tonn pr

steinblokk, aner vi dimensjonene på dette arbeidet. For å få fraktet de store steinene måtte man bygge veier fra steinbruddet til byggplassen. Og for å få fraktet steinene i høyden, bygde man jordramper på utsiden av pyramidene. Kheopspyramiden består av fire grunnsider som hver er 230 meter. Den totale grunnflaten tilsvarer fem fotballbaner. Høyden på byggverket var 146 meter da den stod ferdig, men i ettertid ble ni meter fjernet da man manglet stein under byggingen av Kairo. Byggingen av pyramidene krevde naturlig nok enorme menneskelige ressurser. Man regner med at byggingen av Kheopspyramiden tok 20 år og krevde titusener arbeidere. Årsaken til pyramidens utforming ligger i egypternes religion. Sola stod som tidligere nevnt sentralt og farao ble sett på som solgudens sønn. Pyramiden fire hjørner symboliserer solstrålene som sprer seg fra toppen og ned til bakkenivå. Den døde farao er dermed omringet av sin fars gudommelighet.

Lysbilde 12:

I utgangpunktet ble pyramidene bygd som gravkammer for de guddommelige faraoene, og disse dødsbyene ble oppført på vestbredden av Nilen. Inne i pyramidene ble det laget dype sjakter, ganger og gallerier som førte til faraoens gravkammer. Med seg fikk den døde faraoen dyrebare skatter, gull, juveler og møbler som han skulle ha med seg i den neste verden. Når en farao var død, måtte kroppen hans behandles på en spesiell måte. Den avdøde ble tatt med til et balsameringsverksted hvor innvoller og hjerne ble fjernet. Hjertet ble igjen i kroppen, for det trengtes i det neste livet. Deretter la man kroppen i natronsalt for å hindre forråtnelse, for så å fylle den avdøde med sagmugg eller tørre blader. Kroppen ble så bandasjert i lin og lagt i en trekiste som igjen ble plassert i en sarkofag. Etter en seremoni ble det lagt et tungt granittlokk på sarkofagen, før inngangen til graven ble forseglet med granittdører.Døden var begynnelsen på et nytt liv i en ny verden. Etter at den gamle faraoen var død, begynte den nye faraoen å forberede sin egen død ved å starte byggingen av en pyramide. Egypterne var sikre på at hvis faraoen fikk en flott pyramide som grav, ville han få evig liv som gud for dem.