Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

RUSELØKKA SKOLE – bygningens stil og karakter

http://digitaltmuseum.no/things/ruselkka-skole-skolegrd-elever-bygrder/OMU/OB.F15700?

owner_filter=OMU&name=skoler&search_context=1&pos=12&count=867

Stil – av latin stilus, det vil si «griffel») er det særpreget som kjennetegner et (kunst)verk, en utøver

eller en periode. Det er blitt mer og mer vanlig å erstatte stilbegrepet med et periodebegrep i kunst

og arkitektur, fordi dette forteller mer om de historiske og kulturelle forholdene som er med på å

bestemme kunstverkets utforming.

Karakter – stammer opprinnelig fra gresk χαρακτήρ («risse inn»), og betegnet pregestempelet for

mynter og segl samt selve pregingen. I overført betydning har karakter siden kommet til å bety

kjennetegn eller særmerker ved en person, gjenstand, hendelse e.l.

(Kilde: no.wikipedia.org)

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

HISTORISK BAKGRUNN

Ruseløkka skole i Oslo ble innviet i 1871. Riktignok kan skoletradisjonen føres tilbake til starten av

1800-tallet, da ”Pipervigens Almueskole” ble innviet. Ruseløkka skole ble en utvidelse og videreføring

av denne.

Ruseløkken fikk sitt navn etter borgermester Lars Ruus, som eide løkken til sin død i 1642. Denne

løkken befant seg da utenfor byen. I 1859 ble forstedene innlemmet i byen. 1850-årene stod i

folkeopplysningens tegn. Eilert Sundts undersøkelse ”Om Piperviken og Ruseløkbakken” hadde sin

bakgrunn i ønsket om å høyne kulturnivået hos de unge, slik at de seinere kunne være bedre skikket

til å ta del i det folkestyret som grunnloven forutsatte.

Ruseløkka skole ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer (1833-1910), som også hadde tegnet det den gang

hypermoderne Victoria terrasse. ”Skolebygningen indeholder 20 Klasseværelser i 2 Etager af 11 Alens

Bredde, 15 Alens Lengde og 6 Alens Høide; desforuden er der Anledning til Indredning av 4 Værelser i

de forhøiede Endepartiers 3. Etager. Den ene Halvpart er bestemt for Gutter, den anden Halvpart for

Piger.” (Morgenbladet, 23. august 1871)

I 1890 ble bygningen utvidet med en etasje til, samt sløydlokale og et innredet bad. Like før siste

verdenskrig var skolen nesten ferdig med nok en utvidelse, med to sløydsaler under lekeplassen, nye

gymnastikksaler, moderne svømmehall, samt en fjerde etasje.

Skolens rosa farge kan vi takke Henrik Sørensen (1882-1962) for. Han sørget for at skolen ble

utsmykket både innvendig og utvendig. Sørensen mente at skolen skulle lyse opp i strøkets

steinørken med friske farger. Hans kunstnervenn Guy Krohg (1917-2002) malte 5 bilder som

fremdeles henger i skolens samlingssal.

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

BYGNINGENS STIL OG KARAKTER

Skolen ble til i historismens epoke, da arkitektene begynte å bruke hele historien som

inspirasjon, og den ene stilen etter den andre dukket opp i rask rekkefølge. Dette etterfulgte

klassisismens enkelhet og klarhet, der begeistringen for antikken ble reflektert i

byggekunsten. Siste halvdel av 1800-tallet var en tid med enorme endringer, industrialisering

og befolkningsvekst. Dette var mulighetenes tidsalder, men også en tid med nostalgi og

nasjonalistiske holdninger.

Under historismen ble arkitekturen og stilartene brukt til å framheve byggets funksjon. De

viktigste stilartene som ble brukt, var nygotikken, nyrenessansen, nybarokken og

nyrokokkoen. Elementer fra gamle stiler skulle passe til byggets formål og byggherrens

personlighet.

Ruseløkka skole framstår ikke så forskjellig i dag fra da den ble innviet. Bygningsmassen og

bygningselementene gir det samme inntrykket: horisontalitet og symmetri, rektangulære

former, tung bygningskropp. Bygningen er ikke preget av dekor av noe slag. Påbyggene i

seinere tid følger det samme stramme mønsteret. Klassiske idealer, renessansens bakteppe,

ser ut til å ha inspirert Thrap-Meyer. Det er dessuten liten tvil om at bygningen rommer en

skole, og således har han framhevet bygningens funksjon i valg av stil.

Den rosa skolen på toppen av knausen, klemt mellom kommers og kapital, er kunnskapens

anker i nærmiljøet. Plasseringen, stilen og fargen gjør den til en bygning som utstråler

autoritet.

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

Inngang B, C og inngangen til gymsalene.

Scenen i skolegården, tegnet av Kristin Jarmund.

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

Skolegården sett fra 3. etasje.

Tegning i Google SketchUp over fasaden.

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

SketchUp-tegning.

Blyantskisse av skolen.

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

Skolen sett fra krysset Løkkeveien/Ruseløkkveien.

Skolegården, med gymbygget til høyre.

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

Skolegården.

Kontorene nede til venstre, ungdomstrinnets rom i etasjene over.

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

Scenen sett fra utsiden av skolegården.

Kunst- og håndverksavdelingen på bakkeplan, under skolegården.

Arbeidskrav 1 BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ februar 2013

Ungdomstrinnets fløy mot Ruseløkkveien.