Å høre til i livetb.2 arbeidet med ansatte ved skolen s.15 b.3 arbeidet med elevene i...

Å høre til i livet

En rapport om hva vi gjorde etter et selvmord blant elevene på Kvadraturen skolesenter

Kristiansand 2009

http://www.freedigitalphotos.net/images/Flowers_g74-Daisy_p3546.html�

http://www.freedigitalphotos.net/images/Birds_g52-Black_Headed_Gull_p1754.html�

http://www.freedigitalphotos.net/images/Flowers_g74-Pasque_flower__Pulsatilla_p2955.html�

FORORD Når det verste har skjedd En rapport om veien videre etter et selvmord Høsten -08 tok en elev ved Kvadraturen skolesenter livet sitt. Heldigvis hadde vi en kriseplan for hva vi skal gjøre når ”det verste som kan skje”, skjer. Den første tida hjalp det godt. Vi klarte å handle relativt rasjonelt og meningsfullt i en situasjon som var totalt meningssløs og hvor mange opplevde avmakt og handlingslammelse. Det viktigste var å være tilstede for elevene våre. Vi gjennomførte mange fine ritualer og utallige samtaler. Skolen gjennomførte en sterk og verdig minnestund. Problemet var bare at kriseplanen tok slutt lenge før sorgen og bearbeidelsen tok slutt. Etter begravelsen skulle hverdagslivet smått om senn på plass igjen. Samtidig så vi at mange strevde med sorg, skyldfølelse og redsel for framtida. Det var ikke lett å konsentrere seg. Noen elever fortalte om håpløshet, og at de var nær ved å gi opp. Vi måtte gjøre noe. På skolen ønsket vi hjelp til å stake ut kursen videre, og vi ønsket å ha fagfolk som kunne gå veien sammen med oss. Dette er en rapport om veien videre. Det er en erfaringsoverlevering, ikke en fasit for hvordan slike kriser bør håndteres i skolen. At en ungdom dør er en tragedie. Enda verre blir det når eleven har tatt sitt eget liv. I en skolehverdag full av liv og aktiviteter, av glede og frustrasjoner, fag og friminutt, slår et selvmord ned som lyn fra klar himmel. Alt blir snudd på hodet, og det vi for et øyeblikket siden var intenst opptatt av, blir plutselig uvesentlig. Undervisning, årsplaner, rapporter, ukeplaner, forberedelser til timer og alt normalt hverdagsliv viskes ut av bevisstheten. Hvorfor skjedde dette? Hva skal vi gjøre nå? Hvordan kan vi ivareta resten av elevgruppa, og samtidig prøve å bearbeide egen sorg? Dette er ikke er fullendt metodebok eller ferdigstilt undervisningsopplegg. I denne rapporten deler vi noen erfaringer fra hva vi gjorde i månedene etter en elev tok livet sitt på skolen vår. Tor Idar Bjørneseth (lærer) Kari Horrisland (helsesøster) Anne Randi Hanssen (helsesøster) Karen Ringereide ( lærer)

Rapporten er utarbeidet av RVTS Sør i samarbeid med

Kvadraturen skolesenter, Kristiansand 2009.

1

INNHOLD

DEL I INNLEDNING s.4

Om rapporten s.4

Om RVTS Sør s.4 Om Kvadraturen Skolesenter s.4

Slik får du tak i rapporten s.5 Planlegger verdi-og metodebok s.5

DEL II HVA GJORDE VI? S.6 A. Rett etter selvmordet s.6 B. For å finne veien videre etter selvmordet s.13

B.1 Etablerte samarbeid mellom RVTS Sør s.13 og Kvadraturen skolesenter s.13

B.2 Arbeidet med ansatte ved skolen s.15 B.3 Arbeidet med elevene i gruppesamlinger s.16 - Bakgrunn for undervisningsopplegget s.16 - Praktiske rammer og tilrettelegging s.19 - Hvordan gi samlingene høy status s.19 - Grunnstrukturen i samlingene s.20 - Forberedelser til samlingene s.22

- 1.samling s.23 - 2.samling s.26 - 3.samling s.29 - 4.samling s.32 - 5.samling s.35 - 6.samling s.38 - 7.samling s.41 - 8.samling s.44 - 9.samling s.47 - 10.samling s.50 || - 11.samling s.53

DEL III OPPSUMMERING OG ERFARINGER s.56

DEL IV VEDLEGG S.60 Vedlegg 1 Prosjektgruppe, styringsgruppe og rapportansvarlige s.60 Vedlegg 2 Faglige refleksjoner omkring selvmordforebygging

overfor barn og unge s.61 Arbeid med sosial kompetanse i skolen s.66

Vedlegg 3 Arbeidet rettet mot ansatte ved skolen s.69 Vedlegg 4 Arbeidet rettet mot elevene s.70 Vedlegg 5 Evalueringsskjema til gruppesamlingene s.72 Vedlegg 6 Anbefalt litteratur s.74 Vedlegg 7 Litteraturliste s.74 Vedlegg 8 Omtalte filmer s.75 Vedlegg 9 Nyttige nettadresser s.75



2

DEL I. INNLEDNING 1. Om rapporten

Hvorfor denne rapporten Vårt ønske er at andre skoler kan dra nytte av erfaringer gjort på Kvadraturen skolesenter. Rapporten kan bidra til:

Å vise hva Kvadraturen skolesenter gjorde da en elev tok sitt liv Å dele erfaringer fra et undervisningsopplegg vi utviklet om sosial

kompetanse, som er generelt forebyggende og i tråd med kunnskapsløftet Å gi lærere økt kompetanse om selvmord blant unge Å oppmuntre til samarbeid med eksterne instanser for å utvide kompetanse

Videre er det viktig for å understreke at vi ønsker at rapporten helst skal brukes forebyggende, ikke etter at et selvmord har skjedd. Mer om det under avsnittet om sosial kompetanse.

Hva finner du i rapporten Stikkordsmessig om rapportens innhold:

Oversikt over tiltak skolen jobbet med rett etter selvmordet, og tiltak for å finne veier videre

Beskrivelser av et undervisningsopplegg på 11 samlinger av to timer per gang, med refleksjoner

Oversikt over hvordan personalet ved skolen fikk økt kompetanse om selvmordsforebygging

Faglig grunnlag og refleksjonen som har ligget til grunn for RVTS sin veiledning av personalet

Faglige refleksjoner over hvordan jobbe med sosial kompetanse i skolen

2. Om RVTS Sør RVTS står for regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. RVTS skal tilby hjelp til hjelperne, ved å tilby kunnskaps- og kompetanseutvikling, råd og veiledning og ved å etablere faglige nettverk. RVTS Sør er lokalisert i Kristiansand, og er et av landets fem RVTS’er. Selvmordsforebyggende team jobber med selvmordsforebygging på flere nivåer og på mange ulike arenaer. Vil du vite mer om RVTS Sør kan du gå inn på nettsiden: www.rvts.no/sor

3. Om Kvadraturen skolesenter og om YF Kvadraturen skolesenter er en stor videregående skole med ca.1200 elever og omtrent 250 ansatte. Den ligger i sentrum av Kristiansand. Skolen har åtte ulike avdelinger. Vil du vite mer om skolen kan du gå inn på nettsiden: www.kvadraturen.skolesenter.no Eleven som tok livet sitt gikk på ei linje som heter YF. Det står for yrkesfaglig tilpasset linje. Elevene på denne linja har alle behov for spesiell tilrettelegging for å gjennomføre videregående skole.

http://www.kvadraturen.skolesenter.no/�



3

4. Slik får du tak i rapporten ”Å høre til i livet” kan bestilles for kr. 100,- via RVTS Sør. RVTS Sør kan også bidra med veiledning i forhold til selvmordsforebygging i skolen. Dette gjelder både kompetanseheving for de ansatte og som drahjelp for å komme i gang med å bruke undervisningsopplegget på den enkelte skole. Å forebygge selvmord er livredning. Skolen kan bidra til at elevene opplever å høre til i livet. Lykke til med arbeidet for å ivareta elever og ansatte i videregående skole, og i alle typer skoler!

5. Planlegger verdi-og metodebok RVTS ønsker i samarbeid med aktørene fra Kvadraturen skolesenter å søke midler til en metodebok der vi tar utgangspunkt i erfaringene beskrevet i denne rapporten. Metodene vil fokusere på livsmestring, bygging av selvfølelse og relasjonskompetanse. Boka vil kunne brukes på mange ulike tema som angår barn og unges liv.

http://www.freedigitalphotos.net/images/Winter_g147-Tree_p4658.html�



4

DEL II. HVA GJORDE VI?

A. Rett etter selvmordet

KORT SAGT - Rett etter selvmordet får kontaktlærer telefon fra far til elev som har tatt livet sitt - Personalet samles og får informasjon - Elevene informeres - Samlinger i mindre grupper/klasser - Elevenes pårørende kontaktes og informeres. Ingen elever slippes hjem før deres foresatte er informert - Det lages minnebord med lys og bilder - Elevene går sammen ut og spiser - Hele personalgruppa får samtale med psykiater som forteller om temaet og sorgen etterpå - Begravelsen - Minnestund - Minnebok - Foreldremøter - Temakveld - Kurs - Fagseminar - Konferanse TIPS - Perm for Skolens plan for krisehåndtering bør stå lett tilgjengelig for personalgruppa, teamleder og kontaktlærer. Det bør stå presisert hvilke roller man har som avdelingsleder, teamleder og kontaktlærer. Man bør med jevne mellomrom gjennomgå permen slik at opplysninger er oppdatert og ulike rutiner er kjent - Ajourfør opplysningene om elevenes pårørende jevnlig - Ha et teamledermøte så snart det er mulig etter informasjon om selvmordet er mottatt



5

Arbeid rettet mot elever og ansatte I dette avsnittet er det laget en skjematisk oversikt over skolens arbeid etter selvmordet. Aktivitetene involverer både elevene og de ansatte. Personalet har gjennomgått oversikten sammen, og har blitt enige om kommentarer, refleksjoner og i noen tilfeller tips som vi ønsker å formidle videre. Dato Hendelse Beskrivelse og kommentar 27.08 Klokken 06.50

Telefon til kontaktlærer

Kontaktlærer får telefon fra far som forteller at eleven har tatt sitt eget liv.

06.55 Kontaktlærer bringer info videre

Kontaktlærer ringer avd. leder og medlærer hjemme.

Ca 0715– 0745

Elev har tatt sitt eget liv

Vi møter enkelte rykter i gangen fra noen av elevene. Elev har tatt sitt eget liv? Personalet samles på kontoret og kontaktlærer bekrefter meldingen. Personalet har svært ulike reaksjoner. Elevene venter på oss….

0730-0830

Møte mellom avdelingsleder, helsesøster og rektor

Avdelingsleder, helsesøster og rektor har et møte for å avklare situasjonen og lage en strategi. Skolens plan for krisehåndtering tas i bruk. Personalet venter på informasjon, og vet ikke hvilken informasjon som kan/skal gis til elevene. Ryktene på gangen går…… Kommentarer i ettertid: Personalet opplevde at det gikk lang tid før elevene fikk bekreftet informasjon. Det oppstod mange rykter blant elevene og personalet var selv i en ”sjokk- fase”. På den annen side var det viktig for skolens ledelse å få bekreftet både hendelsen og avklare med pårørende hva man kunne gå ut med av info. Konklusjon/nye tiltak: Perm for Skolens plan for krisehåndtering bør stå lett tilgjengelig for personalgruppa. Det bør stå presisert hvilke roller man har som avdelingsleder, teamleder og kontaktlærer. Man bør med jevne mellomrom gjennomgå permen slik at opplysninger er oppdatert og ulike rutiner er kjent.

0745- 0810

Frokost Vi gjennomfører frokosten som planlagt.

Ca 0830 0850

Felles infomøte for alle elever og personalet

Elevene og personalet samles i stort klasserom. Avdelingsleder redegjør for situasjonen. Åpner opp for spørsmål.

Ca 0850 0930

Ulike reaksjoner blant elevene

Enkelte elever reagerer med gråt. Andre med spørsmål, med taushet, med sinne og fortvilelse. Enkelte elever reagerer umiddelbart med



6

selvbebreidelse ut ifra konflikter de har hatt med eleven. Noen elever ønsker å være inne blant personalet. Andre elever må ut, enten for seg selv eller med medelever. Andre igjen ønsker å prate med foreldre og vil hjem. Kommentarer: Ingen elever måtte slippes hjem før man hadde vært i kontakt med pårørende. Konklusjon/nye tiltak: Ajourføre telefonliste til elevenes pårørende

Ulike reaksjoner blant personalet

Personalet ble veldig involvert rundt elevenes reaksjoner. Samtidig hadde personalet ulike reaksjoner rundt situasjonen. Sjokk er kanskje første reaksjon.

Individuelt fra gruppe til gruppe

Samling i små grupper

Personalet får samlet elevene i de ulike ”klassene” (opplæringsgruppene). Vi har samtaler så lenge elevene ønsker det. Vi bestemmer videre at vi skal la aktivitetene i gruppene deretter gå som normalt, men være svært tett på elevene og samtale under aktivitetene. En av helsesøstrene er mye til stede på avdelingen denne dagen. Den andre holdt åpent kontor for skolens øvrige elever. Kommentar: Deler av personalgruppa savnet en klar ”kjøreplan” for dagen. Ulike aktiviteter ble satt i gang uten at avdelingen var koordinert. Dette skapte noen misforståelser og usikkerhet rundt hva det var lurt å ”fylle” en slik dag med. Konklusjon/nye tiltak: Det foreslås at man på tidligst mulig tidspunkt har et teamledermøte. Avdelingsleder kaller inn og leder dette.

Hele dagen

Informasjon til foreldre

Kontaktlærere tar kontakt med sine respektive foreldre gjennom hele dagen. Kommentar: Kontaktlærere gav uttrykk for at dette var en viktig og krevende oppgave. Man skal takle egne følelser og reaksjoner. Man skal møte elevene i deres ulike reaksjoner. En samtale med foreldre blir enda et sett med følelser og reaksjoner å forholde seg til. Konklusjon/nye tiltak: Denne samtalen er viktig. Samarbeid innenfor hvert team er nødvendig slik at kontaktlærere får frigjort tid for denne jobben. En arbeidsfordeling så tidlig



7

som mulig kan lette dette presset.

Minnebord, bilde, blomster og lys

Skolen laget to minnebord med bilde og stearinlys. Ett bord i kantina og ett oppe i vår avdeling. De av elevene som ønsket å gå og kjøpe en blomst gjorde dette i de ulike gruppene. Personalet var sammen med dem. De som ønsket det kunne samme dag (eller seinere) lage små minnekort med tekst eller tegning. Noen av personalet tok på seg oppgaven med å holde orden på minnebordet slik at det så velstelt ut og at lysene var tent. Bordet ble fjernet etter begravelsen. Dette hadde vi på forhånd snakket med elevene om.

Ca 1130

Felles tur til Peppes

Personalet valgte å ta elevene med ut for å spise. Dette for å få fokus litt bort fra skolen, men samtidig være sammen i samtaler og vennskap. Kommentar: Personalet hadde ulik oppfatning av dette tiltaket. Elever og personalet hadde alle ulikt forhold til eleven det gjaldt. Vi har også ulike tanker om hva som ivaretar følelser og sorg i en slik situasjon. Konklusjon/nye tiltak: Et alternativ til å gå ut for å spise, er å lage et måltid sammen og være i klasse/skole miljøet. Man har lettere oversikt over alle elevene og er nærmere bl.a. helsesøster, telefon og skolens ledelse.

Ca 15.00

Oppsummering/møte for personalet

Dagen avsluttes med et åpent møte for personalet for felles samtale. Avdelingsleder ledet møte. Rektor samt en av helsesøstrene var til stede.

De neste dagene……..

Enighet om at vi skulle komme inn i den daglige rytmen og gjøre de vanlige aktivitetene. Likevel være observante på elevers behov og stanse opp når dette var nødvendig. Benytte de etablerte arenaene godt, som frokosten, klassens time og møtene for personalet.

28.08 Samtale med psykiater Dag Brendefur

Hele personalgruppa har samtale med Brendefur. B gir noe teori, men åpner opp for innspill, kommentarer, reaksjoner, refleksjoner. Hva gjør vi? Hva må vi passe på i tiden som kommer?

Bildekavalkade i ganga

Det ble laget en billedkavalkade fra fjoråret som viser mange gode situasjoner der eleven var med. Bildene gikk kontinuerlig frem til etter begravelsen.

29.08 Minnestund på skolen

Skolen v/rektor arrangerte en minnestund i kantina. Ulike bidrag gjennom tekstlesing, musikk og fellessang skapte en gripende minnestund. De som bidro var rektor, kontaktlærer og lærere ved YF, medelev og ikke



8

minst alle tilstedeværende i sin sorg. Deler av familien var tilstede under seremonien. Det ble tatt mange bilder under seremonien.

29.08 – 03.09

Minnebok til foreldre/familie fra skolen

Tidligere kontaktlærer lager en minnebok i samarbeid med kollega. Gode bilder gjennom fjoråret med tekster samt bilder og tekster fra minnestunden får plass i boken. Det lages to eksemplarer; ett til foreldre og ett som er på personalrommet.

03.09 Begravelsen Alle som ønsket å delta fikk anledning. Det ble satt opp busstransport. I forkant gjennomgikk vi hvordan en begravelse foregår. De av elevene som ønsket hadde med blomster. Personalet ble fordelt mellom de elevene som var igjen på skolen og de som deltok i begravelsen.

Minnestund etter begravelsen

To av avdelingens lærere, tidligere og aktuell kontaktlærer deltar. Minneboken overrekkes. En av kontaktlærerne sier noen ord om eleven.

Uke 36 Foreldremøter Under høstens foreldre/info møter deltok avdelingsleder. To områder som ble belyst var det aktuelle selvmordet og mobbing som en utfordring i skolehverdagen. Foreldrene ble sterkt oppfordret til dialog med skolen og sine respektive kontaktlærere rundt dette.

Kontakt med foreldre i etterkant

Flere av lærerne hadde sporadisk kontakt med foreldrene i etterkant av hendelsen. Enkelte ganger var det på initiativ fra lærerne, andre ganger tilfeldige møter. Tilbakemeldinger fra disse samtalene ble formidlet til resten av personalet. Skolen hadde jevnlig kontakt med foreldre i tiden frem til begravelsen.

”Trearbeid” presenterer ideen om å fullføre eleven sin benk

Personalet på trearbeid prater med sine elever om å fullføre arbeidet eleven hadde startet på før selvmordet. Elevene tente på denne ideen og sammen fullførte de arbeidet. Målet ble også å gi denne benken til foreldrene for å finne et sted i eleven sitt nærområde hvor den kunne stå.

10.09 Måltid på Pider Ro

På initiativ fra avdelingsleder ble hele personalet samt skolens helsesøstre, rådgiver og rektor invitert ut til et godt måltid mat og en hyggelig ramme rundt det hele. Kommentar: Etter en krevende periode ble dette en positiv begivenhet som samlet personalgruppa.

15.09 Mobbeplan Ett av temaene i ettertid var å se på elevenes skolemiljø, trivsel og identitet. Et konkret resultat av dette var at YF startet arbeidet med en egen mobbeplan. Planen består av en del der man konkret



9

tar for seg en mobbesak og ser på prosedyrer og rutiner. Den andre delen fokuserer på forebyggende tiltak og har dermed en klar relevans til hendelsen. RVTS ble en viktig samarbeidspartner i det forebyggende arbeidet. Konklusjon/nye tiltak: Planen forventes å sluttføres våren 2009 da den skal samkjøres med skolens egen plan. Et viktig punkt er at kontaktlærer 2 ganger i løpet av skoleåret har en samtale der mobbing er tema.

06.10 Samarbeid RVTS Det blir tatt initiativ til å ta kontakt med RVTS; hvilken nytte kan vi ha av dette tilbudet? Etter samtaler med RVTS og personalet på YF ønsker vi bidrag på ulike tema rundt selvmord/selvskading. I tillegg ønsker vi samarbeid med dem rundt arbeid med ulike forebyggende tiltak. To av lærerne og skolens to helsesøstre er involvert. Kommentar: Dette samarbeidet har også munnet ut i et prosjekt der man har samlet ulike erfaringer rundt et selvmord. Dette skal publiseres og gjøres tilgjengelig for andre skoler.

Bearbeiding i etterkant blant elevene (Besøk på kirkegård, eleven sin benk, samtaler)

Enkelte har vært og besøkt gravstedet. Dette har ikke vært organisert i avdelingen. Likeledes har en av gruppene vært og besøkt stedet der eleven sin benk skal stå. Samtaler i etterkant rundt hendelsen har vært sporadiske og individuelle.

Samtale med psykiater Dag Brendefur en stund etter…

Hele personalgruppa har samtale med Brendefur. Litt om sorgprosess, individuelle reaksjoner og refleksjoner og en understreking av at det å reagere ulikt er ok.

Fullføring av eleven sin benk

Gruppen eleven var ved, Trearbeid, avslutter arbeidet med eleven sin benk. Benken plasseres ut, i samarbeid med foreldre og kommunen, i eleven sitt nærmiljø.

5.11 Taco-kveld for elevene

Felles elevkveld med aktivitet i gymsal. Taco på kjøkkenet etterpå. Avdelingsleder og en del av personalet er med. Avdelingen dekker utgifter. Kommentar: Et enkelt arrangement med stor deltakelse blant både elever, lærere og ledelse.

02.12 Kurs for ”Basis” elevene

Vi lager et kurs i samarbeid med skolehelsetjenesten. Kurset består av 6 ulike tema innenfor feltet identitet,



10

skolemiljø, sjøltillit. Kurset avsluttes på hotell Norge. Dette dekkes av RVTS.

04.12 Temakveld RVTS; Risikofaktorer i forhold til selvmord

YF har innledet et samarbeid med RVTS; ”Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging”. Vi har en temakveld med hele personalgruppa der overskriften er ”Vurdering av risikofaktorer i forhold til selvmord”.

Vivatkurs Førstehjelp ved selvmordsfare

Avdelingen tilbys kurset som dekkes av RVTS. Kontaktlærer deltar. Kommentar: Kontaktlærer gir uttrykk for at kurset var konkret og svært nyttig. Det er likevel et krevende tema og av den grunn viktig å være minst to fra samme avdeling på kurset.

Kurs i Oslo; Selvskadingens dynamikk

En av YF`s lærere samt skolens helsesøstre deltar på et fagkurs med tema ”Selvskadingens dynamikk”. Kurset dekkes av RVTS.

17.02 Treavdelingen besøker grava og elev sin benk

Treavdelingen besøker eleven sin benk og har en hyggelig stund der. Etterpå besøker de grava og legger ned blomst.

19.03 Identitet og selvtillit

Fagseminar på avdelingsmøte med tema rundt identitet og selvtillit. Psykolog Mogens Christensen fra RVTS.

02.04 Temadag RVTS; Selvskading

RVTS deltar på YF sitt personalmøte og har et opplegg for hele personalgruppa. Tema er selvskading.

22.04 Vivatkurs Førstehjelp ved selvmordsfare

Avdelingen tilbys kurset som dekkes av RVTS. Kommentar: Avdelingen sender 4 stykker på dette kurset.

07.05 Nasjonal konferanse; Selvmordsforebygging

To av YF`s lærere deltar på nasjonal konferanse i Trondheim. Konferansen dekkes av RVTS.



11

B. For å finne veien videre etter selvmordet Her kan du lese om hva skolen gjorde etter de første krisetiltakene etter selvmordet.

B.1 Etablerte samarbeid mellom RVTS Sør og Kvadraturen skolesenter

KORT SAGT Kvadraturen skolesenter tok kontakt med RVTS Sør, og RVTS Sør tok kontakt med Kvadraturen skolesenter rett etter selvmordet. Skolen utviklet og gjennomførte et gruppeopplegg for elevene. Samtidig fikk personalet undervisning om selvmordsproblematikk.

Samarbeidet startet da en lærer tok kontakt med RVTS for å be om veiledning. Samtidig hadde RVTS ringt skolens helsesøstere og tilbudt sin hjelp. Vi ble enige om at fokuset skulle være på hvordan vi kunne gi eleven mot til å gå videre i livene sine, og hvordan vi kunne styrke relasjonene i elevgruppa. Vi ønsket å tenke langsiktig fordi vi visste at sterke bånd til skolemiljøet beskytter mot selvmordstanker og selvmordsforsøk. Ansatte følte dessuten behov for mer kunnskap om selvmord og selvmordsforebygging. I starten kalte vi samarbeidet ”Veien videre”. Etter hvert forandret vi tittelen ”Å høre til i livet” for å understreke tilhørighet som en viktig del av mening og livsmot. Til sammen hadde vi 11 møter i løpet av skoleåret. Faglig grunnlag for RVTS arbeid etter selvmordet 1. Det er en reell fare for at elever skal begå selvmord 2. Forhåndsregler etter et selvmord i en ungdomsgruppe 3. Ungdom betror seg til venner 4. Selvmord kan forebygges 5. Selvmord kan smitte, i den forstand at fare for selvmord kan øke i miljøer der det har forekommet selvmord 6. Forebygging av selvmord har også gitt uheldige virkninger, framfor reduksjon av selvmordforekomst. Disse erfaringene må vi ta alvorlig 7. Skolen - risiko eller ressurs? 8. Kompetanse om selvmord blant ansatte i skolen kan forebygge selvmord 9. Sorg og bearbeiding 10. Samlet vurdering og hvilke valg vi tok ut fra de nevnte forutsetningene Utfyllende om disse faglige begrunnelsene finner du under vedlegg 2, side 61



12

Faglig grunnlag for skolens arbeid etter selvmordet Arbeid med sosial kompetanse i skolen 1. Hva er sosial kompetanse? Sosial kompetanse kan defineres som kapasitet til å integrere tenkning, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt. ( Weisberg, Greenberg, 1998) 2. Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Kunnskapsløftet sier: ”Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi”. 3. Hvordan jobber skolen med sosial kompetanse? Skolen har tradisjonelt sett hatt forventninger om gode sosiale ferdigheter hos sine elever. Det er et tankekors at vi da i så liten grad underviser i sosial kompetanse. Som allerede nevnt gjennomsyres kunnskapsløftets generelle del av tanken om at skolen skal fremme generell livskompetanse, ikke bare ha faglige målsettinger. Denne sterke poengteringa gjenspeiles imidlertid ikke i fagplanene. Særlig gjelder det for videregående skole. Sosial kompetanse står i liten grad på timeplanen som eget fag eller tema. 4. Hva og hvem er viktig i arbeidet? To av grunnene til at vi har valgt å basere undervisningsopplegget vårt på generelt forebyggende sosial kompetanse, og ikke spesifikt ha fokus på selvmord, er at:

Undersøkelser viser at undervisningsopplegg som spesifikt går på å snakke om selvmord ikke virker. (Se ”faglige refleksjoner”, s.63)

Ungdom snakker først og fremst med andre ungdommer, eller de går alene med sine problemer. (Det viser forskning i forhold til selvskadende ungdom. Se ”faglige refleksjoner”, s.62)

6. Kan vi forebygge selvmord ved å styrke de unges sosiale kompetanse? Allerede i 1989 påpekte Garmezy at sosial kompetanse er en ressurs for å mestre stress og motgang. Samme året påpeker Dusenbury og Botvin at god sosial kompetanse kan virke som en vaksinasjonsfaktor mot rusmisbruk og annen problemadferd. Til tross for risikofaktorer kan god sosial kompetanse ha en beskyttende effekt i forhold til å utvikle antisosial atferd (Ogden1995). Mer om dette finner du under Vedlegg 2, sosial kompetanse i skolen, s. 66.



13

B. 2 Arbeidet med ansatte ved skolen

På YF var de ansatte åpne på at de opplevde situasjonen som fremmed og slett ikke rutinepreget. Veien ble til mens vi gikk. Sammen utarbeidet personalet planer, og de evaluerte arbeidet i etterkant. En slik felles holdning og felles handling øker ansvarsfølelsen i gruppa. Rvts bidro med følgende: Tiltak rettet mot hele personalgruppa:

Undervisning om selvmordsforebygging Undervisning om selvskading Undervisning om ungdom og identitet

Tiltak rettet mot enkeltpersoner:

VIVATkurs (www.unn.no/vivat). Dette er kurs i førstehjelp ved selvmordsfare. Det er et intensivt, tverrfaglig kurs over to dager. Kurset retter seg mot alle som møter selvmordsnære mennesker, både i jobbsammenheng og privat. De lærerne som har deltatt på VIVAT-kurs gir tilbakemelding om at det er nyttig i deres rolle som lærer. VIVAT- Norge har erfart at kurset er godt egnet for lærere, men at det kan være vanskelig å rekruttere lærere til kurset blant annet på grunn av at det går over to dager.

Kurs om selvskading. Nasjonal konferanse i selvmordsforebygging. Konferansen gikk over to dager i

Trondheim. Samlet sett er personalet på YF-linja nå bedre rustet til å snakke med elever om selvmordstanker, og å snakke med hverandre om bekymringer om selvmord og selvskading. Lærerne vet mer om eksterne hjelpere, hvordan samarbeide med helsesøstrene på skolen og hvordan en akuttsituasjon kan håndteres. De ansatte vet også hvordan man på sikt kan jobbe med identitet og relasjon i elevgruppa. Dette kan bidra til at elever får hjelp og at selvmord kan bli avverget.



14

B. 3 Arbeidet med elevene: Gruppesamlinger KORT SAGT Vi gjennomførte 11 samlinger. De første samlingene ca.ei gang i uka, og de neste ca. ei gang i måneden. I alle samlingene fokuserer vi på hva som bygger selvfølelse, vennskap, tilhørighet og gir mot til å leve. Kommunikasjonen var preget av god stemning og mye humor.

Bakgrunnen for undervisningsopplegget Hvem er vi? LEDERNE Vi som utviklet og gjennomførte gruppesamlingene var to lærere og to helsesøstre ved Kvadraturen videregående skole. ELEVENE Hvem er målgruppa for gruppesamlingene? Elevgruppa bestod av 16 elever. De går første året på Kvadraturen skolesenter, på ei linje som heter YF. Det står for yrkesfaglig tilpasset linje. Alle elevene har en individuell opplæringsplan. Det betyr at de har ulike problemer i forhold til å klare seg i ordinære undervisningsopplegg. Første året på YF kaller vi basis. Der jobber vi både med allmennfag og praktiske aktiviteter. Sosial kompetanse vektlegges på linje med teorifag. I løpet av dette året får elevene prøve seg i ulike opplæringsgrupper, slik at de neste år kan velge seg inn på en av disse. De kan velge mellom kjøkken, butikk/service, trearbeid og mekanisk. Etter 3-5 år på YF, er målet at elevene skal loses ut i arbeidslivet. Hvorfor disse gruppene? Vi hadde bare gått på skolen ei drøy uke da en elev tok sitt eget liv. Mange kjente vedkommende. Både elever og lærere opplevde sjokk og fortvilelse. For lærernes del innebar det i første fase å skulle trøste og ivareta elevene, samtidig som vi skulle håndtere egne følelser og tanker. I fortsettelsen kom redselen for smitteeffekten. En del av våre elever hadde tidligere gitt uttrykk for at de også tenkte på å ta livet sitt. De følte seg nedfor og mislykket. Elevene våre er sårbare. Etter samtaler med ansatte på RVTS klarte vi å peile ut to hovedstrategier:

For det første skulle vi være trygge voksne for elevene. De skulle vite at de kunne komme til oss hvis de trengte det. Det skulle være rom for å snakke om det som hadde skjedd. Vi ble rådet til å spørre mer direkte enn vi har tradisjon for, hvis vi var bekymret for en elev.

Parallelt med dette ville vi jobbe med å styrke elevenes selvbilde, gi rom for glede og mestring og styrke relasjonene i gruppa.

Ut fra siste momentet kom samlingene med elevene på ”basis”, to helsesøstere og to lærere i gang. Vi har hentet mye inspirasjon og konkrete tips fra boka: ”Mesterverk & mirakel, om att arbeta med tjeigrupp” (Bõrjesson 2008). Fordi vi har laget opplegget for akkurat denne elevgruppa, har det vært viktig med tydelig struktur, lite lesing og skriftlig arbeid. Vi har i stedet brukt bilder og konkreter. Opplegget kan med små justeringer, anvendes på mange trinn og med ulike elevgrupper. Også med strammere økonomi, lar opplegget seg gjennomføre.



15

Hva er målet med gruppesamlingene? Hverdagen var preget av det tragiske som hadde skjedd. Mange elever var fortvilte og følte seg lite verd. Tonen elevene imellom kunne være lite hyggelig og vi så tendenser til mobbing. Derfor ble vi enige om at et hovedmål skulle være:

Vi skal ha fokus på det som er bra.

Underpunkter:

Vi vil ha det gøy sammen for å knytte positive relasjoner til hverandre. Vi vil dele gode opplevelser. Vi skal trene på å snakke hyggelig sammen. Vi skal øve på å snakke sammen, både om de gode og de vanskelige tingene. Vi vil øve på å si noe fint til andre.



16

Praktiske rammer og tilrettelegging av gruppene Omfang: Du finner opplegg for 11 samlinger i denne rapporten. I utgangspunktet var det tenkt seks samlinger. Begrunnelsen for det var at det lå til rette for det rent praktisk. Etter at disse samlingene var avsluttet, viste evalueringen at elevene ønsket å fortsette. Vi utvidet derfor med fem samlinger til. Tid og sted: Det var viktig for oss med en fin ytre ramme. Vi hadde derfor samlingene i et konferanserom med høy standard. Alle samlingene var på samme sted og på samme tid på dagen. Det var de samme voksne som var til stede hver gang. Vi ønsket ikke å ha observatører tilstede. Dette for å skape størst mulig forutsigbarhet og trygghet. Tidsrammen for hver enkelt samling var på 70 minutter, inkludert en 10 minutters pause. Mal for strukturen i opplegget: Felles:

Oppstart Ukas høydepunkt/gullkorn, fortelle om noe bra som har skjedd siden sist Presentasjon av tema Frukt og hygge Pause

Vi deler oss i to grupper. Øvelser /samtaler Felles: Oppsummering Neste samling Avslutningsritual

Underveis endret vi på strukturen. Vi valgte å holde den store gruppa samlet hele tida. Begrunnelsen finner du under overskrifta ”Grunnstrukturen for samlingene.” Boka For at elevene skulle ha minner fra samlingene, valgte vi å dele ut ei bok til hver av dem. Vi ønsket at dette skulle bli ei ”ha-det-bra” bok. Her skulle vi samle på gode minner fra samlingene. Lederne hadde skrevet inn en del i boka på forhånd. Noen elever strever med skriving, og vi ville at dette skulle være mest mulig prestasjonsfritt. Stikkordsmessig om bokas innhold: Grimasebilde, seigmann/dame, vennehilsener, oppskrift på en god venn. Forklaring til disse stikkordene kommer under den enkelte samling. Vi samlet inn bøkene etter hver samling for å unngå at noen glemte boka, ikke fant den eller mistet den.



17

Hvordan gi gruppe samlingene høy status En overordnet målsetting var at samlingene skulle bli en annerledes opplevelse enn skolens øvrige virksomhet. Derfor ville vi ikke være i et vanlig klasserom. Vi fikk låne et fint konferanserom i den avdelinga hvor skolens administrasjon holder til. Elevene måtte gå forbi rektor og andre fra ledelsen for å komme dit. I rommet var det bra utstyr med blant annet projektor, tavle, flippover, stort konferansebord og skikkelige kontorstoler. Det er ikke hverdagskost for elevene. På hver samling hadde vi musikk, tente stearinlys, frukt og seigmenn. (Hvorfor og hvordan kan dere lese om i ”Grunnstrukturen for samlingene”.) Dette kan virke uviktig, men i og med at det angir en standard elevene ikke er vant med, signaliserer vi at dette har høy prioritet. Det igjen påvirker elevenes forventninger. Avdelingsleder ga klarsignal til at vi kunne kjøpe inn utstyr vi måtte trenge, f. eks papp til invitasjoner, bordkort, plakater, tusjer, bøker og lignende. Før første samling fikk alle elevene en håndskrevet, personlig invitasjon. Den var skrevet på farget ark, med sølv eller gulltusj. Ingen var helt like. Boka elevene skulle bruke var ikke ei av skolens vanlige. Vi fikk kjøpt fine bøker i mange farger. Bøkene var i A5-format. De liknet minnebøker. Da elevene kom til inn i rommet til første samling, var det plassert ut håndlagde bordkort. De fikk servert Mozell i stetteglass, stearinlys var tent og det var musikk på. Første samling måtte være ekstra flott og spennende! Fordi RVTS støttet oss økonomisk i forhold til avslutningen, kunne vi ha siste samling før jul på et hotell. Vi hadde eget rom. Først jobbet vi med et tema før vi spiste et flott måltid sammen.



18

Grunnstrukturen i samlingene Hver samling var bygd over samme lest. Elevene våre trenger forutsigbarhet og trygge rammer. I utgangspunktet tenkte vi strukturen sånn som beskrevet her. Felles: Oppstart: Ca 1 minutt

Mens elevene kommer inn i rommet spiller vi musikk, og stearinlys er tent. Musikken vi har valgt er ”lystig”. Dette for å anslå en positiv og glad tone. Når vi tar av musikken, er det signal på at vi begynner. Lysene er tent hele tida.

Felles: Ukas høydepunkt/gullkorn: Ca 15 minutter

Alle forteller om en positiv opplevelse de har hatt siden forrige samling. Vi tar ei runde. De første gangene skal leder begynne for å sette elevene i gang. Det gir oss mulighet til å fortelle om de små hverdagsgledene, ikke de store, og for mange uoppnåelige, ”happeningene”. Vi vil legge lista lavt, og lære ungdommene å lete etter de små gledene i livet.

Felles: Presentasjon av tema: Ca 15 minutter

Lederne presenterer temaet ved hjelp av ulike hjelpemidler. Det kan være en fortelling, informasjon om et tema, en videosnutt, en power point-presentasjon, et rollespill eller lignende.

Felles: Frukt og hygge: Ca 10 minutter

Etter at temaet er belyst, er det behov for en liten pause. Vi spiser mandariner. Mens vi spiser ser vi en morsom videosnutt. For eksempel: Raske menn, Team Antonsen, Kristian Valen.

Pause: 10 minutter Elevene går ut i ca.10 minutter. I to grupper: Øvelser /samtaler: Ca 15 minutter

Nå ønsker vi å gå mer i dybden på temaet. Derfor vil vi ha mindre grupper slik at alle skal bli sett, og forhåpentligvis tørre å komme med egne tanker, følelser og erfaringer. Det er nå vi tenker å bruke boka. På hver gruppe er det 6-8 elever, ei helsesøster og en lærer.

Felles: Oppsummering: Ca 2 minutter

Vi samler trådene og avslutter dagens tema i samlet flokk.

Felles: Neste samling: Ca 1 minutt

Vi minner om hvor og når neste samling skal være og hva som da er temaet.

Felles: Avslutningsritual: Ca 1 minutt

På grunn av en av aktivitetene vi har på første samling, valgte vi å dele ut seigmenn som avslutningsrituale. Takk for nå.



19

Endring av strukturen Etter tre samlinger opplevde vi at det ble mye rot når vi skulle dele oss. Elevene måtte gå til nye rom, passe tida, vite hvilken gruppe de tilhørte osv. Noen kom for sent eller ”forsvant” i løpet av pausen. Det var vanskelig å ta opp igjen tråden og spinne videre på det som hadde vært. Den gode stemningen ble brutt. Derfor valgte vi å være samlet hele tida. Det fungerte mye bedre for våre elever. Strukturens betydning Enkelte elever kan ha særlig behov for å vite temaene på forhånd, enten pga. traumer eller på grunn av at de har en sårbarhet for uforutsigbare hendelser. Noen kan ha negative følelser knyttet til enkelte av temaene. Da er struktur en støtte for dem, i og med at de vil vite hvordan samlingen er lagt opp og hva som forventes av dem i samlingen. Selve undervisningsopplegget Videre vil de enkelte samlinger presenteres fortløpende slik de var tenkt gjennomført. Ingen av samlingene gikk helt som planlagt. Det er derfor utarbeidet refleksjoner i etterkant av hver enkelt samling. Det kan være nyttig å lese disse før en selv setter i gang. Ikke alt gikk som planlagt. Temaene for samlingene var:

Humor og glede Selvbilde Samtale og kommunikasjon Vennskap Kamerat og konflikt Medfølelse og empati Humor og glede Mot Selvtillit Stresshåndtering Fremtidsdrømmer



20

Forberedelser til samlingene

Før vi kan begynne på første samlingen, er det noen forberedelser som må til. Det går an å gjøre første samling en halv time lenger enn vanlig, eller så kan man gjøre dette i en vanlig skoletime, som en forberedelse. Opplegget må introduseres, målsettinga defineres, regler må bestemmes, og strukturen forklares. Mål: Lederne har blitt enige om at målsettinga skal være: Vi skal ha fokus på det som er bra. Målet er skrevet på en plakat som vi henger på veggen. Regler: Elevene bestemmer reglene. Lærerne kan også komme med forslag. Disse noteres på en plakat som vi også henger opp. Vi har i forkant tenkt på en del ting vi mener er viktige: Ikke snakke negativt om de andre på gruppa, snakke en om gangen, ikke fortelle videre det som blir sagt i gruppa, ikke gjøre narr av andre osv. Kanskje vi starter med noen få regler, så kan vi føye til flere hvis det blir behov for det. Å finne gode regler kan altså gjerne være en prosess! Struktur: Selve strukturen forklares til slutt. Det understrekes at hver samling skal følge samme mønster, være på samme sted og med de samme lederne. Bare temaene vil variere. Strukturen er skrevet punktvis på en plakat. I de første samlingene er det viktig å vise til hvor vi er i opplegget for at elevene skal bli kjent med strukturen. Nå henger det altså 3 plakater på veggen. De skal henge der under alle samlingene:

Målet Reglene Strukturen

Hvis vi velger å gjøre forberedelsene i sammenheng med første samling, er det lurt å ta en pause før en starter opp.



21

GJENNOMFØRINGEN AV SAMLINGENE 1. samling: Humor og glede

Felles Oppstart: Ca.1 minutt

Mens elevene går inn i rommet, spiller vi ”lystig” musikk (Et opptak av Bruce Springsteen på turne). På forhånd har vi plassert ut bordkort. Disse er håndskrevne og i samme stil som invitasjonene. Taklysene er avslått. Vi skjenker Mozell i stetteglass til alle deltakerne. Stearinlys er tent, og når musikken tas av, er vi i gang. Først av alt sier en av lederne hva som er målet for disse samlingene. Vi viser til plakaten: ”Vi skal ha fokus på det som er bra”. Det er lett å være opptatt av det som er negativt og vanskelig. Nå vil vi prøve å finne hva som gir oss glede. Videre viser vi til reglene vi har blitt enige om, og strukturen vi skal følge.

Felles Ukas høydepunkt/ gullkorn: ca.15 minutter

Vi tar en runde der hver enkelt skal fortelle om en positiv ting de har opplevd i løpet av uka: Noe som har gjort oss glad. En av lederne starter for å sette ungdommene på sporet. Vi vektlegger å vise til små, enkle gleder. (En god middag, en god vits noen fortalte, besøk av en venn, tur i skogen….) Vi regner med at det vil ta tid, og vi er spente på om vi får alle til å si noe. Vi har forberedt spørsmål for å hjelpe de i gang, hvis de ikke kommer på noe på egenhånd. Vi kan for eksempel vise til hyggelige ting vi har gjort sammen på skolen. Det er viktig at alle deltar og at ingen allerede første gang melder seg ut. Det setter en standard for hvordan vi vil å ha det på samlingene.

Felles Presentasjon av tema: Ca. 15 minutter

Vi viser en PowerPoint med bilder av ting som gjør oss glad. Hver av lederne har valgt ut to bilder som gjør de glad. Vi har et badebilde, en fotballkamp, et bilde om musikk og lignende. Siste bildet er av en klovn. Helsesøster sier noe om at latter er viktig. Glede er med på å holde oss friske. På sykehusene har de skjønt at latter faktisk har en helsefremmende effekt. Dette skal sette i gang samtale om temaet. Hva tenker elevene? Hva blir de glad av?

Felles Frukt og hygge: Ca.10 minutter

Vi ser så en kort DVD-snutt av Atle Antonsen. Vi ønsker å få latteren på gli. Mens vi ser, spiser elevene mandariner.

Pause: Ca. 10 minutter

Elevene går ut i ti minutter. Før de går får de beskjed om hvem som er på gruppe med hvem, og hvor de forskjellige gruppene skal være etter pausen.



22

I grupper? Øvelser/samtaler: Ca.15 minutter

Temaet skal utdypes. Vi snakker om hva som gjør den enkelte glad. Vi legger vekt på at vi har forskjellig form for humor og at vi liker forskjellige ting. For å ikke bare bruke ord, lager vi en grimasekonkurranse. Lederne tar bilde av alle deltakerne mens de lager morsomme grimaser. Dette er selvsagt frivillig. Bildene skrives ut til neste gang, slik at de kan limes inn i ”Bli-glad-boka”. Nå skal boka presenteres. I den har vi tegnet en seigmann. Inni seigmannen skal vi tegne hvor vi kjenner gleden og hvilken farge gleden har. Lederne understreker at det ikke er noe som er rett og noe som er galt i denne sammenheng. Hvis tid:

Lage liste over humortips. Hva kan vi gjøre for å bli i bedre humør?

Fortelle hverandre vitser.

Felles Oppsummering: Ca. 2 minutter

Vi samler tråder. Gruppene forteller hverandre hva de har gjort. Har alle hatt det bra?

Felles Neste samling: Ca.1 minutt

Neste gang er temaet selvbilde. Tid og sted presenteres.

Felles Avslutningsritual: Ca. 1 minutt

Fordi vi har jobbet med en seigmann i boka vår, tenkte vi det kunne være litt humor å avslutte med at alle elevene får en seigmann eller to på vei ut. Hvor langt klarer de å strekke en seigmann?? Hvem klarer å strekke seigmannen lengst?

Refleksjoner etter 1. samling

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, mandariner, seigmenn, PowerPoint -presentasjonen, bøkene til elevene, plakat med mål, plakat med strukturen på samlingene, plakat til å skrive regler på, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



23

Refleksjoner etter 1. samling VELLYKKET MED HÅNDLAGEDE INVITASJONER Vi lagde flotte invitasjoner for hånd som alle elevene fikk utdelt dagen før første samling. Da vi delte ut kortene, ble elevene andektige. De leste og snudde og vendte på kortene. De kikket på hverandres kort, og spurte hverandre i friminuttene hvilken farge de andre hadde fått på kortet osv. En kommenterte at han ikke kunne legge det i lomma fordi det kunne bli krøllete. NATURLIG AT ELEVENE IKKE SKJØNNER HVA DETTE ER, FØR VI HADDE GJENNOMFØRT 1. SAMLING Elevene var spent på hva disse samlingene egentlig var. Da vi snakket om hva vi skulle gjøre, var det litt ulike reaksjoner. Noen var nok skeptiske. Et par elever skravlet mye. Noen trillet rundt på kontorstolene. Enkelte elever snudde seg bort fra bordet. Etter den første pausen var vi spent på hvordan det ville bli når vi skulle starte på ordentlig med første tema. DUMT Å INNFØRE MULIGHET TIL Å ikke SI NOE MED DET FØRSTE Oppstart gikk fint. Da vi tok runden med høydepunkter, var vi spent på om alle ville klare det. Noen trengte hjelpespørsmål, men alle ønsket å si noe. Vi hadde ikke lyst til å introdusere muligheten for å si ”pass” allerede før vi startet. Da ville nok mange benyttet seg av den. Hvis noen virkelig slet, og vi ikke klarte å hjelpe, skulle vi introdusere muligheten underveis. Vi hadde et sterkt ønske om at det skulle bli bra første gang, og at alle skulle delta, fordi det ville sette standarden for hvordan det ville bli på de neste samlingene. SLIPP ELEVENE TIL OG VÆR FLEKSIBLE PÅ EGET OPPLEGG I samtalen om å tenke positivt, ga en av elevene på en spesiell måte uttrykk for at han hadde endret sin innstilling til livet. Han sa blant annet at når han var positiv med seg selv, så ble han også positiv til de andre. Denne gutten er en av lederne i klassen. De andre har stor respekt for han, og han samarbeider veldig godt med de voksne han omgås. Derfor fant vi ut at vi skulle bruke han aktivt i forhold til neste tema ”Selvbilde”. Vi spurte om han kunne tenke seg å bli intervjuet om hvordan han tenker om seg selv nå, hva han tenkte før, og hva som gjorde at han forandret seg. Planen var egentlig å finne videosnutter som illustrerer positive og negative selvbilder, men vi tror dette vil ha større effekt. Viktig å være observant på og utnytte ressurser i gruppa! Presentasjonen av temaet var bra. Elevene lo og koste seg. Noen fortalte egne opplevelser og morsomme historier. FOR LITEN TID Vi fikk for liten tid. Den ene gruppa rakk å ta en runde på hva som gjør den enkelte glad. Den andre gruppa rakk det samme pluss at de tok bilder av morsomme grimaser. Det var god stemning. Det var kvalitet, så fikk det heller være om vi ikke rakk alt vi hadde tenkt. Forflytningene fra konferanserommet tok for lang tid. Et par elever forsvant for oss på veien. Vi bestemte at neste gang skal vi være fysisk nærmere hverandre. Fellessamlinga til slutt ble hektisk. Vi rakk ikke å oppsummere. Vi bare introduserte neste tema, og tid og sted for neste samling.



24

2. Samling: Selvbilde

Felles Oppstart: ca.1 minutt

Tenner lys, og lar lystig musikk ønsker elevene velkommen. Når musikken tas av, ønsker en av lederne velkommen. Vi skryter også av elevene fordi de oppfører seg så bra når de kommer inn til samlingene. Det er et godt utgangspunkt å starte med skryt.


Vi tar ei runde for å dele positive opplevelser med hverandre. Vi spør om de har opplevd noe positivt siden sist vi var samlet. Det tror vi at alle har, siden de var i Sørlandsbadet dagen før. Alle har gitt uttrykk for at det var gøy. Som leder er det lurt å ha tenkt gjennom positive opplevelser gruppa og den enkelte har hatt siden sist. Tenk særlig på de som kan trenge hjelp for å komme igang. Denne ganga var vi tryggere på at runda ville gå greit. Vi håper å etablere en kultur hvor alle deltar.

Felles Presentasjon av tema: Ca.15 minutter

Temaet introduseres ved at en av lederne intervjuer en elev. Vi har valgt en ledertype som har et godt selvbilde. Han er positiv og konstruktiv. Dersom gruppa ikke har noen som passer til oppgaven, kan man for eksempel vise et opptak av ei idrettsstjerne som intervjues. De har gjerne godt selvbilde. Etterpå lager to ledere et rollespill hvor avtalen er at den som blir intervjuet skal være dønn negativ og pessimistisk. På den måten ønsker vi å ha illustrert to ytterligheter. Ut fra disse to eksemplene stiller vi spørsmål til elevene for å klargjøre forskjellene. F. eks: Hva var det han/hun gjorde som var så positivt/negativt? Hvilke ord brukte han/hun? Hvordan var kroppsspråket? Hvor var blikket, hva med hendene, fjeset, stemmen? Hvordan virker det på deg når de rundt deg er negative/positive. Hvordan svarer du en person som er positiv/negativ. Hvem vil du helst være sammen med? I hvilke situasjoner er du positiv/negativ? Hvordan ønsker du å være?


Vi ser en kort DVD-snutt av for eksempel Atle Antonsen. Vi ønsker å få latteren på gli. Mens vi ser, spiser elevene mandariner.

Pause: Ca.10 minutter

Elevene går ut i ti minutter. Skal de deles i grupper etterpå, må elevene få beskjed om hvem som er på gruppe med hvem, og hvor de forskjellige gruppene skal være etter pausen.



25


Temaet utdypes. På forhånd har vi skrevet 5 punkter inn i bøkene til elevene:

Skriv 2 ting du er flink til En gang jeg var modig Noe jeg har lyst skal skje innen 10 år En drøm jeg har Hva jeg ønsker en venn skal si om meg

Ungdommene skal skrive noe til noen av punktene. De velger selv hvilke. Vi skal også lime inn grimasebildene fra forrige gang. Hvis det blir tid, kan elevene skrive hilsener til hverandre i bøkene.

Felles Oppsummering: Ca.2 minutter

Vi samler tråder. Gruppene forteller litt til hverandre. Har alle hatt det bra? Kanskje noen vil lese høyt noe de har skrevet i boka?


Neste samling har temaet ”Samtale og kommunikasjon”. Vi minner om tid og sted.

Felles Avslutningsritual: Ca.1 minutt

Når de går får elevene seigmenn. Klarer noen å dra den lenger enn forrige gang??

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, plakater med mål, struktur og regler for samlingene, mandariner, seigmenn, intervju og rollespill, bøkene til elevene, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



26


GODT MED SKRYT Det kan være utfordrende for elevene å skulle bevege seg utenfor avdelingens trygge ramme. Elevene trenger klare beskjeder om hvor de skal gå, og når de skal være på plass. Vi snakket også om hvordan de skulle oppføre seg på forhånd. De skal ikke lekeslåss, rope eller le mens vi går i administrasjonenes område. En del av personalet sitter i åpent landskap og må ikke forstyrres fordi om vi kommer. Elevene taklet det veldig bra, og det var godt å kunne skryte av dem. Vi ser de liker skryt. Hvem gjør ikke det? ALLE BIDRAR Ukas høydepunkt gikk bra. Mye latter og glede. Vi var veldig fornøyd med at alle bidrar, og at det ser ut som om alle er komfortable med det. Intervjuene gikk bra. Elevene var lydhøre da en av medelevene ble intervjuet. Da en av lederne var supernegativ i rollespillet, småflirte de. Det var nok litt uvant å se vedkommende oppføre seg sånn. De tok poenget. LITEN TID, IGJEN På gruppesamtalene opplevde vi igjen at vi fikk for liten tid. Jo større gruppe jo lenger tid tar ukas høydepunkt. Noen elever oppdaget ”seigmannen” i boka, som vi hadde tenkt å jobbe med forrige gang. De reagerte spontant på spørsmålene, og vi lot dem få litt tid til å snakke om seigmannen. BOKA ER POPULÆR Elevene rakk kun å svare på et av punktene. Mange reagerte positivt på boka. De syntes den var fin, og de kikket spent på det vi hadde skrevet inni den.



27

3. samling: Samtale og kommunikasjon


Vi starter med lys og musikk. Vi repeterer målsettinga vår og reglene vi har blitt enige i. Det er nesten to uker siden forrige gang vi var sammen. Lederen bruker derfor litt tid på å oppsummere noen ting vi har gjort siden sist.


Vi tar en runde der hver enkelt skal fortelle om en positiv ting de har opplevd i løpet av uka. Noe som har gjort oss glad.


Temaet presenteres ved at en av lederne sier noen ord om verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Deretter ser vi to videosnutter som vi har spilt inn på forhånd. I den første videosnutten sitter to av lederne og snakker sammen. De har det tydelig veldig gøy. En tredjeperson kommer inn og blir fullstendig oversett, Kroppsspråket er tydelig negativt. Det er tydelig å se at ”nr.3” blir lei seg. I den neste snutten starter det på samme måte, men når ”nr.3” kommer inn, blir hun ønsket hjertelig velkommen og inkluderes umiddelbart i det som skjer. Dette kan like gjerne gjøres som rollespill. Vi har planlagt spørsmål for å klargjøre hvordan vi inkluderer/avviser. Disse stiller vi mens vi ser snuttene en gang til. Vi øver på å se på detaljer i kroppsspråk. Hvordan er kroppen når vi ønsker noen velkommen, hendene, øynene, munnen, blikket osv. Hva med tonefallet i stemmen, hvilke ord ble brukt o.s.v. Hva med fysisk kontakt?



28


Vi ser en kort DVD-snutt av Atle Antonsen. Å le av det samme, knytter oss sammen. Mens vi ser, spiser elevene mandariner.



I grupper/ felles Øvelser/ samtaler:Ca.15 minutter

Temaet skal utdypes. Vi snakker om hvor/hvordan vi kjenner det når vi stenges ute, og hvor/hvordan vi kjenner det når vi tas godt imot. Vi bruker ”seigmannen” vi har brukt før i boka. I den tegner elevene hvor de kjenner gleden og hvilken farge gleden har. De kan også tegne inn avvisning. Hvor kjennes den? Hva slags farge har den? Fordi vi skal ha fokus på det som er bra, prioriterer vi å tegne inn de gode følelsene først.


Vi hører hvordan gruppene har hatt det. Spør hva de har lært i dag. Hvis tid kan vi ta flere bilder til boka for de som ønsker det. Det er frivillig om de vil ha tullebilde, eller vanlig bilde, individuelt eller gruppebilde.


Neste tema er vennskap. Vi minner om sted og tid.


Ved utgangen får elevene seigmenn. Takk for i dag.

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, plakatene, lys og fyrstikker, mandariner, seigmenn, fakta om verbal og ikke-verbal kommunikasjon, rollespill, bøkene til elevene, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



29

Refleksjoner etter 3. Samling

TENKE FELLESANSVAR FOR SAMLINGENE En av lederne måtte melde forfall. Han rakk heldigvis å hjelpe til med det tekniske før han gikk hjem. Vi merker at opplegget er sårbart fordi vi så tydelig har ansvar for gjennomføring av hver våre oppgaver. Vi må kanskje i litt større grad tenke på alt som fellesoppgaver? I alle fall er det lurt å ha en plan B dersom noen skjærer seg. Denne ganga måtte vi improvisere mer enn vi ønsket. SUKSESS MÅLES I AT ELEVENE ER TRYGGE NOK TIL Å DELE Første del med repetisjon på regler, ukas høydepunkt, presentasjon av tema, og samtale omkring det, gikk veldig bra. Elevene forstod hva vi ville fram til. En del delte egne opplevelser med de andre. Team Antonsen er fortsatt populær. TIDKREVENDE Å DELE I MINDRE GRUPPER Vi opplevde at å dele opp i mindre grupper stjeler tid og fokus. En elev kom ikke inn etter pausen. Noen kom sent, og noen gikk feil. Det ble for kort tid til å snakke om det vi skulle. Da vi skulle til fellessamlinga etterpå, gikk noen elever til feil rom, igjen. De blir distrahert av det som skjer i friminuttene og på vei til og fra rom. Våre elever vippes lett av pinnen. Den gode stemninga vi hadde på første del forsvant litt i kaoset. Derfor ble vi enige om at vi fra nå av dropper gruppedelinga! Fra og med neste samling skal vi være samlet alle hele tida. Det blir spennende å se hvordan det går.

http://www.freedigitalphotos.net/images/Uncategorised_g43-Wooden_Figure__Hear_no_Evil__p2679.html�

http://www.freedigitalphotos.net/images/Uncategorised_g43-Wooden_figure__See_no_evil__p2663.html�

http://www.freedigitalphotos.net/images/Uncategorised_g43-Wooden_figure__Speak_no_evil__p2665.html�



30

4. samling: Vennskap


Musikk og lystenning. Kanskje vi må repetere mål, regler og struktur.


I dag vrir vi litt på spørsmålsstillingen. Vi ber elevene fortelle om noe hyggelig noen har sagt til dem en gang. Litt som en referanse til forrige tema som var samtale og kommunikasjon, og litt for å utfordre dem på å kunne formidle personlige ting til hverandre. Det er ikke alltid så lett å si positive ting om seg selv!


Først ser vi en scene fra ”Danser med ulver”. Situasjonen er at hovedpersonen, som er hvit, møter indianerne for første gang. Kommunikasjonen blir ganske spesiell. Dette kan peke tilbake på det vi snakket om forrige gang. Vi snakker om ikke-verbal kommunikasjon. Vi viser blant annet til rollespillet vi hadde på 3.samling, hvor to personer stengte en annen ute ved å vise et negativt kroppsspråk, og hvordan de etterpå klarte å inkludere den andre. Etterpå forteller vi fortsettelsen av filmen, hvordan vennskapet utvikler seg. Gruppa samtaler om hva vennskap er og legger vekt på at vi kan ha ulike typer venner: Klassekamerater, voksne venner, bestevenner, dyrevenner, lagkamerater, og lignende. Hva er viktige egenskaper hos en venn? Vi tar en ”brainstorming” og lager en oppskrift med ingredienser som trengs for å få til en god venn. Dette skriver vi på en plakat. Overskriften er ”Oppskrift på en god venn”.


Mandariner og humorsnutt.



I grupper/felles Temaet skal utdypes. Elevene lager overskrift i boka si



31

Øvelser/samtaler: Ca.15 minutter

”Oppskrift på en god venn”. Nå velger de selv hvilke ingredienser de vil ha med. Tidligere har vi skrevet noe om ”Hva du vil en god venn skal si om deg”. (2.samling) Hva skrev du da? Stemmer det med ingrediensene vi har snakket om i dag? Hvilke ingredienser har du, og hvilke vil du prøve å skaffe deg.


Har dere lært noe nytt om vennskap? Hvordan ønsker du at din venn skal være? Hva vil du gjøre for å bli en enda bede venn?


Temaet neste gang er kamerat og konflikt. Da er det bra å ha kunnskap om hva vennskap er. Vi minner om tid og sted.


Ved utgangen får elevene seigmenn og en hyggelig hilsen fra lederne.

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, mandariner, seigmenn, plakater m/regler, mål og struktur, filmen: ”Danser med ulver”, plakat med overskrift: Oppskrift på en god venn, bøkene til elevene, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



32


ALLE ER SAMMEN I EN GRUPPE HELE TIDEN Dette er første gang vi er samlet hele tida. Dette tror vi fungerer bedre for våre elever. En stram og enkel struktur. INGEN GJØR NARR AV ANDRE Det var vanskelig for elevene å fortelle om noe positivt andre har sagt til dem. Det var mye mer utfordrende enn å fortelle om noe positivt de har opplevd. Med hjelp klarte alle likevel å si noe. Elevene virket litt skuffet over at de ikke skulle fortelle som vanlig. Det har nemlig blitt et skikkelig høydepunkt på samlingene. Det tar tid, men vi har valgt å prioritere det, fordi vi mener det er med på å skape gode relasjoner i gruppe. Alle blir hørt, alle er viktige. Ingen gjør narr av andre, og det er mye latter og godt humør. STILL SPØRSMÅL TIL DE SOM IKKE KOMMER PÅ BANEN ”Danser med ulver” fungerte bra. Gruppa kommuniserte bra om ikke-verbal kommunikasjon. De var flinke til å se det. Vi har erfart at elevene er flinke på ”Brainstorming.” Mange kom med gode forslag. Fint å se at så mange bidro. Vi så at noen ikke tok ordet på egen hånd, men de svarte gjerne når de ble spurt. Vi har vært litt redde for å presse enkelte, men ser at noen trenger og ønsker drahjelp. De elevene som er mest passive tenker vi å snakke med under fire øyne for å høre om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe de til å bli mer aktive, dersom de faktisk ønsker det. LITEN TID…IGJEN Denne ganga rakk elevene å skrive inn i bøkene de punktene fra brainstormingen som de synes var ekstra viktige. Resten måtte vi droppe. I dag var det mer uro enn vi er vant til. Et par elever som kom med negative kommentarer, avbrøt andre, virket uinteressert, la seg ned over bordet o.s.v. Dette påvirket i alle fall lederne, og antakelig elevene også.



33

5. samling: Kamerat og konflikt


Musikk og tente lys. Vi repeterer målet for samlingene og reglene vi har blitt enige om.


Vi tar ei runde på hverdagsgleder.


Temaet presenteres ved at vi forteller historien ”Den røde og blå kappen”. Se vedlegg. Om nødvendig kan fortellinga leses to ganger. Vi samtaler om historien, blant annet bruker vi noen av ideene som ligger vedlagt sammen med fortellinga. Aktuelle stikkord: Nevn ulike måter å løse konflikter på. Er konflikter bare negativt? Hva skjer når vi velger dårlige løsningsmodeller? Hvem vil du ha som venn: Han som slår seg ut av konflikter, eller han som klarer å snakke om ting? Hva må til for at konflikten skal bli borte, eller for at du kan leve med konflikten? Har noen egne erfaringer de vil dele med andre? I starten knytter vi spørsmålene direkte til fortellinga, etter hvert overfører vi mer til elevenes virkelighet. Vi har god erfaring med ”brainstorming”. Derfor vil vi bruke dette som metode oftere. Elevdeltakelsen blir stor, og nå spør vi: Hva kan du gjøre for å være en god venn og for å holde på vennene dine? Svarene noteres på flippover eller tavle.


Vi ser ”Raske menn”. De er veldig populære! Det er mandarinene også.



I grupper/ felles Øvelser/samtaler: Ca.15 minutter

Temaet skal utdypes. Elevene får utdelt bøkene sine. De skriver inn de punktene de selv synes er viktige, med utgangspunkt i det som kom fram i ”brainstormingen”. Overskriften er: Hva kan jeg gjøre for å være en god venn? Tid til ”vennehilsen”?



34


Hvilke løsningsmodeller har dere når dere kommer i konflikt og hvilken vil dere velge når dere kommer i konflikt neste gang? Hvordan kan du passe på å bevare vennene dine?


Temaet neste gang er ”Medfølelse og empati”. Det er egentlig siste gang. Derfor skal vi gjøre ekstra stas på elevene. Vi skal være på hotell Norge. Der får vi et eget rom. Den gangen trenger vi mer tid, siden vi skal både gjennomgå et tema og spise lunsj sammen. For våre elever er det viktig å forberede seg godt på nye situasjoner. Vi snakker mye om hvordan det er forventet at folk oppfører seg på restaurant. Hvor det er og hvordan vi skal komme dit, må også planlegges. De fleste skoler har ikke mulighet til å ta med elevene på restaurant. Et godt alternativ er å lage et enkelt måltid sammen.


Seigmenn og takk for i dag.

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, mandariner, seigmenn, plakater m/regler, mål og struktur, historien om den røde og blå kappen, tavle eller flippover til brainstorming, bøkene til elevene, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



35


ELEVENE TAR MER OG MER INITIATIV SELV Alle sa noe når vi tok runda. Noen sa til og med at de hadde flere ting de gjerne vil fortelle. Et par elever trenger fortsatt spørsmål for å komme på sporet. En elev virket ubekvem med å skulle si noe. Vi er usikre på hvorfor. Han er en positiv og hyggelig gutt. Vi tenker å spørre han litt om det på tomannshånd. Ingen gjorde narr av det andre kom med. HUMORINNSLAG LØSER OPP OG FLERE DELER DET SOM IKKE ER LETT ”Raske menn” var populære. ”Frukt - og hyggeøkta” skapte mye latter og glede. Elevene forsto fortellingen om den rød og blå kappen med en gang. Det var ikke nødvendig med to gjennomganger. Med en gang vi var ferdig med den, begynte de å kommentere. I starten var kommentarene knyttet opp til fortellinga. Etter hvert ble de mer personlige. De snakket om egne erfaringer med å komme i konflikt, og vi drøftet ulike måter å løse konflikter på. Vi stilte spørsmål i forhold til hva slags konsekvenser ulike konfliktløsningsmetoder kunne føre til. Klassens leder er tydelig på at det ikke er ok å banke noen, og det påvirker nok resten av gruppa mye. Det er ikke kult å si at vi skal banke noen. Samtalen gikk greit og tok lenger tid enn vi hadde tenkt. VI MÅ IKKE VÆRE REDDE FOR Å SPØRRE OG VÆRE DIREKTE ”Brainstorming” fungerer alltid greit i denne gruppa. Mange elever deltar. En del bidrar først når vi spør direkte, men vi oppfatter at de liker å bli spurt! Det vil vi prøve å lære noe av: Vi skal ikke være så redde for å spørre. Fordi samtalen ble så pass god, valgte vi å la den ta lenger tid enn vi hadde tenkt. Det ble derfor ikke tid til å skrive inn i bøkene. I stedet for skrev lederne en lapp som vi limte inn i bøkene til elevene etter timen. På den måten har de i alle fall noen håndfast etter denne samlinga også i boka si.



36

6. samling: Medfølelse og empati

Denne samlingen er litt annerledes fordi den opprinnelig var tenkt som avslutning på opplegget. Her beskrives hvordan vi gjennomførte det. Kanskje noe av det brukes som tips. Samlinga skal være på Hotell Norge. Vi bruker 4 skoletimer i stedet for 2. En av lederne går ned i forveien for å ordne lyd, lys, pc, projektor. Elevene skal vente utenfor hotellet til lederne kommer. De har fått en påminning om hvordan det er forventet at de oppfører seg når vi er ute og spiser. Felles Oppstart:

Som vanlig er det tente lys og musikk når elevene kommer inn.

Felles Ukas høydepunkt/ gullkorn:

Hva har vært positivt siden sist samling? Vi minner om at vi skal se etter de små ting, siden vi sjeldent opplever noe revolusjonerende. De små ting er viktige selv om de er små. Det er summen av disse som utgjør hverdagen vår.

Felles Presentasjon av tema:

Helsesøster forklarer ordene medfølelse og empati. Etterpå ser vi en PowerPoint- presentasjon. Den viser bl.a. bilder av soldater i krig, en elefant med kjetting rundt beinet, et barn som ser forlatt ut, dårlig kledd og med tårer på kinnene, et kjærestepar, en mor med et barn hun holder opp i lufta. Det er altså noen bilder med positivt innhold og noen med negativt. Først bare ser vi på bildene uten å kommentere. Etterpå skal vi se på et og et bilde og snakke sammen om det vi ser. Vi ser for oss at noen bilder vil ha større appell enn andre. Elevenes respons vil bestemme hvor lenge vi dveler ved det enkelte bilde. Lederne er forberedt på å stille spørsmål for å få elevene på gli. Hvem er dette? Hvor er bildet fra? Hva har skjedd før bildet ble tatt? Hva forteller kroppsspråket oss? Hva skjer når fotografen drar? Er det noen der som kan vise empati og medfølelse? Er det noe vi kan gjøre med situasjonen? Har du opplevd noe liknende?

Felles Frukt og hygge:

Denne ganga dropper vi frukten til fordel for kjøkkensjefens hjemmelagede hamburger, båtpoteter og salat. Tusen takk til RVTS! Mens vi spiser ser vi på ”Raske menn”. Det er etter ønske fra ungdommene.



37


Elevene går ut i ti minutter.

I grupper/ felles Øvelser/samtaler:

Siden dette er siste gang, ønsker vi en tilbakemelding på hvordan elevene har opplevd disse samlingene. Har de hatt det ok? Har de lært noe? Hva husker de best? Vi har laget et enkelt evalueringsskjema. (Se vedlegg s.72) Alle elevene får et fint, håndskrevet kort fra lederne hvor vi takker for samlingene vi har hatt. Kortet limes inn i boka. Elevene skriver hilsener til hverandre i bøkene. Dette er frivillig, men vi oppfordrer de til å skrive noe hyggelig til hverandre.

Felles Oppsummering:

Som avslutning denne ganga takker vi for flott deltakelse. Vi synes eleven har bidratt utrolig positivt. Vi er skikkelig stolte av hver enkelt. Det er godt å se at de oppfører seg så bra mot hverandre. De viser både medfølelse og empati. Hadde dette definitivt vært siste gang, ville vi latt elevene ta bøkene med seg hjem, men vi har begynt å fabulere med tanken om flere samlinger, så derfor samler vi inn bøkene denne ganga også.

Felles Neste samling:

Vi sier ikke noe om fortsettelsen fordi vi ikke vet noe. I ettertid viste både evalueringa og samtaler med den enkelte at det er aktuelt å fortsette. Derfor blir det flere samlinger!

Felles Avslutningsritual:

Desserten deles ut ved utgangen

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, plakater m/regler, mål og struktur, PowerPoint- presentasjon, bøkene til elevene, humorsnutt og utstyr for avspilling, kort og skriveutstyr til elevene.



38


ELEVENE KOMMER TIL OSS FØR SAMLING OG SIER DE GLEDER SEG Elevene ga utrykk for at de gledet seg da vi møttes om morgenen. Vi snakket kort om hvordan vi skal oppføre oss på restaurant, og avtalte at alle skulle vente utenfor til lederne kom. Noen ville ta følge med oss. Alle holdt avtalen og oppførte seg eksemplarisk. Elevene klarte å komme på positive ting de hadde opplevd siden forrige gang. Den eleven som virket så ubekvem da, var annerledes nå. INGEN BOIKOTTER OPPLEGGET; DE SKJØNNER DE BLIR TATT PÅ ALVOR PowerPoint’en engasjerte. Det er flott for oss å se at så mange deltar i samtalen. De venter på tur. Ordstyrer leder, og dialogen glir uten at lederne må styre for mye. Vi synes det er en veldig god utvikling i gruppa! Ingen kommer med tulle- kommentarer eller prøver å avlede eller ødelegge opplegget. Vi rakk bare å snakke om noen bilder. Vi valgte noen ”positive” og noen ”negative” bilder. Denne ganga hadde vi bestemt at vi måtte rekke alle punktene. Evalueringa viste at elevene har hatt det bra, og etter samtaler med den enkelte, viste det seg at alle ønsker flere samlinger. Det var vi veldig glad for. Vi tror at prosjektet er viktig for elevene våre. TILBAKEMELDINGER TIL HVERANDRE Å skrive kommentarer til hverandre skapte engasjement. Elevene hadde mye fint å si til de andre. Kortene fra lederne var også populære. Vi brukte tid på å lime de inn, se på hva de hadde gjort i boka tidligere, og se på hva andre hadde skrevet til dem. Maten var kjempegod! Mens vi spiste så vi på ”Raske menn”. Elevene var begeistret både for maten og for filmen. Stemninga var veldig god. De takket fint for maten. Både ungdommene og de voksne hadde en god følelse etter samlinga.



39

7. samling: Humor og glede

Etter evaluering av opplegget har vi bestemt oss for å fortsette med gruppesamlingene. Til nå har vi hatt 6 samlinger på relativt kort tid, dvs. ca.ei gang i uka. I fortsettelsen blir det ca. ei samling pr. mnd. Felles Oppstart: Ca.1 minutt

Som vanlig spiller vi kjenningsmelodien og har tente lys på bordet. Lederne ønsker velkommen og sier litt om fortsettelsen, blant annet at siden det er ei god stund siden forrige samling, vil vi repetere målsettinga for samlingene. Reglene og rutinene må også friskes opp. Siden hovedmålsettinga er: Vi skal ha fokus på det som er bra, synes vi det er lurt å ta opp igjen temaet for første samling: Humor og glede. Ikke dermed sagt at vi kjører en blåkopi av første samling


Vi tar runden. Denne ganga er oppgaven: Fortell om noe som får deg til å le, en vits, en situasjon du har opplevd, en aktivitet som gjør deg glad, noe positivt som har skjedd, eller lignende. Nå vil vi oppfordre elevene til å begynne. Som regel gjør en av de voksne det.


Vi presenterer temaet ved at en av lederne sier noe om latter som helsefremmende faktor. Latter gjør at det produseres stoffer i hjernen vår som faktisk har smertedempende effekt og som gir lykkefølelse. En skikkelig latter kan være bedre enn en Paracet. Når kan vi dra nytte av det? Hvordan kan vi bruk det vi har lært om latter og glede?


Vi ser en snutt fra ”Team Antonsen” mens vi spiser mandariner.




Temaet skal utdypes. Vi snakker om: Å le med eller av noen Hvordan kjennes det å bli ledd av? Kan vi le av alt? Hva med det som er vondt og

vanskelig? F. eks: døden, funksjonshemming.. Å le i en situasjon eller på et tidspunkt det ikke



40

passer å le. Forskjell på ungdomshumor og voksenhumor.


Vi ser en videosnutt med litt på kanten humor (team Antonsen). Operasjoner som har gått galt. Pasienter som har fått føttene sydd på der hendene skulle vært, endetarm som ender opp i munnen og lignende. Kuttet er valgt bevisst. Det går an å le av absurde og alvorlige ting også. Det kan rett og slett være ganske befriende


Temaet neste gang er temaet ”Mot”. Dato og klokkeslett annonseres.


Seigmenn deles ut på vei ut. Takk for i dag.

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, mandariner, seigmenn, plakater m/regler, mål og struktur, fakta om humor som helsefaktor, ”humorsnutt”. ”på-kanten-humor-snutt” og utstyr for avspilling.

http://www.freedigitalphotos.net/images/Women_g57-Free_Girl_p291.html�







41

Refleksjoner etter 7.samling ROS VIRKER STERKERE ENN RIS Elevene har gitt uttrykk for at de ønsker å fortsette med gruppene, og vi opplever at de er positive. Lederne er derfor optimistiske til fortsettelsen. Som nevnt er samlingene på skoleadministrasjonens område, i et av deres møtelokaler. For å komme dit må vi gå forbi flere kontorer og et åpent landskap hvor folk sitter og har møter. For noen av våre elever kan det være utfordrende å entre rommet på en ”allment akseptabel” måte. Dette har vi snakket om fra før første samling. Vi har vært tydelige på hvordan de skal oppføre seg. Gå pent en og en, ikke rope, gå samlet, ikke løpe eller slåss eller banne og lignende. Dette har elevene klart hver gang. Det har gitt oss mulighet til å skryte av de før samlingene starte, når vi treffes om morgenen. Vi kan si: Det er så flott at dere går så fint inn i møtelokalet…. Istedenfor å si: Nå må dere oppføre dere fint når vi skal…. Et godt utgangspunkt. Ros virker sterkere enn ris. NOEN SYNES DET ER LETTERE Å SNAKKE I MINDRE GRUPPER I evalueringen etter de 6 første samlingene var det en elev som ønsket fortsettelsen i mindre grupper. Hun følte hun ikke torde snakke så mye når vi var alle samlet, selv om hun ønsket å si noe. Dette ønsket kunne vi ikke imøtekomme av ulike grunner. En av lederne snakket med henne før denne samlinga, og spurte om det var noe vi kunne gjøre for å hjelpe henne til å ta ordet mer. Hun sa vi gjerne kunne spørre henne direkte. Denne ganga ville hun sitte ved siden av lederen hun hadde snakket med. Hun tok ordet flere ganger, og kom blant annet med personlige betroelser som må ha kostet mye å komme fram med. Hun fikk masse skryt for å ha vært så modig. Etter samlinga var hun veldig stolt og glad. TID TIL PRAT MED HVER ENKELT Vi ser at en prat under fire øyne, kan være avgjørende for hva enkelte får ut av samlingene. Før neste samling skal vi snakke med ei av de andre jentene som er ganske stille. Vi erfarer også at det er lurt å henvende seg direkte til en del elever. De tar ikke ordet på eget initiativ, men svarer gjerne når de blir spurt. For noen er det en nødvendig igangsetter. I starten var vi nok litt for forsiktige med det. Vi ville ikke presse noen, gjøre de utrygge. Elevene klarer veldig fint å sitte hele tida og snakke sammen nå. De venter på tur, gjør ikke narr av hverandre, ler av ting sammen, formidler vonde opplevelse og nederlag. Alle sitter vendt inn mot hverandre. Alle kommer på plass etter pausene. Da vi skulle ta ”ukas høydepunkt” var det en av elevene som ba om å få starte. Tidligere har alltid en av lederne startet for å sette elevene på sporet. Nå trengs ikke det lenger. Samtaler i hele gruppa fungerer bedre enn vi hadde forestilt oss. Alle deltar. Ingen avbryter eller gjør narr av andre. Samtalen glir greit uten for stram ledelse. Det har skjedd en positiv utvikling i gruppen.



42

8. samling: Mot


Musikk og tente lys.


Vi tar runden. Alle skal fortelle noe positivt de har opplevd siden sist. I starten var det en av de voksne som starter runden. Etter hvert er det bra om en av elevene kan tenke seg å starte.


Ukens tema presenteres ved at vi viser bilder av Nelson Mandela, Lars Monsen og ei jente som jobber i Nordsjøen (et utradisjonelt yrkesvalg). Mens vi snakker og forteller om disse personene, noterer vi på tavla hvorfor disse er modige. Viktig at dette skjer i dialog med elevene. Hvorfor synes vi de er modige? Hva er det de gjør som er modig? Hvilke egenskaper har de? Hvilke valg tar de? Hva mener andre mennesker om de? Hva slags problemer må de takle? Det fins mange måter å være modig på, mange typer mot.


Denne ganga ser vi en reklamesnutt som kanskje handler om overmot, men som mest av alt appellerer til latter og hygge. (Reklamefilm fra Tine meierier, ”snublevideoene”). Mandariner deles ut.




Temaet skal utdypes. Nå spør vi om de kjenner andre som har vært modige. Parallelt fortsetter vi på lista vi har på tavla. Hva det er med disse personene som gjør at vi opplever de som modige? Har noen av elevene selv vært modige? Elevene skal notere i boka si hva slags egenskaper de har eller ønsker å ha for å bli enda mer modige. Da er det god støtte å ha fellesnotatene på tavla. Det er viktig at ikke oppgavene er så krevende at noen opplever å ikke få det til. Hvis tid, kan elevene skrive vennehilsener i bøkene til hverandre.



43


Som oppsummering tar vi en runde hvor alle forteller om en gang de har vært modige. Det er utfordrende og krevende.


Temaet neste gang er selvtillit. Tid og sted annonseres.


Seigmenn deles ut når elevene går. Takk for i dag.

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, mandariner, seigmenn, plakater m/regler, mål og struktur, PowerPoint-presentasjonen med modige mennesker, flippover eller tavle, bøkene til elevene, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



44

Refleksjoner etter 8. samling Denne dagen ble det en litt annerledes start. Avdelingsleder skulle være med. Vi var usikre på om det vil påvirke gruppa. Noen av lederne kom litt senere enn vanlig. Sånne ting kan skape litt usikkerhet, men praten gikk løst og greit rundt bordet mens vi ventet. Denne ganga var det to som meldte seg frivillig til å starte runden. Ingen trengte drahjelp for å komme på noe å fortelle. En av lederne har hatt en prat med ei av de stille jente på forhånd. Hun ønsker å delta, men er flau. En forelskelse er med på å forsterke problemet. Underveis i samlinga skrev hun til leder at hun gruet seg. Da det ble hennes tur, klarte hun det veldig bra. Hun fortalte om ganske personlige ting, og hun fikk positiv respons fra de andre. Det er viktig å ha respekt og forståelse for kompleksiteten i livene deres. Da vi snakket om bildene vi hadde valgt, kom det mange gode utsagn om mot: De syntes at de som gjør noe andre ikke tør, de som tar sjanser, de som står for det de tror på, de som er ikke redd for farer, de som tør vise følelser og lignende, er modige. Samtalen tar lengre tid enn forutsett. MODIGE FORTELLER DE OM MOT Etter pausen spurte vi om de kjenner noen som har vært modige. Første elev som rakk opp hånda fortalte om en gang han selv hadde vært modig. Nestemann fortsatte på samme måte. Dermed var overgangen til ”hverdagsmot” nærliggende. Vi ønsket at elevene skulle finne fram til sitt eget mot, ta tak i det og bruke det konstruktivt. Etter ei stund delte vi ut bøkene, ba elevene skrive ”mot” til overskift og deretter skrive opp punkter fra tavla om egenskaper de selv hadde, eller ønsket å ha. Vi nevnte neste samlings tema: selvtillit, og påpeker at det også har litt med mot å gjøre. Fint om vi klarer å knytte temaene sammen. Lederne ble enige om at runden neste gang kan handle om ”en gang jeg var modig”.

http://www.freedigitalphotos.net/images/Uncategorised_g43-Steall_Wire_Bridge_p1828.html�



45

9.samling: Selvtillit


Musikk og tente lys.


Vi tar runden. Forrige gang snakket vi om å være modig. Er det noen som har vært modige siden sist? Hvis de ikke kommer på noe, kan de fortelle om noe bra som har skjedd.


Vi forteller litt om hva ordet selvtillit egentlig betyr (tillit til seg selv). Vi tegner en båt på en flippover eller tavle. Båten er en metafor for et menneske. Hva kan vi utstyre båten med for å gi den fart? Vi regner med å få svar som: Motor, seil, årer. Hvis vi overfører det til oss som mennesker. Hva er det som gir oss fart, hva hjelper oss framover? Elevenes forslag skrives på tavla. Så tegner vi et hull i båten. Hva skjer? Jo, båten går ikke framover. Den synker. Hva er det som ”får oss til å synke”? Også dette noteres. Til slutt reparerer vi hullet. Båten kan igjen fungere slik som en båt skal fungere. Hva kan reparere oss når ”vi holder på å synke”? Forslagene skrives opp.


Mandariner og vidoesnutt.




Temaet skal utdypes. Nå tegner elevene inn båten i boka si. De skriver hva som gir dem fart, hva som får dem til å synke og hvordan hull kan repareres. Vennehilsen i boka?



46


Kanskje noen vil fortelle om sin båt, særlig hva det er som får den til å fungere, og hva som hjelper når den holder på å synke. Viktig å fokusere på det positive. Det som fungerer. Hvordan kan vi hjelpe venner ”som er lekk”?


Tema neste gang er stresshåndtering. Vi minner om tid og sted.


Takk for i dag. Omvendt kollekt ved utgangen

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, mandariner, seigmenn, plakater m/regler, mål og struktur, flippover eller tavle til båten, bøkene til elevene, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



47


IKKE ENDRE PÅ DET ELEVENE LIKER I DET FASTE OPPLEGGET Ukas høydepunkt, har blitt nettopp det: Et høydepunkt. Vi hadde bestemt at denne ganga skulle vi spørre om alle kunne fortelle om en gang de hadde vært modige, for å knytte det sammen med det vi gjorde forrige gang. Dette ble det protester på. Elevene ville fortelle om noe positivt, som vanlig! Etterpå kunne de si noe om mot. Derfor ble det to runder denne gang. Ut fra målsettinga vår: Å ha fokus på det som er bra, må vi vel være godt fornøyd med at alle vil dele sine gode opplevelser med andre. Det viser også at rutiner er viktige. Elevene gleder seg til det de vet skal komme. Derfor trenger vi kanskje ikke alltid være så kreative og tenke ut nye, alternative løsninger. LØSNINGSFOKUS Selvtillit ble forklart med å ha tillit til seg selv. Bildet med båten fungerte. Elevene forstod metaforen. Ei av jentene sa det så fint angående mobbing. ”Når vi blir mobbet, blir vi lekk”. Som alltid var de flinke til å komme med løsninger. Et par av de stille elevene snakket mye denne ganga. Det kjennes alltid godt når det skjer. Vi tror det gjør noe med nettopp dagens tema: Selvtilliten. LITEN TID; igjen Vi rakk ikke å tegne båten inn i boka. Neppe noen bombe, men synd allikevel. Vi vil anbefale å bruke lenger tid på hver samling.



48

10. samling: Stresshåndtering


Musikk og lystenning. Vi er på samme sted som alltid! Elevene setter pris på rutiner.


Alle forteller en positiv ting som har skjedd siden sist.


Elevene får spørsmålet: Hva tenker dere når dere hører ordet stress? I vår gruppe har det fungert bra å stille åpne spørsmål, og la elevene svare spontant det de tenker på. Derfor velger vi den metoden i dag også. På den måten får vi en samtale om det elevene faktisk er opptatt av, ikke det vi tror de er opptatt av. Vi noterer på tavla alt de kommer med.


Vi ”snurrer film” og spiser mandariner.


Elevene går ut i ti minutter.


Temaet skal utdypes. Vi gjennomgår en definisjon på stress. Deretter ser vi på tavla på forslagene elevene har kommet med. Etter å ha lært definisjonen, hvilke av forslagene vil vi nå kalle stress. Vi setter ring rundt de punktene som stemmer i forhold til definisjonen. Hvis tid kan dette skrives inn i boka. Videre samtaler vi omkring spørsmålene: Hva kan vi kalle de andre tingene elvene har foreslått? Hvorfor er det lurt å bruke ordet riktig? Hva er det som gjør deg stresset? Hvordan kjennes det å være stresset?



49

Hva gjør du når du er stresset? Kan vi få stresset til å forsvinne/bli mindre?


Repetisjon av definisjonen og oppsummering av gode råd som har kommet fram for å håndtere stress.


Neste samling er også siste samling! Temaet er da fremtidsdrømmer og fremtidsplaner. Vi kommer til å sette av 4 timer til avslutningen.


Avslutningsritualet er en av de mest populære rutinene vi har for samlingene. Alle får en seigmann eller to, og en hilsen fra lederne: Takk for i dag.

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, mandariner, seigmenn, bøkene til elevene, plakatene, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



50


ELEVENE DELER GJERNE Oppmøtet var godt, og alle bidro positivt på ukas høydepunkt – noe positivt som har skjedd siden sist. Under øvelsen; ”Hva tenker dere på når dere hører ordet stress“, deltok de fleste aktivt. Dette var et tema som engasjerte. Det kom mange forslag som var både presise og beskrivende og de aller fleste var innenfor ”definisjonen”. Dette overrasket oss. Vi hadde ventet mer utsagn som; ”det er stress å rydde rommet”, ”det er stress med frokost” osv. Dette sa vi til elevene. Det er fort gjort å tro vi vet hva ungdommer er opptatt av, men kanskje vi ikke gjør det likevel VIDEO SKAPER LATTER OG ENGASJEMENT Videoen skapte latter. Vi valgte å ta pausen etter dette. Det hadde allerede gått lang tid. Etter pausen var det noen som ville ha flere momenter på tavla. De hadde tenkt på noe i pausen. Under gjennomgang av ”Hva er egentlig stress?” fulgte elevene med. Vi gikk over til spørsmålene; Hva gjør deg stresset? Hvordan kjenner du det? Hva kan du gjøre når du er stresset? Vi ønsket å bruke elevenes eksempler helt konkret, og elevene var aktive på de to første spørsmålene. I forhold til ulike løsninger, hadde vi en dialog der vi oppmuntret til å komme med egne forslag. Deretter hadde vi noen forslag til ulike mulige løsninger. Elevene var engasjerte og viste innlevelse og forståelse. Spennende!



51

11.samling: Framtidsdrømmer og


Siden det er aller siste gang, har vi utvidet økta med to timer. Vi er invitert hjem til ei av helsesøstrene. Først skal vi gjennomføre ei økt som vanlig. Deretter skal vi spise taco, og til slutt ha ei evaluering av opplegget. Når vi kommer dit skal lysene være tent, musikken på og elevene skal sette seg rundt langbordet.


Som vanlig tar vi ukas høydepunkt. Alle sier etter tur, minst en positiv ting de har opplevd siden sist vi var samlet. Lederne har registrert at det er veldig forskjellig hva elevene forteller om. Det blir sagt noe om det innledningsvis. Vi liker forskjellige ting, og det er bra.


Temaet introduseres ved at en av lederne intervjuer en annen leder om hva slags drømmer vedkommende hadde for framtida da hun var liten. Vi legger vekt på at drømmene ofte er store og pretensiøse. Videre snakkes det om i hvilken grad drømmene ble oppfylt. En del ble som hun hadde tenkt, mens mye ble helt annerledes. Vi reflekterer litt over hvorfor ting ikke ble som planlagt. Noe skyldes kanskje at drømmene var urealistiske og uoppnåelige. Dessuten er det et viktig poeng å få fram at drømmer endrer seg. Vi ønsker å poengtere at det ikke trenger å være et nederlag om ting ikke blir som vi drømmer om. I en del tilfeller vil det være tvert imot. Vi vil være glad for at det ikke gikk som vi drømte. Våre ønsker endres etter hvert som vi blir eldre. Andre ting vil vi kanskje alltid drømme om, og være misfornøyd med at vi ikke har fått til. Savn er en del av livet. Ikke lett å akseptere, men like fullt en realitet. Vi prøver å få fram at drømmer er styrt av fantasi og ønsker/lyster mens planer i tillegg er styrt av fornuft. Det er en vesentlig nyanse.


I dag dropper vi frukten, siden vi skal spise taco sammen. Elevene ser på diverse kutt fra filmen ”A fish named Wanda”, mens noen av oss lager klar maten.


Vi dropper pausen. Rutinene er etablert og derfor ikke så farlige å bryte.



52


Vi jobber videre med ukas tema. Vi ønsker å lære elevene å skille mellom drømmer og planer. Disse kan selvsagt være sammenfallende, men de trenger ikke være det. Her har vi alle et viktig sorteringsarbeid å gjøre. Ei grovsortering i alle fall, så kan kanskje grensene flyte litt på andre felt. I bøkene til elevene har vi skrevet inn overskrifter og noen punkter om dette. På første sida står det ”Drømmer” som overskrift. Videre kommer følgende punkter: Drømmedagen, drømmereisen og drømmejobben. Elevene skal skrive noen ord til et eller flere av punktene. På neste side står det: ”Planer, om 5 år”. Stikkordene til denne overskrifta er: Jobb, hvor bor jeg/hvem bor jeg sammen med og hva gjør jeg på fritida. Til slutt tar vi runder om både drømmer og planer. Elevene forteller minst en ting av det de har skrevet. Nå forventer vi at alle sier noe, for det er vår erfaring så langt. I dag avslutter vi med et deilig måltid taco. Som en ekstra bonus serveres det is og godterier til dessert.


Lederne sier noen ord om hvor spennende det er å få høre elevenes drømmer og planer. Dessuten trenger vi å bruke tid på evaluering siden det er siste gang. (Skjemaet ligger som vedlegg s.72) Hvert punkt gjennomgås felles. Elevene noterer etter hvert.


Nå blir det ikke flere samlinger for vår del, selv om det fremdeles er mange temaer vi godt kunne tenke oss å ha tatt opp, f. eks(stikkordsmessig): samarbeid, kropp og helse, kjæreste og venn, rus, mange slags familier, meninger, holdninger, valg.


Som vanlig avslutter vi med seigmenn. Takk for 11 flotte samlinger med ei gruppe fantastisk flotte elever!!

Husk: Inngangsmusikk, cd-spiller, lys og fyrstikker, seigmenn, bøkene til elevene, plakater, ”humorsnutt” og utstyr for avspilling.



53


BALANSEN MELLOM REALITET OG DRØM Vi ønsker å la de ha drømmer, samtidig som de må trene på å legge realistiske planer. En hårfin balansegang. Ukas høydepunkt trenger egentlig ingen kommentar. Noen ganger kan vi kanskje tenke at den tar for mye tid. Vi trenger mer tid til temaet, men vi har konkludert med at den gir mer enn den tar. Den er en energikilde. FLERE OG FLERE DELER MER Ukas tema ble oppfattet og elevene skrev ivrig i bøkene sine. De aller fleste skrev til alle punktene, og mange leste opp alt de hadde skrevet. I et par tilfeller ble det presentert urealistiske drømmer. Her har vi mulighet til videre samtaler på tomannshånd. Aldersmessig står disse ungdommene ved viktige veivalg. Noen trenger hjelp til å velge lurt, og noen ganger er det skikkelig vanskelig å vite hva som er lurt. Andre ganger kan det være at det vi tror ungdommen trenger, ikke eksisterer som et tilbud pr. i dag. Utfordringene står i kø, både for elevene og for de voksne som skal være gode veiledere. Det er flott å se at elevene trives og bidrar. De hilser på vertskapet, setter skoene fint fra seg, takker for maten, hjelper til med å rydde, og takker fint for seg. De har fått et forhold til gruppesamlingene og menneskene der, derfor er det viktig å oppføre seg ordentlig mot dem. SKULLE TATT MUNTLIG og SKRIFTLIG EVALUERING ETTER HVER SAMLING Vi angrer på at vi ikke tok evaluering etter hver gang. Det ville gitt oss et mye bedre grunnlag for evaluering. Vi hadde satt av lite tid til evalueringa, derfor ble det travelt. Evalueringen av slike samlinger bør også foregå muntlig og kanskje via intervju, siden mange av dem vi hadde på gruppa ikke liker spesielt godt å verken lese mye eller uttrykke seg skriftlig. Det kjennes vemodig at nå er det slutt.

http://www.freedigitalphotos.net/images/Uncategorised_g43-Atitlan_p1800.html�



54

DEL III. OPPSUMMERING OG ERFARINGER KORT SAGT Å la elever være sammen og dele erfaringer etter at noen i deres nærhet har tatt livet sitt, ble hjelp til å bearbeide sorg og få nytt livsmot. Å bli tatt på alvor av voksne, å få si hva de er redde for, og hva de gleder seg over, er med å bygge livsmot. Samarbeid mellom helsesøstre, lærere og ansatte i team for selvmordsforebygging ved RVTS Sør var konstruktivt og givende for alle parter. ”Å Høre til i livet” ble tittelen på rapporten og indikerer at vi har ønsket å gi elever tro på seg selv, og tro på at de har en plass i fellesskapet med andre mennesker. Vi har presentert fakta, ideer/opplegg, erfaringer og refleksjoner på hvordan det går an å jobbe med selvmordsforebygging og med elevers identitet og tilhørighet. Det finnes flere opplegg på markedet som har fokus på sosial kompetanse. Vi vil ikke gå inn på å vurdere hvilke som fungerer bra. Vårt hefte er unikt fordi det er laget med et spesielt utgangspunkt, det tar for seg en problematikk som ikke er mye omtalt i ”skoleverkets bibliotek”. Heftet kan brukes som selvmordforebygging spesielt, eller det kan brukes med tanke på sosial kompetanse generelt. Det kan brukes alene eller som supplement til andre opplegg. Erfaringer som kan trekkes ut av dette arbeidet er flere. For å trekke linjene tilbake til innledningen:

Å oppmuntre til samarbeid med eksterne instanser for å utvide kompetanse

Når to instanser samarbeider på denne måten, økes forpliktelsen og den gjensidige læringen. Dersom skolen hadde hatt møter uten en ekstern instans, eller møtene hadde vært mellom RVTS og kun en ansatt ved skolen, hadde arbeidet fått mindre vekt. Ved å bestemme oss for å arbeide sammen på denne måten, ble selvmordsforebygging et prioritert område. Dette skjedde selv om ingen fra starten av visste hva samarbeidet ville bringe. RVTS har nytte av slik kontakt med målgruppen. RVTS skal gi hjelp til hjelpere. Skolen har nytte av kontakt med kompetanseinstitusjoner og rådgivere. Når kontakten skjer på denne måten, hvor veien ble til mens vi gikk, ble det både nyttig og inspirerende for oss som var med. RVTS har, i samarbeid med skolen, bidratt til skriftliggjøring av arbeidet. Dette har også styrket og hevet kvaliteten og overføringsverdien av arbeidet skolen har gjort overfor elevene. Skolen har hele tiden hatt et eierforhold til arbeidet som har blitt gjort, også bidraget fra RVTS. Det har skjedd en betydelig kunnskapsgenerering gjennom eksperimentering og aksjon i dette samarbeidet.



55

Å gi lærere økt kompetanse om selvmord blant unge Kompetanseheving hos personalet på skolen kan gjøres på ulike måter. Dersom man kun hever kompetansen til enkelte lærere eller helsesøstre vil man ikke bidra like sterkt til at det blir lettere å snakke om tema selvmord med kolleger, og heller ikke styrke den felles ansvarsfølelsen for elevene på dette område. En lærer sa at det ville være et for stort ansvar å være den eneste som hadde vært på VIVAT-kurs, da det kunne gi det utfall at han fikk særlig ansvar for vanskelige situasjoner. Dette ansvaret ønsket han ikke, men anbefalte kollegaer å be om å få kurset selv, slik at de var bedre rustet sammen. Samtalene om temaet i hele personalgruppen på avdelingen har i seg selv stor verdi, da det øker sannsynligheten for samarbeid og samtaler om dette når bekymringene for elevene dukker opp. I tilegg til samtaler rundt tema er det nyttig å avlive en del myter og forestillinger som er til hinder for å snakke med elever om selvmordstanker eller om hvorfor de skader seg selv osv. På denne måten bidrar kunnskap til endret praksis overfor utsatte ungdommer, noe som vil kunne ha stor betydning for den enkelte ungdom.

Skolens deltakere i samarbeidsgruppa, to lærere og to helsesøstre, ble invitert med på konferanse om selvskading og selvmord i løpet av skoleåret. Disse 4 ansatte har i løpet av skoleåret fått erfaring med utarbeidelse og gjennomføring av samlingene med elevene, arbeidet med denne rapporten, deltakelse på konferanser om selvmord, to personalmøter og ca. 10 møter i prosjektgruppa. De er sterke ressurspersoner på skolen på dette området. Dette er et viktig resultat av arbeidet som er gjort.

Å presentere et undervisningsopplegg om sosial kompetanse, som er

generelt forebyggende og i tråd med kunnskapsløftet.

Når vi skal vurdere om elevenes mestring og tilhørighet har økt, står vi overfor mange og vanskelige problemer. Noen av elevene har problemer med å ordlegge seg. Mange er ”her-og-nå-orientert”. Det de svarer vil være preget av dagsform. Noen vil også påvirkes av hva de andre elevene uttrykker. Når vi som har gjennomført opplegget skal uttale oss, har vi problemer med objektiviteten. Vi ”eier” opplegget. Vi er engasjerte og står i fare for å se det vi helst vil se. Når andre ansatte evaluerer opplegget, er problemet at de vet for lite. Denne form for evaluering har vi derfor valgt å se bort fra. I en evaluering kan det også være vanskelig å vite hva som skyldes hva. Hva er egentlig suksesskriteriene? Har eleven blitt tryggere fordi vi har hatt samlinger, eller er det fordi vi har prioritert turer og andre fellesopplevelser. En rimelig antakelse er at alt virker sammen, og at det er summen som gir det endelige resultatet.



56

Resultatene av evalueringa må tolkes varsomt. Dette handler om ei lita gruppe elever, og vi kan ikke si noe spesifikt om usikkerhetsmomentene uten å bryte taushetsplikten. Det vi formidler er derfor våre tolkninger av besvarelsene. Dermed er det uttrykkelig understreket at målbarhet er vanskelig. Likevel ønsker vi å si noe. De aller fleste eleven husker målsettinga for samlingene. Noen syns det har vært passe antall samlinger, de fleste ville hatt flere. Ingen synes det har vært for mange. Alle sier at lederne har vært ok. Ingen hadde forslag til ting som burde vært annerledes, eller til ting som lederne burde gjort annerledes. De har også gitt terningkast på hver av delene i strukturen av samlingene.(Velkomst, ukas høydepunkt o.s.v.) Skåren er svært høy. Noen har skrevet 6 på alt. De aller fleste ligger mellom 4 og 6 på alle punktene, med hovedvekt på 5’ere og 6’ere. En del har svart kort på spørsmål hvor de må skrive, ikke bare krysse av eller gi terningkast. Dette er som forventet. Mange sier de har lært å være mer positive. Andre kommentarer på hva de har lært er:

å snakke med andre å tenke på hva andre føler om ting å være mer åpen å vise respekt

Andre uttrykk som er brukt på ulike spørsmål er: alt var fullstendig topp veldig hyggelig veldig morsomt det kunne ikke bli bedre snille, greie, koselige, morsomme ledere.

Når det gjaldt hvilke temaer de likte best, sa vi at de ikke trengte krysse av på det. Det er vanskelig å huske så langt tilbake i tid. Mange har allikevel gjort det. Humor og glede, vennskap og mot er nok de som har fått flest kryss, men her er det viktig å understreke at noen har krysset av på alt og noen har ikke krysset av i det hele tatt. Til slutt vil vi bemerke at det hadde vært en stor fordel å evaluere fortløpende. Tidsperspektivet er et moment i så måte. Nå måtte vi bruke tid på å repetere hva vi hadde gjort fra gang til gang. Vi fikk heller ikke kartlagt de spontane reaksjonene. Det hadde også vært interessant og sammenliknet med andre klasser på skolen i hvilken grad elevene opplever at det er greit å snakke med de voksne både om positive og vanskelige ting. Denne gangen ble det ikke tid til det. Vi håper vår etterpåklokskapen kan være til nytte for andre. Vi som har gjennomført opplegget sitter med mange gode opplevelser og minner. Vi ser en positiv utvikling. De første gangene kunne en del av ungdommene ikke sitte i ro på stolene sine. De trillet rundt, snudde seg bort og hadde lite å si i samtaler. Hetta eller capsen var trukket godt ned over øynene. Etter ei stund satt alle i ro, vendt inn mot fellesskapet. Alle kunne dele høydepunkter med hverandre, mange snakket uoppfordret i samtalene, noen trengte en oppfordring.



57

Alle gav uttrykk for at de gledet seg til samlingene. Mange spurte om når neste samling skulle være. Vi opplevde viktige samtaler om vanskelige temaer som f. eks: Mobbing, ensomhet, å bli stengt ute, å bli utnyttet av venner, å ikke kunne bo hos egne foreldre, rus, å ha en annen etnisk bakgrunn, å føle seg annerledes. Disse samtalene mener vi opplegget la til rette for. Kanskje like viktig som de vanskelige temaene som kom opp, er det at vi har hatt utrolig mange hyggelige opplevelser sammen. Ungdommene har blitt glad i å snakke sammen. Da vi startet var det flere som himlet med øynene eller protesterte når vi skulle snakke om ting. I dag har det blitt noe positivt. Til slutt en hilsen til alle unge:

Må du aldri savne

varmende ord på kjølige kvelder, fullmåne i mørke netter

eller nedoverbakke på veien hjem



58

DEL IV. VEDLEGG

1. Prosjektgruppe og styringsgruppe Prosjektgruppa har bestått av: Anne Lill Haddeland (Prosjektansvarlig) Team selvmordsforebygging, RVTS Sør Karen Elise Ringereide (Prosjektleder)lærer, Kvadraturen skolesenter Ingrid Sæbø Møllen (Prosjektleder) Team selvmordsforebygging, RVTS Sør Øyvind Dåsvatn, Team selvmordsforebygging, RVTS Sør Anne-Randi Hanssen, helsesøster, Kvadraturen skolesenter Kari Horrisland, helsesøster, Kvadraturen skolesenter Tor Idar Bjørneseth, lærer, Kvadraturen skolesenter Styringsgruppa har bestått av: Mette Ystgaard, Forsker II, seksjonsleder, Seksjon for epidemiologi og forebygging Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Arly Hauge, Fylkesutdanningssjef, Utdanningsavdelingen Vest Agder Bjørn Baugstø, avdelingsleder YF, Kvadraturen skolesenter Ivar Kjellevik, leder RVTS Sør. RVTS Sør ønsker å takke psykologspesialist og selvmordsforsker Ingeborg Hestetun og forsker Mette Ystgaard for råd og veiledning i forbindelse med arbeidet overfor skolen. I starten av samarbeidet kontaktet vi disse for å kvalitetssikre vår rådgiving overfor skolen. Mette Ystgaard har også hatt en viktig funksjon i styringsgruppa for selve rapporten. Videre ønsker vi å takke deltakerne i prosjektgruppa og styringsgruppa for bidraget til denne rapporten. Foreldrene til eleven som tok livet sitt har lest rapporten og ønsker at den videreformidles til andre skoler. Rapportansvarlige: Karen Ringereide og Ingrid Sæbø Møllen. Eva Dønnestad, Øye for ord, har bidratt i rapportskrivingen. Tor Idar Bjørneseth har bidratt med oversikt over tiltak vi gjorde rett etter selvmordet. .



59

Vedlegg 2 Faglige refleksjoner omkring selvmordforebygging overfor barn og unge Denne delen av rapporten er det faglige grunnlaget som lå til grunn når RVTS Sør planla og gjennomførte undervisninga for de ansatte på skolen. Her finnes faktakunnskap basert på forskningsresultater. Den kan i prinsippet stå for seg selv, men i rapporten vår, hører den hjemme som bakteppe for den kompetansehevinga ansatte ved skolen fikk. Følgende faktorer har vi lagt vekt på. 1. Det er en reell fare for at elever skal begå selvmord. I 2007 døde 485 mennesker i selvmord i Norge (336 menn/ 149 Kvinner). Dette utgjør en rate på 10,3 (dvs. 10,3 av 100 000 mennesker). 45 gutter mellom 15 og 24 år døde av selvmord, mens tallet for jenter i samme alder er 14 (ssb.no). Dette utgjør hhv. 25,6 % av dødsfallene blant gutter i denne aldersgruppen og 19,2 % av dødsfallene for jenter. Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene for ungdommer i denne aldersgruppen. Risikoen er bl.a. høyere enn for å dø i trafikkulykker, som er et område hvor det virkelig satses på forebygging. 2. Forhåndsregler etter et selvmord i en ungdomsgruppe Disse momentene er hentet fra en artikkel av Mette Ystgaard i Suicidologi (1997, nr. 3):

Følg de samme retningslinjer og lokale tiltaksplaner som gjelder for krisehåndtering av brå ulykker og død generelt

Vær særlig tilgjengelig rett etter dødsfallet Gi konkret og enkel informasjon om hvor hjelp finnes og hva man kan få

hjelp til Gi rom for og legg til rette for sorgen og vis respekt for avdøde Unngå heltedyrking og romantisering av selvmordet ved å skille handling

og person Unngå enkle årsaksforklaringer Rett også oppmerksomhet mot det livet de unge har foran seg, mot gleder

og problemer i eget liv og hva man kan gjøre når man føler seg motløs Vær særlig oppmerksom på personer i faresonen, med personlige eller

sosiale problemer og de som var særlig knyttet til den døde. Disse bør få spesiell oppmerksomhet individuelt eller i gruppe så snart som mulig etter dødsfallet

Velg en person som har ansvar for kontakt med media

http://www.freedigitalphotos.net/images/Uncategorised_g43-Bass_Guitarist_p3543.html�

http://www.freedigitalphotos.net/images/Sky_g115-Way_To_Sky_p1737.html�

http://www.freedigitalphotos.net/images/Uncategorised_g43-_White_Cross_p4334.html�

http://www.freedigitalphotos.net/images/Uncategorised_g43-Kite_p2691.html�



60

3. Ungdom betror seg til venner. I skoleundersøkelsen var det 38 % som var blitt betrodd selvmordstanker av en venn. Bare 10 % av elevene ville råde en venn til å ta kontakt med psykolog eller psykiater dersom vennen hadde selvmordstanker. Den samme tendensen viste seg i forhold til skolens egen helsetjeneste. Flere undersøkelser viser at når ungdom tar opp problemene sine, snakker de først og fremst med venner. Få betror seg til voksne i nettverket sitt. Mest bekymringsfullt er det kanskje at mange går alene med problemene sine og snakker verken med venner, familie, andre i nettverket eller profesjonelle om selvmordstanker, selvmordsforsøk eller selvskading (Ystgaard et al 2008). Det er i dag mange norske barn og unge med alvorlige psykiske vansker som ikke fanges opp, og dermed ikke får den hjelpen de har behov for og krav på. Vår målsetting er å skape en kultur for å snakke sammen, både om det som er bra og det som er vanskelig. Da klarer kanskje de som virkelig trenger det lettere kan be om hjelp.(Heyervang et al 2007). 4. Selvmord kan forebygges. Selvmord kan forebygges. Det finnes flere populære oppfatninger om selvmord som ikke er riktige. En av dem er at de som virkelig vil ta livet sitt er det ikke noe å gjøre med. De vil før eller senere begå selvmord. Dette er en gal og farlig misforståelse (Rettersøl m.fl. 2006). Selv etter de alvorligste selvmordsforsøk vil minst 80 % dø av en annen årsak enn selvmord. Det er heller ikke riktig at selvmord kommer uten varsel. Noen ganger kan et selvmord komme overraskende, men det vanligste er at det dreier seg om en selvmordsprosess, med en utvikling fra selvmordstanker via selvmordsplaner og i noen tilfeller videre til handling. Denne prosessen påvirkes underveis, og de fleste som har eller har hatt selvmordstanker tar ikke livet sitt. Selvmordforebygging kan skje på ulike nivåer. Noen har individrettet mål om å bedre menneskers egne mestringstrategier. Andre retter seg mot miljøbetingelser i samfunn, skole eller i andre sammenhenger. Selvmord kan forebygges på samfunnsnivå både ved helsefremmende tiltak, tiltak for økt trivsel og bedre tilgjengelighet for hjelp. Videre kan man begrenser tilgang til våpen, medisiner, rusmidler og giftige stoffer. Man har også satt opp brosikring. I tilegg er begrensing av smitte gjort for å forebygge selvmord, som ved å ikke beskrive selvmordsmetode i media. I nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern tar man utgangspunkt i at tidlig oppdagelse av selvmordstanker og eventuelt selvmordsplaner er viktig for å iverksette forebyggende tiltak. Erfaring viser at mennesker med selvmordstanker og planer ikke alltid forteller om dette spontant. Videre legges det vekt på opplæring og kunnskap om selvmordsrisiko, behandling og oppfølging av selvmordsnære pasienter etter utskriving. Dette fordi man mener at selvmord kan forebygges og forhindres (Helsedirektoratet 2008). Dermed blir skolen også en viktig arena i selvmordsforebyggende perspektiv. 5. Selvmord kan smitte, i den forstand at fare for selvmord kan øke i miljøer der det har forekommet selvmord. Selvmord kan smitte både ved at venner eller andre i miljøet tar sitt liv og ved at idoler begår selvmord. Dette gjør at man bør være årvåken i forhold til om ungdom



61

som har tatt livet av seg eller selvmord i seg selv, skal bli forherliget eller gjort til sensasjon (se vedlegg). Det har vært eksempler fra historien på dette. Goethes dikt om en ung mann som tok sitt liv pga. kjærlighetssorg førte til selvmordsepidemier i flere land og boken ble også forbudt flere steder. Vi bør derfor unngå å omtale selvmordet, eller den som har tatt sitt liv, på en forherligende måte, slik at et selvmord fremstår som en mulig løsning. I arbeidet rettet mot skolen var det viktig å understreke at idolisering må unngås, og at voksne i miljøet kan påvirke det. 6. Forebygging av selvmord har også gitt uheldige virkninger, framfor reduksjon av selvmordforekomst. Disse erfaringene må vi ta alvorlig. Erfaringer med selvmordsforebygging overfor ungdom i USA tilsier at man skal vise varsomhet. Undervisningsopplegg med hensikt å øke ungdoms beredskap over for venner i selvmordsrisiko har vist seg å ikke gi ønsket effekt. Når det i opplegget ble det lagt vekt på at de unge hadde ansvar for hverandre, ved å observere og ta tak i ting når de var bekymret, ble det funnet økt håpløshet hos gutter etter undervisningen og ellers negative effekter hos dem som allerede er utsatt. Den norske handlingsplanen mot selvmord anbefaler ikke slike løsrevne undervisningspakker om selvmord (Ystgaard1999). I vårt tilfelle ønsker vi derfor å fokusere på de allmenne sosiale ferdigheter. 7. Skolen - risiko eller ressurs? I en undersøkelse av 90 000 ungdommer i alderen 14-19 år fant forskere ut at sterke bånd til skolemiljøet beskytter både mot selvmordstanker og selvmordsforsøk (Resnik et al., 1997). Men prestasjonspress og dårlig skolemiljø med mobbing og utstøting kan også øke risikoen for selvdestruktivitet (Rubenstein et al 1989).

I en undersøkelse blant alle elevene på 2. trinn på en videregående skole i Oslo (en utvalgt gjennomsnittskole) fant man at 49 % rapporterte faglige problemer og nesten like mange opplevde sterkt press for å lykkes og stort arbeidspress (Ystgaard 1999). Problemer i forhold til foreldre, venner eller seksualitet var mindre utbredt. Det ble påvist sammenheng mellom fagpress og psykiske plager. Få elever ville oppsøke læreren for å få hjelp og støtte med personlige problemer. De fleste ville heller ikke be læreren om faglig hjelp. Mange kunne tenke seg å delta i mindre veiledningsgrupper med lærere til stede, og at det var avsatt fast tid hvor de kunne få hjelp utenom skoletid. Nettopp fordi de unge er viktige for andre unge, trengs det gode sosiale ferdigheter i ungdomsgruppa.

Elevenes støtte av venner og familier er gode beskyttende faktorer i forhold til depresjoner og selvdestruktive tanker, og også elevenes opplevelse av tilhørighet og trygghet i klassen. I den aktuelle skoleundersøkelsen svarte 93 % av elevene at klassemiljøet var svært viktig. Å sette inn tiltak som kunne bedre vennskap, trygghet og tilhørighet klassekameratene imellom, var helt overlegent det forslaget som hadde høyeste prioritet blant elevene. De etterlyste mer tid til samtale, samvær og felles aktiviteter. Mange ønsker seg klassens time tilbake, som i ungdomsskolen.



62

8. Kompetanse om selvmord blant ansatte i skolen kan forebygge selvmord. En viktig forutsetning for skolens selvmordsforebyggende arbeid er, i følge Ystgaard, at lærerne og andre ansatte i skolen har kunnskap om problemet. ”Ikke fordi slik kunnskap skal gi nye arbeidsoppgaver eller krever plass på en allerede presset timeplan, men fordi denne kunnskapen vil være til hjelp når det skal gjennomføres arbeidsoppgaver som skolen likevel er stilt overfor” (Ystgaard 1999). 9. Sorg og bearbeiding. Denne rapporten tar ikke mål av seg til å behandle temaet sorg etter tap av en venn, elev eller klassekamerat på en utfyllende måte. Dette omhandles av blant annet Renate Grønvold Bugge, ”Når krisen rammer barn og unge” og Kari Dyregrov og Atle Dyregrov ”Sosial støtte ved brå død” (Dyregrov 2007). Disse viser til at det betydde mye for elevene hvordan skolen la forholdene til rette for den som sørger. Det som er viktig er ritualer, minnesamvær og fleksibilitet med skoleplanen. Dersom noen har vært utsatt for spesielt sterke sanseinntrykk eller emosjonelle påkjenninger, kan det være viktig at dette bli bearbeidet individuelt i stedet for å eksponere hele gruppen for inntrykk. (Grønvold Bugge 2008). Dyregrov oppsummerer i sin bok hva de unge ønsker fra voksne (Dyregrov 2007) De sier: Vi ønsker korrekt informasjon, ikke press om å sørge som voksne, ikke press til å snakke - men signal om at det er ok. Videre ønsker vi at voksne skal være der når vi er klar for å snakke. Ikke påtving oss voksnes fortvilelse eller voksenroller, ikke fortvil over manglende reaksjoner eller prating fra oss, men se om vi fungerer bra i dagliglivet. Gi oss friminutt til å gjøre kjekke ting. Snakk med skolen om hvordan vi fungerer og sjekk støttetiltak. Sørg for at en voksen som vi har god kontakt med, kan fungere som støtte i den første tiden, og signaliser at det er lov å snakke om den døde og om hendelsen over tid. Dette understreker lærernes betydning for de unge i krisesituasjoner. De tilbringer mange timer sammen fem dager i uka. Når lærerne er trygge på hva de kan bidra med, har de unike muligheter til å bli signifikante voksne for unge som sliter. 10. Selvmord og smitte: Selvmord kan ha en smitteeffekt, både når venner dør eller ved at kjente idoler og forbilder tar sitt eget liv. I USA var man oppmerksom på denne faren da vokalisten i Nirvana tok livet sitt i 1994. Et team tok hånd om situasjonen og holdt pressekonferanse hvor de gav informasjon om Kurt Cobains selvmord. Det ble holdt minnestund hvor enken omtalte selvmordet som en meningsløs handling. Selvmordtallene økte ikke som forventet, men det ble i stedet påvist en viss reduksjon. Grunnene til dette var antakelig:

- et forhold til media preget av orden og samarbeid - fokus på at hjelp kunne bli nødvendig, og hvor den var å få - at selvmordet ble framstilt som en tragisk og meningsløs handling - at det ikke ble lagt skjul på Cobains massive problemer før selvmordet - at det var en sentral koordinerende offentlig instans (Grøholt 1999)



63

Epidemier av selvmord skjer oftest hos tenåringer, men også andre spesielt sårbare grupper. Det ligger alltid mange og sammensatte prosesser bak et selvmord, og de som er utsatt for smitte er de som ellers er sårbare. Kommunen bør ha en plan for dette, med en ressursgruppe som har ansvar for å iverksette denne. Ressursgruppen bør først og fremst skaffe seg presis informasjon om omstendighetene rundt dødsfallet. Så snart som mulig bør selvmordet bli kommentert av et lokalt forvaltningsorgan på en måte som motvirker forherligelse og sensasjon. Informasjon skal være avklart med pårørende, presis og enkel. Det må gis informasjon om hvor man kan søke hjelp. Informasjon til massemedia må avklares (Grøholt 1999). 11. Samlet vurdering og hvilke valg vi tok ut fra de nevnte forutsetningene. Alle disse momentene ble avgjørende for at vi valgte følgende strategi på Kvadraturen skolesenter: Overfor ansatte: Det er viktig å øke kunnskap om hvordan man skal oppdage og møte selvmordstanker hos elevene. Å tørre å spørre om slike tanker, samarbeide med andre ansatte ved bekymring og kunne nyttiggjøre seg ekstern hjelp. Overfor elevene: Det skal ikke vektlegges selvmord som tema i gruppene. I stedet skal vi fokusere på glede, selvbilde, vennskap, kommunikasjon, mot osv.(se videre i rapporten). På denne måten utvikles samholdet i elevgruppa, terskelen for å snakke om hvordan vi har det blir lavere, både overfor medelever og lærere. Ut fra boken ”Tilbake til livet” av Lars Mehlum (red., 1999) har vi her hentet definisjoner og forklaringer på hva selvmord og forebygging er. Tallmaterialet har vi hentet fra Folkehelseinstituttet og fra Statistisk sentralbyrå, SSB. Nils Retterstøl (1995) definerer selvmord slik: ”Selvmord er en bevisst og villet handling som individet har foretatt for å skade seg selv, og hvor skaden har ført til døden”



64

Arbeid med sosial kompetanse i skolen 1. Hva er sosial kompetanse? Sosial kompetanse kan defineres som kapasitet til å integrere tenkning, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt. ( Weisberg, Greenberg, 1998) Gresham og Elliot (1990 og 2002) velger å dele de sosiale ferdighetene inn i 5 områder:

Selvhevdelse Ansvarlighet Empati Selvkontroll Samarbeid

Utdanningsdirektoratet har gitt ut en veileder for utvikling av sosial kompetanse. Denne kan være nyttig å lese for de som vil lære mer om temaet. Vi velger å ikke utrede definisjoner videre i denne sammenheng. 2. Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Skolen er pålagt å jobbe med sosial kompetanse. Ikke bare i enkelte fag eller temaer. Sitatene er hentet fra den generelle delen, hvor vi finner den overordnede målsettinga. Det som står her skal gjennomsyre all virksomhet i skolen. Kunnskapsløftet sier: ”Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi”. Videre: ”Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke å utvikle videre det de lærer” (det skapende menneske, s.5). ”En god skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges, og den må vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet” (det arbeidende mennesket, s.5). ”Fremgang avhenger derfor ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forhold til hver av elevene, men også av hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre” (det arbeidende mennesket s. 13).



65

”Klasser med det beste sosiale miljøet har gjerne også det beste læringsmiljøet, både for sterkere og svakere elever” (det arbeidende mennesket s.13). ”Det er derfor vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfelleskap for utvikling av sosiale ferdigheter” (det samarbeidende mennesket, s. 17). ”I det hele må opplæringen rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot faginnhold” (det samarbeidende mennesket s. 18). 3. Hvordan jobber skolen med sosial kompetanse? Skolen har tradisjonelt sett hatt forventninger om gode sosiale ferdigheter hos sine elever. Det er et tankekors at vi da i så liten grad underviser i sosial kompetanse. Som allerede nevnt gjennomsyres kunnskapsløftets generelle del av tanken om at skolen skal fremme generell livskompetanse, ikke bare ha faglige målsettinger. Denne sterke poengteringa gjenspeiles imidlertid ikke i fagplanene. Særlig gjelder det for videregående skole. Sosial kompetanse står i liten grad på timeplanen som eget fag eller tema. Når spriket mellom skolens forventninger og elevens forutsetninger blir for stor, kan elevene utvikle ulike mestringsstrategier. Problematferd kan være en slik mestringsstrategi. Problematferd har tradisjonelt sett gjerne blitt møtt med disiplinære tiltak. Skolen har hatt en proaktivt tilnærming til å utvikle gode sosiale ferdigheter. Fokus har vært å slå ned på det som ikke er bra. Utviklingen går i retning av forebygging med fokus på å styrke det som er bra, fremfor å redusere det som ikke fungerer.( Befring 2007) Primære tiltak overfor hele elevgruppa er det aller viktigste. I tillegg kan det være aktuelt med sekundære tiltak overfor enkeltelever eller grupper som trenger ytterligere styrking. Dessverre kommer vi nok aldri helt bort fra at enkeltelever også kan ha behov for rehabiliterende tiltak. Men med å ha størst mulig fokus på forebygging i hele elevgruppa, kan vi oppnå at elevene vil få en felles forståelse av hva som er gode sosiale ferdigheter, og dermed vil behovet for særtiltak reduseres. Nordahl mfl.(2005) sier at gruppe- og klassetiltak som har en bred tilnærming til sosial kompetanse, har positiv effekt på høyrisikoelever, så vel som de det ikke er knyttet risiko til. Det bør derfor satses både på individnivå, klassenivå og skolenivå, med hovedvekt på de to sistnevnte. Ingen mennesker er helt uten ferdigheter i sosial kompetanse, og ingen er ferdig utlært. Derfor har det nytteverdi for alle. 4. Hva og hvem er viktig i arbeidet? To av grunnene til at vi har valgt å basere undervisningsopplegget vårt på generelt forebyggende sosial kompetanse, og ikke spesifikt ha fokus på selvmord, er at:

Undersøkelser viser at undervisningsopplegg som spesifikt går på å snakke om selvmord ikke virker.

Ungdom snakker først og fremst med andre ungdommer, eller de går alene med sine problemer.



66

De uformelle arenaer på skolen hvor elevene samhandler med hverandre uten at de voksne har regien, oppleves gjerne av elevene å være viktigere enn de mer formelle undervisningssituasjonene. Vennenes betydning øker etter hvert som de blir eldre. Dette understreker hvor viktig det er at det sosial miljø elevene imellom er positivt og fremmer positiv utvikling, og at det ikke er preget av utestengning, asosial oppførsel og problematferd. I dette ligger det både utfordringer og potensiale. Skolens oppgave er å jobbe målbevisst og planmessig for å få til et klassemiljø og et skolemiljø som er preget av aksept, tilhørighet og mestring. På den måten kan ungdomsmiljøet bli en ressurs, ikke en risikofaktor eller trussel i forhold til den enkeltes utvikling mot voksenlivet. ”Å høre til i livet” har hatt fokus nettopp på å styrke elevenes sosiale kompetanse. Vi har lagt vekt på å styrke den enkeltes identitet, parallelt med at vi har jobbet for å skape gode relasjoner og en trygg tilknytning til gruppa. Vi har tenkt at arbeidet ikke skal være et stunt, men tvert imot en planmessig innsats over lang tid og integrert i skolens øvrige virksomhet. Slike opplegg kan vi ikke se at fins på markedet for videregående skoler i dag. ”Alle har en psykisk helse” er et opplegg som vektlegger informasjon om hjelpetilbud og at det går an å snakke om vanskelige temaer. På den måten fungerer det bra. Vårt opplegg vektlegger prosesser som fører til gode sosiale ferdigheter. Målsettinga har vært å fokusere på det som er bra, det som kan hjelpe oss til å håndtere livet på en god måte. Vårt ønske har vært at alle ungdommene i gruppa skal vite at de hører til i livet, og at de opplever å ha tilgjengelig verktøy for å få det til. 6. Kan vi forebygge selvmord ved å styrke de unges sosiale kompetanse? Allerede i 1989 påpekte Garmezy at sosial kompetanse er en ressurs for å mestre stress og motgang. Samme året påpeker Dusenbury og Botvin at god sosial kompetanse kan virke som en vaksinasjonsfaktor mot rusmisbruk og annen problemadferd. Til tross for risikofaktorer kan god sosial kompetanse ha en beskyttende effekt i forhold til å utvikle antisosial atferd (Ogden1995). Å utvikle gode sosiale ferdigheter er derfor livsfremmende arbeid. Vi vet at et klassemiljø med opplevelse av trygg identitet og tilhørighet, er forebyggende i forhold til å mestre vanskelige livsutfordringer. I ytterste konsekvens kan det kanskje også bety at noen klarer å velge livet når alt virker håpløst og døden synes å være eneste alternativ. Dersom eleven har fått erfaringer på at problemer kan løses, at det er hjelp å få, og at det fins hjelpere som vil og kan hjelpe, vil det være enklere å ikke gi opp. Vi skal ikke komme med bombastiske konklusjoner i forhold til dette, da det ikke er gjort relevante undersøkelser. Vår intensjon er å gi gode verktøy, slik at de unge kan håndtere livene sine på konstruktive måter. Vi ønsker det skal gi de mot til å ta fatt på voksentilværelsen.



67

VEDLEGG 3 Arbeidet rettet mot ansatte ved skolen Seminar om selvmord og seminar om selvskading for ansatte Første samling med lærerne på YF linja var på tre timer. RVTS hadde ansvar for innholdet. Kompetanseheving om selvmord var hovedfokus. Vi så filmen ”Det tause skrik” (Psykisk helse i skolen). Denne forteller om en jente som skader seg selv med å kutte seg. Skolehverdagen og situasjonen i hjemmet skildres. Vi drøftet innholdet i filmen og hva lærerne på YF kjenner igjen fra deres elever. RVTS la fram resultater fra CASE-undersøkelsen, som forteller om ungdom og selvskading og selvmordstanker. Denne studien er omtalt i del 1 (faglige refleksjoner, pkt. 5). Lærerne drøftet i grupper en del holdningsspørsmål som vi også gikk gjennom i plenum. Videre så vi filmen Tid for liv, utgitt av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Denne er primært rettet mot helsepersonell som skal vurdere selvmordsrisiko, men viser også klart hvilke risikofaktorer som er viktige å kjenne til og hvordan man kan spørre mennesker om selvmordstanker. Til slutt gikk vi gjennom skolens kanaler for støtte mellom ansatte og ekstern hjelp. Hovedbudskapet var at lærerne er sentrale og viktige personer for elevene, ved bekymring skal man spørre elevene om selvmordstanker for å avklare dette, man skal stå sammen som personal og dele slike bekymringer med andre ansatte og søke ekstern hjelp når det er nødvendig. Neste samling med lærerne på YF linja var på en time om tema selvskading. Vi gjennomgikk omfang, hvilken form selvskadingen har og risikofaktorer. Vi viste til intensjonene ungdom selv oppgir for å skade seg selv. Til slutt drøftet vi hvordan man møter en som skader seg selv; beholde ro, førstehjelp, snakke og bruke språket, spørre om selvmordstanker. Hovedbudskapet er at man skal oppfatte ungdommens behov for omsorg og ta selvskadingen alvorlig. For å vite hva det handler om for den enkelte må man bruke tid og prøve å sette ord på følelser.



68

VEDLEGG 4 Arbeidet rettet mot elevene

Vedlegg til 5. samling. Historie hentet fra internett.

Den røde og blå kappen, en fortelling om vennskap

Tekst/illustrasjoner: Heidi Dahlsveen (www.dahlsveen.no)/Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt

Denne fortellingen er fra Kongo, men kunne ha vært fra et hvilket som helst land. For overalt finnes det gode venner, og de fleste gode venner vil før eller senere begynne å krangle. Men hvordan kan vi vite om vi er gode venner, og hvorfor krangler vi egentlig? Fortellingen kan også iscenesettes som rollespill. Så kan elevene prøve ut alternative løsninger på den prøve vennskapet blir satt på i fortellingen.

Det var engang to venner som hadde vokst opp sammen og lovet hverandre evig vennskap. Da de ble voksne, giftet de seg og de bygget hvert sitt hus rett ovenfor hverandre med kun en liten sti som skilte dem.

En dag kom det en luring fra landsbyen. Han hadde fått høre om dette unike vennskapet og bestemte seg for å sette det på prøve. Han kledde seg i en usedvanlig vakker kappe med to farger. Kappen var delt på midten; den var rød på høyre side og blå på venstre side. Ikledd denne vakre kappen vandret han av sted på den smale stien mellom de to vennenes hus. Begge vennene var ute og arbeidet på hver sin lille åker, rett ovenfor hverandre. Luringen plystret høyt der han gikk slik at de to vennene, på akkurat samme tid, måtte heve blikket fra arbeidet og se på ham som vandret mellom husene deres.

På slutten av dagen, da de avsluttet sitt arbeid, sa den ene vennen til den andre: «Var det ikke en vakker rød kappe den mannen bar i dag?» «Nei,» svarte hans venn; «det var en vakker blå kappe.» «Jeg så mannen helt klart der han gikk imellom oss», sa den første. «Hans kappe var rød». «Du tar feil», sa den andre; «jeg så den også helt tydelig. Den var blå!» «Jeg vet hva jeg så», insisterte den første; «kappen var rød!» «Du vet ingenting,» svarte den andre sint; «den var blå.» «Jaså», ropte den første, «så du syns jeg er dum! Jeg vet hva jeg så. Den var rød!»

http://www.dahlsveen.no/�



69

De begynte å sloss, de sparket og slo hverandre, og rullet rundt på bakken mens de skrek. I det samme kom luringen tilbake. Han stilte seg rett foran de to mennene som slo og sparket hverandre, og som ropte: «Vårt vennskap er over.»

Luringen gikk rett mot dem, og viste frem sin vakre kappe. Han lo høyt av deres dumme krangel. De to vennene så hans kappe. De så hvordan den var delt på midten med en rød og en blå side. De to vennene sluttet å sloss og skrek mot mannen med kappen: «Vi har levd som brødre, side om side i hele våre liv. Det er din skyld at vi begynte å kjempe og sloss mot hverandre. Du startet en krig mellom oss.»

«Skyld ikke på meg», svarte luringen; «det var ikke jeg som fikk dere til å krangle. Dere har begge galt og begge rett. Ja, for dere sa begge sannheten. Dere krangler og sloss fordi dere kun så min kappe fra ett synspunkt.»

Ideer til filosofiske samtaler

1. Vennene i historien hadde vært venner hele livet; fra de var gutter til de ble voksne menn. Tror dere at dere kommer til å ha vennene deres så lenge? Hva er det som er fint med å være venn med noen lenge? Hvorfor slutter vi å være venner?

2. Hvordan kan vi vite om noen er vennen vår? Er det noe vi blir avtaler eller er det noe vi bare føler på oss? Kan vi være venn med noen som ikke vil være venn med oss? Må vi ha kjent hverandre lenge for å kunne være venner?

3. Hvordan oppfører venner seg mot hverandre? Er det noen ting venner ikke kan gjøre mot hverandre? Er vi ikke lenger venner dersom vi krangler? Eller er det nettopp vennene våre vi krangler mest med?

4. Luringen mente de kranglet fordi det ikke falt dem inn at begge kunne ha rett samtidig. Men hadde de nå det? Tok ikke egentlig begge feil: for det er jo ikke riktig å si at «kappen er blå» eller at «kappen er rød» når sannheten er at den er både blå og rød! Hva mener du er sannheten om kappen?

5. Hvem hadde skylden for at vennene i fortellingen begynte å krangle? Var det riktig av luringen å teste vennene – de hadde det jo så bra før han kom? Tror dere vennene lærte noe av dette? I tilfelle hva?



70

VEDLEGG 5

Evaluering av basissamlingene

I starten av basis kurset viste vi dere hva vi hadde som mål for samlingene. Husker du hva dette målet var? ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Hva synes du om de forskjellige delene av samlingene? Gi terningkast 1-6 på hvert punkt. Oppstarten, velkomsten Ukas høydepunkt Presentasjon av temaer Mandarin og filmsnutt Samtaler om temaene Avslutning og seigmenn



71

Sett kryss ved de temaene du likte. Du kan velge flere.

Humor og glede Selvbilde Samtale og kommunikasjon Vennskap Kamerat og konflikt Medfølelse og empati Mot Selvtillit Stresshåndtering Fremtidsplaner og fremtidsdrømmer

Kan du nevne minst en ting du har lært? ………………………………………………………………… …………………………………………………………………

Hva kunne vært annerledes? ……………………………………………………………….. Skulle vi hatt flere eller færre samlinger, eller var det passe? ……………………………………………………………… Hvordan opplevde du at lederne var? ……………………………………………………………… Var det noe lederne skulle gjort annerledes? ………………………………………………………………..



72

VEDLEGG 6 Anbefalt litteratur Sosial støtte ved brå død – hvordan kan vi hjelpe, Kari Dyregrov og Alte Dyregrov, Fagbokforlaget 2007 Når krisen rammer barn og unge, Renate Grønvold Bugge, Høyskoleforlaget 2008 Tilbake til livet, selvmordsforebygging i teori og praksis, Lars Mehlum (RED:), Høyskoleforlaget 2005 Selvmord - et personlig og samfunnsmessig problem, Nils Retterstøl, Øivind Ekeberg og Lars Mehlum, Gyldendal akademisk 2006 Mãsterverk & mirakel, om att arbeta med tjeigrupp, Mia Bõrjesson, Argument forlag Selvskadingens dynamikk, Anita Moe og Kristin Ribe, Universitetsforlaget 2007 Selvskading. En praktisk tilnærming, Svein Øverland, Fagbokforlaget 2006

VEDLEGG 7 Litteraturliste Bugge R.G. (2008). Når Krisen rammer barn og unge, Høyskoleforlaget Bõrjesson M. (2008). Mãsterverk & mirakel, om att arbeita med tjeigrupp, Argument forlag Dyregrov K. og Dyregrov A. (2007). Sosial støtte ved brå død – hvordan kan vi hjelpe, Fagbokforlaget 2007 Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M. B., Ullebo, A. K., Plessen, K. J., Bjelland, I., Lie, S. A., & Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 46(4), 438-47. Helsedirektoratet (2008) Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Mehlum L (red) (2005). Tilbake til livet, selvmordsforebygging i teori og praksis, Høyskoleforlaget Moe A. og Ribe K. (2007). Selvskadingens dynamikk, Universitetsforlaget Retterstøl N., Ekberg Ø. og Mehlum L. (2006) Selvmord - et personlig og samfunnsmessig problem, Gyldendal akademisk Retterstøl N. (1995). I Mehlum L. (red) Tilbake til Livet. Oslo, HøyskoleForlaget Rubenstein JL, Heeren T, Housman D, Rubin C, Stechler G. Suicidal behavior in "normal" adolescents: risk and protective factors. American Journal of Orthopsychiatry, 1989, 59: 59-71. Ystgaard M. (1997). Selvmord blant ungdom - er det smittsomt? Nytt i Suicidologi 3, 12-14 Ystgaard M. (1999). Hvordan kan skolen bidra i det selvmordsforebyggende arbeidet? I Mehlum L.(red) Tilbake til Livet. Oslo, HøyskoleForlaget, 318-377 Ystgaard, M., Arensman, E., Hawton, K., Madge, N., Heeringen, K.v., deWilde, E.J., deLeo, D. &, S.F. (Available

online 22 November 2008). Deliberate self- harm in adolescents: Comparison between those who attend health

care services following self harm and those who do not. Journal of adolescents. Øverland S (2006). Selvskading. En praktisk tilnærming, Fagbokforlaget



73

VEDLEGG 8 Omtalte filmer Tid for liv, Undervisningsopplegg utgitt av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging, Universitetet i Oslo. Se www.selvmord.no Det tause skrik, Psykisk helse i skolen, se www.psykiskhelseiskolen.no

VEDLEGG 9 Nyttige nettadresser: www.selvmord.no Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging, Universitetet i Oslo www.rvts.no Regionale senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvts.no/sor Regionalt senter i region sør, Fra Vest- Agder til Buskerud www.levenorge.no Landsforeningen for etterlatte ved selvmord

Kristiansand, desember 2009

Anne Lill Haddeland Leder team selvmordsforebygging, RVTS Sør Prosjektansvarlig Karen Elise Ringereide Ingrid Sæbø Møllen Kvadraturen skolesenter Team selvmordsforebygging, RVTS Sør Prosjektleder Prosjektleder

Tollbodgata 75, KRISTIANSAND www.kvadraturen.skolesenter.no

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sørlandet sykehus HF, Bygg 21b, serviceboks 416 4604 Kristiansand

http://www.selvmord.no/�

http://www.psykiskhelseiskolen.no/�

http://www.selvmord.no/�

http://www.rvts.no/�

http://www.rvts.no/sor�

http://www.levenorge.no/�

http://www.kvadraturen.skolesenter.no/�

Å høre til i livetb.2 arbeidet med ansatte ved skolen s.15 b.3 arbeidet med elevene i...

Documents