NR. MARS 200994

ELGÅSEN, AKSJØEN OG KUÅSEN VEL

Mange engasjerte leserinnlegg

Innhold:

Velkommen til birkebeinern.no

Husk årets påskeskirenn

Påskeskirenn

fra Velkoia på Elgåsen

PåskEAFTEN

Påmelding fra kl 11.00 • Start kl 12.00

Det blir salg av buljong, brus og pølser.

Velkommen til uhøytidlig konkurranse!

GOD PÅSKE!

Styret i Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen Vel

Klasse 2:

Familielag, hyttelag e.l.

(løypa er 2 - 3 km,

idealtid og rebusløsning)

Startkontingent 50,– pr. lag

Klasse 1:

Barn under 7 år.

(løypa er 300 - 400 meter)

Starkontinghent 25,–

2

Velformannen har ordet

I januar inviterte kommunen til møte i Fjellkirka for å orientere om kommunedelplanen for fjellet. Oppmøtet var stort med mange engasjerte innlegg både fra dem som ga uttrykk for at de trives på Rømåsen med traktor og biler mellom hyttene, og fra dem som trives best i de urørte områdene innenfor Storåsen. Både Velet og mange hytte­eiere benyttet muligheten til å gi innspill til planen sist høst, og den politiske styringsgruppa bruker innspillene og innleggene på informasjonsmøtene i sitt arbeid med planen. Nye informasjonsmøter er planlagt i mai 2009.

Hvilke verdier setter dere mest pris på og hva ønsker dere å bringe videre til dem som skal overta?Det er ulike syn på utviklingen av våre hyt­teområder. Leserinnleggene i dette nummeret av Birkebeinern viser det. Vi har tidligere gitt innspill til kommunedelplanen angående VA utbygging og er enig om å avvente videre initiativ i forhold til strøm inntil politikerne legger frem sin innstill­ing om infrastruktur til sommeren. For at Styrets videre arbeid med disse problemstillingene skal være riktig fundamentert, er det imidlertid viktig å få oversikt over om det er et mindretall eller et flertall som ønsker strøm og/eller full infrastruktur (med påfølgende fortetting) på Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen. En fullskala meningsmåling er et stort apparat å sette i gang, men det vil være til stor hjelp dersom flest mulig sender oss sin mening på e­post eller pr. brev. Du bestemmer selv om det skal trykkes i Birkebeinern eller ikke.

Personlig mener jeg at utvikling av fritidsområder i dag ikke bør bidra til økt forbruk av energi. Både den enkelte og politikerne har ansvaret for miljø og ressursbruk. Tilbud om enkle hytter er redusert i mange hyttedestinasjoner, men etterspørselen

synes å øke, særlig fra yngre mennesker. Sjusjøens hyttetilbud er enestående med sin tredelte struk­tur, og det vil etter min mening være riktig og opprettholde denne. Det er til stadighet hytter til salgs i de områdene av Sjusjøen som har strøm, VA og vinterbrøytede småveier. For meg synes det urimelig at de som er fornøyd slik det nå er, skal bli påtvunget en infrastruktur som medfører at de må søke seg bort. Og hvor skal de i så fall flytte hvis alle områder blir ”modernisert”? Vi mennesker har forskjellige behov til forskjellige epoker i livet. Derfor bytter vi gjerne bolig etter behov. Men hytta skal vi liksom tviholde på. Hvorfor ikke gjøre det samme når det gjelder hytte – bytte hytte når behovet endrer seg? Jeg håper den nye kommune­delplanen for fjellet vil gi oss en trygg og langsiktig forutsigbarhet i våre hytteområder.

Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre hytte­eierne til å bidra til løypenettet. Økonomien i løypeprepareringen fikk et ”skudd for baugen” da Brøttum Almenning gikk konkurs. Er det noen som har kreative innspill og engasjement til hvordan vi best kan bidra og gi støtte for å beholde vårt fantastiske løypenett? Det trengs også initiativ til forbedring av sommerstinettet. Melder noen seg?

Av de praktiske oppgavene i Velet, er nå klopping ved pumpehuset mot båtplassen/Kroksjøen i rute. Det blir skilting av Brinken og Kvevegen til som­meren, og vi regner med å være oppe med en enkel hjemmeside før påske – www.birkebeinern.no

Jeg ønsker alle velkommen til det tradisjonelle påskeskirennet påskelørdag.

GOD PÅSKEHilsen Thore

Vinterferien er over og påsken nærmer seg. Vinteren hittil har gitt mange fine dager med nydelig vær, gode kjøreforhold på veien til hytteområdene våre og flotte løyper. Også Snultrarunden, som ikke var oppkjørt i jula pga for lite snø, ble preparert til vinterferien. Snøen har hittil vært lett, men mange har nok likevel funnet det for-nuftig å måke av hyttetaket for å «gi plass» til mer og tyngre snø.

3

At vi ikke skal ha alle fasiliteter så langt inne på fjel­let er jeg faktisk enig i. Det er en kvalitet å ha hytte i et stille område, uten den trafikk med støy og forurensing som er i de tettest utbygde områder. Det er kun et tilbud jeg savner, og det spørsmål jeg ønsker å ta opp er framføring av elektrisk strøm.

Strømforsyning må nå hovedsakelig baseres på 12 volt, enten i form av solceller, vindgenerator eller begge deler. Dette er ikke tilstrekkelig. De fleste som har hytte i området har måttet skaffe seg bensin­ eller diesel aggregat i tillegg, da 12 volt opplegg gir altfor lite energi. Resultatet av dette er at det dras i gang aggregater til ”de fleste” tider på døgnet. Å nyte stillheten her i området er vel det vi

setter mest pris på, men noen fredelig idyll er jeg redd vi ikke har.

Det finnes mange alternativer til strøm, og jeg tror jeg har det meste. Problemet er at dette fungerer ”sånn passe”, og det er en erfaring jeg deler med de fleste jeg snakker med om dette.

For å få opp temperaturen på vinteren i en kald hytte har vi anskaffet parafinovn som kan ringes opp fra mobiltelefon. Dette er igjen avhengig av god spenning på batterier, og starter følgelig ikke dersom det er lite lading. Vi har i tillegg kjøpt kata­lyttovner basert på propan – disse gir fra seg mye fuktighet når de er i bruk og gir et dårlig inneklima.

Innspill til kommunedelplan for Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen.

Kommunen og Sjusjøen vel inviterte til orienteringsmøte i Sjusjøen fjellkirke tidligere i vinter for å presen­tere forslag til kommunedelplan som også omhandlet vårt område. Her ble det presentert en tredeling i forhold til teknisk standard det skulle tilbys i de forskjellige hytteområder. For vårt område Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen som i dag har lavest standard, var forslaget at det ikke legges opp til noen standardheving i overskuelig framtid.

Leserbrev

4

Leserbrev

I tillegg må det tennes et stort antall stearinlys som gir både varme og lys, men som gir ytterligere dårlig inneluft. I praksis er det for en weekend på vinteren ganske kort tid en kan nyte hyttelivet.Dette gir også endel forurensing i form av eksos fra bensin, diesel, parafin og propan og med sot fra parafinlamper og stearinlys. Det er ikke uten grunn at bl.a. Elgåsen populært kalles ”propanhøgda”. Et annet moment er visuell forurensing. Refleks fra solcellepaneler på hytteveggene er ikke særlig vakkert. Disse har i det senere kommet opp i store dimensjoner. I tillegg er det kommet opp en del master med vindmøller, også hos oss. Løsningen for å få dette bort er selvsagt å føre strøm fram til området. Strøm forurenser ikke der den blir brukt. En framføring av kabel i bakken kan gjøres skånsomt da denne legges på kun 70­80 cm dybde. Bruksverdien av hytta vil da for mange av oss øke betraktelig. Kostnaden ved et slikt opplegg må ses i sam­menheng med kostnaden i investeringer og bruk av ovennevnte utstyr, og alt plunder og heft dette medfører. Propan til komfyr, kjøleskap og ovner med tomme propandunker når det trengs som mest. Utladede batterier når de minste skal se barne­tv. Da er det bare å starte aggregatet å la det gå noen timer.

På orienteringsmøtet holdt jeg et innlegg for fram­føring av strøm. Det ble da argumentert med at de som ønsker strøm kunne selge hytta og kjøpe et annet sted. Dette argumentet kan jo også snus. Dersom det føres fram strøm kan de som er i mot selge hytta og flytte lenger inn på fjellet der det aldri kommer strøm. Jeg håper vi kan unngå å diskutere på et slikt nivå. Vi er vel alle glad i området og bør kunne være gode naboer og nyte hyttelivet sam­men, om vi velger å legge inn strøm eller ikke.

Flere jeg har snakket med ønsker faktisk en viss utvikling i området. Den eneste utvikling vi har sett til nå gjelder prisene på kjøring og parkering i vårt område. Her har utviklingen virkelig skutt fart. Ut fra dette bør vi kunne forvente noe mer av fasiliteter i vårt område.

Foreslår at vel’et foretar en spørreundersøkelse for å få en oversikt over hvor mange som kan tenke seg et enklere og framfor alt stillere hytteliv og med nok ren energi.

Jens Henrik JørgensenKvevegen Elgåsen

Dagens rettm/dessert-buffet og kaffeAftensbuffet kr 160

Kafè • Mix-kiosk • Møtelokaler

Kr. 105,-

Åpningstider: 08.00 ­22.00

Telefon: 62 34 76 80

gaus.nog>

Kjøp hos oss – Det lønner seg!

• Stort vareutvalg• Malingsavdeling• Bredt utvalg i hytteutstyr• Flotte utstillinger• Lett adkomst og gode parkeringsmuligheter• Hentelager for byggevare og trelast• Faste kjøreruter

Velkommen til vår nye avdeling i Mesnali!

Åpningstider: 07–17 / 09–14

61 22 00 00Du ringer– vi bringer!

216

216til Lillehammer

Nord- Mesna

Sør- Mesna

til Lillehammer

til Brøttum

til Moelv

til Sjusjøen

MESNALI

LISMARKA

B Y G G E V A R E T R E L A S T J E R N V A R E I N T E R I Ø R M A L I N G T R A N S P O R T

6

Utnytt solcellepanelet

Min far er LANGT over middels interessert i solcellepanel, sikkert fordi han er ingeniør! Derfor fikk

vi ny regulator til hytta samt en solid innføring i hvordan vi skal utnytte panelet og solen maksimalt.

Jammen hadde vi mye å lære både om rengjøring og plassering. For å konkretisere tankene sine, tok

han oss med på en befaring i hyttegrenda på Aksjøen.

Det er synd å si det, men jammen sto det dårlig til mange steder. Solcellepanelet skal ha fullt solskinn

den tiden solen er fremme for å oppnå maksimal effekt. Det gir ikke full uttelling hvis det er skyggefelt

på panelet i løpet av dagen.

Vi merket oss solcellepanel som var plassert under taket slik at ved høy sommersol, ville dette ligge i

skygge, panel som var plassert foran høye trær som skygget for solen store deler av dagen og panel

som lå vendt vekk fra solen.

Jeg tror at mange flere ville kunne få større effekt av solcellepanelet ved å plassere det på en annen

måte. Dette gir gratis energi og topp anledning til å tenke alternativt på fjellet.

Hilsen sollys­fantast

Min far er LANGT over middels interessert i solcellepanel, sikkert fordi han er ingeniør! Derfor fikk

vi ny regulator til hytta samt en solid innføring i hvordan vi skal utnytte panelet og solen maksimalt. Solcellepanelet – utnytter DU det 100%?

I Ringsakerfjellet er det kjørt opp flotte ski­løyper for den som liker å gå på langrenns­ski. Men ikke alt er like innbydende.

De mange som har hunder med seg på ski, ser ut til å ha glemt en vesentlig ting. Det handler om å ta med seg et par svarte poser, og bruke dem til å fjerne all hundebæsjen som ligger langs løypene. Vakkert er det i alle fall ikke!

Dagfinn Hovland

Lite vakkert langs flotte skiløyper.

Flotte løyper, men...

Dritt, da.

7

Leserbrev

Gamle og unge i familien vår favner om velets vilje til å bevare disse ”urørte” områdene. Vi er svært takknemlige for at det finnes enkeltpersoner som ser lenger inn i fremtiden enn andre, og som er med på å bevare naturen på en best mulig måte.

Ved å bevare områdene som tilhører EAK Vel, åpnes det også for valgfriheten til å kjøpe hytter der en kan oppholde seg i stillhet, ro og i pakt med naturen eller hytter der det allerede er etablert fasiliteter som strøm, vann og oppkjørt vei.

Det er heldigvis ingen menneskerett at alle skal ha strøm og innlagt vann på hytta. Flott er det derfor å se at det stadig er mulig å kjøpe hytter der dette er etablert. Enda bedre blir det hvis det i fremtiden også blir mulig å kjøpe hytter der dette ikke er etablert.

Det er heller ingen menneskerett å legge om infrastrukturen i et hytteområde fordi enkelte hyt­teeiere ikke ønsker å flytte på seg. Av og til må man faktisk ofre noe for å få det slik en ønsker. Hvis behovet for strøm og innlagt vann, er så sterkt som enkelte uttrykker det, kan det ikke være vanskelig å selge egen hytte og heller kjøpe seg en hytte som

fyller de nye behovene. På den måten kan de som ønsker å være i områder uten strøm og vann, fort­satt ha muligheten for dette. Vi oppfordrer velet til å jobbe videre med å bev­are naturen til glede for naturen selv og oss som besøker den. Vi er mange som fremdeles ønsker å ha hytte i stille områder der solcellepanel erstatter strøm, og der alternative muligheter finnes for å få vann inn til hyttene. Vi ønsker å se himmelen dekket av stjerner og måneskalk, ikke naboens utelampe. Vi ønsker å se spor etter dyr, ikke bare brede spor etter menn og kvinner som styrter av gårde i jakten på den perfekte skiformen. Vi ønsker oss denne eksklusive livsformen også i fremtiden.

HilsenFremtidens eksklusive hytteeiere

Takk til EAK Vel som fokuserer på at hytter med den standarden som finnes på Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen kanskje bør oppgraderes til betegnelsen «eksklusive hytteområder».

Strøm og vann?En stor nyhet til alle hytteeiere på Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen som ønsker seg hytte med strøm og innlagt vann. For tiden er det mange hytter (nesten 40) til salgs på Sjusjøen med disse fasilitetene.

LØP OG KJØP!!

Hilsen ungfolket som digger å være foruten

Storåsen ParkeringVed uvær kjøres snøfreser fra Aksjøen kl 14.00 og fra Elgåsen kl. 15.00.1. og 2. påskedag kjøres også fra Elgåsen kl 11.00Det tas forbehold om å innføre restrik­sjoner hvis det oppstår store problemer med teleløsning.Snøscootertransport utføres hele vintersesongen.Tomme batterier? Vi har batterier for utlån mens vi lader dine.Vi kan også hjelpe til ved startproblemer og utelåsing.

Nærmere opplysninger fås ved å kontakte Storåsen Parkering på tlf.62 36 34 68God Påske.

PS. Vi regner med mange fine helger også etter påske. Vanligvis har vi skiføre til langt ut i mai!

8

Leserbrev

Leserinnlegg fra: "Fritidseier fra B­sida"

Leder i EAK bør være kjent med at innenfor Storåsen bommen retning Kuåsen er det allerede strøm til en stor del av hytteeierne. Hytteeierne her sokner til Sjusjøen Vel, som har inntatt en annen holdning til strøm/vann en EAK. Det er for sent ”å spare” store deler av området innenfor Storåsen bommen, for å benytte leders ordvalg. En stor del av hytteeierne på ”A­siden” har fått tilgang til strøm. Hvor mange av disse er misfornøyd med tilbudet – jeg bare spør?

Vi har hatt ”fritidsbolig” innenfor Storåsen bommen siden 1976. De første femten årene på Aksjøen. Med vinterbilvei bare til Elgåsen fra februar, ble hytta lite benyttet, før vinterferien i februar. Allerede da var holdningen i EAK konservativ til utvikling av området. Brøyting ned til Aksjøen kom omsider. Alt for mange år senere kom helårsvei innover fra Storåsbommen. Det manglet ikke på advarsler. Det neste ble vel krav om ”gatelys” innover fjellet. Har denne utviklingen

vært til det verre for hytteeierne – jeg bare spør?

Vi fikk tomt på Kuåsen i 1990 og siden har vi vært der. Når du kommer innenfor Storåsen en vinterdag er det mange biler parkert langs vegen, flest biler på Storåsen og inntil Kroksjødemningen og hva skyldes det – jeg bare spør?Når leder hevder ”at hele fjellet graves opp” er det vel å ta vel noe for hardt i. For noen år siden ble det gravd en grøft over myra øst for Kroksjøen. Mange trodde det var begynnelsen til en utvikling som mange ventet på. Er denne grøfta i dag synlig og skjemmende – jeg bare spør?

Hyttekomfort basert på alternativer til strøm er vel og bra. Å få alle disse ”duppedittene” til å fungere 100% i praksis er ikke like enkelt under forholdene som råder. I en artikkel i Aftenposten belyses ”ren energi”. Det vesentlige er at det er riktig dimensjonert

Leserinnlegget til «Hytteeier på B-sida» fortjener oppmerksomhet og støtte til gode synspunkter. Det har lenge vært kjent at styret i EAK har en konservativ holdn-ing til komfort utvikling av hytteområdet innenfor Storåsen. At leder/styret gjør valg uten å ha fullstendig oversikt på medlemmenes holdning er feil. Det blir for enkelt å hevde at når det ikke er mottatt innsigelser, er alle for styret i EAK`s sine standpunkter. Et styre skal følge flertallet av medlemmenes interesser uavhengig av egne meninger.

KUÅSEN VINTER 09

9

Leserbev

for å være selvforsynt. En kombinasjon er solcelle, vindmølle og aggregat anbefales for å være selvfor­synt. Helt billig er det heller ikke da minimumspris for enhetene er ca. 40 000. Billigste solcelle, vindmølle og aggregat. De som har erfaring, vet at minimums­løsningen ikke holder. Det anbefales bruk av fagfolk for å bygge større anlegg og da vil beløpet 40 000 trolig ganges med 2­3.Alle duppedittene krever vedlikehold, batteribanken holder ikke antall amperetimer som lovet. Antall soltimer i nov.­jan., er begrenset med lav sol og ofte dårlig vær/tåke. Trær som skygger og topografien er uheldig, det blir ikke rare ladningen av batteribanken under slike forhold. Oppringt gassovn/ parfinovn er en mulighet. Men å hevde at hytta er varm, er å ta vel godt i. Mine barn har tre timers kjøring til hytta og med småunger er det ikke tilrådelig å komme sent på kvelden til ei kald hytte på vinteren. Dermed ville ikke hytta blitt benyttet av barna i vintersesongen, hvis far ikke stiller som fyringsvakt. Vår hytte blir av familien benyttet ca. 100 dager i året. Hvor lenge orker vi som pensjonister å benytte hytta til alle årstider? Vi merker at det blir mer ”grualt” for hver vinter. Vi som er født inn i dessertgenerasjonen stiller krav, men våre barn vil stille enda større krav. NB! Har nå anskaffet strømaggregat. At det blir løsningen for flere er vel ikke en utvikling som er ønsket i hytteom­rådet AEK – jeg bare spør?

At vårt område er det mest eksklusive, bør ikke stå uimotsagt. I så fall må det være for noen, som ikke ønsker en økt hyttekomfort. Å benytte hittil innkomne innspill til støtte for egen mening er ikke tilfredsstillende. Etter en investering på 1­2 mill. i en fritidsbolig, forventes det at stedet kan benyttes til samvær med kjernefamilien, eventuelt storfamilien eller venner. I en hverdag som er preget av kjas og mas. Reiser man til fjells med tanke på restitusjon og samvær, bør det ikke være bekymringer om det er strøm nok. Det er slutt på tiden hvor stedet blir kalt hytte i gammel forstand uten komfort av noe slag. Er det ikke så enkelt om at hvis strøm og vann kommer, er det bare å la være å legge det inn – jeg bare spør? Sårene etter maskinene vil etter noen år forsvinne, ref. grøfta over myra. Moderne redskaper/maskiner etterlater sår som naturen reparerer etter noen få år. Det eneste som vil skje er at det blir flere

fornøyde mennesker å treffe til alle årets tider. Plass er det godt om alle steder. Unntaket er på KIWI, noen få ganger under høytidene.

Det bør gjennomføres en undersøkelse om hvor mange som ønsker strøm/vann i EAK sitt område. Denne må foretas blant alle hytteeierne og ikke bare blant velets medlemmer. Områdene EAK bør splittes for å få mest nøyaktig tilbakemelding hvor det ønskes utvikling. I tillegg bør det vektlegges antall bruksdøgn i spørreundersøkelsen. Gå ikke baklengs inn i framti­den har alltid vært et gunstig veivalg.

En annen bekymring som blir tatt i siste nummer av Birkebeineren er løpekjøringen i fjellet. Dette er også en del av utviklingen som vi er blitt avhengig av. Dagens skiutstyr er helt avhengig av at det prepareres. Det kreves inn parkeringsavgifter, fordi det er kostnader knyttet til opparbeidelse av disse plassene. Kan det ikke samtidig innkreves en avgift for løypepreparering. Alle som benytter løypene vil med glede betale en rimelig avgift. Da dette har stor betydning for den enkelte at det prepareres løper. Det er veldig mange som kommer opp fra bygda for å gå på ski. Særlig med den klimaendring som vi har erfart de senere årene. La avgiften være frivillig hvis det strider mot friluftsloven.Hvor mange hytteeiere betaler frivillig løpetilskudd? . Det bør finnes oversikter på dette. La alle disse få en ”buttom” som viser at det er betalt frivillig løype­tilskudd. Philske bør forstå at dette med tilskudd er utgifter til inntekts ervervelse. Dette gjelder også for andre som driver næringsvirksomhet på Sjusjøen. Også den øvrige forretningsstanden på Sjusjøen burde være opptatt av at området opprettholder sin posisjon. Leders forslag om løpeforening er vel verdt å forfølge. Det er mange som ”snylter” både blant hytteeierne og andre tilreisende. Mange kommer på grunn av den gode kvaliteten på løpenettet. Uten et godt løypenett på Sjusjøen, er jeg redd for at stedet kan bli akterutseilt, som et attraktivt utfartssted for bortover ski. Noe som igjen vil medføre at inntektene til driverne av aktiviteter på Sjusjøen reduseres og det er ikke en ønsket utvikling – jeg bare spør?

Hilsen også ”en fritidsboligeier på B­sida”, som gjerne bærer vann, men ønsker strøm.

10

Møtereferat

Deltakere fra RK: Sigrid Langsjøvold (planrådgiver), Kåre Korsveien (AP, komiteleder), Sjur Alhaug (V), Håkon Wiik (R. lista), Edel Karin Moløkken (SV), Åse Gyda Skålerud (SP). Fra Teknisk avd.. A. Tufto (private småanlegg), Bjørge

Fra grunneierne: Per Fineid (Pihl).

Fra Velforeningene: Torhild Johansen, Sjusjøen. Petter Fæste, Aksjøen. Rømåsen

2 spesialister fra Ecomotive (eies av Jets Standard AS, produsent av toalettløsninger).

Referent: Petter Fæste, 25.01.9

Kirken var helt full, flere fikk knapt ståplass.

Torhild Johnsen åpnet møte:1 Dialog mellom brukerne og kommunen2 Aktuelle saker, arealplanen for alle områdene.3 Vi skal ikke være bare kritikere, men også samar­

beidspartnere4 Miljøet

Kåre Korsveien;1 Vi er inne i en planleggingsfase. Hva skal vi legge

vekt på?2 Lover et tilsvarende møte når planen er ferdig

Torhild Johnsen:1 Hva skal vi svare kommunen?2 All aktivitet skaper endringer!3 Vi må alle være aktive, hvordan vil vi ha det i frem­

tiden?

S. Langsjøvold:1 Overordnet plan for delområdet (ikke øst for Åsta)2 Bakgrunn: 5000 hytter, rask utvikling3 Utfordring: Videreføre god balanse mellom bruk

og vern slik at kvaliteten ikke forringes eller ødelegges.

4 Stort område med store lokale forskjeller, 3­ deling ifht. tekn standard på hyttene (høy = full infrastruk­tur, middels= alle tekn. hjelpemidler ex. infrastruk­tur, lav= tradisjonell standars med vedfyring, utedo etc.

5 Sjusjøvannet holder på å gro igjen.6 Store myrområder renser dårlig og er uegnet for

infiltrasjon.7 RK har avtale med Lillehammer kommune om

mottak av avløp, denne kapasiteten er sprengt. Ledning til Moelv er under planlegging

8 For å ta vare på Sjusjøen måtte det lages en over­ordnet plan.

Status: 1 Natrud og Sjusjøen opp til Kroksjølia ca. 2200

hytter og leiligheter, 1500 enheter og alle turistbe­driftene tilknyttet komm. VA

2 Aksjøen, Elgåsen og Kuåsen 790 hytter (referen­tens merkn., 481) mede lav – middels standard.

3 Strøm til Kroksjødammen.4 Planer i Sjusjøområdet: Sjusjøen Panorama­ ved­

tatt. Sjusjøen Høyfjellshotell­ under behandling. Sjusjøen Fjellstue­ klagebehandling.

Vedtatt i Kommunestyret:1 Tematisk plan for eksisterende og nye hyttefelt. Flg. skal utredes for hele planområdet:

lVAlenergilavfalllmasse (jord og steinmasser til overs)ltrafikklestetikklbiologisk mangfold

Møte Sjusjøen Fjellkirke 10.01.09Kommunedelplanen for Sjusjøen og de andre

fjellområder i Ringsaker.

11

Møtereferat

laktivitetlnæringsdriftlsamfunnssikkerhet og beredskap

Planprogram, status: 2 Muligheter3 Konsekvenser for miljø og naturressurser

Framdrift:1 Januar – mars; utarbeide plan2 Offentlig ettersyn april – mai3 Seminar for kommunestyret i april4 Informasjonsmøte i i mai?5 Sluttbehandling september.

Kåre Korsveien, spørsmål? Flere hadde innspill:

1. Utbygging av strøm ønskes, aggregater bråker og sol­/ vindstrøm fungerer dårlig.

2. Blir det pliktig tilkopling til VA­ nett? Antar > 100’ for min tomt, mulig innløsning av festekontrakten fra 1952 med 200’. Vurderer å selge.

3. Opptatt av estetikk. Får vi brakkebyer i fjellet?4. Blokkutbygging mellom birkebeinerbakken og

Nordseterveien? Svar: Er satt på vent.5. Opptatt av å bevare naturen. Vi har verdens flot­

teste skiområde. La oss beholde dette!6. Hytteeier i 2 ½ år på Kuåsen: Det er­ og vil etter

hvert bli enda mer attraktivt­ å ha en primitiv hytte. Vil ha det som det er!

7. Hytteeier på Rømåsen: Det er typisk norsk ikke å gjøre noe. 1990, 2000, 2005, utvikling? Uroet for at vassdrag gror igjen. Løypenettet er gjenomhul­let som en ost av broytede veier. Brøyting har store konsekvenser, biler, trafikk og farlige kryssinger på ski. Vi kan bli attraktive ved å beholde hyttene som de er. Fortetting. Bærekraftige løsninger!

8. Innlegg både for og mot brøyting av hytteveiene, fra EAK ble det minnet om at det i dette området viste et klart flertall i en spørreundersøkelse at brøyting er uønsket. Oppkjøring av scooterspor for å lette transporten fra vei til hytta fungerer meget bra. Grunn til å minne om at hytteområdene må fortettes kraftig for å finansiere utbygging av infrastrukturen, det er ikke i nærheten av å mange nok enheter i dag. Sluttbruker dvs. den enkelte

hytteeier må betale, grunneier og kommunen gjør ikke annet enn å forskuttere kostnadene. Grønn økonomi! Pihl AS’ strategiplan sier noe om at utbygging av infrastrukturen innover fjellet t.o.m Aksjøen (brøyting og strøm) kan bli aktuell hvis et markert flertall ønsker det.

Tufto, RK:1 Utslipp til tett tank krever utslippstillatelse.2 De som har utslipp må knytte seg til komm.

avløp når det kommer (alternativet er sanering av anlegget dvs. gå tilbake til utedo etc., referentens merknad).

3 Kommunen kan i dag ikke kreve at fritidsboliger tilknyttes off. ledningsnett, men myndighetene er i gang med en lovendring slik at det pliktig tilknyt­ting for alle når nettet er ferdig utbygget.

Torhild Johnsen:1 Forurensing­ forskrifter2 Beskytte drikkevannsforekomstene3 Helsevern4 Hva skal vi svare RK?5 All aktivitet skaper endringer (???? Referentens

spørsmåltegn)6 Alle må være aktive, hvordan vil vi ha det i fremti­

den?

S. Langsjøvold:1 Vi jobber med alle punktene som er fremkommet2 Brøyting: Detter en sak mellom grunneieren og

den enkelte. 3 3­ deling. Ikke alle får utbygget infrastruktur.

Spørsmål og kommentarer fra salen:1 Finnes det ressurser til al denne utbyggingen? (se

ovenfor, referentens merkn.)2 Vi har en påvirkningskraft, ref. spørreunder­

søkelsen.3 Hvem vil ha et kjempesenter/ tivoli nedenfor Sju­

sjøen Høyfjellshotell?4 Hvis det først skal graves så grav for all del alt på

en gang!5 Estetikk må tas på alvor av RK, Sjusjøen har mye å

tjene på å holde orden.6 Farlige skiløypekryssinger over brøytede veier.

12

Møtereferat

7 Kulturhistorisk registrering nord for Fjellstua. Gamle bygninger ødelegges, låver rives. Veien over til Gjestbusetra! ”Mangler gangvei” rundt Sjusjøvannet!

Per Fineid:1 Hva slags utbygging ønskes? Samarbeide med

RK. Gradering av standard!2 Et flertall i Kroksjølia ønsker strøm, Pihl motsetter

seg ikke dette og vil gjøre ting ordentlig.3 Krysset ved Ringveien skal utbedres.4 Tidlig løypekjøring betyr tilrettelegging på

barmark.

Spørsmål og kommentarer fra salen:1 En 63­ åring med hytte på Rømåsen fra 1961 er

sjelden på hytta i jula, for kaldt. Kjekt i dag å kunne kjøre helt frem til ei varm hytte. Undersøkelser her: Vi vil ha utbygget infrastruktur. Det er bra på Rømåsen. Vi forurenser, Sjusjøen og Grunna gror igjen.

Håkon Wiik:2 Det blir veldig mye søppel, dette må vi gjøre noe

med.3 Kloakkledningen til Lillehammer har nådd sin

kapasitetsgrense, ny til Moelv koster 200 mill.4 I det øyeblikket vi får full utbygging får vi det som

i Trysil etc. Vil vi ha det slik? Kom med innspill!5 Uten å peke på noen bestemt er det en kjent sak

at mange hugger hull på de tette kloakktantankene for å slipp å tømme.

Sjur Alhaug:1 Mange meninger! Vi ønsker å være i inngrep med

dere. Når planen blir lagt frem skal det være frem­tidsrettet.

RK, teknisk:2 Avtalen med Lillehammer er fra 1992. Det nye

anlegget bygges for å vare ”i evig tid”. Det er i dag stopp for overføring til Lillehammer, derfor ledingen til Moelv.

Ecomotiv AS v/ Knut Werner Lindberg Alsen:3 Vi skal ikke selge noe! (spørsmål fra salen).4 Ecomotive er et innovasjonsselskap.5 Naturbruk: Å bruke naturen for velvære6 Velvære: Livskvalitet og verdighet >ta hensyn til

kunden7 Ta hensyn til den enkelte hytteeier og naturen.8 Er høy standard det samme som komfort?9 Fokus på Stortingsmelding nr. 21 2005 (www.lov­

data.no, Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand.

10 Bærekraft = forsvarlig naturbruk.11 Oslo er begynnelsen for oss.12 Den globale helsebyrden. Bakteriefaren: E­ coli

etc., det finnes verre bakterier i dag, eksempel Europaviruset. Bidrag fra vannklosettet.

13 Teknologien finnes. Hvem skal bestemme? Kom­munen eller hytteeieren?

14 Et eksempel på tiltak i andre kommuner: Vang i Valdres har innført stopp i hyttebyggingene i Grindfjell.

Miljøfokusert bostedsutvikling!

Stier/ løyper, Per Fineid og Johannes Haukåssveen:1 Brøttum Almening er bort og dermed store deler

av finansieringen av løypekjøringen. Oppfordring til hyttefolket om å være med på spleiselaget. Mange frivillige bidrag, men mer penger er nødvendig for å opprettholde standarden og regulariteten.

2 Det finnes en instruks for kjøringen. Brøytemaski­nene er utrustet med GPS, ved å gå inn på www.skisporet.no kan man finne ut hvor de enkelte maskinene er i øyeblikket og hvor lenge det er siden det blir kjørt på stedet du er.

3 Ringsakerfjellet = destinasjonen for alle, ca. 1 mill. gjestedøgn på Sjusjøen.

Haukåssveen holdt et lengre, meget godt og engasjerende foredrag om aktiviteten i fjellet og Ringsakerfjellet Drift AS hvor han er daglig leder. Det kom noen spredte innspill fra salen, men møtet hadde etter manges mening vart lenge nok.

13

Leserbrev

Undertegnede var tilstede som en meget interessert tilhører og har skrevet et referat fra møtet. Jeg sitter igjen med mange spørsmål og kommentarer, jeg vil gjerne begynne med noen synspunkter jeg ikke fikk frem på slutten av møtet fordi folk begynte å bli urolige og helst ville gå hjem:

1 Jeg må akseptere at ikke alle vil ha det like enkelt som meg på hytta, vi må av og til kanskje ”slite” litt for å komme frem og få opp varmen og tørke ut hytta midtvinters. Det hører med til denne historien at vi ikke har stort mer enn en halvtimes kjøretur fra døra hjemme til parkeringsplassen på Aksjøen, men forskjellen på denne halvtimen og 2 ½ time fra Oslo kan umulig være all verden for de fleste. Da våre døtre så vidt kunne gå på ski fra Storåsen (endestasjonen for brøyting den gangen) i slutten av 1960­ årene bodde også vi i Oslo, det handlet om vilje til å ”tåle” noen strabaser for å komme til ”paradis”.

2 Vi føler et behov for ”å gjøre noe annet” enn hjemme, selv om vi har et lite fjernsyn og selvfølgelig radio i hytta på Aksjøen.

3 Jeg foreslår at de som ønsker fullt utbygget infrastruktur kjøper hytte i Trysil, Skei, Kvitfjell eller Hafjell. Eller kanskje Sjusjøen? Der er det i øyeblikket 32 hytter og 5 leiligheter med alle faciliteter til salgs i Sjusjøområ­det. Bør det ikke være slik at de som på liv og død vil forandre på fjellet finner seg at annet sted og la oss som vil bevare fjellet som det er beholde det slik? Se også et innlegg i GD 12.02.09 skrevet av Pihls tidligere bestyrer.

4 At hyttene på disse stedene stort sett er mye dyrere (i dag) enn innen EAK­ området kommer vel kanskje av utbygd infrastruktur? Stortinget har en gang bestemt at ”utbygd infrastruktur” skal komme grunneier til gode. Jeg har ikke noe sted sett at noen har skilt på offentlig og privat utbygging (eksempel Lillehammer hvor prisene gikk kraftig i været etter OL ­94 og innen EAK­ området ved Pihl).

5 Det er verdt å huske på at utbygging av all infrastruktur i et hytteområde må betales av sluttbrukerne, verken kommunen eller grunneieren har andre penger enn de vi som hytteeiere til enhver tid betaler.

6 Jeg leste et sted at det ikke er noen menneskerett å hytte på fjellet, vi som er så heldige at vi har fått til dette på en eller annen måte bør i alle fall være fornøyd med forholdene som de er, og ikke nærmest umiddelbart begynne å kjempe for å få det som hjemme. Det er overhodet ingen av hyttebyggerne innen EAK­ området som er lovet noe som helst av verken brøyting av hytteveier eller utbygging av infrastruktur.

7 Jeg bruker å si, mest for spøk, at ”­sivilisasjonen innhenter meg snart i Ringsakerfjellet og det setter jeg ikke noen særlig pris på­”. Derfor overlater jeg hytta på Aksjøen til datter og svigersønn og har flyttet til Matfartjernet, midt mellom Aksjøen og Hornsjøen. Der blir det aldri, i alle fall ikke i min tid, noen som helst slags infrastruktur. Det kostet ”flesk”, prisnivået i fjellet er drevet opp i inntil for få år siden astronomiske høyder. Hvem har skylda for det? Grunneier? Investorer som bygger for å selge for å tjene penger? Vanlige hytteeiere med dollarglimt i øynene som håper på kjempefortjeneste?

8 Det kom fra flere på møtet frem at diverse vatn holder på å gro igjen pga. forurensing fra hyttebebyggelsen. Det kan jeg selvfølgelig ikke benekte, men for spesielt interesserte anbefaler jeg en tur til Matfartjernet, Lyngåa og Grotjern i Øyerfjellet ut på ettersommeren. Gjengroingen har skutt fart de siste årene, vannkvali­teten særlig på f.n. er dårlig. Jeg vil gjerne ha svar på hvor mange forurensende hytter som ligger på disse stedene. At for eksempel Lille Aksjøen (oppdemt i 1971) etter hvert snart bare er ”ei grasmyr” og at de beste fiskeplassene er blitt utilgjengelige kommer kanskje også av klimaendringene? Det hører med til denne historien at mange andre kunstig anlagte vann i fjellet lider samme skjebne pga. uvitenhet om biologiske forhold (torv som flyter opp og etter hvert blir til delvis fast grunn eksempel Helgetjernet i Øyerfjellet).

9 Hvis vi i det hele tatt velger å tro på klimaforverringen (det er vel snart bare eks. president Bush og hans administrasjon som ikke tror at folk har en finger med i spillet) bør vi kanskje stoppe opp og tenke? Vi vil jo gjerne ha strøm hjemme, men jeg kan ikke med min beste vilje forstå at vi på hytta ikke kan klare oss med

Betraktninger etter møtet i Sjusjøen Fjellkirke 10.01.09

14

Leserbrev

alternativene med den teknologien som finnes i dag. Det hevdes at hyttene bli mer brukt når infrastrukturen er tilstede, lokalkjente som på en eller annen måte ”overvåker” trafikken mener dette bildet i høyeste grad er delt.

10 En av talerne på møtet understreket hvor fint han synes det er å komme helt til døra til en oppvarmet hytte når som helst på vinteren. Jeg håper for egen del at dette ikke blir et fremtidig flertalls oppfatning av hva som er den ”rette hyttekosen”. Vedkommende var heller ikke redd traktorer, det er det vel de færreste som er, men at de til tider er et forstyrrende element i fjellheimen kan vel ikke benektes? Det ble også påpekt at sol­strømanlegg fungerer dårlig og at folk sper på med støyende strømaggregater. Det siste har vedkommende helt rett i, markedet flommer over av billige såkalte "Kinaaggregater" som bråker aldeles forferdelig. Til det er å si at det må bero på dårlig folkeskikk å dra i gang slike maskiner rett utenfor naboens hyttevegg, det finnes muligheter for demping slik at støyen nesten forsvinner. Påstanden om at solstrømanlegg fungerer dårlig får stå for vedkommendes regning, et riktig dimensjonert og brukt anlegg er i de aller fleste tilfellene godt nok. Mitt inntrykk er også at strømforkjemperne ikke tenker godt nok gjennom alle kostnadene, ca. 40000 kroner til hytteveggen­ så kommer alt innvendig installasjonsarbeider + strømprisen. Laveste tariff­ før så mye som ­en­ kW er brukt ligger i øyeblikket på 2219 kroner i året. Det strømforkjemperne heller ikke tenker grundig nok gjennom etter mitt syn er at de etter måten få og spredt beliggende hyttene (sammenlign med nye boligfelt og f.eks. hyttefeltene på Skei) ikke er i nærheten av å kunne betale for utbygging av infrastruktur, vår grunneier vil selvfølgelig også kjempe frem en fortetting­ noe som går frem av Strategiplanen.

11 Representanten for Ecomotive var inne på at de kjempestore sentral­ renseanleggene også har sine negative sider. Hvis et uhell skulle skje ved et slikt anlegg går 1000 vis av liter urenset kloakk rett ut i resipienten. En artikkel i Aftenposten 23.01.09 (se annet sted i denne Bb) omtaler denne utfordringen. Kanskje mindre anlegg, sågar fra hver enkelt hytte, er en bedre løsning. Er det kanskje slik at kommunebyråkrater og poli­tikere holder seg til kjente parametre og ikke tør å tenke nytt? En nylig utgitt rapport omtaler store tekniske mangler, manglende beredskap og internkontroll ved mange av landets store renseanlegg. Var det noen som så Norge i dag etter kveldsnytt på NRK 1 11.03.09? Kloakken flommet ut i sjøen ved gjestehavna i Vågen ved Sandnes? ”Bare” fordi en pumpestasjon var i uorden­­.

12 Langsjøvold fra RK hevdet bestemt at myrer er dårlige infiltrasjonsgrunn. Det er sikkert riktig, og jeg vil gjerne minne om ”krigen” mellom Sjusjøen/ Ringsaker kommune og en av de fremste geologene i distriktet mot oppsitterne i Avskåkålia en gang på slutten av 1970 tallet da det var planlagt å infiltrere Sjusjøkloakken i Stormyra. Alle fagfolkene gikk den gang inn for prosjektet, men med en bygdasnekker i spissen vant oppsit­terne denne kampen. De ville ikke ha møkka til byfolka i drikkevannet sitt. Men det var den gangen, det vil overraske både meg og flere om ikke teknologien i dag gjør slike lokale løsninger mulige.

13 Løypeprepareringen var også et hett tema på møtet. Det hevet seg mange røster som spurte om regularite­ten og feks. bredden er nødvendig? Kan vi som hytteeiere klare oss med noe mindre?

14 Etter bortfall av flere hundre tusen kroner da Brøttum almenning gikk konkurs har vi bl.a. fra vår grunneier Pihl fått klar beskjed om at vi må bidra med mer penger hvis vi ønsker standarden opprettholdt. At de fleste på Rømåsen, Natrud og Sjusjøen gjerne vil ha løyper fra sine områder og innover fjellet er forståelig, noe som gjenspeiles i disses bidrag til kjøringen. Vi som bor lenger inn i fjellet betaler ganske mye for å komme til hytta med bil, de færreste av oss er vel kanskje ikke så interesserte i å gå våre skiturer utover fjellet (i retning Sjusjøen og bygda)?

15 Det begynner etter hvert å bli ganske dyrt å ha hytte i Ringsakerfjellet. Eiendomsskatt, renovasjon, formues­skatt, bompenger (fjellets høyeste for kortdistanser på sommerføre) og en flerdobling av festeavgiftene. Mye av bakgrunnen for det høye prisnivået er jo fordi området er attraktivt (som det er!!), det har gjennom årene fra før 1960 vært en selvforsterkning ved at det har vært bygget flere og flere hytter på et fra naturens side egentlig uproduktivt område uten annen verdi enn som husdyrbeite og jaktterreng for noen få. Aksjonærene i Pihl vil ha mest mulig ut av sine verdier, det må vi nok akseptere. Som det ble sagt på et tidligere årsmøte, referert i Hamar Arbeiderblad for en tid tilbake: Det er ikke grunneierens sak å drive veldedighet overfor hyt­teeierne i fjellet.

Toalettløsningen for alle hytter

Vakuum-toalett

230V eller 12V - innlagt vann eller ikke

N-6060 HareidTel: +47 70 03 91 00FAX: +47 70 03 91 01E-mail: standard@jets.nowww.jets.no

Leserbrev

16 Pihl har blitt tilført store penger fra oss hytteeiere ifbm. med den nye tomtefestloven. Mange har fått sine årlige festeavgifter satt opp fra en god tusenlapp til 5­ 6000 kroner og mer. De som har løst inn sine tomter i vårt område har betalt 100­ 140000 kroner for å bli selveiere, uten at dette har gitt noen utvidede rettigheter på tomta. Lensmannskjønnet som avgjorde denne diskusjonen fastsatte langtidsrenten til 4,5 % p.a., dvs. en årlig tilførsel av midler på kr. 4500 ­ 6300 pr. innløst tomt. Det kreves også en serviceavgift på 1500 pr. tomt, denne avgiften skal dekke vann (verdi ca. kr. 300), vedlikehold av hytteveier, løypekjøring, utbygging av en fremtid infrastruktur i fjellet (som et stort flertall ikke vil ha) sammen med administrasjonskostnader for alle tiltakene. Alle som har fått krav om å innbetale denne serviceavgiften oppfordres med dette til å nekte å betale inntil Pihl kan dokumentere hva pengene brukes til. En serviceavgift er betaling for dokumenterte og i privat sammenheng ønskede tjenester, en privat grunneier har ingen rett til å pålegge publikum rene fiskale avgifter slik det offentlig kan med lover og forskrifter i hånden. En trussel om rettslig inkasso kan bare avvises, de forskjellige inkassobyråene har ihht. inkassoloven ikke lov til å forfølge omstridte krav.

17 Kan det være urimelig at Pihl dekker en større del av kostnadene for løypekjøringen? For noen dager siden kom en informasjonsbrosjyre/ hytteguide i posten fra Ringsaker kommune til alle hytteeierne i kommunen. Mye reklame, men også mye verdifullt stoff for mange av oss. På s. 62 finner vi et kapitel om allemannsret­ten, sitat: "Med fjellsko eller ski.... kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei­" Sitat slutt. Denne invitasjonen gjelder altså alle som ikke har hytte i fjellet, vi må betale­ på toppen av allehånde avgifter ref. ovenfor. Det er nok mye lettere å kreve inn penger fra dem som ikke kan forsvare seg.

Som både jeg og andre har bedt om de siste par årene: Bør både Ringsaker kommune og vår grunneier stoppe opp og tenke?

Petter Fæste

Toalettløsningen for alle hytter

Vakuum-toalett

230V eller 12V - innlagt vann eller ikke

N-6060 HareidTel: +47 70 03 91 00FAX: +47 70 03 91 01E-mail: standard@jets.nowww.jets.no

16

Kirketider påsken 2009

Gjør nytt verdensrekordforsøk på plastikk Nå trengs over 20 tonn folk om den gamle rekorden skal slås.

Kirketider påsken 2009

Søndag 29.3 Sjusjøen fjellkirke kl. 11.00, Gudstjeneste/v prest Odd GulbrandsenPalmesøndag 05.04 Sjusjøen fjellkirke kl. 11.00, GudstjenesteSkjærtorsdag 09.04 Sjusjøen fjellkirke kl. 11.00, GudstjenesteSkjærtorsdag 09.04 Sjusjøen fjellkirke kl. 19.00, GudstjenesteLangfredag 10.04 Sjusjøen fjellkirke kl. 11.00, GudstjenesteFørste påskedag 12.04 På Sjusjøfjellet, Påskemorgen ved soloppgang, GudstjenesteFørste påskedag 12.04 Sjusjøen fjellkirke, Gudstjeneste

Faksimile: www.hyttepuls.no

17

Nytt fra Pihl

­ Rett nok måler vi ikke i tonn men i antall personer, sier Geir Hagen, daglig leder ved Sjusjøen Skisenter.

Under rekordforsøket i fjor var det 413 personer med.

­ I år satser vi på ennå flere, sier han.Lucky Næroset dagRekordforsøket går av stabelen i påsken, rettere sagt under Sjusjøen Skisenters egen Lucky Næroset dag.

Hagen setter sin lit til bygdas innbyggere.

­ Dette har etterhvert blitt nokså kjent, så folk fra Næroset vil helt sikkert stille opp, sier han.

Ved å drive en intens markedsføring i skisenteret samme dag, regner Hagen å få med turister og hyttefolk.

Mange meter plastikk

Rekordforsøket starter i akebakken.

­ Vi bruker en plastikk på cirka åtte ganger fjorten meter, sier han og legger til at det må en tråkkemas­kin til for å holde plastikken igjen.

­ Vi snakker om tunge ting. Tar vi antall deltakere og ganger med en snittvekt på femti kilo, da snakker vi om mange tonn som setter utfor bakkene, sier han.

Løypekjøring - finansieringEtter bortfall av finansieringsmidler som følge av konkursen i Brøttum almenning har det vært en påfølgende leting etter midler for å kunne opprett­holde løypekjøringen slik den har vært. Vi har ennå ikke skaffet de midler som trengs, men har bestemt at løypene fortsatt kjøres i henhold til instruks – på en nøktern måte. Arbeidet med å skaffe midler fortsetter.

Som følge av det som har skjedd har sti­ og løype­komiteen på Sjusjøen begynt å se på hele systemet for finansiering. Det vil komme et forslag herfra senere i år.

Skjedd i det sisteNoen punkter fra Pihl den siste tiden:lLovligheten av omdanningen av Pihlske Sameie

til Pihl AS har i 2008 vært prøvd både for tingret­ten og lagmannsretten. I begge instanser har prosessen fått full støtte. Saken er pr dato anket til høyesterett.

lDet er igangsatt en kommunal prosess med utar­beidelse av kommunedelplan for fjellområdene,

spesielt med fokus på framtidige vann og avløps­løsninger. Kommunedelplanen er varslet ferdig høsten 2009.

Demning KroksjøenArbeidet med å lage området ved demningen på Kroksjøen bedre har dessverre blitt utsatt. Vi vil forsøke å få gjennomført dette i 2009.

VeivedlikeholdEtter omfattende grøfterensk, masseutskifting og grusing av hovedveien mellom Storåsen og Aksjøen de siste årene, regnes dette arbeidet som avsluttet i denne omgang. Ordinært vedlikehold og salting av hovedveien vil fortsatt skje årlig. Hytteveinettet vedlikeholdes årlig med en viss sum, og nødvendige arbeider må prioriteres i forhold til hverandre.

Den (v)årlige oversvømmelsen av Birkebeinerveien mellom Elgåsen og Aksjøen vil sikkert komme i år også. Den skyldes at veien blir lav i forhold til ter­reng og snømengder på nedsiden. Vi har ikke kunnet prioritere heving av veien her ennå.

BIRKEBEINEREN PÅSKE 2009Av: Per Finneid

1110 Sjusjøen

Lørdag-søndag/Saturday-Sunday 13.12.08-19.04.09

Lillehammer Skysstasjon 08:25 c10:00 10:00 12:10 c14:00 d15:00 15:30 c17:20Røyslimoen senter 08:32 I 10:07 12:25 I I 15:37 IRoterud 08:35 I 10:10 12:30 I I 15:40 IMesnali 08:45 I 10:20 12:40 I I 15:50 ISjusjøen Skisenter l l l l l l 16:05 lNordseter I 10:30 I I 14:25 15:25 I 17:45Sjusjøen (Gråten) 08:58 10:43 10:35 12:53 14:37 15:37 16:15 17:55Sjusjøen (Storåsen) 09:00 d10:45 10:38 12:55 14:40 d15:40 16:17 17:57Sjusjøen (Storåsen) 09:05 10:45 e10:50 13:10 14:45 15:40 e16:20 18:00Sjusjøen (Gråten) 09:07 10:48 10:52 13:12 14:47 15:42 16:22 18:02Sjusjøen Skisenter I 11:00 I I I 15:55 I IMesnali 09:20 11:15 I 13:25 15:00 16:10 l 18:10Roterud 09:30 11:25 I 13:35 15:10 16:20 l 18:20Solhøgda 09:33 11:28 I 13:38 15:15 16:23 l 18:25Lillehammer Skysstasjon 09:45 11:35 11:30 13:45 15:25 16:35 17:05 18:35

Rute 262: Lillehammer - Sjusjøen - Mesnali - Lillehammer

Sjusjøen

Lillehammer Skysstasjon 06:15 08:25 c10:00 12:10 c14:00 d15:00 15:30 16:15 c17:20Røyslimoen senter 06:22 08:32 I 12:25 I I 15:37 16:22 IRoterud 06:25 08:35 I 12:30 I I 15:40 16:25 IMesnali 06:35 08:45 I 12:40 I I 15:50 16:35 ISjusjøen Skisenter I I I I l l 16:05 l lNordseter I I 10:30 I 14:25 15:25 I I 17:45Sjusjøen (Gråten) 06:48 08:58 10:43 12:53 14:37 15:37 16:15 16:48 17:55Sjusjøen (Storåsen) 09:00 10:45 12:55 14:40 d15:40 16:17 16:50 17:57Sjusjøen (Storåsen) 09:05 10:45 13:10 14:45 15:40 e16:20 17:00 18:00Sjusjøen (Gråten) 06:50 09:07 10:48 13:12 14:47 15:42 16:22 17:02 18:02Sjusjøen skisenter I I 11:00 I I 15:55 l I IMesnali 07:05 09:20 11:15 13:25 15:00 16:10 l 17:15 18:10Roterud 07:15 09:30 11:25 13:35 15:10 16:20 l 17:25 18:20Røyslimoen senter 07:18 09:33 11:28 13:38 15:15 16:23 l 17:28 18:25Lillehammer Skysstasjon 07:30 09:45 11:35 13:45 15:25 16:35 17:05 17:40 18:35

Mandag-fredag/Monday-Friday 13.12.08-19.04.09Endringer jul og påske Changes during Christmas and Easter

24.12 Hverdagsruter med siste avgang kl 14:00 fraLillehammer, retur fra Sjusjøen kl 14:45/Weekdayroute schedule with last departure from Lillehammerat 14:00, last return from Sjusjøen at 14:45

25.12, 26.12, 28.12 og 1.1 Søndagsruter/Sunday route schedule

29.12, 30.12Hverdagsruter/Weekday route schedule

27.12 Lørdagsruter/Saturday route schedule

31.12Hverdagsruter med siste avgang kl 16:15 fraLillehammer, retur fra Sjusjøen kl 17:00/Weekdayroute schedule with last departure from Lillehammerat 16:15, last return from Sjusjøen at 17:00

09.4, 10.4, 12.4 og 13.4Søndagsruter/Sunday route schedule

c) Kjører/Operates Lillehammer - Nordseter - Sjusjøen

d) Kjører/Operates Lillehammer - Nordseter -Sjusjøen - Sjusjøen Skisenter

e) Kjører/OperatesSjusjøen - Nordseter - Lillehammer

c) Kjører/Operates Lillehammer - Nordseter - Sjusjøend) Kjører/Operates Lillehammer - Nordseter - Sjusjøen - Sjusjøen Skisentere) Kjører/Operates Sjusjøen - Nordseter - Lillehammer

Rute 262: Lillehammer - Mesnali - Sjusjøen - Lillehammer

Vi ønsker alle en riktig god påske.

Hilsen oss på KIWI Sjusjøen

KIWI Sjusjøen - påsken 2009

Rutetider

1110 Sjusjøen

Lørdag-søndag/Saturday-Sunday 13.12.08-19.04.09

Lillehammer Skysstasjon 08:25 c10:00 10:00 12:10 c14:00 d15:00 15:30 c17:20Røyslimoen senter 08:32 I 10:07 12:25 I I 15:37 IRoterud 08:35 I 10:10 12:30 I I 15:40 IMesnali 08:45 I 10:20 12:40 I I 15:50 ISjusjøen Skisenter l l l l l l 16:05 lNordseter I 10:30 I I 14:25 15:25 I 17:45Sjusjøen (Gråten) 08:58 10:43 10:35 12:53 14:37 15:37 16:15 17:55Sjusjøen (Storåsen) 09:00 d10:45 10:38 12:55 14:40 d15:40 16:17 17:57Sjusjøen (Storåsen) 09:05 10:45 e10:50 13:10 14:45 15:40 e16:20 18:00Sjusjøen (Gråten) 09:07 10:48 10:52 13:12 14:47 15:42 16:22 18:02Sjusjøen Skisenter I 11:00 I I I 15:55 I IMesnali 09:20 11:15 I 13:25 15:00 16:10 l 18:10Roterud 09:30 11:25 I 13:35 15:10 16:20 l 18:20Solhøgda 09:33 11:28 I 13:38 15:15 16:23 l 18:25Lillehammer Skysstasjon 09:45 11:35 11:30 13:45 15:25 16:35 17:05 18:35

Rute 262: Lillehammer - Sjusjøen - Mesnali - Lillehammer

Sjusjøen

Lillehammer Skysstasjon 06:15 08:25 c10:00 12:10 c14:00 d15:00 15:30 16:15 c17:20Røyslimoen senter 06:22 08:32 I 12:25 I I 15:37 16:22 IRoterud 06:25 08:35 I 12:30 I I 15:40 16:25 IMesnali 06:35 08:45 I 12:40 I I 15:50 16:35 ISjusjøen Skisenter I I I I l l 16:05 l lNordseter I I 10:30 I 14:25 15:25 I I 17:45Sjusjøen (Gråten) 06:48 08:58 10:43 12:53 14:37 15:37 16:15 16:48 17:55Sjusjøen (Storåsen) 09:00 10:45 12:55 14:40 d15:40 16:17 16:50 17:57Sjusjøen (Storåsen) 09:05 10:45 13:10 14:45 15:40 e16:20 17:00 18:00Sjusjøen (Gråten) 06:50 09:07 10:48 13:12 14:47 15:42 16:22 17:02 18:02Sjusjøen skisenter I I 11:00 I I 15:55 l I IMesnali 07:05 09:20 11:15 13:25 15:00 16:10 l 17:15 18:10Roterud 07:15 09:30 11:25 13:35 15:10 16:20 l 17:25 18:20Røyslimoen senter 07:18 09:33 11:28 13:38 15:15 16:23 l 17:28 18:25Lillehammer Skysstasjon 07:30 09:45 11:35 13:45 15:25 16:35 17:05 17:40 18:35

Mandag-fredag/Monday-Friday 13.12.08-19.04.09Endringer helligdager Changes during Christmas and Easter

24.12 Hverdagsruter med siste avgang kl 14:00 fraLillehammer, retur fra Sjusjøen kl 14:45/Weekdayroute schedule with last departure from Lillehammerat 14:00, last return from Sjusjøen at 14:45

25.12, 26.12, 28.12 og 1.1 Søndagsruter/Sunday route schedule

29.12, 30.12Hverdagsruter/Weekday route schedule

27.12 Lørdagsruter/Saturday route schedule

31.12Hverdagsruter med siste avgang kl 16:15 fraLillehammer, retur fra Sjusjøen kl 17:00/Weekdayroute schedule with last departure from Lillehammerat 16:15, last return from Sjusjøen at 17:00

09.4, 10.4, 12.4 og 13.4Søndagsruter/Sunday route schedule

c) Kjører/Operates Lillehammer - Nordseter - Sjusjøen

d) Kjører/Operates Lillehammer - Nordseter -Sjusjøen - Sjusjøen Skisenter

e) Kjører/OperatesSjusjøen - Nordseter - Lillehammer

c) Kjører/Operates Lillehammer - Nordseter - Sjusjøend) Kjører/Operates Lillehammer - Nordseter - Sjusjøen - Sjusjøen Skisentere) Kjører/Operates Sjusjøen - Nordseter - Lillehammer

Rute 262: Lillehammer - Mesnali - Sjusjøen - Lillehammer

Fredag 3. april 9­21Lørdag 4. april 9­18Palmesøndag, 5. april 10­18Mandag 6. ­ onsdag 8 april 9­21Skjærtorsdag og langfredag 10­18Påskeaften, lørdag 11 april 9­181. og 2. påskedag 10­18

19

Styret i EAK-velforening

Navn/adresse: Tlf:

FormannThore ØdegårdstuenAustadroa 342836 Biri

p. 61185235m. 91593437thooed2@online.notod@terra.no

SekretærRune SjøliGrevlingåsen 11386 Asker

p. 66790341m. 90795090runesj@broadpark.no

KassererTone Mikkelsen Camilla Colletts vei 13 B, 0258 Oslo

m. 46410111tone.mikkelsen@bi.no

StyremedlemGudmund SørensenGrefsheimvn. 1252350 Nes på H.

m. 91310240gudmsoer@online.no

StyremedlemLars wilskogFuglåsen 81488 Hakkadal

m. 90025315l­wilsk@nittedalsnettet.no

Navn/adresse: Tlf:

StyremedlemGeir WeiumSelandgutua 382350 Nes på H.

p. 62353515m. 95970923geir.weium@gmail.com

VaramedlemErik Helli

m. 90023128p. 23067840erik.helli@helligrafisk.no

VaramedlemPetter FæsteVårstien 362611 Lillehammer

p. 61 25 41 84m. 992 59 049petta­f@online.no

VaramedlemReiel Harald NybøTystevvn. 181163 Oslo

p. 22289653m. 23157150reiel.nybo@online.no

Grafisk produksjon: Helli Grafisk AS ­ tlf.: 23 06 78 40, epost: firmapost@helligrafisk.no

Styremedlemer

Det komplette byggevarehuset finner du i Næroset - på veien til hytta.Stort utvalg i hytteprodukter, både 12V og 230 V. Faste kjøreruter påmandager, onsdager og fredager i hele Ringsakerfjellet.

Størst utvalg i trelast, utvendig kledning, villmarkspanel og innvendige paneler.

Vi leverer byggevarer og trelast direkte til hytta! Vi leverer også skreddersydde takstoler til din hytte.

På vegtil hytta

Velkommen til Byggmakker Skattum Ringsaker!

www.ringalm-tre.no

ADRESSEFORANDRING?

Husk å melde fra til:

Tone Mikkelsen

Camilla Colletts vei 13 B,

0258 Oslo

tone.mikkelsen@bi.no

Tlf: 46410111

- Solcelleanlegg - Vaktmestertjenester- Parafinovner - Restaurering

- Nybygg - Torvtak- Maling- Snømåking

Og er tiden inne for å investere i nytt ordner vi selvsagt det også.

Ring oss for et godt tilbud! 90 84 42 78 eller besøk oss på: www.hyttefixer.no

Dette fixer vi!

Vi utfører service og vedlikehold innen:

Returadresse: Tone Mikkelsen, Camilla Colletts vei 13 B, 0258 Oslo

Untitled-2 1 14.12.2008 21:31:58

Viktige telefonerBRANN • 110POLITI • 112MEDISINSK NØDHJELP • 113

Brøttum Røde Kors vakthytte på Sjusjøen • 6236 3500

Vær og føretelefon for Sjusjøen • 6235 3000