· web viewoverordna dokument: arbeidsmiljøloven forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar...
TRANSCRIPT
PLAN FOR HANDTERING AV KRISER, ULUKKER OG UØNSKTE HENDINGAR FOR TILSETTE OG BRUKARAR I KLEPP
KOMMUNE
INNHALD
1
BRANN: 110
POLITI: 112
AMBULANSE: 113
LEGEVAKT (ETTER KL. 1500): 52 42 99 99
KLEPP LEGESENTER: 51 78 50 00
KLEPPETUNET LEGESENTER: 51 78 61 00
KROSSEN LEGEKONTOR: 51 78 95 95
ORSTAD LEGESENTER: 51 78 98 60
GIFTINFORMASJON: 22 59 13 00
Side 3: Innleiing
Side 4-7 I. Beredskapsplan ved akutt skade og ulukke
Side 4: Naudnummer
Side 8-9 II. Beredskapsplan ved alvorleg kronisk sjukdom
Side 10-11: III. Beredskapsplan ved overgrep, mishandling, vald og andre kriser
Side 12: IV. Beredskapsplan ved brann, straumstans, stengjing av vatn, innbrot/hærverk
Side 13: Ansvarsliste ved akutte hendingar (vedlegg 1)
Side 14: Telefonliste personalet (vedlegg 2)
Side 15: Telefonliste Klepp kommune (vedlegg 3) Barnevernsvakta
Side 16: Viktig informasjon til heimane - brevmal (vedlegg 4)
Side 17: Oversikt over faglitteratur m.m (vedlegg 5)
Side 18: Plan for gjennomgang av beredskap (vedlegg 6)
Side 19: Kriseberedskap barnehagane og skulane i Klepp - plan (vedlegg 7)
Side 20: Melding til politi/lensmann v/ordførar/rådmann - mal (vedlegg 8)
Side 21: Kartlegging av risiko (DagROS) (vedlegg 9)
Side 22-23: Skjema for gjennomgang av DagROS (vedlegg 10)
Side 24: Kvitteringsliste (vedlegg 11)
Side 25: Vedlegg 12 – sikkerhetsreglar på tur
Vedlegg 13 - beredskapsplan i forhold til bading i basseng i bhg, og handtering av
store pyttar.
Vedlegg 14 – beredskapsplan ved badetur til sjøen
Vedlegg 15 – branninnstruks for hovudhus og Kåsen-hallen
Vedlegg 16 – Utfylte skjema for varsling viss noko skulle skje med personalet
2
Innleiing:Alle avdelingane skal i HMS-systemet sitt ha ein aktiv plan for handtering av kriser og ulukker. Planen skal innehalda og byggja på ein risikoanalyse, visa korleis ein kan hindra eller minska risiko, og tiltak for å redusera konsekvens av uønskt hending.
Planen skal vera kjend for alle tilsette og vikarar, og dei ulike avdelingane må ha rutinar for gjennomgang av planen, samt risiko- og konsekvensanalysen og tiltaksplan ut frå lokal ståstad.
Overordna dokument:
Arbeidsmiljøloven Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.v
Andre kommunale dokument:
Plan for krisepsykiatrisk innsats (07/879-2) Krise- og beredskapsplan (04/845-2) Smittevernplan (04/620-4)
Kva kan skje? (Lista er ikkje utfyllande, og må supplerast/tilpassast på avdelingsnivå)
1. Trafikkulukke med skada/døde personar2. Ulukke/hending som involverer barnehagar, skular m.m3. Eksplosjon (gass under trykk e.l)4. Dødsfall. 5. Naturkatastrofer6. Gisselsituasjon/våpentrugsmål/ran7. Smittefare8. Anna alvorleg hending
3
I. BEREDSKAPSPLAN VED AKUTT SKADE OG ULUKKE
Ved alvorlege, akutte symptom:
Ring 113 (Profesjonell naudhjelp)
Ved forgiftning:
Ring 22 59 13 00 (Giftinformasjonens døgnopne vakttelefon)
Førstehjelpsutstyr /akuttutstyr - (skal vera kjent og tilgjengeleg - innhald tilpassa avdelingen sitt behov):
brannteppe koffert i begge hus, rumpetaske på kvar gruppe til turbruk, veggmontert 1.hjelsputstyr i
begge hus. eingongshanskar munn-til-munn-dukar elastisk bandasje vanleg bandasje med feste, ein rund stein kirurgtape - dispenser kjølande geléAnsvarleg: Leiar
Dersom leiar ikkje er til stades, eller han/ho er skada/forulukka, er det nestleiar/assisterande leiar, evt. verneombod eller annan tilsett som tar ansvar og styring.
Prosedyre ved akutt skade og ulukke:
(sjå og vedlegg 12 – sikkerhetsreglar på tur, og vedlegg 13 og 14 –ang.DAGROS-analyse i forhold til basseng i bhg., store pyttar og badetur, s.25)
Fase 1:
Når ulukka har oppstått: ein av dei tilsette tek seg av den skadde (barn/kollega), andre fjernar dei andre barna undersøkjer skadeomfang (bevisst eller bevisstlaus?) ring evt. Krossen legekontor for munnleg konsultasjon : tlf.51 78 95 95 dersom ein drar til lege, må foreldra kontaktast(evt.besteforeldre/andre) Ikkje overdramatiser Dersom ikkje foreldre/kontaktpersonar har høve til å bringa barnet til lege/sjukehus, må 1-2
av det faste personalet reisa med barnet Ta med telefonlista m/fødselsdato, til lege. Vera støtte og hjelp for foreldra Ved bruk av taxi : Jæren taxisentral : tlf.51 42 25 50
4
Skademeling skal alltid skrivast ved følgjande skader : hovud, tenner, augo, rygg, brokk og skader som medfører fråver eller medisinsk behandling.Den som er best orientert om ulukka, skriv skademelinga
i tilfelle dødsfall, skal dette erklærast av lege/sakkunnig til den forulukka er henta, eller dødsfall er erklært, skal det ytast førstehjelp til hjelpa kjem
(NB! sjekk evt. førstehjelp og/eller datablad) tilgjengeleg førstehjelpsutstyr skal brukast (Vis særskilte hygieneomsyn ved blodsøl,
sprøytestikk o.l) er skaden alvorleg, eller du er usikker, ring 113 samstundes med at førstehjelp blir gitt leiar eller ein annan frå personalet kontaktar foreldre/føresette/pårørande, og formidlar at
det har hendt ei ulukke (NB! Meld aldri eit dødsfall over telefon. Det er alltid prest/politi som varslar dødsfall)
leiar eller ein annan frå personalet blir om ønskjeleg med i ambulansen (Hugs å kontakta foreldre/føresette/pårørande på førehand)
det skal ikkje gjevast ut informasjon til andre før foreldre/føresette/pårørande er informerte dersom foreldre/føresette/pårørande har fått stadfest dødsfall, skal dette meldast også til
personalet i barnehagen.
Fase 2:
Når barnet/kollegaen er henta: barn og personalet samlast for å snakka om det som har skjedd leiar eller ein annan frå personalet kontaktar og informerer etatsleiinga barnehagen har løpande kontakt med sjukehuset, evt. også med dei pårørande skademeldingsskjema blir fylt ut snarast mogeleg etter ulukka, og registrert direkte på
www.waco.no. av styrar. I tillegg skal dette leggjast inn i e-sak i barnet si mappe. det er viktig å bearbeida hendinga, særleg overfor barna leiar og verneombud, evt. saman med kommunalsjef, vurderer kva som skal skje vidare ut
frå Beredskapsplanen ved dødsfall kallar leiar inn til møte for gjennomgang av fase 4-6 i Beredskapsplanen leiar tar kontakt med foreldre/føresette/pårørande, og informerer om korleis ein har
handtert saka, og kva som vil bli gjort vidare. (i barnehage): styrar eller ein frå personalet informerer resten av foreldregruppa om
hendinga, og sender ut eit skriv med aktuell informasjon. (Mal for dette skrivet ligg som vedlegg bakerst i beredskapsplanen).
evtuelt må ein tilvisa foreldre/føresette/pårørande og tilsette for vidare hjelp.
5
Fase 3:
Dagen etter hendinga:Styrar eller ein frå personalet kontaktar barnet/den tilsette sin familie: Ringer, besøker eller eventuelt sender blomster
avklarar med foreldre/føresette/pårørande om dei har spesielle ønskje for korleis barnehagen skal handtera dette.
personalet, i samarbeid med kommunalsjef og evt. fagpersonar, vurderer i etterkant årsaka til ulukka dersom den har skjedd i barnehagen, på tur eller liknande, og sørger for eventuelle utbetringar av det fysiske miljøet, eller rutinar som kan hindra tilsvarande ulukke seinare
Fase 4:
Når dødsfall er resultat av ulukka/hendinga: sorgøskja med kvit duk, lysestake, lys, litteratur og fotoramme til bruk i gruppa der barnet/
den tilsette har gått/arbeidd. Dette skjer dagen etter dødsfallet (mest aktuelt m.o.t barn i barnehagen)(Sorgøskja står på kontoret)
leiar, verneombud og kommunalsjef blir enige om kva som skal skje vidare ut frå beredskapsplanen. Leiar kallar inn leiargruppe (evt. samarbeidsutval/driftsstyre) til møte for å gå gjennom beredskapsplan for dødsfall (fase 5 og 6)
det blir tatt kontakt med foreldre/føresette/pårørande for å informera om korleis ein har handtert saka, og kva ein vil gjera vidare.
leiar eller ein frå personalet informerer resten av foreldregruppa om hendinga, og sender ut skriv med aktuell informasjon (mal for dette skrivet ligg som vedlegg bak i beredskapsplanen)
kommunalsjefen sender melding til dei andre barnehagane med informasjon om kva som har skjedd (dette i samråd med foreldre/føresette/pårørande)
tilvisa foreldre/føresette/pårørande og tilsette til vidare hjelp i hjelpeapparatet
Fase 5:
I løpet av den første veka og gravferdsdagen: arrangera minnestund med lys, bilete av barnet/den tilsette, evt. Prest, personalet og
kommunalsjefen eller ein annan representant frå kommunen snakka med barna om kva som skjer i ei gravferd alle frå personalet deltek i gravferda (viss det gjeld ein kollega)– barnehagen er stengd
denne dagen, elles er barnehagen represrentert v/styrar og ped.leiar barnehagen har med blomsterhelsing (dette må vera avtalt og etter ønskje frå
foreldre/føresette/pårørande) ha klare rutinar for deltaking, blomster eller anna i høve dødsfall blant personalet etter gravferda samlast personalet for å gå gjennom hendinga, og planlegga dei neste dagane den avdøde sin plass skal stå tom, evt. med lys, slik at bortfallet er synleg og markert
6
Fase 6:
I løpet av det første året: det er viktig å setja av god tid til samtale med barna legg til rette for å besøka gravstaden og snakka om den døde etter gravferda den avdøde bør minnast i løpet av dette året, t.d ved å tenna lys på fødselsdagen det er viktig med oppfølgjing av både barn og tilsette. Sorgarbeid tar tid, og reaksjonar som
bør bearbeidast, kan koma lenge etterpå
SORGREAKSJONAR HOS BARNFølgjande sorgfaser er henta frå Atle Dyregrovs bok; ”Sorg hos barn”
Umiddelbarne sorgreaksjonar hos barn- Sjokk og vantru- Forferdelse og protest- Apati og lammelse- Fortsettelse av vanleg aktivitet
Vanlige sorgreaksjonar- Angst(som kan gje utslag i redsel for å vera åleine i mørket, eller for å mista foreldra)- Sterke minner- Søvnforstyrrelser- Tristhet, lengsel og sakn- Sinne og oppmerksomhetskrevande arbeid- Skuld, bebreidelse og skam- Problemer med å fungera i barnhagen(konsentrasjon mv.)- Kroppslege plager
Mogelege sorgreasjonar hos barn- Regressiv åtferd (tilbakeskritt i utviklinga)’- Sosial tilbaketrekking/isolasjon- Fantasier(farleg å fantasera istadenfor å snakka/setja ord på)- Framtidspessimisme- Personlegdomsendringar- Grubling over årsak- Vekst og modning Open og ærleg kommunikasjon,- svara på spørsmål så godt ein kan. Gjerne gje uttrykk for at
eg veit ikkje – eg er lei meg … Redusera forvirring, ikkje omskriva døden (han/ho søv og liknande.)
7
II. BEREDSKAPSPLAN VED ALVORLEG KRONISK SJUKDOM
Prosedyre når barn har ein alvorleg kronisk sjukdom: plan for oppfølgjing i forhold til alvorlege sjukdommar blir laga i samarbeid med
foreldre/føresette og etter råd frå lege medisin eller hjelpemiddel som skal nyttast, må oppbevarast på ein trygg stad medisinskjema skal fyllast ut og signerast kvar dag av 2 stk.(gjeld barnehage)
Prosedyre når eit barn/ein elev/tilsett blir alvorleg sjuk: foreldre/føresette eller den sjuke informerer barnehage om situasjonen kva informasjon som skal ut, og korleis denne blir formidla, skal avtalast med
foreldre/føresette eller den sjuke alle i barnehagen må få same informasjon fakta om sjukdommen må innhentast avklar med foreldre/føresette eller den sjuke kva oppfølgjing ein ønskjer leiar har fortløpande kontakt med heimen eller den sjuke om mogeleg/ønskjeleg - avtal besøk, evt. også på sjukehus
Prosedyre når eit barn tilsett døyr: den som får meldinga, varslar leiar, som sørger for å få informasjonen stadfesta (av politi,
pårørande eller andre) leiar innhentar fakta om kva som har skjedd informasjon til resten av personalgruppa vidare følgjer ein fase 4-6 i akuttplanen
Prosedyre når barn/tilsett opplever alvorleg sjukdom i næraste familie: oppretta kontakt med person i næraste familie som ikkje er sjuk ein av personalet får særskilt ansvar som ein stabil omsorgsperson ta barnet på alvor, ver lyttande, og bekreft barnet sine kjensler finna og lesa litteratur om sjukdommen, slik at ein er budd på gitte situasjonar la sjukdommen vera eit naturleg tema for samtale i små grupper tilby foreldresamtalar/medarbeidarsamtalar utover det ordinærepå ein god og trygg måte bruka verneombud når det er nødvendig trekka inn fagpersonar etter behov
8
Prosedyre når ein person i nær familie til barn/tilsett døyr: når barnehage/arbeidsplass har fått informasjon om dødsfall i familien, informer det øvrige
personalet (om nødvendig, sjekk kjelde først)- for barnehagar
gje informasjon til barna om dødsfallet, helst samla. ver open for reaksjonar og førebudd på spørsmål frå barna for dei mindre barna: informer heimen om kva barnehagen har gjort informasjon til foreldregruppa blir gitt i samråd med dei pårørande før barnet kjem tilbake i barnehagen - innhent opplysningar om:
o kva informasjon barnet har fått om dødsfallet, årsak etco kva har barnet fått vera med på?o kva forklaringar har barnet fått?o reaksjonar hos barneto gje deretter informasjon om korleis barnehagen vil møta barnet
ta initiativ overfor barnet/kollegaen - fortel at du veit kva som har hendt ver oppmerksom - men ikkje påtrengjande trekk evt. inn fagfolk dersom det er nødvendig
9
III. BEREDSKAPSPLAN VED OVERGREP, MISHANDLING, VALD OG ANDRE KRISER
Når barn opplever seksuelle overgrep, mishandling, vald: meld bekymring til styrar - ikkje involver anna personale før etter avtale den som opplever bekymring, skal i samarbeid med leiar begynna å skriva loggbok. Noter
dato for observasjonar, og kva det gjeld (fysisk/psykisk skade, uvanleg åtferd etc.) leiar kontaktar barnevernet og forklarer situasjonen, og ber om rettleiing for vidare
oppfølgjing barnehagen rettar seg etter reglar om opplysningsplikt til barnevernstenesten
Når barn blir henta av rusa personar eller foreldre som ikkje har samversrett med barnet:
barn som blir henta av personar som er rusa, skal skjermast så godt som mogeleg. Viktig å laga minst mogeleg oppstyr, og snakka med personen på ein roleg måte
prøv å forklara den rusa at barnehagen ikkje kan overlata barnet til personen, men ikkje provosera. Ring til andre som har omsorga for barnet, og forklar situasjonen
barnehagen skal ikkje gjera motstand, og halda barnet fysisk tilbake dersom den rusa tek med seg barnet, men dei skal melda frå til barnevern/politi straks om dette skjer.
Klepp lensmannskontor : tlf. 51 78 90 20 Vakttlf. 93 05 45 55 eller 112
Når barn opplever samlivsbrot mellom foreldra: få situasjonen bekrefta frå foreldra – barnehagen skal ikkje førehalda seg til rykte tilby begge foreldra ein samtale i løpet av 14 dagar for å klargjera situsjonen om:
o korleis samarbeidet mellom mor og far ero kva ønskje foreldra haro informasjon til heimane - dobbelt sett?o bringe- og hentesituasjono oppdatering av praktiske opplysningar - adresser, telefonnummer osv.
ver varsam med kva spørsmål som blir stilt når barnet høyrer på bekreft at begge foreldra er likeverdige ved å innkalla begge til samtalar, møte, arrangement
o.l. fortel barnet at du veit korleis situasjonen er. La barnet få uttrykkja seg på sin eigen måte
Når barn forsvinn: Oppteljing ved hjelp av avkryssingslista , blir gjort jevnleg, kvart 20. min.
Om eit barn forsvinn, stadfesta frå alle i personalet og undersøk området i og rundt barnehagen
kontakta foreldre/føresette/pårørande for å høyra om barnet kan ha gått heim. Deretter forklarer ein situasjonen
Varsla styrar/ped.leiar dersom dei ikkje er tilstades
10
ha alltid oversikt over farlege stader der barn kan skada seg eller drukna. Slike stader må det leitast først
leit i nærområdet der den sakna sist blei sett ved resultatlaus leiting - hald fram å leita, medan ein frå personalet melder frå til politiet
Når barn ikkje blir henta: ring foreldre/føresette kontakt den som står oppført som barnet sin kontaktperson utanom foreldre/føresette kontakt leiar og vurder situasjonen saman om det ikkje er mogeleg å nå nokon av kontaktpersonane - kontakt politiet for å høyra om
det kan ha skjedd familien noko. Kontakt deretter barnevernsvaktaFør kl.15.00 – tlf. 51 42 99 52 / 51 42 99 50, etter kl.15.00 – tlf.90 54 13 21/02800
følg politiet sine råd og rettleiingar ver saman med barnet heilt til det er ein barnet kjenner, eller ein frå barnevernsvakta, som
tek ansvaret ikkje under nokon omstende må ein ta barnet bort frå barnehagen
Når barn møter media: det er leiar som i første rekke skal ha kontakt med media barn skal ikkje møta media utan at foreldre/føresette/pårørande har gitt skriftleg løyve til det det skal ikkje gjevast ut noka form for informasjon om barn til media pr. telefon. Ved
førespurnad frå media skal leiar kontaktast/informerast i særskilte tilfelle kan styrar spørja foreldre/føresette om det er av interesse for familien bilete av barn i aviser el.l skal ikkje førekoma utan løyve frå foreldre/føresette/pårørande hugs teieplikta!
Når truande personar er inne i barnehagen, og ein opplever situasjonen kritisk:
prøv å få kartlagt kva personen vil samla barna/dei tilsette. Opptre roleg men bestemt, og tilkall hjelp om mogeleg samarbeid med personen så langt råd, men la ikkje inntrengaren få overtaket ikkje gå frå barn/tilsette, gå aldri på akkord med barna/dei tilsette sin tryggleik aggressive og truande personar er det viktig å få roa ned mest mogeleg. Gje inntrykk av
samarbeid- og løysingsvilje. ”Spel på lag” utan å gje etter for krav kontakt politiet og kommunen sitt kriseteam evakuer barn/vaksne som er i andre deler av bygget i etterkant: Samla alle involverte. Samtal, forklar og svar på spørsmål vurder om alle eller nokre foreldre/føresette/pårørande skal kallast inn for informasjon innkall personalet til informasjon og bearbeiding av reaksjonar leiar i samarbeid med politi informerer eventuelt pressa
11
IV. BEREDSKAPSPLAN VED BRANN, STRAUMSTANS, STENGJING AV VATN, INNBROT/HÆRVERK
Prosedyre ved brann: ved brann eller brannalarm - sjå eigen beredskapsplan, vedlegg 15, s.25
Prosedyre ved straumstans: kontakt Klepp kommune/Klepp Energi for å få klarlagt eventuell årsak, omfang og tid
(telefon: 51 42 98 00 / 51 78 94 00) kontakt evt. vaktmester dersom det bare gjeld eigen avdeling. For reparasjon/utbetring må
aut. elektikerfirma kontaktast : Profitek A/S, tlf. 51 73 30 30 er det forventa langvarig straumstans, må stengjing av barnehagen vurderast i samråd med
verneombud ved evt. stengjing, må foreldre/føresette til barnehagebarna kontaktast og informerast
Prosedyre ved stengjing av vatn: kontakt Klepp kommune (teknisk drift) for å få klarlagt eventuell årsak og omfang (telefon 51
42 98 00 / 51 42 97 73) kontakt vaktmester for å sjekka ut mogelege feil dersom stengjing av vatn blir langvarig, må stengjing av barnehage vurderast
Prosedyre ved innbrot og hærverk: når gjerningsmennene blir ”tatt på fersk gjerning” - ring 112 (politiet) kontakt politiet i alle høve formell melding til politiet v/ordførar/rådmann (framlegg til melding - sjå mal, vedl. nr. 8) skjerma dei plassene som er skada eller berørte - viktig å sjekka for glasskår før barna går inn meld frå til Klepp kommune (teknisk drift) - tlf. 51 42 98 00 / 51 42 97 73 kontakt vaktmester ved eigen avdeling ring evt. leiar for informasjon
Vedlegg 1
12
ANSVARSLISTE VED AKUTTE HENDINGAR: 2014- 2015
Namn: Stilling / funksjon
Elisabeth Hauso Stryrar
Ingrid S. Bekteshi Assisterande styrar/pedagogisk leiar
Joveig Mæland Pedagogisk leiar
Hanne Maudal Surdal ------------”-------------------
Bendikte Lunde Jørgensen ................”……………………..
Marie G.Salte ……………….”……………………
Jenny Vetrhus ……………….” …………………….
verneombod
13
Vedlegg 3
TELEFONLISTE KLEPP KOMMUNENamn: Stilling: Telefon/ mobil:
Ivar Undheim Rådmann 51 42 98 11 / 917 29 313
Kåre Strand Komm.sjef LU 51 42 98 61 / 952 81 530
Trond Roy Pedersen Komm.sjef skule og barnehage 51 42 97 31 / 480 03 210
Torild Lende Fjermestad
Komm.sjef helse og sosial 51 42 97 91 / 957 607 97
Trude Holmen Kriseteam/PPT 51 42 99 11 /482 60 019
Rolf Bergseth Kriseteam/kommuneoverlege 51 42 49 00 / 905 97 782
Åse K.Hatteland Barnehagesjef 51 48 10 50 / 97 15 35 85
Klepp rådhus Sentralbord 51 42 98 00
Legevakt Koordineringsfunksjon ved ulukker/kriser 51 42 99 99
Astrid M. Grødem Kontakt/rettleiar - barn og unge 51 42 99 00
Barnevernet Kontaktperson 51 42 99 00
Randi Møller Leiar, barnevernet 41 42 99 00
Barnevernsvakta Etter kl. 15.00 905 41 321 / 02800
51 68 40 00
Klepp lensmannskontor
51 78 66 50
Oppdatert 14.10.14
15
Vedlegg 4
(brevmal - forslag)
Dato: ___________
VIKTIG INFORMASJON TIL HEIMANESom de kanskje alt veit, har det skjedd ei ulykke/ dødsfall som har ramma ein av familiane ved vår barnehage / skule.
Ved ulukke: Fakta om kva som har skjedd
Ved dødsfall: Namn eller tilknytning til person (barn, vaksen) ved barnehagen/skulen som omkom/ døde (dato)
Det har i dag vore samlingar med heile barnehagen/skulen. I desse samlingane har me snakka om kva som har skjedd.
Me har på den enkelte base forsøkt å setja ord på det som har skjedd, og me har forsøkt å få fram nokre tankar om det å miste ein ven.
Eg/ me føler det er viktig å formidle til dykk kva me har gjort, slik at de kan samarbeide med oss vidare i arbeidet med å hjelpe barnet til å forstå og klare å innsjå fakta om den tragiske hendinga.
Me vil koma til å nytta oss av beredskapsplanen vår i arbeidet vidare.
Barnehagen/skulen vår vil bli merka av tragedien i tida framover. I den samanhengen vil me innkalla til foreldremøte (dato og tid).
Prest og representant frå kommunen (presisér kven) vil vera til stades.
Punkt som vil bli tatt opp her:
1. Me vil informera om sjølve situasjonen/hendinga2. Kva me har gjort til nå3. Litt om ulike reaksjonar hos barn som sørgjer4. Det vil bli informert om kor ein kan venda seg for for hjelp frå fagpersonar5. Deltaking ved begravelse6. Det vil bli sett av tid til å snakka saman etter møtet
Med vennleg helsing
16
Vedlegg 5
OVERSIKT OVER EIGNA LITTERATUR M.M
Barn i sorg og krise- Cleve, E. (2005). En stor og en liten blir borte
- Dyregrov, A. (1994). Att ta avsked. Ritualer som hjälper barnet genom sorgen.
- Dyregrov, A. (2006). Små barns sorg. En veiledning for voksne. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet - www.bufetat.no/foreldreveiledning
- Dyregrov, A. (1997). Barn og traumer (Fagbokforlaget)
- Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn (Fagbokforlaget)
- Dyregrov, K. (2006). Skolens viktige rolle etter selvmord. Bedre skole 1, s. 46-51)
- Ekvik, S. (1991) Skolen i møte med elever som sørger. Oslo: Gyldendal
- Olesen, P. (1999). Min mor døde. Min far døde. København: Kroghs Forlag
- Rølmer, S. og Olesen, P. Børn om mors og fars død. Vejle: Kroghs Forlag
- Skolverket (2000). Beredd på det ofatbara. Stockholm. Skolverket
Litteraturtips finst på følgj. nettstader:http://www.krisepsyk.no (sjå under tema barn)
http://www.enigma.se/cleve/literatur
Døme på minnesider på internett:http://www.alexander-berge.no
http://home.chello.no/-anyb/benny
http://www.spencersminne.com
17
Vedlegg 6
PLAN FOR GJENNOMGANG AV BEREDSKAP
1. Planen blir gjennomgått på første planleggingsdag i det nye barnehage-/skuleåret2. Alle les gjennom planen, lagar notater for diskusjon i plenum3. Kva skal til for at personalet skal føle seg trygg i arbeidssituasjonen sin?4. Kva treng me å veta?5. Eventuell informasjon og evaluering av situasjonen for barn som har spesielle behov – definera
barnet sin situasjon, og tileigna seg kunnskap om tilstanden og dei følgjer den kan få.6. Kva har vi behov for å være førebudd på? Tenk konkret!7. Kvitteringsliste - oppdatera
18
Vedlegg 7
Kriseberedskap barnehagane og skulane i Klepp.
Med bakgrunn i drøfting i AMU 12.02.08 har etat for skule og barnehage laga slik beredskapsplan for å førebygga ved kriser. Planen er drøfta med htv 28.05.08.
Kva Ansvar Når
Styring ved kriser Linjeleiing
Når linjeleiar eller nestleiar ikkje er til stades: Det skal vera oppnemnd ein setteleiar (3. evt 2. leiar som til ei kvar tid skal vera oppdatert på liste på etatskontoret: U: felles
Rektor eller styrar Innan 15.08. kvart år
Om vedkomande i punktet over også er borte, skal avdelinga alltid ved oppslag vita kven som er leiar.
Rektor eller styrar Jamleg
Informasjon:
Ved kriser er det viktig at leiar orienterer tilsette om korleis dei skal forhalda seg. I slike situasjonar gjeld det å vera tydeleg.
Kriseleiar Ved kriser – så raskt som råd
Liste over kven som må informerast og korleis, må setjast opp raskt
Kriseleiar Ved kriser
Pressa:
Det blir gjort tydeleg overfor tilsette kven som kan uttala seg til media.
Kriseleiar Ved kriser - så raskt som råd
Klargjer overfor media kor grensene går for intervju, bilde og opptak
Kriseleiar ”
Sikra debriefing etterpå. Vurder kven som kan gje hjelp til slikt arbeid.
Rektor eller styrar, eller kriseleiar
Tidlegast mulig etter krisa.
Gjennomgang av kriseplan i leiarteam – ROS-analyse – vurdering av kva felt barnehagen eller skulen treng detaljplan
Rektor og styrar Årleg i august
Sikra at alle tilsette har kriseplan i perm er på annan måte Rektor og styrar Årleg i august
Kriseøving – må vurderast for kvar avdeling Rektor og styrar Etter behov
18.08.08 Trond Roy Pedersen
19
Vedlegg 8
Lensmannen i KleppPostboks 41
4358 KLEPPE
MELDING OM SKADEVERK/INNBROT - (avdeling)
Vi vil med dette melda frå om følgjande skadeverk:
(Kva har hendt? Når oppdaga? Sannsynleg tidspunkt for hendinga. Beskriv skader, kva som er øydelagt, evt. stole. Konsekvensar for drifta m.v.)
(Tips om evt. aktuelle/sannsynlege gjerningspersonar?)
stad, dato
(underskrift)
styrar/rektor/leiar
Klepp kommune melder med dette skadeverk ved (avdeling) og krev tiltale og straff for gjerningspersonane. Dersom sakene vert oppklara, vil vi gjerne setja fram erstatningskrav for det som er øydelagt.
Dersom tilhøva elles ligg til rette for det, kan Klepp kommune vera villige til å la sakene verta avgjorde i konfliktrådet.
Elfin Lea Svein Tore Åtland
Ordførar rådmann
20
Vedlegg 9
Tu barnehage
DagROS
DOKUMENTASJON AV TRYGGLEIKEN
KARTLEGGING AV RISIKONr Risiko Identifiser
årsaka til risikoen
Kva konsekvensar kan dette få?
Klassifisering Risikofaktor
Frek
vens
Kons
ekve
ns
Frekvensinndeling1 = svært sjeldan (meir enn 2 år mellom
hendingar)2 = sjeldan( ca. ei hending annankvart år)3 = av og til (ca. ei hending pr. år)4 = ofte (ca. ei hending pr. år)5 = svært ofte (omkring ei hending pr. månad)
Risikofaktor - multipliser tala i kolonnane for frekvens og konsekvens
Konsekvensinndeling1 = svært liten (ingen/minimal skade)5 = liten ( mindre skade)10 = middels ( fører til skade)15 = stor ( (fører til alvorleg skade)20 = veldig stor (fører til død)
21
Vedlegg 10
Tu barnehage DagROS
DOKUMENTASJON AV TRYGGLEIKEN
Deltakere på DagROS-gjennomgangen
1. Hvilken uønsket situasjon er det vi skal vurdere?
Viktige opplysninger om situasjonen (tidspunkt, hvem er involvert, mv):
Del hendelsen i mindre deler dersom dette gjør det mer oversiktlig:
2. Dette er vi redde for skal skje!
3. Hva må og bør vi gjøre noe med? Sett kryss utenfor de hendelsene i pkt 2 som skal følges opp.
4. Hva kan gjøres for å redusere sannsynligheten for at disse hendelsene skal skje? Husk at det å redusere
sannsynligheten innebærer å iverksette forebyggende tiltak.
Ansvarlig:
Ansvarlig:
Ansvarlig:
5. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom disse hendelsene likevel skulle oppstå? Husk at det
å redusere konsekvenser innebærer i iverksette skadebegrensende tiltak.
Ansvarlig:
22
Ansvarlig:
Ansvarlig:
6. Med bakgrunn i DagROS, er det behov for å utarbeide følgende rutiner og prosedyrer (jf pkt 4 og 5):
Ansvarlig:
Ansvarlig:
Ansvarlig:
23
Namn År : 2014 Dato Underskrift
Maren Bjerga
Ingrid S. Bekteshi
Linda Erga
Åse Gro Friestad
Ine Søyland Bø
Gry Anette R. Eilertsen
Elisabeth Hauso
Eli H.Salte
Marit Hellestø
Gunnlaug Holstad
Mona Hæreid
Jenny Vetrhus
Benedikte Lunde Jørgensen
Inger Malmin
Hanne Maudal Surdal
Joveig Mæland
Siv Merethe Nordbø
Anette Bore Nord-Varhaug
Marie G.Salte
Sølvi Pollestad
Tone H.Skjeldal
Justyna Roog
Kathrine Salte
24
Vedlegg 12 : sikkerhetsreglar på tur Vedlegg 13 : beredskapsplan i forhold til bading i basseng i barnehagen, og handterings av
store pyttar.Dette har blitt vurdert ved hjelp av DAGROS på HMS-møte
Vedlegg 14 : beredskapsplan i forhold til badetur til sjøenHer er brukt DAGROS
Vedlegg 15 : branninnstruksar for hovudhus og modulane
25