Den norske stats oljeselskap a.slÅrsberetning og regnskap 1975

øst. toll

19 JUNi 2002

6T12391

Innhold

Side 3 Styre, Representantskap,Revisor

Side 5 Nøkkeltall, VirksomhetSide 6 Styrets beretningSide 11 ResultatregnskapSide 12 BalanseSide 14 Kommentarer til regnskapetSide 17 Oversikt over

kapital bevegelsenSide 18 Revisjonsberetning,

Representantskapetsinnstilling

Side 19 Nærmere om virksomhetenSide 24 VedtekterSide 25 DeltakeravtalerSide 26 Administrasjon

I i1~~

Den norske stats oljeselskap a.s

StyreDirektør Finn Lied, formannStortingsrepresentaflt Ole Myrvoll, varaformannStortingsrepresentant Aksel FossenFylkesråd Ottar VollanFylkesmann Einar H. MoxnesSivilingeniør Tore SundSiviløkonom Hans J. Ødegaard

VARAMEDLEMMERProfessor H. J. A. KreybergStortingsrepresentant Kristin LønningdalSivilingeniør Erik KastelletSekretær Åse Gjerdsjø

Styremedlemmene Sund og Ødegaard og varamedlemmeneKastellet og Gjerdsjø er valgt av og blant de ansatte i Statoll.

RevisjonStatsautorisert revisor Karl-Johan Endresen

RepresentantskapStortingsrepresefltaflt Egil Aarvik, ordførerAdministrerende direktør Ronald Bye, varaordførerOrdfører Arne RettedalLO-sekretær Odd BakkejordLærer Grethe Westergaard BjørloStortingsrepresentant Bodil BjartnesBygningsarbeider Harald SchjetneDirektør Egil FlaatinSiviløkonom Erik EikSiviløkonom Hans Petter AasGeolog Arne LervikSivilingeniør Ove E. Huus

VARAM EDLEMMERSekretær Evy Buverud PedersenØkonomisjef Johannes AndreassenOrdfører Asbjørn JordalBedriftsøkonom Einar SlagstadSivilingeniør Ingebret Gausland

Representantene Eik, Aas, Lervik og Huus og vararepresentanteneSlagstad og Gausland er valgt av og blant de ansatte i Statoil.

~( h. .~ ~

~

•-1~I I liii Il 1111

.: ~• ~ :

.••‘~‘~~:~ •‘,~,

u

ç~j.

2:..

0

•.~.; ... . . . .

.. 1_.~

— . . . .. , •l. • .

4 4

•~(“~~• ...:

- ~~~

9, . ..j,. . .~ •‘.~~•~ .‘

., À•7” •‘~: —.

“ ~-~‘ .1’ / ——-.~—

7. .f .. •~;..::.:. .. . . ._.z~.- ..~.. ..~..... .. .

~•ç ~

0~•

:‘.‘~,

‘~

II~,

-

-

Helmdal

Frigg

StatoillEsso gruppen

uS NoretyluS Norpolefin

Coast Center Base Ltd. & Co.

Norsk Olje a.s

Rafinor AIS

Norpipe a.s

Norpipe Petroleum UK Ltd.

Statex AIS

1975

382,3

20,11,1

7,9

— 62,2

956,8

1491,6

755,0

244

Gassfunn

GassfunnOperatør

Petrokjemisk industriPetrokjemisk industri

Forsyningsbase

Distribusjonsselskap

Oljeraffineri

RørledningsseiskapOIje.Nåtgasstermi nal

Prosesseringsselskap

1974

98,2

8,0

0,37,0

— 29,0

65,3

502,9

305,0

118

1973

2,1

0,2

7,6

— 13,7

238,3

359,6

155,0

54

Statoils Beliggenhetandel

50 % Blokkene3319 33/12

40 % 25/45 % 25/1

50 % 15/12

33 % Bamble

33,33 % Bamble

50 % Sotra15 % Oslo

30 % Mongstad

50 % Stavanger

50 % Teesside

50 % Stavanger

Nøkkeltall

Tall i mill. kr.

Salgsinntekter

Lønninger og sosiale utgifterAvskrivninger

Finansielle utgifter

Resultat

Årets investering

Totale eiendelerAksjekapital pr. 31112

Antall ansatte pr. 31112

Oversikt over virksomheten

SelskaplKonsesjon

Statfjord

Type

Olje-/gassfunn

Skissen viser hvordantegneren tenker seg at Fase Iav utbyggingen av Statfjordfeltet vil bli. Fase I består aven kombinert bore- og produksjonsplatt form i betong(Condeep) med gassavbrenningstårn samt lastebøye fortankskip. Gassen vil vanligvisbli pumpet tilbake til reservoaret, og avbrenningstårnet vilbare bli brukt hvis det ernødvendig av sikkerhetsmessige årsaker

Som de to første driftsår har ogsååret 1975 vært preget av betydeligeinvesteringer i de forskjelligeprosjekter Statoil er deltaker i somen følge av Stortingets beslutninger.Investeringene i 1975 beløp seg tilca. 957 millioner kroner.

I løpet av 1975 er selskapet ogsåblitt engasjert i oppgaver av merdriftspreget karakter. Det gjelderf.eks. Statoils oppgaver som opera-tør for ett av de konsesjonsområdersom ble tildelt i 1975. ogdeltakelsen i utviklingen av olje-og gassfeltet Statfjord.

Disse oppgaver har gjort detnaturlig for styret å gå inn for enfortsatt hurtig oppbygging avselskapets organisasjon med særligsikte på å beherske de teknologiskeog sikkerhetsmessige forhold somer karakteristiske for virksomheteni Nordsjøen.

I tilknytning til aktiviteten på kontinentalsokkelen har styret sett detsom en viktig oppgave at Statoilinnen rammen av norsk regelverklegger forholdene til rette slik atnorsk næringsliv og industri gismuligheter til å levere varer ogtjenester. Av de investeringer somhittil er medgått til den førsteproduksjonsplattform til Statfjord,fase I, er f.eks. ordrer for omlag1,3 milliarder kroner eller rundt70 prosent plassert i Norge.

Det er i løpet av året lagt grunnlagfor at Statoil skal bli engasjert iraffinering og markedsføring avpetroleum gjennom selskapetsengasjement i Mongstad-raffinerietog det nye nasjonale distribusjonsselskapet, Norsk Olje a.s.

Den samfunnsmessige styringav Statoils virksomhetSelskapets nåværende vedtekter blevedtatt etter Stortingets behandlingav dem våren 1974. Et viktig elementi disse vedtekter er bestemmelserom at selskapets planer for kommende år skal godkjennes avselskapets generalforsamling,d.v.s. Industriministeren. Styret hari.h.t. denne bestemmelse lagt framsine planer både for 1975 og 1976.Regjeringen har på sin side forelagtfor Stortinget hovedtrekkene i disseårlige planer. Stortingets behandlingav planene innebærer at investeringer og andre viktige beslutninger iselskapet er gjenstand for parlamentarisk styring og kontroll.Dette regelverk har etter styrets

oppfatning bidratt til en nødvendigklargjøring av ansvars- og kompetansefordeling.

Selskapets første representantskaphar trådt i funksjon i 1975, etter atdet ble valgt i begynnelsen av året.Det har 12 medlemmer, hvorav fireer valgt av og blant de ansatte.Representantskapet har blant sinemediemmer nedsatt et kontrollutvalgpå tre medlemmer, med representantskapets ordfører som formann.Representantskapet har i samsvarmed Statoils vedtekter bl.a. gittuttalelse til generalforsamlingen omselskapets planer for kommende årog om årsoppgjøret for foregåendeår.

Utvikling av selskapetsorganisasjon og kompetanseDet er styrets syn at selskapet i sinvirksomhet må stå for ansvarlighetog sikkerhet. Styret har derforprioritert utviklingen av selskapetsorganisasjon og teknologiskekompetanse i tråd med dette syn.

Antall ansatte har steget fra 118 til244 i løpet av 1975. Det har vært lagtvekt på å utvikle tilfredsstillendeinterne styringssystemer og leggeforholdene til rette for at selskapeter organisert på en måte som sikrerden forretningsmessige effektivitetog gir muligheter for personligutvikling hos selskapets medarbeidere.

I de fleste prosjekter er Statoilengasjert i et samarbeid med andreselskaper. Alle viktige beslutningermå derfor fattes i fellesskap medselskapets partnere. Forvaltningenav Statoils eierinteresser i dissesamarbeidsordninger/selskaperhører imidlertid klart inn understyrets myndighetsområde, og alleviktige saker i slike samarbeidsselskaper blir forelagt Statoils styrefør det fattes vedtak i samarbeids.selskapene.

Det er erfarne internasjonaleselskaper som i store trekk bærerhovedansvaret for den tekniske fram-drift. Styret legger imidlertid ogsåvekt på at selskapets organisasjonblir tilført konkrete oppgaver etterhvert som selskapets kompetansegir grunnlag for det. Som et ledd idenne målsetting har Statoil bl.a.utplassert personell for opplæringhos samarbeidspartnere og harpåtatt seg operatørfunksjonen på ettav de nye konsesjonsområder (blokkene 15/11-12 og 613).

Styrets beretning for 1975£ ~: ~

~ j

~

~

~ .~-4

1. Arbeid på boredekketombord på boreriggen«Norskald» i virksomhet påStatfjord-teltet2. Boreriggen «Ross Rig» iarbeid for Statoil/Esso-gruppen på blokk 15/12 sommeren1975. Statoil har leid «ROSSRig» for en periode av inntilfem år, fra 19753. Situasjonsbilde fra borearbeider på Statfjord-feltet

• -

— ,

;L~• .~ •‘~•~.

- _z_~ ~ ~•

• ~ • •• •-- ~ •;_

v

Statoil har siden opprettelsen i 1972i særlig grad viet spørsmålet omsikkerhet oppmerksomhet, og styrethar i 1975 gjort vedtak om opprettelse av en avdeling for sikkerhet,vernetjenester og kval itetssi kri ng.Sikkerhets- og verneavdelingen skali et nært samarbeid med selskapetsøvrige avdelinger tilrettelegge sikkerhetskrav og rutiner samt overvåke atdisse krav og rutiner blir etterlevet.

Leting etter og produksjonav petroleum• Pris og kostnadsforholdDen internasjonale prisstigning somhar funnet sted i løpet av de siste treår har i særlig sterk grad rammetkostnadene for innsatsfaktorene vedinvesteringer i Nordsjøen. Hertilkommer at visse forskyvninger i forhold til de opprinnelig planlagtetidsskjemaer har medført at en rekkeinvesteringer er kommet inn i enfase med høyere prisnivå ennforutsatt. Dette er forklaringen på aten rekke prosjekter har kostet 100—150 % mer enn opprinnelig antatt.

Prisene på råolje er i 1975 opprettholdt på tross av tilbakeslag i deninternasjonale økonomi. OPEC,organisasjonen for de oljeeksporter.ende land, har endog øket de nominelle priser med ca. 10 %. Selv omdet er vanskelig å forutsi prisbildetfor petroleum i årene framover,finner styret etter grundig vurderingå kunne legge til grunn at petroleumsprisene må kunne forventes åvise en relativt stabil utvikling. Ikkebare de oljeeksporterende landsynes å være interessert i dette,men også en rekke forbrukerlandsom er i ferd med å utvikle kostbarealternative energikilder. Innenforrammen av det internasjonale energi.byrå, IEA, er arbeidet med å innføreen minstepris på olje blitt videreført.Det er styrets vurdering at prisnivåetfor olje på sikt vil være bestemt avkostnadsnivået for alternative energibærere som kan erstatte olje.Alt tyder på at dette kostnadsnivåetvil ligge så høyt at investeringene ide prosjekter hvor Statoil er engasjertog som hittil er besluttet, vil gi entilfredsstillende avkastning.

fl StatfjordStortinget ga i 1975 sin tilslutningtil forslaget om at Statoil utnyttersin opsjon til å delta med 50 % iStatfjord-feltet. Dette feltet vil medsine antatte utnyttbare reserver på520 millioner tonn olje og ca.100 milliarder kubikkmeter gass væredet prosjekt som mer enn noe annetvil prege selskapets virksomhet og

økonomi i årene framover. Styret harderfor lagt vekt på at Statoil taraktivt del i utviklingen av detteprosjektet. Statoil har blant annetforestått utredningen av de forskjellige ilandføringsalternativer for oljemed hovedvekt på mulighetene for åkrysse Norskerenna med en rørledning til Norge.

Myndighetene har godkjent planenefor fase I av utbyggingen med enproduksjon på ca. 10 millionertonn olje pr. år ved hjelp av enCondeep-plattform og et lastebøyesystem. Produksjonen vil kunne skjefra årsskiftet 1977/78.

Statoil/Mobil-gruppen har nylig leverten søknad til myndighetene omutbygging av Statfjord-feltet fase Il.Oljen er planlagt transportert entenmed skip eller gjennom en rørledning til Norge. Det er Stortinget somskal avgjøre dette.

Gassen på Statfjord vil i førsteomgang bli ført tilbake til reservoaret og vil først kunne bli produsert når en eventuell rørledning forgass er driftsklar. Etter oppdrag fraIndustridepartementet og i nærtsamarbeid med andre oljeselskaperer Statoil i gang med en vurdering avet slikt rørledningssystem.

De framtidige bruttoinntekter av oljenfra feltet kan anslås til nærmere300 milliarder kroner. På den annenside vil det være nødvendig medinvesteringer i størrelsesorden20—25 milliarder for å utbyggefeltet og ilandføre oljen.

fl HeimdalI samsvar med Stortingets beslutning i mai 1975 har Statoil utøvetsin opsjon på 40 % deltakelse iHeimdal-feltet. Rettighetshaverne tarsikte på å selge gass til British GasCorporation, men det er ennå ikkeavklart hvorvidt de økonomiskebetingelser for produksjon er tilstede.

fl FriggUtbyggingen av Frigg-feltet er noeforsinket og den første levering avgass til British Gas Corporation vilventelig ikke finne sted før i sistehalvdel av 1977. I løpet av året bledet oppnådd prinsipiell enighetmellom britiske og norske myndigheter om retningslinjene for enfelles utnyttelse av forekomsten.

1. Helikopter-landing på«Norskald»2. Dykkerklokken på«Norskald». Dykkerarbeiderer en viktig del av virksomheten i Nordsjøen

-~ ~ -~— —.~ —~.~----— ~‘r” ~ _~..,.~ •~~—~~~ .~.

— - ~ __— ,..- — _,.-~ — — -~- —~-- -~~:~—- ~ .— ~

‘- — —~ .~.::::~±::_ ~

: ~- - -~

0.

I

I - .,

4

i

-1

>2~

~8\%~% g

I- ‘4 $

• Nøkkeiblokker11975 er forhandlinger ført videremed interesserte selskaper omutnyttelse av nøkkeiblokken 119 i etnært samarbeid med Industridepartementet. Det gjenstår ennå enavklaring av visse sider ved detavtalemønster som her er tenkt lagttil grunn. For nøkkelblokk 24112 erplanene for et samarbeid mellomStatoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum bearbeidet videre, og samtalermellom selskapene er innledet.

El StatexDriften av selskapet utviklet segikke helt tilfredsstillende i førstehalvdel av 1975, blant annet pågrunn av forsinket konsesjonstildeling. Driftsresultatet bedret segnoe i andre halvår, I oktober besluttet eierne, Kongsberg Våpenfabrikkog Statoil, å øke aksjekapitalen fraen million kroner til to millionerkroner.

• A/S Coast Center Base (CCB)På generalforsamling i mars 1975ble det besluttet at Statoil skulleakseptere et tilbud fra de daværendeeiere om å overta 50 % av eierinteressene i CCB på Ågotnes,Sotra. Denne beslutning må bl.a.ses i lys av Statfjord-utbygg ingen ogannen virksomhet på denne del avkontinentalsokkelen.

Foredling og salg av petroleumEl Petrokjemianleggene i BambieByggearbeidene på petrokjemianleggene i Bamble har i 1975 kommet godt i gang. Arbeidene erkommet lengst på anlegget tilIIS Noretyl, hvor det regnes meddriftsstart i 1977. IIS Norpolefinsanlegg vil komme i drift etappevisfra 1977 til 1979.

LI AvgiftsoljeStatoil har også i 1975, etter oppdrag

fra Industridepartementet, foreståttraffinering og salg av statensavg iftsolje fra Ekofisk-feltet.Ca. 25 % av råoljen er levert tilMongstad-raffineriet.

• Raffinering og distribusjonStortinget vedtok i januar 1976Regjeringens forslag om at Statoilskulle bli engasjert i raffinering avråolje og distribusjon av oljeprodukter i Norge i forbindelse medovertakelsen av Norsk Brændselolje AIS og Norske 0K. Statoil eiersåledes 15 % av aksjene iNorsk Olje a.s og 30 % av interessene i raffineriet på Mongstad(Rafinor). Statoil er pålagt ansvaretfor sikring av råstoffgrunnlaget tilraffineriet, ikke bare for sin egen30 % eierandel, men også for NorskOljes 40 % andel. Statens avgiftsoljefra Ekofisk vil være et viktig elementi dette råstoffgrunnlag.

Framtidige oppgaverI St. meld. nr. 30 (1 973-74) harRegjeringen uttalt at Statoil vil blipålagt et hovedansvar for gjennom.føringen av utforskningen av dennorske kontinentalsokkel nord for62°N. Statoils organisasjon byggesut for å kunne løse de krevende ogomfattende oppgaver en slik utforskning vil medføre.Styret finner grunn til å understrekeat denne virksomhet vil krevebetydelige ressurser, og at det erknyttet stor økonomisk risiko tilåpningen av et slikt nytt undersøkelsesområde.

De første utredninger om et rørledningssystem for transport av gass fraStatfjord og eventuelle andre forekomster til forbrukere enten påkontinentet, i Storbritannia ellerSkandinavia, er i gang. De erfaringersom Statoil har vunnet i arbeidetmed rørledningssystemet tilNorpipe.selskapene og transport-studiene i forbindelse med ilandføringen av olje fra Statfjord-feltet,

har gitt Statoil et godt grunnlag for åvidereføre dette arbeidet.

FinansieringIndustridepartementet fremmetvåren 1975 forslag om retningslinjerfor finansiering av Statoils virksomhet. Stortinget sluttet segsenere til disse retningslinjer.Statoil vil heretter som hovedregelfå tilført den nødvendige kapital frastaten.

Selskapets aksjekapital er i 1975øket med 450 millioner kroner.Høsten 1975 vedtok Stortinget åbevilge 430 millioner kroner tilutvidelse av aksjekap~talen i 1976.I forbindelse med Statoils overtakelse av eierinteresser i Rafinorog Norsk Brændselolje besluttetStortinget å bevilge ytterligere366.5 millioner kroner til økning avselskapets aksjekapital. 1januar1976var således selskapets aksjekapitalkommet opp i 1.551 .5 millionerkroner.

Regnskapet for 1975Utviklingen av Statfjord-feltet ogandre investeringsoppgaver vil etterhvert kreve store beløp. Rente-utgiftene vil utgjøre store beløp ogregnskapene vil de nærmeste årmåtte vise underskudd inntil prosjektene kommer i drift og kan gigrunnlag for gjenvinning av deninvesterte kapital.

Årets regnskap viser et underskuddpå 62,2 millioner kroner, meddrifts- og administrasjonsomkostninger på 63,3 millioner kroner,netto finansielle utgifter på7,9 millioner og avskrivninger på1 million kroner. Det akkumulerteunderskudd utgjør ca. 105 millionerkroner ved årets utgang.Det vises forøvrig til regnskap medtilhørende kommentarer.

Ole MyrvollVaraformann

~s/4~7Ø~d -~--, Ø~6w~~J

Stavanger, den 3. februar 1976

I styret for Den norske stats oljeselskap a.s

42

Finn LiedFormann

Aksel Fossen Einar H. Moxnes Tore Sund Ottar Vollan Hans Johan Ødegaard

Resultatregnskap 1975

1975 1974Beløp i 1000 kr. Beløp i 1000 kr.

Salgsinntekter av råolje og oljeprodukter... (1) 382 292 98 151Råolje og direkte kostnader (1) 374 650 96 276

7642 1875Diverse inntekter (2) 2 458

10100 1875Lønninger og sosiale kostnader 20 142 7 967Godtgjørelse til repr.skap,

styre og adm. direktør 399 306Andre administrasjons- og driftskostnader 38 277 13 324

—Kapitalutvidelseskostnader 4500 63318 1 500 23097

Underskudd før avskrivninger 53 218 21 222Avskrivninger i 048 304

Underskudd etter avskrivninger 54 266 21 526Renteinntekter og andre finansielle inntekter 12 182 14 576— Rentekostnader 20 032 7 850 21 535 6 959

Underskudd etter finansinntekter/kostnader... 62 116 28485Skatter beregnet 300 500—Formyeavsattil974 195 105 500

Årsunderskudd 62221 28985

1111111 11111 liii i

Balanse pr. 31. desember1975

1975 1974Eiendeler Beløp i 1000 kr. Beløp i 1000 kr.

Betalingsmidler (3)Kasse, postgiro 58 60Innskudd i innenlandske banker 69 389 107 382Innskudd iutenlandskvaluta 2508 71955 87956 195398

KortsIktige fordringerDiverse fordringer (4) 160 780 3961Opptjente, ikke forfalne renter ______ 160 780 463 4424

VarebeholdningProdukter for salg 89

Langsiktige fordringer og investeringerDiverse langsiktige fordringer 2687 951Aksjerinorskeselskaper (5) 238178 192650Aksjer i utenlandske selskaper (6) 48 873 289 738 37 459 231 060

Varige driftsmidler (7)Utstyr 24 457 802Transportmidler 404 239lnventaroginnredninger 5813 3187Anlegg under oppførelse 224 026 28415Anlegg 14790Andel i felter (opsjon utøvet) (8) 693 096 32348Eiendommer og tomter 6 442 969 028 6 987 71 978

1491 590 502860

Stavanger,

Finn Lied Ole Myrvoll Aksel Fossen Einar H. MoxnesFormann Varaformann

Revidert. Revisjonsberetning avgitt 8. mars 1976KarI-Johan EndresenStatsautorisert revisor

1975 1974Gjeld og egenkapital Beløp i 1000 kr. Beløp i 1000 kr.

Kortsiktig gjeldDiverse gjeld 293 709 16 866Påløpne, ikke forfalne renter 1 258 1 647Beregnet skatt 300 295267 500 19013

Langsiktig gjeldDiverse langsiktig gjeld (8) 193 597 32 348Lån fra Den norske stat (9) 150 000Banklån (10) 194739 188575Pantelån (11) 4004 542340 89 221012

Avsetning til kursregulering (12) 3 975 606

EgenkapitalAksjekapital (13) 755000 305000—Akkumulert underskudd 104992 650008 42771 262229

Solidaransvar kr. 46 266 000 (14)

1 491 590 502 860

31. desember 1975

3. februar 1976

Tore Sund Ottar Vollan Hans J. Ødegaard

Arve JohnsenAdm. dir.

Kommentarer til årsregnskapet 1975

RegnskapsprinsipperKostnadsføres• Utgifter vedrørende oppbygging og drift av selskapet samt registreringsutgifter til utvidelse av aksjekapitalen.• Utgifter til kjøp, innsamling og prosessering av geofysiske data (som ikke vedrører kommersielle felter).• Renteutgifter vedrørende investeringsprosjekter.• Forskningsutgifter.

AktiveresUtgifter vedrørende felter som er erklært drivverdige og hvor Statoil har utøvet sin opsjon.

AvskrivningerDet er foretatt ordinære avskrivninger etter gjeldende, veiledende satser på varige driftsmidler,forutsatt at driftsmidlene er tatt i bruk i regnskapsåret.

Omregningsprinsipper for utenlandsk valutaPoster i utenlandsk valuta bokføres i norske kroner etter følgende prinsipper:• Utgifter/inntekter er bokført til kursen på betalingstidspunktet.• Betalingsmidler og kortsiktige fordringer er omregnet etter aktuell kurs pr. 31.12.• Langsiktige fordringer/investeringer og varige driftsmidler er bokført til kursen på anskaffelsestidspunktet.• Kortsiktig gjeld er omregnet etter aktuell kurs pr. 31.12.• Langsiktig gjeld er omregnet etter kursen på tidspunktet da lån ble trukket opp.Beregnet kurstap og kursgevinst på bakgrunn av disse prinsipper er ført mot kursregulering.Se forøvrig note 12 vedr. avsetning til kursregulering.

Aksjer i norske og utenlandske selskaperAksjer i norske og utenlandske selskaper (ikke børsnotert) er vurdert til anskaffelsesverdi.

Interessentskap og kommandittselskapVår andel av resultat og balansetall i interessentskap og kommandittselskap er inkludert i resultatregnskapet ogi balansens eiendeler og gjeidsposter. Dette gjelder for 1975 våre eierinteresser i feltene Frigg, Heimdal og Statfjord,interessentskapene Noretyl og Norpolefin og i kommandittselskapet A.S Coast Center Base Ltd. & Co.

Kommentarer til regnskapstall1. Salget, som er salg av råolje og produkter i forbindelse med uttak av statens avgiftsolje fra Ekofisk-feltet,

fordeles slik:

Beløp i 1000 kr. 1975 1974

NorgeRåolje 126646Raffinerte produkter 158 454 32 000

EksportRåolje 23 415Raffinerte produkter 73 777 66 152

382 292 98 152

Råolje og direkte kostnader gjelder avgiftsoljen som avregnes med myndighetene.

2. Diverse inntekter omfatter bl. a. salg av seismiske data.3. Av betalingsmidler utgjør innskudd i utenlandsk valuta kr. 2 508 400. Disse innskudd er i US $ og er omregnet

etter kursen pr. 31.12.1975, kr. 5,585 pr. US $.

4. I diverse fordringer er inkludert kr. 1 361 738 som er kortsiktig finansiering vedrørende overføring av boligertil ansatte.

5. Aksjer i norske selskaper er økt i året som følge av kapitalutvidelse i Norpipe a.s og Statex a.s, og kjøp av 50 % avaksjene i aksjeselskapet Coast Center Base Ltd. (komplementar). Oversikt over aksjer i norske selskaper:

Beløp i 1000 kr. Pr. 1.1.75 økning 1975 Pr. 31 .12.75 Eierandel

Norpipea.s... 192150 45000 237150 50%Statex a.s .... 500 500 1 000 50 %AIS CCB Ltd.. 28 28 50 %

192650 45528 238178

6. Aksjer i utenlandske selskaper omfatter Statolls 50 % andel av egenkapitalen i Norpipe Petroleum UK Ltd.som totalt er på £ 7 415 228. 11975 er denne utvidet med totalt £ 2 000 000.

7. Varige driftsmidler

Tran- Invent. Anlegg Andel Eiend.Beløp i 1000 kr. . Utstyr sport og under Anlegg i og Sum

midler innr. oppfør. felter tomter

Anskaffet i 1972 15 151973 123 1 835 5 577 335 7 8701974 802 151 1 781 28415 26771 6652 645721975 23655 224 3165 195611 15239 660748 — 545 898097

Anskaffet hittil 24 457 498 6 796 224 026 15 239 693 096 6 442 970 554

Avskrevet pr.1.1.75 35 443 478

Avskrevet 1975 59 540 449 1 048

Avskrevet pr.31.12.75 94 983 449 i 526

Bokført pr.31.12.75 24457 404 5813 224 026a) l4790b) 693 096c> 6442 969028

a) Herav utgjør andel iIIS Noretyl kr. 175 580 700l/S Norpolef in kr. 40 394 600

b) Gjelder K.S A.S Coast Center Base Ltd. & Co.c) Oversikt over Statoils andeler i felter hvor opsjon er utøvet.

Beløp i Bokført Tilkommet Bokført Eier-1000 kr. 1.1.1975 1975 31.12.1975 andel

StatfjordUtv.till.037 487313 487313 50%FriggUtv.till.024 32348 131108 163456 5%HeimdalUtv.till. 036 42327 42327 40%

32 348 660 748 693 096

Hva angår de interessentskap som Statoil deltar i, har selskapet ifølge foreliggende regnskapsavtaler adgang tilå revidere operatørens regnskap innen to år etter regnskapsårets utgang. Mulige korreksjoner som en slikrevisjon måtte resultere i, vil endre utbyggingskostnadene for anlegg under oppførelse og andel i felter.

8. Andel i felter omfatter

StatfjordStatoil har en 50 % eierandel i Statfjord-feltet. Det aktiverte beløp på 487,3 mill. kr. representerer Statoils 50 %andel av de påløpne utgifter etter forekomsten ble erklært drivverdig.

ri~~ Utgiftene som var påløpt før feltet ble erklært drivverdig, bæres ifig. statsdeltakelsesavtalen i sin helhet av de~- J andre samarbeidspartnerne. Det aktiverte beløp er i sin he et dekket av Statoil.

FriggStatoil har 5 % andel i Frigg-feltet. Det aktiverte beløpet på 163,5 mill, kr. representerer Statoils beregnede andelav påløpne utgifter vedrørende denne utvinningstillatelsen.

I henhold til statsdeltakelsesavtalen (Petronord-avtalen) finansierer Petronord-gruppen Statoils andel fullt ut,inklusive renter. Et tilsvarende beløp som ovenfor er derfor ført opp som langsiktig gjeld. I henhold til avtalenskjer nedbetaling av denne gjelden ved at Statoils andel av nettoinntektene fra framtidig produksjon godskrivesPetronord-gruppen som nedbetaling av gjelden. Dersom nedbetaling ikke oppnås innen den tid utvinningstillatelsen løper, bortfaller gjelden. Statoll har opsjon til å foreta forskuddsoppgjør av gjelden og dermed selvoverta finansieringen.

Hei mdalStatoil eier 40 % i Heimdalfeltet. Det aktiverte beløp på 42,3 mill. kr. representerer Statoils beregnede andel avpåløpne utgifter vedrørende dette feltet pr. 31.12.1975.

I henhold til statsdeltakelsesavtalen finansierer de andre deltakerne i gruppen Statoils andel av utgiftene framtil opsjonsutøvelsestidspunktet. Dette beløpet er beregnet til 30,1 mill, kr. og er også ført opp som langsiktig gjeld.

I henhold til avtalen skjer nedbetaling av denne gjelden ved at opp til 50 % av Statoils andel av framtidigproduksjonsverdi skal godskrives de andre deltakerne i gruppen. Statoil har opsjon til å foreta forskuddsoppgjørav denne gjelden.

Resten av det bokførte beløpet 12,2 mill. kr. representerer utviklingskostnader og disse er finansiertfullt ut av Statoil.

9. I statsbudsjettet for 1975 ble det bevilget 650 mill, kr. som lån til Statoil.Pr. 31.12.1975 er 150 mill. kr. av dette lån blitt utbetalt. Resten av lånet vil bli utbetalt i 1976.

10. Banklån omfatter lån i norsk valuta på 31,1 mill. kr. og lån på 30 mill. US $. Dollarlån er omregnet til kursen påtidspunktet da lån ble trukket opp, kr. 5,4525 pr. US $. Aktuell kurs pr. 31.12.75 er kr. 5,585.

11. Pantelån er i det vesentlige vår andel av pantegjeld i kommandittselskap.

12. Avsetning til kursregulering dekker forskjellen mellom dollarlån omregnet til kursen på tidspunktet da lån bletrukket opp, og dollarlån omregnet til kurs pr. 31.12.1975.

13. I statsbudsjettet for 1975 ble det bevilget 450 mill, kr. som aksjekapitalutvidelse i Statoil, og samlet aksjekapitalutgjør pr. 31.12.1975 kr. 755 mill. kr.

14. Statoil står sammen med de andre partnere i I/S Noretyl og lIS Norpolef in sol idarisk ansvarlig for gjeld opptatti interessentselskapenes navn. Dette dreier seg i hovedsak om leverandørgjeld 0.1.

AnsvarI forbindelse med virksomheten på kontinentalsokkelen, herunder transportsystem, kan Industridepartementetbestemme at en rettighetshaver skal stille sikkerhet for et mulig ansvar som måtte oppstå i forbindelse med dennesvirksomhet (jfr. kgl. res. av 8.12.1972 § 52). Statoil har, på linje med de andre rettighetshaverne, et ubegrensetansvar for eventuelle erstatningstap utover det som er dekket i forsikringsavtale.

LeieavtalerStatoil har inngått en avtale med Sandefjord selskapet Ross Drilling Co. A/S om leie avboreplattformen «Ross Rig» for en periode av inntil 5 år.

Oversikt over kapitalbevegelsen

Egenfinansiering i altøkning langsiktig gjeldAvsetning til kursreguleringsfond

SUM

Kapital er brukt til:Investering i varige driftsmidlerøkning av langs. fordr. og investeringer

Sum langsiktige anvendelserEndring i arbeidskapital

Beløp i 1000 kr. 1975

Kapital er skaffet til veie slik:lnnbetaling av aksjekapital 450 000 150 000 155 000 755 000—Underskudd — 62221 — 28985 — 13786 —104992+ Avskrivninger i 048 304 174 i 526

1974 1973 Akkumulertog før pr.

31.12.75

388827 121319 141388 651534321 328 26755 194257 542340

3369 — 4154 4760 3975

713524 143920 340405 1 197849

898 097 64 572 7 885 970 55458 678 688 230 372 289 738

956 775 65 260 238 257 i 260 292—243251 78660 102148 — 62443

SUM 713 524 143920 340405 1197849

Innstilling frarepresentantskapetTil generalforsamlingenvedrørende årsberetning og regnskap 1975

I møte 19. mars 1976 har Representantskapetbehandlet styrets årsberetning og forslag tilårsregnskap for 1975.

Representantskapet ti Irår at Generalforsamlingen godkjenner den framlagteårsberetning og fastsetter årsregnskapet ioverensstemmelse med Styrets forslag.

StavangerlOslo, 19. mars 1976

Egil AarvikRepresentantskapets ordfører

Revisjonsberetningfor 1975Til generalforsamlingen i Statoil,Den norske stats oljeselskap a.s

Jeg har revidert selskapets årsoppgjør for 1975i henhold til gjeldende bestemmelser om revisjonog i samsvar med god revisjonsskikk.

Jeg finner at regnskapet er ført og avsluttetetter grunnsetningene for ordentligregnskapsføring.

Etter min mening gir regnskapet sammen medstyrets beretning uttrykk for selskapets stillingpr. 31. desember 1975 og for resultatet av driften11975, som er i samsvar med forsiktig og godforretningsskikk.

Jeg kjenner ikke til forhold som har betydningved bedømmelsen av selskapets stilling og driftutover det som fremgår av det foreliggendeårsoppgjør og styrets beretning.

Jeg tilrår at det framlagte regnskap blir fastsattsom Statoil’s årsregnskap for 1975.

Stavanger, 8. mars 1976

KarI-Johan Endresenstatsaut. revisor

Nærmere om virksomheten

Seismiske undersøkelserFor sesongen 1975 hadde Statoilplanlagt å skyte 15 650 kilometermed seismikk i egen regi. Selskapetvar dessuten med på 5400 kilometersom ble skutt i blokker fra tredjekonsesjonsrunde eller blokker medstatsdeltagelse ellers.

I tillegg ble Statoil av Industridepartementet anmodet om å utførehalvdetaljerte undersøkelser iMøre—Trøndelag-området. Detteutgjorde 7 600 kilometer.

Bortsett fra at 1250 kilometer sørfor 62. breddegrad måtte utsettes til1976, ble undersøkelsene stort settutført etter planene.

Det ble benyttet ialt seks fartøyertil undersøkelsene. Fem av dissefartøyene var norske.

Ved alle undersøkelsene ble detbenyttet satelittnavigasjon og enrekke andre avanserte hjelpemidler.Posisjonsbestemmelsene ble tillagtmeget stor betydning, særlig pågrenseblokkene i Nordsjøen, og dekrav som ble stilt var stort settstrengere enn vanlig.

De innsamlede data er for envesentlig del blitt prosessert avStatex, men både det norskeselskapet Geco og det amerikanskeselskapet Western Geophysical harhatt store oppdrag. Datakval itetenhar generelt vært bedre enn itidligere år. De prosesserte data blirfor tiden tolket av Statoil.

Undersøkelsesboringer påblokkene11975 ble det totalt påbegynt 26borehull på norsk sokkel. Dette erny rekord for ett år. Av disse 26 hullvar fem på de nye konsesjoner somble tildelt i mars 1975. Totalt var detopptil ni borerigger i aktivitetsamtidig, hvilket også er ny rekordfor norsk sokkel.

Bortsett fra at boringene påStatfjord-feltet stort sett varoppløftende, må boresesongen 1975karakteriseres som skuffende.

Boringene påviste ingen funn somkan karakteriseres som drivverdige.Boringene på de nye blokkene måogså betegnes som lite oppløftende foreløpig.

For Statoil var likevel boresesongensvært betydningsfull, i og med atselskapet for første gang haddeansvaret for operasjoner på sok

kelen. Overtakelsen av «Ross Rig» ibegynnelsen av juli, og gjennomføringen av det første borehull iblokk 15/1 2, var meget viktig, isærfordi boringen fra et teknisk synspunkt var vellykket.«Ross Rig» har vist seg som enmeget velegnet borerigg.

Feltutbygging, produksjon ogtransport av petroleumfl StatfjordUtbyggingen av Statfjord-feltet erStatoils hittil største og viktigsteprosjekt. Fra 7. august 1975 bleselskapet fullt betalende medlem avStatoil/Mobil-gruppen, etter atStortinget i vårsesjonen besluttet åutøve opsjonen for 50 % deltagelsei utviklingen av feltet.

Boringene på Statfjord-feltet i 1975viste seg tildels å være megetpositive. Ved nyttårsskiftet 1974/75var de anslåtte produserbarereserver på 265 millioner tonn oljeog 50 milliarder kubikkmeter gass.I løpet av året økte reserveanslagenetil 520 millioner tonn olje og100 milliarder kubikkmeter gass.

I løpet av 1975 begynte også utviklingsplanene for feltet å ta form.Myndighetene godkjente førsteutvikl ingstrinn, som inkluderer enbetongplattform av typen Condeep.Plattformen, som blir bygget i Stavanger og på Stord, følger stort settbyggeplanen. Den blir installert påfeltet sommeren 1976. I førsteproduksjonsfase skal oljen lastesdirekte i tankskip på feltet, og vedslutten av året bestemte StatoillMobil-gruppen seg for at den førstelastebøyen skal være av denfranske CFEM-konstruksjon. Dennelastebøyen vil bli kontrahert i 1976.

Det er også grunn til å påpeke at denførste betongplattformen tilStatfjord-feltet får et betydelig innslag av norske leveranser. Hittil erden altoverveiende del av ordreneplassert i Norge. Ved årets utgangvar det gitt ordrer til norsk industripå totalt ca. 1,3 milliarder norskekroner til denne ene plattformen.1. De viktigste feltene pånorsk kontinentalsokkel2. Alternative områder forboring nord for 62. breddegrad3. Norpipe-ledningene fraEkofisk til Teesside ogEmden. Oljerørledningen tilTeesside kom i drift ioktober 1975

Heller ikke Statfjord-utbyggingeflhar unnsioppet den generelle kostnadsstigning som har rammetalle nordsjøprosjekter. Det erderfor klart at utbyggingen avførste produksjonsfase blirvesentlig dyrere enn opprinneligantatt.

Statoil har hatt ansvaret for åutrede mulige ilandføringsalternativer for Statfjord-feltet. En spesiellarbeidsgruppe har utredet disseproblemene og lagt fram sininnstilling, I alt er fire alternativerblitt utredet i detalj: Det er rørledning til Norge, rørledning tilShetland, rørledning til Orknøyeneog permanent lasting i tankskippå feltet.

StatoillMobil-gruppen kom ikkefram til en enhetlig innstilling omilandføringsalternativene. Statoilønsker å fortsette studiene av enrørledning til Norge, med sikte påfullføring av prosjektet rundt 1980,mens de andre partnerne i gruppenønsker å utvikle et permanentlastesystem til havs.Det er Stortinget som skal avgjørehvilket transportalternativ som skalvelges.

Planene for utviklingen av Statfjord-feltet ble oversendt tilIndustridepartementet ved årsskiftet.

I tillegg til ilandføringsstudiene, vilutviklingen av feltet inkludere toproduksjonsplattformer i til legg tilden som er under bygging. Hvisplanen blir vedtatt, kan de to nyeplattformene bli installert i 1979og 1980.

De totale utgifter ved en fullutbygging av feltet er beregnet tilca. 19 milliarder kroner ved lastingtil havs, og til ca. 24 milliarderkroner ved en rørledning til Norge.Rørledningsalternativet karakteriseres ved større investeringer, menlavere driftsutgifter og bedreregularitet når systemet kommeri drift. Ved lasting til havs vil myesteringene være mindre, mendriftskostnadene større, og farenfor produksjonsavbrudd blir høyere.

I løpet av 1975 ble det også klartat en liten del av Statfjord-feltetstrekker seg over på britisk side avgrenselinjen. Delingsforhandlingermed britiske myndigheter og medkonsesjonshaverne på britisk sideer blitt innledet.

Boring på britisk side av grense-linjen i blokk 211119 indikerer ogsåat et nytt funn litt lenger nordstrekker seg inn på norsk side, iden nordligste av Statfjordblokkene (33/9).

LI HeimdalStortinget besluttet i mai 1975 åutøve opsjonen for statlig deltagelse i feltet. Etter dette har Statoil40 % eierandel.

I slutten av september ble detunderskrevet kontrakt med BritishGas Corporation om salg aveventuell gassproduksjon gjennomtransportsystemet for Frigg-feltet,forutsatt at Stortinget godkjenteavtalen, og at det var plass irørledningene.

I løpet av 1975 har det foregått enkontinuerlig vurdering av feltet, ogdet er klart at det knytter segusikkerhetsmomenter til reservene,som trolig er mindre enn antatt.En videre vurdering pågår, og deter ikke tatt endelig standpunkt tilutbygging.

LI FriggUtbyggingen av Frigg-feltet gikkforholdsvis bra, og en god del avutstyret kom på plass. Store delerav rørledningene fra Frigg tilSt. Fergus i Skotland ble lagt, ogdisse vil trolig bli lagt ferdig i 1976.

Pà grunn av at den første produksjonsplattformen havarerte, blebetongplattformen som var underbygging i Andalsnes omgjort frapumpeplattform til produksjonsplattform. Denne plattformen bleinstallert uten problemer i månedsskiftet august—september.Bolig plattformen ble satt på plassi juli måned.

Det lykkes også å få hevet denhavarerte produksjonsplattformen,men etter nøye undersøkelser bledet klart at den ikke kunne brukes tilsitt opprinnelige formål.

Som erstatning for den omgjortepumpeplattform ble det bestilt enny betongplattform, som nå byggesi Sverige.

Det er oppstått en del forsinkelseri Frigg-utbyggingen, og det er nåventet at produksjonen av gasskommer i gang i 1977.

Det har også vært en betydeligkostnadsstigning på prosjektet, ogde totale utbyggingskostnader ernå anslått til ca. 14 milliardernorske kroner.

Statoil har 5 % andel i den norskedelen av Frigg. Elf Norge eroperatør for feltutbyggingen, mensTotal Oil Marine (UK) er operatørfor rørledningene.

TransportLI Norpipe-selskapeneSelskapene eies med 50 % hverav Statoil og Phillips-gruppen.Norpipe a.s eier olje- og gassledningene fra Ekofisk til henholdsvis Teesside i Storbritannia ogEmden i Vest-Tyskland. I Teessideer Norpipe Petroleum UK Ltd. eierav prossessanlegget for utskillingav våtgass (NGL) fra oljen, av tank-anlegg for lagring av råolje ogutskipningsan legg for oljen.

Oljeledningen fra Ekofisk til Teesside kom i drift 15. oktober 1975,noen måneder forsinket i forholdtil planen. Den offisielle åpningfant sted på i landføri ngstermi naleni Teesside 21. oktober. Oljerørledfl ingen har siden åpningen og framtil årsskiftet gjennomsnittlig transportert 250 000 fat olje i døgnet,(rundt 34 000 tonn). Maksimal transportkapasitet blir ca. 1 million fatpr. døgn, eller ca. 50 millioner tonnpr. år (olje og våtgass).

Ved ilandføringstermmnalen er foreløpig tankanleggene og utskipningsanleggene i drift. De øvrige deler avNorpipes anlegg i Teesside vilkomme i drift fra høsten 1976.

Gassrørledningen til Emden erlangt på vei ferdig, mens det ennågjenstår mye arbeid på de to kompressorplattformene. Det er ventetat gasstransporten skal komme igang høsten 1976. Gassrørledningens maksimale transportkapa.sitet blir ca. 60 millionerkubikkmeter pr. døgn.

Norpipe-selskapene har i løpet avåret fortsatt oppbyggingen avorganisasjonen i Stavanger, samtved ilandføringsterminalen iTeesside.

Phillips Petroleum CompanyNorway er operatør for Norpipe.Den samlede investering i utbyg

20

,~..

~..,

~•~

•~

•

•-~-r~

,!~

•~~

•Ç,.:

*~

•-

~i.,.

.~

~‘~

~~

,

r;~i~

.•:

‘~i

,.,-

•.~

-,

•l.••’

•~~

•-

)~

•‘~

:.~

•••c

~

•~•i.•

~:

•~

‘_•t

t•••

~.

• .‘~

~j

•~

•Ç

~i

I~

~•‘

i

•1

:~~

•1I

-I

f~•

~,•

~i,?

‘I

•~

•‘r•

~‘•

i,

•J~

I•

~J.

I.•

••••

i,!

•~I

r•

-•.•

w•~

.I

•.‘•

••~

)•-

•.~

-

••

••

••~

••I

••

•-

-.~

•:-

‘-•~

-•

I?A

’

,~—

.•.1

I.

•I

1. Heisbiokk og borerørombord på «Norskald»2. Statfjord A under byggingved Stavanger3. Dekket til Statfjord A plattformen under bygging vedStord verft. Plattformen skaletter planen taues til feltetsommeren 19764. Forsyningsskipene harkanskje den hardeste jobb iNordsjøen. Her ser vi«lbis Two» ved Statfjord-feltet5. Norpipe-terminalen iTeesside, Storbritannla

• gingen er beregnet til ca. 7,7 milliarder norske kroner. Det harvært en viss kostnadsstign ingogså for dette prosjektet i 1975.

Videreforedling ogmarkedsføringLI Noretyl og NorpolefinStatoil eier 33 % av interessentskapet Noretyl og 33,33 % avinteressentskapet Norpolef in, somstår for hoveddelen av petrokjemiutbygg ingen i Bamble i Telemark.

Byggingen av Noretyls anlegg,etylenfabrikken, har gått etter planenog det er nå antatt at igangkjøringenav anleggene kan skje tidlig i 1977.På høstparten 1975 arbeidet detca. 600 personer på anlegget.Arbeidsstokken vil stige til ca. 1300midt i 1976. Det har vært lagt storvekt på tilfredsstillende innkvartering, kantineforhold etc. forarbeidsstyrken.

Også Norpolefins anlegg byggesstort sett etter planen. Norpolefinstår for bygging og drift av bearbeidingsanleggene for lett polyetylen,tung polyetylen og polypropylen,basisstoffer for plastindustrien. Detsiste av de to anleggene for framstilling av polyetylen er forsert noei forhold til opprinnelige planer, slikat de to anleggene blir ferdignesten samtidig.Det er ennå ikke tatt endelig standpunkt til prossesser for framstillingav tung polyetylen. Dette ventes å bligjort i 1976.

Det har vært en tildels betydeligkostnadsstigning på anleggene, ogdet er klart at de vil bli vesentligdyrere enn de opprinnelige kalkyler.

LI RafinorStatoil eier fra 1976 30 % av Rafinor,eierselskap for oljeraffineriet påMongstad. Dessuten har Statoilråoljeansvar for de 40 % som detnye norske markedsføringsselskapeteier.

På grunn av uhell ved anlegget påMongstad 1. november 1975, stodet meste av raffineriet resten avåret. Produksjonen kom i gang igjeni begynnelsen av 1976.

• MarkedsføringStatoil eier 15 % av det nye norskemarkedsfønngsselskapet Norsk Olje assom Stortinget vedtok å opprette,etter kjøpet av Norsk Brændselolje AIS

og Norske 0K. Markedsføringsselskapet vil i det vesentlige få sineprodukter fra raffineriet på Mongstad. Markedsføringsselskapet kan ito år benytte de gamle BP-skilteneog selskapet overtar det meste avNorsk Brændseloljes personell ogbensinstasjoner landet rundt.

Norsk Olje a.s har en andel på vel20 % av det norske marked foroljeprodukter.

LI Markedsføring av avgiftsoljeStatoil har i 1975 som i 1974 ståttfor transport, foredling og markedsføring av avgiftsolje fra produksjonen på Ekofisk-feltet. Avgiftsoljenutgjør 10 % av produksjonen. 11975var dette ca. 925 000 tonn olje. Velhalvparten er raffinert ved Shell-raffineriet på Sola, mens vel 200 000tonn ble solgt til Norsk Brændselcljefor raffinering på Mongstad. Enliten del er også ratfinert utenlands.

Størsteparten av de raffinerteprodukter er solgt i Norge, og restenhovedsaklig i Skandinavia.

øvrig virksomhet• CCBVåren 1975 kjøpte Statoil 50 % aveierandelene i AIS Coast CenterBase Ltd. & Co. for syv millionerkroner. Samtidig overtok Statoilhalvparten av gjeldsforpliktelsene.Dette utgjør ca. 10 millioner kroner.

Etter at Statoil kom med var detogså et skifte i eierinteressene påprivate hender. Eierne av CCB er nå:

Driften ved CCB har utviklet segtilfredsstillende, og den økonomiskesituasjon er god.

Det er satt i gang utvidelsesarbeider,bl.a. forlengelse av dypvannkai ogopparbeidelse av et utendørslagringsområde. Det er foretatt enøkning i kommandittinnskuddene forfinansiering av utbyggingen.For Statoils del beløp dette seg til2,25 millioner kroner. I tillegg er detopptatt byggelån på 8,5 millionerkroner hvor Statoils andel er4,25 millioner kroner.

CCB hadde ved årsskiftet vel 50ansatte. Basen vil stå sentralt iutviklingen av Statfjord-feltet.En del av utstyret vil bli satt sammen her og driftsfasen vil bliovervåket herfra.

-‘

\/,•.

i,~ ‘I~

\

‘g

I

v~L. ‘~..

_j

“i

:: ~

I!’ll~

StatoilA/S InvestaBergen Bank

50 %25 %25 %

22

• Dusavig baseBygging av lageraniegg i Dusavigved Stavanger begynte i august, ogbygget ventes ferdig våren 1976.Dette er et mindre anlegg for lagerforsyning for og administrasjon av«Ross Rig», som Statoil har leid.Det er ventet at anlegget vil gica. 10 arbeidsplasser.

• «Ross Rig»Statoil har leid boreriggen «Ross Rig»for en periode av inntil fem år fravåren 1975. Det er inngått avtalemed tre utenlandske selskaper ombruk av riggen for en viss periode.Det er ansatt boreformenn påopplæring for drift av riggen.

StatexStatoil eier 50 % av selskapetStatex AIS som samler inn ogbearbeider seismiske data frakontinentalsokkelen.

Driften av Statex var ikke helt tilfredsstillende i første halvår, blantannet på grunn av forsinkelseri tildeling av konsesjoner og etlavere aktivitetsnivå enn ventet.Det var en sterk bedring av aktiviteten i andre halvår som bedretresultatene noe.

I oktober ble det besluttet å utvideaksjekapitalen fra i million kronertil 2 millioner kroner.

• AdministrasjonsbyggReisingen av administrasjonsbyggetLagårdsveien 78 i Stavangerbegynte våren 1975. Bygget varkommet opp i full høyde før jul.Den første innflytting vil skje tidlig i1976, og bygget blir etter planenferdig sent på våren.

Selv etter at dette kontorbygget ertatt i bruk, vil selskapet ha kontorerpå flere forskjellige steder iStavanger.

Statoil har derfor i 1975 vurdert flerelokaliseringsalternativer for et permanent administrasjonssenter. Maner blitt stående ved Forus midtveismellom Stavanger og Sandnes somden beste løsning. En avtale meddet interkommunale Forus Industritomteselskap AIS om kjøp av tomtble inngått i begynnelsen av 1976.Første byggetrinn av dette administrasjonssenteret kan trolig tas ibruk i løpet av 1978.

I

\~

/~/1

I”

~f — ~ tii I -

-~ —-~---. I ~ ~‘ rTP.c.,- _-___i____.__. . - —

~ ~

Is I

I

-. ~ ~~ •\-‘•_‘ ...

~-i’ ‘~ ~ i ~.-

i ~

• ‘- •.••- - .••.• •.. - • - • • •. -- ._.•_l•~_ •‘‘~.

)

I

iL i i _••%, •-‘ I

v • I- - ••. / —I

- .-. -‘ •~~- i •- ______j - •

• :- — ••- ...•.•••~r’- ~~ .•• •~ , —

— —••-— ~ I—’ • - u •l~,.-— — — ——

~ ~ :—--.,----/ ~ ~

~ j ~-•--~-~ -

~ç ~~-~ . ~ ~ ..~ -i,

_~~-:~ ~ ~ ~‘-~9

Vedtekter

24

§ 1) Den norske stats oljeselskap a.shar til formål selv, eller gjennom deltagelse i og samarbeid med andreselskaper å drive undersøkelser etterog utvinning, transport, foredling ogmarkedsføring av petroleum ogavledede produkter, og annenvirksomhet som står i naturligforbindelse med dette.

§ 2) Selskapets forretni ngskontorer i Stavanger.

§ 3) Selskapets aksjekapital erkr. i 551 500 000 fordelt på 15515 000aksjer å kr. 100.

§ 4) Selskapets styre, herunderformann og viseformann, velges avgeneralforsamlingen. Styret skal ha7 medlemmer. 2 av medlemmeneoppnevnes av generalforsamlingenblant 6 kandidater valgt av og blantde ansatte i henhold til gjeldenderetningslinjer.

For de 2 styremedlemmene oppnevnt blant de 6 kandidatene somer valgt av og blant de ansatte,oppnevnes en første og en annenvaramann blant de 4 øvrigekandidater.

For de øvrige styremedlemmervelges 2 varamenn, en første ogen annen varamann.

Funksjonstiden for styretsmedlemmer er normalt 2 år.

§ 5) Selskapets firma tegnes av2 styremedlemmer i fellesskap.Styret kan meddele prokura.

§ 6) Styret ansetter selskapetsforretni ngsfører (adm. direktør) ogfastsetter dennes lønn.

§ 7) Selskapet skal ha et representantskap på 12 medlemmer.8 medlemmer velges av generalforsamlingen og 4 medlemmer av ogblant de ansatte i henhold tilgjeldende retningslinjer.

Representantskapet møtes minst toganger om året. Funksjonstiden formedlemmene er normalt 2 år.

§ 8) Ordinær generalforsamlingholdes hvert år innen utgangen avmai måned. Generalforsamlingenholdes i Stavanger eller Oslo.

Ekstraordinær generalforsamlinginnkalles når aksjonæren eller styretforlanger det.

§ 9)1 ordinær generalforsamlingbehandles:a) Årsberetning, årsregnskap og

revisors beretning.b) Fastsettelse av årsoppgjør.c) Disponering av overskudd.d) Valg av selskapets tillitsmenn og

varamenn, samt fastsettelse avderes godtgjørelse.

e) Valg av revisor og fastsettelse avdennes godtgjørelse.

f) Andre emner som er bestemtangitt i innkallingen eller tas oppi medhold av aksjelovens § 69A,fjerde ledd.

§ 10) Styret skal forelegge forgeneralforsamlingen, ordinær ellerekstraordinær, alle saker som måantas å ha politiske eller prinsipiellesider av betydning ogleller kan fåvesentlige samfunnsmessige ellersamfunnsøkonom iske virkninger.Som slike saker skal bl.a. regnes:a) Planer for det kommende år

med økonomiske oversikter,herunder samarbeidsplaner medandre selskap.

b) Vesentlige endringer i slike planersom er nevnt under a).

c) Planer for fremtidig virksomhet,derunder deltakelse og virksomhet av større betydning i andreselskaper eller i samarbeidsordninger selskapet deltar ellerplanlegger å delta i.

d) Saker som synes å nødvendig-gjøre ny bevilgning av statsmidler.

e) Planer for opptak av nye virksomhetsarter og lokalisering av viktigeledd i selskapets virksomhet.

f) Planer om deltakelse i utnyttelseav petroleumsforekomster i el lerutenfor Norge, herunder utøvelseav opsjonsrett på statsdeltakelse.

g) Halvårige meldinger om selskapetsvirksomhet, derunder virksomheti datterselskaper og i viktigeresamarbeidsordninger med andreselskaper.

Saker styret forelegger forgeneralforsamlingen etter denneparagraf, og så vidt mulig sakersom departementet har varslet at detønsker å ta opp på slik generalforsamling, skal såvidt mulig væreskriftlig utredet og oversendtdepartementet i god tid før generalforsamlingen.Dersom det ikke har vært anledningtil å forelegge saker nevnt ovenforfor generalforsamlingen på forhånd,

skal generalforsamlingen straksunderrettes om styrets vedtak.For så vidt det er anledning til det,bør saker nevnt under a) og g)ovenfor forelegges for Representantskapet til uttalelse.Generalforsamlingen bestemmer omden ønsker å ta styrets foreleggetter denne paragraf til etterretningeller om den ønsker å godkjenneeller endre det.

§ 11) Aksjelovens bestemmelsergjelder supplerende til dissevedtekter.

iii il

Deltakeravtaler

Norsk sektorGruppe Avtaletype Blokk Statolls Maks.

andel delt.

Statfjord StatoillMobil Direkte deltakelse 3319-33112 50 %

Frigg Petronord Direkte deltakelse 317-1513-2511-2 5 %

Heimdal Pan OceanlPetronord Direkte deltakelse 2514 40 %

StatoillEsso

StatoillConocolHydro

StatoillPetronord

StatoillSagalBP

Statoi llAmocolMobli

AmocolNoco

Esso

Philiips

Murphy

ConocolTexacolSocai

Direkte deltakelse

Direkte deltakelse

Direkte deltakelse

Direkte deltakelse

Direkte deltakelse

Overskuddsdellng

Overskuddsdeiing

Direkte deltakelse

Direkte deltakelse

Direkte deltakelse

613-15111-12

24I9

2919-3017

35I3

3611

2I9-2111

25I8-1 0-30110

2110

213-311 -5-9I10

3I2-3-8I6-9-1 29I4.9-11-10I5-10-12

50%

50%

50%

50%

55 %

10%

17,5 %

17,5 %

5%

10%

Nederlandsk sektorGruppe Avtaletype Blokk Statoils Maks.

andel delt.

ConocolPetroland Direkte deltakelse FI7-FI9-KI18-LI16 7,5 %

øvrige avtaler 75 %

75 %

66%

70 %

70 %

25

Administrasjon

Administrerende direktør Arve JohnsenViseadministrerende direktør Henrik J. Ager-HanssenAvdel ingsleder Olav K. Christiansen, TekniskAvdelingsleder Hans M. Daastøl, InnkjøpAvdelingsleder Tor Espedal, økonomi og FinansAvdel ingsleder Phi lip H. Halstead, UndersøkelserAvdelingsleder Arne H. Halvorsen, InformasjonAvdelingsleder Christian Halvorsen, AdministrasjonAvdelingsleder Jose A. C. Kauffmann, TekniskAvdelingsleder Jon Rud, JuridiskAvdelingsleder Erik Schanche, MarkedsføringAvdelingsleder Helge Skinnemoen, Teknisk

~~~r~11 iiI•~ _~— .i~ i—IbL. I. I ‘ ....

~ :t ~

~‘ .I.~

-~ ~ il !~ I

/, .

— ~ ~ ...~ -~ ) i i’ ~

—_À~~~ ~ ..~ ~

/ —‘-~ -%-.

~ ~-: ~

Statolls administrasjonsbyggi Lagårdsveien, Stavanger.Det vil bli tatt i bruk i 1976

26

Den norske stats oljeselskap a.sLagårdsveien 78 — Postboks 300 — 4001 Stavanger — Norge

Telefon (045)33 180 — Telex: 33211 stato n