Kan biovitenskapen bli den nye oljen

for Norge: Bioøkonomien?

Øystein LieDekan, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Pensjonistakademiet Ås

4. november- 2015

Peter Lobban Paul Berg Kjell Kleppe Kary Mullis Craig Venter

Biovitenskapens «rockestjerner» som satte fart på

den moderne bioøkonomien hadde også en

normann

Recombinant DNA-tech. PCR-tech Synthetic biology

Hva er bioøkonomi?

«The world is shifting to

an innovation economy

and nobody does

innovation better than

Amerika»«Økonomisk aktivitet drevet fram

Av forskning og innovasjon i biovitenskapene»

Obamarapporten 2012

«Bærekraftig produksjon og transformasjon av

biomasse til mat

, helse, industrielle produkter, energi etc»» OECD 2009

Foods Nutraceutica

Pharma Cosmetics Bio

materials

Process

industriesR&D markets

EnergyEnvironmental

technologies

Bioøkonomien er allerede en av verdens største økonomier og i

tillegg til å møte verdens utfordringer adresserer den alle markeder

med sine produkter og løsninger

Markedsmuligheter og verdiskaping

Hva er innovasjon?

Når man har en løsning som møter et behov, et problem eller

som utløser et nytt potensial innen så vel vitenskap som næring

og samfunnsliv, så er det en innovasjon

Ut fra universitetene konsentrerer man seg gjerne i å dele innovasjonsleveringene

gjennom to strategier:

1) Bidra til økt innovasjon i eksisterende næringsvirksomhet

2) Bidra til nye bedriftsetableringer

Food security 9 bill. 2050

Food safety (mad cow, bird flu, E. coli, Salmonella, ab-resistens etc)

Health: ranging from poverty and starvation to life style syndroms

Energy

Environments/ Climate change

Science, technology and new business solutions

Modern Bioeconomy just in its starting blocks but already big format

and addresses all challenges of mankind

Challenges and opportunities

6.5 bill. t. (85.1 %)

1 bill. t. (13.1 % ) 140 mill. t. (1.8 %)

Vegatables and Cereals Animal Products Fishery and Aquaculture

Source: FAO Stat 2008

Global food production«The blue revolution» is just in it’s starting blocks

Dette århundres største utfordring:mat til 9 mrd mennesker i 2050

Population growth vs Food supply

Source: FAO, 2008;2009

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

1965 1980 2005 2030

Per

cap

ita f

oo

d s

up

ply

(kg

)

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Po

pu

lati

on

(b

illio

ns

)

Meat concumption

Fish consumption

World population (UN)

Sequencing costs «shut down».

Norges sterkeste bidrag til verdens

bioøkonomi gjennom tidene

Ingen kunstgjødsel eller Yara uten ………

……..Birkeland og Eyde:

N-fikseringen

Antibiotika i norsk akvakultur:Et lukket kapittel grunnet topp faglig nasjonal dugnad «Frisk fisk», et konsortium med NMBU og allierte kysten rundt

0,00

0,10

0,20

0,30

0,40

0,50

0,60

0,70

0,80

0,90

1,00

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

900 000

Kg

an

tib

ioti

cs p

er

ton

ne liv

e w

eig

ht

To

nn

es p

rod

uced

Year

Produksjon Antibiotika per tonn fisk

300

200

100

Appro

xim

ate

pro

ductivity (

as %

of

1940)

1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Klassikere som revolusjonerte husdyr- og

fiskeavlen og la dermed også et solid grunnlag for

den blå revolusjonen

Source: Eknath et al 1991

Chickens

Dairy cows

Pigs

Salmon

Other species

Neste generasjon gründer

Stod bak varemerkesuksessen

SALMA

Genetic marker based erradication of IPN

Ikke bare lakserevolusjon spunnet ut fra norsk

verdensledende kompetanse

Norsk husdyravl er en global suksess

7,5 mrd.-prosjektet gir musklerSLP Kostn.-ramme 6,3, styringsramme: 5,3, SHF 250 mill, BUT 1 mrd.

Production Animal

Research Centre, SHF

(2015)

Ås gård

8/21/2014NMBU-UMN Meeting

Tre ble ett – fra 1. juli

04.11.2015 21Skog og tre 2015

Fremtidens bioøkonomi er ikke bare kunnskapsdrevet

men stadig mer vitenskapsdrevet men krever dessuten

tilrettelegging for innovasjon (innovasjonsintensiv)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

De mest produktive og innovative bioøkonomiske miljøer i verden som

MIT Boston,

Bay Area San Francisco

SanDiego

har både topp vitenskap og topp tilrettelegging for innovasjon

Vi bør lære av dette og utnytte våre fortrinn og potensial

NMBU og biovitenskap• Unik syntese av biomedisin og bioproduksjon

• En innovasjonsmotor rettet mot det utvidete helsebegrepet og

bærekraftig bioøkonomi

Sunne planter, dyr og mennesker i sunne miljøer Nok trygg mat Ny teknologi prosess, miljø, energi

Klassikerere (plante-, dyre og fiskeavl og sykdomskontroll)

Nye kreative krefter(genomikk, sykdomsresistens

bioraffinering)

Genomet til det største husdyret og den

viktigste matplanten ferdigstilt

Kartlegging av laksens

arvematerialet:• Norsk-kanadisk konsortium

med startkapital fra NFR

• NMBU, UiO, UiB, Canada og

Chile

• Investeringer i infrastruktur har

vært avgjørende

for å utnytte

kompetansen

Kartlegging av

hvetegenomet:• forskerne ved NMBU har

sekvensert kromosom 7B

• forskere fra Asia, Nord-Amerika

og Europa har gjennom IWGSC

(International Wheat Genome

Sequencing Consortium) bidratt

til kartleggingen

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

Foto: Shutterstock

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

Biovitenskap i verdensklasse:

grønne prosesser

Mikrober og/eller Enzymer

Fiskefôr fra skogen («wood to food»

«Foods of Norway») NMBU-Borregaard et

al

BioFuel

Bioraffinery Fish feed

Bagass from sugarcane

Straw

Norwegian spruceBioChemicals

Dekker hele bioverdikjeden i grønn og blå sektor

• Primærproduksjonene – fotosyntesen grunnlaget for det hele

• Råstoff og bioprosesser

• Bioprospektering- og «engineering», planter og mikrobielle samfunn

• Enzym «engineering» og karakterisering

• Arealbruk og ressurser

• Analyse

• Implementering

• Markeder

NAMAB Nofima

VetBio løser det største lakseproblemet: lakselus

Tor Einar HorsbergFokus på de største havbruksproblemene.

“In many other areas we can look abroad to

find solutions to our problems, but in this case

we are at the forefront of the field and must

be a leader in producing know-how,” the

director general Hallen, RCN points out”

“Using our test, salmon farmers will be able to

find out which delousing agent works best, for

a reasonable price. This means they will be

able to avoid spending vast amounts on

delousing treatments that don’t work.

Aquaculture health services will be able to

apply the test from the edge of the sea cage,”

Dr Horsberg claims.

Nye kompetanser avgjørende for fremtidens

næringsliv: kreativitet, innovasjon, tilpasning

Ungt entreprenørskap ikke minst!

Tilrettelegging for

«innovasjonsøkonomien»:

bioøkonomien

-Rammebetingelser etc

BNP og

velferd

Naturbasert økonomi

Oljebasert økonomi

Bioøkonomien

Lag en nærings- og innovasjonspolitikk

som legger til rette for dette!

1900 2015 2050

Norge som bioøkonomi er en “supermakt” Biobaserte ressurser, kunnskap og ekspertise

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

«Norske troll»

Sovet litt på det «sorte gull»

Mangler litt langsiktig planleggingskultur i

næringspolitikken

Snakker mer om fordeling enn bygging- investere (Jfr.

Frisch)

Anti-innovative skattestrukturer og manglende incentiver,

kapital?

Rekrutteringsutfordringer i konkurranse med olje/gass

(used to be)

Gir vi nok alburom for miljøbyggere (entreprenører)?

Seminar RUL 03.01.2014

Samhandlingsråd med regjeringen

Lanseringskonferansen 21. mai 2014

Anbefalinger:

Innovasjonssentre/system og klyngepolitikk

Tiltak human og finansiell kapital

Markedsinnovasjon

Styringsgruppeleder: rektor Ole P Ottersen

Prosjektleder: Øystein Lie

Partnerskapet BioVerdi staket ut ny kurs for

innovasjon i norsk bioøkonomi- et grunnlag en ny

innovasjons- og næringspolitikk

Oslo BørsFattig på bioøkonomi men stort handlingsrom

Norske fortrinn- Kari og Ola

Høyt utdannet folkeferd

Verdensledene biovitenskap på utvalgte felt

Kompetent arbeidstokk

Stor kapitalbase

Sterk råvarebase- supermakt på marine råvarer: 2,6 mill kvkm inkl

Antarktis

Sterk kultur for dugnad og organisering

Kunnskapsintensive verdensledende næringer

(marin, maritim, energi/olje/gass, bioraffinering etc)

Høyteknologisk landbruk med verdensledende leverandørledd

Sterke kunnskapskoblinger mellom alle bioøknomisektorer

Rød bio utnytter paradigmeskiftet

Akvakultur i særklasse og de nye økofiskeriene følger opp

Norge etter eller parallelt med oljenUtappet synergi

Stort potensiale for teknologi-migrasjon

Mottatte ideer og kommersialiseringer

2005-2009:

Ca 12 ideer per

kommersialisering

2011-2014:

Ca 6,5 ideer per

kommersialisering

Det har foregått en betydelig

effektivisering i perioden

gjennom:

• Strengere krav til TTO-ene

• Strengere

seleksjonsmekanismer i

fagmiljøene

• Raskere utsiling av ideer

som ikke er interessante å

følge opp av TTOene

Vi trenger et dynamisk innovasjonssystem

• Raske penger!!, når prosjektene trenger det.

• Mindre beløp - finansiering til neste milepæl

• Alle utvalgte prosjekter bør verifiseres (ca 1/3 av alle idéer)

• Gjør bedre bruk av unge forskere og entreprenører!!

38

The Marine Super Power-

enorm marin råvarebase

Potentials of Norwegian marine value

creation by 2050 (Sintef-report).

0

100

200

300

400

500

600

2000 2010 2030 2050

Mill

iard

er

NO

K i o

mse

tnin

g

Høyprod. Havområder

Alger

Nye arter

Marine ingredienser

Leverandørindustri inkl fôr

Havbruk laks og ørret

Tradisjonell fiskeri

Satsningsområder og virkemidler

-for eksisternede bioøkonomi med nye potensialer (for eksempel Borregaard)

• Kunnskapsoppbygging

og kompetanse-

utvikling

• Forskning og utvikling– Offentlige støtteordninger i en

overgangsperiode og

oppbyggingsperiode

– Sømløse støtteordninger for

alle faser i utvikling, fra FoU,

demo og

markedsintroduksjon og

første fullskala

produksjonsanlegg

• Prioritere områder der

Norge har eller kan få

en konkurransefordel– Bygge på eksisterende sterk

industri og næringer

• Skape også

hjemmemarkeder– Offentlige innkjøpsordninger

– Omsetningskrav

– Krav om bruk av mest

miljøvennlige produkter

• Infrastruktur (logistikk)

Norske tiltak- sektorspesifikke

Marin• Økt bærekraft akvakultur (sykdommer og miljø)

• Øke rekrutteringen, utdannings- og talentattraktivitet

• Videreutvikle ingrediens/bioprosp og økofiskeriene

• Tålmodig kapital

Helse Utnytte paradigmeskiftet der big pharma overlater til små kreative

Styrke forskningsmiljøene

Økonomiske incentiver

Meget tålmodig kapital

Landbruk Utnytte bedre biotek-mulighetene

Utnytte «nye» råvarekilder til bærekraftig fôr og bioproduksjon

Markedsinnovasjon på bioprodukter og mat

Industri Omstillingsbehov

Kapitalkrevende

Satse på den nye turboen i bioøkonomien: biotransformasjon, bioraffinering

Norske tiltak på tvers av sektorer- generisk

biokonomisk næringspolitikk

Innovasjonssystemene

Kultur og økosystem for innovasjon i FoU-miljøene, eksisterende næring og

nyetableringer, klynger etc (mer senere)

KapitalenØke kompetansen

Øke PPP

Skatte og andre insentiver

Tidligfase (pre-såkorn, såkorn, syndikering)

MenneskeneRekruttere talentene og gi dem karrieremuligheter for fremtidens næring

Gi miljøbyggere alburom

Send dem ut i verden. Kommer flinkere tilbake

MarkedetMarkedsforskning og markedsinnovasjon (Kan bare lykkes tett sammen med næringen)

Råvarebasen. Sirkulær økonomi!

Norske tiltak på tvers av sektorer- rollene

Staten og virkemiddelapparatetRammebetingelsene: politikk, regelverk, rettigheter, finansielle

instrumenter)

Universitetene og FoU-institutteneUtdanning, forskning og innovasjon. Internt økosystem for innovasjon

Næringen (Produsentene og leverandørene)Bærekraftig og kostnadseffektive produksjoner i samspill mellom krevende

produsenter og kreative leverandører. Invester mer i FoU!

KapitaleierneØke kompetanse og ta risk ved investeringer (tidlig fase spes) som er

insentivert

Sirkulær økonomi- en nøkkel i

bioøkonomien!

• Planlegge for en sirkulær økonomi som legger til

rette for bevisst råstoffbruk, gjenbruk, resirkulering

og energigjenvinning allerede i utviklingen av

prosesser, produkter og tjenester.

–Utnytte sidestrømmer fra bioproduksjonen

–Gjøre alt bio-avfall til ressurs

–Redusere utkast i fiskeriene (300 tus tonn hvitfisk)

–Bioraffinere komplekst råstoff (skog, lignocellulose)

–Biomassen må ha lengst mulig tjenestetid før den

brennes

Borregaard: «Wood to food»

Utnytte alle sidestrømmer og helt nye produktløp gjennom bioraffinering

Nye anvendelser for lignocellulose

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 47

Forbehandling ->

enzymer -> gjær eller

andre (GMO?) mikrober

SKOG22 – 4. april 2014

• Utilize the whole fish –

reduce discards of residuals

• Optimize aqua feed (a main bottle neck at

escalating aquaculture) and Health management

Reduce fish as resource

Use lower trophic levels

Edable Crops to feed and food and not to fuel

Efficient vaccines and disease control

• Genetically advanced broodstocks

• Farm «sustainable» species

• Scale up algae production

Green ocean resource management

Green ocean management

• Avoid uneven harvesting pressure on existing species (FAO Stat.: 25% underexploited, 50% fully expl., 17 overexploited, 8 «depleted».

• New secrets/new species of the sea

• Harvest sustainably at lower trophic levels (e.g. krill, calanus spp)

• Stop dumping (5-10 mill tonnes annually)(UN regulation 2011)

• Stop IUU fishing (EC regulation 2010)

1/3 of world fisheries is IUU !!!!!

• Develop green fishery technology

HSG Propulsion, Communication, Remote sensing of ocean enviroment parameters

Green Passport

Green Fishing Vessel Lieguppen , Norway

Fotosyntesen

CO2 + vann + lys =

trevirke + oksygen

Skog – en norsk biomasse i en særstilling

• Store volumer tilgjengelig

17 mill m3

• Bærekraftig uttak kan økes

fra 10 mill m3 til 17 mill m3

• Karbonlageret i skogen kan

hele tiden øke

–Skogplanting

–Bærekraftig drift • Ikke i konkurranse med

matproduksjon

• Tilgjengelig nå

• Etablert næringskjede med

ledig kapasitet

BYGG – Inn i byen opp i høyden

Skogen må brukes

• Vi må plante mer

• Vi må hogge mer

• Vi må bruke skogen på nye måter

NORGES SKOGEIERFORBUND 53

04.1

1.20

15

Regjeringens bioøkonomistrategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU i stikkord 54

Mangler noen «kort» i kortstokken (alle 4 sektorer må med)

Får mange gode innspill som vil komplettere kortsokken?

Må inkludere «rød» bioøkonomi

(humanmedisin og tilhørende legemiddelindustri)

Utappet synergipotensiale: Bioverdioppskriften

Innovation eco system

1) Top science and education

2) Stimulate innovation in exist businesses by dialogue bridges

3) Stimulate start ups,

4) Build culture and expertise in innovation

5) Develop critical infrastructure (incubator, meeting arena,visualization technologies, core facilities, lab hotels, funds etc)

6) Intelligent incentified early phase risk capital

Innovation resides entirely in the people

Innovators = e.g. scientists and students = people

Entrepreneurs = founders = people

Enabling technology= made by people

Intelligent capital= managed by people

Bio resources = managed by people

Producers and solution providers= people

Public sector/frameworks and regulations = people

The innovation machine:Dynamics between creative solution provideres and demanding

producers

Vaccines

GearsEngineering

Feeds

DiagnosticsGenetic

enhancement

ICT

Sensing

and

controlling

PRODUCER

Havet har svaret på alt:

Food (greatest net biomass production but still

2% of global food only)

Pharma, bioactives, feeds and ingredients,

processindustry, biomaterials (greatest genetic

diversity)

Energy

Water

Carbon capture- climate change (greatest

carbon capture: Marine carbon pump

Holberg Triton!

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU i stikkord 59

Kan biovitenskapen bli den nye oljen

for Norge: Bioøkonomien?

Seminar RUL 03.01.2014

Svaret er JA

Fordi: Verdensledende biovitenskap på kritiske felt for bioøkonomien

Høyt utdannet folkeferd

Kompetent arbeidstokk

Sterk kapitalbase

Sterk råvarebase-supermakt på marine råvarer: 2,6 mill kvkm inkl Antarktis

Sterk kultur for dugnad og organisering

Kunnskapsintensive verdensledende næringer

(marin, maritim, energi/olje/gass, bioraffinering etc)

Høyteknologisk landbruk med verdensledende leverandørledd

Sterke kunnskapskoblinger mellom alle bioøknomisektorer

Rød bio utnytter paradigmeskiftet

Akvakultur i særklasse og de nye økofiskeriene følger opp

Gründerens kritisk nødvendige

egenskaper

Glød

Utholdenhet (tålmodighet,

evne til å tåle «lidelse»)

Inspirator (kan ikke lykkes alene!!)

Kort og godt om inspirasjon

62Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

«Eit lys brenn like

godt om ein tenner

eit anna med det»