Organ for Med Israel For Fred

OH

AYO

N A

VI (

GPO

)

Nå kommer de fra Argentina!

MED ISRAEL

FOR FRED

www.israel-miff.no

På noen få år har 100.000 jøder forlatt Argentina. Landets økonomi har brutt sammen, og det politiske system er i krise.

Jødene i Argentina kom fra Øst-Europa på begynnelsen av 1900-tallet. Et ertall blant dem ble sekulære jøder.

Mange av Argentinas jøder ser nå Israel som sitt ”lovede land”. På tross av intifadaen kom det 1.500 til Israel ifjor.

Den argentisk-jødiske baby-gutten (bildet) har akkurat landet på Ben Gurion-yplassen i Tel-Aviv. SIDE 21

Israel-miff.noLandets beste nettportal om Israel og konikten med palestinerne nner du på Israel-miff.no.Stadig merpopulær!

SamtalemedMelchiorSIDE 13

Flyktningeleirene er fristed for terrorgrupper

Nr. 1/2002 28. årgang

Israel har beslaglagt og ødelagt et stort antall bomber, raketter og magebelter for selvmords-bombere under sine aksjoner mot palestinske yktningeleirer i begynnelsen av mars. Ifølge israelske opplysninger overgav 1.200 palestinere seg ved Kalkilya og Dehaishe, og mange på andre steder. Aksjonene er de største Israel har gjennomført siden Libanon-krigen i 1982.SIDE 18

2 Nr. 1/2002

MIFFr MED ISRAEL FOR FRED er religiøst og partipolitisk nøytral. r Hovedformålet er å gi opplysninger som kan bidra til økt for-ståelse for Israel og jødenes situasjon. r Hos oss skal ulike oppfatninger komme til orde. Stikkordet er mangfold.r Les mer om oss på våre Internett-sider:www.israel-miff.no

Medlemskap og abonnementÅ være medlem i MIFF koster kr 240 for enkelt-medlemmer, kr 350 for ektepar. Pensjonister og studenter beta-ler kr 150 for enkelt-medlemmer, kr 180 for ektepar. Medlemmer får denne avisa gratis.Det går an å abonnere på avisa uten å være medlem. Et abon-nement koster kr 150.

MIFFPostboks 8848Youngstorget0028 OsloTlf. 22 11 26 30Fax. 22 11 20 87miff.norge@israel-miff.noOrg. nr.: 970 550 232

MedlemsregisterMIFF/MØIFPB 314097 Solaredaksjonen@israel-miff.no

Midt-Østen i fokusRedaktør:Odd MyrlandBjaalandsgt. 324016 Stavangerodd@myrland.comTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77Fax: 85 02 25 75

Internettredaktør:Conrad MyrlandMob. 950 81 882conrad@myrland.com

Nyheter og kommentarerNår redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfellet er i denne avisa, er det vanskelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufarget av journalistens egne oppfat-ninger) og kommentarer. Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

ForfattereDersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktøren skrevet alle artikler som det ikke står forfat-ternavn på. Kortnyheter er hentet fra ”Porten til Midt-Østen”.Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

MED ISRAEL

FOR FRED

Statsminister Ariel Sharon har krevd syv sammen-hengende dager med ro før han vil begynne å for-handle med det palestin-ske styret.

Spørsmålet er hva denne ”roen” skal omfatte. Sharons kontor har nå spesifisert fem tiltak som Arafat må treffe:

Fem tiltakÅ arrestere, forhøre og straffe

terrorister på en skikkelig måte (ikke bare for noen dager).

Å oppløse Hamas, Islamsk Jihad og de sikkerhetsorgani-sasjonene innenfor det pales-tinske området som har vært innblandet i terror (Fatah, Tanzim, Styrke 17 m. fl.). De avtalte politistyrkene er mer enn nok til å holde orden.

Konfiskere ulovlige våpen fra disse organisasjonene.

Foreta en del tiltak for å stoppe terroren.

Slutte å oppfordre til vold i medier og skole.

Hvis Arafat gjør noe seriøst på disse feltene (og det burde vært gjort for lenge siden, også av hensyn til den palestinske befolkningen selv), vil Israel begynne å telle rolige dager. Da vil Israel gå videre med for-handlinger selv om det skulle bli en episode eller to.

Væpnede grupper må kontrolleres

Men med en rekke terroror-ganisasjoner i full funksjon, kan det aldri bli noen skikkelig fred. Arafat kan nok få dem med på en kortvarig våpenhvile ”fordi det tjener palestinske interes-ser” akkurat da. Men en varig fred forutsetter at væpnede grupper er under kontroll av myndighetene.

Belastning for palestinerne

Heller ikke palestinerne er tjent med å ha slike pøbelgrup-per gående løse. For pøbler er de, mange av dem, og lovløsheten innad i det pales-tinske samfunnet er en uhygge-lig belastning for innbyggerne der.

HvaIsraelkrever

Visste du at...r Flere jøder har flyktet fra arabiske land enn arabere fra Israel.r Israel ville tjene godt på et rettferdig erstatningsoppgjør for flyktninger.r Israel er en stor suksess på mange samfunnsområder.r Arafats styre har brutt alle viktige punkter i avtalene med Israel.r Arafats skolebøker inneholder antisemit-tisme. Se nettsidene!r Israel er ikke inn-tegnet på noe kart i noe arabisk land.r Terrorgrupper blir ikke avvæpnet.r PLO-ledere stadig holder taler om at Israel skal utslettes.

KilderDen viktigste kilden for stoffet i denne avisa er Jerusalem Post på Internett. Men også Jerusalem Report er viktig. Andre kilder er mer sporadiske. Dessu-ten kan man trekke på stoff som er til-egnet i årenes løp.

Redaksjonen er avsluttet 22. februar 2002.

Vår organisasjon, Med Israel For Fred, er religiøst og partipolitisk nøytral. Det ønsker vi at den skal fortsette å være. Men slik situasjonen er nå, må det likevel være riktig å informere om hva norske politikere sier om Israel. Vi er noen som lar holdningen til Israel påvirke vår stemmegivning ved valgene.

Sør-Trøndelag lokallag av Arbeiderpartiet har vedtatt, så vidt jeg oppfattet enstemmig, å gå inn for handelsboikott av Israel. Partiet har også tidligere vært på nippet til å vedta dette. Noen stortingsrepresentanter ville også ta opp saken.

SV er vel, tross hard konkurranse fra enkelte andre, gjennom lang tid det mest Israel-fiendtlige partiet på Stortinget. Kristin Halvorsen tok opp at Norge hadde kjøpt inn våpen med israelsk teknologi, og utenriksminister Jan Petersen fastslo at Norge skal ikke kjøpe våpen fra Israel.

I denne situasjonen er det en glede

å gjengi det lederen i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, sa til Øyvind Kleiveland i Norge i dag 26. februar:

“Dersom de beste våpnene kommer fra Israel, med israelsk teknologi, så er det mye bedre å kjøpe disse enn våpen med dårligere teknologi.”

Hagen kommenterer også utspillet fra Kristin Halvorsen: “Utsagnet føyer seg inn i rekken av de sosialistiske støtteerklæringene til PLO og Jassir Arafat. I enhver sak som gjelder Israel og PLO benytter venstrefløyen muligheten til å sette Israel i et negativt lys.”

Om dagens voldshandlinger sier Hagen: “Israel er ikke et land i krig. Landet forsvarer seg bare mot terrorisme. Noen ganger forsvarer de seg offensivt, men det er like fullt et forsvar. Israel er omgitt av fiender på alle sider, land som helst så at landet ikke eksisterte. De kjemper bare for å overleve, og Norge støtter motparten med atskillige midler,” sier Carl I. Hagen.

Hagen er Israel-venn

”FN har vedtatt palestinsk stat”

FNs sikkerhetsråd har vedtatt en ”visjon om en region hvor to stater, Israel og Palestina, lever ved siden av hverandre innenfor sikre og anerkjente grenser”. Det ble også tatt til orde for ”øyeblikke-lig å avslutte alle voldshandlinger, inklu-dert alle terrorhandlinger, provokasjoner, oppfordring til vold og all ødeleggelse”.

I Norge har dette i mange tilfeller vært gjengitt omtrent slik: FN har nå endelig, for første gang, vedtatt å opprette en palestinsk stat. Så nå er det bare for isra-elerne å komme seg vekk og la Arafat få opprette denne staten i fred og ro. – Dette vitner om en dyp mangel på forstå-else for hva det hele dreier seg om:

Et stort flertall av israelerne har for lengst godtatt prinsippet om to stater som lever fredelig ved siden av hverandre. Det var også prinsippet bak FN-resolusjon 242 (etter seksdagerskrigen i 1967), selv om det den gangen nok var mange (også palestinere) som så for seg Vestbredden som en del av kongeriket Jordan.

Selv ”hauken” Ariel Sharon har sagt flere ganger, både før og etter at han ble statsminister, at slik situasjonen er blitt, er en palestinsk stat ikke til å komme utenom. Den er et fait accompli, selv om den ennå ikke er opprettet.

Sikkerhetsrådets ”visjon” er derfor ganske ukontroversiell i de fleste kretser i Israel. Det er typisk at den kom ganske langt nede på lista over dagens nyheter både i Jerusalem Post og Ha’aretz (Inter-nett).

Hva saken dreier seg omDet avgjørende, sett fra Israel, er om

det endelig skal bli mulig med ”sikre og anerkjente grenser”. Med andre ord hva slags ”fred” det er tale om. Og denne hovedutfordringen går til araberne, ikke til Israel.

Det dreier seg ikke minst om hvorvidt ”freden” skal inkludere at 4-5 millioner palestinere kan ”vende tilbake” til det som i dag er staten Israel. I så fall er det slutt på jødenes stat og frihet. Da er de tilbake til sin gamle situasjon som diskriminert og forfulgt minoritet, på lignende vis som en rekke andre etniske og religiøse mino-riteter i den arabiske verden. En av de mest oversette faktorene i Midtøsten er at nesten alle jødene har flyktet fra det ara-biske området.

For jødene er dette en kamp på liv og død. De fleste israelerne vil svært gjerne ha fred. Men ikke en ”fred” som gir ara-berne en mulighet til å ødelegge jødenes stat og frihet for alltid.

VoldenI resolusjonen er det i første omgang

tale om å avslutte alle voldshandlinger. Norske medier fokuserer på den volden Israel står for. Det er urettferdig. For gjennom ”det palestinske opprøret”, som begynte i september 2000, har det vært palestinerne hele tiden som insisterer på at volden skal fortsette. Israel har gang på gang tilbudt full, gjensidig våpenhvile. Svaret har hver gang vært nei.

Riktignok har det vært korte perioder da Arafat overtalte en rekke ”væpnede grupper” til å utsette ”væpnede aksjoner” mot Israel fordi ”det er ikke i det pales-tinske folkets interesse akkurat nå”. En slik periode var rundt jul, utenriksminis-ter Jan Petersen har referert til den.

Også i Israel har det vært kritikk mot regjeringen Sharon fordi den gav sikker-hetsstyrkene lov til å drepe en terrorist. Svaret har vært at terroristen ble stanset i en handling han var i ferd med å utføre. Israel ser ingen grunn til at man med vilje skal la israelske sivile bli drept for å bevise at terroren skulle finne sted.

3Nr. 1/2002

Limor Livnat er en av de to kvinnelige statsrådene i Israel. Hun tilhører høy-refløyen i Sharons Likud-parti, hvor Sharon etter hvert vel tilhører partiets sentrum. Livnat er undervisningsminister og arbeider for å gjeninnføre mange av de ”gamle” idealene i israelsk undervis-ning. Hun er nå regnet som en nær alliert av tidligere statsminister Binyamin Neta-nyahu, som håper på å bli statsminister ved neste valg (ved å skyve ut Sharon i Likud). På litt lengre sikt har Livnat nok egne statsminister-ambisjoner også.

Det følgende er et referat av en artik-kel hun hadde i Jerusalem Post 24.12.

Israel har reddet sine naboland to ganger fra Arafat: Jordan i 1970 og Liba-non i 1982. I begge tilfellene hadde Arafat forsøkt å ta kontroll over og snylte på et land som grenset til Israel. Hans hensikt var å drive total krig mot oss.

Israel har stått for en fin diplomatisk prestasjon: Nå støtter både USA og EU Israel i kravet om at palestinerne må fjerne terroren straks og uten betingel-ser. Men blant israelerne selv, og Israels venner, finnes det noen som har vanske-lig for å forstå at det ikke er mulig å fjerne det palestinske terror-apparatet uten å fjerne ham som bygde det og fortsatt har ansvaret for det. [Arafat vil nemlig at terrororganisasjonene skal være der og kunne brukes når han synes det passer.]

I 1988 skal Arafat ha anerkjent Israel og FN-resolusjon 242 [bl. a. om at Israel skal ha anerkjente og sikre grenser]. Da tok han i bruk en glimrende strategi som han har lykkes med til nylig: Han over-beviste folk i Vesten og i Israel om at han var villig til å inngå kompromisser og lage ”de modiges fred” med Israel. Men samtidig bygde han opp en militær infra-struktur i Judea, Samaria og Gaza, med støtte av arabiske land og terror-organi-sasjoner som arbeider i dette området.

I dag forstår nesten alle [i Israel] at en morder fortsetter med å være morder. Når lederen for det palestinske styret [Arafat] snakker hyklersk om fred, høres det latterlig ut og blir avvist. Tiden er nå inne til å gjøre slutt på den kvalmende debatten om Arafats person: Er han en fredspartner eller ikke? Er han ”relevant” eller ikke?

Tiden er inne for Israel til å skride til handling. Da tenker jeg ikke på tanken om ”ensidig atskillelse” [at Israel trekker seg tilbake til grenser det selv definerer og overlater resten til palestinerne selv, bygger gjerde rundt det palestinske områ-det og hindrer terror-kontakt]. Den ideen er et resultat av en rask og uansvarlig

tenkning fra de samme folkene som stod bak Oslo-prosessen fra begynnelsen av og i alle årene.

Israels tiltakDette er hva Israel bør gjøre straks:a)Alle terrororganisasjoner må avvæp-

nes. Det gjorde britene i Nord-Irland, og det gjør Vesten i Kosovo. De som ikke selv leverer inn sine våpen, må avvæp-nes med makt. At alle terror-grupper er avvæpnet, må være en uomtvistelig betin-gelse for å holde fredssamtaler med poli-tikere.

b)Vi må ikke skille mellom de politiske og militære fraksjonene i terror-organisa-sjoner. Israel må gjøre som USA har gjort i Afghanistan: De skiller ikke mellom Tali-ban-lederne [politiske] og hæren deres. Den ”militære” Omar bin Laden og den ”religiøse” Mullah Omar er begge fien-der. Israel må behandle sjeik Ahmed Yassin, lederen for Hamas, som en ter-ror-leder.

c)Israel må styrke pragmatiske, pales-tinske ledere som tenker mer på sitt folks velferd enn på gamle myter (om ”rett til å vende tilbake”).

Slike ledere finnes. På slutten av 1980-tallet begynte daværende forsvars-minister Yitzak Rabin og utenriksminis-ter Moshe Arens å etablere kontakter med dem. Det førte til at PLO myrdet noen av de lokale lederne som var villige til å inngå kompromisser med Israel.

I 1988 ble PLO anerkjent av den ameri-kanske administrasjonen. Men etter Golf-krigen [da PLO støttet Saddam Hussein], hadde PLO mistet sin legitimitet og var nær ved å bryte sammen.

Det var en gylden anledning for Israel til å styrke det lokale lederskapet på bekostning av PLO. Men arkitektene bak Oslo-prosessen trodde at et svekket PLO skulle bli en ideell forhandlingspartner. Resten er historie.

Ti år etter har Israel den samme mulig-heten. Vi må ikke igjen spille Arafats spill. Vi må bygge ut forbindelser og tillit med lokale ledere, folk som er fra de pales-tinske områdene, folk som vil glemme PLOs mytologi og forholde seg til den virkelige verden og omsider bry seg om hva som tjener deres eget folk.

Alt dette kan vi oppnå hvis vi slutter å erklære oss enig i at det bør bli en pales-tinsk stat i store deler av Judea, Samaria [Vestbredden] og Gaza.

Lokale ledere med lokalt selvstyre? Ja. Men en stat? Nei!

Ingen partner lenger

Daglige oppdateringerPå MIFFs Internett-sider, www.israel-miff.no, nner du daglige nyhets-oppdateringer fra Israel.De små notisene i toppen på sidene, kommer fra www.israel-miff.no.

Arafat fortsatt innestengtSikkerhetskabinettet har besluttet å begrense Yassir Arafats bevegelsesfrihet til Ramallah, men gir ordre til IDF om å trekke seg litt til-bake fra den palestinske lederens hovedkvar-ter. De siste ukene har Arafat i praksis vært i husarrest her. Arafat må be om tillatelse hos Ariel Sharon om han ønsker å forlate Ramal-lah. (24.02)

Sharon vil ha buffersoneStatsminister Ariel Sharon vil ha en “sikker-hetsdeling” mellom israelerne og palestinerne. Sikkerhetskabinettet godkjente planen onsdag, og Sharon lover at det vil forbedre sikkerheten til israelerne, uavhengig av hvor de bor.I et første skritt mot fredsavtale med pales-tinerne, ser Sharon for seg en fullstendig demilitarisering av de palestinske myndigheter. (22.02)

Drepte israelerValerie Ahmir (59) var på vei hjem fra jobb i Atarot industri-senter fredag kveld, da terrorister i en forbipasserende bil åpnet ild mot ham, og traff ham i hodet. Ahmirs bil kolliderte i et sikker-hetsgjerde langs veien. (24.02)

BakgrunnDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

I vestlige medier har de fleste glemt at det var ara-bere som utførte massakren [i Sabra og Shatilla i 1982]. Gang på gang kan man lese propagandaen om ”Sharons massakre”. Som om det var Sharon som utførte den. Det var det ikke.

Nyhetsmagasinet Time gikk mye lenger enn [den israelske] Kahane-kommi-sjonen. Time påstod at Sharon hadde forhåndsav-talt massakren med Hobeika

i en hemmelig konspirasjon. Sharon gikk til injuriesøks-mål mot Time. Magasinet ble dømt i både amerikansk og israelsk rett og måtte betale Sharon skadeserstat-ning og oppreisning.

Den 23. januar i år ble Elie Hobeika drept av en bilbombe. Mange beskyldte Israel for drapet, angivelig for å hindre Hobeika i å vitne. Men drapet var utvil-somt utført av syriske agen-ter. Få uker i forveien hadde

syrerne hatt et hardt sam-menstøt med Hobeika og trakk tilbake den syriske liv-vakten som hadde beskyttet ham i 19 år.

Det foranstående er fra en leder i avisen Dagen 05.03.02. – Deretter forteller Dagen at massakren i Sabra og Sha-tilla ble utført på oppdrag av Syria. Hobeika var nemlig dobbeltagent, tilsynelatende Israels mann, men jobbet i virkeligheten for syrerne.

Sharon og massakrene i 1982

Det har vært mye oppstyr i Norge om den ”fredspla-nen” Saudi-Arabia skal ha lagt fram. Nå har araberne endelig anerkjent Israel, så nå er det mulig med fred, blir vi fortalt.

Ser vi nærmere etter, viser det seg at Saudi-Arabia ikke la fram noen fredsplan i det hele tatt. (Kanskje kan det komme siden.) Men kronprins Abdullah, som er den egentlige herskeren under kongens sykdom, skal ha nevnt noen ideer for Thomas Friedmann i New York Times. Han er ame-rikansk jøde og mangeårig kritiker av Israel. Han skal ha sagt at dersom Israel går med på å trekke seg tilbake fra alle de områdene landet okkuperte i 1967, inkludert hele Øst-Jerusalem, skal alle arabiske land anerkjenne Israel og innlede normale forbindelser med den jødiske staten.

Nå arbeides det med å presentere ”fredsplanen” på et arabisk toppmøte i Beirut 27. og 28. mars. Ifølge den israelske avisen Ha’aretz for 9. mars den palestinske

planleggingsministeren, Nabil Sha’ath, at planen vil inneholde krav om at de ara-biske flyktningene fra 1948 skal ha rett til å vende til-bake til Israel. Dermed blir ”freden” uten mening, for det vil bli et ”Israel” med arabisk flertall. Og på bak-grunn av tidligere erfaringer vet vi at de arabiske lederne ikke vil skamme seg over å vedta dette, selv om deres egne land har jaget og fros-set ut nesten alle sine jøder, de fleste er flyktet til Israel.

Siden er det kommet mel-dinger om at det nok ikke er meningen at forholdet skal ”normaliseres”.

Ikke noe nyttFor oss som har fulgt med

en tid, er det som skjer en uttrykk for at ”verden vil bedras”. Noe tilsvarende er skjedd tidligere også. I 1981 la kong Fadh fram en plan på et arabisk toppmøte i Fez. Den gikk ut på full isra-elsk tilbaketrekning til gren-sen før juni 1967, en slutt på krigstilstanden med Israel – og at de arabiske flykt-ningene skulle ha rett til å ”vende tilbake”.

Etter Golfkrigen i 1991 kom Saudi-Arabia også med antydninger. Krigen hadde vist dem hvem som var deres fiender, ”og det er ikke israelerne”. Et stort antall palestinere ble utvist, og kontakten med Arafat ble brutt. Det ble avtalt et møte mellom den israelske ministeren Dan Meridor og den saudi-arabiske ambassa-døren i Washington. Men da Meridor kom, var ambassa-døren blitt ”syk”. Han ble aldri frisk fra den sykdom-men, men han har vært aktiv i en lang rekke andre sam-menhenger – hele tiden.

Hensikten med den saudi-arabiske planen nå er trolig først og fremst å forsøke å trekke oppmerksomheten bort fra at kongedømmet nekter å delta på noe vis i det forestående angrepet på Irak. USA får ikke bruke sine baser i Saudi-Arabia.

Men man må undres over vestlige reportere og diplo-mater: At de virkelig vil dumme seg ut med å gå på limpinnen på denne måten.

Saudi-Arabias ”fredsplan”

AksjonsnummerNeste utgave av Midtøsten i fokus er et aksjonsnummer, med mye bakgrunnsinformasjon om Midtøsten-konflikten. Hvis noen ønsker å få tilsendt eksemplarer til utdeling, kan de sende ønsket antall og adresse til: redaksjonen@israel-miff.no

4 Nr. 1/2002

PA arresterte terroristerKort tid etter arrestasjonene av de tre mis-tenkte som kan ha stått bak drapet på turist-minister Ze’evi i oktober 2001, orienterte de palestinske myndighetene USA om situasjo-nen. Israelske kamphelikoptre fortsatte tors-dag gjengjeldelsesangrepene på Gaza-stripen. Palestinske kilder melder om minst seks døde palestinske politimenn og 33 skadde. (22.02)

Israel inn i Gaza cityIsraelsk infanteri og armerte kjøretøy gikk inn i Gaza city to steder i natt. Fire palestinere er rapportert drept. Palestinske styrker møtte IDF med kraftig ildregn fra håndvåpen, etter at “mobiliseringsordre” hadde lydt fra taket av moskéene. Det er første gang Israel går inn i Gaza city med bakkestyrker i løpet av den 17 måneder gamle intifadaen. Også en palestinsk TV-stasjon ble ødelagt. (21.02)

Vil ikke ha full krigTorsdag kveld taler statsminister Ariel Sharon til nasjonen. Han vil forklare sin strategi for å få slutt på den 17 måneder gamle intifadaen, som Yassir Arafat satte i gang etter sammen-bruddet i Camp David-forhandlingene som-meren 2000. I dag snakker også Sharon med Egypts president, i håp om å få Mubarak til å presse Yassir Arafat til å stanse volden. (21.02)

Skjøt terroristDa en palestinsk terrorist var i ferd med å utløse eksplosiver i et supermarked fredag morgen, oppdaget en våken kunde situ-asjonen, og skjøt palestineren ned på stedet. (22.02)

Regjeringen SharonDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Som vi meldte i nr. 2/2001 (Arabisk minister, s. 15) ble Sallah Tarif fra det israel-ske Arbeiderpartiet innsatt som ”minister uten por-tefølje” (dvs. departement) da regjeringen Sharon ble dannet. Han skulle være en slags koordinator for ara-biske saker. For Tarif er israelsk druser. Druserne snakker arabisk, men har en egen religion. I motsetning til de fleste andre araberne i Israel, gjør de militærtje-neste.

I slutten av januar trakk Tarif seg fra regjeringen. Grunnen var at han ble kjent med at riksadvokaten i Israel planla å ta ut tiltale mot ham. Den antatte forbrytel-sen er at han skal ha for-søkt å bestikke en ansatt i innenriksdepartementet for å skaffe israelsk statsborger-skap til en palestinsk venn. – Tarif selv sier at han er uskyldig. Men han trekker seg fra regjeringen til saken er avklart.

Umulig situasjonMange mener at Tarifs

situasjon var umulig i utgangspunktet. Han ble minister, men fikk ikke noe departement, ikke noe bud-sjett. Det var ikke stort han kunne utrette. De fleste ara-berne i Israel er enige om at neste gang en araber går inn i regjeringen, må han ha et skikkelig departement: Turistminister, kommunika-sjonsminister eller hva som helst. Da kan han kanskje gjøre noe.

Araberne fattigeEt hovedproblem for ara-

berne i Israel, er at de arabiske kommunene har vesentlig mindre penger å rutte med enn de jødiske. Blant de fattigste kommu-nene i landet, er de arabiske i stort flertall. Det har mange grunner. En av grunnene er at araberne har svært store familier, og det er velkjent fra de fleste land at barne-rike familier må klare seg

med mindre pr. person enn tobarnsfamilier. Mange isra-elere mener at måten staten Israel behandler sin arabiske minoritet, er en skam. Og aller mest gjelder det dru-serne, som er lojale og gjør militærtjeneste. Og det gjel-der beduinene, som har det aller dårligst, og som også ofte har gjort militærtjeneste frivillig.

Én om gangenGjennom nesten 20 års

politiske karriere har Tarif forsøkt for det første å hjelpe det arabiske samfun-net generelt best mulig. Der-nest har han forsøkt å hjelpe sine velgere en for en.

Tarif har brukt utrolig mye tid sammen med sine velgere. Han har vært i bryl-lupper og begravelser, og var aldri redd for å forsøke å hjelpe.

En druser forteller om en nevø som hadde vært i mili-tæret, men etterpå hadde han gått i fire år uten å få

jobb. Tarif spurte ham om han kunne tenke seg å jobbe i politiet. Det sa han ja til. Sallah ringte da til politi-hovedkvarteret i Jerusalem og fikk avtalt at noen der skulle snakke med den unge mannen. I dag er han politi-etterforsker.

Tarif kunne også snakke med banksjefer for å ordne best mulig lånebetingelser for unge, arabiske par. I det hele: Han gjorde mye for mange.

Både i Norge og i Israel vil mange kanskje si at slikt er farlig, man har lett for å krysse grensen for korrup-sjon. Hvor den grensen går, vil sikkert bli vurdert ulikt ulike steder til ulike tider. Men hvis man tilbyr beta-ling for en søknad skal få et ønsket resultat, krysser man i hvert fall en klar grense. Det er det Tarif nå skal ha gjort. (Han benekter det selv.)

Tvilsomme metoder

Da det skulle velges ny leder for Arbeiderpartiet nylig, skjedde det noe påfal-lende i første valgomgang: Et utrolig stort flertall av de drusiske medlemmene av Arbeiderpartiet stemte for den ene kandidaten, Avram Burg. Mange kritikere sier at Tarif brukte hele sin innfly-telse for å få til et slikt resul-tat. Dette resultatet førte til at Avram Burg i første omgang ble valgt.

Det var rykter, som ikke er blitt bevist, om at det ble brukt penger også for å få folk til å stemme som ønsket. Men det er en almin-nelig oppfatning at når en storfamilie eller en landsby stemmer for en kandidat, kan de vente at noen derfra får jobber, kanskje også penger. Men, igjen: Grensen mellom lovlig og ulovlig kan være meget flytende i slike saker.

I hvert fall ble det klaget på resultatet av valget i det drusiske området. Og i andre valgomgang ble resul-tatet helt annerledes, noe som gjorde av Binyamin Ben-Eliezer ble valgt.

Mange drusere vil bytte ut det gamle, familiebaserte systemet for ledelse med et moderne, demokratisk system. Men det er ikke lett å endre gamle vaner. Selv folk som er blitt valgt ut fra et program om modernisering, ”gjenoppdager sine røtter” etter at de er valgt, og gir slektninger gode jobber.

Det er også innebygd dis-kriminering. En druser for-teller at dersom han skal bli rektor på en skole, må han ha en spesiell sikkerhetskla-rering fordi han er araber – selv om han har gjort mili-tærtjeneste. Det trenger ikke jøder.

Referat fra en artikkel i Jerusalem Post 6.2.02 av Leora Eren Frucht.

Sallah Tarif trekker seg

”Smarte hjelmer”Den amerikanske flyfabrikken Lock-heed Martin produ-serer bl. a. kampfly. Den har nå inngått en avtale med den israelske bedriften Elbit Systems om å kjøpe en ”smart hjelm” og bruke i sine kampfly.

Når piloten bruker hjelmen, er det nok at han snur hodet mot målet, så sikter han samtidig inn våpnene. Det betyr at det går raskere å sikte og dermed å få skutt. Og den som skyter først, vinner som regel luftkampen.

“Biskoper kritiserer Israel”I slutten av februar intervjuet Dagbladet tre biskoper og en representant fra Mellomkirkelig Råd om konflikten mellom israelerne og palestinerne. Her gjengav de bare kritiske synspunkter rettet mot den ene av partene, nemlig Israel, bortsett fra noen få kritiske setninger fra biskop Stålsett rettet mot den palestinske siden.

Jeg var imidlertid i kontakt med den ene av biskopene - Ole Christian Kvarme - i etterkant av intervjuet. Da fikk jeg vite at alle hans kritiske anførsler mot palestinerne var klippet vekk. Da Kvarme i form av et leserbrev i ettertid sendte en korrigering på dette, fikk han leserbrevet i retur.

Fra et intervju Thor Christian Skavlem hadde i Dagen 28.2 med Leif Røssaak, informasjonssjef ved den israelske ambassaden i Oslo.

- Jødene bør forberede nytt eksil

– Den israelske regjerin-gen gjør klokt i å forbe-rede skip som kan evakuere jødene til et nytt eksil, sa Arafats medarbeider Abbas Zaki på den arabiske «Katastrofedagen», 15. mai 2001. Dagen før, sa Yassir Arafat i en tale:

– Krigen kommer til å fortsette – helt til alle de palestinske flyktningene og etterkommerne deres er vendt tilbake til hjemlandet

sitt (les: der staten Israel i dag ligger). Den kommer også til å fortsette inntil Israel har trukket alle styr-kene sine tilbake til gren-sene fra før 6. juni 1967. Den fortsetter helt til Pales-tinas flagg vaier over «hele Palestinas hovedstad Jeru-salem, inkludert Tempel-høyden og Vestmuren». Utdrag fra en lederartikkel i Dagen

18. mai 2001.

[Krigen] fortsetter helt til Palestinas flagg vaier over «hele Palestinas hovedstad Jerusalem, inkludert Tempelhøyden og Vestmuren», sa Yassir Arafat 14. mai 2001. (Foto: GPO)

5Nr. 1/2002

Seks soldater dreptTre eller fire palestinske soldater angrep en israelsk veisperring natt til onsdag, og drepte israelske soldater på frivakt med skudd på kloss hold. De palestinske geriljasoldatene klarte å komme seg unna. Fatah tok på seg ansvaret for angrepet. - Angipernes hånd er velsignet, fordi veisperringene er et symbol på ydmykel-sen av det palestinske folk, sier Fatah-leder Marwan Barghouti. (20.02)

Fortsatt kontakt med PAStatsminister Sharon blir kritisert for å føre en for passiv politikk overfor de palestinske myn-digheter. I går fortalte Sharon sine Likud-kol-leger at han ikke har tanke om å ødelegge de palestinske myndigheter, men han vil bekjempe terrororganisasjonene.- Jeg har ikke planer om å bli værende i Gaza. Etter min mening må denne konflikten bli kontrollert med tålmo-dighet og fatning, sier Sharon. (19.02)

- Ingen i PA er immune Palestinerne trappet i helgen kraftig opp terro-ren og volden. Regjeringen satt søndag kveld i møte, og diskuterte hvordan man mer effek-tivt kan bekjempe terroren, uten at det fører til en regional konflikt. Yassir Arafat ønsker eskalasjon av konflikten, mens USA kjemper for å unngå at urolighetene sprer seg til andre land i Midtøsten før Washington skal ta det neste steg i krigen mot terror. (18.02)

Drepte re israelereI løpet av to timer ble to sol-dater, en politimann og en sivil drept og fire andre skadet i ter-rorangrep mandag kveld. Det ene angrepet kom ved inngan-gen til bosetningen Gush Katif på Gaza-stripen, det andre på “Route 1”. (19.02)

AktueltDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

På 1. juledag åpnet noen palestinere ild mot en grensepatrulje fra det israelske for-svaret ved grensen mot Jordan. Det skjedde tidlig om morgenen, og førte til et lite slag som varte en stor del av dagen. Da kam-pene var over, var en israelsk soldat drept og fire såret. To av angriperne ble også drept.

Angrepet kom helt uventet, for jorda-nerne har klart å holde grensen meget fre-delig etter at en fredsavtale ble undertegnet i oktober 1994.

Under trefningen nå i julen var det et meget nært samarbeid mellom israelske og jordanske styrker. Det begynte straks det palestinske angrepet ble meldt. Brigade-kommandoene på begge sider holdt nær kontakt. Samarbeidet omfatter bl. a. kart, de har felles referansepunkter. Derfor er det lett å fortelle hverandre hvor ting skjer. Jor-danske soldater angrep palestinerne fra øst, israelere fra vest.

Men jordanerne må være forsiktige. Det må ikke bli kjent at de samarbeider nært med israelerne, for det kan øke motstanden mot kongen og regjeringen i den arabiske verden gene-relt og i den jordanske befolkningen spesielt. Da en løsmunnet isra-eler fortalte at isra-elske soldater hadde vært inne på jor-dansk område som en del av operasjo-nen, ble det benek-tet offisielt av begge parter.

Til tross for denne klare holdningen i den jordanske ledelsen, er det likevel stor sym-

pati for palestinerne på grasrota. Flertallet av befolkningen i Jordan er palestinere, i den forstand at de er flyktninger fra Israel, Vestbredden og Gaza og deres etterkom-mere. Det er derfor en viss frykt for at enkelte jordanske soldater hjelper palestin-ske terrorister på eget initiativ. Israe-lerne gjennomgår nå sine rutiner og skjerper sin beredskap ytterligere. Men helt garantert mot slike episoder kan man neppe noen gang bli.

I november 2001 la al-Ahram Institute for Strategic Studies i Cairo fram et forslag. Der ser institut-tet for seg en løsning på konflik-ten mellom arabere og israelere basert på at araberne drar ”fordel av den demografiske trusselen mot Israel”. Forslaget kom i den siste Arab Strategic Report, offent-liggjort i London, redigert av dr. Wahid Abd al-Magid.

I rapporten står det at de jødene som blir boende i den ara-

biske staten Palestina (som bl. a. skal omfatte hele dagens Israel), vil kunne få bo der ”i skyggen av arabisk kultur”. [Det er den situ-asjonen jøder og andre minorite-ter har levd under i arabiske land i århundrer, en erfaring som ikke frister til gjentakelse.]

For at denne taktikken skal lykkes, må de israelske araberne fortsette å få mange barn, ifølge rapporten, så mange barn at de blir i flertall i Israel. Målet er at

det skal skje innen 2048, 100 år etter at Israel ble opprettet.

Men dette avhenger ikke bare av at araberne får mange barn. Et viktig bidrag er at ”titusener av palestinere infiltrerer inn i Israel”. Palestinere fra de palestinske områ-dene skal altså ta seg ulovlig inn i Israel og bli værende der. Så skal de gifte seg med israelske arabere, ”1948-befolkningen”. Rapporten ber Egypt og Jordan om å støtte en slik utvikling.

En annen viktig faktor for at det skal bli en utvikling hvor de israelske araberne blir de som bestemmer i Israel (de som ”kon-trollerer konflikten”), er at det ikke blir så stor jødisk innvand-ring til Israel. De arabiske sta-tene bør motarbeide ”den jødiske innvandringen som Jewish Agency forsøker å oppmuntre til”.

Dersom intifadaen fortsetter, vil det tjene til å forpurre zio-nistenes anstrengelser for å få

til innvandring. Det kan ”til og med oppmuntre til utvandring” fra Israel. Den arabiske ligaen, som samarbeider med arabiske ikke-statlige organisasjoner og har kontakter med jødiske orga-nisasjoner i ulike land, må gjøre alt for å fraråde jødisk innvand-ring til Israel.

Kilde: Arutz 7, israelsk radio og nettsted på høyresiden, 14. november 2001.

Angrep i Jordan-dalen Det er inngått en ”forståelse” mellom

USA og Israel om at Israel vil få beskjed før et eventuelt amerikansk angrep på Irak. Det er nemlig mange som frykter at dersom Saddam Hussein føler seg trengt inn i et hjørne, vil han bruke sine mest dødelige våpen (”dommedagsvåpen”) mot Israel. Det

vil trolig dreie seg om farlig giftgass og farlige smittestoffer, bl.

a. av miltbrann.Når noen sender

raketter mot Israel, må rakettene først komme gjennom Israels rakett-forsvar. Israel har en

forbedret utgave av

Patriot-rakettene som mange kanskje husker fra Golfkrigen i 1991. Israel har også anti-rakettsystemet Arrow.

I tillegg til rakettforsvaret er Israel beskyt-tet av evnen til hard gjengjeldelse for et eventuelt angrep med kjemiske eller biolo-giske våpen. Håpet er at sterke trusler skal forhindre fienden å bruke slike våpen i det hele tatt.

I en øvelse som ble avholdt i januar, ble det forutsatt at det først kom raketter fra Irak, siden også fra Syria, at noen raketter ble stanset av rakettforsvaret, men noen slapp også gjennom. Rakettene fra Syria inneholdt ”kjemiske våpen”, altså giftgass.

I Israel skal sivilforsvaret ikke gjøre så mye selv under en krise, hovedfunksjonen er å organisere politi, brannvesen, Magen David Adom og andre grupper. Men det er mange uavklarte forhold, bl. a. hvem sivilforsvars-ledelsen sorterer under. Etter litt fram og tilbake blir den nå underlagt hæren, selv om den har vært behandlet som et stebarn der, med små bevilgninger. Sommeren 2001 var det ikke en gang nok penger til å fornye gassmaskene i den israelske befolkningen. Men nå blir det produsert ca. 100.000 gass-

masker i måneden.Det mange mener er den vik-tigste oppgaven på dette feltet,

er økt opplysning til den israelske befolkningen: Hva gjør man i tilfelle et angrep med giftgass eller med smittsomme sykdommer? Hvordan kan syke behand-les uten at behandleren blir smittet? Det finnes et Inter-nett-sted som forteller om dette. Men mange mener at

det må gjøres mye mer for å få opplysningene ut til folk

flest.

Rakettangrep?

Ser for seg ”demogrask løsning”

6 Nr. 1/2002

Stanset selvmordsangrep Rask inngripen av trafikkpoliti og soldater stan-set to selvmordsbombere fra å gjennomføre et dødbringende angrep tidlig søndag kveld. Da politiet stanset terroristene i deres biler, kom det til skudd-drama. Tre politimenn ble lettere skadet. Terroristene ble drept. (18.02)

Tre soldater drept av mineEn israelsk Merkava-stridsvogn gikk på en kraftig mine i nærheten av Netzarim-krysset i Gaza-stripen natt til fredag. Tre av mannska-pene ble drept, og en fjerde IDF-soldat lettere skadd. Like forut for mineeksplosjonen, gikk en veibombe av, og skudd ble skutt mot en sivil konvoy av biler og busser. Da ambulanser og stridsvognen kom til stedet, gikk Merkava-stridsvognen på minen. (15.02)

Stanset åtte angrep- Sikkerhetstjenesten har stanset åtte selvmord-sangrep den siste uken, opplyste forsvarsmi-nister Benjamin Ben-Eliezer torsdag kveld. Forsvarsministeren gav IDF full støtte for sine operasjoner i Gaza i løpet av torsdagen. Arafat tar på seg ansvaret for våpenlasten ombord i lasteskipet “Karine A”, men fastholder at han ikke kjente til smuglingsforsøket. (15.02)

Gjengjeldte mot NablusIsraels svar på helgens selv-mordsangrep var en rekke luftangrep mot Nablus, inklu-dert det tomme hovedkvarte-ret til Yassir Arafat. Blokaden rundt de palestinsk-kontrollerte områdene ble også innskjerpet. (18.02)

ArabereDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Faisal Husseini var i en årrekke Arafats mann i Jerusalem. Han bestyrte Orient House, det pales-tinske styrets hovedkvarter (noen kaller det utenriksdepartement) i et Jerusalem som formelt er under israelsk suverenitet. I juli døde han av hjerteslag, og det ble et spørs-mål hvem som skulle etterfølge ham.

Husseini-familien, som Arafat selv tilhører, er en av de mektig-ste familiene (klanene) i Jerusalem. Ved siden av den er Nusseibeh-familien fremtredende. I 1300 år har Nusseibeh-familien hatt alle slags viktige verv i det arabiske samfunnet. Ett av dem å være ”dørvokter” til Gravkirken. En muslimsk familie måtte få nøklene fordi det var så sterke motsetnin-ger mellom de ulike kristne trossam-funnene!

Nå har Arafat utnevnt Sari Nus-seibeh til Faisal Husseinis etterføl-ger.

Hans farSari Nusseibehs far, Anwar Nus-

seibeh, var sekretær i Den nasjo-nale komiteen for Jerusalem som den beryktede muftien av Jerusa-lem, Haj Amin al-Husseini, skapte før 1948. Da britene trakk seg ut i 1948, ble han medlem av Regjerin-gen for hele Palestina. Den holdt først til i Gaza, men flyttet snart til Cairo. Nusseibeh-familien har tradisjonelt vært regnet som mer moderate enn Husseini-familien, og har hatt gode forbindelser med det hashemittiske kongedømmet i Jordan. Så da Vestbredden og Øst-Jerusalem kom under jordansk styre, ble Anwar Nusseibeh guver-nør for Jerusalem. Han var også i en periode Jordans forsvarsminis-ter.

Sari NusseibehSari Nusseibeh er født i 1949

i Jerusalem, oppvokst der og bor der fremdeles. I 1966 dro han til England for å studere ved Oxford-universitetet. Da han kom tilbake, hadde Israel overtatt kontrollen over Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza-stripen.

Da den første intifadaen brøt ut i slutten av 1987, ble Sarid en av lederne. Han markerte seg såpass sterkt at han ble med som palestinsk delegat ved Madrid-

konferansen i 1991, da de første fredsforhandlingene startet.

Men siden la han politikken til side og satset på andre sider av livet. Han sier han i flere år har fulgt lite med i det som skjer. Han er president ved Al Quds-univer-sitetet like utenfor Jerusalem. Han har også vært professor i islamsk filosofi.

Kontakt med israelere

Sari Nusseibeh har vært kjent for å gå sine egne veier. Noe av det han gjorde, var at han fra 1987 av hadde kontakt med Moshe Amirav. Amirav er nå professor ved universitetet i Haifa og politisk et godt stykke ut til venstre. (I nr. 5/2001, s. 5, refererte vi artikkelen Deling av Jerusalem av Amirav.) Men i 1987 var han medlem av sentralkomiteen i Likud, Sharons og Netanyahus parti. Både Nussei-beh og Amirav fikk sterk motbør blant sine egne fordi de hadde kontakt med hverandre. Nussei-beh ble til og med banket opp av maskerte overfallsmenn, og fikk en brukket arm og en flenge i pannen. – Amirav og Nusseibeh er fortsatt gode venner.

Siden har Nusseibeh fått sterk kritikk av sine egne fordi han gikk inn for samarbeid med israelske akademikere, og har gjennomført det på sitt universitet også under denne intifadaen – så langt det går. Samarbeidet er mest om helse, naturvitenskap og andre felter som ikke er spesielt politisk betente. Under Nusseibeh har for øvrig universitetet vokst betydelig.

Nusseibehs løsningsforslag

I den senere tid har Nusseibeh flere ganger tatt til orde for en mer realistisk politikk fra palestinsk side. Han avviser Arafats offisielle syn om at ”jødene har ikke noen tilknytning til Jerusalem” generelt og Tempelfjellet generelt. Nussei-beh sier: ”Det jødiske folket har en ’eksistensiell tilknytning’ til Jeru-salem som vi må anerkjenne og respektere. Jeg ville være blind hvis jeg benekter den jødiske tilknyt-ningen til Jerusalem. Den eksis-tensielle tilknytningen jødene har til Jerusalem må godtas og respek-

teres, på samme måte som islamsk og arabisk tilknytning til Jerusa-lem.”

I den forbindelsen mener han at muslimene fortsatt bør kontrol-lere Tempelfjellet, jødene Vestmu-ren. Men det må avtales at ingen av partene kan grave eller gjøre noe som forandrer situasjonen i området uten at begge parter er enige om det.

Jerusalem må deles, sier Nus-seibeh, slik at grensene fra 1967 gjelder. Øst-Jerusalem skal bli hovedstad for den palestinske staten. Men det må være et nært samarbeid mellom de to byene, og alle må ha adgang til alle deler av Jerusalem.

Han sier at palestinerne må oppgi drømmen om at 3,5 millio-ner palestinere skal ha noen rett til å vende tilbake til Israel innen-for grensene fra før 1967. Dette er helt urealistisk. ”Nå er det tid for ærlighet,” sier Nusseibeh. Men israelerne må forstå at det ikke er lett for palestinerne å oppgi dette, og innse at det er en stor innrøm-melse.

IntifadaenNusseibeh hevder at denne inti-

fadaen ikke var planlagt på for-hånd, men skyldes palestinernes frustrasjoner med forhandlingene, og ble utløst av Sharons ”pro-vokasjon” på Tempelplassen. Det Barak tilbød på Camp David var, ifølge Nusseibeh, mindre enn palestinerne ventet. – Frustrasjo-nen skriver seg særlig fra de israel-ske bosettingene og utbyggingen som pågikk under fredsforhand-lingene, helt fra Oslo-avtalen ble inngått i 1993.

Nusseibeh mener at intifadaen ikke tjener palestinernes interes-ser. De kaster bare bort tiden før de når en varig løsning. Og tid har palestinerne ikke for mye av: Fordi de jødiske bosetningene fremde-les vokser, vil en slik løsning som Nusseibeh ønsker blir umulig på få år. Volden bidrar også til å radi-kalisere den palestinske befolknin-gen og dermed bringe fredelige løsninger fjernere.

Nå er intifadaen blitt en test av viljestyrken til de to partene. Begge forsøker å vise at de kan gjøre livet uutholdelig for motpar-ten, mens de selv kan tåle situ-

asjonen. Dette vil ikke føre noen steder hen, sier Nusseibeh.

Han tror at dersom det blir inn-gått en avtale, vil grunnen til hatet bli borte, og det vil være mulig for jøder og arabere å leve sammen i fred. Men nå trengs det noen som har visdom, ikke folk som er smarte.

Arafat gav ham jobben

Mange palestinere er sinte på Nusseibeh for det han sier, og som til dels ligger noe på tvers av offisiell, palestinsk politikk. Men han sier at noen må ta på seg å fortelle palestinerne sannheten og starte en debatt om fordeler og ulemper ved realistiske løsninger.

Til tross for dette var det Arafat selv som oppmuntret Nusseibeh til å ta på seg oppgaven som ”poli-tisk kommissær” for det palestin-ske styret.

En grunn er sikkert at Arafat vil stå på god fot med Nusseibeh-familien. Palestinske kilder sier at Arafat også liker den sjarmerende og intelligente professoren.

Det kan sikkert også være nyttig for Arafat å ha noen i sin ”stall” som kan komme med slike ”mode-rate” synspunkter. En viktig del av Arafats strategi er å tale med flere ”tunger”. Han vil gjerne ”gi inn-trykk av” at han selv er moderat, bare det ikke binder ham til noen avtale han ikke ønsker.

ArrestertI midten av desember ble Nus-

seibeh kortvarig holdt i arrest av israelsk politi. Bakgrunnen var at han skulle holde en mottakelse for diplomater, geistlige og lokale rangspersoner ved utløpet av mus-limenes hellige måned ramadan. Arrestasjonen var ment å være en markering av israelsk suvereni-tet over Øst-Jerusalem. ”Dersom Nusseibeh vil holde store møter som talsmann for det palestinske styret, får han gjøre det i Ramallah [eller andre steder under Arafats styre],” sier Ze’ev Boim, parlamen-tarisk leder for Sharons Likud-parti.

Hovedkilde: En artikkel av Lamia Lahoud den 30.11.01 i Jeru-salem Post

Arafats mann i JerusalemBeit Hatefutsot kalles også

Diaspora-museet og ligger i Tel Aviv. Det er absolutt verd et besøk. Der kan man gå i time-vis og følge jødenes skjebne i diasporaen (utlendighet) de siste 2000 år.

I november var det en pres-sekonferanse der. Bakgrunnen var at en ny bok ble lansert. Den er skrevet av Itamar Levin og heter Låste dører, beslagleggelsen av jødisk eiendom. Den handler om eiendommen jødene mistet i arabiske land da de flyktet.

Mordechai Ben-Porat kriti-serte Israels skiftende regjerin-ger for å ha brydd seg lite om å søke erstatning for det jødene mistet. Yossi Beilin, da han var justisminister, stengte til og med kontoret i departementet som skulle ta seg av de jødiske kravene i arabiske land.

Levin sa at mange er opp-tatt av at de palestinske flykt-ningene skal få erstatning. Men jødene har ikke mindre rett på en slik erstatning. De ble utvist, mot sin vilje, fra sine hjem, og er ikke flyktninger i mindre grad enn palestinerne.

Moshe Kohn flyktet fra Syria i 1973. Nå har han en ledende stilling i Bank Leumi. Han sa at da Frankrike styrte i Syria og Libanon, blomstret jødisk for-retningsliv der. Jødene i Syria var meget rike. De eiendom-mene de etterlot, både privat og det de ulike menighetene eide, var verd en formue.

Så langt etter referatet av møtet i Jerusalem Post. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Etter århundrers diskrimine-ring og forfølgelse hadde de en bedre periode under euro-peisk kolonistyre. Da det tok slutt, og da Israel ble opp-rettet, var jødehatet så sterkt i den arabiske verden at de fleste kom seg ut ganske raskt. På 1900-tallet flyktet mer enn 950.000 jøder fra arabiske land. I tillegg kommer titusener fra Iran og andre muslimske land. I alt har godt over en million jøder flyktet fra muslimske land på 1900-tallet.

Jødisk eiendomi arabiske land

7Nr. 1/2002

Vil skille ut Vestbredden Avi Dichter tok tirsdag til ordet for å anlegge et “fysisk skille” mellom Israel og Vestbred-den. Dette vil være avgjørende for å få redusert terrorangrepene, sier sikkerhetssjefen. Dichter fortalte Knessets utenriks- og forsvarskomité, at Shin Bet sitter på konkret informasjon om ni planlagte angrep. Sikkerhetsgjerdet rundt Gaza-stripen hindrer i stor grad terrorister å ta seg inn i Israel der i fra. (13.02)

Bydeler er bosetninger- Statusen til jødiske bydeler i Jerusalem, bygd på landområder vunnet i 1967 [Seksdagers-krigen], er et tema som må opp i endelige fredsforhandlinger, sier Sari Nusseibeh, pales-tinernes øverste representant i Jerusalem. Nus-seibeh kaller jødene som bor i bydeler som Gilo, French Hill, Pisgat Ze’ev, Neveh Ya’acov, Ramot, East Talpiot og Ramot Eshkol for “bosettere”. (12.02)

- Vil lede til eskalasjonPalestinske offisielle kilder advarer mot ytterli-gere eskalasjon i konflikten, etter Israels bom-bing i Gaza by. Israel blir beskyldt for å ville ødelegge de palestinske myndigheter.Det israelske angrepet på Gaza by, kom som gjengjeldelse etter at Hamas-soldater hadde skuttt to Kassam-2 raketter mot israelske byer i Negev søndag morgen. (12.02)

Truet medarbeiderEn rasende Yassir Arafat truet sikkerhetssjefen på Vestbred-den med våpen. Tre palestinske politimenn ble skutt og drept av israelske styrker på Gaza-stri-pen onsdag morgen. (13.02)

BakgrunnDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Vi har fått en henven-delse fra en iraner som bor i Norge. Han forteller at han kjente iranske jøder som måtte flykte til Israel etter revolusjonen. Han har for-ståelse for at jødene trenger et land.

Men han mener at når de palestinske ungdommene blir undertrykket av israel-ske soldater og tanks, vil de ikke se noen annen løsning enn å kjempe. Selv har han deltatt både i krigen mellom Iran og Irak og i kamp mot Khomeini-styret, og han kan forstå at palestinerne reage-rer. Han mener at skal det bli fred, må det bli slutt på den israelske undertrykkel-sen.

Her er et svar til ham:Du forteller om de to

jødiske familiene du kjente som måtte forlate Iran. Det samme har nesten alle jøder i den arabiske verden gjort. I Iran er det fremdeles en del tusen jøder igjen, men stadig færre. Og de fleste er dradd (man kan nok oftest si flyktet) til Israel.

Det jeg oppfatter som grunnproblemet, er at altfor mange arabere ikke vil godta at jødene har rett til sitt land. De tar ikke hensyn til at jødene ikke kan leve i frihet

og verdighet som minorite-ter i muslimske og kristne land, og derfor må ha en egen stat. (Jeg vet at det finnes forholdsvis gode peri-oder, men historien viser at det innimellom kommer også lange, dårlige perioder de fleste stedene.) Det er grunnproblemet. De lan-dene som selv har fordrevet sine jøder, har ingen skru-pler med å si at jødene ikke har noe Israel å gjøre, de skulle holdt seg der de var.

Et stort flertall av jødene i Israel ønsker en fred hvor de kan leve i sikkerhet i det ørlille området de har fått igjen for alt de mistet i lan-dene de måtte forlate. De fleste ønsker ikke å kontrol-lere palestinerne, men ville gjerne trekke seg ut og la palestinerne være helt frie. Men det er bare mulig i bytte for en ekte fred, en fred hvor palestinerne og de ara-biske land godtar at jødenes stat er kommet for å bli.

Situasjonen i dag er at palestinerne forlanger å få igjen alt de mistet i Israel da de flyktet, og rett til å vende tilbake. Men jødene er nødt til å ha noe i stedet for det de mistet - nemlig Israel. Og de er nødt til å være i flertall der, ellers er de til-

bake til den håpløse situa-sjonen. Dette godtar altså ikke naboene, men forlan-ger at de palestinske flykt-ningene fra 1948 og deres etterkommere (til sammen skal det være 4,5 millioner) skal ha ”rett til å vende til-bake” til selve Israel.

Når situasjonen er slik, kan Israel dessverre ikke trekke seg ut. Det ville åpne døren på vidt gap for terror. Og det ville gjøre Israel mye mer sårbart for et stort mili-tært angrep fra øst. Det er problemet nå.

Jeg forstår at palestinerne er fortvilte, og jeg forstår på en måte at verden støtter dem. Men støtten virker mot sin hensikt. Verden burde gi araberne i alminnelighet og palestinerne i særdeleshet veldig klar beskjed: Godta at en stat med jødisk flertall er kommet for å bli, godta reelt at jødene har rett til å leve i fred og frihet i sin egen stat.

Da, når israelerne kan leve i trygghet, vil et stort fler-tall av israelerne ønske å trekke seg ut av de palestin-ske områdene. Ellers er situ-asjonen låst.

Odd Myrland

”Slutt på okkupasjonen”Israels pansrede kjøretøy er en ydmykelse for mange palestinere. (Foto: GPO)

På ulike måter blir vi stadig minnet om at i 1948 flyktet ca. 650.000 arabere fra Israel, og slo seg ned i nabolandene. Mindre kjent er det at over 900.000 jøder har flyktet den andre veien, og nå er det bare noen få tusen jøder igjen i ara-biske land. Ifølge israelske beregninger etterlot jødene mer eiendom i arabiske land enn de arabiske flykt-ningene, palestina-flykt-ningene, etterlot i Israel – men dette kan beregnes på mange måter. Jødene utgjorde noe slikt som 2 % av befolkningene i det ara-biske området, mens lille Israel ikke er på mer enn 0,18 % - null komma atten prosent - av det landom-rådet de arabiske landene har. Jødene har derfor ikke fått for mye verken av land eller eiendom, snarere tvert imot.

Her skal vi ta for oss jødene fra ett av de over 20 arabiske landene, Jemen. Over 80.000 jøder er kommet fra Jemen til Israel på 1900-tallet, flest like etter at Israel ble oppret-tet i 1948. De kom fordi de visste at Israel er jøde-nes hjemland. Og enda mer kom de fordi jøder ble

sterkt diskriminert og til dels forfulgt i Jemen.

De fleste kom fra Nord-Jemen, som ikke hadde vært underlagt euro-peiske kolonimakter og hvor det tradisjonelle jøde-hatet derfor fikk utfolde seg fritt. Den sørlige delen het Aden og var en britisk koloni.

De jødiske flyktningene måtte gå på sine bein gjennom ørkenen for å komme til Aden, hvor bri-tene internerte dem i telt-leirer som Israel betalte. Teltene hadde jordgolv. Noen ganger måtte flere store familier bo i ett telt. Sykehusene var dårlige og underbemannet.

Mange av flyktningene var sterkt underernærte. Og maten var rasjonert i flyktningeleirene. Det blir vel aldri kjent hvor mange som døde før de nådde Israel, men praktisk talt alle var syke da de kom fram til Aden. Noen barn var så syke at de ikke hadde kref-ter til å gråte.

Kongen i Jemen stengte grensene før alle jødene var kommet ut. Men de senere årene har de siste få tusen også kunnet komme seg ut. Norge har spilt en aktiv og

positiv rolle i den forbin-delsen.

Nesten alle jødene er flyktet fra det arabiske området. Ca. halvparten av jødene i Israel er flyktnin-ger fra muslimske (særlig arabiske) land og deres etterkommere.

I 1948 var de europeiske jødene i flertall i Israel. De oppfattet jødene fra Jemen, og til dels andre ara-biske land, som primitive og uvitende. Denne ned-vurderingen førte til sterke spenninger i det israelske samfunnet. Se artikkelen Bygger ny identitet og et nytt liv i Israel i nr 5/01, s. 19.

Nå er denne spennin-gen vesentlig redusert. For Jemen-jødenes vedkom-mende har deres kul-tursenter spilt en viktig rolle. Dette senteret ligger i Netanya. Senteret har arbeidd med å dokumen-tere Jemen-jødenes kultur. Glemte forfattere, teolo-ger, komponister og andre kunstnere og åndsarbei-dere er løftet fram i lyset. Store deler av Jemen-jøde-nes folkekunst er doku-mentert. Jemen-jødenes kultur er blitt universitets-fag.

Jødene fra JemenIsraels pansrede kjøretøy er en ydmykelse for mange palestinere. (Foto: GPO)

8 Nr. 1/2002

Kvinnelige soldater dreptPalestinske terrorister drepte søndag to solda-ter og skadet fire andre i et skyteangrep nær hovedkvarteret til de israelske forsvarsstyrke-nes sør-kommando, i sentrum av Beershebas gamleby. De to angriperne ankom i en stjålet bil, og parkerte i et veikryss, like utenfor en kiosk. Etter å ha kommet ut av bilen, åpnet de ild mot soldatene og de sivile som satt utenfor kiosken. (11.02)

Gjengjelder mot GazaIsraelske F-16 jagerfly bombet det tomme hoved-kvarteret til Fatahs Force 17 i Gaza by natt til mandag. Dette kom som en gjengjeldelse etter palestinsk rakettangrep mot Israel og etter ter-rorangrepet i Beersheba. Vitner forteller at jager-flyene sirklet over bygningen i flere minutt før bombene falt. Dette gav tid til å forlate bygnin-gen. (11.02)

Bush presser ArafatUSAs president George W. Bush, sa torsdag kveld at USA vil fortsette å presse palestiner-nes leder, Yassir Arafat. Bush la til at han er “ekstremt misfornøyd” med Arafat, etter at forbindelsen til smuglerskipet “Karine A” nå er grundig dokumentert fra Israels side.- Arafat må gjøre alt som står i hans makt for å redusere terrorangrepene på Israel, sa Bush. (08.02)

Info til USANathan Sharansky foreslår å informere USA om bygging av bosetninger, så ikke den ame-rikanske administrasjonen blir overrasket. (12.02)

MidtøstenDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

”Assad vil ikke godta en jødisk stat” En gruppe amerikanske Kon-gress-representanter har vært i Syria nå i januar og bl. a. hatt samtaler med den syriske pre-sidenten, Bashar Assad.

Henry Waxman fra Califor-nia sier til Herb Keinon i Jeru-salem Post at Assad ikke har godtatt tanken om en varig, jødisk stat. Assad sa riktig-nok at han støttet formelen ”land for fred”. Men han ble meget uklar da han ble spurt om hva slags fred han tenker seg. Waxman hadde nevnt for ham de antisemittiske uttalel-sene Assad kom med i for-bindelse med pavens besøk i fjor. Assad ville ikke si at han ville godta et jødisk land. Da han ble presset, spurte Assad hvorfor det måtte være et jødisk land. Kunne ikke jøder, muslimer og kristne bo sammen?

For ordens skyld: Denne situasjonen, en minoritet i muslimske og kristne land, har jødene opplevd i århundrer. Det har vært en situasjon med nesten konstant diskrimine-ring og tidvis forfølgelse.

Iran: Israel må utslettes14. desember holdt den tidli-

gere presidenten i Iran, Hashemi Rafsanjani, en tale ved Teheran universitet. Der sa han bl. a. at opprettelsen av staten Israel var ”den hesligste hendelsen i histo-rien”. Den islamske verden ville ”spy det [Israel] ut fra sin midte”.

Han tilføyde at dagen nærmer seg raskt da den islamske verden har atomvåpen. ”På den dagen,” sa han, ”har Vestens strategi møtt veggen. For en enkel atombombe kan øde-legge Israel fullstendig, mens et isra-elsk motangrep bare kan skade den islamske verden delvis”.

Tankegangen er skremmende. Slik tenker den muslimske lederen

altså om millioner av menneskers liv og helse!

I denne forbindelsen kan det også være verd å nevne at en stor del av jødene i Iran har funnet grunn til å forlate landet. Og de som er igjen, har det slik at tallet nok vil fortsette å minke til det til slutt snaut nok er noen jøder igjen der. I de arabiske landene er denne prosessen allerede stort sett full-ført.

Sharon9. januar ble det meldt at stats-

minister Ariel Sharon uttalte at for-bindelsene mellom det palestinske styret og Iran er meget farlig. Iran

er ”et land som åpent forlanger at det jødiske folket og staten Israel skal tilintetgjøres”. Iran er ”sen-teret for verdens-terrorismen”, sa han. Det er Hizbollah (i Libanon) som sørger for kontakten.

På bakgrunn av skipet fra Iran som Israel beslagla med 50 tonn våpen om bord, sa Sharon at ”Arafat velger å kjøpe langtrekkende Katy-usha-raketter i stedet for å investere i barnas utdanning, og kjøpe bom-bekastere i stedet for å sørge for jobber. Han sa at Hizbollah og en iransk gruppe har 8.000 Katyusha-raketter i Libanon. Noen av dem har en rekkevidde på 200 km, dvs. at de kan nå til sentrene i Israel.

40 % av drap og skader på israelere under denne intifadaen er forårsaket av styrker som står direkte under Arafats kommando, sa Sharon. Arafat har gjort seg selv ”irrelevant” ved å støtte terror.

Olmert10. januar hadde Yossi Olmert

en artikkel i Jerusalem Post under overskriften Den virkelige fienden er Iran. Der skriver han at i forholdet til Israel er det ikke snakk om at noen iranere er ”moderate”. Hatet til Israel er den ene saken alle er enige om, også de som ellers kran-gler.

Russland under president Vladi-mir Putin er en venn av Israel, i motsetning til i Sovjet-tiden. Men russerne hjelper Iran i Bushehr, hvor Irans atomprogram holder til. Dette utgjør en dødelig fare for Israel. Israel bør forsøke å gjøre mer for å stanse dette. Det kan bli aktuelt med økonomisk erstat-ning til Russland. Men Israel bør også forsøke å få amerikanerne til å presse hardere. Kongressen vil være en trofast alliert, selv om regjeringen er noe lunken.

Når Iran får atomvåpen, får vi håpe at Israel har nok å true med til at Iran ikke angriper Israel direkte, skriver Olmert.

Marinekommandør Aluf Yedidia Yaari (innfelt) var den militære toppsjefen bak Israels kapring av våpenskipet “Karine A” som ble bordet i Rødehavet i begynnelsen av januar. De israelske kommandosoldatene bordet båten uten å avfyre et skudd, omlag 500 nautiske mil fra Israel. Aksjonen hadde kodenavnet “Noahs ark”. Ombord ble det funnet langtrekkende Katyusha-raketter og andre offensive våpen som skulle leveres til de palestinske myndigheter. Lastebåten er eid av de palestinske myndigheter, og var under kommando av en palestinsk politimann. Etter flere uker tok Arafat motvillig ansvaret for skipet. For Israel var operasjonen en stor militær bragd. (Foto: Milner Moshe, GPO)

9Nr. 1/2002

Angrep NablusIsraelske kamphelikoptre fyrte av minst to raket-ter mot de palestinske sikkerhetsstyrkenes hoved-kvarter i Nablus torsdag kveld. Dette kom som et israelsk svar på terrorangrepet mot bosetnin-gen Moshav Hamra i Jordandalen, natt til tors-dag, som drepte tre israelere. En israelsk offiser sier det er sannsynlig med nye gjengjeldelsesak-sjoner. (08.02)

Hindret selvmordsbomberEn årvåken buss-sjåfør i selskapet Egged, avverget onsdag en selvmordsbombe i Jerusa-lem. Sjåføren oppdaget at ledninger stakk ut fra selvmordsbomberens frakk, og varslet to gren-sepolitimenn ved en veisperring. De to poli-timennene overmannet terroristen sammen med to sivile, og presset ham ut av bussen. Terroristen tilhører Hamas. (07.02)

Beslagla åtte raketter IDF tror palestinerne allerede har smuglet Kassam-2 raketter til Tulkarm og Kalkilya. Onsdag ble åtte slike raketter tatt hånd om av en IDF-styrke nord for Nablus. Det var reservesoldater som stanset en lastebil på en midlertidig veisperring, under israelsk sikker-hetskontroll. Rakettene var gjemt blant frukt og grønnsaker. (07.02)

Vil gjengjelde Irak- Hvis Irak angriper Israel med raketter, vil vi ikke nok en gang sitte rolig å se på, slår forsvarsmi-nister Benjamin Ben-Eliezer fast overfor sin amerikanske kollega. Da vil Israel slå hardt tilbake. (08.02)

BakgrunnDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Ingen konkurrent til Yassir Arafat

Er Arafats tid ute?, spurte vi på forsiden av Midtøsten i fokus, nummer 5/01. En rekke artikler om Yassir Arafat er tilgjengelig på www.israel-miff.no.

Dette stoffet er hentet fra en artik-kel av Elli Wohlgelernter i Jerusalem Post i oktober 2000. Det er nok fremdeles aktuelt, selv om tallene og opplysningene altså ikke er helt ferske.

Ingen vet sikkert hvor mange jøder det er i Hviterussland, fordi mange har skjult sin jødiske identi-tet. Det finnes 26 jødiske samfunn (lokalmenigheter), 5 landsomfat-tende organisasjoner og 15 lokale kultur-organisasjoner. Det er 16 reform-menigheter (en slags liberal jødedom) og 24 ortodokse menig-heter. Det er tre jødiske skoler i Minsk, en hver i Gomel og Pinsk, og ca. 20 søndagsskoler.

Offisiell hviterussisk statistikk fra 1999 sier at det er 27.800 jøder av en befolkning på 10,4 millioner. Men

ifølge lokale jøder er det 70.000 jøder, og noen anslår tallet på ekte jøder (etter jødisk lov, halacha) til så høyt som 200.000. Det offisielle tallet skyldes et visst press fra dem som stilte spørsmål i folketellingen. Det var vanlig at på spørsmål om nasjonalitet, sa man f. eks.: ”Du er hviterusser, ikke sant?” Mange fore-trakk da å bare la det gå i stedet for å insistere på at man er jøde.

Mange av dem som skjulte sin jødiske identitet, kommer nå fram. I kommunist-tiden hadde jødene en rekke problemer. Og da kommunis-men brøt sammen, var mange redde for at det skulle bli enda verre. De skiftet til russiske navn.

Jødenes historie i Hviterussland går tilbake til 1300-tallet. Da ble det ansatt som skatteoppkrevere. Det vil

si at de gikk rundt til fattige bønder i landsbyen og krevde skatt på vegne av rikfolkene. Dermed fikk jødene ofte skylden for urimelige skatter, selv om det jo ikke var de som fikk pengene.

På slutten av 1800-tallet utgjorde de så mye som 90 % av befolknin-gen i Pinsk og 50 % i Minsk. Blant de berømte jødene som kommer fra Hviterussland, er Chaim Weiz-mann (staten Israels første presi-dent), Eliezer Ben-Jehuda (mannen som gjenopplivet det hebraiske språ-ket), Shimon Peres (nå Israels uten-riksminister), Marc Chagall (berømt maler) og en rekke berømte religi-øse ledere.

Siden 1989 har 68.000 jøder reist fra Hviterussland til Israel. Og flere vil antakelig følge etter.

Arafat sa nylig at hvis han skulle ”forsvinne”, vil Abu Ala (også kalt Ahmed Qureia) etterfølge ham som leder av den palestinske adminis-trasjonen og Abu Mazen (også kalt Mahmoud Abbas) som leder for PLO.

Men med det har han ikke utpekt noen etterfølger. Han har bare opp-lyst hva som er prosedyren: I det palestinske styrets grunnlov blir det bestemt at presidenten for det pales-tinske rådet (valgt i januar 1996, perioden gikk ut i januar 2000), skal overta lederens plass i to måneder. Det var dette Arafat snakket om. Men deretter skal det holdes valg, og det skal bestemme hvem som skal bli ny formann.

Abu Mazen skal overta ledelsen av PLO til det kan velges en ny formann. Det er vanskeligere å få det til, for PLO-medlemmene er spredt over det meste av verden. Abu Mazen har vært generalsekre-tær i eksekutiv-komiteen, og dermed den som skulle fungere som leder når Arafat ikke var til stede, siden 1994.

Det som er spesielt i dagens situa-sjon, er at Arafat sitter som en slags fange i sitt kontor i Ramallah, mens Abu Mazen, Abu Ala og andre pales-tinske ledere fører politiske samta-ler i Jerusalem, USA og Europa. (Også Sharon har truffet palestin-ske ledere.) De understreker dermed Arafats isolerte stilling.

Fremdeles lederTross sine problemer er Arafat

fremdeles meget populær i den palestinske befolkningen, og han klarer ofte å vekke begeistring blant de palestinske delegasjonene som besøker ham.

Palestinske ledere nekter å uttale seg om hvem som skal etterfølge Arafat. Saken er ikke på dagsorden, sier de. Jibril Rajoub, som er tretti år yngre enn Arafat, sa at han håpet at han selv ville dø før Arafat, for det ville være så hjerteskjærende å opp-leve lederens død.

Fritt etter Danny Rubinstein i Ha’aretz, 8. februar 2002.

Jødene i Hviterussland Noen har kalt Tyrkia for ”Israels nest beste venn” etter USA. Andre vil gi India den æren. Uansett: Det forholdet Israel for tiden har til Tyrkia, er bedre enn forholdet til mange andre land (bl. a. europeiske).

Samarbeidet med Tyrkia er ikke minst sterkt på det militære området. De har felles potensielle fiender, Syria og Irak. Og Israel har høy teknologi på våpen, noe Tyrkia trenger.

Tyrkia kjøper derfor mange nye våpen fra Israel. Men ikke bare det: Israel oppgraderer gamle våpen. Nylig vant Israel et anbud på nesten en milli-ard kroner: Tyrkiske heli-koptre skal utstyres med moderne, elektroniske sys-temer.

I høst har det vært for-handlinger om at israelske bedrifter skulle oppgra-dere gamle M-60-tanks. Men like før jul brøt Tyrkia forhandlingene. Det var meldinger om at det skyld-tes press fra USA: Ame-rikanerne betrakter Israel ikke bare som en venn og alliert, men også som en brysom konkurrent. Andre meldinger sier at bruddet var et forsøk fra Tyrkia på å få redusert pris og økte under-leveranser fra Tyrkia. Det dreier seg om mye penger, 5-6 mil-liarder kroner.

I julen kom det mel-dinger om at statsministe-ren i Tyrkia, Bulent Ecevit, ønsker å gjenoppta for-handlingene med israe-lerne.

Våpen til TyrkiaDa kommunismen brøt sammen, var mange redde for at det skulle bli enda verre. De skiftet til russiske navn.

10 Nr. 1/2002

- Arafat har mislykkesSenator Hillary Rodham Clinton gikk lørdag kveld hardt ut mot palestinernes leder Yassir Arafat.- Arafat vet hvem terroristene er, hvor de er og hva de gjør. Det er ingen unnskyldning for ham i ikke å stanse terroren, sa Hillary Clinton til en jødisk forsamling under et besøk i Jeru-salem. (24.02)

Mann lettere skadetMoshe Vakhnin (46), fra Safed, ble lettere skadet da terrorister skjøt mot ham i bilen i Samaria tirsdag. Angrepet kom kort tid etter at hæren hadde gjenåpnet veiene i området. Vakhnin hadde to eller tre kuler i brystet, for-teller en lege som var raskt på stedet. Tanzim melder at de er den andre palestinske gruppe som har begynt å lage Aksa-2 raketter. (06.02)

Advarte mot IranKong Abdullah avslørte iranske planer om å gjennomføre granat- og rakettangrep mot Israel fra jordansk territorium, da han besøkte Washington i januar. EUs utenrikspolitiske koordinator, Javier Solana, sier det er grunn til å tro at det er forbindelser mellom Iran og de palestinske selvstyremyndighetene, melder NTB. (06.02)

ForsvarsdyktigForsvarssjef Shaul Mofaz, sier til Knesset-representanter at Israel er i stand til å forsvare seg mot rakettangrep, for eksempel fra Iran. (06.02)

USA og IsraelDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Torsdag 20.9 holdt tidli-gere statsminister Binyamin Netanyahu et foredrag for en komite i den amerikanske kongressen. Talen var gjen-gitt i sin helhet i Jerusalem Post mandag 24.9. Det føl-gende er et referat av hans synspunkter.

Vår sivilisasjonDet som står på spill, er

intet mindre enn spørsmå-let om vår sivilisasjon skal overleve. Det er ingen over-drivelse. Vi er alle mulige terrormål. Våre byer er sår-bare, terroristene hater våre verdier og er drevet av en fanatisme uten sidestykke, og de forsøker å ødelegge våre samfunn og vår livs-form.

Jeg tror fullt og fast at dersom vi, borgere av den frie verden under ledelse av den amerikanske presiden-ten, samler vår enorme makt og kanaliserer de frie menneskenes besluttsom-het, skal vi utslette denne ondskapen fra jordens over-flate.

Terror-staterSkal det lykkes, er det aller

viktigste å forstå et grunn-leggende faktum: Det finnes ingen internasjonal terro-risme uten støtte fra suve-rene stater.

Internasjonal terrorisme kan ganske enkelt ikke fun-gere i lengden uten regimer som støtter og deltar i arbei-det. Terrorister svever ikke i løse luften. De øver, skaffer våpen og indoktrinerer sine drapsmenn i trygge havner på områder som terror-sta-ter stiller til rådighet. Disse statene støtter ofte også med etterretning, penger og annen hjelp til å gjennom-føre handlingene. De bruker terroristene til å føre en skjult krig mot sine fiender.

Disse regimene driver en verdensomspennende pro-paganda-kampanje for å legitimere terror, rakke ned

på ofrene og unnskylde ter-roristene. Vi så det på FN-konferansen i Durban nylig. Der kunne Iran, Libya og Syria kalle USA og Israel for ”rasistiske land” som bryter menneskerettighetene.

Fjerner vi den støtten stater gir til terror, faller hele det internasjonale terror-systemet sammen.

Kommunisme og Islam

Dersom vi skal forstå hvor farlig den militante Islam er, kan vi sammenlikne den med en annen ideologi som forsøkte å få kontroll over hele verden, nemlig kommu-nismen. Begge bevegelsene har kjempet for å oppnå irra-sjonelle mål. Men kommu-nistene forsøkte i hvert fall å oppnå dem på en rasjonell måte:

Når kommunistene måtte velge mellom sin ideologi eller å overleve, valgte de alltid å fire og heller over-leve. Det så vi f. eks. under Cuba-krisen og Berlin-kri-sen. Med militante islamis-ter er det annerledes. De kjemper på en irrasjonell måte, uten synlig hensyn til menneskeliv, heller ikke sine egne. Det kom få eller ingen selvmordsbombere fra kom-munistene. Militant Islam har horder av dem, lovpriser dem og lover at deres feige handlinger vil føre til herlig-het etter døden.

Terror-nettverkDet internasjonale terror-

nettverket er basert på regimer: Iran, Irak, Syria, Afghanistan under Taliban, det palestinske området under Yasser Arafat og flere andre arabiske regimer, slik som Sudan. Disse regimene gir terrorgruppene ly.

Disse terrorstatene og ter-rororganisasjonene danner til sammen et nettverk, hvor de ulike delene støtter hver-andre operasjonelt og poli-

tisk. Palestinske grupper samarbeider f. eks. nært med Hizbollah, som igjen knyt-ter dem til Syria, Iran og bin Laden. De har igjen utlø-pere i andre land som tillater dem å være der, som Egypt, Jemen og Saudi-Arabia.

Veksten i disse terror-nett-verkene er et resultat av en rekke utviklingstrekk de to siste tiår. Det viktigste av dem er Khomeini-revolu-sjonen, at islamske geistlige fikk makten over Iran. Dette skapte en uavhengig, ånde-lig base for å spre en høy-røstet, kamplysten versjon av islam over hele verden. Denne militante versjonen ble ofte støttet av terror.

At mujahadin-brorskapet seiret i Afghanistan, var også meget viktig. Denne inter-nasjonale banden med fana-tikere, blant dem Osama bin Laden, så seieren over Sov-jetunionen som et bevis på at trofaste muslimer er med-født overlegne i forhold til de svake vantro maktene. De tror at selv en super-makts overlegne våpen ikke kan stå seg mot deres ster-kere vilje. De oppfatter også på samme måte at Saddam Hussein unnslapp fra øde-leggelsene etter Golfkrigen i 1990-91, at han kunne utvise FNs overvåkere og at han har en voksende tro på at han snart kan utvikle ukon-vensjonelle våpen som kan måle seg med Vestens.

Arafats terror-enklave er også en trygg havn for militante islamske terrorist-grupper, som Hamas og Islamsk Jihad. Der har islam-ske terrorgrupper til og med fått lære opp palestinske barn til å bli selvmordsbom-bere.

Vesten er fiendenI dette terrornettverket

gjelder en enkel regel: Når en del av nettverket lykkes, blir de andre delene opp-muntret i sin kamp.

Selv om mange terror-grupper har lokale målset-ninger, er hovedmålet å snu historien: Vesten skal skyves tilbake og en ekstrem form for Islam skal bli den domi-nerende makten i verden. Dette vil de ikke gjøre ved å oppnå utvikling og framgang i sine egne sam-funn, men ved å ødelegge fienden.

Muslimer flest, inkludert et stort flertall av de vok-sende muslimske samfun-nene i Vesten, ser ikke historien slik og føler ikke noen trang til hellig krig mot Vesten. Men noen gjør det. Og de utgjør i stadig større grad et slags oppmarsjom-råde for de militante.

Militante islamister ergrer seg over Vesten fordi den drev tilbake Islams triumf-marsj inn i hjertet av Europa for mange hundreår siden. Og de er blitt rystet i sin tro på Islams medfødte overle-

genhet de siste to hundre år, da det antatt underlegne Vesten trengte seg inn i islamske områder i Nord-Afrika, Midt-Østen og Den persiske Golfen.

Israel en del av Vesten

For dem er oppgaven klar: Vesten må skyves ut av disse områdene. Derfor ble pro-vestlige regimer fjernet i rask rekkefølge, bl. a. i Iran. Og Israel, som ligger der som et klart bevis på Vestens fram-gang og frihet, må fjernes fra jordens overflate.

Derfor hater ikke den militante Islams soldater Vesten på grunn av Israel. De hater Israel på grunn av Vesten. Israel er en øy med vestlige, demokratiske verdier i et muslimsk-arabisk hav av despotisme. Derfor kaller de Israel ”den lille Satan”, for å skille landet fra det landet som alltid har

vært og alltid vil forbli ”den store Satan”, USA.

Ingenting viser dette bedre enn Osama bin Ladens opprop til jihad mot USA i 1998. Den første grunnen han gav, var at USA ”okkuperer Islams land på de helligste stedene”, dvs. i Saudi-Arabia, hvor USA ”plyndrer dets rikdommer, dikterer dets herskere og ydmyker dets folk”. Deret-ter kommer ”den fortsatte aggresjonen mot det irakiske folket”. Først deretter kommer støtten til Israel.

MasseterrorUSA er hovedmålet.

Derfor må det først ydmy-kes, som i gisselkrisen for to tiår siden. Så må det angri-pes om igjen og om igjen. Slike angrep vil fortsette og bli mer dødelige i framtiden, hvis det ikke blir stoppet nå. De vil kunne skaffe seg atomvåpen, og levere dem

Netanyahu til Kongressen

Benjamin Netanyahu blir brukt som ekspert på terrorbekjempelse av den amerikanske kongressen.

11Nr. 1/2002

Tre drept i JeninEn gruppe på 100-150 palestinere gikk inn i en rettssal i Jenin tirsdag ettermiddag, og drepte tre palestinere som akkurat var dømt skyldig for drap på en palestinsk sikkerhetsof-fiser for fire dager siden. Angriperne tilhørte i stor grad sikkerhetsoffiserens egen familie. De anklagede ble skutt til døde, før kroppene deres ble slept ut til en folkemengde på omlag 500 utenfor. (05.02)

5 militære ledere dreptDen demokratiske front for frigjøring av Pales-tina (DFLP) anklager Israel for å stå bak eksplosjonen som mandag drepte fem av deres medlemmer. En av de drepte er mistenkt for å stå bak angrepet på IDFs Marganit-utpost i august 2001, hvor tre israelske soldater ble drept. IDF nekter å kommentere eksplosjonen, som kom noen timer etter at israelske Apache-heli-koptre angrep en våpenfabrikk. (05.02)

Færre støtter intifada Iran lover en hevn som det ikke går an å fore-stille seg, hvis Israel angriper deres atomkraft-verk. Den iranske forsvarsministeren sier det ikke vil være en hevn med atomvåpen. Advar-selen kom etter direkte spørsmål om hva Iran vil gjøre, om Israel setter den iranske atomut-viklingen tilbake ved å bombe kjernekraftver-ket. (05.02)

Uro i nordHizbollah skjøt mandag med anti-luftskyts mot det som etter sigende skal være israelske rekog-noseringsfly over sørlige deler av Libanon. (05.02)

USA og IsraelDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

ved hjelp av terrorister – uten fly eller raketter. Noen terror-stater har allerede kje-miske og biologiske våpen. Og noen av dem arbeider febrilsk på å skaffe seg atom-våpen. – Dette er den stør-ste faren vi står overfor i dag.

Før terroristene får atomvåpen

Nå er spørsmålet enkelt: Samler vi oss for å overvinne denne ondskapen mens det ennå er tid, eller sovner vi alle av og tilbake til det vante hverdagslivet?

Det er nå det er tid for å handle.

Terroristene har viljen til å ødelegge oss, men de har ennå ikke evnen. Vi har ennå makt til å knuse dem. Men når en del av terror-nettverket får atomvåpen, vil situasjonen endre seg grunn-leggende. Dette er en his-torisk situasjon som vi alle står overfor.

Hva skal vi gjøre?Som president Bush sa:

Vi må ikke gjøre noen for-skjell mellom terroristene og stater som støtter dem. Det er ikke nok å gå på terro-ristene som står bak denne fryktelige tragedien [World Trace Center]. Hele terror-nettverket må avskaffes.

Hvis noe av det får være intakt, vil det bygge seg opp igjen. Bin Laden har f. eks. reist fram og tilbake mellom Saudi-Arabia, Afghanistan og Sudan. Det må ikke finnes en eneste base som de kan bruke! [Ellers kan vi plutselig oppleve at de har et atombombe i New York, London eller en annen storby.]

Moralsk avklaringVi må få avklart, så det

er tydelig for tilstrekkelig mange, at terror må bekjem-pes hvor og når den viser seg. Vi må få alle stater til å følge de samme reglene overfor terror. Terror er en forbrytelse mot menneske-heten. De må ikke få noe oppholdssted, og de klagene de har må ingen ta hensyn

til. Hvis vi begynner å skille mellom ulike terror-hand-linger, og unnskylder dem hvis vi har sympati med den saken de sier de står for, vil vi få et uklart fokus, og vi vil ikke klare å vinne.

Slike klare regler gjorde at USA og Storbritannia klarte å utrydde sjørøveri på 1800-tallet. På den måten fikk de også utryddet nazis-men på 1900-tallet. De så ikke etter noen ”egentlig grunn” til sjørøveri eller nazisme. Noen handlinger er onde i seg selv, og fortjener ingen ”forståelse”. De spurte ikke om Hitler hadde rett i at Versailles-traktaten etter første ver-denskrig var urettferdig mot Hitler. Ingenting kunne rett-ferdiggjøre nazismen. Vi må være like klare i dag: Ingen-ting rettferdiggjør terro-risme.

Terror og krigs-handlinger

Terrorisme er et tilsiktet angrep på uskyldige sivile. Dette skiller den fra legitime krigshandlinger som sikter på stridende og som i den forbindelsen, uten å ønske det, også kan komme til å ramme sivile.

Da britene bombet Gesta-pos hovedkvarter i Køben-havn i 1944, traff en av deres bomber et barnesy-kehus. Det var en tragedie, men det var ikke terror. For noen uker siden drepte en israelsk rakett to erke-terro-rister fra Hamas. To pales-tinske barn lekte i nærheten, og ble også drept. Det var også en tragedie, men ikke terrorisme. Terrorister for-søker med vilje å myrde, lemleste og trur sivile – så mange som mulig.

Ingen terrorister i koalisjonen

Terror mot amerikanere, israelere, spaniere, briter, russere eller hvem som helst ellers er deler av det samme onde og må bli behandlet slik. Det er derfor helt feil å inkludere Iran, Syria og det palestinske styret i ”koalisjo-

nen mot terror”. De gir ly til terrorister, betaler for dem og sender dem ut på sine ”oppdrag”. Dersom vi har en uklar holdning overfor slike land og områder, vil alliansen mot terror bli beseiret innenfra. Kanskje kan vi nå et kortsiktig mål ved at noen av disse kan hjelpe oss til å overvinne ett av terrorens riker. Men det vil gjøre det umulig å vinne en altomfattende seier. Og dermed vil vi, i det lange løp, tape krigen selv om vi skulle vinne et slag.

Terror-regimerAlle slike regimer må få

en klar utfordring: Stopp terror for godt, ellers vil dere få kjenne den frie ver-dens vrede: Harde og lang-varige politiske, økonomiske og militære sanksjoner.

Noen av regimene vil gjøre som Arafat: Komme med tomme ord om at de er imot terror, samtidig som de lar terroristene beholde sitt apparat intakt. Vi må ikke la oss lure. De må avskaffe terroren fullstendig i sitt område. Et land som Iran vil måtte oppløse et ver-densomspennende nettverk med terror og voldspropa-ganda basert i Teheran. Syria vil måtte oppløse Hizbol-lah og et dusin andre terror-organisasjoner. Arafat vil måtte knusse Hamas og Islamsk Jihad, stanse våpen-fabrikker og gjøre slutt på trening i terror. Han må ta full kontroll over Fatah med Tanzim-terroristene, og gjøre slutt på all oppfordring til vold og jødehat.

TrusselenDersom vi ikke tar de

skritt som er nødvendig for å hindre at terrorister har noen frihavn noe sted i verden, kan vi fort komme i en situasjon hvor terroro-frene ikke teller tusener av døde som i New York i sep-tember, men hundretusener eller millioner av døde. Det er en krig verden ikke har råd til å tape. Og seieren er innenfor rekkevidde. La oss være sikre på at vi også har den nødvendige viljen.

Det er en alminnelig oppfatning, i Norge og andre land, at det nå er farlig å dra til Israel. Det amerikanske utenriksdepar-tementet har til og med advart amerika-nerne mot å dra til Israel.

Men dersom man ser på antall drepte israelere pga. selvmordsbomber, skyting, knivstikking og annen terror-aktivitet innenfor Israels grenser fra før 1967, blir det 120 personer de 442 første dagene av intifadaen (fra starten og til begynnelsen av januar).

Det gir en risiko pr. år på 15-16 pr. mil-lion innbyggere. Til sammenlikning var risikoen for å bli drept på veiene i Israel 73 pr. million innbyggere.

Hva så med USA? Tallene fra den sta-tistiske årboken viser at risikoen for å bli drept i trafikken i USA er 145 pr. million innbyggere pr. år! Med andre ord: Den kombinerte risikoen i Israel for å bli drept

av terror eller i trafikken (89 pr. million innbyggere) er bare 61 % av risikoen i tra-fikken alene i USA (145 pr. million).

Dette var pr. år. En ukes opphold i Israel gir en risiko for å bli drept, i trafikk eller av terror, på 1,7 pr. million. Er man i USA den samme uken, er risikoen 2,8 pr. million.

Da blir det jo nokså grotesk at ameri-kanske myndigheter advarer mot å dra til Israel av sikkerhetsgrunner!

Og dersom man flyr El Al til Israel, er det tryggere enn å fly andre flyselskaper til andre steder.

Disse tallene gjelder så lenge man holder seg i ”selve Israel”. Og det skulle jo være rikelig med reisemål der.

Fritt etter en artikkel i Jerusalem Post av Edward H. Kaplan 08.01.02.

Farligere i USA Den kombinerte risikoen i Israel for å bli drept av terror eller i trafikken (89 pr. million innbyggere) er bare 61 % av risikoen i trafikken alene i USA (145 pr. million).(Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

12 Nr. 1/2002

Starter kampenBenjamin Netanyahu vil tilbake til statsminis-terstolen. I kveld starter han en kampanje i Bat Yam. En støttespiller til Netanyahu sier kampen om Likud-lederskapet nå har begynt. Statsminister Ariel Sharon har på sin side trappet opp sin kontakt med medlemmer av Likuds sentralkomité. Netanyahu-leiren kriti-serer Sharon fra høyre, og ser ut til å ha stor oppslutning i hele befolkningen. (13.02)

Statsbudsjettet godkjentEtter all sannsynlighet godkjenner Knesset i kveld statsbudsjettet for 2002, etter lang utstet-telse. Nå ser det ut som om budsjettet kommer i havn før statsminister Ariel Sharon reiser til USA. Sharon er optimistisk, og tror det nye statsbudsjettet vil bidra til å skape vekst i den kriserammede israelske økonomien. I kveld flyr Sharon til Washington, for å treffe presi-dent George W. Bush for fjerde gang. (06.02)

Mann lettere skadetMoshe Vakhnin (46), fra Safed, ble lettere skadet da terrorister skjøt mot ham i bilen i Samaria tirsdag. Angrepet kom kort tid etter at hæren hadde gjenåpnet veiene i området. Vakhnin hadde to eller tre kuler i brystet, for-teller en lege som var raskt på stedet. Tanzim melder at de er den andre palestinske gruppe som har begynt å lage Aksa-2 raketter. (06.02)

Boikott ArafatStatsminister Ariel Sharon vil anbefale USA å boikotte palesti-nernes leder Yassir Arafat. Den israelske statsministeren møter president Bush i neste uke, for fjerde gang på ett år. (01.02)

Israelsk politikkDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Det har kommet fram i det siste at forholdet mellom noen av topplederne i det norske Arbeiderpartiet ikke er det aller beste, for å si det slik. Men det spørs om det ikke er enda noen hakk verre i Israel. Det følgende er fritt gjengitt etter en artikkel i Ha’aretz 8. februar. Forfatteren heter Aluf Benn. Hva som er pålitelig og hva som bare er rykter, kan vel ingen utenforstående si sik-kert. Men når slikt kan stå i en fast spalte i en betyde-lig avis, forteller det nok sitt uansett.

Den israelske regjerin-gen inneholder mange ministre. Altfor mange, mener mange. Et så stort

forum er vanskelig å håndtere. Derfor har

Sharon en såkalt ”kjøkkenregje-

ring”, en indre krets av

m i n i s -t r e .

Det er, foruten statsminister Sharon selv, to statsråder fra Arbeiderpartiet: Binyamin Ben-Eliezer, som er forsvarsminister og nyvalgt leder for Arbeider-partiet. Og Shimon Peres, som er utenriksminister.

I slutten av januar og begyn-nelsen av februar var alle tre på besøk i USA, til dels sam-tidig. Det er i seg selv noe underlig. Enda mer underlig blir det når vi ser hva de brukte besøket til: Binyamin Ben-Eliezer skulle presentere seg selv som et alternativ til stats-minister Ariel Sharon. Shar-ons besøk tjente som en slags blokkering. Bl. a. førte det til at president Bush ikke traff Ben-Eliezer. Ben-Eliezer beskylder Sharon for å ha forhindret et slikt møte med vilje. (Det fortelles at Bush gikk forbi døra til rommet i Det hvite hus hvor Ben-Eliezer satt i møte med visepresident Dick Cheney, uten å stikke innom.) Og Peres var i USA for å arbeide for en slags fredsplan som nesten ingen andre isra-elske ledere tror på.

I Washington var det, for første gang på flere dager, et møte mellom statsminister Sharon og forsvarsminister Ben-Eliezer. Men de to ville ikke snakke sammen. De utvekslet tanker via sine mili-tære sekretærer! [Jeg tror nok at dette forteller om en situa-sjon som akkurat da var mer spent enn vanlig. I det daglige

snakker de sammen, så vidt jeg vet.]

Ben-Eliezer, som kanskje ikke har så stor erfaring fra den diplomatiske verden, dummet seg for øvrig kraftig ut. Han fortalte til israelske journa-lister hva visepresident Dick Cheney hadde sagt til ham privat [Cheney mener at å ha med Arafat å gjøre er ”bort-kastet tid”, og for Cheneys del kan Israel ”henge” Arafat.] Å fortelle fra slike møter regnes som upassende, og Cheney ble rasende på Ben-Eliezer. Cheney benekter (naturligvis) at han har sagt noe slikt.

Det er også en sterk konflikt mellom Ben-Eliezer og Peres. Den gjelder både hvilken makt de to skal ha i Arbeiderpartiet, og den gjelder politikk. Peres arbeider for en slags freds-plan som få andre tror på. Han samarbeider med Abu Ala, som er ”stortingspresi-dent” i det palestinske rådet. Men flere viktige saker er uav-klart.

At den israelske regjeringen spriker i alle retninger politisk, er ikke noe nytt. I andre land er det slik at regjeringsmedlem-mer samlet står ansvarlig for regjeringens politikk utover. I Israel er regjeringen mer som et slags parlament: Man er uenige, ordner sakene ved avstemning (eller ved at ”noen snakker sammen”), men fort-setter å være offentlig uenige.

Strid i regjeringen

Knesset (Israels ”Storting”) ble valgt i mai 1999, før Arafat avviste Baraks tilbud på Camp David sommeren 2000 og før den etterfølgende intifadaen. Disse begivenhetene har åpnet øynene på et stort flertall av det israelske folket. Likud-par-tiet, som Ariel Sharon leder, har nå bare 19 mandater i Knes-set. Men alle meningsmålinger viser at dersom det ble valg nå,

ville det få over 40 mandater. [Sammen med andre partier på høyresiden ville det gi et solid flertall.]

Men selv om Sharons parti ville vinne valget, ville han selv etter alt å dømme miste statsmi-nister-jobben. Blant Likud-par-tiets medlemmer leder nemlig Binyamin Netanyahu stort som statsminister-kandidat. Derfor ønsker Sharon å utsette valget.

Flere og flere israelere tror nå at livet etter Arafat vil være tryggere enn livet med ham. Stadig flere vil derfor forlange at regjeringen griper til de nød-vendige tiltakene for å stanse terroren.

Kort referat av en artikkel i Jerusalem Post 13.12 av Ron Dermer.

Netanyahus skygge

Foto:

Oha

yon

Avi

(GPO

)

13Nr. 1/2002

Sharon møter PA igjenI løpet av 10 dager vil statsminister Ariel Sharon møte de tre sikkerhetslederne fra de palestinske selvstyremyndighetene igjen. Det første møtet fant sted onsdag kveld i statsministerens bolig i Jerusalem. Sharon sier møtet med palestinerne behandlet muligheter for å få i stand en slutt på volden, og at den ikke tok for seg diplomatiske spørsmål. Statsministeren har selv laget en regel om ikke å forhandle under ild. (04.02)

- Ikke hjelp i artikkel Yassir Arafat presenterte en “visjon” for Midt-østen i en artikkel i New York Times søndag. President Bushs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Condoleezza Rice, sier at hvis Arafat ønsker å nå fred i Midtøsten, må han begynne å slå ned på terrorisme i sin egen midte. - Veien til en løsning på konfliken mellom israelerne og palestinerne, går gjennom en prosess som er veldig godt definert. (04.02)

Spent i nordHizbollah skjøt anti-luft granater over nordre deler av Galilea torsdag, for tredje gang på like mange uker. Noen av skuddene falt ned i Kiryat Shmona, uten å medføre noen skader. Sikkerhetskilder sier at den israelske regjerin-gen ser svært alvorlig på hendelsen. Hizbollah vil la se skremme til å stanse sine aktiviteter av president George W. Bushs tale. (01.02)

Stenger forstattOrient HouseEn rapport anbefaler å opp-rettholde stengningen av Orient House, palestinernes kontor i Jerusalem. (04.02)

Israelsk politikkDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Mange av oss kjenner Michael Melchior fra den tiden da han var rabbiner i Oslo. Nå er hans viseutenriksminister (det svarer omtrent til statssekretær) i det israelske utenriksdepartementet.

Det er ikke vi som har hatt sam-tale med Melchior, men redaktø-rer og journalister i Jerusalem Post. Referatet fra samtalen var ført i pennen av Gil Hoffman, og stod 8. januar. Dette er igjen et referat av referatet.

Israelere flest bryr seg ikke så mye om antisemittisme ute i verden. Hvordan Israel ble demo-nisert på FN-konferansen i Durban, f. eks., ble ikke meldt før dagen før selve konferansen.

Antisemittisme i arabiske land har bare vært en sak for de som ønsket at Oslo-prosessen skulle mislykkes. Melchior, som støttet Oslo-prosessen, har sagt gjennom årene at dersom den skulle lykkes, måtte det bli slutt på oppfordring til hat i den arabiske verden. Men Melchior ble kritisert for å ta dette opp. Kravet om taushet i slike viktige saker opplevde han som en slags som ideologisk terror (fra sine egne).

Melchior vil danne en koalisjon hvor han trekker inn mange kjente ledere fra mange land. De skal gå til angrep på antisemittisme i arabiske land, i FN og ellers.

Melchior gav et eksempel på forskjellen mellom kritikk av Israel og antisemittisme. Å mene at bosettinger er et brudd på den fjerde Geneve-konvensjonen, kan være greit nok. Men når bosetnin-ger kalles folkemord, da er det antisemittisme.

Meimad-partiet, som Melchior leder, er kommet inn i Knesset på en fellesliste med Arbeider-partiet, etter å ha kommet under sperregrensen på 1,5 % ved tid-ligere valg. Den nye lederen for Arbeiderpartiet, forsvarsminister Binyamin Ben-Eliezer, går inn for at samarbeidet skal fortsette. Mel-chior sa at det er økende støtte for Meimad blant velgerne. Par-tiet vil derfor kunne velge om det skal fortsette listesamarbei-det med Arbeiderpartiet eller stille egen liste.

Melchior lot det skinne igjen-nom at et samarbeid med NRP (det nasjonal-religiøse partiet) er lite aktuelt.

Det er ikke sikkert at Meimad vil gå ut av regjeringen Sharon selv om Arbeiderpartiet gjør det. Men Meimad har lignende gren-ser for hva det kan være med på som Arbeiderpartiet har: Det kan ikke være med på at det palestin-ske styret skal utelukkes for godt som partner.

Etter hvert som en større og større del av den jødiske befolk-ningen bor i Israel, blir det stadig viktigere at Israel tar ansvar for jødisk utdanning verden over. Han mente også at regjeringen må gå inn for mer penger til innord-ning av innvandrere, og gi langt flere muligheter for ikke-jødiske

innvandrere til å omvende seg til jødedommen.

Men han hadde ikke så stor tro på at en masse-innvandring til Israel vil løse statens demogra-fiske problem (faren for at jødene kan komme i mindretall i sin egen stat fordi araberne har langt ras-kere befolkningsvekst).

Samtale med Michael Melchior Michael Melchior på Knessets talerstol i 1999. Avraham Burg i bakgrunnen. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

I forbindelse med budsjettfor-handlingene truet Shas-partiet med å trekke seg fra regjeringen. Hovedgrunnen var at Arbeider-partiet (som også er med i regje-ringen) forlangte at en lov som skulle gi mer penger til barne-rike familier, blir lagt til side. (De ortodokse familiene, særlig de ultra-ortodokse, er ofte meget barnerike.) Shas er et ortodokst parti. Det er også etnisk basert. Det er talerør for jøder fra ara-biske land i alminnelighet og Marokko i særdeleshet. Ved siste valg til Knesset i 1999 ble Shas det tredje største partiet med 17

representanter. Arbeiderpartiet fikk 26 og Likud 19 represen-tanter.

Partiet United Torah Judaism, som er ultra-ortodokst, vurderte også å trekke seg fra regjerin-gen av samme grunn. Det har 5 representanter. I så fall ville støt-ten til regjeringen gått ned fra 83 til 61 representanter. Knes-set har 120 representanter i alt, så da blir flertallet så lite som mulig. Riktignok ville partiet NRP (National Religious Party, det nasjonalreligiøse partiet) da kanskje komme inn i regjerin-gen med sine 5 representanter

og gjøre flertallet litt større. Men uansett: Regjeringen ville bli enda mer utsatt for utpressing fra hvert enkelt parti, fordi nesten alle partier hver for seg kunne bringe regjeringen i min-dretall.

Shar har en ”smertegrense” for hvor langt det kan være med på nedskjæringer av egne hjer-tesaker. Det har Arbeiderpartiet også, og ofte er disse hjertesa-kene helt motsatte. Regjeringen kan derfor gå en spennende tid i møte.

Shas truet med å trekke seg

14 Nr. 1/2002

22.000 yktet for IDFDen israelske hæren har tatt kontroll over den palestinske flyktningeleiren Balata utenfor Nablus, og satt opp minst to kommandoposi-sjoner. Etter ordre fra IDF har 22.000 palesti-nere som bor i flyktningeleiren torsdag forlatt området, og dratt mot Nablus. IDF gav pales-tinerne fritt leide, så lenge de ikke bar våpen. Noen palestinere har valgt å bli igjen i flykt-ningeleiren. (28.02)

Fem drept i re terrorangrep på én dagTre Kassam-raketter slo ned i den israelske byen Sderot tirsdag ettermiddag, og skadet tre isra-elere. Tre døde og 31 ble skadet da en palestinsk terrorist åpnet ild mot to restauranter i Tel-Aviv tirsdag morgen. En israelsk kvinne ble drept og hennes mann ble hardt skadet i et skytenan-grep på veien til Betlehem. En selvmordsbomber drepte en israeler ved sentralbuss-stasjonen i Afula. Åtte ble skadet i terrorangrep i Jerusalem. En bombe eksploderte utenfor en skole i Øst-Jerusalem. Den israelske regjeringen har gitt forsvarsstyrkene frie hender til å gjenopprette sik-kerheten, melder Israel radio. Palestinerne vil bli fratatt bevegelsesfrihet på Vestbredden. IDF vil intensivere sine operasjoner, også i Ramallah hvor Yassir Arafat sitter i husarrest. (05.03)

Mot massedrapsvåpenDet tiende offer for helgens selv-mordsbombe i Jerusalem døde mandag. Avi Hazan var onkel til den jødiske gutten i Tel Aviv som for en tid siden fikk sin “bar mitzva” ødelagt da en palestinsk terrorist angrep gjestene i selska-pet. (05.03)

Israelsk politikkDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Som vi meldte i nr. 4, s. 13, har det israelske Arbeiderpartiet vært lammet siden Ariel Sharon ble valgt til statsminister. Den tid-ligere lederen, Ehud Barak, trakk seg. Men det ble ikke valgt ny leder. Generalsekretæren har fun-gert som leder, og utenriksminis-ter Shimon Peres har også vært en slags leder.

4. september ble det holdt pri-mærvalg. De to kandidatene var forsvarsminister Binyamin Ben-Eliezer og ”Stortingspresidenten” Avraham Burg. Burg fikk flest stemmer. Men resultatet ble meget jevnt, og Ben-Eliezer fikk det annullert pga. påstander om fusk. Det endte med at det ble omvalg i 50 kretser. Det førte til at forsvarsminister Ben-Eliezer vant med 2.500 stemmers margin (i alt stemte ca. 115.000 ved valget i september). Hovedårsaken var at den drusiske ministeren Salah Tarif, som støttet Burg i sep-tember, ikke støttet ham nå. Det førte til at mange drusere endret sin stemmegivning. (Se artikkelen Sallah Tarif trekker seg, side 4.)

Valget av Ben-Eliezer bringer flere konflikter opp i dagen:

Hva med utenriksminister Shimon Peres? Siden Arbeider-partiet ikke har hatt noen valgt leder, har han vært den i partiet som statsminister Sharon skulle forholde seg mest til. Nå blir det annerledes. Det blir helt klart en maktkamp mellom Ben-Eliezer og Shimon Peres.

I sammenheng med dette: Hva med venstrefløyen i Arbeiderpar-tiet? Ben-Eliezer tilhører høyre-fløyen, og står ikke så fjernt fra Ariel Sharons syn. - Yossi Beilin er mannen som mange vil gi den største æren/skylden for Oslo-prosessen. I 1993 var han stats-sekretær hos utenriksminister Shimon Peres i regjeringen Rabin. Han sier at Ben-Eliezer forsøker å overgå Ariel Sharon i høyre-politikk. Han håper at Ben-Elie-zer blir en ”midlertidig” leder og at en annen blir statsministerkan-didat. Det skal velges om et års tid, og da håper venstrefløyen på en ny sjanse.

Noen på venstresiden snakker

om å bryte ut av partiet og danne et nytt parti, kanskje sammen med Meretz (Israels SV).

Ben-Eliezer går nå inn for nyvalg til Knesset så raskt som mulig, helst i løpet av år 2002. Dermed håper han kanskje at han lettere skal kunne få manøv-rert seg inn i stillingen som parti-ets statsminister-kandidat enn om ”fredsfløyen” får bedre tid på seg til å organisere et alternativ og samle seg om en felles kandidat. For også i ”fredsfløyen” er det mange med store ambisjoner, og flere som nok ser på seg selv som naturlige statsministerkandidater. Det er neppe noen som venter at Arbeiderpartiet skal vinne neste valg, så Ben-Eliezer håper vel å kunne beholde lederstillingen i partiet selv etter et valgnederlag.

Arbeiderpartiet er i dag et parti i ruiner. Både venner og mot-standere av partiet har i lengre tid stadig brukt uttrykk som ”på dødsleiet”, ”allerede dødt”, ”venter bare på begravelsen”, ”minnetale” osv. Ulike fløyer står imot hverandre. Motsetningene er politiske og personlige – det er mange som hater hverandre intenst. Meningsmålingene viser at partiet ville få en stor tilbake-gang hvis det blir valg nå. – Det er en stor utfordring for Ben-Eli-ezer å skape et troverdig parti ut av dette kaoset.

RegjeringenStatsminister Sharon gratulerte

Ben-Eliezer med lederstillingen i Arbeiderpartiet. Ben-Eliezer går inn foreløpig inn for å fortsette regjeringssamarbeidet, og står ikke så fjernt fra Sharons syn som Peres og mange andre i Arbeider-partiet.

Sharon har advart om at han vil kunne ha flertall også uten Arbeiderpartiet. Det vil da bli en regjering som vil måtte føre en mer høyreorientert linje. Mange i Arbeiderpartiet advarer mot å framprovosere det.

Men det kan tenkes at Ben-Eli-ezer vil se seg tjent med å gå i opposisjon og forsøke å eta-blere Arbeiderpartiet som et tyde-lig alternativ til Sharon.

Ny leder Religiøse ledere møtes i AlexandriaI januar var en rekke framstå-

ende religiøse ledere samlet i tre dager i Alexandria i Egypt. Sam-lingen var organisert av George Carey, erkebiskop av Canterbury. Blant de mest fremtredende per-sonene på konferansen kunne man finne vår gamle venn Michael Mel-chior, tidligere rabbiner i Oslo, nå statssekretær i det israelske utenriksdepartementet. Lederne kalte samlingen for ”historisk” og ”første i sitt slag”. En rekke ”tunge” ledere både på jødisk, kris-ten og muslimsk ledelse deltok. – Erklæringen ble godkjent av Arafat før den ble undertegnet.

Erklæringen inneholdt syv punkter hvor lederne lovte å bruke sin ”religiøse og moralske autori-tet til å arbeide for å gjøre slutt på volden og gjenoppta fredsproses-sen”. Den fastslår at å drepe uskyl-dige er å vanhellige Guds navn og å bringe religionen i vanry. ”Vi søker å bo sammen som naboer som respekterer integriteten i hveran-dres historiske og religiøse arv. Vi oppfordrer alle to å motsette seg oppfordring til vold og hat og feil-aktige framstillinger av de andre.”

Men erklæringen var slik laget at den kunne tolkes ulikt av par-tene. Ett av punktene i erklæringen var: ”Helligheten og integriteten til de hellige stedene må bevares, og alle må sikres frihet til gudsdyr-kelse.” Til tross for dette hevdet sjeik Abdulsalam Abu-Shkhaidem, mufti for det palestinske politiet, at jøder og kristne ikke skal ha adgang til Tempelfjellet, for det er – i sin helhet – en moské, og der har jøder og kristne ingen adgang. Man har bare adgang til sin egen religions hellige steder. (Og, under-forstått: Alle steder som er hellige for både Islam og andre religioner, skal være eksklusivt muslimske.) – Vestmuren ville han ikke uttale seg om.

Erkebiskop Carey sa at det er opprettet en fast komite for å arbeide med slike spørsmål som Tempelfjellet og uenigheten om å bygge en stor moské like ved Bebudelseskirken i Nasaret. Ingen kan vente at de skulle løse alle spørsmål på 36 timer, sa han. De religiøse lederne er ikke naive. Men det er deres plikt og deres ønske

å gjøre det de kan for å bringe fram det gode og skape håp der det onde og fortvilelse rår. Mel-chior sa at det ikke kan bli fred hvis det ikke blir ”et nytt språk mellom våre religioner”. Hensik-ten med samlingen var å begynne å skape dette språket, sa han.

Liten interesse i Egypt

Denne samlingen vakte stor omtale i Israel og til dels i andre land. I Egypt ble den bare meldt ett sted: Som en kortmelding på s. 9 i avisen Al-Akbar. På den samme siden var det et bilde av en palestiner som sopte i Rafah foran en vegg hvor man kan se en rød davidsstjerne og et hakekors med et likhetstegn mellom. På samme side er det også et bilde av stats-minister Ariel Sharon og utenriks-minister Shimon Peres med billedteksten: ”Slakteren og reven.”

Det er ikke vanskelig å forstå hva dette betyr: Den egyptiske presi-denten, Hosni Mubarak, ønsker at Vesten i alminnelighet og USA i særdeleshet skal få inntrykk av en fredsvilje som han ikke ønsker at hans egen befolkning skal legge merke til. – Lederen ved Al-Azhar-universitetet i Cairo deltok i sam-lingen, men sa at han ikke ville ha gjort det hvis ikke Mubarak hadde støttet den offentlig.

”For tidlig å feire”Raphael Israeli er professor i

Islam og Midtøsten ved Det hebra-iske universitetet i Jerusalem. Han er en meget talefør representant for høyresiden i israelsk politikk. Han hadde en kommentar-artikkel i etterkant av samlingen i Aleksan-dria.

Hovedpoenget i hans artikkel er at når samlingen blir framstilt som ”en stor prestasjon”, ”historisk” og ”et enormt gjennombrudd”, er det grunn til å ta det litt rolig. Ellers kan noen få forhåpninger som vil lede til nye skuffelser. Her er noen få punkter som tilsier litt nøkternhet, ifølge Israeli:

De jødiske representantene ved samlingen er valgt til sine verv og representerer folkemeningen. De muslimske lederne er utpekt av

og ansvarlig bare for regjeringene. Folkemeningen er bedre represen-tert i de gruppene som ikke ville delta: Det muslimske brorskapet, Hamas, Hizbollah og muftien av Jerusalem, Ikrama Sabri, som er utpekt av Arafat.

Selv om disse folkelige retnin-gene hadde deltatt, ville det ikke ha nyttet stort. For de har ”distan-sert seg” fra ”den militære fløyen” av sine bevegelser. Dermed kan de si at de ”ikke har noe gjøre med terrorister”, selv om de oppfor-drer til terror. Dessuten sier de at terroristene bare handler i ”selv-forsvar”.

Det mest naive uttalelsen som deltakere kom med om samlin-gen, var erklæringen om å ”gjen-opplive gullalderen” fra tiden da muslimene styrte Spania. De vet visst ikke, skriver professor Isra-eli, ”at muslimene styrte Spania i 800 år. De utgjorde aldri mer enn en tredel av befolkningen. De styrte det kristne flertallet og den jødiske minoriteten som dhimmi-folk, som annenklasses innbyg-gere.” Dette er nøyaktig hva de muslimske retningene som ikke ville delta i konferansen har som sitt mål: Muslimene skal styre over alle ikke-muslimer. Israeli spør om det virkelig er dette den ærverdige rabbineren ønsker å vende tilbake til.

Når jøder og kristne taler om ”toleranse”, betyr det å godta andre til tross for ulikheter, uten å nedvurdere dem. For muslimer betyr ”toleranse” at de skal ”beskytte” folk av andre religioner selv om de har en innebygd under-legenhet. Er dette det ”enorme gjennombruddet” som vestlige mennesker vil bringe sine folk til-bake til [slik jødene hadde det i århundrer i muslimske land]? Man undrer seg.

Andre kommentarerDen norske regjeringen var med

å finansiere konferansen, sammen med den anglikanske kirken og en FN-organisasjon.

Herb Keinon, reporter i Jerusa-lem Post, synes at å sitte og lytte til uttalelsene av betydelige rabbinere, biskoper og sjeiker om å gjøre slutt på blodsutgytelser m.m., gir

Arbeiderpartiet:

15Nr. 1/2002

Presser terrorgruppeneEtter anbefaling fra de israelske forsvarsstyr-kene har den israelske regjeringen gått inn for å sette de palestinske terrorgruppene og de palestinske myndigheter under et konstant militært press. Forsvarsminister Ben-Eliezer og statsminister Ariel Sharon er uenig i hvor sterkt press Israel skal legge på Yassir Arafat. (04.03)

Verste voldshelg på 17 måneder19.13 lørdag: En selvmordsbomber slår til i Beit Yisrael i Jerusalem. Ni israelere drept, inkludert kvinner, barn og babyer. Flere skadde.20.00 lørdag: Politietterforskeren Moshe Dayan (46) blir funnet drept i Judea-ørkenen. Han er blitt skutt på motorsykkeltur.06.30 søndag: En palestinsk snikskytter angriper en israelsk veisperring nord for Ofra. 10 solda-ter og sivile blir drept. Les mer.07.30 søndag: En palestinsk geriljasoldat angriper en israelsk avdeling på Gaza-stripen, og dreper en soldat. (04.03)

Forskjellige uttalelserSharon kritiserer Saudi-Arabias fredsforslag kraftig, og hevder det kan være et arabisk plot mot Israel.- Sarid sier at den palestinske terroren vil vare så lenge “den israelske okkupasjonen” fort-setter. (04.03)

ReligionDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Religiøse ledere møtes i Alexandria

Jødisk religion har først og fremst omsorg for å gi mennes-kene et sunt og godt liv i denne verden. Ut fra et radioprogram som gikk på Israels radio for en del år siden skal vi nå si noe om hvordan sorg behandles i jøde-dommen.

Hva føler man når man mister en av sine kjære? Det er mange og sammensatte følelser. Men blant de ordene vi bruker, er gjerne mistet, berøvet, i drift uten anker, smerte. Jødedommen godtar disse reaksjonene, og forsøker å tvinge den sørgende til å ta dem alvorlig. Jødedommen består i stor grad av et system av lover, Halacha. Den forsøker å gi en balanse som gir den enkelte orden og system på tilværelsen, men samtidig sikrer at man blir i stand til å tilpasse seg livets ulike situasjoner på en grei måte. Også når det gjelder sorg, er det regler.

Når en person dør, b l i r oppmerk-somhe-

ten i første omgang rettet mot den avdøde. Den avdødes kropp må behandles med respekt, og det må ikke gå lang tid før de blir begravd. Det eneste som kan rettferdiggjøre å utsette begravel-sen, er hvis man dermed gjør det mulig for flere mennesker å delta. Vanlig jødisk skikk er å begrave den døde innen 24 timer etter at døden inntreffer.

De nærmeste etterlatte er fri for all religiøse plikter, som for eksempel de vanlige bønnene, til alle sider ved b e g r a -

velsen er ordnet. Når begravelsen er overstått, blir oppmerksomhe-ten flyttet over til de etterlatte, de sørgende. Først kommer en shiva, en 7 dager lang, intens sørgepe-riode. I denne tida skal den sør-gende ikke forlate sitt hus, men bare sitte på lave krakker eller på golvet, og gå uten sko. Men-nene barberer seg ikke, og man bærer de ytterklærne man hadde ved begravelsen hele tiden. De blir revet noe i stykker som et tegn på sorg. Man skal ikke

studere, for det regnes for å

bringe glede. Man avstår

fra alle for mer f o r under-h o l d -n i n g . D e n s ø r -

gende blir altså satt i en slags klemstilling: Man kan ikke unngå å se sannheten i øynene, virkelig-hetsflukt blir umulig. De som har mistet foreldrene, begynner å be en bønn for de døde ved hver av de tre daglige bønnene, og fort-setter med det i elleve måneder.

Det er imidlertid et faktum at bare få mennesker klarer å mestre sin sorg på egenhånd, og jødedommen innser også dette. Derfor blir det regnet som en meget verdifull og viktig religiøs handling å besøke den sørgende i den syv dager lange, første sørge-perioden. Da skal den sørgende slippe å sitte alene, og han eller hun skal befris for de daglig-dagse gjøremål. De besøkende har derfor med seg mat, også til de sørgende. Det er vanlig at samta-lene først og fremst dreier seg om den avdøde, hva hun eller han har betydd og utrettet på ulike felter.

Etter denne syv dager lange, intense sørgeperioden, blir den sørgende etter hvert brakt

tilbake til

det vanlige livet. I de følgende 30 dagene skal man delta i hver-dagslivet, men unngå gledesfylte feiringer og musikalsk underhold-ning.

Med denne sørgetiden på 30 dager er den egentlige sørgetiden slutt for en som har mistet en ektefelle eller et barn. Har man mistet en av sine foreldre, er det begrensninger i et år.

Alle reglene i forbindelse med sorg har til hensikt å hjelpe den sørgende til å komme psykisk vel-berget gjennom sorgen, og bringe ham eller henne velberget tilbake til det vanlige livet etterpå. Det er forbudt å hengi seg til altfor dyp sorg. Og ett år er det abso-lutt lengste man skal sørge uan-sett. Livet skal gå videre.

Men det er vanlig at jødene markerer årsdagen for når deres kjære avgikk ved døden.

Sorgbearbeiding i jødedommen

en følelse som kan sammenliknes med å lytte til Beethovens 9. sym-foni. Men når musikken tar slutt, hva da?

Da ble f. eks. konferansedelta-kerne flydd til Cairo, hvor de traff president Hosni Mubarak. Han brukte 5 minutter på å lovprise erklæringen, og så en times tid til å skjelle ut statsminister Ariel

Sharon. Og da de israelske dele-gatene hadde flydd hjem til Israel, fikk de høre om en terrorist bevæpnet med maskingevær som skjøt ned forbipasserende, han drepte to kvinner (79 og 56 år gamle).

Tamini, den palestinske politi-muftien, ble spurt om terroran-grepet noen dager før hvor en

palestiner skjøt i bat mitzvah-sel-skapet (”konfirmasjonen”) til ei 13 år gammel jente. Han svarte at selvmordsbomberen har all mulig rett til å handle slik han gjør, grun-nene må fjernes før man kan for-dømme slike handlinger. – Noen refererte uttalelsen til rabbiner Melchior. Han grep fatt i Tamimi og ville ha ham til å bekrefte inn-

holdet i erklæringen. Tamimi sa noen runde ord om at ”Islam er imot å drepe uskyldige noe sted i verden”, men unnlot å si noe om terror mot israelere spesielt. Melchior erklærte seg tilfreds med det.

Keinon må beundre viljestyr-ken til Melchior. Men han minnes også Oslo-prosessen: De som

støttet den, lukket øynene igjen for palestinernes brudd på avta-lene (ulovlige våpen, skolebøker med hatefullt språk, for mange ”politifolk”, …). Han lurer på om ikke noen driver ønsketenkning en gang til.

16 Nr. 1/2002

IDF drepte 3 inltratørerIsraelske soldater stasjonert på den egyptiske grensen jaktet og drepte et tremannslag av ter-rorister som hadde tatt seg inn i Negev fra Egypt onsdag. For første gang på mer enn ti år skjedde det at Israel på denne måten opplevde infiltrasjon fra egyptisk territorium. (28.02)

Politikvinne døde Galit Arviv (21) døde tidlig tirsdag morgen etter skadene hun ble påført under et terrorist-angrep i Jerusalem mandag kveld. Arviv var den første politikvinen som ble drept i løpet av den 17 måneder lange intifadaen. Arviv deltok i skuddveksling med terroristen, sammen med sine kolleger. To av disse er fortsatt kritisk skadd. (27.02)

Vil utvikle fredsinitiativKronprins Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud møter EUs utenrikskoordinator Javier Solana, for å drøfte Saudi-Arabias fredsplan. Solana kutter ned på sitt besøk i Israel og de palestin-ske områdene for å få bedre tid sammen med den saudiske kronprinsen, som i praksis her-sker i Saudi-Arabia. (27.02)

Mer palestinsk voldFra flere steder på Vestbredden, Gaza og Jerusalem meldes det i dag om palestinske angrep mot israelske mål.- En kvinnelig palestinsk selv-mordsbomber skadet tre politi-menn onsdag kveld.(28.02)

JødedomDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Lidelsens problem er vanskelig, og det ligger utenfor rammen av denne avisen å forsøke å løse det. Men en side av saken har vært en del framme i det israelske samfun-net: Noen rabbinere uttaler seg av og til om terroraksjoner og katas-trofer. Noe av det som har opprørt mange israelere, var uttalelser av en rabbiner om katastrofen i Ver-saille-bygningen (som falt sammen under et bryllup, mange ble drept og såret). Han mente at grunnen var at det pågikk pardans der. – Her er noen synspunkter, fritt gjengitt, fra en artikkel i Jerusalem Post, skre-vet av Jonathan Rosenblum (som er ultra-ortodoks), med utgangs-punkt i denne kommentaren.

Når vi hører slike uttalelser, føler

vi avsky. Det gjelder også mange religiøse jøder. Det skyldes ikke minst at de er så vulgære: De brin-ger Gud ned på vårt nivå ved å antyde at vi kan forstå hvordan han tenker. Overrabbiner Yisrael Lau hadde nettopp dette i tankene da han sa: ”Vi er ikke Guds regn-skapsførere.”

Hvis det var så enkelt, hva da med de tusener av andre bryllup-per med pardans og hvor ingen-ting skjer? Og hva med alle de ekte religiøse jødene som også ble rammet av denne tragedien?

Rabbi Moshe Haim Luzzatto, en av de største moderne jødiske ten-kerne, skriver at vi bare kan kjenne de generelle reglene Gud styrer verden etter. Men vi kan aldri vite

hvilke regler han gjør seg bruk av i hvert enkelt tilfelle.

JobHele Jobs bok står som en advar-

sel mot lettvinte forsøk på å slutte seg til hvilken status et menneske har for Gud etter hva som skjer med ham. Jobs venner var raske til å forsikre ham om at hans til-synelatende rettferdighet bare var en fasade og at hans lidelser måtte være en følge av hans synd. Men boken viser klart at Gud så det ikke slik.

MessiasDe mest lærde Torah-tolkerne

i forrige generasjon understreket alltid at vår trang til å dømme først og fremst bør rettes mot oss selv.

Det har sin gode grunn: I Talmud [omfattende forklaringer av Guds lov] står det at Messias bare vil komme når en generasjon enten er helt skyldig eller helt uskyldig. Man kan tro at vår nåværende genera-sjon nesten har nådd stadiet av full skyld, med bare noen få religiøse jøder i den motsatte kategorien. Men ledende rabbinere sier at det er motsatt. For i vår generasjon er de fleste jødene oppdratt fjernt fra Guds lov, og kan derfor ikke holdes ansvarlig for at de bryter den. De er derfor uskyldige. Når Messias ennå venter, er det på grunn av syndene til dem som er forpliktet på Torah [Guds lov i Bibelen]. De er de skyldige.

JonasDa skipet som fraktet profeten

Jonas (Jona) kom ut for uvær, inn-rømmet han straks at det var hans skyld (Jon 1:12). Skipet var fullt av avgudsdyrkere. Men dem ventet ikke Gud noe særlig av. Det var profetens ulydighet som var alvor-lig.

Synden har følgerMen selv om vi ikke kan forstå

Guds handlemåte i hvert enkelt til-felle, er det likevel klart at synden har følger. Så får vi hver for oss forsøke å trekke de lærdommer vi kan for vår egen del. Og myndig-hetene må finne ut av hvem som er skyldige i brudd på lover og bestemmelser.

Vil ikke være Guds regnskapsførere

Emnet i overskriften er vidt nok til å dekke flere bøker. Vi skal derfor begrense oss til noen ganske få gløtt inn i noen elementære forhold ved jødisk levesett.

Kosher i IsraelJødenes Bibel, som kristne kjen-

ner som Det gamle testamentet, inneholder mange regler for hva en skal spise og drikke, og til dels hvordan maten skal tilberedes. I til-legg til de reglene som står direkte i Bibelen, har jødisk tradisjon en rekke tolkninger. Mat som oppfyl-ler alle de religiøse reglene i den jødiske tro, er kosher.

Det er ingenting i staten Israels lover som tilsier at man må holde reglene for kosher når man bor der. Riktignok presser de religiøse par-tiene på hele tiden for å få lover som begrenser brudd på kosher-reglene. I den vanskelige politiske situasjonen som er nå, hvor poli-tiske hestehandler er en viktig del av spillet, lykkes det dem av og til å få presse gjennom et vedtak av typen forbud mot å importere frosset kjøtt som ikke er kosher. For mange ikke-religiøse jøder - og vel også en del tolerante orto-dokse - er dette vedtaket noe man gjerne skulle gjøre omigjen.

Men, likevel: Staten tillater folk å spise hva man vil, med helsemes-sige unntak som ligner dem man finner i Norge og andre land. Det

er derfor fullt tillatt for hoteller, restauranter m.m. å servere mat som ikke er kosher. Men gjør de det, får de ikke kosher-sertifikat av de jødiske prestene, rabbinerne. Resultatet er at religiøse jøder unngår dette stedet. Dermed mister man ei viktig kundegruppe. Derfor er det etter hvert blitt slik at flere og flere spisesteder holder kosher-reglene, rett og slett på

grunn av ortodokse jøders kjøpe-kraft.

Noe lignende gjør seg gjeldende når norsk mat skal eksporteres til USA. Det er naturligvis ingenting i de amerikanske lovene som krever at maten skal være kosher. Men fordi ortodokse jøder også der er ei vesentlig kundegruppe, ønsker en del bedrifter å kunne merke varene sine med at de er kosher.

Det er rabbineren i Oslo som god-kjenner dette.

Boliger for ortodokseI israelske aviser kan man se

annonser for boliger for ortodokse jøder. I tillegg til skryt av belig-genhet og generell kvalitet, nevner annonsen det som skal ivareta den spesielle livsstilen til ortodokse jøder: Balkong til å ha løvhytten (sukka) på, to oppvask-kummer på

kjøkkenet og sabbatsheiser. Sabbatsheiser har sin bakgrunn i

2. Mosebok, kap. 35, vers 3: ”Dere skal ikke tenne opp ild i noen av deres hus på sabbatsdagen.” Dette blir bl. a. tolket slik at man ikke kan trykke på knapper som akti-viserer elektriske apparater. I orto-dokse hus må derfor heisene gå opp og ned automatisk hele sab-baten, med stans i hver etasje.

To oppvask-kummer har sin bak-grunn i 2. Mos. 23, 19: ”Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.” Dette blir tolket så strengt at man har to sett av alt som berører maten, også oppvask-kummer. Det blir altså ett sett for kjøttmat og ett for melkemat. (I tillegg har man et tredje sett som man bruker bare i påsken, pesach. Men til oppvask da bruker man gjerne en balje eller en annen mer midlertidig løsning. Hvis man bruker både kjøtt- og melkemat i påsken, må man ha et fjerde sett også.)

Balkong eller terrasse til å ha løvhytten på under løvhyttefesten (sukkot) hører også med. Dersom det er flere slik balkonger i et hus, ligger de ikke rett ovenfor hveran-dre. For i løvhytten skal man alltid kunne skimte himmelen, til minne om den klare himmelen jødene så under sin ferd gjennom Sinai.

Dette var et ørlite gløtt inn i livsstilen som ortodoks jødedom representerer. I Israel er 20-25 % av befolkningen forholdsvis strengt ortodokse, mens en del flere følger de reglene man anser som særlig viktige.

Religion i Israel

Hanukka-feiring. (Foto: Ohayon Avi)

17Nr. 1/2002

Hindret terrorangrepEn våken politimann og en sivil frivillig klarte å hindre en terrorist i å starte et skyteangrep i sentrum av Haifa tirsdag kveld. Det ble opp-daget at den palestinske mannen gikk med en Kalashnikov-angrepsrifle i baggen. Terroris-ten ble oppdaget i en rutinesjekk av palestin-ske arbeidere. (27.02)

Sharon vil møte sauderneSharon har bedt amerikanske myndigheter om hjelp til å få i stand et møte med saudiske tje-nestemenn, for å diskutere fredsplanen til den saudiske kronprinsen Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud. Planens hovedelementer er full israelsk tilbaketrekning til grensene før 1967. Til gjen-gjeld skal Israel få fulle diplomatiske forbindelser, noramlisert økonomisk samkvem og sikkerhets-garantier fra de arabiske landene. (25.02)

Vil hindre nytt 11. sept.Luftforsvaret har besluttet å sette opp ett Patriot-batteri i sentrale deler av Israel. Rakett-systemet virker særlig godt på angripende raketter, og kan eventuelt også brukes mot fly. Hittil har Patriot-batteriene vært forbeholdt forsvar av militære installasjoner, men bruk av passasjerfly som flygende angrepsvåpen har fått de israelske flystyrkene til å justere sin utplassering av Patriot-batteriene. (25.02)

Fransk antisemittismeShimon Peres har tatt initiativ til å få fornektelsen av fransk anti-semittisme frem i lyset. Simon Wiesenthal senteret i Paris regis-trerte 320 antisemittiske hen-delser i år 2001. (27.02)

JødedomDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

De teologiske høyskolene i Israel blir kalt yeshivaer. Ifølge statistikken økte antal-let studenter på yeshivaene med 6,1 % høsten 2001. Det virker kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Men når vi hører hvor mange studenter det er tale om, blir tal-lene utrolige: 221.300 personer (de aller fleste menn) studerer teologi ved høysko-ler i Israel!

I de 10 foregående månedene økte tallet med bare 100. Men nå har det altså vært en sterk vekst. Det fører til sterke reak-sjoner og stor mistenksomhet fra seku-lære israelere. Det har flere grunner:

a)Disse studentene slipper militærtje-neste. Andre mannlige israelere må gjøre 3-4 års militærtjeneste, deretter er det ”rep” hvert år til de er ca. 50 år gamle. Dette slipper altså yeshiva-studentene.

b)Studentene utfører ikke lønnet arbeid. De er i alderen 18 år og oppover til over 40 år gamle. Og haredim (de ultra-ortodokse, som utgjør hovedmengden av de aktuelle studentene) er kjent for å få mange barn. Kombinasjonen av å ha store barneflok-ker og ikke ha lønnet arbeid betyr fattig-dom. (Se artikkelen ”Materiell fattigdom og åndelig rikdom” i nr. 5/2001, s. 20) Men for den sekulære befolkningen betyr denne befolkningen store utgifter til ulike støt-teordninger og til barnetrygd.

De sekulære partiene er skeptiske til tal-lene fra yeshivaene. Mest skeptisk av alle er Shinui-partiet, som har kampen mot hare-dim som sin viktigste kampsak. Meretz-partiet, som ligner mye på det norske SV, er også skeptisk. Det har hendt før at yes-hivaer har meldt inn for mange studenter for å få større støtte.

De er ikke minst skeptiske til en opplys-ning om at en betydelig del av økningen skyldes utenlandske jøder som kommer til Israel for å studere et år. Det har vært lite av slike studenter etter at den andre intifadaen begynte i september 2000. Og slike studenter har ikke egentlig krav på støtte heller.

Men Sharon trenger, som tidligere stats-ministre har gjort, støtte fra haredi poli-tikere for å få flertall i Knesset (Israels ”Storting”). Derfor er det vanskelig å få gjort noe radikalt med støtte-ordnin-gene.

Flere yeshiva-studenter

President Moshe Katsav leser i Tora, i synagogen Beit Hanassi i Jerusalem.

(Foto, Ohayon Avi, GPO)

18 Nr. 1/2002

Trekker seg tilbakeIsraelske stridsvogner begynte i natt å trekke seg tilbake fra bygningskomplekset der pales-tinernes leder Yasser Arafat er innesperret. Forflytningen er i tråd med den israelske regje-ringens beslutning søndag. Arafat skal få lov å forlate hovedkvarteret sitt, der han har sittet omringet av stridsvogner siden desember, men han får ikke lov til å forlate Ramallah. (25.02)

Peres angrer Shimon Peres vet ikke hvor lenge han kan fortsette som utenriksminister i den israelske regjeringen, etter tirsdagens regjeringsvedtak om å gi IDF frie hender i kampen mot pales-tinerne.- Beslutningen om å slå enda hardere til mot palestinerne vil ikke føre frem til noe, sier Peres. (06.03)

Shin-Bet agenter skadetOnsdag morgen ble to Shin Bet-agenter skadet, da en palestinsk selvmordsbomber som tidli-gere hadde vært medløper for den israelske etterretningstjenesten, sprengte seg selv. Pales-tinske kilder opplyser at den palestinske 22-åringen var medlem av Arafats Fatah-beve-gelse, og at han kan ha hatt forbindelser til enda mer ekstreme grupper. (31.01)

Mubarak presser ArafatEgypt vil nå legge hardere press på Yassir Arafat, for å få ham til å bekjempe terror. President Mubarak vil sende en person-lig utsending til den palestinske lederen. (31.01)

Siste nyttDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

6-700.000 arabere flyk-tet fra Israel i 1948. I omtrent det samme tids-rommet flyktet millioner av mennesker andre steder (f. eks. finner fra Karelen, tyskere fra Øst-Europa, muslimer og hin-duer mellom India og Pakistan). Ingen er blitt holdt i leirer i over 50 år slik araberne har holdt palestinerne. Det er de arabiske lederne som har hindret Israel og verden

i å skaffe flyktningene anstendige boforhold for mange år siden.

Dette er desto mer gro-tesk fordi nesten en mil-lion jøder har flyktet fra de arabiske landene, de fleste til Israel. Det var altså en befolkningsut-veksling. Og praktisk talt ingen jøder kan tenke seg å vende tilbake dit slik forholdene er for mino-riteter i alminnelighet og jøder i særdeleshet. At de

samme arabiske land som jaget sine jøder hevder at disse jødene ikke har rett til å ha sitt ørlille land i fred, er opprørende.

En annen sak er at livet for mange arabere uten-for leirene er så dårlig at flyktningene ikke sjelden har det vel så bra. De har fått utdelt matrasjo-ner, og helse- og utdan-ningstilbudet (fra FN) har vært bedre enn for den generelle befolkningen.

Israel er blitt sterkt kriti-sert for en serie militære aksjoner nå i mars mot flyktningeleirer. Leirene er meget tett befolket, og det kan ikke unngås at sivile rammes når det er militære aksjoner der. Til og med president George W. Bush har kritisert Israel, til tross for at tapene av men-neskeliv er langt lavere enn de pleier å være når USA setter i gang. Her skal vi gi noe av bakgrunnen for aksjo-nene.

Væpnede grupperDa Oslo-avtalen ble inn-

gått i 1993, var et kjerne-punkt at Arafat skulle ha sikkerhetsstyrker av nær-mere avtalt størrelse. Israel gav disse styrkene våpen. Ingen andre grupper skulle være bevæpnet, det var det enighet om.

Men helt fra begynnelsen bestemte Arafat seg for ganske enkelt å overse dette avtalepunktet (som de fleste andre som forpliktet pales-tinerne). Dermed var i vir-keligheten en ekte fred umulig. Når ledere i ulike grupper fanatikere sitter med et stort lager av våpen og folk som er trent til ter-rorformål, er det ikke mye håp for fremtiden.

Og ikke bare det: En skik-kelig, sivilisert palestinsk stat er også umulig. For de væp-nede bandene driver ikke bare terror mot Israel. De driver også terror innover i det palestinske samfunnet. Helt uavhengig av konflik-ten med Israel er det en stor grad av lovløshet i de pales-tinske områdene.

Leirene som baser

I flere år har flyktninge-leirene vært fristeder hvor Arafats folk ikke har hatt noen kontroll med våpen-lagre, rekruttering, trening av selvmordsterrorister og i økende grad fabrikker til å framstille alle slags våpen.

I den senere tid har det vært produsert gode ”magebelter” med spreng-stoff. De har gjort det lettere for selvmordsterrorister å komme seg til målet (steder hvor mange sivile er samlet) uten å bli oppdaget og der sprenge seg selv i lufta på en ”vellykket” måte, dvs. slik at de dreper og skader dem som er i nærheten. Det har også vært produsert raketter som kan skytes flere kilo-meter inn i boligstrøk. Disse primitive våpnene er ingen militær trussel mot Israel. Men jeg tror nok at dine naboer (også PLO-venner) ville ha vært lite glade dersom de visste at noen hadde slike raketter som pekte mot deres bydel eller deres bygd. Alt blir så mye enklere her oppe i steinrøysa når det bare er jøder det går ut over.

”Gjøre mer for å hindre terror”

Å ha områder som er fris-teder for terrorister, og som myndighetene ikke kontrol-lerer, gjør en ekte fred umulig. Arafat har en lang rekke ganger sagt at han ”gjør sitt ytterste for å bekjempe terror”. Så lenge flyktningeleirene er fristeder for terrorister, er den slags uttalelser en stor vits. Han kan riktignok presse dem til å utsette terrorhandlingene for en periode. Men ikke noe mer.

Det kan ikke være slik at når terrorbaser legges i tett-bygde strøk, må de få ligge i fred.

Når politikere fra mange land sier at ”Arafat må gjøre mer for å stanse terroren”, men ikke forlanger at han rydder opp i leirene, er også det tomme ord.

Det er israelerne som må betale regningen. Etter flere år med tomme løfter, og da terroren tok fullstendig overhånd, har Israel nå gått til denne aksjonen. En viktig grunn var etterretningsrap-porter om at palestinerne planla en storstilt serie terroraksjoner i slutten av mars. Israelerne håper at disse aksjonene vil begrense denne terroren.

KampenePalestinerne trodde ikke

at israelerne torde å gå inn i leirene. De hadde forbe-redt kraftig motstand hvis de likevel skulle gjøre det. De regnet med at tapene ville bli så store at verden ville tvinge israelerne til å la terrorbasene være i fred. – De hadde da regnet med at israelerne eventuelt ville følge de smale veiene, hvor det er lett å legge bakhold av ulike slag.

Men israelerne valgte en annen taktikk. I stedet for å følge veiene med tanks (det gjorde de også), gikk de mange steder rett gjennom husene ved å slå ut veggene. Det hadde ikke palestinerne ventet. Det førte til at tapene i drepte og sårede (på begge sider) ble langt lavere enn man kunne forvente. Det var, så vidt jeg har kunnet finne ut, ca. 150 palestinere og 50 israelere på 10 dagers kamper. Dersom amerika-nerne hadde ført krig i et så tettbygd strøk, ville det nok ha vært minst en null mer bak tallene, i hvert fall fien-dens tall.

Israelerne omringet en rekke flyktningeleirer, gikk inn der og tok soldatene til fange. De fikk bind for øynene og ble siden forhørt. Ifølge israelske opplysninger

overga 1200 palestinere seg ved Kalkilya og Dehaishe, og mange på andre steder. Mange av terroristene klarte å komme seg vekk. Men Israel fikk tak i noen av lederne.

Israelerne har beslaglagt og ødelagt et stort antall våpen, mange av dem kunne brukes til terror-aksjoner: Bomber, raketter, sprengstoff, magebelter for selvmordsbombere, likeså fabrikker som framstiller slike våpen.

Aksjonene er de største Israel har gjennomført siden Libanon-krigen i 1982. Det meste av den stående hæren deltok, så mange militære kurser ble utsatt.

Kamp med tidenPå slutten av aksjonen var

den en kamp mot tiden. Den amerikanske utsendin-gen, Anthony Zinni, skulle komme til Midtøsten, og da skulle Israel trekke seg ut av de områdene Arafat kontrollerer. Men Israel har

nå bevist at dersom pales-tinerne ønsker krig, har de ingen trygge steder på Vest-bredden eller i Gaza. Håpet er at det vil styrke ønsket om våpenhvile på den pales-tinske siden.

Uansett ønsker ikke Isra-els hær å stå i leirene i lengre tid. Dels er soldatene meget utsatte når de er der lenge. Dels skal hæren drive med andre ting, først og fremst å øve for en mulig storkrig.

Aksjon mot yktningeleirer

Flyktningeleirene

De palestinske, væpnede gruppene med base i flyktningeleirene har spredt død og terror i den israelske sivilbefolkningen. På bildet: Statsminister Ariel Sharon møter et offer for palestinsk terror på sykehus i Hadera, 6. november 2001. (Foto: GPO)

19Nr. 1/2002

Skyter mot Gilo igjenPalestinske snikskyttere skjøt mot den sørlige Jerusalem-bydelen Gilo onsdag kveld. Kort tid etter skytingen, kom israelske soldater under ild da de detonerte en bombe som var plassert nær en militær post utenfor Har Homa. Ingen israelere ble skadd i angrepet, men flere kjøre-tøy ble skadet. (31.01)

1 drept, 150 skadetDet første offeret etter søndagens selvmords-bombe i Jerusalem, ble Pinhas Tokatli (81). Fremdeles er fire israelere alvorlig skadet etter at en kvinnelig selvmordsbomber sprengte sitt magebelte med eksplosiver midt i Jerusalem sentrum. Sikkerhetskilder antyder at Hamas eller Islamsk hellig krig står bak terrorangre-pet. Den amerikanske familien Sokolow over-levde terrorangrepet. (28.01)

Skeptisk til Arafats tiltakFor første gang snakker den amerikanske pre-sidenten offentlig om at Yassir Arafat person-lig må holdes ansvarlig for våpenbåtlasten som var på vei fra Iran til Gaza. Bush har igjen bestemt at spesialutsending Anthony Zinni ikke skal returnere til Midtøsten ennå. Presi-dent Bush understreket to ganger at han er “veldig skuffet” over den palestinske lederen. (27.01)

Israelske aksjonerIsraelske krigsfly ødela en fra-flyttet palestinsk politistasjon i Tulkarm og underjordiske våpenlagre i Gaza, som gjen-gjeldelse etter de siste dagers terrorangrep. (27.01)

BakgrunnDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Zohair Hamdan er en tøff mann. Han er 48 år gammel og araber. Han er muktar (lokal leder) i bydelen Sur Bahir i Jeru-salem.

Vi omtalte ham i nr 5/00 på s. 8 under overskriften Et ord med i laget. Han protesterte høylydt mot å bli gitt til Arafat. Arafats styre er en fiasko, og Hamdan har ingen interesse av å være en del av fiaskoen. Med alle sine feil og mangler (han har lange lister med klager) er Israel mye bedre, sa Hamdan. Han hadde samlet 12.000 underskrifter til støtte for folkeavstemning blant araberne i Jerusalem, og mente at det ville bli stort flertall for å tilhøre Israel. Jerusalems arabere skal ikke gis bort til Arafat uten selv å ha et ord med i laget, sier Hamdan.

TruslerDen slags tale er ikke populær

hos Arafats menn. Hamdan ble plassert på det palestinske styrets liste over ”ettersøkte personer”. På Hizbollahs TV-stasjon i Liba-non ble han erklært som ”fiende”. Også den mektige Marwan Bar-ghouti, lederen for Tanzim (en væpnet gruppe under Fatah), kom med trusler.

Hamdan lot seg ikke stanse. Han besøkte israelere som var såret i terror-angrep. Han for-dømte vold fra begge sider. Han fikk med seg nesten et dusin andre muktarer på å besøke Gilo og fordømme skytingen mot den jødiske bydelen.

Skutt5. oktober kl. 17.45 spaserte

han utenfor huset sitt. Da ble han skutt av væpnede folk som man antar var fra Fatah, Arafats egen avdeling av PLO. Det ble skutt ni skudd. Han ble truffet av fem av dem, i underlivet, skulderen og foten. Han var sterk nok til å ringe politiet og ambulansen og rope om hjelp før han falt sammen. – Skytterne forsvant. Antakelig flyktet de til Betlehem, som blir styrt av Arafat.

Hamdan lå i en måned på Hadassah-sykehuset i Ein Kerem. Hans tilstand var ”alvorlig, men stabil”. Et stort antall mennes-ker har besøkt ham, både jøder og arabere. Det gjelder blant andre ordfører Ehud Olmert og politikere fra hele spekteret i Israel, og likeså jordanske politi-kere. Kong Abdullahs personlige sekretær sendte telegram.

Gir seg ikkeEtter å være utskrevet fra syke-

huset og ha kommet seg noe, uttalte Hamdan seg offentlig i slutten av november. Han vil fortsette å kjempe for fredelig sameksistens mellom jøder og ara-bere. Mordforsøket har gjort ham enda mer bestemt på å kjempe for det han mener.

Han vil bl. a. opprette et mus-limsk, kristent og jødisk forum mot vold. Han håper å presentere et felles budskap mot blodsutgy-telse. Han vil rette det spesielt mot Arafat.

Hamdan lar seg ikke bringe til taushet. Han sier at ethvert lite barn kan se at Arafats lederskap er mislykket. Han sier: ”Det er i Arafats interesse at blodsutgytel-sene fortsetter. For uten vold og blod kan han ikke overleve.”

Han ble spurt om han har gjort noe for å forbedre sin sikkerhet etter angrepet. Hamdan svarte: ”Jeg har sluttet å røyke!”

Det er å håpe at flere palesti-nere, ikke minst i Jerusalem, vil opptre som frie mennesker og ikke la seg bringe til taushet av Arafats terror – som retter seg både mot jøder og arabere.Fritt etter en artikkel av Etgar Lefko-vits i Jerusalem Post 23.11.01.

Vold mot ytringsfriheten

Center for Special Studies er knyttet til den israelske hærens etterretning. Det har nylig utgitt en rapport på 54 sider om pro-paganda og oppfordring til vold mot Israel, jødene generelt og Vesten i det palestinske områ-det, i resten av den arabiske verden og i Iran. Stoffet er hentet fra media, sanger, lære-bøker, litteratur, filmer, dikt, skuespill og andre kilder. Det er meningen at det skal komme nye rapporter 6 ganger i året.

Mange vil si at stoff som kommer fra israelsk etterret-ning er et partsinnlegg og dermed upålitelig. Men dette passer ikke så godt i dette til-fellet. For her er det i grunnen bare snakk om en ting: Er de arabisk/iranske kildene riktig gjengitt? Hvis de er det, har det ingenting å si for troverdig-heten av stoffet hvem som står for gjengivelsen. Vi ville nok ha hørt det dersom fakta ikke stemmer.

I en skolebok fra Syria, utgitt i 1967, står det at ”alle folk i verden lider på grunn av jødene.” Og: ”Det var jødene som fant opp renter. De har alltid pønsket på å overta alle land de bor i slik som USA, Storbritannia og andre kapita-listiske land. Alle vet at zionis-tene kan gjøre hva som helst i sitt pengebegjær.”

Det var altså i 1967. Men man kan finne akkurat de samme temaene i syriske lære-bøker i dag. De bruker frem-deles tsfiya, tilintetgjørelse, om det som skal skje med Israel, og taler om å ”rive den zionis-tiske enheten opp med rot”. – Slike uttalelser er med på å til-skynde folk til terrorisme, og gjør det meget vanskelig å få til en skikkelig fredsprosess.

Det er litt forskjellig fra land til land hvordan jødehatet får sterkest uttrykk. I Syria er det mest i skolebøkene. I Egypt og Irak kommer det sterkest til uttrykk i mediene, spesielt i karikaturene, og i populære sanger. I Iran finner vi det først og fremst i religiøse taler og i uttalelser fra lederne.

Rapporten gir oppsumme-ringer av taler som blir holdt i moskeene i de palestinske områdene. Noen talere refere-rer til jødene som ”aper, griser og Satan-dyrkere”. Andre opp-muntrer til selvmordsangrep og roser angrepet på Word Trade Center i New York. ”Det pales-tinske folket og den arabiske verden har måttet tåle mer motgang fra amerikansk under-trykkelse enn noe annet folk. Amerika har sådd hatets sæd og høster nå terrorens frukt,” sa sjeik Hamed al-Bitawi i al-Misr-moskeen i Nablus 14. septem-ber i fjor.

”Den som drar ut på jihad og ofrer livet sitt for Allah, fortje-ner å komme i Paradiset. Han skal gifte seg med 72 jomfruer i Paradiset.” Det forteller rap-porten at sjeik Khiyan al-Idrisi sa i Aksa-moskeen 31. august.

Et vanlig tema er karikaturer av Hitler, og av statsminister Ariel Sharon som drikker blod av arabere.

Rapporten siterer også posi-tive unntak. I desember sa bl. a. en geistlig i Iran, Hojjat ol-Eslam Kadivar, at ”sameksis-tens er den eneste løsningen i Jerusalem”. En rådgiver til den iranske presidenten, Moham-med Reza Tajik, har protestert mot selvmordsbombere og sier at Irans holdning er ”mer pales-tinsk enn palestinerne og har gjort at vi er blitt isolert”. Og i Libanon har statsminister Rafik Hariri talt imot en uttalelse fra Hizbollah-lederen sjeik Hassan Nasrallah om at det ikke finnes israelske sivile (alle er ”fien-der”).

De som er i tvil om hvorvidt stoffet er pålitelig, kan besøke senteret i Herzliyah, så vil de få adgang til råmaterialet, bl. a. TV-programmer, som det er sitert fra. Folkene bak rappor-ten venter at den skal bli brukt av journalister, forskere, diplo-mater og beslutningstakere. Det er også et stort bibliotek der.

Fritt etter en artikkel av Arieh O’Sullivan 6.2.2002 i Jerusalem Post.

Fiendskap

- Det er i Arafats interesse at blodsutgytelsene fortsetter. For uten vold og blod kan han ikke overleve, sier Zohair Hamdan. Arafat har skiftet strategi fra den gang han hilste så vennligsinnet på forsvarssjef Shaul Mofaz. (Foto: GPO)

20 Nr. 1/2002

Skadet 25 En palestinsk selvmordsbomber skadet 25 israelere da han detonerte sin bombe sør i Tel-Aviv fredag formiddag. Tilstanden er kri-tisk for tre av de skadde. Bomben, som blir beskrevet av politiet som “liten til mellom-stor”, inneholdt spiker, for å gjøre den mer dødelige. Butikklokaler i nærheten ble også skadet. (25.01)

USA utvider terrorlistePresident George W. Bush støtter den israelske regjeringens beslutning om å holde Yassir Arafat i husarrest i Ramallah. En amerikansk offisiell kilde opplyser til Jerusalem Post, at USA snart vil sette Arafats egen Al-Aksa brigade på listen over terrororganisasjoner. En militær Hamas-leder ble drept torsdag kveld, da israelske Apache-helikop-tre ødela bilen lederen satt i med to presise raket-ter. (25.01)

Hobeika dreptElie Hobeika, som i 1982 ledet styrkene som gjennomførte massakren i Sabra og Shatilla, ble drept om morgenen 24. januar, da en bombe eksploderte utenfor huset hans i Beirut. I månedene før Israels invasjon av Libanon i 1982, var Hobeika agent for Israel. I løpet av krigen snudde han imidlertid om, og ble med i pro-syriske grupper. En bilbombe eksploderte og drepte Hobeika. (24.01)

Kamp med HizbollahIsraelske kampfly gikk til angrep på Hizbollah-mål i de østlige deler av sør-Libanon onsdag, etter at den muslimske terror-gruppen hadde brutt tre måne-ders ro ved den nordlige grensen. (24.01)

IslamDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

Det følgende er fritt gjen-gitt etter en artikkel 7.2.02 av Amotz Asa-El, redaktør av Jerusalem Post Internatio-nal.

ØkonomiFør islamistene tok

makten, under sjahen, var det en sterk økonomisk vekst i Iran. I 1972 var den oppe i hele 16 %, og ellers var veksten på 8-14 %. Siden har det gått feil vei. Og når det ikke er noen vekst i den totale økonomien, blir det enda verre pr. innbygger. For fødselsraten er blant de høyeste i verden.

Et enkelt eksempel på nivået: Antallet telefoner er nå nede i bare 4 pr. 100 inn-byggere.

Men regjeringen i Iran tar seg råd til å bruke hele 14 % av nasjonalproduktet på militæret, og bare 4 % på utdanning. Derfor er Iran ett av de landene i verden som har flest analfabeter.

Mental isolasjonMer enn et halvt tiår etter

at han kom til makten, er Mohammed Khatamis Iran fremdeles et offer for Irans selvpålagte, mentale isola-sjon. Den moderasjonen han skulle innføre, virker ikke som stort mer enn et PR-knep.

Khatami forsøker på en viss modernisering. Men han er fanget av systemet: Ayatollah Ali Khamanei overstyrer den valgte Kha-tami så snart han mener at Khatami ikke er ”islamsk” nok.

Khatami får ikke lov til å åpne Iran for en friere kon-takt med resten av verden. I stedet kommer han med forslag om ”et muslimsk fel-lesmarked”. Det fører ingen steder hen. De muslimske landene som skulle være en

del av et slikt marked, er meget fattige. De produse-rer lite og har usedvanlig liten kjøpekraft.

Han snakker også om ”sil-keveien”, som var et viktig begrep for flere hundre år siden. Men holdningene til dem som en gang gjorde ”silkeveien” til det den var i handel, kultur og politikk, var selve motsetningen til den snevre tankegangen som ayatollahene repre-senterer: Oldtidens persere var tolerante og respekterte andre folks egenart. Det var ingen tilfeldighet at det var perserkongen Kyros som lot jødene dra tilbake til Israel og bygge opp templet etter at babylonerne fordrev dem. Det er noe helt annet enn dagens Iran, hvor andre folks flagg blir brukt til dør-matte.

Skylde på andreI stedet for å skylde alt

som er galt på USA og Israel, burde iranerne være opp-tatt med å endre de hold-ningene som lammer all framgang, og søke å gjen-opprette noen av de tankene som gjorde fortidens stor-het mulig. Khatami, som er valgt med stort flertall for å modernisere Iran, er en tra-gisk figur. Han burde møte åpent de fanatiske holdnin-gene som fikk de religiøse lederne til å fengsle tidligere innenriksminister Adbullah Nur, som dro i tvil hvor klok den sterkt anti-israelske politikken er. Han må stå imot de fanatiske geistlige som er besatt av tanken om å kjempe mot USA, Israel og framskrittet.

Ellers vil Iran fortsette å synke lenger og lenger ned i fattigdom.

Og jødene må, som på Esters tid, være forberedt på å forsvare sine liv.

22. januar i år var Abdul-lah Bin-Matruk Al-Haddal på TV, nærmere bestemt Al-Jazeerah TV, som holder til i Qatar og blir lovprist som en moderne og pålitelig sta-sjon. Han er predikant fra Departementet for islamske saker i Saudi-Arabia. Dette er et utdrag av den engel-ske oversettelsen som stod i Jerusalem Post 15. februar. Vi gir ordet til Al-Haddal:

Bin-Laden førte en islamsk jihad, han forsvarte de undertrykte folkene i Afghanistan. Han kastet Sovjetunionen ut [fra Afg-hanistan]. …

Menn som Bin-Laden vil ikke tillate at den islamske verden må bøye seg for de vantro fiendenes tyranni, komme under det amerikan-ske tyranniet. …. Amerika ønsker ikke at islamske prin-sipper skal finnes på jordens overflate. Det ønsker ikke at Islamsk verdier og prinsip-per skal gjennomføres fullt ut. … Det ønsker ikke at det

skal finnes noen fri, islamsk økonomi.

Amerika ønsker ikke å ha noen konkurrenter. Det ønsker å være alene i verden. Det Osama Bin-Laden krever, er det hans folk krever. Det folket som skapte Bin-Laden er et sterkt og stort folk. Det er fram-tidens folk. Før Bin-Laden skapte det Salah A-Din Al-Ayyubi [Saladin, som besei-ret korsfarerne]. …

Jeg tror ikke at det var Bin-Laden eller muslimene som stod bak [11. septem-ber] mot Amerika. Jeg tror noe helt annet. Jeg tror at det var en intrige. Det er en fortsettelse av et eldgammelt angrep. Jødene fortsetter sitt bedrag. Den jødisk-zionis-tiske ondskapen infiltrerer USA. Jeg er forbauset over at det kristne USA tillater brødre av aper og svin [dette er jødene!] å forderve det.

[Jødene] har myrdet pro-feter og budbringere. De er det mest foraktelige folket

som har gått på jorden, og de er hele verdens ormer. De er hele ondskapen. Og hvorfor? Fordi de bedrar og legger onde planer om aggresjon.

Jødene respekterer ikke Jesus, Marias sønn. Amerika burde vite hvem jødene vir-kelig er. Jødene ser på Jesus som en som ble født av en prostituert, mens han er Allahs edle profet, og hans mor, fred være med henne, er ren. …

Det amerikanske folket blir ledet av media og av TV-kulturen. Hvis en ond jødisk kjeltring begynner å si av muslimene er under-trykkere, har det virkning på amerikanerne.

De amerikanske mediene er i hendene på jødene og bak dem er de foraktelige jødiske zionistene. De snur på virkeligheten. De har til og med narret de kristne om deres egen religion.

Visste du at den personen som forfalsket den kristne religionen er en jøde?

Muslimene har barmhjer-tighet med de kristne mer enn med jødene. Bin-Laden forsvarte de undertrykte. Vi advarer USA og råder dem til å kvitte seg med jødene.

Så langt et utdrag av hva predikanten fra Departe-mentet fra islamske saker i Saudi-Arabia sa på TV-stasjonen Al-Jazeerah 22. januar i år.

Dette er tradisjonelt, ara-bisk jødehat, av en type det vrimler av i medier, skoler, universiteter og moskeer i den arabiske verden. De som ønsker at USA skal ”kvitte seg med” jødene, er de samme som selv for lengst har gjort nettopp det.

Skal tro om noen av oss vil oppleve den dagen da medier, politikere, kommen-tatorer, biskoper m.m. i Norge tar dette opp?

Livet i Iran

- USA bør kvitte seg med jødene

Tendensen er et økende jødehat i den muslimske forkynnelsen, både i de palestinske områdene og den arabiske verden forøvrig. (Foto: GPO)

21Nr. 1/2002

Terrorist skadet 40Bare timer etter at Hamas erklærte full krig mot Israel, etter at spesialstyrker hadde drept fire militære Hamas-ledere i Nablus, åpnet en palestinsk terrorist ild i hjertet av Jerusalem. 40 israelere ble skadet i angrepet, fire av dem alvorlig. Angrepet ble utført av et medlem i Fatah Tanzims Al-Aksa brigade. Ansvaret for terrorhandlingen ble offentliggjort av den liba-nesiske TV-stasjonen Manar. (23.01)

Drepte re terroristerI et raid mot en palestinsk bombefabrikk i Nablus, drepte IDF tirsdag morgen fire pales-tinere og arresterte ni. Tre av de drepte var involvert i planlegging av selvmordsbomber i Jerusalem, Tel Aviv, Haifa og Netanya. Alle de fire ble frigitt fra fengsel av palestinske myn-digheter i desember 2000. Bombefabrikken i Nablus var “den så langt største” Israel har oppdaget. (23.01)

IDF jakter terroristerDe israelske styrkene som mandag morgen gikk inn i den palestinsk-kontrollerte byen Tul-karm, var ventet å trekke seg tilbake i morgen-timene tirsdag. IDF vil leire seg om byen, og ha den under streng blokkade. Under den ett døgn lange operasjonen møtte IDF lite mot-stand, hovedsakelig fra små håndvåpen. Det er ikke meldt om skader i de israelske styrkene. (22.01)

Trakk seg tilbakeTirsdag morgen trakk israelske styrker seg tilbake fra den pales-tinsk-kontrollerte byen Tulkarm på Vestbredden. De hadde da stått i byen i 30 timer.- Hamas-medlemmer brøt tirsdag inn i et fengsel i Nablus, og krevde Hamas-fanger frigitt. (23.01)

InnvandringDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

I år 2000 kom 26.800 ikke-jøder og 26.200 jøder til Israel. Dessu-ten kom 7.000 som ble registrert som ”tvilsomme”. Det betyr at de enten ikke kunne bevise at de er jøder, eller de israelske myndig-hetene trodde ikke på dem. Det var lignende tall i årene før og i 2001. Anslagsvis 200.000 ikke-jødiske innvandrere fra de senere år er i en alder hvor de snart eller i løpet av noen få år skal gifte seg. De fleste er fra det tidligere Sovjetunionen.

De fleste av disse innvandrerne blir assimilert inn i det israelske samfunnet. Men etter jødisk lov (halacha), og etter de holdningene israelere flest har, er og blir de ikke-jøder. Når de etter hvert gifter seg, vil ekteskap mellom dem og jøder ikke bli anerkjent som jødiske. Og deres barn vil

ikke være jøder hvis faren er ikke-jøde. For man er jøde bare hvis man har en jødisk mor eller selv har gjennomgått en gyldig omven-delse til jødedommen.

I tillegg kommer et stort antall fremmedarbeidere. Ifølge Statis-tisk sentralbyrå i Israel er de 240.000, av dem er 150.000 ulovlig i Israel. Mange av disse fremmed-arbeiderne er der for en kortere periode for å legge opp penger, og de vil deretter reise hjem. Men en stor del av fremmedarbeiderne ønsker selv å bli værende i Israel for godt.

Disse fremmedarbeiderne har ca. 6.000 barn som er registrert. Men det er nok langt flere som ikke er registrert. Faren er da at de vil falle utenfor samfunnets tilbud, både om utdanning og helse. Og når ”ulovlige” foreldre får barn i

Israel, har disse barna etter vanlig regel rett til å bli boende der. Man har sterke rettigheter i det landet hvor man er født.

EkteskapsproblemerDisse forholdene aktualiserer

behovet for borgerlig vielse i Israel. Hittil er det bare religiøse vielser som er godkjent (jødiske, muslimske og kristne). Dersom de to ektefellene har ulik religion, kan det være vanskelig å bli viet. Mange drar til Kypros i sakens anledning, for utenlandske ekte-skap blir godkjent i Israel.

Dette er i ferd med skape en ny kløft i Israel. For de sekulære jødene godkjenner mange av disse innvandrerne som jøder. De tje-nestegjør jo i den israelske hæren, og noen gir sitt liv i forsvaret av Israel. De ortodokse, særlig

de ultra-ortodokse (haredim), god-kjenner dem ikke.

Innstramming?Mange israelere går også inn for

å stramme inn ”tilbakevendings-loven”, som gir alle jøder rett til å flytte til Israel og bli statsbor-gere der. Denne loven har en mye videre definisjon av ”jøde” enn den religiøse, jødiske loven har. I dag kan enhver som har en jødisk bestefar eller bestemor reise til Israel som jøde, selv om de selv er erklærte kristne.

Dr. Asher Cohen ved Bar-Ilan-universitetet foreslår følgende inn-stramminger:

Ingen får flytte til Israel på grunnlag av en jødisk besteforel-der uten at vedkommende jøde også bor i Israel.

De som ikke er jøder, skal ikke

få statsborgerskap i Israel uten at de innen rimelig tid lærer seg hebraisk og får et visst kjennskap til jødisk historie og lov.

Og så må det bli mye lettere å omvende seg til jødedommen. I dag har haredim i stor grad kon-trollen over omvendelsesprosedy-rene. Og de stiller krav som er helt urealistiske hvis man ønsker at mange skal bli jøder. I tillegg til kravene til kandidatene, er kapa-siteten altfor liten: Det er bare 3.000 plasser i ”omvendelsessko-lene”, behovet er mange ganger så stort. Cohen mener at man først og fremst må satse på de unge kvinnene. For hvis de blir jøder, blir deres barn også jøder.

Kilde: En artikkel av Yair Sheleg i den israelske avisen Ha’aretz 20.12.2001.

For noen år siden regnet man med at det var 300.000 jøder i Argentina. Nå er tallet ca. 200.000. Omtrent 50.000 av disse jødene er så fattige at de får støtte av jødiske hjelpeorganisasjoner. Noen har mistet sine hjem og er blitt utelig-gere. Blant jødene er det et stort antall akademikere og forretnings-folk. Men i det siste har mange av dem livnært seg som drosjesjåfø-rer eller andre yrker som har liten sammenheng med deres kvalifi-kasjoner, hvis de har hatt arbeid i det hele tatt.

Den argentinske økonomien er brutt sammen, og det politiske systemet er i krise. Mange av Argentinas jøder ser nå til Israel som sitt ”lovede land”. De vet om terroren, om at Israel har høyere ledighet enn på lenge og om sosi-ale spenninger. Men i forhold til problemene i Argentina forto-ner ikke dette seg særlig avskrek-kende.

Likevel: Å dra til Israel er et stort sprang. En ansatt i Jewish Agency (som bl. a. har med inn-vandring å gjøre) anslo at ca.

20.000 ville komme til Israel i løpet av de nærmeste 5 årene. I 2001 kom ca. 1.500.

I en artikkel 30.12.01 forteller Leora Eren Frucht i Jerusalem Post om innvandrere fra Argentina. Gabriel Salis, 43 år gammel, var systemanalytiker og tjente mer enn 35.000 kroner i måneden. Så mistet han jobben. Han og kona Rachel måtte få billetten til Israel av Jewish Agency. De måtte selge datamaskiner, kjøleskap og vas-kemaskin for å få råd til å kjøpe pass. Riktignok eier de fremdeles et fint hjem i en fasjonabel for-stad til Buenos Aires. Men det står tomt. Ingen har råd til å kjøpe det, ikke en gang til å leie det. Nå kjøper de brukte ting eller skaf-fer seg ting andre har kastet for å klare seg i Israel. Hun har en enkel jobb. Og når de blir bedre i hebraisk, regner de med å få jobb innenfor sine fagfelt.

Det er forskjell mellom å være arbeidsledig i Argentina og i Israel. I Argentina betyr ledighet at man ikke har syketrygd (det er en for-sikring man må betale for) og at

man ikke har råd til å sende barna på skole. I Israel er det et sosialt sikkerhetsnett. Alle får skolegang, helsetjenester og andre grunnleg-gende behov dekket.

Når nye innvandrere kommer til Israel, får de en betydelig ekstra støtte det første året. Deretter for-ventes de å kunne klare seg selv. Ressurssterke innvandrere klarer vanligvis det.

Frucht har også intervjuet et legepar. Han er anestesilege, hun er spesialist både på gynekologi og psykiatri. De hadde jobb i Argentina, men fant likevel situa-sjonen umulig. For det var mangel på senger og medisiner, og noen ganger var det rett og slett urens-lig. Og når mange ikke kunne betale for behandlingen, ble det usikkert med inntektene. Han sliter nå med hebraisken. Men hvis han ikke skulle få jobb innen-for sitt eget fagområde, er han villig til å gjøre noe annet. ”Jeg takker Gud for to hender og en god helse,” sier han.

Mange av innvandrerne venter ikke noe særlig av framtida i Israel

for sin egen del. De er villig til å ta til takke med nesten hva som helst. Når man skifter kultur i 40-årene eller høyere, er det gjerne begrenset hva man kan oppnå på det nye stedet. Drivkraften er tanken på barna. De får en ny start, og vil forhåpentligvis kunne få et bedre liv enn man kunne regne med der de kom fra.

Terroren og selvmordsbom-berne bekymrer de fleste lite. ”Det er mye mer vold i Argentina,” sier en. I Israel kan barna gå fritt ute både dag og kveld. I Argentina måtte de ha følge med voksne hele tiden. Og går vi noen år til-bake i tiden, til slutten av 70-tal-let og militær-regimet, ”forsvant” 20.000 mennesker – drept av para-militære med tilknytning til regi-met. Mange av de drepte var jøder.

En stor del av jødene i Argen-tina kom dit fra Øst-Europa omkring år 1900. Det var en sterk tendens til at deres rabbinere heller dro til USA. Et resultat var at jødene i Argentina i stor grad ble sekulære, mange også sosialis-

ter. Og de ble zionister, av den gamle Arbeiderparti-typen. Blant annet har de fleste unge i Argen-tina gått på jødiske skoler, eller i hvert fall hatt undervisning i jødiske emner ved siden av. Mange har lært en viss hebraisk, og det har de nytte av når de kommer til Israel. Men i de senere årene har færre foreldre hatt råd til å betale for en slik utdanning. Derfor har ungdommen mindre kjennskap til israelske kultur og til zionismen enn de eldre har.

Siden Israel ble opprettet i 1948, er ca. 70.000 jøder kommet fra Argentina til Israel. En stor del av dem har bosatt seg i sosialistiske kibbutzim. Og det ser ut for at de stort sett har funnet seg godt til rette i Israel. Også de nye innvan-drerne sier nå stort sett at det rik-tignok var den økonomiske krisen som gjorde at de flyttet til Israel. Men når de først er i Israel, finner de seg så godt til rette at de ikke vil reise tilbake til Argentina selv om forholdene skulle bedre seg der. I Israel er de sammen med sine egne.

Jøder fra Argentina kommer til Israel

27.000 ikke-jøder kom i år 2000

22 Nr. 1/2002

Ledighet 10,2 prosent258.600 israelere var arbeidsledige ved utgan-gen av 2001. Dette er en økning i antall på 19,7 prosent siden begynnelsen av året. Fjorårets bruttonasjonalprodukt sank med 0,5 prosent på grunn av den palestinske volden, turistkri-sen og nedkjølingen av den globale økono-mien. (19.02)

Kamper ere stederPalestinske styrker har åpnet ild mot israelske mål på en rekke forskjellige steder på Vestbred-den og Gaza-stripen mandag morgen. IDF tok natt til mandag over store deler av den pales-tinsk-kontrollerte byen Tulkarm. Israel mener byen er et reir for Fatahs og Tanzims terror-virksomhet. Palestinske kilder sier rundt 100 israelske stridsvogner og pansrede personell-kjøretøy deltok i nattens operasjon. (21.01)

Seks israelere dreptMed en M-16 angrepsrifle gikk en palestinsk terrorist inn i et privat, jødisk selskap og åpnet ild mot forsamlingen. Seks israelere ble drept og et stort antall skadet under terrorangrepet torsdag kveld. Gjestene fikk til slutt overtaket på terroristen, og i følge eieren av selskapslo-kalet, endte dramaet med at palestineren ble drept av politiet. Politiet opplyser at terroris-ten bar et magebelte med eksplosiver. (18.01)

Tok feilTerrorister drepte den israelske araberen Shkadeh Dades onsdag i Samaria. Sikkerhetskil-der tror terroristene tok Dades for å være en jøde. (17.01)

LeserbrevDaglige oppdateringer: www.israel-miff.no

En far, en sønn og en bil Det var en far som laget en flott bil til sin sønn. Nabobar-net, som også var hans halvbror, ble syk av misunnelse selv om han hadde flere og mer kost-bare biler. En dag ble bilen stjålet. Lenge etter kom faren i en brukthandel og så akkurat den samme bilen til salgs. Han gikk umiddelbart inn og kjøpte den tilbake til sin sønn. Da det misunnelige nabo-barnet så at han fikk bilen tilbake, plaget han gutten hver dag med påstander om at det ikke var hans bil. Han overtalte alle de andre nabobarna til å være med og plage ham også.

Etter langt og lenge kom de til en overenstemmelse at hvis nabobarna fikk bare ett hjul så skulle han få fred. Omsider ga gutten etter. Ikke lenge etter begynte de på nytt å påstå at det var ikke hans bil. Gutten ble så utmat-tet av deres pågåen-het at når de kom med et nytt forslag om at hvis de bare fikk ett hjul til, så skulle han få fred. Igjen ga gutten etter, bare for å få fred. Slik fortsatte det inntil nabobarna fikk alle hjul. Men det sluttet ikke der, de vil ha både førehuset og lasteplan.

Farens navn var vår himmelske far, sønnens navn var Isak og bilens merke var Israel.

Innsendt av Arne Karlsen,

Stavanger

Nils Tore Gjerde

De blodige og bestialske massakrene mot palestinere i flyktningeleirene Sabra og Shatilla i Beirut for snart 20 år siden, kaster fortsatt sine skygger over Midtøsten. Den alminnelige oppfatning har vært at disse ble utført av falangistene som var støttet av Israel, og at det måtte være Israel som stod bak. Forsvarsministeren den gang, Ariel Sharon, fikk indirekte skylden av Kahan-kommisjonen i Israel, og måtte gå av. Men er dette den fulle og hele sannheten om hav som skjedde i Beirut i 1982?

Nye opplysninger i Robert Hatems bok “From Israel to Damascus” gir nye spor som peker mot Syria og Damaskus. Avisa Klassekampen skrev høsten 2001 på lederplass at massakrene i Sabra og

Shatilla ble utført av libanesiske ekstremister. Det kan da være nyttig å gå disse “libanesiske ekstremistene” nærmere i sømmene. Vi kjenner navnet på lederen for militsen som gikk inn i flyktningeleirene. Han het Elie Hobeika og var den gang parlamentsmedlem i Libanon og tidligere minister i den pro-syriske regjeringen i Libanon. Det er ingen tvil om at Hobeika lenger har vært Syrias mann i Libanon. Dette ble klart bekreftet allerede midt på 1980-tallet, da han som leder for militsen De libanesiske styrker, sammen med andre militsledere, var i Damaskus og skrev under en såkalt fredsavtale som i praksis gjorde Libanon til et syrisk lydrike. Det kristne Libanon eksploderte, og det brøt straks ut harde kamper mellom pro- og anti-syrisk-okkuperte delen av Libanon.

Siden har Hobeika vært Syrias tro tjener i Libanon. Det avgjørende spørsmålet er hvor Hobeikas lojalitet var i 1982.

Det som i hvert fall er sikkert, er at forholdet mellom PLO og Syria den gang var meget anstrengt for å si det pent. Det var klart i Syrias interesse å svekke PLO i Beirut-området. Syria hadde sine egne planer med Libanon, nemlig drømmen om Stor-Syria som omfattet både Syria og Libanon. Det var også opplagt i Syria interesse å sverte Israel mest mulig. Men tilbake til boken “From Israel to Damascus” som kom ut fro et par år siden, og som er både forbudt og forbudt omtalt i Libanon. Men boken ligger inne på Internett på a d r e s s e n www.israeltodamascus.com. Hovedkonklusjonen her er at Hobeika stod bak

massakrene i Sabra og Shatilla for å forpurre en fredsavtale mellom Israel og et “kristent” Libanon og dermed legge grunnlaget for en syrisk dominans i Libanon. En annen viktig begivenhet straks før massakrene er drapet på den nyvalgte presidenten Bashir Gemayel og en rekke av hans nærmeste medarbeidere. Robert Hatem - som på den tiden var Hobeikas livvakt - hevder i den samme boken at Hobeika også stod bak denne ugjerningen.

Det er selvsagt umulig å uttale seg skråsikkert om bokens troverdighet. Men det taler i hvert fall til forfatterens fordel at han tilbyr seg å stå til rette for sine handlinger for en libanesisk rett, hvis Hobeika gjør det samme (Hobeika døde i en bombeeksplosjon i Beirut, januar 2002. Red. anm.). Og så langt har

libanesiske myndigheter og Syria lagt sin beskyttende hånd over massemorderen fra Sabra og Shatilla. Han har til og med på tale som presidentkandidat i Libanon.

Boken “From Israel to Damascus” har vært lite omtalt i norsk presse. Media er også lite opptatt av hva som skjer i Libanon, hvor syriske styrker har trukket seg ut av selve Beirut. Men lite tyder på en total syrisk tilbaketrekning som stadig flere og flere libanesere ønsker. Utviklingen i Libanon kan du imidlertid følge dag for dag gjennom I n t e r n e t t p o r t a l e n www.freelebanon.org. Her kommer du lett fram til både libanesiske partier og den engelskspråklige pressen i Beirut.

Massakrene i Sabra og Shatilla

Daniel Magnus Aadnesen

Ole Kristoffer Gjøtterud døde i sitt hjem, natt til 30. desember 2001 i Oslo. Vårt land er blitt en viktig men-neskerettsforkjemper fatti-gere. Han var født 26. juni 1931 i Froland i Aust-Agder, men familien flyttet senere til Tinn kommune, der han vokte opp.

Gjøtterud var kjerne-fysiker og første-amanuen-sis ved universitetet i Oslo. På det faglige området arbeidet han med grunn-lagsproblemer innen fysikk og erkjennelsesteori. Hans hovedfagsarbeid var en del av et gruppearbeid om energispredning i en mole-kylstråle, og vakte øyeblik-kelig internasjonal oppmerksomhet. Slik var det også med hans senere arbeider. Som underviser

samlet han mange under sin talerstol. Dette var ikke minst for hans humor og smittende begeistring for sitt fag.

Som student ble Kristof-fer Gjøtterud svært opptatt av sine medmenneskers vel. Senere, som lærer, hadde han åpne øyne for studente-nes sosiale problemer. Han engasjerte seg også i for-holdet kristen tro og viten-skap, der han i klare ord i skrift og tale påpekte at de to sidene ikke utelukker hver-andre, men utfyller hver-andre. Likeså er det med realismen og humanismen.

På 1970-tallet ble Kristof-fer Gjøtterud sterkt enga-sjert i de forhold jødiske vitenskapsmenn levde under i Sovjetunionen. Han besøkte landet ofte i anled-ning av faglige kurser og

seminarer, og knyttet sterke bånd til den undertrykte jødiske befolkningen der. Han tok også kraftig til orde mot nazismen i fortid og nåtid. Dette har ført ham til posisjoner som leder for komiteen for jøder i Sovjet fra 1982 av og sekretær fra 1980 av i Den norske komité mot jødeforfølgelser (Nan-sen-komitéen). Fra 1989-91 var han nestleder for Den norske Helsingforskommi-téen som arbeider for menneskerettighetene, og fungerte i den senere tid som Ruslands valgte repre-sentant. Fra 1997 var han leder av Norsk forening mot antisemittisme. En tid etter skilsmissen fra Liv Hogne-stad, ble han gift på ny. Hans nye kone, Micaela Ethel Spandow, ble en dyktig med-

spiller i arbeidet for men-neskerettene.

Kristoffer Gjøtterud var flere ganger på besøk her på Vestlandet for å tale de rus-siske jødenes sak. Han har også vært en pådriver for hjelp til de kosovo-albanske flyktningene og arbeidet aktivt for å bedre forholdet mellom muslimer og kristne i Kosovo. For oss som har hatt kontakt med flyktninger i Norge, var Kristoffer og Micaela alltid rede for en opp-muntrende prat over telefon om rettslære og praksis, eller for å diskutere andre aktuelle og gjerne praktiske proble-mer, uansett om flyktningene var jøder fra Ukraina eller kurdere fra Tyrkia.

Foruten gjennom Gjøtte-ruds artikler og foredrag, har mange blitt oppildnet av hans spissformuleringer og

klare standpunkter når han har vært intervjuet i radio.

Kristoffer Gjøtterud fikk flere priser for arbeidet for menneskeret t ighetene. Tross han var kreftsyk de siste åra, var han i full jobb til han gikk av med pensjon i fjor. Som våre tidlige konger av vikingslekt, gikk han fremst i striden for det kall han trodde på. Kris-toffer Gjøtterud var en person som var opptatt av andre mennesker, ikke å prange selv. Slik levde han, slik døde han. Jeg lyser ikke fred over Kristoffer Gjøtte-ruds minne. La det heller gi oss uro, og minne oss på at hans merkesaker fremdeles er aktuelle. Hans død kaller nå oss til å gå fram der han gikk forrest og stri den gode strid for menneskerettighe-tene som han gjorde det.

Nekrolog:

Ole Kristoffer Gjøtterud

23Nr. 1/2002

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

KIBBUTZ-OPPHOLD

Er du mellom 18-35 år?Reis til en kibbutz i

Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIVPB 716, Sentrum, O106 Oslo

Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

DE KJØPER

KLÆR OG SKOBEST OG BILLIGST

Jacobsen & Bekker A/SSøndre gate 24 - Trodheim

telefon: 73 52 19 43

JØDENE - GUDS VITNERMen ikke alle er jøder som er av Abrahams ætt,

forteller Paulus i Romerbrevet. Og profetene forutsier at jødene må gjennomgå store lidelser før

de blir reddet av den Messias som de forkastet.Les artikkelen om dette, alle dere som føler med

Israel i dag, i vårt blad:MED ÅPEN BIBEL, Boks 57, 1324 Lysaker

Bladet er en gave med også annen orienteringom Bibelens budskap.

Badetøy med tilbehør -spør etter

Vi gratulerer Jødisk Nasjonalfond med 100-års jubileetVi takker også alle Israelvenner for generøs støtte til JNFs mange viktige miljøprosjekter i Israel.Da JNF ble stiftet under den 5. Zionistkongress i 1901, var formålet å kjøpe jord i Det Hellige Land for å skape grunnlaget for jødisk bosetting. Siden den gang har tusener av jøder og kristne over hele verden hjulpet til med å gjøre drømmen til virkelighet. I dag er den viktigste oppgaven å bygge ut flere vannreservoarer for å avhjelpe Israels største problem: Vannmangelen.

Vil du gratulere JNF med 100-årsjubileet?

Det kan du gjøre ved å støtte treplanting og vannreservoarer i Israel.

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871, Youngstorget, 0028 OsloNytt gironr.: 7877.08.76817

OBS! Nytt tlf. nr. 22 11 28 14

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISKNASJONALFOND NORGE

Vil du annonsere?Ring 950 81 882

Reidun Bugge

Har du ikke lagt planer for kommende sommer ennå? Da kommer det et spennende forslag her:

Bli med som voluntør på utgra-ving i Israel. Jeg kan love deg at det blir en festlig og anner-ledes ferieopplevelse, bokstavelig talt nærkontakt med historien i Det Hellige land. På oppdager-ferd i sand og jord, med fortiden i hendene, lærer du også om hvor-dan arkeologien arbeider i nåti-den.

Det er mange steder i Israel hvor det pågår arbeid med å bringe fortiden frem i dagen.

SBA (Selskap for Bibelsk Arkæologi) er en dansk organisa-sjon, som har fått en del norske medlemmer. Det arbeides med å få til en norsk avdeling og under-tegnede representerer dette.

SBA har forpliktet seg til et samarbeid om utgravingene av Tel Hazor et stort og svært spennende område, straks nord for Genesa-retsjøen. At Hazor var en strate-gisk, stor og viktig by som bød på stor motstand da israelittene skulle innta Kanaans land, kan vi bl.a. lese om i Josvas bok. Byen var et sen-trum i den kananeeiske kultur, både hva gjelder makt, religionsutøvelse, handel og utdannelse. Karavane-veiene gikk innom her og kon-takten mellom Mesopotamia og Egypt var tett. Man er ganske viss på at det kan finnes 4000 år gamle

arkiver her. Man skal også fort-sette arbeidet med å grave fram et imponerende palass.

Arbeidet ledes av prof. Amnon Ben-Tor fra Hebrew University i Jerusalem. Han er meget dyktig og er bl.a. opptatt av å gi voloun-tørene en god opplevelse.

Når? Sommeren 2002 strekker seson-

gen seg over tiden 25/6 - 6/8 og er delt i to 3-ukers perioder. Ideelt bør man altså delta i en tre-ukers periode. Har man anledning kan man selvsagt være med alle 6 ukene! Har du lyst, men f.eks. bare en uke eller to til rådighet? Ta kontakt, - det går an å få ”sær-behandling”.

Du vil - treffe folk fra mange kanter av verden og kanskje noen nye gode venner - lære mye nytt og reise hjem beri-ket- bli skitten og svett og setter ekstra pris på vannets velsignelser- få enkel, men rikelig og sunn mat- bli tatt med på ekskursjoner, sosiale samlinger og utflukter- få beskjed om å arbeide i ditt eget tempo, - ikke stress- bli hjertelig mottatt med den alder og den kropp og den kondis du har.- ha fri fra kl. 13.00 fredag til mandag morgen- bli innkvartert forholdsvis spar-tansk på Beit Gesher, en jødisk internatskole nær Safed.

PrisDet koster litt å være med:

Påmelding til universitetet 25 dollar, dertil kommer 250 dollar pr. uke, som dekker innkvartering og mat. Reisen til og fra Israel må du dekke selv.

Fremdeles interessert? Ta kon-takt da vel! Ikke vent dersom du har spørsmål. Du kan få brosjyre ved henvendelse til undertegnede. Påmelding kan også skje til meg. Ideelt sett bør du bestemme deg i løpet av april, da universitetet og Ben-Tor må planlegge grave-sesongen ut fra tilgjendelige res-surser. Ideelt sett ønsker de seg 120 volountører, men på grunn av de politiske forholdene er det som kjent mye som svikter for tiden.

Jeg kan ellers opplyse at jeg selv skal være med å grave på Hazor i tiden 16.-30. juli, men reiser til Israel på ferie omkring første helgen i juli.

Ikke vært i Israel før? Du må gjerne bli med på en liten opple-velsestur i uke 28! Farlig? Neida, - vi må ta litt hensyn til hvor, hva og når, så blir det positivt og spennende på en god måte.Telefon/fax/svarer privat: 69261843Mobil/personsvar: 48282048Arbeid, tlf. 69264485Arbeid, fax 69264480reidun.bugge@rygge.kommune.no

Grav deg ned i sommerferien!

Returadresse: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLA

www.israel-miff.noPorten til

www.israel-miff.no

Med Midt-Østen i fokus - hver dagBesøk

MED ISRAEL FOR FREDMEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 314097 SolaNavn:

Adr.:

Postnr./Sted:

q Enkelt-medlem/ MIFF 240,-q Ektepar/ MIFF 350,- q Pensjonist/student /MIFF 150,-q Pensjonist ektepar /MIFF 180,- Abonnement på Midt-Østen i fokus er inkludert.

q Abonnere på Midt-Østen i fokus 150,-

q MOTTA MIDT-ØSTEN I FOKUS GRATIS TO PRØVENUMMER

Porto

MED ISRAEL

FOR FRED

Aksjonsnummer, mai 2001

Eller send inn på e-post: redaksjonen@israel-miff.no

Pene produkter fra landet som flyter av melk og honning

Skulle du vært i Israel? Prøv: www.israelimport.no

Morten I Refsaas ImportHjelms gate 6 A0355 Oslo

Tlf. 22 69 85 97Fax. 22 69 16 98

morten@israelimport.no

Klassiske 7-armede lysestaker

Smykkeskrin

Diverse CD’er

fra 108,88

fra 100,-

fra 100,-

Posten overtarNår en israeler trenger nytt pass, nytt identitetskort og en av 12 andre byrå-kratiske saker, har de måttet gå til et kontor i Innenriksdepartementet. Det har gjerne gått med en halv dag i kø.

For å bedre kapasiteten er innen-riksdepartementet og kommunika-sjonsdepartementet blitt enige om at disse sakene også skal kunne ordnes på 55 postkontorer spredt over hele Israel.

Skjemaer, konvolutter m.m. som trengs, skal finnes på et eget stativ. Så kan de endre adressen på sitt identi-tetskort, søke om fødsels- og døds-attest, fornye pass m.m. Man skal få svar til nærmeste postkontor i rekom-mandert brev innen en uke.

Gratis mobiltelefonI desember ble det innført en ny ordning for israelske soldater: Alle får utlevert en gratis mobiltelefon. De får også 70 gratis minutter. Der-etter må de betale laveste markeds-pris for samtalene. Den er på 80-90 øre minuttet.

I tillegg skal soldater få rabatter på ulike arrangementer og en rekke ulike butikker.

De får et rabattbevis i form av et kredittkort.

Det er soldatenes velferdsorgani-sasjon som har fått støtte fra private bedrifter og det israelske forsvaret til disse velferdsordningene. De er nok også et uttrykk for at den tjenes-ten soldatene gjør, er høyt verdsatt i brede lag av den israelske befolknin-gen.

SommertidPå kalendere i vestlige land står det flere år i forveien når sommertid skal begynne og slutte (men i ”vår” kalen-der, fra Hjelp jødene hjem, er det visst falt ut). I Israel er det ikke slik. Der blir det bestemt på kort varsel og endrer seg hvert år.

Riktignok vedtok Knesset i april 2001 en lov som fastsatte start og slutt for sommertiden: 19.4-24.9 i 2001, 29.3-7.10 i 2002, 28.3-2.10 i 2003 og 7.4-22.9 i 2004. Men siden det er et hevdvunnet prinsipp at de som gjør et vedtak, kan endre det også, våger nok neppe noen utgiver av kalendere å trykke tidene. For i Israel er sommer-tiden politikk, og inngår i de stadige politiske hestehandlene.

Motstanden mot sommertid kommer først og fremst fra de religi-øse, som føler at det blir vanskelig for dem å følge bønnetidene når klokka endres. Og dessuten: Når sabbaten ender senere på kvelden, kan det føre til at flere bryter den. Men også bønder og andre har ønsket å begrense sommer-tiden mest mulig. Noen leger uttalte en gang at sommertiden fratok barna noe av søvnen.

Argumentet for sommertid er først og fremst at det blir flere timer med sollys i den delen av døgnet da vi er våkne. En annen side av den saken er at det reduserer behovet for elektrisi-tet, ifølge beregninger sparte israelerne over 100 millioner kroner på redusert strømbehov i år 2000.

Det er ikke bare Israel som føler pro-blemer med sommertiden. I den ame-rikanske staten Indiana har de fleste fylkene (men ikke alle) bestemt at der skal det ikke være noen sommertid i det hele tatt. Det samme gjelder statene Arizona og Hawaii. Og likeså Saskat-chewan i Canada.Gal Shohat (7) lager et snømann utenfor huset sitt i Tzur Hadassah. (Foto: Ohayon Avi, GPO)