Å leve med glaukom 2 2013

GLAUKOMÅ leve med

Utgave 2 2013, årgang 14 - Medlemsbladet til Norsk Glaukomforening

Terje fikk glaukom før han var 40 år

NY

TTIG

FAG

FOLK

RE

POR

TASJ

EN

Få svar om glaukom Dette er synsfeltet Varsler øyelegemangelSide 9 Side 10-11 Side 12-14

15-års jubileum

GLI

MT

I ØY

ET

GlaukomgampenSide 8

Side 4-7

Dette bladet er til for at du som medlem og leser skal

få kunnskap, informasjon og ny-heter om glaukom og foreningen. Dette skal oppleves som nyttig og av interesse. I hver utgave gjør vi alt vi kan for å tilby dette.

For å bli enda bedre er vi avhengig av å få vite hva du ønsker å lese om, synes er nyt-tig og viktig eller vil vite og lære mer om. Derfor vil vi være svært takknemlig for om du tar kon-takt med oss med ris, ros, tips og innspill til hva vi bør og kan

skrive om fremover.Denne gangen har vi også

lansert spalten “Spørsmål og svar”, hvor fagpersonell svarer på spørsmål medlemmene har om glaukom. Vi håper dette kan være til nytte, og oppfordrer flest mulig til å sende inn sine spørsmål hvis det er noe du lurer på om øyesykdommen.

Håper samtidig denne ut-gaven kan gi ny innsikt, kunnskap og gode leseropplevelser. Vi kan kontaktes på: [email protected]

– Vi trenger dine tips og innspill

Vegard Storbråten ØyeRedaktør, Norsk Glaukomforening

Charlotte DeijenbergLeder, Norsk Glaukomforening

Utgitt av:

Kontakt:Telefon: 97 00 86 13 E-post: [email protected]: www.glaukomforeningen.noAdresse: Box 1484, Majorstuveien 17, 0367 Oslo

Ansv. redaktør: Charlotte Deijenberg Redaktør: Vegard Storbråten ØyeDesign og layout: Frilans MediaTrykk: Haslum GrafiskSats: Frilans MediaOpplag: 3.000

LEDERPLASS

2

Norsk Glaukomforening har i dag over 900 medlemmer

og antallet er gledelig stigende. Hvert enkelt medlem har meget stor betydning for hva fore-ningen kan få gjennomført av ulike tiltak. Jeg tenker da ikke bare inntekten i form av den enkeltes medlemsavgift, men for hvert medlem får vi i dag i tillegg gjennomsnittelig 645 kroner i støtte fra staten! (Da har vi også regnet med de så kalte likemannspengene.) Det er medlemstallet per 31. de-sember hvert år som er utgang-spunktet for beregningen av det meste av statsstøtten.

På neste årsmøte, den 13. feb-ruar 2014 i Oslo, kommer vi i styret for NGF til å foreslå noen forandringer av medlemskapet.

Målet er å øke antallet medlem-mer kraftig, hvilket vil gjøre fore-ningen sterkere og enda mer slagkraftig. Styret ønsker å dele inn i ulike medlemskap; hoved-medlem, familiemedlem eller støttemedlem. Hovedmedlem-mer vil betale normal medlem-spris, familiemedlemskap vil være svært, svært rimelig og støttemedlem kan f.eks. være et firma eller et øyelegekontor.

Vi håper at alle dere som allere-de er medlemmer vil hjelpe oss med å verve nye medlemmer innen familien, blant venner el-ler kolleger. Kontakt oss gjerne hvis dere trenger «arvelighets-brosjyren» eller annet infor-masjonsmateriell.

Som medlem får du både startpakke med dryppevideo, to

nummer av vårt medlemsblad, tilgang på pasienttelefonen for råd og støtte og et nytt nettverk.

Og i tillegg; vi trenger kun 35 nye medlemmer for å få økono-misk mulighet for å arrangere enda et viktig informasjons-møte for publikum på et nytt sted i landet!

– Medlemmer gir muligheter

NYHETER

3

Fikk svar på folkemøte De frammøtte fikk nyttig lær-dom om glaukom, og svar på sine spørsmål under forenin-gens folkemøte på Kongs-vinger i oktober.

Av Vegard Storbråten Øye

Tirsdag 23. oktober kom fore-ningens Norge rundt-turné til Kongsvinger.

FOREDRAG OG SPØRSMÅLÅrets tredje folkemøte gikk av stabelen i auditoriet på syke-huset Innlandet HF, Kongs-vinger.

Overlege Hans Jakob Val-derhaug fra Kongsvinger syke-hus holdt foredrag om glaukom. De omlag 40 frammøtte fulgte

nøye med, og etterpå ble det åpnet for spørsmål fra salen.

Mange benyttet anledningen til å stille Valderhaug spørsmål, og fikk alle gode og informative svar. Avslutningsvis holdt Ellen Heiberg fra Norsk Glaukom-

forening en presentasjon om foreningen og viste vår dryppe-video.

VIKTIG AKTIVITET– Dette er den viktigste infor-masjonsaktiviteten forenin-gen driver med, og har gjort i mange år. Folkemøtene skal vi prioritere og fortsette med vi-dere, sier styreleder Charlotte Deijenberg.

Hun mener at alle de frem-møtte på møtene, og de mange spørsmålene fra salen, er et bevis på at møtene er viktige.

– Spørsmålene fra pasient-er og pårørende er mange, og informasjonsbehovet er stort. Derfor er disse folkemøtene så viktige, sier Deijenberg. ■

Styret i Norsk Glaukomforen-ing har den siste tiden jobbet med tiltak som kan effektiv-isere driften og bidra til at mest mulig penger kan gå til nye ak-tiviteter og prosjekter. Som en del av dette arbeidet har fore-

ningen sagt opp en avtale om leie av et tidligere kontor og la-ger, og inngått en ny leieavtale av et mindre lager i Oslo. Her skal foreningens trykksaker og regnskaper oppbevares.

– Dette er mer tilpasset vårt

behov i dag. Kontor trengte vi ikke lenger, siden samtlige i styret har hjemmekontor. På denne måten frigjør vi penger som da kan gå til aktiviteter og informasjonsarbeid, sier styre-leder Charlotte Deijenberg.■

– Mer penger til aktiviteter og informasjonsarbeid

SE TURNÉ-KARTPÅ SISTE SIDE!

SPØRSMÅL FRA SALEN: Hans Jakob Valderhaug svarte velvillig på spørsmål fra salen etter sitt foredrag. BEGGE FOTO: Charlotte Deijenberg

FOREDRAGSHOLDER: Hans Jakob Valderhaug på Kongsvinger.

Glaukomiker med glimt i øyet

Terje Hauge sitter stirrende, konsentrert og musestille.

Rommet er mørklagt. Foran øynene får han stadig nye lins-er, mens han fortløpende svarer om han ser bostavene bedre el-ler dårligere på lystavlen. Brått slås lyset på igjen.

STERKT SVEKKET SYN– Synet på ditt høyre øye er like bra som sist, så det må vi ta sabla godt vare på, konkluderer optiker Pascal Grimm.

Verre er det med venstre. Her har Terje bare 15-30 prosent igjen av synet.

– Jeg føler det er mer til bry enn nytte. Derfor vil jeg gjerne prøve å blende det med en svart pupillelinse, sier Terje.

– Det kan vi ordne. Noen synes det er deilig, mens andre at det gjør vondt verre. Men det er verdt et forsøk, sier Grimm mens han måler pupillen og bestiller en prøvelinse.

SAND I SYDENTerjes glaukomhistorie starter i 2006. Han er da på Gran Ca-naria, og nyter late dager. Mens han slikker sol og sikrer seg den obligatoriske brunfargen merker han plutselig at det har skjedd noe med synet.

Det dukket opp forvrengte synsinntrykk med ringer og prik-ker. Terje tørket og klødde seg i øynene, og regnet med at det var sandkorn fra den finkornede sandstranden. Dette viste seg å være langt mer alvorlig.

OPPDAGET HOS OPTIKERTilbake i Norge dukker disse synsforvreningningene opp igjen, og Terje oppsøker optiker.

– Han så umiddelbart at noe var galt, og henviste meg rett til øyelege. Der kunne de raskt fastslå at jeg hadde åpenvinklet glaukom på venstre øye, og at det etter all sannsynlighet ville oppstå på det andre også. Det var en lite hyggelig beskjed å få, sier Terje Hauge.

Han var da bare 39 år, noe som er langt under gjennom-snittet. Terje fikk øyedråper for å behandle og forbygge.

– Dette fungerte utmer-ket i mange år, selv om jeg etter hvert måtte dryppe begge øynene. Men plutselig mer-ket jeg nok en gang at synet ikke var som det skulle, sier 45-åringen.

På en rutinekontroll i des-ember 2011 oppdaget de at trykket hadde steget til over 50

Terje Hauge (45) fikk konstatert glaukom før han var 40 år. Etter dette har han vært gjennom fire glaukomoperasjoner, og nesten

mistet synet på ett øye. Hauge er fortsatt en aktiv og livsglad mann, som er blitt ekstra takknemlig for det synet han har.

Tekst og foto: Vegard Storbråten Øye

4

LIVSHISTORIEN

«Jeg merket at synet ikke var som det

skulle»

→

på venstre øye. Dette ble start-en på over seks måneder med operasjoner, komplikasjoner og mye smerte.

FIRE OPERASJONER– Øyelegen ga meg trykksen-kende tabletter, og jeg ble sendt til sykehuset i Arendal dagen etter. Få dager senere gjennomgikk jeg en operasjon, men denne fungerte dessverre ikke som den skulle, sier Terje Hauge.

Årsaken var at “luken” de lagde under operasjonen grodde for fort igjen, noe som ikke er ønskelig, men dessverre

heller ikke uvanlig.– Dagen før nyttårsaften

måtte jeg derfor inn igjen å gjen-nomføre en ny operasjonen. Heller ikke denne gangen ble kirurgene fornøyd, sier Hauge.

De neste månedene fikk han nærmere 30 sprøyter med ørsmå mengder cellegift for å svekke cellene som forårsaker arrdannelse. I tillegg til ytter-ligere to operasjoner.

– Det var utrolig slitsomt, og til tider veldig smertefullt. Jeg ble da mer isolert og mindre sosial, samtidig som jeg brukte nesten all min tid og energi på å reise inn og ut av sykehus.

50 TURER TIL SYKEHUSETHan hadde til sammen 50 pasientreiser ut og inn av Aren-dal sykehus for operasjoner og kontroller fra desember 2011 til han var ferdig behandlet juni 2012.

– Dessverre har jeg mistet over 70 prosent av synet på venstre øye, men jeg er uansett sjeleglad for at jeg er ferdig med all behandlingen og er tilbake i full jobb, sier Terje.

OPPDAGET FORENINGENDa Terje Hauge fikk beskjed om at han hadde fått glaukom, visste han lite om sykdommen.

5

Navn: Terje Hauge Alder: 45Bosted: KristiansandArbeidsplass: Agder Energi Sivilstatus: SingelAktuell: Var under 40 år da han fikk konstatert glaukom. Har hatt en rekke operasjoner og behandlinger for å få senket trykket.

FAKTA

Men han hadde hørt om den, siden hans far har hadde oppdaget det da han var over 60 år. Norsk Glaukomforening fikk han vite om i avisen.

– Jeg så annonse om et folkemøte i Kristiansand høsten 2012, og dro på dette. Her fikk jeg masse nyttig informasjon og svar på spørsmål, og meldte meg inn. Det angrer jeg ikke på, for en slik pasientforening er til stor nytte, sier han.

Hauge oppfordrer nå alle han kjenner til å sjekke synet før de merker noe er galt.

– Det er jo fort gjort, helt ufar-lig og uten smerte. Sannsyn-ligvis får man beskjed om at alt

er bra, og ingen ting er jo bedre enn det, sier 45-åringen.

– Selv skulle jeg gitt mye for å få synet tilbake. Det er når man mister det, man savner det, sier han.

AKTIV MED JOBB OG FRITIDTerje er ferdig hos optikeren, og en kort spasertur senere er han tilbake i rekkehuset sitt i Pose-byen - gamlebyen i Sørlandets hovedstad. Dette er én Nord-Europas største samlinger av lav, sammenhengende trehus-bebyggelse. Her, et steinkast fra sjøen, ligger de hvitmalte trehusene med frodige bak-gårder som perler på en snor.

– Jeg stortrives her. Det er kort vei til alt, og samtidig stille og rolig, sier Hauge.

På fritiden er han glad i å gå tur, lese, se på TV og reise.

– Det går helt fint å lese, til tross for svekket syn. Men jeg har blitt veldig glad i lydbøker, for da kan jeg gå eller gjøre

«Det er når man mister synet man

savner det»

6

GOD LIVSKVALITET: – Jeg synes jeg har et bra og sosialt liv, hvor jeg føler jeg får gjort det jeg vil og ønsker, sier Terje Hauge fra Kristiansand.

LIVSHISTORIEN

LINSESJEKK: Terje Hauge hos optiker Pascal Grimm. Her tester han ulike linser.

andre ting samtidig, Så det anbefaler jeg til flere, sier han.

Til daglig jobber han hos Agder Energi, hvor han er på driftssentralen. Her overvåker de strømnettet, og passer på at sørlendingene har strøm.

– Jobben går helt utmerket, og jeg kan fortsatt kjøre bil. Så det er jeg veldig glad for.

NOEN UTFORDRINGERTil tross for at Terje har svært

svekket syn på venstre øye, klarer han seg bra i hverdagen. Men han må ta noen nye hen-syn.

– Når det blir veldig mye folk blir jeg usikker, så det prøver

jeg å unngå. Siden avstands-bedømmelsen ikke er like god er trapper og rulletrapper en utfordring, det samme når jeg skal skjenke vin eller kaffe. Nå har jeg lært meg å føle meg fram, så det går bare bedre og bedre, sier Hauge.

Tidligere drev han også med kampsport.

– Det måtte jeg slutte med, for da er man avhengig av svært god koordinasjon. Likevel er ikke det noe stort savn.

Nå går Terje Hauge til kon-troll to ganger i året, og drypper høyre øye to ganger daglig.

– Øyelegen har vært fornøyd

på de siste kontrollene. Selv om det har vært en lang og tøff periode med behandling, så synes jeg at det har gått veldig bra og ser lyst på framtida, sier han. ■

LIKER Å LESE: Det går helt fint å lese bøker, blader og aviser for Terje Hauge. Blant lesestoffet er medlemsbladet “Å leve med glaukom” populært.

Visste du at.... Rundt 50 prosent av glaukom-tilfellene i Norge vil til enhver tid være uoppdaget. Det betyr at cirka 20.000 har glaukom

uten å vite det.

7

LIVSHISTORIEN

MED GLIMT I ØYET

8

Ponnien «Timmi» (50) er blant verdens eldste hester. Han lider av grønn stær.


De færreste hester blir eldre enn 30. Ponnien «Timmi» i Tromsø er et unntak. I som-mer feiret han sine 50 første år, melder avisa Nordlys.

TANNLØS GLAUKOMIKERTimmi er i fin form, men alderen begynner å tynge. Timmi har grønn stær, er salrygget som en hengebro og har mistet de fleste tennene i underkjeven.

Han fikk gå av med AFP som

ridehest allerede i 2006. Den ertelystne minishetlandspon-nien «Lita» (2), som er anskaf-fet som selskapsdame, sørger for at pensjonisten får daglig mosjon, skriver VG.

Den gamle glaukomgampen har godt syn til tross for øye- sykdommen.

– Heldigvis har ikke synet blitt veldig svekket, sier eier og matmor Ingvild Sandøy Lars-sen.

DETEKTIVARBEIDIngvild fikk hingsten, en bland-ing av lyngshest og new forest, i 12-årsgave.

– Vi sporet opp og kontaktet

alle de tidligere eierne, og end-te opp på Nordfjordeid i 1963. Det viste seg at han hadde far-tet rundt i hele Norge, helt opp til Kirkenes.

Det som trolig har vært ver-dens eldste hest er «Old Billy» i England. Han døde i 1822, og skal ha vært 62 år gammel. ■

Med glimt i øyet:

Hesten «Timmi» (50) er glaukomiker

GAMP MED GLAUKOM: Ponnyen “Timmi” har blitt kjendishest, og vært i både VG og Nordlys sine spalter. Nå havner han i bladet vårt på grunn av sin øyesykdom. FOTO: Faksimile VG

Visste du at.... Glaukom, eller grønn stær, er ganske utbredt også på dyr. Alt fra hunder og katter til hamstere og marsvin får

øyelidelsen.

NYTT OG NYTTIG

9

Spørsmål og svar om glaukom

Hva er de typiske symptomene på glaukom? – Svaret er ingen symptomer. Bortsett fra ved akutt glaukom hvor trykket blir svært høyt, eller ved langtkommet glaukom med store synsfeltskader, som man da oppdager selv. Det er derfor viktig å gå jevnlig til undersøkelse hos øyelege.

Spørsmål om glaukom?Send dem til

[email protected] så havner de kanskje på

trykk i neste medlemsblad.

Alle svarene i denne spalten er kvalitetssikret av øyelege Per Klyve.

SE FLERE SPØRSMÅL OG SVAR på www.glaukomforeningen.no!

Hva er den vanligste bivirkningen av dråper? – Lokale bivirkninger som svie, brennende følelse, kløe, rød-het og allergisk reaksjon. Blant generelle bivirkninger er astma, hjerterytmeforstyrrelser og rød-het i huden eksempler. Gå da til din øyelege og be om å få en annen øyedråpe, evntuelt uten konserveringsmiddel.

Mister man førerkortet hvis synsfeltet er ødelagt?– Hvis synfeltet bare er ødelagt på ett øye, og det andre øyet er i orden, mister man ikke førerkortet. Dersom synsfeltet er skadet på begge øyne, og spesielt hvis synsfeltskadene er overlappende, vil man vanligvis ikke få lov til å kjøre bil.

Hva er normalt trykk i øyet? – Det varierer fra person til person. Noen tåler trykk opp til 30mm uten behandling, mens andre må behandles med for eksempel 15mm i trykk. Det avgjørende er om synsnerven er påvirket av det aktuelle trykket. Referanseområdet, hvor flestepartens trykk ligger, er cirka mellom 11-20mm Hg.

FAKTA FRA FAGFOLK

Tor GrøndahlØyelege

JOBB: Siden år 2000 vært prak-tiserende øyelege ved Bærum Øyelegekontor i Sandvika

BAKGRUNN: Øyelegeutdan-nelse fra Øyeavdelingen på Rikshospitalet. Har spesiell inter-esse for glaukomsykdommene og er medlem av European

Glaucoma Society (EGS). Grøndahl har tidligere drevet

med hjerneforskning på Rikshospitalet (Institutt for Kirur-gisk forskning, Vilhelm Magnus Laboratory for Neurosurgical Research), hvor han også tok sin doktorgrad.

Spaltist: Tor Grøndahl

SYNSFELTET - stedet skaden skjer

DETTE ER SYNSFELTSynsfelt er det området synet vårt dekker. En lykt i mørket lyser bare opp en del av om-rådet foran deg. Synsfeltet kan beskrives som den delen lys- kjeglen fra lykten dekker. Hvis man har begge øyne åpne kan man se nesten rett ut til begge sider (180 grader), cirka 50 grader oppover og nesten rett ned (80 grader).

For å utvide synsfeltet kan man flytte på øynene eller ho-det. Men når synsfeltet skal måles er det en forutsetning at man sitter stille og ser rett frem.

SKADER PÅ SYNSFELTETVed sykdom eller skader kan synsfeltet innsnevres. Det er

flere typer defekter. 1. Skotomer (flekkvise utfall)2. Redusert synsfelt3. Hemianopsier (halvsidige synsfeltutfall)4. Andre

Ved glaukom er type 1 og 2 de vanligste, eller kombinasjon-er av disse.

DEN BLINDE FLEKKENMidt i synsfeltet har man skarp-synet/lesesynet. Jo lengre man kommer utover i synsfeltet, jo dårligere blir synsopplevelsen. Lengst ut ser man nesten kun lys og bevegelse.

Du kan teste dette selv ved å se rett frem mot et punkt på veggen. Hold en penn i hånden, og før den inn fra siden. Det første du oppfatter er beveg-

elsen - først når hånden er nesten rett foran deg ser du pennen klart.

Den berømte blinde flekken, som alle har men få er klar over, ligger cirka 15 grader ut til siden for hvert øye, svarende til plasseringen av synsnerven på øyenbunnen.

ULIKE TESTMETODERSmå forandringer i skarpsynet merker man raskt, mens en forandring litt lengre ut i syns-feltet er det mye vanskeligere å oppdage selv.

Derfor er det laget tester for dette, synsfeltsundersøkelse eller perimetri. De aller fleste øyeleger er enige om at dette er den viktigste undersøkelsen ved glaukom.

10

Gjennom en serie artikler skal du få vite mer om synsfelt, siden det er her skaden ved glaukom skjer. Noen av spørsmålene du vil få svar på er: Hva er synsfelt? Hvordan måle det? Hvordan bruke

synsfelt for å følge glaukom? Hvordan opplever pasienten defekter i sitt synsfelt?

DONDERS METODEDen enkleste, men også vik-tigste metoden, er Donders metode. Pasienten skal se på undersøkeren, samtidig som undersøkeren fører sin hånd fra utkanten og inn mot midten av synsfeltet til pasienten. Når pasienten registrerer beveg-elsen sier han ifra. Dette gjen-tas i de 4 kvadrantene. Er det utfall på Donders, så er det en defekt i synsfeltet.

Undersøkelsen er viktig fordi den er enkel å utføre, og krever ikke utstyr. Fordelen er også at alle kan utføre den, det være seg fastlegen, optikeren el-ler på sykehjemmet. Metoden glemmes litt for ofte. Man over-ser da en enkel gammel me-tode fordi man tror den er forel-det - men det er den ikke.

DYNAMISK PERIMETRI Dynamisk perimetri, også kjent

som Goldmann-perimetri, er en mer avansert metode. Pasienten ser inn i en halvkule og trykker på en knapp når man ser små lys som føres inn i synsfeltet fra sidene. Det er un-dersøkeren som styrer disse ly-sene. Undersøkelsen er dyna-misk med flere variabler, som for eksempel hvor fort lysene føres inn. Dynamisk perimetri egner seg aller best til å under-søke synsfeltdefekter som er forårsaket av skade i hjernen.

STATISK PERIMETRIStatisk periemtri, eller dataper-metri, er den vanligste under-søkelsen på et øyelegekontor. De to vanligste apparatene heter Humphrey og Octopus.

Vanligvis kobles de til en datamaskin, slik at resultatene lagres og kan sammenliknes med tidligere undersøkelser. Også her sitter pasienten og

ser inn i halvkule. Man tester synsfeltet med lysglimt av vari-erende intensitet i faste punkter inne i halvkulen. Lysglimtene styres av et dataprogram, og kommer tilsynelatende tilfeldig. Pasienten aner derfor ikke hvor neste lysblink kommer.

Siden alt styres av et data-program så er undersøkelsen lik fra gang til gang. Dette betyr at undersøkelsen er standard-isert og den benevnes ofte som SAP (Standard Automated Pe-rimetry). I det praktiske liv betyr det at det er lett å sammenlikne synsfelt slik at man kan se om sykdommen utvikler seg eller ikke. Dette er jo det aller viktig-ste for glaukomikeren. ■

NESTE UTGAVE: Hvordan synsfeltet kan skades ved glaukom.

FAKTA FRA FAGFOLK

SJEKKE SYNSFELTET: Slik gjennomføres en statisk perimetri. Lysglimtene styres da av et dataprogram. (Illustrasjon)

11

Det utdannes for få øye-leger og det opprettes ikke nok nye stillinger til å kunne håndtere pasientmassen i årene som kommer, konklu-derer Øyelegeforeningen i sin KONUS-rapport.


– Dette er fortvilende og bekym-ringsfullt. Skal man unngå at ventelistene blir enda lengre må utdanningskapasiteten dobles. Innen 2016 vil vi trenge 50 prosent flere øyeleger, sier overlege Alexander Skau ved Nordlandssykehuset.

Han var leder i Øyelege-

foreningen da rapporten ble sluttført, og ansvarlig redaktør for denne.

ÅRSAKER TIL MANGELENI KONUS-rapporten trekker de frem fire forhold som årsak øyelegemangelen:• For lav utdanningskapasitet• For få nye stillinger • Innføring av nye behandlinger • Endret demografi – med flere og eldre innbyggere

– Gjennom mange år har det blitt utdannet for få spesialister innenfor øyefaget, og opprettet for få nye hjemler og stillinger. Dette har ført til at vi nå henger etter, sier Skau.

FAKTA KONUS-rapporten

1. KONUS står for Kartleg-ging og oftalmologisk nasjonal utredning av framtidig status.

2. Utgitt av Norsk oftal-mologisk forening (Norsk øyelegeforening) i juni 2012

3. Målet var å gi en doku-mentert analyse av fram-tidig behov for stillinger, synliggjøre problem om nedsatt rekruttering i oftalmologi som fag i perioden og synliggjøre behovet for flere hjemler.

12

VARSLER AKUTT mangel på øyeleger

REPORTASJEN

SLÅR ALARM: Overlege ved Nordlandssykehuset og tidligere leder i Øyelegeforeningen, Alexander Skau, er bekymret for øyelegemangelen de spår. FOTO: Privat

«Glaukompasienter skal ikke få panikk. Denne øyesykdommen vil være prioritert tross øyelegemangel.»

Alexander Skau, øyelege

13

REPORTASJEN

NY BEHANDLINGSMETODEI 2007 kom det injeksjons- behandling for pasienter med våt forkalkning (AMD), og i 2012 ble det gjennomført 40.000 slike injeksjoner. Dette er svært kapasitetskrevende, og gjør at andre pasientgrupper må ned-prioriteres og vente lengre.

ELDREBØLGEN KOMMERI tillegg til dette vil Norge få en endret demografi med økende befolkning og flere eldre i årene som kommer. Dette gjør at be-hovet og etterspørselen etter ekspertise på øyesykdommer vil bli svært høy, konkluderer de med i rapporten.

I rapporten er det også gjort beregninger på antall konsultasjoner man forventer fremover. I 2009 ble det regis-trert 150.831 konsultasjoner av glaukom, hvor gjennomsnittsal-deren var 71 år. På grunnlag av endret demografi beregner

man en økning av konsultasjoner på 76 prosent (!) fram mot år 2030. Videre forventer de en økning på ytterligere 50 prosent fram til 2060.

GLAUKOM PRIORITERTGlaukompasienter skal likevel ikke få panikk, for denne øye-sykdommen vil være prioritert tross øyelegemangel.

– Vi er selvfølgelig nødt til å prioritere dem med mest alvorlig sykdom, som blant annet glau-kom og AMD. Men for en rekke tilstander kan lang ventetid føre til dårligere prognose og fare for irreversible synskader. Det er ingen tvil om at livskvaliteten blir dårlig, og det gir ring- virkninger som økt pleiebehov og økt risiko for skader – som er dyrere å behandle enn selve øyesykdommen, fremholder overlegen.

RASK BEHANDLINGNorsk Glaukomforening er tydelige i sin kommentar til rap-porten.

– Vi mener at alle glauko-mikere skal være sikret rask tilgang til moderne diagnosti-sering, behandling og oppføl-gning. Denne skal være preget av høy kvalitet og medisinsk kompetanse, sier leder i Norsk Glaukomforening, Charlotte Deijenberg.

HELSEDIREKTORATET:– Trenger et mer fleksibelt systemHelsedirektoratet har fått over-levert rapporten fra Øyelege-foreningen, og også vært i møte med dem om denne.

– Vi takker for innspillene og vil ta det med i det videre ar-beidet i gjennomgangen av alle spesialistutdanningene. Øknin-gen i andelen eldre utfordrer alle deler av helsetjenesten, også behovet for legespesialister. Helsedirektoratet jobber der-

for med et system som er mer fleksibelt og enklere å utdanne flere spesialister i alle fagfelt dersom det blir behov. Direktor-atet mener også det kan være klokt å se på personellsam-mensetningen i alle deler av helsetjenesten, sier fungerende avdelingsdirektør for utdanning og personell i Helsedirektora-tet, Silje Anine Bell.

Optikerforbundet er kritiske til rapportens konklusjon. Bla om og les hva de mener. ▶

RAPPORT: KONUS-rapporten fra Øyelegeforeningen.

REPORTASJEN

14

OPTIKERFORBUNDET:

– De bør løfte blikket– Problemet er rapportens ensidige syn på løsning: At det kun er flere øyeleger som kan løse utfordringene, sier generalsekretæren i Norges Optikerforbund.


– Konus-rapportens konklu-sjoner tyder på at øyelegene bør løfte blikket og se rundt seg, sier generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo.

Han påpeker at øyelegene ikke har nevnt verken optikere, ortoptister eller andre yrkes-grupper som arbeider med øyne, syn og synsfunksjonen i noen spesiell grad i rapporten.

SAVNER SAMARBEIDHaugo mener bedre samhan-dling mellom disse yrkesgrup-pene vil bidra til å kunne løse den spådde øyelegemangelen.

– Optikerne er øyehels-ens førstelinjetjeneste, og kan

bidra med god kompetanse, oppdatert utstyr og ikke minst god tilgjengelighet lokalt. Dette er også i tråd med Helsemyn-dighetenes satsing på opp-gaveglidning. Mange øyeleger har fulle timebøker. Noen av disse pasientene vil med fordel kunne følges opp godt i et tet-

tere samarbeid mellom optiker og øyelege, sier Haugo.

– Et slikt samarbeid frigjør tid hos spesialist som andre pasienter har behov for, og kompetansen hos den en-kelte yrkesutøver vil ivareta pasientenes behov, legger han til.

FØLER SEG GLEMT: Generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo.

ØYELEGEFORENINGEN:– En illusjon at optikerne kan avlaste øyelegene– Optikere er verdifulle og helt nødvendige samarbeidspart-nere for oss øyeleger. Det er imidlertid en illusjon å tro at de kan avlaste øyelegene når det gjelder diagnostikk, behandling og kontroller. Erfaringen har vist at det har de ikke kompetanse til. Snarere er det slik at flere optikere i nedslagsfeltet, fører til merarbeid for øyelegene i samme nedslagsfelt fordi optik-erene sender henvisninger på

pasienter som viser seg å være øyefriske, sier leder i Norsk Oftamologisk Forening, Hilde Heger til Å leve med glaukom.

Hun forklarer at optikere blant annet kan måle øyetrykket når det gjelder glaukom.

– Men trykket er bare en av mange parametre som brukes for å følge grønn stær-pasient-er, og kanskje den minst vik-tige. De andre parametrene som må vurderes hos glaukom-

pasienter, som for eksempel synsfelt, papillens excavasjon, ne t t h i nn -ens nerve-f i b e r l a g , kan ikke o p t i k e r e verken un-d e r s ø k e eller vur-dere, sier Heger. ■ ØYELEGELEDER:

Hilde Heger

«Vi savner tettere

samarbeid mellom

øyeleger og optikere»Hans Thorvald

Haugo

ble markert en rekke steder

10. oktober, med fokus på

hvordan man oppdager og

forebygger øyesykdommer.

Det var foredrag på syke-

husene både i Oslo, Bergen

og Trondheim, i tillegg til en

rekke andre arrangementer

rundt landet.

VERDENS SYNSDAG

Etter flere år med nedgang i søkertallet til landets eneste optikerutdanning, en treårig

bachelor i optometri ved Høg-skolen i Buskerud, er trenden nå i ferd med å snu. Søknin-

gen til optikerstudiet økte med 30 prosent i år.

FLERE VIL BLI OPTIKERE

15

600millioner mennesker i verden er blinde eller svaksynte bare fordi

de ikke har tilgang på synsundersøkelse og briller. 90 prosent av disse bor i u-land.

SMÅTT OM SYN

Innkaller til ÅRSMØTE

Norsk Glaukomforening innkaller til årsmøte

torsdag 13. februar 2014 klokken 19.00

STED: P-Hotels, Grensen 19 Oslo

Foredrag etter møtet. Enkel servering.

Møteagenda og saksdokumenter

publiseres når det nærmer på www.glaukomforeningen.no

To millioner nordmenn har problemer med å lese hva matvarer inneholder, vaskelappen på klær, tekst på medisinpakker og datostempel viser en ny under-søkelse. Den viser også at annenhver nordmann sliter med den lille skriften, og mange med helt normalt syn blir unødig «synshemmet» fordi skriften er for liten. Nå gjør Blindeforbundet opprør mot dette og krever at skriften må bli større med kampanjen under slagordet: «Opp med skrifta».

STØRRE SKRIFTAKSJON FOR

SØKER STYREMEDLEMMERNorsk Glaukomforening søker styremedlemmer som er interesserte i å vi-dereutvikle våre aktiviteter på en profesjonell, trygg og kreativ måte.

Du får gjerne være glaukomiker eller pårørende, men det er ikke noen forutsetning. Det viktigste er at du ønsker å bidra i foreningsarbeidet og kan sette av noe tid til spen-nende oppgaver.

Vi har for tiden behov for å styrke innsatsen på øko- nomiarbeidet, så vi oppford-

rer gjerne noen med økono-misk kompetanse til å ta kon-takt. Styret møtes cirka seks ganger per år i Oslo, og det er mulig å delta via telefon eller Skype.

Valget vil bli foretatt på årsmøte 13. februar i Oslo. Kontakt gjerne vår forening og meld deg, eller foreslå noen du mener ville passe: pasient-telefonen 97 00 86 13 eller på [email protected]. ■

NORGE RUNDT

Norge rundt-turné- folkemøter i hele landet

HVA ER GLAUKOM?Glaukom (grønn stær) er en øyesykdom som kan føre til skader på synsner-ven og nedsatt syn – i helt spesielle tilfeller til blindhet. Årsaken til sykdommen er ofte en stigning av trykket inne i øyeeplet, men dette er ikke alltid

tilfelle. Mange med glaukom har normalt trykk, og det forekom-mer også høyt trykk uten at dette fører til glaukom. Dette gjør det vanskelig å diagnos-tisere sykdommen. Glaukom kan være arvelig og det er i alle tilfeller viktig å komme tidlig til behandling for å stanse utviklingen av sykdommen.

BLI [email protected]

Tlf: 97 00 86 13www.glaukomforeningen.no

Kontingent kr 200 per år.

2007: Fredrikstad

2012: Sandvika, Kristiansand,Bergen og Tromsø.

2011: Sarpsborg og Førde.

2010: Drammen, Namsos, Ålesund og Skien.

2009: Gjøvik, Trondheim, Stavanger og Bodø.

2008: Lillestrøm, Sandvika,Hamar, Arendal, Tromsø, Harstad og Bergen.

Her har folkemøtene vært:2006: Tønsberg

Siden Norsk Glaukomforenings første folkemøte i 2006 vil vi i løpet av 2013 ha

arrangert 26 slike møter. Foreningen har en langsiktig strategi om å gjennomføre fire møter hvert år, som et ledd i å redusere «mørke-tallet». Statistisk har om lag 40 000 personer i Norge glaukom (grønn stær). Rundt halv-parten av disse vet det ikke selv – de er ikke diagnostisert. Som kjent vil tidlig oppdagelse/ behandling bremse sykdomsutviklingen.

Møtene arrangeres av Glaukomforeningen, hvor en øyelege orienterer om glaukomsykdommene og behandling. Det settes av god tid til spørsmål og erfaringsutveksling, samt at en representant fra styret orienterer om foreningen. Møtene kunngjøres i lokale medier, og alle medlemmer i det aktuelle område blir invitert ved eget brev.

16

2013: Lillestrøm, Haugesundog Kongsvinger.

Å leve med glaukom 2 2013

Documents