Kr. 40,- ISSN 0807-4135

›äÖàÉêÇ=›äÖàÉêÇ=›äÖàÉêÇ=›äÖàÉêÇ=kêK=PHQkêK=PHQkêK=PHQkêK=PHQ========OMMNOMMNOMMNOMMN====

Fra Norsk Ølhistorie (2)

● Mat med øl og drinker med øl

● Juleølfestivalen

Malting av bygg ●

Alt om humle

Bryggeri– og

mineralvannforeningen

100 år

2 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

ÕäÖàÉêÇ=ÕäÖàÉêÇ=ÕäÖàÉêÇ=ÕäÖàÉêÇ=mottar mer enn gjerne:

- Artikler. - Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk.

- Notater om lokale forhold.

- Beskrivelse av gode ølsteder.

- Ølpolitiske innelgg.

- Spørsmål om øl og ølpolitikk.

(Om du vil være

anonym eller få

navnet ditt i

bladet, bestem-

mer du selv.)

Tlf 67 98 02 60 — Fax 67 98 02 70

INNHOLD:

Leder «Fordums velde?» i anledning av Bryggeri- og Mineralvannforeningens 100 år ....... 3 Polnytt og Polprising ........................................................................................ 4 Historien om norsk bryggeriindustri - del 2 ...................................................... 6 Øl og helse - Avholdsskanser for fall ................................................................ 9 Juleølfestivalen 2001 ........................................................................................ 10 Årets juleøl .……............................................................................................... 12 Øl og mat - oppskrifter ...................................................................................... 14 Drinker og cocktails med øl - del 1 ................................................................... 16 Svensk og dansk kokebok om øl ....................................................................... 19 Ølnytt - fra Norge .. ........................................................................................... 20 Brygg, Brus og bruduljer - Bryggeri- og Mineralvannforeningens 100 årjubileum ... 22 Ølnytt - fra utlandet .......................................................................................... 24 Årets Julemand ................................................................................................. 26 Pubgider - omtale av flere pubguider for London ............................................. 28 Fra juleølfestival i Belgia .................................................................................. 30 NORØL Laugugsmøte og laugsnytt ................................................................. 32 NORBRYGG Melting av byggmalt .................................................................. 35 Humle og den bruk i øl .............................................................. 38 Markedsplassen - kjøp, salg og bytte av øleffekter ............................................ 43 NORØL Disse legger ut vårt materiell ..................................................... 44 Medlemseffekter......................................................................... 44 Ølfestivaler - i inn og (mest) utland ... ............................................................... 46 Arrangementer .................................................................................................. 47

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 3

NORØL ___________________________________________________________________________

Fordums velde? Bryggerne jubilerer – det vil si, Bryggeriforeningen jubilerer. Organisasjonen passerte hundre år i november. Norske Ølvenners Landsforbund gratulerer og ønsker jubilanten et langt liv - med krefter og vilje til innsats og høy profil! Mye er forandret siden Den norske Bryggeriforening ble stiftet 18. november 1901, da Christiania Bryggeriers Forening av 1893 slo seg sammen med Norsk Bryggeriforening av 1894. Fra 1988 ble for øvrig også brusfabrikantene med i sammenslutningen, som da ble omdøpt til Norsk Bryggeri- og Mineralvannindustris Forening. I jubileumsåret er navnet igjen endret og det fullstendige navnet er nå Bryggeri- og mineral-vannforeningen. Ikke alt var grommere i gamle dager. Men på noen områder kan det kanskje likevel virke slik? Som Øystein Øystå ikke uten ironi skriver i jubileumsboka Brygg, brus og bruduljer: ”Og sannelig har bransjen fått merke forandringens vinder. Selv en ikke særlig gammel ølbrygger ville i dag ryste på hodet og se seg om i krokene etter bryggeriets sjel. Kanskje forgjeves”. De nevnte endringene har sammenheng med utviklingen både teknologisk og politisk. Men også med valgt strategi og profil. En bransje med anseelse og synlighet også i kultur- og sam-funnslivet, og der det bryggerfaglige sto høyt, er i dag langt på vei erstattet av en internasjonal biokjemisk industri på evig jakt etter stordriftsfordeler. Ett eneste stort anlegg sentralt i Norden kunne produsert mer billig pils enn markedet ville klare å svelge unna, i dobbelt forstand, og kostnadsreduksjon er blitt viktigere enn så vel tradisjon som bredde i produktspekteret. Det gir oss som forbrukere grunn til uro. Det er faktisk årsaken til at en organisasjon som Norøl har fått sin berettigelse og til at snart 40.000 norske ølinteresserte slutter opp om våre mål. La oss her slå fast det kanskje selvfølgelige, at en sterk norsk bryggerisektor er viktig også for oss i NORØL. Norge har gode tradisjoner å ivareta, og vi har gleden av et utmerket samarbeid med jubilanten. For en forbrukerorganisasjon er det viktig å ha en slik kontakt. I mangt har vi felles interesser. At vi ikke deler syn på betydningen av økt import, er kanskje ikke å vente? Torbjørn Bull-Njaa

Forside: Shabana Rehman mottar prisen som «Årets Julemand»

fra Ringnes nye administrerende direktør Jan Bodd.

Foto: Vidar Johnsen

ÕidgboaÕidgboaÕidgboaÕidgboa Postboks 6567

Etterstad 0607 Oslo

nor-ale@interpost.no •

ISSN 0807-4135

Opplag: 2.500 •

ÕidgboaÕidgboaÕidgboaÕidgboa utgis av

NORØL Norske Ølvenners

Landsforbund •

Ansvarlig redaktør:

Vidar Johnsen vidjohns@eunet.no

Tlf. etter kl. 17.00 (ma-to): 22 60 08 54 (p)

Layout: Vidar Johnsen Trykk: typotequet

Redaksjonen er avsluttet uke 6/2002

• Annonsepriser:

Bakside: 1.600 kr. Innv.omslag: 1.400 kr.

1/1-side: 1.200 kr. 1/2-side: 700 kr. 1/4-side: 400 kr.

Abonnementspris for 4 nr: 115,- kr.

• Sitat og gjengivelse av stoff fra bladet er tillatt mot kildeangivelse (bladets

navn og evt. artikkelforfatter), unntatt hvor det er Copyrighted ©.

4 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Først litt om Pol og patriotisme Ikke på Polet, men på Polen for nitti år siden, sto Roald Amundsen og hans menn. Handelsfirmaet Patriot Norge AS har siden i fjor sommer hatt et eget øl med navnet Patriot, med bilde av ekspedi-sjonen på sydpolpunktet gjen-gitt på etiketten. Den gang Akershus Bryggeri brygget ølet for dem på Saaz-humle og malt fra Tärnö, smakte det fortrinnlig. Norøl har mottatt en pressemelding fra Patriot Norge, der det heter at ølet er lansert i anledning jubileet. Det brygges nå hos Trio. Mørkt og interessant på Po-lets høstliste Årets høstliste fra Vinmono-polet meldte om to nye sterk-øl, begge meget mørke: Sa-muel Smith Imperial Stout og Carnegie Porter. Stouten fra Samuel Smith holder 7 % vol i 0,33 flaske. Den svenske porteren fra Pripps/Ringnes/Carlsberg har årgangstall 2001, selges i halvliters flas-ker og holder 5,5 % vol. Sa-muel Smith Imperial Stout og Carnegie Porter finnes kun i hovedsortimentet men kan selvsagt bestilles til samtlige utsalg. Mer selvbetjening Siden høsten 1999 har 14 polutsalg som en forsøksord-ning vært selvbetjent. Det ga en salgsøkning på 10 %. Til-svarende tall fra Sverige har vist en økning på 7-13 % i

alkoholomsetningen da selv-betjening ble innført på Sys-tembolaget. Nå utvides ord-ningen i Norge, dvs nye for-skrifter åpner for at også res-ten av utsalgene kan slippe påbudet om at alkohol kun må selges over disk. Beregninger fra Statens insti-tutt for alkoholforskning viser at selvbetjening kan ventes å medføre salgsøkning på 30-40 % for øl, 10-15 % for vin og 5-10 % for brennevin. Nå skulle det kanskje ikke mange flaskene til for å øke Polets ølomsetning med dramatiske prosenter, men salgsøkningen medførte en viss engstelse for at forsøket skulle bli ansett som mer enn ønskelig vellyk-ket. Ut fra målet om å styrke folks oppslutning om Vinmo-nopolordningen, har myndig-hetene imidlertid valgt å vide-reføre ordningen. Erfaringene i Sverige viser at det trolig også naturlig å vente en viss nedbemanning. I alle fall er det vedtatt at Systembolaget skal slankes med 30 % de neste årene ved omlegging til selvbetjening i alle utsalg. Nye polutsalg Sosial- og helsedepartemen-tets har vedtatt å etablere 20 nye polutsalg i distriktene. Styret i Vinmonopolet har vedtatt at de nye utsalgene skal åpnes følgende steder: Rakkestad i Østfold, Aurskog-Høland i Akershus, Åsnes i Hedmark, Dovre i Oppland, Hol i Buskerud, Vinje i Tele-

mark, Lillesand i Aust-Agder, Farsund i Vest-Agder, Strand i Rogaland, Bømlo i Horda-land, Stryn og Årdal i Sogn og Fjordane, Surnadal i Møre og Romsdal, Hemne og Hitra i Sør-Trøndelag, Grong i Nord-Trøndelag, Andøy i Nordland, Balsfjord i Troms, Båtsfjord og Kautokeino i Finnmark. Det samlede antallet polutsalg vil derved være oppe i 182 innen utløpet av neste år. Polets mest solgte sterkøl juli - september Eagle, Ringnes Extra Gold, Hansa Sterkøl og Gull Mack var Polets mest solgte sterkøl i perioden juli-september. Eagle solgte mest med hele 18.748 liter, mens tallene for Extra Gold var 16.674 mot 14.246 for Hansa Sterkøl og 12.330 for Gull Mack. Der-nest fulgte Frydenlund Bokkøl (7.365), Aass Bock (5.016), Aass Gulløl (3.431) og Mack Bok-øl (1.983). På den neste plassene kom de mestselgende utlendingene som var Er-dinger Weissbier (1.665), Paulaner Hefe-Weissbier (1.507) og Caffrey’s Irish Ale (1.023) foran siste nordmann i klassen, Borg Bokkøl med 772 liter. For Eagle er dette 4 prosent opp i forhold til samme perio-de i fjor, mens det for Hansa Sterkøl er en nedgang på tolv prosent og for Gull Mack 30 prosent ned. Frydenlund Bokkøl, som Polet nå omsider har sluttet å kalle Fiin Gam-

«Polnytt»

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 5

NORØL ___________________________________________________________________________

mel, har gått tilbake 16 pro-sent og Borg Bokkøl tilbake hele 37 prosent. Det lover ikke bra for norsk bokkøl. Totalt er omsetningen av sterkøl via Vinmonopolet redusert med 5,8 % sammen-lignet med tilsvarende periode i fjor, mens det for årets fem første måneder ble meldt om en framgang på 4,6 prosent. Ny sterkølbrosjyre Vinmonopolets nye ølbrosjyre er sendt til utsalgene. Oppgra-deringen av informasjons-materiellet for sterkøl er en del av Vinmonopolets annon-serte fokus på sterkøl i 2001. Den nye brosjyren har samme standard som serien "Verdens Vinland", men er noe mindre omfattende. Plastpakket sam-men med et nedfalset eksemp-lar av Polets flotte ølplakat tror Norøl den nye brosjyren vil skape interesse. Som en ytterligere del av årets ølfokus har det tidligere også vært annonsert at det skal gis ut en brosjyre om øl og mat. Vinmonopolet og juleølet Også Vinmonopolets informa-sjon om årets juleøl fikk et løft i år, med egen prisliste der de enkelte juleøl presenteres med smakskarakteristikk. Norøl har som kjent vært sterkt kritisk til Vinmono-polets informasjon om juleølet tidligere år og hilser derfor med tilfredshet det nye tilta-ket.

Vinmonopolet fastsetter prisen til forbruker i overensstemmelse med en fast kalkylemodell. Nedenfor vises noen eksempler på hvordan prisen fordeler seg på Vinmonopolets bruttofortjeneste (avanse), grossistens nettopris til Vinmonopolet og samlede offentlige avgifter. Offentlige avgifter består av alkoholavgift, merverdiavgift samt pant og emballasje-avgift. Prisene er basert på prisnivået per mai 2001. (Kilde: Vinmonopo-lets Almanakk 2002). Vi noterer med interesse at 19,8 % av prisen for sterkøl til forbruker er avanse til Polet. En alternativ betraktning er at på innkjøpsprisen fra bryg-geren utgjør avansen 83 %. Avgiftene antar vi da forfaller først når varen er solgt til forbruker. Til sammenligning er bruttoavansen for rødvin 11,5 % av prisen til forbruker og 47,4 % av utlegget til vingrossist. For brenne-vinet er avansen nede i 3,7 % og 37 % av pris til brenneriet/salgsleddet.

Polets avanse-% i forhold til Innkjøpspris Utsalgspris Absolut Vodka (40 vol %) Pris til kunde 297,00 Grossistens nettopris 29,82 Alkoholavgift 197,12 Merverdiavgift 57,48 Emballasjeavgift 1,45 Vinmonopolets avanse 11,13 37,3 % 3,7 %

Campari Bitter (21 vol %) Pris til kunde 136,00 Grossistens nettopris 39,91 Alkoholavgift 53,65 Merverdiavgift 26,32 Emballasjeavgift 1,45 Vinmonopolets avanse 14,67 36,8 % 10,8 %

Boyar Cabernet Sauvignon (12 vol %) Pris til kunde 79,50 Grossistens nettopris 19,29 Alkoholavgift 34,22 Merverdiavgift 15,39 Emballasjeavgift 1,45 Vinmonopolets avanse 9,15 47,4 % 11,5 %

Aass Gulløl (5,5 vol %) Pris til kunde 20,10 Grossistens nettopris 4,80 Alkoholavgift 6,62 Merverdiavgift 3,70 Pant 1,00 Vinmonopolets avanse 3,98 82,9 % 19,8 %

Vinmonopolets priser

6 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Aass Bryggeri bygger på en eldre bedrift på Nedre Sund i Drammen, hvor Ole Pehrsson i 1835 produserte malt, og dessuten drev bakeri og høke-ri. Senest i 1841 begynte han å brygge øl og ble nå omtalt som grosserer og kjøpmann. I 1842 gikk Pehrsson konkurs og eiendommen ble overtatt av Halvor Ellingsen som snart begynte å brygge bayersk øl. Ellingsen døde i 1860 og be-driften ble overtatt av firmaet Gjessing & Aass. 12. juli 1866 ble 380 hus i Drammen ødelagt ved en stor brann, og også bryggeriet strøk med. Fra 1867 drev P Ltz Aass firmaet alene og bygget bryggeriet opp igjen. I 1868 bygger han en egen bygning hvor det etableres mineralvannfabrikk. Han drev også bakeri og skipshandel ved siden av skipsrederi og kullimport. 1874 ble malteriet utvidet og mineralvannfabrikken fordob-let, også med flere nye maski-ner, deriblant 2 korkemaski-ner. 1874 fikk mineralvann-fabrikken en konkurrent i Drammen.

Tou Bryggeri og Tou Mølle ble anlagt 1855 på Tau uten-for Stavanger. Senere kjøpte Tou opp Stavanger Aktiebryg-geri og flyttet bryggeridriften til Stavanger, mens Møllen fortsatte på Tau. E.C. Dahls Bryggeri i Trond-heim ble grunnlagt av Erich Christian Dahl i 1856. E.C Dahl drev bryggeriet med en bryggerimester til å forestå den daglige drift til sin død i 1882. Deretter ble bedriften drevet av dødsboet i 7 år til 1889. Hamar Bryggeri ble etablert i 1856 og annonserte 22. juni 1857 under overskriften "Iskjælderøl" at "Utsalget av bayersk øl fra Hamar Brygge-ri tager sin begyndelse fra idag til den alminnelige pris av 5 skilling pr flaske under merket Hamar -Øl." Gjest-vangs Bryggeri i Hamar kun-ne brygge et halvt år tidligere og Elverum Bryggeri annon-serte bayersk øl i mai 1857. Et bryggeri i Vang var etablert 1852 og bød Hamar Bryggeri

hard konkurranse. Bryggeriet hadde 3 eiere, den ene var Gjestvang som snart bygget sitt eget bryggeri og ble løst ut av de 2 andre. I 1868 gikk Hamar Bryggeri konkurs og ble solgt på auksjon til eierne av Vangs Bryggeri. Disse to bryggerier ble drevet sammen i noen år, men etter hvert ble produksjonen samlet i Hamar. 3 personer eide bryggeriet sammen, den ene var Gune-rius Flakstad, som var brygge-rimester 1868-1896 og bryg-geriets administrative leder fra 1868 til sin død i 1921, 85 år gammel. Han eide da halvpar-ten av bedriften. Frydenlunds Bryggeri ble bygget i 1859 og var det førs-te som ble bygget i stor skala, og med maskinell drift fra starten av. Bryggeriet fikk navn etter eiendommen som bedriften ble bygget på. Etab-leringen var meget rask og skjedde på et tidspunkt da oppfatningen av ansvar var en annen enn idag. Under byg-gingen raste grunnen ut og skadet veien og flere naboei-endommer. Frydenlund påtok seg ikke ansvar, og dette ble den direkte foranledning til Naboloven av 1887, som påla byggherren ansvar for sikring av grunnen ved gravearbeider. På tross av denne uheldige start, ble Frydenlunds Brygge-ri et vellykket prosjekt. Hele bedriften ble bygget opp på mindre enn ett år.

Historien om Norsk bryggeriindustri - Del 2 av 3 Av Einar Kjeldsberg

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 7

NORØL ___________________________________________________________________________

kom noe tidligere og drev en Sikorifabrikk i Tromsø. Ludvig Mack senior etablerte et bakeri som han drev til sin død. Fra 1866 brygget han også bayerøl, men det var sønnen som etablerte Macks Bryggeri. Bestefaren hadde vært ølbrygger i Braun-schweig. Denne bedriften er fortsatt i den samme familiens eie. Hansa Bryggeri var opprin-nelig etablert av Semb, som et av mange bryggerier i Bergen. I 1891 ble bedriften kjøpt av et interessentskap som etab-lerte et aksjeselskap under navnet Hansa Bryggeri A/S. Navnet skulle minne bergen-serne og andre om Bergens

fortid som Hansastad, og spil-te dermed på det renommé som tysk øl hadde i Norge. Selv før det undergjærte ølet ble dominerende i hele Euro-pa unntatt De Britiske øyer var tysk øl en viktig eksport-artikkel, også til Norge. Hansa ble i 1987 (?) kjøpt opp av det svenske selskapet Pro-cordia, et heleid datterselskap av Volvo. Ved avtalen mel-lom Orkla og Volvo i 1995

om opprettelsen av Pripps Ringnes, fulgte Hansa med i handelen. Norske myndighe-ter krevde at Orkla måtte sel-ge Hansa til uavhengige eiere innen utgangen av 1996. I desember 1996 er selskapet solgt av Orkla til en norsk eiergruppe. Borg Bryggerier begynte som Lande Bryggeri i Sarps-borg, senere Sarpsborg Bryg-geri. Bryggeriet lå like utenfor byens grense. Ble I 1960 fu-sjonert med Haldens Brygge-ri, til Sarpsborg og Haldens Bryggerier. Bryggeriet i Hal-den ble da nedlagt. I 1975 fikk selskapet navnet Borg Bryg-gerier. Fusjon med Fredrik-stad Bryggeri i 1989.

Fredrikstad Bryggeri ble grunnlagt 1877 av Carl Johan Christopher Kiønig. Fusjonert med Borg Bryggerier i 1989. Virksomheten ved bryggeri-anlegget i Fredrikstad ble lagt ned ved årsskiftet 2000/2001. Ringnes & Co Ringnes Bryggeri ( Ringnes & Co 1876) ble anlagt av brød-rene Amund og Ellef Ringnes sammen med Axel Heiberg.

Christianssands Bryggeri ble bygget i 1859, eierne had-de ikke nok kapital og måtte selge bryggeriet før det var ferdig bygget. Industrimannen Jürgen Christiansen fra Larvik kjøpte bryggeriet og drev det i kompaniskap med sin sønn Christian som grunnla Laur-vigs Bryggeri i Larvik i 1857. Fra 1859 til 1882 hadde disse 2 bryggeriene samme eiere. Etter en konkurs kjøpte Chris-tian Christiansens 2 sønner Hans og Christian hvert sitt av bryggeriene, og drev dem videre. Christianssands Bryggeri var en familieid bedrift inntil 1982 da det ble solgt til A/S Tou i Stavanger. Da Tou fu-sjonerte med Ringnes A/S i 1990, ble Christianssands Bryggeri solgt ut og eies idag av et eget selskap. Larviks Bryggerier. Laur-vigs Bryggeri, grunnlagt 1857, ble i 1914 slått sammen med Vestfold Bryggeri, hvis eier var Thor Heyerdahl seni-or. Vestfold Bryggeri ble nedlagt 1914 og driften på Laurvigs Bryggeri fortsatt under navnet Larviks Brygge-rier. I 1963 ble bryggeriet nedlagt. Bryggeriet ble revet på 80- tallet og moderne for-retningsbygg oppført på eien-dommen. Inntil avviklingen i 1997 ble Larviks Bryggerier AS drevet som eiendomssel-skap. Macks Bryggeri ble stiftet i 1877 av Ludvig Mack som var sønn av den tyske baker Ludvig Mack som kom til Tromsø i 1834. Broren Daniel

8 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Amund og Ellef Ringnes kom fra gården Ringnes ved Krø-deren til Oslo i 1860 for å få arbeid. Ellef kom med en gang til Christiania Bryggeri hvor han arbeidet som konto-rist, mens Amund jobbet an-net sted før han i 1865 ble bryggerilærling på samme bryggeri. I 1876 hadde de to brødrene hhv 11 og 16 år ved Christiania Bryggeri, Amund var nå brygger og Ellef hadde en god bakgrunn på den mer-kantile siden. De bestemte seg for å starte sitt eget bryggeri, og fikk Axel Heiberg som moralsk og økonomisk støtte. Disse 3 hadde et godt samar-beid i en årrekke og drev bryggeriet sammen. Bryggeri-et var stort anlagt fra starten og søkte å utnytte de nye tek-niske muligheter som kom på den tiden. Teknisk utvikling i 1880 årene. Ringnes opprettet eget labora-torium i 1887 med gjærings-fysiologen dr. Olav Johan Olsen, (som senere tok navnet Olav Johan Sopp) som første laboratoriesjef. Han innførte rendyrking av Ringnes egen gjær, som opprinnelig kom fra Augustinerbräu i München. På samme tid ble et tilsvaren-de arbeid satt i gang på Fry-denlunds Bryggeri under le-delse av Professor Axel Holst. På E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim skal rendyrket gjær være innført alt i 1884 gjennom Alfred Jørgensens gjæringsfysiologiske laborato-rium i København, og sann-synligvis med Carlsberg

Bryggerienes gjærstamme Carlsberg nr 1. Rendyrkings-metoden var utviklet av Pro-fessor Emil Chr. Hansen som var Carlsbergs første laborato-riesjef, og dette utviklingsar-beidet var nettopp fullført i 1884. De fleste bryggeriene som har eksistert i dette århundre er etablert før 1860. Senere ble Ringnes & Co etablert (1872), Bodø Aktiebryggeri 1897 og Aktiebryggeriet i Trondhjem

1899. Samarbeid mellom brygge-riene. Allerede de to første bryggeri-er i Kristiania som brygget undergjæret øl, Schou og Ytteborg, hadde et visst sam-arbeid, både om markedspri-ser på øl, og om teknisk kunn-skap, Schou rådførte seg med Ytteborg om innkjøp av hum-le og bek. Ytteborgs bryggeri fikk senere navnet Foss Bryg-geri, og ble kjøpt av Schous Bryggeri i 1917. En stor utvikling fant sted gjennom hele 1880- tallet, både teknisk, økonomisk og sosialt. På det tekniske områ-det nevnes dampmaskinen, som var det viktigste grunnla-get for overgangen fra hånd-verk til industri, dernest elekt-

risiteten, deretter en rekke forskjellige maskiner som revolusjonerte industrien kort tid etter at den første industri var etablert. I bryggeriene er det kjølemaskinen, valsemøl-len og det mekanisk drevne bryggverk som kom først, deretter utviklingen av tappe-rimaskinene på 1900 tallet, korkemaskinen kom ved år-hundreskiftet og etiketterings-maskinen først i ca 1930 Økonomisk og sosial utvik-ling. Økonomisk hadde det betyd-ning at all industri- og nær-ingslivsutvikling begynte på samme tid, og skjøt fart ca 1850. Alle virksomhetene hjalp hverandre i gang, samti-dig som stadig nye oppfinnel-ser og konstruksjoner mulig-gjorde utviklingen. Oppe i alt dette utvikler også statlige og kommunale styringssystemer og byråkrati seg Sosialt betydde alt dette at svært mange mennesker skif-tet bosted og gikk inn i de nye yrkene på nye steder. Også skolevesenet utviklet seg sterkt, og i det hele forandret livet seg for de fleste mennes-ker. Etter hvert som bryggeribran-sjen utviklet seg, oppsto det behov for et nærmere, organi-sert samarbeid. I 1893 ble Christiania Bryggeriers Fore-ning stiftet med i alt 10 med-lemmer. 1901 ble så den Norske Bryggeriforening stiftet med 44 medlemmer. I 1904 økte tallet til 45 med-lemmer som da var samtlige

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 9

NORØL ___________________________________________________________________________

Øl mot beinbrudd Benskjørhet er et økende problem med økende alder, men nyere forskning viser at silisium i øl styrker beinbygningen. - Silisium fører til høyere beintetthet, særlig hos menn, sier doktor Jonathan Powell ved St Thomas Hospital i London. Om du sammenligner røntgenbilder av bein med og uten osteoporose eller beinskjørhet, vil du se at beinvevet er mer svampe-te og porøst i det syke beinet. Dermed knekker det også lettere. Øl er en unik silisiumskilde. En undersøkelse viser at menn som drikker et par øl per uke, får det meste av sitt silisiumbehov dekket gjennom ølinntaket. To drinker forebygger suk-kersyke Menn som drikker 1-3 halv-litere øl pr dag, har 36 % lavere risiko for å få diabetes 2. Det er konklu-sjonen av en undersøkelse blant 47.000 middelaldrene og eldre menn utført ved Harvard. Men inntaket må være jevnt. Menn som drikker minst fem dager i uka har den beste forebyggelsen, selv om mengden alkohol den enkelte dag er minimal. For menn som ikke drikker mer enn to ganger i uka, minsker ikke risikoen.

Hægebostad falt Mot ordførerens stemme ved-tok kommunestyret med 13 mot 8 å åpne for ølsalg i dag-ligvarehandelen. Hægebostad i Vest-Agder har inntil nylig vært en av de to siste kommu-nene i landet som ikke har hatt øl i butikk. Nå er det bare nabokommunen Audnedal som fortsatt holder på prinsip-pene. Butikkene regner med en omsetningsøkning mellom sju og ti prosent som følge av tillatelsen. Tidligere har Hæ-gebostad-folket måttet kjøre til Kvinesdal, Evje eller Lyng-dal for å få kjøpt øl. - Jeg er ikke glad for vedtaket, og mener det vil få negative kon-sekvenser for oppvekstvilkå-rene i kommunen, sier ordfø-rer John Fidjeland (KrF) til NRK. Fortsatt ølmonopol i Fauske Alle unntatt FrP avviste dis-kusjon om å oppheve det kommunale ølmonopolet da saken nylig ble reist i sektor-styret. Kommunestyret kan fortsatt endre konklusjonen, men mye taler for at det fram

til 2004 vil forbli kun to ut-salgsted for øl i Fauske, hen-holdsvis i Sulitjelma og i Val-nesfjord. Slutt på ølmonopol i Sauda Nå har Sauda-buen sagt nei til fortsatt ølmonopol. Hele to tredjedeler stemte imot det kommunale monopolet ved en avstemming samtidig med valget i september. I kommu-nestyret var det solid flertall for å fortsette, men politikerne regner nå med å ta det tydeli-ge flertallet til følge. Samtidig har de skaffet seg et nytt prob-lem - overskuddet fra ølmono-polet hadde nemlig vært øre-merket for barne- og ung-domsarbeid. Nå må denne støtten dekkes inn annetsteds fra. Norøls kommentar: det blir lett uorden i argumentene når det offentlige skal gi fra seg penger tjent på alkohol. Ellers noterer vi at det nå kun er 5-6 igjen av de en gang så mange kommunale ølmono-pol. Folk ville ikke ha dem, de har blitt borte så snart folk har fått anledning til å stemme over saken. La oss nå få se hvem som tør legge ut sterk-ølsmonopolet til folkeavstem-

Øl og helse Avholdsskanser for fall

Siste: Coors kjøper Carling.

USAs 3. største bryggeri Adolph Coors Company har kjøpt Carling (en del av Bass Brewers) fra In-terbrew SA til en pris på i overkant av 15 milliarder kroner.

Oppkjøpet inkluderer merkenavn som Carlings (lager og ”Black Label”) , Grolsch (nederlandsk pils), Caffrey’s (irsk ale og stout) og Worthington (engelsk ale), flere andre ølmerker, alkopops, malterier og distribusjonsledd.

Den britiskbaserte delen av Coors vil få navnet Coors Breweries Limited og blir det nest største bryg-geriforetaket i Storbritannia.

10 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Juleølfestivalen 2001

På NORØLs Juleølfestival, den andre på Cateu Neuf i Oslo, økte besøkstallet sam-menlignet med i 2000. Vi håper derfor at vi kan fortsette å benytte stedet i mange år framover. Som sedvanlig fikk publikum mulighet til å smake på alle sterke norske juleøl. Ringes’ julespesial var i år til minne om det gamle Ak-tiebryggeriet i Oslo, og kvali-teten på julespesialen var som tidligere av ypperste klasse.

Det var mange bra juleøl og trangt i teten etter juryavstem-mingen. Juleølet fra E.C. Dahls Bryg-geri i Trondheim ble vurdert best i blindtest av fagjuryen. Juryens inntrykk er at nivået på årets juleøl i sterkølsklas-sen gjennomgående er høyt. I en klasse for seg og langt foran de andre kom imidlertid årets Julebokk fra Ringnes med toppkarakter hos samtli-ge jurymedlemmer. Med alko-holstyrke over 9 vol % er dette en annen øltype enn det

tradisjonelle juleølet, som holder ca 3 volumprosent mindre alkohol. Både jule-klassikeren og julebokken er brygget hos Ringnes Arendal. I tillegg til fagjuryens blind-test kåret også konferansedel-takerne en vinner i åpen vur-dering. Her kom juleølet fra Aass i Drammen på topp, med CB, Hansa og Aktiebryggeriet Juleklassiker på de neste plas-sene.

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 11

NORØL ___________________________________________________________________________

Fagjuryens bedømning

(de beste «klassiske», sterke juleøl)

1 E.C. Dahls Juleøl 78 poeng

2 Aktiebryggeriet Jule- klassiker fra Ringnes 77 poeng

3 Hansa Juleøl 75 poeng

4 Ringnes Juleøl 74 poeng

5 Borg Juleøl 72 poeng

6 Aass Juleøl 71 poeng

7 Fredrikstad Juleøl 70 poeng

8 Frydenlund 69 poeng

9 CB Juleøl 65 poeng

Som vanlig laget våre kokker mange små tallerkenretter og annen snacks.

Utflyttet Norølmedlem Roger Furseth og et par medlemmer av hans svenske ølklubb. (Festivalsjef Wiggo Vinje t.h.)

Juryen bestod av: Ølskribenten Øystein Øystå , Vidar Johnsen fra Norøl, Idunn Sundfør fra puben Beer Palace i Oslo, Terje Greaker - tidligere leder av Glommen Bryggeri og markesdsrådgiver Bernt Rivelsrud i Vinmonopolet..

12 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Aass og Hansa på henholdsvis andre og tredje plass. Trøn-derne testet også et par juleøl av eldre årgang, som viste seg å være fortsatt interessante. Norøl synes den siste varian-ten kan være et eksempel til etterfølgelse. Den mest interessante prøven er det likevel ingen jury som har gjennomført. Det er å legge inn samme øl to ganger, i blindtest. Poenget er ikke å stille juryen til veggs for unøyaktighet, men å få litt større respekt for presisjonsni-vået i slike tester. Resultatet vil da gjerne bli at man går over til en grovere skala der flere øl rangeres i samme resultatgruppe. Drammens Tidende fore-trakk Fredrikstad Drammens Tidende forveksler klasse D og sterkøl i presenta-sjonen av sin årlige blindtest av juleøl. Imidlertid ser det ut til at juleølet fra Fredrikstads kom på topp i sterkølsklassen, med Juleklassikeren fra "det lille Aktiebryggeriet i Oslo" og Hansa hakk i hæl. En patri-otisk jury savnet sitt lokale brygg på pallen og sendte ønsker om snarlig bedring. I klasse D ble Dahls Juleøl rangert på topp. I alt 21 av 25 sorter i denne klassen ble testet. Bergenserne velger seg Hansa Hansa juleøl fikk full sekser

på terningen i Bergensavisen. Samme skåre fikk også Jule-bokken. Terningkast fem ble det på Frydenlund, mens CB, Aass, Tou og Aktiebryggeriet fikk hver sin firer. ”Best i butikken” ble juleølet fra E.C. Dahls Bryggeri. Hamar Arbeiderblad med sekser til Aass og juleklassi-keren Sammen med de to nevnte rangeres også Julebokken rangeres på topp, om enn i egen konkurranseklasse på grunn av styrken. Et utrolig godt øl, heter det i avisens rapport fra en smaking som har vært foretatt ”med åpne øyne”, dvs ingen blindtesting. Femmer ble det på CB og Fredrikstad Juleøl, mens Fry-denlund og E.C. Dahls fikk fire øyne på terningen. Krise for nord-norsk juleøl Ikke engang lokale øltester i Tromsø roser juleølet fra Mack. Det er produktene i klasse D, butikkølet, som får hardest medfart. For sterkøls-klassen er den lokale ratingen høy, men sørligere smakspa-neler er kritiske også her. Nå lover bryggeridirektør Bre-drup bot og bedring fra og med neste år. - Vårt øl passer ikke inn i bildet av hvordan juleølet skal være. Folk har en romantisk forestilling om juleølet og ser helst at man må spa det ut av flaska, sier han til avisen Nordlys. Men også

Dagbladet med dobbelt skål for Aass! Det var konklusjonen fra Dag-bladets blindtesting av juleøl både fra pol og butikk. En jury av øl- og vinkjennere var entydige i sin konklusjon etter blindtesting: Aass var best, både i butikk- og i polklassen. I klassen for julebrygg og ymse annet med julesmak, ble Hansa rangert fremst. Videre rekkefølge i sterkølsklassen etter Aass, var Hansa Juleøl, Aktiebryggeriets Juleklassiker og Dahls Juleøl, alle med terningkast seks. Terningkast fem ble det på Borg og Fred-rikstad, mens Ringnes fikk fire, CB og Frydenlund tre – mens Tou og Mack fulgte etter på på sisteplass med terningkast to. Dagbladet gjenga resultatene i et bilag som i sin helhet var viet jule-mat og -drikk, en sammen-heng vi har sans for. Ved å sette omtalen av ølet inn i en mattradisjon dempes inntryk-ket av fjas og show som ellers gjerne preger slike kåringer. Adresseavisen kåret sitt lokale øl Etter tre timers testing av et 30-talls juleøl av varierende alkoholgehalt, konkluderte Adresseavisens kvalifiserte jury med at det hjemlige ølet var best, både for sterkøl og i klasse D. På de neste plassene i sterkølsklassen fulgte Fry-denlund, Hansa, Aass og Jule-klassikeren. I klasse D kom

Årets juleøl Om juleøltester landet rundt

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 13

NORØL ___________________________________________________________________________

Det finnes ingen juleøl ”klasse F”! Mange snakker fortsatt om øl i klasse F, til forskjell fra butikkølet i klasse D. Det gjelder for eksempel de fleste aviser som skriver om juleøl i disse dager. De får være til-gitt, for når man skriver om øl kun en gang i året, er det vanskelig å bygge opp kom-petanse. Verre er det at mange bryggerier fortsatt svever i den villfarelse at en etikett med betegnelsen klasse F er til nytte for forbruker-ne. Begrepsforvirringen har spredt seg også til årets juleøl-liste hos sterkølseksperten Vinmonopolet. Når rett skal sies, bruker Polet å ha orden på språkbruken, men rutinen er kanskje begrenset når det gjelder å skrive om juleøl... Det som har hendt, er at alko-holavgiften for øl opp til 4,75 vol % beregnes i klasser eller trin, mens den over dette be-regnes etter prosent og pr liter. Det heter altså klasse A, B, C og D. Men så heter det faktisk ”sterkøl” videre.

Hamstring skaper problemer Har du ikke fått fatt i det jule-ølet du vil ha ennå, kan du risikere problemer. Bryggerie-ne sliter nemlig med mangel på tomflasker. Årsaken er at folk hamstrer juleøl i god tid og har det stående hjemme. Uten tomflasker i retur blir det ikke nok flasker til å tappe øl i. Problemet er ikke nytt, men i år er det særlig ille, melder Hansa til Bergensavisen 40 juleøl på Systembolaget Systembolaget solgte 40 ulike juleøl – av norske tilbys Borg og Aass. Utenom svenske og norske bryggerier fantes også juleøl fra Belgia, England, Tyskland, Østerrike og USA. Samtlige juleøl er i sterkøls-klassen, dvs fra 5 volumpro-sent og oppover til 9. Den alt overveiende delen av utvalget ligger imidlertid mellom 5,0 og 5,5 vol %. Sterkest er selv-sagt Samichlas fra Eggenber-ger i Østerrike, med 14 %. Et ikke særlig fortjenstfull mar-kedsstøt av Aass Bryggeri var det å eksportere sitt ordinære bokkøl med etiketten ”jule-bock”.

TBN

Mackølets Venner ønsker en forbedring. - Jeg har aldri vært så bekymret for testene som er foretatt innenfor bom-ringen i Oslo - de som smaker der har andre vaner og for-ventninger. Men det er et faresignal når tester foretatt i landsdelen også gir svake resultater, sier Hugo Dalsbø, leder i foreningen. Aperitif med CB på topp Aperitifs vineksperter har hatt blindtest av øl. De ga juleølet fra Kristiansand og Julebok-ken fem fulle stjerner for me-get god kvalitet. Tett innpå, kun med et lite minus bak sine fem stjerner, fulgte E.C. Dahls, Aass' og Aktiebrygge-riet Juleklassiker. Ingen nors-ke juleøl fikk mindre enn fire stjerner, som betegner god kvalitet. I den første kjente blindtesting av det tyske jule-ølet Erdinger Schneeweisse hittil, gikk det imidlertid dårli-gere for tyskeren som endte på tre stjerner med minus. Testerne har også gått igjen-nom klasse D, der Dahls Jule-øl kom på topp med 5 stjerner og Aass hakk i hæl. Deretter Hansa, CB og Trio.

14 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Vi startet turen på Peterhead hvor det ble delt ut T-skjorter og væskebalansen ble opprett-holdt. For å beskytte seg mot dehydrering var minibussen utstyrt med bayæ nok til opp og nedtur (busstur altså). Som vanlig ble vi godt mottatt på Stuten og geleidet inn på langbord med dertil hørende hvit duk (ikke standard på Stuten). Og forrige gode måltid hadde nok påført Rune et forvent-ningspress som vi var spent på om han ville takle. Spenning-en forsvant over i nytelse etter hvert som maten ble servert. Til forrett var det Lilleulv’s bayæ ørret som er varmrøkt/kryddermarinert ørret som er dampet i bayæ. Hoved retten var Eisbein ala Stuten, svine-knoke marinert i bayæ kokt og servert med ertepurrè og sur-kål.

av byens få men pene bayæ drikkende kvinner, det er ikke mange og siden en var i utlan-det var valget enkelt. Maria stilte sportslig opp, og i etter-tid har tanken slått oss at vi kanskje også bør stifte en kvinnegruppe.

Endelig var dagen kommet da bayælaget skulle på sin andre reise ut i provinsen til sitt kulinariske stamsted i Vegårs-hei. Blant de som var med på forrige tur var forventningene store. Første tur til Stuten var 9/3-01, hvor vi ble servert til forrett: Ørrett-mousse innpak-ket i røyket laks, lagt i bayæ aspik. Med tilhørende Scampi og saus. Hovedretten var bayæmarinert svinesteik. Po-tetmos blandet bacon som deretter ble stekt i kaker. Og til dessert ble det servert ap-pelsinfromasj med litt sterkere saker. Kort sagt et måltid som gjorde Stuten til vårt kulina-riske stamsted og innehaver Rune Stebekk til medlem av den noble Bayælosjen. Siden vi kort tid før avreise fikk frafall av en turdeltager ble det etter kort rådslagning bestemt at vi skulle ta med en

Kulinarisk aften på Stuten kafé Risør Bayælag

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 15

NORØL ___________________________________________________________________________

Hallo Ølvenner! Og hjertelig velkommen til denne første matspalte fra vår kommende kokebok. Som mange kanskje har fått med seg samler i disse dager Risør Bayælag oppskrifter med øl som en av ingrediensene, En jobb som vi ser på med glede og hunger. For det finnes veldig mange gode oppskrifter rundt om, både i Norge og utlandet. Men vi er avhengige av at dere sender inn oppskrif-tene deres, så nøl ikke. Alle oppskriftene som kom-mer i boka vil bli laget og smakt av noen i Bayælaget, de vil også gi de sin kommentar og karakter fra 1 til seks med seks som best. Alle oppskrifter er ment som retningslinjer, du kan tilpasse alt etter din egen smak. Varier med mengder, legg til eller trekk fra ingredienser som du selv ønsker. Her er ubegrense-de muligheter. Dagens rett heter Dansk sjø-mannsgryte og har Jan Hei-delbach Jensen som opphavs-mann.

Ingredienser: 600 g lammekjøtt 2 store løk 1 ss smør 150 g baconterninger 1 kg poteter 2 laurbærblader timian salt pepper 1 flaske bayæ

Slik gjør du: Rist baconterningene i pan-nen. Brun den skivede løken i baconfettet og legg dette til-side. Skjær lammekjøttet i ganske små terninger og brun dem i smør. Skrubb potetene og skjær dem i skiver. Legg alt lagvis i en gryte og dryss med krydderier mellom lage-ne. Begynn og slutt med pote-ter. Hell over en bayæ og kok under lokk ved svak varme 35-40 min. Gryten settes på bordet og retten serveres med hjemme-bakt grovt brød og en bayæ, eller et annet godt mørkt øl. Kommentar: Dette er en rask og god gryte som passer bra til mørke høst-kvelder. Her er også mulighe-ter for å utvide ingrediensene med f. eks. gulrøtter, kålrabi, sjampinjonger osv. osv. Risør bayælag gir denne retten ka-rakter 4. Lykke til og god appetitt, og hus med bayæ i blæra erobrer’n væra

Sven Even Hansen

Desserten het Trollbayæ og var trollkrem laget av bayæ-marinerte tyttebær og bjørne-bær. På spørsmål fra betje-ningen om hvordan det smak-te, sa Svein på vegne av oss alle: ”Nå føler vi oss bort-skjemte!” Og siden Rune hadde funnet frem til Sørlandets største knoker ble vi mer enn mette, det gikk sågar så langt at Per Christian vurderte en spaser-tur. Dette var et måltid som vi unner alle våre bayævenner i hele Norge. Og som Tom på Peterhead formulerte det så var det en gjeng som var tydelig ”julemett” som ankom ”haue” ca kl 00.15. Og nå ser vi fram til nyåret med ny tur, og om mulig like god eller enda bedre mat.

Med hilsen Risør Bayælag

Dansk sjømannsgryte Ølgjerds faste matspalte laget av Risør Bayælag (en talefeil for Bayer)

Har du noen interes-sante matoppskrifter

med øl?

Send dem til våre matspaltister i

”Risør Bayælag”!

Se adresser på side 18.

16 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Øl som ingrediens i miksede drinker får beskjeden opp-merksomhet for tiden. Det er egentlig synd, for her finnes lange og velsmakende tradi-sjoner å trekke på. Selv om noen av veteranene fra 1600-tallets England i dag synes mer kuriøse enn appetittvek-kende, er det fortsatt mange og spennende varianter å vel-ge blant, ikke minst for den kalde årstid og julens samvær. Noen av oppskriftene minner ganske mye om dagens vel-kjente kryddergløgg. Men altså med øl som basis. Nedenstående er samlet i hop over tid og ved konsultasjon og smånasking fra flere kilder, fra drikkemenyer på franske bistroer til tyske ølkokebøker og utdrag fra salig Charles Dickens. Det må tilstås at for-fatteren personlig ennå ikke smakt alt, men han mottar gjerne erfaringsrapporter etter hvert som leserne prøver seg fram! Viktoriatidens gentlemen var forresten kreative drankere – de mikset gjerne i hop øl og brennevin med ymse krydde-rier og sukker. Siden de idelig kom inn fra friske høstlige rideturer og revejakt, rødmus-sede eller blåfrosne alt etter-som – og inntok sin drink ved en flammende åpen kamin, tok de for eksempel ildraken og freste den ned i kruset så drikken ble varm. Enkelt og

greit. De hadde ofte fantasi-fulle navn på det de drakk, som ”a yard flannel”, ”hunde-snute”, ”flip”, ”brown betty”, ”posset”, ”purl” og ”lamme-ull”. Enkelte drinker hadde også kirkelige navn etter hvordan fargen matchet geist-lige kapper og kjoler, pavens burgunder, kardinalens røde, biskopen røde og oransje osv.

Wassail! Wassail var kong Arthurs juleskål, en drikkeskikk og hilsen med aner tilbake til den tid da bøndene helte øl på frukttrærne for å takke for god avling og sikre deres velvilje til neste år. Ordene går tilbake til gammelnordisk ”ves heill”- på din helse. I dag finnes tra-disjonen i England som vel-komstdrink og juleskål forbe-holdt de kjæreste og mest utsøkte gjestene. Verten hilser deg med ”wassail” og du sva-rer med ”drink hael”. Tra-

disjonalistene insisterer på at denne skålen skal drikkes av trebolle, fortrinsvis laget av lønnetre. Ingrediensene for litt under to liter ferdig drikke er 6 mel-lomstore, sure epler, 8 spise-skjeer brunt sukker, halv-annen liter mørk ale, en halv teskje malt muskatnøtt, like mye kanel og malt ingefær, 6 nellikspiker, en dl sukker, 2 dl tørr sherry, en halv sitron i skiver. Serveres fra stor bolle med kristtorn og julepynt. I mangel av overgjæret kjøpe-øl er hjemmebrygg utmerket. Bruk i alle fall mørkt øl. Stek eplene en liten halvtime på 180° C. Hell øl, sukker, krydder og sherry i en gryte og varm opp til sukkeret er smeltet. La stå noen minutter. Ikke kok. Skjær de stekte eplene i skiver/båter og legg dem i bunnen av serverings-bollen sammen med sitronski-vene. Strø på krydder og hell over ølblandingen. Øs opp og server i runde glass med stett. Synes du stekte epler ikke passer i en drink, så tenk på dem som en variant av rosine-ne i gløgg! Historikerne vil ha det til at det opprinnelig ble servert ristet brød til velkomstdrin-ken. Ut fra denne skikken skal ordet ”toast” være avledet, i betydningen skål for de tilste-deværendes helse.

Drinker og cocktails med øl Fra Wassail til Black Velvet og Dypvannsbombe

Av Torbjørn Bull-Njaa

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 17

NORØL ___________________________________________________________________________

Lambswool og dog’s nose Sammen med flip, posset, purl og ”yard of flannel” er dette kanskje de mest utpregede fortidsminnesmerkene. Men har du sans for å smake og kanskje lukte deg tilbake til hine dagers stemninger, så hvorfor ikke prøve? De mest kjente ingrediensene utenom øl, var gjerne en skvett rom eller gin, sukker og undertiden egg, faktisk også i enkelte tilfeller melk. Nellik var van-lig krydder, også muskat. Varianter finnes av de fleste oppskriftene. Det er tillatt å lage sin egen vri! Dog’s nose var en pint Guin-ness eller annen stout med 5 cl gin, en spiseskje brunt suk-ker og en klype muskat. Varm ølet, rør ut sukkeret og strø muskaten på topp. Gin helles oppi til slutt. Drikkes varmt, sier de fleste. Andre minner om at hundesnuten egentlig er kald… Lammeull var krydret, varmt øl med mosede epler, sukker, en klype muskat og en klype ingefær. Varm opp en liter brunt øl til kokepunktet, mos eller riv 5-6 ikke for store epler som du helst har stekt først, ha mosen i ølet sammen med et par skjeer sukker og krydder. Rør opp og server varmt fra mugge. En kunne kanskje tro at det var den skvalpende eplemosen som hadde ført til navnet lam-meull, men det sies å komme av ”La Mas Ubal”, helgen for frukt og grøde. Uttalt lama-sool ble det på folkemunne raskt forenklet til lambswool.

Flip er et navn som fortsatt forekommer på øldrinker fra tid til annen. I utgangspunktet er det et kokihop av varmt øl, sukker, rom og rå egg varmet med den tidligere omtalte ildraken. Muskat, kanel og revet sitronskall hører med. Mer siviliserte varianter var-mes i en panne og tilsettes vispede eggeplommer. Serve-res skummende i krus av glass. En slags eggedosis-øl, kan man kanskje kalle det? En tysk slektning er Schaum-bier som består av 4 egg, en liter øl, en hekto sukker, revet skall av en sitron. Det hele blandes i en gryte, vispes og varmes til like under koke-punktet, vispes igjen og serve-res i varme glasskrus.

Posset var egentlig ølost, med øl, melk og egg, nærmest en slags øllebrød, tilberedt slik at ostemassen skilte seg. Mulled ale var et samlebegrep på krydret, varmt øl med en skvett aromatisk brennevin i – på mange måter en sterk

gløgg basert på øl. Beer nog var en slags øltoddy eller ølpunsj av stout med mørk rom, egg og honning. Purl – bølgeskvulp? var sjauernes og kaiarbeidernes morgendrink før kaffens tid. Her var det genever som satte spiss på ølet.

Cocktails Dagens mest kjente cocktail eller drink med øl er trolig black velvet, sort fløyel. Den kan det faktisk tenkes at også en og annen oppegående, nålevende bartender er i stand til å mikse for deg uten å slå opp i boka først. Black velvet består av like deler mørkt øl og tørr cham-pagne. Serveres kaldt i høye glass. Skjenk ølet først, for-siktig langs kanten av glasset så øl og vin legger seg ”lagvis”. Drinken sies å være oppfunnet av bartenderen i en London-klubb i 1861, da prins Albert nylig var død. Folket bar sorg og da skulle også champagnen gjøre det, mente han. Følgelig blandet han den 50-50 med svart Guinness. Smaken slo an og – vel, den ene forklaringen kan være likeså god som en annen. I Tyskland har samme miksen fått navnet Bismarck. Noen vil forresten ha det til at sma-ken passer ekstra godt til lute-fisk.

Forts .neste side ->

18 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Mat med øl! Risør Bayælag har satt som mål å samle oppskrifter på mat

med øl i en egen kokebok. I den forbindelse trenger vi hjelp av ølvenner i både inn og utland til å sende oss sine oppskrifter. Risør Bayælag vil lage, smake og kommentere alle oppskrifter som kommer i boka. Og kilde vil bli oppgitt.

Så har du oppskrifter med øl i mat så send de til: Risør Bayælag C/O Sven Even Hansen

Riggen 4a 4950 RISØR

E-post: bayerlag@peterhead.no Hj. Side: peterhead.no/bayerlag

Mange Guinness-drinker En flora av andre Guinness-drinker har også dukket opp i t i d e n e s l ø p , s o m ”Black’n’Tan” med bitter, ”Black’n’Black” med solbær-saft, ”Blacksmith” med barley wine, ”Calcutta Cup” med tonic, ”Longship” med lager, ”Midnight” med en dash av portvin, ”Red head” med to-matjuice, ”Top hat” med inge-færøl og ”Wasp Sting” med appelsinsaft. For ikke å snakke om de sterkere variantene ”Black Russian” som er stout med vodka og ”Red witch”, stout med Pernod, eplesider og solbær. Varianten Brown Vel-vet er 50-50 stout og portvin. Black’n’tan oppfattes forresten i visse kretser som en drikk med politisk anstrøk, fordi fargene sies å henspille på

uniformsfargene til engelske politistyrker i Irland i 20-årene. Noen foretrekker et svakere mørkt øl i blandingen, som mild. En blanding av øltypene mild og bitter i like deler (half-and-half) blir på cockney-dialekt ”narfer-narf”. En halv pint av denne blandingen blir da selvsagt narfer-narfer-narf. Be om det i puben neste gang, om du ikke er redd for å bli tatt for griseprat. Mikser du old ale og bitter, kalles det ”mother-in-law”, mens den mindre ironiske ”granny” selvsagt er old og mild. Blandinger med lyst øl finnes selvsagt også: Red eye er 50-50 pils og tomatjuice, Snake bite 50-50 pils og eplesider, Broadway 50-50 pils og cola, for å nevne noen.

På våre kanter er kanskje den mest utbredte ølblandingen Toppet bokk: Hell en flaske bokkøl i et halvliterglass, etter-fyll med pils til toppen. Shandy – øl og brus Øl med brus i eller omvendt – er en typisk sommer- og leske-drikk mange steder. Shandy er den britiske varianten, i Tysk-land Radler og i Frankrike Panaché. Shandy eller shandy-gaff består av en tredjedel øl i et høyt glass, fylt opp med iskaldt ingefærøl eller sitron-brus. Radler, som betyr ”syklist”, er 50-50 lyst øl og sitronbrus. Skal vi kalle det en sportsdrikk? Russ’n er 50-50 hveteøl og brus. Vanlig i Mün-chens biergartens.

Fortsettelse i neste nummer.

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 19

NORØL ___________________________________________________________________________

fortegnelsen: Klosterølmarinert laks, hveteølmarinerte jordbær, kalvefrikadeller i ale, melonsuppe med dobbelbokk. Mmm? Torstensson skriver også kort og instruktivt om grunnregler for valg av øl til ulike typer mat, og om øl i matlagingen. Vi låner noen tips om hvordan ulike smakskarakteristika kan nyttig-gjøres på kjøkkenet: Søt mat matches best med søtlig øl – gjerne bokkøl til sjokolade eller hveteøl til lette fruktdesserter. At de fleste øltyper går bra til syrlige og salte matretter er rimelig kjent for de fleste av oss. Surkål og sil-deretter er velkjente retter i de fleste land i ”øl-beltet” nord i Europa. Til skalldyr anbefales først og fremst halvmørke ølslag. Altså: bayer til rekene, vekk med pilsen! Når det gjelder utpreget syrlige og beske ølslag er Tor-stensson litt mer forsiktig. De passer gjerne best som aperitif, men kan også være gode følge-svenner til fete retter. Sist men ikke minst: Øl i mat er ”kokkonstens dolda själ” – men den skal spille i bakgrunnen. Bruk ikke for mye! Michael Jackson har skrevet forordet til boken. Han skriver mest om seg selv og den ære han tilkommer for at begrepet ”cuisine à la bière” er spredt utenfor opprinnelseslandet Bel-gia. Det stemmer vel da for-modentlig. Også danskene har selvsagt sine ølkokker – TV-kokken René Knudsen er en av dem. Hans bok

”Øl er også mad” (Forlaget Tom-meliden, Ørbæk 1999) er mer ortodoks i fremstillingen enn Torstenssons. Først behandles frokost- og forretter, dernest hovedretter og til sist desserter og brød. Det vil si, det aller siste kapitlet i boken er skrevet av historikeren Ebbe Johannsen som setter dansk ølkjøkken litt i pers-pektiv. Vi forstår at den nasjonal-retten en gang var øllebrød, gjer-ne med salt sild til. Men på et eller annet tidspunkt må tiden heldigvis ha løpt fra denne øl- og eggesuppen, for knapt har jeg sett den noe sted, verken i Danmark eller Norge de siste 30 år. Totalt sidetall er 72, dvs så veldig mange oppskrifter ble det ikke plass til. Billedstoffet i boken er også her delikat, men ubetinget mer deko-rativt enn pedagogisk og kanskje litt vel dominerende i forhold til teksten. Hvor historisk orientert Knudsen ellers er, skal være usagt, men han opplyser at har selv har utviklet oppskriftene. Fra en rask gjennomgang nevner vi tomatsild med porter i tomatlake, blåskjellsuppe, ølmarinert sild, potetsuppe med persille og gulløl samt om ølglaserte grønnsaker. Gjennomgående brukes ølet i Knudsens oppskrifter naturlig nok som hovedingrediens i sau-ser og supper, men også til mari-nering og som kokemedium. En brødoppskrift er bokens siste innslag – her brukes like mye mørkt øl som vann i deigen. Mange har sikkert forsøkt solsik-kekjerner i brøddeigen, Knudsens

Husker du Stefan Torstenssons ”Med smak av öl”? Det er ti år siden boken kom ut, men den hevder seg fortsatt blant de mest delikate i genren. Nå er Torstens-son fortsatt aktuell i bokhandelen, denne gang med ”Svenska öl i köket. En bok om mat och öl” (Raster Förlag, Stockholm 2000). Det vil si, hos norske bok-handlere er den ikke så lett å finne. Her konsentrerer man seg ganske så ensidig om vin som kjøkkeneliksir. Uten din etter-spørsel vil det også forbli slik. Billedbruken er fortsatt utsøkt, men forfatteren har høyere ambi-sjoner enn å ende på salongbordet som dekorasjon. Dette er en ”annerledes” kokebok, i den forstand at man tar utgangspunkt i åtte svenske bryggerier og bru-ker øl fra hvert av dem som ing-rediens i flere retter. Totalt side-tall er 127, og billedstoffet tar mer enn halvdelen av plassen. De åtte er for øvrig ikke hvilke som helst, utvalget er fokusert på steder der håndverkstradisjonene fortsatt står høyt. Det vil som kjent oftest si de minste, men like fullt oftest de mest spennende bryggeriene. Konkret snakker vi om Gotlands Bryggeri, Munkbo, Ysta, Jämtlands, Grebbestads, Slottskällans og Tärnö Bryggeri samt Nynäshamns ångbryggeri. Hvert av stedene er viet et eget kapittel med en kort historikk og presentasjon av alle øltyper som produseres på stedet. Deretter følger oppskriftene. Du får vann i munnen bare av å lese innholds-

«Svenska öl i köket» & dansk «Øl er også mad» Bokanmeldelse ved Torbjørn Bull-Njaa

20 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Tou Blå er en tradisjonell pilsnertype, litt mørkere og fyldigere enn den vanlige Tou-pilsen. Mer og bedre av alt sammen, var oppskriften en gang på slikt øl. Kanskje karakteristikken ”premium” kan passe? Ølet var godt, det. Selg det på fat, så dan-ker det trolig ut sin tynnere forgjenger. Det selges i flas-ker og på boks, men kun på Sør-Vestlandet. Trio ut av bakrusen Trio Bryggeri i Skien har slitt tungt etter omveltingen av cola-markedet for noen år siden. Nå begynner de å kvikne til og venter å snu fjorårets underskudd til null-resultat inneværende år. Planen er å produsere en million liter Trio-øl på flas-ke til dagligvaremarkedet og like mye Mack-øl på fat til restaurantmarkedet. Mack kjøpte seg som kjent inn med 50 % i Trio tidligere i år for å skaffe seg et produk-sjonssted i Sør-Norge. På sin nyhetsside på internett har skiensbryggerne tydeligvis valgt å se bort fra dette som en interessant nyhet. Det er en tung prosess å bygge opp kundelojalitet til Trio-ølet. Det er misforstått patriotisme når mange i lo-kalbefolkningen støtter Lun-detangen-ølet som produse-res av Aass i Drammen, mener bryggerne i Skien. - Det går mot lettere, tynnere og mindre bittert øl, og her

er vi sterke, sier bryggeri-mester Bjørn Gundersen til Telemark Arbeiderblad. Hmm sier Norøl. Fortsatt boikott av Ring-nes i Bodø Fortsatt boikotter hver fjerde bodøværing Ringnes. For to år siden var det dobbelt så mange. Da det den gang ble det vedtatt å legge ned tap-pefunksjonen og flaskepro-duksjonen ved Nordlands-bryggeriet i Bodø, ble sterke patriotiske følelser satt i sving. Bodøværingene aksjo-nerte med boikott og kjøpe-stans mot alle Ringnes- pro-dukter. I den iltreste fasen var andelen boikottere oppe i hele 54 %. Nå er emosjonene kjølnet noe, og Nordlands-pils på boks er etterspurt, selv om det ikke er det bil-ligste ølet. – Boikotten var bare et blaff, sier Ole Elias-sen hos Rimi i Sjøgata til Nordlands Framtid. En me-ningsmåling avisen har fore-tatt viser at det særlig er blant mannlige Sp - og FrP-velgere mellom 25 og 59 år at motstanden er sterkest, helt oppe i 46 og 42 %, hen-holdsvis. Men fortsatt er alt Nordlandsøl som drikkes i Nord-Norge produsert i Bodø, og fortsatt jobber det 50 mann på bryggeriet, konstaterer den lokale bryg-geriledelsen. Tromsø vraker Mack Etter hundre års samarbeid har Tromsø kommune vraket

Valdres Gardsbryggeri Norges minste og høyest beliggende bryggeri er åpnet i Volbu i Øystre Slidre, der Tor Einar Rogne og Geir Hovland ønsker velkommen til Opplands eneste private bryggeri. De brygger etter gamle tradisjonsoppskrifter og selger øl i den lokale puben i et tidligere sauefjøs, samt via mobile service-anlegg som leies ut til sel-skaper. Konseptet er slik sett det samme som Lillestrøm Bryggeri satset på. Det er også planer om å selge vald-res-ølet på flasker. Blått design til lyst Ringnes Tou i Stavanger hadde tydeligvis tro på de-sign da de lanserte sin nye pilsnertype Tou Blå. Sand-nesfirmaet Pro & Contra skulle skape en emballasje som gjør at vi bare "må" ha den når vi passerer butikk-hylla. Etiketten ble imidler-tid etter vår oppfatning hel-ler forvirrende og uten å skape særlige assosiasjoner til noe tørsteskapende. Den var ment å gi assosiasjoner til fordums historie med runeskrift og helleristninger, med appell til både unge og litt eldre ”- men vi er ikke ute etter å få folk som ikke drikker øl i dag til å begyn-ne. Målgruppen er folk som allerede liker øl”, uttalte art director Kristoffersen til Sta-vanger Aftenblad. En må ha stor tro på reklamens makt for å si slikt.

Nytt fra hjemmefronten

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 21

NORØL ___________________________________________________________________________

gjenstår å se hvordan ølet slår an i de trønderske ganer. Det selges kun i Midt-Norge og hittil har det ikke lykkes denne gane å få fatt i en prøve som kan gi grunnlag for karakteristikk. Alkoholfritt lureri? Det er villedende å kalle øl med inntil 0,7 % for alkohol-fritt, mener Statens Nærings-middeltilsyn. De gremmes over at Munkholm og Clausthaler m.fl. fullt lovlig kan benytte ordet "alkohol-fritt" i sin markedsføring og mener språkbruken er åpen-bart villedende. Problemet oppstår når myn-dighetenes avgiftstekniske klassifikasjoner forveksles med realiteter. Eksempelvis klassifiseres det japanske risølet sake som brennevin på grunn av styrken. Det samme gjelder enkelte typer hetvin. Det betyr ikke at produktene har vært destil-lert. Manglende varekunn-skap fører til misforståelser. Stortinget har tidligere be-handlet og nedstemt forslag fra Steinar Bastesen om at alkoholfritt øl skal være kjemisk rent for alkohol. Som EØS-medlem må Norge gå i takt med resten av Euro-pa på dette området. - Det er tøvete å tro at vi kan endre reglene ensidig i Norge, sier Per Undrum i Bryggeri- og mineralvannforeningen og minner om at det finnes mi-nimale mengder av alkohol også i surmelk.

sitt lokale øl og inngått avta-le om kjøp av alt øl til sine kommunale institusjoner fra konkurrenten Ringnes. I følge Macks Ølbryggeri ble de ikke engang spurt om å gi tilbud. Valget skaper harme i Ishavsbyen. - Dette er ka-tastrofalt. Tenk hvilken sig-naleffekt det gir når Tromsø kommune velger bort sitt eget bryggeri, vår hjørne-steinsbedrift, sier leder av Mack-ølets venner Hugo Dalsbøe til avisen Nordlys. 1856 – et godt år i Trønde-lagen E.C. Dahl valgte bryggeriets stiftelsesår som navn på sitt nye øl etter en omfattende navnekonkurranse, der det kom inn hele 1500 forslag. Årstallet ”1856” var foreslått av flest. Bruken av årstall er ikke ny – noen vil sikkert minnes svingtopp-flaskene fra Tou med jubileumsølet 1855. I alle fall, på 1856-etiketten figurerer et frodig fruentimmer fra et 70 år gammelt etikettmotiv. Illust-rasjonen er sikkert velvalgt, skriver Adresseavisen og minnes at den gode Erik Christian Dahl var en dame-fut av rang, ja så til de gra-der at han testamenterte en stor del av sin formue til et fødehjem som ble hetende E.C. Dahls Stiftelse. Brygget er resultat av flere testpanelers finsmaking, der smaken har gått i retning av noe mørkere, fyldigere og litt bitrere enn vanlig pils. Så

Jan Bodd tar styringen.

Jan Bodd har blitt ansatt som ny administrerende direktør i Ringnes. Samtidig tok han over som styreformann i Bryggeri- og Mineralvannfo-reningen. Jan Bodd er 43 år gammel og er utdannet siviløkonom med både økonomi og markedsfø-ringsutdannelse. Bodd har tidligere vært direktør for salg/marketing i Carlsberg Breweries og arbeidet 14 år for The Coca-Cola Company og deres tapperier både i USA, Italia, Thailand og i Norden. Det ser ut som om Ringnes har monopol på sjefsstillingen i Bryggeriforeningen. Forgje-neren var nemlig Bjørn Wig-gen, også han administrerende direktør i Ringnes. Han går nå inn i ledelsen i Carlsberg Breweries i København med ansvar for lisensproduksjonen av Carlsberg. Han vil dermed få det meste av verden som sin arbeidsplass.

22 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Under parolen ”Brygg, Brus og Bruduljer”, feiret nylig Brygge-ri- og Mineralvannforeningen sitt 100 års jubileum i Oslo med en rekke gjester fra inn og ut-land, bl.a. fra foreningens nor-diske søsterorganisasjoner. Flere av medlemsbedriftene stilte med sine forfriskende produkter fra fat og flaske. Konferansier var Knut Borge, som ”entret” scenen utkledd som Jeppe på Bjerget og forsøk-te å fortelle hvorfor han (Jeppe altså) drakk. Borge med kjente humor bandt sammen de for-skjellige innsalgene som bl.a. Odd Børretzen akkompagnert av Lars Martin Myhre og ølvi-sesangeren Louis Jacoby. Det ble selvfølgelig også et par små taler og gaveoverrekkelser, men foreningen hadde tydelig-vis bestemt at dette ikke skulle ta for lang tid og dempe stem-ningen.

Brygg, brus og bruduljer - fra Bryggeriforeningens 100 års jubileum

Tekst og foto: Vidar Johnsen

Det ble ikke lange, trøttende taler under Bryggeri- og Mineralvann-foreningens 100-års jubileum. De få som fikk slippe til fattet seg i korthet. Til venstre: Avtroppende styrformann, Bjørn-Wiggen. Under: Administrerende direktør Per Undrum.

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 23

NORØL ___________________________________________________________________________

Etter underholdningen ble det servert en rekke utmerkede retter med innslag av medlemmenes produkter. Gastronomisk Institutt hadde komponert en mengde forretter, supper, hovedretter som inne-holdt alt fra mineralvann til bokkøl. Dess-verre var det kun mulig å smake seg gjen-nom et lite utvalg av rettene. I løpet av kvelden ble det også vist en del reklamefilmer, alt fra gamle førkrigs ølre-klamer, via Børre Wernes berømte Solore-klame med Marty Feldmann, til de nyeste trendy reklamene.

Konfransier Knut Borge med Lars Martin Myhre og Odd Børretzen. Foreningen, ved Per Undrum, over-

rekkes en gave av Børre Werner. Masse god ølmat ble servert.

24 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Nordisk nytt

Endringer i Carlsberg-ledelsen Nye børster børster best. Carlsberg har skiftet topple-delse både i Danmark, Norge og Sverige. Det er kremmer-kompetansen som råder, bryg-gere var verken de som gikk eller de som kom. Fra Danmark melder Jyl-landsposten at Carlsberg Dan-marks konsernsjef gjennom mange år, Flemming Linde-lev, er satt på porten av et en-stemmig styre. Ny toppsjef er Nield Smedegaard Andersen. I Sverige har konsernsjefen i Carlsberg Sverige, Mikael Hellberg, sagt opp i misnøye med at danskene tvang igjen-nom nedleggelse av Pripps Göteborg, mens Hellberg heller ville ofre Falcon. Fra sjefsstolen i Carlsberg Norge flytter Bjørn Wiggen til Kø-benhavn for å overta ansvaret for en rekke av konsernets bryggerier utenfor Norden, nærmere bestemt Polen, Tyr-kia, Israel og Malawi. Ny sjef på Gjelleråsen er Jan Bodd. Danske dåser i boks Danmark har fått ny regjering. Nå får de også øl på boks med tilhørende nytt retursystem og pant. Den nye miljøvernmi-nisteren Hans Chr. Schmidt ønsker å oppheve det danske boksforbudet. Valget falt kanskje ikke så vanskelig, tatt i betraktning at EU-kommi-sjonens saksanlegg mot Dan-

Ølnytt – Ølnytt - Ølnytt – Ølnytt

er "appellation contrôlée" utbredt, f.eks. er ekte sjam-panje kun fra landskapet Champagne og konjakk kun fra Cognac. Et paradoks må det likevel være at det knapt drikkes bayer i Bayern, ei heller münchener i München. Lyst, sterkt øl er det domine-rende på de kanter og konsu-met av mørkt øl er heller be-grenset. Vil slåss for svensk bayer Både Falcon og Spendrups vil beholde sine bayere på tross av EUs forbud. Ut fra hensik-ten med forbudet, som er å beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring, mener bryggerne at dette ikke er noe problem i Sverige, der bayertradisjonen er over hundre år. De vil ta opp kam-pen for å beholde sine vare-merker Spendrups Bayerskt og Falcon Bayerskt. Faren er neppe stor, for EU-vedtaket gjelder bare for varemerker som er etablert etter 1995. I Danmark er det til sammen-ligning bare ett bryggeri som har "bayer" som varemerke, det er Hancock med sin "Høker Bajer". Forbudet gjel-der som kjent ikke for det norske markedet.

Pub-nytt

Munn- og klovsyke drepte puben Først ga britenes innstram-ming i promillelovgivningen en betydelig reduksjon i besø-ket ved puber i grisgrendte

mark fordi landet ikke har akseptert salg av drikkevarer på boks. Kommisjonen mener forbudet i praksis virker som en importbeskyttelse. Vare-handelen venter at et pantsys-tem for de kommende boks-mengdene vil være på plass på forsommeren 2002. En meningsmåling viser at to tredjedeler av danske forbru-kere ønsker øl på boks hvis det samtidig innføres et godt retursystem. Ca hver femte av de spurte ønsket bokser uan-sett. Den norske pante-automatprodusenten Tomra forbereder seg på et framstøt når 2000 butikker snart må installere nye automater. Også bryggeriene sies å se fram til å kunne tappe øl på boks. Trolig har de ennå ikke klart for seg hvilke endringer det vil med-føre i markedsstrukturen. Ender det med like stor andel av omsetningen på boks som i Norge, vil en del av de små flasketapperne måtte bukke under. Nordisk bayer i fare Bayerøl tillates ikke lenger produsert i EU-landene. Be-tegnelsen er fra nå av forbe-holdt øl fra sydtyske Bayern, der bryggerne er gitt eksklusi-ve rettigheter til navnebruken for sine produkter. Forbudet gjelder ikke for Norge, og kun for varemerker etablert etter 1995. Beskyttelse av opphavs-stedlige betegnelser er ellers ikke noe nytt. I vinverdenen

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 25

NORØL ___________________________________________________________________________

besøk måtte planlegges i god tid. Juleølet flommet i meng-der til stamgjestene og andre invitertes behag. Juleølet var som de fleste øl på Mikrobryggeriet, en over-gjæret ale-type, mest som en kraftig ”best bitter” med en anelse julesmak.

Vidar Johnsen

Ølnytt

strøk. Så fulgte en ytterligere svekkelse av omsetningen som følge av restriksjoner på trafikken i mange av de sam-me områdene, på grunn av smittefaren under munn- og klauvsyke-epidemien. I sum har dette medført en rekke pubkonkurser i Storbritannia siste år. Flere av pubene som dukket under, var tradisjonsri-ke "country pubs" - en gang sentrale møtesteder og skyss-stasjoner midtveis mellom de gamle landsbyer, nå mer eller mindre avsidesliggende og isolerte utenfor motorveinettet og avhengig av besøk pr bil. Ingen endring i stengetidene - ennå Ingen endring i stengetiden for britiske puber før tidligst 2004, opplyser turistminister Kim Howells til "The Parlia-mentary Beer Group". Trass i alle løfter fra Labour under valgkampen, er det innleden-de arbeidet med skjenketidsre-formen stadig ikke påbegynt. Britiske pubgjester må belage seg på stengte ølkraner klokka 2300 ennå i noen år. Refor-men ventes å medføre at loka-le stengningstider vil bli fast-lagt av kommunale myndighe-ter. De små distriktsbryggerie-ne er sterkt uenige i denne delegeringen og føler sin virk-somhet truet av økt tilfeldig-het i retningslinjene. De øns-ker at skjenkeløyver og åp-ningstider fortsatt skal admi-nistreres av sentrale myndig-heter.

Selv om de ikke var represen-tert på NORØLs Juleølfesti-val, satset også Oslo Mikro-bryggeri på juleøl. De startes sesongen med et juleøl av ”pils-styrke”, men lanserte så senere sin ”sterke” variant. Bryggeripuben (Oslos eneste gjenværende bryggeri) hadde invitert sine stamgjester til lanseringen. Stemningen var høy og etter hvert ble det så trangt om plassen , at toalett-

Bryggerimesteren (over) nøt meget fornøyd sitt eget brygg

Stamgjestene hadde på plass et eget mannskor (under).

Oslo Mikrobryggeri - også med juleøl

26 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Ringnes slo som vanlig på stortromma ved utdelingen av Årets Julemand i gildehallen på gamle Ringnes Bryggeri i Oslo. Det var mengder av juleøl og mat. Etter kun 4 timer i stillingen, ønsket Ringnes nye administ-rerende direktør Jan Bodd velkommen. Deretter åpnet showet som normalt med at Bryggerimes-ter Olaug Flakne fylte den kjempestore ølbollen med juleøl gjennom en lang slange fra en tankbil utenfor. Årets Julemand ble, som fikk prisen for å ha vært med på å gjøre Norge til et bedre land å leve i. Med humor og klare meldinger har hun vært med på å skape glede og god stem-ning i kongeriket. Det er nien-de gangen Ringnes deler ut denne prisen, Julemanden skal

Årets Julemand fra arrangemtet på Ringnes

Tekst og foto: Vidar Johnsen

være beskytter av norske jule-tradisjoner. «Årets Julemand har tatt yt-ringsfriheten i bruk, både muntlig og skriftlig. Årets Julemand har vært synlig såvel på scenen som i avis-spaltene og er en pioner på sitt fagfelt, der konflikter frigjøres på en slik måte at vi kan le av våre dumheter, samtidig som det bygges broer og skapes forståelse mellom ulikheter. Målet er å gi et aktivt bidrag slik at vi på en sannere måte kan se oss selv, slik vi er i dag. Dermed har Årets Jule-mand også vært med på å sette ord på neste generasjon nordmenns håp og forvent-ninger. Og gitt oss alle en åpnere arena for tanker, tro og håp», sa juryformann Sverre Martin Gunnerud, direktør Schibsted, under sin tale.

Over: Bryggerimester Olaug Flakne fyller den store ølbollen.

Under: Bryggerimesteren og Ringnes nye administrerende

direktør Jan Bodd serverer gjes-tene juleøl fra ølbollen.

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 27

NORØL ___________________________________________________________________________

Shabana Rehman kvitterte med litt av sin kjente humor og syntes at å bli utpekt til Årets Julemand for ei jente med pakistansk bakgrunn, måtte være på linje med om Rolf Wesenlund skulle bli ut-pekt til årets imam i Pakistan.

Ringnes Bryggeris fyller 125 år i år og i den forbindelse lanserer de en ny flaske som kal-les ”Swingflasken”. For å skape blest om denne og om jubileet, har Ringnes fått laget en ismodell av flasken. Den blir 6,5 meter høy og 1,5 meter i diame-ter og laget. Flasken som blir verdens høyeste isflaske kan beskues på Youngstorget i Oslo fra 11. februar. - Vi håper det blir kaldere de neste ukene så mange kan få tatt en titt på den. Swingflasken selv er på 0,3 liter og vil bli solgt med Ringnes Pils og lettøl, men kun på serveringssteder. Den inngår imidlertid i retursystemet og vil bli den mest spesielle ølflaske laget for gjenbruk. Swingflasken er en ny ølflaske som Ringnes har fått spesialde-signet. Den ser ut som om den har hatt en fuktig tur på byen og er vel spesielt rettet mot et ungdommelig publikum som synes det er coolt å drikke øl rett fra flaska.

Kringkastningsmann og ”alkohol-skribent” Torkjell Berulfsen i samtale med Ringes tre bryggerimestere som hadde hatt ansvaret

for forskjellige av bryggeriets juleøl.

Ny designflaske og Ringnes med verdens største flaske av is.

28 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Ølgjerd har tidligere dekket publivets gleder i London. Nå er det et par nye guidebøker på markedet som bør kunne bidra til å gjøre maksimalt ut av Englandsturen. Det finnes mange nitriste puber som stort sett selger kjedelig pils. Ved å forberede seg litt slipper man å kaste bort tiden på slike.

London by Pub Ted Bruning har tidligere utgitt boken «Historic Pubs of London», og følger nå opp denne med «London by Pub». 15 områder har fått sin egen omtale der bydelens historie og særpreg blir gjennomgått. For hvert område er det så foreslått en rundvandring med stopp i mellom seks og tolv puber. Kartskisser gjør at man slipper å slå opp i kartboken i tillegg. I tillegg til klassikere som Greenwich, Fleet Street og Covent Garden har han også

tatt med Bayswater – svært nyttig for den som reiser på pakketur og faktisk kan finne noen virkelige perler noe få meter fra hotellgatene. Boken er velskrevet, og Bru-ning har ikke like ærbødig respekt for alt han anbefaler – han har med noen utsøkte spydigheter om puber i Chel-sea der trenden er at alle veg-ger skal være malt gule. Dette er ikke bydelen for urørte gin palaces, med andre ord. Bo-ken er illustrert med svart-hvitt-fotografier av god kvali-tet. Brunings bok legger mer vekt på pubene enn på ølet, og fokus er på tradisjonsrike puber. Mange av stedene han omtaler finner man igjen også i hans forrige bok, men alt ser ut til å være nyskrevet, og jeg anbefaler de som jevnlig be-søker London å anskaffe beg-ge. Hvis mange nok kjøper Lon-don by Pub, kan vi vel håpe på et bind 2 også. Der kan han dekke for eksempel Rich-mond, Kew, Wandsworth, Chiswick, Westminster, May-fair, Hammersmith, Wapping/Docklands og Notting Hill. CAMRA-guide CAMRA har også utgitt en guide som rett og slett heter «London Pub Guide», skrevet av Lynne Pearce. Her er det innholdet i kranene som er i fokus, og det betyr også omta-le av mer moderne puber som er verdt å anbefale (for ek-sempel The Mad Bishop and

Bear som ligger inne på Pad-dington stasjon). Inndelingen følger postdistriktene, et sys-tem som kan være kitt uover-siktlig. Dette gjør at bøkene til en viss grad utfyller hverand-re, selv om de nødvendigvis også overlapper en del. CAM-RA-boken er illustrert med en del kart som viser vei til en del av pubene, men disse ser ut til å være skjermdumper fra et eller annet kartprogram på Internett, og er ikke av spesi-elt god kvalitet. Det er også vanskelig å forstå hvorfor noen puber har fått kart og andre ikke – det burde ikke være nødvendig for å finne veien til Paddington stasjon, for eksempel. Det faktum at man bare har tatt med kart for noen av pubene, gjør at man bør ha med en A-Z kartbok før man legger ut på vandring. Denne boken er vel ment å erstatte forrige London-guide fra 1996, Peter Haydons «Known Treasures and Hid-den gems». Jeg synes denne er mer velskrevet og i et hendi-gere format enn årets bok. Konlusjonen blir at jeg anbe-faler «London by Pub» hvis man bare vil investere i én bok av denne typen. Vil man ha to, bør man kjøpe «Historic Pubs of London», som med sine flotte farvebil-der og mer fyldige omtaler av enkeltpuber også er godt eg-net for å drømme seg bort før man legger ut på reise. CAM-RA-guiden kommer først på tredjeplass. Bøkene kjøper man enklest på

Nye pubguider for London

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 29

NORØL ___________________________________________________________________________

nettet, for eksempel hos www.amazon.co.uk. Du har dem i posten i løpet av

et par dager. Informasjon på Internett Avisen Evening Standard har jevnlig omtaler av puber som dekker det som tilbys av både mat og drikke. De er blitt litt mer gjerrige med hvor mye av dette stoffet de legger ut på Internett i det siste, men det er ikke minst nyttig med et søk-bart arkiv med tidligere an-meldelser. www.thisislondon.co.uk London-bryggeriene Fuller’s, www.fu l l e rs . co.uk , o g Young’s, www.youngs.co.uk, har internettsider som har oversikt over deres puber, restauranter og hoteller, hvil-ke øltyper de brygger, brygge-ribesøk etc. Holder man seg til pubene som tilhører disse to bryggeriene er sjansen stor for å få en god pint. Et par puber med bredere ølutvalg har egne nettsider, ta en titt på Head of Steam, www.theheadofsteam.com eller The White Horse,

www.whitehorsesw6.com/. Det finnes en del pubguider på nettet også, de fleste dek-ker enten svært få puber eller er lite seriøse. Av de bedre er Clem’s Pub Crawl Pages, h t t p : / /ourworld.compuserve.com/h o m e p a g e s / c l e m _ u k /

crawls.htm og Aidan’s London Pub Crawls, www.users.globalnet.co.uk/~jdcres/. Ikke alle liker å bruke så mye tid på å forberede seg, og man kan få fiks ferdige by-vandringer med guide til en billig penge også. The Origi-nal London Walks, http://london.walks.com/, som har brosjyrer utlagt på de fleste hoteller, har et bredt utvalg ”pub walks” der man er inn-om tre eller fire utvalgte puber i løpet av et par timer. En fin måte å bli kjent med byen på – og de har også mange tilbud

Brygg, Brus og Bruduljer

I anledning Bryggeri- og mine-ralvannforeningens 100-års jubileum har de utgitt en bok om ga en naturlig anledning til å se tilbake på et helt århundre med brygg, brus og bruduljer. I boken forteller den kjente øl-skribent Øystein Øystå, mange-årig ansatt i Bryggeriforening-en, om diplomati, drama og humor i øl- og mineralvann-bransjens hundre første organi-serte år. Pris per bok: kr 250,- + porto Boken kan bestilles hos Bryggeri og mineralvannforeningen Postboks 7087 Majorstuen N-0306 Oslo http://www.brom.no/

Telefon: 23 08 86 96 Telefaks: 22 60 30 04

Red.: CAMRA utgir årlig the «Good Beer Guide». En kort-fattet oversikt over de 5000 beste pubene i Storbritannia.

30 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

budlandet. Det var imidlertid en ørliten forskjell: Det ble servert 85-åttifem !!! - ulike sorter juleøl…..Halleluja !! Lokalet sydet av mennesker; barnemennesker, damemen-nesker og herremennesker som stirret, luktet, smattet, drakk, noterte poeng og mom-set ølmat så kjakene hang som rå lomper. Midt i lokalet sto et juletre pyntet med ølbrikker, etiketter og ”ølting”. En bardisk lang som oppløpsida på Bislett var betjent av blide øltappere, og bak disken var flasker med juleøl oppmarsjert som Wel-lingtons hær i slaget ved Wa-terloo. En smilende Gûnter tok imot vår utsendte, bonger til 8 kr

ble innkjøpt i tilstrekkelig antall, og så begynte morroa. Alle skulle anbefale sine favo-ritter, men her et utvalg av godsakene: Biere de Noel 7% , abv. Abbay Du Val Dieu, Aubel -Fatøl, og det eneste Juleøl brygget innenfor veggene i et kloster. Ølet var søtlig med en smak av krydder og malt. Christmas Ale 5,3% abv.De Ryck, Herzele - På 5-liters tønner. Hadde en ”nese”av frisk, knust malt, humle og karamell. Smak var søt og humlet. Christmas 7,2 % abv. Ver-haege, Vichte - Fatøl. Lyst,

Ut av intet kom det en mel-ding fra Cyberspace (lettvint oversatt av klubbmesteren): ” Jeg ser fra Norøls hjemme-side at dere arrangerer juleøl-festival , det gjør vi også. Skal vi utveksle erfaringer?” Mel-dingen kom fra Belgia fra et sted ved navn Essen (m.a.o. ikke Essen i Tyskland), og mannen som fant fram til vår side het Gûnter Mertens for-mann i Objectieve Bierpro-vers Essene Region eller kort sagt O.B.E.R. Hjemmesiden deres borget for at dette var store greier (se selv http://www.ober.be) Nå har det seg slik at klubb-mesteren har en ”fjernboer” i Brussel og frekventerer dette skummende mekka rett som det er, derfor ble kursen satt mot Essen i slutten av novem-ber. Ikke ved, men faktisk PÅ grensen til Nederland oppda-get vi Essen. Klubbmesteren hadde galant tilbudt seg å kjøre den ene veien, og uten kraftig oppbremsing ville Essen forsvunnet i støvet. I ”byens” hovedgate var det pyntet til julemesse, men ikke en dråpe øl var å se, og juleøl-festival hadde ingen hørt om. Men man hadde da adressen til evenementet og i utkanten av dette ”stoppestedet” kalt Essen fant vi lokalet. Ja faktisk LOKKALET… som på bygda hjemme i for-

Klubbmester`n på Julølfestival i Belgia Tekst og foto Ernst Kamerhuber

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 31

NORØL ___________________________________________________________________________

toppfermentert øl med en bitter og fruktig ”nese”. Smakte svakt epler og bana-ner. Nå begynte Klubbmester`n å føle julestemningen, og kastet seg ut i en gloheit Gluekriek 6% abv. Liefmans, Oudenaarde - Mørk rød farge, skarp og svakt søtlig med smak av kirsebær. En ølets svar på Gluhwein. Er`e fest så er`e fest og vi dro til med en Brut Reserve som ifølge ølguru Michael Jackson blir en ”new World Classic” Malheur Brut Reserve 11 % abv. De Landtsheer, Buggen-hout - Denne smaklige skjøn-nhet har gjennomgått en pro-sess lik Champagneproduk-sjon, og leveres på flasker med smellkork. En mengde smaker som pærer, sitron og

grønne epler, aprikoser og vanilje. Tørr og bitter etter-smak. Selv om det ble en del flere smaksprøver, runder vi her av med et nytt øl fra et nytt mik-robryggeri Kerstbier-Noel 8% abv. De Browers Van De Grote Markt, Brussel - Et eksklusivt karak-terfast juleøl. Mørkt som nat-ten søtlig som et pigekyss. Etter hvert falt det en bemerk-ning fra ”fjernboeren” at Klubbmester`n begynte å bli lettere tilslasket av forfrisk-ningene, så jeg tilbød henne gleden av å kjøre hjem til Brussel. Og til dere som besøker Brus-sel, glem for all del ikke å besøke det nye mikrobrygge-riet De Browers på Grote

Markt (Grand Place). Sjelden har jeg sett et mer påkostet og ”forkobret” øl-mekka. Med 4 x 2000 liter gjæringstanker og 4 x 1000 liter lagertanker er det store sjanser for at du kan roe ned, de går ikke tomme ! Ettertanke: I bakvendtland, hvor de veit best sjøl, der har de jo nok med 12 sor-ter øl. For ølet er sterkt og Nord-menn er snåle, derfor gjemmes det bort på Vinmonopålet. Men tar du en tur ned til Bel-gia med trikken, Får du 85 sorter juleøl rett fra butikken. PS ! Dette med trikken var vel så som så, men det er den nor-ske alkoholpolitikken også !

32 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Laugsmøte og Juleøl

Fredag den 9.desember av-holdt Norske Øllaug sitt andre årsmøte i tilknytning til No-røls Juleølfestival på Chatau Neuf i Oslo. Norske Øllaug er et fellesskap hvor norske ølklubber og venneforeninger til bryggerier har som intensjon, sammen med Norøl, å etablere et nett-verk. Nettverket baseres på personlig kontakter, men det legges også opp til utstrakt samhandling over Internett. Med Norske Øllaug i ryggen får også Norøl åpnet dørene til de fora hvor vi kan markere våre kampsaker og samtidig komme i konstruktiv dialog for fremme av godt øl. En bedre ramme enn Juleøl-festivalen kunne vi neppe ha fått for møtet. Sterkøl, og selvsagt vårt Juleøl, er jo en av våre kampsaker, men også så meskende godt . Lokalene var fylt av blide, testende, smakende, syngende ølven-ner. Laugsmøtet holdt til i separat møterom i kontrollerte former, men med en smak og eim av Juleøl. I skrivende stund er følgende medlemmer i Norske Øllaug . Venneforeninger til bryggerier: - Arendals Pilsens Venner - CB-ølets Venner - Dahls Ølets Venner - DØV, Drammens Ølets Venner - Gambrinus, Borgølets Venner - Mack Ølets Venner

Ølklubber: - Bodø-oktetten - Christiania Restauration & Mjødcontrold - Dahls Ølets Engler - De Tørste Lakser - De Tørste Kameler - DÆJN, Der Ægte Juleøl Nydes - Gåsas Venner - Hamars Curturelle Ølvenner - Larvik Beer Club - Literklubben Brevik - N