UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 01.04.11

US-sak 45/2011 HMS årsrapport for 2010 med handlingsplan for 2011 Dokumenter:

a) Saksframlegg b) Vedlegg: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2010

Forslag til vedtak: HMS årsrapport for 2010 med handlingsplan for 2011 tas til etterretning Ås, 22. mars 2011 Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR

US-SAK NR: 45/2011 SAKSANSVARLIG: PERSONAL- OG ORGANISASJONSDIREKTØR: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): LENA MARIE KJØBLI ARKIVNR: 2003/575

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 01.04.11

a) Saksfremlegg

En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at UMB fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved UMB er forsvarlig. Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2010 gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak innen dette området. Rapporten er tredelt. I første del gis en oversikt over aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS arbeid. Del to er en oversikt over de mest sentrale temaene i årsrapportering fra enhetene. Enhetene svarer på HMS relaterte spørsmål via en nettbasert undersøkelse, og den viser et vidt spekter av aktiviteter og utfordringer på enhetene. Tiltak for 2011 (del tre) er prioritert på bakgrunn av enhetenes årsrapportering, bedriftshelsetjenestens årsrapport og arbeidsmiljøutvalget. Systematisk årsrapportering fra enhetene viser forbedring innen arbeidet med medarbeidersamtaler, laboratoriesikkerhet og sikkerhetsarbeidet fra 2009 til 2010. I 2010 har det blitt gjort et stort løft innenfor UMB sitt systematiske arbeid med laboratoriesikkerhet og bruk av stoffkartotek. Kjemikalieprosjektet synliggjorde felles behov og på bakgrunn av dette ble det satt opp en handlingsplan for det videre arbeidet med kjemikaliehåndtering ved UMB. UMB hadde tilsyn på laboratoriene i januar og februar 2010. Avvik fra dette tilsynet har blitt lukket, og felles rutiner og en egen laboratoriehåndbok har blitt utarbeidet. Fusjonsprosessen mellom UMB og NVH har vært fast informasjonssak i AMU i 2010, og det har vært arrangert et felles AMU møte mellom UMB og NVH i 2010. Dette arbeidet vil også bli prioritert i 2011. Viktige satsningsområder i 2011 vil være utarbeidelse av ny beredskapsplan, ny HMS og HR portal, oppfølging av medarbeiderundersøkelsen ”Livet på jobben” samt implementering av rusforebyggende retningslinjer og laboratorierutiner. Årsrapporten ble godkjent på AMU-møtet i mars 2011. Rapporten er også fremlagt for tjenestemannsorganisasjoner og Instituttlederteamet. Anbefaling HMS årsrapport for 2010 med handlingsplan for 2011 tas til etterretning

0

1

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et kunnskapssentrum for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling som videreutvikler sin fagportefølje med utgangspunkt i 150-års virke. UMB er det levende universitetet med samfunnsengasjerte, innovative og konkurransedyktige fagmiljøer som arbeider for en bærekraftig utvikling på områdene: • Grunnleggende og anvendt biovitenskap • Bioproduksjon, inklusive akvakultur • Bruk og vern av natur • Miljø, klima og fornybar energi • Utviklingsstudier og globalisering • Landskapsarkitektur og arealplanlegging • Matproduksjon og mattrygghet • Teknologi • Økonomi og samfunnsfag • Lærerutdanning i realfag og naturbruk • Helse for dyr og mennesker

2

Sammendrag Det foregår mye godt HMS-arbeid ved UMB. I handlingsplan for 2010 hadde UMB fokus på laboratoriesikkerhet, medarbeiderundersøkelse, risiko og sårbarhetsanalyser (ROS). Systematisk årsrapportering fra enhetene viser noe forbedring innen arbeidet med medarbeidersamtaler, laboratoriesikkerhet og sikkerhetsarbeidet fra 2009 til 2010. Det vil bli satt ytterligere fokus på medarbeidersamtalen i 2011, samt at UMB vil gjennomføre en medarbeiderundersøkelse i mars for å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet. Denne undersøkelsen vil stille krav til oppfølging på enhetene. I 2010 har det blitt gjort et stort løft innenfor UMB sitt systematiske arbeid med laboratoriesikkerhet og bruk av stoffkartotek. Kjemikalieprosjektet synliggjorde felles behov og på bakgrunn av dette ble det satt opp en handlingsplan for det videre arbeidet med kjemikaliehåndtering ved UMB. Universitetsdirektøren besluttet å opprette en 50 % stilling som UMBs stoffkartotek- og laboratoriesikkerhetsansvarlig. UMB hadde tilsyn på laboratoriene i januar og februar 2010. Avvik fra dette tilsynet har blitt lukket, og felles rutiner og en egen laboratoriehåndbok har blitt utarbeidet. Fusjonsprosessen mellom UMB og NVH har vært fast informasjonssak i AMU i 2010. Dette arbeidet vil også bli prioritert i 2011. Lederopplæring innen personalledelse, inkluderende arbeidsliv og HMS ansvar er tiltak som skal gjøre UMB robuste i fusjonsprosessen. I tillegg har det vært et felles møte mellom arbeidsmiljøutvalget ved UMB og NVH. På dette møtet ble det lagt vekt på hvordan sikre en god byggeprosess og ivareta de ansatte de kommende år. Universitetet har lavt sykefravær sammenlignet med landsgjennomsnittet når det gjelder tradisjonelle måltall som sykefravær og skadefrekvens. En sentral oppgave er derfor å tilrettelegge for gode arbeidsforhold slik at ansatte opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Dette gjøres gjennom videreføring av forebyggende arbeid. UMB har fortsatt utfordringer innen HMS området. I rapporten foreslås tiltak innenfor psykososialt arbeidsmiljø, kjemikaliesikkerhet, sikkerhet og brannvern. Systematisk arbeid med disse arbeidsområdene vil styrke HMS-arbeidet ytterligere i kommende år. UMB, 4.03.11 Siri Margrethe Løksa Lindis Skipperud Universitetsdirektør Leder AMU, 2010

3

4

Årsrapport HMS 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................................. 6 2 UMBs sentralt organiserte HMS arbeid ................................................................................................. 7 2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ............................................................................................................ 7 2.2 Hovedverneombud (HVO) og verneombud ................................................................................. 7 2.3 Bedriftshelsetjeneste .......................................................................................................................... 8 2.4 HMS-system ....................................................................................................................................... 8 2.5 Helse .................................................................................................................................................... 9 2.5.1 Ergonomi og redcordtrening .................................................................................................... 9 2.5.2 Sykefravær og IA-avtalen......................................................................................................... 10 2.5.3 Målrettede helsekontroller ....................................................................................................... 11 2.5.4 Personskader og nestenulykker .............................................................................................. 11 2.5.5 Psykososiale og organisatoriske forhold ............................................................................... 11

2.6 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek ...................................................................... 12 2.6.1 Kjemikalieprosjektet og tilsyn på laboratoriene ................................................................... 12

2.7 Ytre miljø .......................................................................................................................................... 13 2.8 Sikkerhet og beredskap ................................................................................................................... 14 2.9 Brannvern ......................................................................................................................................... 14 2.10 Strålevern ........................................................................................................................................ 15

3 Oppsummering av årsrapportering fra enhetene ............................................................................... 16 4 Handlingsplan for 2011 .......................................................................................................................... 17 Vedlegg 1 Felles AMU-møte NVH og UMB ......................................................................................... 18 Vedlegg 2 Årsrapportering fra Follo Bedriftshelsetjeneste .................................................................. 21

5

6

1. Innledning UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. Det er for tiden rundt 3800 studenter ved UMB. Hvert år blir rundt 900 studenter innskrevet ved universitetet, og halvparten av disse er kvinner. Det er ca. 1120 ansatte ved universitetet, hvorav 640 i vitenskapelige stillinger. En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at UMB fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved UMB er forsvarlig. Rektor representerer universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Universitetsdirektør leder de sentrale administrative funksjonene, og har det overordnede, utøvende ansvaret for at UMB har et gjennomgående system for helse, miljø og sikkerhet, og nødvendige beredskapsplaner. Enhetsledere har det utøvende ansvaret for at instituttet/avdelingen har fullt forsvarlig arbeids- og læringsmiljø, og for å inspirere ansatte og studenter til aktiv deltagelse i arbeidet med HMS. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Strategi for 2010-2013 trekkes spesielt frem følgende punkter i de kommende årene:

- Sikre et helhetlig læringsmiljø med høy kvalitet og internasjonalt perspektiv i samarbeid med studentenes egne organer. Bygg og renoveringsarbeid skal ikke skade læringsmiljøet.

- Stille krav til og følge opp alle medarbeidere gjennom medarbeidersamtaler der årlige mål og resultater vurderes.

- Videreutvikle en god og direkte kommunikasjon mellom de tillitsvalgte og ledelsen. - Videreutvikle tiltak som styrker det positive, kollegiale samarbeidet. - Gjøre aktiv bruk av mulighetene for individuell tilpasning av arbeidsoppgaver ut fra

universitetets behov og den enkeltes forutsetninger og livssituasjon (IA). - Være et forbilde og en inspirasjonskilde for miljøsatsinger i U&H-sektoren.

For UMBs arbeid med HMS blir mål vedtatt i HMS prosjektet 2008 lagt til grunn for arbeidet de kommende år: ”Trivsel og mestring – i et trygt miljø” UMB skal ha et arbeidsmiljø som bidrar til god forskning og undervisning. Dette skal skje ved å ha et arbeids- og læringsmiljø som: - fremmer trivsel, samarbeid og innflytelse over egen arbeidssituasjon - bidrar til innsyn, åpenhet og kommunikasjon - har fokus på brannsikkerhet, risiko og ytre miljø Denne rapporten gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak. Rapporten er tredelt. I første del gis en oversikt over aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS arbeid. Del to er en oversikt over de mest sentrale temaene i årsrapportering fra enhetene. Enhetene svarer på HMS relaterte spørsmål via en nettbasert undersøkelse, og den viser et vidt spekter av aktiviteter og utfordringer på enhetene. Tiltak for 2011 (del tre) er prioritert på bakgrunn av enhetenes årsrapportering, bedriftshelsetjenestens årsrapport og gjennomgang i UMBs ledergrupper.

7

2 UMBs sentralt organiserte HMS arbeid

2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) I 2010 ble det avholdt 4 møter i AMU. Førsteamanuensis Lindis Skipperud (Forskerforbundet) har vært leder. Personal- og Organisasjonsavdelingen koordinerer AMUs arbeid og stiller med sekretær på møtene. I tillegg har det vært et felles møte mellom AMU ved UMB og NVH på Adamstuen (se vedlegg 1). På dette møtet ble det lagt vekt på hvordan sikre en god byggeprosess og ivareta de ansatte de kommende år. Da med spesielt fokus på arbeidsmiljø, kulturbygging og fellesskapsfølelse. Saker som har vært oppe i 2010 (saker med stjerne har vært oppe på flere møter):

• *Medarbeiderundersøkelse • *Tilsyn på UMBs laboratorier • Årsrapport HMS 2009 • Tospråklig Campus og HMS informasjon • *Rusforebyggende arbeid • Revisjon av handlingsplan mot seksuell trakassering • Ny beredskapsplan • Anbud bedriftshelsetjeneste • Kjemikalieprosjektet • Revisjon av UMBs verneområder og valg av verneombud • Årsrapport Follo BHT • Mål for UMBs HMS arbeid • Handlingsplan for HMS 2011

2.2 Hovedverneombud (HVO) og verneombud Pål Sebergsen (Drift- og serviceavdelingen) har vært hovedverneombud i 2010. HVO har deltatt i flere saker om fysisk arbeidsmiljø, og har hatt 4 samlinger med verneombudene. Temaer på møtene har vært;

• Varsling og den nye varslingsrutinen ved UMB • Handlingsplanen for 2010 • Tilsyn på laboratoriene og kjemikalieprosjektet • Verneombudets oppgaver og rolle (foredrag v/ Trond Sørensen, Follo BHT) • Medarbeiderundersøkelse 2011

HVO (vara) har vært på hovedverneombudskonferansen i Bergen hvor alle universitetene i Norge var representert. Hovedtema var varsling. Det ble også diskutert mulighetene for et samarbeid om opplæring av verneombud for universiteter og høyskoler. HVO (vara) har deltatt på nettverksmøte for hovedverneombud. Tema for dette møtet var etisk refleksjon. HVO har også vært på Arbeidsmiljøkongressen 2010. Temaer var bl.a. medbestemmelse, sikkerhetskultur, muskel og skjelettlidelser, ledelse i omstillingsprosesser. Det har ikke vært meldt inn saker til AMU fra verneombudene i 2010.

8

2.3 Bedriftshelsetjeneste

UMB hadde ny anbudsrunde på bedriftshelsetjeneste høsten 2010. Et partssammensatt forhandlingsutvalg valgte Follo Bedriftshelsetjeneste (BHT) som leverandør for 2011. Denne kontrakten kan forlenges frem til 1.1.2014.

Personal- og organisasjonsavdelingen koordinerer arbeidet med bedriftshelsetjeneste. UMB har avtale med Follo Bedriftshelsetjeneste. Innenfor avtalen kan de blant annet bidra med følgende:

- ergonomisk vurdering/veiledning - redcord-opplæring (slyngetrening) - rådgivning relatert til arbeidsmiljø: fysisk, kjemisk og psykisk - måling av støy og luftkvalitet - spørsmål om helsefarlige stoffer - arbeidshelseundersøkelser - psykolog - helserisiko knyttet til arbeidssituasjonen

Vedlegg 2 viser Follo BHTs årsrapport til AMU i desember 2010. Follo BHT har oppsummert sin kontakt med UMB i denne rapporten. Utdrag fra rapporten: Etter Follo BHTs oppfatning har det skjedd mye positivt på HMS-siden i 2010. Ved enhetene vi har jobbet med, har det skjedd en positiv utvikling særlig i forhold til det systematiske HMS arbeidet. BHT benyttes i stor grad, men bruken bør bli mer målrettet. På mange områder blir vi blitt brukt mye, dette gjelder særlig på det fysiske arbeidsmiljøet. Andre områder som sykefraværsoppfølging, AKAN, psykososiale problemstillinger har i mindre grad blitt bruk. Det jobbes lite systematisk og målrettet i forhold til ergonomi. Arbeidet BHT har utført har i hovedsak vært individuelle arbeidsplassvurderinger. Systematiske kartlegginger og gruppebasert tiltak har det vært lite av. For at BHT i større grad skal kunne bidra i det systematiske HMS-arbeidet, ser vi det som en fordel om vi får fast plass i fora hvor instituttene samles. UMB står ovenfor en stor sammenslåing med Veterinærhøyskolen. Omstillinger kan medføre helseplager hos de ansatte, og kan også være kilde til tap av motivasjon, jobbutilfredshet og usikkerhet knyttet til jobben og arbeidsplassen. Vi anbefaler UMB å lage en strategi for å kartlegge og risikovurdere de arbeidsmiljøkonsekvensene omstillingen kan medføre, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. 2.4 HMS-system

Personal- og organisasjonsavdelingen har ansvar for å koordinere og tilrettelegge det systematiske HMS arbeidet ved UMB. Avdelingen innehar også koordinatorrollen mellom bedriftshelsetjenesten og enhetene, både formelt og praktisk. Inkluderende arbeidslivsarbeid (IA), AMU, årsrapportering, rutine- og kompetanseoppbygging er en del av faste HMS-oppgaver som personal- og organisasjonsavdelingen har ivaretatt de siste årene. HMS-rådgiver i personal- og

9

organisasjonsavdelingen har i tillegg deltatt på befaringer på enhetene og i nasjonale HMS nettverk. Avdelingen har i tillegg ansvar for å være rådgiver i prosesser knyttet til samarbeidsproblemer og konflikter med forankring i arbeidsmiljøet. Det har vært behov for å tilby enkelte tilsatte nye arbeidsoppgaver. Personal- og organisasjonsavdelingen har rådgitt i prosesser med omstilling eller omplassering av overtallige og/eller personer i utsatte situasjoner. Personal- og organisasjonsavdelingen har i løpet av året hatt jevnlige samtaler med seniorer som nærmer seg pensjonsalder om arbeidssituasjon, framtid og pensjonsmuligheter. Andre HMS relaterte saker i personal- og organisasjonsavdelingen i 2010:

- Medarbeiderundersøkelsen 2011 - Kjemikalieprosjektet - Oppfølging av tilsyn på UMBs laboratorier - Nye rutiner for laboratoriesikkerhet og stoffkartotek - Revisjon av rutiner mot seksuell trakassering - Nye rutiner og websider for mottak av nytilsatte og gjesteforskere - HMS opplæring nytilsatte - Oppstart av velferdsutvalget - Oppstart av arbeidsgruppe for rusforebyggende arbeid - Arbeidsgruppe HR/HMS portal - Anbudsrunde på ny bedriftshelsetjeneste - Utredning av kantinetilbud for de ansatte

HMS relaterte kurs og seminarer:

- Workshop - vedlikehold og tilsyn av utstyr - Seminar – ”positive prestasjonskulturer” - Kurs i hovedavtalen med fokus på medbestemmelse

2.5 Helse

2.5.1 Ergonomi og redcordtrening

I 2010 har arbeidet i hovedsak bestått av individuelle arbeidsplassvurderinger. Disse omfatter både arbeidsplassvurderinger hos arbeidstakere med gradert sykemelding, de som står i fare for å bli sykemeldt, de som er tilbake i jobb etter sykemelding, samt ansatte som ønsker at noen skal se på arbeidsplassen sin. Ved vurderinger av sistnevnte gruppe, opplever bedriftshelsetjenesten at mye av jobben består i å gi allmenne tips om ergonomi. Det er derfor en god del å hente på å heve kunnskapsnivået innen ergonomi slik at de individuelle arbeidsplassvurderingene blir forbeholdt de som har reelle behov. Et forslag for kommende år er å satse mer på fellesundervisninger for store grupper av ansatte, for eksempel ved semesterstart. Dette for å øke forståelse for grunnleggende ergonomi, samt ha en fast rutine på jevn repetisjon av gode arbeidsstillinger.

10

2.5.2 Sykefravær og IA-avtalen

Gjennom kontakten med enhetene og informasjonen i dialogmøtene vet vi at langtidssykefraværet i hovedsak skyldes alvorlig sykdom som ikke kan relateres til arbeidsforhold. En annen årsak er knyttet til graviditet. Sykefravær er regnet ut som prosentvis antall sykefraværsdagsverk i forhold til det totale antall dagsverk. Det gjennomsnittlige sykefraværet for alle ansatte ved UMB er 3,8 og er langt lavere enn landsgjennomsnittet på 6,9. Sykefraværet er relativt høyt i gruppen drifts- og teknisk personale, men denne gruppen har blitt kraftig redusert i størrelse etter en justering av stillingskoder. Det er nå bare 30 ansatte som er registrert i denne gruppen.

Menn % Kvinner %

Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger

1,6 5,0

Støttepersonal 2,6 7,4 Administrativt personale 1,6 5,0

Drifts-og teknisk personale/andre tilsatte 15,5 19,2 Gjennomsnitt alle ansatte 3,8 Alle dialogmøter foregår en fast dag i måneden. En person fra personal og organisasjonsavdelingen er med og har blant annet en koordinerende funksjon for hele UMB. Her gjøres mye tilretteleggingsarbeid som bidrar til at ansatte kan være helt eller gradert i arbeid. Så langt det lar seg gjøre finner vi alternative oppgaver enten på lokalt arbeidssted eller på annet institutt. Der det er behov suppleres det med f. eks tilbud om samtale med bedriftssykepleier eller psykolog. Det arbeides kontinuerlig for et godt arbeidsmiljø ved å tilrettelegge for god arbeidskvalitet slik at folk opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Dette gjøres gjennom videreføring av forebyggende arbeid og opplæring. Det gis tilbud om trening (til alle ansatte en time pr. uke) og individuelt tilrettelagt, seminar, velferdstiltak, ergonomi- og arbeidsplassvurderinger og miljøundersøkelser. Gjennom IA-avtalen har UMB benyttet seg av tilretteleggingstilskudd fra NAV til vikartjenester, seminar, til innkjøp av tilpassede kontormøbler og arbeidsutstyr for sykmeldte og for tilsatte som er utsatt for sykdom. Gjennomført i 2010:

- Alle institutt står fritt i å bestille kurs fra NAV eller be om bistand/deltakelse på lokale kurs eller samlinger. Denne muligheten har blitt benyttet.

- Tilsatte med behov har fått anledning til å prøve seg i annet arbeid så langt det har vært mulig å finne passende arbeidsoppgaver, både over lenger og kortere tid. Det er en utfordring å finne permanent nye oppgaver for alle som ønsker det.

- Tilbudt støtte til omskolering til sykemeldte - UMB har gitt eksterne søkere gjennom NAV mulighet for arbeidsutprøving. - BHT har gitt tilbud om samtale, rådgivning og behandling gjennom hhv

bedriftssykepleier og psykolog.

11

2.5.3 Målrettede helsekontroller

I år har Follo BHT gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved drifts- og serviceavdelingen og institutt for plante- og miljøvitenskap. 67 ansatte fra drifts- og serviceavdelingen og 52 fra institutt for plante- og miljøvitenskap ble undersøkt. Hos institutt for plante- og miljøvitenskap var det gjort et utvalg basert på risikovurdering utført av instituttet. Det ble ikke gjort funn som tyder på arbeidsrelatert sykdom hos de ansatte som har vært inne til arbeidshelseundersøkelse.

2.5.4 Personskader og nestenulykker

I løpet av 2010 ble det rapportert 28 hendelser ved UMB. Avvikene viser stor variasjon alt fra mindre kuttskader, kjemikaliesprut til fallulykker. UMB hadde 4 hendelser som kan karakteriseres som alvorlig. Et forsøk endte med en eksplosjon som kunne ha ført til alvorlige personskader. Det ble også funnet pikrinssyre under opprydning ved et institutt. På grunn av behandlingen av flasken måtte brannvesen sikre stedet og få flasken destruert. Det har også vært to alvorlige håndskader i forbindelse med maskiner. Hendelsene er risikovurdert, gjennomgått spesielt, og det er satt opp handlingsplan for å hindre lignende hendelser. Høsten 2010 ble det arrangert en egen workshop med fokus på maskiner og utstyr som krever rutiner, vedlikehold og tilsyn. Enhetene har laget egne handlingsplaner etter denne samlingen. Det vil bli ytterligere fokus på sikkerhet og risikovurdering i 2011. UMBs beredskapsplan vil også bli revidert.

2.5.5 Psykososiale og organisatoriske forhold

UMB skal arbeide videre for en høyere gjennomføringsprosent av medarbeidersamtaler i 2011. Antall medarbeidersamtaler økte fra 400 til 550 fra 2009 til 2010. Det er stor variasjon mellom enhetene. Det er satt konkrete mål for dette, det er ønskelig med 20% økning på enheter hvor gjennomføringsprosenten har vært under 60%. Det har vært gjennomført følgende tiltak:

- Forberedende arbeid til gjennomføring av medarbeiderundersøkelse i 2011 - Konfliktløsingstiltak og annet miljøarbeid i utsatte grupper på flere institutt. Det har vært

arbeidet for å hindre sykmelding, skape arbeidsglede og forsoning. Det har vært et mål å øke kvaliteten på arbeidsmiljøet i utsatte miljø

- Gjennomført seminaret ”positive prestasjonskulturer” med psykolog, åpent for alle ansatte

- Lederstøtte

Follo bedriftshelsetjeneste har i sin årsrapport (vedlegg 2) oppsummert sin kontakt med UMBs ansatte. Rapporten gir gode råd i det videre systematiske HMS arbeidet ved UMB. Personal- og organisasjonsavdelingen har valgt å prioritere flere av forslagene til tiltak i denne rapporten på handlingsplanen for 2011 (se punkt 4).

12

2.6 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek

2.6.1 Kjemikalieprosjektet og tilsyn på laboratoriene

I de siste årene har det vært et økende fokus på laboratoriesikkerhet ved universiteter og høyskoler. Dette har blant annet bakgrunn i Rosenborgsaken ved NTNU. I 2009-2010 har arbeidstilsynet fokus på kjemisk og biologisk helsefare ved universiteter og høyskoler. Universitetsdirektøren startet med bakgrunn i dette et prosjekt (kjemikalieprosjektet) for å samordne ressurser og gå igjennom dagens rutiner innen kjemikaliehåndtering, laboratoriesikkerhet og UMBs stoffkartotek. Målsettingen med prosjektet var å sørge for at UMB har kontroll på egne risiki i forbindelse med studenter og ansattes arbeid med kjemikalier og biologiske faktorer. En arbeidsgruppe satt sammen med representanter fra enheter med utstrakt laboratorievirksomhet har jobbet med dette prosjektet fra januar 2010 til juni 2010. Personal- og organisasjonsavdelingen har koordinert prosjektet. Arbeidet i gruppa har synliggjort felles behov, og på bakgrunn av dette er det satt opp en handlingsplan for det videre arbeidet med kjemikaliehåndtering ved UMB. Universitetsdirektøren har med bakgrunn i dette arbeidet besluttet å opprette en 50 % stilling som UMBs stoffkartotek- og laboratoriesikkerhetsansvarlig. Denne stillingen kombineres med en 50 % HMS koordinatorstilling ved institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Stoffkartotek og laboratoriesikkerhetsarbeidet vil bli rapportert sammen med det systematiske HMS arbeidet i Personal- og organisasjonsavdelingen. UMB hadde tilsyn på laboratoriene i januar og februar 2010. Arbeidsgruppa på kjemikalieprosjektet var allerede godt i gang da rapporten fra Arbeidstilsynet kom våren 2010. Påleggene i tilsynsrapporten gjenspeilet målene som gruppa hadde satt seg. Arbeidet med å lukke pålegg har således gått parallelt med iverksetting av tiltak for å oppfylle disse målene. UMB hadde tilsyn på fem institutter. Som resultat av tilsynet ble 6 pålegg på følgende områder:

1. Kartlegging, risikovurdering og tidfestet handlingsplan for kjemisk helsefare 2. Opplæring i kjemisk helsefare 3. Personlig verneutstyr 4. Orden og ryddighet 5. Renholdsrutiner 6. Registerføring av arbeidstakere og studenter som arbeider med kreftfremkallende og

arvestoffskadelige stoffer, bly og blyforbindelser

Frist for å lukke disse pålegg var 1.11.2010 og 1.4.2011 for avvik 1. Videre ble 2 avvik registrert og 2 merknader gitt i tilsynsrapporten. Disse er blitt rettet opp i løpet av 2010. Arbeid med å lukke pålegg: Ved de ulike instituttene er vi godt i gang med registrering og risikovurdering av kjemisk helsefare. Kjemikalieansvarlige på de ulike institutter med laboratorievirksomhet har utarbeidet et kortfattet laboratoriehåndbok, i samarbeid med yrkeshygieniker ved Follo BHT: ”Rutiner for tilsatte og studenter som arbeider i laboratorium ved UMB”. Videre er det utarbeidet rutiner på flere nivåer: på generelle labkurs er ansvaret lagt på kursansvarlig for gjennomgang av brannvern-, førstehjelps- og laboratorierutiner ved kursstart. For mastergradsstudenter, stipendiater og nyansatte innføres det nå mapper med informasjonsmateriale og vha. sjekklister skal det kvitteres

13

for gjennomgått informasjon. For engelskspråklige studenter er det utarbeidet et 2 timerskurs i brannvern, førstehjelp og laboratoriesikkerhet, som holdes av laboratoriesikkerhetsansvarlig i forbindelse med studiestart. Alt tilgjengelig informasjonsmateriale foreligger både på norsk og engelsk, og er lagt ut som egen nettside. Totalt 25 PC’er er plassert på og i nærheten av laboratorier med kun tilgang til Ecoonline, det elektroniske stoffkartotek som UMB bruker, til oppslag av sikkerhetsdatablad. Det har vært møter med ansatte og utført vernerunder på de laboratorier der det var manglende orden og ryddighet, og dette anses nå å være tilfredsstillende. I tillegg er det utarbeidet rutiner for renhold ved laboratorier i samarbeid med sentral renholdsleder. Man er i gang med implementering.

Laboratoriesikkerhets- og stoffkartotekansvarlig ved UMB har jevnlig kontakt med UMBs HMS-koordinator og yrkeshygieniker ved Follo BHT. Videre holdes det jevnlige møter med stoffkartotek- og kjemikalieansvarlige ved institutter med laboratorier. Det siste er nyttig og viktig for å få samordnede rutiner ved UMB, samtidig som det er ulike problemstillinger ved instituttene på området som det er nyttig å utveksle erfaringer om. Det oppleves at instituttlederne tar ansvaret for kjemikaliesikkerhet på alvor. Prosessen med å lukke pålegg har vært nyttig for å etablere denne forståelsen. Utad har laboratoriesikkerhets- og stoffkartotekansvarlig ved UMB kontakt med HMS- og kjemikalieansvarlige ved universiteter og høgskoler i Norge. Dette er et viktig forum for erfaringsutveksling og felles kanal mot Arbeidstilsynet, Ecoonline etc. 2.7 Ytre miljø

Generelt

I henhold til UMBs miljøstrategi skal universitetets virksomhet være miljøvennlig, og miljøhensynet skal integreres i styringssløyfen så vel som i den totale driften av virksomheten. Dette arbeidet med det ytre miljøet ved UMB er et lagarbeid, og det er liten tvil om at enheter, ansatte og studenter har hatt, og har, et økt fokus på dette. Dette har hatt stor betydning for de resultatene UMB har oppnådd på dette feltet. Som vanlig har vi også i 2010 blitt sett i kortene av vår eksterne miljørevisor, TI-Sertifisering AS. UMB kom også i fjor svært hederlig fra dette, og arbeidet med korrigerende tiltak er nå sluttført eller er i avslutningsfasen. Miljømål UMBs mål for 2010 er beskrevet i form av en miljøhandlingsplan, og har hatt fokus på: redusert forbruk av energi, papir og vann anskaffelsesprosess i forhold til nytt biobrenselanlegg flere ladestasjoner for el-bil miljøvennlige innkjøp ny renovasjonsløsning gjenbruk av UMBs brukte PC’er i utviklingsland klimaregnskap formidling av miljøprestasjoner i forskning og undervisning holdningsskapende arbeid lokalt

14

Alle måltall er ikke ferdig innhentet, men det ser ut til at de tidligere årenes gode utvikling i forbrukstall vil stagnere noe. Anbudsprosessen for nytt renovasjonsopplegg og bedret kildesortering er godt i gang, og det er etablert 5 nye ladestasjoner for el-bil. Undervisning

Noen kursledere ved laboratoriekurs, har obligatorisk undervisning i kjemikaliers påvirkning på ytre miljø, og hvordan disse evt. kan gjenvinnes eller uskadeliggjøres. Det er ikke gjennomført kurs i miljøledelse i 2010. Informasjon

Informasjon om UMBs miljøprestasjoner og løsninger har skjedd gjennom web, intranett og miljørapporter, samt at prestasjonen er kontrollert av ekstern revisor i forhold til miljøstandarden NS-EN ISO 14001:2004. Det ble også i år gjennomført en kampanje ved UMB i forbindelse med Earth Hour, hvor ”alt ” lys ble slått av en time. Samarbeid

Det har de siste årene vært arrangert faglige utvekslingsmøter med de andre universitetene på temaet ytre miljø. Dette har vært svært positive møter med stort utbytte for alle. De to siste årene har UMBs studenter hatt et økt fokus på ytre miljø, og hvordan UMB kan bedre sin miljøprestasjon. Dette er et veldig bra og viktig bidrag i det arbeidet som allerede gjøres for miljøet ved universitetet – ikke minst med tanke på at studentene også har gode kanaler mot ledelsen. Vi håper på et fortsatt godt samarbeid med studentene for økt miljøprestasjon og redusert klimapåvirkning fra UMBs virksomhet. 2.8 Sikkerhet og beredskap UMB har i 2010 gjennomført en omfattende risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette har blitt utført ved at man har hatt en grundig opplæring ute på instituttene og for de frittstående avdelinger på campus. Alle har nå gjennomført ROS – avvik i forbindelse med analysen, blir nå sortert og ”lukket” i prioritetsrekkefølge, det er ikke funnet avvik hvor mennesker eller dyr er satt i direkte fare. Det også satt i gang arbeid med ny beredskapsplan for UMB. En egen gruppe er nedsatt for å arbeide frem beredskapsplan, basert på ROS –analysen som ble gjennomført i 2010. Man forventer at ny beredskapsplan vil være på plass høsten 2011. Fra høsten 2010 ble det etablert ny avtale i forbindelse med vakthold på campus. Vi har nå avtale med Securitas AS, de leverer nå stasjonært vakthold til oss på kveld/natt hele uken. Noe som øker vår fysiske sikkerhet betraktelig. 2.9 Brannvern Flere tekniske og organisatoriske brannverntiltak er gjennomført: Tekniske:

- Nytt brannalarmanlegg på institutt for matematiske realfag og teknologi fløy 2 - Lukking av avvik fra branntilsyn foretatt i 2010 - Løpende oppfølging og vurderinger av brannverntiltak i nye byggeprosjekter - Jobbet med reklamasjonssak på nødlys i Jordfag- og meieribygget

15

- Oppgradert brannteknisk alle trapperom i Jordfagbygget - Oppgradert og flyttet alle brannslanger i Parkgården

Organisatoriske:

- Gjennomført branntilsyn på 14 særskilte objekter - Laget og gjennomført teoretisk kurs i brannopplæring på 5 institutter - Gjennomført 2 slukkeøvelser på oljefat for laboratoriepersonell

2.10 Strålevern Årsrapport fra UMB for året 2010 omfatter ca. 47 mer eller mindre faste brukere og 21 engangsavlesninger i forbindelse med kurs og lignende, samt 4 faste installasjoner (1 EM, 2 røntgenutstyr, 1 gamma kilde) og 5 laboratorier (1 B-lab., 4 C- lab.). Uhell og hendelser Det har ikke forekommet noe uhell eller hendelser av strålevernmessig betydning i 2010 (jf. strålevernforskriftens § 11) ved UMB. Strålevernet utfører dosemålingene for alle brukere og det har ikke vært noen eksponeringer av betydning av dosekortene til brukerne av ioniserende stråling i denne perioden. Generelt har bruk av radioaktive isotoper på enkelte av brukerstedene blitt redusert i 2010 og radioaktivitetsnivåene som benyttes er lave. Undervisning Isotoplaboratoriet har holdt ordinært kurs KJ350 Radioaktivitet og strålevern (10 studiepoeng) på hovedfag/dr. grads nivå høst 2010. Kurset bidrar til å gi de som arbeider med radioaktivitet adekvat utdanning, og studenter med bestått eksamen får brukertillatelse. Deler av dette kurset gis som brukerkurs for eksterne/teknisk brukere som ikke trenger studiepoengene, men kun brukertillatelsen. Brukere som ikke har dette kurset må dokumentere tilsvarende utdanning før brukertillatelse gis. Strålevernansvarlig Det har ikke vært endring av strålevernansvarlige i 2010. Forbruk av åpne radioaktive kilder Oversikt over innkjøp og forbruk av åpne radioaktive kilder i forutgående år, summert for hver enkelt nuklide totalt for hver enkelt virksomhet rapporteres til Statens Strålevern. Oversikt over utslipp av alle radionuklider i henhold til godkjenningen for utslipp av radioaktive stoffer rapporteres til Statens Strålevern. Når det gjelder generert avfall, er det levert noe til IFE i 2010, og mer forventes levert i 2011. Ellers blir avfall oppbevart til nuklidene har dødd ut før de kastes som vanlig avfall, eller oppbevart med tanke på levering til IFE. Ny rammeavtale for bruk og utslipp av åpne radioaktive kilder Avtalen med Statens Strålevern om bruk og utslipp av radioaktivitet gikk opprinnelig ut i 2010. P.g.a. implementering av ny forurensningslov, er konsesjonen forlenget ut mars 2011. Ny søknad om rammetillatelse for bruk og utslipp av radioaktive stoffer vil bli utarbeidet og sendes Statens Strålevern senest mars 2011. Konklusjon Arbeidet med radioaktive kilder ved UMB følger de kravspesifikasjonene som er gitt i Strålevernets rammetillatelse.

16

3 Oppsummering av årsrapportering fra enhetene

Enhetene har svart på HMS relaterte spørsmål via en nettbasert undersøkelse. Under er de viktigste funnene i årsrapporteringen oppsummert. Det er stor variasjon i størrelsen på de ulike avdelingene og instituttene som har rapportert. Overordnet HMS arbeid

Det er variasjon i hvor systematisk HMS arbeid det drives ved de ulike enhetene. De aller fleste enhetene har gjennomført vernerunde og har egen HMS handlingsplan. Det er fortsatt behov for at ledere og verneombud får tilbud om HMS opplæring. Leder som ikke har HMS opplæring vil få tilbud om nettbasert underving. Det har i de siste to årene vært fokus på å øke gjennomføring av medarbeidersamtaler. Enhetene rapporterer at 0-100 % har hatt medarbeidersamtaler. Antall medarbeidersamtaler har økt fra ca 400 til 550 ansatte fra 2009 til 2010. Enhetene svarer at de arbeider systematisk med oppfølging av sykemeldte. Det vil bli ytterligere fokus på dette i 2011 med ny IA-avtale. Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek

Det har skjedd mye på det systematiske arbeidet med laboratoriesikkerhet og stoffkartotek det siste året. Det jobbes generelt godt med sikkerhet og rutiner på laboratoriene ved UMB. Det er en forbedring innenfor de fleste områdene det har blitt bedt å rapportere på. Et institutt rapporterer at de ikke har kommet godt i gang med å implementere nye rutiner på laboratoriene. De har satt opp en handlingsplan for dette arbeidet i 2011. Ytre miljø

Enhetene har hatt fokus på papirbruk, videokonferanser, søppelsortering og påminnelse om å slå av lyset det siste året. Sikkerhet og beredskap

Det blir rapportert om generelt god adgangskontroll på områder med farlige maskiner, genmodifiserte organismer, strålevern og farlige kjemikalier. De fleste enhetene har også gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalyse det siste året. Det har blitt satt opp egne handlingsplaner basert på dette arbeidet. Fem av syv enheter har innarbeidet rutine for feltarbeid i 2010. Enheter som bruker maskiner og utstyr rapporterte at alle har obligatoriske sertifikater med unntak av at noen trenger fornying av sertifikat for varme arbeider i 2011. Brannvern

Det har vært branntilsyn ved UMB i november 2011. De fleste bygg har derfor hatt en brannvernrunde i 2011. De fleste enheter rapporterer om at de har gjennomført brannvernopplæring.

17

4 Handlingsplan for 2011

Tiltak for 2011 Ansvarlig Opplæring av nye verneombud – 40 timers kurs POA Medarbeiderundersøkelse – Utarbeide tiltak og teknisk gjennomføring Oppfølging

POA Enhetsleder

Mer felles ergonomiopplæring (gruppe) POA Mer forpliktende opplegg rundt Redcord POA Opplæring – ny IA avtale og sykefraværsoppfølging POA Strategi for å kartlegge og risikovurdere de arbeidsmiljøkonsekvensene omstillingen kan medføre, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes

POA

Implementere nye rusforebyggende retningslinjer POA Felles AMU med NVH i juni på UMB POA Revisjon av feltarbeidsrutine POA Kurs i varme arbeider POA Opplæring i gjennomføring av medarbeidersamtale POA Oppfølging av arbeidstilsynet ”bedre kjemi” avvik 1 fra tilsyn POA Følge opp modernisering av avtrekkskap POA Oppfølging av alenearbeid på lab. POA Transport av biologisk materiale over landegrenser POA Dialog med Ecooline om sikkerhetsdatablad på engelsk POA Innføre årlig ryddedag av kjemikalier POA Systematisere innkjøp av kjemikalier POA Registrering og risikovurdering av biologisk materiale POA Slokkeøvelser for lab. personell DSA Aud max: nytt nødlysanlegg og sprinkelventil DSA Økonomibygningen: utskifting av brannalarmanlegg DSA Implementere Lydia brannbok DSA Brannvernopplæring DSA Oppfølging av Risk analyzer (ROS analyse) DSA Ny beredskapsplan for UMB DSA Brannvern – jordfagbygningen - prosjekt DSA Oppfølging av avvik – brannvern tilsyn DSA Ny rammeavtale strålevern IPM Koordinering av laboratoriearbeid og strålevern POA Delta på Freskuka sammen med Ås kommune – fokus på kosthold og trening i uke 38.

POA

18

Vedlegg 1 Felles AMU-møte NVH og UMB

FELLESMØTE FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NVH OG UMB Til stede: Per Anders Authen, Stein Valsø, Annie Aasen, Arnljot Mehl, Pål Sebergsen,

Trond Sørensen, Edith Akerø, Are Halvor Aastveit, Tor-Åge Diserud, Jan Olav Aasbø, Turid Valde Myklebust, Torborg Storaas, Birger Kruse, Hans Gran, Elin Pålerud, Anuschka Polder, Berit Christophersen, Kjetil Oftebro, Gudmund Holstad og Bendt Rimer

Program 0830-0900 Kaffe/te 0900 Velkommen v/Birger Kruse 0910 AMU ved UMB og NVH v/ Elin Pålerud (Parat) leder AMU NVH og Lena Marie Kjøbli, HMS koordinator UMB 0940 Brukermedvirkning i Statsbygg v/Anne Poulsen, prosjektleder ved NVH (innleid konsulent fra Hospitalitet) 1000 Erfaringer fra Sørhellinga (Statsbyggprosjekt) v/Tor-Åge Diserud, avdelingsdirektør, drifts- og serviceavdelingen UMB 1045 Pause, kaffe/te 1100 Gruppearbeid 1200 Lunch m/ diskusjon, ordstyrer Hans Gran, avdelingsleder sekretariatet NVH Møtet ble avsluttet ca kl 1300. Oppsummering av gruppearbeid

1. Hvordan sikre en god byggeprosess?

Følgende punkter ble lagt vekt på etter foredraget til Anne Poulsen og Tor-Åge Diserud. • Sikre god medvirkning i prosessen, spesielt på utarbeidelse av funksjonsbeskrivelser • I samarbeid med kunnskapsdepartementet se på mulighetene for en

juridisk/økonomisk avtale med Statsbygg slik at Det nye universitetet har pressmiddel hvis leveransene ikke er ihht det som er avtalt.

• Avklare med Statsbygg spilleregler når man er uenige om løsninger • Erfaringer fra Sørhellinga har vist at det kan være lurt å ha færrest mulige

kontaktflater med Statsbygg (en kanal).

19

• Det kan være hensiktsmessig å bruke begreper som Brukerkoordinator og Eierkoordinator. Definere og være bevisst forskjellen mellom bruker og forvalter (unormalt for Statsbygg)

• Bevisst og avklart strategi fra institusjonenes ledelse • Sette av fast tid til planlegging tidlig i prosessen

2. Hvilke grupper vil være mest sårbare i de kommende år (2011-2014)

Øverste ledelse ved de to institusjonene bruker i dag en god del ressurser på fusjonsprosessen. Byggeprosessen krever også i perioder store ressurser, både fra ledelsen og andre spesialistfunksjoner. Det er bekymring om dette vil kunne påvirke daglig drift ved institusjonene de kommende år. Andre grupper som vil være og bli mye involvert er ansatte i sentraladministrasjonen og administrativt ansatte ved de ulike instituttene. Dette kan være en positiv og ny mulighet, men kan også oppleves stressende og gi en grad av spesialisering i administrative fagområder som kan oppleves som mindre givende. En annen gruppe som kan være sårbare i denne prosessen er seniorgruppen som har kort tid igjen av sitt arbeidsforhold. Det kan føre til avskalling av kompetente medarbeidere ved NVH som ikke ønsker å jobbe på Ås, samt at støy i fusjonsprosessen gjør at begge institusjonene mister kritisk kompetanse både blant ansatte og ledere.

3. Hvordan ivareta de ansatte i de kommende år? Felles AMU var enig om at informasjon er en av nøkkelfaktorene i den kommende prosessen. Informasjonen må være målrettet og planlagt, og til riktig tid. Dette vil kunne hindre rykter og gi informasjon om viktige prosesser og beslutninger. Dette vil kreve et kontinuerlig kommunikasjonsarbeid de kommende år. For å motvirke rykteflom og misnøye er det også viktig at spilleregler ved en fusjon blir godt formidlet til de ansatte i forkant. Det bør også legges vekt på å formidle til de ansatte at det vil bli en annen hverdag i det nye universitetet, og at dette kan være spennende mulighet for flere av våre ansatte. Det vil også være viktig å sørge for god medvirkning i de ulike prosessene, ved å etablere arbeidsgrupper og involvere tillitsvalgte. UMB og NVH bør også sikre at vi får informasjon om prosjektet ”sikker drift” i fra fusjonen i Tromsø. Dette var et prosjekt som skulle identifisere felles driftskritiske virksomhetsområder for å sikre at nødvendige funksjoner er på plass og sikre at kritiske driftssystemer er samordnet, kvalitetssikret og operativt på fusjonstidspunktet. I tillegg må det gjøres en risikovurdering av hva det vil si for UMB og ha et stort byggeprosjekt midt i Campusområdet over flere år.

4. Hvordan kan arbeidsmiljø, kulturbygging og fellesskapsfølelse ivaretas i perioden 2013-2018?

Felles AMU var opptatt av at felles kulturbygging måtte skje i mest mulig naturlige fora, eks. i faggrupper, nye avdelinger og på fakultetsnivå. Institusjonene har variabel erfaring med store felles arrangementer og tror disse vil være viktigere etter samlokaliseringen i 2018. En god prosess på en felles merkevarebygging vil også være med på å styrke fellesskapsfølelsen. Studentene har allerede hatt fine felles arrangementer og det er viktig at det legges til rette for

20

dette i kommende år. Det ble også avtalt i møtet at UMB og NVH starter et samarbeid om å felles HMS opplæring for AMU, verneombud og ledere.

5. Hvordan kan AMU samarbeidet videreføres (aktuelle samarbeidsformer 2011-2012)? Felles AMU vil være en viktig arena for å ha fokus på arbeidsmiljøet i årene som kommer. Det ble foreslått å ha et halvårlig fellesseminar, med fokus på tema som vil være relevante i de ulike fasene. Neste felles AMU ble foreslått holdt på UMB i månedsskiftet mai/juni 2011.

21

Vedlegg 2 Årsrapportering fra Follo Bedriftshelsetjeneste (BHT)

Leveranse/timeforbruk I tabellen under er en oversikt over timeforbruk over utført og planlagt aktivitet per 1. desember 2010. Disponibelt Utført Planlagt

BHT 500 442,6 460,6

Ergonomi 50 70 70

Redcord 150 143 183

Sum timer 700 655,6 713,6 Det framgår at den totalt leveransen inne utgangen av året, vil ligge svært nær opp til den disponible tiden på 700 timer i henhold til kontrakt. BHT-arbeidet er fordelt på følgende aktiviteter.

Det er i hovedsak to prosjekter hvor Follo BHT har vært involvert. Det ene er implementering av risikostyringsprogrammet Risk Analyzer ved alle instituttene. Det andre er arbeidet med å lage rutiner for risikovurdering, sikker kjemikaliebruk og stoffkartotek etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Generelt inntrykk av HMS-arbeidet ved UMB Etter vår oppfatning har det skjedd mye positivt på HMS-siden i 2010. Ved enhetene vi har jobbet med, har det skjedd en positiv utvikling særlig i forhold til det systematiske HMS arbeidet. BHT benyttes i stor grad, men bruken bør bli mer målrettet. På mange områder blir vi blitt brukt mye, dette gjelder særlig på det fysiske arbeidsmiljøet. Andre områder som sykefraværsoppfølging, AKAN, psykososiale problemstillinger har i mindre grad blitt bruk. Det jobbes lite systematisk og målrettet i forhold til ergonomi. Arbeidet BHT har utført har i hovedsak vært individuelle arbeidsplassvurderinger. Systematiske kartlegginger og gruppebasert tiltak har det vært lite av. For at BHT i større grad skal kunne bidra i det systematiske HMS-arbeidet, ser vi det som en fordel om vi får fast plass i fora hvor instituttenes samles, eksempelvis HMS-forumet. Vi ser behovet for et tettere samarbeid med de ulike enhetene for å avdekke HMS-utfordringer lokalt. Vi foreslår at vi i begynnelsen av året møter representanter fra de forskjellinge enhetene og planlegger aktiviteter for året. Et godt råd er å benytte NHOs veileder for bruk av BHT. Dette for å øke bestillerkompetansen hos de ulike enhetene.

Utført Planlagt

Administrasjon, møter og utvalg 68 71

Helsekontroller, vaksiner, resepter o.l. 113,1 113,1

Inspeksjoner og målinger 128,5 143,5

Rådgiving og undervisning 30 30

Prosjekter 103 103

Sum 442,6 460,6

22

Yrkeshygiene og sikkerhet Arbeidstilsynet hadde tilsyn på alle institutter med laboratorier i januar. Yrkeshygieniker fra Follo BHT ved var med på alle tilsynene. På de fleste instituttene var vi med på forberedelser/vernerunde i forkant av tilsynene. På enkelte institutt bisto vi også med å lukke konkrete pålegg. Vår inntrykk var at forberedelsene, og vår deltakelse, bidro til å gjøre tilsynene mer konstruktive, og at UMB slapp unødvendige pålegg. Det viktigste pålegget som besto i risikovurdere kjemisk helsefare, var forventet. For å lukke påleggene, etablerte UMB en egen arbeidsgruppe. Yrkeshygieniker bisto under dette arbeidet. Utover vernerundene og tilsyn på laboratoriene, er det ikke blitt gått vernerunder med BHT i 2010. Vi har derfor ingen nye/andre anmerkninger i forhold til bygninger og lokaler enn de som ble påpekt i årsrapporten for 2009. Standarden på laboratoriene var i all hovedsak god. Unntaket var enkelte avtrekkskap (Meieribygningen) som ikke hadde varling av lav lufthastighet. UMB gikk til anskaffelse av programvare for risikovurdering og risikostyring Risk Analyzer i 2009. Follo BHT bisto sammen med sikkerhetsansvarlig, brannvernleder og hovedverneombud, med å implementere programmet ved de ulike instituttene. Alle institutter har fått opplæring og har begynt å bruke programmet. Vårt inntrykk er at Risk Analyzer er et godt og nyttig verktøy som har et stort potensial som ennå ikke er utnyttet. Vi tror det er nødvendig med videre oppfølging og bistand til brukerne av programmet. Det har blitt gjennomført yrkeshygieniske målinger på mange ulike problemstillinger; soppgifter ifbm dyrking av Fusarium, muggvekst i lagerrom, lekkasje av flyktige organiske løsemidler fra lab til kontorer og støy i fjøs og grisehus for å nevne noen. At slike målinger bestilles, viser at ansattes helse og sikkerhet blir tatt på alvor. Ingen av målingene påviste helsefarlige forhold. Ergonomi I 2010 har arbeidet i hovedsak bestått av individuelle arbeidsplassvurderinger. Disse omfatter både arbeidsplassvurderinger hos arbeidstakere med gradert sykemelding, de som står i fare for å bli sykemeldt, de som er tilbake i jobb etter sykemelding, samt ansatte som ønsker at noen skal se på arbeidsplassen sin. Ved vurderinger av sistnevnte gruppe, opplever vi at mye av jobben består i å gi allmenne tips om ergonomi. Det er derfor en god del å hente på å heve kunnskapsnivået innen ergonomi slik at de individuelle arbeidsplassvurderingene blir forbeholdt de som har reelle behov. Et forslag for kommende år er å satse mer på fellesundervisninger for store grupper av ansatte, for eksempel ved semesterstart. Dette for å øke forståelse for grunnleggende ergonomi, samt ha en fast rutine på jevn repetisjon av gode arbeidsstillinger. Undervisning ved semesterstart vil også fange opp nyansatte som ikke tidligere har hatt undervisning i ergonomi. Dette er en videreføring fra årsrapporten 2009. Vi mener at vi kan gjøre mer for flere ansatte ved UMB ved å ha større fokus på fellesundervisninger. Vi ser at det er mange ulike problemstillinger innen ergonomi. Det et ønske fra Follo BHT å foreta flere helhetlige kartlegginger/risikovurderinger innenfor dette feltet. Viktige grupper er arbeidstakere som har tungt og ensformig arbeid, eksempelvis på drifts- og serviceavdelingen, landbruk, veksthus og laboratorier. I 2010 har det blitt gjennomført kartlegginger og tilpasset undervisning på fjøs. Vi føler at dette var en vellykket måte å jobbe på. Ved å foreta større kartlegginger og vurdere risiko, kan vi i samarbeid komme frem til bedre og mer målrettede tiltak enn de sporadiske arbeidsplassvurderingene som har dominert det ergonomiske arbeidet til nå.

23

Vi foreslår følgende forbedringer for 2011: At det gjennomføres systematiske kartlegginger innen ergonomi. Disse skal danne grunnlag for videre tiltak. Mer fellesundervisning i generell ergonomi / tilpasning av arbeidsplasser og forbygging av muskel- og skjelettlidelser. Individuelle arbeidsplassvurderinger for de som ønsker kun generelle råd for ergonomi bør reduseres og de som ønsker generelle råd bør da delta på fellesundervisninger. Redcord Gjennomføringen av Redcordtreningen varierer noe fra sted til sted. Enkelte steder, hovedsakelig der treningen har pågått siden starten, er det jevn og god treningsoppfølging, mens andre steder er oppslutningen lavere. Best oppslutning er det de steder hvor slyngene er lett tilgjengelig. Der hvor man enten må til en annen bygning for å trene og/eller de ansatte har flere arbeidsplasser er det vanskelig å holde en jevn treningsinnsats. Dette er en særlig utfordring for drifts- og serviceavdelingen og SHF. Det ble igangsatt en ny tilnærming til Redcord på UMB i løpet av høst 2010. Fokuset på treningen er nå mer på forebyggende styrketrening og er rettet mot ansatte som vil forbygge muskel- og skjelettlidelser. Vi synes det er viktig å framheve Redcords rolle som friskvernstiltak. Vi ønsker å ha en evaluering av den nye Redcord tilnærmingen ved hjelp av en undersøkelse blant et utvalg deltakere mot slutten av vårsemesteret 2011. En slik evaluering vil være til være til stor hjelp i videre arbeidet med Redcord ved UMB fra høst 2011. Anbefalinger: Evaluering av ny treningstilnærming vår 2011 Tydeligere forpliktelse til oppfølging til de som melder seg på. Ved slutten av felles ergonomiundervisning(er) gis det en kort introduksjon til forbyggende øvelser i Redcord for ansatte. Sykefraværsoppfølging Det er som tidligere satt av en dag i måneden til dialogmøter, sykefraværsoppfølging. Det har i år blitt gjennomført 11 dialogmøter hvor BHT har vært involvert. Fra januar til mars ble det holdt ni møter og to møter ble holdt i juni, siden da har det ikke blitt gjennomført møter. Det kan synes som at denne måten å gjennomføre sykefraværsoppfølging på ikke er optimal. Vi antar at i en bedrift med 900 ansatte har et høyere fravær enn dette tilsier. Vi anbefaler at vi i samarbeid jobber videre med å utvikle gode rutiner for å avdekke sykefravær og for gjennomføring av sykefraværsarbeid. Dette var også vår erfaring fra 2009, da anbefalte vi følgende: Opplæring av ledere og HMS-kontakter i sykefraværsoppfølging og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Økt synliggjøring av sykefraværsrutiner og medvirkningsplikt blant de ansatte. Arbeidshelseundersøkelser I år har vi gjennomført arbeidshelsundersøkelser ved drifts- og serviceavdelingen og institutt for plante- og miljøvitenskap. 67 ansatte fra drifts- og serviceavdelingen og 52 fra institutt for plante- og miljøvitenskap ble undersøkt. Hos institutt for plante- og miljøvitenskap var det gjort et utvalg

24

basert på risikovurdering utført av instituttet. Det ble ikke gjort funn som tyder på arbeidsrelatert sykdom hos de ansatte som har vært inne til arbeidshelseundersøkelse. Drifts- og serviceavdelingen drifts- og serviceavdelingen er delt opp i mange små enheter. Det tilbakemeldes høy trivsel blant de ansatte. Arbeidsmiljøet beskrives som godt, de ansatte samarbeider bra. De opplever stor grad av fleksibilitet og selvstendighet. Lederne er tilgjengelige og følger opp. Inntrykket er at dersom det er behov for spesiell oppfølging eller tilrettelegging, gjennomføres dette. Alle enhetene har faste personalmøter. Dette oppleves som positivt. Informasjonsflyten beskrives som god. Felles for enhetene er at de har fysisk arbeid, og flere tilbakemelder ergonomiske belastninger i jobben. Vi har anbefalt at det gjøres ergonomiske kartlegginger ved flere av enhetene. Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap har flere avdelinger fordelt på ulike lokasjoner. Vi har gjennomført arbeidshelseundersøkelser av ansatte på laboratorier, planteskolen og Vollebekk. Det arbeides med et stort spekter av kjemikalier ved laboratoriene. De fleste ansatte gir uttrykk for at de opplever det er trygt å jobbe på laboratoriene. De mener at det jobbes systematisk med å utvikle gode og hensiktsmessige rutiner for sikkert arbeid, og at det den siste tiden har vært en positiv utvikling når det gjelder HMS. Laboratoriene er i følge de ansatte, tilrettelagt for det arbeidet som utføres. De har jobbet mye med å risikovurdere arbeidet på laboratoriet, men er usikre på om det er blitt gjennomført risikovurdering av arbeid med blyforbindelser og kvikksølv. De er også usikre på om det føres register over ansatte som arbeider med kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly. Ved Planteskolen framkom det at de ansatte har en del ergonomiske utfordringer. Vi anbefaler at det gjennomføres en kartlegging/risikovurdering av ergonomi her. De ansatte tilbakemelder at de trives godt. Ved Vollebekk er inntrykket at det er behov for å fokusere mer på systematisk HMS-arbeid. Ansatte tilbakemelder usikkerhet i forhold til om det er noen helserisikoer i deres arbeidsmiljø. Vi anbefaler at det gjøres en god risikovurdering som omfatter både utstyr/maskiner, biologisk- og kjemisk helsefare, samt ergonomi ved Vollebekk. Psykososialt arbeidsmiljø Follo bedriftshelsetjeneste har ikke vært involvert i prosesser med fokus på psykososialt arbeidsmiljø 2010. I arbeidshelseundersøkelser som er blitt gjennomført i 2010 ved institutt for plante- og miljøvitenskap og drifts- og serviceavdelingen, kan vi ikke se at det er store utfordringer som utmerker seg når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet. Vi ønsker i samarbeid med UMB å utarbeide et godt verktøy for temaet psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, som kan benyttes i arbeidshelseundersøkelsene. I april 2010 startet vi sammen med Arbeidsslivsenteret et samarbeid i om AKAN-arbeid. Vi anbefaler at vi fortsetter dette arbeidet i 2011. Dette som et ledd i å skape sunne og trygge arbeidsforhold. UMB står ovenfor en stor sammenslåing med Veterinærhøyskolen. Omstillinger kan medføre helseplager hos de ansatte, og kan også være kilde til tap av motivasjon, jobbutilfredshet og usikkerhet knyttet til jobben og arbeidsplassen. Vi anbefaler UMB å lage en strategi for å kartlegge og risikovurdere de arbeidsmiljøkonsekvensene omstillingen kan medføre, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes.

25